Skrivestrategier for å bli en bedre skriver også på eksamen. Ingrid Metliaas og Trygve Kvithyld

Transkript

1 Skrivestrategier for å bli en bedre skriver også på eksamen Ingrid Metliaas og Trygve Kvithyld

2 Skrivestrategier? «prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave» (Hertzberg 2006) I følge Writing Next er undervisning i skrivestrategier det mest effektfulle vi kan gjøre for å utvikle elevenes skrivekompetanse (Graham 2007)

3 Skriving som inspirasjon eller skriving som håndverk?

4 Skrivestrategier i skriveprosessen Førskrivingsfase Å komme i gang Revisjon underveis Sluttføring Hva er hensiktsmessige strategier før skrivingen tar til? Hva er hensiktsmessige strategier for å komme i gang med skrivingen? Hva er hensiktsmessige strategier for å revidere utkast? Hva er hensiktsmessige strategier for å ferdigstille teksten?

5 «So God, let s stop acting like they should just know how to do it..»

6 Å SKRIVE OM TEKSTER: Skrive - ikke for å presentere innholdet, men for å vinne fram til innholdet Skrive - lese utforske formulere skape kunnskap Legge arbeid i formen for å vinne fram til innholdet SKRIV PÅ DIN EGEN MÅTE, MEN SKRIV! Anders Johansen: Skriv! Håndbok i sakprosa (2009)

7 Anders Johansen Skriv! Håndbok i sakprosa. «Hvordan blir kunnskapen til? Vi skriver den fram. Ikke ut av det blå, selvfølgelig, og ikke rent som det faller seg, men slik at arbeidet med å utforme teksten virker til å organisere undersøkelsen av saken.»

8 Formuler kort bodskapen i den samansette teksten på mjølkekartongen frå Tine Meierier. Peik på nokre verkemiddel og den funksjonen dei har i teksten.

9 . Strategier i førskrivingsfasen: hvordan forstå oppgaven? Formuler kort bodskapen i den samansette teksten på mjølkekartongen frå Tine Meierier. Peik på nokre verkemiddel og den funksjonen dei har i teksten Bruk to minutt på å forstå oppgaven: Hva blir det spurt etter og hvordan vil du «vekte» de ulike elementene? Formuler kort bodskapen Peik på nokre verkemiddel Funksjonen verkemidla har i teksten

10 Eksempel på god kortsvarsoppgave %

11 Godt anslag: viser at han kan noe om temaet Tre setninger om budskapet Peker så på virkemidler Største delen av teksten vies til funksjonen!!!

12 Olav H. Hauge Det er den draumen Det er den draumen me ber på at noko vedunderleg skal skje, at det må skje at tidi skal opna seg at hjarta skal opna seg at dører skal opna seg at berget skal opna seg at kjeldor skal springaat draumen skal opna seg, at me ei morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um. OPPGÅVE: Formuler temaet, og gjer greie for nokre sentrale verkemiddel og den funksjonen dei har i diktet. Kommentar: Du skal bruke eksempel frå teksten i svaret ditt. Dersom du bruker kjelder, må du vise til kjeldene både i svaret ditt og i litteraturlista. For å vise god kompetanse bør du bruke relevant fagspråk og svare på ein presis måte. Dropar i austavind 1966

13 Bruk to minutt på å forstå oppgaven: Hva blir det spurt etter og hvordan vil du «vekte» de ulike elementene?

14 Kva blir eg bedt om å gjere? FORMULERE TEMAET SENTRALE VERKEMIDDEL - FUNKSJON I DIKTET?? RELEVANT (?) FAGSPRÅK KJELDER? «Å skrive er å tenke på en særlig anstrengende måte»!

15 Kva seier oppgåva at eg skal gjere? Kva er det viktigaste? formulere temaet (kort?) gjere greie for nokre sentrale verkemiddel og vise kva funksjon dei har i diktet. bruke relevant fagspråk skal bruke eksempel frå teksten! kjelder? Kva kan eg om dikttolking? Kjelder? Lærebok?

16 Tekstkunnskap: Teksten skal ha ei innleiing ein presentasjon av diktet ein hovuddel ei avslutning Temaformulering? Noko med ein draum? Sentrale verkemiddel? Gjentaking (ord og at-setningar) Språklege bilete (ein våg?) Funksjon? Gjentaking av mange, nesten like setningar: som i en draum du ikkje kjem ut av??? Temaformulering? Draumen om å finne noko vi ikkje har visst om?

17 DRAUMEN VI BER PÅ I diktet «Det er den draumen» skriv diktaren Olav H. Hauge om draumar som vi menneske ber på. Diktet er henta frå samlinga «Dropar i austavind» (1966). I dette diktet, som berre har ei strofe, er gjentaking det mest sentrale verkemiddelet. Av elleve liner i diktet startar heile ni med ordet at, og i fem av dei finn ein orda «opne seg». Funksjonen til alle desse at-setningane som seier noko om den draumen «me ber på», er derfor at dei er med på å understreke den draumeaktige stemninga i diktet. Noko som skal «opna seg» drøymer vi om, og i ei line skriv Hauge at vi drøymer om «at kjeldor skal springa». Begge dei verba som blir brukt, fungerer her som språklege bilete for noko nytt som skjer, for ny innsikt eller nye opplevingar. Lesarar kan oppfatte temaet i diktet forskjellig, alt etter kva for ein livssituasjon eller stemning ein sjølv er i. Temaet kan vere den store kjærleiken for dei som drøymer om å oppleve den, men ein annan lesar kan tenkje at temaet i diktet er livet etter dauden og ein ukjend våg eller ein ny morgon ein kan få sjå i eit anna liv. Orda i dei to siste linene, både «ei morgonstund» og ein våg ein kan «glida inn på», kan vere metaforar for begge desse draumane. Likevel er desse forskjellige tolkingane på sett og vis uttrykk for same tema, at «me», alle menneske, ber på ein draum om noko godt som skal hende oss.

18 DRAUMEN VI BER PÅ I diktet «Det er den draumen» skriv diktaren Olav H. Hauge om draumar som vi menneske ber på. Diktet er henta frå samlinga «Dropar i austavind» (1966). I dette diktet, som berre har ei strofe, er gjentaking det mest sentrale verkemiddelet. Av elleve liner i diktet startar heile ni med ordet at, og i fem av dei finn ein orda «opne seg». Funksjonen til alle desse at-setningane som seier noko om den draumen «me ber på», er derfor at dei er med på å understreke den draumeaktige stemninga i diktet. Noko som skal «opna seg» drøymer vi om, og i ei line skriv Hauge at vi drøymer om «at kjeldor skal springa». Begge dei verba som blir brukt, fungerer her som språklege bilete for noko nytt som skjer, for ny innsikt eller nye opplevingar. Lesarar kan oppfatte temaet i diktet forskjellig, alt etter kva for ein livssituasjon eller stemning ein sjølv er i. Temaet kan vere den store kjærleiken for dei som drøymer om å oppleve den, men ein annan lesar kan tenkje at temaet i diktet er livet etter dauden og ein ukjend våg eller ein ny morgon ein kan få sjå i eit anna liv. Orda i dei to siste linene, både «ei morgonstund» og ein våg ein kan «glida inn på», kan vere metaforar for begge desse draumane. Likevel er desse forskjellige tolkingane på sett og vis uttrykk for same tema, at «me», alle menneske, ber på ein draum om noko godt som skal hende oss.

19 Del A Kortsvaroppgåve Svaret bør ikkje vere på meir enn ca.250 ord. Legg merke til at det står ein kommentar under sjølve oppgåveinstruksen. Den vil vere til hjelp for å løyse oppgåva. Vedlegg: Reklame for suppe frå Toro, henta frå UNICEF-magasinet nr. 3/2011. UNICEF er FN sin hjelpeorganisasjon for barn. Korleis blir etos, logos og patos brukt i denne samansette teksten? Kommentar Du skal skrive ein samanhengande tekst på ca. 250 ord. Du skal seie noko om samspelet mellom tekst og bilete, og vise at du forstår korleis sendaren prøver å overtyde ved å bruke appellformene etos, logos og patos (truverde, saklegheit og kjensler). For å vise god kompetanse i faget bør du svare på ein presis og oversiktleg måte.godt språk og formålstenleg struktur er viktig, også i kortsvaret.

20 Tenkeskriving Skriv i tre minutter: Når jeg ser dette bildet, tenker jeg på..

21 Hjelpesetninger? Toro støtter Unicef, og det gir etos til annonsen for Barnas Tomatsuppe. I den korte verbalteksten blir logos, appell til fornuften vår, tatt i bruk. Bildet appellerer til følelsene våre og gir patos til annonsen.

22 NOVELLETOLKING VÅR 2012: Novellen «Dansar du? Av Frode Grytten Tolk novellen. Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold, men du kan legge ulik vekt på elementene. For å vise god kompetanse bør du gjøre greie for språklige virkemidler og vise hva slags funksjon de har i teksten, bruke relevant fagspråk og grunngi dine egne tanker om teksten.

23 Hva blir jeg bedt om å gjøre? TOLKE NOVELLE? LÆREBOK? NOTATER? EGET HODE? form innhold språklige virkemidler og funksjon relevant fagspråk grunngi egne tanker

24 Revidere tekst med utviklingspotensial: Isolerer og rammer inn moment Illustrerer at momenter må behandles videre Gjør det nødvendig å holde fast ved ett moment til det er ferdig behandlet Bygge opp et avsnitt og en tanke omkring ei linje

25 Novella handler om to personer, en gutt og ei jente som er på juleball. Gutten og jenta har hatt et godt øye til hverandre lenge, og treffes tilfeldig på dette juleballet. Høydepunktet på juleballet er da jenta ber gutten opp til dans. Historien blir fortalt både i fortid og i nåtid, og veksler mellom disse tidene i løpet av historien. Innledningen i novella er skrevet i nåtid, hoveddelen i fortid, og avslutningen i nåtid. Spenningen i novella stiger stadig helt frem mot avslutningen, der hun takker for lånet av frakken, og løper inn, mens han står igjen ute, uten så mye som en klem. Novella har en fortellerperson, som beskriver det som skjer underveis, hva gutten og jenta tenker og hva de opplever. Det er også noen replikker i teksten av både jenta og gutten. Språket som er brukt i novella er et blandet språk, både muntlig og vanlig, og både korte og lange setninger. Det er ikke skrevet på dialekt, men det er skrevet på nynorsk med en anelse av humoristisk tone, samtidlig som det er alvorlig. Jeg vil anta at grunnen til at forfatteren skriver på nynorsk og ikke bokmål, er fordi at denne målformen muliges likner mest på hans egen dialekt. Det er også brukt sitater i teksten. Sitater som understreker nervøsiteten til gutten i novellen. Sitatene er tankene hans om hva han kunne ha sagt til jenta, for og føre en samtale. Novellen har flere synsvinkler, både fra utsiden, som om vi skulle vært tilskuere, og på innsiden der vi får høre hva både gutten og jenta tenker. Med dette oppnår forfatteren at leseren kan leve seg litt mer inn i novellen, samtidlig som en kan se det hele fra utsiden. Det er brukt farger i teksten for å fremheve ulike omgivelser, for eksempel: Månen dukkar fram igjen. Stikk sølvknivar ned i snøen. Dette er brukt for å fremheve at det er månelyst ute. Dei er oppe på høgda, ser dei gule lysa frå byen. Dette understreker at det er mørkt ute og at de er litt utenfor byen. Det gir oss også en koselig stemning. Orda var fiendar. Peikte på han med blåskimrande pistolar. Av dette tolker jeg at han er veldig nervøs og finner ikke de riktige ordene og si til henne da han skal føre en samtale. At fargen er blå gir meg et inntrykk for at disse pistolene også er ute i måneskinnet. Det er også flere eksempler på bruk av sammenlikninger, symboler og bilder i teksten for eksempel: Med eitt sto ho ny og flammande på andre sida av bordet. Flammende i dette tilfellet, tolker jeg som et slags språklig bilde eller sammenlikning på at han synes hun er fascinerende som en flamme, varm og god, samtidlig som hun er utemmet og vill. Han har vore ein flamme i tankane hennar i eit halvt år. Her kommer også flammene frem på nytt, men denne gangen er det fra hennes side. Her drar jeg en sammenlikning om at flammen symboliserer en tanke, en varm tanke som har brent seg fast i henne fra dagen hun møtte han. Brystet blankt som et skjold. dette symboliserer styrke, at han utstråler en like sterk styrke som et skjold. Då dei går heim, er lysta ei glødelampe inni i dei begge. Dette synes jeg symboliserer lysten de har på hverandre. Vi får egentlig vite svært lite personlig om hovedpersonene i novella. Det vi får vite, er at de er veldig forelsker i hverandre, men at de ikke er kjærester enda. Vi får vite at han er veldig nervøs når det kommer til jenta, og at han er svært omsorgsfull. Han er også veldig forsiktig, og kan virke litt sjenert. Vi får vite at jenta er ganske ung, og at det er broren som har ordnet så hun kom inn på festen. Vi får også inntrykk av at hun tar litt mer initiativ til å bli kjent enn det han gjør. Men hun er også forsiktig, noe som fører til at det ingen av dem tørr og ta initiativ til noen natta klem eller kyss, da kvelden er omme og han har fulgt henne hjem. Miljøet, altså omgivelsene til hovedpersonene er beskrevet på to forskjellige måter, ettersom de er inne eller ute. Ute er det snø, kaldt og måneskinn. Inne på skolen får jeg inntrykk av at det er støyete og røykfult. Vi får vite svært lite om det sosiale miljøet rundt hovedpersonene, også da det gjelder samfunnet rundt.

26 Rammer inn og isolerer ett moment i tolkinga. Bygger ut med fagspråk og sitater fra novellen. Den reviderte teksten ligger tett opp til elevens tekst. Novella handler om to personer, en gutt og ei jente som er på juleball. Gutten og jenta har hatt et godt øye til hverandre lenge, og treffes tilfeldig på dette juleballet. Høydepunktet på juleballet er da jenta ber gutten opp til dans. Historien blir fortalt både i fortid og i nåtid, og veksler mellom disse tidene i løpet av historien. Innledningen i novella er skrevet i nåtid, hoveddelen i fortid, og avslutningen i nåtid. Spenningen i novella stiger stadig helt frem mot avslutningen, der hun takker for lånet av frakken, og løper inn, mens han står igjen ute, uten så mye som en klem.

27 REVIDERE MED UTGANGSPUNKT I ELEVENS TEKST BRUKE FAGSPRÅK OG SETTE INN SITATER: Novellen er komponert slik at vi får følge de to hovedpersonene både i nåtid og fortid. Forfatteren tar oss rett inn i nåtida i innledningen, der de to er «dei første som set spor i snøen på fortauet». Han følger henne hjem fra skoleballet, og denne spaserturen er rammen for hele historien. Mens de spaserer, får vi både høre om ballet og om tidligere møter mellom de to, og derfor veksler forfatteren mellom disse tidene i løpet av historien. «Han har vore ein flamme i tankana hennar i eit halvt år». Fordi novellen er komponert slik, greier Grytten å engasjere leseren helt til paret når fram til huset der hun bor. Der takker hun for lånet av frakken hans og løper inn, uten så mye som en klem. Spenningskurven flater ut fordi ingen av dem våger å være nær den andre, til tross for at lysten er «ei glødelampe i dei begge».

28 Å skrive er å foreta valg: Skrivestrategier i revideringsfasen Vi må modellere valgene for elevene Skrive tre ulike innledninger til en tekst: Start med sitat Start med å redegjøre for hva du skal skrive om Start med noe originalt

29 Olav H. Hauge Det er den draumen Det er den draumen me ber på at noko vedunderleg skal skje, at det må skje at tidi skal opna seg at hjarta skal opna seg at dører skal opna seg at berget skal opna seg at kjeldor skal springaat draumen skal opna seg, at me ei morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um. Formuler temaet, og gjer greie for nokre sentrale verkemiddel og den funksjonen dei har i diktet. Kommentar: Du skal bruke eksempel frå teksten i svaret ditt. Dersom du bruker kjelder, må du vise til kjeldene både i svaret ditt og i litteraturlista. For å vise god kompetanse bør du bruke relevant fagspråk og svare på ein presis måte. Tre innledninger: - start med sitat - start saklig - start originalt Dropar i austavind 1966

30 Draumen er å «glida inn på ein våg me ikkje har visst um», konkluderer Olav H. Hauge. I vår rasjonelle verd, der det som ikkje kan forklarast og undersøkast ikkje finst, har menneske likevel ei von om at det må finnast ei bukt vi ikkje har visst om. I diktet «Det er den draumen» skriv Olav H. Hauge om draumar som menneska ber på. Diktet er henta frå Dropar i austavind (1966). Kva er det eigentleg mennesket drøymer om? Sånn i det daglege dagdrøymer eg om ei stilig CANADA GOOSE-jakke, zeroskia frå Fischer og at Kari kanskje vil bli med på kino. Den eksistensille draumen etter noko meir enn det vi kan kjøpe for pengar etter noko meir enn det vi kan sjå med det blotte auge er tema Olav H. Hauges dikt «Det er den draumen».

31 Å skrive er å foreta valg: Skrivestrategier i revideringsfasen Vi må modellere valgene for elevene Skriv ti ulike overskrifter til en tekst:

32 «Tekster om tigging» arbeid med argumenterende tekster/ å overbevise i 2BUA HVILKEN OVERSKRIFT FUNGERER BEST? HVORFOR? Har du mulighet til å hjelpe meg med noen kroner? Har du mulighet til å endre ett liv? Norge, et urettferdig land Hjelp de stakkars tiggerne! Hvem har sagt at det å være tigger er lett? La tiggere få hjelp ikke bare en krone. Gjør en forskjell Kroner skiller liv og død Er du menneskelig? Hjelp tiggerne nå! Det skal ikke mye til for å gjøre noe stort. Så hvorfor kan vi ikke starte en organisasjon? Hjelp til å hjelpe seg selv! Vil du være den som gjør en forskjell? Overlevelse i hverdagen Deres overlevelse er vårt ansvar! Kjære A magasinet

33 Skrivestrategier i sluttfasen: for å ferdigstille teksten Hvordan lese over på en hensiktsmessig måte? Lese høyt? (ha egne grupperom der elevene kan gå for å lese høyt)? Lese bakfra/selektivt. Bryte vanene slik at de leser det som står og ikke det de tror de har skrevet? Bruke ord cd-programmet (eller andre lese- og skrivestøttende verktøy Hvordan bruke tekstbehandlingsprogrammet effektivt? Må modellere bruken av det Hvilke feil kan ordboka ta og hvilke tar det ikke? (Vise elevene falske venner?) Bruke søk/erstatt-funksjonen i Word for å skrive nynorsk?

34 Falske venner hugsar husker Seie si Desse - disse Ein man Har skrive har skrevet Skriv skrivar

35 Søk- og erstatt funksjonen i Word. 1 Jeg > eg 2 Hun > ho 3 Dem > dei 4 Ikke > ikkje 5 Man > ein 6 En > ein 7 Et > eit 8 het > heit 9 else > ing 10 lig > leg 11 ene > ane 12 være > vere