Utvalg for helse og omsorg

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for helse og omsorg Utvalg: Møtested: K-sal, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Håvard Gylland møter som fast varamedlem. Framlagte saker er godkjent av rådmann/enhetsleder. Det kan bli lagt frem andre saker. Sign. Jorid Endal Bjørnevoll Støren, den Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 9/14 RS 10/14 PS 10/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker Videreføring av tilskudd til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold Høring om endringer i alkoholloven - åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk mv 2012/ /274 PS 11/14 Velferdsteknologi - mål og strategier 2014/903 PS 12/14 Status gjennomføring av tiltak i R4 2014/769 PS 13/14 Satsing på kommunalt barnevern tildeling av stilling og lønnsmidler fra Fylkesmannen - satsingen /867 Side3

4 PS9/14Referatsaker Side4

5 v Til kommuner som har mottatt tilskudd til øyeblikkelig hjelp døgnopphold i 2012 og/eller 2013 Deres ref.: Vår ref.: 13/ Saksbehandler: Thorstein Ouren Dato: Videreføring av tilskudd til etablering og drift av øyeblikkelig i kommunen - utbetaling 2014 hjelp døgnopphold Vi viser til Prop 1 S ( ) fra Helse- og omsorgsdepartementet kapittel 762, post 62 og Helsedirektoratets regelverk for tilskuddet til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene. Helsedirektoratet har i uke 6 utbetalt tilskudd for 2014 til de kommuner som har mottatt tilskudd fra 2012 eller I henhold til kriteriene for ordningen videreføres tilskuddet automatisk for årene fram til og med Det legges opp til at øyeblikkelig hjelp døgnplasser blir en lovpålagt plikt for kommunene fra 2016 (jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-5) og at alle midlene da legges inn i rammetilskuddet til kommunene. Kommunene mottar samme tilskuddsbeløp som for 2013, prisjustert med 3,3 prosent. Unntaket er de kommuner som startet opp i andre halvår 2013 og fikk 2/3 av fullt tilskuddsbeløp utbetalt i Disse kommunene får i 2014 beregnet helårsvirkning av tilskuddsbeløpet. Vedlagt dette brevet følger en tabell med oversikt over utbetalt tilskudd til den enkelte kommune. Utbetalingen som nå er gjennomført omfatter ikke de kommunene som har søkt om, men ikke mottatt tilskudd i Disse saksbehandles i løpet av februar og vil få separate utbetalingsbrev etter hvert som søknadene er ferdig behandlet. Utbetalingen omfatter heller ikke nye søkere i Her er søknadsfrist 1. mars og søknadene blir behandlet i løpet av mars/april. Helseforetakenes ansvar for finansiering Tilskuddet fra Helsedirektoratet utgjør halvparten av de midlene som skal overføres til kommunene i forbindelse med etableringen av øyeblikkelig hjelp døgnplasser. Den andre halvparten av midlene utbetales direkte fra det regionale helseforetaket/helseforetaket i henhold til samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner. Helsedirektoratet - Divisjon primærhelsetjenester Avdeling omsorgstjenester Thorstein Ouren, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no Side5

6 I Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokument til de regionale helseforetakene for 2014 kapittel 2 står det: «Tidspunkt for utbetaling av bidrag avtales lokalt eller utbetales når tilbudet starter opp. Nye øyeblikkelig hjelp døgnopphold er et viktig virkemiddel for kommunene til å kunne påvirke sykehusforbruket. Nye øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene inngår ikke i kommunal medfinansiering». Helsedirektoratet anbefaler at rutiner for innfasing av helseforetakets andel drøftes som en del av det felles planleggingsarbeidet og formaliseres i samarbeidsavtalen. Det vil legge til rette for økonomisk forutsigbarhet når tilbudet settes i drift. Bidraget fra de regionale helseforetakene/helseforetakene utløses uansett ikke før kommunen har søkt om og fått tilsagn om tilskudd fra Helsedirektoratet. Mål og føringer Målet med tilskuddet er at tilskuddsordningen skal finansiere kommunens utgifter til etablering og drift av døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Ordningen er en finansieringsordning mer enn en ordinær tilskuddsordning. Det er derfor ingen krav til hvordan midlene benyttes av kommunen. Når kommunen mottar tilskuddet er det et krav om at ø-hjelptilbudet faktisk etableres og videreføres i tilskuddsperioden. Klagerett I henhold til Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kapittel 6 kan det ikke klages på avgjørelsen om tilskudd og vilkår i dette brevet ettersom avgjørelsen ikke er et enkeltvedtak. Rapportering Det er ikke krav til rapportering eller regnskap på selve tilskuddet, men alle kommuner som mottar tilskudd skal rapportere noen styringsdata for ordningen. Kommunene vil få eget brev med informasjon om dette for Gi beskjed om endringer Helsedirektoratet må ha skriftlig beskjed snarest mulig om endringer i mottakers adresse, kontonummer og kontaktperson. Mottakere uten fast ansatte må gi beskjed til direktoratet ved skifte av leder og/eller kasserer. Kontroll av tilskuddsmottakere og dokumentasjon Helsedirektoratets tar forbehold om rett til å kontrollere at midlene brukes etter forutsetningene, jf 10, 2. ledd i Bevilgningsreglementet. Helsedirektoratet gjør også oppmerksom på at Riksrevisjonen har adgang til å kontrollere om tilskudd benyttes etter forutsetningene. Dette er hjemlet i Lov om Riksrevisjonen 12, 2. ledd. Helsedirektoratet krever at regnskapsdata og dokumentasjon av opplysninger som ligger til grunn for søknaden eller beregningen av tilskuddsbeløp, skal oppbevares for eventuell kontroll i minimum fem år fra det tidspunktet tilskuddsbrevet ble mottatt Side6

7 Eventuelle spørsmål kan rettes til: Vennlig hilsen Helga Katharina Haug e.f. fungerende avdelingsdirektør Thorstein Ouren seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk Side7

8 Saksframlegg Arkivnr. U62 Saksnr. 2014/274-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 10/ Formannskapet Saksbehandler: Per Ingar Almås Høring om endringer i alkoholloven - åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk mv Dokumenter i saken: 1 I Høring om endringer i alkoholloven - åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk mv Det kongelige helse- og omsorgsdepartementet Saksopplysninger Helse og omsorgsdepartementet har sendt på høring et forslag om endringer i alkoholloven av 2.juni 1987 nr. 27 vedr. åpningsdager for salg av alkoholholdig drikke m.m.. Etter delegasjonsreglementet er det vanlig praksis at formannskapet avgir høringer, med mindre de delegerer dette til et hovedutvalg. Derfor fremmes denne saken hvor fristen er 28.april Det foreslås å åpne for salg i Vinmonopolets utsalgssteder på jul-, nyttårs,- påske- og pinseaften samt åpne for salg fra Vinmonopolet og dagligvarebutikker på valgdager og dager for folkeavstemming. Videre bes det om drøfting knyttet til : Tidspunkt for utlevering av alkoholholdig drikke etter bestilling pr. telefon og internett. Status i dag: Utlevering av alkoholholdig drikke er regulert i alkohollovens kap. 2 - under 2-5 I dag er salg regulerte i alkohollovens kap. 3 - under 3-4 og 3-7. Definisjon: Side8

9 Salg av øl m/ inntil 4,7 % ( gr. 1) kan skje i dagligvarebutikker på grunnlag av kommunal bevilling. Salg av annen alkoholholdig drikke ( øl, vin og brennevin)( gr.2 og 3 )med mer enn 4,7 % kan bare foretas av Vinmonopolet på grunnlag av kommunal bevilling. Departementet fastsetter åpningstiden for Vinmonopolets utsalgssteder. I dag sier 3-4 at salg fra Vinmonopolet kan begrenses til ukens 5 første hverdager. Salgstiden er kl.08:30 til kl.18 ( 15 på dagen før Kr. Himmelfartsdag). Det er forbudt å selge alkoholholdig drikke med mer enn 4,7 volumprosent på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, jul-, nyttårs,- påske- og pinseaften og på stemmedager for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og på folkeavstemmingsdager vedtatt i lov. Ved utsalg fra dagligvarebutikker er det sammenfallende tidsavgrensning unntatt på jul -, nyttårs,- påske- og pinseaften da det er åpnet for salg av alkoholholdig drikke inntil 4,7 volumprosent. Utsalg kan skje i tidsrommet kl.08 til kl. 20 ( kl. 18 på dager før søn - og helligdager unntatt dagen før Kr. Himmelfartsdag. Lovforslaget munner ut i flg.: I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. gjøres følgende endringer: 2-5 andre ledd skal lyde: Utlevering av alkoholholdig drikk ved privat innførsel er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai. 3-4 tredje ledd skal lyde: Salg fra AS Vinmonopolets utsalg er forbudt på søn - og helligdager, 1. og 17. mai. 3-7 tredje ledd skal lyde: Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai. Departementets bakgrunn for forslag om endring : Salg: Helse og omsorgsdepartementets vurdering er knyttet til tidligere holdninger med tilgjengelighetsbegrensningene( hemmer forbruket) og at de nevnte dagene er av kulturell og historisk begrunnelser. Departementet mener tiden er utløpt med forbud av salg på valgdager og at forbudet er mer en symbolregel uten særlig faktisk innhold. Mye av bakgrunnen ligger i at en høytidlige handling som valg skulle være fri for at personer møtte opp i valglokaler i beruset tilstand. Det fremheves at en åpning av salg ikke vil ha vesentlig betydning i forhold til alkoholpolitiske konsekvenser ( lovens formål).. Økning av antall åpningsdager ved Vinmonopolet vil ikke ha positive økonomisk gevinst men derimot øke kostnadene. De ansattes tariffavtale hjemler i dag arbeidsfri med de dagene som foreslås åpnet for salg. Det understrekes at en opphevelse av dagens forbud ikke er ensbetydende med automatisk åpne utsalgssteder. Tidspunkt for utlevering: Side9

10 Vinmonopolet kan i dag utlevere alkoholholdig drikke til kunder som har bestilt over telefon / internett etter avtale med Posten eller andre transportører dog innenfor Vinmonopolets åpningstider. Dette skjer vanligvis til postkontor / post i butikk eller utleveres av Posten til kundens adresse. Begrenset åpningstid begrenser tilgjengeligheten og vil påvirke konsumet og mulig skadeomfang i positiv retning. Ved utleveringer etter bestilling til Vinmonopolet pr. telefon eller internett, går det imidlertid noe tid mellom bestilling og utlevering. Dette innebærer at Vinmonopolet ikke i samme grad som ved kjøp i fysiske butikker vil snakke om impulskjøp. Slik sett slår begrunnelsen bak tidsbegrensningen ikke til i like stor grad som for fysiske utsalg. Dersom utlevering ikke lenger skal begrenses av Vinmonopolets åpningstider, ber departementet om høringsinstansenes syn på om utleverer i prinsippet bør stilles fritt til å foreta utlevering hele døgnet eller om det bør settes andre tidsbegrensninger, for eksempel tilsvarende salgstidene for øl, slik at adgangen ble utvidet til kl på hverdager og til kl på lørdager. Økonomisk og administrative konsekvenser: Åpning for salg av alkohol på jul -, nyttårs -, påske- og pinseaften, samt dager for valg og folkeavstemning, vil innebære administrative og økonomiske konsekvenser for AS Vinmonopolet. Det må antas at flere åpningsdager vil føre til noe mersalg, men de ekstra dagene vil også ta salg fra øvrige salgsdager. Dette påvirker behovet for bemanning og de totale kostnadene til AS Vinmonopolet, og det er ikke gitt at endringen totalt sett vil innebære en positiv økonomisk gevinst for AS Vinmonopolet. Vinmonopolets ansatte har tariffestet at de har fri jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften. Å åpne butikkene disse dagene, vil kreve forhandlinger og løsninger med fagforeningene, og vil uansett medføre konsekvenser for de ansatte i form av ugunstig arbeidstid. Dessuten er det slik at Vinmonopolet har utfordringer knyttet til ufrivillig deltid fordi mange handler i tilknytning til helgene. Åpning de aktuelle dagene vil kunne forsterke dette. Åpning for salg av alkohol i dagligvarehandelen på valgdager vil imidlertid ikke antas å medføre særlige økonomiske eller administrative konsekvenser for dagligvarehandelen. Butikkene er uansett åpne disse dagene, og det vil heller være slik at en lovending her vil føre til redusert behov for å informere om at alkohol ikke kan selges denne dagen. Eventuell endring av tidsinnskrenkningene for utlevering av alkoholholdig drikk vil være en forenkling for aktører m/utleveringsavtale, og vil ikke innbære økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Vurdering Når kommunen som høringsinnstans skal ta drøfting av forslag, må en ikke glemme at alkoholholdig drikke er en lovlig vare som kan omsettes og konsumeres dog innenfor bestemmelsen gitt i alkoholloven m/ forskrifter. Bevillingsordningene og statlige rammer for når omsetning kan skje er de mest sentrale virkemidler i alkoholpolitikken. En begrensning i tilgjenglighet er et effektivt virkemiddel for å redusere skader. For noen år siden var det debatt om skjenketider noe som resulterte i en enighet /politisk flertall om opprettholdelse av statlig normal og maksimumstider for skjenking. Det er senere reist spørsmål om hensiktmessigheten ved å ha ulike regler for dagligvarebutikker og Vinmonopolet. Side10

11 Rådmannen vurderer at bakgrunnen for forslaget til endringer er i tråd og takt med den utviklingen som i dag skjer i samfunnet for øvrig særlig knyttet til tilgjenglighet / fleksibilitet. Hvorvidt en endring vil ha betydning i forhold til alkohollovens formål er vanskelig å forutse. Dersom konsumet øker vil muligheten for skader naturlig kunne øke. Det kan synes noe spesielt at i dag er ulike åpningsdager for salg av alkoholholdig drikke gr. 1 (<4,7%) i forhold til drikke i gr.2 og 3. En harmonisering av åpningsdager mellom dagligvarehandel og Vinmonopolet er kanskje å forvente. Rådmannen ser dette som en naturlig utvikling innen handelen og støtter likheten mellom de ulike utsalgsstedene for alkoholholdig drikke og at utlevering av bestilt drikke i gr.2 og 3 sammenfaller. Økonomiske konsekvenser: Saken vil ikke ha økonomiske konsekvenser for kommunen. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommune har ingen merknader til fremlagt forslag om endringer i alkoholloven av 2. juni 1989 nr. 27 med senere endringer m.h.t. åpningsdager slik det fremgår av høringsbrevet dat. 27.jan Side11

12 Saksframlegg Arkivnr. F12 Saksnr. 2014/903-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 11/ Kommunestyret Formannskapet Saksbehandler: Målfrid Bogen Velferdsteknologi - mål og startegier Dokumenter i saken: 1 S Velferdsteknologi - mål og startegier Vedlegg 1 Mål og strategier for valg av ny velferdsteknologi for kommunene i Trondheimsområdet - folder 2 Mål og strategier for valg av ny velferdsteknologi for kommunene i Trondheimsområdet Saksopplysninger Innledning Å ta i bruk ny velferdsteknologi krever involvering av flere aktører. Det gjelder først og fremst brukere som skal være trygge på at ny teknologi fungerer i tråd med målsettingen og at de har kompetanse til å bruke den. Ansatte i kommunene må ha god kompetanse og kunnskap om nye teknologiske løsninger og hvordan disse virker, og ikke minst må ny teknologi analyseres etter metoder som viser kost- nytte effekt. På bakgrunn av Trondheimsområdets erfaringer fra blant annet interkommunale samarbeidsavtaler om drift av legevakt, krisesenter og kommunale døgnplasser (Øya helsehus), har rådmennene i Trondheimsområdet utarbeidet forslag til felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi. Målet med en felles strategiplan er å utvikle samarbeid i kommunene også innenfor velferdsteknologi, slik at vi på en enda bedre måte kan utnytte kompetansen og Side12

13 ressursene som allerede er tilstede. I tillegg til Plan for felles strategier og mål for å ta i bruk ny velferdsteknologi er det utarbeidet en Folder som inneholder mål og strategier (vedlegg). Rådmannen i Midtre Gauldal kommune foreslår at kommunestyret vedtar målene og strategiene for valg og bruk av ny velferdsteknologi. Videre foreslås det at kommunestyret ber rådmannen utarbeide en konkret handlingsplan for kommunen for å sikre at målene og strategiene følges opp. Faktaopplysninger Kommunene Klæbu, Malvik, Melhus og Midtre Gauldal og Trondheim (Trondheimsområdet) ble innvilget statlige prosjektmidler høsten 2013 for å utarbeide felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi. 1. Velferdsteknologi I NOU 2011:11 legges følgende definisjon til grunn: Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og som styrker den enkeltes evne til å mestre hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som støtte til pårørende og bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester og utsette innleggelse i institusjon. Velferdsteknologibegrepet avgrenses ikke av alder eller type/grad av funksjonstap. Definisjonen har også et forebyggende perspektiv, der velferdsteknologi skal kunne tas i bruk for å utsette eller forhindre nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan deles inn i fem hovedkategorier ut fra hvilket behov de møter, og hvordan de kan fungere som støtte for brukere, pårørende og tjenesteutøvere: I. Trygghets- og sikkerhetsteknologi skaper trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse. Trygghetsalarmer er den mest brukte løsningen i denne gruppen, som nå kan utvides med varslings- og lokaliseringsteknologi og ulike former for sensorer. Vanntåkeanlegg og lokaliseringshjelpemidler er andre eksempler. II. III. IV. Kompensasjons- og velværeteknologi bistår når for eksempel hukommelsen blir dårligere, eller ved fysisk funksjonssvikt. Dette omfatter også teknologi som gjør hverdagslivet enklere, som for eksempel styring av lys og varme gjennom smarthusteknologi. Teknologi for sosial kontakt bistår mennesker med å komme i kontakt med andre, som for eksempel videokommunikasjonsteknologi, spillteknologi/underholdning og sosiale nettverk. Teknologi for behandling og pleie bidrar til at mennesker gis mulighet til å bedre mestre egen helse ved for eksempel kronisk lidelse. Automatisk måling av blodsukker, blodtrykk mv. er eksempler på slike tekniske hjelpemidler. I tillegg er det elektroniske medisindosetter som varsler tidspunkt for å ta medisiner. V. Teknologi for styring av adm. av tjenester - logistikk, automatisering av arbeidsprosesser. Alarmmottak av alle trygghetsalarmeringer er ett eksempel. Velferdsteknologiske løsninger kan bli et viktig verktøy i møtet med fremtidens demografiske utfordringer, men også i det helsefremmende arbeidet og som et av flere verktøy for å forebygge fall, ensomhet og kognitiv svikt. Side13

14 Bruk av velferdsteknologi i omsorgstjenesten supplerer den tradisjonelle måten å gi omsorgstjenester på. Velferdsteknologien kan bidra til å skape bedre løsninger, men kan også utfordre grunnleggende verdier. Etiske utfordringer Samtidig som velferdsteknologi kan bidra til trygghet og at flere kan bo hjemme i egen bolig lengre, kan den også utfordre den enkeltes privatliv og personvern. Eksempelvis kan overvåking medføre at brukeren får innskrenket sitt handlingsrom. Personvernet er avgjørende for å ivareta den individuelle friheten. Å få bestemme over sitt eget liv er en av de viktigste forutsetningene for en positiv utvikling og identitet. Derfor må vi sikre at den enkelte i størst mulig grad beholder selvbestemmelsesretten. For de som ikke har samtykkekompetanse må tjenesten ha nær kontakt med pårørende eller verge som bistår brukeren. Velferdsteknologi kan generere til dels store mengder sensitiv informasjon. Krav til faglig forsvarlighet er et grunnleggende krav i helse- og omsorgstjenestene. I prinsippet om faglig forsvarlighet inngår også krav om etisk forsvarlighet. Etisk forsvarlighet betyr at tiltakene må prøves mot alminnelige etiske prinsipper. Teknologien må derfor være minst mulig integritetskrenkende, og bruken må ha et klart definert formål og vurderes å være forsvarlig. 2. Mål og strategier Å ta i bruk ny velferdsteknologi krever involvering av flere aktører. Det gjelder først og fremst brukere som skal være trygge på at ny teknologi fungerer i tråd med målsetting og at de har kompetanse til å bruke den. Ansatte i kommunene må ha god kompetanse og kunnskap om nye teknologier og hvordan disse virker. Og ikke minst må ny teknologi analyseres etter metoder som viser kost- nytte effekt. På denne bakgrunn foreslås mål og strategier for å ta i bruk ny velferdsteknologi innenfor fire perspektiver; brukerperspektiv ansatteperspektiv - økonomiperspektiv - samfunnsperspektiv. Mål Brukerperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til at innbyggerne opprettholder selvstendige og aktive liv. Velferdsteknologien bidrar til at bruker og pårørende opplever trygghet og mestring i egen bolig. Velferdsteknologi bidrar til at brukere på institusjon opplever mest mulig selvhjulpenhet. Brukere/ pårørende er i stand til å nyttiggjøre seg ny velferdsteknologi Strategier Innbyggerne gis tilgang til relevant informasjon og rådgivning om bruk av både privat og offentlig velferdsteknologi. Etiske betraktninger sett i sammenheng med brukerbehov, samtykkekompetanse og nytte skal alltid ligge til grunn for valg av velferdsteknologi. Brukermedvirkning skal sikres i alle prosesser rundt valg og utvikling av teknologi. Mål Ansatteperspektiv: Ansatte har kjennskap til velferdsteknologiske løsninger og deres anvendelsesområder. Side14

15 Ansatte har kompetanse til å vurdere forutsetningene for og konsekvensene ved å ta i bruk ny velferdsteknologi. Strategier Mål Kommunene oppretter fagansvarlige for oppfølging og implementering av velferdsteknologi, og bruken av denne (kompetanseutvikling). Kommunene samarbeider om felles opplæringsprogram innenfor velferdsteknologi Økonomiperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til god ressursutnyttelse og effektive tjenester innen helse/ velferdsområdet. Strategier Kostnader på nye produkter skal alltid vurderes opp mot nytteverdien av produktet og hvilket problem produktet skal løse. Kommunene samarbeider om anskaffelser av velferdsteknologiske produkter og løsninger. Mål Samfunnsperspektiv: Trondheimsområdet er pådriver i regionalt utviklingsarbeid innen velferdsteknologi. Interkommunale løsninger er formålstjenlige og gir samfunnsøkonomiske gevinster. Strategier Kommunene inngår avtale om felles mottak av alarmeringer med utgangspunkt i trygghetsalarm, trygghetspakken og andre velferdsteknologiske løsninger. Kommunene skal samarbeide aktivt med fag og forskningsmiljø. Kommunene skal samarbeide med NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag for å klargjøre partenes rolle og ansvar for ny teknologi. Vurdering Rådmannen foreslår at kommunestyret vedtar mål og strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi, slik det fremstilles i saksfremlegget. Lokal handlingsplan For å sikre lokal oppfølging av målene og strategiene foreslår rådmannen at det utarbeides en handlingsplan for kommunen. En slik handlingsplan skal vise til konkrete tiltak innenfor alle fire perspektiver i strategiplanen. Rådmannen foreslår at handlingsplanen behandles i formannskapet. Økonomiske konsekvenser Aktuelle tiltak og investeringer må behandles i kommunal e Handlingsprogram og økonomiplan. Rådmannens innstilling Side15

16 Kommunestyret vedtar følgende mål og strategier for å ta i bruk ny velferdsteknologi: 1. Mål Brukerperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til at innbyggerne opprettholder selvstendige og aktive liv og til at bruker og pårørende opplever trygghet og mestring i egen bolig. Velferdsteknologi bidrar til at brukere på institusjon opplever mest mulig selvhjulpenhet. Brukere/ pårørende er i stand til å nyttiggjøre seg ny velferdsteknologi Strategier Innbyggerne gis tilgang til relevant informasjon og rådgivning om bruk av både privat og offentlig velferdsteknologi. Etiske betraktninger sett i sammenheng med brukerbehov, samtykkekompetanse og nytte skal alltid ligge til grunn for valg av velferdsteknologi. Brukermedvirkning skal sikres i alle prosesser rundt valg og utvikling av teknologi. Mål Ansatteperspektiv: Ansatte har kjennskap til velferdsteknologiske løsninger og deres anvendelsesområder. Ansatte har kompetanse til å vurdere forutsetningene for og konsekvensene ved å ta i bruk ny velferdsteknologi. Strategier Kommunene oppretter fagansvarlige for oppfølging og implementering av velferdsteknologi, og bruken av denne (kompetanseutvikling). Kommunene samarbeider om felles opplæringsprogram innenfor velferdsteknologi Mål Økonomiperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til god ressursutnyttelse og effektive tjenester innen helse/ velferdsområdet. Strategier Kostnader på nye produkter skal alltid vurderes opp mot nytteverdien av produktet og hvilket problem produktet skal løse. Kommunene samarbeider om anskaffelser av velferdsteknologiske produkter og løsninger. Mål Samfunnsperspektiv: Trondheimsområdet er pådriver i regionalt utviklingsarbeid innen velferdsteknologi. Interkommunale løsninger er formålstjenlige og gir samfunnsøkonomiske gevinster. Strategier Kommunene inngår avtale om felles mottak av alarmeringer med utgangspunkt i trygghetsalarm, trygghetspakken og andre velferdsteknologiske løsninger. Kommunene skal samarbeide aktivt med fag og forskningsmiljø. Kommunene skal samarbeide med NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag for å klargjøre partenes rolle og ansvar for ny teknologi. Kommunestyret ber rådmannen utarbeide egen handlingsplan for kommunen som viser konkrete tiltak for å følge opp målene og strategiene for å ta i bruk ny velferdsteknologi. Handlingsplanen skal behandles av formannskapet. Aktuelle tiltak og investeringer må behandles i kommunal e Handlingsprogram og økonomiplan. Side16

17 Vedlegg: Plan for felles mål og strategier for å ta i bruk ny velferdsteknologi. Folder med mål og strategier. Side17

18 Velferdsteknologi Mål og strategier for valg av ny velferdsteknologi for kommunene i Trondheimsområdet TRONDHEIMSOMRÅDET 19. februar 2014 Side18

19 Velferdsteknologi Velferdsteknologi Mål og strategier for valg av ny velferdsteknologi for kommunene i Trondheimsområdet Bakgrunn Kommunene Klæbu, Malvik, Melhus og Midtre Gauldal og Trondheim ble innvilget statlige prosjektmidler høsten 2013 for å utarbeide felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi. Trondheim kommune utarbeidet mål, strateger og handlingsplan for velferdsteknologi for helse og omsorg ultimo 2011 (vedtatt av bystyret). Ett av tiltakene i handlingsplanen er «Helse- og velferdsvakta», der det skal utvikles et helhetlig system og en organisatorisk modell for administrering og håndtering av mottak av alle typer henvendelser, både telefon, alarmeringer og varslinger. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim, Malvik, Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal kommuner. Malvik kommune utarbeidet i 2011 en strategisk plan: «Strategi økt folkehelse ved hjelp av velferdsteknologi ». Kommunene Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal har ikke tidligere utarbeidet egne planer for velferdsteknologi. Gjeldende planer for Malvik og Trondheim inngår i arbeidet med å utvikle felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi for samarbeidskommunene. Strategiene er særskilt knyttet til helse og omsorgstjenestene. Innledningsvis definerer dokumentet mål og strategier for å ta i bruk ny velferdsteknologi innenfor fire perspektiver; brukerperspektiv ansatteperspektiv - økonomiperspektiv - samfunnsperspektiv. Videre gis en definisjon av begrepet velferdsteknologi og beskriver ulike typer velferdsteknologier. Det vises til noen etiske utfordringer ved bruken av slik teknologi og hvilke lovverk som regulerer dette. Dokumentet viser kommunenes befolkningsprognoser og hvilke velferdsteknologier som benyttes og hvilke teknologier som er tilgjengelige. Arbeidsgruppe Mål- og strategidokumentet er utarbeidet i samarbeid mellom kommunene Klæbu, Malvik, Melhus. Midtre Gauldal og Trondheim. Arbeidsgruppen har bestått av: Eirik Roos, prosjektleder Toril Moe, Klæbu kommune Eli Trøan, Malvik kommune Viggo Murvold, Malvik kommune Arne Løvset, Melhus kommune Målfrid Bogen, Midtre Gauldal kommune 1 Side19

20 Velferdsteknologi Mål og strategier for ny velferdsteknologi i kommunene Å ta i bruk ny velferdsteknologi krever involvering av flere aktører. Det gjelder først og fremst brukere som skal være trygg på at ny teknologi fungerer i tråd med siktemålet og at de har kompetanse til å bruke den. Ansatte i kommunene må ha god kompetanse og kunnskap om nye teknologier og hvordan disse virker. Og ikke minst må ny teknologi analyseres etter metoder som viser kost- nytte effekt. Politikere som skal forvalte knapphet på ressurser må ha god informasjon og kunnskap om den samfunnsmessige nytteverdien av ny velferdsteknologi. Det er derfor utarbeidet spesifikke mål for aktørene. Mål Det er utarbeidet mål innenfor følgende fire perspektiv: Brukerperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til at innbyggerne opprettholder selvstendige og aktive liv. Velferdsteknologien bidrar til at bruker og pårørende opplever trygghet og mestring i egen bolig. Velferdsteknologi bidrar til at brukere på institusjon opplever mest mulig selvhjulpenhet. Brukere/ pårørende er i stand til å nyttiggjøre seg ny velferdsteknologi Ansatteperspektiv: Ansatte har kjennskap til velferdsteknologiske løsninger og deres anvendelsesområder. Ansatte har kompetanse til å vurdere forutsetningene for og konsekvensene ved å ta i bruk ny velferdsteknologi. Ansatte har kompetanse til å bruke teknologi i praksis og veilede brukere av teknologi. Økonomiperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til god ressursutnyttelse og effektive tjenester innen helse/ velferdsområdet. Samfunnsperspektiv: Trondheimsområdet er pådriver i regionalt utviklingsarbeid innen velferdsteknologi. Interkommunale løsninger er formålstjenlige og gir samfunnsøkonomiske gevinster. Strategier På bakgrunn av erfaringer med bruken av velferdsteknologi i Norge og spesielt fra Trondheimsområdet foreslås følgende felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi innenfor fire perspektiver; brukerperspektiv ansatteperspektiv økonomiperspektiv - samfunnsperspektiv. Strategiene skal bidra til å nå målene for valg og bruk av ny velferdsteknologi i kommunene for Trondheimsområdet. Brukerperspektiv: Innbyggerne gis tilgang til relevant informasjon og rådgivning om bruk av både privat og offentlig velferdsteknologi. Etiske betraktninger sett i sammenheng med brukerbehov, samtykkekompetanse og nytte skal alltid ligge til grunn for valg av velferdsteknologi. Brukermedvirkning skal sikres i alle prosesser rundt valg og utvikling av teknologi. 2 Side20

21 Velferdsteknologi Ansatteperspektiv: Kommunene oppretter fagansvarlige for oppfølging og implementering av velferdsteknologi, og bruken av denne (kompetanseutvikling). Kommunene samarbeider om felles opplæringsprogram innenfor velferdsteknologi. Økonomiperspektiv: Kostnader på nye produkter skal alltid vurderes opp mot nytteverdien av produktet og hvilket problem produktet skal løse. Kommunene samarbeider om anskaffelser av velferdsteknologiske produkter og løsninger. Samfunnsperspektiv: Kommunene inngår avtale om felles mottak av alarmeringer med utgangspunkt i trygghetsalarm, trygghetspakken og andre velferdsteknologiske løsninger. Kommunene skal samarbeide aktivt med fag og forskningsmiljø. Kommunene skal samarbeide med NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag for å klargjøre partenes rolle og ansvar for ny teknologi. Du kan laste ned hele dokumentet her Eller du kan scannet QR-koden: 3 Side21

22 Velferdsteknologi Mål og strategier for valg av ny velferdsteknologi for kommunene i Trondheimsområdet TRONDHEIMSOMRÅDET 19. februar 2014 Side22

23 Velferdsteknologi Mål og strategier for valg av ny velferdsteknologi for kommunene i Trondheimsområdet Bakgrunn Kommunene Klæbu, Malvik, Melhus og Midtre Gauldal og Trondheim ble innvilget statlige prosjektmidler høsten 2013 for å utarbeide felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi. Trondheim kommune utarbeidet mål, strateger og handlingsplan for velferdsteknologi for helse og omsorg ultimo 2011 (vedtatt av bystyret). Ett av tiltakene i handlingsplanen er «Helse- og velferdsvakta», der det skal utvikles et helhetlig system og en organisatorisk modell for administrering og håndtering av mottak av alle typer henvendelser, både telefon, alarmeringer og varslinger. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim, Malvik, Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal kommuner. Malvik kommune utarbeidet i 2011 en strategisk plan: «Strategi økt folkehelse ved hjelp av velferdsteknologi ». Kommunene Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal har ikke tidligere utarbeidet egne planer for velferdsteknologi. Gjeldende planer for Malvik og Trondheim inngår i arbeidet med å utvikle felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi for samarbeidskommunene. Strategiene er særskilt knyttet til helse og omsorgstjenestene. Innledningsvis definerer dokumentet mål og strategier for å ta i bruk ny velferdsteknologi innenfor fire perspektiver; brukerperspektiv ansatteperspektiv - økonomiperspektiv - samfunnsperspektiv. Videre gis en definisjon av begrepet velferdsteknologi og beskriver ulike typer velferdsteknologier. Det vises til noen etiske utfordringer ved bruken av slik teknologi og hvilke lovverk som regulerer dette. Dokumentet viser kommunenes befolkningsprognoser og hvilke velferdsteknologier som benyttes og hvilke teknologier som er tilgjengelige. Arbeidsgruppe Mål- og strategidokumentet er utarbeidet i samarbeid mellom kommunene Klæbu, Malvik, Melhus. Midtre Gauldal og Trondheim. Arbeidsgruppen har bestått av: Eirik Roos, prosjektleder Velferdsteknologi Toril Moe, Klæbu kommune Eli Trøan, Malvik kommune Viggo Murvold, Malvik kommune Arne Løvset, Melhus kommune Målfrid Bogen, Midtre Gauldal kommune 1 Side23

24 Mål og strategier for ny velferdsteknologi i kommunene Å ta i bruk ny velferdsteknologi krever involvering av flere aktører. Det gjelder først og fremst brukere som skal være trygg på at ny teknologi fungerer i tråd med siktemålet og at de har kompetanse til å bruke den. Ansatte i kommunene må ha god kompetanse og kunnskap om nye teknologier og hvordan disse virker. Og ikke minst må ny teknologi analyseres etter metoder som viser kost- nytte effekt. Politikere som skal forvalte knapphet på ressurser må ha god informasjon og kunnskap om den samfunnsmessige nytteverdien av ny velferdsteknologi. Det er derfor utarbeidet spesifikke mål for aktørene. Mål Det er utarbeidet mål innenfor følgende fire perspektiv: Brukerperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til at innbyggerne opprettholder selvstendige og aktive liv. Velferdsteknologien bidrar til at bruker og pårørende opplever trygghet og mestring i egen bolig. Velferdsteknologi bidrar til at brukere på institusjon opplever mest mulig selvhjulpenhet. Brukere/ pårørende er i stand til å nyttiggjøre seg ny velferdsteknologi Ansatteperspektiv: Ansatte har kjennskap til velferdsteknologiske løsninger og deres anvendelsesområder. Ansatte har kompetanse til å vurdere forutsetningene for og konsekvensene ved å ta i bruk ny velferdsteknologi. Ansatte har kompetanse til å bruke teknologi i praksis og veilede brukere av teknologi. Økonomiperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til god ressursutnyttelse og effektive tjenester innen helse/ velferdsområdet. Samfunnsperspektiv: Trondheimsområdet er pådriver i regionalt utviklingsarbeid innen velferdsteknologi. Interkommunale løsninger er formålstjenlige og gir samfunnsøkonomiske gevinster. Strategier På bakgrunn av erfaringer med bruken av velferdsteknologi i Norge og spesielt fra Trondheimsområdet foreslås følgende felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi innenfor fire perspektiver; brukerperspektiv ansatteperspektiv økonomiperspektiv - samfunnsperspektiv. Strategiene skal bidra til å nå målene for valg og bruk av ny velferdsteknologi i kommunene for Trondheimsområdet. Brukerperspektiv: Innbyggerne gis tilgang til relevant informasjon og rådgivning om bruk av både privat og offentlig velferdsteknologi. Etiske betraktninger sett i sammenheng med brukerbehov, samtykkekompetanse og nytte skal alltid ligge til grunn for valg av velferdsteknologi. Brukermedvirkning skal sikres i alle prosesser rundt valg og utvikling av teknologi. Velferdsteknologi Side24

25 Ansatteperspektiv: Kommunene oppretter fagansvarlige for oppfølging og implementering av velferdsteknologi, og bruken av denne (kompetanseutvikling). Kommunene samarbeider om felles opplæringsprogram innenfor velferdsteknologi. Økonomiperspektiv: Kostnader på nye produkter skal alltid vurderes opp mot nytteverdien av produktet og hvilket problem produktet skal løse. Kommunene samarbeider om anskaffelser av velferdsteknologiske produkter og løsninger. Samfunnsperspektiv: Kommunene inngår avtale om felles mottak av alarmeringer med utgangspunkt i trygghetsalarm, trygghetspakken og andre velferdsteknologiske løsninger. Kommunene skal samarbeide aktivt med fag og forskningsmiljø. Kommunene skal samarbeide med NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag for å klargjøre partenes rolle og ansvar for ny teknologi. Beskrivelse av velferdsteknologi - en ny ressurs I NOU 2011:11 legges følgende definisjon til grunn: Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Velferdsteknologibegrepet avgrenses ikke av alder eller type/grad av funksjonstap. Definisjonen har også et forebyggende perspektiv, der velferdsteknologi skal kunne tas i bruk for å utsette eller forhindre nedsatt funksjonsevne. Begrepet velferdsteknologi kan betegne alle typer hjelpemidler, tekniske løsninger og produkter som brukes for å fremme menneskers velferd (Hofmann, 2010), der velferd er et uttrykk for summen av levestandard og opplevelsen av å ha det godt. Velferd knyttes ofte til en allmenn opplevelse av trygghet og sikkerhet, og mulighet for aktiv sosial deltagelse. Velferdsteknologi I denne planen legges til grunn en forståelse som er mer avgrenset mot de konkrete satsingene som skjer i den kommunale omsorgstjenesten, ved at det først og fremst vil være snakk om digital velferdsteknologi. 3 Side25

26 Ulike typer velferdsteknologi Velferdsteknologi kan deles inn i fem hovedkategorier ut fra hvilket behov de møter, og hvordan de kan fungere som støtte for brukere, pårørende og tjenesteutøvere: Trygghets- og sikkerhetsteknologi skaper trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse. Trygghetsalarmer er den mest brukte løsningen i denne gruppen, som nå kan utvides med varslings- og lokaliseringsteknologi og ulike former for sensorer. Vanntåkeanlegg og lokaliseringshjelpemidler er andre eksempler. Kompensasjons- og velværeteknologi bistår når for eksempel hukommelsen blir dårligere, eller ved fysisk funksjonssvikt. Dette omfatter også teknologi som gjør hverdagslivet enklere, som for eksempel styring av lys og varme gjennom for eksempel smarthusteknologi. Teknologi for sosial kontakt bistår mennesker med å komme i kontakt med andre, som for eksempel videokommunikasjonsteknologi, spillteknologi/underholdning og sosiale nettverk. Teknologi for behandling og pleie bidrar til at mennesker gis mulighet til å bedre mestre egen helse ved for eksempel kronisk lidelse. Automatisk måling av blodsukker, blodtrykk mv. er eksempler på slike tekniske hjelpemidler. I tillegg er det elektroniske medisindosetter som varsler tidspunkt for å ta medisiner. Teknologi for styring av adm. av tjenester logistikk, automatisering av arbeidsprosesser. Eksempler; App èr for styring / oversikt over utlån av velferdsteknologi / håndholdt utstyr som styrer arbeidslister / avlysninger av oppdrag og omdirigere ressurser og lager mer effektive tjenester gjennom dagen. Hvorfor satse på velferdsteknologi? Velferdsteknologiske løsninger kan bli et viktig verktøy i møtet med fremtidens demografiske utfordringer. Men også i det helsefremmende arbeidet og som et av flere verktøy for å forebygge fall, ensomhet og kognitiv svikt. Hovedgrunnene for å satse på velferdsteknologi er at velferdsteknologi: Kan bidra til at enkeltindividet gis mulighet til å mestre eget liv og helse bedre, basert på egne premisser. Kan bidra til at personer med behov for helse og omsorgstjenester kan bo lengre hjemme og dermed utsette tidspunktet de ellers ville måtte flytte til sykehjem for kortere eller lengre tid. Vil kunne bygge opp under målsetningen om et universelt utformet samfunn innen Kan bedre kvaliteten på tjenester, øke fleksibiliteten og bidra til bedre arbeidsmiljø. Kan bidra til innovasjon i helse- og omsorgstjenestene og skape nye arenaer for samvirke med nærmiljø, pårørende, frivillige, ideelle aktører, akademia og næringsliv. Kan bidra til innovasjon og bedre samvirke og oppgaveløsning mellom kommunale og andre velferdsaktører. Kan gi offentlig og privat verdiskapning og utvikle seg til en ny viktig innenlands og eksportnæring. Vil kunne gi en positiv samfunnsøkonomisk effekt. Velferdsteknologi Side26

27 Utfordringer ved bruk av velferdsteknologi En undersøkelse foretatt av KS i 2011 viste at velferdsteknologi i svært liten grad var tatt i bruk i norske kommuner (Hoen og Tangen 2011). Så godt som alle kommuner har tilbud om trygghetsalarm, men bare et fåtall har utvidede funksjoner koblet til trygghetsalarmen. Svært få kommuner har teknologi for sosial kontakt integrert i tjenestene. Bruk av PDA`er (personlig digital assistent) er mer utbredt, men dette er teknologi som brukes av de ansatte og ikke av brukeren selv. Bruk av velferdsteknologi i omsorgstjenesten supplerer den tradisjonelle måten å gi omsorgstjenester på. Velferdsteknologien kan bidra til å skape bedre løsninger, men kan også utfordre grunnleggende verdier. Etiske utfordringer Samtidig som velferdsteknologi kan bidra til trygghet og at flere kan bo hjemme i egen bolig lengre, kan den også utfordre den enkeltes privatliv og personvern. Eksempelvis kan overvåking medføre at brukeren får innskrenket sitt handlingsrom. Personvernet er avgjørende for å ivareta den individuelle friheten. Å få bestemme over sitt eget liv er en av de viktigste forutsetningene for en positiv utvikling og identitet. Derfor må vi sikre at den enkelte i størst mulig grad beholder selvbestemmelsesretten. For de som ikke har samtykkekompetanse må tjenesten ha nær kontakt med pårørende eller verge som bistår brukeren. Velferdsteknologi kan generere til dels store mengder sensitiv informasjon. Teknologien må derfor være minst mulig integritetskrenkende, og bruken må ha et klart definert formål og vurderes å være forsvarlig. Krav til faglig forsvarlighet er et grunnleggende krav i helse- og omsorgstjenestene. I prinsippet om faglig forsvarlighet inngår også krav om etisk forsvarlighet. Etisk forsvarlighet betyr at tiltakene må prøves mot alminnelige etiske prinsipper. Velferdsteknologi Personopplysningsvern og velferdsteknologi Helse- og omsorgssektoren håndterer store mengder helseopplysninger, som er blant de mest sensitive personopplysningene som finnes. Det er dermed et stort behov for et godt rettslig rammeverk for håndteringen av slike opplysninger. Omfattende elektronisk innsamling av helseopplysninger og andre personopplysninger kan øke risikoen for spredning og misbruk, og skadepotensialet kan være stort. Det er viktig at befolkningen har tillit til at helse- og omsorgssektoren behandler personopplysninger på en slik måte at personopplysningsvernet er ivaretatt. Når helse- og omsorgstjenesten skal ta i bruk velferdsteknologi må de ha et rettsgrunnlag for å håndtere helseopplysninger og andre personopplysninger. Hovedregelen og utgangspunktet i helseregisterloven og personopplysningsloven er at slik behandling skal basere seg på samtykke fra den enkelte. I tillegg må all behandling av personopplysninger være i samsvar med kravene etter gjeldende personvernlovgivning, og oppfylle kravene til tilfredsstillende informasjonssikkerhet. 5 Side27

28 Ny endring i lov og regelverk Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi som ledd i helse- og omsorgstjenester, vil kunne innebære inngrep overfor den enkelte. Dette krever rettslig grunnlag, enten i form av samtykke eller særskilt lovhjemmel (legalitetsprinsippet). Mange av dagens pasienter og brukere mangler samtykkekompetanse helt eller delvis. Særlig gjelder dette en økende andel personer med demens og andre med kognitiv svikt som trenger helse- og omsorgstjenester. Dette gjør det nødvendig med annet rettslig grunnlag enn samtykke, dvs. lovhjemmel. Dagens regelverk har vært fragmentert og til dels uklart og mangelfullt, når det gjelder bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i helse- og omsorgstjenesten til myndige pasienter eller brukere som mangler samtykkekompetanse. En stor andel av kommunene oppfatter også helselovgivningen som et hinder for å ta i bruk velferdsteknologi. For å skape rettslig klarhet og for å legge bedre til rette for ny teknologi som kan gi den enkelte større mulighet til selvstendighet, trygghet og fysisk aktivitet, har departementet hatt på høring forslag til lovendringer, som gir helse- og omsorgstjenesten adgang til å treffe vedtak om bruk av varslings- og lokaliseringssystemer som ledd i helse- og omsorgstjenester til myndige pasienter og brukere som mangler samtykkekompetanse. Prop. 90 L ( ) om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi) ble behandlet i Stortinget og trådte i kraft fra , jf 4-6 a; Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. Standardisering på velferdsteknologiområdet Standardiseringsarbeidet på velferdsteknologiområdet skal bidra til at standarder legger til rette for integrerte og leverandøruavhengige velferdsteknologiske løsninger på tvers av offentlig og privat sektor. Helsedirektoratet har ansvaret for et overordnet standardiseringsarbeid på velferdsteknologiområdet. Det forutsettes et nært samarbeid med KS-programmet KommIT (Program for IKT-samordning i kommunesektoren), Standard Norge, leverandør- og bransjeforeninger og Norsk Helsenett SF. Arbeidet skal sees i sammenheng med standardiseringsarbeidet på IKT i helseområdet. Standardisering på velferdsteknologiområdet skal gis prioritet i de nasjonale strategier for standardisering. Standardene skal blant annet bidra til at personopplysninger ivaretas i tråd med lovkravene til personopplysningsvern. Helsedepartementet har etablert et eget nasjonalt program som skal bidra til utvikling av standarder. Kunnskap, kompetanseutvikling - og deling En strategi for kunnskapsutvikling må nødvendigvis utgå fra behovene for kunnskap. I denne sammenhengen knyttes kunnskap om hvordan ulike typer av teknologi kan øke brukerens selvhjelpskapasitet, øke effektiviteten i tjenesteproduksjon, forholdet mellom teknologiens potensialer og omfang av faktisk implementering og bruk både i den enkeltes egen bolig og i praktisk tjenesteyting. Kunnskapsutvikling handler også om hemmende og fremmende faktorer for en brukerog behovsdreven utvikling og implementering av ny teknologi, etterspørsel og markedsforhold for Velferdsteknologi Side28

29 velferdsteknologiske produkter, herunder kommuners utøvelse av sin rolle som innkjøper av varer og tjenester. I nær fremtid kan vi forvente økte innkjøp av velferdsteknologiske løsninger. Det er viktig at denne bestillerkompetansen utvikles og forvaltes slik at den også bidrar til å fremme innovasjon på leverandørsiden. På denne måten kan det gis tydeligere signaler til næringslivsaktører og andre leverandørinteresser, om hva omsorgsektoren etterspør for å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag på en bedre måte i framtida. For å styrke Trondheimsområdets evne til å utøve sin funksjon som en synlig, kompetent og krevende bestiller bør det iverksettes en systematisk opplæring av nøkkelpersoner som kan utøve rollen som bestiller av innkjøp med innovasjonspotensial, og kompetanse i å lede leverandørutviklings- og innovasjonsprosesser i samarbeid med aktører utenfor omsorgssektoren. Trondheimsområdet bør også utvikle felles opplæringsprogram for ansatte for å få kunnskap om nye teknologier og bruken av disse. Samarbeid med næringsliv Utvikling og innføring av velferdsteknologi i Trondheimsområdet vil kreve gode og tette samarbeidsrelasjoner med næringslivet. Næringslivet må delta aktivt i utformingen av løsninger på bakgrunn av kommunenes behov. For at anskaffelser skal bidra til bedre oppgaveløsning i helse- og omsorgstjenestene må kommunene kartlegge langsiktige utviklingstrender i brukernes behov og ha innsikt i den teknologiske utviklingen som muliggjør nye løsninger. Derfor må omsorgstjenesten og innkjøpsmiljøer i den enkelte kommune samarbeide tett ut fra felles målsettinger og kartlagte brukerbehov, slik at bestillingen til næringslivet dekker de behovene brukerne har. Kommunene i Trondheimsområdet kan bidra til næringsutvikling gjennom rollen som krevende kunde. Velferdsteknologi kan bidra til å utvikle norsk næringsliv og skape nye muligheter både for små og store bedrifter. Velferdsteknologi I St. melding 29 ( ) Morgendagens omsorg vises det til en strategi for økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser. Strategien tar særlig fatt i tverrgående utfordringer i hvordan offentlige virksomheter arbeider med anskaffelser i for- og etterkant av sine utlysninger. Meldingen sier videre at der det er rasjonelt og riktig vil det legges til rette for at anskaffelser blir et strategisk virkemiddel i offentlige virksomheters utviklingsarbeid. Offentlige virksomheter skal ha god dialog med markedet om sine utviklingsbehov, og ha redskaper og kompetanse for å planlegge og gjennomføre innovasjonsfremmende anskaffelser. 7 Side29

30 Program for utvikling og implementering av velferdsteknologi Det er etablert et nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene. Hovedmålet for programmet er at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen Programmet skal medvirke til at det utvikles og innføres velferdsteknologiske løsninger som styrker brukernes selvstendighet, egenmestring og sosiale deltakelse, og skaper større trygghet for brukere og pårørende og sikrer utbredelse i alle kommuner. I tråd med samhandlingsreformen og Nasjonal helse- og omsorgsplan skal programmet fremme forebyggende arbeid, tidlig innsats og rehabilitering, og legge til rette for nye arbeids- og samarbeidsformer mellom kommuner, brukere, pårørende, nærmiljøet, frivillige, spesialisthelsetjenesten og næringslivet. Økt bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene skal bidra til å: forbedre brukernes mulighet til å mestre egen hverdag øke brukernes og pårørendes trygghet, og avlaste pårørende for bekymring øke brukernes og pårørendes deltakelse i brukernettverk og mulighet til å holde løpende kontakt med hverandre og med hjelpeapparat Helsedirektoratet har fått hovedansvaret for å gjennomføre teknologiprogrammet som en del av Omsorgsplan Det forutsettes at Helsedirektoratet i gjennomføringen av programmet samarbeider med InnoMed og det kompetansesenteret som skal etableres som en del av den helhetlige kommunale innovasjonsstrategien. Programmet vil bestå av følgende innsatsområder, jf St. meld. 29 ( ): Etablering av åpne standarder for velferdsteknologi. Utvikling og utprøving av velferdsteknologiske løsninger i kommunene. Kunnskapsgenerering og spredning av velferdsteknologiske løsninger. Tjenesteinnovasjon Innovasjon er ikke å lete etter beste praksis, men hva som kan bli en bedre neste praksis. Det er et begrep for forandring og forutsetter risikovillighet. En måte å beskrive innovasjonsbegrepet på, kan være å si at innovasjon er (Jensen m.fl. 2008, Digmann m.fl. 2012): kjent eller ny viten kombinert på en ny måte eller brukt i en ny sammenheng ideer omsatt til en bedre praksis som skaper merverdi driftig, dristig og eksperimenterende i formen en måte å forholde seg til oppgaver på en kultur en prosess der resultatet ikke er kjent på forhånd Det er viktig å knytte bruk av velferdsteknologi til å understøtte de oppgavene og prosessene brukerne og ansatte har nytte av. Vellykket bruk av velferdsteknologi i tjenestene handler derfor ikke Velferdsteknologi Side30

31 bare om teknologiske løsninger, men i langt større grad om hvordan teknologien innarbeides som verktøy i tjenestene. Det er dette som kalles tjenesteinnovasjon. Skal en lykkes med tjenesteinnovasjon, må den starte med behovskartleggingen hos brukere/pasienter, (behovsdrevet innovasjon). I Sintef rapport A25308, 2013 Trygg Heim vises det til at teknologi ikke kan frikobles fra kunnskap, organisering og mennesker (Müller m.fl., 1984). Derfor er det essensielt at kartleggingsarbeid, utvikling og innovasjon utføres innenfor et rammeverk eller modell som innbefatter disse dimensjonene (Sintef, Trygg Heim). Veikart for velferdsteknologi Kommunens Sentralforbund (KS) etablerte et FoU-prosjekt for å få kunnskap om hvordan velferdsteknologiprosjekter drives fram i kommunene, hvordan prosjekter bør drives fram for å være vellykket, og få kunnskap om hva som kan bidra til å øke og spre kunnskapen om hvilke muligheter som finnes på velferdsteknologiområdet. Prosjektet har vært gjennomført av SINTEF og NOVA i et samarbeid. Prosjektet leverte en rapport og et nettbasert veikart for innovasjon av velferdsteknologi i juni Rapport og veikart er tilgjengelig på Veilederen er utformet som et veikart og gir informasjon om hvordan velferdsteknologi prosjekter kan drives frem i praksis. Hensikten er å sikre at kommunene utvikler nye teknologiske tjenester og produkter som fungerer for både brukere og støtteapparat. Helsedirektoratet ønsker gjennom sin satsning og i samarbeid med KS å fylle på veikartet med rutiner og prosesser som vil lette arbeidet for kommunene videre. Velferdsteknologi Veikart for utrulling av velferdsteknologi 9 Side31

32 Hva er kommunenes utfordringer i helse og omsorg? Befolkningsstatistikk(KOSTRA,2013) Trondheim kommune Trondheim 0-24 år år år år år år eller eldre Totalt I følge befolkningsprognosen som er utarbeidet i april 2013, vil Trondheim kommune ha om lag flere innbyggere i 2030 enn ved inngangen til En så sterk vekst gir konsekvenser for alle funksjoner i en kommune og et bysamfunn, men for kommunen som tjenesteyter er det først og fremst befolkningsendringer i de yngste og eldste aldersgruppene som gir konsekvenser for omfanget av tilbudet som skal gis. Utviklingen i disse aldersgruppene er vist i figur 1: Tabellen viser at det er aldersgruppen år som har desidert sterkest gjennomsnittlig årlig vekst i perioden Antallet i denne gruppen øker med personer, en økning på 75 prosent. Økningen fortsetter også frem til I følge prognosen forventes den årlige gjennomsnittlige veksten for befolkningen totalt å bli noe lavere i gjennomsnitt per år i perioden enn i de kommende fire år. Velferdsteknologi Side32

33 Klæbu kommune Klæbu 0-24 år år år år år år eller eldre Totalt Tabellen viser en kraftig vekst av antall 80+ fra 2020 til 2030 og en ytterligere vekst frem mot Det vil samtidig bli en stor økning i aldersgruppen år frem mot Malvik kommune Malvik 0-24 år år år år år år eller eldre Totalt Velferdsteknologi Tabellen viser en kraftig vekst for aldersgruppen år frem mot 2020 og en moderat vekst av 80+. Antall 80+ øker kraftig fra 2020 til 2030 og mot Side33

34 Melhus kommune Melhus 0-24 år år år år år år eller eldre Totalt Tabellen viser også her en kraftig økning av antall år frem mot 2020 og en moderat økning av 80 åringer. Fra 2020 til 2030 og videre til 2040 blir det en kraftig økning av antall 80+. Midtre Gauldal kommune Midtre Gauldal 0-24 år år år år år år eller eldre Totalt Tabellen viser moderat vekst av antall år frem mot 2020 og en svak nedgang i antall 80+. Fra 2020 til 2030 blir det økning i antall 80+ og en ytterligere økning frem mot Velferdsteknologi Side34

35 Utfordringer: Mange eldre har ingen kunnskap om bruk av data nasjonale tall viser til at så mange som eldre ikke behersker internett. Det er derfor en stor utfordring for kommunene å iverksette opplæringsprogram i bruken av IKT. Figuren nedenfor illustrerer sammenhengen mellom tjenesteinnovasjon hjelpemidler og informasjon/opplæring i bruk av IKT. Jo større innsats fra kommunene på informasjonsområdet så tidlig som mulig vil være med på å påvirke behov og innsats høyere opp i pyramiden. Det er også viktig at teknologi som tas i bruk på eget initiativ kan følge bruker/person videre opp i pyramiden når større hjelpebehov melder seg. I dag kan man risikere å måtte skifte døralarm 3 ganger pga av manglende standarder og muligheter for integrasjon og kommunikasjon mellom teknologiene som benyttes. Velferdsteknologi Side35