Årsrapport til Miljødirektoratet. for Knarrfeltet

Transkript

1 Årsrapport til Miljødirektoratet for Knarrfeltet 2015

2

3 Side 3 Innledning Foreliggende årsrapport omfatter utslipp til luft og sjø samt avfallshåndtering i forbindelse med oppstarts- og produksjonsaktivitet ved Knarrfeltet. Rapporterte data er lagt inn i Environmental Hub (EEH) og er kontrollert i henhold til NOROGs og Miljødirektoratets retningslinjer for utslippsrapportering. Myndighetskontakt for BG Norge er miljørådgiver Liv Inger Cecchi. Kontaktperson for denne årsrapporten er miljørådgiver for Knarr, Astrid Pedersen, tlf , astrid.pedersen@bg-group.com). [Utstedt ]

4 Side 4 Innhold INNLEDNING FELTETS STATUS OVERSIKT OVER KJEMIKALIER SOM PRIORITERES FOR SUBSTITUSJON PRODUKSJON OG FORBRUK UTSLIPPSTILLATELSER OVERSKRIDELSER/AVVIK FRA UTSLIPPSTILLATELSER STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET UTSLIPP FRA BORING BORING MED VANNBASERT BOREVÆSKE BORING MED OLJEBASERT BOREVÆSKE BORING MED SYNTETISK BOREVÆSKE OLJEHOLDIG VANN PRODUSERTVANN DRENASJEVANN OG MARINT VANN PRØVETAKING OG ANALYSE AV OLJEHOLDIG VANN UTSLIPP AV OLJE INJEKSJON AV SJØVANN OG PRODUSERTVANN UTSLIPP AV ORGANISKE FORBINDELSER OG TUNGMETALLER MÅLEUSIKKERHET RELATERT TIL UTSLIPP AV LØSTE FORBINDELSER I PRODUSERTVANN BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP MÅLEUSIKKERHET RELATERT TIL FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER EVALUERING AV KJEMIKALIER FORBRUK OG UTSLIPP FORDELT PÅ FARGEKATEGORI BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE STOFF KJEMIKALIER SOM INNEHOLDER MILJØFARLIGE STOFF STOFF SOM STÅR PÅ PRIORITETSLISTEN, PROP. 1 S ( ), SOM TILSETNINGER OG FORURENSNINGER I PRODUKTER UTSLIPP TIL LUFT UTSLIPP FRA FORBRENNINGSPROSESSER UTSLIPP VED LASTING OG LAGRING AV OLJE DIFFUSE UTSLIPP OG KALDVENTILERING GASS-SPORSTOFF MÅLEUSIKKERHET RELATERT TIL MÅLING FOR BESTEMMELSE AV UTSLIPP TIL LUFT UTILSIKTEDE UTSLIPP UTILSIKTEDE UTSLIPP UTILSIKTEDE UTSLIPP AV KJEMIKALIER OG BOREVÆSKE UTILSIKTEDE UTSLIPP TIL LUFT AVFALL VEDLEGG MÅNEDSOVERSIKT AV OLJEINNHOLD FOR HVER VANNTYPE MASSEBALANSE FOR ALLE KJEMIKALIER ETTER FUNKSJONSGRUPPE... 38

5 Side 5 Tabeller TABELL 1-1 OVERSIKT OVER KJEMIKALIER SOM I HENHOLD TIL AKTIVITETSFORSKRIFTENS 64 SKAL PRIORITERES FOR SUBSTITUSJON... 9 TABELL 1-2 STATUS FORBRUK PÅ KNARRFELTET TABELL 1-3 STATUS PRODUKSJON PÅ KNARR TABELL 1-4 RESERVER I KNARR PER (KILDE: 12 TABELL 1-5 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER FOR KNARR TABELL 3-1 (TABELL 3.1A I EEH) UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN TABELL 3-2 UTSLIPP AV TUNGMETALLER MED PRODUSERTVANN TABELL 3-3 (TABELL 3.3A I EEH) UTSLIPP AV BTEX-FORBINDELSER I PRODUSERTVANN TABELL 3-4 (TABELL 3.3B I EEH) UTSLIPP AV PAH-FORBINDELSER I PRODUSERTVANN TABELL 3-5 (TABELL 3.3C I EEH) UTSLIPP AV FENOLER I PRODUSERTVANN TABELL 3-6 (TABELL 3.3D I EEH) UTSLIPP AV ORGANISKE SYRER I PRODUSERTVANN TABELL 4-1 SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TABELL 5-1 UTSLIPP AV STOFF FORDELT ETTER DERES MILJØEGENSKAPER TABELL 6-1 KJEMIKALIER SOM INNEHOLDER MILJØFARLIGE STOFF TABELL 7-1 OPPSUMMERING AV UTSLIPPSFAKTORER TABELL 7-2 (TABELL 7-1 I EEH) UTSLIPP TIL LUFT FRA FORBRENNINGSPROSESSER PÅ PERMANENT PLASSERTE INNRETNINGER TABELL 7-3 (TABELL 7.4 I EEH) UTSLIPP VED LAGRING OG LASTING AV OLJE TABELL 7-4 (TABELL 7.5 I EEH) DIFFUSE UTSLIPP OG KALDVENTILERING TABELL 8-1 (TABELL 8.2 I EEH) OVERSIKT OVER UTILSIKTEDE UTSLIPP AV KJEMIKALIER TABELL 8-2 (TABELL 8.3 I EEH) UTILSIKTEDE UTSLIPP AV STOFF FORDELT ETTER DERES MILJØEGENSKAPER TABELL 8-3 (TABELL 8.4 I EEH) OVERSIKT OVER UTILSIKTEDE UTSLIPP TIL LUFT TABELL 8-4 BESKRIVELSE AV UTILSIKTEDE UTSLIPP TIL LUFT FRA PJK I TABELL 9-1 FARLIG AVFALL TABELL 9-2 KILDESORTERT VANLIG AVFALL TABELL 10-1 (TABELL 10.1A I EEH) PETROJARL KNARR / PRODUSERT. MÅNEDSOVERSIKT AV OLJEINNHOLD TABELL 10-2 (TABELL 10.1B I EEH) PETROJARL KNARR / DRENASJE. MÅNEDSOVERSIKT AV OLJEINNHOLD TABELL 10-3 (TABELL 10.1C I EEH) PETROJARL KNARR / ANNET. MÅNEDSOVERSIKT AV OLJEINNHOLD TABELL 10-4 (TABELL 10.2A I EEH) PETROJARL KNARR / B - PRODUKSJONSKJEMIKALIER. MASSEBALANSE FOR ALLE KJEMIKALIER ETTER FUNKSJONSGRUPPE TABELL 10-5 (TABELL 10.2B I EEH) PETROJARL KNARR / D - RØRLEDNINGSKJEMIKALIER. MASSEBALANSE FOR ALLE KJEMIKALIER ETTER FUNKSJONSGRUPPE TABELL 10-6 (TABELL 10.2C I EEH) PETROJARL KNARR / E - GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER. MASSEBALANSE FOR ALLE KJEMIKALIER ETTER FUNKSJONSGRUPPE TABELL 10-7 (TABELL 10.2D I EEH) PETROJARL KNARR / F - HJELPEKJEMIKALIER. MASSEBALANSE FOR ALLE KJEMIKALIER ETTER FUNKSJONSGRUPPE TABELL 10-8 (TABELL 10.3A I EEH) PETROJARL KNARR / BTEX. PRØVETAKING OG ANALYSE FOR DE ENKELTE STOFFENE I PRODUSERT VANN TABELL 10-9 (TABELL 10.3B I EEH) PETROJARL KNARR / FENOLER. PRØVETAKING OG ANALYSE FOR DE ENKELTE STOFFENE I PRODUSERT VANN TABELL (TABELL 10.3C I EEH) PETROJARL KNARR / OLJE I VANN. PRØVETAKING OG ANALYSE FOR DE ENKELTE STOFFENE I PRODUSERT VANN TABELL (TABELL 10.3D I EEH) PETROJARL KNARR / ORGANISKE SYRER. PRØVETAKING OG ANALYSE FOR DE ENKELTE STOFFENE I PRODUSERT VANN TABELL (TABELL 10.3E I EEH) PETROJARL KNARR / PAH-FORBINDELSER. PRØVETAKING OG ANALYSE FOR DE ENKELTE STOFFENE I PRODUSERT VANN TABELL (TABELL 10.3F I EEH) PETROJARL KNARR / TUNGMETALLER. PRØVETAKING OG ANALYSE FOR DE ENKELTE STOFFENE I PRODUSERT VANN... 43

6 Side 6 Figurer FIGUR 1-1 LOKASJONSKART FOR KNARRFELTET SOM VISER HVOR FELTET LIGGER I FORHOLD TIL NORSKEKYSTEN (INNFELT), SAMT ANDRE NÆRLIGGENDE OLJEFELT... 7 FIGUR 1-2 OVERSIKT OVER KNARRFELTET... 7 FIGUR 1-3 PROGNOSE FOR PRODUKSJON VED KNARRFELTET FRAM TIL 2012 (HENTET FRA RNB) FIGUR 3-1 MÅNEDLIG UTSLIPP AV PRODUSERTVANN OG MÅNEDLIG GJENNOMSNITTLIG OLJEINNHOLD I PRODUSERTVANNET FIGUR 3-2 PRODUSERT VANN FORSKJELLIGE STOFFGRUPPENE I FIGUR 5-1 FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER I 2015, FORDELT PÅ MILJØDIREKTORATETS SINE FAGERKATEGORIER FIGUR 7-1 FORBRUK AV GASS VED TURBINER OG FAKKEL I FIGUR 7-2 FORBRUK AV DIESEL OG GASS I FIGUR 7-3 FORBRUKENE AV GASS VED FAKLER I FIGUR 7-4 DIESELFORBRUKET PÅ ENKELTE FORBRUKER FIGUR 7-5 FORDELING AV UTSLIPP TIL LUFT PER KILDE

7 Side 7 1 Feltets status Knarrfeltet befinner seg i blokk 34/3 helt nord i Tampenområdet (Nordsjøen; Figur 1-1). Feltet ligger ca. 120 km vest for Florø og ca 50 km nordøst for Snorre. Korteste avstand til land er 100 km (Sverlingsosen-Skorpa). Feltet er en utbygging av funnene 34/3-1 S og 34/3-3 S. PUD ble godkjent i 2011 mens utbygningen foregikk i 2013 og Feltet består av to bunnrammer, en med tre produksjonsbrønner (34/3-A-1H, 34/3-A-H og 34/3-A-4H ), og en med tre injeksjonsbrønner (34/3-B-1H, 34/3-B-2H og 34/3-B-4H) knyttet opp mot den nybygde FPSOen Petrojarl Knarr (PJK, Figur 1-2). Teekay Offshore Production (TOP) eier PJK og står for den daglige driften av FPSOen. BG Norge (BGN) er ansvarlig operatør for feltet. Knarrfeltet har vært i drift siden mars Ved oppstart var det kun systemer nødvendig for start oljeproduksjon som var overlevert til drift fra prosjektet. Ferdigstilling og overlevering av resten av systemene (kraftproduksjon, gassbehandling og - eksport, produsertvannbehandling og reinjeksjon, sjøvannsinjeksjon) gjøres i faser. Samtlige systemer forventes ferdigstilt i Q og feltet forventes å være i regulær drift i løpet av Q2/Q Figur 1-1 Lokasjonskart for Knarrfeltet som viser hvor feltet ligger i forhold til Norskekysten (innfelt), samt andre nærliggende oljefelt Figur 1-2 Oversikt over Knarrfeltet

8 Side 8 Produksjonen på Knarrfeltet består av olje og gass og vann. Oljen prosesseres og lagres ombord PJK før omlasting til skytteltankere. Gassen benyttes til kraftgenerering ombord mens overskytende gass transporteres i en 105 km lang nybygget rørledning til St. Fergus på britisk side via FLAGS-rørledningen. Oljeproduksjonen forventes å foregå til Første produksjon av hydrokarboner fra Knarr var 16. mars Første lasting av olje fra Knarr var 2. mai, gasseksporten startet 23. juni mens sjøvannsinjeksjonen var i gang mot slutten av desember. Injeksjon av produsertvann forventes igangsatt i løpet av Q Det ble i 2015 utført beredskapsøvelser for Knarr i henhold til fastsatt plan. Det foregikk leteaktivitet på feltet parallelt med ferdigstillelse og oppstart av produksjonen. Egne årsrapporter er utarbeidet for de to letebrønnene som ble boret mot slutten av 2014 og første kvartal av Rettighetshavere ved feltet er BG Norge (45%, operatør), Idemitsu Petroleum Norge AS (25%), Wintershall Norge ASA (20%) og DEA Norge AS (10%).

9 Side Oversikt over kjemikalier som prioriteres for substitusjon BGN har en løpende vurdering av kjemikalier som bør fases ut. Tabel 1-1 viser kjemikalier som enten er brukt i 2015 eller planlagt tatt i bruk i 2016 og som er prioritert for substitusjon i henhold til aktivitetsforskriften 64 Miljøvurderinger. Tabell 1-1 Kjemikalie for substitusjon (Handelsnavn) Oversikt over kjemikalier som i henhold til aktivitetsforskriftens 64 skal prioriteres for substitusjon Kategorinummer 1 Status EC6771A Y2 Dette er et spesialprodukt som er spesielt egnet for produksjonen ved Knarr. Det er utfordrende å finne et mer miljøvennlig alternativ, så fokus er foreløpig optimalisering. Så snart injeksjon av produsertvann er i gang vil mesteparten injiseres i formasjonen. Nytt kjemikalie (Handelsnavn) Operatørens frist Ny evaluering innen FX2257 Rød Produktet endret kategori fra gul til rød i Alternativte gule produkter er identifisert og produktet er planlagt substituert i 2016 Bestemmes ved tester på PJK Planlagt substituert i 2016 EC9242A Rød Substituert med det gule (Y2) produktet AF451 i mars PC-191 Y2 Alternativt produkt er ikke tilgjengelig. (Alternative produkter må godkjennes av leverandøren av SRU-enhetens membran) PC-11 Rød Alternativt produkt er ikke tilgjengelig. (Alternative produkter må godkjennes av leverandøren av SRU-enhetens membran. Den eneste aktive ingrediensen som er godkjent for membranen er den som gir den røde klassifiseringen) Ny evaluering innen Ny evaluering innen PC-98 Rød Substituert med PC-98 PLUSS i Erstatningen har høyere potensiale for optimalisering av doseringen. FX1507 Y1 Ingen erstatning identifisert Neste evaluering MRD208SW Rød Produktet ble omklassifisert til rød i November Flere potensielle erstatningsprodukter er identifisert hvorav et ikke er kommersialisert enda (registreringer etc er ikke på plass). Produktene vil evalueres for bruk ved Knarr når FPSOen og produksjonen er i regulær drift Oceanic HW460R Y2 Endring i sammensetningen til dette produktet har negativ effekt på de tekniske egenskapene. Produktet er klassifisert som Y2 på grunn av lav bionedbrytbarhet av en komponent. Denne testes nå på nytt for å se om klassifiseringen er riktig. Castrol Hyspin AWH-M 46 Svart Det finnes et alternativt produkt i Castrol Biobar serien. Hvorvidt dette kan benyttes av vil vurderes når FPSOen er i regulær drift. Bestemmes ved tester på PJK Planlagt substituert i 2016 Neste evaluering , etter at FPSOe er i regulær drift. Castrol Hyspin AWH-M 32 Svart Estatningsprodukt for bruk i kondensatpumpene evalueres Så snart som mulig Castrol Hyspin AWH-M 15 Svart Castrol biobar produkter har blitt utviklet for bruk som hydraulikkvæske i utstyr på dekk hvor det er en risiko for søl eller lekkasje til sjø. Disse produktene gir redusert miljøpåvirkning og bedre miljøkategorisering enn Neste evaluering

10 Side 10 Kjemikalie for substitusjon (Handelsnavn) Kategorinummer 1 Status Nytt kjemikalie (Handelsnavn) Operatørens frist andre mineralolje baserte produkter. Erstatningsprodukt vil vurderes når FPSOen er i regulær drift KI-384 Y2 Ingen substitusjon planlagt Neste evaluering AF 451 Y2 Kjemikaliet er ikke i bruk men finnes ombord i tilfelle behovet oppstår. Ingen substitusjon planlagt. Neste evaluering K240 Y1 Ingen erstatning identifisert. Følger eksportgassen Neste evaluering PC-98 PLUSS Rød Ingen erstatning identifisert, men kjemikalieleverandøren er forespurt om det finnes et gult alternativ som er godkjent av membranleverandøren. Neste evaluering Fomtec ARC 1X1 NV Rød Substitusjon vil vurderes når FPSOen er i regulær drift. Neste evaluering Therminol 55 Ikke vurdert enda, HOCNF er under utarbeidelse Neste evaluering I henhold til kategoriseringen i Tabell 5.1

11 Side Produksjon og forbruk Tall for månedlig forbruk om bord på PJK er ikke lastet opp til EEH av OD. Tabell 1-2 nedenfor er derfor tom. Tabell 1-2 Status forbruk på Knarrfeltet Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell 1-3 viser produksjon på feltet i Dette er tall opplastet til EEH av OD. Tabell 1-3 Måned Status produksjon på Knarr Brutto olje [Sm3] Netto olje [m3] Brutto kondensat [Sm3] Netto kondensat [Sm3] Brutto gass [Sm3] Netto gass [Sm3] Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum Vann [m3] Netto NGL [Sm3]

12 Side 12 Tabell 1-4 angir brutto reserver for Knarr. Tabell 1-4 Reserver i Knarr per (kilde: Opprinnelig utvinnbare reserver Gjenværende reserver Olje [mill Sm 3 ] Gass [mrd Sm 3 ] NGL [mill tonn] Kondensat [mill Sm 3 ] Olje [mill Sm 3 ] Gass [mrd Sm 3 ] NGL [mill tonn] Kondensat [mill Sm 3 ] 8,90 0,20 0,60 0 7,60 0,10 0,50 0 Figuren nedenfor viser produksjonen av olje og gass ved feltet i 2015 samt produksjonsprognose fram til Figur 1-3 Prognose for produksjon ved Knarrfeltet fram til 2012 (hentet fra RNB) 1.3 Utslippstillatelser Tabell 1-5 angir utslippstillatelsene for produksjons og drift på Knarr feltet. Tabell 1-5 Utslippstillatelser Gjeldende utslippstillatelser for Knarr Dato Referanse Miljødirektoratet Boring av produksjons og injeksjonsbrønner på Knarrfeltet /176 Tillatelse etter forurensningsloven for drift og vedlikehold på Knarr, BG Norge AS /4378 Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Knarr /764 Tillatelse til utslipp av rørledningskjemikalier /176 Endring av vedtak om tidsbegrenset unntak fra krav om HOCNF for kjemikalier i brannvannsystemer BG Norge /10850 Midlertidig endring av tillatelse for Knarr BG Norge AS /4378 Endring av krav til oppstartstidspunkt for VOC gjenvinningsanlegg på Petrojarl Knarr Vedtak om utsettelse av tidsfrist for oppstart av VOC gjenvinningsanlegg på Petrojarl Knarr Vedtak om endring av krav til forbruk og utslipp av kjemikalier for Knarr / / / Overskridelser/avvik fra utslippstillatelser Søknaden som var lagt til grunn for Miljødirektoratets tillatelse til drift og vedlikehold ved Knarrfeltet ble utarbeidet i en tidlig prosjektfase hvor ikke alle designparametere og prosjektgjennomføringsplaner var fullt ut ferdigstilt. Dette har medført behov for både

13 Side 13 midlertidige og permanente endringer av tillatelsen i forbindelse med oppstarten av driften. I det etterfølgende kommenteres kun overskridelser eller avvik fra utslippstillatelsen. BGN søkte om tillatelse til utsatt oppstart av VOC gjenvinningsanlegget etter at driften ved feltet var i gang. Det var, som Miljødirektoratet allerede kjenner til, utslipp av nmvoc og metan fra lagertankene inntil utsatt oppstart ble innvilget. VOC gjenvinningsanlegget ble satt i drift 30. juli. På grunn av en del stopp i produksjon/gass-kompresjon et par av månedene endte anlegget opp med en oppetid på 93,7%. Forbruket av kjemikalier var i 2015 vesentlig lavere enn omsøkt. Dette skyldes i hovedsak lav produksjon samt at anleggene og prosessene som krever kjemikalier ikke var i drift hele året. Det vises i tillegg til tidligere kommunikasjon vedrørende midlertidig unntak for HOCNF for varmemediet Therminol 55, samt bruk og utslipp av et vaskemiddel klassifisert som rødt uten tillatelse. Som Miljødirektoratet allerede er informert om ble det generert for lite produsertvann i 2015 til å kunne drifte produsertvannanlegget på en optimal måte. Arbeidet med oppstart av produsertvannanlegget ble påbegynt i 2015, men anlegget kom ikke i gang før tidlig i Produsertvannet ble derfor ledet til drenssystemet og før videre behandling og utslipp til sjø i hele Det vises også til tidligere informasjon om utslipp av produsertvann i Status for nullutslippsarbeidet Knarr er i utgangspunktet bygget for minst mulig miljøpåvirkning, dvs at det har vært fokus på å velge løsninger (1) uten utslipp eller (2) med lavest mulig miljøpåvirkning. Som resultat av dette er det valgt løsninger som lukket fakkel, lav-nox turbiner, kjele som kan forbrenne både gass og diesel, reinjeksjon av produsertvann samt at det er installert anlegg for VOC gjenvinning. Dette håndterer VOC fra en rekke av systemene om bord, inkludert TEG systemet og lagertankene. I tillegg benyttes varmegjenvinning fra eksosgassene fra turbinene til å varme opp prosessanlegget. Full effekt av disse løsningene vil oppnås når feltet kommer i regulær drift. Da vil også arbeidet med å optimalisere prosessene starte. Første utgave av «Energy and Emissions Management Plan» for PJK ble utarbeidet i Siden det viktigste energieffektiviserende og utslippsreduserende tiltaket i 2015 var å få operasjonen i regulær drift var dette en forenklet plan. En komplett plan med tiltaksliste, oversikt over energireduserende tiltak og muligheter for reduksjon av utslipp til luft, vil bli utarbeidet innen utgangen av Q BGN deltar også i det NOROG finansierte prosjektet «Energiledelse» ledet av DNV. Kunnskapen og verktøyene tilgjengelig via dette prosjektet vil bli brukt i arbeidet med energiledelse for Knarr. Miljørettet risikovurdering i form av EIF beregninger vil bli utført tidlig i Dersom EIF er over 10 vil Whole Effluent Toxicity (WET) testing utføres på produsertvannet. BGN jobber kontinuerlig med substitusjon av kjemikalier og vil ha fokus på substitusjon av svarte kjemikalier samt flest mulig av de røde kjemikaliene som går til utslipp i løpet av Det har vært substitusjon av tre kjemikalier siden oppstarten ved feltet. I tillegg til de som er nevnt i Tabell 1-1 (Permaclean PC-98 og EC9242A) er det gule vaskemiddelet CC-5105 erstattet med vaskemiddelet VK-Kaldavfetting. Dette har vesentlig større andel av grønne komponenter enn CC-5105 (83,5% mot 30%).

14 Side 14 2 Utslipp fra boring 2.1 Boring med vannbasert borevæske Det har ikke vært boring med vannbasert borevæske i Boring med oljebasert borevæske Det har ikke vært boring med oljebasert borevæske i Boring med syntetisk borevæske Det har ikke vært boring med oljebasert borevæske i 2015.

15 Side 15 3 Oljeholdig vann De viktigste kildene til oljeholdig vann ombord på PJK er: Produsert vann fra reservoaret Drenasjevann fra prosessområdene (vann fra åpent og lukket dren) Marint vann Siden 2015 var det første året med produksjon på Knarr er det ingen historiske tall tilgengelig for sammenligning i de etterfølgende kapitlene. 3.1 Produsertvann Produsertvann er største kilde til utslipp av oljeholdig vann fra PJK. Ved regulær drift vil vannet behandles i renseanlegget for produsertvann før injeksjon til formasjonen eller utslipp til sjø. Høyest mulig grad av injeksjon av produsertvannet vil etterstrebes. Som allerede nevnt ble produsertvannet ledet til drenssystemet for videre behandling før utslipp til sjø i hele Figur 3-1 i Kapittel 3.4 viser utslippene av produsertvann i Denne illustrerer at det var noe mer produsertvann mot slutten av året enn de første månedene. Totalt utslipp av produsertvann var m 3 i På grunn av de beskjedne mengdene med produsertvann var gjennomstrømningen gjennom vannmålerne inn til drenstankene mesteparten av tiden for lav til å registreres eller de ga svært usikre målinger. Mengden produsertvann er derfor beregnet ut i fra vanninnholdet i råoljen før prosessering og vanninnholdet i ferdig prosessert olje. 3.2 Drenasjevann og marint vann Drenssystemet om bord på PJK er integrert med produsertvannsystemet og vil fungere som backupsystem, dvs motta produsertvann i perioder med lav vannproduksjon eller ved forstyrrelser i produksjonen. I tillegg mottar drenssystemet vann fra åpent dren, dvs regnvann, vaskevann og brannvann samt væskesøl fra dekksområdene. Olje og oljeskum skummes over til det lukkede drenssystemet. Etter avgassing vil væsken i det lukkede drenssystemet, avhengig av sammensetningen, enten ledes til 2. trinnseparatoren eller drenasjetankene. I 2015 ble også det marine vannet ledet til drenstankene. I tillegg var det en utilsiktet innblanding av sjøvann i sloptankene. Sjøvannet ble ledet inn på sloptankene via åpen dren på grunn av overløp ut på dekk i forbindelse med innkjøring av sjøvannsystemene. Dette vil ikke forekomme ved regulær drift. Det er vanskelig å kvantifisere hvor mye av vannet som er sluppet ut av drenstankene er sjøvann og hvor mye som er regulært drenasjevann. Derfor er alt rapportert som drensvann. Det marine vannet, totalt 503 m 3 i løpet av året, er inkludert i produsertvann volumet. 3.3 Prøvetaking og analyse av oljeholdig vann Ved regulær drift vil prøvetaking av produsertvannet utføres i henhold til NOROG veilederen for prøvetaking og analyse av produsertvann. Siden produsertvannet i 2015 ble sluppet ut fra drenstankene ble det ordinære uttaket for vann fra drenasjetankene benyttet i stedet. Dette er lokalisert på «over-bord» linjen. Det har vært tett oppfølging av utslippene av produsert/ drenasjevann med prøvetaking og analyse både før utslipp av vann og mens utslippene har pågått. Laboratoriet ombord på Knarr benytter instrumentet Turner TD 500 til analyse av oljeinnholdet i vann. Instrumentet responderer på fluoriserende komponenter i oljen, og kalibreres jevnlig mot standarder med kjente konsentrasjoner (preparert med råoljen fra

16 Side 16 Knarr). Som Miljødirektoratet allerede er informert om var det utfordringer med analysen i 2015 slik at usikkerhetene i de rapporterte resultatene har høyere usikkerhet enn normalt. Det er tatt høyde for den utilsiktede innblandingen av sjøvann i de rapporterte resultatene. Videre er all oljen tilegnet produsertvannet og det marine vannet slik at den resterende mengden drenasje vann (som i hovedsak består av sjøvann) er antatt å være fri for olje. 3.4 Utslipp av olje Tabell 3-1 gir det totale utslippet av vann og olje i 2015 mens Figur 3-1 viser den månedlige fordelingen av utslippene og det midlere oljeinnholdet hver måned. Gjennomsnittlig oljeinnhold sett over året totalt var 28,7 mg/l. Utslippsgrensen på 30 mg/l oljeinnhold ble overskredet i september og november. Tabell 3-1 (Tabell 3.1a i EEH) Utslipp av oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum [m3] Midlere oljeinnhold [mg/l] Olje til sjø [tonn] Injisert vann [m3] Vann til sjø [m3] Eksportert prod vann [m3] Importert prod vann [m3] Produsert Fortrengning Drenasje Annet Sum Figur 3-1 Månedlig utslipp av produsertvann og månedlig gjennomsnittlig oljeinnhold i produsertvannet 3.5 Injeksjon av sjøvann og produsertvann Ved regulær drift vil injeksjon av sjøvann og produsertvann benyttes som trykkstøtte til formasjonen. Sjøvannsbehandlingsanlegget (SRU-enheten - Sulphate Reduction Unit) ble startet opp mot slutten av året og injeksjon av sjøvann i den første injeksjonsbrønnen kom i gang i siste halvdel av desember. Avhengig av mengden produsertvann, forventes

17 Side 17 injeksjon av produsertvann igangsatt i løpet av Q Ved regulær drift vil utslipp til sjø normalt bare forekomme ved nedetid på vanninjeksjonsanlegget og i tilfeller hvor vannet er tilsatt kjemikalier som ikke kan tilføres formasjonen. 3.6 Utslipp av organiske forbindelser og tungmetaller Selv om det først var produksjon av produsertvann andre halvår av 2015 er det utført to utvidede analyser av vannet. Dette ble gjort for å få best mulig grunnlag for rapporteringen. Prøveuttak var henholdsvis 1. september og 24. november. Det var produksjon fra begge brønnene med produsertvann (A-1H og A-4H) både ved uttak av den første og den andre prøven. Siden produsertvannanlegget ikke var i drift kunne ikke det ordinære prøvetakingspunktet for prøvetaking av produsertvann benyttes til uttak av prøvene. Prøvene ble i stedet tatt ut fra den største produsertvannstrømmen da prøvene ble samlet, dvs fra utløpet fra 1. trinns-separatoren. Utslippsmengdene av de ulike komponentene er beregnet basert på konsentrasjon av de ulike komponentene i vannet samt mengde vann sluppet ut. Utslipp av naturlig forekommende radioaktive komponenter rapporteres i en egen rapport til Statens Strålevern. Tabellene nummerert fra 3-2 til 3-3d gir oversikt over utslipp av organiske forbindelser og tungmetaller i Tabell 3-2 Utslipp av tungmetaller med produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] Arsen Barium Jern Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Zink Sum Tabell 3-3 (Tabell 3.3a i EEH) Utslipp av BTEX-forbindelser i produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] Benzen Toluen Etylbenzen Xylen Sum

18 Side 18 Tabell 3-4 (Tabell 3.3b i EEH) Utslipp av PAH-forbindelser i produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] NPD [kg] EPA-PAH 14 [kg] EPA-PAH 16 [kg] Naftalen JA JA C1-naftalen JA C2-naftalen JA C3-naftalen JA Fenantren JA JA C1-Fenantren JA C2-Fenantren JA C3-Fenantren JA Dibenzotiofen JA C1-dibenzotiofen JA C2-dibenzotiofen JA C3-dibenzotiofen JA Acenaftylen JA JA Acenaften JA JA Antrasen JA JA Fluoren JA JA Fluoranten JA JA Pyren JA JA Krysen JA JA Benzo(a)antrasen JA JA Benzo(a)pyren JA JA Benzo(g,h,i)perylen JA JA Benzo(b)fluoranten JA JA Benzo(k)fluoranten JA JA Indeno(1,2,3-c,d)pyren JA JA Dibenz(a,h)antrasen JA JA Sum Tabell 3-5 (Tabell 3.3c i EEH) Utslipp av fenoler i produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler C4-Alkylfenoler C5-Alkylfenoler C6-Alkylfenoler C7-Alkylfenoler C8-Alkylfenoler C9-Alkylfenoler Sum

19 Side 19 Tabell 3-6 (Tabell 3.3d i EEH) Utslipp av organiske syrer i produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] Maursyre Eddiksyre Propionsyre Butansyre Pentansyre Naftensyrer Sum Figur 3-2 nedenfor viser utslippene av de forskjellige stoffgruppene i Komponenter (kg) Figur 3-2 Produsert vann forskjellige stoffgruppene i 2015

20 Side Måleusikkerhet relatert til utslipp av løste forbindelser i produsertvann Som allerede nevnt er mengden produsertvann er beregnet ut i fra vanninnholdet i råoljen og vanninnholdet i ferdig prosessert olje. Usikkerheten i disse beregningene er av driftspersonell estimert til 10%. Usikkerhetsbidragene ved prøvetaking inkluderer tilfeldige feil som variasjon i vannets sammensetning samt systematiske feil ved prøvetaking og håndtering av prøvene. Effekten av de tilfeldige feilene er forsøkt minimalisert ved hyppig prøvetaking mens effekten av de systematiske feilene er forsøkt minimalisert ved hjelp av gode prosedyrer og rutiner. Allikevel er det konservativt antatt en usikkerhet i prøvetakingen på 20%. Usikkerheten i analysen av OiW er normalt ±20% for verdier >10 mg/l og ±2 mg/l for verdier <10 mg/l. På grunn av utfordringene med analysen og den utilsiktede innblandingen av sjøvann var usikkerheten i analyseresultatene i 2015 høyere enn hva som er angitt over. Prøvene for analyse av tungmetaller og uorganiske forbindelser er, så langt som mulig, behandlet og analysert i henhold til NOROG sin retningslinje for prøvetaking og analyse av produsert vann. Analysene utføres ved Intertek West Lab AS. Laboratoriets kvalitetsstyringssystem er akkreditert av Norsk Akkreditering etter standarden NS-EN ISO/IEC For å redusere usikkerheten samt sikre riktigst mulig behandling av prøvene organiserer Intertek utsendelse av flasker samt prosedyre for prøvetaking Analysene av uorganiske komponenter og tungmetaller gir i stor grad resultater med høye usikkerheter (12 60%). I tilfeller hvor konsentrasjonen av den aktuelle komponenten er under deteksjonsgrensen benyttes deteksjonsgrensen i beregningene. Dette gir ytterligere usikkerhet i resultatene.

21 Side 21 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Data til årsrapporten er samlet inn fra ulike kilder, og er registrert i miljøregnskapsdatabasen Nems Accounter. BGN er medlem av KPD sentret, og oppdaterte økotoksikologisk informasjon i henhold til HOCNF1 er lagret i NEMS Chemicals for kjemikaliene BGN bruker. NEMS Chemicals kommuniserer med NEMS Accounter slik at utslipp kan rapporteres i henhold til Aktivitetsforskriftens 63 Kategorisering av kjemikalier. Siden 2015 var det første året med produksjon på Knarr er det ingen historiske tall tilgengelig for sammenligning i de etterfølgende kapitlene. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4-1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Tabell 4-1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Gruppe Bruksområde Forbruk [tonn] Utslipp [tonn] Injisert [tonn] A Bore- og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonsvannkjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoarstyring SUM Kjemikalieforbruket var i 2015 preget av at det var oppstart av driften ved feltet, dvs det var generelt lavt på grunn lav produksjon og fordi en del prosesser først kom i gang sent på året (e.g. vanninjeksjon) eller har oppstart i 2016 (e.g. produsertvannbehandling). I tillegg til kjemikaliene som benyttet i forbindelse med drift og produksjon ved PJK er også forbruk og utslipp av rørledningskjemikaliene brukt i forbindelse med klargjøring av rørledningene inkludert i foreliggende årsrapport. Årsrapporten inkluderer også forbruket av 2 kg svarte oljetracere. Disse ble installert under kompletteringen av produksjonsbrønnene. Tracerne ble frigjort i løpet av de første månedene etter oppstart av produksjon. Siden de er oljeløselige fulgte de oljen til eksport. Den gule (Y2) kontrollvæsken Oceanic HW460R benyttes i undervannsinstallasjonene. Det er et lite, kontinuerlig utslipp til sjø under normal bruk og der forekommer utslipp ved testing av ventiler to ganger i året. Forbruk og utslipp av kontrollvæsken var 6,78 tonn i I tillegg var det som omsøkt et lite utslipp av den røde hydraulikkvæsken Oceanic HW443 i forbindelse med en reparasjon av SSIVen (subsea safety isolation valve) på feltet. Det er in-situ produksjon av natriumhypokloritt om bord på PJK ved hjelp av to klorinatorer. En nærmere beskrivelse av dette vil inkluderes i årsrapporten for Det brukes tre ulike hydraulikkoljer (Castrol Hyspin AWH-M 46, AWH-M 32 og AWH-M 15) i lukkede systemer om bord på Petrojarl Knarr FPSO. Som beskrevet i kapittelet for uhellsutslipp var det lekkasje av Castrol AWH-M 32 til sjø i Forbruket av dette 1 Harmonised Offshore Chemical Notification Format

22 Side 22 kjemikaliet var også høyere enn ønskelig i 2015 så det jobbes både for å redusere forbruket og for å få byttet til en olje med bedre miljøklassifisering. Varmemediet Therminol 55 er en syntetisk olje som benyttes i et lukket varmevekslersystem med forventet årlig forbruk under 3000 kg pr år ved normal drift. Da det ikke foreligger HOCNF for dette kjemikaliet er det kategorisert som svart. BGN har midlertidig unntak for HOCNF inntil 31. juni 2016 mens HOCNF for kjemikaliet utarbeides. Brannskummet som benyttes på PJK er Fomtec ARC 1X1. Forbruket på kg i 2015 er rapportert under «Hjelpekjemikalier». Forbruket skyldes i hovedsak tester utført for å finne riktig blandingsforhold mellom skumkonsentrat og vann på helidekk. Brannskummet samles opp av slukene om bord på FPSOen og havner i drensvannsystemet. I og med at brannskummet er vannløselig er det rimelig å anta at alt brannskummet slippes til sjø. 4.1 Måleusikkerhet relatert til forbruk og utslipp av kjemikalier Usikkerheten i det rapporterte kjemikalieforbruket varierer med måten forbruket av det enkelte produkt er tallfestet. For produksjonskjemikalier som injiseres direkte i prosessen, måles forbruket med flowmetre på hvert injeksjonspunkt. Forbruket av andre kjemikalier avleses fra nivåmålere på en eller flere lagertanker eller ved telling av lagerbeholdning. Produksjonskjemikalier som i sin helhet følger produsertvannet gikk til utslipp i Usikkerheten i utslippet er dermed den samme som usikkerheten i forbruket. Det samme gjelder kjemikaliene som benyttes i forbindelse med behandling av sjøvann i SRU enheten og som følger vannet som ikke går igjennom membranene tilbake til sjø. For produksjonskjemikalier med delvis løselighet i både produsertvann og råolje benyttes en fordelingsfaktor mellom olje og vann til å beregne hvor mye som går til utslipp og hvor mye som vil følge oljestrømmen. Usikkerheten i denne faktoren er anslått å være ±15%. Denne usikkerheten er et viktig bidrag til den samlede usikkerheten for utslippene av disse kjemikaliene.

23 Side 23 5 Evaluering av kjemikalier I henhold til Aktivitetsforskriftens 63 Kategorisering av kjemikalier deles kjemikalier in i kategorier på stoffnivå basert på deres iboende egenskaper (ref Kapittel 5 i M og 5.1 i NOROG Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering). Miljø-rapporteringsdatabasen NEMS Accounter er tilrettelagt for enkel oppfølging og sortering i henhold til kategori. 5.1 Forbruk og utslipp fordelt på fargekategori Tabell 5.1 gir oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt på Miljødirektoratets fargekategorier. Datagrunnlaget for beregningene er mengdene rapportert i kapittel 4 i foreliggende rapport. Tabell 5-1 Utslipp Utslipp av stoff fordelt etter deres miljøegenskaper Miljødirektoratets Kategori fargekategori Mengde brukt [tonn] Mengde sluppet ut [tonn] Vann 200 Grønn Stoff på PLONOR listen 201 Grønn REACH Annex IV 204 Grønn REACH Annex V 205 Grønn Mangler testdata 0 Svart Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1.1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Kjemikalier som er fritatt økotoksikologisk testing. Inkluderer REACH Annex IV og V 99 Gul Andre Kjemikalier 100 Gul Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 101 Gul Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige 102 Gul Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 103 Gul Sum

24 Side 24 Figur 5-1 viser fordelingen av forbruk og utslipp av kjemikaliene på de ulike fargekategoriene. Som illustrert utgjør forbruket av kjemikalier i røde og svart kategori henholdsvis 2 og 7% av det totale forbruket. Forbruket av kjemikalier i svart kategori skyldes i hovedsak forbruket av Therminol 55 (se kapittel 4.1) og Castrol Hyspin AWH M-32. Videre viser figuren at 90% av kjemikaliene som går til utslipp er klassifisert som grønne og 9 % som gule. Kjemikalier i rød kategori utgjorde 1% av de totale utslippene. De største bidragene til utslipp av røde kjemikalier er fra brannskummet Fomtec ARC 1X1, emulsjonsbryteren FX2257 samt biocidet Permaclean PC-11, som benyttes til behandling av sjøvannet i SRU enheten. Som miljødirektoratet er informert om ble både oljefjerneren MRD208SW og emulsjonsbryteren FX2257 omklassifisert fra gul til rød uten at BGN ble informert i forkant. Substitusjon av disse kjemikaliene er planlagt utført i 2016 (se tabell 1-1). Det er ikke identifisert alternativer til brannskummet, men siden blandingsforholdet nå er avklart forventes vesentlig lavere forbruk i Figur 5-1 Forbruk og utslipp av kjemikalier i 2015, fordelt på Miljødirektoratets sine fagerkategorier.

25 Side 25 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige stoff 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige stoff Data vedrørende kapittel 6.1 er unntatt offentlighet og inkluderes derfor ikke denne rapporten. Dette er i hht Offentlighetslovens 5a, jf Forvaltningslovens 13, 1. Ledd nr 2. Tabell 6-1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige stoff Tabellen ligger i EEH og limes ikke inne i rapporten på grunn av konfidensialitetshensyn. Tabell 6-1 (gitt i Environment Hub (EEH)) inkluderer alle kjemikalier det er gitt utslippstillatelse for og som inneholder miljøfarlige forbindelser. Kjemikalier som bare er brukt, men uten utslipp, er også inkludert i tabellen. 6.2 Stoff som står på Prioritetslisten, Prop. 1 S ( ), som tilsetninger og forurensninger i produkter Det var ikke forbruk eller utslipp av miljøfarlige forbindelser som inngår som tilsetninger eller forurensning i kjemiske produkter.

26 Side 26 7 Utslipp til luft Siden 2015 var det første året med produksjon på Knarr er det ingen historiske tall tilgengelig for sammenligning i de etterfølgende kapitlene. 7.1 Utslipp fra forbrenningsprosesser Kilder for utslipp til luft fra forbrenningsprosessene på PJK er: - HP og LP fakkel - Turbiner (fire stk, dual fuel) - Kjele (dual fuel) - Dieselmotorer (nødgenerator, essential generator, inertgass generator og 4 stk brannpumper) Beregning av utslipp til luft er basert på utslippsfaktorer og brenselforbruk. Der det ikke eksisterer egne felt- eller utstyrsspesifikke faktorer benyttes faktorene angitt i NOROG retningslinje 044 for utslippsrapportering. Kvotetillatelsen fra Miljødirektoratet regulerer hvilke utslippsfaktorer som benyttes for beregning av utslipp av CO2. PJK er utstyrt med fire dual-fuel lav-nox turbiner. Disse sørger all kraftgenerering om bord. Inntil PEMS installeres (2016) benyttes utstyrsspesifikke utslippsfaktorer for NOx beregnet ut i fra BAT verifikasjonsanalysen utført av Det Norske Veritas for forbrenning av diesel samt ytelsestesten utført på turbinene for forbrenning av gas. FPSOen er også utstyrt med en dual fuel kjele. Denne benyttet diesel som brensel i hele 2015 fordi kaldventileringen som vil forekomme ved skifte av brensel (fra gass til diesel) er plassert slik at det medfører risiko for personalet. Ombyggingen som må til for at den kan begynne å forbrenne gass har foreløpig ikke vært prioritert. Det er benyttet forskjellige faktorer for SOx gjennom året både for gassen benyttet til kraftgenerering og i HP fakkel. Dette skyldes at brenngassen og gassen faklet i HP fakkel fra og med juni ble behandlet med H2S fjerner før forbrenning, mens gass-strømmene var ubehandlet før denne datoen. Faktorene for forbrenning av naturgass i turbinene og HPfakkel gitt i oversikten over er volumvektet gjennomsnittlige faktorer. LP-fakkelgassen ble ikke behandlet med H2S fjerner i 2015 og har derfor høyere faktor for SOx enn gass forbrent i HP fakkel og turbinene. SOx faktoren for forbrenning av diesel er beregnet ut i fra det maksimale innholdet av svovel (0,05%) i dieselen. Miljødirektoratets standardverdi for tetthet av diesel (0,855 tonn/sm 3 ) benyttes til omregning fra volum til masse. Tabell 7-1 Oppsummering av utslippsfaktorer Utslippsfaktorer CO2 NOX nmvoc SOX HP Fakkel 3, , , , Tonn/1000 Sm 3 LP Fakkel 5, , , , Tonn/ 1000 Sm 3 Motor (diesel) ,07 1 0, ,001 3 Tonn / tonn Kjel ,07 1 0, ,001 3 Turbiner (diesel) , , ,001 3 Tonn/tonn Turbiner (gass) , , NOROG faktor 2 Beregnet ut i fra maskinspesfikk informasjon 3 Beregnet utifra BAT 4 Beregnet ved hjelp av CMR modellen 5 Volumvektet årlig CO2 faktor beregnet fra daglig gass-sammensetning målt med online GC

27 Side 27 Tabell 7-2 (Tabell 7-1 i EEH) Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff [tonn] Mengde brenngass [Sm3] CO2 [tonn] NOx [tonn] nmvoc [tonn] CH4 [tonn] SOx [tonn] PCB [kg] PAH [kg] Dioksiner [kg] Fallout olje ved brønntest [tonn] Fakkel Turbiner (DLE) Turbiner (SAC) Motorer Fyrte kjeler Brønntest/opprenskning Andre kilder Sum alle kilder

28 Side 28 Figur 7-1 nedenfor illustrerer at faklene var de største forbrukerne av gass i Totalt ble det faklet Sm 3 i Før oppstart av driften ved feltet samt de første par månedene etter oppstart benyttet turbinene diesel som brensel. Den første turbinen gikk over til å forbrenne gass midt i mai og bruken av gass som brensel var økende utover i året ettersom regulariteten økte og flere og flere kraftkrevende prosesser kom i gang. Figur 7-1 Forbruk av gass ved turbiner og fakkel i 2015 Figur 7-2 viser utviklingen i forbruk av diesel og gass utover i Figur 7-2 Forbruk av diesel og gass i 2015 Faklingen var høyest de første månedene etter oppstart. Reduksjonen i fakling utover året er illustrert i Figur 7-3. Den totale faklingen var i oppstartsåret lavere enn hva som ble

29 Side 29 lagt til grunn ved utarbeidelse av utslippssøknaden også når det tas i betraktning at det ikke var produksjon før i siste halvdel av mars. Figur 7-3 Forbrukene av gass ved fakler i 2015 Figur 7-4 viser hvordan dieselforbruket fordeler seg på den enkelte forbruker. Detaljgraden og nøyaktigheten i rapporteringen av dieselforbruk for hver enkelt forbruker ble forbedret utover i året. I perioden med lav nøyaktighet i rapporteringen er mengden diesel forbrukt av motorene om bord (nødgenerator, essentialgenerator, brannpumper og inertgassgenerator) overrapportert mens forbruket for utstyret med lave utslippsfaktorer er tilsvarende underrapportert for å sikre en konservativ tilnærming. Figur 7-4 Dieselforbruket på enkelte forbruker

30 Side 30 Figur 7-5 viser fordeling av utslipp til luft per kilde i Figur 7-5 Fordeling av utslipp til luft per kilde. Utover utslippene fra to leteboringer (rapportert i en egen årsrapport) var det ikke utslipp til luft fra flyttbare innretninger forbindelse med driften ved feltet. 7.2 Utslipp ved lasting og lagring av olje Som allerede nevnt innvilget Miljødirektoratet unntak for oppstart av VOC gjenvinningsanlegget fram til 20. august Anlegget ble satt i drift 30. juli. På grunn av en del stopp i produksjon/gass-kompresjon i perioden fra 1. august og ut året endte anlegget opp med en regularitet på 93,7%. I perioden fra oppstart til og med 30. juli ble inertgass benyttet som teppegass på lagertankene for råolje. Etter at VOC gjenvinningsanlegget kom i drift ble hydrokarbongass benyttet som teppegass. Teppegassen har stor påvirkning på sammensetningen på gassen som kaldventileres fra lagertanken med vesentlig lavere utslipp/ utslippsfaktorer ved bruk av inertgass sammenlignet med hydrokarbongass. Utslippsfaktorene for metan og nmvoc ble, som informert om i forbindelse med tilbakemelding til Miljødirektoratets VOC-prosjekt, fremskaffet ved simulering. BGN er med i industrisamarbeidet for VOC-reduksjon (VOCIC). Det refereres også til årsrapporten fra VOCIC for utslippsdata for lasting og lagring da denne angir utslippene både før og etter oppstart av gjenvinningsanlegget. Tabell 7-3 angir utslipp av nmvoc og CH4 ved lagring og lasting av olje. Utslippsfaktorene for metan og nmvoc for lagring av olje er årlige volumvektede faktorer. Tabell 7-3 Type Totalt volum [Sm3] (Tabell 7.4 i EEH) Utslipp ved lagring og lasting av olje Utslipps faktor CH4 [kg/sm3] Utslipps faktor nmvoc [kg/sm3] Utslipp CH4 [tonn] Utslipp nmvoc [tonn] Teoretisk utslippsfsktor uten tiltak [kg/sm3] Teoretisk nmvoc utslipp uten gjenvinningstiltak [tonn] Teoretisk nmvoc utslippsreduksjon uten gjennvinningstiltak [%] Lasting Lagring Sum

31 Side Diffuse utslipp og kaldventilering De innrapporterte tallene inkluderer diffuse utslipp fra prosessen samt kaldventileing av nmvoc og CH4 i forbindelse med inspeksjon av tre cargo tanker. Tabell 7-4 (Tabell 7.5 i EEH) Diffuse utslipp og kaldventilering Innretning Utslipp CH4 [tonn] Utslipp nmvoc [tonn] PETROJARL KNARR SUM Gass-sporstoff Ikke relevant. 7.1 Måleusikkerhet relatert til måling for bestemmelse av utslipp til luft Med unntak av kaldventilering og diffuse utslipp er alle utslipp til luft basert på målte volum. Utslippene beregnes ved å multiplisere aktivitetsdata for kildestrømmen med tilhørende utslippsfaktor. Målerne er underlagt usikkerhetskrav i henhold til måleforskriften og klimakvoteforskriften, Usikkerheten i utslippsfaktorene varierer ut ifra om faktorene er målt, beregnet eller om det benyttes standard utslippsfaktorer (veileder 044 fra NOROG). Beregning av utslipp av CO2 utføres iht kravene i klimakvotereguleringen. Alle kildestrømmene hadde måleusikkerheter innenfor kravene i kvotetillatelsen fra Miljødirektoratet. Både NOx og SOx utslippene fra forbrenning av gass i turbinene og i fakkel forventes å ha en usikkerhet i størrelsesorden ±10%. Usikkerheten i utslippene fra forbrenning av diesel (turbin, kjele og motorer) er høyere (anslagsvis ±20-25%) siden det var lav nøyaktighet i rapporteringen av dieselforbruk et til den enkelte forbruker på begynnelsen av året. Det samme gjelder utslipp av metan og nmvoc fra forbrenningsprosessene siden det her benyttes standardfaktorer. Utslippsfaktorene for metan og nmvoc fra diffuse utslipp er beregnet med standardfaktorer (NOROG) i forhold til gassproduksjonen. Disse dataene er befattet med relativt høy usikkerhet. Det samme gjelder utslippene fra lasting og lagring.

32 Side 32 8 Utilsiktede utslipp Utilsiktede utslipp er definert i Forurensningsloven 38. Kriterier for når et utslipp er varslins og/eller meldingspliktig til myndighetene er gitt i interne styrende dokumenter. Registrering av alle utilsiktede utslipp gjøres i programmet Synergi både hos TOP og BGN samt i NEMS Accounter. Avvikshåndteringen i forbindelse med utilsiktede utslipp inkluderer å identifisere bakenforliggende årsaker samt tiltak for å forhindre gjentagelse. 8.1 Utilsiktede utslipp Det har ikke vært utilsiktet utslipp av olje i forbindelse med aktiviteten ved Knarr i Utilsiktede utslipp av kjemikalier og borevæske Som miljødirektoratet er informert om var det et utilsiktede utslipp av Castrol Hyspin AWH- M 32 til drenasjesystemet på Knarr i Det er konservativt anslått at dette et utslip på 312 kg, noe som tilsvarer 20,3 kg svart stoff og 292,1 kg rødt stoff. Tabell 8-1 Kategori (Tabell 8.2 i EEH) Oversikt over utilsiktede utslipp av kjemikalier Antall: Antall: Volum Antall: < 0,05-1 Antall: > Totalt Volum [m3]: [m3]: 0,05-0,05 m3 m3 1 m3 antall < 0,05 m3 1 m3 Volum [m3]: > 1 m3 Volum [m3]: Totalt volum Kjemikalier Sum Tabell 8-2 Utslipp (Tabell 8.3 i EEH) Utilsiktede utslipp av stoff fordelt etter deres miljøegenskaper Vann 200 Grønn Stoff på PLONOR listen 201 Grønn REACH Annex IV 204 Grønn REACH Annex V 205 Grønn Kategori Miljødirektoratets fargekategori Mengde sluppet ut [tonn] Mangler testdata 0 Svart Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1.1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 101 Gul Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige 102 Gul Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 103 Gul SUM