,A) MED-DRAM. Tingrettsdornmer. Jon Karlsrud. Morten Christian Myhra Anders Bratiand. Advokat Dagfinn Hodt.

Transkript

1 DRAMMEN TINGRETT II Avsagt: Saksnr: Dommer: Meddommere: MED-DRAM Tingrettsdornmer Morten Christian Myhra Anders Bratiand Jon Karlsrud Den offentlige påtalemyndighet Sidsel Wam Nilssen mot 4 Advokat Martin Smith,A) Advokat Dagfinn Hodt Kan bare gjengis offentlig i anonymisert form jf. Domstolsloven 130 første ledd

2 Det ble avsagt slik DOM: )14- er irakisk borger av kurdisk opprinnelse og oppgir å være født i Suleymanyah i Kurdistan, kom til Norge i år 2000, har vært bl.a. sjåfør og mekaniker, er arbeidsledig nå, oppebærer sosialstøtte med ca. kr ,- i måneden, har ikke formue i Norge, men eier et hus i Irak sammen med sine to eldste barn, er gift og forsørger to barn, er ikke straffedømt i Norge, er botlagt en gang., er irakisk borger av kurdisk opprinnelse, oppgir å være født i Kharansjir (?) i kurdisk område, er gift og har ett barn å forsorge, er altmuligrnann på hotell, tjener ea. kr ,- i måneden, har ikke formue her, er ikke straffedømt eller botlagt i Norge. Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatenc i Oslo den 21. januar i år er under tiltale ved Drammen tingrett for overtredelse av Straffeloven 222 annet ledd forste straffalternativ for ved vold, frihetsberøvelse, utilbørlig press eller annen rettstridig adferd eller ved å truet med slik adferd å ha tvunget nocn til å inngå ekteskap (;runnlag x): I løpet av våren og forsommeren 2004 i Drammen, slo og sparket han flere ganger sin datter og sa at hun ikke ville få ha kontakt med familien dersom hun ikke inngikk ekteskap med en mann fra Irak. I slutten av juni s.å. tok han henne med til Irak og 22. juli 2004 ble hun mot sin vilje gift med sin fetter. x) Se endring nedenfor II Straffeloven 216 forste ledd for å ha bevirket at en umyndig ulovlig ble unndratt eller holdt unndratt fra sine foreldre eller andre vedkommendes omsorg Grunnlaa er fol ende forhold eller medvirknin til dette: I august 2005 førte han sin datter C som det var fattet gyldig vedtak om omsorgsovertakelse for av Barnevernct i Drammen kommune, ut av Norge via Sverige og til Irak. Ved tiltalebeslutning utferdiget samme dag av statsadvokatene i Oslo er St under tiltale ved Drammen tingrett for overtredelse av MED-DRAM

3 Straffeloven 216 forste ledd for å ha bevirket at en umyndig ulovlig ble unndratt eller holdt unndratt fra sine foreldre eller andre vedkommendes omsorg Grunnla er fol ende forhold eller medvirknin til dette: 1begynnelsen av august 2005, førte han som det var fattet gyldig vedtak om omsorgsovertakelse for av Barnevernet i Drammen kommune, med tly fra Sverige til Syria og videre til Irak. Hovedforhandling ble holdt den juni. Under forhandlingene endret aktor i medhold av strpl. 254 tredje ledd grunnlaget i post I i tiltalen mot 1 slik at grunnlaget nå lyder: Sommeren 2004 førte han sin datter 1 fra Drammen/Norge til Irak, og sa etter ankomst i Irak at hun ikke ville få komme tilbake til Norge eller ha kontakt med familien dersom hun ikke inngikk ekteskap med en mann som faren godtok..de,7.)9/ hun mot sin vilje gift med sin fetter )e. De to tiltalebeslutningene er fremmet til behandling samrnen, jfr. strpl. 13. Under forhandlingene mottok retten forklaring av de to tiltalte, av ni vitner og av en sakkyndig. Et videoopptak som tiltalte', 4 tadde fra bryllupet i 2004 ble avspilt og et fotoalbum ble framvist. Dokumentasjoner framgår av rettsboka. Begge tiltalte har sagt seg ikke skyldig etter tiltalen. Aktor har påstått tiltalte 4. dømt i samsvar med tiltalen som gjelder ham til fengsel i fire år og tiltalte i & d dømt i samsvar med tiltalen som gjelder ham til fengsel i ett år med et varetektsfradrag på tre dager, samt erstatning tilkjent fornærmede i samsvar med bistandsadvokatens krav. Videre krevde hun sakskostnader etter rettens skjønn. Bistandsadvokaten for fornærmede har bedt tiltalte I 4 lømt til å betale oppreisningserstatning til datteren begrenset oppad til kr ,- med tillegg av lovens rente fra forfall inntil betalinu finner sted. Forsvarer for tiltalte I 4. har påstått ham frifunnet for forholdene i tiltalen, subsidiært ansett på mildeste måte, og frifunnet for oppreisningskravet, subsidiært at det settes lavest mulig. Forsvarer for tiltalte har påstått ham frifunnet subsidiært ansett på mildeste mate M ED-DRAM

4 Familieforholdene og hovedtrekkene i hendelsesforlopet. Det er opplyst om familieforholdene at tiltalte 1 A har to barn i sitt forste ekteskap; datteren (fornærmede) C og sønnen Barnas mor døde tidlig på 1990-tallet, og C sier at hun ble drept av sin mann. I C er selv oppgitt å være født i 1988, men under hovedforhandlingen ble det framlagt et identitetsbevis som setter 1989 som fødselsåret, jfr. det endrede grunnlaget i tiltalen. Hennes far har bekreftet at 1988 ble benyttet som fødselsår i Irak fordi det medførte økonomiske fordeler der. men at 1989 er riktig. Tiltalte 4 giftet seg på ny i 1993 med Han har en sønn i det nye ekteskapet. Kona og de tre barna kom til Norge i mars Her gikk C på ungdomsskole. Høsten 2004 gikk hun over på i C,ideregående. Tiltalte korn tilnorge i C oppgitt at han er bror av I A-"/ kone, men i har bestridt det. Under hovedforhandlingen ble det imidlertid opplest en politiforklaring som nar gitt, og i den erklærer hun at ble satt bort til slekt som liten fordi foreldrene deltok i frigjøringskarnpene. De ble senere drept. har oppfattet fosterforeldrene som sine kjødelige foreldre. I & insket at ikke skulle få kunnskap om at de var søsken, og grunnen var at slekten satt på store eiendommer som skulle skiftes. Da disse opplysningene fra I C om fram i retten, ble sterkt berørt. Det må derfor ha vært noe viktig sant og/eller nytt i opplysningene. Det er uansett slik at i Norge har hatt forbindelse med familien I A le gift i ca og fikk senere sin kone hit. Det er ubestridt at C den >y 'e viet for en mullah i Suleymanyah med sin fetter f Ekteskapet ble registrert ved den lokale domstol og er derfor lovlig etter irakisk rett. Det er også enighet om at ekteskapet ikke ble fullbyrdet, i den forstand at ekteparet ikke flyttet sammen og ikke hadde kjønnslig omgang. i C vendte hjem til skolestart etter sommeren. I overgangen januar/februar 2005 ble politiet via skolen og andre kilder klar over at C kunne være giftet bort. Barnevernet ble involvert. Barnevernet overtok omsorgen ved hastervedtak den ' jfr. barnevernl. 4-6 annet ledd. Fylkesnemnda for sosiale saker besluttet den omsorgsovertakelse på sperret adresse i medhold av barnevernl Og4-14. Dette vedtaket ble brakt inn for Drammen tingrett, som stadfestet det ved dom av C trq-altså under barnevernets omsorg med virkning fra den -Iun rømte en gang med farens hjelp, men ble tilbakeført. Hun forsvant så fra en barnevernsinstitusjon den ( )et er enighet om at hun reiste tii Syria i august med samme fly som tiltalte 3 og videre derfra til Irak. Hun flyttet sammen med I men ble skilt fra ham i M ED-DRAM

5 mars Hun ble boende hos slekt, sist en morbror. 1-Iunkom senere tilbake til Nor2e etter aktiv innsats fra politiet og Røde Kors. Hun bor nå på sperret adresse og under sikkerhetstiltak. De tiltaltes og fornærmedes forklaringer..6 hcgforklart at faren alltid har vært streng. Hun så fram til mer frihet da hun kom til Norge, men det ble verre. Hun måtte holde seg hjemme utenom skoletid. Hun ble nektet å gå på norskkurs om kvelden. Hun ble utsatt for vold ukentlig, til tider daglig. Hun ble slått, mye mot hodet, sparket mot setet så hun blodde fra underlivet, ble knepet med tang i en finger så den ble blå, m.m. 1-1unmener hun har fått skader av dette, bl.a. svekket hørsel, synsproblerner og pustevansker pga. skjevslått nese. Foreldrene fant en tekstmelding fra en kurdisk gutt på mobilen hennes. Hun ble skjelt ut, slått og fratatt telefonen. Gutten ble tvunget til å flytte til England. Ved skoleslutt 2004 bestemte faren seg brått for å reise med henne til Irak. På denne tiden hadde hun også fått vite at moren var stemor og at hennes kjødelige mor var død. I C zille gjerne se morens grav, men var redd for å bli etterlatt i Irak. Derfor ble skolens personale informert. C hadde møter med en sosialkurator fra kommunenes utetjeneste. Hun valgte å reise, men skrev under på en erklæring som gikk ut på at hun ville tilbake til Norge og gå på skole o2 ikke ønsket å gifte seg under ferieoppholdet. Faren og hun reiste så den 20. juni. Suleymanyah meldte det seg straks mange friere. Faren ville ikke vite noe av de hun kunne like og bestemte at hun skulle gifte seg med fetteren f Hun ville ikke det, men ga etter for presset fordi han ellers ikke ville regne henne for sin datter og fordi hun ville bli satt igjen. Tilbake i Norue hadde hun det like ufritt. En da2 hun gråt og var trist fikk læreren rede på sammenhengen og koblet inn andre. Så overtok barnevernet omsorgen. Hun ble flyttet tlere ganger, hadde det ikke godt, savnet familien og rømte. lla hun rømte for annen gang, ble hun brakt til leilighet i Oslo, ble holdt fanget i 10 dager og så brakt av til Syria. De ble mott der av hennes mann og hans familie og av kona til viste seg først fra sin beste sidc, men han ble enda strengere enn faren, og voldelig. De kranglet mye. Hun hadde det ikke godt. Hun krevde skilsmisse, og P :ontaktet hennes far om det. Etter skilsmissen var hun ikke lenger hans datter, og hun hadde gitt avkall på alle rettigheter etter ekteskapskontrakten. Faren ba henne gjentatte ganger om å ta livet sitt og han tilbød seg å hjelpe til. T 'nenekter enhver form for vold mot datteren og sler at datteren forklarer seg usant. I-Iunble glad i en gutt som var illegalt i Norge. Det bekymret ham, men det var ikke snakk om ekteskap da de dro til Irak sommeren Der 2ikk datteren turer med fetter /t Det var også andre friere. mor foreslo ekteskap og I 4 Lokdet opp med datteren. Han sa hun måtte tenke over det, og han minnet om kulturtorskjellen. Etter ME0-DRAM

6 åtte dager bestemte hun seg for å si ja. Mullahen ville ikke ha godtatt å vie dersom det hadde vært noen tvang. Ekteskapet ble ikke fullbyrdet, og da er det etter kurdisk skikk bare tale om en forlovelse. Datteren ble borte fra skolen og hjemmet først i februar Hun var hos politiet da familien etterlyste henne. Etter at barnevernet hadde tatt omsorgen, rømte hun flere ganger. C. ringte mye med ham i denne tiden, senere også fra Irak. Han vet ikke hvordan hun korn seg til Irak og visste i første omgang heller ikke hvor hun var. Selv har han hjulpet politiet og barnevernet så mye han kunne. De ville ikke ha funnet henne uten hans hjelp. Det var som krevde skilsmisse etter at han hadde funnet en annen mann i sitt hjem. Slikt kan ingen godta. Tiltalte har forklart at C ringte en dag og ville treffe ham i OsIo. Hun ba om å få ligge over en natt hos ham. Han godtok det siden det var familie. Hun ville ikke at familien skulle få vite noe, og han varslet ingen. Ilan visste intet om barnevernsaken og problemene i familien. Senere så han henne ikke før hun dukket opp i Gøteborg og skulle med samme fly som ham. De skiltes i Darnaskus, hvor han traff sin kone. hadde følge med en familie han ikke kjente. Selv fikk han ordnet med familiegjenforeningspapirene for kona ved ambassaden i Syria og dro senere hjem. Øvrige bevis og rettens bevisbedømmelse. forsvarer har anført at saken i første rekke dreier seg om troverdighet. Retten er ikke uenig i det. Troverdighetsbedømmelse er imidlertid ingen enkel oppgave og det kommer sjelden sikre resultater ut av prosessen, med mindre man har andre bevis å holde forkiaringene opp mot. Forklaringene som er framstilt foran, viser dette. Alle er i mangt troverdige isolert sett. Minst troverdig er forklaring. Det er usannsynlig at han tok i mot C lot henne overnatte hos seg uten å stille spørsmål og uten å varsle foreldrene, som jo måtte bli redde når datteren ble borte en hel natt. Det ville også være et brudd med kurdiske atferdsnormer at en jente overnatter alene hos en mann. I dette tilfellet dreide det seg dessuten om en leilighet som delte med en annen kurder og hvor det tidvis bodde en tredje. Alle var der den natten c',.fernattet. Det er dessuten lite sannsynlig at. dro til Irak med samme fly som I C iten at det var avtalt. Det foreligger nye bevis om dette. De to kurderne som holdt til i leiligheten sier begge at de måtte holde seg borte mens var der. De fikk bare høre at I C opphold skyldtes familievanskeligheter. De fikk bare slippe til i leiligheten for å skifte og dusje. De sier var der i om lag fem dager og at de så I /4 og F C oror i leiligheten M ED-DRAM

7 sammen med,t hevder de to mener han skylder dem penger og derfor forklarer seg usant. Forklaringene er imidlertid ferske. De er ryddige, faller godt sammen, virker troverdige og samsvarer med til tross for at de ikke har sett henne senere. Det er videre framskaffet en utskrift fra reisebyrå/flyselskap. Den viser at : og fløy på samme billettbestilling fra Goteborg via Budapest til Damaskus den 1. Retur skulle skje. Det framgår ikke klart hvem den gjaldt. Både (/3 og I C fødselsnummer og adresser er notert (Det er også notert et rnobilnummer, men det er ikke undersøkt hvem det tilhører). Retten er av disse grunner viss på at 7 S.' har forklart seg usant og at sannheten er at hadde til oppgave å holde cskjult og senere følge henne til ektemannen i Irak. Etter at I C tom tilbake til Norge i fjor, forklarte hun i bevisopptak at far og lillebror etter oppholdet hos 1. kjørte henne til slekt i Sverige og straks returnerte til Norge. Der ble hun i 4-5 dager før _A tok henne videre, etter hva hun trodde fra Stockholm. sier at < var fullt orientert om barnevernssaken. Retten er overbevist om at det er riktig. Barnevernssaken kan vanskelig ha gått upåaktet hen hos de som sto familien nær. Det kan heller ikke ha gått I forbi at C hadde vært borte fra hjemmet siden først i februar, og hva grunnen var. må uansett ha visst noe for å påta seg oppdraget med å skjule C r og føre henne til ektemannen. Han var dessuten sammen med henne i mange dager. Retten finner etter dette bevist at visste at han gjorde noe ulovlig i forhold til norske myndigheter og deres ansvar for I C da han brakte henne til Syria og videre til ektemannen i Irak. At har forklart seg usant, betyr at 71- gså har gjort det. Retten finner bevist at han bidro til at IC rømte og at han sørget for at hun ble holdt skjult og transportert til Irak har for øvrig under etterforskingen nektet for kunnskap om hvor datteren var. Han har riktignok bidratt noc til at hun ble oppsporet, men det skjedde når han folte seg tvunget til det. Han har på vesentiige punkter forklart seg uriktig om det som skjedde sommeren 2005 og senere. Det svekker tilliten til ham, også når det gjelder omstendighetene rundt ekteskapsinngåelsen i ('Ç reise til Irak ved skolesiutt 2004 kom svært brått på. I følge C. var det egentlig ikke meningen at hun skulle være med faren. Det er påfallende at vigselen ble gjennomført uten at stemoren og søsknene var til stede. Far og datter er enige om at det var en episode med en etter familiens oppfatning uonsket gutt for reisen ble besluttet. Det styrker I C forklaring om hendelsesforløpet vesentlig, at hun ble såpass engstelig for avreisen at hun snakket med lærerne og deretter kom i kontakt med en sosialkurator. Erklæringen må leses under det forbehold at den er ført i pennen av sosialkuratoren, men MED-DRAM

8 det ble faktisk inngått et ekteskap. Det taler sterkt for at ekteskap var farens plan da han besluttet å ta datteren mcd seg på reisen. Det taler også for at hun ikke ønsket å gifte seg. følge den sakkyndige, juridisk rådgiver Terje Bjøranger, er aldersgrensen for ekteskapsinngåelse 18 år i Irak, men man kan gifte seg tidligere hvis vigselsmannen fmner en moden nok, og særlig hvis verge er med år er vanlig ekteskapsalder, men det forekommer yngre ektefolk. Retten kan derfor ikke se bort fra at C kan ha ansett seg gifteklar i 2004, i alle fall dersom hun trodde hun da var nesten 16 år. retten har 1 C tonet ned forbindelsen hun hadde med en gutt før reisen til Irak. I bevisopptak, gjengitt i dommen i barnevernssaken s. 8 er hun mer åpen om dette forholdet. Hun omtaler gutten som en kjæreste, men hun hadde bare så vidt truffet ham etter at de så hverandre første gang. Hun hadde dessuten snakket med ham på telefon. I retten nå har: C ikke lagt skjul på at hun likte noen av de frierne som meldte seg da hun kom til Suleymanyah, men faren godtok ikke dem. Han forlangte at hun giftet seg med fetteren. Hun likte ikke ham, bl.a. fordi han var sterkt religios og streng, men hun bøyde seg etter mange dagers press. Det samme framkommer mer detaljert i bevisopptaket (1.c.s. 10). C far hevder bildene i vigselsalbumet og videoopptakene viser en lykkeiig brud. Retten klarer ikke å se det. Etter rettens syn virker bruden for det meste stram og tilkjempet rolig, også når hun smiler. Det er spesielt tydelig i video-opptaket. Det finnes unntak, men det ville vel ha vært rart om en ungjente som gjennomgikk et slikt rituale, var pyntet, rnidtpunktet i en stor fest og deltok i dansen, ikke lot scg glede noe av det. Retten ser altså fotodokumentasjonen snarere som et motbevis enn som et bevis for at C giftet seg av egen fri vilje. Det må likevel holdes for godt mulig at C ambivalent til giftermålet. Det kan i og for seg oppfattes som et tegn på det at hun rømte fra barnevernet i 2005 og ble med 25". til Irak. Det kan tenkes at hun ble holdt skjult Norge med sin vilje og ikke mot. Hun kunne ha gjort anskrik, både overfor kurderne som så henne i leiligheten i Oslo og under reisen. Hun sier også at hun i denne fasen tenkte at det kanskje kunne gå an å leve med F Retten har likevel kommet til at ekteskapet ikke ville ha blitt inngått om det ikke var for farens og omgivelsenes press. Vitnene fra skolen forteller om en jente som hadde det vanskelig i skoleåret 2004/05, som var trist og gråt under samtaler og som hadde en autoritær far som ikke lot henne leve noe liv utenom skolen og familien. I januar 2005 sa faren til skolen at i C skulle til Irak for å gifte seg 0 '!, ikke trengte mer undervisning. 1 C var svært fortvilet da politiet og barnevernet kom i kontakt med henne. Hun fortalte at hun var giftet bort mot sin vilje, men at ekteskapet ikke var fullbyrdet. Den forklaringen hun senere ga ved bevisopptaket i februar, stemmer på de vesentlige punkter MED-DRAM

9 med den hun nå har gitt i retten. At samlivet ble så mislykket at C ztfieredeetter halvannet år tok det tunge valget om å skille seg og gi avkall på alle andre rettigheter enn brudegaven, og måtte bære den sosiale fordømmelsen som skilte kvinner får j denne kulturen, underbygger at det dreier seg om et ekteskap som hun aldri ønsket å inngå. Det bemerkes for fullstendighets skyld at 4 oppfatning om at ekteskapet ble inngått og fullbyrdet etter datterens ønske, støttes av hans eldste sønn og av en venninne av familien. Målt opp mot de bevis retten nå har gjennomgått, har retten ikke funnet grunn til å legge vekt på disse vitneforklaringene. Straffeskyld. Rettens bevisvurdering når det gjelder det som skjedde i august 2005 innebærer at begge tiltalte har overtrådt strl Det er i denne sammenheng unødvendig å ta stilling til om. C rømte fra barnvernet, ble fiernet av en eller begge tiltalte eller ble lokket i en Det er også uten betydning om noen av de tiltalte mente at I C, ble holdt i skjul av egen vilje og at hun ønsket å reise til Irak for å tre inn i samlivet med mannen hun var blitt gift med. Barnevernet hadde rettsgyldig overtatt omsorgen. De to tiltalte holdt bevisst' skjul. Hun ble derved unndratt barnevernets omsorg. Begge tiltalte visste dette. Begge har handlet forsettlig og er straffskyldige. Overtredelse av strl. 216 er bare gjenstand for påtale når fornærmede ber om det. Påtalebegjæring er inngitt av kommuneadvokaten i Drammen. Rådmannen i Drammen har i brev av 20. ds. bekreftet at det foreligger delegasjonsvedtak fra kommunestyret. Retten er ikke enig i at ekteskapsinngåelsen i 2004 bare er å regne for en forlovelse. Inngåelsen tilfredsstilte alle formkravene i irakisk rett. Ekteskapet var gyldig etter irakisk rett, hadde økonomiske konsekvenser og forpliktet partene til å tre inn i et samliv. At man var enige om å utsette samlivet, er i denne sammenheng uten betydning. Hadde vært myndig og hadde inngåelsen skjedd frivillig, ville således ekteskapet ha vært gyldig også etter norsk rett. C kunne dermed ikke ha giftet seg med noen annen uten først å bli skilt fra Saken står i så måte i en annen stilling enn saken i Rt s forarbeidene til straffebudet om tvangsekteskap i strl. 222 annet ledd er forholdet mellom tvangsekteskap og arrangert ekteskap drøftet ganske inngående, se Innst. 0 nr. 106( ) s.2 og 4. Retten anser at sondringen er problematisk. Ufrivillighet kan foreligge på fiere plan og press og påvirkning kan oves eller oppfattes på flere måter. Tvang dreier seg både om hvordan de som påvirket oppfattet egne handlinger, om hvordan den tvungne oppfattet det, om hvilke midler som ble brukt og om hvilken situasjon den som ble utsatt for tvangen var i. Retten har allerede funnet bevist at I ikke vilie ha giftet seg dersom ikke faren hadde ønsket det. Retten finner også bevist at farens ønske om at. C skulle gifte seg allerede M ED-DRAM

10 denne sommeren skyldtes at han hadde oppdaget at hun var forelsket og fryktet at utsiktene til å gifte henne bort etter familiens ønsker kunne bli spolert dersom det ikke ble handlet raskt. Retten anser ytterligere at faren var klar over at han satte 1 C under press og at hun egentlig ikke ville gifte seg slik han ønsket. Hun var truet med isolasjon i Irak om hun ikke gjorde som faren ønsket. Passet hennes ble tatt, bankkontoen hennes var tomt før avreisen og hun var uten bankkort (kortet er senere funnet igjen i Norge). Dette visste han. Han la ytterligere press på ved å si at hun i ke var hans datter dersom hun ikke gjorde som han ville. Det er en kjent uttrykksmåte. har gjentatt den i retten nå. De sosiale konsekvensene av at en far frasier seg sin datter kan bli drastiske. Det er utvilsomt øvet et villet press. Uansett om det ble truet med vold eller ikke, var presset utilbørlig, både ut fra situasjonen og fordi C bare var år og hadde lite å stille opp når faren brukte sin myndighet som voksen og verge. visste at datteren ikke kunne giftes bort etter norsk rett og at et ekteskap i Irak tidligst kunne bli anerkjent og gi mulighet for samliv i Norge når datteren var blitt myndig. Han har med forsett overtrådt strl. 222 annet ledd og skal dømmes etter tiltalen også for dette. Det bemerkes at tiltalen angir at det skal straffes etter første straffealternativ i 222 annet ledd (slik også i Rt s. 140). Etter tradisjonell uttrykksmåte betegner straffealternativ en regel med en annen strafferamme enn hovedregelen. Tvangsekteskapsregelen har bare en strafferamme, hva enten den som domfelles er hovedmann eller medvirker. Hvis det skal uttrykkes at det dreier seg om en hovedmann, bør det gjøres ved å henvise til første setning i bestemmelsen. Det dreier seg om en teknisk bagatell, men den rettes i domsslutningen. Straffutmåling. Ved fastsettingen av tiltalte : ;traff kommer strl. 62 første ledd til anvendelse. Straffenivået for tvangsekteskap er lagt av Høyesterett i dommen i Rt s Den gjaldt forsøk, men det ble i tillegg dømt for vold og trusler. Fornærmede i den saken ble truet på livet. Straffen ble fengsel i to og et halvt år for hovedmannen. Saken nå har ikke et så dramatisk pre2, men det dreier seg også om unndragelse fra barnevernets omsorg og om å tvinge fornærmede inn i et samliv i et miljø hun hadde forlatt og med en mann hun ikke ønsket. Konsekvensene ble svært alvorlige. llet må legges til grunn at I 1/4--ted under samlivet og hadde et miserabelt liv på slektens nåde etter han hun oppnådde å bli skilt. At hun skilte seg under slike utsikter, viser i seg selv hvor vondt ekteskapet var for henne. Nå lever hun på ny i skjul, denne gang for å bli beskyttet mot sin egen familie. Hennes forklaring i retten ga et sterkt inntrykk av en isolert og passiv tilværelse preget av frykt og plaget med tanker. Det er skjerpende at far fastholder at han har brutt med datteren, at han beskylder henne for å være lognaktig og tbr å ha vært utro og at han ved hovedforhandlingens slutt ga uttrykk MED-DRAM

11 for at dersom han ble dømt, ville han bringe sine beskyldninger om utroskap ut i det kurdiske miljøet. (s_ ft)rklaring om reglemessig korporlig avstraffelse, til dels av ganske grov karakter, når faren hadde noe å utsette på henne, lar seg i liten grad kontrollere, men det er bekreftet * C har møtt på skolen med blå finger, jfr. hennes forklaring om at hun ble knepet over fingeren med tang, og at hun selv fortalte på skolen at hun fikk bank når hun opponerte hjemme. Retten anser derfor bevist at det ligger et voldselement bak det presset faren øvet, selv om det ikke er bevist at vold ble utøvd da han fikk C til å gifte seg. Hva som er individualpreventivt nødvendig, enn si ønskelig, i en sak som dette er ikke godt å si. Det er imidlertid et åpenbart almenpreventivt behov for å vise at det skal respekteres i Norge at alle står fritt i valg av ektefelle, at aldersgrensen for ekteskap er 18 år og at den gjelder alle som er bosatt her, samt at seksuell omgang med barn under 16 år er straffbart. Det almenpreventive behovet må ses i lys av migrasjonen og de åpninger reglene om familiegjenforening gir. Det dreier seg om ineitamenter som kan bety at ekteskapsarrangementer som fungerer i frivillighet og felles kulturell forståelse i opprinnelseslandet, lett får trekk av tvang når de benyttes på tvers av landegrenser og kulturer. Det finnes nok formildende omstendigheter, i første rekke slike som har med kulturkollisjonen å gjøre, men retten kan under omstendighetene ikke tillegge dem vekt. Med de konsekvenser ekteskapet fikk for I C fra det ble inngått, og særlig fra samlivet ble innledet og til hun korn tilbake til Norge i fjor, skiller saken seg ut som langt alvorligere enn den tvangsekteskapssaken Høyesterett tidligere har behandlet. Til det kommer begrensningene i livsutfoldelse nå og for framtiden. Perspektivene framover er ikke gode. Aktors påstand ligger høyt. Strafferammen for de to forhold I skal dømmes for er seks og tre år. Retten har kommet til at påstanden om fengsel i fire år er riktig. Retten har vært noe i tvil om hvilken straff tiltalte bør ilegges. C laster ham tungt. Hans rolle var avgjørende da C ble holdt skjult og brakt ut av Norge. Det er imidlertid ikke tegn til at han var styrende. Det kan heller synes som om hans oppdrag gjorde det mulig for ham å møte sin nye kone i Damaskus og senere få henne til Norge. Han er yngre enn I. og framtrer i det hele som hans hjelper. Også i forhold til ham er det et almenpreventivt hensyn å ta. Retten har likevel blitt stående ved at hans straff bør legges noe lavere enn påstått av aktor. Den settes til fengsel i åtte måneder. Det er ikke gjort innsigelser mot det oppgitte varetektsfradraget M ED-DRAM

12 Oppreisningserstatning Det er bare krevet oppreisningserstatning fordi fornærmede pr. i dag ikke har oversikt over hva menerstatning og tap i framtidig erverv kan komme til å beløpe seg til, jfr. strpl. 427, jfr. 432 første ledd. Det står derfor fornærmede fritt senere å.fremme krav om annen erstatning enn oppreisning. Oppreisningskravet er bare rettet mot fornærmedes far. Det står derfor også fornærmede fritt å fremme krav mot tiltalte 1i sivil sak. Både tvang til ekteskap og omsorgsunndragelse er blant de forhold som begrunner oppreisning, jfr. skadeserstatningsl. 3-3, jfr Vilkårene for å tilkjenne oppreisning er til stede. Også seksuell omgang med barn under 16 år begrunner oppreisning, men C var 16 år og noen dager da hun ble brakt til Irak i august Det er anført av bistandsadvokaten at oppreisningsnivået ved voldtekt kan være et naturlig utuangspunkt for utmålingen av et oppreisningsbeløp. Det tilsier en oppreisning på kr ,-, unntaksvis noe høyere. Både voldtekt og tvangsgifte kan prege et menneske for livet, men det er den forskjellen at vodtekt er en engangshendelse mens det å være tvangsgift er en tilstand. Det må tas i betraktning at C. var 14 år da hun ble gift og at hun har gjennomlidd halvannet år i et påtvunget ekteskap og deretter en svært vanskelig tid som skilt i Irak. 1Norge er livet hennes satt på vent, uvisst for hvor lenge, og det preges av frykt for hva faren og familien kan komme til å foreta seg. Det dreier seg om uvanlig alvorlige og belastende konsekvenser for et ungt menneske. Retten har derfor kommet til at nivået i voldtektssaker er utilstrekkelig. Det tilkjennes en oppreisning på kr ,- i samsvar med bistandsadvokatens krav. Ingen av de tiltalte har god økonomi, og de har straff å sone. lle fritas for saksomkostningsansvaret, jfr. strpl. 437 i.f. Dommen er enstemmig. DOMSSLUTNING:, dømmes for overtredelser av strl. 222 annet ledd første setn. og 216 første ledd. ifr. strl. 62, til fengsel i 4 -fire- år. dommes for overtredelse av strl. 216 første ledd til fengsel i 8 -åtte- måneder med et varetektsfradrag på 3 -tre- dager. 3. Innen 14 -fjorten- dager fra forkynnelsen betaler 21" kr ,- -tohundretusenkroner- i oppreisningserstatning til datteren med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer M ED-DRAM

13 Domsforkynning Dommen ble lest opp i nærvær av domfelte forsvarerne, bistandsadvokaten og aktor, og mcd tolk til stede. De domfelte ble orientcrt om at dommen derved var forkynt for dem og om adgangen til å anke dommen, frist og franwangsmåte. Kopi med rettledning ble levert prosessful Imektigene. Begge domfelte ville bruke betenkningstiden. Retten hevet Jon Karlsrud Morten Christian Myhra Anders Bratland MED-DRAM