strategi for skriving

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "strategi for skriving"

Transkript

1 august strategi for skriving > verdens eneste > andre bollar i ferien > ble tent av nora > side 12 17

2 Utdanning > nr 13/27. august 2010 leder. Private barnehageeiere har lite å frykte > En av de store «snakkisene» denne sommeren utenom kraftmastene i Hardanger har vært regjeringens forslag om å stramme inn mulighetene for å kunne ta ut utbytte fra private barnehager. Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har nesten daglig uttalt seg om saken og protestert kraftig mot forslaget. De har omtalt det som noe i nærheten av kommunisme, og de har ikke lagt skjul på at det kan få alvorlige konsekvenser. I klartekst innebærer det at mange barnehager kan bli lagt ned dersom regjeringen ikke tar til vettet sett fra de private eiernes side. Utdanningsforbundet er blant dem som støtter forslaget og understreker at offentlige midler og foreldrebetaling skal komme barna til gode og primært sikre god kvalitet i tilbudet. I et leserinnlegg skriver styreleder i PBL, Linda Øygarden, og administrerende direktør i PBL, Arild M. Olsen, følgende: «Forslaget handler ikke om å sikre barnehagepengene til barnehagebarna, slik statsråden forsøker å skape et inntrykk av. Forslaget handler om å få bort private barnehager og gjøre dem til en marginalisert del av tilbudet.» Øygarden og Olsen peker på at dette er regjeringens takk til alle dem som har levert den offentlig finansierte tjenesten som brukerne i Norge er aller mest fornøyd med. Dette framstår som et ran, mener ledelsen i PBL. Vi vet ikke hvilke flere kraftuttrykk de har på lager, men det begynner vel snart å nærme seg slutten nå? Det hadde vært å håpe, for debatten kan ikke fortsette på dette nivået. Private barnehager har i mange år vært og vil fortsatt være en viktig del av barnehagetilbudet. Uten disse barnehagene og med alle de dyktige styrerne, førskolelærerne, fagarbeiderne og assistentene som arbeider der, ville vi ikke hatt et barnehagetilbud til alle barn her i landet. Men de aller fleste har sikkert fått med seg at noen barnehageeiere har tatt ut store utbytter i millionklassen og det vil ikke kunne fortsette. I prinsippet bør de samme reglene gjelde for private barnehager som for private skoler. Et annet, viktig punkt som Utdanningsforbundet har pekt på, er at ansatte i private barnehager nå må få rett til samme lønns- og arbeidsvilkår som ansatte i offentlige barnehager. Det er fortsatt mange private barnehager som ikke har tariffavtale nylig ble en langvarig blokade av stillinger avsluttet etter at eieren av barnehagen kom til enighet med Utdanningsforbundet. PBL bør også notere seg at noen private barnehageeiere har gitt støtte til regjeringens forslag, blant andre Cecilie Grønli som driver barnehager i Østfold. Hun sier til Fredrikstad Blad at «det må ligge en ideologi i bunnen for å drive barnehager. Det trengs glød for å kunne gi barna det de vil ha. Å forvalte offentlige penger forplikter.» Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk Journalister: William Gunnesdal, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Kirsten Ropeid, Marianne Ruud, Liv Skjelbred Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulent: Hege Neuberth Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Berit Kristiansen, Randi Skaugrud, Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Fax: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse: Godkjent opplagstall: Per 2. halvår 2008 og 1. halvår 2009: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: Elevene sier seg svært fornøyde med undervisningen i den grunnleggende ferdigheten skriving ved Nadderud videregående skole i Akershus. Få skoler i landet jobber så målrettet med temaet, heter det i en evaluering av Kunnskapsløftet. Foto: Erik M. Sundt Leder: Mimi Bjerkestrand 1. nestleder: Haldis Holst 2. nestleder: Ragnhild Lied Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 ludensreklame.no VELKOMMEN TIL ET DIGITALT LÆRINGSUNIVERS FOR TRINN I løpet av det siste året har Salaby blitt den mest besøkte digitale læringsressursen i norsk skole. Mye har skjedd i løpet av sommeren og 26. august åpner en ny sesong i Salaby. Sjekk nyheter på og beregn hva Salaby vil koste for din skole

4 innhold. Utdanning > nr 13/27. august 2010 Tema: Grunnleggende ferdigheter SIDE Få tar grunnleggende ferdigheter på alvor Tar læreplanen på ordet Opp en karakter Øver inn muntlige ferdigheter SIDE Aktuelt: 5... Erkjenner tilbud om gratis skoleplass 6... Fleire lærarar ut enn inn 8... Foreldreskole blir film 9... Stor uenighet om utbytte Virke og viten: Lærere i praktisk-estetiske fag får ikke videreutdanning Støtter kvinnelige pedagoger Svømmeskolen allerede innført i Sandefjord Bistand undergraver Bruker Facebook mot mobbing SIDE 32 Rett fram: Aktuell profil: Jon Morten Melhus Langskudd Innspill Debatt Rett på sak: Magnar Husby Kronikk: Anerkjennende elevsamtaler SIDE 36 Faste spalter: Litt av hvert Mitt tips: Må ikke bare bli for de skoletrøtte Portrett: Verdens eneste Fotoreportasje: Andre bollar Bøker Lett Gylne øyeblikk Minneord SIDE 60 Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 80 83

5 Utdanning > nr 13/27. august 2010 aktuelt. > skolen på Gran Canaria erkjenner tilbud om gratis skoleplass Rektor Sven Erik Rise bekrefter at Den norske skolen inviterte bekjente til Gran Canaria for å unngå å miste statsstøtten. TeksT: Paal M. Svendsen > Det har vært en del uro rundt skolen, og rektor og ledelsen er blant annet møtt med påstander om juks med elevtallet for å få mer i statsstøtte. VG Nett skrev 10. juni i år at skolen ba ansatte invitere bekjente med skolebarn til tre ukers gratis opphold. Rise forklarer overfor Utdanning det som skjedde: Vi har en avtale med Statens behandlingssentral der vi tar imot elever fra Rikshospitalet. Dette er elever med astma, og de kommer ned til oss sammen med foreldrene en måned, til sammen 25 elever. Elevene byttes ut hver måned, slik at vi i løpet av ett år har ti grupper, sier Rise. Videre forteller han at skolen får skolepenger ut fra hvor mange elever som er på skolen 1. oktober. Den gruppen skal altså dekke skolepenger for den og de ni neste gruppene som kommer. Så da den første gruppen med elever ble avlyst på grunn av svineinfluensa bare to uker før den Vil tilbake til skolen Karen Anna Børresen er en av de oppsagte lærerne. Hun vil kjempe for å få jobben tilbake. > Rektor sier at en del lærere er sagt opp fordi de jobbet svart, men jeg vil bare minne om at det er lærere som fortsatt jobbet ved skolen og som har vært en del av den samme lønnsordningen. Hvorfor har ikke de mistet jobben? spør Børresen (bildet). Hun har bedt Utdanningsforbundet om hjelp til å få utbetalt feriepengene sine, i overkant av kroner. Jeg har sendt fire purrebrev til skolen, uten å ha fått noe svar. Vi er seks personer i samme situasjon, sier hun. Hun venter også på at rettssaken mot skolen skal starte, og målet er å få jobben tilbake. Ønsker du å gå tilbake til jobben etter alt det som har skjedd? sven erik rise er rektor ved Den norske skole Gran Canaria. Foto: canarylife.com/mette Brandt, skulle komme, fikk skolen et problem. Jeg ringte til Fylkesmannen i Oslo og Akershus og spurte om vi kan telle 1. november, men fikk beskjed at det ikke gikk. Det var ei skikkelig smørje, for vi ville få de neste ni gruppene elevene uansett, uten å få statsstøtten, som betyr at vi ville gått med underskudd. Jeg var også i kontakt med Utdanningsdirektoratet, men telling 1. oktober var ufravikelig. Så da gjorde jeg noe som jeg mente var i gråsonen av det lovlige, men jeg tolket loven dit hen at det var innenfor grensene av det lovlige: Jeg spurte mine ansatte om de kjente noen som vil ha korttidsopphold slik at vi berget statsstøtten. Det var for å redde skinnet til skolen. En tanke sa meg at dette er ikke riktig og det kan bli vanskelig i ettertid, men jeg spurte meg rundt og tolket loven og innså at jeg ikke hadde noe valg, sier Rise. Granskes av direktoratet Før sommerferien skrev Utdanning flere saker om uro ved skolen, som dreier seg om masseoppsigelser, skatteunndragelse, ny ledelse og påstander om manglende utbetaling av feriepenger. Utdanningsdirektoratet har åpnet tilsynssak mot skolen. Tilsynet omfatter fem områder: Elevenes psykososiale miljø, timefordelingen, statstilskuddet, elevtellingen og styrets oppgaver. En del av lærerne som har jobbet hos dere og mottatt deler av lønna svart, jobber fortsatt ved skolen. Hvorfor er ikke også disse sagt opp? Det stemmer at det fortsatt jobber folk her som mottok svart lønn, men svarte penger er bare en liten del av bildet. Det er andre grunner til at folk er sagt opp, blant annet illojalitet mot skolen og en voldsom svertekampanje mot meg. Jeg har blant annet hørt at noen ikke ville ha meg her fordi jeg er homofil, sier Rise. Er det slik at ansatte er sagt opp fordi eldre og erfarne lærere koster mye penger og for at skolen skal spare penger, og at du ikke tåler kritikk av din lederstil? Nei, det stemmer ikke. Det er ryktespredning. Jeg har nå ansatt folk med hovedfag, og det gjenspeiles i høye lønninger. Når det gjelder kritikk, har jeg fått mye av det, og det tåler jeg, sier Rise. Hva håper du kommer ut av konklusjonen fra norske myndigheter? Jeg håper at de avdekker en tydelighet i hvordan svart utbetaling har foregått, og jeg håper at de svarte pengene ikke har gått ut over elevenes tilbud, og at elevene har fått det de skal ha. Jeg håper også at vi får korreksjoner, slik at vi kan jobbe videre med å lage en best mulig skole, sier Rise. Ja, det ønsker jeg virkelig. Følg saken på Utdanningsnytt.no 5

6 Utdanning > nr 13/27. august 2010 aktuelt. > RekRuTTeRing Fleire lærarar ut enn inn 3000 lærarar forsvann ut av skulesystemet i fjor, mens berre 2700 nye vart rekrutterte inn. Det er grunnskulen som vil lide mest i åra som kjem. TeksT: Harald F. Wollebæk > Meir hardt politisk arbeid er naudsynt for å unngå lærarmangel, erkjenner statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Kyrre Lekve (SV). Han meiner Utdanning sitt reknestykke over tilhøvet mellom talet på ferdig utdanna og pensjoneringar i 2009 påpeikar eit viktig faktor som påverkar tilgangen må lærarar. Men dette er berre eit av mange element i utfordringa med å sikre god nok rekruttering. Vi legg først og fremst vekt på tala frå Statistisk sentralbyrå, som viser at vi kan mangle opp mot lærarar i Det er ei framskriving med mange usikre faktorar, og vi ønskjer ikkje å gå detaljert inn i dei einskilde elementa i denne framskrivinga, sjølv om talet på pensjoneringar heilt klart er viktig, seier Kyrre Lekve til Utdanning. Mange vel andre yrke Tal frå Statens Pensjonskasse syner at 2748 lærarar gjekk av med pensjon på heiltid i fjor (anten alderspensjon, avtalefesta pensjon eller uførepensjon). I tillegg vart 790 lærarar delvis uføretrygda og 611 tok ut delvis avtalefesta pensjon (AFP). Desse avgangane svarar til dermed minst 220 heiltidsstillingar i tillegg. Dermed forlét lærarar tilsvarande om lag 3000 heiltidsstillingar skuleverket. På den andre sida fullførte i fjor til saman 3695 studentar anten allmennlærarutdanning, praktisk-pedagogisk utdanning, integrert masterprogram eller faglærarutdanning. Men dersom ein tek med i rekneskapen tal frå Statistisk sentralbyrå som syner at vel 27 prosent av dei med slik utdanning ikkje arbeider i utdanningssektoren, endar ein opp med ei tilførsle av lærarar til skuleverket på rett under Størst mangel i grunnskulen Det er i grunnskulen at lærarmangelen dei komande åra ser ut til å bli størst. I ei kartlegging av det framtidige behovet for lærarar frå desember 2008 konkluderte Inger Texmon i Statistisk sentralbyrå med at det vil mangle mellom og allmennlærarar i Sidan har det ikkje skjedd vesentlege forbetringar, konkluderer ho overfor Utdanning. Ifølgje Texmon er den forsiktige auken i talet på studentar som er tilbydd studieplass til hausten for liten til å bøte på dette, dersom det ikkje vert mange fleire enn vanleg som tek imot plassen i år. Rundt 3200 studentar har fått tilbod om studieplass ved dei nye grunnskuleutdanningane i år. Det er om lag på same nivå som for åra 2007 og 2009, og då var det høvesvis 2000 og 2300 som faktisk starta på den dåverande allmennlærarutdanninga. Det har rett nok vore ein liten positiv tendens når det gjeld opptaket. Men på den andre sida var det berre rundt 60 prosent som fullførte allmennlærarutdanninga dei siste åra, og det er lågare enn det som var med i reknestykket mitt, seier Inger Texmon til Utdanning. Kor stort må det årlege opptaket vere for å unngå mangel på lærarar i grunnskulen? Det kjem an på kor stor etterspurnaden blir. Men det ville ha hjelpt om opptaket kjem opp på 3000 i året, slik det var dei ti åra rundt Men det føreset at i tillegg må færre lærarutdanna enn i dag jobbe i andre sektorar, og yrkesdeltakinga blant eldre lærarar må opp. Pensjonsreforma, som gjer det meir lønsamt å jobbe lenge, kan bidra til at lærarar vert verande lenger i yrket, seier ho. Men slik situasjonen er no, verkar det svært vanskeleg å unngå lærarmangel i åra som kjem. Det er heilt klart at høg gjennomsnittsalder på lærarane, for få som vert utdanna, auka elevtal og timetall gjer at det ikkje vert balanse i rekneskapen. Det vert ikkje nok lærarar til å oppretthalde dagens tilbod. Og opptakstal på rundt 2000 i året er utan tvil for lave til å dekkje behovet, oppsummerer Inger Texmon. I fjor vart det teke opp 347 fleire studentar ved den dåverande allmennlærarutdanninga enn året før. Men Inger Texmon meiner ein ikkje skal leggje for mykje i dette. Dette kan vere uttrykk for ei noko auka interesse, men det kan òg vere ein mellombels respons på ein litt vanskelegare arbeidsmarknad. Ujamn fordeling I utgreiinga «Det framtidige behovet for utdanning av lærarar» gjorde Inger Texmon eit anslag over tilhøvet mellom tilbod og etterspurnad i 2020 når det gjeld allmennlærarar, faglærarar, førskulelærarar og lærarar med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Kunnskapsdepartementet hadde bestilt kartlegginga. Mellom faktorane som vart tekne med i berekninga, var talet på nyutdanna, aldersfordeling på lærarar, aukande barnetal, vekst i timetal og lærartettleik. Av dei fire gruppene er det heilt klårt allmennlærarar i grunnskulen som det ligg an til å verte størst mangel på. I det mest forsiktige alternativet, der Texmon berre tok utgangspunkt i folketalsutvikling og ei allereie vedteken auke i timetalet i grunnskulen, ligg det an til ein mangel på lærarar i Inger Tex- 6

7 Behovet for lærarar > På oppdrag frå Kunnskapsdepartementet gjennomførte seniorrådgjevar Inger Texmon ei framskriving av korleis behovet for utdanning av lærarar vil vere fram mot Ho skisserte tre ulike alternativ, med ulik grad av satsing på å auka timetal og lærartettleik. Her er to av dei: «Demografialternativet» Dersom ein berre tek med forventa auke i talet på elevar og barn i barnehage, i tillegg til auken i timetalet på barnetrinnet i grunnskulen, som Stortinget vedtok i 2008, vil situasjonen ifølgje framskrivinga vere slik for dei ulike pedagoggruppene i 2020: Allmennlærarar: Førskulelærarar: Faglærarar: Lærarar med praktisk-pedagogisk utdanning: +700 «Høgkvalitetsalternativet» Dersom ein i tillegg til dette legg til prioriteringane i regjeringserklæringa frå 2005 om framleis vekst i timetalet i grunnskolen og auka lærartettleik, vert tala slik: Allmennlærarar: Førskulelærarar: Faglærarar: Lærarar med praktisk-pedagogisk utdanning: Kilde: Inger Texmon, Statistisk sentralbyrå krise for skulen Norsk skule er på veg inn i tidenes lærarkrise, åtvarar utdanningspolitisk talskvinne i Høgre, Elisabeth Aspaker. elisabeth Aspaker. Foto: Jan P. Lynau/Scanpix > Det er svært alvorleg at det vert utdanna for få nye lærarar til å demme opp for pensjonsavgangen, seier ho til Utdanning. Ho er òg svært uroa over prognosane frå Statistisk sentralbyrå. Regjeringa kan slå seg på brystet og vise til at dei har sett i gang Gnist-samarbeidet og andre tiltak. Men hovudpoenget er at verkemidla ikkje er gode nok. Ein skal ikkje sjå seg blind på at opptakstala har auka litt, når mange ikkje byrjar som lærarar når dei er ferdig utdanna, seier Aspaker. Då Høgre sat i regjeringskontora, var ikkje opptakstala høgare. Det tyder vel på at det ikkje er heilt enkelt? Vi må klare å sjå framover og ikkje snakke om snøen som fell i fjor. Alle er samde om at godt kvalifiserte lærarar er grunnplanken i Kunnskapsløftet. Difor er det viktig at alle syner vilje til å sikre nok lærarar. Det vert framleis utdanna for få lærarar til å unngå lærarmangel. Ill.foto: Erik M. Sundt mon tok utgangspunkt i dei gjennomsnittlege opptakstala for perioden For allmennlærarar var dette talet Reknestykket var basert på at 70 prosent av studentane som vart tekne inn, normalt vil fullføre allmennlærarutdanninga. På den andre sida tyder framskrivinga at det kan verte eit visst overskot på førskulelærarar etter at utbygginga av barnehagetilbodet er sluttført. Det vil heller ikkje vere stor skilnad mellom tilbod og etterspurnad når det gjeld PPU-utdanna lærarar. Gløym ikkje kvaliteten Fleire lærarar må utdannast, men dette må ikkje gå ut over kvaliteten på dei som kjem ut i yrket, understrekar Stine Christensen Holtet, leiar for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet. Det var totalt sett færre kvalifiserte søkjarar enn ledige plassar ved opptaket til dei nye grunnskulelærarutdanningane i haust. Tal som tyder på at grunnskulen kan kome til å mangle mellom og lærarar gjev grunn til uro. Men det er viktig at ikkje styresmaktene prøver å løyse dette ved å trykkje flest mogleg gjennom utdanninga. Vi må vere sikre på at det er gode lærarar som kjem ut i skulen. Men dersom mykje av fråfallet skuldast dårleg kvalitet på undervisninga, er det eit problem, seier ho. Hardt arbeid må til Statssekretær Kyrre Lekve (SV) meiner at utviklinga dei siste to åra har gått i riktig retning. > Vi har fått til fleire studieplassar i lærarutdanningane og fleire kvalifiserte søkjarar. Det er vi svært godt nøgde med, sjølv om det er mange som skal dele æra. Men er det nok for å unngå stor lærarmangel i åra framover? Nei, dette vil krevje kyrre Lekve. Foto: KD/Scanpix fleire politiske tiltak og hardt arbeid. Blant anna må vi jobbe endå meir med å få fleire til å ta grunnskulelærarutdanninga frå 1. til 7. trinn. Vi må halde fram med å sørgje for fleire studieplassar og for at skulen utviklar seg i positiv retning, slik at renommeet til læraryrket held fram med å auke. 7

8 Utdanning > nr 13/27. august 2010 aktuelt. > skole-hjem-samarbeid utdanningsnytt.no filmteamet fra snøballfilm i aksjon blant deltakerne i foreldreskolen ved storhamar skole. foreldreskole blir film Storhamar barneskole på Hamar har siden 2002 hatt suksess med sin foreldreskole fire kvelder hver høst for 1.-klasseforeldrene. Nå filmes det vellykkede opplegget for å inspirere flere til foreldreskole. TeksT og foto: Lena Opseth > Filmen produseres av selskapet Snöballfilm på oppdrag av Foreldreutvalget for grunnskolen. Den blir én av åtte filmer om vellykkede skolehjem-samarbeid som legges ut gratis på nettstedet i høst. Filmene er gode eksempler som lærere, skoleledere og lærerutdannere kan la seg inspirere av. Den første av Storhamars fire kveldssamlinger med foreldreskole fant sted 17. august. Rektor Hilde Grankel bruker å si at det er obligatorisk frammøte, uten hjemmel. De fleste av foreldrene har hørt om foreldreskolen: Storhamar har holdt foreldreskole siden 2002, som den første i landet. Foreldre i skolekretsen snakker varmt om opplegget. Det var et foredrag av sambygdingen, professor Thomas Nordahl, som inspirerte meg til å starte foreldreskolen, forklarer Grankel. Nordahl holdt et foredrag for undervisningspersonale i Hamar der han dokumenterte gjennom forskning at barn i grupper der foreldrene kjenner hverandre godt, presterer bedre faglig og sosialt. Dette kan jeg ikke bare sitte rolig og høre på uten å gjøre noe, sa Grankel til seg selv. Allerede samme høst var Storhamar i gang med foreldreskolen fire kvelder for 1.-trinnsforeldrene. Gymtime På programmet for årets første kurskveld står både innledning, sangtime, gymtime, samt mat: twist og brus. Hensikten med foreldreskolen er å forløse foreldrekraften og få foreldre og skole til å spille på lag. Foreldre er den største kraften i sine barns liv, forklarer rektor innledningsvis. Så er det sangtime. To lærere øver på null komma niks inn en munter barnesang med foreldrene. Til slutt synger de kanon. Gymtimen foregår i gymsalen der foreldrene får konkrete øvelser i å bli bedre kjent, deretter er det gruppetrening der tema er å avklare forventninger både til seg selv, læreren, rektor og skolen generelt i forbindelse med skolestart. Målet med foreldreskolen er at det skal være et møtested med lav terskel der foreldrene får nyttig innsikt og informasjon, smiler rektor Grankel. Ønsket med foreldreskolen er å engasjere foreldrene til reell medvirkning, supplerer leder for foreldrenes arbeidsutvalg, Tormod Sveen. Han tilføyer at foreldrene ved Storhamar har insistert på mer skolegang. Nå arrangerer skolen foreldreskole for hvert trinn en kveld i året med en egen plan for møtene. Ti minutter Filmteamet fra Snöballfilm har vært i sving i tre timer. De beste scenene skal klippes til en ti minutters film om foreldreskolen. Snøballfilm skal lage sju øvrige filmer om vellykket skolehjem samarbeid som alle blir lagt ut på nettet i høst: Utviklingssamtalen, Foreldremøtet, Tillitsvalgte foreldre, Den utfordrende samtalen, Når tilliten blir borte, Hjem-skole-samarbeid på videregående, Foreldrestøtten i hjemmet. Skoleinspektører tjener mer enn statsministeren I England blir fem av skoleinspektørene betalt mer enn statsministeren. Mens statsminister David Cameron «bare» har en årslønn på 1,4 millioner kroner, tjener sjefinspektøren Christine Gilbert 2 millioner. [19.08.] Egne skoletilbud for realfagstalenter Elever som er dyktige i matematikk og fysikk, får egne skoletilbud i Stavanger og Haugesund. Det er skolene Vardafjell i Haugesund og St. Olav i Stavanger som oppretter linjer der elevene får drive med selvstendig forskning hos bedrifter eller på universitet, skriver NRK. [18.08.] Vitnemål til lærlinger Oppland fylkeskommune blir landets første fylke som utsteder vitnemål som dokumentasjon for lærlinger. [18.08] Jentene gjør det bedre på eksamen En oversikt viser at jentene gjorde det bedre enn guttene på skriftlig eksamen i vår, viser tall på Skoleporten.no. [17.08.] Kjøper sju svenske førskoler Det er ikke til å legge skjul på at Kristin Halvorsens forslag ga oss en ekstra dytt, sier barnehagegründer Benn Eidissen. Det er Eidissens selskap Acea Holding AS, med hovedkontor i Bodø, som har kjøpt seg inn i det svenske markedet. Fra før er selskapet hans Norges fjerde største aktør innen barnehagesektoren og har overtatt selskapet Ett Tu Tre Förskolor AB som eier sju barnehager i Stockholmsområdet, skriver Avisa Nordland. [17.08.] 7000 foreldre sier nei takk til barnehage Foreldrene til 7000 barn i alderen 3 5 år sier nei takk til barnehage, blant annet for å kunne overføre sine egne verdier til barna. Dette kommer fram i en undersøkelse som Nova har gjort for Brennautvalget. [17.08.] 8

9 > PrivaTe barnehager bergen kommune vil ha utbyttebegrensning, men mener det er tilstrekkelig å forholde seg til gjeldende rundskriv. Ill.foto: Erik M. Sundt kort fra kloden stor uenighet om utbytte Regjeringens forslag om å begrense private barnehageeieres mulighet til å ta ut utbytte blir møtt med skepsis i flere kommuner. Høringsuttalelsene viser at mange ønsker utbyttebegrensning, men enkelte mener departementets forslag er for strengt. TeksT: Marianne Ruud > Kunnskapsdepartementet har fått inn i alt 335 høringsuttalelser om nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager. Høringsfristen gikk ut 31. juli. Oslo kommune mot lovendring Oslo kommune mener det må være rom for avkastning på egenkapitalen som de private aktørene bidrar med for å etablere og drifte barnehager. «Samtidig er det i kommunens interesse at det kommunale tilskuddet som skal ytes til ikke-kommunale barnehager, kommer barnehagebarna til gode, og at vesentlige deler av tilskuddet ikke tas ut som utbytte», heter det. Men Oslo kommune mener at dette kan ivaretas på bedre måter enn å lovregulere uttaket av verdier. I tillegg vil ordningen slik den er presentert i høringsnotatet kreve økt administrasjon i kommunene, særlig på grunn av et omfattende dokumentasjonskrav, skriver Oslo kommune i høringsuttalelsen. Tromsø vil ha mulighet for fortjeneste «Eierne bør ha mulighet til en rimelig fortjeneste uten at dette regnes som overkompensasjon», heter det i høringsuttalelsen fra Tromsø kommune. Rådmannen understreker samtidig behovet for et regelverk som motvirker insitamenter til privat formuesoppbygging. Støttebeløpet skal ikke være større enn det som er nødvendig for å drifte barnehagetjenesten. «Pengene skal komme barna til gode», sies det. Det skal ikke være noen kryssubsidiering. Det betyr at støtte til barnehagedrift ikke skal kunne brukes til annen virksomhet eieren måtte drive med. Rådmannen er positiv til et økt krav til dokumentasjon for ikke-kommunale barnehager, men det understrekes at et komplisert kontrollregime vil kreve kompetanse. Dersom EØSregelverket ikke følges, og det utbetales ulovlig støtte, skal støtten pluss renter tilbakebetales. overskuddet må gå til barnehagen > Overskuddet i private barnehager må brukes på god barnehagekvalitet og likeverdige arbeidsvilkår for barnehageansatte, sier sentralstyremedlem og kontaktperson for barnehage i Utdanningsforbundet, Elin Bellika. Utdanningsforbundet er svært godt fornøyd med at mulighetene for å ta ut utbytte i private barnehager strammes kraftig inn. Det er bare rett og rimelig at ikke overskuddet skal «gå i lomma» på kommersielle private eiere når investeringene i hovedsak er finansiert av offentlige midler og foreldrebetaling. Overskuddet bør blant annet brukes til at ansatte i private barnehager kan få samme lønns- og arbeidsvilkår som i offentlige barnehager, blant annet tariffavtale, som mange ikke har i dag, sier Elin Bellika. > bangladesh forbode å slå elevar > Det skal ikkje lenger vere lov å slå elevar i skulane i Bangladesh. Det har regjeringa i landet avgjort, etter fleire tilfelle av grov mishandling av elevar, ifølgje nyhendebyrået Agence France-Presse. I mars vart åtte elevar sende til sjukehus etter å ha blitt slått av rektor som straff fordi dei hadde gløymt fargestiftar heime. > sveits foreldre fekk bøter > I Basel i Sveits har foreldra til fem skulejenter fått bot på rundt 2000 kroner fordi dei nektar jentene å ha symjing med resten av klassen, melder det sveitsiske nyhendebyrået Agence Télégraphique Suisse. Foreldra vil ikkje at jentene skal delta i undervisning der både gutar og jenter er til stades. Skulane i byen tilbyr separate timar for barn som er komne i puberteten. Desse jentene er derimot under 10 år. > Canada betalar frå eiga lomme > Ei undersøking som er gjort av Canadian Teachers Federation (CTF) syner at i skuleåret betalte kvar lærar i gjennomsnitt 453 kanadiske dollar, om lag 2660 norske kroner, til naudsynt undervisningsmateriell. Ifølgje ei pressemelding frå Educational International meiner leiaren av CTF, Mary-Lou Donnelly, er det eit resultat av at skulane er vorte meir avhengige av pengestøtte utanfrå. Ifølgje ei tilsvarande undersøking for fem år sidan brukte lærarane rundt 1800 kroner i året på dette. 9

10 Utdanning > nr 13/27. august 2010 aktuell profil! Foto: K. Bry Hvem: Jon Morten Melhus (54) > forfatter, rådgiver, foredragsholder, komiker Aktuell med: Forfatter av boka: «Riktig rektor? Sjansespillet som avgjør ditt barns skolegang» skrevet sammen med journalist Pernille Dysthe.! komiker med rektoroppskrift Dårlige skoler skyldes dårlige rektorer, konkluderer Jon Morten Melhus i boka om ledelse i skolen, som kom fredag 13. august. Datoen er ifølge forfatteren tilfeldig, og ikke et ulykkesvarsel: Det er godt håp for norsk skole. TeksT: Lena Opseth > I boka er 11 suksessrektorer intervjuet. Forfatterne hadde mange flere å velge blant, men plassen rakk ikke til flere. De utvalgte 11 forteller om de grep de har tatt for å snu en dårlig fungerende skole til å bli en inspirerende arbeidsplass med motiverende undervisning og gode resultater. Med utgangspunkt i rektorene som får det til, skriver forfatterne om hvilke ledelsesprinsipper som må til for å skape en god skole: En rektor som ser og bekrefter sine medarbeidere, som setter inspirerende mål, som fokuserer på inkludering, involvering, stolthet og glede. «Gode skoler skyldes gode rektorer», heter det i rød skrift i fete typer på omslaget. «Her kan du lese om hvordan du avslører en dårlig skole, hvem som har ansvaret og hva du som forelder kan gjøre», står det videre på omslaget. Og jo; det er rektors skyld når skolen er dårlig. En god leder betyr alt. Det er ledelse det er snakk om, konkluderes det i boka. Selvsagt har media begjærlig grepet denne brannfakkelen av ei bok. Og Melhus, som har utgitt boka på eget forlag, håper selvsagt den blir en salgssuksess. Få har for øvrig hatt et kraftigere fall i karrieren enn forfatteren av boka, Melhus, ifølge hans eget utsagn. Han er utdannet siviløkonom fra handelshøyskolen i Bergen i 1981 og fikk allerede i 1987 direktørstilling i Den Norske Opera. Etter Operaen gikk han over i en lederstilling i Radio 1, og deretter ble han daglig leder for Komistudio, som blant annet produserte den første norske underholdningsserien «Mot i Brøstet». Etter det har det vært mindre med lederstillinger: Helt siden studiedagene på Handelshøyskolen har Melhus likt å stå på scenen for å få folk til å le. «Hvorfor ikke ta konsekvensen av det?» har Melhus tenkt. Han hoppet av det faste og trygt betalte yrkeslivet og begynte for seg selv. Han hadde sitt første standupshow i 1996, og i en årrekke har han hatt suksess med foredraget «Humor og kreativitet: Latterlig lønnsomt». Undertegnede har selv ledd seg skakk under et av Melhus show da Utdanningsforbundet sentralt for noen år tilbake kostet på seg et foredrag av ham om hvor viktig det er å ha en humoristisk og åpen kommunikasjonsform. Ifølge Melhus lever han godt av sin egen humorog foredragsvirksomhet. Han har spesialisert seg i å fortelle næringslivsledere om hvordan humor fremmer motivasjon og kreativitet, og tar konferansieroppdrag, kåserier og middagsunderholdning på oppdrag. Mye av det han sier, er faglig fundert. Innføring av begeistring som konkurransefortrinn i private og offentlige virksomhet er én av hans spesialiteter. Melhus driver sitt eget firma, Melhus Communication AS, og har utgitt bøkene «Latterlig lønnsomt» (2003) «Begeistring» (2006) og «Lure ledere» (2008) sammen med Trond Haugen, som i dag jobber som lærer i videregående skole. Ifølge Melhus er bøkene blant Norges mest solgte fagbøker. Melhus er klar over at han beveger seg i et forførerisk marked når han snakker om moderne ledelsesfilosofi og -prinsipper. Han avfeier kritikken med at, jo da, det er lite nytt i det han sier. Det er i stor grad anerkjente ledelsesprinsipper han bringer til torgs. Nettopp derfor er det rart at det er så mye dårlig ledelse! Vi trenger mer oppmerksomhet om hva god ledelse er, sier forfatteren, som paradoksalt nok i dag bare leder seg selv. Han har gjort grundig research i forkant av boka, forteller han i forordet. Han har også brukt fagfolk og venner som informanter, blant annet tidligere utdanningsminister Kristin Clemet og utdanningsdirektør Petter Skarheim. Clemet kan fortelle at hun har kjent Melhus siden studietida på Handelshøyskolen. Han er en lojal venn, multikunstner og stor humorist med en humor som aldri er ondskapsfull. At Melhus representerer en stemme «utenfra» og sier noe om skoleledelse i sin siste bok, ser hun som et sunnhetstegn. Han har aparte, kreative sider, Melhus. Hobbyfotografering er én, som fører til at han i høst utgir boka «Banned in the UK. Sex Pistols Exciled to Oslo 1977 Pingvin Club». Den inneholder egne fotografier og intervjuer med de tilstedeværende på konserten den gang. Boka utgis på engelsk for å nå et litt bredere marked. 10

11 Lær om miljø i høst! LOOP Miljøskole tilbyr gratis undervisningsopplegg om kildesortering, gjenvinning, miljø og klima. Materiellet er tilpasset læreplanene i Kunnskapsløftet. Gratis Lett å ta i bruk Tidsbesparende Engasjerende og gøy Filmer, fakta, spill og moro på loop.no Materiellet fra LOOP er et gjennomarbeidet undervisningsopplegg som er lett å ta i bruk Ingvild Bratland Holt, rektor ved Kjerkekretsen skole Nytt! Bestill på loop.no

12

13 Utdanning > nr 13/27. august 2010 tema. I læreplanen kreves det undervisning i de grunnleggende ferdighetene skriving, lesing, muntlighet, regning og digitale verktøy i alle fag på alle trinn men det sies ingenting om hvordan. Derfor dropper lærere flest oppgaven, viser en undersøkelse. Ved Nadderud videregående har man i fire år arbeidet med skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag. Side Få tar grunnleggende ferdigheter på alvor På Nadderud videregående skole lærer elevene strategier for hva som er god skriving, i alle fag og på alle trinn. Nyttig, synes lærer Liv Torunn Strandmyr og elevene Daniel Mellem, Anette Lange, Kine Hansen Ødegård og Jarl Gåsvær.

14 Utdanning > nr 13/27. august 2010 tema.grunnleggende ferdigheter TeKST: Lena Opseth, FoTo: Erik M. Sundt Tar lær I fire år har faglærere ved Nadderud videregående skole i Bærum i Akershus samarbeidet for å realisere læreplanens krav om at skriving som grunnleggende ferdighet skal gjennomsyre alle fag og trinn. Daniel Mellem og Anette Lange synes skrivearbeidet går lettere etter å ha lært teknikker for gode skriveprosesser i ulike fag. > Moro og nyttig, sier elevene om skriveprosjektet. Lærerne ved skolen, i likhet med lærere flest, forsto imidlertid lite av hva som mentes da Kunnskapsløftet i 2006 innførte kravet om at opplæring i de grunnleggende ferdighetene skriving, lesing, muntlighet, regning og data skulle gjennomsyre alle fag på alle trinn, forteller engelsklærer Liv Torunn Strandmyr ved skolen til Utdanning. «Skriving i alle fag» kom i stand etter initiativ fra lærerne. Vi ville finne ut hvordan vi kunne undervise i en av ferdighetene, sier Strandmyr. Lærerne fikk med seg professor i norskdidaktikk ved Universitetet i Oslo, Frøydis Hertzberg, på laget, og etter hvert også universitetslektor Karl Henrik Flyum. Skoleledelsen stilte seg helt og fullt bak prosjektet, og det ble avsatt tid til samarbeid på timeplanen to timer annenhver uke der lærere og forskere møttes. Hvordan kan man undervise i skriving i så ulike fag som rettslære og norsk, matematikk og engelsk? Fins det felles kriterier for hva god skriving er? Utdanning stiller spørsmålene til lærergruppa som er samlet til sedvanlig møtetid. Selv om skriving i de ulike fagene er svært forskjellig, skriving i naturfag er for eksempel svært ulikt skriving i norsk, har vi funnet mange fellestrekk i skrivearbeidet. Det handler om hvordan teksten bygges opp, avsnittsoppbygging, hvordan det argumenteres, kildekritikk, bruk og dokumentasjon av kilder. Et annet fellesområde er selve skriveprosessen. Det fins gode strategier for hvordan man kan komme i gang med, bearbeide og vurdere en tekst. Slike strategier er det viktig å lære elevene og la dem øve masse på. Strategiene kan anvendes i alle fag, svarer Strandmyr. Hun forklarer at arbeidet i skrivegruppa i hovedsak har vært å drøfte elevtekster. Til hvert møte har en lærer presentert en elevtekst som han/hun har vurdert. Teksten blir deretter grun- 14

15 eplanen på ordet Grunnleggende ferdigheter ikke prioritert en motivert lærergruppe leder skriveprosjektet. Fra v.: Teresia Jakobsson-Åhl, Tore Marius Løiten, Kristine Breder, Bjørn Lossius, ellen Brattlie, Charlotte Aksland, Randi Fritzvold, Liv Torunn Strandmyr og Stina Funderud. Foto: Lena Opseth dig drøftet og gjennomgått av skrivegruppa. Etter hvert har man drøftet elevtekster med utgangspunkt i ulike tema som gruppa ønsket å studere nærmere; tekstoppbygging, drøfting og argumentasjon i teksten, kildebruk, oppbygging av sammensatte tekster der bruk av bilder, kart, power-point-presentasjon med mer inngår. Vi er blitt overrasket over hvor mye skriving som skjer i de ulike fag. Arbeidet har gjort oss oppmerksomme på skrivingens mange fellesnevnere. Jeg skulle ønske alle lærere fikk mer innsyn i hverandres fag. Som faglærer blir man lett opptatt av bare egne fag, forklarer Strandmyr. Lærer i naturfag og biologi, Randi Fritzvold, skyter inn: Som faglærer vil jeg alltid forstå innholdet i en elevbesvarelse eller en rapport. Men holder eleven seg til saken? Er det en god rapport? Hvordan er teksten bygd opp, og hva med kildebruken? sier Fritzvold, og forklarer at arbeidet i skrivegruppa har gitt henne ny kunnskap og god veiledning i hvordan hun bedre skal vurdere en tekst. Vi er kommet langt i å utvikle et felles språk for vurdering, sier hun. Gjennom prosjektet har vi lært å gi mer presise tilbakemeldinger. Selv er jeg blitt «tøffere» når jeg kommenterer besvarelser, kanskje særlig overfor de faglig sterke elevene, sier Bjørn Lossius, faglærer i historie, samfunnsfag og rettslære. Vi er kommet et godt stykke på vei mot akademisk skriving. Elevene har fått en «oppskrift» på skriving på tvers av fagene, de er blitt bedre i å bygge opp tekster og i kildebruk, sier Tore Marius Løiten, lærer i samfunnsfag og historie. Han siterer fra en e-post han har fått fra en tidligere elev, som i dag er universitetsstudent. Studenten takker for god skriveopplæring; Den har gjort at hun ligger hestehoder foran medstudenter i rapportskriving og kildekritikk. Slike tilbakemeldinger får jeg mange av, forsikrer Løiten. Hva med elevene som sliter faglig? Sakker de ytterligere akterut nå som dere har økt oppmerksomhet mot skriftlig arbeid? Tvert imot. I engelsk for eksempel, har de svake elevene stor nytte av en tydelig oppskrift i hvordan de skal bygge opp en tekst. Det gir dem trygghet, bidrar til at de forstår mer og dermed også leverer bedre besvarelser, sier engelsklærer Kristine Breder. Deltagelsen i skrivegruppa har vært utslagsgivende for at jeg kan undervise i skriving i det hele tatt i matematikk. Tidligere har min tilbakemelding ofte bare bestått av en krøllstrek i margen med kommentaren: Uklart. Nå er jeg mer presis. Det lærer elevene mer av, sier matematikklærer Teresia Jakobsson-Åhl. Er dette et nyttig prosjekt? Prosjektet er nyttig for alle. Det handler om profesjonalisering. Resultatet så langt er at vi har utviklet en mal for skriving som kan brukes i alle fag, og som styrker elevene i skriveprosessen. Vi ser at elevene oppnår bedre resultater, selv om det er gått for kort tid til at det kan dokumenteres, sier Strandmyr. > Nifu Step og Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) evaluerer Kunnskapsløftet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet i perioden , og har så langt levert to delrapporter. I siste rapport, «Kunnskapsløftet tung bør å bære» (november 2009), handler et av kapitlene om hvordan opplæringspraksisen på skolen har endret seg i forhold til innføring av grunnleggende ferdigheter. Dataene er intervjuer med rektorer og lærere ved et utvalg skoler. Frøydis Hertzberg, professor i norskdidaktikk ved Universitetet i oslo, har vært sentral i arbeidet. Hun skriver i rapporten: «Samlet sett tyder vårt materiale på at læreplankravet om grunnleggende ferdigheter foreløpig ikke har ført til særlige endringer på skolenivå.» og videre: «I korthet kan det virke som om intensjonen med grunnleggende ferdigheter ikke blir forstått; derfor oppfattes kravet heller ikke som særlig meningsfylt.» Hertzberg skriver videre at å realisere de grunnleggende ferdigheter krever lærersamarbeid, men at planen ikke legger organisatorisk til rette for det. «Det betyr at samarbeid på tvers blir et anliggende for ildsjeler, eller ikke vil oppstå overhodet.» Hun påpeker arbeidet med grunnleggende ferdigheter ikke er prioritert av rektorene, verken faglig eller organisatorisk. Skolemyndighetene har ikke kommunisert til rektorene at dette er viktig. «Når punktet om grunnleggende ferdigheter ennå ikke ser ut til å være fullt ut forstått, langt mindre implementert, kan en viktig grunn være at styringssignalene har vært for svake», heter det i rapporten. 15

16 Utdanning > nr 13/27. august 2010 tema.grunnleggende ferdigheter «Samlet sett tyder vårt materiale på at læreplankravet om grunnleggende ferdigheter foreløpig ikke har ført til særlige endringer på skolenivå.» Rapport fra Nifu Step og ILS opp en karakter Elev Mathias Tandstad ved Nadderud videregående skole sier at han takket være skriveprosjektet har lært en ny måte å skrive på: Det gjør at jeg har gått opp en karakter i rettslære. > Tandstad har to faglærere som er med i skriveprosjektet: læreren i rettslære og engelsklæreren, forteller han. Begge har hjulpet ham til å forbedre karakteren. Jeg har dysleksi og sliter litt faglig på skolen. På Nadderud har jeg fått en oppskrift på hvordan jeg kan bygge opp en tekst, og det hjelper meg. Jeg følger metoden og er mer bevisst hvordan jeg skriver, forteller han. Lærerne gir dessuten gode tilbakemeldinger, sier hva som er bra og hvorfor, likedan det som er dårlig. Han gir engelsklæreren ros for «ikke å ha gitt ham opp». Hun tvang meg til å følge med, og hjalp meg litt ekstra. Det var veldig nyttig. Dette har vi bruk for Det er veldig positivt at lærerne legger vekt på at vi skal få gode skriftlige ferdigheter. Det er noe vi alltid vil ha bruk for, uansett hvilket yrke vi velger, sier eleven Alicia Gram. Både hun og medelev Signe Bakke Johannessen er glade for at de får gode og konkrete tilbakemeldinger på arbeidet de leverer. I likhet Det hjelper meg å vite hvordan jeg skal bygge opp en tekst, sier Mathias Tandstad. Foto: Lena Opseth med Tandstad er de svært fornøyde med å ha lært metoder for å komme i gang med skrivingen og for å bli mer bevisst hvordan de skriver. Vi er blitt mer oppmerksomme på hvilken stil vi skal bruke og også blitt mer sjangerbevisste. Det er både moro og lurt å lære dette nå, sier Bakke Johannessen. Konkret om Nadderud-prosjektet Tekstdiskusjoner. I timeplanlagte møter drøfter lærerne elevtekster fra ulike fag for å bli klar over fagspesifikke og generelle kriterier for gode tekster. Utprøving i klasserommet. Lærerne arbeider individuelt med prosjekter med fokus på ulike sider av skrivingen, eksempelvis rapportskriving etter en spesiell metode, henvisning til kilder, sammensatte tekster, osv. erfaringsdeling. Lærerne legger fram sine prosjekter for gruppa. Erfaringene deles med fagseksjonene på skolen. Det synlige resultatet. I to rapporter beskrives flere sider av lærernes utviklingsarbeid, blant annet undervisningsopplegg i argumentasjon i engelsk, arbeid med argumenterende tekster i biologi, utarbeidelse av øktplaner i idrettsfag, tverrfaglige skriveprosjekter i norsk og historie, i norsk, religion og etikk, og i samfunnsfag og geografi. I tillegg. Ei bok om prosjektet skrevet av lærerne kommer i vinter på Universitetsforlaget. Tre masterstudenter har skrevet oppgaver om prosjektet: Skriving i idrettsfag. Skriving i historie og norsk. Skriving i naturfag. En doktorgradsstipendiat forsker i hva som skjer på samarbeidsmøtene i skriveprosjektet. Hvordan skjer profesjonell læring? Skriveprosjektet en ensom stjerne Skriveekspert og forsker Frøydis Hertzberg har undersøkt hvordan skoler arbeider med de grunnleggende ferdigheter, og konkluderer med at begrepet ikke blir forstått, og at det derfor arbeides lite med dette i skolen. > Hun omtaler funnet som nedslående, men tilføyer at det ikke er så rart at lærerne har en slik holdning: Lærerne er ikke godt nok informert om hvordan de skal jobbe med de grunnleggende ferdigheter. Læreplanen er ikke god nok/klar nok på området. Hva skal til for at lærere flest kan komme i gang med skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag? Det er vanskelig for lærerne å gjennomføre god skriveundervisning og skape gode skrivere i alle fag på alle trinn, når de ikke vet hva som betraktes som god skriving i fagene. Det må komme tydeligere føringer fra direktoratet eller skoleeier, slik at skolene får anledning til å forstå hva dette er. Vi som har jobbet med å finne ut av hva god skriving i fagene er, vet hvor radikalt det er: Det handler om å perfeksjonere elevene innenfor fagene Frøydis Hertzberg slik at de settes i stand til å utøve fagrelevant skriving. Nadderudprosjektet har dessuten lært meg mye om hvilke institusjonelle utfordringer lærerne møter når de skal samarbeide om å realisere læreplanens mål om skriving i alle fag. Forskningsprosjekt i Trøndelag > Forskningsrådet sammen med Høgskolen i Sør-Trøndelag står bak et større forskningsprosjekt om skriving som grunnleggende ferdigheter i alle fag, der 22 forskere har fulgt skrivearbeidet i 14 barnehager og skoler. Det treårige prosjektet er ledet av professor Jon Smidt og avsluttes i år. Foruten dette prosjektet og Nadderudprosjektet, er vel sannheten den at skolen er kommet kort i arbeidet med skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag, sier leder Synnøve Matre ved Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning i Trondheim. 16

17 Øver inn muntlige ferdigheter Skedsmo kommune i Akershus har utarbeidet en lokal læreplan i muntlige ferdigheter for trinn. > Jeg kjenner ikke til kommuner som har utarbeidet en lignende plan, sier rådgiver Inger Elise Solberg. Hun tilføyer at kommunen, med den ferske planen for muntlige ferdigheter, nå har utarbeidet lokale læreplaner for alle fem grunnleggende ferdigheter. Planene for lesing, skriving og matematikk bygger imidlertid på planer kommunen hadde før Kunnskapsløftet. Solberg tror Skedsmo kommune ligger i teten når det gjelder å ha lokale læreplaner i de grunnleggende ferdigheter: Mange kommuner og skoler henvender seg for å høre hvordan vi jobber, sier hun. Konkret plan Den lokale læreplanen i muntlige ferdigheter for trinn ble presentert på Vigernes skole like før sommerferien der lærerne Ingebeth Melhus og Lina Lund Jacobsen har prøvd ut noen av oppleggene i sine klasser. I klasserommet til klasse 2B og lærer Melhus sitter våryre sjuåringer i halvsirkel. På gulvet foran dem ligger tre rundinger av tau. Så kommer oppgaven: Er påstanden elevene får utdelt på hver sin lapp relevant, litt relevant eller irrelevant? Hver elev leser sin påstand etter tur, og alle kan lese! Men så må hver elev tenke, svare, begrunne svaret for til sist å legge påstanden i «riktig» sirkel. Det er lov for de andre elevene å være uenig, men meningen må begrunnes. Melhus forklarer at hun hele skoleåret har jobbet konkret og systematisk i klassen med å utvikle elevenes muntlige ferdigheter. For 2. trinn handler det om å lære elevene begreper, stille spørsmål, holde seg til saken, begrunne På konkret vis lærer 2B forskjellen på relevant, litt relevant og irrelevant av lærer Ingebeth Melhus. Foto: Lena Opseth det de sier, våge å ha egne meninger, og ikke minst: Bare snakke når alle lytter. Planen er svært konkret med praktiske forslag til hvordan lærerne kan jobbe. Nå gjenstår det at lærerne tar planen i bruk, sier Melhus. Læreplanen i muntlige ferdigheter er utarbeidet i samarbeid med høgskolelektor Beate Børresen ved Høgskolen i Oslo og Lise Gimnes, Snirkelsnakk. Vage svar Akershus fylkeskommune er nærmest svar skyldig på hvordan skoleeier arbeider for å initiere de fem grunnleggende ferdigheter i videregående skole. På området informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har vi et kompetansehevingskurs for lærere, der nær hundre lærere deltar om bruk av IKT i fagene. Fra i høst er fem lærere frikjøpt i 40 prosent av stillingen for å være digitale innovatører i Akershus når det gjelder bruk av IKT i fagene, sier spesialkonsulent Bengt Jacobsen i fylkeskommunen. Han kjenner til at også Buskerud og Hordaland jobber bra i forhold til bruk av IKT i fagene. Hvordan fylkeskommunen jobber for at de grunnleggende ferdighetene muntlighet, lesing, skriving og regning skal gjennomsyre alle fag på alle trinn har det ikke vært mulig å bringe på det rene, til tross for utallige purringer og venting. Rapporten en kraftig vekker Rapporten fra Nifu-Step og ILS er en kraftig påminning om at det tar tid å gjennomføre reformer og en vekker om at vi må holde trøkket oppe i forhold til arbeidet med de grunnleggende ferdigheter, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. > Hun tar rapportens innhold på alvor, og innser at det er et langt stykke fram før læreplanens krav om at de grunnleggende ferdigheter skal gjennomsyre alle fag på alle trinn blir realisert. Rapporten gjør at jeg enda bedre forstår hva Skole-Norge sier når de ber om arbeidsro. Tid til gjennomføring av læreplanens mål er overskriften på det lærerne ber om. Det tar tid å få mål og krav inn i hodet, ned i magan og ut i praksis, sier en sommerblid Halvorsen muntert. Hun har seks punkter hun vil liste opp som er departementets virkemidler for å få fortgang i arbeidet med de grunnleggende ferdigheter: I fellesfagene norsk, engelsk, matematikk og naturfag i videregående er læreplanene justert og endret slik at arbeidet med de grunnleggende ferdighetene skal komme tydeligere fram. Planene skal virke fra dette skoleåret. Kvaliteten på de nasjonale prøver skal utvikles slik at de gir informasjon som lærerne kan bruke i sitt læringsarbeid i skolen. Prøvene skal bli en støtte for læreren, mer enn et rangeringsverktøy. Det jobbes kontinuerlig med å utvikle lærernes vurderingspraksis og kultur. Målet er at elevene skal få bedre tilbakemelding, og arbeidet med de grunnleggende ferdigheter inngår i dette. I den nye lærerutdanningen som starter i høst har arbeidet med de grunnleggende ferdighetene fått en sentral plass. I etterutdanningen av lærerne er satsing på de grunnleggende ferdigheter i lesing og regning vektlagt, og også vurdering. De nasjonale sentra i lesning, skriving og matematikk skal ha en særlig prioritet på arbeid med de grunnleggende ferdigheter i 2010 og

18 Utdanning > nr 13/27. august 2010 litt av hvert. Samarbeider om svømmeknappen > Kunnskapsdepartementet og Norges Svømmeforbund går sammen om et opplegg som skal sikre at alle tiåringer får mulighet til å ta svømmeknappen. Departementet vil dekke kostnadene til ferdighetsmerkene, heter det i en pressemelding. Høsten 2010 skal Utdanningsdirektoratet gjennomføre en undersøkelse blant skoleledere om hvordan svømmeundervisningen foregår ved den enkelte skole. En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i Det er i tillegg utarbeidet et grundig veiledningshefte om hvordan svømmeundervisningen kan organiseres og gjennomføres ved den enkelte skole. Heftet viser også hvilke kompetansemål som bør nås på ulike alderstrinn. Departementet og Svømmeforbundet vil avholde jevnlige møter utover høsten for å arbeide fram tiltak som kan bedre svømmeundervisningen for kommende år. Foto: Bo Mathisen Kryssordløsning K U O L A U P F E R S K K Ø R A N O M I N A T I V D S E N A N K A N A P E G S K A T T E K A F E S K A S E T J P Å K L O S N U U K E S E R A P A L E N E A L L A H T R E F F T R L R Ø D R E V E N E F R O D Å L T R A K T A T L A Å I S T E L T T E T T A T S R E R E K S E G E S E R O M I R I I A K N E N V M A K R E L L N U I D E E D T O O B O F O R E L D R E M Ø T E N E U S A F R A N A V L R E G I I T E N T E T A L A K K R A B L E G Ø Y E R K J E L K E T E A S L E K G S T U T E I E R L E I R S K O L E S T I L E T T > Vinnarar av kryssordet er Elisabeth W. Kristiansen, Myrlia 25, 1481 Hagan og Jomar Smestad, Øvre Helgesmark 22, 7716 Steinkjer. Dei vil få ein boksjekk på 500 kroner kvar. Gratulerer! Strengere fraværsregler > Antallet fraværsdager som kan strykes fra vitnemålet reduseres fra 14 til 10, og det innføres tydeligere krav til dokumentasjon. De nye reglene innebærer også at elevene i forbindelse med sykdom bare kan stryke fravær fra og med den fjerde sykedagen. Elever med funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom får likevel unntak fra dette siste punktet og kan stryke fravær fra første sykedag. Fra og med åttende trinn føres alt fravær på vitnemålet. Dersom det kan dokumenteres at fraværet skyldes helse eller en del andre nærmere angitte grunner, har det til nå vært slik at opp til 14 dager kan strykes av det fraværet som føres på vitnemålet. Denne kvoten reduseres med de nye reglene til 10 dager. Når det gjelder dokumentasjon vil det fra kommende skoleår ikke lenger være tilstrekkelig med melding fra foreldrene eller egenmelding. For å få strøket fravær fra vitnemålet fra og med den fjerde sykedagen, kreves dokumentasjon fra lege. De andre bestemmelsene om fravær videreføres som i dag. Det betyr at fravær i videregående skole som skyldes for eksempel politisk arbeid eller deltakelse i arrangementer på nasjonalt eller internasjonalt nivå fortsatt kan strykes fra første fraværsdag, men maksimalt 10 dager. Deltakelse i elevrådsarbeid skal det som tidligere ikke føres fravær for. Tid for Nysgjerrigper > Allereie no kan klassar i barneskulen starte arbeidet med bidrag til forskingskonkurransen «Årets Nysgjerrigper». I tillegg til hovudprisen vert det utdelt 2.- og 3.-prisar for høvesvis og trinn. Til neste år vert det dessutan delt ut fem spesialprisar innan områda helse, teknologi og design, matematikk og naturfag. Prosjekt som er godt planlagde, kan få pengestøtte på opptil 5000 kroner frå Nysgjerrigperfondet. Søknadsfristen for dette er 15. november og 15. januar. Fristen for å sende inn bidraget til konkurransen er 1. mai Meir informasjon: «Hadde eg byrja på nytt med dei røynslene som eg har gjort meg, ville eg nok vorte noko heilt anna. Viss ikkje hadde eg ikkje lært nokon ting.» Kåre Lunden (1930 ), professor i historie 18

19 Flere deltakere i introduksjonsordningen Flere minoritetsspråklige i barnehage > I løpet av 2009 deltok personer i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. Dette er en økning på hele 15 prosent fra året før. Deltakere fra Somalia, Eritrea, Irak, Burma og Afghanistan utgjorde vel 60 prosent av det totale antallet, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Antall deltakere i introduksjonsprogrammet er nå det høyeste siden ordningen ble innført i I 2009 var det flest deltakere fra Somalia, fulgt av Eritrea, Irak, Burma og Afghanistan. Eritrea hadde den største økningen fra 2009, mens det var størst reduksjon i antall deltakere fra Russland, som i 2009 ikke lenger er blant de fem største landene. Av de fem landene med flest deltakere hadde Irak den høyeste andelen menn i introduksjonsprogrammet, mens Somalia Introduksjonsprogrammet skal gi nyankomne innvandrere en grunnleggende innføring i norsk språk og samfunnsliv. Ill. foto: Lena Opseth hadde den høyeste andelen kvinner. Det er personer mellom 18 og 55 år som har rett og plikt til å delta i introduksjonsordningen. 52 prosent av deltakerne i 2009 var kvinner, mot 53 prosent året før. > Ved utgangen av 2009 var det nærmere minoritetsspråklige barn i barnehage. Det har vært en jevn økning av andel minoritetsspråklige barn i barnehage de siste årene. Vel 9 prosent av alle barn med barnehageplass var minoritetsspråklige ved utgangen av 2009, mens det tilsvarende tallet i 2005 var i overkant av 6 prosent. I 2009 var det dobbelt så mange minoritetsspråklige barn i offentlige barnehager som i private barnehager. Det var også store regionale forskjeller. Mens det i Oslo var hele 23 prosent av barn med barnehageplass som var minoritetsspråklige, var det til sammenligning kun 4 prosent i Nord-Trøndelag. I Oslo sto de offentlige barnehagene for over 30 prosent av tilbudet til minoritetsspråklige barn, mens de private barnehagene sto for vel 11 prosent. Ukraina kuttar skuleår > For åtte år sidan innførte styresmaktene i Ukraina 12-årig obligatorisk skule. No har parlamentet vedteke å gå attende til 11-årig skule før eit einaste elevkull har rukke å fullføre 12-årstrinnet. Siktemålet er å auke arbeidsstokken ved å få folk ut i jobb eitt år tidlegare og å spare pengar, skriv det ukrainske nyhendemagasinet Fokus. På den andre sida skal det innførast obligatorisk førskuleopplæring i barnehagane, trass i at det i somme regionar er ei barnehagedekking på under 60 prosent. Skolemelken Foreldre/foresatte betaler skolemelken direkte til TINE på Internett. Skolens oppgave er å registrere semesterdetaljer, velge sortiment og printe ut lister over hvilke elever som skal ha skolemelk. Utdeling av melken på skolen gjøres som tidligere. Nytt i år er 2 smakssatte melkevarianter UTEN tilsatt sukker! Økologisk TINE Lett Melk med smak av bringebær og TINE Ekstra Lett Melk med smak av banan. De nye melkevariantene er valgt av barna og er hvitmelk med en dråpe smak. Melken smaker friskt og godt og er laktoseredusert slik at også barn som ikke tåler laktose kan drikke den. nå på internett! Gå inn på og registrer skolen din nå! Les mer på - klikk på Skolemelkansvarlig Skolemelk til nett 197x130.indd :16:11 19

20 Må ik bli for d Utdanning > nr 13/27. august 2010 mitt tips. > I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om arbeidslivsfaget. Også teoristerke elever bør ha arbeidslivsfaget, sier lektor Berit Kopland, som arbeider ved Kvaløysletta skole i Tromsø kommune. Som én av 16 skoler ble denne skolen i 2009/2010 invitert til å arbeide etter forsøksplanen for det nye arbeidslivsfaget. TeksT og foto: William Gunnesdal Lektor Berit kopland gir sitt beste skussmål til det nye arbeidslivsfaget, som nå er i en utprøvingsfase. > Kopland er lektor med hovedfag i kunst- og håndverk med elleve år i skolen bak seg. Hun forteller at arbeidslivsfaget er tenkt som et alternativ til fremmedspråk eller engelsk/ norsk/samisk fordypning. Hvordan velger dere ut elever til det nye arbeidslivsfaget? Disse elevene skal altså få lov til å sløyfe språk til fordel for arbeidslivsfaget, og vi vurderer nøye hvem som skal velges ut. Vi legger vekt på at ikke bare «svake» elever skal få lov til å velge arbeidslivsfag, men også mer ressurssterke elever. Arbeidslivsfaget må ikke stigmatisere dem som velger å slutte med språkfag. Det skal være et tilbud til dem som vil jobbe med praktisk-estetiske fag, uavhengig om de er teoretisk sterke eller svake. Tre alternativer Skolen vår har i 8. klasse tilbudt tre ulike opplegg; innen restaurant- og matfag, byggog anleggsteknikk samt design og håndverk. 15 elever har deltatt i hver gruppe, og disse har rullert mellom de tre fagfeltene i løpet av året. Interessen har vært så stor at vi har hatt venteliste for å bli med på faget. I 9. klasse vil elevene kunne velge to av de tre fagfeltene vi har å tilby, mens de i 10. klasse får fordype seg i ett av de områdene de valgte i 9. Læreplanen sier at over tre år skal faget til sammen ha 227 timer à 60 minutter. Det skal gis standpunktkarakter og elevene kan komme opp til eksamen. Vi som har vært forsøksskoler i år, har blant annet diskutert hvilke kompetansemål som bør inn i den endelige planen, forteller Kopland. 20

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Spørringen høsten 2012

Spørringen høsten 2012 Nils Vibe Spørringen høsten 2012 Noen utvalgte resultater Hotell Bristol 12. april 2013. For Fylkesmannen i Oslo og Akershus NIFU NIFU = Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø SAKA GJELD: Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Velkommen til 8. trinn

Velkommen til 8. trinn Velkommen til 8. trinn Møtets formål Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund ungdomsskole/foresatte Velkommen Kort presentasjon av

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Fagskriving er en tverrfaglig disiplin. God fagskriving er viktig for å lykkes i de aller fleste fag. En felles utfordring for lærerne er hvordan

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Voksne i grunnskole og videregående opplæring Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæring for voksne Reguleres av opplæringsloven kapittel 4A Andre bestemmelser i opplæringsloven gjelder kun så langt

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Opplæringsloven 4A-1 rett og plikt

Opplæringsloven 4A-1 rett og plikt Opplæringsloven 4A-1 rett og plikt Regional ledersamling grunnskoleopplæring for voksne 18. September 2014 Jannicke Haaland Haarr, Fylkesmannen i Hordaland 1 Rett og plikt Voksne kan ha rett til grunnskoleopplæring

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Velkomen til dykk alle!

Velkomen til dykk alle! Velkomen til dykk alle! Kvalitetsgrupper VGS Oppland Oppstartsamling Lillehammer hotell, 29 august 2014 RHP Skuleleiing og undervisningsleiing!!! Fylkestinget/skuleeigar: Vil ha kvalitetsutvikling i vidaregåande

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Frøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no. Skriving i alle fag. en arena for inspirerende lærersamarbeid. HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9.

Frøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no. Skriving i alle fag. en arena for inspirerende lærersamarbeid. HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9. Frøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no Skriving i alle fag en arena for inspirerende lærersamarbeid HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9.15 Hvilke tilpasninger til omgivelsene kan du finne hos menneskets,

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Planen er administrativt godkjent og gjeld frå september 2013. Foto: Kari Aas Spor Du går inn i ditt landskap. Møter mennesker som går

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober Nyheter fra NetSam NetSam nettverk for samiskopplæring 1/2015 oktober Bures buohkaide/ Buoris gájkajda / Buaregh gaajhkesidie NetSam er et nettverk for sør-, lule- og nordsamisk opplæring. Nettverket har

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING OG TEKNISK FAGSKOLE

SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING OG TEKNISK FAGSKOLE Rundskriv LS-66-2002 Dato: 30.09.2002 Statens utdanningskontor Utdanningsetaten i fylkeskommunane SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015.

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015. Til lokallagsleder Rundskriv L 03-2015 Oslo 30. januar 2015 Handlingsplan 2015 2016 - drøfting i lokallagene Under landsmøtet på Viken Folkehøgskole 26. 29. mai 2015 skal det vedtas handlingsplan for NKF

Detaljer

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Skolespørjeskjema 4. klasse Rettleiing Skolen din har sagt seg villig til å vere med i TIMSS 2003, ein stor internasjonal

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE! GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Noen aktuelle presiseringer i forhold til ny forskrift til opplæringslova kapittel 6 Jeg redigerte bort det som ikke er så aktuelt for dere.. Søknadsfrister unntak Søkjarar

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik

Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik Mandat Nynorsksenteret er eit nasjonalt ressurssenter etablert for å styrkje nynorskopplæringa NORSK = BOKMÅL + NYNORSK Språk i hundre strategidokument frå

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009

Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009 1 av 5 Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Regionalt samarbeid om utvikling av fireårig grunnskulelærarutdanning

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref 201005356 Dato 06.12.10 Oppdragsbrev nr: Oppdrag: Frist for tilbakemelding: 42-10 Tillegg nr.

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 8. september 2014-9. trinn Vormsund ungdomsskole

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 8. september 2014-9. trinn Vormsund ungdomsskole VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 8. september 2014-9. trinn Vormsund ungdomsskole Møtets formål: Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Strategier mot økt privatisering av skoler

Strategier mot økt privatisering av skoler Strategier mot økt privatisering av skoler Innhold Innledning 3 Offentlig eller privat utdanningstilbud? 4 Kommersiell eller ideell aktør? 4 Situasjonen for skolene 5 Utdanningsforbundet mener at 5 Tiltak

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 18. september 2013-8. trinn Vormsund ungdomsskole

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 18. september 2013-8. trinn Vormsund ungdomsskole VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 18. september 2013-8. trinn Vormsund ungdomsskole Møtets formål: Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Ikkje offentleg jf. Forvaltningslova 13 Skulens navn RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Namnet til eleven Adresse Dato: VEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING SKULEÅRET Namnet til eleven: Født: Utdanningsprogram:

Detaljer

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Samarbeidsutvalgene i Sandnes 5.oktober 2011 Opplæringsloven 16 kapittel Regulerer på avgjørende måte handlingsrommet til den enkelte skole Tilgjengelig på www.lovdata.no

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer