Byrådssak 81/13. Løypemelding - Plan for personer med fysisk funksjonsnedsettelse SARK

Transkript

1 Byrådssak 81/13 Løypemelding - Plan for personer med fysisk funksjonsnedsettelse HKKA SARK Hva saken gjelder: Under bystyrets behandling av sak «Plan for personer med fysisk funksjonsnedsettelse» ble det vedtatt at det skulle skrives løypemelding til planen. Løypemeldingen presenterer status på de områdene bystyret etterlyste mer utvikling av: Koordineringsarbeid. Heldøgns avlastning for barn og unge som bor i foreldrehjem. Sosialfaglig rådgivning. Universell utforming av det offentlige rom. Styrking av Ergo- og fysioterapitjenesten for å kunne tilby et bedre (re)habiliteringstilbud, inklusive en god formidling av tekniske hjelpemiddel. Løypemeldingen presenterer også status på tjenestene BPA og støttekontakt, som det har vært stor interesse rundt siste år. Byrådet etablerte i januar 2012 Innsatsteam rehabilitering, som tilbyr rehabilitering utenfor institusjon. Dette innebærer dagrehabilitering i egnet lokale og rehabilitering i brukerens hjem. Deler av målgruppen for planen nyter godt av dette tilbudet. Byrådet vil styrke opplæringen i individuell plan. Byrådet vil ferdigstille retningslinjen for koordinerende enhet, inklusive funksjonen som koordinator. Det planlegges nye bolig- og avlastningstiltak i tråd med midler avsatt i budsjettene for 2013 og Sosialfaglig rådgivning må få en integrert plass i kommunens (re)habiliteringstilbud. Det bør utredes om det er hensiktsmessig å etablere en rådgivningsfunksjon for universell utforming. Byrådet mener det er hensiktsmessig å se korttidsplasser for avlastning/behandling og korttidsplass for rehabilitering i sammenheng. Dette vil sikre bedre pasientforløp for en del brukere, og derigjennom bidra til å løse utfordringer synliggjort av samhandlingsreformen. Ergo- og fysioterapitjenesten er allerede tungt inne med tjenester på rehabiliteringsavdelingene, men har en mindre klar rolle ved korttidsavdelingene for avlastning/behandling. Byrådet ønsker utredet hvilken rolle det er faglig hensiktsmessig at Ergo- og fysioterapitjenesten har ved disse avdelingene. Det bør også utredes om feltet formidling av tekniske hjelpemiddel har hensiktsmessig kompetanse, innhold, organisering og kapasitet. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyret har til oppgave å vedta overordnete planer med mål og strategier. Da bystyret behandlet Plan for personer med fysisk funksjonsnedsettelse, sak i møte , ble det vedtatt at bystyret ønsket en løypemelding. 1

2 Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret slutter seg til Løypemelding Plan for personer med fysisk funksjonsnedsettelse. Dato: 21. mars 2013 Dette dokument er godkjent elektronisk. Monica Mæland byrådsleder Hilde Onarheim byråd for helse og omsorg 2

3 Saksutredning: Innledning Plan for personer med fysisk funksjonsnedsettelse ble vedtatt i 2008, sak Planens målsetting er å bidra til deltakelse for målgruppen, alle aldre. Planen er skrevet som et supplement til de allmenne planene som også ivaretar målgruppen. En allmenn plan som er viktig for målgruppen er Plan for habilitering og rehabilitering Mot felles mål, vedtatt i 2007, der Løypemelding 2 ble behandlet i februar 2012, sak Plan for personer med fysisk funksjonsnedsettelse beskriver kommunens tjenester for målgruppen. Planen vurderer tjenestene og presenterer de områdene hvor det er behov for forbedring. Vurderingen finner at Bergen kommune har mange gode tilbud til målgruppen, men at arbeidet med å koordinere, både på tjeneste- og brukernivå, må styrkes. I tillegg bør følgende enkelttjenester forbedres: Heldøgns avlastning for barn og unge som bor i foreldrehjem. Sosialfaglig rådgivning. Universell utforming av det offentlige rom. Styrking av Ergo- og fysioterapitjenesten for å kunne tilby et bedre (re)habiliteringstilbud, inklusive en god formidling av tekniske hjelpemiddel. Bystyrets vedtak av , sak lyder slik: 1. Bystyret slutter seg til Plan for personer med fysisk funksjonsnedsettelse. 2. Bystyret slutter seg til forslaget om styrking av Ergo- og fysioterapitjenesten, etablering av en avlastningsbolig med 5-6 plasser, styrking av sosialfaglig rådgivning, samt arbeidet med å utforme det offentlige rom mer universelt. 3. Tiltakene søkes innpasset i fremtidige budsjetter og økonomiplaner. I fortsettelsen av saken presenteres status på de områder bystyret vurderte måtte styrkes. Til sist presenteres status på ordningene BPA og støttekontakt. Koordineringsarbeid på bruker og tjenestenivå Individuell plan (IP) er en rettighet etter forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator, og er kommunens viktigste verktøy for å koordinere arbeidet for de brukere som trenger bistand fra mange tjenester. Pr 1. mars 2013 har 1115 brukere i Bergen kommune IP. Arbeidet med IP er regulert av en kommunal retningslinje, vedtatt i 2004 og revidert i I 2009 og 2010 tok ca 400 medarbeidere kurs i IP, som Byrådsavdeling for helse og omsorg (BHO) hadde utviklet. Medarbeiderne var i hovedsak ansatt i BHO`s mange utøvende tjenester, men også noen fra barnehage, skole og PPT deltok. Kurset blir nå oppdatert og satt opp igjen høsten Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator, åpner for at brukere kan få faglig personhjelp til koordinering, uten å ha IP. Bergen kommune arbeider med å konkretisere denne koordinatorfunksjonen. Når det gjelder koordinering på tjenestenivå ble Etat for forvaltning, ved omorganiseringen i 2010, tillagt oppgaven med å utvikle koordinerende enhet (KE). Nasjonale føringer ligger til grunn for et forslag til lokal retningslinje. Prinsippene er at KE skal være forankret i Etat for forvaltning, men bestå av medarbeidere både fra forvaltningstjenesten og de etater som har ansvar for habilitering og rehabilitering. Det skal være en KE i hver av de tre forvaltningssonene, som ivaretar hele aldersspekteret. KE skal være den instans som brukere og tjenester kan henvende seg til ved behov for hjelp til koordinering. KE skal ha systemansvar for IP, deriblant revidere retningslinjen ved behov, og sørge for at det etableres veiledningsordninger. KE skal også, sammen med involverte byrådsavdelinger, ha ansvar for rammefaktorer som kompetanse og nødvendige samarbeidsavtaler. 3

4 Heldøgns avlastning for barn og unge som bor i foreldrehjem Bystyret vurderte ved behandling av planen at det var behov for å etablere en ny avlastningsbolig med 5 6 plasser for planens målgruppe. Bergen kommune har pr i dag tilgang på 68 avlastningsplasser, både egne kommunale og hos private tilbydere. Personer med utviklingshemming er den største brukergruppen av disse plassene. Både Vestlund og enkelte av de private har et tilbud som også er tilpasset personer med fysisk funksjonsnedsettelse. Hus og omgivelser er fysisk tilrettelagt, og personalet har egnet kompetanse. Siden planen ble vedtatt i 2008 er det prøvd ut løsninger for målgruppen innenfor disse rammene. Tilbakemeldinger fra målgruppen formidler at dette tilbudet ikke er tilstrekkelig. Brukerne fremhever miljøfaktoren som utslagsgivende for at de ikke trives med dette tilbudet. De ønsker et tilbud som ikke samtidig benyttes av personer med utviklingshemming. Tilbudet skal utvikles langs to linjer: Etat for forvaltningstjenester, som gjør vedtak for avlastningsopphold, gikk i 2012 gjennom sine saksbehandlingsrutiner, for å sikre en best mulig bruk av avlastningsplassene. Forvaltningen har med dette et godt grunnlag for å lage ordninger som skjermer plasser eller perioder for brukere med fysisk funksjonsnedsettelse, slik at også denne målgruppen møter et avlastningsmiljø de finner seg hjemme i. I budsjettene for 2013 og 2014 er det satt av 15 millioner til bolig- og avlastningsformål. Dette vil gi en økning i antall avlastningsdøgn med 1200 pr år, derav en del til planens målgruppe. Styrking av sosialfaglig rådgivning Bystyret vurderte at målgruppen for planen har behov for mer sosialfaglig rådgivning. Det gjelder spesielt den yrkesaktive delen av befolkningen. I kommunen får disse tjenester fra forvaltningstjenesten, som er bemannet også med sosionomer. I løpet av 2013 skal forvaltningstjenesten styrkes med 3 stillinger. Tjenesten tar behovet for mer sosialfaglig kompetanse med i vurderingen ved tilsetting. Målgruppen får også tjenester fra kommunens rehabiliteringstilbud; ved døgnrehabilitering på Hospitalet Betanien og i kommunens eget tilbud om rehabilitering utenfor institusjon. I 2010 ble avtalen om døgnrehabilitering mellom Bergen kommune og Hospitalet Betanien gjennomgått. Finansieringen ble oppjustert, blant annet for å dekke kostnadene til den sosialfaglige veiledning som avdelingen tilbyr. Det å etablere Innsatsteamene / tjenesten rehabilitering utenfor institusjon har også styrket den sosiale delen av rehabiliteringsarbeidet. Innsatsteam rehabilitering har utviklet sin kompetanse, også i denne retningen. Nesten alle har tatt kurs eller videreutdanninger i motiverende intervju, som de bruker for å kartlegge også sosiale sider av brukerens behov. I den grad innsatsteamet avdekker behov for sosialfaglige tjenester, har de fått bistand fra sosionomene ved Helse Bergen eller i Bergen kommune. Innsatstemaet arbeider med å utvikle dette samarbeidet videre. Universell utforming av det offentlige rom Regelverket som krever universell utforming er i stor grad innarbeidet i kommunens rutiner og strategier for nye anskaffelser, både av gjenstander, bygninger og omgivelser. Brukerrepresentanter stiller likevel spørsmål ved om kommunen er tryggere på hva universell utforming er for personer med bevegelsesnedsettelser, enn for personer med andre typer funksjonsnedsettelser, deriblant sansetap. Dette kan være et kompetansespørsmål. Kunnskapen om universell utforming anvendes også i vedlikehold og oppjustering av eldre, kommunale bygninger, men i mindre grad enn ved nyanskaffelser. Også dette er et spørsmål om kompetanse, men kanskje mest et spørsmål om arbeids- og samarbeidsrutiner. Kommunen har siste år opplevd flere situasjoner der ombygginger måtte gjøres på nytt, for å imøtekomme behovene til brukergruppen, og for å tilfredsstille kravene til universell utforming. Trondheim kommune har i flere år hatt et rådgivningskontor 4

5 for universell utforming, i hovedsak bemannet av ergoterapeuter, som bistår i planarbeid og byggeprosjekter mm. Det vil utredes om Bergen kommune skal opprette noe tilsvarende. Styrking av Ergo- og fysioterapitjenesten Bystyret gav sin tilslutning til at Ergo- og fysioterapitjenesten burde styrkes, for å kunne tilby et bedre (re)habiliteringstilbud til målgruppen for planen. Når det gjelder tilbudet til barn og unge påpeker Plan for Ergo- og fysioterapitjenesten, vedtatt i 2010 sak , at kommunen har for liten kapasitet til barn og unge med habiliteringsbehov på fysisk grunnlag. Kapasiteten er ikke særlig økt på dette feltet, men BHO har arbeidet med feltet på andre måter: Ergo- og fysioterapitjenesten har arbeidet frem en oversikt over antall brukere og deres behov. Det er også startet en utviklingsprosess sammen med HABU (Habilitering for barn og unge) Helse Bergen, for å avklare hva som er hensiktsmessig samhandling og arbeidsdeling mellom nivåene. Ergo- og fysioterapitjenesten har også, ved hver utlysning av ledige driftsavtaler for fysioterapeut, lagt inn som premiss at barn og unge skal prioriteres. Det samme gjelder ved en økning av fysioterapeuter med 20% driftstilskudd til 40% driftstilskudd. BHO deltar også i flere arbeidsgrupper som utreder mulige nye tilbud, deriblant ved det nye bassenget på Nygårdstangen og ved Barnas energisenter ved Haukeland Universitetssykehus, som er under planlegging. Når det gjelder (re)habiliteringstilbudet til eldre over 70 år mener byrådet at korttidsplassene for avlastning/behandling og rehabilitering kan benyttes bedre, og utredet høsten 2012 hvordan. Følgende prinsipper blir vektlagt: - Den enkelte avdeling skal ha bare et fokus, som rehabilitering. - Korttid rehabilitering og korttid avlastning/behandling bør lokaliseres ved samme sykehjem. Samhandlingsreformen medfører kortere tid til å vurdere brukerens behov. Det kan derfor være hensiktsmessig om brukeren først kommer til vurdering ved korttid- avlastning/behandling, og deretter kun må flytte internt på huset, om rehabilitering er aktuelt. Ergo- og fysioterapitjenesten er allerede tungt inne ved korttid-rehabilitering, men har en mindre klar rolle ved korttid avlastning/ behandling. Det synes hensiktsmessig å utrede nærmere hvilken rolle det er faglig hensiktsmessig at tjenesten har ved disse avdelingene. - Det å konsentrere korttidsplassene på færre sykehjem, vil gi større fagmiljø, som sikrer at kommunen har nødvendig kompetanse, der samhandlingsreformen trenger den. Fra januar 2012 opprettet kommunen Innsatsteam rehabilitering / tjenesten rehabilitering utenfor institusjon på permanent basis. Denne tjenesten er et viktig supplement til kommunens døgnrehabiliteringstilbud. Rehabilitering utenfor institusjon er i første omgang for personer med nevrologiske sykdommer / lidelser, som hjerneslag, hodeskade, MS og parkinson. Brukerne har så langt vært fra hele voksenspekteret. Tjenesten tilbyr hjemme-rehabilitering og dagrehabilitering, og er en del av Ergo- og fysioterapitjenesten. Tjenesten har fra våren 2013 en bemanning på 12 personer, fordelt på fire geografisk spredte baser. Det at tilbudet ble utviklet i et samarbeidsprosjekt, «Slagbehandlingskjeden Bergen», mellom Bergen kommune, Helse Bergen og Universitetet i Bergen, har bidratt til at tilbudet har god faglig kvalitet. Kommunen deltar nå i et nytt prosjekt med Helse Bergen, denne gangen for å utvikle gode pasientforløpet for pasienter med MS. Byrådet vil utvikle rehabilitering utenfor institusjon for flere brukere enn de med nevrologiske lidelser. Privat fysioterapipraksis er den viktigste aktøren i rehabilitering knyttet til muskel- / skjelettapparatet, inklusive ortopediske og revmatologiske problematikker. Det bør utredes hvordan privat fysioterapipraksis kan utvikle sitt rehabiliteringstilbud til denne målgruppen. Kommunen er i dialog med brukerorganisasjonene LHL (Landsforeningen for hjerte og lungesyke) og Kreftforeningen, og involverte fagmiljø i spesialisthelsetjenesten, om utvikling av tilbud til deres målgrupper. Dialogene, som er styrt av et ønske om samarbeid hos alle parter, vil fortsette utover våren. 5

6 Det har betydning for diskusjonen at spesialisthelsetjenesten, i tråd med nasjonale føringer, trapper ned deler av sitt tilbud til de aktuelle pasientgruppene. Formidling av tekniske hjelpemiddel. Målgruppen for planen har stor nytte av tekniske hjelpemiddel. Arbeidet med tekniske hjelpemiddel er svært omfattende. I 2011 formidlet det kommunale Hjelpemiddelhuset ca hjelpemiddel for kortvarig bruk til ca ulike brukere. NAV- Hjelpemiddelsentral Hordaland (HMS-H) formidlet ca hjelpemidler for langvarig eller varig bruk av innbyggere i Bergen kommune, til en verdi av over 125 millioner kroner. Antallet hjelpemidler som formidles til sammen fra Hjelpemiddelhuset og HMS-H øker med ca 1000 pr år. I tillegg til at antallet hjelpemiddel i sirkulasjon vokser, blir hjelpemidlene mer komplekse, både mekanisk og elektronisk. Dette stiller store krav til ressursbruk og kompetanse i hele formidlingsapparatet. Formidlingsarbeidet foregår forsvarlig, men medarbeiderne i kommunen opplever likevel at dette feltet bør gjennomgås med tanke på kapasitet og kompetanse. Mengden hjelpemidler i sirkulasjon fører til stort tempo og redusert kvalitet på formidlingsarbeidet. De opplever også at samhandlingsreformen har medført ytterligere press. For at ferdigbehandlete pasienter skal kunne utskrives til hjemmet med kort frist, må nødvendige hjelpemidler være på plass, ofte på svært kort tid. Medarbeiderne opplever også at de innimellom jobber med hjelpemidler de har utilstrekkelig kompetanse for å håndtere. De har god kompetanse i tekniske hjelpemidler til bruk i ADL-situasjoner, men opplever å ha mindre kompetanse i hjelpemidler til bruk ved sansetap eller tap av verbal kommunikasjonsevne. Det synes nødvendig med en gjennomgang av hjelpemiddelfeltet, med tanke på kompetanse, innhold, organisering og kapasitet. I første omgang vil Hjelpemiddelhuset og servicemannstjenesten, i løpet av 2013, bli slått sammen til en organisatorisk enhet. Status på ordningene BPA og støttekontakt. Pr februar 2013 har 86 personer i Bergen kommune BPA. Omfanget på tjenesten er lite endret siden februar av de 86 brukerne har fått BPA på grunn av sin fysiske funksjonsnedsettelse, og tilhører planens målgruppe. Pr februar 2013 har 1108 personer i Bergen kommune støttekontakt, en økning på 16 personer fra februar Av personene som får støttekontakt, får ca 1/3 det gjennom Avdeling psykisk helse og 1/3 gjennom Tjenester for utviklingshemmete. Den siste 1/3 får støttekontakt gjennom Hjemmesykepleien eller Ergoog fysioterapitjenesten, noe som tyder på at det er fysiske funksjonsnedsettelser som ligger til grunn for at støttekontakt blir innvilget. 6