Vi viser til B odø kommunes h øring og offentlig ettersyn av detaljreguleringsplan på Nedre Torg.

Transkript

1 Bodø kommune Byplankontoret Postboks Bodø Sendes kun digitalt til Samt til Gjelder: arkivsaksnr. 2014/6568 Kopi: Bodø Gårdeierforening, Styret B odø, 3. desember 2015 Høringsuttalelse Nedre Torg Bodø Næringsforum (BNF) er en medlemsorganisasjon med hovedfokus på næringslivets rammebetingelser, som bidrar til samhandling og utvikling, og er en pådrivere for et verdiskapende næringsliv i Bodøregionen. BNF ønsker å samhandle med Bodø kommune for å sk ape be st mulig rammebetingelser, slik at det legges til rette for økt verdiskaping av vårt lokale og regionale næringsliv. Vi viser til B odø kommunes h øring og offentlig ettersyn av detaljreguleringsplan på Nedre Torg. Bodø Næringsforum har i sin visjon at vi ønsker utvikling av byen og regionen. Vi er svært positive til at biler flyttes under bakken, og man får dermed tatt bort visuelt støy i bybildet. Vi har også forstått at det er planlagt en fremtidsrettet parkering for sykler i samme anlegg, noe som vi også ser svært positivt på. I bykjernen s tilfelle har det i de siste årenes vedtatte reguleringsplaner blitt tatt bort parkeringsplasser - av størrelsesorden 72 stk. I tillegg til de hvor det nå står et flott Bibliotek og konserthus. Etter politisk bystyrevedtak i oktober i år er vi redde for at ytterligere 92 blir borte rundt Solparken/Rådhusparken. Vi er opptatt av at disse parkeringsplassene erstattes med nye. Både plasser som har blitt tatt bort ( ) og enda ikke erstattet, samt de som er planlagt tatt bort og som skal erstattes. Et levende bysentrum som Bodø trenger sitt antall bykjernenære parkeringsplasser. Bodø Næringsforum, Postboks 1053, 8001 Bodø Mobil : post@bnf.no Org.nr

2 Viss det gjøres politiske og/eller administrative vedtak som gjør at det ikke blir mulig med parkering under dette torget og det vedtas at toppdekket skal oppgraderes - må de 31 parkeringsplassen på Nedre Torg erstattes i nærheten av hvor de er blitt tatt bort. Og vi minner om 3.3 i kommuneplanens arealdel som beskriver denne avstanden til å være 250 meter. Det er også viktig at prosjektet på toppen av Nedre torg ikke kommer i konflikt med den planlagte parkeringen under. For å utdype dette; det som skal utformes må toppen må ikke ekskludere muligheten for å lage parkeringsanlegg under. Ellers har vi ingen formening, på nåværende tidspunkt, om toppdekkets utforming, annet enn at det må være innbydende, anvendelig for publikum og praktisk i bruk. Og når Bodø kommune starter prosjektet er det høyst ønskelig at enten Bodø Næringsforum og/eller Bodø Gårdeierforening blir invitert inn for å bidra til utformingen av toppdekket. Med vennlig hilsen Bodø Næringsforum Mariann Meby, Direktør Bodø Næringsforum, Postboks 1053, 8001 Bodø Mobil: post@bnf.no Org.nr

3 BodøSyklistene Myrullveien Bodø Bodø, 20. nov 2015 Bodø kommune, Byplan, Postboks 319, 8001 Bodø Svar høring arkivsaksnr. 2014/6568 Viser til invita sjon til å gi høringsuttalelse for Nedre Torg. Bodøsyklistene er lokallag av Syklistenes Landsforening. Lokallagets a ktivitet består i hovedsak av å fremme tiltak som kan bedre hverdagssyklistens kår i Bodø kommune og bidra til økt bevissthet om sykkel s om enkelt, nyttig, og trygt framkomstmiddel. I tillegg til konkrete holdningskampanjer, er vi høringsinstans for utbyggings - /reguleringssaker i kommunen og arbeider mot politiske aktører i Bodøsamfunnet. På nasjonalt nivå er det nå stor satsing på sykk el og gange. Dette ikke bare for å begrense bilbruk, men og som et viktig tiltak for folkehelsen. Bodø skal de neste årene ruste opp samferdselsårer kraftig. Bilpakke Bodø er det store paraplyprosjektet, men sykkel (og gange) er elementer I moderne te nkning om kommunikasjon i stor byer er det nå langt større fokus på sykling og gange en tradisjonelt har vært vant til. Dette understrekes og vektlegges stadig sterkere i nasjonal transportpolitikk. Når vi nå leser forslaget som kommunen har lagt ut til hø ring er det underlig at politiske føringer gi s minimal gjennomslag. Her er en endimensjonal tenkning knyttet til flere bil p arkeringsplasser. Framtidens trafikkplanleggere legger opp til at sykkelparkering integreres i parkeringsanlegg. En slik integrasjon tar høyde for flere element enn bare en tradisjonell henstillingsplass. BodøSyklistene kan, via reisevaneundersøkelsen, dokumentere en sykkelandel på minimum 13% av all transport til/fra jobb. Sykkelandelen, sett i kombinasjon med moderne politisk tenkning omkring sykkel og folkehelse, skulle tilsi at høykvalitets sykkelparkering må integrere s i planen. Det er totalt fraværende her. I dette konkret e tilfellet er det snakk om å flytte nåværende bil parkering under bakken. Planen under torget viser kun bil parkeringsplasser. Økt jobbparkering med bil i sentrum er i utgangspunktet en gammeldags tankegang. I en liten storby som Bodø m å man ta høyde for at arbeidstagerne må bruke andre transportmåter enn bil for å komme på jobb. Alle bussruter går nå gjennom sentrum. I tillegg blir det forhåpentligvis stadig bedre tilrettel egging for å sykle inn til byen. B il pakke Bodø er jo nettopp solgt inn for at kollektiv/sykkel/gange skal prioriteres in bykjernen. Det argumenteres videre i plandokumentet med at dagens leie av parkeringsplasser i Østre skolepark ikke er ideelt pga lang avstand. Med all mulig respekt for planleggernes tankegang; det er ikke lang avstand fra Østre skolepark og ned til sentrum. Bodøværinger er kjent for rimelig god helse og skal være vant til å bevege seg utendørs over korte avstander.

4 Etter Bodøsyklistenes mening er det derfor bedre at man opprettholder dagens leie i Østre skolepark, gjerne med tilrettelegging for kvalitetsplasser for sykkel og dropper parkering under nedre torg. Gåavstand fra nedre torg til Østre skolepark er ikke uforholdsmessig lang. Bodøsyklistene mener derfor at parkering under torget godt kan utelukkes fra planen. Det er som sagt ikke politisk korrekt å tilrettelegge for mer jobbpendling inn til sentrum med bil. Hvis parkeringskjeller ved nedre torg likevel blir bygd, må det settes av tilstrekkelig areal til sykkelparkering. En slikt tilbud til sykkel må og tilfredsstille krav til sikker parkering og andre fasiliteter som gjør sykling attraktivt Mvh Tor Magne Andreassen - SLF/Bodøsyklistene

5 file://c:\ephorte\pdfservdocproc\ephorte\690911_fix.html Side 1 av Fra: Holm, Aage Steen[fmnoaah@fylkesmannen.no] Dato: :38:33 Til: Postmottak Bodø Kommune Tittel: Samordnet uttalelse - Detaljreguleringsplan for Nedre Torg - Bodø kommune Til Bodø kommune Deres referanse: 2014/6568 Fylkesmannen viser til detaljreguleringsplan for Nedre torg i Bodø kommune, lagt ut til offentlig ettersyn. Fylkesmannen har i forbindelse med Forsøk om samordning av innsigelser ansvar for å samordne uttalelser og innsigelser fra regionale statsetater i Nordland i plansaker. Vi har ikke fått uttalelser fra andre etater, og det er dermed ikke noe samordningsbehov i denne saken. Vi har selv ingen merknader til saken. Med hilsen Aage Steen Holm seniorrådgiver Prosjekt Forsøk av samordning av innsigelser i Nordland (FOSIN) Fylkesmannen i Nordland tlf: fmnoaah@fylkesmannen.no

6 Vår dato: Vår referanse: 15/64349 Deres dato: Deres referanse: 2014/6568 Org.nr: Bodø kommune Kristoffer Seivåg Postboks BODØ Uttalelse - detaljregulering - Bodø kommune - gnr 138 bnr 700 og Nedre torv Bodø kommune har lagt ut privat forslag til detaljreguleringsplan for Nedre torg til høring og offentlig ettersyn. Planforslaget gjelder både under og over bakken. Planen skal erstatte deler reguleringsplan for kvartal 8 fra Øvrige deler av områder er i kommuneplanen regulert til offentlige friområde og sentrumsformål. Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for utvidelse av eksisterende parkeringskjeller med inntil 85 plasser, og videreføre nødvendig kjøreareal over grunnen, herunder adkomst til nedkjøringsrampe, drop-off sone for Jakhelln Brygge og adkomst for nyttekjøretøy til strandpromenaden. Eksisterende parkeringsareal over bakken fjernes. Planarbeidet skal sees i sammenheng med Bodø Havns planer om å erstatte eksisterende trekai med ny betongkai, samt kommunens ønske om å tilrettelegge for offentlig plass. Med bakgrunn i lov om kulturminner, naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven, herunder fylkesplanen og rikspolitiske retningslinjer, gir Nordland fylkeskommune følgende uttalelse: Planfaglig uttalelse Fylkeskommunen mener planforslaget legger til rette for god byutvikling gjennom å åpne for utviklingen av området til offentlig plass med gode kvaliteter, og som kan bidra til å bedre tilgjengeligheten til havnepromenaden og forbindelsen til torget. Så langt vi kan se vil tiltaket være i tråd med regional politikk slik det blant annet fremkommer i arealpolitiske retningslinjer i Fylkesplan for Nordland. Kulturminnefaglig uttalelse Fylkeskommunen sier seg fornøyd med at bestemmelse om varslingsplikt ved eventuelle funn av fornminner under markinngrep inngår i reguleringsbestemmelsene. Avdelingen har ingen kulturminnefaglige merknader til planforslaget. Uttalelsen gjelder ikke samiske kulturminner; vi viser til egen uttalelse fra Sametinget. Kulturminnefaglig vurdering: Kari Torp Larsen, tlf Adresse: Postmottak Tlf.: Kultur, miljø og folkehelse Fylkeshuset E-post: post@nfk.no Plan og miljø 8048 Bodø Heidi Ramsvik Tlf: Besøksadresse: Moloveien 16

7 Med vennlig hilsen Geir Davidsen Fagleder plan Heidi Ramsvik rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Hovedmottakere: Bodø kommune Postboks BODØ Kopi til: Kari Torp Larsen Sametinget Ávjovárgeaidnu KARASJOK 2

8 Dato: UTTALELSE TIL REGULERINGSPLANFORSLAG FOR NEDRE TORG, I BODØ KOMMUNE Vi viser til utsendt planforslag for områderegulering av Varghaugen Grønnåsen, i Bodø kommune. Høringsfristen er og uttalelsen er dermed innen fristen. Nordlandsnett AS har etter energiloven områdekonsesjon i Bodø kommune. Dette innebærer at vi etablerer og drifter strømnettet i kommunen (høyspent og lavspent fordelingsnett). I tillegg har Nordlandsnett AS anlegg som er etablert etter anleggskonsesjon innenfor kommunen På denne bakgrunn gjør vi oppmerksom på at det i dette planforslaget må tas høyde for de anlegg som det er nødvendig for oss å etablere og drifte. 1. Felles for elektriske anlegg Vi har elektriske anlegg i det aktuelle planområdet som vist på vedlagte kart. Kartet kan brukes under følgende forutsetninger: Brukes kun som underlag for forespurt planarbeid Bør slettes etter bruk - husk at nettet endrer seg kontinuerlig Må ikke oversendes andre uten netteiers samtykke Må ikke anses som kabelpåvisning. Forespørsel om kabelpåvisning rettes til Gravemeldingstjenesten i Bodø kommune 1.1 Adkomst og terrengendringer Det må ikke iverksettes tiltak som medfører forringelse av adkomst til våre anlegg. Det må heller ikke gjøres inngripen i terrenget som medfører endring av overdekningen over kabler eller oppfylling av terrenget som medfører redusert høyde opp til luftledningsanlegg. 1.2 Inntegning på plankart Vi gjør oppmerksom på at spenningsnivået for ledningsanleggene ikke må påføres i planen, herunder plankartet. Kraftledninger skal på kart ha en enhetlig utforming, uavhengig av spenningsnivå og eventuelle fysiske forskjeller. Parallelle ledninger som går i samme trasé, skal tegnes som én ledning. Høyspenningskabler under bakken tegnes ikke inn på kartet. Vi viser i denne sammenheng til Forskrift om beredskap i kraftforsyningen 6-2, og NVEs Veiledning til forskrift om beredskap i kraftforsyningen, pkt Arealer og eiendommer som brukes til, eller i fremtiden skal brukes til transformatorstasjoner evnt nettstasjoner avsettes i planen til arealformål bebyggelse og anlegg, underformål «Andre typer bebyggelse og anlegg», energianlegg kode 1500, jf vedlegg I til kart- og planforskriften. 1.3 Andre forhold I god tid før utbygging må det avklares hvordan nye bygninger i planområdet skal forsynes med elektrisk strøm. Det må avklares i hvilken grad eksisterende ledninger/kabler eventuelt kan benyttes, om nye ledninger/kabler må legges og om det er behov for ny(e) nettstasjon(er). Den eller de som utløser tiltak i strømforsyningsnettet, både flytting, nyanlegg og forsterkning, må som hovedregel dekke kostnadene med tiltaket, inkludert eventuelle kostnader til erverv av nye rettigheter. Nye traséer må gis rettigheter med minst like gode vilkår som det vi har til de eksisterende traséene. Normalt er dette stedsvarige (evigvarende) bruksrettigheter. Dersom planen forutsetter at eksisterende høyspenningsanlegg må flyttes eller legges om, må det settes av plass til ny trasé og/eller nettstasjon(er). 1

9 Dato: Dersom det er aktuelt med alternativ energiforsyning til området, f.eks. fjernbåren varme, ønsker vi at dette avklares så tidlig som mulig da dette påvirker behovet for elektrisk strøm. Ved bygging i nærheten av luftledninger, gjøres det oppmerksom på at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom hvilken avstand som er nødvendig for å komme under anbefalt utredningsgrense for magnetfelt og gjeldende byggeforbudsbelte. 2. Anlegg etablert etter områdekonsesjon (normalt distribusjonsnett) Anlegg under 24 kv inngår i distribusjonsnettet for elektrisk energi og er bygget i medhold av områdekonsesjon. Omlegging av disse anleggene fordrer ikke søknad om endring av konsesjon, men en del hensyn må likevel ivaretas. 2.1 Eksisterende høyspennings luftledning Det må tas hensyn til høyspenningsluftledninger som ligger innenfor planområdet. Ledningene har et byggeforbudsbelte på totalt 10 meter, 5 meter målt horisontalt fra ytterste fase til hver side. Vi ber om at traseen med byggeforbudsbeltet registreres i planen som arealformål trasé for nærmere angitt teknisk infrastruktur, jfr. Plan- og bygningsloven 12-5 nr 2 eller som en hensynssone (faresone). 2.2 Eksisterende høyspenningskabler Høyspenningskablene som ligger innenfor planområdet, må tas hensyn til. Etter vurdering fra Nordlandsnett AS kan det iverksettes tiltak inntil kabelgrøften. Det viktige er at det ikke planlegges bebyggelse over kabelgrøften. Det må bestilles kabelpåvisning for å få en nøyaktig kartfesting av kabelens plassering i terrenget. 2.3 Hvis behov for ny nettstasjon samt forhold til eksisterende frittliggende nettstasjon For å sikre strøm til ny bebyggelse, må det settes av plass til å etablere en eller flere nye nettstasjoner i området. Nettstasjonen(e) bør av hensyn til effektuttaket plasseres slik at distribueringen av strøm kan fordeles likt i alle retninger. Kontakt vedrørende dette temaet rettes til Tor-Einar.Johansen@Nordlandsnett.no En nettstasjon ønskes plassert minimum tre meter fra veikant og utenfor veiens frisiktsoner. Størrelsen på nettstasjonen kan være opptil 15 m 2. Nettstasjoner kan også etableres i egne rom i bygg. Det stilles i slike tilfeller særskilte krav til utforming av rommet, samt til adkomst og ventilasjon m.v. Det må tas hensyn til eksisterende nettstasjoner innenfor planområdet. For både nye og eksisterende nettstasjoner gjelder at disse må stå minst 5 meter fra bygning med brennbare overflater. Avstanden gjelder også til terrasser og lignende brennbare utstikk som er direkte knyttet til bygget. Vi ser at det ofte dessverre ikke blir tatt hensyn til disse avstandskravene når nye bygninger planlegges og oppføres. Dette skaper problemer både for grunneiere og for nettselskapet. Det er derfor viktig å synliggjøre byggegrenser mot nettstasjoner i reguleringsbestemmelsene. Følgende må spesifikt ivaretas i plan med bestemmelser: Der nettselskapet har angitt behov for plassering av ny nettstasjon, må det reguleres et areal til slikt formål Nettstasjoner tillates oppført i forbindelse med strøm til stedbunden næring i LNFRområde samt i areal regulert til utbyggingsformål 2

10 Dato: Nettstasjoner tillates oppført også utenfor regulerte byggegrenser og kommer i tillegg til tillatt utnyttelsesgrad. Nettstasjoner tillates oppført inntil 1 m fra eiendomsgrense og at det generelt er 5 m byggegrense rundt nettstasjoner. 2.4 Hvis behov for særskilt trasè for strømfremføring (f eks når veigrunn ikke kan benyttes): Ved etablering av ny nettstasjon for strømforsyning av ny bebyggelse, vil det være nødvendig å etablere ny høyspenningsforsyning inn i området. Dersom det ikke er aktuelt å benytte veigrunn, kan kabelgrøft gjerne kombineres med gangsti eller friområde. Byggeforbud langs kabelgrøfter må vurderes fra sak til sak, men det viktige er at det ikke planlegges bebyggelse over kabelgrøften. 3. Andre forhold Vi ønsker å bli kontaktet i god tid før utbygging, slik at vi kan planlegge nye anlegg og angi hvor vi ønsker at utbyggere skal grave kabelgrøfter inn til bygninger. Før selve arbeidet i utbyggingsområdet starter opp, ønsker vi også å avklare fremdriftsplan med utbygger. Det er også viktig at nye utbyggingsområder/teknisk infrastruktur planlegges slik at spesielt våre høyspenningsledninger ikke må flyttes. Når kabler flyttes, må disse kappes og skjøtes. Basert på en samfunnsøkonomisk vurdering bør slike skjøter reduseres til et minimum, da disse erfaringsmessig kan medføre større risiko for feilsituasjoner i nettet og en mer ustabil strømleveranse. Vennligst ta kontakt dersom det skulle være spørsmål eller uklarheter når det gjelder tilpasning av våre anlegg i den nye reguleringsplanen. Vår kontaktperson er: Tor-Einar Johansen Epost: Tor-Einar.Johansen@Nordlandsnett.no Tlf: Vedlegg 3

11 Dato: Kartskisse Rød strek/stiplet høyspentkabler/høyspentlinjer Rød firkant eksisterende nettstasjon Blå strek/stiplet lavspentkabler/lavspentlinjer Blå firkant Kabelfordelingsskap Grønt veilysforsyning Turkis - fiber 4

12 N/was Q såmsoicci SAMETINGET Bodø kommune Byplankontoret Postboks BODØ ÁSSJEGIEHTADALLE /SAKSBEHANDLER DIJÁ SIEV./DERES REF. MIJÁ SIEVNÅR REF. BlEJWE/DATO Una Elstad, / / una.elstad@samediggi.no Giehto gå guládalá /Oppgis ved henvendelse Vedrørende høring og offentlig ettersyn - forslag til detaljreguleringsplan for Nedre torg i Bodø kommune Vi viser til Deres brev av Vi kjenner ikke til at det er registrert automatisk fredete samiske kulturminner i det omsøkte området. Sametinget har derfor ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til planforslaget på det nåværende tidspunktet. Sametinget er tilfreds med at aktsomhets- og meldeplikten i henhold til Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 8 er ivaretatt gjennom reguleringsbestemmelsenes 2.4. (Automatisk fredete kulturminner). Vi forutsetter at dette pålegg forrnidles videre til dem som skal utføre arbeideti marken. Vi minner forøvrig om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredete i følge lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 4 annet ledd. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. 3 og 6. Vi gjør til sist oppmerksom på at dette innspillet bare gjelder Sametinget, og viser til egen uttalelse fra Nordland fylkeskommune - Kulturminner i Nordland. Varrudagáj /Med hilsen fijtlfittçwi/e/m W a/47,4 Andreas Stàngberg Una Elstad Fágajodiheaddji /Fagleder Rádediddje/rådgiver Kopiija / Kopi til: Nordland fylkeskommune Postmottak 8048 BODØ