Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Even Buvarp Helsingen / Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref Sør-Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Langskjæra II midlertidig utslippstillatelse på 3120 tonn Lerøy Midnor AS Frøya kommune akvakultur av matfisk av laks, regnbueørret og ørret Fylkesmannen gir en midlertidig utslippstillatelse til Lerøy Midnor AS for et akvakulturanlegg til matfisk av laks og ørret med en maksimal lokalitetsbiomasse på 3120 tonn på ny lokalitet Langskjæra II i Frøya kommune. Tillatelsen er gitt tidsbegrenset frem til Fylkesmannen setter krav om at det skal utføres resipientundersøkelser på lokaliteten før etablering, samt en oppfølgende undersøkelse etter ca. 3 år. Rapport fra undersøkelsene skal sendes Fylkesmannen innen hhv og Undersøkelsene skal inkludere målinger av vann, bløtbunnsfauna og sediment. Det skal også tas tilsvarende prøver i det nærliggende gytefeltet for kysttorsk, Dragsnessvaet. Bakgrunn Fylkesmannen viser til søknad fra Marine Harvest Norway AS, datert , oversendt fra Sør-Trøndelag fylkeskommune Søknaden er i brev av omgjort til å gjelde for Lerøy Midnor AS. Bedriften søker om ny lokalitet for akvakultur av matfisk av laks og ørret, Langskjæra II, i Frøya kommune. Det blir søkt om en lokalitetsbiomasse på 3120 tonn. Marine Harvest Norway AS søkte i 2012 om etablering av anlegget Langskjæra II. Søknaden ble oversendt fra Sør-Trøndelag fylkeskommune den Kystverket avslo denne søknaden da anlegget var søkt plassert for tett opp mot hvit sektor fra Lyngholmen fyrlykt. I ettertid har bedriften vært i kontakt med Kystverket og funnet ny plassering, som øker avstanden til hvit sektor. På bakgrunn av endringen er det funnet grunn til å ta saken opp på nytt. Det er samtidig søkt om permanent utvidelse av lokaliteten Langskjæra som ligger omtrent 300 meter øst for Langskjæra II. Det er her søkt om en permanent MTB på 5460 tonn. Fylkesmannen oversendte den , brev til Marine Harvest Norway AS, hvor det ble etterspurt bedre dokumentasjon av influensområdene til Langskjæra og Langskjæra II, utbredelsen av gyteområdene i nærheten til lokalitetene og eventuelt andre effekter som kan påvirke gyteområdene. Embetsledelse og Kommunal og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 Havbrukstjenesten AS har på oppdrag fra Marine Harvest Norway AS utført en utredning av gyteområdene for torsk ved Dragsnessvaet. Utredningen ble oversendt Frøya Fiskarlag for gjennomsyn. Frøya Fiskarlag har følgende kommentarer til utredningen: «Frøya fiskarlag har ved flere tidligere anledninger gitt uttrykk for at fiskarlaget er negativ til oppdrett på Dragsnessvaet. Dette pga. at det er et meget viktig gyteområde for torsk der, vi viser for øvrig til Regjeringens Soria Moria erklæring, der oppdrett ikke skal forringe viktige gyteområder for torsk. Vi i Frøya fiskarlag kan ikke si om denne utredningen er å ta på alvor. Vi er beredt som lokallag for våre medlemmer som drifter i område til å si vår mening. Vi i Frøya fiskarlag er fortsatt sterkt i mot oppdrett i dette området. Vi mener at oppdrett nær gyteområder for torsk ikke er akseptabelt.» Planavklaring og kommunal behandling Den omsøkte lokaliteten ligger, i følge kommunen, i et område som i kommuneplanen er betegnet som NFFFA-område. Det kom inn en merknad i forbindelse med at søknaden har vært til offentlig ettersyn i kommunen. I merknaden står som følger: «Frøya fiskarlag opprettholder sitt tidligere standpunkt om at dette området er et viktig gytefelt for kysttorsken og at fiskarlaget er generelt i mot utvidelse i dette området. Vi ser at det blir stadig kamp om sjøarealene mellom oppdretts- og fiskerinæringen i sjøområdet rundt Frøya. Vi ser det slik at viktige gyteområder som gytefelt for kysttorsk må vernes for fremtidige generasjoner. Fiskarlaget er i mot etablering av lokaliteten Langskjæra II.» Fiskarlaget har også uttalt seg i forbindelse med lokaliteten Langskjæra, som ligger ca. 300 meter øst for Langskjæra II: «Dragsnessvaet er et av de få områdene i Frøya der kysttorsken har gyteområde. Vi er meget bekymret for at utslipp fra oppdrettet skal økes, da vi anser ut fra miljøundersøkelsene som ligger ved søknaden at det er maksimalt av hva som tåles. Hvis dette gyteområdet for kysttorsk blir ødelagt, så mener fiskarlaget at dette er en katastrofe for den lokale kysttorskstammen. Fiskarlaget mener at økningen av biomasse er i strid med kystsoneplanen, og at det hele tiden presses på for å uthule denne planen. Frøya fiskarlag vil derfor tilråde at det ikke gis tillatelse til utvidelse av anlegget.» Søknaden ble behandlet av Frøya kommune i møte i hovedutvalg for forvaltning Kommunen tilrår at søknaden blir godkjent som omsøkt. Men ber om at sektormyndigheter tar hensyn til at det eksisterer fiske- og gytefelt, Dragsnessvaet, i umiddelbar nærhet til lokaliteten Langskjæra II. Kunnskapsgrunnlag Produksjon av matfisk innebærer at store mengder fisk er konsentrert i et relativt beskjedent vannvolum. Dersom strømforholdene gjør at organiske avfallsstoffer i form av for eksempel fôrspill og ekskrementer akkumuleres på bunnen, kan dette, dersom tilførslene er tilstrekkelig høye, medføre at nedbrytingsprosessene i bunnsedimentene stopper opp. Akkumulasjon av store mengder organiske avfallsstoffer kan medføre

3 3 blant annet lokal utryddelse og/eller endring av bunndyrfaunaen, og det kan fungere som smittereservoar for fiskesykdommer. I følge rapport fra MOM-B-undersøkelse på lokaliteten (rapportdato ), varierer dybden under ytterkant av planlagt rammefortøyning fra 33 meter på det grunneste og det skrår gradvis nedover i sørlig og nordvestlig retning. Sand og stein er hovedsedimentet på lokaliteten, med innslag av grus. Sedimentet tyder på at det er god bunnstrøm i området. 2 av prøvene ble tatt utenfor anleggets plassering for å se på tilstanden til de 2 dypeste områdene rundt lokaliteten. Bunngravende mark ble påvist i 2 av 10 prøvestasjoner. Rapporten antyder at sedimentstypen er grunnen til at det ikke ble funnet gravende dyr i prøvene. Kjemiske målinger viser at 6 av 10 målestasjoner er innenfor det «normale». Resterende stasjoner fikk ikke opp noe sediment. Sensoriske undersøkelser viser at sedimentet hadde en lys farge, uten lukt og med en fast konsistens. Totalt sett ble det antatt at området har god evne til å omsette organisk materiale fra oppdrettsvirksomheten. Lokaliteten har blitt plassert i MOM-B tilstand 1, beste tilstand. Måling av strøm- og vannutskiftningsforholdene på 9, 14, 34 og 44 meters dyp ble foretatt i perioden Gjennomsnittlig strømhastighet på 9 meters dyp ble målt til 11,7 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 44,5 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, ble beregnet til 0,5 %. Vannutskiftningen ble beregnet til m 3 /m 2 pr. døgn. Neuman parameter på 9 meters djup lå på 0,605. Gjennomsnittlig strømhastighet på 14 meters dyp ble målt til 12,1 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 52,5 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, lå på 0,7 %. Vannutskiftningen ble beregnet til m 3 /m 2 pr. døgn. Neuman parameter lå på 0,737. Gjennomsnittlig strømhastighet på 34 meters dyp ble målt til 10,8 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 57,9 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, lå på 1,6 %. Vannutskiftningen ble beregnet til 9332 m 3 /m 2 pr. døgn. Neuman parameter lå på 0,737. Gjennomsnittlig strømhastighet ved bunn (44m) ble målt til 10,2 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 46,7 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, lå på 2,2 %. Vannutskiftningen ble beregnet til 8813 m 3 /m 2 pr. døgn. Neuman parameter lå på 0,781. Gytefelt for kysttorsk I følge utredningen som er utført, vil det ikke være noen stor fare for akkumulering av organisk materiale i gytefeltet for kysttorsk. Dette begrunnes med den relativt store avstanden mellom anleggene og selve gyteområdet, samt strømstyrken. Forskere som Havbrukstjenesten AS har vært i kontakt med anbefaler at bunnen i gytefeltet overvåkes. Dette innebefatter overvåkning av kjemi og sensoriske data, da en eventuell oppsamling av organisk materiale kan påvirke vannkvaliteten i området. Videre vil dette kunne ha konsekvenser for overlevelsen til egg- og larvestadiene, samt kunne påvirke atferden.

4 4 Det vises også til at det er liten sannsynlighet for at feromoner og lignende stoffer skal kunne påvirke torsken, og at det eksisterer lite forskning på dette området. Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen skal vurdere om vi på bakgrunn av søknaden kan gi en tillatelse etter forurensningsloven. Vurderingen etter forurensningsloven skal også omfatte vurdering opp mot vannforskriften 12 og naturmangfoldloven Fylkesmannen skal i tillegg gi en uttalelse til søknaden med tanke på hensynet til verneområder, biologisk mangfold, vilt, lakse- og innlandsfisk, i henhold til akvakulturloven 15 og 16. Uttalelsen i henhold til akvakulturloven blir gitt i eget brev. Vannforekomsten og vannforskriften Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. I følge vannforskriften 4-6 skal tilstanden i overflatevann og grunnvann beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. 12 viser til krav til ny aktivitet eller nye inngrep. I følge 12 kan ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst gjennomføres selv om dette medfører at miljømålene i 4-6 ikke nås eller tilstanden forringes, på visse vilkår. Fylkesmannen har vurdert at søknaden ikke kvalifiserer for unntak etter vannforskriften 12. Vannforekomsten (Sulfjorden) i området er per i dag vurdert til å ha god tilstand. Fylkesmannen forventer at en drift som omsøkt ikke skal forverre tilstanden i kystvannforekomsten. For kunne sikre at den økte produksjonen ikke fører til forringelse av vannforekomsten er det satt krav til at bedriften skal ta prøver av sentrale kvalitetselementer og parametere for klassifisering av kystvann, samt utfører sedimentundersøkelser, jf. vilkår 7.1 og 7.2 i tillatelsen. Hvis det viser seg at driften påvirker vannforekomsten negativt, må det gjøres utslippsreduserende tiltak for å redusere påvirkningen. Vurdering opp mot naturmangfoldloven 8 kunnskapsgrunnlaget Strømmålinger utført på lokaliteten viser at det er svært gode strømforhold på lokaliteten. Strømmen ved alle dyp er rettet mot sør. Miljøundersøkelser utført i området under den planlagte lokaliteten og i 2 dypere områder ved lokaliteten, viser at området per i dag ikke er påvirket av økt tilførsel av organisk materiale. Vi har ikke kjennskap til at det eksisterer truede eller sårbare arter/naturtyper i området. Det ligger et større gytefelt for torsk (Dragsnessvaet) omtrent 700 meter sør for lokaliteten. Vi er usikre på hvordan oppdrett så tett opp til viktige gytefelt vil påvirke bestanden av kysttorsk, og har derfor stilt krav om undersøkelser av vann, bunnfauna og sediment ved lokaliteten og i gytefeltet. Vi har ingen kunnskap om evt. økosystemeffekter av store oppdrettsanlegg eller økosystemeffekter av mange oppdrettsanlegg innenfor noen kilometers omkrets.

5 5 9 føre-var-prinsippet Ved å sette vilkår om undersøkelser i utslippstillatelsen, vil man kunne overvåke påvirkningen på resipienten og det nærliggende gytefeltet for kysttorsk i området over tid. Hvis undersøkelser viser at aktiviteten gir uakseptabel belastning på resipienten eller gytefeltet for kysttorsk, vil Fylkesmannen kunne stille strengere krav evt. inndra tillatelsen 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Det er også søkt om en permanent utvidelse av lokaliteten Langskjæra (ca. 300 meter øst) fra 3900 tonn til 5460 tonn. Denne økningen samt etablering av Langskjæra II vil øke den totale biomassen i området med over 100 %. Vi er usikre på om området tåler en slik økning i biomasse. Vi har derfor gitt tillatelsen begrenset i tid, samt stilt krav til overvåkning av resipient og nærliggende gytefelt for kysttorsk. Oppfølgende undersøkelser, vil gi et bedre grunnlag til å vurdere konsekvensene av tiltaket, samt tåleevnen til området. Vi er usikre på om det å plassere mange akvakulturanlegg innenfor noen få kilometers omkrets har andre økosystemeffekter. 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12 det skal tas utgangspunkt i miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Fylkesmannens konklusjon Med bakgrunn i søknaden og rapportene fra strømmålingene, MOM-B og MOM-Cundersøkelsene, er vi usikre på om området tåler en så stor økning i biomasse. Vi har likevel konkludert med at vi kan gi en midlertidig tillatelse til akvakulturvirksomhet på lokaliteten i en begrenset periode. Det er likevel bedriften sitt ansvar at lokaliteten ikke blir overbelastet. Fylkesmannen er usikker på om det nærliggende gytefeltet for kysttorsk vil tåle belastningen av etablering ved lokaliteten Langskjæra II, i tillegg til en utvidelse av den nærliggende lokaliteten Langskjæra. For å sikre at den økte produksjonen ikke fører til forringelse av resipienten eller gytefeltet for kysttorsk er det satt krav om at bedriften skal ta prøver av vann, bunnfauna og sediment i både resipient og gytefelt. Hvis det ut fra oppfølgende undersøkelser kan se ut til at lokaliteten blir overbelastet før den midlertidige utslippstillatelsen utløper, plikter bedriften å gjøre tiltak for å minske belastningen på området.

6 6 Risikoklasse Ut fra opplysningene som foreligger om utslippene, planlagt utslippssted og miljøtilstanden i resipienten, finner Fylkesmannen det rett å klassifisere denne bedriften i risikoklasse 3. Risikoklassifiseringen er et uttrykk for forurensningspotensialet som foreligger, og er gradert fra 1 til 4, der 1 er høyeste risiko. Klassifiseringen har innvirkning på hvor ofte Fylkesmannen er ventet å gjennomføre tilsyn med bedriften, samt ev. gebyrsats for tilsyn på forurensningsområdet. Utslippstillatelse I medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981, 11 og 16, gir Fylkesmannen i Sør-Trøndelag herved Lerøy Midnor AS en midlertidig tillatelse til utslipp til luft og vann fra et akvakulturanlegg for matfisk av laks, ørret og regnbueørret med en lokalitetsbiomasse på 3120 tonn på følgende lokalitet i Frøya kommune: Lokalitet Posisjon (grader og desimalminutter) Kartdatum Langskjæra II 63 49,348` N 8 44,446`Ø Euref89/WGS84 Tillatelsen gjelder på følgende spesielle og generelle vilkår: Tillatelsens ramme: Utslippstillatelsen gjelder fra det tidspunktet anlegget har fått tillatelse etter akvakulturloven, og frem til Dersom anlegget ikke er etablert, utvidet eller flyttet innen 2 år, må det i henhold til forurensningsloven 20 gis melding til Fylkesmannen som avgjør om ny søknad er nødvendig. Tillatelsen gjelder for utslipp fra akvakulturvirksomhet begrenset til: 3120 tonn. Tillatelsen gjelder også for utslipp fra rengjøring av produksjonsutstyr og medisinering. Det er også satt vilkår for håndtering av dødfiskavfall og annet avfall knyttet til vanlige aktiviteter ved anlegget. Tillatelsen gjelder ikke for rengjøring og impregnering av nøter eller slakting/sløying av fisk. Vilkår for utslippstillatelsen er gitt i eget vedlegg.

7 7 Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak: Tiltak Frist Henvisning til vilkår Innsending av rapport fra B-undersøkelser etter Fortløpende 7.1 NS Innsending av måleprogram for prøvetaking av vann, bløtbunnsfauna og sediment i resipienten og i gyteområdet for kysttorsk. Før oppstart og senest innen Innsending av rapport fra undersøkelser av vann, bløtbunnsfauna og sediment etter veileder 01:2009 og NS-EN ISO og Erstatningsansvar Utslippstillatelsen fritar ikke for erstatningsansvar for forurensningsskade etter forurensningsloven 10 og kap. 8. Klageadgang mv. Vedtaket kan påklages til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) i henhold til forvaltningsloven kap. VI av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klagen skal sendes til Fylkesmannen innen 3 uker fra underretning om vedtaket er kommet fram, eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. Klagen skal angi det vedtak som det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og eventuelle opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Dersom vedtaket blir påklaget, kan Fylkesmannen eller Klif, etter forespørsel, bestemme at vedtaket ikke skal tre i kraft før klagen er endelig avgjort, jf. forvaltningsloven 42. Sakens parter har rett til å se sakens dokumenter i henhold til forvaltningsloven 18 og 19. Fylkesmannen vil på forespørsel kunne gi nærmere opplysninger om behandlingen av saken. Med hilsen Marit Lorvik (e.f.) ass. miljøverndirektør Even Buvarp Helsingen avd.ingeniør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg: 1. Vilkår for utslippstillatelsen 2. Definisjoner

8 Kopi m/vedlegg: Lerøy Midnor AS, 7247 Hestvika Frøya kommune, Postboks 152, 7261 Sistranda Fiskeridirektoratet region Trøndelag, Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen Mattilsynet, Distriktskontoret for Hitra/Frøya, Felles postmottak, Postboks 383, 2381 Brumunddal Frøya Fiskarlag, 7268 Titran 8

9 9 Vedlegg 1 Vilkår for utslippstillatelsen Tillatelse Akvakultur Dato: Ansvarlig enhet: Lerøy Midnor AS Lokalitet: Langskjæra II Kommune: Frøya kommune 1. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det skal tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en tidligere, nåværende og framtidig bruk av naturmangfoldet og økonomiske forhold gir de beste samfunnsmessige resultatene. Bedriften plikter å redusere sine utslipp så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Anlegget skal benytte best tilgjengelige teknikker så langt som råd, når dette ikke medfører urimelige kostnader. 2. Utslipp til vann 2.1 Fôr Ved fôring av fisk skal tap og spill av fôr reduseres mest mulig. Det tillates bare anvendelse av tørrfôr. Definisjon av tørrfor: tørrstoffinnhold > 90 %. 2.2 Medisiner/kjemikalier Anvendelse og utslipp av medisiner, insekticider, desinfeksjonsmidler m.m. skal skje i samsvar med gjeldende regelverk/retningslinjer fra forurensningsmyndighetene. 2.3 Sanitæravløpsvann Utslipp av sanitæravløpsvann fra personalrom mm., må godkjennes av kommunen i samsvar med gjeldende regler for utslipp. 3. Utslipp til luft Fôrlagring, fôrtilberedning, håndtering av avfall samt andre aktiviteter ved akvakulturanlegget skal foregå på en slik måte at det ikke fører til luktulemper av betydning for naboer mm. 4. Støy Anlegget skal utformes og drives slik at det ikke oppstår urimelige støyplager for omgivelsene. Aktiviteter som medfører fare for spesiell støy bør i størst mulig grad gjennomføres innenfor normal arbeidstid, dvs. mandag til fredag kl Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner, barnehager og rekreasjonsområder skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade:

10 10 Dag (kl ) L paekv12h Kveld (kl.19-23) L paekv4h Natt (kl ) L paekv8h* Søn- /helligdager (kl ) Natt (kl ) L A1 L paeq16h 55 db(a) 50 db(a) 45 db(a) 45 db(a) 60 db(a) For definisjoner, se vedlegg 2. Dersom støyen inneholder tydelige enkelttoner og/eller impulslyd, skal grenseverdiene reduseres med 5 db (A). Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra byggog anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Selv om virksomheten holder seg innenfor grenseverdiene, har bedriften likevel plikt til å redusere støy mest mulig. 5. Avfall og slam 5.1. Produksjonsavfall Død fisk, fôrrester, fett o.l. skal håndteres slik at det ikke oppstår forurensningsmessige ulemper. Akvakulturanlegget skal ha beredskap for å håndtere massiv fiskedød. Så langt det er mulig skal død fisk tas ut av produksjonsenheten daglig. Oppsamlet død fisk skal konserveres omgående ved ensilering, frysing el.l. og føres til eget lager. Ved ensilering skal fisken kvernes. Ensilert fiskeavfall skal leveres til godkjent gjenvinningsanlegg for fiskeavfall. Antibiotikaholdig død fisk og annet antibiotikaholdig avfall skal oppbevares i eget lager. Lageret skal ha tilstrekkelig kapasitet, både til avfall ved vanlig drift og avfall ved sykdom. Dumping av død fisk og annet avfall i sjøen er ikke tillatt. Nedgraving og forbrenning er ikke tillatt. 5.2 Annet avfall Emballasje o.l. samt alt annet avfall som ikke omfattes av pkt. 5.1 skal overføres til godkjent avfallsanlegg for slike avfallstyper. 5.3 Slamfjerning Dersom det er nødvendig med slamfjerning fra sjøbunnen må det søkes om egen tillatelse til dette. Skriftlig søknad som beskriver hvordan slammet er tenkt transportert og disponert sendes Fylkesmannen. Pga. smittefaren må også Mattilsynet varsles.

11 11 6. Oppbevaring av medisiner og kjemikalier Medisiner, insekticider, kjemikalier mm., skal lagres forsvarlig og avlåst slik at de ikke er tilgjengelige for uvedkommende. Lagerlokalet skal utformes slik at spill ved uhell el.l. kan samles opp og ikke slipper ut. Ubenyttede rester av medisinfôr, insekticid og andre spesielt miljøfarlige stoffer inkludert emballasje skal samles og lagres forsvarlig, før avhenting ved produsenten eller annen instans godkjent av myndighetene. Det samme gjelder for oppsamlede antibiotikaholdige fôrrester og ekskrementer. 7. Resipientundersøkelse Bedriften skal utføre og bekoste miljøundersøkelser av lokaliteten etter nærmere bestemmelse av Fylkesmannen, jf. forurensningsloven 51. Bedriften plikter å bekoste eller delta i de undersøkelser som Fylkesmannen finner nødvendig. Bedriften kan også pålegges å betale en forholdsmessig del av kostnadene ved et resipientundersøkelsesprogram for området hvor anlegget er plassert. 7.1 Resipientundersøkelser ved lokaliteten B-undersøkelser Fylkesmannen pålegger også Lerøy Midnor AS å få utført B-undersøkelser etter NS 9410 ved lokaliteten, jf også akvakulturdriftsforskriften Vannovervåking av resipient og gytefelt for kysttorsk Lerøy Midnor AS, skal minst hvert 3. år måle tilstanden til resipienten og gytefeltet for kysttorsk (Dragsnessvaet). Vann, bunnfauna og sediment skal overvåkes. Første gang en slik måling skal foretas er før etablering av anlegget, med påfølgende rapport innen Det skal tas vannprøver fra overflatevannet og dypvannet i resipienten (nærsone, overgangssone og fjernsone) til anlegget. Det skal også tas vannprøver i gytefeltet. Både resipienten og gytefeltet skal kartlegges og klassifiseres etter Veileder 2009:1 Klassifisering av miljøtilstand i vann fra Direktoratsgruppen for gjennomføring av vanndirektivet eller andre/nyere nasjonale standarder. Veilederen er blant annet tilgjengelig via Det skal tas prøver av bløtbunnsfauna og sediment. Prøvepunktene skal plasseres slik at de på best mulig måte viser påvirkningen fra lokaliteten (gradient nedstrøms). Det skal også tas prøver av bunnfauna og sediment i gytefeltet, for å kartlegge miljøforholdene. Undersøkelsene av bløtbunnsfauna og sediment skal tilfredsstille krav satt i NS-EN ISO (Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna). Undersøkelsene må også omfatte tilleggsparametre som er vanlig ved akvakulturanlegg (NS-EN ISO 16665, punkt 5.4, avsnitt 6). Dette inkluderer bl.a. kobber, sink og ph. Det skal ikke foregå prøvetaking i gyteområdet i torskens gyteperiode. Omfanget av undersøkelsene kan evt. utvides som følge av krav i denne tillatelsen, eller etter særskilt vedtak av Fylkesmannen. Rapporteringen skal i grafisk- og/eller tabell form vise utvikling siden siste undersøkelse.

12 12 Bedriften plikter for øvrig å koste eller delta i de undersøkelser som Fylkesmannen finner nødvendig for å kartlegge forurensningseffekt i resipienten (jf. 51 i forurensningsloven). Måleprogram Det skal, basert på overnevnte kriterier, utformes en plan med måleprogram som inkluderer prøver av vann, bløtbunnsfauna og sediment. Måleprogrammet skal inneholde prøvepunkter i både resipient og gyteområdet. Plan med måleprogram skal sendes Fylkesmannen for merknader innen Planen og måleprogrammet skal inngå i bedriftens internkontroll. 7.3 Rapportering Resultater av overvåking av miljøtilstanden i resipient og gyteområdet skal rapporteres til Fylkesmannen fortløpende. Rapporter skal oversendes Fylkesmannen både i papirutgave og i elektronisk format. Rapport fra B-undersøkelsene skal enten sendes fortløpende via Fiskeridirektoratets Altinnløsning eller sendes elektronisk til Fylkesmannen. Data som fremskaffes ved overvåking, inklusiv vannprøver, sediment og biota, skal registreres i databasen Vannmiljø fortløpende. Dataene skal leveres på Vannmiljøs importformat, som finnes på Her finnes også oversikt over hvilken informasjon som skal registreres i henhold til Vannmiljøs kodeverk. 8. Kontroll 8.1 Rutiner for vedlikehold Bedriften plikter å føre jevnlig tilsyn og kontroll med fôringsutstyr, eventuelle renseanlegg mm., slik at disse alltid drives mest mulig effektivt. For å sikre dette, skal bedriften drive rutinemessig forebyggende vedlikehold og ha et rimelig reservelager av de mest utsatte komponenter. 8.2 Journalføring Bedriften skal registrere og journalføre følgende data: - fiskebestand - mengde død fisk - mengde rømt fisk - fôrtype og fôrforbruk - anvendelse, type og mengde av: antibiotika insekticider andre kjemikalier - avfallsmengder og disponeringsmåte Journalen må oppbevares på anlegget i minst 2 år og være tilgjengelig ved kontroll/inspeksjon. Bedriften plikter å la representanter for Fylkesmannen og de etater og institusjoner som Fylkesmannen bemyndiger, inspisere anlegget til enhver tid.

13 Utslippskontroll Hvis det ut fra B- eller C-undersøkelser etter NS 9410 eller andre resipient- eller miljøundersøkelser kan se ut til at lokaliteten blir overbelastet, plikter bedriften å varsle Fylkesmannen, samt gjøre tiltak for å minske belastningen på området. 8.4 Internkontroll Bedriften er underlagt kravene i Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter fastsatt 6. desember 1996, gjeldende fra 1. januar Generelt 9.1 Egenkontroll og ansvar Bedriften plikter, gjennom instrukser, kontroll og andre tiltak, å sørge for at driften av anlegg skjer slik at ulemper og skadevirkninger begrenses mest mulig. 9.2 Miljørisikoanalyse Det skal utføres en miljørisikoanalyse på bruk av nøter med kobber og på bruk av lusestoffer som inneholder kitinsyntesehemmere. Bedriften skal vurdere resultatene i forhold til akseptabel risiko Om analysen viser at det utgjør en fare for naturmangfoldet i området, skal bedriften gjøre en substitusjonsvurdering. 9.3 Akutte utslipp Bedriften plikter å gjennomføre tiltak med sikte på å unngå akutte utslipp av f.eks. antibiotika, kjemikalier o.l. Dersom det oppstår akutte utslipp skal Fylkesmannen varsles så snart som mulig. 9.4 Tvangsmulkt og straffeansvar Forurensningsmyndighetene kan, i henhold til forurensningsloven 73, fatte vedtak om tvangsmulkt for å sikre at lovens bestemmelser og vilkårene i denne tillatelsen overholdes. Overtredelse av vilkårene i tillatelsen er straffbart i henhold til forurensningsloven kap Endring av utslippstillatelsen Dersom Fylkesmannen finner det påkrevd, kan ytterligere tiltak kreves gjennomført for å hindre eller redusere forurensning fra akvakulturanlegget. Eventuelt kan anlegget kreves flyttet, forutsatt at kravene i forurensningslovens 18 om endring og omgjøring av tillatelse er oppfylt. 9.6 Nedleggelse, eierskifte, konkurs Ved eierskifte, inklusive ny eier etter konkurs, må det gis melding om dette til forurensnings-myndigheten innen 4 uker. Det samme gjelder ved navneendring. Ved nedleggelse av driften, f.eks. på grunn av en konkurs, skal det også gis melding til forurensningsmyndigheten, jf. forurensningsloven 20. Bedriften er ansvarlig for rydding og istandsetting av det berørte området, jf. forurensningsloven 20.

14 9.7 Risikoklasse Bedriften er plassert i risikoklasse 3. 14

15 15 Vedlegg 2 Definisjoner Støy: L paekvt L A1 Gjennomsnittlig ekvivalent støynivå for varierende støy, over en bestemt tidsperiode T (for eksempel 4, 8 eller 12 timer). L paekv8h* : For nattperioden skal støyen midles over faktisk driftstid, inntil 8 timer. Statistisk maksimalnivå for støy, uttrykt som det støynivået som blir overskredet i 1 % av tiden.