Det innkalles herved til møte i Styret for Høgskolen i Nesna fredag 24. oktober 2014 kl. 10 på Fru Haugans hotel i Mosjøen.

Transkript

1 Møteinnkalling Høgskolestyret Styre/råd/utvalg: Møtested: Fru Haugans hotell, Mosjøen Dato: Tidspunkt: 10:00 14:00 Det innkalles herved til møte i Styret for Høgskolen i Nesna fredag 24. oktober 2014 kl. 10 på Fru Haugans hotel i Mosjøen. Sakspapirer følger vedlagt. Eventuelt forfall må meldes snarest på e-post: svenef@hinesna.no eller mobil eller Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Vel møtt til viktig styremøte i Mosjøen! Med hilsen Aslaug Mikkelsen, styreleder Sven Erik Forfang, sekretær Side1

2 Saksliste Saksnr Innhold U.off Beslutningssaker SAK 36/14 Godkjennelse av innkalling og dagsorden - høgskolestyrets møte 24. oktober 2014 SAK 37/14 Godkjennelse av møteprotokoll - høgskolestyrets møte SAK 38/14 Regnskapsrapport 2. tertial 2014 SAK 39/14 Budsjettforslag satsingsforslag utenom rammen SAK 40/14 Rapport fra læringsmiljøutvalget SAK 41/14 SAK 42/14 SAK 43/14 RS 19/14 RS 20/14 RS 21/14 OS 2/14 Ny FoU-ordning ved Høgskolen i Nesna Oppdrag 2020: Høgskolen i Nesnas innspill til arbeidet med fremtidig struktur i UH-sektoren Forlengelse av styreperiode og rektors åremål Referatsaker Møteprotokoller - TUF - tilsettingsutvalget for UFpersonale Møteprotokoller- TAP - tilsettingsutvalget for adm. personale IDF-referat Orienteringssaker Orientering om forslag til statsbudsjett 2015 for UH Side2

3 Beslutningssaker Side3

4 Beslutningssaker Side4

5 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/523-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 36/ Godkjennelse av innkalling og dagsorden - høgskolestyrets møte 24. oktober 2014 Saksopplysninger Innkalling og dagsorden for høgskolestyrets møte den 24. oktober framgår av første og andre side i utsendt møtedokument. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner innkalling og dagsorden for styrets møte den 24. oktober Side5

6 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/246-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 37/ Godkjennelse av møteprotokoll - høgskolestyrets møte Saksopplysninger Vedlagt følger forslag til møteprotokoll fra høgskolestyrets møte den 12. september Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner forslag til møteprotokoll fra styrets møte den 12. september Side6

7 Møteprotokoll Høgskolestyret Styre/råd/utvalg: Møtested: C-205, Campus Helgeland, Mo i Rana Dato: Tidspunkt: 09:30 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hanne Reistad Medlem Hallstein Hegerholm Medlem Magnar Solbakk Nestleder Barbro Fossland Medlem Kristian Sivertsen Medlem Aslaug Mikkelsen Leder Inger Aksberg Johansen Medlem Bjørn Audun Risøy Medlem Siv Almendingen Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Silje Knutsen MEDL Tor Helge Allern MEDL Følgende medlemmer hadde ikke meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Odd-Rune Kolåsæter Varamedl Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Svein Halvard Jørgensen Tor Helge Allern Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Sven E. Forfang Rektor Finn O. Helleberg Direktør Jon A. Lindstrøm Instituttleder IFL Else Lid Instituttleder IFS Geir-Tore Klæbo Instituttleder IFI Alf-M. Jacobsen Studiesjef Øyvind Steinslett Rådgiver Side7

8 Merknader Før møtet overrakte Aslaug Mikkelsen en gave til Magnar Solbakk som nettopp hadde hatt åremålsdag. Rektor og direktør ga en orientering om aktuelle saker. Saksliste Saksnr Innhold U.off Beslutningssaker SAK 27/14 Innkalling og dagsorden - høgskolestyrets møte 12. september 2014 SAK 28/14 Godkjennelse av møteprotokoll fra høgskolestyrets møte den 2. og 3. juni 2014 SAK 29/14 Endringer i strategisk plan ( ) SAK 30/14 SAK 31/14 SAK 32/14 Forslag til reviderte retningslinjer for obligatorisk fremmøte til undervisning Kommunikasjonsstrategi Vurdering og benchmarking av FoU ved Høgskolen i Nesna (endelig rapport) SAK 33/14 Opprykk til professor X SAK 34/14 Avsetning av egne økonomiske midler til lokale forhandlinger SAK 35/14 Møteplan for høgskolestyret - våren 2015 RS 13/14 RS 14/14 RS 15/14 Referatsaker Etatsstyring tilbakemelding fra KD Avvikling av utenlandsstudier Ny struktur innen høgre utdanning RS 16/14 Riksrevisjonens beretning X RS 17/14 RS 18/14 Møteprotokoller - TAP IDF-referater Side8

9 Beslutningssaker SAK 27/14 Innkalling og dagsorden - høgskolestyrets møte 12. september 2014 Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner innkalling og dagsorden for styrets møte den 12. september Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 28/14 Godkjennelse av møteprotokoll fra høgskolestyrets møte den 2. og 3. juni 2014 Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner møteprotokollen fra styrets møte den 2. og 3. juni Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 29/14 Endringer i strategisk plan ( ) Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna vedtar følgende endringer i strategisk plan: Under virksomhetside: Høgskolen i Nesna skal bidra til utvikling og bosetting i distriktene gjennom å tilby relevante, praksisnære, bærekraftige og tilgjengelige studier. Virksomhetsmål 1.2: Høgskolen i Nesna skal gjennom fleksible, distribuerte og bærekraftige utdanningstilbud bidra til å dekke både regionale, nasjonale og internasjonale kompetansebehov. Virksomhetsmål 3.1: Side9

10 Nytt kulepunkt nr. 5: Styrke høgskolens sentre i samarbeid med eksterne partnere Virksomhetsmål 4.1: Høgskolen i Nesna skal ha en effektiv og bærekraftig forvaltning av ressursene Spørsmål om teknisk, organisatorisk og pedagogisk støtte til undervisning ved høgskolens tre campus, samt markedsføring av studietilbud ut fra campusenes egenart, bør behandles i virksomhetsplaner/ budsjett. Saksprotokoll i Høgskolestyret Aslaug Mikkelsen foreslo at vedtaket ble nummerert og at følgende forslag ble tatt inn som nytt punkt nr. 6 og 7: En revisjon av punktet om høgskolen som selvstendig institusjon behandles i forbindelse med sak om oppdrag 2020 ny struktur innen høgre utdanning. Interne notater som er av vesentlig interesse for styret i forbindelse med behandling av sak om oppdrag 2020 ny struktur innen høgre utdanning, som styret skal behandle den 24. oktober, bes sendt løpende til styret som e-post. Vedtak Styret for Høgskolen i Nesna vedtar følgende endringer i strategisk plan: 1. Under virksomhetside: Høgskolen i Nesna skal bidra til utvikling og bosetting i distriktene gjennom å tilby relevante, praksisnære, bærekraftige og tilgjengelige studier 2. Virksomhetsmål 1.2: Høgskolen i Nesna skal gjennom fleksible, distribuerte og bærekraftige utdanningstilbud bidra til å dekke regionale, nasjonale og internasjonale kompetansebehov. 3. Virksomhetsmål 3.1: Nytt kulepunkt nr. 5: Styrke høgskolens sentre i samarbeid med eksterne partnere 4. Virksomhetsmål 4.1: Høgskolen i Nesna skal ha en effektiv og bærekraftig forvaltning av ressursene 5. Spørsmål om teknisk, organisatorisk og pedagogisk støtte til undervisning ved høgskolens tre campus, samt markedsføring av studietilbud ut fra campusens egenart, bør behandles i virksomhetsplaner/ budsjett. 6. En revisjon av punktet om høgskolen som selvstendig institusjon behandles i forbindelse med sak om oppdrag 2020 ny struktur innen høgre utdanning. Side10

11 7. Interne notater som er av vesentlig interesse for styret i forbindelse med behandling av sak om oppdrag 2020 ny struktur innen høgre utdanning, som styret skal behandle den 24. oktober, bes sendt løpende til styret som e-post. Enstemmig. SAK 30/14 Forslag til reviderte retningslinjer for obligatorisk fremmøte til undervisning Forslag til vedtak: Fremlagte reviderte retningslinjer for obligatorisk fremmøte til undervisning vedtas. Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 31/14 Kommunikasjonsstrategi Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner Kommunikasjonsstrategi for HiNe med de merknader som er fremkommet på møtet. Endelig versjon tas i bruk og distribueres så snart denne er klar. Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 32/14 Vurdering og benchmarking av FoU ved Høgskolen i Nesna (endelig rapport) Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna takker NIFU for rapporten og legger den til grunn for det videre arbeid. Styret ber om at høringssvar og anbefalinger fra intern organisasjon og fagforeninger legges fram på neste styremøte sammen med forslag til tiltaksplan. Side11

12 Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 33/14 Opprykk til professor Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna gir førsteamanuensis Jostein Lorås opprykk til professor i samfunnsfag etter søknad og sakkyndig vurdering. Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 34/14 Avsetning av egne økonomiske midler til lokale forhandlinger Forslag til vedtak: Høgskolen i Nesna avsetter ikke egne økonomiske midler til lokale forhandlinger per 1. august Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 35/14 Møteplan for høgskolestyret - våren 2015 Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna fastsetter følgende møteplan for våren 2014: - Mandag 16. februar (Mo i Rana) - Mandag 16. mars (Nesna) Side12

13 - Torsdag 11. juni (Sandnessjøen) Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. Referatsaker nr. 13/14 18/14 ble tatt til etterretning. Side13

14 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/116-0 Saksbehandler: Magne Elstad Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 38/ Regnskapsrapport 2. tertial 2014 Delårsregnskapet per 2. tertial 2014 er avlagt som et fullt årsregnskap og presentert i samsvar med oppstillingsplanene i oppgjørspakken for økonomirapportering på DBHs nettsider. Gjeldende fra denne delårsrapporteringen inneholder regnskapsrapporten styrets egenerklæring om styring og kontroll. Vedlagt er regnskapsrapport for andre tertial 2014 inneholdende prinsippnote, resultatregnskap, balanse, kontantstrømsanalyse, noter, resultat-budsjettoppfølgingsrapport og kontrollark. Ledelseskommentar inkludert styrets egenerklæring er også vedlagt. Tertialrapporten er godkjent av styres leder og lagt inn i database for høgre utdanning (DBH) innen fristen 1. oktober. Forslag til vedtak: Regnskapsrapport 2. tertial 2014 inkludert ledelseskommentarer og styrets egenerklæring godkjennes. Side14

15 Side15

16 Side16

17 Side17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 Side32

33 Side33

34 Side34

35 Side35

36 Side36

37 Side37

38 Side38

39 Side39

40 Side40

41 Side41

42 Side42

43 Side43

44 Side44

45 Side45

46 Side46

47 Side47

48 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/560-0 Saksbehandler: Magne Elstad Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 39/ Budsjettforslag satsingsforslag utenom rammen Saksopplysninger I tildelingsbrevet for 2014 fra KD står det blant annet: 5.3 Budsjettforslag for 2016 Institusjonene skal utarbeide budsjettforslag, dvs. satsingsforslag utenfor rammen. Departementet bruker institusjonenes budsjettforslag i arbeidet med statsbudsjettet. Frist for innsendelse av budsjettforslag for 2016 er 1. november Departementet ber om at forslagene sendes i elektronisk form til departementet (postmottak@kd.dep.no). Mal for omtale og tabeller finnes på departementets hjemmesider. Se dokumentet Budsjettforslag for 2016, jf. nettadresse på slutten av brevet. Administrasjonen foreslår at budsjettforslaget utenom rammen som ble sendt inn for 2015 sendes på nytt som forslag for 2016 sammen med et nytt tiltak om FoU-satsing på bakgrunn av NIFUs rapport om «Vurdering og benchmarking av FoU ved Høgskolen i Nesna» (2014). Budsjettforslag 2016 satsingsforslag utenfor rammen Kunnskapsdepartementet har bedt om budsjettforslag for 2016 utenom rammen innen 1. november Forslaget må være begrunnet og tallfestet. Høgskolen foreslår 1) forskningsmidler for bedre vitenskapelig publisering, 2) studieplasser til vold mot kvinner, 3) studieplasser for sykepleierutdanningen og 3) studieplasser for master i profesjonsrettet pedagogikk. 1. Forskningsmidler for bedre vitenskapelig publisering Det vises til NIFU-rapport «Vurdering og benchmarking av FoU ved Høgskolen i Nesna» (2014). Rapporten slår fast at ved HiNe utgjør antall publikasjonspoeng per UF-ansatt bare to tredjedeler av gjennomsnittet for statlige høgskoler. NIFU hevder at årsaken til dette er sammensatt, bl.a. for dårlig Side48

49 utviklet forskningskultur, for lav forskningskompetanse, for lite samarbeid med andre, internt og eksternt, for liten deltakelse i eksternt finansierte forskningsprosjekter, manglende forskningsveiledning og manglende institusjonell styring og ledelse av FoU-arbeidet. I følge NIFU spiller flere faktorer sammen og bidrar til svak publisering. For å ta tak i denne utfordring søker HiNe om kr årlig i 3 år for å iverksette tiltak anbefalt av NIFU i omtalte rapport. Kostnader: Kr hvert år i perioden Vold mot kvinner HiNe har vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet om studieplasser til nytt studium «Vold mot kvinner». Høgskolen har utarbeidet et årsstudium om «Vold mot kvinner», men har kun hatt råd til å starte opp en modul på 15. stp. «Retten til et liv uten vold» fra høsten De øvrige modulene må vi ha midler utenom rammen for å sette i gang. HiNe søker om 20 studieplasser til «Vold mot kvinner». Målgruppen for studiet: Personer og instanser innenfor skole, barnehage, helse, politikk, kirke, rettsvesen mv. og frivillige organisasjoner som møter problematikken vold mot kvinner i sitt arbeid. Generell beskrivelse: Studiet skal gi kunnskap om den vold som rettes mot kvinner, det være seg i nære relasjoner, så vel som det offentlige rom. Sammenhengen mellom vold mot kvinner og vold mot barn, vil bli tatt opp. Internasjonale perspektiver og kunnskap om vold mot kvinner i krig og konflikt, vil også bli belyst. Studiet har en tverrfaglig tilnærming og vil belyse tematikken ut fra historiske, filosofiske, juridiske, psykologiske og empiriske perspektiver. Det vil bli lagt stor vekt på å knytte studiet opp mot de praktiske og konkrete erfaringene som studentene sitter inne med. Studiet består av 4 moduler hver på 15 stp.: 1) retten til et liv uten vold, 2) kunnskap og fakta om vold mot kvinner, 3) teorier og forklaringsmodeller og 4) forebygging og hjelpetiltak. Studiet er organisert som et deltidsstudium over 2 år. Kostnader: 20 studieplasser i finansieringskategori F, halvårseffekt 2016, kr helårseffekt 2017, kr Sykepleierutdanningen i Sandnessjøen HiNe har over eget budsjett ved omstilling fra lærerutdanningen, opprettet bachelor i sykepleie. KDs eget utvalg Bjelleutvalget har anbefalt departementet om å tilføre høgskolen øremerkede midler, slik at sykepleierutdanningen kan bli høgskolens «andre bein å stå på» gjennom tilføring av studieplasser. Høgskolen har nå i over 10 år drevet utdanningen med midler fra lærerutdanningen, men ser nå at utviklingen av ny grunnskolelærerutdanning krever mer ressurser, og har nå behov for å få en strategisk tildeling (basisfinansiering) til sykepleierutdanningen fra KD. Side49

50 Det vil også gi utdanningen en plass innenfor Helse Nord sine planer, hvilket den ikke har i dag, jf. sak på etatsstyringsmøtet. HiNe søker om 25 studieplasser i sykepleie. Kostnader: 25 studieplasser, sykepleie i finansieringskategori E halvårseffekt 2016, kr helårseffekt, 2017, kr Master i profesjonsrettet pedagogikk HiNe har søkt NOKUT om opprettelse av en master i profesjonsrettet pedagogikk. Høgskolen har fra før en master i musikkvitenskap og en master i profesjonsrettet naturfag som er etablert av egne midler. Høgskolen har behov for midler fra departementet til opprettelse av denne masteren. HiNe søker om 10 studieplasser til master i profesjonsrettet pedagogikk. Målgruppe for studiet: Lærere og andre med pedagogisk kompetanse som fyller krav til opptak. Generell beskrivelse: Mastergradsstudiet er på 120 stp. Det skal fremme profesjonalitet og profesjonsutvikling i læreryrket og andre yrker der pedagogikk inngår som et sentralt fag- og kompetanseområde. Studiet er oppbygd av fire emner; 1) pedagogisk profesjonalitet, 30 stp., 2) vitenskapsteori og forskningsmetoder, 30 stp., 3) valgfrie fordypningsemner, 15 stp. og 4) masteroppgave, 45 stp. Kostnader: 10 studieplasser, master i profesjonsrettet pedagogikk i finansieringskategori D, halvårseffekt, 2016 kr helårseffekt, 2017 kr Tabell for satsing utenom rammen (1000 kroner): Tiltak Kap. /post Tiltak 1: Forskningsmidler 260/ Tiltak 2: Vold mot kvinner 260/ Tiltak 3: Sykepleierutdanning 260/ Tiltak 4: Master i pedagogikk 260/ SUM Forslag til vedtak: Styret ved Høgskolen i Nesna godkjenner framlagte forslag til budsjettforslag 2016 satsingsforslag utenom rammen Side50

51 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/524-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 40/ Rapport fra læringsmiljøutvalget Saksopplysninger Læringsmiljøutvalget er ved lov pålagt å levere rapport til høgskolestyret om sin virksomhet. Rapporten følger studieåret, ikke kalenderåret. Vedlagt følger rapport for studieåret Rapporten viser at læringsmiljøet ved Høgskolen i Nesna er godt og at forhold som var tatt opp i forrige rapport er forbedret. Høgskolens største utfordringer på læringsmiljøområdet er kvaliteten på lokalene til kunst og handverk (B-bygget, Nesna) og lokalene til sykepleierutdanningen (Sandnessjøen). Det arbeides fortsatt med begge prosjektene. Rapporten er behandlet og godkjent av læringsmiljøutvalget i møte den 1. oktober Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner Rapport fra Læringsmiljøutvalget for studieåret Side51

52 RAPPORT FRA LÆRINGSMILJØUTVALGET VED HØGSKOLEN I NESNA Studieåret 2013/ 2014 Side52

53 Formål Læringsmiljøutvalget (LMU) er opprettet av styret i samsvar med paragraf 4.3 i Lov om universiteter og høgskoler. Læringsmiljøutvalget skal bidra til et godt studie- og læringsmiljø, og til at det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Utvalget skal også arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet. Læringsmiljøutvalget skal samarbeide med arbeidsmiljøutvalget i spørsmål som gjelder det fysiske arbeidsmiljøet. Læringsmiljøutvalget skal samarbeide med kvalitetsutvalget for å sikre en koordinert kartlegging av forhold som er relevante for høgskolens kvalitetsarbeid. Sammensetning og organisering Læringsmiljøutvalget består av 6 medlemmer; 3 representanter fra studentene og 3 representanter fra institusjonen. Studentene har møtt med 1 representanter i siste studieår. Studentenes representanter er oppnevnt av studentrådet. Fra institusjonen møter rektor, hovedverneombud og en ansatt oppnevnt av fagforeningene. Studentene er oppnevnt for 1 år om gangen. Institusjonsrepresentantene er oppnevnt for 4 år. Oppnevningsperioden for LMU følger de regler som gjelder for valg til styret. Høgskolens kvalitetskoordinator deltar på møtene som observatør. Det samme gjør direktøren i Studentsamskipnaden i Nesna. Sekretariatsfunksjonen for LMU ivaretas av personalkontoret/ HMS-koordinator. Leder velges av utvalget selv for ett år om gangen vekselvis fra studentrepresentantene og institusjonsrepresentantene. Medlemmer 2013/ 2014: Sven Erik Forfang, rektor Pål Vinje, hovedverneombud Ingunn Valan, spesialbibliotekar, oppnevnt av fagforeningene Linda Einmo, student Øyvind Steinslett, kvalitetskoordinator, observatør Sverre Knut Andresen/ Stig Brønstad Olsen, SiNe-dir., observatør Unn Storheil, seniorkonsulent/ sekretær Sven Erik Forfang har vært leder av utvalget med Linda M. Einmo som nestleder. Side53 2

54 Møteordning: Læringsmiljøutvalget har fast møteordning med fastsatt møteplan, normalt med to møter pr. semester. Læringsmiljøutvalget rapporterer til styret om sitt arbeid når det finner det tjenelig, men minst en gang i året. Direktør, instituttledere og samskipnadsdirektør kan møte i læringsmiljøutvalget med tale- og for slagsrett. Representant fra Statsbygg kan innkalles ved behov. Møtevirksomhet 2013/ 2014: LMU har i studieåret 2013/ 2014 hatt fire møter, to i høstsemesteret og to i vårsemesteret. Utvalget har behandlet følgende saker: - valg av leder og nestleder - møteplan - årsrapport til høgskolestyret - handlingsplan for LMU - studentprisen - læringsmiljøundersøkelsen - verneprotokoller - døgnåpen høgskole Læringsmiljøet Det er gjennomført læringsmiljøundersøkelse både i 2012, 2013 og Undersøkelsen i 2012 ble gjennomført i regi av TNS Gallup sammen med andre høgskoler. Undersøkelsen i 2013 og 2014 ble gjennomført i egen regi. Årets undersøkelse ble gjennomført i juni Det kom inn 214 svar. Undersøkelsen tok for seg sosiale forhold, uønsket adferd, informasjon og service fra høgskolen, lokal infrastruktur mv. på de ulike studiestedene (også i utlandet). Studentene ble bedt om å utdype det som de er misfornøyd med. Undersøkelsen viser at 95 % av studentene er middels til svært godt fornøyd med høgskolen samlet sett. Bare 5 % er misfornøyd. Dette stemmer godt med tidligere undersøkelser. Læringsmiljøundersøkelsen for studieåret viste et tilsvarende resultat. Selv om studentene i stor grad er fornøyd, er det forhold som kan forbedres. Læringsplattformen Moodle får en del kritikk. 28 % er misfornøyd med den. For disse studentene framstår den som uoversiktlig, rotete, utdatert og har et dårlig brukergrensesnitt. Men bildet er ikke helt entydig. 72 % av studentene er fra middels til svært godt fornøyd med den. Ut fra de siste års læringsmiljøundersøkelser må vi imidlertid kunne si at læringsplattformen er et svakt punkt. Høgskolen bør vurdere å erstatte den med andre, mer Side54 3

55 anerkjente plattformer. At man ikke alt har gjort det, skyldes vel at det er et stort økonomisk løft. Det er kanskje heller ikke tid for å gjøre det nå. En evt. fusjon vil tvinge fram et bytte da ingen av de aktuelle fusjonspartene har Moodle. Fritidstilbudet på studiestedet og studentarrangementer har også relativt mange misfornøyde studenter, henholdsvis 21 % og 25 %. Sandnessjøen kommer spesielt dårlig ut, med manglende tilbud. Men 41 % av studentene sier at fritidstilbud og studentarrangementer ikke er viktige for dem. Allikevel bør det nok satses mer både fra høgskolen, studentsamskipnaden og studentsamfunnet på studentaktiviteter i Sandnessjøen og Mo i Rana. Klar og tydelig studentinformasjon fra høgskolen er et forbedringsområde som har gått igjen over flere år. Studentene savner klare planer for samlingene, mindre dødtid, bedre samordning mellom fag og lærere og raske svar på e-posthenvendelser mv. Det er fortsatt stor misnøye med undervisningslokaler og infrastruktur i Sandnessjøen. Trådløsnett og sosiale soner, som kom dårlig ut i tidligere undersøkelser, synes ikke lenger å være et stort problem. 19 % er misfornøyd med trådløsnett og 10 % med sosiale soner. Størst misnøye i Sandnessjøen. Litt nærmere om de enkelte områder som er undersøkt: Sosiale forhold: 97 % er fra middels til svært godt fornøyd med studentmiljøet. Kun 3 % er misfornøyd. Klikkdannelser neves som et eksempel på negative forhold. 84 % er fra middels til svært godt fornøyd med boforholdene. 16 % er misfornøyd. Dårlig vedlikehold og renhold av hyblene nevnes som negative forhold. 79 % er fra middels til svært godt fornøyd med fritidstilbudet på studiestedet. 21 % er misfornøyd. Sandnessjøen kommer dårlig ut. Men hele 41 % av studentene sier at fritidstilbudet ikke er viktig for dem. 75 % er fra middels til svært godt fornøyd med studentarrangementer. 25 % er misfornøyd. 41 % sier at studentarrangementer ikke er viktig for dem. På spørsmål om man har observert mobbing, vold eller trakassering svarer 95 % at de ikke har observert det. 4 personer opplyser at de selv har opplevd det og 7 opplyser at de har observert at medstudenter har blitt utsatt for det. Det framgår av undersøkelsen at det først og fremst er medstudenter som utfører disse handlingene, men lærere er også nevnt. Informasjon og service fra høgskolen: 87 % er fra middels til svært godt fornøyd med informasjon om og gjennomføring av eksamen. 13 % er misfornøyd. Det er særlig sene og uklare beskjeder man er misfornøyd med. 83 % er fra middels til svært godt fornøyd med brukerstøtte IT. 17 % er misfornøyd. Studentene savner mer hjelp med egen PC og skrivere som fungerer. Side55 4

56 94 % er fra middels til svært godt fornøyd med bibliotektjenestene. 6 % er misfornøyd. Utenlandsstudentene savner bibliotektjenester. 83 % er fra middels til svært godt fornøyd med informasjon og service fra faglærer/ utdanningsleder. 17 % er misfornøyd. Studentene er misfornøyd med manglende samordning mellom faglærerne og seine svar på henvendelser. 87 % er fra middels til svært godt fornøyd med informasjon og service fra administrasjonen. 13 % er misfornøyd. De som er misfornøyde nevner manglende svar på henvendelser. Lokal infrastruktur: 86 % er fra middels til svært godt fornøyd med PC-rom/ tilgang til PC. 14 % er misfornøyd. PC og skriver i Sandnessjøen fungerer dårlig. 81 % er fra middels til svært godt fornøyd med trådløsnett. 19 % er misfornøyd. Tregt og ustabilt nett går igjen hos de som er misfornøyde. 70 % sier at trådløst nett er svært viktig for dem. 88 % er fra middels til svært godt fornøyd med undervisningsrommene. 12 % er misfornøyde. Stor misnøye i Sandnessjøen med lokalene. 66 % av studentene sier at undervisningsrommene er svært viktige for dem. 87 % er fra middels til svært godt fornøyd med lesesalsplassene. 13 % er misfornøyde. Det er misnøye med mangel på lesesal i Sandnessjøen. 88 % er fra middels til svært godt fornøyd med grupperommene. 12 % er misfornøyde. Savner grupperom i Sandnessjøen og aircondition på grupperom i utlandet. 90 % er fra middels til svært godt fornøyd med sosiale soner. 10% er misfornøyd. Størst misnøye i Sandnessjøen. 90 % er fra middels til svært godt fornøyd med høgskolens nettsider. 10 % er misfornøyd. De misfornøyde synes det er vanskelig å finne frem. 72 % er fra middels til svært godt fornøyd med læringsplattformen Moodle. 28 % er misfornøyd. De misfornøyde sier den er uoversiktlig, rotete, utdatert med elendig brukergrensesnitt. Om høgskolen: 61 % opplever at høgskolen er synlig i den offentlige debatten. 13 % synes at høgskolen er lite synlig. 25 % vet ikke. 63 % opplever at høgskolen er et sted hvor det er mye som skjer. 18 % synes det er lite som skjer der. 18 % vet ikke. 77 % er stolte av å tilhøre høgskolen. 9 % er det i liten grad. 14 % vet ikke. 42 % synes det er viktig å ha undervisningsfri i møtetiden. 58 % synes det ikke er viktig. Side56 5

57 95 % er fra middels til svært godt fornøyd med høgskolen. 5 % er lite fornøyd med høgskolen. Oppsummert kan en si at følgende områder bør forbedres: - Bedre læringsplattform - Tydeligere og bedre informasjon fra høgskolen, klare planer for samlingene, bedre samordning av fag og lærere - Flere og mer varierte studentaktiviteter på fritiden - Bedre lokaler, spesielt Sandnessjøen. Mulighetsstudie - arealutnyttelse Sammen med Statsbygg og et eksternt arkitektfirma har høgskolen gjennomgått bygningsmassen på Nesna med sikte på bedre arealutnyttelse. Konklusjonen fra mulighetsstudien er at det fins potensiale for bedre utnyttelse av de kvadratmestrene som utgjør bygningsmassen på Nesna (Mo i Rana og Sandnessjøen er ikke med). Det er særlig mulig å etablere arealer for mer fleksible og varierte arbeidsformer både for pedagogisk og administrativt personale og for studenter. Det er mulig å innpasse sykepleierutdanningen i arealet på Nesna ved en større ombygging. B-bygget (kunst og handverk) må oppgraderes. Generelt sier rapporten at bygningsmassen er noe ufunksjonell og ufleksibel. Og at det er arealer som er lite i bruk. Planstrukturen er delvis noe stiv og gammeldags. Endringer i studietilbud og undervisningsformer har medført at spesialrom ikke lenger benyttes i det omfang som var forutsatt ved oppføring. Dagens arealer vurderes å ha tilstrekkelig plass for høgskolens virksomhet i overskuelig framtid. Det er ledig arealkapasitet for økt aktivitet. Det er ikke tatt endelig stilling til oppfølging av rapporten. Det mest fremtredende behov er å få modernisert B-bygget. Å flytte sykepleierutdanningen til Nesna vil være krevende bygningsmessig (bl.a. må vi gå over til kontorlandskap eller tilsvarende løsninger for ansatte) og politisk vil det være forbundet med omdømmetap. Arbeidet med modernisering av B-bygget har startet i og med at kontor og lager er utbedret. Vi venter på Statsbygg for prosjektering av hovedrenoveringen. Studentpris Læringsmiljøutvalget har på initiativ fra studentene opprettet en studentpris ved HiNe. Hensikten med prisen er å fremme studentengasjement. Høgskolen har tidligere hatt en minnepris kalt «Per og Terjes minnepris» som har vært gitt til enkeltpersoner, eller grupper som har gjort en innsats for studentmiljøet. Prisen ble opprettet etter en tragisk ulykke i 1997 da en student og en faglærer omkom under klatring. Minneprisen har ikke vært utdelt de siste årene. Etter drøftinger mellom studentsamskipnaden og høgskolen, er minneprisen lagt ned og gjenstående midlene overført til den nye studentprisen. Side57 6

58 Studentprisen ble første gang delt ut i Den gikk til sykepleierstudent Lise Kildal for fremragende profilering av sykepleierutdanningen. For 2013 gikk prisen til faglærerstudent John Harald Bustnes for utmerket arbeid for studentmiljø og studentvelferd. For 2014 gikk prisen til drama- og musikkstudent Iljusva Nakshjunova. Hun har utmerket seg med å være med i både studentråd og studentsamfunn, og har gjort mye for å fremme godt samarbeid mellom studenter og lokalbefolkning. Hun har vært synlig både gjennom Hall-Aid og Blowshow og andre arrangementer med lokalsamfunnet. Iljusva møter alle mennesker med et stort smil, en livsglad og optimistisk livsinnstilling og masse energi. Prisen består av et innrammet diplom og en gavesjekk på kr Prisen ble delt ut ved åpningen av studieåret. Studentrådgiver Ordning med studentrådgiver er i samarbeid med Studentsamskipnaden i Nesna. Tidligere var stillingen benevnt sosialrådgiver, men fra i år er den omdøpt til studentrådgiver da dette oppfattes som mindre stigmatiserende. Stillingen er en delstilling på 40 %. Den er kombinert med rådgiverstilling (20 %) ved Nesna skole. Stillingen innehas av Truls Dahl. Rådgivningstjenesten er et tilbud til studenter som får personlige utfordringer i studietiden. Tjenesten er gratis og har minimal ventetid. Studentene tilbys samtaler, veiledning, informasjon om rettigheter og hjelp med å komme i kontakt med hjelpeapparat. Arbeidsformen er normalt problemfokusert og oppgaveorientert med vekt på å løse utfordringer i fellesskap med studenten. I noen saker arbeider en prosessorientert da det er behov for flere og oppfølgende samtaler knyttet til personlige og relasjonell forhold. Av de 11 sakene fra 2013 er det kun 4 saker som det fortsatt arbeides med. 3 nye saker har komme til i Det arbeides totalt med 7 saker i Sakene er relativt ukompliserte. Det er ingen tyngre saker. 3 av sakene er henvist videre til det kommunale hjelpeapparatet. Et sentralt saksfelt er eksamensmestring. Enkelte studenter opplever problemer i tilknytning til eksamensmestring. De har deltatt på eksamensmestringskurs og oppfølgende samtaler. Flere studenter har dokumenterte lese- og skrivevansker. Det er opprettet god dialog med eksamenskontor og fagansatte for å tilrettelegge eksamen i en form der studentene får vist sine kunnskaper, uten at lese- og skrivevanskene påvirker eksamensresultatet. Et par studenter har hatt og har fortsatt store problemer i forhold til økonomi, bl.a. etter forbrukerkjøp. En sak dreier seg om vansker i klassemiljø. Det er også et par andre saker knyttet til personlige og relasjonelle forhold. Studentrådgiver har foretatt 13 tildelinger fra helsefondet. Andre tiltak på læringsmiljøområdet Det er utarbeidet kravspesifikasjon og innhentet pristilbud for nye lokaler for institutt for sykepleie i Sandnessjøen. Nåværende leieavtale er forlenget til 2017 for å få bedre tid til å vurdere alternativer. Noen mindre arbeider for forbedring av nåværende lokaler er utført. Side58 7

59 Det er utført bygningsmessige arbeider i servicetorget for å gi de ansette mindre støy og trekk. Tre toaletter i A, F og G-bygget på Nesna er utvidet og tilpasset for funksjonshemmede. Institutt for IKT har flyttet inn i nye lokaler i Campus Helgeland på Mo i Rana. Det er kjøpt inn videokonferanseutstyr for forbedret og mer fleksibel undervisning. Trådløsnettet er forbedret med innføring av systemet Eduroam. Høgskolen har fått nye og mer funksjonelle nettsider. Årsrapporten er behandlet og godkjent av læringsmiljøutvalget i møte 1. oktober Side59 8

60 Arkiv: 661 Arkivsaksnr: 2013/778-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 41/ Ny FoU-ordning ved Høgskolen i Nesna Saksopplysninger Styret har engasjert NIFU til å vurdere og gi råd om FoU ved Høgskolen i Nesna. Vurderingen ble lagt fram på forrige styremøte og deretter vært på høring hos fagforeninger og organisasjon. NIFU anbefalte: - At grunnressursen blir redusert fra 170 timer til 120 timer for å styrke FoU-arbeidet - At en andel av FoU-ressursen blir fordelt automatisk etter stillingskategori; professor/ dosent 23 % (med grunnressurs 30 %, 500 timer), førstestillinger 13 % (med grunnressurs 20 %, 330 timer). Ingen tildeling til høgskolelektor ut over grunnressurs 7 %, 120 timer. Den automatiske tildelingen bør være tidsavgrenset og vurderes etter 3 år. Manglende publisering i tellende kanaler, bør føre til redusert FoU-tid. - Det bør settes av en egen FoU-pott til prioriterte områder i FoU-planen som tildeles etter søknad. - Det bør stimuleres til nettverkssamarbeid internt og eksternt, for å styrke FoU-virksomhet, publisering og kompetanse - Omfanget av eksternt finansiert forskning bør økes - Det bør vurderes å opprette en stilling som forskningsleder, % - Det bør vurderes å opprette en stilling som forskningsadministrator, 50 % - Forskningsveiledning kan ivareta ved at tilsatte i topp- og førstestillinger får ansvar for å lede forskergrupper gjennom tildeling av veilederressurs og ved å tilsette eksternt personale i bistillinger (professor II). Det er kommet inn 4 høringsuttalelser. Kort sammendrag av dem: Side60

61 Forskerforbundet uttaler: - HiNes FoU-system legges om, og det søknadsbaserte systemet kompletteres med automatiserte tildelinger ut i fra stillingsnivå - Satsene for automatiserte tildelinger settes til 33% FoU (+120 t) for toppstillinger, og 23 % FoU (+120 t) for førstestillingene - Satsen for høgskolelektorer som tas opp i 1.lektorprogram settes til 13% FoU (+120 t) - Høgskolelektorer som ikke deltar i 1.lektorprogram beholder 170 timer til faglig oppdatering - Det søknadsbaserte systemet gjennomgås med sikte på standardisering og forenkling - En ny sammensetning av FoU-utvalget utredes - Det opprettes interne veilederstillinger innenfor ulike fagområder. Veilederstillingene omfatter 20% av stillingen, og lyses ut for en 3 års periode - Den interne FoU-potten brukes kun til direkte finansiering av UF-tilsattes FoU-aktiviteter (stipendiater, professor II stillinger/veilere, FoU-leder, osv., kan ikke finansieres av denne potten) - Ressursen til faglig oppdatering kan ikke regnes som FoU Utdanningsforbundet uttaler: - Utdanningsforbundet er i hovedsak enig i føringene i sammendraget i NIFU-rapporten, men minner om at FoU ikke bare handler om forskning, men også utviklingsarbeid - Utdanningsforbundet mener at timer til faglig oppdatering bør være høyere enn de foreslåtte 120 timene - For å sikre god kvalitet på undervisning må også høgskolelektorer gis mulighet for å søke på FoU-ressurs - Utdanningsforbundet er av den oppfatning at FoU-ressursen skal deles ut etter kvalitet på søknad og realistisk mulighet for publisering. Gode prosjekter som har sannsynlighet for publisering bør prioriteres også prosjekter som går over flere år - Fagpersonale med forskningskompetanse bør i tillegg ha anledning til å søke på interne prosjektmidler over flere år ut over ressursen som er knyttet til stillingen - Utdanningsforbundet mener at høgskolen må opprette en forskningsledelse med mandat til å ivareta gode søkeprosesser både internt og eksternt og å sikre god veiledning knyttet til publisering Institutt for IKT uttaler: - Oppdateringsressursen bør ikke være en del av FoU-ressursen, men en faglig oppdateringskomponent i normavtalen - Automatisk tildeling etter stillingskategori kan være en god ide, men bør være knyttet til klare krav - Det er behov for forskningsadministrator - Forskningsveiledning bør foregå på instituttnivå, en eller flere professor-ii stillinger vil kunne løse dette - FoU-plan for hvert institutt - Etablere sentre for organisatoriske overbygninger for prioriterte forskningsområder Institutt for IFL uttaler: - Det er ikke ønskelig å redusere grunnressursen fra 170 til 120 timer da den trengs til faglig oppdatering - Et hovedproblem med å fordele FoU-tid er at det varierer enormt hvor mye tid som er til overs til forskning etter at undervisningsoppgaver er dekket - Satsene bør økes til 30 % for førstekompetente og 40 % for professor/ dosent (om vi har råd) Side61

62 På bakgrunn av NIFU-utredning og høringsuttalelser, fremmer administrasjonen følgende forslag til tiltaksplan: 1. FoU-prosent Flere mener at grunnressursen/ oppdateringsressurser ikke bør være en del av FoU-ressursen. I normavtalen er det allerede gitt en ressurs på 5 timer per studiepoeng til bl.a. faglig utvikling knyttet til det enkelte fag. Grunnresursen omfatter i dag 170 timer og utgjør 10 % av årsverket, totalt ca. 6 mill. kr. Dersom grunnressursen tas bort, kan FoU-ressursen styrkes betraktelig. Høgskolen har imidlertid ikke råd til å både å opprettholde grunnresursen og styrke FoU-prosenten. Slik administrasjonen ser det er NIFUs anbefaling å foretrekke: å opprettholde FoUprosenten på 25 %, men styrke forskningen ved å redusere grunnressursen fra 10 % til 7 %. Administrasjonen foreslår at FoU-prosenten skal være på 25 % og omfatte: - grunnressurs til alle - automatisk tildeling etter stillingskategori - førstelektorprogram - strategisk pott/ prioriterte områder/ prosjekter Grunnressursen skal være på 7 % eller 120 timer Professor/ dosent tildeles 23 %, med grunnressurs 30 % eller 500 timer Førstestillinger tildeles 13 %, med grunnresurs 20 % eller 330 timer Ingen tildeling til høgskolelektor ut over grunnresurs 7 % eller 120 timer Den automatiske tildelingen vurderes etter 3 år. Manglende publisering i tellende kanaler skal føre til redusert FoU-tid. Telling starter fra 1. januar Stipendiatstillinger, professor-ii-stillinger, forskningsledelse, forskningsveiledning og FoUadministrasjon holdes utenom FoU-prosenten. Å øke FoU-prosenten ut over 25 % er ikke tilrådelig ut fra høgskolens økonomiske situasjon med avvikling av utenlandsstudiene. 2. FoU-behandling Høgskolen har i dag et system med tildeling av FoU-ressurs i FoU-utvalget etter søknad og etter innstilling fra instituttleder. Dette er et tungvint system som krever mye tid og saksbehandling. Automatisk tildeling etter stillingskategori vil imidlertid gjøre det noe enklere. Gode førstelektorprogrammer og FoU-planer ved hvert institutt med klare prioriteringer vil også kunne gjøre tildelingen enklere. En vil imidlertid alltid måtte se sammenheng mellom undervisning, forskning og kompetanseutvikling og arbeidsplanen som en helhet. På mange måter hadde det vært enklere om all tildeling skjedde på instituttnivå, men det er tvilsomt om høgskolen er moden for en slik reform. Administrasjonen foreslår følgende system for FoU-behandling: Side62

63 FoU-utvalget foretar tildeling av FoU-ressurs som består av grunnressurs, automatisk ressurs etter stillingskategori, førstelektorprogram og strategisk pott/ prioriterte områder/ prosjekter. Tildeling av grunnressurs og FoU-ressurs i henhold til stillingskategori skal skje automatisk, og uten søknad. Det må søkes om deltakelse på førstelektorprogram og om tildeling fra strategisk pott/ prioriterte områder. Søknad sendes postmottak ved instituttleder for behandling innen en gitt frist. Instituttleder foretar innstilling når det gjelder tildeling av førstelektorprogram og midler fra strategisk pott/ prioriterte områder. Det skal utarbeides en FoU-plan med prioriterte satsinger/ områder/ prosjekter og et førstelektorprogram for hvert institutt. Disse skal forelegges styret for godkjennelse. De prioriterte satsingene (strategisk pott) skal stimulere til nettverkssamarbeid internt og eksternt og bidra til å gjøre høgskolen mer attraktiv som partner. Instituttene skal hvert år rapportere til styret om resultater og bruk av midlene. 3. FoU-utvalg Flere har tatt til orde for endret sammensetning av FoU-utvalget, bl.a. få inn flere personer med forskningskompetanse. Administrasjonen foreslår at FoU-utvalget består som det er ut denne valgperioden, men at det kan utredes en ny sammensetning fra neste valgperiode av (1. august juli 2019). 4. Forskningsledelse og forskningsveiledning NIFU anbefaler at det vurderes opprettet en stilling som forskningsleder enten i 100 % stilling eller i minimum 50 % kombinert med andre arbeidsoppgaver. Hensikten med stillingen er å gi en tydelig retning på FoU-arbeidet gjennom å operasjonalisere Strategisk plan og FoU-planen, samt ha ansvar for søknader om prosjekt- og programmidler til FoU og knytte kontakter med andre forskningsmiljøer. Ansvar for koordinering av Forskningsdagene kan også legges til funksjonen. Det vil være naturlig å gi FoU-leder ansvar for å utrede sammensetning av framtidig FoU-utvalg. Når det gjelder forskningsveiledning, anbefaler NIFU at en bruker personer i topp- og førstetillinger til dette, evt. kombinert med eksterne personer i bistillinger. Administrasjonen anbefaler at det tilsettes en FoU-leder i 50 % i tråd med NIFUs anbefaling. Det foreslås videre at hvert institutt kan opprette en eller flere funksjoner som forskningsveileder/ professor-ii innenfor eksisterende ressursramme. Det kan gjøres ved å tildele veiledningsressurser til allerede tilsatte i topp- og førstestillinger, eller ved å tilsette i professor-ii stillinger. Det fins i dag to professor II-stillinger ved IFS og en ved IFL. Side63

64 Dersom det ikke er mulig å finne slike ressurser innenfor instituttets økonomiske ramme, kan man søke styret om slike midler. En forutsetning for å midler er at det ikke finnes udisponerte tidsressurser ved instituttet. 5. Forskningsadministrasjon NIFU anbefaler at det tilsettes en person med forskningsadministrativt ansvar i 50 % stilling. Vedkommende skal bistå FoU-utvalget med behandling av FoU-søknader, forestå praktisk arbeid med Forskningsdagene og hjelpe fagpersonalet med formelle og tekniske spørsmål knyttet til utarbeidelse og innsending av søknader om forskningsmidler. Andre sentrale oppgaver vil være forskningsformidling, forskningsinformasjon, bl.a. på nettsidene, skaffe oversikt over utlyste midler og forestå rapportering og sekretærfunksjoner. Stillingen kan økes ved tildeling av/ inntjening på eksterne forskningsprosjekter og evt. knyttes opp mot BOA-oppgaver. Administrasjonen foreslår at det øremerkes en 50 % -stilling i administrasjonen til forskningsadministrasjon/ forskningsformidling. Forslag til vedtak: Forslag til vedtak: 1. FoU-prosenten opprettholdes på 25 % og består av: - Grunnressurs til alle - Automatisk tildeling etter stillingskategori - Førstelektorprogram - Strategisk pott/ prioriterte områder/ prosjekter Grunnressursen skal være på 7 % eller 120 timer. Professor/ dosent tildeles automatisk 23 % + grunnressurs 7 %, til sammen 30 % eller 500 timer. Førsteamanuensis/ førstelektor tildeles automatisk 13 % + grunnressurs 7 %, til sammen 20 % eller 330 timer. Ingen automatisk tildeling til høgskolelektor ut over grunnressurs. Den automatiske tildelingen vurderes etter 3 år. Manglende publisering i tellende kanaler skal føre til redusert FoU-tid. Telling fra 1. januar Det må søkes på førstelektorprogram og strategisk pott. 2. FoU-utvalget opprettholdes med nåværende sammensetning resten av valgperioden, men ny sammensetning kan utredes fra neste periode av. FoU-utvalget foretar tildeling av førstelektorprogram og midler fra strategisk pott etter søknad og innstilling fra instituttleder. Det skal utarbeides FoU-plan og førstelektorprogram for hvert institutt. Disse skal forelegges styret for godkjennelse. Instituttene skal hvert år rapportere til styret om resultater og bruk av midlene. Side64

65 3. Det opprettes en 50 %-stilling som forskningsleder i henhold til saksframlegget. 4. Det øremerkes en 50 %-stilling som forskningsadministrator i administrasjonen i henhold til saksframlegget. 5. Forskningsveiledning ivaretas ved at tilsatte i topp- og førstestillinger gis ansvar for å lede forskergrupper gjennom tildeling av veiledningsressurs og ved å tilsette personale i bistillinger. Side65

66 HiNe Erik Bratland Tillitsvalgt Vurdering og benchmarking av FoU ved Høgskolen i Nesna. Høringsuttalelse fra Forskerforbundet. Generell vurdering Rapporten fra NIFU gir etter FFs oppfatning et i hovedsak riktig bilde av FoU situasjonen ved HiNe (Rapport 32/2014). Den største svakheten ved rapporten er at den sammenlikner HiNe med fire andre statlige høgskoler, som på mange måter er i samme situasjon som HiNe. Disse høgskolene er ikke nødvendigvis representative for FoU-tilstanden ved de statlige høgskolene, og disse høgskolene er heller ikke blant de beste når gjelder vitenskapelige publiseringer. Når det er sagt, kan det konstateres at mange av vurderingene i rapporten er i samsvar med tidligere forslag og innspill fra FF om FoU ved HiNe. Vi er tilfreds med at rapporten gir oss rett i at den faglige oppdateringsressursen ikke uten videre kan regnes som FoU. Rapporten slår fast at «det er åpenbart at store deler av denne tidsressursen blir brukt til andre aktiviteter enn FoU» (s.7). Denne ressursen utgjør i praksis nær halvparten av det som ledelsen i dag regner som FoU (totalt 25 % FoU), noe som indikerer at HiNe i realiteten bruker langt mindre på FoU enn det som er forutsatt av høgskolestyret. Dette bildet blir enda mer kritisk og betenkelig hvis FoU også omfatter eksternt finansierte stipendiater, professor II-stillinger, osv. Det lave tildelingsnivået er åpenbart en viktig faktor som kan forklare hvorfor antall publikasjonspoeng per UF-tilsatt bare er to tredjedeler av gjennomsnittet for de statlige høgskolene. En fullstendig forklaring på det lave publiseringsnivået må likevel ses i sammenheng med flere faktorer. Rapporten nevner faktorer som svak forskningskultur, svak forskningskompetanse og fravær av FoU-ledelse. Etter FFs vurdering viser rapporten at HiNe over mange år har underprioritert FoU, og først og fremst lagt vekt på undervisning og praksis. 1 Side66

67 Tildelingssystem og tildelingsnivå I dag blir FoU tildelt kun etter søknad ved HiNe. Forskerforbundet har ved flere anledninger stilt seg kritisk til dette tildelingssystemet. I rapporten blir det foreslått at FoU tildeles etter søknad og etter stillingsnivå/kompetanse. Dette forslaget omtales i rapporten som et kompromissforslag, som tar sikte på å imøtekomme de innvendinger, som er omtalt i rapporten, som kan rettes mot dagens tildelingssystem. Forskerforbundet har tidligere argumenter for at systemet for tildeling av FoU bør forenkles og bli mer forutsigbart. Vi tror dette best kan gjøres i et system hvor kompetanse tillegges større vekt. Når det er sagt mener vi at forslaget i rapporten ikke er godt nok, hvis hensikten er å bøte på svakhetene ved dagens tildelingssystem. Til det er satsene i det automatiske tildelingssystemet satt alt for lavt (toppstillinger 23%, førstestillinger 13%). Etter vår oppfatning bør et videreført søknadssystemet forenkles og spesifiseres. For høgskolelektorer som blir tatt opp på 1.lektor-programmet bør det være en standardisert tildeling (13% +120t), som løper over hele programperioden. Det må da forutsettes at deltakerne i programmet følger progresjonen i programmet. Forslaget om automatiserte tildelinger er basert på et tidligere innspill fra Forskerforbundet, men satsene er satt langt lavere. I den opprinnelige forslaget, som tok utgangspunkt i systemet ved den tidligere høgskolen i Tromsø, ble det foreslått at toppstillingene får 40 % FoU (33 % + 120t), mens førstestillingene får 30 % FoU (23% + 120t). Vi mener dette forslaget angir et mer riktig tildelingsnivå, ikke minst med tanke på at alle institusjonene i dag blir vurdert ut ifra de samme kriteriene (Jfr. Tilstandsrapporten for høyere utdanning, 2014). Denne tilstandsrapporten viser bl. a at det er en klar sammenheng mellom omfanget av FoU-tid og vitenskapelige publiseringer. Et automatisert tildelingssystem, med forholdsvis lave satser, vil innebære at mange på topp- og førstestillingsnivå vil se seg nødt til å søke om å få mer tid til FoU. Hvis resultatet av et reformert FoU-system blir at flertallet av de UF-tilsatte ser seg nødt til å søke om FoU-tid hvert år, så er lite vunnet. En slik utvikling vil kunne bety at de problemer, som hefter ved dagens tildelingssystem, vil bli videreført. Hvis rapportens forslag med lave automatiserte tildelinger fastholdes, så forutsetter FF at ressursen på 170 timer til faglig oppdatering forblir uendret. For høgskolelektorer, som ikke deltar i et 1.lektor program, bør denne ressursen uansett opprettholdes. Ressursen til faglig oppdatering bør videreføres med en bredere begrunnelse enn kun FoU. Etter FFs vurdering vil det være av stor strategisk betydning å få 2 Side67

68 på plass et nytt FoU-system før en eventuell fusjon. Dette gjelder i forhold til Tromsø, men særlig i forhold til Bodø, som nærmest har avskaffet FoU i profesjonsutdanningene. Hva bør den interne FoU-potten omfatte? I rapporten sies det at 25 % FoU er mye penger, men det er likevel en knapp ressurs. Etter FFs vurdering må den interne FoU - ressursen i første rekke brukes til direkte støtte til UFtilsattes FoU-aktiviteter, ut i fra tildelingssystemets bestemmelser. Potten må kunne finansiere automatiserte FoU-tildelinger på et mer akseptabelt nivå, og finansiere et bredt opptak til 1.lektorprogrammet. FoU-potten var tidligere på 30%, mens dagens pott kun er på 25% FoU. Etter FFs vurderingen kan den faglige oppdateringsressursen av den grunn ikke regnes som en del av FoU-potten. Eksterne FoU-ressurser må komme i tillegg, og kan ikke inngå som en del av den interne FoU-potten. Stipendiater, professor-ii/forskningsveiledere og forskningsleder kan ikke finansieres av denne potten. Det søknadsbaserte systemet bør settes opp slik at FoU gis til søkere med reelle forskningsprosjekter. FoU-leder bør få en sentral rolle i et nytt søknadsbasert tildelingssystem. Opprettelse av stilling som FoU-leder og FoU-administrator HiNe mangler i dag forskningsledelse, og rapporten gir en rekke gode argumenter for at HiNe bør opprette en stilling som FoU-leder. Dette må nødvendigvis bli en faglig-administrativ lederstilling, og det bør her stilles krav om forskningskompetanse. Før utlysning må det overveies hva slags oppgaver som skal legges til stillingen. Vedkommende bør være leder av det organ som tildeler FoU. Det bør videre drøftes om FoU-utvalget skal videreføres i sin nåværende form. Denne stillingen bør være en strategisk stilling, og en vesentlig del av arbeidet må være knyttet til HiNes FoU-mål. FoU-leder bør ha ansvar for FoU-budsjettet, og sitte i ledergruppa. Det er viktig at stillingen ikke blir overbelastet med saksbehandling knyttet til interne FoU-søknader. Det bør drøftes hvordan det interne søknadssystemet kan forenkles og standardiseres. Det automatiserte systemet for FoU bør være slik at det ikke utløser et stort antall interne FoU-søknader. Det er videre et betydelig udekket behov for faglig veiledning i forbindelse med FoU-prosjekter og publisering. Rapporten forslår at dette behovet dekkes av professor-ii stillinger, men også av interne krefter. Hvis UF-tilsatte, med 3 Side68

69 topp- og førstillingskompetanse, skal brukes til denne oppgaven, så er det behov for et system med standardiserte ressurser, på linje med professor-ll stillingene. En løsning kan være å definere 20 % av stillingen til denne type oppgaver. Vi vil foreslå at disse veilederstillingene lyses ut intern, og omfatter en periode på 3 år. Rapporten anbefaler at det opprettes en stilling som FoU-administrator, og FF er enig i at i administrativ støtte er avgjørende hvis HiNe vil delta i konkurransen om eksterne FoU-midler. I dag har HiNe få slike søknader, og det må vurderes om de UF-tilsatte, og spesielt de interne forskningsgruppene, i dag har forutsetninger og kompetanse for å fremme konkurransedyktige søknader. Hvordan stimulere til økt nettverksbygging, og deltakelse i forskningsgrupper nasjonalt og internasjonalt? Nettverksbygging og deltakelse i nettverk forutsetter et forutsigbart system for tildeling av FoU. En slik deltakelse vanskeliggjøres dessuten av et FoU-system med sterk politisk styring av temaer og områder (for eksempel «kvalitet i barnehagen» eller «læringsutbytte»). Erfaringsmessig tar det tid å utvikle samarbeid i FoU-nettverk, og det forutsetter også en grad av personlige relasjoner. Som rapporten peker på er dagens søknadsbaserte FoUsystem lite egnet for deltakelse i forskningsgrupper nasjonalt og internasjonalt. I et system med årlig FoU-søknader er det vanskelig å utvikle det eksterne FoU samarbeidet, og gi tilsagn om deltakelse i større og mer utfordrende forskningsprosjekter. Som rapporten peker på kan nasjonale og internasjonale forskningsgrupper ha større mulighet for å vinne frem i konkurransekampen om eksterne forskningsmidler, men dannelse av slike forskningsgrupper forutsetter ofte samarbeid over tid i mer eller mindre formaliserte FoU-nettverk. Hvis de vitenskapelig tilsatte ved HiNe skal bli mer attraktive samarbeidspartnere, med mulighet for deltakelse i større eksterne forskningsprosjekter, så vil det fordre endringer i det interne systemet for tildeling av FoU, inkludert en økning av tildelingsnivået (se ovenfor). Tilsetting av FoU-leder, samt muligheten for administrativ støtte, vil utvilsomt gjøre nettverksbygging og deltakelse i eksterne FoU-nettverk lettere. 4 Side69

70 Sammenfatning av anbefalte tiltak - HiNes FoU-system legges om, og det søknadsbaserte systemet kompletteres med automatiserte tildelinger ut i fra stillingsnivå - Satsene for automatiserte tildelinger settes til 33% FoU (+120 t) for toppstillinger, og 23 % FoU (+120 t) for førstestillingene - Satsen for høgskolelektorer som tas opp i 1.lektorprogram settes til 13% FoU (+120 t) - Høgskolelektorer som ikke deltar i 1.lektorprogram beholder 170 timer til faglig oppdatering - Det søknadsbaserte systemet gjennomgås med sikte på standardisering og forenkling - En ny sammensetning av FoU-utvalget utredes - Det opprettes interne veilederstillinger innenfor ulike fagområder. Veilederstillingene omfatter 20% av stillingen, og lyses ut for en 3 års periode. - Den interne FoU-potten brukes kun til direkte finansiering av UF-tilsattes FoUaktiviteter (stipendiater, professor II stillinger/veilere, FoU-leder, osv., kan ikke finansieres av denne potten). - Ressursen til faglig oppdatering kan ikke regnes som FoU. 5 Side70

71 Side71

72 Vurdering og Benchmarking av FoU ved HiNe høringssvar fra IFI Viser til utsendt rapport, og vil gjerne komme med følgende innspill til styrets behandling fra IFIs ståsted. Høringssvaret er diskutert på Instituttmøte 1. oktober 2014, og strukturert i henhold til de punktene Rektor ba om innspill på i høringsrunden. 1. Hva FoU-prosenten skal omfatte, for eksempel grunnressurs, automatisk ressurs, stipendiatstillinger, forskningsleder, professor II-stillinger, FoU-pott til prioriterte områder, førstelektorprogram mv. I prinsippet bør FoU ressursen finansiere de aktiviteter og stillinger som er nødvendig og hensiktsmessig i forhold til forskningsaktivitetene ved HiNe. Det betyr at ressurser til faglig oppdatering etter vårt syn ikke bør være en del av FoU-ressursen. Erfaringene vi har hatt med grunnressursen er at det er vanskelig å få definert inn reelle FoU prosjekter inn under denne ressursen fordi den i realiteten er for liten. Hvis den skal ha noen betydning i forhold til FoU må den derfor ses i sammenheng med større FoU-prosjekter der det gjøres tildelinger ut over grunnressursen. Slike prosjekter er det i stor grad de som har forskerkompetanse ved institusjonen som initierer. Grunnressursen i seg selv slik den ligger i dag, har liten eller ingen FoU betydning, men tar samtidig 10% av de samlede FoU ressursene. Den bør derfor etter vårt syn fjernes som en del av FoU-prosenten, og heller legges inn som en ren faglig oppdateringskomponent under beregningene i Normavtalen. Størrelsen på denne ressursen vil være et forhandlingstema. 2. Tildelingssystem for FoU, for eksempel følge NIFUs anbefaling av system med automatisk tildeling etter stillingskategori og med en egen FoU-pott til strategiske satsinger, redusere grunnressursen til faglig oppdatering og se den som en del av FoU-ressursen til faglige mellom- og toppstillinger Automatisk tildeling etter stillingskategori vil kunne være en god ide, men det bør være knyttet klare krav til dette. I praksis vil dette bety at de som er forskerkompetente får ressurser for å forske uten å måtte forholde seg til FoU-søknader, så fremt de ikke har prosjekter som har behov ut over den ressursen de er tildelt. Dette har flere positive effekter, ikke minst i forhold til prosjekter som går over flere år, men det vil også bidra til en avbyråkratisering på FoU-området. Det er imidlertid viktig at institusjonen stiller krav til publisering til de som har en automatisk ressurs og her er jeg enig med NIFU i at man evaluerer resultatene i forhold til om den automatiske ressursen skal fornyes. 3. Opprettelse av stillinger som FoU-leder og FoU-administrator. Bruk av forskningsveiledere/ professor II-stillinger Ett av de største problemene ved HiNe er mangel på ressurser knyttet til forskningsadministrasjon. Her må det etter vårt syn inn en person som har dette som arbeidsområde, og som bistår instituttene. Forskningsveiledningen vil måtte foregå på Instituttnivå, og da er det viktig at man har ressurser i instituttene i forhold til dette. En eller flere professor II-stillinger på alle instituttene vil kunne løse dette, og i tillegg vil det også kunne avhjelpe situasjonen med FoUledelse på instituttnivå. Når det gjelder FoU ledelse på Institusjonsnivå tilligger dette Rektor i dag, og det spørs om institusjonen er stor nok til at vi skal organisere dette på en annen måte. Side72

73 4. Hvordan stimulere til økt nettverkssamarbeid intern og eksternt, tydeliggjøring av satsingsområder og hvordan bygge unik kompetanse som gjør høgskolen til en mer attraktiv partner for andre Instituttene må ha egne FoU-planer som er utgått av HiNes FoU-strategi og som tydeliggjør prioriterte satsingsområder innenfor hvert institutt. Vi må jobbe mer med forskningsgrupper på tvers av instituttene, og vi bør etablere egne senter som organisatoriske overbygninger for prioriterte forskningsområder. Ett eksempel her, gitt at dette er et prioritert forskningsområde, kan være at vi etablerer et Senter for fleksibel læring der alle forskningsaktiviteter på dette området, uavhengig av institutt, er knyttet mot dette senteret. Et naturlig utgangspunkt, og et første skritt her, vil være etableringen av en Forskergruppe for fleksibel læring. Mo i Rana 1. oktober 2014 Institutt for IKT IFI Geir-Tore Klæbo Instituttleder Side73

74 IFL institutt for lærerutdanning Da vi behandlet FoU-rapporten på instituttmøtet 29. september, ble vi strengt tatt bare enige om at det ikke er ønskelig å redusere grunnressursen fra 170 til 120 timer. Det skyldes til dels at flere synes at de faktisk trenger denne tiden til faglig oppdatering. Et annet moment er at med så små seksjoner som IFL til dels har, vil det ikke bli frigjort så mye FoU-tid innen de minste seksjonene. Samfunnsfag og kunst og håndverk, som har 3 ansatte hver, vil bare få frigjort 150 timer til sammen, noe som ikke er nok til at 1 person skal kunne drive med forskning. Et hovedproblem med å fordele FoU-tid på IFL, er at det varierer så enormt hvor mye tid seksjonene har til overs når alle undervisningsoppgavene deres er dekket. Seksjon for musikk har for eksempel over 4000 timer ledige på arbeidsplanen etter at flere har fått raust med FoU-tid. På andre seksjoner, som er presset til det ytterste, kan vi nesten ikke gi noe FoU-tid fordi vi da må eventuelt hyre inn timelærere (som vi kanskje ikke en gang får tak i; jf. situasjonen på matematikk). Personlig har jeg sans for mye av det som står i Forskerforbundets høringsuttalelse. Men jeg tviler på at vi har råd til å gi fullt så mye automatisk FoU-tid til førstekompetente og professorer/dosenter som 30% og 40%, respektivt. Ellers mottok jeg et innspill fra naturfagsseksjonen i går, se nedenfor. Mvh Jon A. Lindstrøm Fung. instituttleder IFL Høgskolen i Nesna Tlf: / jonal@hinesna.no Fra: Wenche Sørmo Sendt: 6. oktober :02 Til: Jon Anders Lindstrøm Emne: Innspill til FoU-høringen, Naturfag Hei. Vi har dessverre ikke hatt seksjonsmøte på Naturfagseksjonen for å diskutere FoU-høringen samlet pga mye reiseaktivitet i seksjonen i forbindelse med «forskningsdagene». Jeg har derfor bedt mine kolleger om å komme med innspill og her er noen kommentarer til det foreslåtte systemet Side74

75 «Det foreslåtte systemet for FoU tildeling er bra, men det er viktig at de faste satsene er store nok. Hvis ikke vil alle måtte søke om mer likevel, og da er det jo ingen gevinst eller forenkling i tidsbruken til dette? Hovedpoenget er jo at vi skal kunne bruke mer av den allerede knappe tiden på forskning, og mindre på administrasjon. Så satsene bør økes til 30% for førstekompetente, og 40% for professor/dosenter. Den såkalte grunnressursen bør defineres bedre. Dette bør være en faglig oppdatering, og at den fortsatt utgjør 10% av årsverket vårt (170 timer) for det har vi behov for. For at vi skal gi god, oppdatert og forskningsbasert undervisning, så krever det at vi har tid til å lese mer enn bare pensumbøkene våre. Og det er selvsagt ikke noe i veien for at det er en synergi-effekt med FoUtiden, men det må ikke forventes at det skal publiseres fra denne tiden. Men litteraturstudier (og deretter søknadsskriving) kan være positivt både for FoU og undervisning.» Hilsen Wenche Sørmo Side75

76 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/116-0 Saksbehandler: Finn Ola Helleberg Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 42/ Oppdrag 2020: Høgskolen i Nesnas innspill til arbeidet med fremtidig struktur i UH-sektoren Forslag til vedtak: Styret godkjenner Høgskolen i Nesna sine innspill til arbeidet med fremtidig struktur i UH-sektoren med de rettelser og tilføyelser som fremkom i møtet. Rektor gis fullmakt til å redigere og sende frem dokumentet til Kunnskapsdepartementet. Saksopplysninger Det vises til tidligere redegjørelser og diskusjoner i styret og vedlagte brev av 26. mai 2014 hvor kunnskapsministeren ber alle universiteter og høyskoler vurdere hvor de ser sin plass i en sektor med færre institusjoner. Innspillet skal gi en beskrivelse av ønsket strategisk posisjon i 2020 og en vurdering av de hovedgrepene som må gjøres for å realisere strategisk profil. Det fremgår i brevet at innspillet skal være styrebehandlet og fremsendt departementet innen 1. nov Det vises også til vedlagte brev fra Kunnskapsministeren av 8 okt som inneholder avklaringer og presiseringer vedrørende prosess og innspill. Høgskolen har lagt vekt på å ha en mest mulig åpen og inkluderende prosess i utarbeidelsen av innspillet. Herunder informasjon og dialog med ansatte og tillitsvalgte. Det praktiske arbeidet har vært organisert som et prosjekt «OUP-struktur 2020» og arbeidsgruppa her bestått av ledergruppa og representanter fra organisasjonene. (jf styrets vedtak 2 juni 2014). Instituttene har gitt sine innspill gjennom instituttlederne, og disse har også deltatt på møte med UiT. Administrasjonens vurderinger ble lagt frem på Personalmøte den 15 oktober. Arbeidet har i hovedsak vært sentrert rundt tre hovedområder: 1. Hva er ønsket strategisk profil, og hvilke krav må stilles til en ny struktur? 2. Hvilke alternativer finnes, og hva vil disse innebære i praksis? 3. Vurdering av alternativer Side76

77 Grunnlaget for arbeidet har vært erkjennelsen av at en fremtidig struktur ivareta tre mål- /interessegrupper sine behov for å være troverdig, og gi grunnlag for bærekraft: 1. Omgivelsene/Helgelands-samfunnet som skal betjenes må få en struktur og tilbud som regionen tror på og er villige til å støtte og hegne om 2. Sektoren (HiNe og øvrige institusjoner) må få en struktur som et flertall tror på og vil satse på 3. Politisk ledelse/kd må få en struktur som tilfredsstiller krav og føringer Ønsker og krav fra interessegruppene, og Strategisk plan har vært grunnlaget for utarbeiding av beskrevet strategisk profil 2020 i svarbrev til KD. Aktuelle løsninger for ny struktur må møte ambisjonen i denne profilen. Profilen gir, sammen med krav fra interessegruppene, vurderingskriterier for de ulike løsningene. For å avdekke hvilke alternativer som finnes, har det vært gjennomført en rekke samtaler og møter med øvrige institusjoner i Nord-Norge, i tillegg til at vi har fulgt utviklingen i resten av landet. Arbeidet med alternativer og innholdet i disse har pågått helt frem til styresaken ble sendt ut, og landskapet er i stadig endring. Både vurderinger og konklusjon i svarbrevet til KD er således et resultat av det vi har av informasjon pr i dag og forutsetninger vi har måttet legge til grunn. Konklusjonen er ikke basert på enighet i arbeidsgruppa, men er administrasjonens samlede vurdering basert på den informasjon vi har i dag, når man tar hensyn til alle tre mål- og interessegrupper. Administrasjonen mener det er naturlig å peke ut en retning, og starte arbeidet med denne, samtidig som man fortsatt holder muligheten åpen for andre alternativer frem til stortingsmelding og endelig beslutning fra politisk ledelse foreligger. Dokumentets oppbygging er et resultat av føringer i oppdraget fra Kunnskapsdepartementet. Vedlegg: 1. Brev fra KD, Oppdrag Brev fra KD, Avklaringer og presiseringer vedr. prosess og innspill. 3. Svarbrev til KD på Oppdrag 2020 Innspill til arbeidet med fremtidig struktur i UH-sektoren a. Vedlegg 1: Brev fra kommunene på Helgeland til Statsråden 4. Skisser som viser innholdet i ulike løsninger basert på samtaler med øvrige institusjoner så langt: a. Selvstendighet b. Helgelandshøgskolen UiN c. Fakultet for lærerutdanning UiN d. Integrasjonsmodellen UiT e. Vurderingskriterier basert på innspill fra ulike interessegrupper, og tabell med vurdering av alternativene ved hjelp av disse. 5. Innspill til styret fra Parat og Norsk Tjenstemannslag 6. Uttalelse fra Utdanningsforbundet. 7. Oppfordring i fra Forsker Forbundet. Side77

78 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/ OPPDRAG TIL STATLIGEHØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TILARBEIDET MED FRAMTIDIGSTRUKTURI UNWERSITETS-OG HØYSKOLESEKTOREN Regjeringen skal som kjent legge fram en stortingsmelding om struktur i universitets- og høyskolesektoren våren Målet er høyere kvalitet i norsk høyere utdanning og forskning. I arbeidet vil Kunnskapsdepartementet ta utgangspunkt til UH-sektorens resultater i utdanning og forskning, vurdering av robusthet i fagmiljøene og krav om rimelig grad av kostnadseffektivitet. Jeg ber med dette de statlige universitetene og høyskolene om å gi innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren. 1. HØYEAMBISJONERFOR NORSK HØYEREUTDANNINGOG FORSKNING Regjeringen og samfunns- og næringsliv har store forventninger til og ambisjoner for høyere utdanningsinstitusjoner. I en globalisert verden blir kunnskap et stadig viktigere verktøy i den internasjonale konkurransen mellom landene. Regjeringen vil vektlegge en stor satsing på kunnskap som avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og bygge landet for framtiden. Regjeringsplattformen påpeker at -Norge kan aldri bli billigst, men vi kan bli best.- Det innebærer at vi må skille oss ut gjennom en befolkning med høy kompetanse. Her spiller universiteter og høyskoler en nøkkelrolle. Et overordnet spørsmål er om dagens struktur er tilpasset ambisjonene om at Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon som bidrar til å løse de globale utfordringene, samtidig som samfunnets kompetansebehov dekkes innenfor kostnadseffektive rammer. Universiteter og høyskoler er viktige samfunnsinstitusjoner, med et stort mandat: Ifølge universitets- og høyskoleloven skal universiteter og høyskoler tilby utdanning og utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå. Institusjonene Postadresse: Postboks 8119 Dep Oslo Kontoradresse: Kirke!.. 18 Telefon: Telefaks: Oru. nr.: Side78

79 skal videre formidle kunnskap om virksomheten og utbre forståelse for prinsippet om faglig frihet og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i undervisningen av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv. Som for alle offentlige virksomheter, skal mandatet oppfylles innenfor en effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene. Hva skal til for at institusjonene skal kunne oppfylle dette samfunnsoppdraget og ambisjonene jeg har skissert over? OVERORDNETTILSTANDSVURDERING Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2014 viser et differensiert bilde av den norske universitets- og høyskolesektoren: Det har vært stor aktivitetsvekst de siste ti årene, og det er mange gode fagmiljøer. Jeg mener likevel at det er flere områder hvor vi må bli bedre. Norsk forskning når ikke like høyt opp i internasjonale sammenligninger som svensk, finsk og dansk forskning, men det er ingen grunn til at Norge ikke skal hevde seg på linje med nabolandene. Våre fremste miljøer må bli enda bedre, og flere miljøer må løftes fram, slik at vi kan få større uttelling på den internasjonale arenaen med flere verdensledende miljøer og mer gjennombruddsforskning. I tillegg til at vi ønsker å hevde oss bedre internasjonalt, ser vi bekymringsfulle kvalitetsproblemer ved en del institusjoner og ved en del utdanninger. En del institusjoner har problemer med å tiltrekke seg fagfolk og studenter, har få studenter på campus og uteksaminerer få kandidater. Det forskes og publiseres lite, både totalt og av hver enkelt forsker. I tillegg er evnen til å hente ekstern finansiering svært begrenset. Selvsagt sier ikke disse faktaene alt, men de tvinger fram spørsmålet: Leverer disse institusjonene den kvaliteten på høyere utdanning og forskning som vi trenger for å nå ambisjonene våre? ARBEIDET MED EN STORTINGSMELDINGOM STRUKTURI UNIVERSITETS-OG HØYSKOLESEKTOREN Hvis vi skal heve kvaliteten i høyere utdanning og forskning, må vi blant annet se på hvordan vi organiserer universitets- og høyskolesektoren: Er dagens organisering hensiktsmessig, eller får vi mer ut av ressursene vi investerer, dersom vi organiserer sektoren annerledes? Arbeidet med strukturendringer er bare ett av kvalitetstiltakene vi jobber med. Alle de sju satsingene som ble lansert på Kontaktkonferansen 2014 har økt kvalitet som mål. Landet skal blant annet bygges gjennom solide utdanninger og tilgang til kunnskap av høy kvalitet over hele landet, og det er kvaliteten på utdanningen og forskningen som skal legge føringer på strukturendringer. Vi har derfor ikke begynt stortingsmeldingsarbeidet med å bestemme hvilke institusjoner som skal slås sammen eller skissere arbeidsdelingen mellom de ulike institusjonene. I dette arbeidet ønsker vi en god og inkluderende prosess, der innspill fra sektoren vil bli vurdert og tillagt vekt i den videre prosessen. På lanseringskonferansen for Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2014 og Forskningsharometeret 7. mai annonserte jeg at vi på UHRs representantskapsmøte 13. mai ville konkretisere en bestilling til institusjonene. Statssekretær Bjørn Haugstad ga der Side 2 Side79

80 institusjonene i oppgave å vurdere sin plass i et framtidig UH-landskap med færre institusjoner for å heve kvaliteten i høyere utdanning og forskning. Universiteter og høyskoler ble bedt om å skissere ønsket strategisk profil i 2020 og gi en kritisk vurdering av egne forutsetninger for å realisere denne, med en særskilt vurdering av samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing. Utfordringen som ble gitt var følgende: "Hvor og hvordan finner og realiserer din institusjon sin strategiske posisjon i et UH-landskap med færre institusjoner, en krevende demografisk utvikling (for mange læresteder) og med tydeligere forventinger til akademisk standard (læringsutbytte, forskningskvalitet) forventninger som følges opp og får konsekvenser?". På UHRs representantskapsmøte ble det stilt flere spørsmål som departementet mener står sentralt i strukturdiskusjonen. Jeg ber om at institusjonene tar disse med i betraktning når framtidig strategisk posisjon skal vurderes: Hva betyr det for Norge at flere nærliggende land konsentrerer sine ressurser til forskning og høyere utdanning og gjennomfører strukturendringer? Hva betyr den demografiske utviklingen for institusjonen? Bør institusjoner med få søkere og lave studenttall legge ned tilbud som er dekket av andre i regionen, eller som faller utenfor institusjonens definerte profil? Tilbys samme type utdanninger for mange steder? Hvor lave kandidattall er forenelig med studiekvalitet, robusthet og kostnadseffektivitet? Hvor mange kandidater må utdannes ved institusjonen eller utdanningen for at den skal ha en viktig funksjon ved å bidra til å dekke arbeidsmarkedets behov? Bør små mastergrads- og ph.d.-programmer samles på noen utvalgte institusjoner for å sikre at mastergrads- og ph.d.-studentene inngår i et fagmiljø? Ved rekrutteringsproblemer, lave studenttall og negativ befolkningsutvikling hvilken plass skal institusjonen ha i den framtidige strukturen i høyere utdanning? Hvilke grep kan gi mer arbeidsdeling mellom de eldste universitetene når det gjelder å tilby små fag? Er det mulig å tenke seg mer nordisk arbeidsdeling i små fag? Bør profesjonsutdanningene tilbys på færre institusjoner, slik at fagmiljøene er mer robuste? Hvordan kan vi organisere forskning på store samfunnsutfordringer, som eksempelvis aldring og omsorg, når forskningen i mange av de aktuelle profesjonsfagene er fragmentert og ressursene spredt tynt utover? Hvordan kan vi sikre at profesjonsutdanninger med korte forskningstradisjoner er FoUbaserte? Hvordan kan vi sikre en profesjonell og kostnadseffektiv administrasjon i UH-sektoren som støtter opp om kjerneoppgavene forskning og utdanning? Hvilke strukturelle grep bør institusjonene ta for å styrke sin internasjonale posisjon og lykkes i den internasjonale konkurransen om forskningsmidler? Side 3 Side80

81 FINa slags struktur trenger vi for å få forskning av høyere kvalitet ved uninersiteter og høyskoler? Hvilke forhold i relasjonen mellom universitetene og høyskolene og instituttsektoren påvirker kvaliteten, herunder internasjonal konkurransekraft, i forskning? Hvilke strukturelle endringer bør eventuelt gjøres? 4. OPPDRAGET I lys av disse spørsmålene og ambisjonene for norsk høyere utdanning og forskning, ber jeg alle universiteter og høyskoler vurdere hvor de ser sin plass i en sektor med færre institusjoner. Innspillet skal gi en beskrivelse av ønsket strategisk posisjon i 2020 og en vurdering av de hovedgrepene som må gjøres for å realisere strategisk profil. Nærmere spesifisert innebærer det at institusjonene med utgangspunkt i spørsmålene over skal beskrive: Onsket strategisk profil 2020, herunder Faglige prioriteringer (forskning og utdanningstilbud) Konkrete ambisjoner innen kjerneoppgavene utdanning, forskning, kunnskapsdeling Viktigste målgrupper og partnere Kritisk vurdering av egne forutsetninger for å realisere strategisk profil innenfor gjeldende budsjettrammer Hovedgrep institusjonen vil gjennomføre for å realisere ønsket strategiske profil Vurdering og konkretisering av tiltak som fremmer samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing Identifisering av nødvendige endringer i rammebetingelser som ikke angår budsjett Hvor og hvordan finner og realiserer din institusjon sin strategiske posisjon i et landskap med: Færre institusjoner En krevende demografisk utvikling Tydeligere forventinger til akadernisk standard i form av læringsutbytte, forskningskvalitet som.følges opp og får konsekvenser Hvordan kan institusjonen styrkes gjennom sammenslåing med en annen eller flere andre institusjoner, eller hvordan kan institusjonen bidra til å løfte kvaliteten på utdanning og forskning ved andre institusjoner gjennom samrnenslåing? Store institusjoner bør eksplisitt vurdere sin nasjonale rolle. Oppdraget gjelder alle statlige universiteter og høyskoler, og institusjonene kan ta utgangspunkt i eksisterende planer i arbeidet. Institusjonene må bruke tiden framover til å vurdere egne styrker og svakheter og foreta en grundig selvevaluering av virksomheten som et ledd i den kommende dialogen om framtidig universitets- og høyskolesektor. 5. DIALOGMØTEROG INNSPILL Regjerintwn er opptatt av god dialog og forankring for å skape felles forståelse av problemer, utfordringer og muligheter. Det legges derfor opp til dialog med og innspill fra ulike Side 4 Side81

82 .J. interessenter og jeg inviterer til regionale dialogmøter med institusjonene til høsten, se vedlagte plan for tid og sted. Institusjonene er invitert ut fra geografisk nærhet til der møtet skal finne sted og grupperingen til møtet er ikke ment som grenser for arbeidet. Møtene er i første rekke ment å være en arena der institusjonene kommer med innspill til KD. Departementet oppfordrer til utstrakt kontakt institusjonene imellom i denne prosessen, både i og utenfor egen region. Departementet ber om å få oversendt et kort notat fra hver enkelt institusjon tre uker før dialogmøtet. Notatet bør ikke være på mer enn en side, og det bør gi en kort oppsummering over status i arbeidet og hvilke strukturendringer institusjonen ønsker å diskutere på møtet. Basert på innspillene vil departementet sende ut en dagsorden i forkant av møtene. Institusjonenes endelige innspill skal oversendes Kunnskapsdepartementet innen utgangen av oktober. ØKONOMISKERAMMEBETINGELSER Institusjonene skal i sin gjelmomgang av oppdraget ta høyde for gjeldene økonomiske rammer for universitets- og høyskolesektoren. Regjeringen vil benytte positive økonomiske virkemidler som skal stimulere til sammenslåinger mellom institusjoner. Departementet vil foreta en konkret vurdering av den enkelte sammenslåing og strukturendring med tanke på å tildele stimuleringsmidler i STRUKTURI NORD- NORGE Det har vært flere strukturendringer i Nord-Norge de siste årene, også fusjoner. Disse har i stor grad vært en respons på de samme utfordringene som er skissert over, og ikke i første rekke motivert ut fra ønsket om universitetsstatus. I tillegg har det i flere år allerede vært en egen prosess i Nordland, og det foreligger tilstrekkelig med utredninger og kunnskapsgrunnlag om behovet for ytterligere strukturendringer i Nord-Norge. Sammen med institusjonene vil Kunnskapsdepartementet derfor vurdere om dialogmøtet i september skal benyttes tii å diskutere konkrete forslag til strukturendringer som departementet vil oversende institusjonene på forhånd. AVSLUTNING Departementet og institusjonene har et felles ansvar for å oppfylle det store samfunnsmandatet for forskning og høyere utdanning. Jeg ser fram til institusjonenes innspill om hvordan strukturendringer kan bidra til at vi best mulig oppfyller den viktige samfunnsrollen vi har. Departementet må selvsagt vurdere disse samlet og se i hvi1kengrad de svarer på nasjonale behov. Med hilsen, jø Rø saksen Vedlegg: Plan for regionmøtene i september Side 5 Side82

83 4 Kopi: Universitets- og høgskolerådet Privat høyere utdanningsinstitusjoner Nettverk for private høyskoler Side 6 Side83

84 Dialogmøter med universiteter og høgskoler om framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren Kunnskapsdepartementet inviterer til innspillsmøter om framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren. Kunnskapsministeren vil lede mrtene. Møtedeltakelse fra institusjonen: styreleder, rektor, direktør, studentrepresentant i styret og 1-2 eksterne styremedlemmer. Møtene er beregnet til fire timer. Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake med hvor møtene vil avholdes. Like1edesvil departmentet sende ut endelig dagsorden etter å ha mottatt innspillene fra institusjonene 3 uker i forkant av møtet. Det legges opp til at styreleder ved den enkelte institusjon får inntil 10 minutter som en innledning til dialogen. Dato og sted: 5. september, Bodø 12. september, Porsgrunn 17. september, Molde Institusjon Hø skolen i Harstad Hø skolen i Narvik Hø skolen i Nesna Samisk høgskole Universitetet i Nordland Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Høgskolen i Buskerud o Vestfold Høgskolen i Telemark Høgskolen i Østfold Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Universitetet i Agder Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Molde - vitenskapelig høgskole i logistikk Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Volda Hø skolen i Alesund Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet 23. september, Oslo Arkitektur- o designhøgskolen i Oslo Høgskolen i Gjøvik Hø skolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Side84

85 Høgskolen i Oslo og Akershus Kunsthøgskolen i Oslo Norges idrettshø skole Norges musikkhø skole Universitetet i Oslo 25. se tember, Stavanger Hø skolen i Ber en Hø skolen i So o Fordane Hø skolen Stord/Haugesund Kunst- og desi gskolen i Ber en Norges Handelshø skole Universitetet i Bergen Universitetet i Stavanger Side85

86 Adresseliste Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Postboks 6768 St. Olavs plass 0130 OSLO Høgskolen i Bergen Postboks BERGEN Høgskolen i Buskerud og Postboks KONGSBERG Vestfold Høgskolen i Gjøvik Postboks GJØVIK Høgskolen i Harstad Havnegt HARSTAD Høgskolen i Hedmark Postboks ELVERUM Høgskolen i Lillehammer Postboks LILLEHAMMER Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Postboks MOLDE Høgskolen i Narvik Postboks NARVIK Høgskolen i Nesna 8700 NESNA Høgskolen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks 4, St. Olavs plass 0130 OSLO Høgskolen i Sogn og Fjordane Postboks SOGNDAL Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskoleadministrasjonen 7004 TRONDHEIM Høgskolen i Telemark Postboks PORSGRUNN Høgskolen i Volda Postboks VOLDA Høgskolen i Østfold 1757 HALDEN Høgskolen i Ålesund Serviceboks ÅLESUND Høgskolen Stord/Haugesund Klingenbergveien STORD Kunst- og designhøgskolen i Bergen Strømgaten BERGEN Kunsthøgskolen i Oslo Postboks 6853 St Olavsplass 0130 OSLO Norges Handelshøyskole Helleveien BERGEN Norges idrettshøgskole Postboks 4014 Ullevål Stadion 0806 OSLO Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Postboks ÅS Norges musikkhøgskole Postboks 5190 Majorstua 0302 OSLO Norges teknisknaturvitenskapelige universitet 7491 TRONDHEIM Samisk høgskole Hånnoluohkkå KAUTOKEINO Universitetet i Agder Serviceboks KRISTIANSAND S Universitetet i Bergen Postboks BERGEN Universitetet i Nordland Postboks BODØ Universitetet i Oslo Postboks 1072Blindern 0316 OSLO Universitetet i Stavanger 4036 STAVANGER Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet 9019 TROMSØ Side 7 Side86

87 Side87

88 Side88

89 Side89

90 Side90

91 Side91

92 Side92

93 Side93

94 HINE 2020 Høgskolen i Nesnas innspill til arbeidet med framtidig struktur i UH-sektoren. 1 Side94

95 Liten? jeg? Langt i fra. Jeg er akkurat stor nok. Fyller meg selv helt på langs og på tvers fra øverst til nederst. Er du større enn deg selv kanskje? Av Inger Hagerup Fagmiljøet skal være tilpasset antall studenter, men skal verken bestå av for mange personer eller for få. Det skal verken være for stort eller for lite eller for bredt eller for smalt. Miljøets samlede kompetanse skal være hensiktsmessig sammensatt, dekkende for studiets fagområde/r og hensiktsmessig fordelt på de personene som inngår. Konklusjonen blir derfor paradoksalt nok og kort sagt: Fagmiljøet skal være akkurat passe [ ] Turid Hegerstrøm, NOKUT Hos oss blir du ikke borte i mengden. Her blir du sett! Rektor Sven Erik Forfang 2 Side95

96 Oppdrag fra KD "Hvor og hvordan finner og realiserer Høgskolen i Nesna sin strategiske posisjon i et UH-landskap med færre institusjoner, en krevende demografisk utvikling (for mange læresteder) og med tydeligere forventinger til akademisk standard (læringsutbytte, forskningskvalitet) forventninger som følges opp og får konsekvenser?" I lys av vedlagte spørsmål og ambisjonene for norsk høyere utdanning og forskning, ber kunnskapsministeren alle universiteter og høyskoler vurdere hvor de ser sin plass i en sektor med færre institusjoner. Innspillet skal gi en beskrivelse av ønsket strategisk posisjon i 2020 og en vurdering av de hovedgrepene som må gjøres for å realisere strategisk profil. Nærmere spesifisert innebærer det at institusjonene med utgangspunkt i spørsmålene skal beskrive: Ønsket strategisk profil 2020, herunder - Faglige prioriteringer (forskning og utdanningstilbud) - Konkrete ambisjoner innen kjerneoppgavene utdanning, forskning, kunnskapsdeling - Viktigste målgrupper og partnere Kritisk vurdering av egne forutsetninger for å realisere strategisk profil innenfor gjeldende budsjettrammer Hovedgrep institusjonen vil gjennomføre for å realisere ønsket strategiske profil Vurdering og konkretisering av tiltak som fremmer samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing Identifisering av nødvendige endringer i rammebetingelser som ikke angår budsjett Hvor og hvordan finner og realiserer din institusjon sin strategiske posisjon i et landskap med: - Færre institusjoner - En krevende demografisk utvikling - Tydeligere forventinger til akademisk standard i form av læringsutbytte, forskningskvalitet som følges opp og får konsekvenser Hvordan kan institusjonen styrkes gjennom sammenslåing med en annen eller flere andre institusjoner, eller hvordan kan institusjonen bidra til å løfte kvaliteten på utdanning og forskning ved andre institusjoner gjennom sammenslåing? 3 Side96

97 Innhold 1. Innledning Ønsket strategisk profil Egne forutsetninger Rammebetingelser Demografi og akademisk standard Styrking ved sammenslåing Alternative strukturer for HiNe Konklusjon Side97

98 1. Innledning Høgskolen i Nesna viser til brev av 26. mai 2014 fra Kunnskapsministeren hvor vi får i oppdrag å vurdere vår plass i en sektor med færre institusjoner. Vi vil i dette brevet komme med innspill med utgangspunkt i faktorene gitt i nevnte oppdrag. Høgskolen vurderer kjernen i oppdraget til å være at vi skal gi innspill til prosessen med utforming av stortingsmelding om struktur i høyere utdanning, herunder klarlegging og realisering av strategisk posisjon. Det at sektoren er inne i en prosess hvor alle institusjonene skal vurdere sin plass, gjør at høgskolen opplever at landskapet, hva gjelder ulike strukturalternativer og andre rammefaktorer, er i stadig endring. Det er derfor krevende å komme frem til et klart og tydelig standpunkt hva gjelder høgskolens plass i en fremtidig struktur, og like krevende å være sikker på at de vurderinger vi gjør pr i dag vil være gjeldende også våren Dette innspillet er således basert på den informasjon høgskolen besitter pr i dag, og særlig i forbindelse med vurdering av alternativer har vært nødvendig å bygge innspillet på noen forutsetninger. Høgskolens strategiske posisjon Høgskolen i Nesna er en utdanningsinstitusjon med tradisjoner tilbake til Ulike typer lærerutdanning har hele tiden stått sentralt, men studietilbudet er etter hvert blitt betraktelig utvidet. Høgskolen har i dag mellom studenter og tilsatte. Høgskolen har hovedcampus på Nesna, og permanente studiesteder i Mo i Rana og i Sandnessjøen. Høgskolen tilbyr blant annet grunnskolelærerutdanning, sykepleierutdanning, barnehagelærerutdanning, musikk, idrett, medieproduksjon og informasjonsteknologi. Høgskolen har i tillegg ett godt videreutdanningstilbud. Høgskolen i Nesna er en liten institusjon, med god kontakt mellom tilsatte og studenter. Høgskolen er en av flere høyere utdanningsinstitusjoner i Norge, men legger særlig vekt på den regionale forankringen på Helgeland. Nordlandsutvalget 1 påpeker at det formelle utdanningsnivået på Helgeland er relativt lavt, og at området preges av et næringsliv som er lite forskningsintensivt. Regionen er imidlertid rik på ressurser, og mye tyder på at en her står foran spennende utviklingsmuligheter, ikke minst knyttet til olje- og gassaktivitet, reiseliv, bærekraftig ressursutnyttelse og forvaltning, for å nevne bare noen. I næringsinnovasjonssammenheng er betydningen av nærhet og samspill mellom virksomheter og kunnskapsmiljø stadig blitt fremhevet. For å kunne utnytte disse mulighetene, er det derfor avgjørende at det i regionen finnes en god kunnskapsmessig infrastruktur. Et sentralt premiss i så måte er at det også i framtida er lokalisert gode og solide fagmiljø i regionen. Dette støttes av Nordlandsutvalget som skriver: «det er viktig at det også i fremtiden er sterke akademiske miljøer både nord og sør i fylket. Nærhet til et akademisk miljø er en styrke i seg selv fordi en oppnår positive samspillseffekter mellom høyere utdanning, forskning, næringsliv og offentlig virksomhet som er brukere av den kompetansen som utvikles». Høgskolen i Nesna støtter dette synet. Høgskolen i Nesna er i dag den eneste utdanningsinstitusjon med hovedcampus på Helgeland, og representerer det største vitenskapelige fagmiljøet på Helgeland pdf 5 Side98

99 og derfor det største elementet av lokalisert fagkompetanse. Høgskolen har bred politisk støtte i regionen (jf. vedlagte bred til Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fra ordførerne på Helgeland.) Med bakgrunn i dette ønsker Høgskolen i Nesna også for fremtiden å bidra til at Helgeland sikres tilgang til kvalifiserte kandidater til grunnskole, barnehager, kultur, helsesektor og IT-bransjen. Betydningen av en lokalt forankrete utdanningsinstitusjoner forsterkes av Følgegruppen for lærerutdanningsreformens 4. delrapport: «En rapport fra SSB om den lokale og regionale rollen til høyere utdanningsinstitusjoner over hele landet, slår fast at den lokale betydningen av universitets- og høgskolestudiene i Nord- Norge er i snitt høy, og over landsgjennomsnittet, og at den største lokale forankringen både med hensyn til rekruttering til og tilførsel fra studier er blant annet å finne i studieregionene Mo/Nesna (HiNe) og Bodø (UiN): «Som tidligere vist er den lokale dimensjonen rundt studiene i regionen Mo/Nesna særdeles høy, med stor lokal rekruttering til det store fagfeltet lærerutdanning og pedagogiske fag, som blir etterfulgt av en enda litt større lokal tilførsel av nye høyt utdannede (Stambøl 2013, s. 85).» Det vil derfor være naturlig at høgskolen også i fremtiden utgjør en sentral del av det fremtidige kompetansemiljøet på Helgeland, og virker som et koordinerende organ når det gjelder utdanning og forskning i Helgelandsregionen. Høgskolen i Nesna anser det derfor som naturlig at nåværende høgskole utgjør en sentral rolle innen høyere utdanning på Helgeland også i fremtiden, uansett struktur. 2. Ønsket strategisk profil 2020 I dette kapittelet utledes ønsket strategisk profil 2020 fra tidligere omtalte strategiske posisjon, faglige prioriteringer, konkrete ambisjoner innen kjerneoppgavene og viktigste målgrupper og partnere. I utformingen av strategisk profil 2020 har administrasjonen tatt utgangspunkt i ønsker og krav fra mål- og interessegrupper og Strategisk plan Med den forutsetning at vi i stor grad når målsettingene satt for 2017, beskriver strategisk profil hvor ønsker vi å være i 2020 basert på egne ambisjoner og regionens uttalte behov. Aktuelle løsninger for ny struktur må møte ambisjonen i denne profilen. Profilen gir, sammen med krav fra interessegruppene, vurderingskriterier for ulike løsninger Faglige prioriteringer Høgskolens faglige prioriteringer, slik de fremkommer i høgskolens Strategiske plan for perioden , er: «Høgskolen i Nesna skal bidra til utvikling og bosetning i distriktene gjennom å tilby relevante, praksisnære og tilgjengelige studier samt forskning og formidling innen følgende områder: Barnehage Skole Helse Kultur og idrett IKT Høgskolen skal se sin virksomhet i et nord-norsk perspektiv, og ha en nasjonal rolle innen fagområder der høgskolen har forutsetning for dette. Høgskolen i Nesna legger vekt på nærhet til studentene. De skal bli sett og være delaktige, slik at de oppnår personlig vekst og danning.» 6 Side99

100 Høgskolen i Nesna har et særskilt ansvar for profesjonsrettet forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og kompetanseutvikling på Helgeland. FoU-arbeidet ved høgskolen skal understøtte profilene i studieprogrammene. Disse faglige prioriteringene vil høgskolen videreføre også etter Frem mot 2020 vil høgskolen primært fokusere på å tilby studier opp til bachelorgrader og videreutdanninger innen nevnte fagområder. Høgskolen har ikke ambisjoner om å selv tilby masterfordypninger i forlengelsen av disse studieprogrammene, med unntak av grunnskolelærerutdanningen. Høgskolen tar sikte på å inngå å forpliktende samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner for å sikre studentene mulighet til mastergradsfordypning i forlengelsen av de øvrige bachelorstudium hos oss, og innen grunnskolens skolefag der vi selv ikke har tilstrekkelig fagkompetanse Konkrete ambisjoner innen kjerneoppgavene Høgskolens ambisjoner innen utdanning, forskning og kunnskapsdeling er i Strategisk plan nedfelt slik: Utdanning Høgskolen i Nesna har ambisjoner om å tilby høyere utdanning av høy kvalitet som er relevant, bærekraftig og i tråd med Helgelandssamfunnets langsiktige kompetansebehov innenfor barnehage, skole, helse, kultur/idrett og IKT. Dette innebærer at høgskolen vil prioritere ressursene mot de langsiktige kompetansebehovene i regionen. Langsiktige behov som høgskolen ikke har tilstrekkelig kompetanse til å imøtekomme vil høgskolen søke ivaretatt gjennom samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner. Høgskole i Nesna har gjennom flere år tilpasset studiemodellen til et samfunn med spredd bosetning og lite mobile studenter, og har dermed opparbeidet seg en betydelig kompetanse og erfaring med fleksible og desentraliserte utdanningstilbud. Høgskolen benytter i dag denne kompetansen til å tilby studier både regional, nasjonalt og også internasjonalt. Høgskolen skal til enhver tid være oppdatert på, og utnytte mulighetene som ligger i bruk av moderne teknologi for distribusjon og formidling av undervisning, slik at fleksibel/desentralisert utdanning også i fremtiden kan leveres med god kvalitet. Høgskolen skal samtidig ha en studieportefølje som sikrer en nødvendig basis med heltids campusstudenter for å sikre et godt studiemiljø på campus. Høgskolen i Nesna skal tilby et profilert læringsmiljø og en tydelig og kjent profil på alle bachelor- og masterutdanninger. Høgskolen skal være kjent for å gi studentene god individuell oppfølging, og en mestringskultur hvor studentene deltar aktivt i egen læring. Studenter skal lykkes med sine studier, og fullføre i henhold til utdanningsplan. Forskning Høgskolen i Nesna skal prioritere sin forskning mot nasjonale og internasjonale problemstillinger knyttet til offentlig sektor innenfor de profesjonsområder høgskolen utdanner til, med fokus på små og mellomstore kommuner/regioner. Høgskolen i Nesna har videre et særskilt ansvar for praksisrettet forskning, faglig utviklingsarbeid og kompetanseutvikling på Helgeland. Det skal være en synlig sammenheng mellom utdanning og forskning, og FoU-arbeidet skal understøtte profilene i studieporteføljen. Hoveddelen av forsknings- og utviklingsarbeidet ved høgskolen skal foregå i forskningsgrupper-/programmer, både internt, tverrinstitusjonelle og internasjonale, som samsvarer med profilen på de flerårige studietilbudene. Høgskolen i Nesna skal ligge i front nasjonalt vedrørende forskning på fleksibilisering og distribusjon av utdanning, og som institusjon skal høgskolen samlet sett ha et omfang på den vitenskapelige publiseringen som ligger på gjennomsnittet for statlige høgskoler. 7 Side100

101 Kunnskapsdeling Høgskolen i Nesna ønsker også i fremtiden å være den foretrukne samarbeidspartner for utvikling og verdiskaping i regionen innenfor de utdanningsområdene høgskolen tilbyr. Dette skal skje gjennom å tilby utdanning og forskning som er relevante i forhold til regionens behov. Relevansen og imøtekommelse av behov skal sikres gjennom jevnlig dialog med representanter for samfunns- og arbeidsliv (RKK, studiesentrene, sykehus, Kunnskapsparken Helgeland, regionråd o.a.) i Nordland og Helgeland spesielt. Gjennom dialog med andre ønsker høgskolen å være en pådriver for å få i gang partnerskap mellom aktører i region og fylke for å sikre regionen nødvendig kompetanse Viktigste målgrupper og partnere Målgrupper En del av høgskolens virksomhetsidé er at «Høgskolen i Nesna skal bidra til utvikling og bosetning i distriktene gjennom å tilby relevante, praksisnære og tilgjengelige studier samt forskning og formidling innen følgende områder: Barnehage, Skole, Helse, Kultur og idrett og IKT» Virksomheten er primært rettet inn mot behov på Helgeland, men målgruppene er naturlig også områder med tilsvarende problemstillinger hva gjelder demografi og geografi. Innenfor disse fagområdene har Høgskolen i Nesna flere målgrupper, herunder: Til grunnutdanningene - Avgangselever fra videregående skoler. - Den etablerte studenten: studenter som er lite mobile grunnet familie og/eller arbeidsforhold. Til videreutdanningene: personer, regionalt og nasjonalt, som ønsker videre utdanning ved siden av sitt ordinære arbeid. BoA: Offentlig og privat arbeidsliv som ønsker studietilbud utviklet og rettet mot deres spesifikke behov. Forskning - Offentlig sektor (skole, barnehage, helseinstitusjoner, velferd og kultur) Partnere I høgskolens virksomhetsidé heter det at «Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner, tilbyr utdanning- og forskning med høy kvalitet». For å sikre relevans og riktig kompetanse i studietilbudene har høgskolen en rekke samarbeidspartnere. Innen UH-sektoren har høgskolen samarbeid med de øvrige utdanningsinstitusjonene i Nord-Norge, både hva gjelder utdanning og forskning. I tillegg har høgskolen samarbeid med utdanningsinstitusjoner i utlandet, herunder bl.a. Universitetet i Stockholm, Universitetet i Umeå, Universitetet i Stettin (Polen), International college of management (Australia) og Business Academy of Dabrowa Gornizca (Polen). For å sikre relevansen i studietilbudene har høgskolen videre samarbeid og tett dialog om kompetansebehovet i regionen med ulike med representanter for samfunns- og arbeidsliv (Kommuner, RKK, studiesentrene, sykehus, Kunnskapsparken Helgeland, regionråd o.a.). For å sikre best mulig infrastruktur (studiefasiliteter etc.) rundt høgskolens desentraliserte studietilbud har høgskolen samarbeid med lokale UH-institusjoner der høgskolen har studietilbud, Studiesenteret.no og andre studiesentre, samt GoStudy når det gjelder høgskolens studietilbud i utlandet. 8 Side101

102 2.4. Ønsket strategisk profil 2020 Ønsket strategisk profil for 2020 er utformet med utgangspunkt i at Høgskolen i Nesna er en selvstendig institusjon. Ved en eventuell sammenslåing må elementene i den strategiske profilen ivaretas og nås av ny institusjon. Helgelandsforankring Høgskolen i Nesna vil ha et særskilt ansvar, myndighet og fokus på å ivareta Helgelands behov for kompetanse. Høgskolen i Nesna skal ha god kunnskap om Helgelands kompetansebehov, og være en foretrukket samarbeidspartner for utvikling og verdiskaping på Helgeland innenfor de fagområder som høgskolen besitter. Distribusjon av utdanning Høgskolen i Nesna vil ligge i front nasjonalt og spille en sentral rolle i Norden innen tilbud av, og forskning på, fleksible og distribuert utdanningstilbud. Studietilbud Høgskolen i Nesna skal tilby Helgelandsregionen nødvendig kompetanse innen skole, barnehage, helse, kultur og IKT sektorene. Høgskolen i Nesna skal bidra til etablering av kompetansetilbud på Helgeland innen andre fagområder enn de høgskolen primært besitter. Høgskolen skal tilby mastergrads-, og på sikt ph.d. utdanninger, i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner der høgskolen selv ikke har tilstrekkelig kompetanse. Forskning og kompetansemiljø Høgskolen i Nesna skal utgjøre det største vitenskapelige fagmiljøet på Helgeland. Høgskolen i Nesna skal prioritere sin forskning mot nasjonale og internasjonale problemstillinger knyttet til offentlig sektor innenfor de profesjonsområder høgskolen utdanner til, med fokus på små og mellomstore kommuner/regioner. Internasjonalisering Høgskolen i Nesna skal ha et tett og forpliktende samarbeid og utveksling med utvalgte utenlandske universiteter og høgskoler. Organisasjon Høgskolen i Nesna skal en organisasjon og styringsform som sørger for en optimalisert faglig drift, herunder nødvendig støttestrukturer (administrasjon og fysisk infrastruktur). 9 Side102

103 3. Egne forutsetninger Nedenfor foretas en vurdering av høgskolen forutsetninger for å realisere de ulike elementene i høgskolens ønskede strategiske profil for Under hvert element kommenteres hvilke hovedgrep høgskolen vil gjennomføre bedre egne forutsetninger for å nå ønsket profil, samt hvilke SAKS-tiltak som vil kunne bidra til realisering av det ønskede profilelement Høgskolen i Nesna vil ha et særskilt ansvar og fokus på å ivareta Helgelands behov for kompetanse. Høgskolen i Nesna har siden etableringen for snart 100 år siden hatt sitt hovedfokus på å ivareta Helgelandsregionens behov for kvalifisert arbeidskraft innen de profesjoner høgskolen utdanner til. Dette har medført at høgskolen har tette og gode samarbeidsforhold med de sektorene høgskolen utdanner til. Dette gjelder spesielt innen skole, barnehage, helsesektor og innen IT-sektoren. Innen disse områdene har høgskolen gode forutsetninger for å ivareta behovene på Helgeland. Når det gjelder øvrige behov for kompetanse på Helgeland, er dette noe høgskolen ikke alene kan ivareta. Her vil høgskolen kunne bidra til at andre utdanningsinstitusjoner gjøres oppmerksom på behov, og være en tilrettelegger for at andre utdanningsinstitusjoner kan levere utdanning på Helgeland. Tilrettelegging kan for eksempel skje ved at andre utdanningsinstitusjoner får benytte høgskolens eksisterende infrastruktur i regionen. Samlokaliseringen av høyere utdanningsinstitusjoner og ulike kompetansemiljø i Campus Helgeland gir gode muligheter for samordning og koordinering av utdanningstilbud i regionen. Hovedgrep, egne og i en SAKS-kontekst Høgskolen vil videreutvikle det gode samarbeidet som er i dag med regionale kompetansekontor, helsesektor og IT-bransje. Høgskolen vil videre arbeide for en tettere dialog om kompetansebehov med andre aktører enn de profesjonene høgskolen normalt utdanner til. Dette for at øvrige offentligeog private næringsaktører skal få en lokal/regional kontaktpunkt til UH-sektoren. Med bakgrunn i denne kontakten vil høgskolen kunne bidra med å få andre utdanningsinstitusjoner til å legge sine tilbud til Helgelandsregionen Høgskolen i Nesna skal ha god kunnskap om Helgelands kompetansebehov, og være en foretrukket samarbeidspartner for utvikling og verdiskaping på Helgeland innenfor de fagområder høgskolen besitter. Gjennom det tette og gode samarbeidet høgskolen har i dag med regionale kompetansekontor, kommuner, studiesenter, Helgeland kunnskapspark osv. har høgskolen gode forutsetninger for å ha kunnskap om Helgelands kompetansebehov. Høgskolen opplever i dag å være en foretrukket samarbeidspart på Helgeland innen de fagområder vi besitter. Hovedgrep, egne og i en SAKS-kontekst For å få enda bedre innsikt i kompetansebehovene ønsker høgskolen for fremtiden å prioritere en større del av forsknings- og utviklingsarbeidet mot samarbeidsprosjekter med de sektorene vi utdanner til. Ved å inngå i et mer forpliktende samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner vil høgskolen lettere kunne spille på andre institusjoners fagressurser, og dermed lettere inngå i større forsknings- og utviklingsprosjekter knyttet til høgskolens fagområder. Gode samarbeidsavtaler med andre utdanningsinstitusjoner vil kunne gjøre det lettere for høgskolen å imøtekomme kompetansebehov på Helgeland, der vi selv ikke har den riktige kompetansen. Ved å 10 Side103

104 kunne imøtekomme flere behov vil eksterne aktører i større grad finne det hensiktsmessig å inngå samarbeid med høgskolen om kompetanseutvikling på Helgeland Høgskolen i Nesna vil ligge i front nasjonalt og spille en sentral rolle i Norden innen tilbud av, og forskning på, fleksible og distribuert utdanningstilbud. Som tidligere nevnt i dokumentet har Høgskolen i Nesna lang og god erfaring med å tilby fleksible og distribuerte studietilbud. Høgskolen har i mange år hatt en betydelig aktivitet i forhold til etter- og videreutdanning av lærere innenfor IKT & Læring. Dette har gitt oss god kompetanse med hensyn til å levere studietilbud til distriktene, noe som er svært viktig med hensyn til rekruttering av kompetent arbeidskraft i de samme distriktene. Høgskolen har de siste årene investert stort i nytt og moderne utstyr for distribuert undervisning i sanntid. Her ligger HiNe langt framme nasjonalt sett både i forhold til faglig innhold og gjennomføringsmodell. Vi har i gjennomsnitt et opptak på ca 100 studenter hvert år, og en del av kursene har studenter fra andre europeiske land (Polen, Spania og Portugal). Vi har et samarbeid med Business Academy i Dabrowa Gornizca i Polen, og vi er i ferd med å etablere felles prosjekter på dette området innenfor EEA Grants/Norwegian Grants. Dette er et samarbeid vi ønsker å styrke og å utvide, og vi ønske også å utvide og utvikle samarbeidet med Universitetet i Stettin på dette området. Forskningsaktivitetene på området er i stor grad fokusert rundt IKT og Læring. Det er her instituttet har størst forskerkompetanse. I 2014 har Høgskolen i Nesna inngått i et samarbeid, U Nordic, med Universitetet i Umeå, Universitetet i Stockholm, Høgskolen for landbruk og bygdeutvikling, Fjernundervisningscentret i Vágur (Færøyene), Nitus (Sverige) og Studiesetneret.no. U Nordic er en nordisk samproduksjon, som i sitt arbeid har adressert en rekke av de utfordringene man ser innenfor distribuert læring og utdanning, herunder: - Kapasitet til å gi høyere utdanning utenfor campus. - En undervisningsmodell for distribuert utdanning som engasjerer studentene og som stimulererer til dialog og refleksjon. - Bruk av eget morsmål og coaching av grupper. Alle studentene, uansett hvilket morsmål de har, skal få jobbe i sitt språk under de intensive dialogseminarene. Når Høgskolen i Nesna har vært med på å utviklet de nye modellene i U Nordic, har vi vært opptatte av å skape globale modeller. Det vil si modeller som gjør at studenter i hele Norden kan jobbe sammen og likevel få helt unike læringsopplevelser uansett hvor de bor, hvilket arbeid de har og hvilket morsmål de har. For å kunne gi alle mennesker rundt omkring i hele Norden - ikke minst i distriktene - suveren adgang til høyere utdanning og livslang læring, så må det jobbes i store nettverk og løsningene må kunne skaleres. Hovedgrep, egne og i en SAKS-kontekst Samtidig som vi internt fortsetter å bygge kompetanse og egen infrastruktur for fleksibel og distribuert utdanning, vil høgskolen videreutvikle vår samarbeid med eksterne aktører med hensyn til den nødvendige lokale infrastrukturen og studiemodeller. Dette gjelder både gjennom U Nordic samarbeidet, Studiesenter.no, andre studiesenter, kommuner, kunnskapsparker og andre utdanningsinstitusjoner. Høgskolen vil videreutvikle det gode samarbeidet som i dag skjer gjennom U Nordic, og det arbeidet vi har startet med Universitetet i Stettin og Business Academy i Dabrowa Gornizca i Polen. Gjennom forpliktende samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner kan ta på seg et ansvar og en rolle i forhold til andre utdanningsinstitusjoners behov for distribusjon av utdanning. Dette kan skje ved at høgskolen bidrar med sin kompetanse, erfaring og infrastruktur med hensyn til å distribuere andres utdanningsprogram, både nasjonalt og internasjonalt, så vel som til Helgeland. 11 Side104

105 3.4. Høgskolen i Nesna skal ha tilby Helgelandsregionen nødvendig kompetanse innen skole, barnehage, helse, kultur og IKT sektorene. Høgskolen i Nesna tilbyr i dag Helgelandsregionen nødvendig kompetanse innen disse områdene. Vi vurderer at vi har gode forutsetninger for å tilby disse utdanningene også i Unntaket er at vi med hensyn til de annonserte økte kravene til grunnskolelærerutdanningen vil høgskolen kunne få problemer på to områder. Det ene er å få en tilfredsstillende faglig bredde på masternivå. Høgskolen har pr. i dag mastertilbud som kan tas som en del av en femårig grunnskolelærerutdanning innen profesjonsretta naturfag. Høgskolen har videre en mastergrad innen musikkvitenskap, som kan omgjøres til en mastergrad innen musikkfaget i grunnskolen. I tillegg jobbes det for å få på plass en masterfordypning i pedagogikk. Ut over disse fagområdene vil høgskolen trolig ikke få på plass mastergradsfordypninger innen ny grunnskolelærerutdanning. Det andre området er rekruttering. Det annonserte økte opptakskravet til grunnskolelærerutdanningen vil, i hvert fall på kort sikt, medføre rekrutteringsproblemer. Dette vil nok gjelde for alle institusjoner, men vil mest sannsynlig ramme de små institusjonene hardest ettersom de gjerne har få kvalifiserte søkere i utgangspunktet. Hovedgrep, egne og i en SAKS-kontekst Spesielt innenfor to områder vil høgskolen ha stor nytte av et tettere samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner. Ved å inngå i et mer forpliktende samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner vil høgskolen, og dermed Helgeland, ha nærmere/lettere tilgang til annen kompetanse ut over høgskolens egen kompetanse. Høgskolen vil videre ha stor nytte av et tettere samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner for å møte de nye kravene til en 5-årig grunnskolelærerutdanning. Et tettere samarbeid vil kunne styrke bredden i en slik utdanning på Helgeland. En arbeidsdeling/konsentrasjon/sammenslåing som innebærer færre institusjoner som tilbyr grunnskolelærerutdanning vil medføre at den enkelte utdanningsinstitusjon samlet sett får flere kvalifiserte søkere, og slikt sett bidra til at fagmiljøene kan opprettholdes. Dette vil imidlertid ikke nødvendigvis gi flere søkere til det enkelte studiested, og dermed ikke større klassemiljø for den enkelte student. Når vi ser på våre studenters 2. og 3. prioriteter ved Samorda opptak ser vi at våre studenter legger stor vekt på studiested ved søkning til høyere utdanning, ved at en stor del av søkerne/studentene har andre studietilbud ved Høgskolen i Nesna som 2. og 3. prioritet. For Helgeland vil derfor være viktig at høgskolen i samarbeid med andre får på plass en prekvalifiseringsordning/- forkurs rettet mot grunnskolelærerutdanningen. Vi vil her primært søke en løsning som involverer de videregående skolene som har eksamensrett på dette nivået. Med bakgrunn i en undersøkelse rettet mot høgskolens søkere og studenter våren/sommeren 2014, foretatt av Polarfakta, vurderes det nå om høgskolen skal utlyse grunnskolelærerutdanningen som en ordinær fulltidsutdanning på campus. Dette vil kunne gi flere fulltidsstudenter på campus, som igjen vil ha en positiv effekt på studentmiljøet og dermed på studiestedets renommé. Dette vil igjen kunne bidra til økt rekruttering Høgskolen i Nesna skal tilrettelegge for kompetansetilbud på Helgeland innen andre fagområder enn de høgskolen primært besitter. Gjennom høgskolens kontakt med ulike aktører i regionen med behov for kompetanse vil høgskolen få kunnskap om kompetansebehov, ikke bare innenfor de fagområdene høgskolen besitter, men også innen fagområder der høgskolen mangler kompetanse. Høgskolen har ingen ambisjoner om å bygge opp nye fagområder for å dekke disse behovene. Høgskolen vil derimot gjennom egen infrastruktur, kjennskap til, og samarbeidsavtaler med andre utdanningsinstitusjoner bidra til at behovene for kompetanse imøtekommes. 12 Side105

106 Hovedgrep, egne og i en SAKS-kontekst For å tilrettelegge for studietilbud på Helgeland, levert av andre utdanningsinstitusjoner, vil høgskolen tilrettelegge for slike tilbud på egne campus i perioder/uker der høgskolen har ledig kapasitet. Høgskolen vil generelt kunne bidra med lokal administrativ støtte. Dette vil forenkle prosessen for eksterne utdanningsinstitusjoner med hensyn til å legge sine studietilbud til Helgeland. Ved å inngå i forpliktende samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner vil høgskolen, på vegne av regionen, enklere kunne få tilgang til fagmiljø ut over de høgskolen selv har. Samtidig vil det være enklere for de samme utdanningsinstitusjonene å planlegge studietilbud på Helgeland. Dette vil kunne bedre bredden i studietilbudene i regionen Høgskolen skal tilby mastergrads-, og på sikt ph.d. utdanninger, i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner der høgskolen selv ikke har tilstrekkelig kompetanse. Høgskolen i Nesna har som tidligere nevnt to mastergradsutdanninger i dag, og er inne i en prosess med å få godkjent en tredje. Ut over dette har ikke høgskolen ambisjoner om å utvikle flere mastergradsutdanninger i egen regi. Hovedgrep, egne og i en SAKS-kontekst Det jobbes med mastergradssamarbeid med andre utdanningsinstitusjoner innen både sykepleie og IKT. Dette er en type samarbeid som bidrar til å løfte egne fagmiljø som alene ikke har nødvendig faglig tyngde til å bære en egen mastergrad. Høgskolen vil legge til rette for av fagmiljøene ved institusjonene kan inngå i mastergradssamarbeid, og eventuelt utvikle fellesgrader, med andre utdanningsinstitusjoner. Ved å inngå forpliktende samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner vil dette legge godt til rette for å utvikle fellesgrader på ulike nivå Høgskolen i Nesna skal utgjøre det største lokaliserte vitenskapelige fagmiljøet på Helgeland. Høgskolen i Nesna utgjør i dag det største lokaliserte vitenskapelig fagmiljøet på Helgeland. Som den eneste utdanningsinstitusjonen med hovedcampus, og sine faste studiested, lokalisert på Helgeland er det naturlig av høgskolen også i fremtiden innehar en slik posisjon. Hovedgrep, egne og i en SAKS-kontekst Flere utredninger har påpekt viktigheten av regionalt lokaliserte fagmiljø. Som det største vitenskapelige fagmiljøet på Helgeland finner høgskolen det naturlig at en videre faglig oppbygging i regionen skjer med utgangspunkt i høgskolens fagmiljø. Høgskolen vil fortsette arbeidet med å styrke egne kompetansemiljø, både i egen regi og i samarbeid med fagmiljø på andre utdanningsinstitusjoner. Dette gjelder uavhengig av hvordan fremtidig struktur i sektoren blir. I et forpliktende samarbeid og arbeidsdeling der Høgskolen i Nesna skulle ta på seg et økt ansvar ut over Helgeland vil høgskolen bygge opp og koordinere/samordne aktuelle fagmiljø på Helgeland. Dette vil bidra positivt med hensyn til de vitenskapelig miljøene, og samfunnsutviklingen, på Helgeland Høgskolen i Nesna skal prioritere sin forskning mot nasjonale og internasjonale problemstillinger knyttet til offentlig sektor innenfor de profesjonsfelt høgskolen utdanner til, med fokus på små og mellomstore kommuner/regioner. Høgskolen FoU-arbeidet er primært rettet mot profesjons- og masterutdanningene, profesjonsutøvelsen og praksisfeltet. Forskningsressursene tildeles FoU-prosjekter som støtter opp 13 Side106

107 under høgskolens hovedsatsinger innen lærerutdanningene, sykepleierutdanning, IKT og kulturfag. Dette er internasjonale fagområder, hvor høgskolens fagpersonale primært utfører sin forskning i Helgelandsregionen. Vi får dermed et lokalt perspektiv på fagområder med stort fokus internasjonalt. Hovedgrep, egne og i en SAKS-kontekst Høgskolen vil fortsette å bygge faglig nettverksbygging, både nasjonalt og internasjonalt, og samtidig videreutvikle FoU-samarbeidet med praksisfelt og offentlig sektor i regionen. Høgskolen vil strategisk prioritere en større del av sine forskningsressurser til forskergrupper, med utenlandske medforskere, med forskningsprosjekter innenfor de fagområder høgskolen utdanner til. Ved å inngå i et tettere institusjonelt samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner vil en kunne tilgang til større faglige nettverk, og dermed mer faglig tunge forskningsgrupper både nasjonalt og internasjonalt Høgskolen i Nesna skal ha et tett og forpliktende samarbeid og utveksling med utvalgte utenlandske universiteter og høgskoler. Høgskolen i Nesna har i dag faglig samarbeid med universiteter og høgskoler blant annet i Sverige, Polen og Australia. I tillegg har vi en utvekslingsavtaler for ansatte og studenter med europeiske og amerikanske utdanningsinstitusjoner. De fleste studieprogrammene ved høgskolen er imidlertid med norsk som undervisningsspråk. Det er derfor få studietilbud som studenter fra disse landene kan følge. Hovedgrep, egne og i en SAKS-kontekst Høgskolen vil videreutvikle samarbeidet med våre utenlandske samarbeidsparter, både med hensyn til forskning, studieprogram og utveksling. Vi vil videre utvikle/tilpasse engelskspråklige studietilbud innen norsk språk, kultur og samfunnsliv. I samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner vil en i fellesskap kunne tilby en større bredde i det engelskspråklige studietilbudet til studenter fra andre land Høgskolen i Nesna skal en organisasjon og styringsform som sørger for en optimalisert faglig drift, herunder nødvendig støttestrukturer (administrasjon og fysisk infrastruktur). Høgskolen i Nesna har en godt utbygd infrastruktur for sin virksomhet, og en organisasjon som har vist at den evner å tilpasse seg en sektor i utvikling. Høgskolen anser seg selv til å være endringsdyktig, noe som har vært nødvendig for en liten institusjon som i en liten region. Grunnet høgskolen størrelse har vi naturlig nok begrensede administrative ressurser. Høgskolens administrasjon er primært dimensjonert for å ivareta den ordinære driften, og har bygd opp en rimelig robust administrasjon på dette området. Høgskolen har imidlertid begrensede ressurser når det gjelder innføring av nye krav og systemer i sektoren. Vi har så langt klart å holde følge med utviklingen, og ligger langt fremme på flere nye området. Det må imidlertid kunne sies at den administrative kapasiteten er rimelig sprengt. Hovedgrep, egne og i en SAKS-kontekst Høgskolen ønsker også for fremtiden å fokusere på å være en dynamisk organisasjon som evner å endre seg i takt med omgivelsene, samtidig som ivaretakelse av det faglige står i hovedfokus. Med bakgrunn i høgskolens strategiske plan er det satt i gang et arbeid med å optimalisere organisasjonen for å møte fremtidige krav til organisasjonen. 14 Side107

108 I et tettere formalisert samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner ser vi et potensiale med å samordne en del administrative verktøy, prosesser, innføringsprosjekter etc. med andre institusjoner. 4. Rammebetingelser Et hovedpoeng i innstillingen fra Stjernø-utvalget er at utviklingen innen høyere utdanning har gått langt, og for langt, i retning av svakere samordning og politisk styring: Utvalget mener at kombinasjonen av høy institusjonell autonomi og det nåværende finansieringssystemet bidrar til at utviklingen i høyere utdanning i for stor grad blir et resultat av konkurransen mellom institusjonene om studenter, ansatte og forskningsmidler. Høgskolen i Nesna deler dette synet. På en verdifull måte har Stjernøutvalget pekt på at dagens situasjon preget av frikopling og frikonkurranse mellom institusjonene, fører til et resultat som ikke er optimalt verken for den enkelte institusjon eller for utdanningssystemet og riket som helhet. Fra vår side er det naturlig å peke på at finansieringssystemet og frikonkurranse bidrar til å sette mindre høyskoler i distriktene under særlig press. Selv om det for tiden er en tendens til at et flertall unge søker seg til de aller største byene i landet, er det viktig at det også er gode studietilbud tilgjengelig utenfor de store byene for de som av ulike årsaker ikke kan flytte til sentrale strøk. Vi er enige med Stjernøutvalget i at dimensjoneringen av høyere utdanning i sterkere grad bør underlegges politiske føringer. Etter vårt syn fører også frikonkurransesituasjonen til at det for mange steder etableres for mange like studietilbud, og som i sin tur fører til rekrutteringsproblemer og små studiemiljø. Vi vil i den sammenheng hente frem en av tilrådningene i St.meld. nr. 39, ( ), Om dimensjonering av ulike studier innenfor høgre utdanning: «Fordelingen av såvel eksisterende som økt studiekapasitet må fortsatt ha som mål å oppnå en best mulig nasjonal fordeling av studietilbud, basert på samarbeid og arbeidsdeling mellom regioner og institusjoner i Norgesnettet. Dette forutsetter en målrettet geografisk og institusjonell fordeling av studieplasser og en fortsatt adgangsregulering av studier ved universitetene, særlig ved universitetene i Sør-Norge» 5. Demografi og akademisk standard I dette kapittelet sees det på hvordan Høgskolen i Nesna vil realisere ønsket strategisk profil i et samfunn med en krevende demografisk utvikling, og økte forventninger utdanningsinstitusjonene hva angår akademisk standard En krevende demografisk utvikling Kommunene på Helgeland er entydige i å understreke nødvendigheten av å ha utdanningstilbud innenfor helse og skole lokalisert i regionen for å kunne rekruttere kvalifisert personell og for å ha råd til etter og videreutdanning. Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2012 påpeker også at «for å legge til rette for livslang læring må høyere utdanning gjøres tilgjengelig utover de ordinære, campusbaserte grunnutdanningene». Det er en dermed forventning i samfunnet om at omfanget av fleksible studietilbud skal bestå, og øke ytterligere i fremtiden. Dette finner vi igjen i utredningen til Nordlandsutvalget 2 som skriver: pdf 15 Side108

109 «For å sikre kompetanseheving i Nordland må desentraliserte tilbud være en sentral del av løsningen på hvordan høyere utdanning organiseres i fylket. Spesielt vil Nordland ha behov for fleksible tilbud som treffer den voksne delen av befolkningen, som er lite mobil.» Høgskolen i Nesna har lang erfaring med å tilby samlingsbaserte og desentraliserte studietilbud, samt nettbaserte studier blant annet gjennom Studiesenteret.no. En slik studieorganisering medfører at høgskolen når ut til målgrupper ikke bare regionalt, men også nasjonalt. Dette ser vi spesielt på våre videreutdanningsstudier. Når Høgskolen i Nesna har lagt betydelig vekt på å tilby fleksible studietilbud, er det ikke minst fordi vi har oppfattet det som et viktig og prioritert politisk mål å øke tilgjengeligheten til høyere utdanning, på tvers av kjønn, alder, geografi og sosial bakgrunn. En relativt høy andel av våre studenter er for eksempel over 25 år, kvinner, og i en livssituasjon som tilsier at det ikke er aktuelt å ta fatt som heltidsstudent ved et lærested i en av landets større byer. I innstillingen fra det såkalte Effektutvalget 3 (NOU 2004:2 Effekter og effektivitet) påpekes det at det regionale høgskolesystemet i Norge har vært en suksess, og bidratt til å redusere regional ubalanse mellom ulike deler av landet. Dersom alle skal med, må det også bety at alle deler av landet skal med. I så måte er tilgjengeligheten til høyere utdanning og kunnskapsmiljø svært viktig, og dermed et geografisk distribuert system av studiesteder/høyere utdanningsinstitusjoner. Helgeland har fortsatt prosentvis lavere andel av befolkningen med høyere utdanning enn resten av landet. Samtidig er regionen blant de med størst i vekst i landet og det vil være stort behov for å øke tilgangen på kompetanse både i offentlig og privat sektor fremover. I offentlig sektor vil det særlig være behov innenfor skole og helse. I tillegg til dette kommer behovet for etter og videreutdanning. Høgskolen konkluderer derfor med at det er grunnlag for å ha høyere utdanning og forskning lokalisert til Helgeland også i fremtiden. Med hensyn til en forventet krevende demografisk utvikling, har høgskolen lang erfaring med å tilpasse studieorganiseringen for å treffe ulike målgruppers behov for lokal tilrettelegging. Dette er et område høgskolen ser som viktig å videreutvikle i årene fremover Tydeligere forventninger til akademisk standard Høgskolen i Nesna deler departementets syn om at høyere utdanning og forskning i Norge må styrkes, og at det må være et viktig mål å ha bærekraftige miljø og institusjoner som holder høy faglig kvalitet, både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Høgskolen er av den oppfatning at kvaliteten og relevansen i høyere utdanning opprettholdes og utvikles gjennom systematisk og kontinuerlig arbeid i det enkelte fagmiljø og ved den enkelte institusjon. Det er samtidig nødvendig at fagmiljøer, utdanning og forskning utvikles i samspill og samarbeid med andre institusjoner og fagmiljø nasjonalt og internasjonalt. Høgskolen i Nesna arbeider kontinuerlig med å løfte kvaliteten i utdanning og forskning, og opplever at vi har kontinuerlig forbedring i dette. Det er også iverksatt tiltak for kompetanseheving i form av førstlektorprogram etc. Samtidig er vi pr i dag ikke der vi ønsker å være, da særlig hva gjelder forskning. Det er helt nødvendig for høgskolen å inngå forpliktende samarbeid med andre institusjoner for å ha robuste nok fagmiljø til å møte fremtidens krav. Forpliktende samarbeid er helt nødvendig for å klare å møte kravene til 5-årig master utdanning for lærere. Som beskrevet under demografisk utvikling over, mener vi det er viktig at utdanning og forskning skjer regionalt for best å kunne bidra til samfunnsutviklingen. Vi mener det er mulig, og nødvendig for fagmiljøer å samarbeide på tvers av institusjoner. Det er således ikke nødvendig at Side109

110 profesjonsutdanningene tilbys på færre institusjoner for å gjøre fagmiljøene er mer robuste, så lange man inngår forpliktende samarbeid. 6. Styrking ved sammenslåing I dette kapittelet foretas det en vurdering rundt hvordan en eventuell sammenslåing med en eller flere utdanningsinstitusjoner kan bidra til å styrke høgskolens evne til å realisere høgskolens ønskede strategiske profil for 2020, og likeledes hvordan Høgskolen i Nesna kan bidra til å løfte kvaliteten på utdanning og forskning ved andre utdanningsinstitusjoner Hvordan kan HiNe styrkes gjennom en sammenslåing med andre institusjoner? Som beskrevet over er Høgskolen i Nesna avhengig av forpliktende samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner for å møte bredden og dybden i behovene på Helgeland, og for å møte fremtidens krav til akademisk standard. Sammenslåing med en eller flere andre institusjoner vil være et tiltak som etablerer og sikrer, eller fremtvinger, et slikt samarbeid. Hvorvidt fagmiljøene blir robuste nok, er avhengig av hvilke institusjoner som inngår i en sammenslåing. Det er uansett naturlig å se for seg at en ny institusjon også vil måtte søke forpliktende samarbeid med andre innenfor elementene i SAK. Ved en sammenslåing styrkes dermed høgskolen ved at man i samme institusjon vil ha evnen til å ivareta en større del av, eller hele, høgskolens ønskede strategiske profil for 2020, og dermed Helgelands behov. Samtidig vil man få mer robuste fagmiljø og møte kravene til akademisk standard, som i praksis vil bety at det kan tilbys 5-årig lærerutdanning innenfor samme institusjon. En sammenslåing vil også gjøre det mulig å samordne og effektivisere administrative oppgaver og funksjoner, bl.a. gjennom spesialisering av oppgaver. Det ligger også et potensiale for styrking gjennom samordning av samfunnskontakt og utvikling av studietilbud og forskning. Avhengig av hvilke institusjoner som slås sammen vil man kunne oppnå reell arbeidsdeling som vil bidra til redusert konkurranse i landsdelen og et større og mer helhetlig markedsføringsapparat før høyere utdanning i nord. En positiv effekt av en sammenslåing forutsetter at den nye institusjonen har evne og vilje til å realisere strategisk profil Vi vil advare mot en utvikling i forhold til Stjernøutvalgets forslag om å gjøre dagens høyskole om til et studiesenter uten faglig personale. Dette vil ikke møte høgskolens strategiske profil. En slik løsning vil på sikt vil redusere tilbud av og tilgjengelighet til høyere utdanning på Helgeland. Høgskolen i Nesna vil videre påpeke betydningen av at utdanningstilbud gjøres tilgjengelige for så mange som mulig, og tilstedeværelsen av solide fagmiljø i alle delene av fylket. Det er stor grad av enighet om at tilgangen til kunnskaps- og kompetansemiljø er en av de aller viktigste betingelsene for å få til næringsvirksomhet og en bærekraftig utvikling i landets regioner. Både i Universitets- og høgskolelov, politiske føringer og forventninger for øvrig, understrekes det i stadig sterkere grad UH-institusjonenes betydning som bidragsytere når det gjelder regional utvikling. Innovasjonsmeldingen har tidligere understreket blant annet betydningen av å få til samspill mellom kunnskapsmiljø, myndigheter og næringsaktører. Sjansen for å få til slik dynamikk reduseres dersom avstanden til kunnskapsmiljøene blir stor. En grunnleggende forutsetning ved en sammenslåing må være at det også i fremtiden finnes sterke, lokaliserte fagmiljø på Helgeland. Det er således viktig å understreke at en sammenslåing ikke automatisk fører til en styrking av Høgskolen i Nesna. En styrking er avhengig av hvem man slås sammen med, og også hvordan strukturen ellers i landsdelen blir. Det er også avgjørende hvordan en ny institusjon er innrettet både hva gjelder fag og styring. 17 Side110

111 6.2. Hvordan kan HiNe bidra til å løfte kvaliteten på utdanning og forskning ved andre institusjoner? Som ved vår institusjon vil også andre ha vanskeligheter med å møte krav til akademisk standard alene. På lik linje med at Høgskolen i Nesna vil kunne komme styrket ut av en sammenslåing, vil andre institusjoner kunne styrkes ved hjelp av høgskolens faglige og administrative kompetanse. Enten ved at tilsvarende fagmiljø styrkes, eller ved at man oppnår større bredde. Som eksempel vil vårt fagmiljø innenfor lærerutdanning, sammen med miljøet ved UiN stå betydelig bedre rustet sammen, enn hver for seg hva gjelder å kunne levere 5-årig masterutdanning. Høgskolen har utover fagmiljøene betydelig erfaring og kompetanse innen fleksibel IKT-basert læring. Høgskolens satsing og erfaring innen fleksible studietilbud anerkjennes og trekkes frem at både av Kunnskapsdepartementet, Stjernøutvalget og Nordlandsutvalget. I Stjernøutvalgets rapport kan en lese følgende: Også når det gjelder lengre og mer helhetlige utdanningstilbud vil det være viktig å tenke fleksibelt og ikke være bundet til en tankegang om fast lokaliserte studiesteder. Mange høyskoler tilbyr allerede hele eller deler av profesjonsstudier andre steder enn ved sine faste studiesteder. Tilbudet ved Høgskolen i Nesna kan være interessant som en modell for et geografisk spredt og fleksibelt tilbud. Nordlandsutvalget presenterte, med støtte fra Bjelleutvalget, et senter for fleksibel læring, og skriver om dette: «Senteret skal støtte opp under behovet utvalget ser for fleksibel læring og desentralisert utdanning i fylket. Utvalget foreslår at dette senteret legges til Nesna fordi desentraliserte og samlingsbaserte utdanninger er, og vil måtte være, et sentralt element for utdanningsmiljøet på Nesna.» Høgskolen i Nesna støtter disse synspunktene, og ser at høgskolen kan styrke andre innenfor dette området, og dermed bidra til å gjøre høyere utdanning tilgjengelig for flere, samtidig som at faglig kvalitet og relevans ivaretas. 7. Alternative strukturer for HiNe Her gis en kort beskrivelse og vurdering av de ulike alternativ til selvstendighet som har blitt drøftet med øvrige høyere utdanningsinstitusjoner i Nord-Norge. Fakultet for lærerutdanning, under UiN Denne løsningen er foreslått i Nordlandsutredningen, og bygger på høgskolens lange tradisjon som en lærerutdanningsinstitusjon. Fakultet for lærerutdanning vil ha et eget styre, egen ledelse og administrasjon. Den faglige vil konsentreres rund lærerutdanningene med tilhørende fagområder. Nordlandsutredningen anbefalte videre at fakultetet får ansvar for et senter for fleksibel utdanning. Universitetet i Nordland har så langt ikke vært villige til å se nærmere på en slik løsning. Begrunnelsen for dette har primært vært at et slikt fakultet ikke, på kort sikt, vil være i stand til å levere en doktorgradsutdanning. Helgelandshøgskole, under UiN Helgelandshøgskolen er en organisatorisk enhet med eget styre, ledelse og administrasjon underlagt Universitetet i Nordland. Helgelandshøgskolen vil ha sin hovedcampus på Nesna, og ha faglig ansvar for utvalgte fagområder. Studieprogrammer høgskolen har i sin nåværende studieportefølje, og som Helgelandshøgskolen ikke vil få faglig ansvar for, skal videreføres på høgskolens nåværende 18 Side111

112 studiesteder. Dette gjelder blant annet lærerutdanningene. Høgskolens nåværende fagmiljø vil være knyttet opp mot disse studietilbudene, og ha den lokale ledelsen med disse. Helgelandshøgskolen vil være vertskap og ha et administrativt ansvar for alle studietilbud universitetet tilbyr på Helgeland. Et senter for fleksible utdanning vil være en del av Helgelandshøgskolen. Studiested Helgeland, under UiT Dersom høgskolen skulle søke fusjon med UiT er det skissert en løsning der nåværende høgskole blir et studiested, integrert inn i eksisterende struktur ved universitetet. Studiestedet vil ikke ha et eget styre, men ansatte vil være valgbare til fakultets- og instituttstyrer. Det vil være en lokal ledelse, som inngår som en del av universitetsledelsen. Det vil også være en lokal administrasjon, samt en del av sentraladministrasjonen. Det vil være lokale fagmiljø knyttet til Institutt for IKT, Institutt for lærerutdanning og Institutt for sykepleie. Innen disse fagmiljøene vil det være assisterende instituttledere. Studiestedets studieportefølje vil være knyttet opp mot høgskolens nåværende fagmiljø, så lenge disse er bærekraftige. Studiestedet vil i tillegg være vertskap og ha et tilretteleggingsansvar for universitetets øvrige studietilbud på Helgeland Vurdering Utgangspunktet for arbeidet med innspill er at Høgskolen i Nesna sitt eksistensgrunnlag er å løse samfunnsoppdraget i regionen Helgeland. Ny struktur skal styrke sektorens evne til å møte regionens behov, samtidig som ressurser skal samordnes slik at landsdelen og landet løftes hva gjelder utdanning og forskning. Intensjonen er å organisere og strukturere sektoren på en slik måte at vi løser samfunnsoppdraget på en troverdig og bærekraftig måte for fremtiden. For Høgskolen i Nesna sitt vedkommende må innspill og krav til en fremtidig struktur ivareta tre interessegrupper sine behov for å være troverdig, og gi grunnlag for bærekraft: 1. Omgivelsene/Helgelands-samfunnet som skal betjenes må få en struktur og tilbud som regionen tror på og er villige til å støtte og hegne om. 2. Sektoren (HiNe og øvrige institusjoner) må få en struktur som ivaretar akademisk standard og som en vil satse på. 3. Politisk ledelse/kd må få en struktur som tilfredsstiller krav og føringer. Alternative løsninger kan ikke bare være vyer og målsettinger, men må være konkrete og troverdige også på kort sikt. Oppsummert kan ønsker og krav fra de tre gruppene fremstilles slik: Omgivelsene/Helgelands-samfunnet stiller krav om å beholde og styrke utdanning, forskning og campuser i et langsiktig samfunnsutviklingsperspektiv, herunder: - En selvstendig utdanningsinstitusjon på Helgeland, eller en ny institusjon med en styringsstruktur som gir Helgeland en egen enhet med ansvar, myndighet og budsjett som ivaretar regionale behov. Herunder inngangsport til utdanning og forskning. - Nærhet til utdanning og forskning ved at det finnes fagmiljø(er) på Helgeland - Godt og omfattende tilbud, da minimum som i dag, med mulighet for utvikling. - Organisering av utdanning tilpasset geografi og demografi, herunder deltids, desentraliserte og samlingsbaserte utdanningstilbud. - Beholde arbeidsplasser - Hegne om Nordland fylke. 19 Side112

113 Sektoren ønsker å beholde og utvikle fagmiljø, studier og forskning for å sikre kvalitet og relevans i løsning av samfunnsoppdraget og at strukturen muliggjør bærekraft gjennom at forholdene sikrer rekruttering av studenter og lærekrefter og gir forutsigbare rammefaktorer. Herunder: - Levere profesjon/ba utdanninger, og MA (Ph.D) i forlengelsen av disse. - Konkurransedyktig 5-årig lærerutdanning - Attraktiv samarbeidspartner for andre institusjoner/miljøer. - Robust og leveringsdyktig administrasjon Politisk ledelse/kd ønsker en struktur som oppfyller intensjonen i oppdrag 2020 og dermed gir en fremtidsrettet organisering som bedrer kvalitet og relevans i høyere utdanning og forskning. Herunder utnytter ressursene best mulig til beste for samfunnsutvikling og landet. Viktige elementer er konkurransekraft internasjonalt, større og mer robuste fagmiljø, SAKS. Utgangspunktet for strukturrevisjonen har vært å øke kvaliteten. Imidlertid dreier det hele seg også i stor grad om politikk og makt/styring. Beslutningen om at det blir to universiteter understreker dette. Innretning av styringsstruktur og posisjoner gir grunnlaget for å påvirke faglighet, kvalitet og struktur på Helgeland i fremtiden. Denne blir således utslagsgivende for i hvor stor grad man regionalt og lokalt vil kunne påvirke og sikre faglig utvikling. Selvstendighet, ett universitet i nord, en stor sammenslått høgskole og fakultet for lærerutdanning er meget lite sannsynlige utfall gitt dagens premisser. Sannsynlige veier er sammenslåing med UiN eller UiT. Selv om UiT virker faglig fordelaktig i flere sammenhenger, møter alternativet ikke forventningene som regionen og fylket har til løsning, og vi vil møte liten forståelse for valget. UiN og «Helgelandshøgskolen» virker derfor som den løsningen det med dagens forutsetninger er naturlig å søke mot. 8. Konklusjon Helgelandsregionen er klar i sin vurdering av at det bør ligge en selvstendig utdanningsinstitusjon på Helgeland, som særlig ivaretar regionens behov. Regionen er opptatt av at høgskolenes samfunnsoppdrag videreføres. En videreføring av HiNe som selvstendig institusjon, med formaliserte samarbeid med andre institusjoner, vil møte det behovet regionen Helgeland signaliserer og ønsket strategisk profil for Dette er derfor i utgangspunktet HiNes foretrukne løsning. Imidlertid er en videreføring av HiNe som selvstendig institusjon ikke mulig innenfor den politikk som føres, rammefaktorene, og de krav som stilles til institusjonene. HiNe oppfordrer likevel departement og storting til en drøfting av høgskolenes rolle som del av utarbeidelse og behandling av stortingsmeldingen, og vil ved en endring i politikk og rammefaktorer ta opp igjen alternativet. På bakgrunn av den situasjon som er beskrevet er det naturlig av HiNe arbeider videre for å slå seg sammen med en eller flere andre institusjoner. Av de alternative skisser til løsning som pr i dag finnes, er «Helgelandshøgskolen» - UiN den løsningen som i størst grad møter strategisk profil 2020 og regionens uttalte ønsker. HiNe vil derfor ta initiativ til å gå i reelle forhandlinger med UiN for å klargjøre detaljene i en slik løsning. Da under forutsetning av at den skissen som foreligger kan videreføres og utvikles, og at beslutningen om å videreføre to universiteter i Nord-Norge følges opp i henhold til intensjonen i Oppdrag 2020 og SAKS. HiNe avviser ikke en mulig sammenslåing med UiT- Norges arktiske universitet, men vil foreløpig ikke aktivt forfølge dette alternativet. Skissen som foreligger møter i mindre grad enn andre strategisk profil og regionens ønsker, og vil slik vi oppfatter det kunne føre til mindre arbeidsdeling og mer konkurranse i regionen. 20 Side113

114 HiNe er fornøyd med at arbeidet med strukturen i Nord-Norge nå ser ut til å følge stortingsmeldingen og resten av landet, og vil følge prosessen videre aktivt. Høgskolen presiserer at dette innspillet til prosess baserer seg på den informasjonen vi besitter pr i dag og de forutsetninger vi har langt til grunn. Hvilke institusjoner som inngår i de to universitetene i landsdelen og utviklingen i forhandlingene med UiN vil være avgjørende for hvorvidt høgskolens konklusjon fortsatt står ved lag. 21 Side114

115 Side115 22

116 Skisser og vurderinger til alternative strukturer - Utarbeidet etter drøftinger med UiN og UiT HiNe som en selvstendig institusjon Styre Høgskolen vil ha et selvstendig styre som nå. Ledelse og administrasjon Høgskolen vil ha samme ledelsesstruktur og administrasjon som dagens høgskole. Studiesteder Hovedcampus (Ledelse og administrasjon) - Nesna Studiesteder - Campus Helgeland - Campus Sandnessjøen Faglig ansvar Høgskolen vil i utgangspunktet kunne ha de samme fagmiljø som nå. Økte krav i sektoren, blant annet til grunnskolelærerutdanningen vil imidlertid kunne føre til økt behov for samarbeid og arbeidsdeling med andre utdanningsinstitusjoner. Dette vil kunne føre til en sterkere faglig satsning på noen fagmiljøer, på bekostning av andre fagmiljø. Administrativt ansvar Høgskolen vil ha de samme administrative arbeidsoppgavene som nå. Forutsetninger for en slik løsning - Høgskolepolitikk - Forpliktende samarbeidspart(er) Styrke ved en slik løsning - Selvstendighet Sårbarhet/svakhet - Økte krav til lærerutdanning (opptakskrav og master) - Avhengig av villige samarbeidspartnere (så langt ingen andre som har ønsket dette i landsdelen ifm lærerutdanning) - Ikke bærekraftig hva gjelder å beholde nåværende aktivitet og sysselsetting - Risiko for avskilting ift å kunne møte faglige og administrative krav. Side 1 av 8 Side116

117 Helgelandshøgskolen (HH) - UiN Styre Styret har ansvar for å fastsette mål, prioriteringer og strategier for universitetets virksomhet på Helgeland, innenfor rammer gitt i regelverk og beslutninger fra universitetsstyret. Ledelse og administrasjon Ledelse o Dekan o Direktør Administrasjon o Seksjon for økonomi- og personal o Seksjon for studier o Biblioteksenhet o Seksjon for EVU og BoA (evt. Seksjon for samfunnskontakt) Instituttledere Senterledere Studieprogramansvarlige Studiesteder Hovedcampus (Ledelse og administrasjon) - Nesna Studiesteder - Campus Helgeland - Campus Sandnessjøen Faglig ansvar Ambisjonen er å styrke utd og forskning, slik at UiN på sikt skal bygge opp miljøet på Helgeland til å kunne bære en Ph.d. Det har så langt i samtalene ikke vært mulig å konkretisere dette. I nær fremtid vil faglig ansvar kunne se slik ut: Fagmiljø underlagt Helgelandshøgskolen Institutter for utvalgte fagområder der høgskolen har høy kompetanse Øvrige fagmiljø lokalisert ved Helgelandshøgskolen Fagmiljø knyttet til andre fakulteters studietilbud på Helgeland Studieprogram Ansvar for studieprogram knyttet til egne fagmiljø Gjennomførings/koordineringsansvar for andre fakulteters studieprogram på Helgeland Sentre Senter for fleksible studier Senter for EVU/BoA Helgeland SNOMUS Side 2 av 8 Side117

118 SIDSEL (Senter for IT-drift og ledelse) Koordinerende ansvar Tilrettelegging for universitetets studietilbud på Helgeland Kompetansekartlegging på Helgeland Ansvar for utvikling i regionen, herunder kontakt med offentlig- og privat arbeidsliv BoA Helgeland Administrativt ansvar Økonomi- og personalarbeid knyttet til universitets ansatte og aktiviteter på Helgeland Studieadministrativt ansvar for universitetets aktiviteter på Helgeland Felles administrative oppgaver for hele UiN Forutsetninger for løsningsalternativet Budsjettet må ha en basiskomponent som tar høyde for ivaretakelse av institusjonen ansvar på Helgeland Styrke Eget styre Øvrig satsing fra universitetet på Helgeland vil styre Helgelandsfakultetet Sårbarhet/svakhet Avhengig av at universitetets fortsatte evne og vilje til å satse i regionen. Side 3 av 8 Side118

119 HiNe som Fakultet for lærerutdanning Styre Fakultetsstyret har ansvar for å fastsette overordnede mål, prioriteringer og strategier for enheten, innenfor rammer gitt i regelverk og beslutninger fra overordnet nivå. Ledelse og administrasjon Fakultetsledelse o Dekan o Fakultetsdirektør Fakultetsadministrasjon o Seksjon for økonomi- og personal o Seksjon for studier o Seksjon for Strategi, utvikling, EVU og BoA (Seksjon for samfunnskontakt) Instituttledere Senterledere Studieprogramansvarlige Faglig ansvar Institutter Institutter for de ulike skolefag Studieprogram Lærerutdanninger, ved påbygning/videreutdanninger Senter Senter for fleksibel utdanning (Lokalisert i Mo i Rana) Senter for praktisk kunnskap (Lokalisert i Bodø) Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (Lokalisert i Bodø) Senter for pedagogisk entreprenørskap (Lokalisert i Bodø) Senter for kulturentreprenørskap (Lokalisert i Nesna) Forutsetninger Krever et forpliktende samarbeidspart med andre Styrke Selvstendighet Bygger på høgskolens mangeårige historie Sårbarhet/svakhet Økte krav til lærerutdanning (opptakskrav og master) Ikke bærekraftig med dagens søkning til lærerutdanningene i Nordland Ingen institusjoner er villige til å gi oss dette Side 4 av 8 Side119

120 Studiested(er) Helgeland UiT, Integrasjon inn i eksisterende struktur UiT Styre Ikke eget styre, men valgbar til fakultets- og instituttstyrer Ledelse og administrasjon Ledelse (Plass i ledergruppa UiT, i hverfall første styreperiode) o Vise-rektor (inngår som en del av universitetsledelsen) o Campusleder (inngår i universitetsdirektørens stab) Administrasjon o Administrasjonen inngår i linja Støttefunksjoner IT-drift, bibliotek etc Administrativ lokal stab knyttet til fagmiljøene Seksjon for EVU og BoA (en del av Seksjon for arbeidsliv og samfunnskontakt) o Sentral administrasjon ledet fra Tromsø Løser oppgaver for hele universitetet Assisterende Instituttledere Studieprogramansvarlige Studiesteder Hovedcampus (Ledelse og administrasjon) - Nesna Studiesteder - Campus Helgeland - Campus Sandnessjøen Koordinerende myndighet Fagmiljø Tilknyttet Institutt for IKT (tilsv) UiT Tilknyttet Institutt for Lærerutdanning (tilsv) UiT Tilknyttet Institutt for Sykepleie (tilsv) UiT Øvrige fagmiljø lokalisert ved Helgelandshøgskolen Fagmiljø knyttet til andre fakulteters studietilbud på Helgeland ifm jus, bibliotek, andre tilbud Studieprogram knyttet til «egne» fagmiljø IT-utdanninger Lærerutdanning herunder mulig musikk, naturfag og pedagogikk fordypning master. (3+2 eller 4+1 ordning opp mot Institutt for lærerutdanning og pedagogikk i Tromsø.) Barnehageutdanning Sykepleierutdanning Idrett Etter og videreutdanninger Studieprogram knyttet til andre fakulteters fagmiljø Jus Økonomi Osv.. Side 5 av 8 Side120

121 Sentre Senter for fleksible studier Senter for EVU/BoA Helgeland SNOMUS SIDSEL (Senter for IT-drift og ledelse) Ansvar Lokal administrasjon og støtte Koordinerende ansvar Tilrettelegging for universitetets studietilbud på Helgeland, herunder organisering av lærerutdanningen Kompetansekartlegging på Helgeland Kontakt med offentlig- og privat arbeidsliv BoA Helgeland Administrativt ansvar Økonomi- og personalansvar knyttet til universitets ansatte (de som er styrt lokalt) og aktiviteter på Helgeland Studieadministrativt (Må detaljeres) ansvar for universitetets aktiviteter på Helgeland Forutsetninger for løsningsalternativet Budsjettet må ha en basiskomponent som tar høyde for ivaretakelse av institusjonen ansvar på Helgeland Styrke All satsing fra universitetet på Helgeland vil styre Helgelandsfakultetet Sårbarhet/svakhet Avhengig av at universitetet ønske og vilje til å satse i regionen. Økt konkurranse innen våre fagområder på Helgeland. Side 6 av 8 Side121

122 Vurderingskriterier Ved vurdering av hvilken strukturell løsnings som vil være den med hensyn til å støtte opp om høgskolens ønskede strategiske profil for 2020 og for vårt samfunnsoppdrag på Helgeland, velger vi å også se på hvilke forventninger helgelandsregionen og politisk ledelse/kd har til valg av strukturell løsning. Vi får da følgende momenter som de ulike alternativene vurderes opp mot: Samfunnet/omgivelsene Selvstendighet/autonomi Beholde arbeidsplasser Omfattende tilbud Desentraliserte tilbud på Helgeland Nærhet til utdanning og forskning Hegne om Nordland fylke HiNe, sektoren Selvstendighet/autonomi Beholde arbeidsplasser Studietilbudene ved den enkelte campus skal opprettholdes Videreutvikling av nåværende institusjon og campus Robust og leveringsdyktig administrasjon Beholde og utvikle fagmiljø Ingen ansatte skal sies opp eller mot sin vilje flytte fra en campus til en annen Rekruttere studenter og ansatte Konkurransedyktig 5-årig GLU Mastertilbud i forlengelsen av bachelorstudier Attraktiv for andre i FoU-sammenheng Politisk ledelse / KD Robust og leveringsdyktig administrasjon Robuste fagmiljø Konkurransedyktig internasjonalt God ressursutnyttelse SAKS Side 7 av 8 Side122

123 Grad av innfrielse av forventninger fra omgivelsene, egen organisasjon og KD Interessenter HiNe UiN UiT Vurdering fra 1 (min) til 5 (maks) Selvstendighet/autonomi x x Videreutvikling av nåværende institusujon og campus x Robust og leveringsdyktig administra sjon x x Robuste fagmiljø x x Beholde og utvi kle fagmiljø x Beholde arbeidsplasser x x Sikring ansatte - ingen skal sies opp eller endre arb.sted x Rekruttere studenter og ansatte x Omfattende tilbud x x Desentra liserte tilbud på Helgeland x Konkurransedyktig 5-åri g GLU x Masterti lbud i forlengelsen av bachelorstudier x Nærhet til utd. og FoU x Attra ktiv for andre i FoU-sammenheng x Konkurransedyktig internasjonalt x God ressurs utnyttelse i sektoren x SAKS x Hegne om Nordland fylke x Sum totalt Sum omgive lser/samfunn Sum HiNe Sum KD Omgivelsene/samf. Høgskolen Politisk ledelse/kd Selvstendig Fak. for lærerutd. Helgelandshøgskolen Integrasjonsmodell Kommentarer til vurdering I matrisen har ledelsen ved HiNe foretatt en subjektiv vurdering av i hvilken grad de ulike forventningene innfris for hvert av de beskrevne alternativene. Dette er en svært forenklet fremstilling for rangering av de ulike alternativene. En intern vekting mellom forventningene er ikke foretatt. Likeledes vil andre personer kunne foreta andre vurderinger enn hva som her er foretatt. Hensikten er imidlertid å gi et bilde, som kan være til hjelp ved valg av alternativ strukturell løsning. Fremstillingen viser også at «konklusjonen» kan variere avhengig av ståsted. Matrisen viser for eksempel at dersom en vektlegger omgivelsene/samfunnets forventninger tyngst vil en videre fremtid som selvstendig institusjon kunne være å foretrekke. Dersom en legger høgskolens egne forventninger, mht. å nå ønsket strategisk profil, vil en helgelandshøgskole kunne være å foretrekke. Ved å vektlegge KDs forventninger tyngst vil et fakultet for lærerutdanning på Nesna være å foretrekke. Side 8 av 8 Side123

124 Til styret ved Høgskolen i Nesna Medlemmene i Parat og NTL ved Høgskolen i Nesna har drøftet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sitt brev av til de høgere utdanningsinstitusjonene i landet. Institusjonene blir her bedt om å vurdere sammenslåinger. Det er bare fire år siden sist det ble gjennomført en omfattende debatt i Nordland om strukturen for høgere utdanning i fylket. Den såkalte Nordlandsutredningen foreslo at de tre høgskolene i Bodø, Narvik og Nesna skulle bli slått sammen til en institusjon, Universitetet i Nordland. Denne debatten konkluderte med det klare budskapet at dette ikke var en ønsket utvikling, og resultatet ble en videreføring av de tre institusjonene. Utviklingen i ettertid har vist at dette var en riktig avgjørelse. Universitetet i Nordland utvikler sin universitetsprofil, Høgskolen i Narvik er den teknologiske høgskolen og Høgskolen i Nesna har fokus på behovene i kommunene og offentlig sektor, gjennom utdanning av lærere, førskolelærere, sykepleiere og IT-kandidater. Høgskolen har i dag omkring 1200 studenter og 120 kompetansearbeidsplasser. Tilgang på slike arbeidsplasser er i seg selv viktig for å bidra til et høyere utdanningsnivå i regionen. Høgskolen i Nesna har gjennom snart hundre år hatt avgjørende betydning for å skaffe regionen utdannede lærere, og et stort flertall av dagens lærere på Helgeland er utdannet ved høgskolen. En av årsakene til det er at høgskolen ligger meget sentralt på Helgeland. Det er mulig å dagpendle fra regionsentrene Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen og flere av de nærliggende kommunene. Det betyr at høgskolen daglig kan nå en befolkning på ca mennesker. Vi ber om at styret ved Høgskolen i Nesna fatter et vedtak som gir mulighet for å videreutvikle institusjonen som en sentral aktør for utdanning og forskning i regionen også i framtida. Det pågår for tiden en omfattende nasjonal og regional debatt om strukturen i høgere utdanning. Flere alternativer til framtidig organisering er lansert, og det kommer stadig nye innspill og momenter som kan ha betydning. I denne situasjonen mener vi at styret bør vente med å ta et endelig valg om framtidig organisering i høgskolens svar til departementet. Nesna, 16. oktober 2014 For Parat og NTL ved Høgskolen i Nesna, '41 Leder NTL Høgskolen i Nesna da4 /-.,//JM Leder Parat Høgskolen i Nesna Side124

125 Vedtak i sak om omstilling UH-sektoren i medlemsmøte UDF-HiNe, den KD har signalisert at de ikke vil forsere omorganiseringen av UH-sektoren i Nord-Norge. UDF og andre har tidligere krevd at behandlingen av universitets- og høgskolestrukturen i Nord-Norge skal være en del av den nasjonale behandlingen av en fremtidig struktur. Stortingsmelding om ny organisering av UH-sektoren i Norge kommer våren Endelig struktur vil i etterkant av dette vedtas i Stortinget. Medlemsmøtet for UDF-HiNe går inn for to alternative modeller, der vi som første prioritet mener at HiNe bør fortsette som egen selvstendig høgskole også etter HiNe fortsetter som egen selvstendig høyskole UDF-HiNe mener at det vil være ønskelig med en UH-sektor hvor selvstendige høgskoler har en plass innen høyere utdanning i Norge. Dette forutsetter at HiNe utvikler seg videre som ei selvstendig profesjonshøyskole også etter 2020, i et gjensidig og forpliktende samarbeid med andre UHinstitusjoner. Profesjonsutdanningene må være lærerutdanning (BLU og GLU) og sykepleierutdanning. Dersom lærerutdanningen blir et femårig masterstudium, blir det spesielt viktig å samarbeide med andre UH-institusjoner om masterdelen i lærerutdanningen. HiNe må videreutvikle de masterutdanningene som det gis tilbud om i dag slik at disse kan inngå som en del av lærerutdanningen. HiNe må i tillegg videreutvikle og gi tilbud om bachelorutdanning i idrett/kroppsøving og IKT. All forskning ved HiNe må være profesjonsrettet og knyttet til profesjonsutdanningene og bachelorutdanningene. Dersom Stortinget ikke gir HiNe lov til å være ei selvstendig høyskole fra 2020, foreslås følgende alternative modell, men som prioritet 2: HiNe utvikles videre til et profesjonsrettet «University College» tilknyttet et flercampus universitet. University College Nesna utvikles til et profesjonsrettet «semi-autonomt university college», med egen lokal assisterende rektor, men som er administrativt underlagt et flercampus universitet. Hovedansvaret vil være lærerutdanning (GLU og BLU) og sykepleierutdanning. I tillegg må det gis bachelorutdanning i idrett og IKT. Denne organiseringen må sikres gjennom en resolusjon. En eventuell femårig masterbasert lærerutdanning sikres gjennom mobilitet av faglærere mellom partene i flercampus universitetet, og gjennom gjensidige veiledningsordninger. I tilfelle at HiNe må inn i en fusjon med ett av universitetene i Nord-Norge, krever UDF-HiNe at: Ei eventuell sammenslåing med UiT forutsetter at HiNe får ansvar for et Fakultet for Helgeland etter modell av Fakultet for Finnmark. Ei eventuell sammenslåing med UiN forutsetter at ansvar for all lærerutdanning i Nordland, samt distribuerte studier, plasseres hos HiNe i samsvar med føringer fra Nordlandsutredningen i «Ta hele Nordland i bruk», datert Rettigheter for ansatte ved HiNe UDF-HiNe mener at omstillingsprosesser i UH-sektoren må gjennomføres uten oppsigelser og med trygghet for arbeidsted og lønn. For leder for klubbstyret UDF-HiNe, den Oddbjørn Knutsen Representant for klubbstyret UDF-HiNe Side125

126 Vedlegg til styresak Fra: Erik Bratland Sendt: 29. september :20 Til: Emne: Ta dialogen med Tromsø nå! - Uttalelse fra medlemsmøte i FF Medlemsmøtet i FF ( ) har gått inn for den nedenfor refererte uttalelsen om veivalg og strukturendringer i nord. Uttalelsen taler for seg, men vi mener tiden er kommet for å ta et klart og målrettet initiativ til dialog med UiT. EB Strukturendringer i nord. Uttalelse fra medlemsmøte i Forskerforbundet: Ta dialogen med Tromsø nå! I følge signaler fra KD kan de varslede strukturendringene i nord gå raskere enn forventet, og ikke bli omfattet av den kommende stortingsmeldingen. Etter Forskerforbundets oppfatning har HiNe ingen tid å miste i denne saken. De samtalene som har blitt ført med Bodø/UiN er så langt resultatløse, og lite tyder på at Bodø har til hensikt å gi Nesna et institutt for lærerutdanning. En samlet løsning for Nord-Norge er trolig ikke et realistisk alternativ i denne omgang. Det klart beste alternativet i denne situasjonen, for å opprettholde og utvikle våre studietilbud, og for å bli i stand til å gi tilbud om en 5-årig lærerutdanning på Nesna, vil være at HiNe selv finner frem til en løsning med UiT. Forskerforbundet vil på det sterkeste oppfordre vår ledelse til raskt å innlede samtaler med Tromsø om innholdet i en slik løsning. Dette alternativet må gis prioritet i den videre interne prosess, og helst være avklart før 1. november. Side126

127 Arkiv: Arkivsaksnr: 2007/653-0 Saksbehandler: Finn Ola Helleberg Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 43/ Forlengelse av styreperiode og rektors åremål Saksopplysninger Kunnskapsdepartementet har i brev av tatt opp spørsmålet om forlengelse av styreperioden og rektors åremål som følge av den pågående prosess om ny struktur innen høgre utdanning. Styreperioden og rektors åremål utløper Departementet foreslår å forlenge perioden til og ber om svar på om institusjonen ønsker det. Det er naturlig at styret tar stilling til dette. Det er neppe hensiktsmessig å sette i gang en omfattende prosess for å få oppnevnt et nytt styret bare for et halvt år for perioden 1. august til 31. desember Å få på plass et nytt styre vil innebære valgprosesser blant studenter og ansatte og kandidatsøk og involvering av både fylkeskommune og departement for oppnevning av eksterne representanter. Da vil det være langt enklere å forlenge nåværende styreperiode med et halvt år. Usikkerhetsmomentet er imidlertid om ny struktur for høgre utdanning vil være ferdig for implementering fra 1. januar Departementets brev kan tolkes slik at det forventes at nye strukturer vil være på plass da. Tilsetting av rektor vil kreve utlysning av åremål og en tilsettingsprosess. Å lyse ut et åremål for bare et halvt år vil neppe gi mange søkere. Tross usikkerhet vil det være mest tjenlig å forlenge funksjonsperioden for styre og rektor. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna ser det som mest tjenlig at funksjonstiden for styret forlenges fram til ny struktur for høgre utdanning er på plass. Rektors åremål forlenges tilsvarende. Side127

128 Side128

129 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 10/ Strukturmeldingen og styrets funksjonsperiode Vi viser til at styret for institusjonen er oppnevnt med funksjonstid til 31. juli Departementet arbeider med en stortingsmelding om strukturen i universitets- og høyskolesektoren. I arbeidet er departementet opptatt av god dialog med institusjonene, jf. bl.a. brev 26. mai Flere institusjoner har tatt opp spørsmålet om departementet på bakgrunn av arbeidet med stortingsmeldingen, vil forlenge funksjonsperioden til de styrene som utløper 31. juli Departementet kan i særlige tilfeller forlenge styrets funksjonsperiode og styremedlemmenes tjenestetid. Departementet ser at prosessen for vurdering av strukturen i sektoren tilsier at det kan være hensiktsmessig at funksjonsperioder og tjenestetid som utløper 31. juli 2015 forlenges frem til 31. desember 2015, og at ved institusjoner med tilsatt rektor forlenges vedkommendes åremålsperiode tilsvarende. Vi ber om tilbakemelding innen 1. november 2014 på om institusjonen ønsker slik forlengelse. Med hilsen Lars Vasbotten (e.f.) avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Erling H. Dietrichson seniorrådgiver Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Erling H. Dietrichson 0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no Side129

130 Adresseliste Høgskolen i Bergen Postboks BERGEN Høgskolen i Gjøvik Postboks GJØVIK Høgskolen i Harstad Havnegt HARSTAD Høgskolen i Hedmark Postboks ELVERUM Høgskolen i Lillehammer Postboks LILLEHAMMER Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i Postboks MOLDE logistikk Høgskolen i Narvik Postboks NARVIK Høgskolen i Nesna 8700 NESNA Høgskolen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks 4, St. Olavs plass 0130 OSLO Høgskolen i Sogn og Fjordane Postboks SOGNDAL Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskoleadministrasjonen 7004 TRONDHEIM Høgskolen i Telemark Postboks PORSGRUNN Høgskolen i Volda Postboks VOLDA Høgskolen i Ålesund Serviceboks ÅLESUND Høgskolen Stord/Haugesund Klingenbergveien STORD Kunst- og designhøgskolen i Bergen Strømgaten BERGEN Kunsthøgskolen i Oslo Postboks 6853 St Olavsplass 0130 OSLO Samisk høgskole Hánnoluohkká KAUTOKEINO Universitetet i Agder Serviceboks KRISTIANSAND S Universitetet i Nordland Postboks BODØ Universitetet i Stavanger 4036 STAVANGER Kopi Hordaland, Oppland, Troms, Hedmark, Møre og Romsdal, Nordland, Nord-Trøndelag, Akershus, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Telemark og Rogaland fylkeskommuner, Oslo kommune, Sametinget, Kulturrådet Side 2 Side130

131 Referatsaker Side131

132 Referatsaker Side132

133 Arkiv: 012 Arkivsaksnr: 2014/1-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 19/ Møteprotokoller - TUF - tilsettingsutvalget for UF- personale Saksopplysninger Vedlagt følger møteprotokoller fra TUF tilsettingsutvalget for undervisnings- og forskerstillinger: - Møteprotokoll TUF Møteprotokoll TUF Forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Side133

134 Møteprotokoll Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale Styre/råd/utvalg: Møtested: A123, Høgskolen i Nesna Dato: Tidspunkt: Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sven Erik Forfang Leder Lisbeth Flatraaker Medlem Atle Ivar Olsen Medlem Audun Toft Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Følgende medlemmer hadde ikke meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Studentrepresentantene Ikke oppnevnt av stud.råd Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Magne Elstad Møtesekretær Jon A Lindstrøm Inst.leder IFL Saksliste Saksnr Innhold U.off SAK 29/14 Godkjenning av møteprotokoller SAK 30/14 Tilsetting engelsk SAK 31/14 Tilsetting matematikk Side134

135 SAK 32/14 SAK 33/14 Tilsetting Kunst og Handverk Tilsetting vikariat naturfag SAK 29/14 Godkjenning av møteprotokoller Forslag til vedtak: Følgende møteprotokoller fra TUF godkjennes: Møteprotokoll Møteprotokoll Møteprotokoll Møteprotokoll Møteprotokoll Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale Vedtak Følgende møteprotokoller fra TUF godkjennes: Møteprotokoll Møteprotokoll Møteprotokoll Møteprotokoll Møteprotokoll SAK 30/14 Tilsetting engelsk Forslag til vedtak: Mariya Voronchikhina tilsettes i ett års midlertidig stilling som høgskolelektor i engelsk, med mulighet for fast tilsetting. Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale Vedtak Mariya Voronchikhina tilsettes i ett års midlertidig stilling som høgskolelektor i engelsk, med mulighet for fast tilsetting. Side135

136 SAK 31/14 Tilsetting matematikk Forslag til vedtak: Saken kommer opp når ny innstilling foreligger Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale Vedtak Saken kommer opp når ny innstilling foreligger SAK 32/14 Tilsetting Kunst og Handverk Forslag til vedtak: Pauliina Heiskanen tilsettes i hel stilling som høgskolelektor i kunst og handverk. Hun innvilges samtidig permisjon fra stillinga for perioden for å inneha stilling som stipendiat i didaktikk for barnetrinnet (jf TUF sak 28/14). Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale Vedtak Pauliina Heiskanen tilsettes i hel stilling som høgskolelektor i kunst og handverk. Hun innvilges samtidig permisjon fra stillinga for perioden for å inneha stilling som stipendiat i didaktikk for barnetrinnet (jf TUF sak 28/14). SAK 33/14 Tilsetting vikariat naturfag Forslag til vedtak: Siw Elin Eidissen tilsettes i vikariat som høgskolelektor i naturfag fram til Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale Side136

137 Vedtak Siw Elin Eidissen tilsettes i vikariat som høgskolelektor i naturfag fram til Side137

138 Møteprotokoll Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale Styre/råd/utvalg: Møtested: A-123, Høgskolen i Nesna Dato: Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sven Erik Forfang Leder Lisbeth Flatraaker MEDL Audun Toft MEDL Atle Ivar Olsen MEDL Følgende medlemmer hadde ikke meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Magne Elstad Utvalgssekretær Jon A Lindstrøm Inst.leder IFL Saksliste Saksnr Innhold U.off SAK 34/14 SAK 35/14 SAK 36/14 SAK 37/14 SAK 38/14 Fast tilsetting naturfag Tilsetting matematikk Utlysning matematikk Stipendiatstillinger ved IFI Utlysningstekst Informasjonssystemer 2. gangs utlysning Side138

139 SAK 34/14 Fast tilsetting naturfag Forslag til vedtak: Det vises til sak 33/14. Siw Elin Eidissen tilsettes i fast stilling som høgskolelektor i naturfag. Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale Vedtak Det vises til sak 33/14. Siw Elin Eidissen tilsettes i fast stilling som høgskolelektor i naturfag. SAK 35/14 Tilsetting matematikk Forslag til vedtak: Kjetil Brinchmann Halvorsen tilsettes i fast stilling som førsteamanuensis i matematikk Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale Vedtak Kjetil Brinchmann Halvorsen tilsettes i fast stilling som førsteamanuensis i matematikk SAK 36/14 Utlysning matematikk Forslag til vedtak: FØRSTEAMANUENSIS/FØRSTELEKTOR/HØGSKOLELEKTOR I MATEMATIKK Ved Høgskolen i Nesna er det ledig stilling som førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i matematikk Om høgskolen Høgskolen i Nesna har rundt 1100 studentar og ca. 120 tilsette, og tilbyr grunnskolelærarutdanningar, barnehagelærarutdanning, sjukepleiarutdanning, etter- og vidareutdanningar i tillegg til bachelorutdanningar og masterutdanningar. Høgskolen har hovudsete på Nesna og i tillegg permanent verksemd i Mo i Rana og i Sandnessjøen. Ansvars- og arbeidsområde Den som blir tilsett må kunne undervise på dei studietilboda som høgskolen har innafor matematikk, og delta aktivt i Side139

140 forskings- og utviklingsarbeid knytt til matematikkfaget. Det forventas og at den som blir tilsett deltar aktivt i undervisningsteam og samarbeid på tvers av fag. Undervisningsoppgåvene vil hovudsakeleg vere knytt til undervisning i matematikk og matematikkdidaktikk i lærarutdanningane (barnehagelærar- og grunnskolelærarutdanning 1-7 og 5-10, samt etter- og vidareutdanning). Kvalifikasjonskrav For tilsetjing som førsteamanuensis krev vi doktorgrad eller tilsvarande. Vidare krevjast det dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og rettleiing. For tilsetjing som førstelektor krev vi embetseksamen, hovudfag eller mastergrad frå universitet eller høgskole, og i tillegg dokumentert omfattande forskings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvara arbeidsmengde og nivå for ei doktorgradsavhandling. Vidare krevjast det relevant yrkespraksis og praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring frå undervisning og rettleiing. Spesielle kvalifikasjonar innafor undervisning eller annen pedagogisk verksemd skal tilleggas stor vekt. For tilsetjing som høgskolelektor krev vi embetseksamen, hovudfag eller mastergrad frå universitet eller høgskole. Vidare krevjast det forskingskvalifikasjonar utover hovudfags-/mastergradnivå og/eller relevant yrkespraksis og praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring frå undervisning og rettleiing. Erfaring frå skole og barnehage blir vektlagt. For alle tilsetjingar vil evne til å undervise på skandinavisk bli tillagt stor vekt. Lønns- og tilsettingsvilkår Stillinga er lønt etter Statens lønnsregulativ i stillingskode 1011 førsteamanuensis/1198 førstelektor, lønnsramme 24, lønnstrinn, stillingskode 1008 høgskolelektor, lønnsramme 25. Frå lønna blir det trekt lovbestemt innskott i Statens pensjonskasse. Den som blir tilsett må rette seg etter dei lover, avtaler og instruksar som til ei kvar tid gjeld for tilsette i staten og personale ved statlege høgskolar. Undervisningspersonale må òg delta i aktiviteter som inngår i plan for praksiskontakt. Arbeids- og ansvarsområde kan endrast som følgje av omstilling ved høgskolen. I samband med desentraliserte studium må ein rekne med ein del reiseverksemd. Høgskolen i Nesna praktiserer kjønnskvotering i samsvar med hovudavtalen 21. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad spegle mangfaldet i befolkninga. Det er derfor eit personalpolitisk mål å oppnå ein balansert alders- og kjønnssamansetjing og rekruttere personar med minoritetsbakgrunn. Søknad med CV skal sendast elektronisk via «Søk denne stillinga» på denne sida. Vi ber om at du gjev opp referansar i søknaden. Søkjarane sine kvalifikasjonar vil bli vurderte av eit sakkunnig utval. Søknaden skal difor gje eit fullstendig oversyn over utdanning og tidlegare praksis og ha ei liste over vitskaplege arbeid. Vitskaplege arbeid og rettkjende kopiar av vitnemål, alt i 3 komplette og sorterte eksemplar, sendast til Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna. Søknadspapira blir sendt vidare til sakkunnig vurdering slik dei ligg føre frå søkjar. Vi ber søkjar merke søknadspapira med Stilling Matematikk og vise til elektronisk søknad. Jobbtype: Fast Heiltid/deltid: Heiltid Arbeidstid: Dag Søknadsfrist: Tiltreding: Arbeidsstad: Nesna Administrasjonsspråk: språkleg nøytral Heimeside: Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale Vedtak FØRSTEAMANUENSIS/FØRSTELEKTOR/HØGSKOLELEKTOR I MATEMATIKK Ved Høgskolen i Nesna er det ledig stilling som førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i matematikk Om høgskolen Høgskolen i Nesna har rundt 1100 studentar og ca. 120 tilsette, og tilbyr grunnskolelærarutdanningar, barnehagelærarutdanning, sjukepleiarutdanning, etter- og vidareutdanningar i tillegg til bachelorutdanningar og masterutdanningar. Høgskolen har hovudsete på Nesna og i tillegg permanent verksemd i Mo i Rana og i Sandnessjøen. Ansvars- og arbeidsområde Side140

141 Den som blir tilsett må kunne undervise på dei studietilboda som høgskolen har innafor matematikk, og delta aktivt i forskings- og utviklingsarbeid knytt til matematikkfaget. Det forventas og at den som blir tilsett deltar aktivt i undervisningsteam og samarbeid på tvers av fag. Undervisningsoppgåvene vil hovudsakeleg vere knytt til undervisning i matematikk og matematikkdidaktikk i lærarutdanningane (barnehagelærar- og grunnskolelærarutdanning 1-7 og 5-10, samt etter- og vidareutdanning). Kvalifikasjonskrav For tilsetjing som førsteamanuensis krev vi doktorgrad eller tilsvarande. Vidare krevjast det dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og rettleiing. For tilsetjing som førstelektor krev vi embetseksamen, hovudfag eller mastergrad frå universitet eller høgskole, og i tillegg dokumentert omfattande forskings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvara arbeidsmengde og nivå for ei doktorgradsavhandling. Vidare krevjast det relevant yrkespraksis og praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring frå undervisning og rettleiing. Spesielle kvalifikasjonar innafor undervisning eller annen pedagogisk verksemd skal tilleggas stor vekt. For tilsetjing som høgskolelektor krev vi embetseksamen, hovudfag eller mastergrad frå universitet eller høgskole. Vidare krevjast det forskingskvalifikasjonar utover hovudfags-/mastergradnivå og/eller relevant yrkespraksis og praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring frå undervisning og rettleiing. Erfaring frå skole og barnehage blir vektlagt. For alle tilsetjingar vil evne til å undervise på skandinavisk bli tillagt stor vekt. Lønns- og tilsettingsvilkår Stillinga er lønt etter Statens lønnsregulativ i stillingskode 1011 førsteamanuensis/1198 førstelektor, lønnsramme 24, lønnstrinn, stillingskode 1008 høgskolelektor, lønnsramme 25. Frå lønna blir det trekt lovbestemt innskott i Statens pensjonskasse. Den som blir tilsett må rette seg etter dei lover, avtaler og instruksar som til ei kvar tid gjeld for tilsette i staten og personale ved statlege høgskolar. Undervisningspersonale må òg delta i aktiviteter som inngår i plan for praksiskontakt. Arbeids- og ansvarsområde kan endrast som følgje av omstilling ved høgskolen. I samband med desentraliserte studium må ein rekne med ein del reiseverksemd. Høgskolen i Nesna praktiserer kjønnskvotering i samsvar med hovudavtalen 21. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad spegle mangfaldet i befolkninga. Det er derfor eit personalpolitisk mål å oppnå ein balansert alders- og kjønnssamansetjing og rekruttere personar med minoritetsbakgrunn. Søknad med CV skal sendast elektronisk via «Søk denne stillinga» på denne sida. Vi ber om at du gjev opp referansar i søknaden. Søkjarane sine kvalifikasjonar vil bli vurderte av eit sakkunnig utval. Søknaden skal difor gje eit fullstendig oversyn over utdanning og tidlegare praksis og ha ei liste over vitskaplege arbeid. Vitskaplege arbeid og rettkjende kopiar av vitnemål, alt i 3 komplette og sorterte eksemplar, sendast til Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna. Søknadspapira blir sendt vidare til sakkunnig vurdering slik dei ligg føre frå søkjar. Vi ber søkjar merke søknadspapira med Stilling Matematikk og vise til elektronisk søknad. Jobbtype: Fast Heiltid/deltid: Heiltid Arbeidstid: Dag Søknadsfrist: Tiltreding: Arbeidsstad: Nesna Administrasjonsspråk: språkleg nøytral Heimeside: SAK 37/14 Stipendiatstillinger ved IFI Forslag til vedtak: Ny utlysningstekst behandles i neste tilsettingsutvalgsmøte. Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale Side141

142 Vedtak Ny utlysningstekst behandles i neste tilsettingsutvalgsmøte. SAK 38/14 Utlysningstekst Informasjonssystemer 2. gangs utlysning Forslag til vedtak: Ledige stillinger som førsteamanuensis/førstelektor/ høgskolelektor Informasjonssystemer 2. gangs utlysning. Ved Høgskolen i Nesna er det ledig en fast stilling som førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i Informasjonssystemer. Høgskolen i Nesna har rundt 1100 studenter og ca. 115 tilsatte, og tilbyr grunnskolelærerutdanning, førskolelærerutdanning, sykepleierutdanning, etter- og videreutdanninger samt bachelorutdanninger og masterutdanninger. Høgskolen har hovedsete på Nesna og i tillegg permanent virksomhet i Mo i Rana og Sandnessjøen. Informasjonssystemer (bachelor og årskurs) har inngått som et stedsbasert studietilbud ved Institutt for IKT (IFI) i Mo i Rana i en årrekke. I tillegg har instituttet etablert en fleksibel og nettstøttet versjon av første studieåret på Bacheloren i samarbeid med studiesenter rundt om i landet. Vi søker etter en person med utdanning innen fagområdene informasjonssystemer/informasjonsteknologi/ informatikk, gjerne med erfaring fra praksisfeltet. Kvalifikasjonskrav For stillingen gjelder at du må ha vilje og evne til å være en positiv bidragsyter til videreutvikling av vårt fagmiljø. I tillegg er det ønskelig med gode engelskkunnskaper, både muntlig og skriftlig. Høgskolen legger stor vekt på nytenkning, tverrfaglig samarbeid og god kontakt med eksterne partnere, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette vil også gjenspeiles i din arbeidshverdag. Arbeidsoppgavene omfatter i tillegg til undervisning også FoU og prosjektarbeid. Stillingen gir store muligheter for faglig og personlig utvikling. Hvis søkeren ikke har førstekompetanse, bør søkeren være motivert til å starte kvalifisering for opprykk. For tilsetting som førsteamanuensis kreves minimum norsk doktorgrad på det aktuelle fagområdet eller tilsvarende utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad innenfor stillingens fagfelt. For tilsetting som førstelektor kreves det dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling. For tilsetting som høgskolelektor kreves mastergradsnivå innenfor aktuelt fagområde. Videre kreves forskingskvalifikasjoner utover hovedfagsnivå og/eller relevant yrkespraksis og praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring fra undervisning og veiledning innenfor det IKT-faglige området. Lønnsvilkår: Stillingene er lønnet etter Statens lønnsregulativ i stillingskode 1011 førsteamanuensis/1198 førstelektor, lønnsramme 24, lønnstrinn 57-77, stillingskode 1008 høgskolelektor, lønnsramme 25, lønnstrinn Fra lønnen blir det trukket lovbestemt innskudd i Statens pensjonskasse. Den som tilsettes må rette seg etter de lover, avtaler og instrukser som til en hver tid gjelder for tilsatte i staten og personale ved statlige høyskoler. I forbindelse med desentraliserte studium kan en regne med en del reisevirksomhet. Høgskolen i Nesna praktiserer kjønnskvotering i samsvar med hovedavtalen 21. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad speile befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning. Vi oppfordrer spesielt kvinner til å søke. Arbeids- og ansvarsområde kan endres som følge av omstilling ved høgskolen. Side142

143 Arbeidssted for stillingen er høgskolens Institutt fort IKT i Mo i Rana. Vi er samlokalisert med Universitetet i Nordland og Høgskolen i Narvik i nye Campus Helgeland midt i sentrum av byen. Søknad med CV og kopi av vitnemål og attester sendes Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna. Søkere vil bli vurdert av et sakkyndig utvalg, og må legge ved CV og rettkjente kopier av vitnemål og attester, samt vitenskapelige arbeid som en ønsker det skal bli tatt hensyn til ved vurderinga. Jobbtype: 1 fast stilling, 1 årsvikariat Heiltid/deltid: Heltid Arbeidstid: Dag Søknadsfrist: Tiltredelse: Snarest Arbeidssted: Mo i Rana Referansenummer: Administrasjonsspråk: Språklig nøytral Kontakt: Instituttleder Geir-Tore Klæbo, geirtork@hinesna.no, Personalsjef Magne Elstad, magnee@hinesna.no, Tlf.: Hjemmeside: Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale Vedtak Ledig stilling som førsteamanuensis/førstelektor/ høgskolelektor Informasjonssystemer 2. gangs utlysning. Ved Høgskolen i Nesna er det ledig en fast stilling som førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i Informasjonssystemer. Høgskolen i Nesna har rundt 1100 studenter og ca. 120 tilsatte, og tilbyr grunnskolelærerutdanning, barnehagelærerutdanning, sykepleierutdanning, etter- og videreutdanninger samt bachelorutdanninger og masterutdanninger. Høgskolen har hovedsete på Nesna og i tillegg permanent virksomhet i Mo i Rana og Sandnessjøen. Informasjonssystemer (bachelor og årskurs) har inngått som et stedsbasert studietilbud ved Institutt for IKT (IFI) i Mo i Rana i en årrekke. I tillegg har instituttet etablert en fleksibel og nettstøttet versjon av første studieåret på Bacheloren i samarbeid med studiesenter rundt om i landet. Vi søker etter en person med utdanning innen fagområdene informasjonssystemer/informasjonsteknologi/ informatikk, gjerne med erfaring fra praksisfeltet. Kvalifikasjonskrav For stillingen gjelder at du må ha vilje og evne til å være en positiv bidragsyter til videreutvikling av vårt fagmiljø. I tillegg er det ønskelig med gode engelskkunnskaper, både muntlig og skriftlig. Høgskolen legger stor vekt på nytenkning, tverrfaglig samarbeid og god kontakt med eksterne partnere, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette vil også gjenspeiles i din arbeidshverdag. Arbeidsoppgavene omfatter i tillegg til undervisning også FoU og prosjektarbeid. Stillingen gir store muligheter for faglig og personlig utvikling. Hvis søkeren ikke har førstekompetanse, bør søkeren være motivert til å starte kvalifisering for opprykk. Side143

144 For tilsetting som førsteamanuensis kreves minimum norsk doktorgrad på det aktuelle fagområdet eller tilsvarende utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad innenfor stillingens fagfelt. For tilsetting som førstelektor kreves det dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling. For tilsetting som høgskolelektor kreves mastergradsnivå innenfor aktuelt fagområde. Videre kreves forskingskvalifikasjoner utover hovedfagsnivå og/eller relevant yrkespraksis og praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring fra undervisning og veiledning innenfor det IKT-faglige området. Lønnsvilkår: Stillingene er lønnet etter Statens lønnsregulativ i stillingskode 1011 førsteamanuensis/1198 førstelektor, lønnsramme 24, lønnstrinn 57-77, stillingskode 1008 høgskolelektor, lønnsramme 25, lønnstrinn Fra lønnen blir det trukket lovbestemt innskudd i Statens pensjonskasse. Den som tilsettes må rette seg etter de lover, avtaler og instrukser som til enhver tid gjelder for tilsatte i staten og personale ved statlige høyskoler. I forbindelse med desentraliserte studium kan en regne med en del reisevirksomhet. Høgskolen i Nesna praktiserer kjønnskvotering i samsvar med hovedavtalen 21. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad speile befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning. Vi oppfordrer spesielt kvinner til å søke. Arbeids- og ansvarsområde kan endres som følge av omstilling ved høgskolen. Arbeidssted for stillingen er høgskolens Institutt fort IKT i Mo i Rana. Vi er samlokalisert med Universitetet i Nordland og Høgskolen i Narvik i nye Campus Helgeland midt i sentrum av byen. Søknad med CV skal sendes elektronisk via «Søk denne stillinga» på denne siden. Vi ber om at du oppgir referanser i søknaden. Søkers kvalifikasjoner vil bli vurderte av et sakkyndig utvalg. Søknaden skal derfor gi en fullstendig oversikt over utdanning og tidligere praksis og ha ei liste over vitenskapelige arbeid. Vitenskapelige arbeider og rettkjente kopier av vitnemål, alt i 3 komplette og sorterte eksemplarer, sendes til Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna. Søknadspapirene blir videresendt til sakkyndig vurdering slik de foreligger fra søker. Vi ber søker merke søknadspapirene med Stilling Informasjonssystemer og vise til elektronisk søknad. Jobbtype: 1 fast stilling, Heiltid/deltid: Heltid Arbeidstid: Dag Søknadsfrist: Tiltredelse: Snarest Arbeidssted: Mo i Rana Referansenummer: Administrasjonsspråk: Språklig nøytral Kontakt: Instituttleder Geir-Tore Klæbo, geirtork@hinesna.no, Personalsjef Magne Elstad, magnee@hinesna.no, Tlf.: Hjemmeside: Side144

145 Arkiv: 012 Arkivsaksnr: 2014/285-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 20/ Møteprotokoller- TAP - tilsettingsutvalget for adm. personale Saksopplysninger Vedlagt følger møteprotokoller fra TAP tilsettingsutvalget for administrativt personale: - Møteprotokoll TAP Møteprotokoll TAP Forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Side145

146 Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Tilsettingsutvalg teknisk/administrativt personale Møtested: Direktørens kontor, Høgskolen i Nesna Dato: Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Joar Herseth MEDL Magne Elstad MEDL Øyvind Steinslett MEDL Kari Pettersen MEDL Sven Erik Forfang LEDER Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Følgende medlemmer hadde ikke meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Unn Storheil Sekretær Saksliste Saksnr Innhold U.off SAK 5/14 Permisjon Torill Myrbostad SAK 6/14 Utlysningstekst vikariat - instituttkoordinator SAK 7/14 Tilsetting av renholder Sandnessjøen Side146

147 SAK 8/14 Studiepermisjoner for ansatte i administrasjonen SAK 5/14 Permisjon Torill Myrbostad Forslag til vedtak: Torill Myrbostad innvilges permisjon i 50% fra og med til og med , deretter 100% permisjon i perioden til og med Hun gis samtidig mulighet til å gå ut i 100% permisjon tidligere enn dersom dette ikke medfører noen ulemper for Høgskolen. Permisjon i inntil ett år etter permisjonsreglementet regnes i fra den dato hun går ut i 100% permisjon. Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg teknisk/administrativt personale Vedtak Torill Myrbostad innvilges permisjon i 50% fra og med til og med , deretter 100% permisjon i perioden til og med Hun gis samtidig mulighet til å gå ut i 100% permisjon tidligere enn dersom dette ikke medfører noen ulemper for Høgskolen. Permisjon i inntil ett år etter permisjonsreglementet regnes i fra den dato hun går ut i 100% permisjon. SAK 6/14 Utlysningstekst vikariat - instituttkoordinator Forslag til vedtak: Vedlagte forslag til utlysningstekst vedtas som fremlagt. Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg teknisk/administrativt personale Vedtak Førstekonsulent/ seniorkonsulent Instituttkoordinator Høgskolen har ledig ett års vikariat som instituttkoordinator Om Høgskolen Side147

148 Høgskolen i Nesna har ca studenter og ca. 120 ansatte. Høgskolen har hovedkontor på Nesna, og er videre inndelt i institutt for lærerutdanning på Nesna, institutt for IKT i Mo i Rana og institutt for sykepleierutdanning i Sandnessjøen. Ansvars- og arbeidsområde Innehaver av stillingen skal være koordinator for den administrative virksomhet ved instituttene. Hovedarbeidsoppgaver er tilknyttet personal, økonomi, utredning og saksbehandling ved våre tre institutter og administrasjonen. Instituttkoordinator skal bistå instituttlederne i deres arbeid med å sikre at virksomheten skjer i samsvar med gjeldende lover, forskrifter, reglementer, avtaler og retningslinjer for statlig studie-, personal- og økonomiforvaltning. Stillingen vil ha sterkt fokus på kvalitetssikring av prosedyrer og rutiner i samspillet mellom administrativ og faglig virksomhet. Arbeidsoppgaver kan endres som følge av omstilling. Stillingen er plassert i studieadministrasjonen med studiesjefen som nærmeste overordnede. Kvalifikasjonskrav For stillingen kreves høyere utdanning, minimum bachelornivå. Vi søker en nøyaktig, fleksibel og serviceinnstilt medarbeider med gode kommunikasjons- og samarbeidsegenskaper. Den som tilsettes må kunne arbeide selvstendig og strukturert, og ha en løsningsorientert tilnærming til arbeidsoppgavene. Det er en fordel med kjennskap til administrative verktøy og en bør også ha evne til raskt og sette seg inn i nye administrative verktøy. Erfaring fra utredning og saksbehandling vil være en fordel. Personlig egnethet for stillingen vil bli vektlagt. Lønnsvilkår Lønn etter statens regulativ kode 1408 som førstekonsulent eller kode 1363 seniorkonsulent, avhengig av kvalifikasjoner. Fra bruttolønn trekkes 2% lovfestet innskudd i Statens pensjonskasse. Andre opplysninger Vi tilbyr spennende og utviklende arbeidsoppgaver med betydning for samfunnet. Et godt faglig og sosialt arbeidsmiljø med mulighet til å påvirke egen arbeidsdag. Det er treningsmuligheter i arbeidstiden. Den som tilsettes må rette seg etter de til enhver tid gjeldende lover, avtaler og instrukser for tilsatte i staten og personale ved statlige høgskoler. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gi et bilde av mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning samt å rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved å henvende seg til instituttkoordinator Torill Myrbostad eller studiesjef Alf-Magne Jacobsen tlf Søknad med CV og vedlegg skal sendes elektronisk via «Søk denne stillingen» på denne siden. Vi ber om at du oppgir referanser i søknaden. Jobbtype: Vikariat for perioden snarest til Heltid/deltid: Heltid Arbeidstid: Dag Søknadsfrist: Tiltredning: Så snart som mulig Arbeidssted: Nesna Administrasjonsspråk: Språklig nøytral Hjemmeside: Side148

149 SAK 7/14 Tilsetting av renholder Sandnessjøen Forslag til vedtak: Maria Victoria Storheil Tilsetting i stilling som renholder i 80 % stilling. Høgskolen i Nesna har tilsatt deg i 80 % stilling som renholder. Stillingen lønnes etter statens regulativ i stillingskode 1130, lønnsramme 03. Innplassering på lønnsstige etter ansiennitet. Vi ber om tilbakemelding så snart som mulig og innen 8 dager på om du tar imot tilsettingen. Tilsetting skjer i henhold til gjeldende lover og regler. For virksomheten ved Høgskolen i Nesna gjelder lov om universiteter og høgskoler og de reglement og instrukser som er fastsatt til enhver tid. For arbeidet i statstjenesten gjelder generelt lov om statens tjenestemenn (4.mars 1983), lov om arbeidervern og arbeidsmiljø (4.februar 1977, lov om Statens pensjonskasse (28.juli 1949), lov om offentlig tjenestetvister (18.juli 1958) og lov om aldersgrense for offentlig tjenestemenn (21.desember 1956), med tilhørende regulativ og forskrifter Med vennlig hilsen Høgskolen i Nesna Magne G. Elstad personalsjef Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg teknisk/administrativt personale Vedtak Stillingen er tilsatt på sommerfullmakt som i forslag til vedtak SAK 8/14 Studiepermisjoner for ansatte i administrasjonen Forslag til vedtak: Aktuelle problemstillinger drøftes i møtet. Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg teknisk/administrativt personale Side149

150 Vedtak TAP er et rådgivende organ, gjeldende regelverk må brukes i disse sakene. Side150

151 Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Tilsettingsutvalg teknisk/administrativt personale Møtested: Abygg 1 etg - A123, Høgskolen i Nesna Dato: Tidspunkt: 09:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Joar Herseth Medlem Magne Elstad Medlem Alf Magne Jacobsen Medlem Kari Pettersen Finn Ola Helleberg Medlem Leder Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Unni Mikalsen Sekretær (vara for Unn Storheil, som hadde meldt forfall) Side151