INNSPILL TIL RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNSPILL TIL RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST"

Transkript

1 INNSPILL TIL RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST Finnmarksloven ble opprettet på bakgrunn av en langvarig prosess som startet med Samerettsutvalgets arbeid på 80-tallet med å avklare og sikre samenes rettsstilling i Norge. Målet med loven er blant annet å «avløse usikkerheten og striden om retten til land og vann i Finnmark med trygghet og forutsigbarhet når det gjelder naturgrunnlaget for samisk kultur, for innbyggernes bruk av utmark og for en positiv næringsutvikling basert på en bærekraftig utnyttelse av ressursene», jf. Ot.prp.nr. 53 ( ) s. 7. Finnmarksloven markerer et tydelig skifte fra perioden hvor staten hadde utøvd både myndighet og eierrådighet, til en lokal forvaltning. Eierskapet og den lokale forvaltningen av Finnmarkseiendommen er nå institusjonalisert gjennom FeFo. Finnmarksloven innebærer videre en anerkjennelse av urfolksrettigheter, og at disse skal ivaretas gjennom loven. Finnmarksloven medfører at rettighetshavernes rettigheter sikres gjennom lovens kapittel 3. Bestemmelsene i dette kapitelet er en formalisering av selvstendige rettigheter. Det innebærer at disse eksisterer uavhengig av loven. FeFo har i stor grad akseptert Finnmarkskommisjonens konklusjoner når det gjelder at ulike typer kollektive rettigheter har et selvstendig grunnlag. Når det derimot gjelder de individuelle kravene, vil anerkjennelse av slike innebære en privatisering. Når rettighetene privatiseres til enkeltindivider, grupper eller overføres til bygdelag og liknende, er det ingen sikkerhet for at innbyggerne i fylket, herunder det samiske folks rettigheter og interesser ivaretas. FeFo anser det derfor som svært viktig at disse prøves rettslig for å sikre at det foreligger tilstrekkelig grunnlag/dokumentasjon for kravene. FeFos vurdering av Finnmarkskommisjonens rapport og innkomne innspill Arbeidsdokumentet i forbindelse med FeFos behandling av Finnmarkskommisjonens konklusjoner for felt 6 Varangerhalvøya Vest ble fremlagt på styremøte i Alta den 6. april i sak 25/2016. Dokumentet dannet grunnlag for en innledende diskusjon. Etter den innledende drøftingen i styret, ble deres innspill innarbeidet og saken ble lagt ut på internett med mulighet for å komme med innspill. Høringen ble publisert på FeFos nettsider, samt i media. Frist for å komme med innspill ble satt til fredag 13. mai. Det ble i tillegg gitt utsatt frist til Bjarne Store-Jakobsen, leder av Samefolkets parti. Følgende innspill har kommet inn: Øyvind Ravna Mail 21. april 2016 og brev 13. mai 2016 Ole Tore Jensen brev 12. mai 2016 Forum for natur og friluftsliv Finnmark (FNF) Brev 13. mai 2016 Samefolkets parti v/bjarne Store-Jakobsen brev 24. mai 2016 Alle dokumentene legges i sin helhet ved dokumentet slik at styret kan gjøre seg kjent med dem. Innspill som retter seg mot konkrete punkter i dokumentet markeres med blå skrift der de er relevante. 1

2 FeFo har vurdert de innkomne innspillene, og fremmer med dette direktørens forslag til vedtak vedrørende Finnmarkskommisjonens rapport. Som for tidligere rapporter som er behandlet legges det opp til at styret kun tar stilling til kommisjonens konklusjoner. 7. KOLLEKTIVE RETTIGHETER FOR FASTBOENDE Konklusjon veien videre Det følger av det foregående at det ut over den eiendomsretten FeFo disponerer ikke eksisterer noen kollektiv eiendomsrett for lokalbefolkningen til den FeFo-forvaltede grunnen i Båtsfjord og Berlevåg. FeFos eierrådighet er imidlertid ikke ubegrenset. I tillegg til de begrensningene som følger av Finnmarksloven og annen lovgivning, kan eiendomsretten være begrenset ved at lokalbefolkningen har ervervet selvstendige bruksrettigheter til ulike former for utmarksbruk. Dels kan det være tale om bruksrettigheter som var etablert før staten begynte å disponere over grunn og ressurser, og som derfor har karakter av en opprinnelig rett, og dels kan det være tale om rettigheter som er ervervet etter dette med grunnlag i alders tids bruk. Som fremholdt i punkt 4.2, var lovgivningen om rett til bruk av utmarksressursene i Finnmark lenge basert på et nå forlatt syn om at bruken var tålt fra statens side, og ikke kunne gi grunnlag for erverv av selvstendige rettigheter. Dette synet hvilte i sin tur på en forestilling om at staten var den opprinnelige rettighetshaveren til grunnen i Finnmark, og at befolkningens bruksrettigheter var gitt av staten ved lov, og dermed også fritt kunne oppheves ved lov. Generelt sett er det imidlertid lite holdbart om en grunneier som har ervervet eiendomsrett til et område etter at andre har ervervet bruksrettigheter der, i kraft av sin nyervervede eierrett kunne nekte bruken ved å oppheve brukstillatelser som er gitt etter at rettighetene ble etablert. 162 Det ville også gi dårlig mening om en brukstillatelse skulle stenge for senere rettserverv i tilfeller der vilkårene for slikt erverv er oppfylt, for eksempel når bruken har gått ut over tillatelsens rammer, brukeren ikke har kjent til tillatelsen eller ikke oppfattet en disposisjon som en tillatelse. I så fall måtte i alle fall eiendomsretten ha vært utøvd på en slik måte at ikke bare oppfatningen om hvem som er grunneier har festnet seg hos de bruksberettigede i området, men slik at også tidligere etablerte bruksrettigheter der har falt bort, og slik at det ikke er rom for nye rettserverv. For at en grunneiers utøvelse av eiendomsretten skal ha slike virkninger, måtte den ha vært utøvd på en måte som i det ytre meget klart signaliserer at grunneieren ikke bare anser seg som eier, men også som eneberettiget til ressursutnyttelsen på grunnen. Statens disposisjoner over bruken av utmarksressursene i Finnmark fra og med 1775-resolusjonen har i stor grad vært av regulerende art, der målet har vært å fremme et ordnet ressursuttak. Det er derfor lite trolig at disposisjonene utad har blitt oppfattet som et uttrykk for en pretensjon om at staten både var grunneier og bruksrettshaver. Disposisjonene er heller ikke uten videre egnet til å rokke ved eventuelle opprinnelige bruksrettigheter og oppfatninger om at slike rettigheter eksisterer, eller til å hindre erverv av nyere bruksformer med grunnlag i alders tids bruk eller lignende rettsgrunnlag. Dette må også gjelde i nåværende Båtsfjord og Berlevåg kommuner, til tross for at bosettingen her var beskjeden på det tidspunktet statens grunneier pretensjoner fikk et mer manifest uttrykk fra slutten av 1700-tallet og fremover. 2

3 Om det er ervervet bruksrettigheter som går lenger enn finnmarksloven, eller som har et selvstendig grunnlag ved siden av lovens regler, må likevel vurderes konkret fra bruksmåte til bruksmåte og fra område til område. Innholdet i befolkningens oppfatninger og bruk, og omfanget av og karakteren av statens disposisjoner kan ha variert med de ulike bruksmåtene og i de ulike områdene. Kommisjonen vil derfor nedenfor behandle bufebeite (punkt 7.2.5), fiske i ferskvann (punkt 7.2.6), jakt og fangst (punkt 7.2.7), sanking av egg og dun (punkt 7.2.8), mens visse andre former for ressursutnyttelse, blant annet torvtak, hogst, sanking av rekved og bærplukking, er undergitt en mer summarisk vurdering (punkt 7.2.9). Direktørens kommentarer: Tidligere var oppfatningen blant ledende jurister og blant representanter for statsmakten at befolkningens bruk av utmarksressursene var «tålt bruk» og at det ikke eksisterte bruksrettigheter med et eget selvstendig rettsgrunnlag. Dette synet er erstattet av en rettsoppfatning som innebærer at bruken av noen av de viktigste utmarksressursene kan ha et eget selvstendig rettsgrunnlag, og at statens disposisjoner over bruken av utmarksressursene fra og med 1775-resolusjonen i stor grad har vært av regulerende art, der målet har vært å fremme et ordnet ressursuttak. Når det gjelder selve eiendomsretten så fremgår det både av innmeldte krav og synspunkter på høringsmøter at befolkningens rettsoppfatning er at Staten og nå FeFo er grunneier. Dette er for øvrig i tråd med den enstemmige konklusjonen til rettsgruppa som utredet rettsforholdene i Finnmark i NOU 1993:34 Rett til og forvaltning av land og vann i Finnmark. : FeFo er enig i Finnmarkskommisjonens konklusjon om at det ikke eksisterer noen kollektiv eiendomsrett for lokalbefolkningen til den FeFo-forvaltede grunnen i Båtsfjord og Berlevåg kommune. Staten var grunneier ved Finnmarkslovens ikrafttredelse og eiendomsretten i feltet ble da overført til FeFo Utmarksbeite for bufe Konklusjon Finnmarkskommisjonen legger til grunn at det i felt 6, det vil si den FeFo forvaltede grunnen i Båtsfjord og Berlevåg kommuner, foreligger en selvstendig rett til bufebeite i utmark. Beiteretten tilligger jordbrukseiendommer uavhengig av når de ble etablert. Den har et selvstendig allmenningsrettslig grunnlag uavhengig av finnmarksloven 23 annet ledd, men er i innhold og omfang sammenfallende med denne bestemmelsen. Også jordbrukseiendommer som er lokalisert utenfor feltet, kan ha del i den selvstendige beiteretten dersom deres beitebruk samsvarer med tradisjonell stedfunnen bruk. Annen beitebruk i feltet har sitt grunnlag i finnmarksloven 23 annet ledd og må ved knapphet vike for den beiteretten som har et selvstendig rettsgrunnlag. Det er i feltet ikke ervervet beiterettigheter som i innhold eller omfang går ut over den generelle allmenningsretten som er lovfestet i finnmarksloven. 3

4 Direktørens kommentarer: Finnmarkskommisjonen legger til grunn at det i feltet er etablert en selvstendig rett til beite for bufe. Beiteretten er nå lovfestet i Finnmarksloven 23 annet ledd, og kan utøves av de som driver jordbrukseiendommer i feltet, eller i områder som fra gammelt av har brukt arealene i feltet som bufebeite. Den selvstendige beiteretten gjelder for de aktuelle eiendommene uavhengig av når de ble etablert. Det er ikke på generelt grunnlag ervervet beiterettigheter som i innhold eller omfang går ut over Finnmarkslovens bestemmelser. Grunnlaget for rett til husdyrbeite kan ha tre ulike grunnlag En selvstendig ervervet rett til det antall dyr eiendommene kan vinterfø basert på lokal stedfunnen bruk (alders tids bruk) Beiterett på grunnlag av adkomstdokument (avtale) Beiterett på grunnlag av Finnmarkslovens 23, andre ledd (lovbasert) FeFo har ingen merknader til Finnmarkskommisjonens konklusjon om at det til eiendommer i felt 6 foreligger en selvstendig beiterett til det antall dyr som eiendommene kan vinterfø basert på lokal stedfunnen bruk. Denne retten ligger innenfor rammen av Finnmarksloven 23 andre ledd Fiske i ferskvann Konklusjon Den retten til fiske i ferskvann som er regulert i finnmarksloven 22 første ledd bokstav a) og 23 første ledd bokstav c) lovfester en selvstendig rettighet for lokalbefolkningen i Berlevåg og Båtsfjord innenfor deres tradisjonelle bruksområder. Rettens selvstendige grunnlag innebærer at den ikke uten videre kan oppheves eller dramatisk innskrenkes. Rettens grunnlag innebærer også at FeFo må disponere over den slik at de selvstendige lokale fiskerettighetene som er etablert i feltet, ikke fortrenges av tilreisende fiskere. FeFo har rett til å bortforpakte elvefisket etter laks i feltet i samsvar med reglene i finnmarksloven 26, men er ved slike disposisjoner underlagt de ovennevnte skrankene. Bortforpaktningsretten gjelder i prinsippet også for vassdrag som i dag ikke er bortforpaktet. Når det gjelder Kongsfjordelva, vises til kommisjonens vurderinger i rapportens punkt 9.2. Det er ikke ervervet særlige rettigheter til fisket ut over den selvstendige fiskeretten som i dag er regulert i finnmarksloven. Se likevel punkt 9.2 når det gjelder Kongsfjordelva. FeFo har ingen merknader til Finnmarkskommisjonens konklusjon om at retten til fiske i ferskvann, som er regulert i Finnmarksloven 22 første ledd bokstav a og 23 første ledd bokstav c, er en opprinnelig rettighet som har et selvstendig grunnlag ved siden av lovgivningen. Rekkevidden av rettigheten for lokalbefolkningen går ikke ut over det som følger av Finnmarkslovens bestemmelser. FeFo har heller ingen merknader til Finnmarkskommisjons konklusjon om at det ikke er ervervet særlige eller eksklusive rettigheter til fisket som går ut over den opprinnelige retten som i dag er 4

5 regulert i Finnmarksloven. FeFo har ingen merknader til Finnmarkskommisjonens konklusjon om at FeFo har rett til å bortforpakte fiske til lokale sammenslutninger i samsvar med reglene i Finnmarksloven 26. 5

6 7.2.7 Jakt og fangst Konklusjon Finnmarksloven 23 første ledd bokstav b) om rett til jakt på og fangst av småvilt lovfester også i felt 6 en rettighet med et selvstendig grunnlag. Retten kan ikke uten videre oppheves eller dramatisk innskrenkes. Rettens grunnlag og karakter innebærer at FeFo må disponere over den slik at lokalbefolkningens jakt og fangst i deres tradisjonelle høstingsområder i Berlevåg og Båtsfjord ikke blir fortrengt av andre. Lokalbefolkningen har et fortrinn ved ressursknapphet, men også andre har adgang til områdene i den grad dette ikke er til hinder for den lokale bruken. Retten til elgjakt i feltet er, slik flertallet (Gauslaa, Andersen og Heggelund) ser det, en lovbestemt rett, jf. finnmarksloven 23 første ledd bokstav a). Lokale elgjegere kan imidlertid ikke gis en svakere stilling enn det som følger av dagens ordning der inntil 60 % av elgvaldene tilfaller lokale jegere/jaktlag. Mindretallet (Magga) anser elgjakt som en del av den selvstendige jaktretten som folk i feltet har opparbeidet seg, og som i dag er kodifisert i finnmarksloven. En samlet kommisjon legger til grunn at befolkningen i Berlevåg og Båtsfjord ikke har ervervet særlige eller eksklusive rettigheter til jakt og fangst som går ut over den retten som nå er regulert i finnmarksloven. Videre har ingen mindre grupper av lokalbefolkningen ervervet særrettigheter i mer avgrensede lokale områder. Det tas imidlertid forbehold om at dette spørsmålet er vurdert særskilt for Kongsfjord-området i rapportens punkt 9.3. Direktørens kommentarer Finnmarkskommisjonen er enstemmig i konklusjonen om at jakt og fangst av småvilt er en opprinnelig rettighet med et selvstendig rettsgrunnlag, mens Finnmarkskommisjonen er delt i spørsmålet om jakt på storvilt (elg). Gauslaa, Andersen og Heggelund har konkludert med at elgjakt er en lovbestemt rettighet, da jakta er av forholdsvis ny dato og er regulert på en annen måte enn jakten på småvilt. Deres konklusjon kan tolkes slik at jakt på eventuelle nye arter som etablerer seg i Finnmark tilhører den til enhver tid eksisterende grunneier, mens jakt på tradisjonelle byttedyr er en selvstendig rettighet for befolkningen. Selvstendige bruksrettigheter er avhengig av at jakta har foregått tilstrekkelig lenge i «god tru». Gauslaa Andersen og Heggelund mener at elgjakta verken er en opprinnelig rett eller en ervervet rett, men en lovbasert rett, men dog slik at lokale jegere og jaktlag likevel har en beskyttelsesverdig posisjon. Magga mener derimot at elgjakt er en del av den generelle jaktretten, som lokalbefolkningen i felt 6 Varangerhalvøya vest, har opparbeidet seg. Det er ikke uvanlig at nye arter etablerer seg i et område og at disse er jaktbare. Spørsmålet blir om jaktretten til eventuelle nye arter tilhører de som allerede har jaktrett i området på det tidspunkt da arten etablerte seg, eller om jaktretten tilhører grunneieren. Magga mener at jaktretten til elg i utgangspunktet har et selvstendig rettsgrunnlag, på samme måten som annen jakt. Staten og nå FeFo har i ca. 50 år administrert elgjakta. Dette er ikke lenge nok til å bryte ned de rettighetene som befolkningen hadde, da elgen etablerte seg i Finnmark. 6

7 Finnmarkskommisjonen konkluderer i rapport 1 Stjernøya/Seiland, rapport 2 Nesseby, rapport 3 Sørøya og rapport 5 Varangerhalvøya øst og i denne rapporten med at retten til jakt og fangst av småvilt er en opprinnelig rettighet som har et selvstendig grunnlag. FeFo har i behandlingen av de fire første rapportene vært enig med Finnmarkskommisjonen i dette. FeFo er enige i Finnmarkskommisjonens konklusjon om at Finnmarksloven 22 første ledd bokstav a om rett til jakt og fangst av småvilt lovfester og angir rekkevidden av en opprinnelig rettighet som har et selvstendig rettsgrunnlag. FeFo har heller ingen merknader til Finnmarkskommisjons konklusjon om at det ikke er ervervet særlige eller eksklusive rettigheter til småviltjakt som går ut over den opprinnelige retten som i dag er regulert i Finnmarksloven. FeFo er enig med Gauslaa, Andersen og Heggelund i at elgjakten er en lovbasert rettighet for befolkningen i Finnmark, jf. Finnmarksloven 23, første ledd bokstav a. FeFo legger til grunn at dagens fortrinn for lokale jegere kan videreføres. FeFo er enig med en enstemmig kommisjon om at befolkningen i Berlevåg og Båtsfjord ikke har ervervet særlige eller eksklusive rettigheter til jakt og fangst som går ut over retten som nå er regulert i Finnmarksloven. Videre er FeFo enige i at heller ikke mindre grupper av lokalbefolkningen har ervervet særrettigheter i mer avgrensede lokale områder Egg og dun Konklusjon Lokalbefolkningen i feltet har en selvstendig rett til å sanke egg og dun på den FeFo-forvaltede grunnen i feltet. Retten har grunnlag i gammel sedvane, og sammenfaller i innhold med finnmarksloven 22 første ledd bokstav c), som avgrenser retten til kommunens innbyggere. Rettens selvstendige karakter innebærer at den gjelder uavhengig av denne bestemmelsen og ikke kan oppheves eller reguleres på en måte som har tilsvarende virkninger som en opphevelse. Det er ikke ervervet særrettigheter på den FeFo-forvaltede grunnen i feltet, men det foreligger lokale fortrinnsrettigheter for personer eller grupper som har tilknytning til områder i feltet der sanking av egg og dun har vært viktig for befolkningens livsgrunnlag. FeFo og andre myndigheter må ta hensyn til dette ved sine disponeringer over eggsankingen. Dette gjelder også eggsankingen i Kongsøya, Helløya og Skarholmen naturreservat i Berlevåg kommune. Den retten til sanking av egg og dun som innbyggerne i feltet har etter Finnmarksloven 22 første ledd bokstav c), har et selvstendig rettsgrunnlag ved siden av loven. Det er ikke ervervet rettigheter til slik sanking på FeFo-grunn i feltet som går ut over dette Andre bruksformer Vedhogst 7

8 Det følger av det foregående at det i felt 6 eksisterer en rett for lokalbefolkningen til hogst av lauvtre til ved og andre nytteformål, samt uttak av virke til husflidsformål på den FeFo-forvaltede grunnen. Retten har et selvstendig grunnlag ved siden av bestemmelsene om rett til uttak av trevirke i finnmarksloven 22 første ledd bokstav d) og f) og 23 første ledd bokstav e), men går i innhold ikke ut over det som her er regulert. Kommisjonen anser det imidlertid lite sannsynlig at det er ervervet særrettigheter til uttak av trevirke som går ut over lovens rammer. Det har neppe noen steder i feltet foregått utnyttelse av skogressursene som i omfang overstiger det som har kunnet skje i medhold av den til enhver tid gjeldende lovgivningen siden : FeFo har ingen merknader til Finnmarkskommisjonens konklusjon om at hogst av lauvtre til brensel for husbehov og andre nytteformål, samt uttak av virke til husflidsformål er en opprinnelig rettighet for lokalbefolkningen. FeFo legger til grunn at både de som har en selvstendig rett og andre som har en lovbestemt rett i henhold til Finnmarksloven 22 første ledd er underlagt utvisningsordningen. FeFo har ingen merknader til at ved ressursknapphet vil FeFo måtte prioritere nærhet til ressursen. Det er for øvrig i tråd med utvisningspraksisen, slik den har vært praktisert fra gammelt av Torvtak Kommisjonen legger etter dette til grunn at det eksisterer en rett for lokalbefolkningen til torvtak på den FeFo-forvaltede grunnen i Berlevåg og Båtsfjord. Retten har et selvstendig grunnlag ved siden av finnmarksloven 22 første ledd bokstav e), men sammenfaller i innhold med det som her er regulert. Det er imidlertid ikke ervervet særrettigheter til torvtak i feltet som går ut over de i loven angitte rammene. I så fall måtte det ha foregått en omfattende utnyttelse av torvressursene i feltet før lovreguleringen i 1897, slik at det da var etablert rettigheter som ikke ble fanget opp av den lovregulerte retten. Dette ser ikke ut til å ha vært tilfellet. : FeFo har ingen merknader til Finnmarkskommisjonens konklusjon om at retten til torvtak har et selvstendig rettsgrunnlag og at retten ikke går lengre enn det som følger av Finnmarkslovens 22 første ledd bokstav d og f Bærplukking Dette innebærer at den retten til multeplukking som er regulert i finnmarksloven 23 første ledd bokstav d) også i felt 6 har et selvstendig rettsgrunnlag. Retten har ikke grunnlag i lovgivningen, men i lokalbefolkningens utnyttelse av sine tradisjonelle høstingsområder. Derimot er det neppe ervervet særrettigheter til multeplukking i mer geografisk avgrensede deler av feltet ut over den alminnelige sedvanerettslige retten som nå er kodifisert i finnmarksloven. Som nevnt foran, vil det betinge at det i lang tid har vært utøvd bruk som har gått klart ut over den alminnelige retten. Det er ikke noe som tyder på at det har vært tilfellet. 8

9 FeFo har ingen merknader til Finnmarkskommisjonens konklusjon om at multeplukking etter Finnmarksloven 23 første ledd bokstav d har et selvstendig sedvanebasert rettsgrunnlag ved siden av loven. Rettighetene går ikke lenger enn Finnmarksloven 23 første ledd bokstav d Rekved Det er mulig at rekved har vært og fortsatt er vik tigere på Sørøya enn i Berlevåg og Båtsfjord, men sanking av rekved har hatt atskillig betydning også for befolkningen i dette området. Videre er det ikke noe som tyder på at veden i nevneverdig utstrekning har vært sanket av andre enn lokalbefolkningen. Tvert i mot har sanking av rekved inngått i lokalbefolkningens generelle ressursutnyttelse. Kommisjonen anser derfor at det er etablert en rett for lokalbefolkningen i feltet til å samle rekved på den FeFo-forvaltede grunnen. Retten er imidlertid begrenset til det som kan betegnes som en naturressurs, så som drivtømmer og lignende materiale, og ikke ilanddrevne dekkslaster, jf. det som er sagt over om at det ikke ser ut til å ha vært en rådende rettsoppfatning at dette var en rett for lokalbefolkningen. FeFo har ingen merknader til Finnmarkskommisjonens konklusjon om at lokalbefolkningen har rett til å samle rekved på FeFo-grunn i feltet Byggverk i utmark Kommisjonen legger derfor til grunn at folk i feltet som utgangspunkt har rett til å beholde eksisterende byggverk fra før finnmarkslovens ikrafttreden, men bare dersom byggverkene er nødvendige for innehavernes næringsrelaterte utmarksbruk. For at det skal foreligge en rett til å beholde byggverket, må dette være intakt og ikke ha forfalt. Dersom byggverket er forfalt på grunn av manglende vedlikehold, må retten til det anses oppgitt. Det kan også gjelde en rett til å oppføre nye byggverk i utmark dersom dette er nødvendig for utøvelse av næringsrelatert utmarksbruk. Oppføring av byggverk i utmark for slike formål har lange tradisjoner i Finnmark, og det foreligger ingen forhold som tilsier at retten er bortfalt i Berlevåg og Båtsfjord. Retten er imidlertid begrenset til de som henter en viktig del av sitt livsgrunnlag fra utmarka, og omfatter ikke oppføring av fritidsbygninger. Utnyttelsen av retten må dessuten skje innenfor rammene av kommunale arealplaner, og forutsetter at det inngås festekontrakt med FeFo. I de tilfellene vilkårene for å inneha en slik rett er oppfylt, kan imidlertid ikke FeFo motsette seg kontraktsinngåelse. På grunn av det relativt beskjedne omfanget av byggverk i utmark i feltet, vil likevel rettens praktiske betydning trolig være mindre her enn der bruken av slike byggverk har vært vanligere. Få eksisterende byggverk vil være omfattet av retten, og det er neppe mange som kan påvise et behov for å oppføre nye byggverk i utmark i forbindelse med øvrig utmarksbruk. 9

10 Direktørens kommentar Selv om det eksisterer bruksrettigheter på et areal, innebærer ikke dette at brukerne har rett til husvære i forbindelse med utmarkshøsting. Først når husvære er en helt nødvendig for næringsaktivitet vil brukeren kunne ha rett til nødvendig husvære. I dag vil det i hovedsak være husvære tilknyttet reindrift, sauenæring og sjølaksefiske (aksessoriske rettigheter). FeFo er enig med Finnmarkskommisjonen i at folk i feltet kan ha rett til å ha næringsbygg i utmark. Retten til slike byggverk er etter FeFos vurdering ikke en selvstendig rettighet, men en aksessorisk rettighet knyttet til stedbunden næringsvirksomhet slik som reindrift, landbruk, utmarksnæring og sjølaksefiske. Retten eksisterer bare så lenge næringsvirksomheten og dermed behovet for bygget er til stede. Rettigheten vil bortfalle når det næringsmessige behovet ikke lengre er tilstede. Slike bygg må, når de går ut av næringsdrift, enten rives eller søkes omdisponert fra næringsbruk til fritidsbruk iht. plan og bygningsloven og Finnmarksloven herunder Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark. Retten til å sette opp nye byggverk er begrenset til der det kan påvises et næringsmessig behov. Det stilles videre krav om at det inngås festekontrakt med FeFo og at tiltaket er i tråd med offentlig planer og lovgivning. 10

11 8. REINDRIFTSRETT 8.2 Melding fra Reinbeitedistrikt 6 (Varangersiidaen/Várjjat siida) Konklusjon Det er i Varangersiidaens tradisjonelle bruksområde i felt 6 Varangerhalvøya vest ervervet en alminnelig bruksrett til reindrift med grunnlag i alders tids bruk. Retten ligger til siidaen på kollektivt grunnlag, og kan utøves av de som til enhver tid har siidaandeler eller for øvrig har rein under siida andelene i Varangersiidaen. Den er en selvstendig bruksrett som kan utøves innenfor reindriftslovens rammer, men er ikke en eksklusiv rett for de aktuelle familiegruppene. Retten gjelder på all FeFo-grunn i felt 6 som er samisk reinbeiteområde i medhold av reindriftslovgivningen og som inngår i Varangersiidaens tradisjonelle bruksområde i feltet. Den er beskyttet mot ekspropriasjon og ekspropriasjonslignende inngrep på linje med andre privatrettslige rettigheter i utmark, jf. Grunnloven 105 og EMK første tilleggsprotokoll artikkel 1. Som følge av dette må FeFo som grunneier, ulike offentlige myndigheter og private aktører ta tilbørlig hensyn til Varangersiidaens bruksrettigheter i feltet, og ikke disponere over områdene i strid med dette. Eventuelle brukskonflikter mellom reindriften og andre rettighetshavere i området må løses med grunnlag i prinsippene i reindriftsloven 63, jf. også servituttlova 2. Reindriftsutøverne i Varangersiidaen har i feltet ikke ervervet bruksrettigheter til reindrift som går ut over den alminnelige reindriftsretten. De har heller ikke på grunnlag av hevd, alders tids bruk eller annet grunnlag ervervet eiendomsrett til noe av den FeFo forvaltede grunnen. Spørsmålet om det arealet som Fylkesmannen 20. august 1976 overførte til distrikt 7 (Rákkonjárga), inngår i Varangersiidaens tradisjonelle bruksområde i felt 6 er vurdert i punkt 8.4. FeFo er enig i Finnmarkskommisjonens konklusjon om at siidaandelsinnehaverne i Varangersiidaen (reinbeitedistrikt 6) har en selvstendig bruksrett med det innholdet som er regulert i reindriftslovens 19 til 26, jf. reindriftslovens 4 innenfor siidaens tradisjonelle bruksområde. 8.3 Melding fra Reinbeitedistrikt 7 (Rákkonjárga) Konklusjon Det er med grunnlag i alders tids bruk etablert en alminnelig reindriftsrett til den FeFo-forvaltede grunnen i felt 6 som er samisk reinbeiteområde og som inngår i Rákkonjárgas tradisjonelle bruksområde. Retten er kollektiv og kan utøves av de som har siidaandeler eller for øvrig har rein under siidaandelene i Rákkonjárga, men er ikke eksklusiv for de aktuelle familiegruppene. Rettens innhold er sammenfallende med det som er angitt i reindriftsloven 19 og 26, jf. presumsjonen i reindriftsloven 4 annet ledd. I likhet med andre privatrettslige selvstendige rettigheter i utmark er retten vernet mot ekspropriasjon og ekspropriasjonslignende inngrep. Rettens selvstendige karakter setter også visse skranker for FeFos og andre rettighetshaveres disposisjonsfrihet i det området hvor Rákkonjárgas reindriftsrett gjelder. Når det gjelder spørsmålet om hva dette mer konkret innebærer, vises det til punkt foran. 11

12 Spørsmålet om retten til det arealet som fylkesmannen 20. august 1976 overførte til Rákkonjárga fra Reinbeitedistrikt 6 (Varangersiidaen), er vurdert nedenfor i punkt 8.4. FeFo er enig i Finnmarkskommisjonens konklusjon om at siidaandelsinnehaverne i Rákkonjarga (reinbeitedistrikt 7) har en selvstendig bruksrett med det innholdet som er regulert i reindriftslovens 19 til 26, jf. reindriftslovens 4 innenfor siidaens tradisjonelle bruksområde. 8.4 Grensen mellom Varangersiidaens og Rákkonjargas beiteområder Konklusjon Kommisjonen legger til grunn at reinbeiteområdene på Båtsfjordneset per i dag tilligger Reinbeitedistrikt 7 (Rákkonjárga) i samsvar med fylkesmannens vedtak om grensen mellom Polmak og Varanger reinsogn datert 20. august Den retten som Varangersiidaen hadde til Båtsfjordneset er som følge av utviklingen fra og med 1970-tallet ikke virksom. Reindriftsretten hviler imidlertid som en heftelse på den grunnen hvor det er etablert reindriftsrett med grunnlag i alders tids bruk, jf. det som foran er sitert fra Høyesteretts gjengivelse i Rt s. 532 av lagmannsrettens domspremisser i Mauken saken. Denne retten tilkommer ikke bare de reindriftsutøverne som per i dag driver reindrift i et område hvor det er etablert reindriftsrett med grunnlag i alders tids bruk, men er en kollektiv rett som ligger til den samiske befolkningen, jf. reindriftsloven 4 første ledd. Dette gjelder også på Båtsfjordneset. I praksis innebærer dette at det i dag er siidaandelshaverne i Rákkonjárga som kan utøve reindriftsretten på Båtsfjordneset. Rent faktisk utøves retten som en enerett, men den kan heller betegnes som en fortrinnsrett til reindrift i området fremfor de som ellers har andel i den kollektive reindriftsretten. Dersom reindriften i Rákkonjárga skulle bli avviklet, vil det fortsatt foreligge rett til reindrift både på Båtsfjordneset og i Rákkonjárgas øvrige bruksområder. Retten vil da kunne utnyttes av andre reindriftsutøvere. Hvilke utøvere dette er, vil måtte vurderes av reindriftsforvaltningen med grunnlag i situasjonen på den tiden en driftsavvikling eventuelt skjer. Når det gjelder distriktsgrensen mellom distrikt 6 og distrikt 7 er dette et internt forhold i reindrifta som ikke berører FeFo som grunneier. FeFo som grunneier erkjenner at det innenfor feltet er en generell reindriftsrett på grunnlag av alders tids bruk. Hvem som til en hver tid utøver denne retten innenfor ulike deler av feltet er et forhold som i dette tilfellet ikke berører FeFo. 12

13 9. MELDINGER OM RETTIGHETER FRA LOKALE SAMMENSLUTNINGER Framlagt på møte juni Berlevåg Jeger- og fiskerforening Konklusjon Finnmarkseiendommen har rett til å bortforpakte Kongsfjordelva. På bakgrunn av forpaktningsforholdet som har vart siden 1942, er det opparbeidet en rett for en lokalt basert forening til å forpakte elva på lignende vilkår som hittil har vært gjeldende. I dag ligger denne retten til Berlevåg JFF. Retten er ingen evigvarende rett, men forpaktningsforholdet kan ikke avvikles uten saklig grunn. Se også EMDs avgjørelse i Stretch mot Storbritannia, der det ble lagt til grunn at også et langvarig leieforhold nyter godt av rettsbeskyttelsen i EMKs første tilleggsprotokoll artikkel 1 dersom leietager har en berettiget forventing om forlengelse. Videre har lokalbefolkningen i Kongsfjordområdet ervervet en rett til fiske i Kongsfjordelva på samme vilkår som medlemmene av den forpaktende foreningen. Denne retten tilkommer i dag den fastboende befolkningen i Kongsfjord og Veidnes. FeFo er enig i Finnmarkskommisjonens konklusjon om at FeFo har rett til å bortforpakte Kongsfjordelva. Retten til å bortforpakte Kongsfjordelva til lokale organisasjoner og sammenslutninger følger av Finnmarksloven 26. Videre er FeFo enige i at retten til å forpakte fiskeretten ikke er en evigvarende rett, samtidig som forpaktingsforholdet ikke kan sies opp uten saklig grunn innenfor avtaleperioden. Det vises her til at forpaktningen må skje i henhold til Finnmarkslovens bestemmelser. Videre har FeFo ingen merknader til Finnmarkskommisjonens konklusjon om at den fastboende befolkningen i Kongsfjord og på Veidnes har rett til fiske på samme vilkår som medlemmene i den forpaktende forening. FNF har i sitt innspill pekt på at rett for lokalbefolkningen til å fiske på samme vilkår som for den forpaktende forenings medlemmer vil kunne bli en utfordring for dugnadsånden og frivillig arbeid som legges ned for å holde mindre elver åpne for allmennhetens fiske. Det kan for øvrig tas med at Finnmarksloven legger opp til at det kan differensieres på pris for medlemmer og de fastboende som ikke er medlemmer av foreningen. 9.3 Kongsfjord bygdelag Konklusjon Kommisjonen legger til grunn at bygdefolket i Kongsfjordområdet (Kongsfjord og Veidnes) med grunnlag i lang varig bruk har ervervet en fortrinnsrett til ulike former for utmarksbruk i sitt tradisjonelle bruksområde. Retten har et selvstendig grunnlag ved siden av finnmarksloven 22 og 23, men går ikke ut over den retten som her er regulert, eller den retten som etter kommisjonens syn i sin alminnelighet er etablert i feltet innenfor den lokale befolkningens respektive bruksområder. Se ellers punkt der det er fremholdt at rettens karakter av en lokal fortrinnsrett innebærer at FeFo 13

14 ved disponeringen over utmarksbruken i feltet må unngå at de lokale brukerne fortrenges fra sine tradisjonelle bruksområder. FeFo er enige i Finnmarkskommisjonens konklusjon om at de fastboende i Kongsfjordområdet (Kongsfjord og Veidnes) på grunnlag av langvarig bruk har ervervet en fortrinnsrett til ulike former for utmarksbruk i sitt tradisjonelle bruksområde. Denne rettigheten har et selvstendig grunnlag, men går ikke ut over rettighetene regulert i Finnmarksloven 22 og 23 som gir befolkningen rett til ulike former for utmarksbruk. FeFo forvalter rettigheten i henhold til og innenfor rammen av Finnmarksloven, herunder Grunneiere og hytteeiere i Gulgofjord/Vuođavuotna Konklusjon Den fastboende befolkningen i Gulgofjord/Vuođavuotna hadde da området ble fraflyttet rundt 1970, en eksklusiv rett til ressursutnyttelse i det området som er avmerket på det kartet som er inntatt i punkt 9.4.1, se figur Rettservervet hadde grunnlag i alders tids bruk og omfattet de formene for ressursutnyttelse som normalt ligger til en grunneier. Den kan dermed likestilles med en kollektiv eiendomsrett. Retten har ikke falt bort, men den er en bygdelagsrett og vil derfor ikke vil være virksom før stedet eventuelt igjen får fastboende befolkning. Dagens grunneiere og hytteeiere har slik kommisjonens flertall (Gauslaa, Heggelund og Magga) ser det, i behold en særrett til fisket i Trollfjordelva/Stuorrajohka. Fiskeretten har grunnlag i særlige rettsforhold og er derfor ikke undergitt FeFos forvaltning, jf. finnmarksloven 21 annet ledd. Den må imidlertid, som andre særrettigheter til ressursutnyttelse i utmark utøves innenfor rammene av offentlig lovgivning. Kommisjonens mindretall (Andersen) anser ikke tilknytningen mellom den tidligere fastboende befolkningen og dagens grunneiere og hytteeiere som tilstrekkelig til at disse kan utnytte noen av de beføyelsene som inngikk i den for tiden ikke virksomme bygdelagsretten. En samlet kommisjon legger til grunn at det er etablert en sedvanerettslig rett til båtlandingsplasser (båtstøer) i Gulgofjord/Vuođavuotna for stedets grunneiere og hytteeiere. Med grunnlag i alders tids bruk er det også etablert en rett til nødvendig transportferdsel langs tradisjonelle eksisterende ferdselsårer i utmark i Gulgofjord/Vuođavuotna. Retten omfatter også bruk av motorisert kjøretøy, men bare i forbindelse med næringsmessig høsting av de lokale utmarksressursene, inkludert sjølaksefiske. Den omfatter ikke annen motorferdsel. Grunneiernes og hytteeiernes behov for motorferdsel i forbindelse med adkomst til og fra stedet, vil derfor måtte ivaretas ved dispensasjoner etter motorferdselloven 6. Direktørens kommentarer Finnmarkskommisjonen har behandlet fire forhold i sin utredning: 1. Spørsmålet om de fastboende har en kollektiv særrett til all ressursutnyttelse(bygdelagsrett) i et ca dekar stort område i Gulgofjord og om det innebærer eiendomsrett til 14

15 området. 2. Spørsmålet om hytteeierne og de som har eiendommer i Gulgofjord har særrett til fiske i Trollfjordelva. 3. Spørsmålet om det er etablert en sedvanemessig rett til båtlandingsplasser/båtstøer. 4. Spørsmålet om rettigheter til motorisert ferdsel både til Gulgofjorden og i forbindelse med naturhøsting med utgangspunkt Gulgofjord. Eiendomsrett til et område på dekar Finnmarkskommisjonen konkluderer med at det eksisterer en «sovende» eiendomsrett til et område på dekar, ervervet på grunnlag av alders tids bruk. Direktøren er ikke enig i denne konklusjonen. Finnmarkskommisjonen har i rapportens (s. 64, 2.spalte, 2. avsnitt) skrevet følgende: «Kommisjonen legger til grunn at statens disposisjoner over grunnen i dagens Berlevåg og Båtsfjord kommuner har hatt tilstrekkelig omfang til å etablere og opprettholde en oppfatning om Staten og nå FeFo som grunneier, i alle fall når feltet vurderes samlet.» Kommisjonene har likevel lagt til grunn at det kan tenkes unntak, og viser til kravet om eiendomsrett i Gulgofjord. Direktøren kan ikke se at Gulgofjord skiller seg ut i forhold til andre mindre steder i feltet eller i øvrige felt som Finnmarkskommisjonen har utredet og konkludert med at eiendomsretten tilhører FeFo. Innenfor feltet er situasjonen relativt identisk for bosetningene i Hamningberg, Persfjorden, Syltefjord, Kongsfjord, Molvik m.fl. I andre felt kan det vises til småsamfunnene på Sørøya, Stjernøya og Seiland. Noen av stedene det vises til er fraflytta steder slik som Gulgofjord. Andre har hatt en kontinuerlig fast bosetning fram til i dag. Noen av de stedene det vises til har hatt sjøsamisk bosetning. Det vises også til rettsgruppas konklusjon i NOU 1993:34. I de ulike kravene som er innkommet og i uttalelser på høringsmøtene og i intervjuer med befolkningen i feltet framkommer det helt entydig en oppfatning om at staten, nå FeFo, er grunneier til det usolgte arealet. Statens, nå FeFos, eiendomsrett må derfor anses som et festnet rettsforhold. Ved overføring av Statens eiendomsrett til FeFo i 2006 fikk man også en forvaltning av eiendommen som oppfyller folkerettens krav til urbefolkningens medvirkning i forvaltningen ved at Sametinget oppnevner halvparten av styret i FeFo og at konsekvensene av endret bruk av utmark skal vurderes etter Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark (Finnmarksloven 4). I tillegg har Finnmarksloven 10 spesielle avstemningsregler som sikrer samiske interesser og medinnflytelse i tråd med folkerettens krav. FeFo har i de feltene som har blitt utredet vært enig i at lokalbefolkningens utmarksbruk har et selvstendig rettsgrunnlag ved siden av Finnmarksloven, men at denne skal forvaltes innenfor rammen av Finnmarksloven. Eiendomsretten handler i tillegg om rett til utmåling av eiendommer, grusutmål, veiutbygginger, utmål av områder til gruvedrift, vann- og vindkraft m.m. Dette er forhold som ikke omfattes av det lokalbefolkningene har oppfattet som sine rettigheter. 15

16 Det vises for øvrig til en omfattende dokumentasjon i Gulgofjord av utmåling av eiendommer og bortfeste av areal fra 1842 og fram til våre dager. Utmåling av eiendommer og bortfeste av areal er grunneierdisposisjoner som befolkningen har forholdt seg til. Det foreligger også dokumentasjon på at Staten har hatt en fremtredende rolle i forbindelse med blant annet skogtilsyn og torvutvisning i området. Dette viser at Staten har vært langt mer synlig enn det kommisjonen har lagt til grunn i sin rapport. Direktøren er videre betenkt i forhold til at området får en uavklart rettstilstand. FeFo skal forvalte området, men rettighetene ligger til en potensiell ny fast bosetning i Gulgofjord. Det trenger ikke være noen sammenheng mellom de som eventuelt bosetter seg fast i Gulgofjord og den sjøsamiske bosetningen som flyttet fra Gulgofjord på tallet. Teoretisk kan faktisk eventuelle nye bosettere fra et eller annet sted i verden få eiendomsrett til området og hindre utmarksbruken til etterkommerne av den opprinnelige sjøsamiske bosetningen i det foreslåtte «sovende» bygdelagsområdet. I tillegg vil en uavklart eiersituasjon nærmest innebære en fredning av området, da det vil medføre at verken FeFo eller andre vil kunne foreta eierdisposisjoner der. Øyvind Ravna har i sitt innspill uttalt: «At det innstilles på at etterkommerne av de sjøsamene som har ryddet jord og bebodd en av de mest utilgjengelige plassene i Finnmark; den veiløse bygda Gulgofjord på østsiden av Tanafjorden, ikke skal få anerkjent det FeFo omtaler som den «sovende eiendomsretten» Finnmarkskommisjonen har kommet til at de har, synes ikke å være dekkende begrunnet og er neppe i samsvar med norsk tingsrett.» FeFo ønsker her å påpeke at heller ikke kommisjonen har anerkjent at det foreligger rettigheter for etterkommerne av de som tidligere bodde i Gulgofjord. Kommisjonen mener at det ikke foreligger tilstrekkelig tilknytning mellom dagens grunneiere og hytteeiere og den tidligere fastboende befolkningen. Retten kan derfor i følge kommisjonen ikke bli virksom før stedet igjen får en fastboende befolkning. Særrett til fiske i Trollfjordelva I spørsmålet om en eventuell særrett til fiske i Trollfjordelva delte Finnmarkskommisjonen seg i et flertall og et mindretall. Flertallet, bestående av Gauslaa, Heggelund og Magga, mener at dagens grunneiere og hytteeierne i Gulgofjord har i behold en særrett til fiske i Trollfjordelva, mens mindretallet, Andersen, anser at tilknytningen mellom dagens grunneiere og hytteeiere ikke er tilstrekkelig til at disse kan utnytte noen av de beføyelsene som inngikk i den for tiden ikke virksomme bygdelagsretten. Direktøren vil bemerke at tilknytningen mellom den opprinnelige sjøsamiske befolkningen i Gulgofjord og grunneierne og hytteeierne i Gulgofjord ettersom tida går vil svekkes, da grunneiendommer og hytter gjennom arv og salg vil overføres til personer med svakere tilknytning til området enn dagens eiere. Dersom det «sovende» bygdelagsområdet blir en realitet vil fiskeretten innenfor arealet tilhøre bygdelaget. Slik FeFo ser det, er forslaget fra kommisjonens flertall i realiteten en «midlertidig» særrett til grunneierne og hytteeierne i Gulgofjord. 16

17 Begrunnelsen for kravet om særrett fra grunneierne og hytteeierne er kravet til rapportering ved forpaktning av Trollfjordelva. Om grunneierne og hytteeierne får særrett til elva vil kravet til rapportering ikke endre seg vesentlig da kravet om rapportering bygger på offentlige krav fra statlige myndigheter (fylkesmannen). Direktøren kan vanskelig se at Trollfjordelva representerer noe spesielt i forhold til andre vann og vassdrag i dette feltet eller andre felt som er ferdig utredet. Befolkningen har allerede adgang og har alltid hatt adgang til elva, så lenge de fisker innenfor offentligrettslige bestemmelser. Spørsmålet om det er etablert en sedvanemessig rett til båtlandingsplasser (båtstøer). FeFo er enig med kommisjonen at det er etablert en sedvanerettslig rett til båtlandingsplasser (båtstøer) i Gulgofjord, som går utover den rett som følger av friluftsloven 7. Retten tilligger stedets grunneiere og hytteeiere. Spørsmålet handler om motorisert ferdsel fra vei og til Gulgofjorden og motorisert ferdsel i forbindelse naturhøsting med utgangspunkt Gulgofjord, Direktøren anser det sannsynlig at grunneiere og hytteeiere i Gulgofjord har ervervet en selvstendig rett til ferdsel etter tradisjonelle, eksisterende ferdselsårer. I vurderinga av dette må det ses hen til hva som er formålet med retten og hva som er i «samsvar med tida og tilhøva». Retten omfatter også bruk av motorisert kjøretøy, men da kun i forbindelse med næringsrelatert utmarksbruk slik den tradisjonelt sett har vært utøvd. Motorferdsel i utmark krever tillatelse etter offentligrettslig regelverk og tillatelse fra grunneier. FeFo har hittil valgt ikke å bruke grunneierretten til å nekte motorisert ferdsel når det foreligger tillatelse til kjøring i utmark etter offentligrettslig lovgivning. I praksis innebærer dette at det er kommunen som avgjør om grunneierne og hytteeierne i Gulgofjorden får mulighet til motorisert ferdsel. 1. FeFo er uenig med Finnmarkskommisjonen i at det eksisterer en «sovende eiendomsrett» til et areal på ca dekar ervervet på grunnlag av alders tids bruk. Statens, nå FeFos eiendomsrett er et festnet rettsforhold og i tråd med befolkningens rettsoppfatning. Gjennom flere hundre år har staten utvist eiendommer og foretatt grunneierdisposisjoner, slik at eiendomsretten til den usolgte grunnen i feltet tilhører FeFo på vegne av fellesskapet. 2. FeFo er uenig med flertallet i Finnmarkskommisjonen om at dagens grunneiere og hytteeiere har en særrett til fiske i Trollfjordelva. Befolkningen vil gjennom forpaktning av elva få adgang til fiske og eventuell forvaltning av elva. 3. FeFo er enig med Finnmarkskommisjonen i at grunneierne og hytteeierne i Gulgofjord har rett til båtlandingsplasser (båtstøer) i Gulgofjord på FeFos grunn som går utover den rett som følger av friluftsloven FeFo er enig med Finnmarkskommisjonen i at det er etablert en rett til nødvendig transportferdsel langs tradisjonelle ferdselsårer i utmark i Gulgofjord. Retten omfatter også bruk av motorisert kjøretøy, men bare i forbindelse med næringsmessig høsting av de lokale utmarksressursene, inkludert sjølaksefiske. Den omfatter ikke annen motorferdsel. Grunneiernes og hytteeiernes behov for motorferdsel i forbindelse med adkomst til og fra stedet, vil derfor måtte ivaretas ved tillatelser etter motorferdselloven. 17

18 18

19 9.5 Hytteeiere i Store Molvik/Guolleveadji Konklusjon I den perioden Store Molvik/Guolleveadji hadde fast bosetting, fra tidlig på 1800-tallet frem til 1960, ble det er vervet en kollektiv særrett til fiske i Molvikvannet og Storelva/ Stuorrajohka med grunnlag i alders tids bruk. Retten hadde karakter av en bygdelagsrett, og kunne dermed utnyttes så lenge området hadde fastboende befolkning. Fordi det ikke er tilfellet i dag, er retten ikke virksom før stedet eventuelt igjen får en fastboende bygdebefolkning. Dagens hytteeiere i Store Molvik/Guolleveadji, kan ikke anses som en naturlig rettsetterfølger etter den befolkningen som i sin tid ervervet særretten til fiske, og har derfor ikke andel i retten. Hytteeierne har heller ikke på selvstendig grunnlag ervervet noen særrett til fisket med grunnlag i reglene om bruksrettshevd, men de kan fiske i Molvikvannet og Storelva/Stuorrajohka innenfor de rammene som er angitt i finnmarksloven og annen lovgivning. Hytteeierne har videre i fellesskap ervervet en rett til båtstøer med grunnlag i den bruken de har utøvd i området siden 1970-tallet, jf. hevdsloven 7 og 8 første ledd. Den nærmere disponeringen av og interne fordelingen av denne retten ligger til hytteeierne. Direktørens kommentarer Direktøren kan vanskelig se at Stuorrajohka/Molvikvannet representerer noe spesielt i forhold til andre vann og vassdrag i dette feltet eller andre felt som er ferdig utredet av Finnmarkskommisjonen. Befolkningen har allerede adgang og har alltid hatt adgang til elva/vannet, så lenge de fisker innenfor offentligrettslige bestemmelser. 1. FeFo er uenige med Finnmarkskommisjonen i at det er ervervet en «sovende» kollektiv særrett (bygdelagsrett) til fiske i Molvikvannet og Stuorrajohka. 2. FeFo er enig med Finnmarkskommisjonen i at det er ervervet en rett til båtlandingsplasser (båtstøer) i Store Molvik på FeFos grunn som går utover den rett som følger av friluftsloven 7. 19

20 10. LAKSEFISKE I SJØ MED FASTSTÅENDE REDSKAP Konklusjon Kommisjonen har konkludert med at finnmarksloven 22 første ledd bokstav b) i felt 6 kodifiserer en selvstendig rett til sjølaksefiske. Retten er opparbeidet med grunnlag i langvarig bruk. Den omfatter i tillegg til fisket, i gitte tilfeller, også visse aksessoriske rettigheter. Retten ligger til befolkningen i Berlevåg og Båtsfjord i deres respektive kommuner, men uten å være strengt avgrenset til disse. Rettens selvstendige grunnlag innebærer at offentlige myndigheter må ta hensyn til den ved fremtidige reguleringer. FeFo må ved utvisningen av plassene unngå at lokale fiskere fortrenges fra deres tradisjonelle fiskeplasser. Det er ikke ervervet rettigheter ut over det som er regulert i finnmarksloven. Inndragningen av statlige lakseplasser i feltet i perioden må anses som et ekspropriasjonslignende inngrep i en rett som i prinsippet hadde ekspropriasjonsrettslig vern. Direktørens kommentarer: I tilknytting til sjølaksefiske kan det være aksessoriske rettigheter som landfeste, plass til å fortøye båt og plass til lagring og vedlikehold av garn og andre redskaper. Ved lakseplasser langt unna vei og annen infrastruktur kan det være behov for husvære/byggverk. Søknader om husvære/byggverk i tilknytning til laksefiske behandles på samme måten som andre næringshytter og er aksessoriske rettigheter til laksefiske. Ved opphør av laksefiske opphører også retten til husvære/byggverk. FeFo er enig med Finnmarkskommisjonen i at det skjedde en reduksjon av antallet statlige lakseplasser i perioden Dette var plasser som var gått ut av bruk. I dag er ikke situasjonen mangel på tilgang på sjølakseplasser, men mangel på sjølaksefiskere og rekruttering. Grunnen til det er sammensatt. Offentligrettslige innskrenkinger av fisketid, lav pris på laks, svakere bestand og færre personer i primærnæringene er faktorer som har betydning. For øvrig følger utviklingen av fiske fra private sjølakseplasser samme tendens som utviklingen av fiske fra FeFogrunn. : FeFo har ingen merknader til Finnmarkskommisjonens generelle konklusjon om at sjølaksefiske har et selvstendig rettsgrunnlag som andel av de kollektive rettigheter i feltet. FeFo er enig med Finnmarkskommisjonen om at det i tilknytning til sjølaksefiske kan være aksessoriske rettigheter. Oppfanget av disse må vurderes konkret i aktuelle tilfellene. 20

Arbeidsdokument Felt 6 Varangerhalvøya Vest

Arbeidsdokument Felt 6 Varangerhalvøya Vest Arbeidsdokument Felt 6 Varangerhalvøya Vest Dette arbeidsdokumentet har vært presentert for styret på styremøtet 5-6. april 2016. Dokumentet dannet grunnlag for en innledende diskusjon i styret. Arbeidsdokumentet

Detaljer

FINNMARKSKOMMISJONEN RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST

FINNMARKSKOMMISJONEN RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST FINNMARKSKOMMISJONEN RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST 16. oktober 2015 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Felt 6 Varangerhalvøya vest Felt 6 omfatter den grunnen som FeFo forvalter i Båtsfjord og Berlevåg,

Detaljer

Arbeidsdokument Sørøya/ Sallan den 30.juni 2014

Arbeidsdokument Sørøya/ Sallan den 30.juni 2014 Arbeidsdokument Sørøya/ Sallan den 30.juni 2014 Dette arbeidsdokumentet ble lagt fram for styret på styremøtet 19. juni 2014 til orientering. Dokumentet dannet grunnlaget for en diskusjon i styret. Arbeidsdokumentet

Detaljer

Finnmarkskommisjonens rapport felt 3 Sørøya/Sallan

Finnmarkskommisjonens rapport felt 3 Sørøya/Sallan Finnmarkskommisjonens rapport felt 3 Sørøya/Sallan Innledning Med dette fremmes vedrørende Finnmarkskommisjonens rapport felt 3 Sørøya- Sallan. På samme måten som for rapport 1 Stjernøya/Seiland og rapport

Detaljer

Arbeidsdokument - Varangerhalvøya Øst

Arbeidsdokument - Varangerhalvøya Øst Arbeidsdokument - Varangerhalvøya Øst Dette arbeidsdokumentet har vært presentert for styret på styremøtet 19.01.2015. Dokumentet dannet grunnlag for en innledende diskusjon i styret. Arbeidsdokumentet

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) onsdag 9. April torsdag 10.april 2014, Scandic Hotell Rovaniemi

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) onsdag 9. April torsdag 10.april 2014, Scandic Hotell Rovaniemi Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) onsdag 9. April torsdag 10.april 2014, Scandic Hotell Rovaniemi Møtested: Scandic Hotell Rovaniemi Møtetid: 9.april kl. 08.30 10.

Detaljer

FeFos behandling av Finnmarkskommisjonens konklusjoner i rapport for felt 5 Varangerhalvøya Øst

FeFos behandling av Finnmarkskommisjonens konklusjoner i rapport for felt 5 Varangerhalvøya Øst FeFos behandling av Finnmarkskommisjonens konklusjoner i rapport for felt 5 Varangerhalvøya Øst Innledning Med dette fremmes vedrørende Finnmarkskommisjonens rapport for felt 5 Varangerhalvøya- øst. På

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) onsdag 10.juni på Scandic hotell Alta

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) onsdag 10.juni på Scandic hotell Alta Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) onsdag 10.juni på Scandic hotell Alta Møtested: Scandic Hotell Alta Møtetid: 10.juni 2015 kl. 14.30 20.00 Møteleder: Styreleder Raymond

Detaljer

FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 1- Stjernøya/Seiland. Alta, 20. mars 2012 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa

FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 1- Stjernøya/Seiland. Alta, 20. mars 2012 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 1- Stjernøya/Seiland Alta, 20. mars 2012 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Grunnlaget for konklusjonene Feltet omfatter all FeFo-grunn (ikke privat grunn) på Stjernøya

Detaljer

Protokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på Lakselv hotell

Protokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på Lakselv hotell Protokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på hotell Torsdag 27.nov 2014 Møtested: hotell Møtetid: 27.november kl. 16.00 28.nov. kl.

Detaljer

FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 3- SØRØYA. Hammerfest, 16. oktober 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa

FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 3- SØRØYA. Hammerfest, 16. oktober 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 3- SØRØYA Hammerfest, 16. oktober 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Grunnlaget for konklusjonene Feltet omfatter all FeFo-grunn (ikke privat grunn) på Sørøya.

Detaljer

Arbeidsdokument Nessebyfeltet 26.02.2014

Arbeidsdokument Nessebyfeltet 26.02.2014 Arbeidsdokument Nessebyfeltet 26.02.2014 Dette arbeidsdokumentet ble lagt fram for styret på styremøtet 24. februar 2014 til orientering. Dokumentet dannet grunnlaget for en diskusjon i styret. Arbeidsdokumentet

Detaljer

FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 2- NESSEBY. Tana Bru, 13. februar 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa

FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 2- NESSEBY. Tana Bru, 13. februar 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 2- NESSEBY Tana Bru, 13. februar 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Grunnlaget for konklusjonene Feltet omfatter all FeFo-grunn (ikke privat grunn) i Nesseby.

Detaljer

Framlagt på møte 9.april 2014 Styresak 17/2014 Saknr. 09/00254 Arknr FeFos behandling av Finnmarkskommisjonens rapport 2 Nesseby.

Framlagt på møte 9.april 2014 Styresak 17/2014 Saknr. 09/00254 Arknr FeFos behandling av Finnmarkskommisjonens rapport 2 Nesseby. FeFos behandling av Finnmarkskommisjonens rapport 2 Nesseby Innledning Med dette fremmes vedrørende Finnmarkskommisjonens rapport for felt 2 Nesseby. På samme måten som for rapport 1 Stjernøya/Seiland

Detaljer

Finnmarkseiendommen v/advokat Håvard Aagesen UTMARKSDOMSTOLENS DOM AV 23. JANUAR 2017 I SAK NESSEBY BYGDELAG FINNMARKSEIENDOMMEN

Finnmarkseiendommen v/advokat Håvard Aagesen UTMARKSDOMSTOLENS DOM AV 23. JANUAR 2017 I SAK NESSEBY BYGDELAG FINNMARKSEIENDOMMEN NOTAT TIL Finnmarkseiendommen v/advokat Håvard Aagesen FRA Advokatfirmaet Hjort DA v/advokat Kristin Bjella og advokat Christopher B Eriksen DATO 7. februar 2017 UTMARKSDOMSTOLENS DOM AV 23. JANUAR 2017

Detaljer

3. Saksgang og FeFos rolle i identifiseringen av eventuelle rettigheter på FeFo-grunn

3. Saksgang og FeFos rolle i identifiseringen av eventuelle rettigheter på FeFo-grunn Arbeidsdokument Dette er et arbeidsdokument som skal tjene som grunnlag for drøfting av saken på FeFos styremøte 19. februar 2013. Poenget med dokumentet er å få innspill fra styret i forhold til behandlingen

Detaljer

Friluftslivets fellesorganisasjon v/ Harald Tronvik og Norges Jeger- og Fiskerforbund v/ Siri Parmann

Friluftslivets fellesorganisasjon v/ Harald Tronvik og Norges Jeger- og Fiskerforbund v/ Siri Parmann NOTAT Til Fra Friluftslivets fellesorganisasjon v/ Harald Tronvik og Norges Jeger- og Fiskerforbund v/ Siri Parmann Ingvild Bråthen og Johan Fredrik Remmen Dato 3. juni 2013 Ansvarlig advokat Remmen Johan

Detaljer

Finnmarkskommisjonen

Finnmarkskommisjonen Finnmarkskommisjonen - oversikt over kommisjonens mandat Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Finnmarkskommisjonens mandat Lovgrunnlag. Ytre

Detaljer

Finnmarkskommisjonen mandat og arbeid særlig om interne forhold i reindriften

Finnmarkskommisjonen mandat og arbeid særlig om interne forhold i reindriften Finnmarkskommisjonen mandat og arbeid særlig om interne forhold i reindriften Informasjonsmøter med reindriftssiidaene i Karasjok, 25. og 26. mars 2014 v/jon Gauslaa 1 Kommisjonens mandat - generelt Finnmarksloven

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) juni 2013, Lakselv hotell

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) juni 2013, Lakselv hotell Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) 19.- 20.juni 2013, Lakselv hotell Møtested: Lakselv hotell Møtetid: 19.juni. 18.00-20.juni kl. 11.00 Møteleder: Styreleder Harald

Detaljer

Norges Bondelag og reindrifta

Norges Bondelag og reindrifta Norges Bondelag og reindrifta Hva har Norges Bondelag engasjert seg i? 1 Vi får Norge til å gro! Lovfeste rettigheter 1977: Utvalg for å se særskilt på gjeldende rettsforhold for bønder og den øvrige lokalbefolkning

Detaljer

Om Finnmarkskommisjonens arbeid så langt Sametinget

Om Finnmarkskommisjonens arbeid så langt Sametinget Om Finnmarkskommisjonens arbeid så langt Sametinget Karasjok, 2. juni 2014 v/jon Gauslaa leder av Finnmarkskommisjonen 1 Historisk tilbakeblikk: Særegen rettighetssituasjon i Finnmark utviklet seg fra

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 50/2017 Styremøte

Saksnr. Utvalg Møtedato 50/2017 Styremøte JournalpostID: 17/5527 Dato: 08.06.2017 Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 50/2017 Styremøte 26.06.2017 Småvilt - Evaluering jaktfeltmodell Innledning: Norges Jeger- og fiskerforbund klagde i 2011 inn

Detaljer

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser.

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser. Vedlegg Bakgrunnsnotat Grunneiers myndighet Innlandsfisket i Finnmark reguleres av ulike lover gitt av offentlig myndighet, blant annet lakse- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldsloven, innlandsfiskeforskriften

Detaljer

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JAKT, FISKE OG GRUNNEIER- RETTEN

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JAKT, FISKE OG GRUNNEIER- RETTEN NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JAKT, FISKE OG GRUNNEIER- RETTEN JAKT, FISKE OG GRUNNEIERRETTEN Grunneier har enerett til jakt, fangst og fiske på egen eiendom, uavhengig om det er en privat eller offentlig

Detaljer

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JAKT, FISKE OG GRUNNEIER- RETTEN

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JAKT, FISKE OG GRUNNEIER- RETTEN NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JAKT, FISKE OG GRUNNEIER- RETTEN JAKT, FISKE OG GRUNNEIERRETTEN Grunneier har enerett til jakt, fangst og fiske på egen eiendom, uavhengig om det er en privat eller offentlig

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 101/2017 Styremøte

Saksnr. Utvalg Møtedato 101/2017 Styremøte JournalpostID: 17/11866 Dato: 05.12.2017 Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 101/2017 Styremøte 19.12.2017 Retningslinjer for næringsbygg i utmark Innledning: Saken gjelder etablering av nye retningslinjer

Detaljer

Finnmarkskommisjonens arbeid og kommisjonens første rapport Norsk forening for landbruksrett

Finnmarkskommisjonens arbeid og kommisjonens første rapport Norsk forening for landbruksrett Finnmarkskommisjonens arbeid og kommisjonens første rapport Norsk forening for landbruksrett Oslo, 2. mai 2012 v/jon Gauslaa leder av Finnmarkskommisjonen 1 Finnmarkskommisjonen Alta-striden, Samerettsutvalget,

Detaljer

Rettighetskartlegging i Finnmark. Finnmarkskommisjons mandat kartlegging av rettigheter til fiskeplasser i sjø

Rettighetskartlegging i Finnmark. Finnmarkskommisjons mandat kartlegging av rettigheter til fiskeplasser i sjø Finnmarkskommisjons mandat kartlegging av rettigheter til fiskeplasser i sjø Foto: F.Ingilæ Innlegg på konferanse om sjøsamenes rettighetssituasjon 25. mai 2016 v/jon Gauslaa Rettighetskartlegging i Finnmark

Detaljer

Finnmarkskommisjonen. Folkemøte felt 7 Tana og Tanafjorden Finnmarkskommisjonen en oversikt

Finnmarkskommisjonen. Folkemøte felt 7 Tana og Tanafjorden Finnmarkskommisjonen en oversikt Folkemøte felt 7 Tana og Tanafjorden Begge foto: F.Ingilæ Finnmarkskommisjonen en oversikt 29. februar 2015 v/jon Gauslaa Finnmarkskommisjonen Alta-striden, Samerettsutvalget, finnmarksloven Stortingets

Detaljer

FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 5- VARANGERHALVØYA ØST. Vadsø, 24. juni 2014 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa

FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 5- VARANGERHALVØYA ØST. Vadsø, 24. juni 2014 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 5- VARANGERHALVØYA ØST Vadsø, 24. juni 2014 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Grunnlaget for konklusjonene Felt 5 omfatter all FeFo-grunn i kommunene Vardø og Vadsø,

Detaljer

Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet hadde rettstilstanden i Sør Norge i flere hundre år vært at lokalbefolkningens bruk av utmarka kunne

Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet hadde rettstilstanden i Sør Norge i flere hundre år vært at lokalbefolkningens bruk av utmarka kunne FINNMARKSKOMMISJONEN - bakgrunn og mandat Informasjonsmøte, Breivikbotn 23. august og Akkarfjord, 25. august 2010 v/ Jon Gauslaa, leder, Finnmarkskommisjonen 1 Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet

Detaljer

Finnmarkskommisjonen skal kartlegge bruks- eller eierrettigheter. opparbeidet av folk i Finnmark gjennom langvarig bruk.

Finnmarkskommisjonen skal kartlegge bruks- eller eierrettigheter. opparbeidet av folk i Finnmark gjennom langvarig bruk. Om Finnmarkskommisjonens arbeid Neiden, 11. november 2014 v/anne Marit Pedersen, medlem av kommisjonen 1 Finnmarkskommisjonen skal kartlegge bruks- eller eierrettigheter til FeFo-grunn som er opparbeidet

Detaljer

Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark

Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark Fastsatt av Sametinget 24. mai 2007 og godkjent av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 11. juni

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE. om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok

SPØRREUNDERSØKELSE. om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok SPØRREUNDERSØKELSE om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok Undersøkelsen er en del av en utredning som gjennomføres av Norsk

Detaljer

INFORMASJON OM NY REINDRIFTSLOV

INFORMASJON OM NY REINDRIFTSLOV 27.6.2007 INFORMASJON OM NY REINDRIFTSLOV Ny reindriftslov trer i kraft 1. juli 2007 Ny reindriftslov ble vedtatt av Stortinget 7. juni 2007. Loven ble sanksjonert av Kongen i statsråd 15. juni 2007. Det

Detaljer

Finnmarskommisjonen felt 8 Kautokeino Folkemøte i felt 8 Kautokeino,

Finnmarskommisjonen felt 8 Kautokeino Folkemøte i felt 8 Kautokeino, Finnmarskommisjonen felt 8 Kautokeino Folkemøte i felt 8 Kautokeino, 13. mars 2018 i Kautokeino 14. mars 2018 i Masi v/jon Gauslaa Finnmarkskommisjonen - bakgrunn Alta-striden, Samerettsutvalget, finnmarksloven

Detaljer

Finnmarkskommisjonen Kort om bakgrunnen Liknende kartlegginger har blitt gjennomført ellers i landet: : Høyfjellskommisjonen for Sør Norge 19

Finnmarkskommisjonen Kort om bakgrunnen Liknende kartlegginger har blitt gjennomført ellers i landet: : Høyfjellskommisjonen for Sør Norge 19 Finnmarkskommisjonen en oversikt, møte med interesserepresentanter, Nesseby/Stjernøya/Seiland oktober 2010, v/ Jon Gauslaa 1 Finnmarkskommisjonen Kort om bakgrunnen Liknende kartlegginger har blitt gjennomført

Detaljer

090/05: Høringsuttalelse til NOU 2005:10 - Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser

090/05: Høringsuttalelse til NOU 2005:10 - Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser 090/05: Høringsuttalelse til NOU 2005:10 - Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser Vedtak: Sametinget viser til NOU: 2005:10 utkast til lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser. 1.

Detaljer

MANDAT FOR LOVUTVALG SOM SKAL GÅ GJENNOM STATSALLMENNINGSLOVVERKET

MANDAT FOR LOVUTVALG SOM SKAL GÅ GJENNOM STATSALLMENNINGSLOVVERKET MANDAT FOR LOVUTVALG SOM SKAL GÅ GJENNOM STATSALLMENNINGSLOVVERKET 1. INNLEDNING Statsallmenningslovverket består av lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane

Detaljer

Saksframlegg Unntatt offentlighet Skjermet

Saksframlegg Unntatt offentlighet Skjermet ARKIVKODE - 412.5, MATRIKKEL - 2003/19/1/1, Arkiv: KOMMUNE - 2003, GNR - 19, BNR - 1, FESTENR - 1 JournalpostID: 16/10846 Saksbehandler: Håvard Aagesen Dato: 10.11.2016 Saksframlegg Unntatt offentlighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i HR-2016-01587-U, (sak nr. 2016/1266), sivil sak, anke over kjennelse: I.

Detaljer

Strategisk plan. Vedtatt i styret 15. desember 2015 FOTO: LENA KRISTIANSEN/FEFO

Strategisk plan. Vedtatt i styret 15. desember 2015 FOTO: LENA KRISTIANSEN/FEFO Strategisk plan Vedtatt i styret 15. desember 2015 FOTO: LENA KRISTIANSEN/FEFO FOTO:CHRISTINA GJERTSEN INNHOLDSFORTEGNELSE Visjon... 3 Overordnet mål... 4 Hovedmål... 4 Strategiske kjerneverdier... 5 1.

Detaljer

Høringsdokument. Strategisk plan 2011-

Høringsdokument. Strategisk plan 2011- Høringsdokument Strategisk plan 2011- INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 VISJON 3 3 FEFOS HOVEDMÅL 3 4 FEFOS KJERNEVERDIER 4 5 STRATEGI 4 5.1 Strategisk grunnprinsipp 4 5.2 Forvaltning av grunn og rettigheter 4

Detaljer

Årstallet 2001 er historisk

Årstallet 2001 er historisk En sammenligning av rettsakene om Nesseby og Svartskogen Aila Biret Selfors I denne artikkelen gjøres den en sammenligning av Finnmarkskommisjonens Rapport felt 2 Nesseby og Høyesterettsdommen inntatt

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) 5. 6.november 2014 på Scandic hotell Kirkenes

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) 5. 6.november 2014 på Scandic hotell Kirkenes Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) 5. 6.november 2014 på Scandic hotell Kirkenes Møtested: Scandic hotell Kirkenes Møtetid: 5.nov. 2014 kl. 19.00 6.november 2014 kl.

Detaljer

Fremlagt på møte 07.11.2013 Styresak 60/2013 Saknr. 13/00903 Arknr. 732.0

Fremlagt på møte 07.11.2013 Styresak 60/2013 Saknr. 13/00903 Arknr. 732.0 Fremlagt på møte 07.11.2013 Styresak 60/2013 Saknr. 13/00903 Arknr. 732.0 Høring revisjon av retningslinjer forpaktning av laksevassdrag og forpaktningskontrakt 1. Innledning Finnmarksloven 26 - Lokal

Detaljer

Bygging av ny 420 kv kraftledning Balsfjord Skaidi, grunneiers tillatelse til tiltaket, samt behandling av spørsmål om forhåndstiltredelse ifm skjønn

Bygging av ny 420 kv kraftledning Balsfjord Skaidi, grunneiers tillatelse til tiltaket, samt behandling av spørsmål om forhåndstiltredelse ifm skjønn Fremlagt på møte 6.-7.10.2015 Styresak 84-2015 Saknr 15/283 Bygging av ny 420 kv kraftledning Balsfjord Skaidi, grunneiers tillatelse til tiltaket, samt behandling av spørsmål om forhåndstiltredelse ifm

Detaljer

Forord Forkortelser... 13

Forord Forkortelser... 13 Innhold Innhold 7 Forord... 5 Forkortelser... 13 Del I Tema, perspektiv og rettslige utgangspunkter. 15 1 Innledning... 17 1.1 Presentasjon av emnet... 17 1.2 Problemstilling og formål... 18 1.3 Konkretiseringer,

Detaljer

FELLES PROSESSKRIV TIL NORGES HØYESTERETT

FELLES PROSESSKRIV TIL NORGES HØYESTERETT Norges Høyesterett Postboks 8016 Dep 0030 Oslo Oslo, 1. desember 2017 FELLES PROSESSKRIV TIL NORGES HØYESTERETT SAK NR. ANKENDE PART (ANKEMOTPART I AVLEDET ANKE) PROSESSFULLMEKTIG RETTSLIG MEDHJELPER PARTS

Detaljer

Susann Funderud Skogvang. Samerett. - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid. Universitetsforlaget

Susann Funderud Skogvang. Samerett. - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid. Universitetsforlaget Susann Funderud Skogvang Samerett - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid Universitetsforlaget Innhold INNLEDNING OG METODE 15 1.1 Introduksjon 15 1.2 Om faget samerett 16 1.3 Samerettens historie

Detaljer

Jakt på store rovdyr adgang for tilreisende jegere

Jakt på store rovdyr adgang for tilreisende jegere Jakt på store rovdyr adgang for tilreisende jegere Innledning På bakgrunn av begrenset fellingsresultat de siste årene, anmodet rovviltnemnda for Troms og Finnmark om at Finnmarkseiendommen (FeFo) må åpne

Detaljer

Finnmarkskommisjonen - Bakgrunn og mandat. Informasjonsmøter, Stjernøya og Seiland, august 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa

Finnmarkskommisjonen - Bakgrunn og mandat. Informasjonsmøter, Stjernøya og Seiland, august 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Finnmarkskommisjonen - Bakgrunn og mandat Informasjonsmøter, Stjernøya og Seiland, 24. - 25. august 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet hadde rettstilstanden

Detaljer

Styret vedtok å sende det utvidede reguleringsforslaget på høring etter FL 27, 5. ledd i styremøte Det kom 17 høringsuttalelser.

Styret vedtok å sende det utvidede reguleringsforslaget på høring etter FL 27, 5. ledd i styremøte Det kom 17 høringsuttalelser. Klage på regulering av tilreisende fiskere i Vestre Jakobselv Innledning Forpakter ønsket å endre fiskedøgnet slik at de tilreisende får 18 timers fisketid fra kl 21.00 til kl.15.00. Bakgrunnen var å spre

Detaljer

Reindriftsloven konsekvenser for landbruket. Vi får Norge til å gro!

Reindriftsloven konsekvenser for landbruket. Vi får Norge til å gro! Reindriftsloven konsekvenser for landbruket 1 Vi får Norge til å gro! Utgangspunkter Reindriftsrettens og bufebeiterettens grunnlag: Læren om at reindriftsretten kun er hjemlet i loven er nå en forlatt

Detaljer

Hovedtrekkene i NOU 2007: 13 Den nye sameretten v/kirsti Strøm Bull 5. februar 2009

Hovedtrekkene i NOU 2007: 13 Den nye sameretten v/kirsti Strøm Bull 5. februar 2009 Hovedtrekkene i NOU 2007: 13 Den nye sameretten v/kirsti Strøm Bull 5. februar 2009 NOU 1984: 18 Om samenes rettsstilling Sametinget Etablering av ordninger som ivaretar politiske og kulturelle rettigheter

Detaljer

Høring innlandsfiske 2015

Høring innlandsfiske 2015 Høring innlandsfiske 2015 Forslag til kunnskapsinnhenting og reguleringer Åpen folkemøte i Alta 05.02.2015 Ved Einar J. Asbjørnsen, leder utmark FeFo 1 Innhold: Del 1: Finnmarksloven, FeFo sin strategiplan

Detaljer

KLAGE PÅ AVSLAG - SØKNAD OM PUNKTFESTE FOR EKSISTERENDE GAMME GNR 39 BNR 1 i ALTA KOMMUNE

KLAGE PÅ AVSLAG - SØKNAD OM PUNKTFESTE FOR EKSISTERENDE GAMME GNR 39 BNR 1 i ALTA KOMMUNE Fremlagt på møte 10.06. 2015 Styresak 52/2015 Saknr 14/16782 KLAGE PÅ AVSLAG - SØKNAD OM PUNKTFESTE FOR EKSISTERENDE GAMME GNR 39 BNR 1 i ALTA KOMMUNE 1. Innledning FeFo avslo den 09.04.2015 en søknad

Detaljer

Strategi. Høringsdokument. Høringsfrist

Strategi. Høringsdokument. Høringsfrist Strategidokumentet er utarbeidet på bakgrunn av innspill og konklusjoner fra strategiprosessen som er gjennomført i styret i løpet av 2015. Strategidokument tar for seg mål og strategier på overordnet

Detaljer

Retningslinjer for innlandsfiske

Retningslinjer for innlandsfiske Retningslinjer for innlandsfiske 1 Retningslinjer for forvaltningen av innlandsfiske i Finnmark. Sendt ut på høring desember 2008 Høringsfrist mars 2009 Kontaktmøter med gjennomgang av høringsinnspill

Detaljer

Bakgrunnen for Finnmarkskommisjonen. Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Alta, 28. april 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa

Bakgrunnen for Finnmarkskommisjonen. Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Alta, 28. april 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Bakgrunnen for Finnmarkskommisjonen Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Alta, 28. april 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Finnmarkskommisjonen Lovgrunnlag: finnmarksloven 5 tredje ledd og 29

Detaljer

SAK 9 FORVALTNING AV OG EIERSKAP TIL RESSURSER I SAMISKE OMRÅDER

SAK 9 FORVALTNING AV OG EIERSKAP TIL RESSURSER I SAMISKE OMRÅDER SAK 9 FORVALTNING AV OG EIERSKAP TIL RESSURSER I SAMISKE OMRÅDER Norske Samers Riksforbund vil være en aktiv part i å diskutere premissene for forvaltningen av og eierskapet til ressursene i alle våre

Detaljer

Innst. O. nr. 80. (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen

Innst. O. nr. 80. (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Innst. O. nr. 80 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i

Detaljer

Foranledningen til dette, er vedtaket styret tok i Styresak 6/2014, (5- kilometersonen) der det heter at

Foranledningen til dette, er vedtaket styret tok i Styresak 6/2014, (5- kilometersonen) der det heter at Høring adgangsregulering innlandsfisk Bakgrunn Styret i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) har bedt direktøren om å høre på prinsipper for regulering av innlandsfiske i henhold til Finnmarkslovens

Detaljer

Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov

Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov Tromsø 9. juni 2018 Kirsti Strøm Bull Reindriftens rettsgrunnlag Reindriftsloven 4. Det samiske reinbeiteområdet Den samiske befolkningen har

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2008: 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark

Høringsuttalelse til NOU 2008: 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark Diggevisti Tinghuset Postboks 24 9846 Deanu/Tana Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep. 0032 Oslo Oslo 29. november 2008 Høringsuttalelse til NOU 2008: 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark

Detaljer

Fast eiendoms rettsforhold. Om grenser og matrikkel 28. mars 2019 Eirik Østerud

Fast eiendoms rettsforhold. Om grenser og matrikkel 28. mars 2019 Eirik Østerud Fast eiendoms rettsforhold Om grenser og matrikkel 28. mars 2019 Eirik Østerud Læringskrav Studenten skal ha god kunnskap om bl.a.: Hva det innebærer å være eier i forhold til andre med privatrettslige

Detaljer

Søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven for fradeling til nausttomt fra gnr 7 bnr 1

Søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven for fradeling til nausttomt fra gnr 7 bnr 1 Arkiv: 7/1 Arkivsaksnr: 2014/1527-29 Saksbehandler:Camilla Vonheim Saksframlegg Saknummer Utvalg Formannskapet Møtedato Søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven for fradeling til nausttomt fra

Detaljer

Saksframlegg. Salg av Skillemoen industriområde. JournalpostID: 17/55. Dato:

Saksframlegg. Salg av Skillemoen industriområde. JournalpostID: 17/55. Dato: JournalpostID: 17/55 Dato: 03.01.2017 Saksframlegg Salg av Skillemoen industriområde Innledning Alta kommune og FeFo har ikke kommet til enighet om tiltredelse/erverv av Skillemoen industriområde. Saken

Detaljer

Lokale brukere av området sin oppfatning av egne rettigheter i Follafoss allmenning. Sedvane i bruk av utmark i Verran

Lokale brukere av området sin oppfatning av egne rettigheter i Follafoss allmenning. Sedvane i bruk av utmark i Verran Sedvane i bruk av utmark i Verran Lokale brukere av området sin oppfatning av egne rettigheter i Follafoss allmenning Sedvane i bruk av utmark i Verran CENTER FOR LAND TENURE STUDIES Utgangspunkt for masteroppgave:

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra plan- og bygningsloven, fradelinger fra GBFnr 10/1/11 og GBnr 10/1

Søknad om dispensasjon fra plan- og bygningsloven, fradelinger fra GBFnr 10/1/11 og GBnr 10/1 Arkiv: 10/1 Arkivsaksnr: 2018/878-11 Saksbehandler: Camilla Vonheim Saksframlegg Saknummer Utvalg Formannskapet Møtedato Søknad om dispensasjon fra plan- og bygningsloven, fradelinger fra GBFnr 10/1/11

Detaljer

Saksfremlegg. Alta kommune har behandlet NOU 2007: Den nye sameretten. Formannskapet avgir flg. uttalelse til denne:

Saksfremlegg. Alta kommune har behandlet NOU 2007: Den nye sameretten. Formannskapet avgir flg. uttalelse til denne: Saksfremlegg Saksnr.: 08/2932-2 Arkiv: K50 &71 Sakbeh.: Ommund Heggheim Sakstittel: DEN NYE SAMERETTEN - HØRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for kultur og næring Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Dispensasjon etter plan- og bygningsloven GBnr 20/20

Dispensasjon etter plan- og bygningsloven GBnr 20/20 Arkiv: 20/20 Arkivsaksnr: 2019/811-13 Saksbehandler: Kjell Magne Rasmussen Saksframlegg Saknummer Utvalg Formannskapet Møtedato Dispensasjon etter plan- og bygningsloven GBnr 20/20 Vedlegg til saken: 1

Detaljer

Forord. Oslo 25. januar 2011 Jon Gauslaa

Forord. Oslo 25. januar 2011 Jon Gauslaa Årsmelding 2010 1 Forord Ved inngangen til 2010 var Finnmarkskommisjonens økonomi meget anstrengt. Etter at kommisjonen i februar 2010 fikk tildelt ytterligere 2 millioner kroner, slik at en hadde 10 millioner

Detaljer

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS)

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Gardak 9845 Tana 13.1.2014 Miljødirektoratet Klima- og Miljøverndepartementet v/ Statsråd Tine Sundtoft Miljødirektoratets ref. 2013/11119 Regulering av fiske

Detaljer

Søknad om dispensasjons fra arealplan til deling av grunneiendom gnr 34 bnr 68. Søker: Finn og Charles Pettersen

Søknad om dispensasjons fra arealplan til deling av grunneiendom gnr 34 bnr 68. Søker: Finn og Charles Pettersen Arkiv: 34/68 Arkivsaksnr: 2018/71-25 Saksbehandler: Camilla Vonheim Saksframlegg Saknummer Utvalg Formannskapet Møtedato Søknad om dispensasjons fra arealplan til deling av grunneiendom gnr 34 bnr 68.

Detaljer

Rådgivende utvalg møte 18.september kl Fylkesutvalgssal b, 5.etasje, Fylkeshuset, Møteagenda.

Rådgivende utvalg møte 18.september kl Fylkesutvalgssal b, 5.etasje, Fylkeshuset, Møteagenda. Rådgivende utvalg møte 18.september kl. 10.00. Fylkesutvalgssal b, 5.etasje, Fylkeshuset, Møteagenda. Sak 5/08 Referatsaker Refleksjon etter plankonferanse reindrift og kommuneplanlegging i Selbu 17. sept.

Detaljer

hovedkontor: serviceboks 1016, 7809 Namsos tlf fax PRESSEMELDING

hovedkontor: serviceboks 1016, 7809 Namsos tlf fax PRESSEMELDING I. STATSKOGS STYRES OPPSUMMERING NYE STATSKOG Mandatet til samerettsutvalg II har vært å utrede den samiske befolknings rettslige stilling når det gjelder retten til land og vann utenfor Finnmark. Videre

Detaljer

MØTEINNKALLING Utviklingsutvalget

MØTEINNKALLING Utviklingsutvalget Møte nr. 4/2008 MØTEINNKALLING Utviklingsutvalget Utviklingsutvalget holder møte den 15.05.2008 kl. 15.15 på Skaidi hotel. Innkalte til møtet: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem Navn Willy Holmgren

Detaljer

Strategi. Høringsdokument. Høringsfrist

Strategi. Høringsdokument. Høringsfrist Strategidokumentet er utarbeidet på bakgrunn av innspill og konklusjoner fra strategiprosessen som er gjennomført i styret i løpet av 2015. Strategidokument tar for seg mål og strategier på overordnet

Detaljer

Framlagt på møte 29.nov Styresak 81/2016 Saknr. 15/938

Framlagt på møte 29.nov Styresak 81/2016 Saknr. 15/938 Styresak- Klage over avslag Inngjerding av beiteområde i Komagdalen 1. Innledning FeFo avslo den 02.08.16 søknad fra Arnt Støme om tillatelse til inngjerding av beiteareal i Komagdalen. Saken ble behandlet

Detaljer

OARJE-FINNMÁRKKU GUOVLLUSTIVRA/ OMRÅDESTYRET FOR VEST-FINNMARK BEAVDEGIRJI/MØTEBOK 03.02.2009

OARJE-FINNMÁRKKU GUOVLLUSTIVRA/ OMRÅDESTYRET FOR VEST-FINNMARK BEAVDEGIRJI/MØTEBOK 03.02.2009 Stivra/Styre: Čoahkkinbáiki/Møtested: Oarje-Finnmárkku Guovllustivra/ Områdestyret for Vest Finnmark Čoahkkinlatnjá/Møterom, Oarje-Finnmárkku Boazodoallohálddahus/Reindriftsforvaltningen Vest-Finnmark,

Detaljer

Bakgrunn. Grunnlovsforslag (2015-2016) Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell

Bakgrunn. Grunnlovsforslag (2015-2016) Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell Grunnlovsforslag (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård

Detaljer

RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST

RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST Finnmarkskommisjonen 16. oktober 2015 Forsidefoto: Tor Schulstad RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST INNHOLDSFORTEGNELSE DEL I BAKGRUNN...

Detaljer

Framlagt på møtet 19.06.2014 Styresak 33/2014 Saknr. 14/00829 Arknr. 733.0. Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen

Framlagt på møtet 19.06.2014 Styresak 33/2014 Saknr. 14/00829 Arknr. 733.0. Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen 1. Innledning Bestemmelsen i finnmarkslovens 21 fastsetter hovedprinsippene for forvaltningen av de fornybare ressursene. FeFo

Detaljer

Finnmarkskommisjonen - Grunnlaget for kommisjonens virksomhet. Finnmark fylkesting, Vadsø, 21. oktober 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa

Finnmarkskommisjonen - Grunnlaget for kommisjonens virksomhet. Finnmark fylkesting, Vadsø, 21. oktober 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Finnmarkskommisjonen - Grunnlaget for kommisjonens virksomhet Finnmark fylkesting, Vadsø, 21. oktober 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet hadde rettstilstanden

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 08/452 REGULERINGSPLAN - IBESTAD GOLFBANE 2. GANGS BEHANDLING Saksbehandler: Gunnar Paulsen Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/10 Formannskap 08.02.2010

Detaljer

2. gangs behandling av dispensason etter pbl. - deling av eiendom gbnr 20/31

2. gangs behandling av dispensason etter pbl. - deling av eiendom gbnr 20/31 Arkiv: 20/31 Arkivsaksnr: 2017/2317-34 Saksbehandler: Johan Borgenvik Saksframlegg Saknummer Utvalg Formannskapet Møtedato 2. gangs behandling av dispensason etter pbl. - deling av eiendom gbnr 20/31 Vedlegg

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra plan- og bygningsloven, fradeling av areal fra gnr 34 bnr 1

Søknad om dispensasjon fra plan- og bygningsloven, fradeling av areal fra gnr 34 bnr 1 Arkiv: 34/1 Arkivsaksnr: 2018/520-8 Saksbehandler: Camilla Vonheim Saksframlegg Saknummer Utvalg Formannskapet Møtedato Søknad om dispensasjon fra plan- og bygningsloven, fradeling av areal fra gnr 34

Detaljer

Saksprotokoll saksnr. 5/2015 i Hovedutvalg for utmark og næring

Saksprotokoll saksnr. 5/2015 i Hovedutvalg for utmark og næring Saksprotokoll saksnr. 5/2015 i Hovedutvalg for utmark og næring - 11.11.2015 Behandling Hartvik Hansen (Árja) ba utvalget vurdere hans habilitet da han vært med i prosessen med utarbeidelse av planen og

Detaljer

Statsallmenning. Alle får noe ingen får alt

Statsallmenning. Alle får noe ingen får alt Statsallmenning Alle får noe ingen får alt 1. Fjellstyrene og forvaltningen av statsallmenningene 2. Fjellstyrene og SRUII Norges Fjellstyresamband - NFS Fellesorganisasjon for norske fjellstyrer Mål:

Detaljer

NOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL

NOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL NOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL En presentasjon av tema! Innledning! Målsetting - Problemstilling - Bakgrunn - Oversikt, juridisk kontekst

Detaljer

Rettskartleggingen i Finnmark og forpliktelsene i ILO 169

Rettskartleggingen i Finnmark og forpliktelsene i ILO 169 Rettskartleggingen i Finnmark og forpliktelsene i ILO 169 Øyvind Ravna I 1990 ratifiserte Norge ILO-konvensjon nr. 169 som første land i verden. Konvensjonen forplikter staten til å identifisere de landområder

Detaljer

Regulering av innlandsfisket på Finnmarkseiendommens grunn. Vurdering av Finnmarkseiendommens juridiske handlingsrom

Regulering av innlandsfisket på Finnmarkseiendommens grunn. Vurdering av Finnmarkseiendommens juridiske handlingsrom Regulering av innlandsfisket på Finnmarkseiendommens grunn Vurdering av Finnmarkseiendommens juridiske handlingsrom Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no

Detaljer

SERVITUTTER. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold våren 2009 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel)

SERVITUTTER. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold våren 2009 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel) SERVITUTTER Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold våren 2009 Endre Stavang Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Hva er servitutter? Ordets opprinnelse: servitus Definisjon, jf 1 Partiell (ikke

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2015/479-7 K40 Torbjørn Fosser, 02.03.2015

Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2015/479-7 K40 Torbjørn Fosser, 02.03.2015 Halden kommune Miljø og landbruk Høringsparter Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2015/479-7 K40 Torbjørn Fosser, 02.03.2015 Høring på utvidet jakttid på elg i Halden Halden kommune v/vilt-

Detaljer

Samerettsutvalg II Flertallets forslag: USS syn

Samerettsutvalg II Flertallets forslag: USS syn Samerettsutvalg II Flertallets forslag: USS syn Høringsmøte på Værnes 3. november 2008 v/advokat ved Høyesterett Caroline Lund, Sekretær i Utmarkskommunenes Sammenslutning USS Medlem i SRUII Hvem skal

Detaljer

Finnmarkskommisjonen

Finnmarkskommisjonen Finnmarkskommisjonen arbeidsmåte og metodiske utfordringer Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Alta, 28. april 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Finnmarkskommisjonens mandat Lovgrunnlag. Ytre

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret

HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret MØTE NR. 4/2005 HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret Møtested: Rådhuset Møtedato: 13.05.2005 Tid: Fra kl.: 10.00 - til kl. 12.15 TIL STEDE PÅ MØTET: Medlemmer: Varamedlemmer: Ragnar Olsen AP, ordfører Magne Medlie

Detaljer