Planprogram detaljregulering skule, barnehage og bustadområde, i Spildepollen

Transkript

1 Sund kommune Planprogram detaljregulering skule, barnehage og bustadområde, i Spildepollen Deler av gnr. 31 bnr. 6, 15 og 179 samt bnr.128 Planprogram datert

2 Innhald 1. Innleiing Bakgrunn Føremål Føringar og rammer Nasjonale føringar Regionale føringar Kommunale føringar Plantype Medverknad Behov for konsekvensutgreiing Konsekvensutgreiing Utgreiingstema Prosess Referansar Figur 1. Oversiktskart Sund kommune - planområdet markert med svart sirkel. Foto: norgeskart.no.. 2 Figur 2. Planområdet markert med blå strek Figur 4. Kommuneplanens arealdel Figur 5. Sund kommune har vedteke å kjøpe areal, markert i kartet med rød strek/stipla linje... 8

3 1. Innleiing Kommunestyret har gjort vedtak om å kjøpe eit område i Spildepollen, del av gnr. 31 bnr. 6 og 15. Arealet skal nyttast til bygging av ny skule for krinsane Telavåg og Glesnes og deler av tidlegare Pollen krins. Det er òg teke høgd for plassering av ein barnehage på same området. Tiltakshavar for planarbeidet er Sund kommune. Plankonsulentfirma for arbeidet er ikkje valt på tidspunkt for utarbeiding av planprogrammet. Figur 1. Oversiktskart Sund kommune - planområdet markert med svart sirkel. Foto: norgeskart.no

4 2. Bakgrunn I samsvar med skulebruksplan for Sund kommune skal det byggast ein ny skule i Spildepollen. Når denne skulen er ferdig skal dei to skulane Glesnes og Telavåg leggast ned. Med skulen i Spildepollen er siste tiltak i Skulebruksplanen frå 2012 gjennomført. I K- 119/16 vedtok kommunestyret at Telavåg og Glesnes barnehage skal slåast saman i ein ny barnehage i Spildepollen. Området i Spildepollen ligg 3,5 km frå Glesnes skule (Fv. 201) og 4,8 km frå Telavåg skule (Fv. 202). Skulen blir også nærskule for elevar som bur austover langs Fv Det er regulert fleire byggefelt i området. Planområdet er lokalisert i Spildepollen i Sund kommune (Figur 1). Planområdet er markert i Figur 2 med blå linje. Området er naturleg avgrensa i aust og nord av Fv. 201 og Fv I sør sørvest er plangrensa sett ved Longstangtjørna langs ei forseinking i terrenget i nordvestleg- søraustleg retning. I vest er plangrensa sett gjennom Midttjørna langs ei forseinking i terrenget i nord nordaustleg-sør sørvestleg retning. Planområdet omfattar delar av gnr. 31 bnr. 6, Areal avsett til bustadføremål på bnr. 179 vert vurdert å regulere i denne planen. I tillegg er der ein hyttetomt (gnr. 31 bnr. 62) i nord-vest og ein butikk med bustad og parkeringsareal (gnr. 31 bnr. 128) i nord-aust. Totalt utgjer planområdet om lag 260 daa. Planområdet er slakt stigande frå aust frå om lag kote 15, til høgaste punkt sentralt i planområdet på om lag kote 42. Geologien i området består av diorittisk til granittisk gneis, migmatitt og ei sone med vulkansk bergart, lamprofyr, alkalibasaltisk (ngu.no 2016). Arealet består i hovudsak av open skrinn fastmark, med innslag av myr og vatn (naturbase.no 2016). Vest for det høgaste punktet er det eit bratt brotlag, som fører til eit lågare nivå på vestsida. Dette platået består av skog med middels bonitet, open jorddekt og skrinn fastmark, myr og vatn (naturbase.no 2016). Det er tenkt to tilknytningspunkt til Fylkesvegane. Fylkesveggrunn er ikkje del av reguleringsarealet. Sund kommune sin trafikksikringsplan listar opp større prosjekt på Fv. 201 og Fv. 202 som gjeld vegutbetring og gangvegar. Arbeidet med Fv. 201 mellom Pollen og Spildepollen er starta opp, det same gjeld vegen mellom Spildepollen og Kausland. På Fv. 202 er det området frå Nipa til Telavåg skule som skal prioriterast. Dette er alle større utbyggomgstiltak som skal «tilpassast planutvikling og utsikter til ekstern medfinansiering. Det blir lagt stor vekt på at desse tiltaka kan samordnast med utbygging av vass- og avlaupsleidningar» (Trafikksikring ).

5 Figur 2. Planområdet markert med blå strek. 3. Føremål Føremålet med planprogrammet er å gjere bruken av området kjent for aktuelle mynde og lokalbefolkninga -og leggje til rette for medverknad i planprosessen. Krav til planprogram for reguleringsplan er heimla i plan- og bygningsloven (pbl) 4-1 (1 og 2): «For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravet om planprogram for reguleringsplaner. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten». Det går fram av Ot. Prp. Nr. 32 ( ) s. 187 at «for planar som fell inn under pbl 4-2 med

6 krav til konsekvensutgreiing, skal planprogrammet gjere greie for behov og opplegg for utgreiing av planens verknad for miljø og samfunn og korleis dette arbeidet skal verte gjennomført». Dette er nærare skildra i kap Føringar og rammer Det er forventa at det i planlegging skal leggast vekt på prioriterte tema som klima og energi, regional- og kommunal utvikling, samferdsel og infrastruktur, natur-, kulturmiljø og landskap, helselivskvalitet og oppvekstmiljø. Plan- og bygningslovens formål er å fremje berekraftig utvikling for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar jf. pbl 1-1. Barn og unge sine oppvekstvilkår skal verte ivareteke i planlegginga og ved byggetiltak jf. pbl 1-1. Prinsipp om universell utforming skal verte ivareteke både i plan og ved byggetiltak jf. pbl 1-1. Ved planlegging skal nasjonale, regionale og kommunale føringar leggjast til grunn, i tillegg til lovar og forskrifter Nasjonale føringar Rikspolitiske retningsliner for samordna areal- og transportplanlegging held fram at byggesonene skal fortettast med vekt på høg arealutnytting i kollektivknutepunkt og ved hovudåre for kollektivtransport. Rundskriv T-5/99 peikar på prinsippet om universell utforming. Dette inneber at dei fysisk omgjevnadane, dvs. bygningar, uteområde og andre anlegg vert utforma slik at dei kan nyttast av alle på ein likestilt måte. I så stor utstrekning som mulig, skal ein prøve å legge til rette for alle brukargrupper gjennom dei hovudløysingar ein vel utan at ein treng tilpassing, særløysingar eller tilleggsløysingar. Rikspolitiske retningsliner for handsaming av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) tilrår støygrense ved etablering av nye bustader og anna bustadbygging med støyfølsam bruk. Gul sone er vurderingssone der ny bustadbygging kan etablerast dersom det kan dokumenterast at avbøtande tiltak gjev tilfredsstillande støyforhold. I raud sone bør ein unngå bustadbygging med støyfølsamt bruksføremål. Rikspolitiske retningsliner for å styrke born og unge sine interesser i planlegging (Rundskriv T2/08) krev at det skal vere areal der born kan utfalde seg og skape sitt eige leikemiljø. Areala må vere store nok og eigna for leik og opphald heile året og kunne nyttast av ulike aldersgrupper og sikre samhandling mellom born, unge og vaksne og vere sikra mot støy, forureining, trafikkfare og anna helsefare. Lov om folkehelsearbeid 4 held fram kommunen sitt ansvar for folkehelsearbeid. Kommunen skal fremme befolkninga si helse, trivsel, gode sosiale og miljømesseige forhold og bidra till til å førebygge psykisk og somatisk sjukdom, skade eller liding, bidra til utjamninga og sosiale skilnadar i helse og bidra til beskytte befolkninga mot faktorar som har negativ innverknad på helsa.

7 5.2 Regionale føringar I tråd med pbl 8-2 skal kommunal planlegging leggje regionale planar til grunn. Det går fram av Ot-prp. Nr. 32 ( ) s. 201 at: «I dette ligger det at et gyldig planvedtak skaper forpliktelser for offentlige myndigheter og organer til å søke å følge opp og gjennomføre planen. Med uttrykket «legges til grunn» menes at planen heller ikke for myndighetene medfører absolutte forpliktelser av rettslig art. Den er imidlertid et grunnlag for å reise innsigelser til planforslag som kan ha rettslig binding». Viktige regionale planar som skal leggjast til grunn for dette planarbeidet: Regional plan for attraktive senter i Hordaland - senterstruktur, tenester og handel Regional plan for folkehelse - fleire gode leveår for alle Regional kulturplan Regional transportplan Regional næringsplan 2013 Klimaplan for Hordaland Regional plan for vassregion Hordaland Kommunale føringar I gjeldande kommuneplan, vedteken i 2011, er området i Spildepollen i Sund, sett av til framtidig tenesteyting, bustadområde og LNF-område med båndleggingssone for nedslagsfelt til Kørelen (Figur 3).

8 Figur 3. Kommuneplanens arealdel. I K-sak 072/12 om framtidig skulestuktur vart det gjort følgande vedtak: Ved behov for ein barneskule i Sund skal denne plasserast i Spildepollen i tråd med kommuneplanen. I K-sak 054/14 gjorde kommunestyret følgande vedtak: Kommunestyret vedtek bygging av ny skule i Spildepollen. Området som er sett av i kommuneplanen må ervervast. Kommunestyret vedtok i oktober 2016 at det skulle kjøpast eit større areal slik det går fram av kartet på Figur 4. Det er gjort avtale med grunneigarane om kjøp. Kommunestyret gjorde følgande vedtak i K- 119/16 : «Slå saman Telavåg og Glesnes barnehage i ein ny barnehage i Spildepollen»

9 Figur 4. Sund kommune har vedteke å kjøpe areal, markert i kartet med rød strek/stipla linje. 6. Plantype Planen vert regulert som ein detaljregulering jf. pbl Det går fram av pbl 12-4 at: «En reguleringsplan fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i 1-6. Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres av departementet etter 12-13» 6.1 Medverknad Skular og barnehage som er planlagt å leggast nes og flytta til Spildepollen er involvert i planprosessen mellom anna gjennom deltaking i prosjektgruppe. Grunneigarar og naboar blir invitert til deltaking og innspel etter kvart som det blir aktuelt. Oppstart av planarbeid skal gjerast samtidig med at planprogrammet vert lagt ut på høyring. Planprogrammet vert som eit minimum lagt ut på kommunen sine nettsider og annonsert i lokalavis.

10 Offentlege instansar, naboar, grunneigarar og berørte partar kan kome med merknadar og innspel til planprogrammet. Alle som har gjeve uttale til planprogrammet når det var på høyring, skal verte gjort kjent med endeleg vedteke planprogram. Når planforslaget vert lagt ut på høyring, vert planen lagt ut på kommunen sine nettsider, annonsert i lokalavis og offentlege instansar, berørte partar og grunneigar vert orientert om planforslaget direkte. 7. Behov for konsekvensutgreiing 7.1 Konsekvensutgreiing Det går fram av pbl 4-2 at for reguleringsplanar som kan få vesentlege verknadar for miljø og samfunn, skal det verte utarbeidd konsekvensutgreiing. Det går fram av forskrift om konsekvensutgreiing 2 bokstav f, at tiltak i vedlegg 1 alltid skal handsamast etter forskrifta. Unntak frå dette kravet gjeld for reguleringsplanar der det konkrete tiltaket er konsekvensutgreidd på høgare plannivå og der reguleringsplanen er i samsvar med overordna plan. Forskrift om konsekvensutgreiing vedlegg 1 nr. 1 lyder slik: «Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn m² eller som omfatter et planområde på mer enn 15 dekar». I kommuneplanen er planområdet sett av til framtidig tenesteyting, bustadområde og LNF-område med båndleggingssone. I konsekvensutgreiinga til kommuneplanen i høve dette området står det følgjande: «Det er satt av eit nytt områder for skule på Spilde/Kausland på 68daa, utviding av gravplass på Kausland på 7 daa, og utviding av eksisterande gravplass i Klokkarvik på om lag 10 daa. Verknad for miljø og naturressursar: Når det gjeld det nye skuleområde vert ikkje dyrka/dyrkbar mark råka. Miljøomsyna etter sjekklista er og vurdert utan at det er funnet konflikt med omsyna ein skal ta. Nedbygging i urørt landskap har alltid ein viss miljøpåverknad men det er her ikkje funne klare negative effektar. For skuleområde er derfor verknaden for miljø og naturressursar vurdert som nøytralt.. Verknad for samfunn og folkehelse: Forslag om nytt skuleområde er lagt sentralt ved offentleg veg, i grensa til bustadområde og nærhet til butikken i Spildepollen.. Dette vil å styrke grenda, auke trivsel og tilby kortreist veg for skulebarn. Den streke veksten i Sund kommune forventast å holde fram. Det er derfor av stor betyding at kommunalt tenestetilbod vert oppretthaldt, og at ein har tilstrekkelige areal for utviding, i riktige områdar. Konsekvensen for samfunn og folkehelse vurderast å vere positiv». I denne reguleringsplanen kan det verte aktuelt å utvide areal til tenesteyting vestover inn i LNFområde med sikringssone. Det skal gjennomførast konsekvensutgreiing av området, som skal setjast av til formål tenesteyting.

11 7.2 Utgreiingstema Vedlegg IV. I forskift om konsekvensutgreiing for planar etter plan- og bygningsloven set rammer for innhald i utgreiinga. For dette planarbeidet skal det i særleg grad verte fokusert på følgjande utgreiingstema: Tabell 1. Utgreiingstema. Tema Utgreiingsbehov Metode Arealbruk Vurdere verknad av nye tiltak i høve kulturmiljø, kulturminne og landskapstilpassing. Vurdering av planlagde tiltak i høve naturmangfaldslova Teknisk infrastruktur Fastslå auke i trafikkbelastning av planlagt tiltak og behov for parkering. Estimering av kva planlagte tiltak fører til av behov i form av VA-løysingar og energi. Feltarbeid med kartlegging og 3D modellering av planlagde tiltak. Vurdering av skrevne rapportar og tidlegare kartlegging av området Vurdering av planlagt tiltak opp mot eksisterande teknisk infrastruktur: veg, vann, avløp og energiforsyning ROS-analyse Båndleggingssone for nedslagsfelt til Kørelen Det skal utgreiiast sikker skuleveg for elevar frå Glesvær og Telavåg. Risiko og sårbarheitsanalyse for natur, verksemd og infrastruktur Kvalitetssjekke avgrensing av nedslagsfeltet i planområdet. Vurdere konsekvens av planlagde tiltak og eventuelle tiltak som må gjerast for å hindre forureining til Kørelen frå planområdet Framgangsmåte i tråd med gjeldande krav til risikovurderingar. NS 5814:2008 kan brukast Kartlegging av nedslagsfeltet og vurdering av eventuelle tiltak som må gjerast på grunn av planlagde tiltak

12 8. Prosess Mynde til å leggje planprogrammet og planforslaget ut på høyring er delegert til forvaltningsstyretplanutval. Mynde til å vedta planprogrammet og planen ligg til kommunestyret. Tabell 2. Framdriftsplan for detaljreguleringsplan Spildepollen Prosess Start og framlegg til planprogram Des 2016 Jan Feb Mar April Mai Juni Juli Aug Sept Offentleg ettersyn av framlegg til planprogram og varsel om oppstart Stadfesting av vedteke planprogram Utarbeiding av planframlegg med KU. Handsaminga av planframlegg med KU Offentleg ettersyn og offentleg møte Evt. justeringar og 2. gangs handsaming av planframlegg Klagefrist for vedteken plan 10. Referansar Norges geologiske undersøkelse. Lastet ned Miljødirektoratet naturbasekart. Lastet ned Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). LOV Lastet ned Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven. FOR