Sakskart til møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingssal øst Møtedato Tid 14:00

2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 22/16 Regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus fram mot Handlingsprogram /16 By- og tettstedssatsingen /16 Disponering av miljøfondet for 2016 for tiltak utenom hydrogensatsingen 25/16 HydrogenTaxiprosjekt i Asker og Bærum 26/16 Invitasjon til deltagelse i styringsgruppe for Interreg prosjekt Ren kystlinje /16 Søknad om midler for 2016 fra Akershus reiselivsråd 28/16 Søknad om innsatsmidler nyskaping - OREEC - Deltagelse i International Cleantech Network (ICN) 29/16 Søknad om tilskudd til gjennomføring av prosjektet "Arctic an Cold Climate Solutions" 30/16 Bærekraftfestivalen i Hurdal - søknad om tilskudd og partnerskap 31/16 Representant til styringsgruppe for vannregion Glomma 32/16 Studietur i 2016 for Hovedutvalg for plan, næring og miljø 33/16 Ny kulturplan for Akershus - høringsutkast 34/16 Fylkeskommunens årsrapport og regnskap 2015 Notater 1/16 Videre oppfølging av samarbeidsavtale om næringsutvikling i Follo Orientering fra Akershus reiselivsråd innledningsvis.

4 Sakertilbehandling

5 Sakertilbehandling

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 43/16 Fylkesting Fylkesutvalg /16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus fram mot Handlingsprogram 2016 Innstilling Fylkestinget godkjenner forslaget til handlingsprogrammet 2016 for regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot Sammendrag Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025 ble vedtatt av fylkestinget etter å ha vært ute til offentlig gjennomsyn. Det regionale partnerskapet ved Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA, har gjennom utarbeidet forslag til handlingsprogram Ambisjonen med planarbeidet er å løfte Oslo og Akershus opp til å bli en innovasjonsledende region i Europa, på nivå med de øvrige nordiske hovedstadsregionene. Bakgrunn Stortinget har i sitt vedtak om forvaltningsreformen fra 2010 lagt til grunn at fylkeskommunene skal være den sentrale regionale utviklingsaktøren. Fylkeskommunen skal være drivkraft i å utnytte regionale og lokale fortrinn til verdiskaping og sysselsetting ut fra egne regionalpolitiske vurderinger og prioriteringer. Det er forutsatt at fylkeskommunene skal trekke opp helhetlige strategier for utviklingen av fylket i samspill med kommunene og regionale aktører for å få til en samordnet satsing og bruk av samfunnets virkemidler. Regional utvikling forutsetter at det jobbes ut i fra en partnerskapsmodell, og det forventes at fylkeskommunen inntar en ledende og koordinerende rolle i dette arbeidet. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har utarbeidet en felles regional plan for innovasjon og nyskaping fram mot Den regionale planen er utarbeidet etter reglene i Planog bygningslovens 8 om regional plan og planbestemmelse. Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025 ble vedtatt av fylkestinget i Akershus 15. juni 2015 og i Oslo bystyre 9.desember 2015.

7 Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har involvert aktører som ønsker, vil, og kan bidra med aktiviteter og gjennomføringsvilje som understøtter planens visjoner og målsettinger i de fem prioriterte innsatsområder. Aktørene har vært fra næringslivet, akademia, innovasjonsmiljøer og det offentlige Handlingsprogram 2016: Oppbygging av forslag til handlingsprogram med aktiviteter og tiltak Den vedtatte regionale planen for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus fram mot 2025 består av en overordnet strategidel og et handlingsprogram for 2015 i tråd med paragraf 8-1 i Plan- og bygningsloven. Mens strategidelen i den regionale planen angir hovedmål og delmål for dets innsatsområder helt fram mot 2025, er det foretatt prioriterte, tematiske valg i handlingsprogrammet i form av tverrsektorielle programområder for å drive fram bærekraftige, smarte og trygge løsninger for et framtidsrettet og konkurransedyktig næringsliv. Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025 Overordnet strategi Handlingsprogram 2015 (Programområder) Handlingsprogram 2016: Felles aktivitets- og tiltaksplan (rulleres årlig) Oslo kommune Akershus FK Innovasjon Norge Forskningsrådet Siva m.fl. Klynge- og nettverksutvikling (aktiviteter) Entreprenørskap og vekstbedrifter (aktiviteter) Leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon (aktiviteter) Tidligfasefinansiering (aktiviteter) Kommersialisering av forskningsresultater (aktiviteter) I tett samarbeid med vårt regionale partnerskap, er handlingsprogram for 2016 ytterligere videreutviklet på bakgrunn av den overordnede strategidelen i den vedtatte regionale planen for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har etablert et regionalt partnerskap med de sentrale virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og Siva for å forankre den regionale planens handlingsprogram. Det regionale partnerskapet i Oslo og Akershus har hatt jevnlige møter høsten 2015 og i januar/februar 2016 for å utvikle samarbeidsformen sin, og for å konkretisere innholdet i handlingsprogrammet for 2016 for den regionale planen i tråd med den regionale planens hovedmål om å «utnytte regionens vekst og utløse innovasjonspotensialet som ligger i forsterket samspill mellom bedrifter, forsknings- og kunnskapsmiljøer, talenter, kapital og offentlig sektor, for å oppnå økt verdiskaping og konkurransekraft». For å bygge opp under regionens næringspolitiske visjon om at «Oslo og Akershus skal være en av verdens mest bærekraftige, smarte og innovative regioner», på nivå med de øvrige nordiske

8 hovedstadsregionene, er det identifisert seks programområder med egne aktiviteter og tiltak i den regionale planen. Tiltakene er felles innsatser som skal bidra til å koordinere ressursbruken blant alle aktører som er engasjert i gjennomføringen av den. De seks programområdene med tilhørende mål for hvert tiltak i 2016 er som følger: Regional innovasjonsplattform Oslo og Akershus skal utnytte regionens vekst og utløse innovasjonspotensialet som ligger i forsterket samspill mellom bedrifter, forsknings- og kunnskapsmiljøer, talenter, kapital og offentlig sektor, for å oppnå økt verdiskaping og konkurransekraft Klynger og nettverksutvikling Det skal være næringsdrevne klyngeorganisasjoner innenfor alle de sterke næringsmiljøene i regionen Entreprenørskap og vekstbedrifter Fremme entreprenørskap og utvikling av kunnskapsbaserte vekstbedrifter med internasjonalt potensial Leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon utvikle smarte offentlige løsninger og konkurransefortrinn for næringslivet gjennom innovative offentlige anskaffelser Tidligfase finansiering styrke finansiering av kunnskapsbedrifter i tidligfase Kommersialisering av forskningsresultater- øke antallet nyetableringer basert på kommersialisering av forskningsresultater Handlingsprogrammet som er utarbeidet for 2016 består av en aktivitets- og tiltaksplan og en aktivitetskatalog. I aktivitets- og tiltaksplanen har det regionale partnerskapet samarbeidet for å samordne virkemidler, kompetanse og nettverksressurser med utgangspunkt i de seks programområdene. I aktivitetskatalogen for 2016, er hver aktivitet og hvert tiltak er beskrevet, det angis hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av hvert enkelt tiltak, hvem som er samarbeidspartnere, hvilke og hvor store ressurser som kan benyttes, tidsperspektivet for hver enkelt innsats og hva som er forventet resultat. Forslaget til handlingsprogram for 2016 tar ikke mål av seg til å favne hele bredden av tiltak og midler som partnerskapets deltakere benytter i eget utviklingsarbeid. Noen av de identifiserte tiltakene er prosjekter og prosesser som allerede er igangsatt, mens andre kan anses som forslag til tiltak som må utvikles ytterligere i de kommende årene. Oppfølging av handlingsprogrammet Gjennomføringen av det vedlagte handlingsprogrammet for 2016 og oppfølgingen av tiltak skal skje gjennom involvering og deltakelse fra partnerne i det regionale partnerskapet (Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA). Partnerne har en felles forståelse til planen, i tillegg til å involvere og forplikte flest mulig av regionens innovasjons- og nyskapingsaktører i arbeidet. Som et første skritt inngår nå Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva en regional samarbeidsavtale som forplikter institusjonene til å bidra til utviklingen av de regionale innovasjonssystemene, og sammen bidra med innovasjonsperspektiv i de regionale utviklingsprosessene. Avtalen skal bidra til at regionale aktører kobles sammen og opp mot relevante nasjonale og internasjonale innovasjonssystemer og at virkemiddelaktørenes arbeid og virkemidler samlet sett skal skape størst mulig verdi for Oslo og Akershus. Samarbeidsavtalen skal i tillegg brukes som et underlag for strategisk rådgivning overfor regionale beslutningstakere og være plattform for den regionale planens handlingsprogram. Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, SIVA, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune kommer til å fortsette samarbeidet for organisering og gjennomføring av den regionale planens handlingsprogram, men også som forankrer og forvalter av politikernes og brukernes behov og utfordringer.

9 I tillegg, vil det etter ønske av ulike næringslivs- og innovasjonsaktører i de kommende årene utvikles felles møteplass og arenaer innen flere av programområdene beskrevet i regional plan for innovasjon og nyskaping. Akershus fylkeskommune eller Oslo kommune tar ikke ansvaret for å organisere møteplasser, men vil støtte et slikt arbeid. Her er det viktig at andre samarbeidsaktører ansvarliggjøres. I handlingsprogrammet for 2016 er etableringen av en møteplass innen programområdet kommersialisering av forskningsresultater utpekt som en sentral målsetting. For å ivareta den regionale planens intensjoner er det nødvendig at samarbeidet på politisk nivå også ivaretas. Det opprettes et politisk samarbeidsråd hvor representanter for politisk posisjon og opposisjon i Akershus fylke og Oslo kommune er representert. Administrasjonen skal orientere det politiske samarbeidsråd om saker av vesentlig betydning og det skal årlig rapporteres om samarbeidet samt om vesentlige saker som berører den regionale planen og oppfølging av handlingsprogrammet. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anser handlingsprogrammet for 2016 for regional plan for innovasjon og nyskaping fram mot 2025 som et viktig verktøy i arbeidet for å nå den regionale planens målsettinger. Det regionale partnerskapet som er etablert med virkemiddelaktørene har vært involvert i utformingen av forslaget til handlingsprogram, og har gjennom dette startet det regionale arbeidet med å samordne både virkemidler, kompetanse og nettverksressurser. Fylkesrådmannen anbefaler at forslaget til handlingsprogram vedtas slik det foreligger. Saksbehandler: Anja Husa Halvorsen Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus fram mot Handlingsprogram Handlingsprogram Aktivitetskatalog

10 Oslo kommune REGIONAL PLAN INNOVASJON OG NYSKAPING I OSLO OG AKERSHUS FRAM MOT 2025

11 Forord Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025 er en invitasjon til dere som er opptatt av bærekraft, økt verdiskapning og økt internasjonal konkurransekraft i regionen. For at regionen skal bli en attraktiv region for innovasjon og nyskaping og bli verdens mest bærekraftige, smarte og innovative region, må det en kollektiv innsats til. Sammen må vi gi regionen det løftet og den internasjonale oppmerksomhet og anerkjennelse som trengs. Her trengs alle gode krefter og vi vil involvere alle som ønsker, vil og kan bidra med aktiviteter og gjennomføringsvilje som understøtter regionens visjoner og målsettinger. Det være seg næringslivet, akademia, innovasjonsmiljøer eller det offentlige. Oslo og Akershus har gode muligheter til å styrke sin konkurranseevne som kunnskapsbasert næringsregion og framstå som attraktiv for talenter, selskapsetableringer og investeringer. Denne planen er en start og en valgt retning på hvordan vi skal utnytte regionens sterke vekst og utløse innovasjonspotensialet som ligger i forsterket samspill mellom bedrifter, forsknings- og kunnskapsmiljøer, talenter, kapital og offentlig sektor, for å oppnå økt verdiskaping og konkurransekraft. En god nyhet er at regionen allerede er et nasjonalt kraftsenter for kunnskapsintensive næringer. Nesten 50 % av landets forsknings- og utdanningsaktivitet finner sted her, og regionen har det høyeste utdanningsnivået i befolkningen målt opp mot andre europeiske land. Regionens innovasjonspotensial er betydelig. Til tross for dette scorer regionen relativt lavt i innovasjonsundersøkelser sammenlignet med andre regioner i våre naboland og resten av Nordvest-Europa. Noe av dette begrunnes i et fragmentert system med kulturelle barrierer mellom akademia, næringslivet og det offentlige. Manglende samarbeidskultur, hemmer fortsatt omfanget på og kvaliteten av samhandlingen mellom viktige utviklingsaktører. Det er muligens noe med dynamikken i samhandlingen som vi ikke klarer å ta ut godt nok. Suksessfulle byregioner internasjonalt kjennetegnes av regionalt lederskap og samhandling om innovasjon og utvikling. Oslo og Akershus som region har forbedrings- og utviklingspotensialer på dette området. Denne regionale planen for innovasjon og nyskaping består av en strategidel og et handlingsprogram med overordnede aktiviteter med siktemål fram mot Det vil med bakgrunn i planens strategier og handlingsprogram utvikles en felles årlig aktivitets- og tiltaksplan som skal være grunnlaget for vår felles dugnad og regionale løft mot en mer bærekraftig, smart og innovativ region. Vi ønsker at du, og din institusjon skal være med. Kun med en felles innsats kan vi lykkes i å skape og utvikle Oslo og Akershus til en bærekraftig, smart, innovativ og nyskapende region. Solveig Schytz Leder i hovedutvalg for plan, næring og miljø, Akershus fylkeskommune Hallstein Bjercke Byråd for kultur og næring, Oslo kommune

12 Akershus fylkeskommune REGIONAL PLAN FOR INNOVASJON OG NYSKAPING I OSLO OG AKERSHUS Innhold 1. FORMÅL REGIONAL AVTALE OG ÅRLIG RULLERENDE AKTIVITETS- OG TILTAKSPLAN AVGRENSNING UTFORDRINGER OG MULIGHETER BÆREKRAFTIG BEFOLKNINGSVEKST KONKURRANSEN MELLOM STORBYREGIONENE BLIR HARDERE FORUTSETNINGER SOM IKKE DEKKES AV STRATEGIEN KUNNSKAPSBASERT OG INTERNASJONALT KONKURRANSEDYKTIG NÆRINGSLIV KUNNSKAPSBASERT NÆRINGSUTVIKLING OSLO OG AKERSHUS SETT OPP MOT NASJONAL SCORE OG INTERNASJONAL KONKURRANSEKRAFT OSLO/AKERSHUS ER DET DEFINITIVE MIDTPUNKTET FOR FOU-AKTIVITETEN I NORGE FELLES UTFORDRINGER VISJON, MÅL OG DELMÅL INNSATSOMRÅDER OG HANDLINGSPROGRAM INNSATSOMRÅDE 1: REGIONAL INNOVASJONSPLATTFORM INNSATSOMRÅDE 2: KLYNGE OG NETTVERKSUTVIKLING INNSATSOMRÅDE 3: ENTREPRENØRSKAP OG VEKSTBEDRIFTER INNSATSOMRÅDE 4: LEVERANDØRUTVIKLING OG TJENESTEINNOVASJON INNSATSOMRÅDE 5: FINANSIERING I EN TIDLIG FASE INNSATSOMRÅDE 6: KOMMERSIALISERING AV FORSKNINGSRESULTATER...21

13 4 Akershus fylkeskommune REGIONAL PLAN FOR INNOVASJON OG NYSKAPING I OSLO OG AKERSHUS 2015

14 Akershus fylkeskommune REGIONAL PLAN FOR INNOVASJON OG NYSKAPING I OSLO OG AKERSHUS Formål Regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus har som formål å: gi et oppdatert bilde av Oslo - og Akershusregionens konkurranseevne. Dette gjøres ved å se på hvilke deler av næringslivet som har et internasjonalt potensial, og hvilke bransjer som bidrar mest til regionens samlede attraktivitet som lokaliseringssted. etablere føringer for hvordan fylkene kan være med på å styrke næringslivets internasjonale konkurranseevne og attraktivitet i samarbeid med forskningsog kunnskapsmiljøer og det offentlige Regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus består av en strategidel og et overordnet handlingsprogram. Det er gjort tematiske valg i form av tversektorielle innsatsområder for å drive frem bærekraftige, smarte og trygge løsninger for et framtidsrettet og konkurransedyktig næringsliv. 1.1 Regional avtale og årlig rullerende aktivitets- og tiltaksplan Mot bakgrunn av regional plan for innovasjon og nyskaping skal det årlig utvikles en prioritert aktivitets og tiltaksplan for regionen. Som et første skritt inngår nå Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva en regional avtale. Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025 Overordnet strategi Handlingsprogram (Programområder) Oslo kommune Akershus FK Innovasjon Norge Forskningsrådet Siva m.fl. Klynge og nettverksutvikling (aktiviteter) Felles aktivitets og tiltaksplan (rulleres årlig) Entreprenørskap og vekstbedrifter (aktiviteter) Leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon (aktiviteter) Tidligfasefinansiering (aktiviteter) Kommersialisering av forskningsresultater (aktiviteter) 1 Oslo og Akershus er det operative området for den regionale planen og blir tidvis også omtalt som Hovedstadsregionen. 3

15 6 Akershus fylkeskommune REGIONAL PLAN FOR INNOVASJON OG NYSKAPING I OSLO OG AKERSHUS 2015 Det betyr at de offentlige regionale forsknings- og innovasjonsvirkemidlene skal ses i sammenheng og underbygge den regionale planen for innovasjon og nyskaping. Dette er bare en start. Målet er å involvere og forplikte flest mulig av regionens innovasjons- og nyskapingsaktører i dette arbeidet. Den årlige rullerende aktivitets og tiltaksplanen vil bestå av en prioritert liste med aktiviteter og tiltak under de enkelte innsatsområdene planen peker på. Hver aktivitet og tiltak skal være beskrevet, vise hvem som er ansvarlig for gjennomføringen, hvem som er samarbeidspartnerne, hvilke og hvor store ressurser som skal benyttes, tidsperspektiv og hva som er forventet resultat. 1.2 Avgrensning Regional plan for innovasjon og nyskaping er rettet mot å styrke den myke infrastrukturen i Oslo og Akershus. Det foregår allerede prosesser i regionen for å utvikle den harde infrastrukturen (boligstruktur, omvandling og utvikling av næringseiendom, transportsystem) i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Internasjonal profilering av Oslo og Akershus, regionens system for utdanning og kompetanse og forvaltningens kvalitet og effektivitet, sett i forhold til innovasjon og nyskaping, dekkes også av andre regionale plan- og utviklingsprosesser. 2. Utfordringer og muligheter Innovasjon kan defineres som en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier 2. Innovasjon skjer først og fremst i samspill mellom ulike aktører, med både samarbeid og konkurranse. Innovasjoner skjer i alle næringer og i alle slags bedrifter og i offentlig sektor. I en global målestokk fremstår Oslo og Akershus som relativt perifer, både økonomisk, geografisk og politisk. I et slikt perspektiv ligger mulighetene først og fremst i å realisere innovasjonspotensialet og samhandlingen mellom offentlig sektor, næringslivet og akademia i Oslo og Akershus. I tillegg; å gjøre regionen mer interessant som en moderne velferdsregion. Slik kan Oslo og Akershus gjøres interessant for høyt utdannede mennesker også fra andre land. 2.1 Bærekraftig befolkningsvekst Oslo- og Akershusregionen vokser svært raskt, og er en av de raskest voksende regionene i Europa. Dette samtidig som vi står overfor store utfordringer for samfunn og miljø. Klimautfordringene henger godt sammen med våre egne utfordringer med å legge om økonomien fra en olje- og gass relatert økonomi til å skape nye næringer, bedrifter og arbeidsplasser for å sikre vår felles velferd. De miljømessige utfordringene og befolkningsveksten utgjør ikke bare utfordringer, men også store muligheter for regionen. Den regionale planen tar sikte på å fremme smart vekst gjennom næringsutvikling basert på kunnskap og innovasjon, og en bærekraftig vekst som fremmer et ressurseffektivt, grønnere og mer konkurransedyktig næringsliv. Dette er også i henhold til målsettingen i EU 2020-strategien. 2St.meld. nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge

16 Akershus fylkeskommune REGIONAL PLAN FOR INNOVASJON OG NYSKAPING I OSLO OG AKERSHUS Konkurransen mellom storbyregionene blir hardere Internasjonale studier viser at til tross for at den norske hovedstadsregionen er en liten storbyregion målt i antall innbyggere, framstår den som en kunnskapsregion og globalt ledende på enkelte områder. Befolkningen har et svært høyt formelt utdanningsnivå og næringslivet er kunnskaps- og forskningsintensivt. Oslo og Akershus sitt største fortrinn er kompetanseressursene, mangfoldet, og diversiteten i det lokale næringslivet. Samlet har regionen særegne kompetansemiljøer innenfor områder som helse og bioteknologi, energi og miljø, IT og programvare, maritime næringer (tjenester og finans), samt kultur og kreative næringer. I deler av disse miljøene er det utviklet samarbeid og nettverk som bidrar til kompetanseutvikling, innovasjon og nyetableringer på bred front i næringslivet. Oslo og Akershus er i dag et globalt kunnskapsnav for finansnæring, maritime næringer og for offshore leverandørindustri. Som for andre utviklede økonomier påvirkes utviklingen i Norge av urbanisering og sentralisering. Folk trekkes mot storbyene, og gjennom globalisering blir markedene større og rykker nærmere. Dette bidrar til at konkurransen mellom storbyregioner blir hardere, både når det gjelder å tiltrekke seg kompetanse, bedrifter og kapital. Like viktig som at Oslo og Akershus er attraktivt for høyt utdannet og kompetent arbeidskraft fra andre deler av landet, er det at regionen kan trekke til seg arbeidskraft med internasjonal erfaring og kunnskap. Over 50 prosent av NHO-bedriftene oppgir at de har problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft i dag. I dag er Oslo og Akershus relativt lite attraktiv som brohode for utenlandske foretak som ønsker å etablere seg på nordiske eller skandinaviske markeder. Hovedstadsregionen står i fare for å bli en filialby, hvor store deler av næringslivet blir styrt fra utlandet. 2.3 Forutsetninger som ikke dekkes av strategien En av de viktigste forutsetningene for at Oslo og Akershus skal kunne ha et kunnskapsintensivt og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv er at regionen er internasjonalt tilgjengelig. Oslo og Akershus må ha en fungerende infrastruktur og et eiendomsmarked som gjør det mulig å bevege seg mellom ulike områder på et effektivt sett, samtidig som det er enkelt å pendle, bosette seg og flytte til den norske hovedstadsregionen. Effektive transportsystemer og vel utbygde systemer for IT og telekommunikasjoner er viktige for at Oslo og Akershus skal kunne styrke sin posisjon i den internasjonale storbykonkurransen. Når det gjelder utbredelsen av bredbånd i næringslivet og blant privatpersoner ligger Norge fortsatt tre-fire år etter de andre nordiske landene. Samtidig er gode leve- og boforhold for befolkningen også viktige premisser for fortsatt verdiskaping. Strategiske investeringer i regional areal- og transportplanlegging påvirker næringslivet i dag, og i framtiden. Takten i boligbyggingen, nærheten til Oslo lufthavn og forbedret transportløsninger bidrar alle til økt mobilitet i arbeidsmarkedene og muligheter for kompetanseoppbygging i og mellom virksomheter, næringsmiljøer og forskningsinstitusjoner. Kunnskap er også en helt nødvendig forutsetning for regionens framtidige verdiskapning og velferd. Befolkningen i Oslo og Akershus er blant de høyest utdannede i Europa. Likevel er det behov for å utdanne og tiltrekke seg høyt kvalifisert arbeidskraft i årene framover. Kunnskapsintensive virksomheter etablerer seg der tilgangen på attraktiv kompetanse er god. Det er således viktig at gründerskap og innovasjonskultur starter tidlig, helt fra barneskoletrinnet og videre gjennom hele utdanningsløpet. Regionen er også helt avhengig av en offentlig forvaltning som legger til rette for og selv bidrar til å utnytte sine ressurser på en innovativ og fleksibel måte. I resten av verden kjenner man lite til Oslo og Akershusregionens gode forutsetninger når det 3Solberg, Espen, Kristoffer Rørstad, Pål Børing og Tone Cecilie Carlsten (2014): Kompetansebarometer for NHO-bedriftene: Hovedresultater fra en undersøkelse om kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter i NIFU-arbeidsnotat

17 8 Akershus fylkeskommune REGIONAL PLAN FOR INNOVASJON OG NYSKAPING I OSLO OG AKERSHUS 2015 gjelder muligheter for tilgang på kompetanse, nyskaping og innovasjon. Det er viktig at regionen oppfattes som attraktiv. Det vil øke muligheten for å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, beholde dem som allerede er her og trekke til seg investeringer i bedrifter og forskning Ikke alle de forutsetninger som er kort beskrevet i dette kapitelet, dekkes av dette dokumentet, men blir ivaretatt av andre regionale plan- og utviklingsprosesser. Målet er at alle disse planene og prosessene skal peke på og fremme muligheten for økt innovasjon og nyskaping, som er helt avgjørende for at regionen skal kunne opprettholde sitt velferdsnivå. I kapittel 2.4 under redegjør Menon Economics nærmere om hvor kunnskapsbasert og internasjonal Oslo og Akershus fremstår. 2.4 Kunnskapsbasert og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 4 Den økonomiske globaliseringen har lagt grunnlaget for nye globale produksjons- og innovasjonsnettverk. Regional utvikling fordrer ikke nødvendigvis regionale samarbeidsnettverk, men forutsetter like gjerne at næringslivet har sterke internasjonale koplinger til leverandører, krevende enkeltkunder og større markeder. Et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv er av betydning for kunnskapsspredningen i næringslivet som helhet. Datterselskaper av norske multinasjonale virksomheter tilfører det norske innovasjonssystemet ny kunnskap i betydelig grad. Oslo og Akershusregionens internasjonale konkurranseevne kan fastsettes ut fra hvor attraktiv regionen er når det gjelder de faktorer som drar kunnskapsintensive næringer framover. Det vil si summen av det som skal til for at en kunnskapsnæring skal være internasjonalt ledende, såkalt kunnskapsdynamikk Kunnskapsbasert næringsutvikling Prosjektet Et kunnskapsbasert Norge5 presenterte i 2012 et nytt perspektiv på næringsutvikling. Prosjektet introduserte en såkalt smaragdmodell for å analysere næringers attraktivitet. Modellen er bygget på to begreper: kunnskapsallmenningen og kunnskapsdynamikk. Kunnskapsallmenningen er bestemt av seks attraktivitetsdimensjoner (klyngeattraktivitet, utdanningsattraktivitet, talentattraktivitet, forsknings- og innovasjonsattraktivitet, eierskapsattraktivitet og miljøattraktivitet). Kunnskapsdynamikk handler om hvordan den eksisterende kunnskapen spres, tas i bruk og kommersialiseres, slik at den får næringsmessige konsekvenser og dermed bidrar til å gi næringer høyere internasjonal konkurranseevne. Langsiktig verdiskaping i Oslo og Akershus avhenger av næringslivets evne til å ta i bruk kunnskapsressurser på en bedre måte enn i dag. For å videreutvikle et internasjonalt næringsliv i en region med et av verdens høyeste kostnadsnivå må det produseres varer og tjenester som er så kunnskapsintensive at de hevder seg internasjonalt med høy kvalitet. 4Dette kapittelet er i hovedsak basert på A. Espelien m.fl. (2014): Et internasjonalt konkurransedyktig Oslo og Akershus - Fra kunnskap og fakta til strategi og handling. Menon-rapport 16/2014 5Reve, T. og Sasson, A. (2012): Et kunnskapsbasert Norge.

18 Akershus fylkeskommune REGIONAL PLAN FOR INNOVASJON OG NYSKAPING I OSLO OG AKERSHUS Figur 1. Smaragdmodellen Konsulentselskapet Menon Business Economics6 har regionalisert modellen og anvendt den på Oslo og Akershus. 14 næringer7 er vurdert opp mot en nasjonal score. I den regionale analysen er miljøattraktivitetsdimensjonen ikke med på grunn av for dårlig regionalt datagrunnlag. Det som er kalt kunnskapsdynamikk (høyden i smaragden) i den nasjonale analysen, er på regionalt nivå kalt internasjonal konkurransekraft. Det er også anvendt begrepet næringsattraktivitet framfor klyngeattraktivitet. Figur 2 viser de 7 mest attraktive næringene i Oslo og Akershus (oransje) vurdert opp mot det nasjonale nivået (blå), både når det gjelder attraktivitetsdimensjoner, samlet kunnskapsallmenning og internasjonal konkurransekraft. Figur 2. Matrise over regional og nasjonal score for de 7 mest attraktive næringene i Oslo/Akershus. Attraktivitet Maritim næring Finans It og software Kunnskapsbasert tjenester Helse og biotek Reiseliv Telekom N-Næringsattraktivitet R-Næringsattraktivitet N-Utdanningsattraktivitet R-Utdanningsattraktivitet N-Talentattraktivitet R-Talentattraktivitet N-FoUattraktivitet R-FoUattraktivitet N-Eierskapsattraktivitet R-Eierskapsattraktivitet N-Kunnskapsalmenningen R-Kunnskapsalmenningen Forkjell i kunnskapsalmenningen N-Internasjonal konkurransekraft R-Internasjonal konkurransekraft 8,7 7,7 7,7 8,3 5,3 7,3 6,3 Forskjell i int. konkurransekraft 0,7 2,7 2,7 4,3 2,3 4,3 2,3 6Espelien, A., et al (2014). 7Offshore leverandør industri, maritim næring, sjømat, finans, IT og programvare, kunnskapsbaserte tjenester, fornybar energi og miljø, helse og bioteknologi, handel, bygg og anlegg, reiseliv, kulturnæringer,

19 10 Akershus fylkeskommune REGIONAL PLAN FOR INNOVASJON OG NYSKAPING I OSLO OG AKERSHUS 2015 Næringene er sett i sammenheng for å identifisere styrker og utfordringer. Det er stor variasjon i de ulike næringenes potensiale og utfordringer. I et næringsstrategisk arbeid er det avgjørende å skille ut og fremdyrke de næringene som har størst potensial, og ikke minst å fokusere på de områder der næringspolitikken kan innvirke på næringslivet. Hovedstadsregionens næringer scorer relativt høyt på tradisjonelle konkurranseevneparametere som måler næringslivets internasjonale konkurranseevne, men har likevel noen spesielle utfordringer. Verdiskapingen per sysselsatt (produktivitet) for de ulike næringene er gjennomgående høy i Oslo og Akershus sammenliknet med andre land, også når man justerer for kapitalinnsats. Mye av den regionale verdiskapingen tas ut i form av lønn, slik at driftsmarginen (avkastningen på kapital) ikke blir spesielt høy i internasjonal sammenheng. Dette sier noe om inntektsfordelingen mellom arbeidskraft og kapital i Oslo og Akershus. Det er mer lukrativt å jobbe her enn å eie en bedrift. Dette er konsistent med bildet av den nordiske modellen, der inntekter fordeles mer jevnt mellom lønnstakere og kapitaleiere. Det gjør Oslo og Akershus attraktiv for kompetente arbeidstakere. På lang sikt er det ikke bærekraftig å ha en for lav lønnsomhet, for da klarer man ikke å tiltrekke seg kapitalen og den internasjonale eierkompetansen8. Syv næringer vurderes som spesielt sterke i Oslo og Akershus. Til tross for lange avstander til resten av verden har regionen lykkes med å utvikle og tiltrekke seg produktive kunnskapsmiljøer knyttet til relativt flyktige internasjonale næringer, som maritim/offshorenæring, og til en viss grad den internasjonalt konkurranseutsatte delen av finansnæringen. Disse næringenes internasjonale konkurranseevne henger nært sammen med nasjonale rammevilkår, som igjen er styrt av det offentlige Oslo og Akershus sett opp mot nasjonal score og internasjonal konkurransekraft. Prosjektet Et kunnskapsbasert Norge studerte 13 næringer, langs seks attraktivitetsdimensjoner i smaragdmodellen. Scoren hver enkelt regional næring fikk, er blitt vurdert opp mot scorene til de nasjonale næringene. Dette gjør det mulig å gi en sammenlikning og rangering av de ulike næringene. Det er brukt samme inndeling som i den nasjonale studien. 1. De store næringene som holder seg hjemme Noen næringer har et betydelig hjemmemarked, der varer og tjenester først og fremst etterspørres lokalt og regionalt. Til tross for suksess er de nærmest fraværende på det internasjonale markedet. Dette til forskjell fra tilsvarende næringer i andre land, som i større grad har etablert seg utenlands9. De store næringene som forble hjemme er av Menon vurdert til å være varehandel, bygg og anlegg, reiseliv og kultur. Reiseliv havner i denne grupperingen selv om næringen i utgangspunktet er internasjonal næring. Norsk reiseliv har i mindre grad klart å styrke sin internasjonale posisjon, og næringen lever i stor grad av nasjonal og lokal etterspørsel. 2. De globale kunnskapsnavene De globale kunnskapsnavene oppnådde en høy score langs de fleste attraktivitetsdimensjonene i kunnskapsallmenningen. Globale kunnskapsnav har en egen evne til å tiltrekke seg de beste med hensyn til kunnskap, kompetanse og bedrifter. Nasjonalt ble næringene maritim, offshore leverandørindustri og sjømat klassifisert som globale kunnskapsnav. Både olje og gass og maritim næring er representert i hovedstadregionen med spesialiserte miljøer som utgjør en viktig del i den nasjonale klyngen. Dette gjelder i mindre grad sjømat. 3. De komplementære kunnskapsnæringene De komplementære kunnskapsnæringene er sterke næringer med en betydelig kunnskapsallmenning. 8 Ibid 9For eksempel IKEA, H&M, Skanska, NCC og Bonnier.

20 Akershus fylkeskommune REGIONAL PLAN FOR INNOVASJON OG NYSKAPING I OSLO OG AKERSHUS Lavere internasjonal orientering på markedssiden, med unntak av forretningsvirksomhet rettet mot globalt orienterte næringer, og lavere klyngeforståelse, skiller næringene fra de globale kunnskapsnavene. Nasjonalt ble næringene finans, IT og programvare og kunnskapsbaserte tjenester klassifisert som komplementære kunnskapsnæringer. Alle disse har sitt næringsmessige tyngdepunkt i hovedstadregionen. 4. De framvoksende kunnskapsnæringene I skjæringspunktet mellom eksisterende næringsklynger og komplementære kunnskapsnæringer vokser nye næringer frem. Det nye næringslivet kan på mange måter forstås som en omdanning av det gamle næringslivet tilsatt ny kunnskap og næringsmuligheter. Nasjonalt er fornybar energi og miljø, og helse og biotek, klassifisert som to av de mest lovende fremvoksende kunnskapsnæringene. Noen deler av disse næringene har sterke miljøer eller hovedkontor i hovedstadregionen. Helsetjenester leveres lokalt og er distribuert over hele landet, men de fleste norske bedrifter innen helse og biotek er lokalisert i Oslo. Sammen med spesialiserte forskningsinstitusjoner og det faktum at større nasjonale sykehus er lokalisert i regionen, fører det til at næringen i hovedstadregionen framstår som betydelig sterkere enn næringen nasjonalt. 2.5 Oslo/Akershus er det definitive midtpunktet for FoU-aktiviteten i Norge Oslo er det definitive midtpunkt for FoU-aktiviteten i Norge. Både i næringslivet, universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren er FoU-innsatsen (målt i utgifter til forskning og utvikling) høyere i Oslo og Akershus enn i andre norske regioner. Både Oslo og Akershus har en høyere FoU-intensitet (FoU-utgifter per sysselsatt) i næringslivet enn det man skulle forvente ut fra næringsstrukturen i fylkene alene. Dette tyder på at mange av virksomhetene i Norge konsentrerer de FoU-intensive delene av næringsvirksomheten sin til Oslo og Akershus. Europakommisjonens nyeste Regional Innovation Scoreboard (2014) rangerer innovasjonssystemene i de nordiske hovedstadsregionene langs elleve ulike dimensjoner. Den internasjonale sammenligningen løfter fram de regionale innovasjonssystemenes sterke og svake sider med hensyn til hvordan det legges til rette for innovasjon og nyskaping, hvordan nivået på innovasjonsaktivitetene i det regionale næringslivet er og hvilke resultater de regionale innovasjonssystemene kan framvise. Kjennetegnene til de regionale innovasjonssystemene i fire av de nordiske hovedstadsregionene er vist i figur 3, og tendensen for utviklingen i de fire hovedstadsregionene er vist i tabell De ensomme globale rytterne De to siste næringene som er studert, har utspring i norsk næringsliv og kompetanse, men har en sterk orientering ut. Til forskjell fra de andre næringene er markedene deres i stor grad internasjonale, i tillegg til at konkurrerende sterke næringsmiljøer finnes utenfor Norge. De ensomme globale rytterne er materialer / metaller og telekommunikasjon. Metaller og materialer er først og fremst representert ved å ha hovedkontorfunksjoner i regionen, mens produksjonen skjer i andre deler av landet. Telekom er vurdert å ha en sterkere kunnskapsallmenning i Oslo og Akershus enn nasjonalt. De største aktørene er lokalisert i regionen, og det utgjør det sterkeste beinet i kunnskapsallmenningen.

21 12 Akershus fylkeskommune REGIONAL PLAN FOR INNOVASJON OG NYSKAPING I OSLO OG AKERSHUS 2015 Figur 3. Kjennetegn ved innovasjonssystemene i nordiske hovedstadsregioner 2014 Resultater: Salgsinntekter fra innovasjoner som er nye for virksomheten / markedet Resultater: Andel sysselsatte i kunnskapsintensive bransjer Resultater: SMBer som har introdusert marked, org.innovasjoner Tilretteleggende: Andelen 30-34åringer med høyere utd. 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Tilretteleggende: FoU-utgifter i off. sektor som andel av BRP Bedrifter: FoU-utgifter i priv. næringsliv som andel av BRP Bedrifter: Innov.utgifter i priv. nær.liv (ikke FoU) / omsetningen Resultater: SMBer som har introdusert produkt, prosessinnovasjoner Bedrifter: antall patentsøknader Bedrifter: SMBer med egen innovasjonsaktivitet Bedrifter: SMBer som samarbeider med andre om innovasjon Oslo/Akershus Region Hovedstaden Stockholm Etelä-Suomi I Oslo og Stockholm har innovasjonssystemene styrket seg siden 2008, mens København (Region Hovedstaden) og Helsinki (Etelä-Suomi) har gjennomgått en relativ svekkelse. I Oslo er forbedringen først og fremst knyttet til at FoU- og innovasjonsfinansieringen er opprettholdt etter finanskrisen , mens Stockholm kan framvise høyere innovasjonsaktivitet i næringslivet: Tabell 1. Tendensen i utviklingen av innovasjonssystemene i de fire hovedstadsregionene Oslo/ Akershus Region Hovedstaden Stockholm Etelä- Suomi Tilretteleggende: Andelen åringer med høyere utdanning Tilretteleggende: FoU-utgifter i offentlig sektor som andel av BRP Bedrifter: FoU-utgifter i privat næringsliv som andel av BRP Bedrifter: Innovasjonsutgifter i priv. næringsliv (ikke FoU) / omsetningen Bedrifter: SMBer med egen innovasjonsaktivitet Bedrifter: SMBer som samarbeider med andre om innovasjon Bedrifter: antall patentsøknader Resultater: SMBer som har introdusert produkt-, prosessinnovasjoner Resultater: SMBer som har introdusert marked-, organisasjonsinnovasjoner Resultater: Andel sysselsatte i kunnskapsintensive bransjer Resultater: Salgsinntekter fra innovasjoner som er nye for virksomheten / markedet

22 Akershus fylkeskommune REGIONAL PLAN FOR INNOVASJON OG NYSKAPING I OSLO OG AKERSHUS Det regionale innovasjonssystemet i Oslo og Akershus har ut fra denne sammenstillingen enkelte særtrekk som samtidig peker på noen særlige utfordringer: Oslo/Akershus har, med sin høyt utdannede befolkning, minst like gode forutsetninger for innovasjon og nyskaping som de andre nordiske hovedstadsregionene. Næringslivet i Oslo/Akershus har større innovasjonskostnader i forhold til sin samlede omsetning enn næringslivet har i Stockholm, i København eller i Helsinki. Ikke desto mindre ligger næringslivet i Oslo/Akershus stadig langt bak sine kolleger i de øvrige nordiske hovedstedene i sin evne til å skape nye innovasjoner og til å samarbeide seg i mellom for å bringe nye produkter og tjenester til markedet. Delvis henger dette sammen med at Oslo og Akershus mangler et effektivt regionalt beslutningssystem. Det er i dag ikke noe tydelig innovasjons- og utviklingssamarbeid med gjennomføringskraft for hele denne regionen på tvers av fylkesgrenser. Lite politisk samordning og fragmentert virkemiddelapparat gjør det vanskelig å få utviklet og iverksatt en samlet og målrettet politikk og felles agenda for nærings- og samfunnsutviklingen rundt indre Oslofjord. Dette skaper en del strukturelle flaskehalser og begrensninger for innovasjonsaktivitetene og -mulighetene i næringslivet. Det er besluttet å få på plass en mer operativ partnerskapsarena mellom politikere, virkemiddelapparatet og næringslivet, og det er ønske om andre mulige dialogarenaer mellom det offentlige, innovasjonsaktører og næringsliv. 2.6 Felles utfordringer Alle virksomhetene har en del utfordringer til felles. Dette gjelder særlig evne og mulighet til å utvikle ledende samarbeidsnettverk mellom forskning, bedrifter og offentlige aktører (såkalt trippel heliks), øke antallet oppstartbedrifter med vekst- og internasjonalt potensial, utvikle næringenes nyskapingsevne gjennom innovative offentlige anskaffelser, skaffe til veie finansiering og finansieringsmekanismer for nyetableringer og kommersialisere forskningsresultater. Utfordringene for Oslo og Akershus tilsier at det bør arbeides for å samordne, videreutvikle og etablere samhandlingsarenaer hvor næringsliv, forskningsinstitusjoner, folkevalgte og offentlige aktører kan møtes med formål om å styrke innovasjonsprosessene. Dette kan skje i samarbeid med aktører i omlandet til Oslo og Akershus. På denne måten styrkes også den regionale konkurranseevnen. Det er viktig å ta utgangspunkt i etablerte strukturer og de sterke nærings- og innovasjonsmiljøene i Oslo og Akershus og satse der potensialet er. Samtidig må ikke en slik satsning gå på bekostning av utviklingen av nye framvoksende kunnskapsnæringer. Det vil være viktig å involvere og bruke dem som vil, kan og våger i næringslivet, akademia og nyskapingsmiljøene. Felles utfordringer begrenser grunnlaget for å velge ut enkeltnæringer eller satse kun på de globale ledende kunnskapsnavene i det videre strategiske arbeidet. I litt lengre perspektiv er det også vanskelig å forutsi utviklingen av framvoksende kunnskapsnæringer. Planens visjon, mål og delmål og de fem innsatsområdene som er prioritert løfter fram generelle, felles utfordringer uavhengig av næringsstruktur og geografi og skiller således ikke mellom næringer, gammelt eller nytt næringsliv, store eller små bedrifter eller offentlig og privat sektor. Det er i samspillet og grensesnittet mellom disse verdiskapningen foregår, og regionen er avhengig av alle aktører som ønsker å bidra til verskapning gjennom økt kunnskap, innovasjon og internasjonalisering.

23 14 Akershus fylkeskommune REGIONAL PLAN FOR INNOVASJON OG NYSKAPING I OSLO OG AKERSHUS 2015

24 Akershus fylkeskommune REGIONAL PLAN FOR INNOVASJON OG NYSKAPING I OSLO OG AKERSHUS Visjon, mål og delmål Visjon: Oslo og Akershus skal være en av verdens mest bærekraftige, smarte og innovative regioner. Hovedmål: Oslo og Akershus skal utnytte regionens vekst og utløse innovasjonspotensialet som ligger i forsterket samspill mellom bedrifter, forsknings- og kunnskapsmiljøer, talenter, kapital og offentlig sektor, for å oppnå økt verdiskaping og konkurransekraft. Delmål 1. Det skal være sterke, næringsdrevne klyngeorganisasjoner innenfor alle regionens sterke næringsmiljøer. 2. Fremme entreprenørskap og utvikling av kunnskapsbaserte vekstbedrifter med internasjonalt potensial. 3. Utvikle smarte offentlige løsninger og konkurransefortrinn for næringslivet gjennom innovative offentlige anskaffelser. 4. Styrke finansiering av kunnskapsbedrifter i tidlig fase. 5. Øke antallet nyetableringer basert på kommersialisering av forskningsresultater. 4. Innsatsområder og handlingsprogram Denne planen for innovasjon og nyskaping peker på fem strategiske innsatsområder som skal bidra til å besvare noen av de viktigste utfordringene regionen har i forhold til framtidig økt verdiskapning i både det etablerte næringslivets evne til fornyelse, og det å skape nytt næringsliv og flere voksende internasjonale bedrifter. Innsatsområdene i planen er utarbeidet i samråd med regionale aktører fra næringsliv, forsknings- og utdanningssystemet, det offentlig og virkemiddelapparatet gjennom innspillsrunder, konferanser og tematiske dialogmøter. Innsatsområdene bygger direkte opp under utfordringsbildet som er beskrevet i planen, delmålene og målet for den regionale planen. Innsatsområdene dekker alle dimensjoner i radardiagrammet Kjennetegn ved innovasjonssystemene i de nordiske hovedstadsregionene (figur 3), bortsett fra dimensjonen andelen 30-34åringer med høyere utdanning. Oslo og Akershus har noe av Europas høyest utdannede befolkning, men det kan stilles spørsmål ved om regionen innehar og utdanner den riktige kompetansen når vi vet at næringslivet har mangel på ulike typer kompetanse og arbeidskraft. Innsatsområdene med programområder er nærmere beskrevet under. Det er vesentlig at aktivitetene og tiltakene som blir prioritert i den felles årlige aktivitets og tiltaksplanen er forankret, forpliktende, skiller mellom kortsiktige og langsiktig forventninger og hvor mye midler som tenkes brukt på aktiviteten. Det viktigste er likevel å involvere og bruke de som ønsker, vil og kan bidra med aktiviteter og gjennomføringsvilje som understøtter strategiens visjoner og målsettinger. Det være seg fra næringslivet, akademia, innovasjonsmiljøer eller det offentlige. Det er allerede virkemidler og programmer i gang som underbygger planens strategi og handlingsprogram og dens visjon, mål og delmål.

25 16 Akershus fylkeskommune REGIONAL PLAN FOR INNOVASJON OG NYSKAPING I OSLO OG AKERSHUS 2015 Utlysning av statlige regionale midler Oslo og Akershus mottar årlig statlige regionale midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet som anvendes til regional næringsutvikling. De statlige regionale midlene blir utlyst i fellesskap av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Midlene skal bidra til å styrke regionens innovasjonssystem og bedre den internasjonale konkurransekraften blant kunnskapsintensive bedrifter. Det blir utlyst cirka 12 millioner kroner i statlige regionale midler hvert år innenfor innsatsområdene i regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus. Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) Virkemidler for regional FoU og innovasjon Oslo og Akershus (VRI O/A) er et regionalt forskningsog innovasjonsprogram støttet av Forskningsrådet sammen med Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Programmet skal bidra til og stimulere til økt samhandling mellom FoU-institusjoner, bedrifter og regionale myndigheter. Det er rettet mot bransjene helse, IKT og klima og energi. Det brukes cirka 7 millioner kroner i året på denne satsningen. Regionale forskningsfond Hovedstaden (RFFH) Regionale Forskningsfond Hovedstaden (RFFH) skal styrke forskning for regional innovasjon og utvikling ved å støtte opp under regionens prioriterte innsatsområder og mobilisere til økt FoUinnsats. Innenfor regionens prioriterte områder skal fondene også bidra til langsiktig, grunnleggende kompetansebygging i relevante forskningsmiljøer og dermed bidra til økt forskningskvalitet og til utvikling av gode og konkurransedyktige forskningsmiljøer i alle fylker. Fondene skal møte uttrykte FoU-behov i regionene gjennom å støtte FoU-prosjekter som bedrifter, offentlige virksomheter inkludert universiteter, høyskoler og forskningsmiljøer, tar initiativ til. RFFH tildeler rundt 28 millioner kroner per år. Oslo Business Region Oslo Business Region AS er Oslo kommunes operative verktøy i næringsutviklingen. Selskapet skal stimulere til vekst og økt internasjonalisering i næringslivet, oppmuntre til etablering av nye selskaper og skape møteplasser. I tillegg skal selskapet profilere at regionen er et attraktivt sted å studere, arbeide, investere og etablere virksomhet regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Selskapet får omlag 12 millioner kroner i året til disse oppgavene. Internasjonale samarbeidsavtaler Oslo kommune har etablert samarbeid med blant annet Toulouse Metropole i Frankrike, London Borough of Hackney i Storbritannia og Austin, Texas i USA. Formålet er å bidra til internasjonalisering av Osloregionens næringsliv og å stimulere til gründerskap og nærings- og forskningssamarbeid. Arbeidet har allerede gitt en rekke direkte koblinger i og mellom næringsaktører, FoU-institusjoner og kommunen. Det er blant annet etablert en Innovation Embassy i London Borough of Hackney. Akershus fylkeskommune har avtale med Schleswig Holstein (Tyskland), og fra februar 2015 med Gyeonggi (Sør-Korea). Innovasjon Norge Innovasjon Norge bidrar til nye vekstbedrifter og vekst i eksisterende bedrifter gjennom tre strategiske satsingsområder; entreprenørskap, vekst i bedrifter og utvikling av innovasjonsmiljøer. Innovasjon Norge tilbyr et sett av tjenester innen kompetanse, rådgivning, nettverk, profilering og finansiering. Innovasjon Norge er også ansvarlige for utvikling og profilering av merkevaren Norge, reiselivsprofilering, messer og delegasjoner, næringsutvikling og bistand samt Invest in Norway. Innovasjon Norge har kontor i alle fylker i Norge, og 35 kontor i 31 land utvalgt etter norsk markedspotensial. Innovasjon Norges tjenester er, med unntak av distriktsoppdaget, tilgjengelig for bedrifter og næringsmiljøer i Osloregionen. Forskningsrådet Forskningsrådet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ. Det er den viktigste forskningspolitiske rådgiveren for Regjeringen, departementene og andre sentrale institusjoner og miljø med tilknytning til forskning og utvikling (FoU). Forskningsrådet skal identifisere behov for forskning og foreslå prioriteringer. Gjennom målrettede finansieringsordninger skal forskningsrådet medvirke til å sette i verk nasjonale forskningspolitiske vedtak. Det skal også medvirke til utvikling av en formålstjenlig struktur i forskningssystemet og til utvikling av nytt samspill mellom forskning,

26 Akershus fylkeskommune REGIONAL PLAN FOR INNOVASJON OG NYSKAPING I OSLO OG AKERSHUS næringsliv og samfunnsliv. Forskningsrådet skal se til at det blir satset rett, og at det blir satset tilstrekkelig på forskning. Det arbeider for et økonomisk og kvalitetsmessig løft i norsk FoU, og for å fremme innovasjon, i samspill mellom forskningsmiljøene, næringslivet og den offentlige forvaltningen. Det kunnskapsbaserte samfunnet krever at forskningen er internasjonalt ledende. Forskningsrådet vil styrke den internasjonale posisjonen for norsk forskning gjennom å være en endringsagent i samarbeid med aktørene i forskningssystemet. Forskningsrådet forvalter cirka 30 % av den offentlige finansieringen av FoU i Norge. I 2014 var budsjettet på 8,3 milliarder kroner. Næringslivet i Oslo og Akershus mottok 510 millioner kroner i 2014 av et samlet budsjett på 1,27 milliarder kroner fra Forskningsrådet. Siva Siva bidrar til nye vekstbedrifter og vekst i eksisterende bedrifter gjennom utøvelse av eierskap til innovasjonsselskapene Kjeller Innovasjon AS (3 millioner kroner til inkubasjon), Akershus Teknologi Fond AS og Oslo Tech AS, samt ved utvikling og eierskap i eiendom på Kjeller, Oslo Tech, Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark AS (1,5 millioner kroner i året til inkubasjon med tilsammen 15 millioner kroner over 10 år), og Fornebu (Koksa Eiendom AS) og forvaltning av nasjonale innovasjonsprogrammer som inkubasjonsprogrammet. Siva har tilført ekstra inkubasjonsmidler til StartUp Lab med 3,8 millioner kroner og Kjeller Innovasjon for økt inkubatorvirksomhet. Siva ser på Oslo og Akershus som et område med et stort nyskapingspotensial, og samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet gjør arbeidet med vekstbedriftene mer effektivt. I det følgende redegjøres det for en felles innovasjonsplattform og fem tematiske innsatsområder som til dels griper inn i hverandre. Aktivitetene som er beskrevet i hvert innsatsområde er ikke uttømmende, men er holdt på et overordnet nivå. De står heller ikke i prioritert rekkefølge. 4.1 Innsatsområde 1: Regional innovasjonsplattform Dette er en innovasjonsplattform som beskriver aktiviteter som skal bidra til en bedre organisering av innovasjons- og nyskapingsarbeidet i regionen og gi bedre kunnskapsgrunnlag og overordnede verktøy og virkemidler. Her skal det blant annet etableres en bedre partnerskapsarena, og en ny næringslivsarena hvor det regionale virkemiddelapparatet i større grad kan være en sparringspartner til næringslivs- og innovasjonsaktører. Det skal også inngås regionale avtaler mellom Innovasjon Norge, Siva, NFR, Akershus fylkeskommune og Oslo kommune for en felles årlig handlingsplan for å forsterke samhandlingen og koordineringen. MÅL Oslo og Akershus skal utnytte regionens sterke vekst og utløse innovasjonspotensialet som ligger i forsterket samspill mellom bedrifter, forskningsog kunnskapsmiljøer, talenter, kapital og offentlig sektor, for å oppnå økt verdiskaping og konkurransekraft. PROGRAMOMRÅDE referanseteste Oslo/Akershus mot de andre nordiske regionene med jevne mellomrom (maksimalt hvert fjerde år) økt regional organisering og samordning av offentlig virkemiddelapparat regional avtale mellom Innovasjon Norge, Siva, Forskningsrådet, Akershus fylkeskommune og Oslo kommune med felles årlig handlingsplan for å forsterke samspillet med, samt synliggjøre og forenkle tilgangen til offentlige virkemidler for, regionens næringsliv og utviklingsaktører forbedre forankring, involvering og forpliktelse av regionale innovasjonsaktører og deres tjenester øke kunnskapen om sammenhenger mellom transport og annen infrastruktur, areal, nyskaping og innovasjon

27 18 Akershus fylkeskommune REGIONAL PLAN FOR INNOVASJON OG NYSKAPING I OSLO OG AKERSHUS 2015 synliggjøreog involvere alle som ønsker, vil og kan bidra med aktiviteter og gjennomføringsevne som understøtter regionens visjoner og målsettinger kople Oslo og Akershus på nasjonale prosesser, og synliggjøre delregionenes særlige utfordringer og behov 4.2 Innsatsområde 2: Klynge og nettverksutvikling Samlet har regionen særegne kompetansemiljøer innenfor områder som helse og biotek, energi og miljø, IT og programvare, maritime næringer (tjenester og finans), samt kulturnæringen. I noen av disse miljøene er det utviklet samarbeid og nettverk som bidrar til kompetanseutvikling, innovasjon og nyetablering på bred front i næringslivet. I andre miljøer er det svakere samhandling, og noen mangler tilhørende bedriftsnettverk. En god samhandling mellom bedrifter, kunnskapsinstitusjoner og offentlige aktører (trippel heliks) i klynger og nettverk gjør det mulig å utvikle ny forskning og et kunnskapsintensivt næringsliv. Samhandling i næringsklynger og samarbeidsnettverk vil bidra til økt tverrfaglighet, erfaringsutveksling og internasjonal isering. Det er ofte i grensesnittet mellom aktører at interaktiviteten oppstår, og det kan utvikles nye ideer og mulige innovasjoner. Erfaringsutveksling mellom aktørene vil lettere gi svar på metodiske og praktiske utfordringer, ikke minst for klynge og nettverksinitiativ som er nye eller i en tidlig fase. Enkelte nettverk har også kommet betydelig lenger i internasjonaliseringen enn andre. Her er det viktig å skille mellom de eksisterende klyngemiljøene i regionen og de mulig kommende klyngene som bør bli en del av Innovasjon Norges klyngeprogram; Arena, National Centres of Expertise (NCE) og Global Centres of Expertise (GCE) og mer rene bedrifts- og aktørnettverk. Regionen trenger alle typer For å kunne gi best mulig grobunn for innovasjon og nyskaping behøves attraktive plasser der folk med ulik erfaring og kreative ideer kan møtes og skape nye løsninger og produkter. En viktig forutsetning for utvikling og fornyelse av næringslivet er klynger og nettverk der næringslivet kan møte kompetanse fra regionens universitets- og høgskolemiljøer. Utfordringen er stor i regionen når det gjelder koblingen og kulturforskjellene mellom akademia, næringslivet og det offentlige. Klyngene bør utvikles som innovasjonsplattformer. Regionen har noen klynger på ulike nivåer i Innovasjon Norges klyngeprogram Oslo Cancer Cluster, Subsea Valley, Oslo Medtech og Norwegian Fashion Institute, men det er for få klynger og nettverk i det nasjonale programmet i forhold til hva en skulle forvente ut fra regionens størrelse og styrke på forskningsmiljøene. MÅL Det skal være næringsdrevne klyngeorganisasjoner innenfor alle de sterke næringsmiljøene i regionen. PROGRAMOMRÅDE skape en arena for klynger og nettverks aktører for å få fram et omforent bilde av utfordringene og mulige aktiviteter og svar på utfordringene fange opp potensielle klynger og nettverk gjennom blant annet Skattefunn og Etablerertilskuddsordningen for å ivareta kommende miljøer bedre samordne regionale virkemidler mot klynger og nettverk bidra til at flere regionale klynger og nettverk blir en del av de nasjonale og/eller internasjonale forsknings- og klyngeprogrammene jobbe for at klyngene utvikler seg til å bli internasjonalt ledende 4.3 Innsatsområde 3: Entreprenørskap og vekstbedrifter De siste årene har det blomstret opp et bredt spekter av gründerfelleskap, kontorfellesskap for nyetablerere og entreprenørskapsnettverk i Oslo og Akershus. Entreprenørskaps- og innovasjonsmiljøene har blitt bedre, og regionen er nå i ferd med å få en bredere og mer mangfoldig innovasjons- og gründerkultur. Utfordringen i tiden framover er i

28 Akershus fylkeskommune REGIONAL PLAN FOR INNOVASJON OG NYSKAPING I OSLO OG AKERSHUS større grad å stimulere til og legge til rette for etablering og videreføring av virksomheter som har vekst- og internasjonale ambisjoner. En viktig utfordring i så måte er å koble større, sterke og konkurransedyktige bedrifter med mindre nisjeselskaper. De store bedriftenes innovasjonsevne påvirker de små og mellomstore bedriftene gjennom samarbeids-, kunde og leverandørforhold og er derfor avgjørende for næringslivets samlede innovasjonsevne. De mindre bedriftene kan ofte tilføre en større fleksibilitet og tilpasningsevne de større bedriftene ikke har. De mindre bedriftene er således dyktigere til å innovere og kommersialisere resultater, noe de store bedriftene er helt avhengige av. Tilgang på kapital og finansiering av gründervirksomhet er en kjent utfordring for den som ønsker å etablere bedrift. Det ønskes således mer differensierte ordninger for ulike typer virksomheter og for virksomheter i ulike stadier av etableringsfasen. For mange gründere i en tidlig fase spiller Innovasjon Norge en avgjørende rolle. I fasen mellom Innovasjon Norges tilskuddsordninger og såkornfondenes vilje til å delta i videre bygging av selskapene, opplever gründere et «hull» hvor ingen ordninger passer. Spesielt er det behov for Business Angel Networks10 som kan koble kompetente og erfarne aktører med investeringsvilje sammen med gründere og oppstartsselskaper. Mange gründere opplever at det kan være vanskelig å finne korrekt informasjon om hvilke nasjonale og regionale virkemidler og ordninger man kan, og bør søke på. Samtidig illustrerer dette at systemet er svært personavhengig og lite koordinert, både blant virkemiddelaktørene og blant entreprenørskapsmiljøene. Strategisk bør regionale virkemidler rettes inn mot forsterket samarbeid og arenabygging hos og mellom entreprenørskapsmiljøene, tiltak som styrker deres internasjonale relasjoner, samt stimulere til samarbeid og nettverk av kompetent venturekapital og Business Angels. MÅL Fremme entreprenørskap og utvikling av kunnskapsbaserte vekstbedrifter med internasjonalt potensial. 10Formaliserte investornettverk PROGRAMOMRÅDE skape en arena for økt entreprenørskap og flere vekstbedrifter. Få fram et omforent bilde av utfordringene og foreslå svar på disse bidra til flere og bedre gründermiljøer, co-working spaces og etablererveiledning økt tilgang på kompetanse og finansielle virkemidler for gründervirksomhet med sikte på å oppnå flere vekstbedrifter flere differensierte finansielle ordninger for ulike typer virksomheter og for virksomheter i ulike faser av bedriftsetableringen koble kompetente og erfarne individer og investeringsvilje sammen med gründere og oppstartsselskaper frembringe bedre og korrekt informasjon om hvilke nasjonale og regionale virkemidler og ordninger det kan, og bør søkes på styrke og utvide inkubatorordningen styrke internasjonale samarbeidsrelasjoner og synliggjøre internasjonale markeder 4.4 Innsatsområde 4: Leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon I Oslo og Akershus kjøper det offentlige varer og tjenester for 110 milliarder kroner per år. Offentlige anskaffelser er en viktig impuls for den regionale økonomien og det offentlige må fortsette å bruke anskaffelser som et strategisk verktøy for innovasjon. Det fremmer både forutsetningene for et mer lønnsomt, konkurranse- og omstillingsdyktig næringsliv og bidrar til fornyelse, kvalitet og effektivitet i offentlig sektor. Det offentlige må bli flinkere til å involvere og utfordre næringslivet tidligere i anskaffelsesprosessene, helt fra behovsidentifisering, via utvikling og fram til kommersielle produkter og tjenester. Terskelen for bedrifter til å gå inn i denne typen utviklingsprosesser må senkes og det offentlige må være villig til å ta mer risiko. Offentlig sektor i Oslo og Akershus står overfor

29 20 Akershus fylkeskommune REGIONAL PLAN FOR INNOVASJON OG NYSKAPING I OSLO OG AKERSHUS 2015 betydelige samfunnsutfordringer i form av befolkningsvekst, lavere produktivitetsvekst, og stadig økte krav til kvalitet og fleksibilitet fra en mer mangfoldig befolkning. Det er utfordringer ved at det offentlige har en sterk hierarkisk styring, svake incentiver for innovasjon og at det er liten sammenheng mellom resultat og belønning11 ved å være innovative. Det må også frem en oppfatning om at nåværende regelverk gir muligheter og ikke begrenser offentlige anskaffelser. Det er et lederansvar å bidra til mer kunnskap om offentlige innovative anskaffelser, for å gjennomføre nye grep og tanker og omsette dette i forvaltningsorganisasjonen. betydningen av innovative offentlige anskaffelser gjennomføre seminarer og konferanser for innkjøpere og virksomhetsansvarlige som arbeider med offentlige anskaffelser etablere incentiver og utvikle bedre støtteordninger til aktører som ønsker å utvikle og bidra med innovative og nyskapende produkter og tjenester til det offentlige senke terskelen for alle virksomheter - også små og mellomstore bedrifter - til å gå inn i denne typen utviklingsprosesser Innkjøp av nye produkter og tjenester er ofte mer kostbare, og beheftet med mer usikkerhet, enn «vanlige» innkjøp. Det er heller ingen automatikk i at økte kostnader til innovative kjøp blir kompensert i budsjetter, som ofte er på sparebluss i det offentlige. Det bør derfor i større grad utvikles finansielle mekanismer som kan øke viljen til å foreta innovative innkjøp også utover OFU12 -ordningen til Innovasjon Norge. MÅL Utvikle smarte offentlige løsninger og konkurransefortrinn for næringslivet gjennom innovative offentlige anskaffelser. PROGRAMOMRÅDE skape enarena for innovative offentlige anskaffelser. Få fram et omforent bilde av utfordringene og foreslå mulige svar på disse offentlig sektor i regionen må ta eierskap til ambisjonen, og bruke innovative offentlige anskaffelser i alle større investeringer og innkjøp av varer og tjenester utvikle metoder og kulturer som tilser at offentlig sektor i regionen tar en ledende posisjon synliggjøre detregionale potensialet, nytten og 4.5 Innsatsområde 5: Finansiering i en tidlig fase For å realisere det regionale innovasjonspotensialet og sikre den nasjonale og regionale verdiskapingen, er det viktig å ha god tilgang på såkorn- og venturefinansiering. Selv om Oslo og Akershus er tilholdssted for miljøer med mye kapital under forvaltning, er det slik at regionen relativt sett har mindre såkornkapital og færre miljøer enn størrelsen på næringslivet skulle tilsi. Behovet for risikovillig kapital i tidlig fase er stort, og det er en generell mismatch mellom potensial og vekst og finansieringsmuligheter. Behovene er ulike både når det gjelder omfang, tidshorisont, utholdenhet og risiko innenfor de ulike bransjene. Det er ikke tilstrekkelig med offentlige risikokapital eller andre finansieringsmodeller som bidrar til økt investeringsvilje fra miljøer og privatpersoner. Oslo og Akershus-regionens innovative forskningsmiljøer, inkubatorer og oppstartsselskaper lider under manglende tilgang på tidligfasekapital som i Norge for øvrig Nasjoner og regioner som har lykkes med etableringer av internasjonale vekstbedrifter har som regel offentlige risikoavlastninger og skatteincentiver som gjør tidligfase- og såkorninvesteringer attraktive for private investorer. Dette er ikke like utviklet i Norge og Oslo og Akershus, hvor denne 11S. Fjose m. fl.(2014): Innovative offentlige innkjøp mer produktivitet og bedre tjenester. Menon-rapport 11/ Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter

30 Akershus fylkeskommune REGIONAL PLAN FOR INNOVASJON OG NYSKAPING I OSLO OG AKERSHUS typen investeringer er noe relativt nytt. Det finnes mange skatteincentivmodeller som er brukt i andre land og som har gitt påvisbar effekt. Erfaringer viser at tidligfasevirkemidler fra det offentlige virkemiddelapparatet i større grad må skje tettere på kommersialiseringsmiljøene og i samarbeid med disse. Det vil si at inkubatorer, private investorer og forvaltere av såkorn- og venturefond i større grad bør involveres. Privat kompetanse bør være med i å velge ut prosjekter. Måling av innovasjonsmiljøer som har forvaltningsansvar bør gjøres ut fra objektive kriterier for verdiskaping, ikke mer tilfeldige som i antall innovasjoner. Kommersialiserings- og inkubatormiljøer som over tid viser effekt bør få større ansvar for å håndtere virkemidlene. For å få til størst mulig bredde i prosjektene som mottar støtte i tidlig fase, bør tilgangen til midlene være enkel og ubyråkratisk slik at mange får prøve seg. Utvelgingen og virkemidlene bør også i større grad rette seg mot selskaper som har vekst- og internasjonalt potensial.. For å få mer nasjonal og regional oppmerksomhet og støtte, bør det satses på å bygge opp internasjonalt ledende arenaer som i større grad tiltrekker seg internasjonale investor og venturemiljøer. Gründere som har lykkes, ønsker ofte å gi noe tilbake og dele sine erfaringer, men det finnes foreløpig få arenaer for dette. Det bør derfor bygges og stimuleres til nettverk og miljøer av tidligere gründere for å sikre mentormuligheter og tilgang på kompetent kapital, samt Business Angel Nettverk. MÅL Styrke finansiering av kunnskapsbedrifter i tidlig fase. PROGRAMOMRÅDE skape en arena for finansielle virkemidler. Få fram et omforent bilde av utfordringene og foreslå mulige svar på disse referansemåle tilgangen til nasjonale finansielle virkemidler mot de andre nordiske hovedstadsregionene 13 Technology Transfer Office. synliggjøre regionale utfordringer og behov og bidra med innspill og informasjon, særlig til politikere, på nasjonalt og regionalt nivå bidra til at rammene økes på nasjonalt nivå for å utløse regionens potensiale og nasjonalt bidra til verdiskapingen skape insitamenter for mer og flere finansielle virkemidler på regionalt nivå videreutvikle eksisterende og se på nye investerings- og teknologifond som er tilpasset de regionale utfordringene skape en internasjonalt ledende arena for investor- og venturemiljø stimulere til mentor- og business angels nettverk 4.6 Innsatsområde 6: Kommersialisering av forskningsresultater For å utløse verdiskapingspotensialet i form av resultater fra offentlig finansiert forskning skal det stimuleres til at profesjonelle, effektive og spesialiserte kommersialiseringsaktører knyttes tettere til universitet, sykehus, forskningsinstitutter og høyskoler. Opphopningen av forskningsmiljøer til Oslo og Akershus er et viktig regionalt fortrinn. Den styrker den kunnskapsintensive delen av norsk næringsliv og kan bidra til at norsk eksport blir mer kunnskapsintensiv. Forskningsmiljøene spiller imidlertid i dag en for ubetydelig rolle som drivkraft for innovasjon i regionens nærings liv. Det er for svake koblinger og nettverk mellom forskningsmiljøene og bedriftene i regionen, og det skjer for lite kommersialisering av forskningsresultater i form av nye bedrifter. I dag finnes et bredt spekter av nasjonale tiltak som er rettet inn mot kommersialisering av forskning, men som bør sees mer i sammenheng. Det er et stort gap mellom finansiering av forskning i seg selv, og midler tilgjengelig for kommersialisering. Mesteparten av tiltakene er rettet mot TTO-

31 22 Akershus fylkeskommune REGIONAL PLAN FOR INNOVASJON OG NYSKAPING I OSLO OG AKERSHUS 2015 kontorer13, nettverksprosjekter, prosjektutvikling (FORNY), bistand til bedrifter og inkubatorer, samt noe såkornfinansiering og etablerertilskudd (blant annet fra Innovasjon Norge), men det etableres for få bedrifter på bakgrunn av dette. Forsknings- og utdanningsinstitusjonene er hovedeierne av forskningsinfrastrukturen i regionen, og det er potensial for å utnytte dette bedre. Denne infrastrukturen er lite tilgjengelig for bedrifter eller andre eksterne aktører som har behov for å utføre tester, pilot- og demoprosjekter for verifisering av konsepter. I forskningsmiljøene selv pekes det på følgende utfordringer: Liten kultur og få incentiver for å tenke kommersialisering, det er lite midler tilgjengelig, begrenset med såkornmidler, en del nasjonale virkemidler er i begrenset grad passer regionale behov, og nye ideer og teknologibedrifter faller utenfor offentlige anbudsprosesser. økt tilgang på forsknings- og testfasiliteter for bedrifter og eksterne aktører øke FoU som virkemiddel for økt verdiskapings- og innovasjonspotensial fremskaffe kunnskap om hva som hemmer og fremmer kommersialisering av forskning i FoU-miljøer, både gjennom etableringer og samhandling med næringslivet synliggjøre studenter som viktig ressurs for kommersialisering og samhandling mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv Det er mangel på midler til kommersialisering av forskningsresultater som ikke kommer fra forskningsinstitusjoner og som dermed faller utenfor FORNY verifiserings14 -ordningen til Forskningsrådet. INNY-ordningen til Kjeller Innovasjon er et eksempel på et slikt virkemiddel. MÅL Øke antallet nyetableringer basert på kommersialisering av forskningsresultater. PROGRAMOMRÅDE skape en arena for kommersialisering av forskningsresultater. Få fram et omforent bilde av utfordringene og mulige aktiviteter og svar på disse bidra til å bygge innovasjonskulturer hos forsknings- og utdanningsinstitusjonene skape en regional plattform der forskningsinfrastruktur gjøres synlig og tilgjengelig 14FORNY verifisering er en konkurransebasert finansieringsordning rettet mot potensielt kommersialiserbare forskningsbaserte ideer fra offentlig finansierte forskningsmiljøer.

32 Akershus fylkeskommune REGIONAL PLAN FOR INNOVASJON OG NYSKAPING I OSLO OG AKERSHUS Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo Schweigaards gate 4, 0185 Oslo Sentralbord: postmottak@akershus-fk.no Design/layout/print: Grafisk senter, Akershus fylkeskommune, sentraladministrasjonen September 2015 Bilder fra Istock.com

33 REGIONAL PLAN INNOVASJON OG NYSKAPING I OSLO OG AKERSHUS FRAM MOT 2025 AKTIVITETS- OG TILTAKSPLAN 2016

34 Innhold 1 Handlingsprogrammet i regional plan Mandat Oppbyggingen av handlingsprogram med aktiviteter og tiltak Organiseringen av arbeidet - gjennomføring Innsatsområder med tilhørende tiltak Regional innovasjonsplattform Klynge og nettverksutvikling Entreprenørskap og vekstbedrifter Leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon Tidligfase finansiering Kommersialisering av forskningsresultater

35 1 Handlingsprogrammet i regional plan 1.1 Mandat Regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus består av en strategidel og et handlingsprogram. Strategidelen er politisk vedtatt av Oslo bystyre (desember 2015) og fylkestinget i Akershus (juni 2015). Strategidelen angir hovedmål og delmål for planens innsatsområder fram mot Gjennomføringen av handlingsprogrammet og oppfølgingen av tiltak skal skje gjennom involvering og deltakelse fra et bredt sammensatt partnerskap av sentrale regionale aktører (det brede regionale partnerskapet). Målet er på sikt å involvere og forplikte flest mulig av regionens innovasjons- og nyskapingsaktører i arbeidet. Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva har inngått en regional samarbeidsavtale hvor formålet er å se de offentlige forsknings- og innovasjonsvirkemidlene i sammenheng og underbygge den regionale planen for innovasjon og nyskaping. Det lille partnerskapet skal videre bidra til at regionale aktører kobles sammen og opp mot relevante nasjonale og internasjonale innovasjonssystemer. Institusjonenes arbeid og virkemidler skal samlet sett skape størst mulig verdi for Oslo og Akershus. Det felles arbeidet skal resultere i flere virksomheter som investerer i FoU og innovasjon, flere FoU-baserte nyetableringer, flere og sterkere vekstbedrifter og næringsklynger 1.2 Oppbyggingen av handlingsprogram med aktiviteter og tiltak På bakgrunn av strategidelen er det utviklet et handlingsprogram med programområder. Basert på dette skal det årlig utvikles prioritert aktivitets- og tiltaksplaner for hvert programområde. Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025 Overordnet strategi Handlingsprogram (Programområder) Oslo kommune Akershus FK Innovasjon Norge Forskningsrådet Siva m.fl. Felles aktivitets- og tiltaksplan (rulleres årlig) Klynge- og nettverksutvikling (aktiviteter) Entreprenørskap og vekstbedrifter (aktiviteter) Leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon (aktiviteter) Tidligfasefinansiering (aktiviteter) Kommersialisering av forskningsresultater (aktiviteter) 2

36 1.3 Organiseringen av arbeidet - gjennomføring Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA utgjør det som kalles det «lille» partnerskapet. Partene har inngått en samarbeidsavtale som forplikter institusjonene til å bidra til utviklingen av de regionale innovasjonssystemene og sammen bidra med innovasjonsperspektiv i de regionale utviklingsprosessene. Avtalen skal bidra til at regionale aktører kobles sammen og opp mot relevante nasjonale og internasjonale innovasjonssystemer og at virkemiddelaktørenes arbeid og virkemidler samlet sett skal skape størst mulig verdi for Oslo og Akershus. Regional plan for innovasjon og nyskapning for Oslo og Akershus fram mot 2025 er en del av et felles kunnskapsgrunnlag basert på kunnskap om regionene. Dette grunnlaget skal brukes som et underlag for strategisk rådgivning overfor regionale beslutningstakere og være plattform for de felles regionale handlingsplanene, som denne aktivitets- og tiltaksplanen. Målet er at virkemiddelaktørene skal fremstå som helhetlige og koordinerte og sammen understøtte regionenes muligheter og utviklingspotensial. Dette vil forhåpentligvis resultere i flere virksomheter som investerer i FoU og innovasjon, flere FoU-baserte nyetableringer, flere og sterkere vekstbedrifter og næringsklynger. Det «lille» partnerskapet blir således en viktig arena og møteplass både for organisering og gjennomføring av regionenes handlingsplaner, men også som forankrer og forvalter av politikernes og brukernes behov og utfordringer. Organiseringen av arbeidet er under utarbeidelse i 2016, men kan komme til å se slik ut: Det politiske samarbeidsrådet skal ha som oppgave å komme med regionale politiske signaler og veivalg rundt satsningsområder og prioriteringer. Dette vil skje i dialog med et bredere partnerskap i den kommende partnerskapsarenaen og et eget kommunenettverk. Alle disse tre vil være i dialog med det lille partnerskapet som er ansvarlig for gjennomføring av handlingsplanen og de underliggende aktiviteter og tiltak. Det etableres ulike arenaer for å 3

37 diskutere felles utfordringer og tiltak. Partnerskapsarenaen skal ha som funksjon å være en møteplass for et bredere partnerskap bestående av et bredt utvalg av offentlige og private aktører og organisasjoner. Kommunenettverket skal være en åpen møteplass for de største kommunene i Akershus. Hensikten med nettverket er erfaringsutveksling med henblikk på utfordringer og muligheter i et fylke i sterk vekst. Oslo kommune vil kople seg opp mot dette nettverket. Etter ønske fra ulike næringslivs- og innovasjonsaktører vil det utvikles felles møteplasser og arenaer innen innsatsområdene beskrevet i regional plan for innovasjon og nyskaping (grønne bokser). Disse møteplassene skal bidra med å få fram et omforent bilde av utfordringene innen de aktuelle innsatsområdene og hvordan regionens knappe ressurser kan prioriteres og fordeles. Representanter for de enkelte innsatsområdene vil formidle dette i møter med det «lille» partnerskapet og politisk samarbeidsråd. Målet er på sikt å involvere og forplikte flest mulig av regionens innovasjons- og nyskapingsaktører i arbeidet. Det er også ønske å komme i tettere dialog med næringslivet gjennom en egen næringslivsarena. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune vil være ansvarlig for å formidle de strategiske føringene som ligger i den regionale planen til relevante samarbeidsparter i næringsliv og sivilsamfunn. 2 Innsatsområder med tilhørende tiltak 2016 For å bygge opp under regionens næringspolitiske visjon om at Oslo og Akershus skal være en av verdens mest bærekraftige, smarte og innovative regioner er det identifisert seks innsatsområder med egne tiltaks- og aktivitetsplaner. Tiltaks- og aktivitetsplanen skal rulleres årlig. Tiltakene er felles innsatser som skal bidra til å koordinere ressursbruken blant alle aktører som er engasjert i gjennomføringen av den regionale planen. 2.1 Regional innovasjonsplattform Oslo/Akershus sine største fortrinn er kompetanseressursene, mangfoldet, og diversiteten i det lokale næringslivet. Samlet har regionen særegne kompetansemiljøer innenfor områder som helse og bioteknologi, energi- og miljø, IT og programvare, maritime næringer (tjenester og finans), samt kultur og kreative næringer. I deler av disse miljøene er det utviklet samarbeid og nettverk som bidrar til kompetanseutvikling, innovasjon og nyetableringer på bred front i næringslivet. Oslo/Akershus er i dag et globalt kunnskapsnav for finansnæring, maritime næringer og for offshore leverandørindustri. Undersøkelser har vist at hovedstadsregioner har særlig god evne til å hente seg raskt inn etter økonomiske kriser. Dette skyldes først og fremst at hovedstads-regionene er mindre sårbare enn andre regioner, fordi de har en særlig bred og sammensatt næringsstruktur. Det er samtidig en klar og positiv sammenheng mellom det å ha et høyt innovasjonsnivå i det regionale næringslivet og regionens evne til a) å motstå økonomiske kriser og b) å hente seg raskt inn igjen. Utfordringer 4

38 Utfordringene for Oslo/Akershus tilsier at det er behov for samhandlingsarenaer hvor næringsliv, forskningsinstitusjoner, folkevalgte og offentlige aktører kan møtes med formål om å styrke innovasjonsprosessene i regionen. På denne måten styrkes også den regionale konkurranseevnen. Det er viktig å ta utgangspunkt i etablerte strukturer og de sterke nærings- og innovasjonsmiljøene som allerede finnes i Oslo/Akershus og satse der potensialet er (se vedlegg B for en full oversikt over miljøene som er etablert i regionen). Det er viktig å involvere og å spille på de aktørene som vil, kan og våger. Samtidig må en slik satsning ivareta utviklingen av nye fremvoksende kunnskapsnæringer. Oslo og Akershus har også en utfordring i å bli sett og hørt av nasjonale politikere, og trenger å samordne kommunikasjonen med og påvirkningen av disse. Figur: Oslo/Akershus andel av landets Kilde: SSB I Oslo/Akershus har innovasjonssystemet styrket seg siden 2008, men ligger etter de de andre nordiske hovedstadsregionene. Dette må overvåke og måles. Regionen fremstår også som fragmentert og lite samlet når det gjelder regional virkemiddelbruk. 1. Regional innovasjonsplattform Mål Oslo og Akershus skal utnytte regionens vekst og utløse innovasjonspotensialet som ligger i forsterket samspill mellom bedrifter, forsknings- og kunnskapsmiljøer, talenter, kapital og offentlig sektor, for å oppnå økt verdiskaping og konkurransekraft. Tiltak Tiltak 1.1: Samle underlag for å referanseteste Oslo og Akershus mot de andre nordiske regionene (hvert annet år, CIS) Tiltak 1.2: Årlig gjennomgang av den regionale samarbeidsavtalens handlingsplan mellom Innovasjon Norge, Forskningsrådet, SIVA, Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. Tiltak 1.3: Etablere regionale samhandlingsarenaer innenfor minst to av innsatsområdene i regional plan for innovasjon og nyskaping i Tiltak 1.4: Gjennomføre analyse av sammenhenger mellom infrastruktur, areal og nyskapning, innovasjon (oppdragsgiver Oslo kommune, november 2016) i Oslo og Akershus. Tiltak 1.5: Gjennomføre analyse av ringvirkninger av Akershus universitetssykehus og dets betydning for sysselsetting, næringsutvikling og innovasjon, (oppdragsgiver Akershus fylkeskommune, februar 2016), på sentrale Romerike. 5

39 Tiltak 1.6: Se på sammenhenger mellom flerkjernet stedsutvikling og næringsutvikling, jamfør byregionprogrammet. Ses i sammenheng med tiltak 4(oppdragsgiver Akershus fylkeskommune). Tiltak 1.7: Kople Akershus fylkeskommune og Oslo kommune til det allerede eksisterende bynettverket av 6 kommuner i Akershus. 2.2 Klynge og nettverksutvikling I Oslo-området har det vært mulig å bygge regionale konkurransefordeler gjennom bevisst å bygge koblinger og partnerskap mellom ulike aktører både private og offentlige. I hovedstadsregionen, som har en mangfoldig næringsstruktur og er rik på kunnskapsinstitusjoner, er det potensielt mye å hente for bedrifter gjennom å samarbeide med andre. Innovasjon Norge har allerede et veletablert nettverkstilbud rettet mot små og mellomstore bedrifter. Regionen har i dag to regionale næringsklynger på NCE-nivå og to på Arena-nivå, og i tillegg et Arenaprosjekt med stort nedslagsfelt i Akershus. Dette er relativt lite sett i forhold til næringslivets størrelse og ikke minst i forhold til FoU-aktivitet. Som det går frem av opplistingen av klynge- og nettverksprosjekter i Oslo/Akershus i vedlegg B er det noen veletablerte klynger, det er noen klynger som er i en tidlig fase, og det er mange initiativ på gang. I noen sektorer er det imidlertid lite i emning. Bildet er sammensatt, og det gir et sett med muligheter og utfordringer. Regionen har så langt ikke vært flinke nok til å jobbe fram gode initiativ til et klyngenivå finansiert gjennom det nasjonale klyngeprogrammet. Utfordringer Sett i forhold til størrelsen på næringslivet og antall bedrifter som driver FoU-arbeid, er det relativt få klynger som mottar finansiering fra det nasjonale klyngeprogrammet. Mange regioner har jobbet strategisk og strukturert med klyngeetablering, men det har så langt ikke vært jobbet systematisk med dette i Osloregionen. Det vil kreve ressurser i form av penger, metodikk og kompetanse, samt samordning av virkemidlene for dette. En god pekepinn på hvor bedriftene er aktive og ønsker å søke sammen i nye nettverks og klyngeinitiativ er gjennom skattefunn- og etablerertilskuddsordningen. Det er også viktig å ha fokus på å sikre videreføring og styrking av eksisterende nettverk og klynger der det er grunnlag for det. 2. Klynge- og nettverksutvikling Mål Det skal være næringsdrevne klyngeorganisasjoner innenfor alle de sterke næringsmiljøene i regionen. Tiltak Tiltak 2.1: a) Som svar på ønske om et tettere samarbeid fra næringsrepresentanter, jfr. tidligere dialogmøter, ønskes det å etablere en møteplass for innsatsområdet, klynge og nettverksutvikling b) Arrangere møteplass(er) for samhandling mellom klyngene for å stimulere til crossover innovasjon. 6

40 LUX USA RUS NOR CAN EST DNK CHE SWE AUS DEU JPN HUN ISL ISR AUT FIN BEL GBR NLD SVK SVN NZL IRL ESP CZE PRT POL CHL ITA KOR BRA MEX GRC TUR COL Tiltak 2.2: Medvirke til å utvikle 3-5 nye klyngeinitiativ til søknadsfristen for det nasjonale klyngeprogrammet Tiltak 2.3: Synliggjøre og utrede mulighetene for en styrket rådgivningstjeneste for klyngene. Tiltak 2.4: Etablere kontaktmøter for informasjonsutveksling om omforente utfordringer og satsninger mellom det lille partnerskapet (IN, NFR, SIVA, AFK og OK)og ledelsen i det nasjonale klyngeprogrammet. 2.3 Entreprenørskap og vekstbedrifter Tall fra OECD tyder på at Norge har relativt få entreprenører sammenlignet med andre land. Norge er blant de OECD-landene som har den laveste andelen selvstendig næringsdrivende av alle yrkesaktive (se figur). Samtidig er det en negativ sammenheng mellom individers utdanningsnivå og vilje til å skape sin egen arbeidsplass i de fleste OECD-landene. Dette blir særlig påtakelig i Osloregionen, som nå er den regionen i Europa som har den største andelen 30-34åringer med høyere utdanning. Nyutdannede med lang høyere utdanning søker seg mot store arbeidsgivere i mye større grad enn andre unge som trer inn i arbeidslivet. NIFUs evaluering av handlingsplanen for entreprenørskap i utdanningen i Norge (2015) påviste at programfaget entreprenørskap og bedriftsutvikling er godt utbredt i videregående opplæring i Oslo og Akershus. Samtidig viser evalueringen at det er litt større sannsynlighet for at de med erfaring fra Ungdomsbedrift i Oslo, Akershus og Østfold ønsker å bli selvstendig næringsdrivende/ har høy entreprenøriell egenvurdering enn de fra andre deler av landet. Det er også litt større sannsynlighet for at de fra Oslo, Akershus og Østfold også har hatt egne entreprenørielle erfaringer enn de fra andre deler av landet. En ny svensk undersøkelse av tiltak som tilsvarer Ungt Entreprenørskap viser at dette først og fremst virker motiverende på deltakerne, og øker sannsynligheten for å etablere egen virksomhet på lang sikt. Figur: Andel selvstendig næringsdrivende av yrkesaktive år 2012 (prosent) Kilde: OECD Nyetableringer er en svært viktig del av omstilling i næringslivet. Nye virksomheter kan oppstå ved knoppskyting, men for det etablerte næringslivet har vi stadig få virkemidler rettet mot knoppskytinger/spin-offs. Selv om vi har høyere prosentvis jobbvekst i nyetablerte bedrifter enn i etablerte bedrifter også i Norge, er det fortsatt slik at etablerte bedrifter skaper flest nye, varige jobber. I de økonomiske regionene i Norge er det en positiv sammenheng mellom netto sysselsettingsvekst og andelen større virksomheter (> 20 ansatte) i det lokale næringslivet. Den norske næringsstrukturen karakteriseres fortsatt av en relativt begrenset andel 7

41 mellomstore virksomheter, og det er derfor ønskelig at andelen av de sysselsatte som jobber i slike virksomheter øker. Utfordringer - entreprenørskap Næringslivet i Oslo og Akershus hadde i snitt den høyeste etableringsfrekvensen i Norge, målt som antall nystartede foretak i prosent av eksisterende foretak i begynnelsen av året. Oslo har hatt høyere etableringsfrekvens enn alle andre fylker i alle år etter En stor del av dette skyldes bransjestrukturen. Den bransjejusterte etableringsfrekvensen i Akershus er nærmere landsgjennomsnittet. Veksten i antall foretak (etableringsfrekvensen fratrukket andel nedlagte foretak) har også vært høyere i Oslo og Akershus enn i andre norske fylker de siste fem årene. Sammenlignet med andre OECD-land er etableringsfrekvensen i næringslivet i Norge imidlertid svært lav, også når vi korrigerer for bransjestrukturen. Utvikling av en bredere entreprenørskaps- og gründerkultur i Oslo og Akershus er derfor en stor utfordring. I en slik sammenheng må utdanningsinstitusjonene særlig utfordres og styrkes på gjennomføringen av sin tredje oppgave, det vil si anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv. En oversikt fra OECD viser at norske oppstartbedrifter har relativt mange ansatte ved etableringstidspunktet, sammenlignet med oppstartbedrifter i andre OECD-land, også når vi korrigerer for ulikhet i bransjesammensetningen i de ulike landene. 1 Samtidig skiller ikke foretakene i Oslo og Akershus seg ut positivt i forhold til foretak i andre norske fylker med hensyn til andre vekstparametre, så som foretakenes lønnsomhet og andel foretak med positiv egenkapitalandel. Utfordringer - vekst i bedrifter Hurtigvoksende foretak er viktige aktører i utviklingen av nye arbeidsplasser og i restruktureringen av næringslivet. Virksomheter som klarer å opprettholde vekst etter en periode med rask fremgang kjennetegnes først og fremst av at De har bygget opp finansbuffer, De har arbeidet bevisst med intern organisering i vekstperioden, De har funnet en markedsnisje med lav konkurranse, De har vært kundeorientert, og De har etablert en god ledergruppe, nettverk og samarbeid med andre aktører I høyvekstbedriftene i Norge kjennetegnes veksten mer av at disse virksomhetene tar i bruk markeds- og organisatoriske innovasjoner enn produkt- og prosessinnovasjoner. For mindre virksomheter som ønsker å bli vekstbedrifter er det derfor særlig viktig å bygge opp markedskompetanse og nettverk, og å styrke kundeorienteringen. Dette er en stor utfordring for virksomheter som sikter mot internasjonale markeder. Forskningsrådet finansierer næringslivet med mellom millioner kr i FoU-prosjekter med mål om å skape og utvikle internasjonalt orienterte kunnskapsintensive vekstbedrifter. I tillegg mottar bedriftene gjennom SkatteFUNN skattefradrag som gjør dem i stand til å utvikle sterkere og mer vekstkraftige bedrifter. Men det er en utfordring at mange bedrifter av 1 F. Calvino m.fl. (2015), Cross-country evidence on start-up dynamics. OECD Science, Technology and Industry Working Paper 2015/06. 8

42 ulike grunner ikke benytter seg av de mulighetene som ligger i den nasjonale og internasjonale støtteordninger. Selv om næringslivet i Akershus og Oslo er størst i FoU målt i millioner kroner, er situasjonen en annen når vi korrigerer for antall sysselsatte. Da er Akershus og Oslo rangert som hhv. sjette og femte fylke, og ligger bak Sør-Trøndelag, Buskerud og Vestfold. Tall fra Forskningsrådet viser dessuten næringslivet i flere fylker er flinkere til å hente ut forskningsmidler fra Forskningsrådet når man korrigerer for antall forskere i næringslivet. Her er det behov for en mye sterkere mobilisering og skolering av bedriftene i regionen. IN benyttet ca. 50 millioner i Oslo/Akershus til etablerertilskudd i Ellers er det i 2016 gjeldende en egen gründerplan (spesielt for 2016) med en samlet nasjonal ramme på 35 millioner kr. Her venter IN ennå på tildelingsbrevet fra departementet. 3. Entreprenørskap og vekstbedrifter Mål Fremme entreprenørskap og utvikling av kunnskapsbaserte vekstbedrifter med internasjonalt potensial. Tiltak Entreprenørskap Tiltak 3.1: Som svar på ønske om et tettere samarbeid fra næringsrepresentanter, jfr. tidligere dialogmøter, ønskes det å etablere møteplass(er) for innsatsområde(ne) entreprenørskap og vekstbedrifter Tiltak 3.2: Videreutvikle etablerertjenesten i Akershus på bakgrunn av evaluering (avsluttes våren 2016) Tiltak 3.3: Evaluere og videreutvikle virkemiddelet Ungt Entreprenørskap(UE) Tiltak 3.4: Bidra til flere og bedre gründermiljøer, og co-working spaces gjennom RIP Tiltak 3.5: Utrede muligheten for nytt næringsutviklingsfond og velferdsteknologifond for Oslo kommune Vekstbedrifter Tiltak 3.6: Støtte opp om gode initiativ for å styrke/utvide inkubatorordningen i regionen Tiltak 3.7: Mobilisere næringslivet til å utnytte de mulighetene som ligger i offentlige virkemidler for å oppnå vekst. 9

43 Tiltak 3.8: Etablererstipend- vekstbedrifter 2.4 Leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon I Oslo/Akershus kjøper det offentlige varer og tjenester for 110 milliarder kroner årlig. Offentlige anskaffelser er en viktig impuls for den regionale økonomien, og det offentlige må fortsette å bruke anskaffelser som et strategisk verktøy for innovasjon. Det fremmer både forutsetningene for et mer lønnsomt, konkurranse- og omstillingsdyktig næringsliv og bidrar til fornyelse, kvalitet og effektivitet i offentlig sektor. Utfordringer Det offentlige må bli flinkere til å involvere og utfordre næringslivet tidligere i anskaffelsesprosessene, helt fra behovsidentifisering, via utvikling og fram til kommersielle produkter og tjenester. Terskelen for bedrifter til å gå inn i denne typen utviklingsprosesser må senkes og det offentlig må være villig til å ta mer risiko. Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) er et nasjonalt program. Her er det nå stor variasjon mellom kommuner og fylker, og bevisstheten om dette programmet må økes blant mange offentlige aktører. Det er få LUPbedrifter som har anvendt deltakelse i LUP til å etablere forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU). Her kan offentlig sektor v/fylkeskommuner/kommuner innta en mer aktiv rolle som pilotkunde(r). Det er i en slik sammenheng utfordringer ved at det offentlige har en sterk hierarkisk styring, svake incentiver for innovasjon og at det er liten sammenheng mellom resultat og belønning 2 ved å være innovative. Et hinder er også en utbredt oppfattelse av at nåværende regelverk begrenser offentlige anskaffelser framfor de mulighetene regelverket faktisk gir. 4. Leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon Mål Utvikle smarte offentlige løsninger og konkurransefortrinn for næringslivet gjennom innovative offentlige anskaffelser. Tiltak Tiltak 4.1: Som svar på ønske om et tettere samarbeid fra næringsrepresentanter, jfr. tidligere dialogmøter, ønskes det å etablere møteplass for innsatsområdet, leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon. Tiltak 4.2: Utrede hvordan det offentlige kan bli en bedre innovativ offentlig innkjøper. Et verktøy vil være å videreutvikle Oslo kommunes møteplass for innovative anskaffelser (MIA) for å gjennomføre seminarer og konferanser for innkjøpere og virksomhetsansvarlige og næringsliv. Dette i samarbeid med leverandørutviklingsprogrammet (NHO O/A) og andre finansieringsordninger som RFF og OFU i offentlige innkjøp blant fylker og kommuner. 2 S. Fjose m. fl. (2014): Innovative offentlige innkjøp mer produktivitet og bedre tjenester. Menon-rapport 11/

44 2.5 Tidligfase finansiering Etter finanskrisen har særlig små og mellomstore virksomheter fått større problemer med å få tilgang til tidlig fase finansiering. Det er også tilfellet i Norge, selv om foretakene her er relativt bra stilt i forhold til bedrifter i mange andre land: Figur: tilgjengeligheten på lån til Skala 1-7, hvor 7=enklest Kilde: OECD (2013), Policies for seed and early stage finance: findings from the 2012 OECD financing questionnaire For å realisere det regionale innovasjonspotensialet og sikre den nasjonale og regionale verdiskapingen, er det viktig å ha god tilgang på såkorn- og venturefinansiering. Selv om Oslo/Akershus er tilholdssted for miljøer med mye kapital under forvaltning er det slik at regionen relativt sett har mindre såkornkapital og færre miljøer enn størrelsen på næringslivet skulle tilsi. Behovet for risikovillig kapital i tidlig fase er stort og det er en generell mismatch mellom potensial og vekst og finansieringsmuligheter. Behovene er ulike både når det gjelder omfang, tidshorisont, utholdenhet og risiko innenfor de ulike bransjene. For 2015 og 2016 er det bevilget 100 MNOK til en presåkorn-ordning som forvaltes av Innovasjon Norge. 40 MNOK er fordelt på TTO er og Inkubatorer, men 60 MNOK fordeles av IN. Midlene skal matches med 50 % privat kapital når det investeres i oppstartsbedrifter. Det betyr at det er noe mer kompetent kapital i tidlig fase. I Oslo har StartUp Lab og et tidligfasefond og Akershus Fylkeskommune, Kjeller Innovasjon og Siva har Akershus Teknologifond som også er et tidligfasefond. Nasjoner og regioner som har lykkes med etableringer av internasjonale vekstbedrifter har som regel offentlige risikoavlastninger og skatteincentiver som gjør tidligfase- og såkorninvesteringer attraktive for private investorer. Dette er ikke like utviklet i Norge og Oslo/Akershus hvor denne typen investeringer er relativt nytt. Det finnes mange skatteincentivmodeller brukt i andre land hvor dette har gitt bevist effekt. Figur: investert såkornkapital i Norge Kilde: Innovasjon Norge 11

45 Utfordringer Det er ikke tilstrekkelig med offentlige risikokapital eller andre finansieringsmodeller som bidrar til økt investeringsvilje fra miljøer og privatpersoner. Oslo/Akershus sine innovative forskningsmiljøer, inkubatorer og oppstartsselskaper lider under manglende tidligfasekapital som i Norge for øvrig. Erfaringer viser at tidligfase virkemidler fra det offentlige virkemiddelapparatet i større grad må skje tettere på kommersialiseringsmiljøene og i samarbeid med disse. Det vil si at inkubatorer, private investorer, forvaltere av såkorn- og venturefond i større grad bør involveres. Privat kompetanse bør være med i seleksjonen av prosjekter. Måling av innovasjonsmiljøer som har forvaltningsansvar bør gjøres ut fra objektive kriterier for verdiskaping, ikke mer tilfeldige som antall innovasjoner. Kommersialiserings- og inkubatormiljøer som over tid viser effekt bør få større ansvar for å håndtere virkemidlene. 5. Tidligfase finansiering Mål Styrke finansiering av kunnskapsbedrifter i tidligfase. Tiltak Tiltak 5.1: Etablere en møteplass for innsatsområdet, tidligfase finansiering. Tiltak 5.2: Støtte prosjekter som kobler erfarne investorer med investeringsvilje til gründere og oppstartsselskaper Tiltak 5.3: Bidra til å skape en internasjonalt ledende arena for investor- og venturemiljø 2.6 Kommersialisering av forskningsresultater Næringsstrukturen i Oslo og Akershus er preget av et høyt innslag av relativt FoU-intensive virksomheter. Konsentrasjonen av næringslivets FoU-aktivitet til Oslo, Asker og Bærum er ikke spesielt mye høyere enn det som kan forventes ut fra næringsstrukturen. Tabell: Andel av bevilgningene (2013) Oslo Akershus NFR 31% 14% SkatteFUNN 21% 11% Nettotilsagn Innovasjon Norge 4% 2% Kilde: NIFU/SSB (2015) Ansamlingen av forskningsmiljøer til Oslo/Akershus er et viktig regionalt fortrinn. Den styrker den kunnskapsintensive delen av norsk næringsliv, og kan bidra til at norsk eksport blir mer kunnskapsintensiv. Langt fra all innovasjon er forskningsbasert. Telemarksforskning beregnet i 2014 innovasjonsklimaet i Oslo og delregionene i Akershus, hvor innovasjonsklimaet er målt som 12

46 sannsynligheten for at en bedrift er innovativ gitt bransje og størrelse. Utgangspunktet for denne beregningen var SSBs innovasjonsundersøkelse Innovasjonsklimaet i Akershus er med dette som utgangspunkt vurdert som bedre enn i Oslo, og det er særlig innenfor produktinnovasjoner at Akershusvirksomheter skårer godt Innovasjonsklimaet i Oslo og Akershus skiller seg imidlertid ikke ut fra andre norske fylker, idet Akershus samlet vurderes å ha det tredje beste innovasjonsklimaet blant fylkene, og Oslo å ha det åttende beste. Tabell: Innovasjonsklima i delregionene (bransjekorrigert) Beregninger som dette indikerer at de regionale virkemiddelaktørene i Oslo og Akershus ikke er særlig effektive med hensyn til å mobilisere FoU-ressurser, gitt sitt relativt gode utgangspunkt med høy tetthet av FoU-intensive virksomheter, institutter og UoHinstitusjoner. Produktinnovasjon Prosessinnovasjon Markedsinnovasjon Nytt for Nytt i Støttefunksjokanal Markeds- Vare Tjeneste Metode Distribusjon Design Media Rang (N=80) Region markedet verden Prising 14 Nedre Romerike Asker/Bærum Oslo Øvre Romerike Follo Kilde: Vareide og Nygaard (2014) I forhold til å ha et internasjonalt rettet, innovasjonsbasert næringsliv ligger også Akershus og Oslo midt på treet blant de norske fylkene, basert på Telemarksforsknings bearbeiding av det samme underlagsmaterialet fra SSBs innovasjonsundersøkelse. 3 Utfordring Forskningsmiljøene spiller i dag derfor en for ubetydelig rolle som drivkraft for innovasjon i regionens næringsliv. Det er for svake koblinger og nettverk mellom forskningsmiljøene og bedriftene i regionen, og det skjer for lite kommersialisering av forskningsresultater i form av nye bedrifter. I dag finnes et bredt spekter av nasjonale tiltak som er rettet inn mot kommersialisering av forskning, men som i større grad bør sees mer i sammenheng. Det er et stort gap mellom finansiering av forskning i seg selv og midler tilgjengelig for kommersialisering. Mesteparten av tiltakene er rettet mot TTO-kontorer, nettverksprosjekter, prosjektutvikling (FORNY), bistand til bedrifter og inkubatorer, samt noe såkornfinansiering og etablerertilskudd, (blant annet fra Innovasjon Norge). Men det etableres for få bedrifter på bakgrunn av dette. I forskningsmiljøene pekes det på følgende utfordringer: Liten kultur og få incentiver for å tenke kommersialisering, Det er lite midler tilgjengelig Begrenset med såkornmidler En del nasjonale virkemidler som i begrenset grad passer regionale behov Nye ideer og teknologibedrifter faller utenfor offentlige anbudsprosesser Det er mangel på midler til kommersialisering av forskningsresultater som ikke kommer fra forskningsinstitusjoner og som dermed faller utenfor FORNY. INNY-ordningen til Kjeller Innovasjon er et eksempel på et slikt virkemiddel. 3 K. Vareide og M. Nygaard (2014), Regional analyse for Akershus TF-notat nr. 56/

47 6. Kommersialisering av forskningsresultater Mål Øke antallet nyetableringer basert på kommersialisering av forskningsresultater. Tiltak Tiltak 6.1: Som svar på ønske om et tettere samarbeid fra næringsrepresentanter, jfr. tidligere dialogmøter å etablere en møteplass for innsatsområdet kommersialisering av forskningsresultater. Tiltak 6.2:Bidra til å bygge entreprenørskaps- og innovasjonskulturer hos forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner. Tiltak 6.3: Kommersialisering av forskningsresultater gjennom RIP

48 Vedlegg A Tiltaks- / aktivitetskatalog 2016 Innsatsområde: 1. Regional innovasjonsplattform Innsatsområde: Tiltak 1.1: 1. Regional innovasjonsplattform Samle underlag for å referanseteste Oslo og Akershus mot de andre nordiske regionene (hvert annet år, CIS) Beskrivelse: Ansvarlig: OK og AFK Samarbeidspartnere: IN, NFR, SIVA Økonomi: Egeninnsats Tidsperspektiv: 2016 Forventning/resultat Oppdaterte tall der de er tilgjengelige Tiltak 1.2: Beskrivelse: Ansvarlig: OK og AFK Samarbeidspartnere: Det lille partnerskapet Økonomi: Egeninnsats Tidsperspektiv: 2016 Forventning/resultat Årlig gjennomgang av den regionale samarbeidsavtalens handlingsplan mellom Innovasjon Norge, Forskningsrådet, SIVA, Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. Bedre koordinering av partnerskapets virkemiddelbruk Tiltak 1.3: Etablere regionale samhandlingsarenaer innenfor minst ett av innsatsområdene i regional plan for innovasjon og nyskaping i Beskrivelse: Ansvarlig: AFK og OK Samarbeidspartnere: Utvalgte aktører i de to innsatsområdene Økonomi: Ca per innsatsområde Tidsperspektiv: 2016 Forventning/resultat Innspill på de to innsatsområdene rettet mot aktiviteter og tiltak for 2017, hindringer og barrierer Tiltak 1.4: Gjennomføre analyse av sammenhenger mellom infrastruktur, areal og

49 nyskapning, innovasjon (oppdragsgiver Oslo kommune, november 2016) i Oslo og Akershus. Beskrivelse: Ansvarlig: OK og TØI Samarbeidspartnere: Referansegruppedeltakere Økonomi: Tidsperspektiv: 2016 Forventning/resultat Bedre forståelse av hvordan næringsutvikling og byutvikling gjensidig påvirker hverandre. Tiltak 1.5: Gjennomføre analyse av ringvirkninger av Akershus universitetssykehus og dets betydning for sysselsetting, næringsutvikling og innovasjon, (oppdragsgiver Akershus fylkeskommune, februar 2016), på sentrale Romerike. Beskrivelse: Ansvarlig: Akershus fylkeskommune Samarbeidspartnere: Skedsmo, Lørenskog og AHUS Økonomi: Tidsperspektiv: Februar 2016 Forventning/resultat Bedret beslutningsgrunnlag for innovasjon og næringsutvikling Tiltak 1.6: Se på sammenhenger mellom flerkjernet stedsutvikling og næringsutvikling, jamfør byregionprogrammet. Ses i sammenheng med tiltak 4. Beskrivelse: Ansvarlig: Oppdragsgiver Lørenskog kommune Samarbeidspartnere: SNR og AFK Økonomi: 5 mill Tidsperspektiv: Forventning/resultat Bedre grunnlag for oppfølging av ATP og felles næringsstrategi Tiltak 1.7: Kople Akershus fylkeskommune og Oslo kommune til det allerede eksisterende bynettverket av 6 kommuner i Akershus. Beskrivelse: Ansvarlig: AFK og OK Samarbeidspartnere: Asker, Bærum, Skedsmo, Ullensaker, Ski og Ås Økonomi: Egeninnsats Tidsperspektiv: 2016 Forventning/resultat Bedre samspill og koordinering mellom byene i de seks kommunene innenfor næringsutvikling 1

50 Tilleggstiltak: Tiltak 1.8: Beskrivelse: Samlet innspill til regjeringen om hovedstadsområdets utfordringer og behov På bakgrunn av vår kunnskap og erfaring, vil OK og AFK sammen med det lille regionale partnerskapet gi innspill til regjeringen. OK og AFK IN, NFR, SIVA, Osloregionen Ansvarlig: Samarbeidspartnere: Økonomi: Tidsperspektiv: Innspillfrist: sept Forventning/resultat Innspill til regjeringens stortingsmelding våren 2017, «Bærekraftige byer og sterke distrikter». Fokus på staten som samarbeidspartner. Tiltak 1.9: Mobilisering til Interreg Beskrivelse: Mobilisere til flere søknader inn til Interreg Ansvarlig: Interreg sekretariatet og komiteer. Samarbeidspartnere: Deltakende fylker, svenske län og danske amt (P.t. pågår fem grenseregionale prosjekter ( ) hvor aktører i Oslo/Akershus inngår (Kunnskapsbyen Lillestrøm, Ungt Entreprenørskap Akershus, NIBIO, Oslotech, Sørlandet Sykehus HF). Disse prosjektene omhandler innovasjoner i internasjonalt rettet næringsliv (3 prosjekter), samt utvikling av entreprenørskapskulturer i samarbeid med utdanningsinstitusjoner (2 prosjekter).) Økonomi: Søknadsbaserte programmer med regional medfinansiering over ordinære budsjetter Tidsperspektiv: Forventning/resultat Lokale og regionale aktører deltar i grenseoverskridene prosjekter som fremmer næringsutvikling, innovasjon og nyskaping Tiltak 1.10: Mobilisering til Horisont Beskrivelse: Ansvarlig: EU-nettverk Viken, ledet av Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Vestfold Fylkeskommune Samarbeidspartnere: Vestfold, Telemark, Akershus, Østfold og Buskerud fylkeskommune, høyskolene i Akershus, Østfold, Telemark og Buskerud og Vestfold, Oslo kommune, næringsklyngene NCE, Electric Mobility Norway og vannklyngen, og virkemiddelapparatene Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, Oslofjordfondet, Osloregionens Europakontor, VRI Vestfold og VRI Buskerud Økonomi: 1,5 mill over 3 år Tidsperspektiv: Forventning/resultat Hovedmålet med nettverket å engasjere og motivere flest mulige forskere, kommuner og bedrifter i 2

51 regionen til å ta steget ut i Europa for å styrke sitt innovasjons- og utviklingsarbeid. Tiltak 1.11: Etablere partnerskapsarena Beskrivelse: Det er vedtatt å etablere en samarbeidsarena mellom sentrale næringsutviklingsaktører, virkemiddelapparatet, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune Ansvarlig: Oslo kommune og Akershus fylkeskommune Samarbeidspartnere: IN, NFR, SIVA Økonomi: Egeninnsats Tidsperspektiv: Høsten 2016 Forventning/resultat Bedre dialog mellom sentrale næringsutviklingsaktører, OK og AFK Innsatsområde: 2. Klynger og nettverk Tiltak 2.1: Skape en arena for klynge og nettverks aktører a) Som svar på ønske om et tettere samarbeid fra næringsrepresentanter, jfr. tidligere dialogmøter, ønskes det å etablere en møteplass for innsatsområdet, klynge og nettverksutvikling b) Arrangere møteplass(er) for samhandling mellom klyngene for å stimulere til cross-over innovasjon. Beskrivelse: Ansvarlig: Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold Samarbeidspartnere: Klynge og nettverksmiljøer Økonomi: 100 Tidsperspektiv: Oppstart eventuelt i 2017 Forventning/resultat Bidrag til omforent utfordringsbilde innen tematikken og innspill på mulige tiltak og aktiviteter. Tiltak 2.2: Medvirke til å utvikle 3-5 nye klyngeinitiativ til søknadsfristen for det nasjonale klyngeprogrammet Beskrivelse: Det bør jobbes for å få inn 2 Arena prosjekter og 1 NCE prosjekt i 2016, og å utvikle 3-5 prioritere initiativ frem mot 2017 Ansvarlig: Innovasjon Norge og NFR Samarbeidspartnere: Det lille regionale partnerskapet Økonomi: Egeninnsats Tidsperspektiv: 2016 Forventning/resultat Flere vekstkraftige klynger i regionen. 3

52 Tiltak 2.3: Beskrivelse: Ansvarlig: Samarbeidspartnere: Økonomi: Tidsperspektiv: Forventning/resultat Synliggjøre og utrede mulighetene for en styrket rådgivningstjeneste for klyngene. Det kan være nyttig for nystartede nettverket å ha en mentor som kan bistå dem i den videre utviklingen av nettverket om det ønsker på sikt å bli en del av INs klyngeprogrammer eller ikke. Innovasjon Norge Akershus fylkeskommune, Oslo kommune Tiltak 2.4: Beskrivelse: Ansvarlig: Samarbeidspartnere: Økonomi: Tidsperspektiv: Forventning/resultat Få et omforent bilde Tilleggstiltak: Tiltak 2.5: Beskrivelse: Ansvarlig: Samarbeidspartnere: Økonomi: Tidsperspektiv: 2016 Forventning/resultat Etablere kontaktmøter for informasjonsutveksling om omforente utfordringer og satsninger mellom det lille partnerskapet (IN, NFR, SIVA, AFK og OK)og ledelsen i det nasjonale klyngeprogrammet. Innovasjon Norge Det lille regionale partnerskapet Egeninnsats RIP 2016 klynger og nettverk OK og AFK Oslo Medtech, Norwegian Fashion Hub, Ocean Industry Forum, Oslotech AS, Oslo Edtech Cluster, VRI Oslo og Akershus, Subsea Valley, Kunnskapsbyen Lillestrøm/OREEC Tiltak 2.6: Beskrivelse: VRI Oslo/Akershus VRI inngår som en del av det regionale innovasjonsprogrammet som omfatter satsing på samhandling, nettverk, innovasjon og entreprenørskap i en rekke regionale kompetansemiljøer. VRI Oslo-Akershus skal utvikle regionens innovasjonssystem ved å styrke samhandlings- og innovasjonsprosesser og fremme forskningsbasert innovasjon innen 4

53 utvalgte næringsområder. Ansvarlig: AFK og OK Samarbeidspartnere: OREEC, Simula Innovation og Oslo Medtech Økonomi: 6.800` (2016) Tidsperspektiv: Forventning/resultat Vi har følgende delmål for VRI satsingen: 1. Mobilisere til mer FoU i næringslivet 2. Forbedre bedriftenes innovasjonsevne gjennom økt samhandling mellom bedriftene og forsknings- og utdanningsmiljøene 3. Bidra til økt kunnskap om innovasjonsprosesser og utvikle metoder som bidrar til å fremme produkt-, prosess-, organisatorisktjeneste- og markedsinnovasjon 4. Styrke internasjonalt samarbeid og konkurransekraft. 5. Øke tilgangen på relevant og kunnskapsbasert arbeidskraft og kapital Tiltak 2.7. Beskrivelse: Ansvarlig: Samarbeidspartnere: Økonomi: Tidsperspektiv: Forventning/resultat Identifisere bedrifter/nettverk som kan gi grunnlag for nye næringer Skaffe oversikt, samordne og prioritere de riktige initiativene som kan gi grunnlag for nye bedrifter og næringer. Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold Økosystemet i regionen Partnerskapets egeninnsats Hver gang vi som partnere utlyser midler og løpende evaluering. Ved å være samordnet kan i my større grad finne «vinnerne» og dermed utvikle mer næring. Tiltak 2.8 Felles satsing på eksisterende klynger og nettverk og samarbeid mellom klynger Beskrivelse: Videreutvikling av nettverk og klyngemiljøer i regionen Ansvarlig: IN Samarbeidspartnere: FR og klyngeledelse Økonomi: 500` Tidsperspektiv: 2016 Forventning/resultat Større innovasjon/flere vekstkraftig bedrifter 5

54 Innsatsområde: 3. Entreprenørskap og vekstbedrifter Innsatsområde: 3. Entreprenørskap/ vekstbedrifter Tiltak 3.1: Som svar på ønske om et tettere samarbeid fra næringsrepresentanter, jfr. tidligere dialogmøter, ønskes det å etablere møteplass(er) for innsatsområde(ne) entreprenørskap og vekstbedrifter tiltak Beskrivelse: Skape en arena for entreprenørskap og vekstbedrifter Ansvarlig: Oslo Business Region Samarbeidspartnere: Organisatorer av møteplasser for gründere og nyetablerere (Entreprenørskapsøkosystemet) Økonomi: 100 Tidsperspektiv: Utsettes til 2017 Forventning/resultat Bidrag til omforent utfordringsbilde innen tematikken og innspill på mulige tiltak og aktiviteter. Tiltak 3.2: Videreutvikle etablerertjenesten i Akershus på bakgrunn av evaluering Beskrivelse Gjennomføre og arrangere en erfaringskonferanse om etablerertjenesten i Akershus for kommuner og næringsråd Ansvarlig: AFK Samarbeidspartnere: regionråd, utvalgte kommuner i regionsentra og Innovasjon Norge. Økonomi: Egeninnsats Tidsperspektiv: Politisk beslutning i september 2016 Forventning/resultat Innspillene fra møtene og konferansen skal sammen med resultatene av evalueringen danne grunnlag for en politisk beslutning om organisering og finansiering av den fremtidige etablerertjenesten i Akershus. Tiltak 3.3: Evaluere og videreutvikle virkemiddelet Ungt Entreprenørskap(UE) Beskrivelse Satsing på å utvikle flere studentbedrifter og en sterkere entreprenørskapsutdanning i høyere utdanning Ansvarlig: AFK, NMBU og UE Akershus Samarbeidspartnere: NMBU, UE Akershus og etablerertjenesten i Follo Økonomi: kr. fordelt på kr. (NMBU) (UE) kr. og kr. Etablerertjenesten. Oslo kommune Tidsperspektiv: Skoleåret

55 Forventning/resultat Høyere antall studentbedrifter, forankring av studentbedriftskurs som etter hvert vil få Statlig finansiering og som gir tilbud til flere studenter. Bedre samordning og samarbeid mellom virkemiddelapparatet herunder etablererveiledningstjenesten. Tiltak 3.4: Bidra til flere og bedre gründermiljøer, og co-working spaces gjennom RIP Beskrivelse Utvikling av flere tiltak og flere miljøer for gründere inklusive etablerertjenesten i Akershus. Ansvarlig: AFK og OK Samarbeidspartnere: Oslo Medtech, OsloTech AS, Oslo International Hub, 657-Coworking Space, IKT Norge, Oslo International Hub, MESH Holding AS, SoCentral, Oslo Business Region, NMBU, Kunnskapsbyen Lillestrøm, Kjeller Innovasjon, Subsea Valley, Asker Næringsråd, Simula Innovation, kvinnenettverkene i Akershus Økonomi: Tidsperspektiv: 2016 med videreføringer Forventning/resultat Tiltakene bidrar til: mobilisering av oppstartsbedrifter, kompetanseutvikling, tilbud til fremmedspråklige gründere, nettverksbygging og samarbeid mellom gründere. Tiltak 3.5 Utrede muligheten for nytt næringsutviklingsfond og velferdsteknologifond for Oslo kommune Beskrivelse Det skal utredes muligheten for næringsutviklingsfond og velferdsteknologifond for Oslo Ansvarlig: OK Samarbeidspartnere: Økonomi: Tidsperspektiv: Forventning/resultat Tiltak 3.6: Beskrivelse Ansvarlig: Samarbeidspartnere: Støtte opp om gode initiativ for å styrke/utvide inkubatorordningen i regionen For å styrke miljøene i regionen, ønskes det å støtte oppunder deltakelse i SIVAs inkubator- og næringshageprogram SIVA Asker og Bærum kommune, Oslo kommune, 7

56 Økonomi: Tidsperspektiv: Forventning/resultat Tiltak 3.7 Beskrivelse Ansvarlig: Samarbeidspartnere: Økonomi: Tidsperspektiv: Forventning/resultat AFK Egeninnsats Langsiktigavklaring Flere og sterkere inkubatorer, evt. næringshager Mobilisere næringslivet til å utnytte de mulighetene som ligger i offentlige virkemidler for å oppnå vekst. Opplyse og orientere næringslivsaktører om virkemiddelapparatets programmer IN, NFR OK, AFK Egeninnsats Kontinuerlig Øke raten for å hente inn midler fra virkemiddelapparatets programmer Tiltak 3.8: Etablererstipend- vekstbedrifter Beskrivelse Søknader til Skattefunn- (NFR) og Etablererstipendordningen (IN) gir viktige indikasjoner på hva som er nytt og rører seg i regionen i for av nytt næringsliv. Hvordan utnytte denne informasjonen på en mer nyttig og systematisk måte. Ansvarlig: NFR og IN Samarbeidspartnere: Det lille partnerskapet Økonomi: Egeninnsats Tidsperspektiv: 2016 Forventning/resultat Gir en retning på hvor næringslivsaktørene ser muligheter Forventning/resultat StartUp Days på engelsk og norsk med 100 deltakere per gang Tilleggstiltak: Tiltak 3.9: FRAM Marked Beskrivelse: Utviklingsprogram for etablerte bedrifter Ansvarlig: Innovasjon Norge Samarbeidspartnere: Se vedlegg 3 Økonomi: 2.3 programmer Tidsperspektiv: 2016 Forventning/resultat Flere vekstkraftige bedrifter Tiltak 3.10: Global Entrepreneurship Training Beskrivelse: Program for bedrifter med stor potensiale Ansvarlig: Innovasjon Norge Samarbeidspartnere: Se vedlegg 3,samt innovative miljøer Økonomi: 3-5 program Tidsperspektiv:

57 Forventning/resultat Flere bedrifter med stor internasjonal vekst Tiltak 3.11: Utvikle konsept Beskrivelse: Utvikle et konsept med en krevende kunde Ansvarlig: Innovasjon Norge Samarbeidspartnere: Se vedlegg 3, samt innovative miljøer Økonomi: 60 millioner Tidsperspektiv: 2016 Forventning/resultat Flere vekstkraftige bedrifter bedrifter Tiltak 3.12 Miljøteknologi Beskrivelse: Test - og pilotanlegg Ansvarlig: Innovasjon Norge Samarbeidspartnere: Se vedlegg 3, samt innovative miljøer Økonomi: 60 millioner Tidsperspektiv: 2016 Forventning/resultat Omstilling til flere bærekraftige bedrifter Tiltak 3.13 Etablerertilskudd Beskrivelse Tilskudd i fase 1 og 2 Ansvarlig: Innovasjon Norge Samarbeidspartnere: Se vedlegg 3 Økonomi: 60 millioner Tidsperspektiv: 2016 Forventning/resultat Flere vekstkraftige bedrifter Innsatsområde: 4. Leverandørutvikling Innsatsområde 4. Offentlig innovative anskaffelser Tiltak 4.1: Som svar på ønske om et tettere samarbeid fra næringsrepresentanter, jfr. tidligere dialogmøter, ønskes det å etablere møteplass for innsatsområdet, leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon. Beskrivelse: Ansvarlig: Leverandørutviklingsprogrammet/OK Samarbeidspartnere: Offentlige institusjoner og leverandørbedrifter Økonomi: 100 Tidsperspektiv: Utsettes til 2017 Forventning/resultat Bidrag til omforent utfordringsbilde innen tematikken og innspill på mulige tiltak og aktiviteter. Tiltak 4.2: Utrede hvordan det offentlige kan bli en bedre innovativ offentlig innkjøper. 9

58 Beskrivelse: Ansvarlig: Samarbeidspartnere: Økonomi: Tidsperspektiv: 2016 Forventning/resultat Tilleggstiltak: Tiltak 4.3: RIP 2016 Beskrivelse: Det skal utredes hvordan Oslo kommune kan bli en bedre innovativ offentlig innkjøper. Verktøyet skal blant annet være å utvikle Oslo kommunes møteplass for innovative anskaffelser (MIA). Dette skal gjøres i samarbeid med leverandørutviklingsprogrammet (NHO O/A) og andre finansieringsordninger som RFF og OFU i offentlige innkjøp blant fylker og kommuner OK Byrådsavdelinger og andre offentlige instanser, NHO og næringslivet Utvikle og forbedre samarbeid og plattform for innovative offentlige anskaffelser Utvikle flere og bedre metoder og møteplasser mellom offentlige innkjøpere og leverandørmarkedet, fra behovsidentifisering, via utvikling og til kommersialisering av produkter og tjenester Ansvarlig: OK og AFK Samarbeidspartnere: NHO Oslo og Akershus, StartupLab AS Økonomi: Tidsperspektiv: Forventning/resultat Sum økonomi Leverandørutvikling Innsatsområde: 5. Tidlig fase finansiering Innsatsområde 5. Tidlig fase finansiering Tiltak 5.1: Etablere en møteplass for innsatsområdet, tidligfase finansiering. Beskrivelse Ansvarlig: Akershus Teknologifond Samarbeidspartnere: Fond og investor miljøer Økonomi: 100 Tidsperspektiv: Utsettes til 2017 Forventning/resultat Bidrag til omforent utfordringsbilde innen innsatsområdet og innspill på mulige tiltak og aktiviteter. Tiltak 5.2: Beskrivelse Støtte prosjekter som kobler erfarne investorer med investeringsvilje til gründere og oppstartsselskaper Bedre tilgang på risikovillig kapital for nye kunnskapsbedrifter i tidligfase 10

59 Ansvarlig: Samarbeidspartnere: Økonomi: Tidsperspektiv: Forventning/resultat Tiltak 5.3: Beskrivelse OK AFK StartupLab AS, Connect Østlandet, Startup Norway Bidra til å skape en internasjonalt ledende arena for investor- og venturemiljø Norge trenger en koblingsarena for innovasjonsmiljøet der landets ledende aktører kobles med det internasjonale miljøet. Ansvarlig: OK Samarbeidspartnere: MESH Økonomi: Tidsperspektiv: 2016 Forventning/resultat Skape nasjonal og internasjonal oppmerksomhet rundt det norske innovasjonsmiljøet Innsatsområde: 6. Kommersialisering av forskningsresultater Innsatsområde 6. Kommersialisering av forskningsresultater Tiltak 6.1: Som svar på ønske om et tettere samarbeid fra næringsrepresentanter, jfr. tidligere dialogmøter å etablere en møteplass for innsatsområdet kommersialisering av forskningsresultater. Beskrivelse: Ansvarlig: OsloTech Samarbeidspartnere: Kommersialiseringsmiljøer Økonomi: 100 Tidsperspektiv: 2016 Forventning/resultat Bidrag til omforent utfordringsbilde innen tematikken og innspill på mulige tiltak og aktiviteter. Tiltak 6.2: Beskrivelse: Ansvarlig: Samarbeidspartnere: Bidra til å bygge entreprenørskaps- og innovasjonskulturer hos forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner. Mobilisere mastergradsstudenter i UOHsektoren til søke den nye FORNY-ordningen "Studententreprenørskap" NFR 11

60 Økonomi: Tidsperspektiv: Forventning/resultat Øke antall nystartede bedrifter som kommer ut av UoH-sektoren Tiltak 6.3: Kommersialisering av forskningsresultater gjennom RIP Beskrivelse: Regionalt innovasjonsprogram (RIP) er Oslo kommune og Akershus fylkeskommunes felles næringspolitiske handlingsprogram hvor prosjekter og tiltak i hovedsak blir finansiert i et partnerskap. Her vises samarbeidspartnere og sum bevilget i RIP 2016 under dette temaet. Ansvarlig: OK Samarbeidspartnere: StartupLab AS Økonomi: 500 Tidsperspektiv: 2016 Forventning/resultat Økt antall studenter på etablererkurs. Økt antall studentbedrifter Økt antall virksomhetsetableringer fra FoU miljøene. Økt antall samarbeidsprosjekter mellom lokalt næringsliv og Campus Ås Økt antall samarbeidsprosjekter mellom kommunene og Campus Ås Tilleggstiltak: Tiltak 6.4: Kople SFI/SFF/FME er til TTO er og innovasjonsselskaper. Beskrivelse: Utrede hvordan man i større grad kan utvikle tettere koblinger mellom de store satsingen forskning og innovasjonssatsingene innen SFI og FME, mot kommersialiseringsaktørene og det regionale næringslivet. Ansvarlig: NFR Samarbeidspartnere: Økonomi: Tidsperspektiv: Forventning/resultat: Øke kommersialiseringen fra TTO er og innovasjonsselskaper B - Det lille partnerskapets virkemidler 2016 Oslo kommune Oslo kommunes sentrale virkemidler er Oslo Business Region AS og Kunnskap Oslo. Oslo Business Region er et heleid aksjeselskap som yter rådgivningstjenester knyttet til oppstarts- og etablererveiledning, internasjonal markedsføring og profilering, 12

61 næringsutviklingssamarbeid, samt statistikk, analyse og internasjonal referansetesting. Selskapet samarbeider med innovasjonsmiljøer, næringsklynger, Visit Oslo og Samarbeidsalliansen Osloregionen. Det har et budsjett på 13,6 millioner (2016) og skal bidra til følgende resultatmål: årlig vekst i utenlandske investeringer i Osloregionen på 5 %, økning av Oslos digitale fotavtrykk, styrking av Osloregionens score på internasjonale rangeringer, 5 % økning i antallet startups med et internasjonalt markedspotensial, Vekst i utenlandsk investeringskapital til startups Kunnskap Oslo er en samarbeidsallianse mellom Oslo kommune og regionens kunnskapsinstitusjoner og miljøer. Samarbeidsalliansen har et budsjett på 3,8 millioner (2016) og skal bidra til å øke samarbeidet om å utvikle Oslos vertskapsrolle overfor studenter, forskere og etablerere, øke samspillet mellom forsknings- og utdanningsinstitusjoner, næringsliv og offentlig sektor, samt øke samarbeidet om å profilere og synliggjøre Oslos fortrinn som kunnskapsregion Siva Siva bidrar til nye vekstbedrifter og vekst i eksisterende bedrifter gjennom utøvelse av eierskap til innovasjonsselskaper samt ved utvikling og eierskap i eiendom og forvaltning av nasjonale innovasjonsprogrammer. Sivas hovedrolle er å tilrettelegge en innovasjonsinfrastruktur bestående av innovasjonsselskaper og eiendommer som utvikler og fremmer ny næringsvirksomhet i regionen. I Oslo og Akershus har Siva følgende eierskap i innovasjonsselskaper; AKSJER SIVA SF Ajourført Eierandel Selskap Org.nr. Stiftet Kommune SIVA SF Inkubator Ås AS Ås 50,00 % Kjeller Innovasjon AS Skedsmo 23,87 % Oslo Cancer Cluster Incubator AS Bærum 14,55 % Akershus Teknologifond AS Skedsmo 5,63 % Oslotech AS Oslo 30,49 % I Oslo og Akershus har Siva følgende eierskap i eiendommer; AKSJER SIVA Eiendom Holding AS (SEH AS) SEH Selskap Org. Nr. Stiftet Kommune eierandel Kunnskapsbyen Eiendom AS Skedsmo 76,88 % Sagabygget AS Ås 75,82 % 13

62 Koksa Eiendom AS Bærum 37,11 % Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark AS Oslo 22,22 % Norsun AS Oslo 11,16 % NFRs senterordninger i region Hovedstaden Akershus SFF - Centre for Environmental Radioactivity (CERAD) ( ) SFF - Center for Biomedical Computing (Simula senteret) ( ) SFI - The Certus Centre, SIMULA-senteret ( ) SFI - FOODS Foods of Norway (NMBU) ( ) FME - The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology (IFE) ( ) FME - Bioenergy Innovation Centre (NMBU) ( ) Oslo SFF - Senter for teoretisk og beregningsbasert kjemi (UiO) ( ) SFF - Senter for økologisk og evolusjonær syntese (UiO) ( ) SFF - Senter for immunregulering (UiO) ( ) SFF - Senter for studier av likhet, sosial organisering og øk.utvikling (UiO) ( ) SFF - Senter for forskning om internasjonale domstolers legitimitet (UiO) ( ) SFF - Norsk senter for forskning på mentale lidelser (UiO) ( ) SFF - Senter for jordens utvikling og dynamikk (UiO) ( ) SFF - Senter for flerspråklighet (UiO) ( ) SFF Senter for kreftforskning (UiO) ( ) SFI - SIRIUS - Centre for Scalable Data Access (UiO) ( ) SFI - C3 Centre for Connected Care (Oslo Universitetssykehus) ( ) SFI Big Insight Statistics for the knowledge economy (Norsk Regnesentral) ( ) SFI - CCI - Center for Cardiological Innovation, Oslo Universitetssykehus ( ) FME - Oslo Center for Research on Environmentally friendly Energy ( ) FME - CICEP Senter for internasjonal klima- og energipolitikk ( ) Klynge- og nettverksprosjekter Helse På helseområdet er det to godt etablerte klynger, Oslo Cancer Cluster og Oslo Medtech, som begge har NCE status. I tillegg er det et prosjekt på mat og helse som er under utvikling Fremtidsmat - som har basis hos næringsmiddelindustrien, men som vil ha sterke relasjoner mot helse. Med disse sterke miljøene har OA en ledende posisjon på dette området i Norge, en posisjon som er i ferd med å kunne utvikles til å få en sterk internasjonal posisjon. 14

63 Oslo Tech er i ferd med å etablere et Life-tech nettverk, og har initiert arbeidet med en klyngeutviklingsprosess. Dette er i en svært tidlig fase, så man kan tidligst regne med en søknad til Arena i Maritim Olje/gass Her er Subsea Valley etablert som et Arena-prosjekt, og de har ambisjoner om NCE-status. Ocean Industry Innovation Cluster Oslofjord er rettet mot havrommet, maritim, olje/gass o.a. De har ambisjoner om å søke Arena status i OA har et sterkt tyngdepunkt i disse sektorene, og har potensial til å beholde og videreutvikle en sterk internasjonal posisjon. Energi/miljø Et initiativ er Solklyngen med utgangspunkt i Kjeller miljøet. Det virker som de er i god prosess med stor oppslutning på møter og stigende engasjement hos bedriftene. De har ambisjoner om å søke Arena Kjellermiljøet har også nettverket OREEC, som har flere initiativ på gang i forhold til miljøteknologi og avfallshåndtering. Her ligger det også en del store utfordringer for OA, hvor det er viktig å få frem gode løsninger. NCE Smart i Halden med fokus på smarte energiløsninger vil kunne være en samarbeidspartner for initiativ på dette området. IKT OA har en dominerende posisjon i denne sektoren i Norge. Nå kan IKT relateres til mange næringer, og er også et stort innslag i helse, transport, byggenæring, finans bl.a. Vi har imidlertid bare en klynge som har Arena-status Edtech, som er inne i en krevende startfase. I denne sektoren bør det være muligheter til å initiere og utvikle flere nettverk klyngeprosjekter, gjerne i samarbeid med IKT-Norge og Abelia. ITS (Intelligente transportsystemer) har alle store transport-aktører som medlemmer, og har ambisjoner om et Arena-prosjekt, men de har hittil ikke klart å mobilisere nok bedrifter. Dette kan muligens kobles med det nye nettverksinitiativet fra Abelia Nor-rail, som vil jobbe med leverandørutvikling i forh0ld til den kommende jernbaneutbyggingen, kan dette være en mulighet for ITS til å videreutvikle dette prosjektet. Reiseliv/kultur Her er det et spennende forprosjekt på gang med Visit Oslo som driver kulturbaserte opplevelser i OA. Reiseliv i OA er dominerende i forhold til andel av verdiskapingen i sektoren i Norge, og når det gjelder kulturbaserte opplevelser ligger man også langt fremme internasjonalt. Her bør det kunne utvikles et godt klyngeprosjekt med betydelig potensial. Finanssektoren Her er det et nettverk, Fintech., som har et betydelig antall aktører. Hvis de har ambisjoner om videreutvikling av nettverket kan det også befeste sin posisjon som et «stronghold» i regionen. Dette er tett koblet med IKT-sektoren. Byggenæring Dette er en betydelig næring i OA, men her kjenner vi ikke til noen initiativ. Det er et noe famlende forsøk på å få i gang et prosjekt i Østfold, så det er mulig det kan være et utgangspunkt for en kobling og felles satsing. IKT-leverandører inn mot bygg kan også være et utgangspunkt. 15

64 Kompetansebaserte tjenester Arkitektene har dannet et nettverk som har ambisjoner i forhold til Arena. Dette vil vel være naturlig å koble mot eventuelle initiativ i byggenæringen. Advokater, revisorer og konsulenter er sterke grupperinger i OA. Disse bør antagelig kobles inn mot de relevante sektorer hvor de er spesialisert. Mote/design Norwegian Fashion Hub er godt i gang, og befester Oslo som motehovedstaden. Prosjektet har en spennende utvikling, og kan gjerne kobles mot kulturbaserte opplevelser etter hvert. Det er et bedriftsnettverk på design på gang med Abelia som initiativtaker. Dette kan utvikle på sikt til noe mer, og er også relevant i forhold til kobling mot andre sektorer. Transport Som nevnt ovenfor jobber ITS med en klynge/nettverksnelse. Abelia har initiert Nor-rail i forhold til jernbaneutbygging. Her er store samfunnsutfordringer og potensial, så kan det være mulig med noen nye konstellasjoner. C - Beskrivelse av partnerskapene 1.Det «lille partnerskapet» IN, NFR og SIVA 2. Det «brede partnerskapet» (omtalt i planprogrammet) Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold NHO Oslo og Akershus LO Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo Business Region AS Høgskolen i Oslo og Akershus Universitetet i Oslo Universitetet for miljø- og biovitenskap Handelshøyskolen BI Samarbeidsalliansen Osloregionen Norges forskningsråd Kunnskapsbyen Lillestrøm Forskningsparken i Oslo Kjeller Innovasjon AS Follorådet Samarbeidsrådet for Nedre Romerike Øvre Romerike utvikling Vestregionen 3. Næringslivet 16

65 I tillegg er det ønskelig å trekke inn næringslivet gjennom etablerte nettverk/klynger og enkeltbedrifter. 17

66 18

67 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 23/16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø By- og tettstedssatsingen 2016 Innstilling 1. By- og tettstedssatsningen videreføres og søkes styrket ved samordning med Statens vegvesen og Riksantikvarens by- og tettstedssatsing. 2. Areal- og transportplanens vekstområder prioriteres tydeligere i by- og tettstedssatsingens tilskuddsordning. 3. Akershus fylkeskommune stimulerer til at kommuner deltar i internasjonale byutviklingsprogram. Om saken Foreliggende sak omhandler prioriteringer for by- og tettstedssatsingen 2016 og bygger videre på hovedutvalget for plan, næring og miljø, sak 9/14, 5. mars 2014, hvor det ble gitt føringer for by- og tettstedssatsingens hovedoppgaver: «Akershus fylkeskommune ønsker å inspirere til utvikling av attraktive byer og tettsteder i fylket. Kompetanseheving gjennom utredninger, seminar og lignende er viktige bidrag for å inspirere til utvikling av attraktive, bærekraftige og innovative byer og tettsteder i Akershus.» Prioriteringer for by- og tettstedssatsingen ble behandlet i hovedutvalg for plan næring og miljø, sak 18/15, 11. mars Foreliggende sak er en omskriving av opprinnelig saksfremlegg som ble sendt i retur av hovedutvalg for plan, næring og miljø, sak 4/16 3. februar 2016, med vedtak om å redegjøre tydeligere for by- og tettstedssatsingens prioriteringer. Saken kobler by- og tettstedsarbeidet til oppfølgingen av areal- og transportplanen (ATP, vedtatt i Fylkestinget desember 2015), og ser arbeidet i sammenheng med fylkeskommunens øvrige oppgaver som samfunnsutvikler og regional utviklingsaktør. Akershus fylkeskommunes har gjennom by- og tettstedssatsingens tilskuddsordning gitt varierende beløp til støtte av attraktive byer og tettsteder, med en topp i 2014 på til sammen 1,9 millioner kroner fordelt på 16 planprosesser. Den regionale plan for areal og transport for Oslo og Akershus (ATP) danner grunnlaget for ytterligere spissing av tilskuddsordningen, med føringer om at prosent av veksten i Akershus skal skje i prioriterte vekstområder og bybåndet inn mot Oslo. Det innebærer fortetting, kompakt bymessig byutvikling og øker behovet for å sikre kompetanse og kvalitet i utviklingen av attraktive tettsteder.

68 For å utnytte kapasiteten i transportsystemet og samtidig bruke veksten til å utvikle attraktive byer- og tettsteder er det gjennom ATP fastlagt at man skal stimulere til en flerkjernet utvikling. Det innebærer utvikling av regionale byer og steder med alle funksjoner og kvaliteter som er nødvendig for å fungere selvstendig i hovedstadsregionen. I tillegg til å tilrettelegge for fysisk infrastruktur i de prioriterte vekstområdene er det viktig å ha et bredt samfunnsperspektiv i by- og tettstedsarbeidet. Aktuelle samfunnsutviklingsdimensjoner som påvirker dette er blant annet barn og unge i by, integrering av flyktninger, endringer i arbeidsmarked, næringsutvikling etc. Vurderinger Samarbeid om by- og tettstedsutviklingen By- og tettstedssatsingen i Akershus fylkeskommune skal være en pådriver for kompetanse og nettverksbygging i kommunene og en bidragsyter til at det utvikles gode by- og bomiljø. Gjennom samarbeid og erfaringsutveksling stimuleres kommunene til å definere mål, utvikle velegnede metoder og konkretisere og løse sine utfordringer. By- og tettstedssatsingen har et relativt lite budsjett (rundt kr 1 mill. årlig). På den bakgrunn er innsatsen fram til nå avgrenset til nettverksbygging, kompetanseheving og støtte til utvalgte planprosesser. Fylkesrådmannen ønsker å videreutvikle dette arbeidet. By- og tettstedssatsingen deltar på ulike arenaer og i nettverk relatert til arbeidsområdet. Samarbeidet med kommunene i Akershus er grunnleggende viktig. Akershus fylkeskommune har en koordinatorrolle for nettverket Byforum. Dette er et nettverk som omfatter de regionale byene i areal- og transportplanen og er til for å følge opp strategier, konkretisere målsetninger og dele kompetanse. En utfordring fremover blir å finne gode metoder for å avdekke stedenes fortettings- og utnyttelsespotensial. For by- og tettstedssatsingen betyr det å videreutvikle gode interne rutiner i planmiljøet og samarbeide godt med resten av fylkeskommunens arbeid med kultur, folkehelse, næring, utdanning, miljø og samferdsel. Handlingsprogrammet til ATP beskriver at fylkeskommunen skal bidra til at samtlige kommuner får en god og oppdatert oversikt over kulturminneverdiene i de prioriterte vekstområdene for å sikre forutsigbarhet i utviklingen av vekstområdene. En viktig oppgave her vil være å bidra til at det utarbeides kulturhistoriske stedsanalyser som del av beslutningsgrunnlaget for by- og tettstedsutviklingen. For å sikre en god oppfølging av ATP er det hensiktsmessig å samarbeide med tilsvarende byog tettstedssatsinger i både Statens Vegvesen (SVV) og Riksantikvaren (RA). Fylkesrådmannen vil ta initiativ for å avdekke muligheter for å oppnå en merverdi for kommunene gjennom en tettere samordning av satsingen. Tilskuddsordningen Fortettings- og transformasjonsprosesser kan innebære store endringer og krever åpenhet og inkludering av flere parter og interesser. Et av målene i by- og tettstedssatsningen er å bidra til kunnskap om stedsutviklingsprosesser for å redusere konflikter. I mange kommuner har fylkeskommunen bidratt med støtte til gjennomføringen av mulighetsstudier og parallelloppdrag for å diskutere utviklingsmuligheter og avklare interessekonflikter. Dette har ført til gode, og i noen tilfeller mer krevende

69 utviklingsdiskusjoner, og skapt dialog mellom aktører og kartlagt hvilke kvaliteter som er ønsket i bolig- og sentrumsmiljøene. Fylkeskommunens ressurser vil fremover ha de regionale byene som hovedprioritet, men det vil fortsatt være aktuelt å støtte kommuner med midler til mulighetsstudier og parallelloppdrag i de øvrige prioriterte vekstområdene. Akershus fylkeskommune ønsker å bidra til at utviklingsprosessene blir mindre komplisert. Dette kan gjøres ved å bruke gode eksempler om bolig- og sentrumsmiljø, boligsosiale prosjekter og vise til gode gjennomføringsprosesser. Internasjonal inspirasjon Akershus fylkeskommune deltar i METREX, som er et planfaglig nettverk for storbyregioner i Europa. Akershus fylkeskommune ønsker å stimulere til at kommuner i Akershus deltar i internasjonale byutviklingsprogram eller henter inspirasjon fra internasjonale byutviklingsprosjekter. Skedsmo kommune er i dag med i nettverket Nordic City Network. Fylkesrådmannen ønsker å bidra til å se næringsutviklingsoppgaver og byutviklingsoppgaver i tettere sammenheng. Her kan både forskningsmiljø i regionen og kommunene være pådrivere i prosessen og la seg inspirere av hvordan det jobbes i andre land. Fylkesrådmannens anbefalinger Det tas initiativ til samordning av by- og tettstedssatsingen med tilsvarende satsinger i Statens vegvesen og Riksantikvaren, for å oppnå en merverdi for kommunene. Tilskuddsordningen i by- og tettstedsarbeidet samordnes i sterkere grad med intensjonene i ATP. Kommunene stimuleres til å delta i internasjonale nettverk og byutviklingsprogram. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Erlend Hanssen Sjåvik Vedlegg: Utrykte vedlegg:

70 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 24/16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Disponering av miljøfondet i 2016 for tiltak utenom hydrogensatsingen Forslag til vedtak 1. Hovedutvalg for plan, næring og miljø prioriterer følgende tre innsatsområder for annen bruk av fylkeskommunens miljøfond enn til hydrogensatsingen: Transport: Ladepunkter og biodrivstoff Avfallshåndtering: Reduksjon av klimagassutslipp fra deponier Stasjonær energi: Energisparing og energiomlegging 2. Følgende prinsipper for tildeling av støtte legges til grunn for disponeringen av miljøfondet: Klimaeffekt per krone tildelt fra fylkeskommunen Tiltaksutløsende effekt Inntil 50 % kostnadsdekning og maksimalt NOK Spredning på geografi og innsatsområder 3. Prioriteringene og tildelingsprinsippene gjelder frem til regional plan for klima og energi er vedtatt og iverksatt. 4. Den regionale klima- og energiplanen fra 2017 skal legge grunnlaget for forvaltning av miljøfondet ved å knytte tiltak og prosjekter til planens handlingsprogram, etter dialog med kommuner, regionråd og relevante aktører. Om saken Formålet med denne saken er å konkretisere bruken av fylkeskommunens miljøfond i 2016 innen tiltaksområder som ikke omfattes av hydrogensatsingen, etter fylkestingets vedtak i sak 26/15, Fordeling av midler til hydrogensatsingen i 2016 vil legges frem i egne saker og holdes dermed utenfor dette saksfremlegget. Handlingsprogrammet for den regionale planen for klima- og energi vil fra 2017 legge rammene for den fremtidige bruken av Miljøfondet. Bakgrunn Fylkestinget vedtok i sak 26/15 følgende bruk av midler fra miljøfondet i 2015 og 2016: 1. Tiltak og prosjekter i handlingsprogrammet for hydrogenstrategien: 34,25mill. kr 2. Inntil 3 mill. kr årlig til partnerskapsprosjekter innenfor følgende områder: Ladepunkter

71 Reduksjon av klimagassutslipp fra deponier Energisparing og energiomlegging i offentlige bygninger og anlegg Regional medfinansiering av EU-prosjekter innenfor fylkeskommunens miljøpolitiske satsingsområder Midlene lyses ut samtidig som det går henvendelse til kommuner og regionråd med invitasjon til dialog og samarbeid om prosjekter og tiltak innenfor disse områdene. Fylkesutvalget ba (sak 17/14) om en vurdering av kriterier for bruk av fondet før vedtak om regional plan for klima og energi. I denne saken, som omfattet klimapolitiske føringer for miljøfondet ble det fattet følgende vedtak: 1. Miljøfondet skal brukes til tiltak som fører til reduksjon av direkte utslipp av klimagasser, reduserer forbruk av energi og muliggjør en raskere overgang fra fossile til fornybare energikilder. 2. Miljøfondet skal hovedsakelig gå til utviklingstiltak innenfor transportsektoren. Det forutsettes at AFK Eiendom innenfor egen ramme har ansvar for enøktiltak og utfasing av fossil energi i AFKs bygningsmasse. Konkret vurdering av fordelingen av miljøfondet foretas etter at hydrogenstrategien er vedtatt. 3. Med utgangspunkt i de klimapolitiske føringene innledes det dialog med regionråd, kommuner og andre relevante aktører om mulig samarbeid. Fylkesrådmannen kommer tilbake med en sak om resultatet av denne dialogen. 4. Miljøfondet skal på sikt knyttes opp til handlingsprogrammet for ny regional plan for klima og energi. Kriteriene for fondet evalueres i forkant av vedtak om ny plan. Ved opprettelsen ble miljøfondet øremerket for klimatiltak, som et virkemiddel for å utvikle Akershus til et klimapolitisk foregangsfylke (fylkestinget ). Året etter ble det presisert at fondet skal brukes på tiltak med umiddelbar og konkret miljøeffekt (fylkestinget ) og at fylkeskommunens arbeid med klimaspørsmål, som utviklingsarbeid, utredning og formidling, skal finansieres over ordinært budsjett. Fylkestinget vedtok at bruk av fondet i hovedsak skal gå til infrastruktur for karbonnøytrale drivstoff til transportsektoren, endret av fylkestinget til i hovedsak å redusere miljø og klimagassutslipp fra transportsektoren. Disse vedtakene endret de politiske tildelingskriteriene fra en generell klimainnretning ( ), til henholdsvis karbonnøytral infrastruktur (2011), og alle miljøfarlige utslipp fra transportsektoren (2012). Fylkestinget vedtok en årlig styrking av miljøfondet med 10 mill. kroner fram til 2016, og i møtet en videre styrking med samme beløp i 2017 og Samtidig ble det vedtatt å trappe opp fylkeskommunens arbeid for å etablere hurtigladere i fylket. Fylkestinget vedtok å øke den årlige fondsoverføringen til 10,5 mill. kr, hvor 0,5 mill. kr skal brukes til å realisere gode miljøprosjekter i kommunene. Tabellen under viser disponeringen av miljøfondet. Den viser at totalt 4,4 mill. kr er brukt av de disponible 6 mill. kr (ref. sak 26/15, der 3 millioner disponeres årlig i 2015 og 2016). Oppdatert budsjett for miljøfondet viser imidlertid at det for 2016 vil være forsvarlig å disponere 3 mill. kr til tiltak utenom hydrogensatsingen. Fylkesrådmannen anbefaler derfor å opprettholde denne rammen for Dermed vil fylkeskommunen kunne gjøre seg gjeldende på viktige klimapolitisk områder utenom hydrogensatsingen, også i Disponert fra miljøfondet etter fylkestingsvedtak i sak 26/15, (1000 kr) Hydrogenprosjekter Prosjekter utenom hydrogensatsingen Biogass Oslofjorden Biogass 2020 (Interreg-prosjekt) 600 Den Grønne Veien (Interreg-prosjekt) 100 Bio-råstoff FME-prosjekt ved NMBU Fjordbanen Urban Water Shuttle Sustainable Valley Festival i Hurdal 250

72 SUM prosjektmidler utenom hydrogensatsingen Vurderinger Prinsipper for bruk av miljøfondet til tiltak utenom hydrogensatsingen Fylkeskommunen har i løpet av mottatt henvendelser fra kommuner, bedrifter og enkeltpersoner med ønske om støtte til miljøtiltak. Ønske om støtte til ladeinfrastruktur dominerer blant henvendelsene. Fylkesrådmannen anbefaler at støtte til private aktører avgrenses til etablering av hurtigladere. Dette vil fremkomme i utlysningen av midlene. Fylkesrådmannen anbefaler at midler utenom hydrogensatsingen primært blir disponert til samarbeidsprosjekter med kommunene innenfor de tidligere vedtatte tiltaksområdene: Transport: Ladepunkter og biogass Avfallshåndtering: Reduksjon av klimagassutslipp fra deponier Stasjonær energi: Energisparing og energiomlegging Tiltaksområdene korresponderer i hovedsak med tiltaksområder og målsettinger i Klima og energiplan Akershus (med unntak av landbruk) og tidligere forvaltning av miljøfondet. Regional medfinansiering av EU-prosjekter vil ivaretas under respektive tiltaksområder der prosjektene anses å støtte opp under målsettingene innenfor områdene. Nærmere om de enkelte innsatsområdene: Transport: Ladepunkter og bruk av biogass Enova har tatt over Transnovas ansvar for reduksjon av klimagassutslipp fra transportsektoren og har et program som vil styrke ladeinfrastrukturen langs viktige, nasjonale transportruter. Fylkeskommunens rolle bør være å sikre kontinuitet i prioriterte korridorer i tråd med regional areal- og transportplan (ATP) i regionen som ikke dekkes av Enovas støtteordning, og bidra til at infrastrukturen for el-biler oppleves som konkurransedyktig med infrastrukturen for fossile kjøretøy. Dette er i tråd med i fylkestingsvedtak i sak 106/13 ( ) der det påpekes at «arbeidet med å etablere hurtigladere til elbiler i hele fylket trappes opp i samarbeid med kommunene». Det anbefales at støtte til ladepunkter for hurtiglading også åpnes for private aktører fordi opprettelse av hurtigladere erfaringsmessig er basert på private initiativ. Det er nå relativt god dekning av ladepunkter i sentrale deler av fylket. Ved fordeling av midlene vil deler av fylket med svakt utbygd infrastruktur bli prioritert. Det er videre en forutsetning at lokaliseringen av hurtigladere er i tråd med retningslinjene i ATP. I arbeidet med kommende klima- og energiplan vil det være aktuelt å vurdere behovet for støtte til el-biler og ladeinfrastruktur, og fylkeskommunens rolle i en slik utvikling. Fylkesrådmannen anbefaler at det også åpnes opp for støtte til normalladning da dette har vært etterspurt fra flere hold. Fylkeskommunes satsing på ikke-fossilt drivstoff omfatter også biogass. Utviklingen på dette området er kommet relativt kort og er i første rekke aktuelt for tungtrafikk. Det vil derfor være aktuelt å bruke miljøfondets midler også på prosjekter og tiltak som gjelder biogass. Avfallshåndtering: Reduksjon av klimagassutslipp fra deponier I Klima- og energihandlingspakke for Osloregionen (vedtatt av fylkestinget i 2005) ble tiltak for å redusere metanutslipp fra deponier vurdert som det mest kost-effektive klimatiltaket for avfallssektoren. Det er etablert samarbeid mellom fylkeskommunen og Fylkesmannen i Oslo og Akershus for å iverksette oppgradering av deponier, med mål om redusere metangassutslipp.

73 Fylkesmannen i Oslo og Akershus har bistått med faglig kompetanse og vurdert tiltakseffekt for omsøkte tilskudd i prosjektet. Utbetaling og rapportering skal skje når tiltak er gjennomført. Tiltak for reduksjon av klimagassutslipp fra deponier foreslås derfor prioritert innenfor dette tiltaksområdet. Stasjonær energi: Energisparing og energiomlegging Klimatiltak for å redusere utslipp fra stasjonær energi er først og fremst knyttet til oppvarming og energibruk i kommunal bygningsmasse, men også støtte til kommunale initiativ og tiltak for å redusere eller legge om energibruken i private husholdninger. Miljøfondets energispareprosjekt pågår fremdeles i 7 kommuner der fylkeskommunen har gitt mulighet til å opprette energisparekontrakter (EPC) som gir god energiøkonomisering i den kommunale bygningsmassen. Ordningen har så langt gitt svært god klima- og energieffekt (i gjennomsnitt 35,5 % redusert energibruk). Et annet mulig tiltak kan være å videreføre arbeidet med kommunal, nettbasert klima-rådgivning til privatpersoner lik eller lignende «Energiportalen», for å identifisere/informere om mulige enøktiltak i egen bolig. Kriterier for prioritering Fylkesrådmannen anbefaler at det, i tråd med tidligere tildelinger, gis prioritet til tiltak som kan dokumentere størst klimaeffekt per tildelt krone, dette for å sikre best mulig kostnadseffektivitet i fylkeskommunens klimaarbeid. Det må videre dokumenteres at en miljøfondsbevilgning vil være tiltaksutsløsende, og dermed at det er et reelt behov for offentlig støtte til klimatiltaket, og at det ikke overlapper med statlige støtteordninger. Med de begrensede midlene som står til rådighet anbefaler fylkesrådmannen videre at en enkeltbevilgning ikke overskrider 50 prosent av kostnadene og kroner. Det er ikke utarbeidet en fordelingsnøkkel geografisk og mellom tiltaksområder, men fylkesrådmannen mener det vil være klokt å vektlegge spredning av støtte når tiltak har en kostnadseffektivitet som ikke skiller seg vesentlig fra hverandre. Oppfyllelse av kriteriene må dokumenteres av søker. Utlysningen vil bli utarbeidet med en søknadsfrist. Kopling av miljøfondet med regional plan for klima og energi Fylkesutvalget vedtok i sak at miljøfondet skal knyttes til den nye regionale klima- og energiplanen gjennom handlingsprogrammet, og at det igangsettes en samarbeidsdialog med kommuner, regionråd og andre relevante aktører om klimaprosjekter og -tiltak. Dette for å sikre en best mulig forvaltning av miljøfondet og oppnåelse av fylkeskommunens klimamål. Ettersom den regionale planen forventes vedtatt først i 2017, vil årets utlysning ikke knyttes til et spesifikt handlingsprogram. En kopling mellom miljøfondet og klima- og energiplanen og dialogen med relevante aktører vil være en sentral oppgave i selve planprosessen. Planprosessen vil videre gjennom dialog med relevant aktører og oppdatering av kunnskapsgrunnlag, legge grunnlaget for disponering og forvaltning av miljøfondet ved å knytte tiltak og prosjekter direkte til handlingsprogrammet for planen. Saksbehandler: Gerd Jacobsen Oslo, 09/03/16 Tron Bamrud fylkesrådmann

74

75 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 25/16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Hydrogen Taxiprosjekt i Asker og Bærum Innstilling 1. Akershus fylkeskommune vil etter utlysning bevilge støtte på kr pr. bil i pilotprosjekt for taxi i Asker og Bærum. Prosjektet har en ramme på 20 biler. 2. Akershus fylkeskommune mellomfinansierer en bestilling på 5 biler i oppstarten av prosjektet, samlet beløp på inntil 2 mill kr. 3. Fylkeskommunen vil medvirke til at Enovas virkemidler i fremtiden blir tatt i bruk i omlegging i drosjenæringen til fossilfri drift. 4. Bevilgningen og mellomfinansieringen finansieres over Miljøfondet, ansvar Tidligere behandling Handlingsprogrammet for den regionale hydrogenstrategien ble vedtatt i fylkestinget (Sak 92/14). Ett av prosjektene i programmet er igangsetting av et prosjekt for bruk av biler med brenselcelle i drosjetrafikk, og i samme møte vedtok fylkestinget at fylkeskommunen skulle koordinere et slikt prosjekt (sak 93/14). I handlingsprogrammet blir det gitt følgende motivering for prosjektet: En hydrogenbasert drosjeflåte vil bidra til hyppig bruk av bil-infrastrukturen og styrke driftsøkonomien til hydrogenstasjonene. Drosjene bruker stasjonene seks ganger så ofte som privatbiler, og fyller jevnt over hele døgnet, hele uka. Samtidig har drosjer stor synlighet og mange passasjerer, og kan gi et godt bidrag til markedsføring av hydrogen som drivstoff. I samarbeid med Taxi-sentralene i Asker og Bærum, hydrogenselskapet HYOP og Hyundai etablerte fylkeskommunen i 2014 et samarbeidsprosjekt med sikte på å igangsette 10 drosjer med brenselcelle i Vestregionen.

76 En forutsetning for prosjektet var at det ble etablert fyllekapasitet i regionen. Søknaden til Transnova om finansiering av drosjeprosjektet ble fremmet parallelt med søknad fra HYOP om støtte til etablering av hydrogenstasjon på Høvik i Bærum. Søknaden fra HYOP ble avslått av Transnova. Det var derfor heller ikke grunnlag for å gå videre med drosjeprosjektet. Prosjektet Det vil i løpet av 2016 bli etablert to fyllestasjoner for hydrogen i Bærum: HYOP på Høvik og UnoX/NEL Hydrogen i Sandvika. Fylkeskommunen har bidratt til finansiering av begge stasjoner (FU ). Dette er stasjoner med stor kapasitet, som kan betjene biler. Dette gir grunnlag for på ny å vurdere å igangsette et drosjeprosjekt i regionen. Fylkeskommunen har etablert pilotprosjektet i samarbeid med de to taxi-sentralene i Asker og Bærum og Hyundai Norge. Det er foreløpig bare Hyundai som leverer biler med brenselcelle som er egnet for bruk til drosje. Dersom det kommer andre leverandører på markedet med hydrogenbiler som næringen ønsker å ta i bruk i drosjetrafikk, vil disse kunne involveres i prosjektet. Prosjektet har en ramme på 20 biler. Bil-leverandøren har ansvaret for markedsføring av bilene mot drosjeeierne. Bil-leverandøren etablerer infrastruktur for teknisk støtte. I tillegg har Hyundai lagt inn en servicepakke til verdi av kr ,- pr bil. Det vil også bli stilt til disposisjon en reservebil. Fylkeskommunen etablerer system for informasjon og for rapportering av driftsdata og tekniske data. Fra fylkeskommunen vil finansieringsbehovet knytte seg til to formål: 1. Delfinansiering av kostnaden til innkjøp av bil for å gjøre prisen konkurransedyktig med en ordinær bil for drosjebruk. Med avgiftsfordelene som drosjeeiere nyter godt av, koster en ordinær bil for drosjebruk ca kr ,-. Hydrogenbilen Hyundai ix35 tilbys nå for kr ,-. Hyundai vil gi et avslag på prisen på kr ,- samt tilby en servicepakke til en verdi av kr I tillegg anbefaler fylkesrådmannen at fylkeskommunen yter en støtte på kr pr bil. 2. Det vil bli utformet et opplegg for rapportering av driftsdata for pilotprosjektet. Dette vil være viktig informasjon for det videre arbeidet med omlegging av taxi-flåten til ikke fossil drift. En kritisk faktor i prosjektet er tilgang på hydrogenbiler. Det er begrenset kapasitet i tilgangen på Hyundai ix35 med brenselcelle og det er mange som vil ha biler. Det foreligger bl.a. store bestillinger fra USA og Sør-Korea. Dette innebærer at det må bestilles i god tid for å ha biler tilgjengelig når de trengs. For at Hyundai Norge skal kunne bestille biler må bilene finansieres. Det må ved bestilling stilles økonomisk sikkerhet når bilene leveres. Siden det på dette tidspunktet ennå ikke foreligger en ny eier av disse bilene, er fylkeskommunen som prosjektansvarlig anmodet om å stille økonomisk sikkerhet for bestillingen. En mulig måte å gjennomføre det på er: Fylkeskommunen mellomfinansierer bilene som skal leveres til prosjektet Kjøpesummen tilbakeføres til AFK etterhvert som bilene blir solgt til drosjeeiere

77 Dersom man ikke lykkes med å motivere drosjeeiere til å anskaffe biler med brenselcelle, forplikter Hyundai seg til å legge bilene ut for regulært salg Prosjektet har en ramme på 20 biler. Det bestilles 5 biler i starten av prosjektet. Eventuelle videre bestilling av biler vurderes i lys av erfaring med gjennomføringen av prosjektet. Prisen fra leverandøren er kr ,- pr bil. Samlet beløp for 5 biler blir 2 mill kr. Alternativet er at bilene bestilles etter hvert som det foreligger beslutning om kjøp av biler fra drosjeeierne. Dette vil medføre forlengelse av leveringstiden med ca. 6 måneder, og man vil neppe kunne starte gjennomføringen av prosjektet i Budsjett (1000kr) Kjøp av biler Servicepakke Reservebil 100 Rapportering 400 Informasjon 200 SUM Finansiering Egenfinansiering, drosjeeiere Billeverandør Akershus fylkeskommune SUM Fylkesrådmannens anbefalinger Det er viktig at det skjer en utvikling av bilflåten i regionen som i størst mulig grad gir kapasitetsutnyttelse på anleggene. Biler med brenselcelle i drosjetrafikk er godt egnet til å introdusere personbiler med brenselcelle både fordi bilene har høy grad av synlighet og fordi de gir et godt bidrag til utnytting av kapasiteten i distribusjonssystemet for drivstoff. Ulike muligheter for finansiering av prosjektet har vært vurdert, også gjennom Enova som fra har hatt ansvar for forvaltning av de statlige virkemidlene for ikkefossilt drivstoff. Fra Enovas side har det i møte med AFK blitt fremholdt at man ønsker større prosjekter og at man ikke vil godta søknader fra offentlige aktører som fylkeskommunen. Dersom søknad om støtte til et drosjeprosjekt skal kunne vurderes, må hver enkelt drosjeeier stå bak Enova-søknaden. Etter fylkesrådmannens vurdering er denne modellen lite egnet. En søknadsprosess mot Enova er meget ressurskrevende og det kan ikke forventes at drosjeeierne enkeltvis skal ta denne belastningen. Fylkesrådmannen anbefaler at fylkeskommunen bidrar med en ekstern delfinansiering av dette pilot-prosjektet. Alternativet vil være at fremdriften i regionens hydrogensatsing blir forsinket og at lønnsomheten i distribusjonssystemet blir skadelidende. Det er et generelt problem at Enova hittil i liten grad har bidratt i tilretteleggingen for transport med brenselcelle. Fylkesrådmannen ønsker at fylkeskommunen skal bidra til styrket samarbeid mellom Enova og næringslivet i regionen når det gjelder utvikling av infrastruktur og kjøretøy med hydrogen. I drosjenæringen vil fylkeskommunen bidra til at drosjeeiere kan komme i inngrep med Enovas virkemidler, og bistå med søknadsutformingen. Erfaringer fra dette første pilotprosjektet vil være viktig i en slik sammenheng.

78 Fylkesrådmannen foreslår at fylkeskommunen garanterer for bestilling av foreløpig 5 biler for å sikre tilgjengelighet av biler til prosjektet i en oppstartsfase. Dette vil innebære en begrenset risiko for fylkeskommunen ettersom leverandøren forplikter seg til å gjennomføre ordinært salg av bilene dersom målene for drosjeprosjektet ikke blir oppnådd. Forholdet til reglene om statsstøtte vurderes uproblematisk i denne saken. Det gjelder en terskelverdi på inntil Euro pr bedrift («bagatellmessig støtte») før reglene om begrensning av offentlig støtte kommer til anvendelse. Støtten til den enkelte drosjeeier vil bli vesentlig lavere enn dette terskelbeløpet. Saksbehandler: Øystein Lunde Oslo, 4. april 2016 Tron Bamrud fylkesrådmann

79 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 26/16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Fylkesutvalg Invitasjon til deltagelse i styringsgruppe for Interreg prosjekt Ren kystlinje Innstilling 1. Fra Akershus fylkeskommune velges som medlem eller varamedlem til styringsgruppen for Interreg-prosjektet Ren kystlinje: 2. De valgte representantene fra fylkeskommunene Vestfold, Buskerud og Akershus avtaler seg imellom hvem som er fast representant og hvem som er vara. Sammendrag Fylkesutvalget vedtok deltakelse i Interreg prosjektet Ren kystlinje. Prosjektet er et nordisk samarbeidsprosjekt i Øresund, Kattegat og Skagerak regionen (ØKS). Ren kystlinje ble godkjent av Interreg ØKS høsten 2015, og startet opp Sotenäs kommune i Sverige er Lead Partner i prosjektet, og Østfold fylkeskommune er norsk prosjekteier. Det er totalt fire norske fylkeskommuner med i prosjektet. Akershus, Vestfold, Østfold og Buskerud fylkeskommuner. Akershus fylkeskommune er, som eneste av fylkene, leder for en av arbeidsgruppene i prosjektet Det anmodes om at det oppnevnes en politisk representant fra hvert fylke til styringsgruppa. Fylkene Akershus, Vestfold og Buskerud avtaler videre seg imellom hvem som er fast representant og hvilke som er vara. Første møte er satt opp 3 mai i Sötenes kommun. Saksutredning Akershus fylkeskommune vedtok i fylkesutvalget den som sak 11/15, å delta i prosjektet med kr per år og med inntil tre ukesverk (112,5 t). Da Akershus, sammen med Oslo er den mest folkerike regionen i landet, er påvirkningen herfra betydelig og AFKs engasjement i prosjektet er viktig. Prosjektet berører flere av fylkeskommunens ansvarsområder. Det gjelder miljø generelt og vannforvaltning i særdeleshet, næring og nyskapning i tillegg til friluftsliv, folkehelse og frivillighet.

80 Bakgrunn og saksopplysninger Prosjektets Ren kystlinje har som hovedmål å komme frem til innovative metoder for å fjerne marint søppel og forhindre at det når havet. Dette skal gjøres i et samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og offentlig forvaltning. Prosjektet består av totalt 34 partnere i Sverige, Norge og Danmark. Majoriteten er kyst-, kommuner, fylker, län. Men også statlige aktører, universiteter, institutter, nasjonalparker, avfallsselskaper, private og frivillige aktører er partnere. Prosjektet har et totalt budsjett på Styringsgruppen skal følge opp og påse at prosjektet gjennomføres effektivt og i tråd med de intensjoner som ligger i søknaden og i tråd med det tilsagnet prosjektet fikk fra Interreg 27. november 2015 (se invitasjon i vedlegg). Det var planlagt møte i styringsgruppa på kick-off konferansen, men dette møtet er utsatt i påvente av at de resterende representantene blir oppnevnt. Nytt møte er satt opp 3 mai kl i Sötenes kommun, Bohuslän. Problemstillinger og alternativer I styringsgruppa for prosjektet skal det sitte to politiske representanter fra Norge. Østfold fylkeskommune har oppnevnt Erik Skauen (MDG) som politisk representant på vegne av norsk prosjekteier. De øvrige fylkeskommunene er derfor oppfordret til å oppnevne ytterligere en fast representant og to vararepresentanter til styringsgruppa. Ved å oppnevne en representant får AFK muligheten til å påvirke gjennom handlingsplan og budsjett. Akershus fylkeskommune har en aktiv administrativ rolle i prosjektet gjennom ansvaret for å lede arbeidsgruppe 6 «forhindre nytt søppel» (WP 6). WP 6 er nært knyttet opp mot vannforskriftsarbeidet og gjennomføring av den regionale vannforvaltningsplanen. AFK kan også velge å avstå fra å delta, men mister da muligheten til å påvirke de beslutninger som tas i styringsgruppen. Fylkesrådmannens anbefalinger Interreg prosjektet Ren kystlinje er ambisiøst og legger opp til å få fokus og tiltakspraksis rundt håndteringen av det stadig voksende og problemet med søppel i havet. Det er enighet om at utfordringen best kan løses i samarbeid over landegrensene, slik dette prosjektet legger opp til. Den konkrete oppfølging fordrer dialog og samarbeid med næringsliv, innbyggere, lag og foreninger, forvalting og forskning. Politisk styringsgruppe er øverste organ for Ren kystlinje og vedtar årlig handlingsplan og budsjett. Politisk styringsgruppe skal bestå av politisk oppnevnt representant fra de mest sentrale partnerne. Det vil bli holdt to-tre ordinære styremøter hvert år.

81 Fylkesrådmannen anbefaler at det oppnevnes en representant til å sitte i styringsgruppen og vurderer det som positivt om vedkommende blir fast representant. Saksbehandler: Anja Winger Oslo, fylkesrådmann Tron Bamrud Vedlegg: Utrykte vedlegg:

82 Akershus fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vår ref.: 30960/ /10440 Deres ref.: «REF» Dato: Anmodning om oppnevning av politisk representant til styringsgruppe for interregprosjektet Ren kystlinje Interregprosjektet Ren kystlinje ble godkjent av Interreg ØKS høsten 2015, og startet opp Sotenäs kommune i Sverige er Lead Partner i prosjektet, og Østfold fylkeskommune er norsk prosjekteier. Det er flere norske partnere med i prosjektet, blant dem Akershus, Vestfold og Buskerud fylkeskommuner. Det skal opprettes en styringsgruppe for prosjektet, der det blant annet skal være to politiske representanter fra Norge. Det skal også oppnevnes vara for disse. Østfold fylkeskommune har oppnevnt Erik Skauen som politisk representant på vegne av norsk prosjekteier. Det skal i tillegg oppnevnes en fast representant og to vararepresentanter til styringsgruppa. Disse skal velges fra de øvrige fylkeskommunene. Ren kystlinje hadde kick-off konferanse mars. De to styringsgrupperepresentantene som allerede var oppnevnt møttes på kick-off konferansen. Disse representerte Lead Partner og norsk prosjekteier. Vedlagt er invitasjon fra Lead Partner og norsk prosjekteier om deltagelse i styringsgruppa. Brevet viser til at det planlegges møte i styringsgruppa på kick-off konferansen, men dette møtet er utsatt. Vi anmoder om at det oppnevnes en representant fra ditt fylke til styringsgruppa. Fylkene Akershus, Vestfold og Buskerud avtaler seg imellom hvem som er fast representant og hvilke som er vara. Med hilsen Dokumentet er elektronisk godkjent av Hilde Brandsrud fylkesdirektør Sentraladministrasjonen Postadresse: Postboks 220 E-post: sentralpost@ostfoldfk.no Kontoradresse: Oscar Pedersensvei 39, Sarpsborg Internett: Telefon: Org.nr.:

83 2 Vedlegg Invitasjon til deltagelse i styringsgruppa for Ren kystlinje

84

85

86 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 27/16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /16 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesutvalg Søknad om midler for 2016 fra Akershus reiselivsråd Innstilling Akershus fylkeskommune bevilger 1,85 mill. kr for 2016 til Akershus Reiselivsråd til gjennomføring av oppgavene som fremgår av søknaden. Sammendrag Det er avsatt 2,6 millioner kr. i Økonomiplanen 2016 til reiseliv. 1,85 mill. kr av disse er fylkeskommunens grunnfinansiering til Akershus reiselivsråd (AR). I søknaden fra AR om grunnfinansiering er det foreslått en rekke tiltak som er i samsvar med intensjonene og tiltakene fylkeskommunens reiselivsstrategi ( ). AR er en medlemsorganisasjon for reiselivet i Akershus og en viktig fagressurs for fylkeskommunen. Reiselivet både nasjonalt og spesielt i Akershus er i vekst. AR bidrar til næringsutvikling gjennom å legge til rette for produktutvikling og produktpakking mellom små og store reiselivsaktører, samt digitale løsninger og infrastruktur som gir økt synliggjøring for reiselivet i Akershus og for AR sine medlemmer. Saksutredning Bakgrunn og opplysninger om Akershus reiselivsråd (AR): Akershus Reiselivsråd søker og mottar årlig et tilskudd fra Akershus fylkeskommune. For 2016 er det søkt om 1,8 mill. kr. Fylkestinget vedtok i desember 2015 Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2016 for plan, næring og miljø og Økonomiplan hvor det heter: Det foreslås avsatt 2,6 millioner kr. til reiseliv. Midlene foreslås disponert som fylkeskommunens bidrag til grunnfinansieringen av Akershus reiselivsråd (1 85 mill. kr.) og midler til finansiering av utviklingsprosjekter innenfor reiseliv. Revidert reiselivsstrategi ble vedtatt våren Med bakgrunn i Økonomiplanen har disse årlige søknadene tidligere år blitt administrativt behandlet. Akershus reiselivsråd (AR) ble stiftet i 1987 etter initiativ fra Akershus fylkeskommune. AR er en ikke-kommersiell medlemsorganisasjon for reiselivsrelaterte næringer i Akershus. AR har ca. 160 medlemmer og tre avdelinger: Visit Follo, Visit Asker og Bærum og Visit Romerike. AR har tre ansatte og arbeider etter tre hovedområder:

87 Markedsføring, områdemarkedsføring av Akershus som reisemål samt noe produktmarkedsføring for næringen Kompetanse og nettverkstiltak med fokus på små og mellomstore reiselivsbedrifter Tilrettelegging for næringsutvikling på tvers av næring og område Medlemmene i AR kommer fra varehandel, transport, museum, servering, overnatting, kulturog opplevelsesbaserte næringer. Hovedtyngden er små og mellomstore bedrifter, ofte med behov for nettverk og kompetansestøtte. AR sin hovedoppgave er områdemarkedsføring av hele Akershus overfor potensielle besøkende fra inn- og utland, i tillegg til å gjøre informasjon om reiselivsattraksjoner tilgjengelig for fylkets innbyggere. Akershus Reiselivsråd har de siste par årene gjort en stor satsing for å samle reiselivet i Akershus under en felles paraply og har i dag egne avdelinger i Akershus tre regioner, Follo, Romerike samt i Asker og Bærum. Akershus Reiselivsråd er en av initiativtagerne til det nystiftede VisitOsloRegion og til det økende samarbeidet mellom destinasjonsselskapene på Østlandet. VisitOsloRegion oppgave er å koordinere og gjennomføre internasjonal ferie og fritidsmarkedsføring og profilering av hele regionen. VisitOsloRegion dekker reisemålsselskapene i Akershus, Oslo, Østfold, Vestfold samt deler av Buskerud, Hedmark og Oppland. AR er valgt til styreleder i det nye selskapet. AR har i flere år deltatt i samarbeidsprosjekter på tvers av fylkesgrenser innen områder som pakketering, felles nettplattform og internasjonal markedsføring. For 2016 søker Akershus Reiselivsråd om tilskudd for å dekke følgende oppgaver for Akershus Fylkeskommune: Generell turistinformasjon og svartjeneste i all hovedsak via nettbaserte løsninger Deltagelse på relevante reiselivsmesser Regionmarkedsføring/områdemarkedsføring for hele Akershus Fagressurs og dialogpartner i reiselivsrelaterte spørsmål Bindeledd til reiselivsnæringene Kartlegge kompetansebehov i næringen, primært overfor små og mellomstore bedrifter, samt tilby relevante kompetansekurs Stimulere til nettverk og møteplasser som fremmer produktpakker og utvikling av nye opplevelsestilbud i hele fylket Bidra til reiselivsfaglig samarbeid og utvikling over regiongrensene i Akershus samt over fylkesgrensene med f.eks. Oslo, Østfold, Buskerud, Hedmark Være Akershus sin representant inn mot det nye VisitOsloRegion for på best mulig måte å sikre Akershus synlighet. Sikre Akershus rolle og posisjon i samarbeidsprosjekter i Øst-Norge slik at næringen på best mulig måte kan nyte godt av de løsningene som blir tatt frem. Bidra til å utvikle/videreføre reiselivsstrategien i Akershus Fylkeskommune Gjennomføre en forenklet verdiskapningsanalyse etter modell fra Visit Oslo Økonomi: AR hadde i 2015 totalt inntekter på kr Disse utgjorde: Driftstilskudd fra fylkeskommunen og kommuner (Hvorav AFK tilskuddet: ) Medlemskontingent og markedsføringsbidrag Prosjektinntekter:

88 Sum driftsinntekter Problemstillinger og alternativer Verdiskaping i reiselivet: Akershus fylke er en av landets største reiselivsfylker og hadde i 2015 i overkant av 1.9 millioner hotellovernattinger noe som ga en vekst på 5,8% i forhold til året før. Oslo og Akershus står for til sammen nærmere 40 % av den totale reiselivsomsetningen i Norge. I følge en verdiskapingsanalyse for Næring og Handelsdepartementet utført av Menon Business Economics er Akershus sin andel av verdiskapingen i reiselivet på 10,8 milliarder kr. Siden 2004 har verdiskapingen i reiselivet i Akershus blitt tredoblet og antall ansatte har økt med 50 %. Næringen sysselsatte personer i fylket i I 2015 viste ferie- og fritidsmarkedet en stor vekst med hele 26,8% samtidig som yrkesrelaterte reiser gikk ned med 12,4%. Reiselivsstrategien sine satsingsområder: Formålet med reiselivsstrategien til Akershus fylkeskommune er å bidra til næringsutvikling. Strategien har 3 hovedmålgrupper som er: Det nasjonale ferie og fritidsmarkedet og dagsturmarkedet Østlandet Det internasjonale ferie og fritidsmarkedet Det nasjonale kurs og konferansemarkedet Sekundærmålgruppen og nye mulige satsingsområder er: Det internasjonale kongress og møtemarkedet Arrangementsturisme AR er Akershus fylkeskommunes viktigste samarbeidspartner og fagressurs når det gjelder utviklingen av reiselivet i Akershus og for å gjennomføre mål og tiltak i reiselivsstrategien. Tiltakene AR søker om midler til i 2016 bidrar til gjennomføring av Akershus fylkeskommunes reiselivsstrategi Søknaden ivaretar både vekststrategien, de strategiske innsatsområdene og tiltaksplanen i reiselivsstrategien. Kongress- og arrangement markedet: Mulige nye satsingsområder (sekundærmålgruppen) innen kongress, møtemarkedet og arrangementsturisme (kultur og idrett) har hittil ikke vært mulig å prioritere innenfor ARR sin drift og fylkeskommunens finansiering. Akershus fylkeskommune bidrar imidlertid med midler til et Interreg-prosjekt ( ) om opplevelsesturisme ( Internasjonalisering, destinasjonsutvikling og attraksjonskraft, (IDA)) hvor AR deltar sammen med reiselivet i Hedmark, Østfold og Värmland. Prosjektet skal bidra til: Forretningsutviklingsprosess for økt internasjonalisering Forretningsutvikling for å skape arrangementsturisme Produktutviklingsstøtte for økt internasjonalisering Markedsføring av natur og kulturprodukter samt arrangement på internasjonal markeder. Akershus har sterke forsknings- og fagmiljøer og stor møte- og hotellkapasitet, og kunne ha utviklet et marked for kongresser. Dette er et langsiktig og krevende arbeid som det er vanskelig å få til en satsing på med dagens ressurser gjennom AR. Kompetansen finnes imidlertid, men da gjennom et samarbeid mellom AR og for eksempel Visit Oslo og/eller NCB (Norway Convention Bureau). Lokal matsatsing: AR har de siste årene arbeidet med flere prosjekter innenfor lokalmat sammen med andre reiselivsaktører på Østlandet. Blant annet gjennom bidrag til mat og landbruksmessen Grüne Woche i Berlin. Det er også gjennomført en kartlegging av Akershus hotellene og

89 serveringsstedenes bestillings og distribusjonspartnere og tilgangen på lokale produkter. Prosjektet «Smaken av Øst-Norge» har som formål å styrke matidentiteten og bevisstheten rundt råvarer fra Øst-Norge, samt bidra tik å øke bruken av lokale og regionale råvarer. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at søknaden fra AR innvilges, da tiltakene i søknaden bidrar til å realisere reiselivsstrategien til Akershus fylkeskommune. Reiselivsnæringens andel av sysselsettingen i Akershus er økende og reiselivsnæringen er i vekst. Fylkesrådmannen mener det er viktig å vite hvordan den årlige verdiskapingen i denne næringen utvikler seg. AR sin strategi er bl.a. å gjøre de små aktørene mere robuste og forutsigbare, slik at de store reiselivsaktørene kan nyttiggjøre seg deres tilbud. Dette bidrar til næringsutvikling i hele fylket og innenfor flere næringer. Saksbehandler: Janne Svegården Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Revidert Reiselivsstrategi for Akershus fylkeskommune Søknad om midler for 2016 fra Akershus reiselivsråd

90 Revidert Reiselivsstrategi for Akershus fylkeskommune

91 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING REISELIVET I AKERSHUS I DAG OG UTVIKLINGSTREKK AVGRENSNINGER OG DEFINISJONER MÅLGRUPPER PRIMÆRMÅLGRUPPER NYE MULIGE SATSINGSOMRÅDER ET HELHETLIG REISELIVSPRODUKT OG FYLKESKOMMUNEN SIN ROLLE OG HANDLINGSROM ET HELHETLIG REISELIVSPRODUKT I AKERSHUS AKERSHUS FYLKESKOMMUNE KOMMUNENE INNOVASJON NORGE FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS DEN NASJONALE REISELIVSSTRATEGIEN VISJON OG MÅL VISJON HOVEDMÅL EFFEKTMÅL FORSLAG TIL PRIORITERINGER OG VEIVALG INNENFOR REISELIVSSATSINGEN VEKSTSTRATEGI STRATEGISKE INNSATSOMRÅDER TILTAK OPPSUMMERING, UTFORDRINGER OG FYLKESKOMMUNENS ROLLE Dokumentet er en revidering av Akershus fylkeskommunes Reiselivsstrategi Reiselivsstrategi for Akershus fylkeskommune

92 1. Innledning 1.1 Reiselivet i Akershus i dag og utviklingstrekk Akershus er et fylke som har noen av de beste forutsetningene for reiseliv. Fylket omkranser hovedstaden med sine tilreisende, fastboende og næringsliv og Norges hovedflyplass Gardermoen har sin beliggenhet i fylket. I sum gir dette en unik tilgjengelighet til store markeder. Denne tilgjengeligheten er i mange sammenhenger en viktig grunn i seg selv til å reise til Akershus, særlig innen forretnings- og konferansereiser. Samtidig er tilgjengeligheten et svært godt utgangspunkt for utvikling av nye attraksjoner eller reiselivskonsepter som gir folk flere grunner til å avlegge fylket et besøk. Transporttilbudet i Akershus kan sies å være blant fylkets største konkurransefortrinn i reiselivssammenheng. Med hovedflyplassen lokalisert innenfor fylkesgrensene, og tilrettelagte kommunikasjoner inn og ut av Oslo, har Akershus en transportmessig infrastruktur som overgår øvrige fylker i landet. Etableringen av Moss Lufthavn Rygge er med på å forsterke denne posisjonen fra syd, om enn i noe mindre skala enn for Oslo Lufthavn Gardermoen. Oslo Lufthavn, som Akershus største innfartsport fra utlandet, spiller en viktig rolle i etableringen og utviklingen av det totale reiselivstilbudet i fylket og ser ut til å vokse proporsjonalt med etableringen av nye direkteruter. For kurs- og konferansereiser er dette en viktig produktfordel i seg selv, ettersom tilgjengeligheten gjør det enkelt å samle deltakere fra ulike steder på ett sted. Det er også et godt utgangspunkt for utvikling og markedsføring av andre reiselivs-produkter, da disse vil dra nytte av tilgjengelighet til et bredt marked. Kommunikasjon inn og ut av Oslo gir samtidig lett tilgang for Oslos befolkning og næringsliv til reiselivstilbudene i Akershus. I tillegg bidrar nærheten til hovedstaden til at utvikling av Oslos sentrale innfartsårer også gjør Akershus mer tilgjengelig. Her er jernbanen, utenriksfergene, ekspressbusser og cruiseskip viktige eksempler, i tillegg til et godt utviklet Europaveinett ved at både E6 og E18 passerer gjennom sentrale deler av fylket. Reiselivsvekst i Akershus Hotellovernattinger utgjør over 95 % av all kommersiell gjestedøgn i Akershus noe som tilsvarte overnattinger i De 43 hotellene i Akershus har i gjennomsnitt 160 rom, og er dermed over dobbelt så store som gjennomsnittshotellet i Norge (74 rom). Av alle overnattinger på hotellene i Akershus i 2014 var 25 % med formål kurs- og konferanse, 40 % yrkestrafikk og 35 % ferie- og fritidstrafikk. Hotellstatistikken gir ikke et totalt bilde av reiselivsutviklingen i Akershus, men er den eneste statistikken som direkte og over tid måler utviklingen i deler av reiselivsnæringen i fylket. Utviklingen i antall hotellovernattinger er positiv med en total økning i antall hotellgjestedøgn fra på hele 20 %. Hotellene i Akershus økte sine markedsandeler i kurs- og konferansemarkedet fra 16,20 % i 2011 til 17,29 % i Veksten i yrkestrafikken økte fra 8,64 % i 2011 til 9,19 % i Reiselivsstrategi for Akershus fylkeskommune

93 2014. Ferie- og fritidsmarkedet er imidlertid det segmentet hvor hotellene i Akershus har tatt størst markedsandeler (fra 5,03 % i 2011 til 6,40 % i 2014). 20,0 % 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Ialt Kurs og konferanse Yrke ellers Ferie og fritid Figur 1, Utvikling markedsandel for Akershus Akershus er det største hotellfylket i kurs- og konferansesammenheng i Norge. Kursog konferansesegmentet utgjorde 25 % av det totale antallet overnattinger ved fylkets hoteller i Dette skyldes at hotellene i Akershus ligger i det attraktive timesbeltet rundt Oslo, at det har vært en stor utbygging av hotellkapasiteten på Fornebu samt at hotellene nær Gardermoen har god tilgjengelighet fra hele landet og gode konferansefasiliteter. Oslo og Akershus har til sammen nesten 33% av totalmarkedet i Norge innen dette segmentet. Akershus med størst hotellvekst i Norge Mens Akershus sin totale vekst i antall hotellovernattinger i perioden var på 19,9% hadde Oslo en vekst i samme periode på 14,3 %. I gjennomsnitt lå veksten for hele landet var på bare 6,4 %. Den sterke veksten i Akershus kommer i hovedsak fra utenlandske turister. Antallet utenlandske overnattinger har økt med 61 % i tidsrommet mens veksten i innenlandsmarkedet var på 9,4 %. Utviklingen i Akershus er langt bedre enn for Norge totalt hvor veksten var på hhv 10,8 % for internasjonale gjester og 4,9 % for norske gjester. Det er ferie- og fritidstrafikken som i perioden har økt mest (33,9 %) selv om tallene for kurs- og konferansetrafikken og yrkestrafikken også har vokst med henholdsvis 9,8 % og 16 %. Markedsandelen for hotellene i Akershus (målt i gjestedøgn på alle hoteller i Norge) har i perioden økt fra 7,9 % til 8,9 %. For hotellene er inntekt per disponibelt rom en viktig måleparameter. I 2011 var inntekten per disponibelt rom for hotellene i Akershus 476 kr, tilsvarende tall i 2014 var 467 kr. Inntekten per solgte rom har gått ned fra 913 kr til 856 kr i samme periode. Hotellene i Akershus hadde i 2014 et rombelegg på 54,6 % noe som innebærer over 1,1 millioner tomme rom per år. Reiselivsstrategi for Akershus fylkeskommune

94 Tusener Kurs og konferanse Yrke ellers Ferie og fritid Figur 2, Antall overnattinger i Akershus Reiselivets verdiskaping og sysselsetting i Akershus Menon Business Economics har gjort en verdiskapingsanalyse for Nærings og Fiskeridepartementet samt for Visit Oslo som tar utgangspunkt i de fem reiselivsnæringene overnatting, servering, transport, opplevelser/kultur og formidling. Underlaget tar utgangspunkt i Menons tilgjengelige regnskapsdatabase og reiselivspopulasjon og vil derfor skille seg noe fra SSB s tall. Når man ser Oslo og Akershus under ett så står regionen for nesten 40% av Norges totale reiselivsomsetning, tilsvarende 26,9 milliarder kroner, hvor Akershus andel er 10,8 milliarder kroner. De reiselivsrelaterte næringene sysselsatte personer i Akershus i Siden 2004 har verdiskapingen i reiselivsnæringen i Akershus blitt tredoblet, og antall ansatte har økt med 50 prosent. Veksten kommer i aller størst grad fra transportbransjen der de store aktørene: Oslo Lufthavn, Avinor, SAS, Widerøe og Norwegian, står for størstedelen av bransjens verdiskaping og 65 prosent av sysselsettingen. Akershus fylkeskommune fikk i 2014 gjennomført en kartlegging av ringvirkningene av virksomheten ved Oslo lufthavn Gardermoen. Oslo Lufthavn Gardermoen er i dag den største arbeidsplassen i Akershus. Til tross for stor passasjervekst i lufttrafikken, er det like mange direkte sysselsatte på Oslo Lufthavn i 2014 som det var i Lufthavnen skaper i dag imidlertid indirekte sysselsetting for mer enn personer, mange flere enn i Transportbransjen er den desidert største reiselivsbransjen i Akershus og står for en verdiskaping på 7,6 milliarder kroner i 2013 hvorav nesten 90 % er tilknyttet luftfart eller Oslo Lufthavn. Reiselivsnæringen utenom transport står for en verdiskaping på 3,2 milliarder kroner, noe som er under halvparten av verdiskapingen i Oslo. Servering er nest største bransje og står for en verdiskaping på over 1,5 milliarder kroner årlig. Deretter følger overnatting med 1 milliard kroner i årlig verdiskaping. Reiselivsstrategi for Akershus fylkeskommune

95 Transportbransjen står for flest arbeidsplasser med ansatte i Omtrent 65 prosent av disse er ansatt innen luftfart. Servering sysselsetter ansatte, overnatting har 2530 sysselsatte, opplevelser ansatte og formidling 300 ansatte. Reiselivsnæringen er ikke en homogen næring men sammensatt av mange forskjellige næringer med ulike konkurranseutfordringer noe som nødvendiggjør arbeidet med å skape samarbeidsarenaer og legge til rette for videre næringsutvikling. Selv uten verdiskapingen tilknyttet Oslo Lufthavn representerer reiselivet rundt arbeidsplasser og 4 milliarder kroner i verdiskaping. Viktige reiselivsaktører og turistattraksjoner i Akershus Det er én stor opplevelsesaktør i Akershus som kan sies å ha reell innvirkning på fylkets attraksjonskraft som reisemål, og det er Tusenfryd med rundt årlige besøkende. Videre finnes det noen mellomstore tilbydere som har en viss påvirkningskraft. Disse er for eksempel Oscarsborg, Eidsvoll 1814, Henie Onstad Kunstsenter, Akershusmuseene, Forsvarets flysamling og Skibladner. Under Akershusmuseene finnes det i dag i underkant av 20 forskjellige aktører som samlet sett gir en attraksjonskraft. Noen av disse har en nasjonal/internasjonal interesse som bl.a. Fetsund Lensermed tilhørende industrihistorisk anlegg og våtmarkssenteret samt hjemmene til Arne Garborg og Roald Amundsen. Utover dette preges bildet av en rekke små, lokale tilbydere som primært høster av det gjestegrunnlaget som finnes allerede. I mange kommuner i Akershus har det lokale kulturhuset/ kultursenteret tusenvis av besøkende og er dermed en betydelige opplevelsesaktør. En undersøkelse gjennomført av Horwath Consulting (2009) viste at de aller fleste opplevelsestilbyderne ser på det nære dagsturmarkedet som sitt viktigste marked, og legger mest vekt på viktigheten av å øke kjennskapen til sine tilbud lokalt (opplevelser i eget fylke). Dette er en naturlig konsekvens av at nesten halvparten av Norges befolkning er bosatt innen en times kjøreavstand fra Oslo, dermed får hjemmemarkedet en naturlig prioritet når bedriftene skal disponere sine egne markedsføringsmidler. Ingen ting tyder på at dette markedsfokuset har endret seg nevneverdig i perioden. Fylket har ingen stor naturgitt severdighet med internasjonal attraksjonskraft, men byr samlet sett på natur- og landskapsomgivelser (særlig i kombinasjon med nærhet til Oslo) som kan danne grunnlag for en positiv utvikling av reiselivet i fylket. Opplevelsene som i størst grad kan sies å gi Akershus sin attraksjonskraft som reisemål i dag er hovedsakelig ikke-kommersielle. Det er rimelig å anta at fylkets naturlige forutsetninger med skog, kyst og annen utmark er en vel så viktig grunn til besøk som det kommersielle tilbudet. Også nærheten til Oslo er med på å definere attraktiviteten til Akershus, da man kan kombinere fylkets tilbud med opplevelser i hovedstaden. Fylket har viktige arkeologiske kulturminner slik som Nordens største gravhaug på Raknehaugen i Ullensaker, steinalderboplassen på Nøstvedt i Follo og Akershus største helleristningsfelt på Dalbo gård i Bærum. Det går et svært utbredt nettverk av vandrestier, skiløyper og sykkelveier gjennom varierte natur- og kulturlandskap i hele fylket. Fylkeskommunen har de siste årene brukt godt over en million kroner på å videreutvikle kystleden. Asker, Bærum og Vestby har vært foregangskommuner på dette området. Reiselivsstrategi for Akershus fylkeskommune

96 Akershus har tre pilegrimsleder, de går gjennom alle våre hovedregioner og utgjør pr i dag om lag 160 km merket vei. Pilegrimsleden har hatt en positiv utvikling med etablering av stadig nye overnattingssteder og tilbud til vandrere. Bruken av ledene har hatt en stabil økning. Ledene blir i dag brukt både av utenlandske og norske langvandrere og den lokale bruken øker også. Ledene går forbi mange av våre viktigste kulturminner som middelalderkirker, Raknehaugen og Eidsvoll Pilegrimsleden reflekterer en trend med enkle og ekte verdier og har som sådan et potensiale i reiselivet, gjerne kombinert annen type gårdsturisme, friluftslivsopplevelser og lokalmat. Ser vi nærmere på statusbeskrivelsen av reiselivet i Akershus, kan følgende framstilling gjøres gjeldende: Reiselivsproduktene i Akershus Styrker Svakheter Muligheter Trusler Tilgjengelige jakt og fiskeprodukter/opplevelser Mange velutviklede gjestegårder med tilbud til kurs- og konferansemarkedet Mange gallerier og museer Høy kunstnertetthet Bærums Verk, kulturarrangementer på Oscarsborg, Eidsvoll 1814 Sterke attraksjoner som Tusenfryd, Oscarsborg, Eidsvollbygningen, Bærums Verk, Henie Onstad og Skibladner Kystleden og Pilegrimsleden åpner for overnatting, tilgjengelighet og naturopplevelser i Akershus Mat gjennom Regional Matkultur Mange produkter er tilpasset grupper og lite tilgjengelig for individuelt besøkende Enkelte leveranser har manglende forutsigbarhet som resultat av varierende kompetanse og kvalitet i produksjon og tilrettelegging Ulikt ambisjonsnivå hos aktørene Lokalmat lite synlig og tilgjengelig For få lokalmatprodusenter og for lite tilgjengelig opplysninger om de som finnes Flere gjestegårder som kan utvikle kombinerte tilbud for ferie- og fritidsmarkedet og kursog konferansemarkedet Etablerte tilbydere på kurs- og konferansemarkedet som i dag kun tilbyr produkter til grupper, kan tilby disse til individuelle Tilgjengeliggjøring av kulturminner og kulturlandskapsområder Utvikling av sykkelturisme Guidede turer i områder med natur- og kulturopplevelser og rikt dyreliv Bruk av lokale råvarer og fokus på matkultur, vil gi gjestene på attraksjoner, severdigheter og spisesteder en større helhetsopplevelse. Regional mat vil gjennom flere tilbydere og sterkere synliggjøring kunne styrke reiselivet Figur 3, SWOT reiselivsprodukter i Akershus Regionen har et svært sammensatt næringsliv, særlig på tjenesteproduksjonssiden. Satsing på reiseliv er derfor ikke høyt prioritert Nærhet til mange konkurrerende produkter Tilbud av billigmat og nærhet til grensehandel Reiselivsstrategi for Akershus fylkeskommune

97 Oppsummert er tilgjengelige naturbaserte produkter samt flere velutviklede gjestegårder, høy kunstnertetthet/høyt antall kulturarbeidere, mange gallerier og museer, samt flere spesielle steder for kulturarrangementer og mat de mest utpregede styrkene på produktsiden for det natur- og kulturbaserte reiselivet i Akershus. I tillegg nevnes Tusenfryd med sterk attraksjonskraft i det nasjonale markedet. Svakhetene er at mange produkter kun er tilgjengelig/utviklet for organiserte grupper og ikke for individuelle gjester. Enkelte produkter har manglende forutsigbarhet. Dette skyldes blant annet at kvalitetsnivået varierer og at det er for lite utbredt og tilfeldig samarbeid mellom små og store aktører. Mulighetene på produktsiden er først og fremst å utvikle flere sammensatte produkter (helhetlige opplevelser) som vil øke fylkets attraksjonskraft. Herunder å lage gruppebaserte produkter for individuelle og tilgjengeliggjøre flere kulturminner. Truslene er at regionen har svært mange inntektsmuligheter og at reiseliv derfor ikke blir prioritert, samt nærhet til konkurrerende produkter. Når det gjelder markedsadgangen for reiselivet i Akershus beskrives denne som følger: Markedsadgang for reiselivsproduktene i Akershus Styrker Svakheter Muligheter Trusler Nærhet til dagsturismemarkedet i Oslo Nærhet til kurs- og konferansemarkedet ved at flere større hoteller i fylket bruker store ressurser på dette markedet. Nærhet til de internasjonale markedene gjennom hovedflyplass i fylket og flere flyplasser i nabofylkene Høy befolkningstetthet med stort lokalt kundegrunnlag Svak distribusjon av flere produkter. Disse er vanskelig for kunden å finne og kjøpe Svak profil og manglende regional identitet. Mange små bedrifter med begrensede ressurser og derfor vanskelig å få frem et sterkt, enhetlig budskap Styrke enkeltproduktene gjennom samarbeid mellom aktørene i form av produktpakker eller konsepter Stoppe gjennomgangstrafikk eller øke oppholdstiden for gjennomgangsreisende Styrke aktiviteter og samarbeid innen markedsføring, produktutvikling og fellesprosjekter med de andre destinasjonsselskapene i Øst- Norge. Manglende informasjon og manglende tilgjengelighet til flere produkter Figur 4, SWOT markedsadgang for reiselivet i Akershus Markedsføring og profilering blir fortsatt ikke prioritert høyt nok Infrastruktur, samarbeid og organisering: Når det gjelder infrastrukturen for reiselivet i Akershus er styrkene først og fremt meget god kommunikasjon gjennom transport til og i fylket med fly, tog, båt, bil og buss. Videre er det en styrke at alle servicefunksjoner så som varehandel, kulturtilbud og andre tilbud reisende har behov for er tilgjengelige innen relativt korte avstander. Reiselivsstrategi for Akershus fylkeskommune

98 Svakheter er dårlig skilting til severdigheter, - men også dårlig skilting av reiselivsbedrifter og tilbud samt lite tidsriktige/oppdaterte informasjonstavler om Akershus langs hovedveiene. Mulighetene er først og fremst en videreutvikling av nettbasert informasjon og å gjøre det mulig å bestille reiselivsproduktene online. I tillegg til å gi generell informasjon til reisende på hoved-fartsårene i fylket. Oversiktlig organisering med Hanen, Regional Matkultur og Akershus Reiselivsråd er de mest utpregede styrkene innen området organisering. Dette ved siden av et godt organisert virkemiddelapparat. Den største svakheten er at reiselivsorganisasjonene er små, og at de har begrensede ressurser. Mulighetene ligger først og fremst i å utvikle nettverk mellom aktører samt skape større og mer robuste reiselivsorganisasjoner. Akershus fylkeskommune konsentrerte sin innsats i den forrige planperioden ( ) gjennom å bidra til bedre digital synlighet og flere bookbare produkter. I tillegg har fylkeskommunen vært med å bidra til at det er kommet i stand et prosjektsamarbeid mellom Akershus og store deler av reiselivet på Østlandet blant gjennom felles internasjonal markedsføring gjennom prosjektet Markedssamarbeidet Østlandet. Fylkeskommunen har i samarbeid med Akershus Reiselivsråd hatt fokus på produktsammensetning gjennom flere helhetlige pakker innenfor områder som sykkel, kultur og mat både innen Akershus og på tvers av fylkesgrenser. I tillegg til å ha bidratt til at Akershus Reiselivsråd har fått en mer helhetlig profil som viser hver region samtidig som man løfter Akershus som en helhet. 1.2 Avgrensninger og definisjoner Utgangspunktet for reiselivsstrategien er at reiselivsnæringen er en privat næring hvor aktørene har ansvar for egen lønnsomhet. Akershus fylkeskommune sin rolle er å legge til rette for aktørenes positive utvikling på områder hvor fylkeskommunens innsats kan gi resultater. Akershus fylkeskommune har svært begrenset påvirkningsmulighet over den yrkesrelaterte delen av reiselivet. Det er derimot mulig å påvirke deler av kurs- og konferansesegmentet og ferie- og fritidsmarkedet. Det er derfor et behov for å konsentrere innsatsen fra Akershus fylkeskommune om de deler av reiselivet der man kan ha reell påvirkning. Med bakgrunn i beskrivelsen av reiselivet i Akershus i pkt 1.1 blir det offentliges rolle som tilrettelegger for reiselivsutviklingen i Akershus først og fremst å gjennomføre tiltak innen- for de påvirkbare segmentene. På dette området har reiselivet i fylket gode utviklingsmuligheter på produkt- og markedssiden, og innsatsen fra fylkeskommunen vil utgjøre en forskjell og gi resultater. Definisjonen av reiseliv omhandler all påvirkbar reiselivsomsetning i Akershus. Reiselivsstrategien har som en av sine satsingsområder ferie- og fritidstrafikk, og kursog konferansemarkedet herunder kobling av mindre aktører opp til kurs- og konferansehoteller. Reiselivsstrategi for Akershus fylkeskommune

99 Naturen og kulturen fungerer ofte som et bakteppe for produksjon av opplevelser i Akershus, og utgjør en viktig ressurs i utviklingen av tilbud rettet mot reisende. Noen tilbud støtter først og fremst opp om de lokale småskala kultur- og naturopplevelsene som er preget av entusiasme og dugnadsinnsats og er lokalitets- og identitetsbekreftende, mens andre tilbud har bedriftsøkonomisk lønnsomhet som hovedmål. Definisjoner av Reiseliv i dette dokumentet er: «Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de ferdes til daglig og som inkluderer kjøp og forbruk av varer, tjenester og opplevelser.» 2. Målgrupper Målgrupper for reiselivsnæringen i Akershus er som i følgende beskrivelse. Det nasjonale kurs & konferansemarkedet Det internasjonale ferie & fritidsmarkedet Det nasjonale ferie & fritidsmarkedet Dagsturmarkedet, Østlandet Figur 5, Prioriterte markeder for reiselivet i Akershus Reiselivsstrategi for Akershus fylkeskommune

100 Bakgrunnen for denne prioriteringen er målgruppenes betydning for aktørene i Akershus i dag. Vurderinger av muligheter for å ta ut et større potensial er basert på beliggenhet og produkter i kombinasjon med effekten av de strategier og tiltak som foreslås i denne planen. 2.1 Primærmålgrupper Det nasjonale ferie & fritidsmarkedet og dagsturmarkedet Østlandet o Begrunnelsen for dette valget er den betydning norske besøkende har for reiselivet i Akershus i dag (73 % av alle hotellovernattinger i fylket er norske). Tilsvarende tall for Oslo er 63 %. o De største attraksjonene og reisemålene i Akershus i dag har sterk attraksjonskraft i dagsturismemarkedet i Oslo og i regionen. Disse vil gjennom sin størrelse og attraksjonskraft kunne bidra til at mindre aktørers næringsgrunnlag styrkes gjennom økt besøk til området. o Nærheten til markedet. Det bor ca. 1,5 millioner mennesker i og innenfor 90 minutters kjøring fra Akershus. o Tilpasset markedsføring: På det nasjonale markedet utenfor Østlandet vil det kunne ha en positiv effekt å gjennomføre markedsaktiviteter sammen med resten av Hovedstadsregionen, og da helst med fokus på Akershus sine reiselivs Fyrtårn. (Eksempel på fyrtårn: TusenFryd, Drøbak/Oscarsborg, Eidsvoll 1814, Fetsund Lenser, Bærums Verk og Henie Onstad Kunstsenter) I det lokale markedet vil Hovedstadsregionen kunne oppfattes mer utydelig og næringen i Akershus vil kunne få en mer positiv effekt ved å markedsføre seg som Akershus og/eller i kombinasjon med regiontilhørighet (Asker & Bærum, Follo, Romerike). Det internasjonale ferie- & fritidsmarkedet (felles prioriterte målgrupper i Markedsføringssamarbeidet Østlandet) o Begrunnelsen for prioriteringen finner vi først og fremst i at mange internasjonale turister kommer til Norge gjennom Akershus. Oslo Lufthavn er her en viktig aktør som gjennom økt antall utenlandske direkteflyvninger bidrar til flere internasjonale besøkende. Utfordringen er å påvirke de besøkende til å øke sin oppholdstid i Akershus og derigjennom skape meromsetning for reiselivsaktørene i Akershus. o De internasjonale markedene er et stort, uforløst potensialet for reiselivet i Norge hvor vi i dag har under 1 % markedsandel i de fleste markeder. Akershus skal posisjonere seg for å ta en relativt større andel av den nasjonale veksten i den internasjonale trafikken til Norge Reiselivsstrategi for Akershus fylkeskommune

101 o Innenfor det internasjonale ferie- og fritidssegmentet er det både riktig og smart at Akershus arbeider tett sammen med resten av Hovedstadsregionen da Akershus som reisemål vanskelig vil kunne bygge den nødvendige kunnskapen og kjennskapen som er nødvendig for å skape gjenkjennelse internasjonalt. Dette kan best oppnås i samarbeid med Oslo og omliggende fylker. For første gang deltok 7 Østlandsfylker i 2015 under på en av verdens største reiselivsmesser, ITB i Berlin. Denne nettportalen er utviklet gjennom prosjektet Markedssamarbeidet for Østlandet (hvor Akershus Fylkeskommune er en av deltagerne sammen med Akershus Reiselivsråd). Det nasjonale kurs- og konferansemarkedet o Begrunnelsen for dette valget er den betydningen kurs- og konferansetrafikken har for Akershus i dag (25 % av alle hotellovernattinger i Akershus er med formål kurs- og konferanse. Tilsvarende tall for Oslo er 10 %). o Det ligger et potensial i å koble mindre aktører til de store kurs- og konferansehotellene. De små aktørene kan utvikle flere og varierte tilbud som kan selges gjennom den store aktøren. o De store kurs- & konferanseaktørene i Akershus gjør en utmerket jobb i å selge egne produkter. Potensialet for å øke attraksjonskraften samt beholde Akershus posisjon som landets største kurs & konferanse fylke ligger i å utvikle felles aktiviteter og samarbeide som fremmer bredden av fylkets tilbud innen overnatting, transport, opplevelser og servering. (Alle tall er hentet fra SSB Hotellstatistikk for 2014) 2.2 Nye mulige satsingsområder Det internasjonale kongress og møtemarkedet o Dette er målgruppen som har høyest omsetning per person/døgn (NOK per delegat i Oslo 2012) o En satsing for å få flere internasjonale kongresser og konferanser vil kreve ressurser og langsiktighet (5-10 år), og vil naturlig inkludere en tett dialog med fag- og forskningsmiljøer i Akershus. Arrangementsturisme o Å bidra til at flere store arrangement (kultur/idrett mm.) legges til Akershus. Erfaringer fra Oslo viser at store arrangement har en synlig positiv effekt på reiselivsomsetningen. o En satsing vil kreve ressurser og langsiktighet. Inkludering av nye mulige satsingsområder vil avhenge av endrede resursmessige rammer og prioriteringer. Reiselivsstrategi for Akershus fylkeskommune

102 3. Et helhetlig reiselivsprodukt og fylkeskommunen sin rolle 3.1 Et helhetlig reiselivsprodukt i Akershus De som reiser etterspør det helhetlige reiselivsproduktet, som inkluderer opplevelser, overnatting, servering, formidling og transport. Et helhetlig reiselivsprodukt på stedsnivå kan illustreres som i figur 6. Figuren viser attraksjoner, innkvartering, servering og transport som de såkalte kjernenæringene i reiselivet, mens kategoriene landskap, fellesgoder, infrastruktur og annet næringsliv både kan ses som stedlige forutsetninger for kjernenæringene, men også som viktige leverandører til den samlede besøksindustrien på stedet. Leverandørene av de enkelte deltjenestene er offentlige og private - på tvers av bransjer og sektorer. I denne sammenheng er også formidling (distribusjon) av reiselivsproduktene i Akershus en vesentlig premiss for utvikling av et helhetlig reiselivsprodukt i fylket. Natur og kulturlandskap Overnatting Mat Fellesgoder Opplevelsen Gjest Andre næringer og sektorer Attraksjon/ aktivitet Transport Infrastruktur Figur 6, Det helhetlige reiselivsproduktet Reiselivsproduktet som attraksjon bygger på ressurser av svært forskjellig karakter knyttet til natur og kultur. Attraksjonsproduktene bør også normalt ha en naturlig sammenheng med stedsproduktet. Samspillet mellom de ulike bedriftstyper, organisering og koordinering av aktiviteter og tilbud, samt utvikling av attraksjoner som er økonomisk og miljømessig bærekraftige er de store utfordringene for en vellykket stedsutvikling. Reiselivsstrategi for Akershus fylkeskommune

103 På alle reisemål i Akershus, og tilknyttet alle større attraksjoner, er det en målsetting å utvikle et helhetlig reiselivsprodukt - med andre ord et produkt som inkluderer opplevelse/aktivitet, overnatting, servering, formidling og transport. Undersøkelser viser at fotturer og opplevelser i natur i kombinasjon med unike mat og overnattingsopplevelser er blant de største motivasjonsfaktorene for nordmenn når de planlegger ferie. 3.2 Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommune sin rolle er å ta initiativ til overordnet reiselivsplanlegging, legge premisser for utvikling og igangsette overordnede tiltak. Fylkeskommunen har også en rolle i å stimulere til samarbeid og i å være en pådriver for utviklingsprosjekter for fellesskapet. Fylkeskommunen har et særlig ansvar for å sørge for samordning og fellesgrep for Akershus som helhet eller utvalgte deler av fylket. Noen av disse oppgavene er definert som arbeidsområder for Akershus Reiselivsråd. Fylkeskommunen kan gjennom sektorinnsatser på fagområder som samferdsel, utdanning og andre infrastrukturtiltak påvirke reiselivsutviklingen vesentlig. Gjennom kulturfeltet stimuleres kulturaktører, arrangementer og organisasjoner som bidrar til reiselivets opplevelsestilbud. Fylkeskommunen kan videre gjennom regionale utviklingsmidler stimulere til egne tiltak. Når det gjelder rollen for Akershus fylkeskommune i utvikling av reiselivsnæringen i fylket nevnes spesielt initiering og gjennomføring av tiltak knyttet til felles profilering, kompetanseutvikling og utvikling av reiselivsmessig infrastruktur. Reiselivsmessig infrastruktur er oppgaver og fysiske elementer som er tilrettelagt for å møte de ulike behov de reisende skal få dekket på en destinasjon. Reiselivsinfrastrukturen er ikke alltid lønnsom i seg selv, men skal danne et visst grunnlag for utvikling og omsetning i reiselivsbedrifter, reiselivsrelaterte bedrifter og enkelte andre bedrifter. Reiselivsinfrastruktur skal bidra til å styrke servicetilbudet, både for lokalbefolkningen i Akershus og tilreisende. Dette kan gjelde f eks busstilbudet og vegstandarden. Per definisjon deler vi inn som følger: Stedlig infrastruktur (skiløyper, stier, gang/sykkelveier, digitalt turkart, visuell opprusting på stedet). Infrastruktur oppbygd for lokalbefolkningen, men som også tilreisende nyter godt av. Reiselivsmessig infrastruktur (skilting, informasjonstavler, turistinformasjon, serviceanlegg, transport til reiselivsproduktene, arrangement, festivaler og grunnleggende teknologiske løsninger). Med andre ord infrastruktur som er spesielt oppbygd for tilreisende, men som også lokalbefolkningen nyter godt av. Når det gjelder felles profilering har Akershus Reiselivsråd utviklet en ny profil som bidrar til å vise Akershus som en helhet samtidig som at den kan benyttes på hver region. Innen området kompetanseutvikling, er det heller ikke foretatt analyser som gir svar på hvilke kompetansetiltak reiselivsnæringen har et underdekket behov for, men kompetansetiltak gjennomføres fortløpende. Det har vært gjennomført tiltak for felles Reiselivsstrategi for Akershus fylkeskommune

104 utnyttelse av teknologi for reiseplanlegging og tilrettelegging for salg i regi av Oslofjordprosjektet og Østnett. Samarbeidmellom reiselivsaktørene og organisasjonene på Østlandet har de siste årene hatt en positiv utvikling. Dette har delvis skjedd gjennom reiselivsprosjekter på tvers av fylkesgrenser der fylkeskommunene har hatt en initierende og støttende/drivende rolle. De fleste fylkes- /destinasjonsselskapene har nå en mye større interesse av å samarbeide enn tidligere. To prosjekter som synliggjør dette er: Markedssamarbeidet for Østlandet som dekker fylkene Akershus, Oslo og Hedmark samt Oslofjordprosjektet som dekker Akershus, Oslo, Østfold, Vestfold og nedre del av Buskerud. Oslofjordprosjektet er i siste fase besluttet utvidet til også å inkludere nedre del av Hedmark og Oppland. Akershus Fylkeskommune ønsker å stimulere til videre samarbeid og utvikling. Dette kan f.eks skje gjennom etablering av en reiselivsklynge som kan bidra til tettere samarbeid mellom reiselivet, teknologi og forskningsmiljøene i Akershus med mål om profesjonalisering, kundetilpassing og nye reiselivsprodukter. Akershus Reiselivsråd (AR) ble etablert i 1987 etter initiativ fra fylkeskommunen og har ca. 150 medlemsbedrifter. Organisasjonen består av tre årsverk. AR er fylkeskommunens hovedsamarbeidspartner når det gjelder områdemarkedsførings-, utviklings-, produktutviklings-, kompetansehevings og koordineringsoppgaver knyttet til reiselivet i Akershus. Samarbeidet er regulert i en egen samarbeidsavtale med fylket. I tillegg til de ovennevnte oppgavene, som dekker hele Akershus, har AR etter ønske fra næringen og kommunene opprettet lokale regionenheter i Asker & Bærum, Follo og på Romerike. 3.3 Kommunene Kommunene spiller en viktig rolle i tilrettelegging av reiselivsproduksjonen i Akershus. Til kommunenes rolle ligger særlig: Infrastruktur som veier, vann og avløp, avfallshåndtering, stier og løyper, offentlige toaletter, parkering og lokale attraksjoner Turistinformasjon, vertskapsfunksjon, og noe markedsføring Planlegging og rammebetingelser Kontakt med lokale etablerere/nye tilbydere Hvis en kommune definerer seg selv som en reiselivskommune, må det ha en konsekvens i handlinger som utføres lokalt. Dette betyr for eksempel at kommunens rolle og innsats i forhold til satsingen bør beskrives i kommuneplanen eller i egne sektorplaner for reiseliv. Enhver kommune som satser på reiseliv skal ha en forutsigbar behandling av reiselivssaker, både når det gjelder planbehandling og tiltak for øvrig. Ansvar for vertskapsfunksjon og reisemålsutvikling er spesielt sentralt hvis en kommune mener alvor med sin reiselivssatsing. 3.4 Innovasjon Norge Innovasjon Norges (IN) formål er økt verdiskaping i Norge gjennom å utløse etablering av lønnsomme bedrifter. Prosjekter/tiltak som Innovasjon Norge støtter, forutsettes å resultere i produkter eller tjenester som representerer noe vesentlig nytt i markedet. Reiselivsstrategi for Akershus fylkeskommune

105 Prosjekter med internasjonalt marked vil bli prioritert. Produktene/tjenestene må kunne kommersialiseres og ha et marked med vekstpotensial. Innovasjon Norge kan tilby fem forskjellige tjenester for å fremme oppnåelse av sitt formål: Finansiering, rådgivning, kompetanse, nettverk og profilering. Innovasjon i reiselivsnæringene er viktig for å styrke konkurransekraften, bedre lønnsomheten og skape vekst i reiselivet. Det må utvikles helhetlige produkter med høy kvalitet som gir våre besøkende gjennomgående gode opplevelser. Innovasjon Norges ordning «Bedriftsnettverk» er en relevant tjeneste i denne forbindelse. Videre prioriteres kompetansehevingstiltak innenfor reiselivsnæringene. Innovasjon Norge kan i denne forbindelse tilby en rekke kurs (f.eks. Godt Vertskap, kurs i pakking, salg og distribusjon, produksjon av opplevelser mv.). Innen Grønt reiseliv kan reiselivsbedrifter som tilbyr alt fra overnatting til servering og natur- og kulturopplevelser med basis i gårdens og landbrukets ressurser prioriteres. 3.5 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus gir rammebetingelser for utvikling gjennom kontroll og tilsynsarbeid, og har midler til stimuleringstiltak på bygdeutvikling, landbruk og natur. En annen oppgave som fylkesmannen har er å stimulere til kobling mellom reiseliv og landbruk, og ansvar for verneområder. Fylkesmannen jobber også med å stimulere til lokal matproduksjon og matservering i fylkene. Nettverket Regional Matkultur er en viktig aktør i samhandlingen mellom spisesteder, utsalg og produsenter, og er et samarbeid mellom Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold. Fylkesmannen koordinerer videre Øst-Norges deltagelse på Grüne Woche i Berlin som er en av verdens største matmesser med innslag av reiseliv. 3.6 Den nasjonale reiselivsstrategien I april 2012 ble Regjeringens reiselivsstrategi Destinasjon Norge presentert. Strategien skal:"sikre et mer målrettet markedsarbeid ved å samle ressursene i større reisemålsselskaper." Regjeringen mener at det er næringen selv som må drive frem prosessen gjennom å etablere en ny struktur for reisemålsselskapene. Det er næringens behov for samarbeid om produktutvikling, kompetanseheving, markedsføring m.v. som skal være førende. Regjeringen har en incentivordning som skal stimulere og legge til rette for de endringer næringen ønsker skal skje. Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD) har satt ned 6 geografiske arbeidsgrupper som skal komme med forslag til organisatorisk og praktisk samarbeide mellom reisemålselskapene. For Øst-Norge består denne gruppen av: Knut Aandal Akershus Reiselivsråd (gruppeleder) Bente Holm Visit Oslo Bjørn Håvard Solli - Tusenfryd Bjørn Otto Waage Magnor glassverk Arne Georg Rønning All Onboard Geir Lysberg Rezidor André Schreiner Choice Maya Nielsen Visit Fredrikstad Reiselivsstrategi for Akershus fylkeskommune

106 Nærings- og Fiskeridepartementet fasiliterer møtene. Forslag til samarbeidsplattform, fremdriftsplan og organisering forventes ferdig i Visit Oslo og Akershus Reiselivsråd har søkt NFD om incentivemidler for å utarbeide et beslutningsunderlag for videre organisering av reisemålsselskapene i Oslo/Akershus. 4. Visjon og mål 4.1Visjon Akershus skal være et attraktivt besøksmål for regionens egne innbyggere og for tilreisende. 4.2 Hovedmål Gjennom forsterket markedsføring og samarbeid skal reiselivet i Akershus tilføres flere gjester som grunnlag for økonomisk levedyktige bedrifter. 4.3 Effektmål Trafikkvolum Indikator Mål for årlig nominell vekst 1 Antall norske gjestedøgn (SSB Reise- og ferieanalyse) + 3 % 2 Antall utenlandske gjestedøgn + 4 % 3 Antall kurs- og konferansegjester (SSB Reise- og ferieanalyse) + 5 % 4 Antall gjestedøgn på ferie og fritidsreiser (SSB Reise- og ferieanalyse) + 4 % Verdiskapning og sysselsetting Indikator Mål 1 Antall sysselsatte i reiselivsrelaterte næringer + 1 % 2 Målet for total verdiskaping innen reiselivet (inl. Transport) i 2019 (2013 = 10,8 MRD) 12 MRD Reiselivsstrategi for Akershus fylkeskommune

107 Synlighet Indikator 1 Den nettbaserte markedsføringen av reiselivstilbudene i Akershus skal forsterkes, og kjennskap/kunnskap skal økes (måles i trafikkvekst på nettsidene til: Akershus Reiselivsråd, Visit Norways sider om Akershus og Akershus Reiselivsråds sider på Facebook) Mål for årlig nominell vekst + 5 % 5. Forslag til prioriteringer og veivalg innenfor reiselivssatsingen For systematisk å arbeide mot visjonen og for å kunne oppnå effektmål i strategiperioden foreslås følgende prioriterte tiltak. Disse er basert på en overordnet vekststrategi og prioritering av noen strategiske innsatsområder. 5.1 Vekststrategi Denne er basert på at 70 % av tilgjengelige ressurser skal benyttes til å øke markedsadgangen for reiselivsproduktene i Akershus og at 30 % skal benyttes til produktutvikling. Produktutvikling defineres her som: 1. Forbedring av eksisterende produkter 2. Pakketering/presentasjon av eksisterende produkter 3. Utvikling av nye produkter 5.2 Strategiske innsatsområder Følgende strategiske innsatsområder prioriteres i perioden: 1. Fellesmarkedsføring av reiselivet i Akershus gjennom områdemarkedsføring og videre styrking av en tydelig felles profil 2. Forsterket distribusjon av reiselivsproduktene gjennom nettbaserte løsninger 3. Stimulering til samarbeid mellom aktørene gjennom å tilrettelegge for fellesarenaer og fellesprosjekter 4. Produktutvikling gjennom å utvikle temakonsepter, eksempelvis innen mat, natur- og kulturbaserte opplevelser. 5. Videreutvikle og støtte eksiterende samarbeidsprosjekter som har gitt gode resultater. Herunder samarbeidsprosjekter som bidrar til internasjonal markedsføring og flere utenlandske besøkende i Akershus. Reiselivsstrategi for Akershus fylkeskommune

108 5.3 Tiltak Som oppfølging av vekststrategien og de strategiske innsatsområdene foreslås følgende tiltak initiert av Akershus fylkeskommune i perioden. Ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene må defineres nærmere. Tiltakslisten er ikke endelig og utfyllende, men et utgangspunkt for å realisere målene som er skissert i strateginotatet. Tiltaksplan A: Utviklingstiltak 1 Utenlandsmarkedsbearbeiding gjennom samarbeidstiltak med andre områder i hovedstadsregionen som bidrar til å heve Akershus attraktivitet for internasjonale besøkende 2 Lokal og nasjonal område/destinasjonsmarkedsføring i samarbeid med Akershus Reiselivsråd for å øke interessen for de ulike områdene/produktene 3 Satsing på online, herunder investering og videreutvikling av teknologi samt kompetanseheving, primært i samarbeide med næringen og omliggende regioner B: Operative tiltak 4 Innsalg og kvalitetssikring av små aktørers leveranser til større aktører med sterk markedskontakt (spesielt innen kurs- og konferansemarkedet) 5 Produktpakking med hovedhensikt å utvikle flere helhetlige produkter for individuelle og grupper basert på tema/konsepter som eksempelvis: Festivaler/arrangementer Kortreist mat og tradisjonsmat Golf Kultur Sykkel 6 Støtte næringsspesifikke utviklingsprosjekter og kompetansetiltak som bidrar til økt verdiskaping og profesjonalisering Reiselivsstrategi for Akershus fylkeskommune

109 6. Oppsummering, utfordringer og fylkeskommunens rolle Reiselivet i Akershus står for en samlet verdiskaping på 10,8 milliarder kr. og sysselsetter nærmere mennesker. Siden 2004 har verdiskapingen i denne næringen blitt tredoblet og antall ansatte har økt med 50 %. Transportbransjen der de største aktørene er knyttet til Oslo Lufthavn står for den største veksten i sysselsetting og i verdiskapingen. Servering har den nest største veksten i verdiskaping i Akershus. Hotellgjestedøgnveksten i Akershus i perioden var på 19,9 %, mens veksten i Norge var på bare 6,4 %. Den største veksten kommer fra utenlandske gjester. Formålet med reiselivsstrategien er å bidra til næringsutvikling. Reislivsstrategien har 3 hovedmålgrupper. Disse er: Det nasjonale ferie og fritidsmarkedet og dagsturmarkedet Østlandet Det internasjonale ferie og fritidsmarkedet Det nasjonale kurs og konferansemarkedet Sekundærmålgruppen og nye mulige satsingsområder er: Det internasjonale kongress og møtemarkedet Arrangementsturisme Utfordringer: I nye mulige satsingsområder er det en utfordring om Akershus kan utvikle nye reiselivsattraksjoner gjennom kultur og idrett, - og utvikle arrangementer og produktpakker som kan bli attraktive for reiselivet. Dette vil imidlertid være avhengig av økte ressurser og et samarbeid med både fylkeskommunen, kulturlivet og idretten i Akershus. Det internasjonale kongress og møtemarkedet er et satsingsområde for Visit Oslo som i dag har 5-6 ansatte som arbeider med dette. Akershus har både gode lokaliteter og internasjonale forsknings- og fagmiljøer som gir et godt grunnlag for kongresser og internasjonale arrangementer. Visit Oslo sine undersøkelser viser at den største verdiskapingen i Oslo kan tilbakeføres til datoer hvor det har vært kongresser og internasjonale arrangementer i byen. Satsing på kongressmarkedet i Akershus vil være avhengig av økte ressurser og et samarbeid med Visit Oslo eller andre aktører om bistand i dette arbeidet. Fylkeskommunens rolle: Akershus fylkeskommunes rolle i arbeidet med å utvikle reiselivet i fylket er først og fremst knyttet til ansvaret for overordnet reiselivsplanlegging, legge premisser for utvikling og igangsette strategiske satsinger og infrastrukturtiltak. Fylkeskommunen har også en rolle i å stimulere til samarbeid og være en pådriver for utviklingsprosjekter for fellesskapet. Akershus fylkeskommune har et særlig ansvar for å sørge for samordning og fellesgrep for Akershus som helhet eller utvalgte deler av fylket. Visjonen for utvikling av reiselivet i Akershus er at Akershus skal være et attraktivt besøksmål for regionens egne innbyggere og for tilreisende. Hovedmålet er at reiselivet i Akershus skal tilføres flere gjester som grunnlag for økonomisk levedyktige bedrifter og kulturaktører gjennom forsterket markedsføring og økt samarbeid. Reiselivsstrategi for Akershus fylkeskommune

110 Akershus Fylkeskommune Att.: Janne Kristin Svegården, Avdeling for plan, næring og miljø Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo Akershus, Vedr. Søknad om tilskudd til Akershus Reiselivsråd for Akershus Reiselivsråd (AR) ble stiftet i 1987 på initiativ fra fylkeskommunen og er per i dag en ikkekommersiell medlemsorganisasjon for reiselivsrelaterte næringer i Akershus. AR representerer rundt 160 medlemsbedrifter, kommuner og organisasjoner fra store deler av Akershus fylke. Akershus Reiselivsråd er en åpen medlemsorganisasjon som har medlemmer innen varehandel, kjøpesentre, transport, museum, servering, overnatting, kultur- og opplevelsesbaserte næringer. Hovedtyngden av medlemsbedriftene er små og mellomstore bedrifter, ofte med behov for nettverk og kompetansestøtte. Akershus Reiselivsråds hovedoppgave er områdemarkedsføring av hele Akershus overfor potensielle besøkende fra inn- og utland, i tillegg til å tilgjengeliggjøre reiselivsrelatert informasjon for fylkets innbyggere. I samsvar med Akershus Fylkeskommunes reiselivsstrategi ønsker AR som fylkeskommunens hovedsamarbeidspartner innen områdemarkedsføring, kompetansehevende tiltak for reiselivet samt utviklings- og koordineringsoppgaver å bidra aktivt til strategiens gjennomføring samt være en fagressurs for fylkeskommunen i reiselivsrelaterte spørsmål. Akershus Reiselivsråd har de siste par årene gjort en satsing for å samle reiselivet i Akershus under en felles paraply og har i dag egne avdelinger i Akershus tre regioner, Follo, Romerike samt i Asker og Bærum. AR valgte for noen år siden en ny og mer helhetlig profil som ivaretar hver region samtidig som den vil kunne virke samlende for Akershus totalt, noe vi har bygd videre på i 2015 og som vil videreføres i Som en del av den endrede profilen samt styrkingen av samarbeidet på Østlandet er Akershus Reiselivsråd en av initiativtagerne til det nystiftede VisitOsloRegion. VisitOsloRegion skal koordinere og gjennomføre internasjonal profilering og markedsføring av hele regionen. VisitOsloRegion dekker reisemålsselskapene i Akershus, Oslo, Østfold, Vestfold samt deler av Buskerud, Hedmark og Oppland. Akershus er nå med i flere samarbeidsprosjekt på tvers av fylkesgrenser innen områder som pakketering, felles nettplattform og internasjonal markedsføring noe som i løpet av 2016 vil bli koordinert under VisitOsloRegion. AR mener dette samarbeidet bidrar til økt trafikk på tvers av de geografiske områdene samtidig som det bidrar til at Akershus har muligheten til å følge nødvendige teknologiske utviklingen tilpasset brukernes nettvaner. Akershus Reiselivsråd ser nytten av et utvidet organisatorisk samarbeide i hovedstadsregionen og ønsker i 2016 å bygge videre på de mulighetene et regionsamarbeide gir. AR er valgt til styreleder i den nye selskapet, noe som bidrar til at reiselivet i Akershus vil synes der det er naturlig. Akershus Reiselivsråd, Postboks 183, 1431 Ås Org.nr Tlf.: E-post: knut@akershus.com

111 For 2016 søker Akershus Reiselivsråd om tilskudd for å dekke følgende oppgaver for Akershus Fylkeskommune: Generell turistinformasjon og svartjeneste i all hovedsak via nettbaserte løsninger Deltagelse på relevante reiselivsmesser Regionmarkedsføring/områdemarkedsføring for hele Akershus Fagressurs og dialogpartner i reiselivsrelaterte spørsmål Bindeledd til reiselivsnæringene Kartlegge kompetansebehov i næringen, primært overfor små og mellomstore bedrifter, samt tilby relevante kompetansekurs Stimulere til nettverk og møteplasser som fremmer produktpakker og utvikling av nye opplevelsestilbud i hele fylket Bidra til reiselivsfaglig samarbeid og utvikling over regiongrensene i Akershus samt over fylkesgrensene med f.eks Oslo, Østfold, Buskerud, Hedmark Være Akershus sin representant inn mot det nye VisitOsloRegion for på best mulig måte å sikre Akershus synlighet. Sikre Akershus rolle og posisjon i samarbeidsprosjekter i Øst-Norge slik at næringen på best mulig måte kan nyte godt av de løsningene som blir tatt frem. Bidra til å utvikle/videreføre reiselivsstrategien i Akershus Fylkeskommune Gjennomføre en forenklet verdiskapningsanalyse etter modell fra Visit Oslo For å dekke ovennevnte oppgaver søker Akershus Reiselivsråd om et tilskudd for 2016 tilsvarende NOK ,-. Det søkte beløpet er NOK ,- høyere enn det vi mottok for Økningen tilsvarer estimert merkostnad for gjennomføring av verdiskapningsanalysen. Akershus Reiselivsråds strategidokument er oppdatert og justert slik at de fleste av fokusområdene og tiltakene harmoniserer med de som er beskrevet i fylkeskommunens plan. Vi ønsker på en positiv måte å bidra til god måloppnåelse for AFKs reiselivsstrategi til beste for fylket og næringene. Akershus Reiselivsråd vil i løpet av første halvår det påfølgende år levere en årsrapport i hht Akershus Fylkeskommunes krav. Hvis det er ønskelig kan årsregnskapet for 2015 oversendes når dette er klart. Med dette ser Akershus Reiselivsråd frem til et fortsatt tett og positivt samarbeide i Med vennlig hilsen Knut Aandal Daglig leder Akershus Reiselivsråd Akershus Reiselivsråd, Postboks 183, 1431 Ås Org.nr Tlf.: E-post: knut@akershus.com

112 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 28/16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Søknad om innsatsmidler nyskaping - OREEC - Deltagelse i International Cleantech Network (ICN) Forslag til vedtak 1. Hovedutvalg for plan, næring og miljø bevilger OREEC v/kunnskapsbyen Lillestrøm inntil kr ,- til internasjonalt samarbeid innenfor International Cleantech Network (ICN). 2. Støtten dekker ikke medlemskontingent for OREEC i ICN. Tilskuddet utgjør inntil 37 % av finansieringen og tildeles som bagatellmessig støtte for Tilskuddet dekkes over budsjettposten for innsatsmidler for innovasjon Om saken OREEC søker Akershus fylkeskommune om inntil kr ,- for å delta i det internasjonale nettverket International Cleantech Network (ICN) i Dette utgjør 50 % av en totalramme på kr ,-. Oslo Renewable Energy and Environment Clustre (OREEC) er et medlemsnettverk av aktører i Oslo og Akershus som jobber mot å bli verdensledende innen fornybar energi og miljøteknologi. Nettverket består av rundt 78 aktører. OREEC er også Kunnskapsbyen Lillestrøms avdeling for fornybar energi. Administrasjon og utvikling av klyngen dekkes delvis av Kunnskapsbyen Lillestrøm, og av partnerkontingenten i nettverket, samt prosjektmidler fra det offentlige. OREEC er medlem av International Cleantech Network (ICN), et globalt nettverk for internasjonalt ledende klynger innen miljøteknologi. OREEC ble medlem i ICN gjennom Interreg. prosjektet COOLSWEEP, som foregikk i perioden Deltagelse på arenaer som ICN gir OREEC anledning til å avdekke samarbeidsmuligheter med lignende klynger i andre land. For OREECs medlemmer gir det anledning til å komme i kontakt med relevante forskningspartnere, kunder, leverandører og samarbeidspartnere for nye forretningsmuligheter

113 m.m. internasjonalt. Det er også en relevant arena for informasjons- og ideutvikling, innovasjon og nettverksbygging. Mer informasjon finnes på nettverkets hjemmesider: For OREEC representerer deltagelsen i ICN anledning til å hente ut nye samarbeidsprosjekter med internasjonale partnere for sine medlemmer. Aktiviteter som spinner ut av ICN dekkes gjennom egne prosjekter, men det er først etter prosjektutviklingsfasen. OREEC bruker kontingentinntekter fra sine egne partnere til å finansiere deler av sin internasjonale aktivitet og deltagelse i ICN. Klyngestyret har for 2016 budsjettert med en partnerkontingent fra medlemmene inntil kr ,-. Denne skal imidlertid dekke mer enn den internasjonale aktiviteten til OREEC. Økonomi: Følgende budsjett er lagt til grunn for tiltaket: Aktivitet Kostnad Kontingent ICN, Euro* Reisekostnader, årsmøte ICN Øvrige møter prosjektutvikling Egeninnsats OREEC Egeninnsats partnere SUM *OREEC har her lagt til grunn en antatt Eurokurs for mai 2016 på 9,5 kr. Timesatser i prosjektet er estimert til: Kunnskapsbyen Lillestrøm/OREEC kr. 800,- Partnernes egeninnsats tilsvarer kr 600 x 60 timer Følgende finansieringsplan er lagt til grunn for tiltaket: Finansiering Beløp Partnerkontingent OREEC Kunnskapsbyen Lillestrøm timer Partneres egeninnsats Akershus fylkeskommune SUM Problemstillinger og alternativer Satsing på «Cleantech» eller miljøteknologi, er et viktig satsingsområde for å bidra til fylkeskommunens mål om å bidra til et økt internasjonalt konkurransedyktig næringsliv innen grønn næringsutvikling. ICN er viktig internasjonal samarbeidsarena for OREEC. Deltagelsen her kan skape muligheter for nye internasjonale samarbeidsprosjekter som OREEC sine medlemmer kan dra nytte av i sin innovasjon. Formålet er slik sett i tråd med fylkeskommunens mål og prioriteringer for grønn omstilling og innovasjon, samt internasjonalisering av næringslivet i Akershus. Det er også i tråd med målene i Regional plan for innovasjon og

114 nyskaping om å bidra til at flere av regionens nettverk og klynger kan utvikle seg til å bli internasjonalt ledende, samt å styrke internasjonale samarbeidsrelasjoner og synliggjøre internasjonale markedsmuligheter for næringslivet i regionen. Hvorvidt klyngen skal delta i internasjonale samarbeidsnettverk er noe OREEC selv må prioritere ut i fra hvor relevant det er for dens medlemmer. En eventuell finansiering fra Akershus fylkeskommune kan gå til å dekke time-, reise- og møtekostnader i forbindelse med utvikling av nye internasjonale samarbeidsmuligheter for deltagerne i klyngen. Samarbeidsmulighetene kan først avdekkes gjennom deltagelse på den type samarbeidsarenaer som ICN representerer for OREEC. Akershus fylkeskommunen har tradisjonelt sett ikke dekket medlemskontingent, og legger dette til grunn også i denne sammenheng. EØS-vurdering EØS-avtalens regler om offentlig støtte setter grenser for mulighetene offentlige støttegivere har til å gi støtte til foretak. Formålet er å legge til rette for konkurranse på like vilkår i det indre markedet (EØS-området), og å sikre en effektiv bruk av begrensede offentlige ressurser. Akershus fylkeskommunes vurdering når det gjelder søknaden fra OREEC er tiltaket kan regnes som offentlig støtte. En eventuell støtte tildeles som bagatellmessig støtte. Total bagatellmessig støtte til foretaket kan ikke overstige euro (kr ) over tre siste regnskapsår inkl. inneværende år. Fylkesrådmannens anbefalinger ICN er en viktig internasjonal samarbeidsarena for OREEC, som ønsker å gjøre seg gjeldende internasjonalt og utvikle nye samarbeidsmuligheter for medlemmene i nettverket. Akershus fylkeskommune ønsker å bidra til denne typen aktivitet. Fylkesrådmannen anbefaler at Akershus fylkeskommune bidrar med inntil kr ,- til å dekke kostnader i forbindelse med utvikling av samarbeidsmuligheter i kjølvannet av deltagelsen i ICN. OREEC må imidlertid belage seg på å finne annen finansiering for å dekke kostnaden til medlemskontingenten i ICN. Saksbehandler: Ingrid Lundvall Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Justert søknad av

115 Til Akershusfylkeskommune Postmottak Kopi: EsbenTrosterud, RuneBakkevoll og Ingrid Lundvall Kjeller, 10. februar 2016 Søknad innsatsmidler for nyskaping International Cleantech Network Det visestil møte 8. januar mellom OREECog representanter fra administrasjonen i AFK, avd for plan, næring og miljø. Her ble det blant annet orientert om OREECs internasjonale engasjement.spesieltble OREECsdeltakelsei International Cleantech Network (ICN) og finansiering av denneaktiviteten diskutert. En aktiv deltakelsei ICN er viktig, men ogsåtid- og kostnadskrevende.oreecfinansierer sålangt det er mulig aktiviteten fra våre kontingentinntekter, men vi har ikke mulighet til å fullfinansiere på den måten.vi anmoder derfor Akershusfylkeskommune om å delfinansiere aktiviteten gjennom innsatsmidler for nyskaping. Vi anmoder herved om støtte til 50% av kostnadene til deltakelse i ICN,oppad begrenset til ,- kroner for Bakgrunn OREECer Osloregionensnettverk for fornybar energi og miljø. OREECer organisert som en avdeling i KunnskapsbyenLillestrøm, og har ca 80 partnere fra næringsliv, forskning, utdanning ogdet offentlige. ICNer et nettverk av anerkjente klynger innen fornybar energi og miljø fra hele verden. Dette er et viktig nettverk for OREECå væreen del av.vi benytter det til åetablereog involvere ossi prosjekter, utvikle våre tilbud til våre partnerne, og til å involvere bedrifter, institutter og offentlige aktører i internasjonalt samarbeid.mer informasjon om ICNpå Blant prosjekter som er spunnet ut av ICN-nettverket kan nevnes: ICNdannet grunnlagetfor partnerskapet i prosjektet COOLSWEEP, et prosjekt under Regionsof Knowledgei EUs7. rammeprogram i perioden Prosjektet var koordinert av OREEC,med blant annet ICN-klyngeneClean(DK), Lombardy EnergyCleantechCluster(Italia), og ECOWorld Styria (Østerrike) som partnere. OREECarbeider nå med en søknadtil Horizon2020 på urban organic waste. OREECer koordintaor, Cleanog EcoWorld Styria er blant partnerne. En prosjektsøknad til Interreg Nordsjøprogrammet,med tittelen Northern Connections. Her skal energiklynger og byer/regioner styrke samarbeidet.flere ICN-partnere deltar. Målet er å økemuligheten for innovasjon og kunnskapsdelingmellom klyngene,og styrke den politiske støtten til klyngenes arbeid. Akershusfylkeskommune er invitert inn som assosiertpartner til prosjektet. OREECer en del av KunnskapsbyenLillestrøm. Org.nr Besøksadresse:GunnarRandersvei 24, 2007 KJELLER Postadresse:c/o KunnskapsbyenLillestrøm, Postboks145,2027 Kjeller Tlf: E-post: jan@oreec.no Web:

116 Side2 Gjennomsamarbeidmed de andre klyngenearbeider OREECfor å utvikle tjenestenetil våre partnere.en viktig del av dette er å bidra til økt inter nasjonalt samarbeidog nye forretningsmuligheter. Det siste året har samarbeidetmellom klyngeneblitt styrket på dette området, og det planleggesnå,blant annet gjennom Northern Connections, å løfte fram såkalteliving labs. Her vil klyngenei samarbeidmed sine respektive byer og regioner sette viktige utfordringer på agendaen,og mobilisere bedrifter og institutter til å være med å løsede.dette er en spennendeutvikling av samarbeidet,og det vil bidra til at byer og regioner får tilgang til et større antall virksomheter som kan bidra med gode løsninger.for norske virksomheter innebærer det mulighet for å samarbeidemed internasjonale partnere for å løseviktige utfordringer i vår region eller hos de internasjonale samarbeidspartnerne.et viktig mål er økt internasjonalt samarbeid mellom virksomheter som deltar i de ulike klynger og nettverk. Økonomi Deltakelseni ICNinnebærer bådedirekte kostnader og timekostnader. Aktiviteter som spinnesut av ICNdekkesgjennom egneprosjekter, men det er først etter prosjektutviklingsfasen.vi bruker kontingentinntekter fra våre partnere til å finansiere deler av aktiviteten. Det er imidlertid ikke mulig å finansiere aktiviteten fullt ut med denne. Styret i OREECbesluttet på sitt møte 19. januar i år følgende:styret menerinternational CleantechNetwork er enviktig arena for OREECi det internasjonalearbeidet,og ber om at det søkesom støttefra Akershusfylkeskommunetil å dekkedeler av kostnadenefor Resterendedel dekkesav OREECspartnerkontingent. Kostnadeneknyttet til ICNer for 2016 estimert som følger: OREECv/ Kunnskapsbyen Lillestrøm anmoder herved om støtte til 50% av kostnadene for deltakelse i ICN201 6, oppad begrenset til kroner ,. Med vennlig hilsen OREEC, KunnskapsbyenLillestrøm JanCarstenGjerløw Direktør OREEC

117 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 29/16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Søknad om tilskudd til gjennomføring av prosjektet "Arctic and Cold Climate Solutions" Innstilling 1. Hovedutvalg for plan, næring og miljø bevilger stiftelsen INTSOK inntil kr i (kr per år) til gjennomføring av prosjektet «Arctic and Cold Climate Solutions». 2. Bevilgningen dekkes fra Innsatsmidler innovasjon. Saksutredning INTSOK ble stiftet i 1997 som en uavhengig non-profit stiftelse. Formålet er å styrke norsk oljeog gassindustris internasjonale forretningsaktiviteter. Stiftere var Olje- og energidepartementet, Næringsdepartementet, Utenriksdepartementet, Statoil, Oljeindustriens landsforening (OLF) Norsk industri og Norges rederiforbund. INTSOK har i dag en medlemsmasse på over 200 oljeog oljeserviceselskaper. 36 av selskapene er lokalisert i Akershus. INTSOK har søkt Akershus fylkeskommune om tilskudd til delfinansiering av prosjektet «Arctic and Cold Climate Solutions» som skal gjennomføres over en treårsperiode. Prosjektmål «Arctic and Cold Climate Solutions» Prosjektet skal styrke norsk arktisk offshore maritim og petroleumsrettet teknologi og kompetanse. Prosjektet skal legge forholdene til rette for at norsk petroleumsindustri blir verdensledende når det gjelder leveranse av teknologi/løsninger for arktisk og kaldt klima, utbyggingsprosjekter, samt relatert infrastruktur, i markedene Norge, Grønland, USA (Alaska), Canada, Russland og Kazakhstan. Prosjektet har som mål at minst 200 bedrifter skal delta og at minst 50 % av bedriftene etter deltakelse i prosjektet skal ha satt i gang/videreutviklet arktiske teknologiløsninger. Aktiviteter - Utarbeide norsk offshore petroleumsindustri kompetanseoversikt - Utarbeide 6 markedsrapporter - Gjennomføre minimum 11 nettverksmøter i Norge

118 - Gjennomføre minimum 7 kundemøter/konferanser/workshops internasjonalt Organisering INTSOK vil lede prosjektet med en styringskomité fra myndigheter, operatører og petroleumsindustrien. Økonomi Prosjektet har en total kostnadsramme på 16,3 mill kr. Finansiering: Innovasjon Norge/UD (»Arktis 2030») Olje- og energidepartementet Barentssekretariatet Egenandel bedrifter Eksportkreditt Norsk Industri (Olje&Gass) Selskapsfinansiering fra industri Akershus fylkeskommune Troms fylkeskommune Finnmark fylkeskommune Nordland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Sum Prosjektet blir bl.a støttet av Utenriksdepartementets tilskuddsordning «Arktis 2030» som forvaltes av Innovasjon Norge. Formålet med «Arktis 2030» er å fremme norske interesser og bidra til å realisere regjeringens prioriteringer i nordområdesatsingen. «Arktis 2030» støtter strategiske prosjekter med ulike samarbeidspartnere som kan bidra til økt samhandling over grensene i nord, næringsutvikling og bred kunnskapssatsing. INTSOK vil også samarbeide med Forskningsrådet gjennom programmet DEMO 2000 som er et teknologiprogram som har som formål å kvalifisere norsk teknologi primært til bruk på norsk sokkel og som kan bidra til økt teknologieksport fra Norge. DEMO 2000 skal bidra til å kvalifisere/pilotere ny teknologi som vil bidra til å redusere kostnader, øke effektiviteten og forbedre ytelsene på norsk sokkel. Programmet skal bidra til å forsterke næringslivets egen satsning på å utvikle ny teknologi og støtte prosjekter med høy samfunnsøkonomisk nytte. Utvikling av energieffektiv og miljøvennlig bærekraftig teknologi er en av prioriteringene i programmet. Akershus fylkeskommune har tidligere ( ) støttet INTSOK med til sammen kr til gjennomføring av prosjektet «RU-NO Barents Project». Prosjektet skulle bidra til å legge til rette for økt norsk-russisk industrisamarbeid om petroleumsaktiviteter i Barentshavet. Resultatene fra prosjektet blir vurdert som gode av Innovasjon Norge, Utenriksdepartementet og deltakende bedrifter. Fylkesrådmannens anbefalinger Akershus har et betydelig offshoremiljø både i nasjonal og internasjonal sammenheng. INTSOK antar at mange av bedriftene som deltar i prosjektet vil komme fra Akershus. Næringen opplever nå nedgangstider med nedbemanning og omstillingsutfordringer. Prosjektet

119 har som mål å stimulere til kunnskaps- og teknologiutvikling som vil styrke næringens konkurranseevne og grunnlaget for nye arbeidsplasser. Prosjektet vil støtte opp om fylkeskommunens hovedmål om å bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Videre vil prosjektet bidra til styrket kompetanseoverføring, innovasjon og internasjonalisering som økonomiplanen/regional plan for innovasjon og nyskaping peker på som en av hovedutfordringene for regionens næringsliv. Fylkeskommunen har gjennom Regionalt innovasjonsprogram for Oslo og Akershus 2016 støttet prosjekter som gjennomføres av klyngeorganisasjonen Subsea Valley. Subsea Valley er en av INTSOKs samarbeidspartnere og prosjektet vil styrke grunnlaget for denne klyngen. Tilskudd fra Akershus fylkeskommune vil ikke være utløsende for prosjektet. Fylkesrådmannen er likevel av den oppfatning at fylkeskommunen bør støtte opp om prosjektet som vil kunne ha en positiv effekt på konkurranseevnen for regionens næringsliv innenfor offshore. Prosjektet er forankret både i nasjonal politikk, Innovasjon Norge/Forskningsrådet, industrien og regionalt i kystfylker. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at Akershus fylkeskommune bør markere seg med støtte til prosjektet sammen med de øvrige aktuelle fylkene og bidragsytere. Saksbehandler: Esben Trosterud Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann

120 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 30/16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /16 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesutvalg Bærekraftfestivalen i Hurdal - søknad om tilskudd og partnerskap Innstilling 1. Akershus fylkeskommune er positiv til Hurdal kommunes satsing på Bærekraftfestivalen og ønske om å mobilisere lokalsamfunnet for å rette mer oppmerksomhet mot bærekraftige løsninger. Akershus fylkeskommune støtter festivalen med kr, som belastes Miljøfondet, ansvar Kommunens søknad om tilskudd for folkehelse for 2016 vurderes sammen med søknader fra øvrige kommuner i Akershus. Kommunen oppfordres til å søke eventuell støtte for 2017 innenfor ordinære tilskuddsordninger. 3. Bærekraftfestivalen er et arrangement som er positivt lokalt, men vil også kunne bidra til å inspirere lokalsamfunn nasjonalt. Akershus fylkeskommune støtter konferansen økonomisk, men ønsker ikke å delta i styringsgruppen. Om saken Fylkesrådmannen har mottatt søknad fra Hurdal kommune om tilskudd til gjennomføring av Bærekraftfestivalen 2016 og om å inngå som partner til konferansen i 2016 og Med partnerskap ønsker kommunen at fylkeskommunen deltar i en styringsgruppe med ansvar for utvikling av programmet og gjennomføring av konferansen. Hurdal har mål om å bli Norges første pluss-samfunn. Innen 2025 skal kommunen være karbonnøytral eller bedre, ha økonomisk vekst og tilføre innbyggere og besøkende økt livskvalitet. «Sustainable Valley festival» er et ledd i bærekraftsatsingen til Hurdal kommune og rommer prosjekter innen infrastruktur, sentrumsutbygging, prosjekter initiert fra lokalt næringsliv samt fokus på levekår, barn og unge og økt livskvalitet. Bærekraftsatstingen inneholder også et prosjekt som har mål om å starte elementhus produksjon i Hurdal som ringvirkning av kommunens satsing på bærekraft.

121 Bærekraftfestivalen er todelt: - En konferansedel retter seg mot beslutningstagere. - En festivaldel med et underholdende og lærerikt program der bærekraft i praksis har oppmerksomhet. Målgruppen er innbyggere og besøkende. Bærekraftig samfunnsutvikling er det overordnede konseptet for konferansen. Konferansen skal vise at kommunesektoren kan være en god bidragsyter med det grønne skiftet, og vise at samhandling mellom det offentlige, private næringsliv, forskning og utdanningsinstitusjoner, er viktig og nødvendig. Samlet sett er dette en lokal festival og en nasjonal konferanse. Festivaldelen skal være i sentrum av Hurdal. Det forventes deltagere. Felles foredrag i festivalområdet vil vise frem mangfoldet i bærekraftsatsingen. Festivalen favner bredt, men har spesiell oppmerksomhet på barn og unge og samarbeider tett med barnehager, skole og idrettslag i bygda. Vurderinger og anbefalinger I denne saken skal det tas stilling til økonomisk bidrag og om Akershus fylkeskommune ønsker å inngå som partner. For 2015 fattet hovedutvalg for plan, næring og miljø i møte 11. mars 2015 vedtak om å bevilge kroner ,- i støtte til Bærekraftfestivalen, «Sustainable Valley». Bærekraftarrangementet tangerer fagområdene miljø, folkehelse og friluftsliv. Det er derfor naturlig at konferansen og festivalen sees på tvers av fylkeskommunens fagområder. Innen fagområdene frivillighet og folkehelse har Akershus fylkeskommune ulike tilskuddsordninger kommunene kan søke på. Her er det formelle krav og frister, med sikte på mest mulig likebehandling av kommunene. Hurdal kommune er bedt om å sende en søknad til tilskudd om folkehelse som fyller de formelle kravene. Eventuell støtte fra tilskuddsordningen for folkehelse vil vurderes helhetlig sammen med øvrige innkomne søknader. I forbindelse med behandling av økonomiplan 2015 fattet fylkestinget i møte , i sak 111/14 følgende vedtak: «For å bidra til å realisere gode miljøprosjektet i kommunene styrkes miljøfondet med ytterligere 0,5 mill. pr. år». Fylkesrådmannen mener at deler av Bærekraftfestival og konferanse er et godt miljøprosjekt. På denne bakgrunn tildeles Hurdal kommune kr ,- til Bærekraftfestivalen. Midlene tas fra Miljøfondet, ansvar Fylkesrådmannen mener at Hurdal kommunes satsing på Bærekraftfestivalen kan gi positive ringvirkninger i lokalsamfunnet i form av økt oppmerksomhet om bærekraftige løsninger samt styrket stedsidentitet for lokalsamfunnet. I tillegg finner det sted en nasjonal konferanse om lokalsamfunn og bærekraft. Fylkesrådmannen mener denne satsingen er positiv. Fylkeskommunen støtter konferansen økonomisk, men ønsker ikke å delta i styringsgruppen. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann

122 Saksbehandler: Ebba Friis Eriksen Vedlegg 1 Søknad fra Hurdal om tilskudd og partnerskap

123 Hurdal kommune Rådmann Akershus Fylkeskommune v/ fylkesrådmann Tron Bamrud Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2016/180-1 Lillian Nærem SØKNAD OM TILSKUDD OG PARTNERSKAP BÆREKRAFTFESTIVALEN I HURDAL Hurdal kommune søker med dette om tilskudd til gjennomføringen av Bærekraftfestivalen også kalt Sustainable Valley Festival i Hurdal juni Det søkes om kr ,- kr. som støtte til gjennomføringen av konferansen. Akershus Fylkeskommune vil med det få 6 plasser og mulighet for standplass. Videre ønsker Hurdal kommune at Akershus Fylkeskommune inngår som en partner i denne og neste års Bærekraftkonferanse. I et partnerskap ligger fra vår side et ønske om fylkeskommunens deltakelse i en styringsgruppe som har ansvar for utvikling av programmet og selve gjennomføringen. Hurdal kommune har tilsvarende sendt en henvendelse til Kunnskapsbyen Lillestrøm om partnerskap og har fått positive signaler. BAKGRUNN Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. På klimatoppmøtet i Paris ble verdens land enige om en historisk klimaavtale som skal gjelde fra «Dette gir et tydelig signal til politikere, næringsliv og investorer om at omstillingen lavutslippssamfunnet starter nå.» - Steffen Kalbekken, forskningsdirektør i Cicero. Hurdal har satt seg som mål å bli Norges første plussamfunn. Innen 2025 skal kommunen være karbonnøytral eller bedre, ha økonomisk vekst, og tilføre innbyggere og besøkende økt livskvalitet. Sustainable Valley Festival er et ledd i Bærekraftsatsningen til Hurdal kommune som rommer prosjekter innen infrastruktur, sentrumsutbygging, prosjekter initiert fra lokalt næringsliv samt fokus på levekår og økt livskvalitet. Samarbeid, samhandling og troverdighet er førende stikkord for alle prosesser innenfor bærekraftsatsningen. Bærekraftsatsningen inneholder bl.a. et Treprosjekt, med mål om å starte element/husproduksjon i Hurdal. Etter å ha vært i ferd med å etablere seg på Treklyngen i Hønefoss, valgte Termowood i november 2015 å etablere sin elementproduksjon i Hurdal, i samarbeid med en lokal bedrift som allerede driver industri og handel innenfor tre. Med dette ser vi allerede nå positive ringvirkninger av kommunens satsning på bærekraft og et grønt næringsliv. Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Minneåsvegen 3 RådhusetMinneåsvegen Hurdal 2090 Hurdal Telefaks Org.nr E-post: postmottak@hurdal.kommune.no

124 Side 2 av 2 Hurdal kommune har i etterkant av arrangementet i 2015 ansatt en egen koordinator for Bærekraftfestivalen for å gi arrangementet ytterligere fokus og innsats, og med et tydelig mandat om å engasjere lokalbefolkningen, særlig barn og unge i bygda. Med dette styrker også Hurdal sin kompetanse innenfor bærekraft ved at flere opparbeider seg kunnskap og nettverk om dette viktige arbeidet. FESTIVAL OG KONFERANSE Hurdal Kommune ønsker å mobilisere norske lokalsamfunn, politikere, kommuner, næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner til å bidra til det grønne taktskiftet, som må til for å skape en mer bærekraftig og bedre verden. Vi skaper en møteplass og festival hvor deltagerne både får kunnskap og inspirasjon, men også lærer av hverandre gjennom helt konkrete eksempler, ved ikke bare å tale, men også lytte. Vår misjon er å motivere til handling. Bærekraftfestivalen er todelt, der konferansedelen retter seg primært mot beslutningstakere og ledere innenfor politikk, kommuner, næringsliv og akademia. Festivaldelen går bredere ut og byr på et underholdende og lærerikt program til glede, og nytte, for næringsliv, innbyggere og besøkende i Hurdal. Her er Bærekraftige løsninger i praksis fokusområdet. Kort om Sustainable Valley Festival i 2015: Fulltegnet konferanse med internasjonal deltagelse, stemmer fra ledende næringslivsledere innenfor det grønne skiftet, politisk tilstedeværelse og gode parallellsesjoner som fremmet videre samarbeid og innsikt mellom ulike aktør er. Konferanseprogram 2015 er vedlagt. Festivalen samlet ca 25 ulike utstillere innenfor bærekraftige løsninger, lokalt næringsliv og aktiviteter for barn og unge, samt gode konserter med blant annet Ole Paus og Daniel Kvammen på kveldstid. Se sustainablevalley.no for nærmere info. Arrangementet ble gjennomført i samarbeid med Medvind Eventbyrå og Greener Events. Rammer og utgangspunkt for 2016: Konferansedel: 23. og 24.juni arrangeres på Hurdalsjøen Hotell med deltakere. Inviterte beslutningstakere og ledere innenfor politikk, kommuner, næringsliv og akademia. Det overordnede konseptet for konferansen Bærekraftig samfunnsutvikling 1. Den 6. bølgen; Bærekraftbølgen 2. Lokal samfunnsutvikling 3. Det moderne mennesket Med konferansen skal kommunesektoren vise at man kan være en god motor i arbeidet med det grønne skiftet og vise at samhandling mellom det offentlige, private næringsliv, forskning og utdanningsinstitusjoner er viktig og nødvendig. Festivaldel: Avholdes fredag 24. og lørdag 25. juni og vil være lokalisert i sentrum av Hurdal, på Brustadtunet. Det forventes ca deltakere, og det tas sikte på å bygge en bro mellom konferansedel og festivaldel med et felles foredrag i festivalområdet for å vise frem mangfoldet i bærekraftsatsningen. Dette skal være en positiv og samlende festival for alle som vil lære mer om Hurdal og bærekraftige løsninger i praksis. Festivalen har et spesielt fokus på barn og unge og samarbeider tett med barnehager, skole og idrettslag i bygda. Arbeidet i år vil i stor grad handle om å bevisstgjøre og øke kompetansen til de besøkende på festivalen. Foredrag, kurs og kunnskapsformidling vil være en betydelig større del av festivalen, og det er etablert aktive ressursgrupper, innenfor blant annet Grønn Næringsutvikling, Barn & Unge og Mat & Helse, med stort nettverk og kompetanse innenfor ulike fagområder som bidrar til et høyt nivå på innholdet i festivalen. I forbindelse med involvering av flest mulig i Bærekraftdalen Hurdal legger vi til rette for Bærekraftsuka som vil gjennomsyre hele bygda.

125 Side 3 av 3 Denne innebærer blant annet et skoleprosjekt med bygging av drivhus og bruk av egenproduserte grønnsaker på skolen. Dette vil være et elevdrevet prosjekt, hvor både finansiering, praktisk utforming og byggingen skjer sammen med en utvalgt prosjektgruppe fra skolen. Grønnsakene som dyrkes her skal benyttes i faget Mat & Helse og i elevkantinen for øvrig, samt selges på lokale arrangementer. Hurdal Skole og Kultursenter vil i 2016 endre sin Kulturuke til Bærekraftsuka, som blir gjennomført uken før festivaluken. I samarbeid med Debio Info vil vi gjennomføre kurs innen bærekraftig og økologisk kosthold med mål om minst 15 % økologisk matservering på skole, i barnehager og på helsetunet. Bærekraftsuka vil også legge til rette for felles markedsføring av Hurdal i samarbeid med Hurdal Næringsforum. I dette ligger planer om felles markedsaktiviteter for å samle krefter og ressurser som vil gi tyngde og gjennomslagskraft også utover Hurdals grenser. Hurdal Økologiske Landsby har vært en katalysator inn i hele bærekraftsatsningen til kommunen og vil fortsatt være en viktig støttespiller, inspirasjon og ressurs inn i arbeidet med å forme festivalen, og sikre et høyt nivå på det faglige innholdet. Arrangementet er miljøfyrtårnsertifisert. KONKLUSJON For å skape en ledende arena innenfor bærekraftig samfunnsutvikling er Hurdal Kommune avhengig av ekstern finansiering. Akershus Fylkeskommune har som mål å være en synlig og ledende aktør i utviklingen av vår region. Samfunnsutvikling er vårt felles ansvar og sammen med AFK ønsker Hurdal kommune å være en pådriver og initiativtaker til nyskaping og vekst i vår region. Vi opplever at AFKs sine hovedmål for innen blant annet bærekraftig utvikling, god folkehelse og bidrag til en foregangsregion for klima og miljø samsvarer i stor grad med Hurdal kommune sitt satsningsområde og arbeid mot et bærekraftig samfunn. Bærekraftsatsningen til Hurdal kommune er et innovativt, viktig og bærekraftig tiltak for å påvirke og endre holdninger. Særlig er Sustainable Valley Festival en arena og et grep for å skape positiv påvirkning på en engasjerende og inkluderende måte, omkring et viktig og alvorlig tema. Vi håper at Akershus Fylkeskommune ser dette som et godt samarbeidsprosjekt for deres viktige arbeid med å bli et grønt fylke i en vekst region. Se for mer info. Global Opportunity Report inspirerer oss i Hurdal: Vi vil benytte anledning til å takk for fjorårets bidrag og håper på positiv respons og en mulighet til å fortsette og utvikle samarbeidet. Med hilsen Lillian Nærem Rådmann

126 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg /16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Representant til styringsgruppe for vannregion Glomma Innstilling Akershus fylkeskommune oppnevner, med som vararepresentant til styringsgruppa for vannregionen Glomma. Saksutredning Østfold fylkeskommune har bedt Akershus fylkeskommune om å oppnevne en representant til styringsgruppen for vannregion Glomma (se vedlegg). Nåværende og tidligere styringsgrupper har bestått av representanter på høyt politisk nivå, for eksempel ordfører, fylkesutvalgs- og fylkestingsrepresentanter. Fram til nå er fylkeskommunen representert med Lars Salvesen (KrF). Det antas at den som oppnevnes må påregne deltakelse ut inneværende fylkestingsperiode. Selv om vi ikke er bedt om det, finner fylkesrådmannen det fornuftig at fylkesutvalget også oppnevner en vararepresentant. Saksbehandler: Ole Kjendlie Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Representant til styringsgruppe for vannregion Glomma - brev fra Østfold fylkeskommune

127

128 Sevedlagtadresseliste Vårref.:2509/ /532 Deresref. Dato: Anmodningomoppnevningavpolitiskrepresentant til styringsgruppe for vannregionglomma VannregionGlommaer organisertmed en politisk styringsgruppefor å styrkeden regionalpolitiskeforankringen.styringsgruppenbeståraven folkevalgtrepresentantfra hver fylkeskommunei vannregionen.styringsgruppenledesavpolitiskrepresentantfra vannregionmyndigheten. Vi ber i den forbindelseom at det oppnevnesen representantfra ditt fylke til politisk styringsgruppei vannregionglomma.vi ber samtidigom snarligtilbakemeldingpå hvem somdeltar inn i styringsgruppenda vi ønskerå avholdestyringsgruppemøtei midten av februarmåned. Med hilsen Dokumenteter elektroniskgodkjentav JohanEdvardGrimsrud LederavvannregionGlomma Sentraladministrasjonen Postadresse:Postboks220 Kontoradresse:OscarPedersensvei39, Sarpsborg Telefon: E-post:sentralpost@ostfoldfk.no Internett: Org.nr.:

129 2 Mottakerliste: Akershusfylkeskommune Buskerudfylkeskommune Hedmarkfylkeskommune Opplandfylkeskommune Oslokommune,Byrådsavdelingfor miljø og samferdsel Sør-Trøndelagfylkeskommune Kopitil: Oslokommune,Bymiljøetaten

130 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 32/16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Fylkesutvalg Studietur for Hovedutvalg for plan, næring og miljø 29. og 30. september 2016 Innstilling Hovedutvalg for plan, næring og miljø gjennomfører studietur til København september Tema for studieturen Hovedutvalgene gjennomfører en studietur i løpet av valgperioden. Studieturene skal ha et innhold som reflekterer utvalgenes faglige ansvarsområde. Studieturen for hovedutvalget for plan, næring og miljø skal ut fra dette gi kunnskap innenfor følgende områder: Planlegging o Flerkjernestruktur o Tettstedsutvikling - attraktive og livskraftige bysamfunn o Planlegging for areal og transport Næringsutvikling o Innovasjon i næringslivet o Nettverk og klynger o Kommersialisering av forskning o Internasjonal profilering Miljø og klima o Fornybar energi o Ikke fossilt drivstoff Besøksregion I vurderingen av reisemål for studieturen er det lagt vekt på at temaene for turen er dekket på en måte som representerer relevante erfaringer for fylkeskommunens arbeid innenfor utvalgets arbeidsområde.

131 Administrasjonen har vurderte ulike byregioner hvor det skjer aktiv satsing på områdene som er viktige for AFK. Berlin og København har særlig vært vurdert. Begge byregioner har aktiv satsing innenfor alle de nevnte temaene. Blant annet har begge regioner aktiv satsing på ikkefossilt drivstoff og ligger foran Akershus og Oslo når det gjelder satsing på infrastruktur for hydrogen. Fylkesrådmannen anbefaler København som mål for studieturen. Begrunnelsen for dette er i første rekke at erfaringer fra en nordisk region er lettere å forholde seg til med utgangspunkt i eget utviklingsarbeid. Forslag til program Torsdag 29. september 09:00 Avreise Gardermoen 10:15 Ankomst Kastrup 11:00 Lunsj 12:00 Region Hovedstaden Region Hovedstaden ble etablert i 2007 i forbindelse med regionreformen i Danmark. Ansvarsområder: Helse (sykehus), videregående opplæring, kollektivtrafikk, regional utvikling, FoU og innovasjon Temaer: Grønn Innovasjonspolitikk Planlegging for boligutvikling og kollektivtrafikk Fornybar energi 14:00 København kommune Politikk for urban utvikling Satsing på ikkefossilt drivstoff 15:30 Gehl Arkitekter Levende, attraktive og bærekraftige bysamfunn 17:00 Slutt for dagen 19:00 Middag Fredag 30. september 09:00 Scion DTU, Forsknings- og teknologipark Tema: Innovasjon og kommersialisering av forskning

132 10:00 Copenhagen Capacity Copenhagen Capacity er København-regionens organisasjon for internasjonal profilering og næringsutvikling Tema : 11:30 Lunsj Internasjonal profilering av København-regionen. 14:00 Retur fra Kastrup 15:15 Ankomst Gardermoen Budsjett Kr Flybilletter Hotell Kost Tog t/r Gardermoen Lokal transport i København SUM Oslo, 6. april 2016 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Øystein Lunde

133 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 29/16 Fylkesting /16 Fylkesutvalg /16 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 18/16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /16 Eldrerådet /16 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 36/16 Fylkesting Fylkesutvalg /16 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 27/16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Ny kulturplan for Akershus - høringsutkast Innstilling - Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse vedtar høringsutkastet til Kulturplan for Akershus slik det er vedlagt. - Kulturplan for Akershus legges ut på offentlig høring, med høringsfrist Saksprotokoll i Fylkesting Fylkesutvalgets innstilling: Saken utsettes. Utvalgets behandling: Votering: Fylkesutvalgets innstilling enstemmig vedtatt.

134 Vedtak: Saken utsettes. Saksprotokoll i Fylkesutvalg Fylkesrådmannens innstilling: 1. Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse vedtar høringsutkastet til Kulturplan for Akershus slik det er vedlagt. 2. Kulturplan for Akershus leges ut på offentlig høring, med høringsfrist Utvalgets behandling: Votering: Møteleder Anette Solli (H) foreslo at saken utsettes og fikk fylkesutvalgets tilslutning til dette. Fylkesutvalgets innstilling: Saken utsettes. Saksprotokoll i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesrådmannens innstilling: - Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse vedtar høringsutkastet til Kulturplan for Akershus slik det er vedlagt. - Kulturplan for Akershus leges ut på offentlig høring, med høringsfrist Utvalgets behandling: Representanten Sebastian Næss Langaas (H) foreslo å utsette saken. Votering: Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelses innspill: Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse anbefaler fylkestinget å utsette saken.

135 Saksprotokoll i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Fylkesrådmannens innstilling: - Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse vedtar høringsutkastet til Kulturplan for Akershus slik det er vedlagt. - Kulturplan for Akershus leges ut på offentlig høring, med høringsfrist Utvalgets behandling: Møteleder Lise Hagen Rebbestad fremmer forslag om at saken utsettes til neste møte. Votering: Rebbestads (H) forslag ble enstemmig vedtatt. Innspill fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse: Saken utsettes til neste møte. Saksprotokoll i Hovedutvalg for plan, næring og miljø Fylkesrådmannens innstilling: - Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse vedtar høringsutkastet til Kulturplan for Akershus slik det er vedlagt. - Kulturplan for Akershus legges ut på offentlig høring, med høringsfrist Utvalgets behandling: Representanten Gunnar Melgaard (H) fremmet forslag om at saken utsettes til det foreligger bredere beslutningsgrunnlag. Votering: Melgaards (H) forslag om utsettelse av saken ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for plan, næring og miljøs innspill: Saken utsettes til det foreligger et bredere beslutningsgrunnlag. Saksprotokoll i Eldrerådet Fylkesrådmannens innstilling:

136 - Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse vedtar høringsutkastet til Kulturplan for Akershus slik det er vedlagt. - Kulturplan for Akershus legges ut på offentlig høring, med høringsfrist Utvalgets behandling: Eldrerådet ved representanten Kari Aalerud (Ap) fremmet følgende tilleggsforslag: Eldrerådet ber fylkestinget om også å ivareta eldres interesser i kulturplanen. Eldre er en voksende ressurs som skal utnyttes. Votering: Leder Turid Jenssen (Fagforbundet) foreslo å ta saken til orientering med Aaleruds felles tilleggsforslag og fikk Eldrerådet tilslutning til dette. Eldrerådets innspill: Eldrerådet ber fylkestinget om også å ivareta eldres interesser i kulturplanen. Eldre er en voksende ressurs som skal utnyttes. Kulturplanen tas for øvrig til orientering. Saksprotokoll i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Fylkesrådmannens innstilling: - Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse vedtar høringsutkastet til Kulturplan for Akershus slik det er vedlagt. - Kulturplan for Akershus leges ut på offentlig høring, med høringsfrist Utvalgets behandling: Representanten Ann-Karin Pettersen (SAFO) fremmet tilleggsforslag: Under punkt 2, satsingsområde: 2.1 Her bør FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne komme inn, - inkluderende kulturliv jfr. Artikkel 3C og 9, punkt 1 og 2 om deltakelse selvstendige liv. Votering: Forslaget fremmet av Pettersen (SAFO) ble enstemmig vedtatt. Innstillingen ble for øvrig tatt til orientering. Rådets innspill: Under punkt 2, satsingsområde: 2.1 Her bør FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne komme inn, - inkluderende kulturliv jfr. Artikkel 3C og 9, punkt 1 og 2 om deltakelse selvstendige liv. Innstillingen tas for øvrig til orientering.

137 Sammendrag Det har gjennom hele 2015 vært arbeidet med en kulturplan for Akershus. Planen bygger på fundamentet som ble lagt i Kunstpolitisk plan for Akershus ( ), men har et bredere virkeområde, hvor både profesjonelle, amatører og frivillige har en sentral plass. Formålet med kulturplanen er å tydeliggjøre hvordan Akershus fylkeskommune skal bruke sine ressurser på kunst- og kulturfeltet. Visjonen for planen er at Akershus skal ha et inkluderende og demokratisk kulturliv, hvor alle innbyggere får tilgang til å oppleve og muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur. Det legges videre vekt på kunst og kultur som viktige elementer i en helhetlig regional utvikling, og spesielt by- og tettstedsutviklingen. I denne saken legges høringsutkastet til Kulturplan for Akershus fram for politisk behandling. Etter vedtak vil planen legges ut til offentlig høring med høringsfrist Deretter vil planen legges fram for endelig politisk behandling i august/september Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Prosessen med å utarbeide en ny kulturplan for Akershus fylkeskommune har pågått siden fylkesrådmannen ble gitt oppdraget i Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse (sak 58/14). Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse fungerer som kulturplanens referansegruppe. Det har siden vedtaket i oktober 2014 vært fremmet fire saker om arbeidet med planen: - Framdrift i arbeidet med ny kulturplan (sak 3/15, ) - Ny kulturplan analyse og debatt (sak 27/15, ) - Arbeid med ny kulturplan orientering og status (sak 62/15, ) - Ny kulturplan oppsummering av dialogmøtene med aktører i kulturlivet i Akershus (sak 65/15, ) I denne saken legges høringsutkastet til Kulturplan for Akershus fram for politisk behandling. Formålet med kulturplanen er å tydeliggjøre hvordan Akershus fylkeskommune skal bruke sine ressurser på kunst- og kulturfeltet. Etter vedtak i saken vil planen legges ut til offentlig høring, med høringsfrist Som sektorplan er ikke kulturplanen hjemlet i planog bygningsloven, og Akershus fylkeskommune er derfor ikke pliktig å legge planen ut til høring. Fylkesrådmannen er imidlertid opptatt av at aktørene som har medvirket i planprosessen også bør få uttale seg om utkastet til kulturplanen. På bakgrunn av innkomne høringsuttalelser og eventuell utvikling og avklaring i saker som angår feltet, vil kulturplanen justeres og legges fram til endelig behandling i august/september. Leserveiledning Kulturplan for Akershus er lagt opp slik at planens formål, forankring og overordnede målsettinger presenteres innledningsvis, før de foreslåtte hovedsatsingsområdene utgjør kapittel to. Disse er: - Et inkluderende kulturliv - Barn og unge

138 - Talentutvikling - Kulturnæringer I kapittel tre redegjøres det for strategier og verktøy for implementering, mens kapittel fire består av en mer deskriptiv framstilling av kunst- og kulturfeltet i Akershus. Her kommer utfordringer, muligheter og strategier for de ulike sektorene og kunst- og kulturfeltene til uttrykk. Kapittel fem inneholder noen avsluttende bemerkninger, mens det i vedlegg redegjøres for planprosess og kunnskapsgrunnlag. Problemstillinger og alternativer Kulturplan for Akershus bygger på fundamentet som ble lagt i Kunstpolitisk plan for Akershus, og den utviklingen som har fulgt av planen. Kulturplanen har imidlertid et vesentlig bredere virkeområde, hvor både profesjonelle, amatører og frivillige har en sentral plass. Der kunstpolitisk plan hadde fokus på den profesjonelle kunstens utviklingsvilkår, har kulturplanen som visjon at Akershus skal ha et inkluderende og demokratisk kulturliv, hvor alle innbyggere får tilgang til å oppleve og muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur. Det betyr ikke at den profesjonelle delen av feltet ikke lenger er viktig, men at også amatørene og de frivillige tillegges stor vekt i den videre utviklingen av kunst- og kulturfeltet i Akershus. Planen er svært ambisiøs i målsettingen om å tilrettelegge mer for relevant innhold som skaper resonans hos befolkningen, heller enn å ivareta etablerte sektorskiller og tradisjonelle strukturer. Det legges videre vekt på kunst og kultur som viktige elementer i en helhetlig regional utvikling. Dette gjelder ikke minst innen by- og tettstedsutviklingen. Utkastet til kulturplan redegjør for målsettinger, satsingsområder og strategier og verktøy for implementering. Økonomiske prioriteringer som følge av planen vil bli fremmet gjennom årlige handlingsprogram som skal følge den fylkeskommunale økonomiplanprosessen. Det er lagt vekt på at det skal kunne gjøres betydelig grep innenfor dagens budsjett og gjennom bedre utnyttelse av eksisterende virkemidler, for eksempel innen næringsutvikling. Samtidig vil enkelte satsinger kreve en opptrapping av de økonomiske rammene på kunst- og kulturfeltet. Dette dreier seg særlig om: - En bredere anlagt satsing på talentutvikling - En styrket innsats innen forskning og utviklingsarbeid - Et nytt bygg for Akershus Kunstsenter Det foregår store endringer ved begge de regionale fyrtårnene som ble utpekt som følge av Kunstpolitisk plan for Akershus, henholdsvis MAGO ved Eidsvoll verk, og kulturaktørene på Oscarsborg. Det er i Akershus fylkeskommune vedtatt etablering av et ideelt aksjeselskap knyttet til MAGO, men en tilsvarende sak er utsatt i Eidsvoll kommune med bakgrunn i et betydelig merforbruk i prosjektet i Ved Oscarsborg har en av de sentrale aktørene, Oscarsborg Akustiske, valgt å flytte festivalen til fastlandet og endre navn til Drøbakfestivalen. Det er ikke avklart hvordan de andre kulturaktørene skal videreføre arbeidet på Oscarsborg. Med bakgrunn i dette er ingen av fyrtårnene beskrevet i særlig grad i planutkastet, og det må legges fram egne saker knyttet til fyrtårnene i løpet av tiden hvor planutkastet er ute på høring. Etter politisk bestilling i forbindelse med økonomiplanen er det nå igangsatt en prosess med et dokument som tar for seg hvordan fylkeskommunen skal jobbe med frivilligheten. Dette skal legges frem for politisk behandling enten før eller samtidig med endelig politisk behandling av kulturplanen, og vil kunne påvirke innretning på arbeidet med frivilligheten også i kulturplanen.

139 Egen sak om kriterier for disponering av spillemidler til kulturbygg legges frem i april. Dette er også omtalt i utkast til kulturplan, men vil først få sin endelige utforming når nye kriterier er vedtatt. Fylkesrådmannens anbefalinger Planarbeid på regionalt nivå er krevende, men gir samtidig mulighet for Akershus fylkeskommune til å gi retning. Kulturplan for Akershus er fylkeskommunens plan for hvordan fylkeskommunen selv mener mulighetene og ressursene på kunst- og kulturfeltet kan utnyttes best mulig. Det har likevel vært avgjørende med bred involvering fra kunst- og kulturfeltet underveis i planprosessen. Når planutkastet nå foreligger vil noen aktører være godt fornøyde, mens andre vil oppleve at deres innspill og ønsker ikke er tatt til følge. Dersom Akershus fylkeskommune skal lykkes med god regional utvikling må vi prioritere. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Tone Østerdal Utrykte vedlegg: Kunnskapsgrunnlaget knyttet til kulturell identitet, bruken av kulturtilbud, kommunal og fylkeskommunal produksjon og formidling, og forskjeller mellom kommunene i prioriteringer kan ettersendes på forespørsel til Tone Østerdal, tone.osterdal@afk.no, tlf Kulturplan for Akershus høringsutkast 1 Kulturplan for Akershus høringsutkast 1 Kulturplan for Akershus høringsutkast Vedlegg: 1 Kulturplan for Akershus høringsutkast

140 Kulturplan for Akershus HØRINGSUTKAST

141 Kulturplan for Akershus REVISJONER DATO ENDRING UTFØRT AV VERSJON Høringsutkast Fylkesrådmann 1 2 Akershus fylkeskommune

142 Kulturplan for Akershus Innhold 1 Innledning Leserveiledning Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør Visjon og mål Sentrale begreper Ytringskultur som kulturbegrep Relasjon, relevans og resonans Kvalitet Utfordringsbildet 7 2 Satsingsområder Et inkluderende kulturliv Barn og unge Talentutvikling Kulturnæringer 14 3 Strategier og verktøy for implementering Publikumsutvikling Frivillige og amatører Den kulturelle skolesekken Nettverk og samarbeid Forskning, utvikling og innovasjon Arenaer for produksjon og formidling Internasjonalt kulturarbeid Digitalisering 22 4 Kunst- og kulturfylket Akershus Biblioteksektoren Kulturarv Film Musikk Scenekunst Visuell kunst 39 5 Avsluttende betraktninger 43 6 Litteraturliste 44 7 Vedlegg 46 3 Akershus fylkeskommune

143 Kulturplan for Akershus Innledning Akershus fylkeskommune har som visjon å være ledende og levende. Det gjelder også for hvordan fylkeskommunen skal ivareta sitt ansvar på kunst- og kulturfeltet. Kulturlovens 4 slår fast at kommuner og fylkeskommuner skal sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemidler og tiltak som fremmer og legger til rette for et brett spekter av kulturvirksomhet regionalt og lokalt. 1 Videre legger loven vekt på at de tre forvaltningsnivåene i fellesskap skal sørge for at kulturlivet har forutsigbare utviklingsvilkår. Kulturplan for Akershus har som formål å tydeliggjøre hvordan Akershus fylkeskommune skal bruke sine ressurser på kunst- og kulturfeltet til å oppfylle kulturloven. Planen presenterer fylkeskommunens målsettinger, satsingsområder og strategier, og skal følges opp av årlige handlingsprogram med økonomiske prioriteringer og konkrete tiltak. Kulturplanen er utviklet i samsvar med gjeldende regionale planer, fylkeskommunale planer og strategier, og er forankret i Akershus fylkeskommunes overordnede målsettinger. Som en sektorplan er ikke kulturplanen hjemlet i plan- og bygningsloven, men forankret i særlover, stortingsmeldinger og fylkespolitiske vedtak. Dette er en planoppgave fylkeskommunen selv tar på seg koordineringsansvar for, og planen vedtas av fylkestinget. Videre er kulturplanen utarbeidet på bakgrunn av et bredt kunnskapsgrunnlag hvor det er lagt særlig stor vekt på dialog med kommunene og en rekke andre aktører på kunst- og kulturfeltet i Akershus. 1.1 Leserveiledning Kulturplan for Akershus er lagt opp slik at hovedsatsingsområdene presenteres i kapittel to, mens kapittel tre beskriver strategiene for implementering. Kapittel fire består av en mer deskriptiv framstilling av kunst- og kulturfeltet i Akershus, hvor utfordringer, muligheter og strategier for de ulike sektorene og kunst- og kulturfeltene kommer til uttrykk. Kapittel fem inneholder noen avsluttende bemerkninger. To vedlegg følger planen, 1) Politisk saksgang knyttet til kulturplanprosessen, og 2) Kunnskapsgrunnlag for utviklingen av Kulturplan for Akershus Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør Fylkeskommunens fremste rolle er å være en regional utviklingsaktør. Formålet med regional utvikling er å møte de komplekse og sammensatte utfordringene en gitt region til en hver tid står overfor med helhetlig politikk, og dermed bidra til å skape en ønsket samfunnsutvikling. Kunst og kultur er og skal være et viktig element i dette. Det pågående arbeidet med regionreformen har hatt som hovedspørsmål hva som skal til for å lykkes med samfunnsutvikling på regionalt nivå. Akershus fylkeskommune legger vekt på at de nye regionene må gis ansvar, myndighet og virkemidler som muliggjør dette i større grad 1 Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova): 4 Akershus fylkeskommune

144 Kulturplan for Akershus enn hva fylkeskommunene har i dag. Videre bør regionen konsentrere arbeidet sitt innenfor tre komplementære roller 2 : Strategisk rolle: Gi retning til samfunnsutviklingen. Avdekke og skape konsensus om utfordringer, etablere mål, velge retning og forankre arbeidet hos relevante aktører. Mobiliserende rolle: Mobilisere kulturliv, privat sektor og lokalsamfunn. Stimulere til samarbeid, etablere møteplasser og arenaer. Fasilitere nettverk og skape incentivordninger som bygger opp om den valgte retningen. Samordnende rolle: Veilede og samordne sprikende sektormyndigheter. Være et bindeledd mellom forvaltningsnivåer. Uavhengig av utfallet av regionreformen må fylkeskommunen avgrense og definere roller og ansvar opp mot andre aktører. Dette innebærer samarbeid om kulturutvikling på flere nivåer, men også om sterkere forankring av arbeidet i en forståelse av regionalitet. 1.3 Visjon og mål Kulturplan for Akershus bygger på en grunnantakelse om at tilgang til og mulighet til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur er en forutsetning for ytringsfrihet og demokrati Visjon Visjonen er å ha et inkluderende og demokratisk kulturliv, der alle innbyggere har lik tilgang til kulturuttrykk som enkeltpersoner, grupper eller samfunn, både når det gjelder fremstilling, produksjon, formidling og utbredelse av kulturaktiviteter 3. Dette skal gjennomsyre de overordnede målene for planperioden Mål Målene for kulturplanen: Akershus fylkeskommune skal fremme og legge til rette for et bredt spekter av kunst- og kulturvirksomhet av høy kvalitet. Kunst og kultur skal være viktige elementer i en helhetlig regional utvikling, og spesielt i by- og tettstedsutviklingen. Akershus fylkeskommune skal stimulere til utviklende og bærekraftige samarbeid. Relasjon, relevans og resonans skal være sentrale begreper for fylkeskommunens arbeid med publikum. 2 Hege Hofstad og Gro Sandkjær Hanssen (2015): Samfunnsutviklerrollen til regionalt folkevalgt nivå. 3 I henhold til artikkel fire i UNESCOs konvensjon om å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk. 5 Akershus fylkeskommune

145 Kulturplan for Akershus Disse overordnede målsettingene er forankret i Akershus fylkeskommunes vedtatte hovedmål for perioden Her heter det at Akershus fylkeskommune skal: bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse levere gode og effektive tjenester 1.4 Sentrale begreper Følgende begreper er lagt til grunn for kulturplanen: Ytringskultur som kulturbegrep Kulturplan for Akershus bygger på ytringskultur som kulturbegrep. Ytringskultur ble lagt til grunn for Kulturutredningen 2014, i et forsøk på å introdusere et mer substansielt begrep for å beskrive kunst- og kulturfeltet enn det utvidede kulturbegrep, som ble etablert på midten av 1970-tallet. Ytringskulturbegrepet definerer kultur som kunstnerisk virksomhet, kunstneriske verk, kulturarv og kulturelle praksiser og produkter, og omfatter også den kommunikasjon og sosiale samhandling som knytter seg til denne virksomheten. I sum innebærer ytringskultur å betrakte kultur som et eget praksisfelt i samfunnet, hvor både den profesjonelle kunsten, amatørkulturen, kulturarbeiderne, de frivillige og publikum inngår. Gjennom bruk av ytringskultur som kulturbegrep ønsker Akershus fylkeskommune å legge vekt på hvordan kunst- og kulturvirksomhet gir arenaer for tilhørighet og sosialt fellesskap, og ikke bare gir oss tilgang til opplevelser, men også en mulighet til å utvikle oss som mennesker og samfunnsdeltakere. Kunst- og kulturvirksomhet åpner døren for deltakelse i det uenighetsfellesskapet som er en forutsetning for et fungerende demokrati. Kulturplan for Akershus tar høyde for og vektlegger befolkningsøkningen i regionen, og hvordan denne vil innebære en endret demografi og endrede betingelser for byer og tettsteder. Ny teknologi og endrede adferdsmønstre bidrar også til å skape behov for en ny åpenhet i kunst- og kulturfeltet. Akershus fylkeskommune etterstreber å møte utfordringene med fokus på å forløse fylkets kreative potensial heller enn å skulle la seg begrense av eksisterende strukturer og sektorskiller. Selv om ytringskultur framstår som et hensiktsmessig begrep for å beskrive kulturplanens virkeområde, er ikke bruken av det uproblematisk. For det første vil det alltid ta tid før et nytt begrep fester seg og skaper forståelse. Videre vil det å behandle kultur som et praksisfelt som går på tvers av tradisjonelle skiller mellom offentlig, privat og frivillig sektor 6 Akershus fylkeskommune

146 Kulturplan for Akershus utfordre både fylkeskommunens egen organisering av politikkområder og samhandlingen med eksterne samarbeidspartnere innenfor de ulike sektorene Relasjon, relevans og resonans Gjennom bruk av begrepene relasjon, relevans og resonans presiserer kulturplanen Akershus fylkeskommunes visjon om å være levende. De tre begrepene er sentrale og nært beslektede når vi snakker om møtet mellom individ og kunst, publikumsutvikling, så vel som om kunst- og kulturfeltets forhold til samfunnet for øvrig. Relasjon handler om forhold, forbindelser og sammenheng. Relevans handler om å ha betydning. Resonans handler om å skape gjenklang. Innen publikumsutvikling handler dette om å forstå og engasjere eksisterende og potensielt publikum. Publikumsutvikling dreier seg derfor også i stor grad om organisasjonsutvikling. I sum utgjør dette viktige premisser for utviklingen av et godt kunst- og kulturtilbud. Det bidrar også til å koble det levende til det å være ledende, hvor kvalitetsbegrepet kommer inn Kvalitet Kvalitet er et sentralt begrep i kulturpolitikken, og mye av den offentlige dialogen på kunstog kulturfeltet dreier seg om kvalitetsvurderinger. Kvalitetsbegrepet henspiller til den vesentlige egenskapen ved noe, men definisjonen av kvalitet kan aldri være absolutt og vil alltid være forbundet med en subjektiv og skjønnsmessig vurdering. Dette innebærer en urolighet knyttet til kvalitetsbegrepet som langt på vei definerer feltet. Samtidig er det en viktig erkjennelse at kvalitet er et såkalt portvokterbegrep, hvor aktører som rår over ressurser og posisjoner på feltet i større grad enn andre tillegges makt til å definere hva som er god kvalitet. For å sette det på spissen: De som er i posisjon til det kan definere kvalitetskriterier tilpasset sine egne agendaer. Kvalitetsbegrepet kan henspille til kvalitet i kunsten, altså kvaliteten ved et kunstverk, eller kvalitet i møtet med publikum, kvalitet i produksjon, kvalitet i administrasjon, kvalitet i nettverk, arenaer, rammeverk, og så videre. Det å være ledende innebærer å ha et nyansert kvalitetsbegrep, både performativt og strukturelt. I dette perspektivet er det viktig at Akershus fylkeskommune er tydelig på hvordan kvalitetsbegrepet brukes i ulike sammenhenger hvor kvalitetsvurderinger ligger til grunn for fordeling av ressurser. 1.5 Utfordringsbildet Akershus fylkeskommune og regionen vil måtte håndtere betydelige endringer i løpet av planperioden. Sterk befolkningsvekst og en forestående kommune- og regionreform vil både utfordre og by på muligheter, ved siden av generelle endringsprosesser i samfunnet som internasjonalisering, globalisering, digitalisering, framveksten av nye organisasjonsog finansieringsmodeller og en endret demografisk sammensetning. 7 Akershus fylkeskommune

147 Kulturplan for Akershus Den største utfordringen Akershus står overfor de kommende årene er stor befolkningsvekst, med økt press på infrastrukturen i og rundt fylket, og regulering for nye byer og tettsteder. Akershus har nesten innbyggere ved inngangen til planperioden. Prognoser sier at tallet vil ha kommet opp i drøyt innen I Akershus skyldes mye av den framtidige veksten innvandring, og innvandrerandelen vil innen 2040 komme opp mot 40 prosent i noen deler av fylket 4. De fleste innflytterne til Akershus kommer fra Oslo. I tillegg er Akershus preget av å være et barne- og familiefylke, av det å ha en befolkning med høy utdanning og høy sysselsetting. De store forskjellene mellom det urbane vest og mer rurale øst er en utfordring, både når det gjelder tilgjengelighet, infrastruktur og produksjonsvilkår. Samtidig er Akershus preget av Oslo som et kulturelt og identitetsmessig omdreiningspunkt. Mange initiativer og tiltak i kunst- og kulturfeltet i Akershus må forholde seg til de store og nasjonale institusjonene og begivenhetene som finner sted i Oslo. Feltet inngår slik i et komplekst samspill med kulturtilbudet i Oslo. Store deler av Akershusbefolkningen er så vant med pendling at de også reiser til Oslo for å dekke sine kulturelle behov. Dette er ikke problematisk i seg selv, men det er en utfordring å stimulere til at kunst- og kulturaktørene i Akershus når fram til og i større grad får utnyttet publikumspotensialet som de 1,2 millioner innbyggerne i Oslo og Akershus representerer. Det er også en sentral utfordring tydeligere å definere hva kunst- og kulturlivet i Akershus skal være i relasjon til Oslo, alternativt om kunst- og kulturaktørene skal tenke seg selv som en del av Oslo og storregionen. Skal aktørene i Akershus gjøre «mer av det samme», forholde seg mer til det lokale eller satse på skille seg ut regionalt, nasjonalt og internasjonalt og hva skal det offentliges rolle være i dette? Kulturutredningen 2014 pekte på at det foregår relativt lite systematisk samhandling mellom forvaltningsnivåene på kunst- og kulturfeltet. En forbedring på dette området er avgjørende for å lykkes med utviklingen av en helhetlig kulturpolitikk. Ikke minst gjør dette seg gjeldende når kulturbudsjettene utsettes for press, både i form av kuttede bevilgninger og økte kostnader. En annen sentral og beslektet utfordring er at det er for lite fokus på dokumentasjon, forskning og utvikling på kunst- og kulturfeltet. Noe av årsaken til dette kan være at det er vanskelig å måle effekten av kunst og kultur. Samtidig er det en viktig erkjennelse at vi vet for lite om hva hvordan virkemidlene i feltet fungerer. Dette fører til utfordringer med å kommunisere hvorfor det å opprettholde eller øke bevilgningene til kunst- og kulturfeltet er viktig. De siste tiårenes utvikling av digitale verktøy har gjort datateknologi til et bærende element i samfunnets infrastruktur. Det ligger en forventning i befolkningen om digital tilgang til en rekke tjenester. Dette er en forventning Akershus fylkeskommune jobber med å imøtekomme, men hvor det fortsatt gjenstår en del. Utvikling av digitale verktøy og sosiale medier er en utfordring og en mulighet for kulturlivet. Sosiale medier har skapt en delingskultur og en forventning om medvirkning blant publikum, samtidig som det finnes en viss motstand mot det digitale i deler av kulturlivet. Kunst og kultur fordrer i mange tilfeller det fysiske møtet og den analoge opplevelsen. Dette sammenfaller med 4 SSBs estimat for innvandrerandelen i Akershus varier mellom 24,2 og 34,7 prosent i år Akershus fylkeskommune

148 Kulturplan for Akershus oppfattelsen av at vi lever i en postdigital tid, med en økende etterspørsel etter de analoge rommene og de sosiale, meningsbærende møteplassene. Det er derfor en utfordring for fylkeskommunen å utvikle strategier for hvordan den digitale infrastrukturen kan utvikles for å utløse det demokratiske potensialet på kunst- og kulturfeltet, og samtidig anerkjenne at det digitale ikke kan erstatte rommene kunst og kultur skaper. For kunst- og kulturaktørene i Akershus blir deres evne til å skape relevans, resonans og relasjon lokalt og regionalt helt avgjørende for om Akershus skal kunne bli et levende kulturfylke. 9 Akershus fylkeskommune

149 Kulturplan for Akershus Satsingsområder I dette kapittelet presenteres hovedsatsingsområdene for Akershus fylkeskommune i planperioden. Gjennom satsingsområdene skal fylkeskommunen bidra til å styrke kunstog kulturlivet, og ambisjonene skal gjennomsyre fylkeskommunens ressursbruk. Dette innebærer at satsingene skal gjennomføres på alle sektorområder, herunder bibliotek, film, musikk, scenekunst og visuell kunst. 2.1 Et inkluderende kulturliv Akershus fylkeskommune skal ha fokus på grupper som tradisjonelt faller utenfor det offentlig finansierte kunst- og kulturlivet, og ha kunnskap om hva som utgjør barrierer for deltakelse. Retten til et kulturelt liv er forankret i FNs menneskerettserklæring 5, og deltakelse i kunstog kulturvirksomhet gir tilgang til opplevelser og mulighet til å utvikle oss som mennesker og samfunnsdeltakere. Like fullt vet vi at bruken av det offentlig finansierte kulturtilbudet er svært skjevt fordelt blant befolkningen: Det er personer med høy utdannelse og høy inntekt som i størst grad er brukere av kunst og kultur, og en stor andel er kvinner. Denne situasjonen har vært stabil over lang tid, uavhengig av innretningen på kulturpolitiske virkemidler og tiltak. Det finnes altså mange som ikke har et forhold til kunst- og kulturaktivitet som viktige arenaer for opplevelse, deltakelse, læring og identitetsskaping. Ved inngangen til planperioden utgjorde personer med innvandrerbakgrunn ca. 18 prosent av befolkningen i Akershus, mot landsgjennomsnittet på 15,5 prosent. Forskjellene internt i fylket er relativt store, med kommuner som Skedsmo og Lørenskog oppe i henholdsvis 24 og 25 prosent, og Hurdal kommune helt nede i 8,5 prosent. Tendensen i Akershus som helhet er likevel entydig økende, og i noen områder er innvandrerandelen estimert å nå rundt 40 prosent i Endringen i befolkningssammensetningen gir seg også utslag på kunst- kulturfeltet. Det er en kulturpolitisk oppgave å sørge for representativitet gjennom et større kunstnerisk og kulturelt mangfold. Det kulturelle mangfoldet omfatter alle uttrykk og all kompetanse og kulturarv som finnes hos enkeltmennesket og i ulike fellesskap i samfunnet. Kulturelt mangfold handler om å fremme et mangfold av ideer, tanker og holdninger, om estetisk mangfold, og om å fremme deltakelse på tvers av sosial og kulturell bakgrunn. På uttrykkssiden har mangfoldsperspektivet ofte vært forankret i en inkluderingstankegang, hvor det å gi plass til nye stemmer har vært mer sosialt og politisk motivert enn kunstnerisk motivert. Akershus fylkeskommune ønsker å bidra til et større fokus på det kunstneriske innholdet og en forløsning av det kunstneriske potensialet i arbeidet med utviklingen av et større kulturelt mangfold. Dette innebærer å stimulere til en bredere meningsutveksling om og undersøkelse av kvalitet og makt på kunst- og kulturfeltet. 5 FNs verdenserklæring for menneskerettigheter: 10 Akershus fylkeskommune

150 Kulturplan for Akershus Større, generelle samfunnsprosesser bidrar også til å utfordre tradisjonelle forståelser knyttet til kvalitet og makt. Vi ser endringer i kulturfeltets produksjonsformer og hvordan kunst og kultur distribueres og konsumeres på stadig nye måter. Digitalisering har bidratt til at det foregår en maktforskyvning i forholdet mellom institusjonene, kunstnerne og publikum. Dette er kanskje mest synlig blant de unge, som tar det digitale for gitt, og som like gjerne har en digital som en tradisjonell, «analog» inngang til kulturvirksomhet, og som raskt utvikler en kulturell kompetanse. Til gjengjeld stiller de større krav til gjenkjennelse og deltagelse. Samtidig ser vi en gryende legitimitetskrise i deler av feltet: Hvor lenge vil fellesskapet finne seg i å betale for noe som bare en del av befolkningen ønsker å benytte seg av? Særlig gjelder dette for kunstinstitusjonene, som møter økte krav til at de må gjøre seg mer tilgjengelig og mer relevant for flere. I tillegg øker forventningene om institusjonenes egeninntjening i takt med at de offentlige kulturbudsjettene presses. De regionale kunstog kulturinstitusjonene må i større grad utnytte publikumspotensialet som ligger i de nye målgruppene, både med tanke på å øke sitt publikumstilfang og for å opprettholde legitimitet i en bredde av befolkningen. 2.2 Barn og unge Akershus fylkeskommune skal se mer helhetlig på virkemidlene fylkeskommunen har for barn og unge, og stimulere til nyskapende kunst- og kulturprosjekter for disse målgruppene. Regionale kunst- og kulturaktører skal drive en nyansert formidling for barn. Alle barn og unge i Akershus skal ha tilgang til et profesjonelt kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet og ha mulighet til selv å uttrykke seg kreativt. Akershus er et barne- og familiefylke. Den største befolkningsgruppen utgjøres av de mellom 40 og 44 år, og Akershus har ca flere elever i grunnskolen enn Oslo. Samtidig vet vi at Akershus har den høyeste husholdningsinntekten i landet, at fylket har lite barnefattigdom og at befolkningen generelt har god helse. Akershus er også et fylke med høy deltakelse i organisasjoner, hvor nesten 80 prosent av befolkningen er medlem av én organisasjon, 45 prosent er medlem av to og hvor 50 prosent er aktive medlemmer. Det er fort gjort å omtale «barn og unge» som en relativt ensartet gruppe, men i kulturplanen er det viktig for Akershus fylkeskommune både å skille mellom barn og unge som to ulike målgrupper, og å anerkjenne at barn og unge er minst like forskjellige som voksne når det kommer til interesser, preferanser og behov. Akershus fylkeskommune skal derfor bidra til økt kunnskapsproduksjon og kunnskapsdeling om barn og unge som deltakere i kunst- og kulturlivet. Barns tilgang til kunst og kultur styres i stor grad gjennom foreldrene, i tillegg til det som finner sted som en del av grunnskoleopplæringen. Dette innebærer at barns kulturliv i første rekke er lokalt, og hovedsakelig er et kommunalt ansvar. Likevel er fylkeskommunen både i direkte og indirekte inngripen med barns tilgang til kunst og kultur. Gjennom Den kulturelle skolesekken, som sørger for at alle elever i Akershus får møte profesjonell kunst og kultur av høy kvalitet som en del av sin skolehverdag, er elevene 11 Akershus fylkeskommune

151 Kulturplan for Akershus fylkeskommunens publikum. I tillegg drives det litteraturformidling for barn i bibliotekbussen, og UKM (Ung kultur møtes) i Akershus er åpent for barn ned til ti år. Den mer indirekte rollen forvaltes gjennom at fylkeskommunen yter støtte til kunstformidling for barn ved de regionale kunstinstitusjonene, i tillegg til frivillige organisasjoner som driver kulturaktiviteter for barn. I begge tilfeller er det snakk om lavterskeltiltak som det skal være mulig for alle interesserte å delta på. Framtidens institusjonsbygging på kunst- og kulturfeltet vil først og fremst foregå i de regionale byene og langs bybåndet. Det er derfor særlig viktig at fylkeskommunen også stimulerer til et sterkt fritidskulturliv i hele fylket. Der barns kulturliv langt på vei styres gjennom foreldrene, har de unge større innflytelse over utviklingen av sitt eget kulturliv. Med alderen blir de tryggere på sine egne preferanser, de kan oppsøke kunst- og kulturaktiviteter på egen hånd, og venner blir en viktigere faktor for påvirkning og motivasjon enn familien. Det er viktig at Akershus fylkeskommune legger til rette for arenaer hvor de unge får medvirke til utviklingen av sitt eget kunst- og kulturtilbud. Dette skjer allerede delvis innenfor ordninger som Den kulturelle skolesekken og UKM, men arbeidet bør styrkes, også i samarbeid med kommunene og utdanningssektoren lokalt og regionalt. Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier på videregående nivå, med drøyt elever og lærlinger. I tillegg eier fylkeskommunen Follo og Romerike folkehøgskoler, hvor den sistnevnte er innrettet utelukkende mot teater og musikk. I sum har Akershus fylkeskommune en bred kontaktflate mot fylkets unge. Det brukes relativt store ressurser på å legge til rette for at unge både kan få oppleve og utøve kunst og kultur, som en del av opplæringen så vel som på fritiden. Det vil imidlertid være mye å hente på en mer koordinert og helhetlig innsats overfor denne målgruppen. I tillegg til å sørge for arenaer for medvirkning er det også vesentlig å bidra til å utvikle de unges språk knyttet til kunst og kultur. Formålsparagrafen i opplæringsloven legger vekt på å gi elever og lærlinger historisk og kulturell innsikt og forankring. Kunst og kultur kan virke manipulerende hvis den konsumeres uten kritisk refleksjon. Å være ukritiske kulturbrukere kan være begrensende, og i verste fall skadelig. Barn og unge befinner seg her i en særlig utsatt posisjon. Hvis vi skal lykkes med å gi disse målgruppene kulturell innsikt må ikke bare opplæringen, men også det offentlig finansierte kulturlivet bidra til at barn og unge får rommene og verktøyene de trenger til å reflektere over hva kunst og kultur gjør med oss som mennesker. 2.3 Talentutvikling Akershus fylkeskommune skal bidra til en satsing på talentutvikling på kunst- og kulturfeltet, med regional forankring, nasjonalt nedslagsfelt og prestasjoner på internasjonalt nivå, gjennom å rekruttere via formelle og uformelle miljøer. Gjennom regionalt forankrede talentutviklingsmiljøer skal Akershus tiltrekke seg talenter fra hele Norge. Eksisterende talentutviklingsmiljøer i Akershus skal stimuleres til å danne prestasjonsklynger hvor miljøene kan dele erfaringer, utvikle metodiske verktøy og tverrfaglige prosjekter. 12 Akershus fylkeskommune

152 Kulturplan for Akershus Akershus har flere aktører på kunst- og kulturfeltet med et særskilt fokus på talentutvikling. Med den geografiske nærheten til Oslo er veien dessuten kort til sterke fagmiljøer og utdanningsinstitusjoner innen visuell kunst, scenekunst, musikk, litteratur og film, men også andre fagmiljøer hvor fokuset på talentutvikling står sterkt, for eksempel Olympiatoppen. Dette gir et unikt grunnlag for å rekruttere unge mennesker inn i kunst- og kulturlivet som utøvere, samtidig som man har fagmiljøer som sikrer gode utviklingsmuligheter. Sterke kunstfaglige miljøer er en forutsetning for å skape gode utviklingsmuligheter for talentene. Samtidig er det viktig å anerkjenne at talentutvikling som modell og metode dreier seg om mer enn å skolere tekniske ferdigheter. Talentutvikling handler om å se det hele mennesket, om å ta like store hensyn til personlige egenskaper og forutsetninger som til kunstneriske ferdigheter. Her har kunst- og kulturfeltet mye å lære av idretten, som ofte jobber etter en modell hvor det fysiske, tekniske og taktiske ses i sammenheng. For at dette skal gi mening innenfor kunst- og kulturfeltet må det oversettes, men sammenligningen er likevel fruktbar. Å utvikle talenter innenfor kunst- og kulturfeltet innebærer å støtte opp om det håndverksmessige, gi talentene verktøy for å utvikle sitt uttrykk, men også om å utvikle egenart, stemme og kunstnerisk drivkraft. Sist, men ikke minst, handler det om å utvikle struktur, disiplin og utholdenhet, og evnen til å takle både med- og motgang. Talentene utvikles best i samspill med andre, og innenfor miljøer hvor disse rammebetingelsene er til stede. Dette taler for å legge til rette for prestasjonsklynger som kan innhente og utveksle kompetanse på en internasjonal arena og innenfor andre fagfelt nasjonalt. Gode talentutviklingsmiljøer må også ha fokus på metoder og verktøy som går utover det rent kunstfaglige. Det må skapes en kultur hvor miljøene deler erfaringer, metoder og verktøy, og hvor veilederne og mentorene tilføres kunnskap som gjør dem egnet til å utøve rollen som talentutviklere. Akershus fylkeskommune skal utnytte erfaringene og kompetansen enkelte regionale aktører har på dette feltet, og skal bidra til en satsing på talentutvikling med regional forankring, nasjonalt nedslagsfelt og av internasjonal standard. Talentutvikling har tradisjonelt sett ikke hatt noen sentral rolle på det norske kunst- og kulturfeltet, men de siste årene har mulighetsrommet knyttet til dette endret seg. Den kanskje viktigste årsaken til dette er etableringen av Talent Norge AS, en nasjonal aktør som skal gi støtte til unike prosjekter og miljøer som har til hensikt å tilføre unge kunstneriske talenter spesialisert kompetanse innen ulike kunstformer og uttrykk, og tar sikte på å utvikle, støtte og muliggjøre unge kunstneriske talenters utfoldelsesmuligheter 6. Ved inngangen til planperioden har Talent Norge AS gitt støtte til to aktører i Akershus, nærmere bestemt Mediefabrikken og Henie Onstad Kunstsenter. Disse prosjektene vil bli viktige pådrivere for å utvikle samarbeid mellom talentutviklingsmiljøene i fylket. Tanken Aktivitetssenter i Sandvika i Bærum kommune har etablert et miljø bestående av artister og band som holder et høyt nasjonalt nivå, og hvor flere har platekontrakter med internasjonale selskaper. I tillegg har Regionalt kompetansesenter for dans ved Bærum kulturhus etablert et eget talentutviklingsprogram kalt Ut i scenekunsten. Det er naturlig å se på muligheten for samarbeid mellom disse fire regionale aktørene Akershus fylkeskommune

153 Kulturplan for Akershus For å sikre at det skapes gode resultater over tid må det også jobbes målrettet med å skape kontaktflater mellom disse aktørene og rekrutteringsarenaer som skoler, kulturskoler, UKM og frivillige aktører. Samtidig er det viktig med en forankring inn mot bransjen for å kunne lose talentene over i et profesjonelt virke. Talentutviklingens hovedfokus er likevel å støtte og realisere talentenes kunstneriske potensial. 2.4 Kulturnæringer Akershus fylkeskommune skal bidra med brobyggerkompetanse mellom kulturnæringer og øvrig næringsliv, i tillegg til andre deler av virkemiddelapparatet. Kunst- og kulturfeltet skal bidra til å oppfylle mål i Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot Dette innebærer en satsing på kulturelt entreprenørskap og etablering av klynger. Akershus fylkeskommune skal arbeide med å styrke bransjetilknytningen for talenter. Kulturnæringene utgjør en bransje i vekst, både i norsk og internasjonal kontekst. Samtidig vet vi at kulturnæringene skiller seg fra annet næringsliv på flere måter. Mange kunst- og kulturaktører oppfatter ikke seg selv som entreprenører, bedrifter eller næringsaktører. Og selv de som gjør det vil ofte ha andre motivasjonsfaktorer enn lønnsomhet som drivkraft bak virksomheten. Dette er uttrykk for en holdningsutfordring. Samtidig preges næringen av en finansieringsutfordring, ved at kunst- og kulturfeltet langt på vei er prosjektfinansiert og at det er vanskelig å få finansiert gode forretningsideer. Kulturnæringssatsingen på nasjonalt nivå har følgende mål, og virkemidlene ligger i Innovasjon Norge og Norsk Kulturråd: Økt profesjonalisering, innovasjon og kommersialisering Koordinert virkemiddelinnsats overfor næringen Mange kunst- og kulturaktører bor og arbeider i Osloregionen, og Akershus fylkeskommune ønsker å bidra til at flere aktører innen kulturnæringene skal kunne leve av virksomheten sin. Kunst- og kulturfeltet skal derfor bidra til å oppfylle mål i Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot Dette innebærer en økt satsing på kulturelt entreprenørskap, samt etablering og utvikling av kulturnæringsklynger. Målet er å bidra til å redusere utfordringene skissert innledningsvis, og bidra til profesjonalisering gjennom økt kompetanse og atferdsendringer knyttet til forretningsmessige forhold som valg av strategi, organisering av arbeidsoppgaver og samarbeid mellom bedrifter og andre aktører. Akershus fylkeskommune vil imidlertid også måtte bidra til brobyggerkompetanse, slik at dørene til det ordinære virkemiddelapparatet for næringsutvikling i større grad åpnes for kulturnæringene. Her må kultur- og næringssektoren i fylkeskommunen ta et felles ansvar. Den videre utviklingen av etablerertjenesten og hvordan den kan tilrettelegges bedre for kulturentreprenører er et mulig sted å starte. 14 Akershus fylkeskommune

154 Kulturplan for Akershus En satsing på kulturnæringsklynger er et sentralt verktøy i by- og tettstedsutviklingen med tanke på å utvikle gode steder med et mangfoldig næringsliv. I tillegg skal Akershus fylkeskommunes satse på kulturnæringer gjennom talentutvikling. Selv om talentutvikling i første rekke handler om å realisere talentenes kunstneriske potensial, må det også jobbes for å knytte talentene til bransjen gjennom økt kommersiell og administrativ kompetanse. 15 Akershus fylkeskommune

155 Kulturplan for Akershus Strategier og verktøy for implementering I dette kapittelet presenteres strategier og verktøy for hvordan hovedsatsingsområdene skal implementeres i kunst- og kulturfeltet. Strategiene bygger på fylkeskommunens forståelse av utfordringer og muligheter på kunst- og kulturfeltet i Akershus, sett i lys av forståelsen av fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler på regionalt nivå. 3.1 Publikumsutvikling Styrket kompetanse og konkrete tiltak innen publikumsutvikling skal være de viktigste verktøyene for å bidra til å skape økt deltakelse og stimulere til et demokratisk og inkluderende kulturliv. Publikumsutvikling har vokst fram som fagfelt i et forsøk på å bryte de etablerte mønstrene for kunst- og kulturdeltakelse. Kunst- og kulturfeltet har behov for kompetanse om det nye publikummet og for å utvikle modeller for økt deltakelse, og publikumsutvikling er en sammensatt metode for målrettet og langsiktig arbeid innenfor disse dimensjonene. Relasjon, relevans og resonans er sentrale begreper, og det handler om å forstå og engasjere eksisterende og potensielt publikum. Publikumsutvikling kan være økonomisk, kunstnerisk og politisk motivert, og betinger ofte organisasjonsutvikling. Gjennom å styrke kompetansen innen publikumsutvikling har Akershus fylkeskommune som mål å være en kompetansepartner for kommunene og de regionale kunst- og kulturaktørene i dette arbeidet. Det må stilles krav til at de regionalt finansierte aktørene jobber strategisk med publikumsutvikling, på samme måte som Akershus fylkeskommune må legge dette til grunn for sitt eget arbeid med publikum, for eksempel gjennom Den kulturelle skolesekken. En systematisk innsats på dette feltet vil være avgjørende for å lykkes med å utvikle et demokratisk og inkluderende kulturliv i Akershus. 3.2 Frivillige og amatører Frivillige aktører skal være strategiske samarbeidspartnere i utviklingen av kunst- og kulturlivet i fylket. Det finnes ingen entydig definisjon av frivillighet, men begrepet omfatter gjerne individuelt frivillig arbeid, frivillige organisasjoner og organisasjoner og nettverk som rekrutterer og formidler frivillige. Tradisjonelt sett har frivillighet vært brukt til å beskrive ubetalt arbeid organisert i frivillige lag og foreninger, men det frivillige feltet er dynamisk. Det siste tiåret har vi kunnet se en tydelig økning i såkalt «punkt-frivillighet» eller «event-frivillighet», hvor den frivillige innsatsen finner sted i avgrensede aksjoner eller i form av bidrag ved enkeltarrangementer. På kunst- og kulturfeltet bidrar dessuten begrepet amatør til forvirring knyttet til frivillighet. Selv om ingen av definisjonene er uttømmende har Akershus fylkeskommune følgende tilnærming til begrepene: En frivillig er en person som gjennom ubetalt innsats bidrar til å realisere aktiviteter og mål de tror på. En amatør er person som utøver en aktivitet på fritiden heller enn som yrke, uten å inneha de formelle, faglige kunnskapene. En profesjonell er en person som kjennetegnes ved eller lever opp til den faglige standarden som gjelder en bestemt kunstnerisk profesjon. 16 Akershus fylkeskommune

156 Kulturplan for Akershus Det er et vesentlig poeng her at en person kan leve opp til høye faglige standarder innen en profesjon, og likevel velge å bruke tid og kompetanse på ulønnet arbeid, altså som frivillig. Kompetanse synes å være et nøkkelord for det vi kan kalle «den nye frivilligheten», med dens endringer i deltakelse, organisering og rammevilkår. Det snakkes om en profesjonalisering av frivilligheten, hvor det stilles stadig større krav til faglig kompetanse knyttet til foreningenes virksomhet, enten det er i form av trenere og instruktører, eller med tanke på administrativ eller forretningsmessig kompetanse. Dette øker behovet for lønnsarbeid i foreningene, noe som igjen øker det økonomiske presset på medlemmer og deltakere. Samtidig er det viktig at det skapes aksept for at det i deler av frivilligheten er viktig med lønnede medarbeidere som legger godt til rette for at frivillig arbeid skal kunne gjennomføres best mulig og mest mulig effektivt. Nettopp dette er en forutsetning for at mange engasjerer seg i frivillig arbeid i dag. De frivillige er langt mer bevisste på hvilke oppgaver de vil påta seg og på hvilke premisser. Mange lag og foreninger opplever at det har blitt vanskeligere å mobilisere medlemmer til langsiktige engasjementer og mer pliktpreget innsats. Samtidig har medlemsoppslutning i lokale lag og foreninger blitt supplert med en individualisert frivillig innsats som er fristilt fra medlemskap. Både offentlige instanser og markedsbaserte aktører, som for eksempel musikkfestivalene, gjør videre bruk av frivillig arbeidskraft. Frivillighet er altså ikke lenger en eksklusiv ressurs for de frivillige organisasjonene. Frivilligheten i Akershus er preget av et mangfold av organisasjoner og aktører som representerer et bredt spekter av interesser, fagfelt, funksjoner og grupper, både lokalt og regionalt. Fylket har også et svært aktivt amatørkulturliv. Akershus fylkeskommunes engasjement overfor det frivillige feltet har i all hovedsak vært knyttet til de regionale paraplyorganisasjonene og andre aktører med et regionalt nedslagsfelt. I tillegg finnes det flere regionalt finansierte kulturarrangementer og tiltak som ikke hadde funnet sted uten en betydelig frivillig innsats, for eksempel festivalene og Oscarsborgoperaen. For Akershus fylkeskommune blir det viktig å skille mellom frivillig arbeid og organisasjoner som koordinerer frivillig arbeid. De sistnevnte har ofte ansatte og organiserer aktiviteter med profesjonelt tilsnitt, og er derfor bedre definert som ikkekommersielle velferdstjenester eller non-profit-organisasjoner. For å bidra til økt innsikt i mekanismene knyttet til frivilligheten skal Akershus fylkeskommune bidra til økt kunnskapsproduksjon og kunnskapsdeling, også med tanke på frivillighet som ikke er knyttet til medlemskap. At flere og flere deltar i kulturfeltet som kompetanser i bevegelse er en utfordring for politikken på feltet. Politikken er sektordelt og både det profesjonelle feltet og frivilligheten har utviklet sine argumentasjoner og logikker basert på institusjonaliserte behov over lang tid. De er også politiske maktfaktorer innenfor et demokratisk system hvor alle er gitt mulighet for å uttrykke seg gjennom etablerte kanaler. I tillegg til den mer generelle profesjonaliseringen av frivillige organisasjoner på kunst- og kulturfeltet har forventningene til den uttrykksmessige kvaliteten økt, og de tradisjonelle skillene mellom profesjonelle og amatører har blitt vanskeligere å skjelne. For å utløse potensialet på kunst- og kulturfeltet må det i større grad stimuleres til nettverk og samarbeid på tvers av 17 Akershus fylkeskommune

157 Kulturplan for Akershus tradisjonelle sektorskiller og roller som profesjonell, amatør og frivillig. En kulturpolitikk for framtiden vil bare kunne lykkes hvis det offentlige bidrar til å skape gode rammer for kulturell utfoldelse og tar den endrede frivilligheten som utgangspunkt for ny politikk på området. 3.3 Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken er en nasjonal ordning som bidrar til at alle skoleelever får oppleve profesjonell kunst og kultur i skoletiden. Gjennom ordningen skal elevene lettere få tilgang til, gjøres seg kjent med og utvikle forståelse for kunst- og kulturuttrykk av alle slag. I henhold til St.meld. nr. 8 ( ) Kulturell skulesekk for framtida skal ordningen bidra til å realisere mål i læreplanverket, sikre mangfold, profesjonalitet og kvalitet. Ordningen er finansiert gjennom statlige, fylkeskommunale og kommunale midler. Den kulturelle skolesekken skal ikke erstatte, men være et supplement til den ordinære undervisningen. I følge stortingsmeldingen skal Den kulturelle skolesekken femne om alle elevar i grunnskulen og den videregåande opplæringa, uavhengig av kva skule dei går på og kva økonomisk, sosial, etnisk og religiøs bakgrunn dei har. Ordningen er et samarbeid mellom utdannings- og kultursektoren. Fylkeskommunene er gitt et særskilt ansvar, som omfatter både forvaltnings- og driftsoppgaver, i tillegg til å skulle bidra til utvikling av ordningen regional og lokalt. Akershus fylkeskommune har altså en todelt rolle overfor kommunene, gjennom å utvikle et regionalt kunst- og kulturtilbud til elevene, samt å fordele statlige midler videre til kommunene for deres arbeid med de lokale skolesekkene. Til forvaltningsoppgaven ligger også ansvaret for å kvalitetssikre tilbudet. En ny nasjonal enhet for Den kulturelle skolesekken er under utvikling. Mandatet er å kvalitetssikre, evaluere og iverksette kompetansehevingstiltak innen alle kunst- og kulturuttrykkene. Akershus fylkeskommunes forventninger er at den nasjonale enheten skal ta ansvar for utviklingen av gode verktøy og fellesløsninger for ordningen, i tillegg til å føre forhandlinger med utøver- og rettighetsorganisasjoner på vegne av ordningen nasjonalt. Samtidig er det viktig å legge vekt på at Den kulturelle skolesekken først og fremt er en regional ordning Den kulturelle skolesekken i grunnskolen Flertallet av kommunene i Akershus inngår i en regional abonnementsordning, som er avtalefestet fram til Her står fylkeskommunen for produksjon, programmering og distribusjon. Tilbudet skal sikre at elevene får et godt og variert tilbud gjennom hele sitt skoleforløp, og deltakelse i abonnementsordningen er gratis for kommunene. De fleste kulturopplevelsene skjer i skolens egne lokaler. En tredjedel av de statlige midlene som fylkeskommunen forvalter disponeres av kommunene til utvikling av de lokale skolesekktilbudene, mens resten går til utvikling av det regionale tilbudet. De kommunene som ikke inngår i den regionale abonnementsordningen har status som såkalte direktekommuner. Dette innebærer at de mottar hele sin andel av de statlige midlene ut fra elevtall i kommunen. Kommunene skal ha en politisk vedtatt plan for organisering og gjennomføring av det lokale 18 Akershus fylkeskommune

158 Kulturplan for Akershus skolesekktilbudet. Akershus fylkeskommune skal være en kompetansepartner for kommunene i arbeidet med de lokale skolesekkene Den kulturelle skolesekken i videregående opplæring Alle videregående skoler i Akershus har et tilbud i Den kulturelle skolesekken. Skolene velger selv hvilke tilbud de vil benytte seg av innenfor gitte rammer. Hvert år inviteres skolene til et kulturtorg, hvor det kommende skoleårets program presenteres. Her deltar både elever og lærere, og disse får i etterkant ansvar for å velge ut sin skoles program Rammer og utvikling FNs barnekonvensjon 7 ivaretar barns rettigheter til fullt ut å oppleve, delta, og ytre seg i kunst- og kulturlivet. Fylkeskommunens kunst- og kulturtilbud til barn og unge gjennom Den kulturelle skolesekken reflekterer denne retten. Utvelgelsen av det fylkeskommunale tilbudet er organisert gjennom fagråd for hvert av de seks kunst- og kulturuttrykkene: Film, kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst og visuell kunst. Fagrådene består av kunstfaglig og pedagogisk kompetanse samt elever, og skal sikre likebehandling og kvalitet. Den kulturelle skolesekken har likevel potensial for videreutvikling av elevmedvirkning spesielt, og brukermedvirkning generelt, for å sikre ordningen fremtidig legitimitet og relevans. I dette ligger det også et behov for å styrke koblingen mellom skolesekktilbudet og implementeringen av dette i undervisningen. For noen barn og unge er Den kulturelle skolesekken det eneste møtet med kunst og kultur. Det gir ordningen en unik posisjon og mulighet for å utvikle barn og unges kunstog kulturkompetanse. Forskning viser at selvtillit hos barn og unge øker i møte med kunst og kultur, at trivselen øker og at ferdighetene i basisfagene blir bedre. Den kulturelle skolesekken bidrar til at barn og unge utvikler en kritisk evne i møtet med kunst- og kulturtilbud. Det gir dem verktøy til å drive nytenkning, kritisk refleksjon og analyse. For å oppfylle målet om å nå alle elever, har Akershus fylkeskommune også utviklet et program som er tilrettelagt for elever med spesielle behov og elever ved spesialskoler. Fylkeskommunen skal videreutvikle dette med fokus på høy kvalitet både i det kunstneriske innholdet og formidlingen. Akershus fylkeskommune vil legge til rette for at Den kulturelle skolesekken nyttiggjør seg kunnskap og forskning om kvalitet og gode kunstneriske praksiser for barn og unge Samarbeid mellom kultur- og utdanningssektoren Ludvigsenutvalget 8 konkluderte i 2015 med at det bør satses på kompetanse i å utforske og skape i fremtidens skole. Dette er et svar på utfordringene som følger av et samfunn preget av kompleksitet og raske endringer, både lokalt og globalt: Utfordringer knyttet til urbanisering, teknologi, kommunikasjon, demografi, mangfold, forbruksendringer og miljø. Den kulturelle skolesekken må ta inn over seg til disse samfunnsendringene, og det er avgjørende å styrke samarbeidsstrukturene mellom kultur- og utdanningssektoren for å videreutvikle ordningen og forankre den bedre i skolen. 7 FNs barnekonvensjon: 8 NOU 2015:8 Fremtidens skole: 19 Akershus fylkeskommune

159 Kulturplan for Akershus Akershus fylkeskommune skal samarbeide med utdanningssektoren lokalt om utforming av adekvate lokaler for visning av tilbudet i Den kulturelle skolesekken. Dette skal settes på dagsorden i relevante samarbeidsfora og nettverk. 3.4 Nettverk og samarbeid Kunst- og kulturfeltet står overfor en rekke komplekse utfordringer i kommende år. Noen utfordringer vil kreve involvering langt ut over kunst- og kulturfeltet. Som regional utviklingsaktør er det naturlig at fylkeskommunen tar en særlig aktiv rolle i det å legge til rette for nettverk og samarbeid regionalt. Nettverkene bør ha tematisk fokus og invitere til deltakelse på tvers av tradisjonelle skiller mellom fagfelt, funksjoner og sektorer. For å lykkes med reelle samarbeid er det videre avgjørende at partene finner samarbeidet hensiktsmessig, at det jobbes med en tydelig rolle- og ansvarsfordeling og at samarbeidet gjøres forpliktende. Ved inngangen til planperioden er det lite systematisk samhandling mellom kommunene og fylkeskommunen på kunst- og kulturfeltet. Den eksisterende samhandlingen finner sted i kraft av fagspesifikke og operative nettverk, for eksempel innen Den kulturelle skolesekken. I tillegg har biblioteksektoren samarbeid som sikrer felles tjenester for alle innbyggerne. Med tanke på mer generell kulturutvikling og planlegging er det imidlertid relativt liten kontakt. Det er en uttalt strategi for fylkeskommunen å styrke dette arbeidet, og det er også en villet utvikling fra kommunenes side. Akershus fylkeskommune skal derfor legge til rette for mer systematisk samhandling med kommunene og statlige myndigheter på kunst- og kulturfeltet. Det er også potensiale for bedre samhandling innenfor rammene av fylkeskommunens egen oppgaveløsing. Kunst og kultur er viktige elementer i en helhetlig regional utvikling, og spesielt i by- og tettstedsutviklingen. I dette perspektivet vil det være avgjørende å styrke samarbeidet mellom kultursektoren og sektorer som utdanning, plan, næring og samferdsel. 3.5 Forskning, utvikling og innovasjon Etterspørselen etter kunnskap om kulturpolitikkens virkemåter øker i takt med endrede betingelser for kulturlivet og et samfunn som gjennomgår komplekse endringsprosesser. Samtidig foregår det relativt lite forsknings- og utviklingsarbeid på kunst- og kulturfeltet. Dette skyldes til en viss grad at sektoren har slått seg kollektivt til ro med at effekten av kunst og kultur er vanskelig å måle. Ideen om at kunsten skal være fri og uavhengig av politikk, markedskrefter og samfunnet for øvrig bidrar kanskje også til en viss motstand. Akershus fylkeskommune skal derfor styrke sitt arbeid med forskning og utvikling innenfor satsingsområdene, med mål om å videreutvikle regionen som ledende og levende. Det er viktig å innhente mer kunnskap om hvordan fylkeskommunens virkemidler på kunst- og kulturfeltet fungerer, og gjennom dette utvikle en stadig mer kunnskapsbasert kulturpolitikk. Forsknings- og utviklingsarbeidet må knyttes til grunnlaget for fylkeskommunens egen politikkutforming og forvaltning, og til den faktiske kunst- og kulturvirksomheten i fylket. 20 Akershus fylkeskommune

160 Kulturplan for Akershus En styrket satsing på forskning og utvikling må også omfatte og stimulere til økt innovasjon. Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025 legger vekt på bærekraft, økt verdiskapning og økt internasjonal konkurransekraft i regionen. Her blir det viktig at også kunst- og kulturfeltet bidrar til å oppfylle planens mål om å utnytte regionens vekst og utløse innovasjonspotensialet som ligger i forsterket samspill mellom bedrifter, forsknings- og kunnskapsmiljøer, talenter, kapital og offentlig sektor. 3.6 Arenaer for produksjon og formidling Akershus fylkeskommune skal bidra til utviklingen av gode arenaer som er tilrettelagt for kunst- og kulturproduksjon og formidling. Dette gjelder både med tanke på fylkeskommunale bygg og i dialog med kommunene, kulturhusene, museumsfeltet og andre relevante aktører. Det er særlig viktig å sørge for gode kunst- og kulturarenaer på de videregående skolene, samt å åpne for merbruk. Med merbruk menes her dialog og samarbeid om en bedre utnyttelse av eksisterende lokaler. Dette skal fylkeskommunen også legge vekt på i den videre utviklingen av biblioteksektoren og museumsfeltet i Akershus. Det finnes et mangfold av kulturarenaer rundt om i hele Akershus, alt fra skolenes musikkrom og gymsaler, til forsamlingshus, bibliotek, museumsbygg, moderne kulturhus og profesjonelle kunstinstitusjoner. Variasjonene i standard og bruk er stor, og det finnes ingen fullgod oversikt. Det er bygget kvadratmeter kulturhus i Akershus siden år 2000, til en samlet pris på rundt 1,5 milliarder kroner. Kulturhusene er lokalt begrunnet og kommunalt drevet, og kan vise til svært høy aktivitet. Med ca solgte billetter årlig utgjør kulturhusene en svært viktig del av det totale kulturtilbudet i Akershus. I tillegg holdes det årlig ca øvelser av ulike slag, i all hovedsak i regi av frivillige aktører. Selv om ikke fylkeskommunen har direkte ansvar overfor kulturhusene er de en sentral dialogpartner i den videre utviklingen av kunst- og kulturfeltet i Akershus. Det er stort press på utbyggingen av videregående skoler. I Skolestruktur frem mot 2030 gjøres det rede for utbyggingen av ca nye elevplasser og en framtidig skolestruktur ved alle de videregående skolene i Akershus. I dette har også skolen som samfunnsutvikler og kulturarena en sentral plass. I samarbeid mellom utdannings- og kultursektoren bør det utredes hvilke muligheter som finnes for merbruk av de videregående skolene. I forvaltningen av statlige spillemidler til kulturbygg skal Akershus fylkeskommune i større grad prioritere tilskudd til oppgradering av eksisterende kulturarenaer, for eksempel kulturhus og flerbrukslokaler, samt ulike spesiallokaler for kunst og kultur. Konkrete tiltak som bør vektlegges er bedre lyd, lys, blending og akustikk til øving, produksjon og fremføring, samt bedre visnings- og produksjonsarealer for visuell kunst. Lokaler for øving og produksjon skal likestilles med saler for visning og formidling. Hvorvidt midlene benyttes til nybygg, kjøp, ombygging eller modernisering av kulturbygg skal vurderes ut fra en behovskartlegging lokalt. 21 Akershus fylkeskommune

161 Kulturplan for Akershus Akershus musikkråd har bidratt til kartlegging av kulturarenaer og akustikkmålinger gjennom mange år, og var en sentral aktør da ny norsk standard for akustikk i musikklokaler ble lansert i NS 8178 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse er en foregangsstandard for kulturlivet og har vakt mye positiv oppmerksomhet. Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse skal legges til grunn for utbedring av lokaler, og bør være retningsgivende i byggingen av nye videregående skoler. I en presset ressurssituasjon er det av avgjørende betydning at det trekkes veksel på eksisterende kunnskap og vedtatte standarder for hvordan kulturarenaer bør bygges og oppgraderes. 3.7 Internasjonalt kulturarbeid Akershus fylkeskommune skal i økt grad benytte seg av muligheter internasjonalt gjennom kunnskapsinnhenting, nettverk og finansiering. Fylkeskommunen skal støtte opp om regionale kunst- og kulturaktører som ønsker å delta i internasjonale prosjekter. I utviklingen av en kunnskapsbasert kulturpolitikk skal Akershus fylkeskommune drive kunnskapsutveksling med internasjonale miljøer. Dette omfatter økt kunnskap om hvordan regioner vi kan sammenligne oss med har tilrettelagt for vekst og samfunnsutvikling innenfor fylkeskommunens ansvarsområder. Akershus fylkeskommune skal også delta i nettverk og særlig knytte til seg ressurser innen publikumsutvikling, talentutvikling og barn og unge. Akershus fylkeskommune skal styrke sin kompetanse på EUs kulturpolitikk og mulighetene innenfor kulturprogrammet Kreativt Europa, og bidra til å spre kunnskap gjennom nye og eksisterende nettverk. Akershus fylkeskommune skal være en døråpner for kommuner, utøvere og andre kunst- og kulturaktører som ønsker utvikling og merverdi gjennom europeisk samarbeid. Akershus fylkeskommunes internasjonale arbeid skal dermed bidra til å forsterke arbeidet med å realisere fylkeskommunens målsettinger og oppgaveløsing. I tråd med satsing på nettverk og samarbeid skal Akershus fylkeskommune arbeide for å dele kunnskap og informasjon. Deltagelse i EU-finansierte prosjekter skal også ha fokus på muligheter knyttet til næringsutvikling og entreprenørskap innen kultur. 3.8 Digitalisering Akershus fylkeskommune skal utvikle en digital infrastruktur for tjenesteyting på kunst- og kulturfeltet. Fylkeskommunen har som målsetting at det digitale skal være en hovedplattform for dialog med brukerne. Dette gjelder både med tanke på informasjonstilgang, søknads- og rapporteringsprosesser og andre tjenester fylkeskommunen utfører i feltet. Det digitale potensialet på kunst- og kulturfeltet skal realiseres som verktøy for det meråpne kulturlivet. Det må etableres en dialog med de regionale kunst- og kulturaktørene om bruk av digitale virkemidler i produksjon og formidling. Målet må være å utvikle digitale verktøy som lar det fysiske og digitale rommet spille sammen, og at digitale verktøy brukes på en måte som øker forståelsen for kulturelle uttrykksformer og kritiske 22 Akershus fylkeskommune

162 Kulturplan for Akershus refleksjon. Fylkeskommunen skal være en fasilitator for denne dialogen og så langt som mulig legge til rette for å prøve ut digitale verktøy. 23 Akershus fylkeskommune

163 Kulturplan for Akershus Kunst- og kulturfylket Akershus I dette kapittelet beskrives de ulike sektorene og kunst- og kulturuttrykkene som Akershus fylkeskommune har en rolle overfor. Her kommer de mer sektorspesifikke utfordringene til uttrykk, samt hvilke strategier Akershus fylkeskommune har for å imøtekomme dem. 4.1 Biblioteksektoren Akershus fylkeskommune skal gi retning til bibliotekutviklingen og stimulere til samarbeid og nettverk mellom bibliotekene og andre relevante aktører innenfor kulturområdet. Fylkesbiblioteket skal samordne og utvikle bibliotektjenester på tvers av kommunegrensene for å sikre best mulig ressursutnyttelse. Biblioteksektoren i Akershus skal jobbe målrettet med hovedsatsingsområdene og strategiene for implementering. Fylkesbiblioteket skal spesifikt jobbe med utvikling, formidling og tilrettelegging av digitalt innhold i bibliotekene. Bibliotekbussen i Akershus skal være en nyskapende formidlingsarena med særskilt fokus på barn og ungdom Fylkesbiblioteket i Akershus Fylkesbiblioteket i Akershus er en regional utviklingsaktør for folkebibliotek og skolebibliotek i videregående skole. Lov om folkebibliotek 9 fastslår at alle fylkeskommuner er pålagt å ivareta regionale bibliotekoppgaver og regional bibliotekutvikling, herunder gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning og assistanse, og arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål. Fylkeskommunen kan opprette avtaler om felles bibliotekdrift og lånesamarbeid med en eller flere kommuner. Gjennom fylkesbibliotekets virksomhet, nærmere bestemt gjennom bibliotekutvikling og biblioteksamarbeid, skal innbyggerne i Akershus sikres relevante og attraktive bibliotektjenester på tvers av kommunegrensene. Fylkesbiblioteket skal bidra med utviklingsprosjekter, kompetanseheving og samordning av tjenester i samarbeid med disse gruppene. Tjenestetilbudet skal utvikles i tråd med publikums forventninger og behov. I arbeidet med å gjøre digitalt innhold tilgjengelig for bibliotekene har fylkesbiblioteket et særskilt ansvar som det regionale og samordnende leddet. Fylkesbiblioteket skal legge til rette for økt kompetanse på alle relevante fagområder, gjennom kurs, koordinering av fagnettverk og prosjektsamarbeid. Delingskultur skal vektlegges, og tiltakene skal være relevante, aktuelle og tilpasses bibliotekenes økonomiske forutsetninger for deltakelse. I tillegg skal fylkesbiblioteket samarbeide med andre fylker for å styrke tilbudet og oppnå bedre ressursutnyttelse. 9 Lov om folkebibliotek (folkebibliotekloven) ( 6): 24 Akershus fylkeskommune

164 Kulturplan for Akershus Fylkesbiblioteket skal spille en sentral rolle i den videre utviklingen av bibliotekene som lokale litteraturhus, med samordning, kompetanseheving og utvikling av nye tjenester, og ved å stimulere til samarbeid med ulike aktører innen kulturområdet. Litteraturfestivalen er et av virkemidlene for å gjøre bibliotekene til attraktive lokale litteraturhus. Her ligger det et potensial i å utnytte fylkeskommunens øvrige ressurser innenfor kunst- og kulturproduksjon bedre Bibliotekbussen i Akershus I Nasjonalbibliotekets notat 10 til Kulturdepartementet om utviklingen av folkebiblioteksektoren fastslås det at bibliotekstrukturen bør sees i sammenheng med det samlede tjenestetilbudet av digital og fysisk tilgjengelighet. Det påpekes videre at fysisk tilgjengelige bibliotek er særlig viktig for barn og unge. Som et av flere tiltak foreslås det å gjenopprette støtten til mobile bibliotektjenester. Akershus fylkeskommune har hatt mobil bibliotekvirksomhet i drift siden Bibliotekbussen er en del av lånesamarbeidet i fylket og et supplement til kommunenes bibliotektilbud. Bibliotekbussen driver litteraturformidling til alle aldersgrupper og fungerer som en møteplass i små lokalsamfunn. Tjenesten er tilgjengelig for grunnskoler der skolebibliotektilbudet er begrenset. Bussens ruteplaner utvikles i samarbeid med kommunene. Fylkesbiblioteket skal utvikle den mobile enheten som en nyskapende formidlingsarena og aktivt søke samarbeid med andre aktører innenfor kunst- og kulturområdet. Bruken av den mobile tjenesten må sees i en større sammenheng, og utlån av medier skal ikke lenger være det eneste kriteriet for om tjenesten er vellykket Folkebibliotekene Folkebibliotekene er kommunale ansvar nedfelt i folkebibliotekloven. Folkebibliotekenes oppdrag 11 er å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Regional plan for by- og tettstedsutvikling i Akershus fastslår at byer og tettsteder i regionen skal utvikles med kvalitet og innhold. Satsing på gode bibliotekrom er viktig i arbeidet med å skape attraktive møteplasser for innbyggerne. Bibliotekene er vesentlige bidragsytere i et folkehelseperspektiv. I Kulturutredningen beskrev Enger-utvalget folkebibliotekene som en del av den kulturelle grunnmuren i Norge. Samtidig ble det konstatert at bibliotekene har blitt systematisk underfinansiert og nedprioritert i perioden fra 2005 gjennom Kulturløft I og II. I Akershus er det store variasjoner i de lokale rammebetingelsene for bibliotektilbudet. Dette er en utfordring både på kort og lang sikt Lov om folkebibliotek (folkebibliotekloven) ( 1): 12 NOU 2013:4 Kulturutredningen Akershus fylkeskommune

165 Kulturplan for Akershus Folkebibliotekene har med endringene i folkebibliotekloven fra 2014 fått forsterket sitt samfunnsoppdrag. Lovendringen gjenspeiler en utvikling av bibliotekene som har pågått over tid, hvor det tradisjonelle biblioteket har beveget seg fra å være samlingsorientert til å ha større fokus på læring, opplevelse og brukermedvirkning. De største utfordringene for biblioteksektoren framover vil være tilpasning av bibliotekrommet, tilgang til litteratur både fysisk og digitalt, tilgang til andre medier, forventninger om et økt tjenestetilbud og de bibliotekansattes kompetanse og evne til å fylle nye roller. En kommunereform med færre, men større kommuner, vil påvirke bibliotekstrukturen i fylket. Fylkeskommunen vil følge med på denne utviklingen og underbygge betydningen av at tilbudet til innbyggerne sikres gjennom attraktive og likeverdige bibliotektjenester En inkluderende, demokratisk og uavhengig møteplass Bibliotekloven legger vekt på folkebibliotekenes rolle som uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt. Gjennom denne rollen er folkebibliotekene viktige støttespillere for videreutviklingen av demokratiet. Bibliotekene blir brukt av mange, fra alle samfunnslag, og i ulike livsfaser. Forskning viser at møteplassfunksjonen i biblioteket har en annen sosial profil enn bibliotekbruk generelt 13. Her er det potensiale for å utvikle fellesskap på tvers av sosiale, økonomiske og etniske skillelinjer. Folkebibliotekene fungerer som en viktig arena for integrering av minoriteter i det norske samfunnet. I vårt flerkulturelle og komplekse samfunn er det behov for arenaer der folk kan møtes og eksponeres for ulike verdier, kulturer og interesser. Bibliotekene nyter høy tillit hos innvandrerbefolkningen og befolkningen generelt Skolebibliotekene i videregående skole Opplæringsloven 15 fastslår at elevene skal ha tilgang til skolebibliotek. Skolebibliotekene i videregående skole skal fungere som en integrert del av skolens pedagogiske læringsmiljø og som arenaer for kunnskap, kultur og læring. Basisoppgaver for alle skolebibliotek er å stimulere til økt leselyst gjennom formidling og utlån av litteratur, samt å bidra til å utvikle informasjonskompetanse hos elevene. Opplæringsloven spesifiserer ikke krav til bemanning, åpningstider eller utforming knyttet til kompetansemål i læreplanen. At skolebibliotekene ikke har en sterkere forankring i lovverket er en utfordring. Som resultat har bibliotekene i den videregående skolen svært ulike forutsetninger. Et godt skolebibliotek er en del av skolens pedagogiske planverk og har et tydelig oppdrag i skolen. For å imøtekomme kravet om gode skolebibliotektjenester bør biblioteket være bemannet med kvalifisert personale og ha økonomiske rammer som sikrer elevene tilgang til en god samling i egnede lokaler. Det er en utfordring at de videregående skolene mangler en overordnet utviklingsplan for bibliotektilbudet. Dette må kultursektoren og utdanningssektoren i Akershus fylkeskommune ta stilling til i løpet av planperioden. 13 PLACE: Public Libraries Arenas for Citizenship: An Investigation of the Public Library as a Meeting Place in a Digital and Multicultural Context. 14 PLACE: Public Libraries Arenas for Citizenship: An Investigation of the Public Library as a Meeting Place in a Digital and Multicultural Context. 15 Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa (opplæringslova), kapittel 9, Akershus fylkeskommune

166 Kulturplan for Akershus Biblioteksamarbeid i Akershus St.meld. nr. 23 ( ) Bibliotek Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid, kjent som bibliotekmeldingen, beskriver et behov for utvikling i biblioteksektoren. Målet er å sikre innbyggerne bedre bibliotektjenester gjennom robuste og omstillingsdyktige bibliotek. Det er ulike behov i de store og de små bibliotekene, og i kommunene generelt. Utvikling i bibliotekene kan oppnås ved å stimulere til samarbeid og samdrift av bibliotektjenester på lokalt og regionalt plan, opparbeidelse av ny kompetanse i bibliotekene og videreutvikling av digitale fellestjenester. Ved å samarbeide på tvers kan man utnytte de samlede personal- og samlingsressursene og samtidig oppnå en større synlighet som kultur- og kunnskapsarena. Det er allerede etablert et godt samarbeidsmiljø i biblioteksektoren i Akershus. Det finnes blant annet en avtale om felles låneregler, en transportordning for frakt av medier mellom bibliotekene, og en felles e-boksamling til innbyggerne i fylket. Det er imidlertid et mål at samarbeidet i større grad blir gjort forpliktende. Dette kan blant annet oppnås ved å utarbeide en regional plan for biblioteksektoren i Akershus Litteraturfestivalen i Akershus Litteraturfestivalen i Akershus arrangeres hver høst og er et samarbeid mellom fylkesbiblioteket og folkebibliotekene. Festivalen skal synliggjøre folkebibliotekene som attraktive kultur- og kunnskapsarenaer i fylket. Fylkesbiblioteket er koordinator og produsent for flere av arrangementene under festivalen. Fylkesbibliotekets arbeid med Litteraturfestivalen skal vektlegge kvalitet, synlighet og lokal forankring i kommunene. Det er viktig at festivalen skaper sammenhenger og at den oppleves som relevant for innbyggerne. Litteraturfestivalen skal synliggjøre at Akershus er et levende litteraturfylke, og at man gjennom festivalen kan oppleve et mangfold av litterære uttrykk. Arbeidet fordrer en aktiv dialog mellom fylkesbiblioteket og folkebibliotekene om den videre utviklingen av festivalen. En av de største utfordringene for festivalen er å sikre en økonomisk bærekraftig modell. «Stordriftsfordeler» gjør tilbudet attraktivt gjennom kvalitet på innholdet sett opp mot ressursbruken for det enkelte bibliotek. Festivalen har fått tilskudd fra Nasjonalbiblioteket, Norsk Kulturråd og Fritt Ord. Uforutsigbarheten knyttet til eksterne prosjekttilskudd gjør det imidlertid vanskelig å planlegge i et langsiktig perspektiv Litteratur, opplevelser, kunnskap og læring Det moderne folkebiblioteket er en møteplass og en kulturinstitusjon med arrangementer for publikum. Den nasjonale bibliotekstrategien 16 fastslår hva som er statens oppgaver og ansvar for utvikling av folkebibliotekene, men strategien må også forankres regionalt og lokalt. 16 Nasjonal bibliotekstrategi: tegi_ pdf 27 Akershus fylkeskommune

167 Kulturplan for Akershus Bibliotekene skal fungere som lokale litteraturhus og tilby innbyggerne tilgang til litteratur, opplevelser, kunnskap og læring. Dette er en krevende omstilling. Bibliotekene må utvikle sin arrangørkompetanse, tilrettelegge bibliotekrommet og samtidig bruke flere midler på arrangementer for en sammensatt brukergruppe. International Federation of Library Associations and Institutions, (IFLA) utarbeidet i 2012 en trendrapport 17 som søker å beskrive hvor bibliotekene passer inn i informasjonssamfunnet. Denne rapporten peker på at ny teknologi både vil utvide, men også begrense, hvem som har tilgang til informasjon i dagens digitale verden. Viktige informasjonskompetanser, som grunnleggende leseferdigheter og evne til å bruke digitale verktøy, blir vesentlig for å ta del i samfunnsutviklingen. Folkebibliotekene og skolebibliotekene vil spille en viktig rolle i å utjevne forskjeller gjennom å gi innbyggerne tilgang til aktuelle og relevante digitale ressurser. For å øke IKT-kompetansen i befolkningen er folkebibliotekene utpekt som samarbeidspartnere i Nasjonalt program for digital deltakelse 18. Digitale media er en del av materialet som skal stilles til disposisjon ved bibliotekene, og som må formidles på lik linje med de fysiske mediene. Bibliotekenes tradisjonelle veiledningsrolle vil i større grad enn tidligere være knyttet opp til nettnavigering og digital kildekritikk. 4.2 Kulturarv Akershus fylkeskommune og museene i Akershus skal bevare, forvalte, formidle, forske på den materielle og immaterielle kulturarven i fylket, og bruke denne som ressurs i samfunnsutviklingen. Kulturarvaktørene i Akershus skal jobbe målrettet med hovedsatsingsområdene og strategiene for implementering. Det skal stimuleres til mer samarbeid mellom museene i Akershus og andre deler av kunst- og kulturfeltet. Museene i Akershus skal i større grad brukes som arenaer for formidling. De mange profesjonelle og frivillige aktørene på kulturarvfeltet i Akershus er viktige aktører i fylkets kulturliv. Historielagene lager utstillinger, arrangerer foredragskvelder og skriver årbøker og tidsskrifter. Husflidslag har kurs og utstillinger. Forfattere og journalister skriver artikler og bøker om historiske emner, og historiske begivenheter inspirerer til oppsetninger av historiske spel. Museene benyttes som møteplasser og rammeverk rundt mange av disse kulturarrangementene, og mange av de lokale museumsavdelingene er svært aktive. Akershus fylkeskommune har også selv en svært sentral rolle på dette feltet, først og fremst som regional kulturminnemyndighet og med ansvar for en fylkeskommunal museumspolitikk. Fylkeskommunens rolle som regional kulturminnemyndighet er regulert av lov og er forankret i egne planverk, nærmere bestemt Regional plan for kulturminner og Akershus fylkeskommune

168 Kulturplan for Akershus kulturmiljøer i Akershus og Handlingsplan for kulturminner i Akershus , hvorav sistnevnte angir ni prioriterte temaområder med tiltak. Denne rollen forfølges derfor ikke videre her. I tillegg driver Akershus fylkeskommune produksjon og formidling av kulturarv gjennom Den kulturelle skolesekken. Fylkeskommunen er også engasjert i prosjekter ved Eidsvoll Verk og Oscarsborg, som ble pekt ut som kulturelle fyrtårn i arbeidet med Kunstpolitisk plan for Akershus. Gjennom arbeidet med Pilegrimsleden og Nordre Øyeren bidrar fylkeskommunen til kulturopplevelser tilknyttet arenaer som kulturminnevernet har ansvar for Museumspolitikken Den fylkeskommunale museumspolitikken er utformet i handlingsrommet mellom nasjonale føringer og museenes autonomi. Fylkeskommunens museumspolitikk skal ivareta museenes selvstendighet, men peker på utviklingsområder og framsetter forventninger, og så er det opp til Museene i Akershus (MiA) selv å gjennomføre politikken. Et viktig punkt i museumspolitikken er behovet for at museene i større grad søker samarbeid med andre deler av kunst- og kulturlivet. Dette gjelder både med tanke på fornying av uttrykks- og formidlingsformer, og utvikling av nye arenaer for formidling. En annen hovedutfordring for museumsvesenet i Akershus er å gjøre seg relevant for nye grupper i befolkningen, gjennom å tematisere de lange historiske linjene i Akershus særlige rolle som et fylke i befolkningsmessig og fysisk endring. I museumspolitikken uttrykkes dette gjennom temaene «Migrasjon og kulturmøter» og «Vekstkraft, urbanisering og omstilling». Videre pekes det på at MiA bør fungere som et kompetansesenter for akershussamfunnet innenfor bygningsvern, bygningsrådgivning og formidling av eldre og nyere tids kulturminner. Museene må samtidig opprettholde sin rolle som formidler av kulturarven gjennom formidlings- og forvaltningsoppgaver. Disse perspektivene fanges godt opp i MiAs egen strategiplan. Telemarksforsknings evaluering av museumsreformen i Akershus fra 2015 peker på at det bør skilles klarere mellom de delene av MiAs virksomhet som har forutsetninger for å drives som moderne, profesjonelle museumsavdelinger og de som har større potensial som lokale møteplasser og kulturarenaer. Museene som generator for kulturliv har mye å vise til, men har samtidig et uutnyttet potensial som arena for kulturaktiviteter. Museene bør i større grad brukes som arenaer for kunstformidling, konserter, historiske spel og annen kulturaktivitet Lokalhistorie i Akershus Biblioteksektoren er en viktig bidragsyter for å ivareta og formidle den lokalhistoriske litteraturen i Akershus. Folkebibliotekene kjøper inn relevant litteratur og mottar lokalhistoriske boksamlinger som donasjoner. I mange tilfeller har bibliotekene dedikerte områder eller egne rom for den lokalhistoriske samlingen. Bibliotekene samarbeider aktivt med lokale historielag og slektshistoriske foreninger, og det arrangeres mange kurs og foredrag i deres regi. Gjennom slikt samarbeid holdes lokalhistorien aktuell og levende blant innbyggerne. 29 Akershus fylkeskommune

169 Kulturplan for Akershus Fylkesbiblioteket har en egen lokalhistorisk samling med all relevant litteratur for fylket. Denne samlingen brukes som supplement for folkebibliotekene, og lånes av publikum fra andre deler av landet når disse ønsker informasjon om fylkets historie. Fylkesbiblioteket har tatt et koordineringsansvar for å digitalisere lokalhistorien fra Akershus. I samarbeid med bibliotekene og Nasjonalbiblioteket er store deler av den lokalhistoriske litteraturen nå tilgjengelig gjennom den nasjonale tjenesten Bokhylla.no Den kulturelle skolesekken Kulturarv er et av kulturuttrykkene i Den kulturelle skolesekken. Akershus fylkeskommune engasjerer profesjonelle utøvere, som fortellere, historikere og arkeologer, for å skape gode opplevelser for barn og unge basert på kulturarv. Kulturarvtilbudet innebefatter historiske programmer, museumsbesøk og formidling av immateriell kulturarv. Både Eidsvoll 1814 og Museene i Akershus er samarbeidspartnere. Kulturarv er en viktig del av Den kulturelle skolesekken og har en særlig viktig rolle knyttet til at tilbudene er forankret i lokale og regionale kulturminner og elevenes egen kulturhistorie. Dette styrker kulturopplevelsen og bidrar til identitetsdannelsen hos den enkelte elev. Det er en intensjon at kulturarvtilbudet i Den kulturelle skolesekken formidler historisk materiale slik at det engasjerer elevene og oppleves som relevant. 4.3 Film Regionale filmaktører skal bygge opp under produksjonsselskaper som utvikler prosjekter av høy nasjonal og internasjonal standard, og filmskapere med unike, nyskapende stemmer. Filmaktørene i Akershus skal jobbe målrettet med hovedsatsingsområdene og strategiene for implementering. Mediefabrikken skal være ledende innenfor talentutvikling, med regional forankring og nasjonale og internasjonale ambisjoner. Akershus fylkeskommune skal være pådriver for et samarbeid med Oslo kommune på filmområdet. Som utviklingsaktører på filmfeltet må Viken filmsenter AS og Mediefabrikken bidra til å styrke kompetansen om transmedia og ny teknologi, både hos bransje og talenter. Viken filmsenter AS og Mediefabrikken må ta et særlig ansvar for løfte frem mangfoldet i regionen, både gjennom å styrke de flerkulturelle stemmene og kvinneandelen innenfor sentrale fagfunksjoner. Akershus fylkeskommune har to hovedsatsinger på filmområdet, Viken filmsenter AS og Mediefabrikken. Begge aktørene inngår i den nasjonale filmpolitikken og den regionale filmsatsingen. I Meld. St. 30 ( ) En framtidsrettet filmpolitikk (s. 66) beskrives de regionale filmsentrene slik: 30 Akershus fylkeskommune

170 Kulturplan for Akershus De regionale filmsentrene er primært filmkulturelt forankret og har som formål å utvikle en regional filmkultur gjennom å bygge opp talenter, øke filmkompetansen blant barn og unge og bidra til å utvikle og profesjonalisere filmbransjen i regionen. Disse virksomhetene har dermed en klar kulturpolitisk begrunnet rolle og funksjon. Det legges videre vekt på at regionene skal styrkes, og at de regionale filmsentrene skal få et større ansvar for arbeidet med unge filmskapere og talentutvikling. Mediefabrikken blir i meldingen trukket frem som en av to ledende virksomheter til inspirasjon for andre regioner i arbeidet med talentutvikling. Viken filmsenter AS og Mediefabrikken samarbeider tett, men mens filmsenteret har et helhetlig ansvar for feltet, har Mediefabrikken mer spissede oppgaver og kompetanse knyttet til talentutvikling Viken filmsenter AS Viken Filmsenter AS ble etablert av fylkeskommunene Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold i juni 2011 og formelt opprettet i november De fire fylkene eier 25 prosent av selskapet hver. Viken filmsenter AS er et av syv regionale filmsenter i landet, og er ut fra folketall det største filmsentret i Norge. Viken filmsenter AS forvalter midler fra Kulturdepartementet til utvikling og produksjon av kort- og dokumentarfilm, animasjon og spill, samt kompetansehevende tiltak for barn og unge, talent og bransje. Driftskostnadene dekkes av de fire eierfylkene. Viken filmsenter AS omorganiseres i 2016 fra en desentralisert modell med avdelingskontorer i hvert av de fire eierfylkene til ett samlet kontor. Dette er en hensiktsmessig utvikling for å skape et sterkere fagmiljø og en mer effektiv administrasjon Mediefabrikken Mediefabrikken er en enhet i Akershus fylkeskommune og et ressurssenter for unge filmskapere, med lokaler i Filmparken på Jar i Bærum kommune. Mediefabrikken har spisskompetanse innenfor talentutvikling og et spesielt fokus på filmskapere mellom endt filmutdanning og profesjonelt virke. Målgruppen er i hovedsak filmskapere med tilknytning til Akershus og Viken-regionen, men senteret er også involvert i prosjekter av nasjonal og internasjonal karakter. Mediefabrikken gjennomfører også prosjekter for elever og lærere i den videregående skolen i Akershus, spesielt medier - og kommunikasjonslinjene. Mediefabrikken tilbyr veiledning, produksjons- og utstyrsstøtte, filmfaglige aktiviteter som verksteder og visninger, og er også en pådriver i utvikling av nettverk og miljøer. Mediefabrikken gjennomfører egne tiltak, og står for store deler av talentsatsingen i Viken filmsenter AS. På nasjonalt plan er Mediefabrikken, i samarbeid med andre aktører på feltet, i ferd med å etablere et talentutviklingsprogram med støtte fra Talent Norge AS. Mediefabrikken skal bruke denne muligheten til å styrke posisjonen som ledende ressurs på talentutvikling i Norge. 31 Akershus fylkeskommune

171 Kulturplan for Akershus Siden 2014 har Mediefabrikken vært en del av det nord-europeiske talentutviklingsnettverket Screen Talent Europe. Nettverket består foreløpig av tilsvarende organisasjoner i Sverige, Danmark, Tyskland, Færøyene, Irland og Nord-Irland. Formålet er å utvikle og gjennomføre konkrete samarbeidsprosjekter og legge til rette for coproduksjon og nettverk blant unge filmskapere i Europa. De siste årene har det vært knyttet stor usikkerhet til den videre driften av Filmparken, til tross for økt belegg på studioene og at mange produksjonsselskaper og andre bransjeaktører holder til der. Filmparken fungerer også som en inkubator for neste generasjons filmskapere. Det er av avgjørende betydning at Mediefabrikken inngår i et større filmfaglig miljø også i framtiden, uavhengig av hva som skjer med Filmparken En slagkraftig filmregion Filmbransjen i Viken-regionen og i Akershus spesielt, må sees i sammenheng med Oslo, som er filmbransjens tyngdepunkt. Det bor relativt mange filmarbeidere i Akershus, men mange av dem jobber som freelancere eller i produksjonsselskaper med adresse i Oslo. Den samme tendensen gjør seg gjeldende for de som nettopp har avsluttet en filmutdanning, og som inngår i Mediefabrikkens målgruppe. Denne målgruppen kjennetegnes også ved at de gjerne bor i Oslo. Ved inngangen til planperioden er Oslo i ferd med å utarbeide en filmmelding. Et av momentene her er en eventuell innlemmelse av Oslo i Viken filmsenter AS. Akershus fylkeskommune mener at dette vil være av stor betydning for den videre utviklingen av filmmiljøet i regionen, og gi helt nye muligheter for både bransje- og talentutvikling. Med Oslo som en del av Viken filmsenter AS er grunnlaget lagt for å skape den mest slagkraftige filmregionen i Norge. Samtidig strides bransjen om hvor stor del av de statlige midlene til regionale filmsentre som bør gå til et filmsenter der Oslo også er med. Akershus fylkeskommune er imidlertid opptatt av at Oslo og Akershus må betraktes som regioner i en film- og kulturpolitisk forstand. Filmbransjen i hovedstadsregionen har minst like stort behov for statlige midler som bransjen i andre deler av landet. Regionen er preget av en ung befolkningsgruppe og en stor andel av mennesker med flerkulturell bakgrunn. Som kulturpolitisk aktør har filmsenteret et spesielt ansvar for at disse gruppene kommer fram med sine historier. Uavhengig av prosessen knyttet til en eventuell innlemmelse av Oslo i Viken filmsenter AS skal Akershus fylkeskommune være pådriver for et samarbeid med Oslo kommune på filmområdet. Her bør også muligheten for å etablere et filmfond for Oslo-regionen utredes Levedyktige prosjekter og filmfaglig støtteapparat Hovedanliggendet for filmskaperne i Akershus og Viken-regionen er å utvikle kunstnerisk levedyktige prosjekter. Viken filmsenter AS rolle i dette skal være å bygge opp under produksjonsselskaper og enkeltpersoner med unike stemmer, som er nyskapende og som utvikler prosjekter på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. Prosjekter av høy kvalitet vil være i stand til å konkurrere om tilskudd både fra eget regionalt filmsenter, Norsk filminstitutt og internasjonale støtteordninger. Dette skaper verdi, både i form av kunstnerisk anerkjennelse og konkret inntjening, noe som vil styrke selskapenes levedyktighet. 32 Akershus fylkeskommune

172 Kulturplan for Akershus Både bransjen og talentene gir uttrykk for at de ønsker tettere faglig oppfølging. De har behov for et filmfaglig støtteapparat og et nettverk som ivaretar dem som filmskapere. Konkret handler dette om hjelp til å spisse prosjektene, tettere oppfølging i utviklingsprosesser og hjelp til søknadsskriving og finansiering. Viken filmsenter AS og Mediefabrikken har i fellesskap opparbeidet seg unik kompetanse på utvikling av filmskapere og filmprosjekter. Et eksempel på dette er talentutviklingsprogrammet Viken Akademiet. Akershus fylkeskommune mener det er viktig at denne typen satsinger videreføres og videreutvikles. Akademiet bidrar til å styrke felleskapet og nettverket blant talentene. Det er skapt en delingskultur hvor talentene utveksler erfaringer og kompetanse, og bidrar inn i hverandres kreative prosesser. Denne kulturen bør overføres til liknende tiltak for bransjen. Akershus fylkeskommune er bevisst filmprodusentenes rolle og funksjon i å skape levedyktige prosjekter, og mener det må legges vekt på rekruttering av nye produsenter, men også kompetansehevende tiltak som styrker og profesjonaliserer produsentene som allerede er etablerte bransjeaktører. Regionen har allerede et sterkt fokus på talentutvikling. Selv om talentutvikling i første rekke handler om å støtte og realisere talentenes kunstneriske potensial, må man også jobbe for å knytte disse til bransjen. Dette kan gjøres ved å legge til rette for hospitantordninger hvor unge produsenter, regissører og manusforfattere kan utvikle seg innenfor profesjonelle rammer. God talentutvikling fordrer kjennskap til bransjens behov for nyrekruttering. Akershus fylkeskommune er i så måte opptatt av kvalitetsmessig utvikling: En solid bransje betinges ikke av antall utøvere, men av kvaliteten på det som produseres. Målet er å utvikle filmskapere som kan nå gjennom på en nasjonal og internasjonal arena. For å lykkes med dette er det avgjørende at særlig Mediefabrikken oppleves som relevant og tilgjengelig for den aktuelle målgruppen. Mediefabrikken skal være synlig på digitale plattformer og styrke kontakten med rekrutteringsarenaer som skoler, festivaler og andre relevante aktører. For å være i tråd med Viken filmsenter AS egne evalueringer og hva bransjen etterspør, er det viktig at senteret i enda større grad utvikler tiltak som bidrar til å styrke utviklingsprosessene og spisser kvaliteten på prosjektene som mottar støtte. Like viktig er det å styrke og videreutvikle leddet som forvalter støtteordningene. Viken filmsenter AS bør også se på muligheten for å utvikle samarbeid med regioner i Norge og Norden, og legge til rette for internasjonal co-produksjon og internasjonale nettverk for den profesjonelle filmbransjen i regionen En bransje i endring historiefortelling i en digital tidsalder Film- og tv-bransjen er under endring både med hensyn til finansiering, lansering, distribusjon og fortellerformer. Kinolerretet og tv-skjermen er ikke lenger de eneste plattformene for å formidle audiovisuelle uttrykk. Gjennom transmediale prosjekter og digital historiefortelling kan man nå fortelle samme historie på flere plattformer, i forskjellige formater og med ulike verktøy. Dette gir også nye muligheter til å engasjere og involvere publikum, både i utviklingen av prosjektene, men også i finansieringen og lanseringen av dem. Ikke minst påvirker ny teknologi måten historiene fortelles på. Kvaliteten på prosjektene må fortsatt stå i fokus, og de nye fortellerformatene må brukes som verktøy til å fortelle historier som rører, engasjerer og utfordrer publikum. 33 Akershus fylkeskommune

173 Kulturplan for Akershus Digitaliseringen påvirker også finansieringen av filmproduksjon. Strømmetjenester og publikumsfinansiering er eksempler på nye digitale kontaktflater mellom publikum, film og økonomi. Strømmetjenestene kan i fremtiden bli en viktig inntektskilde for filmbransjen, selv om det per i dag ikke eksisterer bærekraftige løsninger for dette. Det er viktig at filmbransjen ser på slike digitale kontaktflater som mulighetsrom for fremtiden, også med tanke på inntjening. De regionale aktørene på filmfeltet må innhente og implementere kompetanse om transmedia og digital historiefortelling i tiltakene og støtteordningene de tilbyr, og bidra til heve kompetansen på dette både hos bransje og talenter. 4.4 Musikk Akershus fylkeskommune skal i samarbeid med de regionale musikkaktørene jobbe målrettet med hovedsatsingsområdene og strategiene for implementering. Det skal legges særlig vekt på samarbeid og nettverk, økt innsats overfor folkemusikken, samt styrking av kulturnæringssatsingen innenfor musikkfeltet. Dokumentasjonssenteret skal vektlegge formidling av musikk og kompetansehevende tiltak for folkebibliotekene og aktører i fritidsmusikklivet. Innkjøp og registering av musikkmateriale skal i særlig grad ivareta musikk som er skapt i Akershus og musikk som ikke er tilgjengelig på digitale strømmetjenester. Dokumentasjonssenteret skal ha et særskilt ansvar for innsamling, dokumentasjon og formidling av folkemusikken i Akershus. Akershus har et aktivt musikkliv, hvor både amatører og profesjonelle aktører deltar som utøvere og hvor det finnes et betydelig publikum. En rekke scener, klubber og festivaler har vekt på musikk, og kulturhusene bidrar i særlig grad til at innbyggerne har et musikktilbud av høy kvalitet. Gjennom Den kulturelle skolesekken får alle elever to konserter hvert skoleår, og samtidig er skolesekken en betydelig arbeidsgiver for musikere. Det finnes kulturskoler med musikktilbud i alle kommuner, og fem videregående skoler har musikklinje. Fritidsmusikklivet utpeker seg særlig innen korps- og storbandmusikk. Selv om det ikke finnes høyere utdanning innen musikk i Akershus er det kort vei til de sentrale utdanningsinstitusjonene i Oslo. Follopiloten er et samarbeid mellom Norges musikkhøgskole og kommuner i Follo: Frogn, Nesodden, Oppegård, Vestby og Ås. Hensikten er å styrke båndene mellom den lokale musikkopplæringen i kommunene, og den nasjonale utdanningen i musikk. Det er et mål at prosjektet skal prøve ut hvordan kulturskoler og høyere musikkutdanningsinstitusjoner kan ha et felles ansvar for hele opplæringsløpet for elevene Musikk som utgangspunkt for kulturnæringer Musikkfeltet har gått gjennom store endringer de siste årene. Dette knytter seg særlig til utvikling av strømmetjenester og hvordan det har endret folks musikkbruk, noe som igjen påvirker musikkbransjen. Ved inngangen av planperioden preges bildet av en strømmemodell som ikke lønner seg for de små, uavhengige selskapene og artistene. Publikums strømming av internasjonale hits favoriserer de multinasjonale selskapene som sitter på store, internasjonale artister, og bidrar indirekte til å hindre utviklingen av norsk 34 Akershus fylkeskommune

174 Kulturplan for Akershus musikk. Mange norske artister har erfart at selv et stort antall avspillinger kan gi svært lave utbetalinger. Til gjengjeld har konsertmarkedet blitt en viktigere inntektskilde for norske artister. I Akershus utspiller den profesjonelle delen av konsertmarkedet seg på kulturhus, klubber og festivaler. At klubbmarkedet er relativt lite utbygd med tanke på fylkets innbyggertall må tilskrives nærheten til Oslo, som er Nordens største konsertmarked. Samtidig er det uenighet i feltet hvem som skal sitte igjen med fortjenesten fra konsertvirksomheten, artistene eller arrangørene. Vi vet at frilansmusikernes inntekter synker, samtidig som mange arrangører sliter med å opprettholde helårsdrift. Det finnes heller ikke mange festivaler i fylket, selv om satsinger som Hvalstrandfestivalen og Drøbakfestivalen er uttrykk for et marked i vekst. Musikkfeltet synes å ha det største potensialet til å utvikle seg som kulturnæring, også regionalt. Samtidig er innovasjonspotensialet i bransjen stort, med oppblomstring av nye forretningsmodeller og organisasjoner som både er avhengige av, og drevet av tekniske nyvinninger. Tanken aktivitetshus i Sandvika i Bærum kommune er et godt eksempel på et miljø som kan vise til konkrete resultater innenfor begge disse dimensjonene. Her dyrkes det fram artister og aktører i næringskjeden rundt musikken som når langt ut over Norges grenser, og sentrale stikkord er kulturelt entreprenørskap, klynger, delingskultur og talentutvikling. Med bakgrunn i disse momentene skal kulturnæringssatsingen i Akershus fylkeskommune først og fremst ta utgangspunkt i musikkfeltet Folkemusikktradisjonene i Akershus Akershus har en rik folkemusikktradisjon som er relativt lite kjent, i tillegg til et aktivt miljø innen folkemusikk og folkedans. Samarbeidsorganet for folkemusikk og folkedans i Akershus (SAFFA) er et fylkeslag tilknyttet landsorganisasjonen FolkOrg, og har ca. 70 medlemslag i Osloregionen. SAFFA har ved hjelp av prosjektmidler samlet inn, dokumentert og laget notehefter med tradisjonsmusikk fra Akershus, med særlig fokus på springdansmusikken. Akershus fylkeskommune ønsker å bidra til bedre kunnskapsinnhenting, dokumentasjon og formidling av folkemusikk fra fylket, og vil bruke eksisterende aktører innenfor musikkfeltet og kulturarvfeltet til å gi folkemusikken et løft. Dette fordrer et godt samarbeid med blant annet Museene i Akershus og Akershus musikkråd Akershus musikkråd og fritidsmusikklivet Akershus musikkråd er fellesorganet for musikkvirksomhet i Akershus, og fungerer som kompetansesenter og servicekontor for det frivillige musikklivet. Musikkrådet gjennomfører en rekke prosjekter og aktiviteter, og er et fylkesledd av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund. Totalt organiserer musikkrådet over aktive musikkutøvere i mer enn 600 lag innenfor alt fra kor til korps, orkester, folkemusikklag, trekkspillklubber og storband. Akershus fylkeskommune samarbeider med Akershus musikkråd på flere områder, blant annet knyttet til UKM (Ung kultur møtes), konserter i sosiale institusjoner og dokumentasjonssenteret for musikk. Disse satsingene skal opprettholdes, samtidig som 35 Akershus fylkeskommune

175 Kulturplan for Akershus fylkeskommunen vil legge større vekt på hvordan Akershus musikkråd kan bidra til å oppfylle satsingsområdene definert i kulturplanen. Ikke minst gjelder dette overfor barn og unge og talentutvikling. Akershus musikkråd utgjør også et sentralt kompetansemiljø med tanke på arenaer for øving, produksjon og formidling av musikk, gjennom sitt systematiske arbeid med kartlegginger og akustikkmålinger Dokumentasjonssenteret for musikk Dokumentasjonssenteret for musikk i Akershus er et samarbeid mellom Fylkesbiblioteket i Akershus og Akershus Musikkråd og reguleres gjennom en avtale fra Dokumentasjonssenteret omfatter fylkesbibliotekets musikksamling og har som hovedfunksjon å støtte folkebibliotekene og fritidsmusikklivet gjennom å stille materiale og kompetanse om musikk til rådighet. Musikk er et kulturuttrykk som skal formidles i folkebibliotekene, på lik linje med litteratur, film og spill. Det betinger at bibliotekene har tilgang til og kunnskap om musikk. Nye strømmetjenester og lyttevaner har ført til at musikkutlånet i bibliotekene er nedadgående. Fra 2010 til 2014 er nedgangen på hele 55 prosent for folkebibliotekene. I 2012 opphørte innkjøpsordningen for ny norsk musikk, og dermed har mange bibliotek enten nedskalert eller kassert sine musikksamlinger. Denne situasjonen byr på flere utfordringer. Bibliotekene er i mindre grad enn tidligere i stand til å ivareta den musikkinteresserte bibliotekbruker, og formidlingen av musikk, komponister, tekstforfattere og utøvere overlates til kommersielle aktører. Den bibliotekfaglige kompetansen om musikk er svekket. Dokumentasjonssenteret skal bidra med utviklingstiltak som kan skape økt forståelse for og opplevelser rundt musikk som kulturuttrykk. Det at flere bibliotek ikke lenger har en fysisk musikksamling utelukker ikke muligheten for å skape ny aktivitet som kan formidle musikken i biblioteket. Her skal Dokumentasjonssenteret fungere som en drivkraft og legge særskilt vekt på dokumentasjon og formidling av folkemusikken i Akershus. Formidling kan skje både i det fysiske og digitale rommet. Ved innkjøp og registering av musikkmateriale skal Dokumentasjonssenteret i særlig grad ivareta musikk som er skapt i Akershus og musikk som ikke er tilgjengelig på digitale strømmetjenester. Fylkesbibliotekets virksomhet har endret seg vesentlig i løpet av disse årene, fra å ha mange driftsoppgaver til mer å bli en utviklingsaktør som bidrar til nyskaping og videreutvikling av bibliotektilbudet i fylket. Denne endringen må også gjenspeiles i det videre samarbeidet om driften av Dokumentasjonssenteret. En ny avtale må tydeliggjøre både fylkesbibliotekets og Musikkrådets ansvar for videre utvikling av senteret. 4.5 Scenekunst Akershus fylkeskommune skal i samarbeid med de regionale scenekunstaktørene jobbe målrettet med hovedsatsingsområdene og strategiene for implementering. Det skal legges særlig vekt på samarbeid mellom profesjonelle, amatører og frivillige, og talentutvikling innen samtidsdans og teater. 36 Akershus fylkeskommune

176 Kulturplan for Akershus Akershus fylkeskommune skal opprettholde en satsing på teater, dans og opera, og bidra med kompetanse innen publikumsutvikling. Scenekunstlivet i Akershus er rikt og mangfoldig, med regionale aktører innen teater, dans og opera, og rommer alt fra en samtidsdansearena som tiltrekker seg internasjonale kompanier, til det lokale amatørteaterlivet og lokale scenekunstfestivaler. Akershus fylkeskommune støtter i all hovedsak utvikling og produksjon av scenekunst gjennom Regionalt kompetansesenter for dans, Akershus Teater, Akershus amatørteaterråd og OscarsborgOperaen. I tillegg sender fylkeskommunen scenekunstproduksjoner på turné i Den kulturelle skolesekken. Det tilbys videregående utdanning i dans og drama på fire videregående skoler, samt ved Follo og Romerike folkehøgskole Regionalt kompetansesenter for dans ved Bærum kulturhus Regionalt kompetansesenter for dans ved Bærum kulturhus ble etablert i 2011, og skal fremme kunstnerisk utviklingsarbeid, produksjon og formidling av profesjonell dans. Sentret har markert seg både lokalt, regionalt og internasjonalt gjennom satsing på visning, co-produksjon og formidling av samtidsdans. Det regionale kompetansesenteret programmerer med norske og internasjonale kompanier. Samtidig får dansekunstnere tilgang til produksjons- og visningsscenen Underhuset gjennom en fast residensordning. Det regionale kompetansesentret har et utstrakt turnenettverk, og fungerer som formidler av store gjestespill, turnéprodusent og nettverksbygger. Fylkeskommunen har vært en viktig bidragsyter i utviklingen av kompetansesentret. Med Kulturdepartementets strategi Dans i hele landet 19 og St.meld. nr. 32 ( ) Bak kulissene er det et nasjonalt mål å styrke infrastrukturen og satsingen på de profesjonelle dansemiljøene. Regionalt kompetansesenter for dans tiltrekker seg publikum fra hele Osloregionen, i tillegg til det lokale publikummet. Senteret svarer også på det sterke behovet for øvings- og produksjonslokaler for dans, og er et viktig supplement til Osloregionens øvrige institusjoner innen danse- og scenekunsten. Det kan være vanskelig å etablere seg som dansekunstner i Norge. Den frie, prosjektbaserte delen av dansefeltet består av frilansdansere som er avhengige av å bli engasjert i prosjekter. Inntektene er ofte lave, og den langsiktige utviklingen som kunstner kan være utfordrende. Samtidig er feltet for samtidsdans presset og under stadig utvikling, og mangler strukturer for å rekruttere talenter. Regionalt kompetansesenter for dans har etablert prosjektet Ut i scenekunsten for å imøtekomme denne utfordringen. Prosjektet inviterer unge, uetablerte dansekunstnere til å delta i en profesjonell produksjon i samarbeid med etablerte koreografer. Her får dansekunstnerne veiledning og nettverk, med mål om at de skal finne sin vei inn i det profesjonelle dansemiljøet som selvstendig næringsdrivende. Med bakgrunn i dette ser Akershus fylkeskommune på Regionalt kompetansesenter for dans som en viktig samarbeidspartner i oppnåelsen av målsettingene i kulturplanen innenfor talentutvikling. 19 Dans i hele landet - Status, utfordringer og strategier for videre utvikling av profesjonell dans i Norge 37 Akershus fylkeskommune

177 Kulturplan for Akershus Akershus teater Akershus teater er det profesjonelle teatret i Akershus. Teatret leverer scenekunst til Den kulturelle skolesekken og tilbyr åpne forestillinger for voksne og barn ved ulike kulturhus i fylket. Teatret er basert på en prosjektteatermodell, med få fast ansatte og utstrakt samarbeid med det frie scenekunstmiljøet i Osloregionen. Teatrets strategiplan ble vedtatt i 2015, og her har teatret som mål å utvide samarbeidet med eksisterende scenekunstmiljøer i fylket om lokale produksjoner, samt å være dristig i valg av produksjonsformer og arenaer. Akershus Teater har ikke en fast scene, men gjennomfører mange av sine produksjoner ved Lillestrøm kulturhus, hvor teateret også har sin administrasjon. I Kunstpolitisk plan ble det vedtatt at Akershus Teater skulle arbeide for å bli et regionteater, noe som har vært etterstrebet i planens virkeperiode. Kulturdepartementet har imidlertid ikke gitt signaler som støtter opp under en slik utvikling. Dette skyldes delvis at den kunstneriske profilen til teatret ikke er tydelig nok og at teatret ikke har den nødvendige lokale forankringen i Skedsmo kommune. Akershus fylkeskommune ønsker at det videre arbeidet ved Akershus teater skal finne sin forankring i satsingsområdene i kulturplanen. Herigjennom kan teateret få et økt regionalt ansvar uten status som regionteater Akershus amatørteaterråd Akershus amatørteaterråd er en paraplyorganisasjon for amatørteatervirksomhet i Akershus. Rådet har som formål å fremme utbredelse av amatørteater i regionen, fremme samarbeid mellom medlemsorganisasjonene og stimulere til økt kunnskap og forståelse for amatørteater i Akershus. Amatørteaterrådet skal være et bindeledd mellom medlemmene og offentlige myndigheter. Akershus amatørteaterråd har en koordinerende funksjon og bidrar som en kompetanseressurs overfor sine medlemmer. Amatørteaterrådet har over 40 medlemsgrupper, og en kontaktflate med 170 grupper i Akershus totalt. Totalt er rundt enkeltpersoner knyttet til amatørteaterrådets virksomhet. Rådets medlemmer er amatørteatergrupper som engasjerer semiprofesjonelle og profesjonelle instruktører til sine prosjekter. Amatørteatergruppene engasjerer også frivillige med kompetanse spesielt innenfor teaterproduksjon og styrevirksomhet. Fylkeskommunens tilskudd til amatørteaterrådet er forankret gjennom en rammeavtale gjeldende fra Her legges det det vekt på å videreutvikle rådets virksomhet. Akershus amatørteaterråd forvalter tilskudd til amatørteaterfeltet på vegne av fylkeskommunen, særlig til barn og ungdom. Interessen for ordningen har vært økende Utfordringer og muligheter for teaterfeltet De regionale scenekunstaktørene har et særskilt ansvar for å legge til rette for at et mangfold av uttrykk og erfaringer finner veien til scenen. Innenfor teaterfeltet er det imidlertid få aktører med flerkulturell opprinnelse å spore på scenen, både blant profesjonelle og frivillige aktører. I tillegg har amatørteatermiljøene hatt en utfordring med å trekke til seg unge i alderen år. I planperioden vil det være relevant at Akershus amatørteaterråd har et fokus på disse gruppene. Samtidig er det viktig at Akershus Teater ser utfordringen og arbeider for et økt mangfold. For å skape et godt scenekunsttilbud i Akershus må scenekunstaktørene bygge relasjon med innbyggerne og produsere teater i 38 Akershus fylkeskommune

178 Kulturplan for Akershus samspill med omgivelsene. Publikumsutvikling vil derfor være et stikkord for samarbeidet mellom scenekunstfeltet og Akershus fylkeskommune i planperioden. Med tanke på at Akershus er et barne- og familiefylke ligger det et stort potensial å utvikle kvalitativt godt teater for nettopp barne- og familiesegmentet. Akershus Teater bør fokusere på denne muligheten, etablere relevante nettverk og samarbeid, og forankre en tydeligere satsing og kunstnerisk profil. Det skal mye til for å konkurrere med de etablerte institusjonene i Oslo om et teatertilbud for voksne. Med tanke på barne- og familiesegmentet er det imidlertid mange som foretrekker kunst- og kulturtilbud i lokalmiljøet. Det er ønskelig og relevant at Akershus amatørteaterråd utvikler sin rolle som et mulig springbrett inn til det profesjonelle scenekunstfeltet. Flere unge talenter har sin bakgrunn i barne- og ungdomsteatre i Akershus, men det er liten systematisk satsing på talentutvikling innenfor teaterfeltet i fylket. Her blir det viktig å legge til rette for økt deltakelse i en bred og mangfoldig befolkning, og utvikle ordninger som fungerer som bindeledd mellom amatørteatergruppene og den profesjonelle delen av feltet. Dette er et mulig ledd i et styrket samarbeid mellom profesjonelle, amatører og frivillige innen scenekunstfeltet i Akershus OscarsborgOperaen Stiftelsen OscarsborgOperaen produserer forestillinger hver sommer, og har vært en del av fylkeskommunens satsing på Oscarsborg festning som fyrtårn. OscarsborgOperaen samarbeider med Den Norske Opera, og er for øvrig et godt eksempel på samarbeid mellom profesjonelle, amatører og frivillige. Siden 2009 har OscarsborgOperaen hatt status som et regionalt operaselskap med fast post på statsbudsjettet. OscarsborgOperaen har høstet gode kritikker, nedslagsfeltet er stort, og forestillingene tiltrekker seg publikum fra store deler av Osloregionen. Det har imidlertid vist seg å vært en utfordring å få til en bred rekruttering av lokalt publikum og publikum fra de øvrige Follo-kommunene. En tydeligere satsing på publikumsutvikling vil også her være et naturlig fokus i planperioden. 4.6 Visuell kunst Akershus fylkeskommune skal i samarbeid med de regionale aktørene innenfor visuell kunst jobbe målrettet med hovedsatsingsområdene og strategiene for implementering. Det skal legges særlig vekt på publikumsutvikling og talentutvikling. Akershus Kunstsenter og Henie Onstad kunstsenter skal prioriteres i fylkeskommunens satsing på visuell kunst. Oslo og Akershus utgjør en sterk region innen visuell kunst, og Akershus har flere markante aktører på feltet. Akershus er preget av et stort spenn av aktører, fra Henie Onstad kunstsenter som en regional aktør med et utstillingsprogram på høyt internasjonalt nivå, til et mangfold av lokale kunstforeninger som til sammen har ca medlemmer. 39 Akershus fylkeskommune

179 Kulturplan for Akershus Akershus fylkeskommunes engasjement innen visuell kunst dreier seg i all hovedsak om støtte til Akershus Kunstsenter, Henie Onstad kunstsenter, Trafo Kunsthall og Akershus Kunstforeningers Fylkesorganisasjon (AKFO). Videre driver fylkeskommunen prosjektet MAGO på Eidsvoll verk sammen med Eidsvoll kommune. Fylkeskommunen støtter også enkelte regionale utstillinger og mindre prosjekter, i tillegg til at visuell kunst er et av uttrykkene i Den kulturelle skolesekken Akershus Kunstsenter Akershus Kunstsenter er et kunstnerdrevet visnings- og formidlingssenter med fokus på samtidskunst. Det at senteret er kunstnerdrevet innebærer at kunstnere sitter i styret og alle faglige verv. Akershus Kunstsenter er ett av femten tilsvarende regionale sentre i Norge, og er langt på vei fullfinansiert av Akershus fylkeskommune. Skedsmo kommune og Kulturrådet er andre bidragsytere. Kunstsenteret viser både unge og etablerte, samt nasjonale og internasjonale kunstnere. Kvalitet og aktualitet er et stikkord for den kunstneriske profilen. Supplert med debatter, foredrag og seminarer har Akershus Kunstsenter markert seg som en ambisiøs institusjon i kunst-norge. Akershus Kunstsenter ligger i Lillestrøm i Skedsmo kommune, men har virksomhet i hele fylket gjennom ulike formidlingsaktiviteter. Avdelingene Pilotgalleriet og Kunstvisitten formidlet kunst til rundt personer i 2015, gjennom tilbud i henholdsvis Den kulturelle skolesekken og i helse- og sosialinstitusjoner i fylket. Fra 2016 endres premissene i Den kulturelle skolesekken både lokalt og regionalt, slik det er gjort rede for i kapittelet om Den kulturelle skolesekken. Dette vil påvirke Pilotgalleriet i form av mindre oppdragsvirksomhet og dermed en svakere og mindre forutsigbar økonomi. Det ligger imidlertid et betydelig potensial for Akershus Kunstsenter i et nytt og forsterket forhold til kommunene i Akershus knyttet til Pilotgalleriet. En annen sentral utfordring er Akershus Kunstsenters fysiske rammer. Ved inngangen til planperioden holder kunstsenteret til i et gammelt trehus fra 1882 som ikke står i forhold til de fysiske og formidlingsmessige kravene som knytter seg til visning av samtidskunst i dag. Det har derfor vært jobbet med å realisere et nytt bygg for Akershus Kunstsenter i et samarbeid mellom kunstsenteret, Skedsmo kommune og Akershus fylkeskommune. Skedsmo kommune har stilt en attraktiv tomt midt i Lillestrøm sentrum til rådighet for et nytt bygg, og det er gjennomført en arkitektkonkurranse. Akershus Kunstsenter har som ambisjon å bli «verdens beste kunstsenter i Norge», og et nytt bygg er en forutsetning for at målsettingen skal kunne realiseres. I et nytt bygg må det legges til rette for bedre visningsfasiliteter, formidlingsrom for barn og unge, samt en arena for større møter, debatter og andre arrangementer. Gjennom en bred, samfunnsengasjert profil kan kunstsenteret gjøre seg relevant for dem som ikke nødvendigvis er interessert i visuell kunst. At kunstsenteret er lokalisert like ved et av Østlandets største kollektivknutepunkt gir et unikt utgangspunkt for videre arbeid med publikumsutvikling i Osloregionen Henie Onstad Kunstsenter Henie Onstad kunstsenter er en av de største kunstinstitusjonene i Norge og et av Nordens ledende kunstsentre innenfor sitt felt. Henie Onstad kunstsenter ligger på Høvikodden i Bærum kommune og skal være en arena for skiftende, nyskapende utstillinger med internasjonalt fokus, i tillegg til å presentere musikk og performance. 40 Akershus fylkeskommune

180 Kulturplan for Akershus Stiftelsen skal også forvalte en samling av moderne kunst og samtidskunst. De overordnede målene for kunstsenteret i perioden er: Utvikle Høvikodden som destinasjon. Utstillings og musikkprogram med internasjonal kvalitet og regional relevans. Sikre flere besøkende og øke frekvens på besøket. Bli den unike møteplassen for næringslivet i regionen. Med region her menes Oslo, Akershus og Vestregionen. Bli en ledende institusjon for kunstformidling. Øke Henie Onstad kunstsenters andel av kommersiell egeninntjening til 35 prosent. Henie Onstad kunstsenter har noen av Norges beste utstillingssaler, og har siden åpningen i 1968 vært et sentralt visningssted både for de store, etablerte navnene i kunsthistorien, og den nye samtidskunsten. Som en arena for eksperimentelle foredrag, musikk, moderne dans og teater markerte Henie Onstad kunstsenter seg tidlig som et sted for den eksperimentelle kunsten. Senteret har høy internasjonal anseelse, og en beliggenhet som kan utvikles som destinasjon. Lokalitetene kan tåle et mye større besøkstall, og kunstsenteret jobber bevisst med å øke sitt publikumstilfang. Til tross for en betydelig egeninntjening, sammenlignet med mange andre kunstinstitusjoner, gjør økonomien ved senteret det vanskelig å utløse dette potensialet. Kunstsenteret har for eksempel plass til å utvikle barne- og ungdomsaktiviteter, men mangler midler til å bemanne stillinger innen formidling og en egen formidlingsavdeling, noe som er nødvendig for å nå målet om å bli ledende i Norge på formidling. Henie Onstad kunstsenter har tradisjon for å være deltagende i skaperprosessen av kunstverk, som bestillingsverk fra komponister og musikere laget for konserter, eller billedkunst og performance laget for utstillinger. Kombinasjonsfunksjonen "å bevare og produsere" skiller Henie Onstad kunstsenter fra de fleste andre institusjoner. Akershus fylkeskommune ønsker å bidra til den videre utviklingen av Henie Onstad kunstsenter gjennom planperioden Akershus Kunstforeningers Fylkesorganisasjon (AKFO) Akershus Kunstforeningers Fylkesorganisasjon (AKFO) er en paraplyorganisasjon for 19 lokale kunstforeninger i Akershus, med ca medlemmer totalt. AKFO er tilsluttet Norske Kunstforeninger, og styret i AKFO består av valgte representanter fra de ulike kunstforeningene. Alle styreverv er på frivillig basis. AKFOs formål er å sikre og styrke formidlingen av kvalitetskunst til befolkningen i Akershus ved å øke den kunstfaglige kompetansen i kunstforeningenes arbeid. Hovedmålet for AKFO er skolering av kunstforeningene både på det kunstfaglige og organisasjonsfaglige området. AKFO igangsetter og følger opp samarbeidstiltak med andre aktører, arrangerer kurs og seminarer om aktuelle temaer i samtidskunsten og driver formidling av nye kunstuttrykk. I dette perspektivet er kunstforeningene viktige supplement til de regionale spydspissene på feltet. Kunstforeningene bidrar til bredde både kunstnerisk og publikumsmessig, og flere av foreningene har en betydelig omsetning. AKFO bidrar også til at det er et tilbud innen visuell kunst i alle regionene i fylket. 41 Akershus fylkeskommune

181 Kulturplan for Akershus Utfordringer og muligheter Det norske kunstfeltet har vært i en rivende utvikling de siste tiårene. Stadig flere store, private og offentlige kunstinstitusjoner og tiltak innen visuell kunst er etablert, noe som fører til sterkere konkurranse om publikum. Ettersom det finnes en rekke markante aktører innenfor dette feltet i Oslo, synes det avgjørende at Akershus fylkeskommunes satsing innen visuell kunst skjer på de institusjonene som har størst potensial til å utmerke og befeste seg som attraksjoner og destinasjoner. Aktørene i Akershus må skille seg ut gjennom kunstnerisk profil og formidling for å skape en posisjon i Osloregionen, alternativt nøye seg med å være lokale aktører. Akershus Kunstsenter kan lykkes med dette gjennom å lage gode utstillinger med en aktuell brodd, samt en tydelig regional stemme. Henie Onstad kunstsenter vil kunne gjøre det gjennom spektakulære utstillinger, nye presentasjoner av samlingen og et sterkt, tverrfaglig program. Det et felles trekk ved hele kunstfeltet at aktørene har potensial til å tiltrekke seg langt flere publikummere. Publikumsutvikling blir derfor et viktig stikkord for det videre arbeidet med visuell kunst i planperioden. Det er også knyttet et potensial til talentutvikling i feltet for visuell kunst. Henie Onstad kunstsenter har mottatt støtte fra Talent Norge AS til et forprosjekt innen talentutvikling. Midlene skal gå til en utredning av eksisterende programmer i Europa og USA, kartlegge ulike undervisningsmetoder og vurdere målgrupper og måloppnåelse. Med utgangspunkt i dette skal det utarbeides en helt ny modell for kreativ undervisning, som vil være førende for videre utvikling av programmet på kunstsenteret. Her vil det bli vesentlig at Henie Onstad kunstsenter kobles på andre regionale aktører med fokus på dette. 42 Akershus fylkeskommune

182 Kulturplan for Akershus Avsluttende betraktninger Med Kulturplan for Akershus har Akershus fylkeskommune tatt til orde for en tydelig retning for kunst- og kulturfeltet i fylket. Fylkeskommunen skal, med utgangspunkt i sin rolle som regional utviklingsaktør, legge til rette for et mer inkluderende og demokratisk kulturliv. Dette fordi tilgang til og mulighet til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur er en forutsetning for ytringsfrihet og demokrati. I møtet med kunst og kultur lærer vi noe om både oss selv og andre. På det beste blir vi utfordret på våre meninger, holdninger og verdier, slik at vi kan forstå verden litt bedre og utvikle oss som mennesker. Samtidig har kunsten og kulturen en iboende kraft som kan bidra til verdiskaping innenfor en rekke andre samfunnsområder. For Akershus fylkeskommunes del vil dette særlig gjøre seg utslag i utviklingen av gode byer og tettsteder i en stadig mer befolkningsrik region. Implementeringen av hovedsatsingsområdene i kulturplanen vil kreve endret ressursbruk og føre til maktforskyvning i feltet, men handler kanskje først og fremst å endre tankesett. Også her skal Akershus fylkeskommune våge å være ledende og levende, og utøve styringskraft i form av kunnskap og kompetanse, nettverk, samarbeidsstrategier og økonomiske virkemidler. Fokus bør hele tiden være på hvem Akershus fylkeskommune er til for, nemlig innbyggerne og Akershussamfunnet. 43 Akershus fylkeskommune

183 Kulturplan for Akershus Litteraturliste Lovverk Kulturlova: Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd. Lov av Kulturdepartementet Folkebibliotekloven: Lov om folkebibliotek. Lov av Kulturdepartementet Opplæringslova: Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa. Lov av Kunnskapsdepartementet Artikler og nettadresser: Akershus fylkeskommune (2015). Notat 2 Kulturell identitet, bruken av kulturtilbud, kommunal- og fylkeskommunal kulturproduksjon og formidling, og forskjeller mellom kommunene i prioriteringer Digidel (2015) Dessein, Joost, Soini, Katriina, Fairclough, Graham and Horlings, Lummina (2015). Culture in for and as Sustainable Development: Conclusions from the COST Action IS1007 Investigating Cultural Sustainability. University of Jyväskylä Nasjonalbibliotekets notat til Kulturdepartementet (2013): Utvikling av folkebiblioteksektoren Sjøberg, Svein (2014). Hva PISA måler Bedre skole. ISSN X. 4, s Talent Norge (2015): Trend report (2015): Vaage, Odd Frank (2012). Norsk kulturbarometer Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå Offentlige dokumenter Nasjonal bibliotekstrategi : Statens oppgaver og ansvar for utvikling av folkebibliotekene. Kulturdepartementet. NOU: 2013:4 Kulturutredningen Kulturdepartementet. NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet. NS 8178:2014 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse. Oslo, Standard Norge. St. meld. nr. 8 ( ) Kulturell skulesekk for framtida. Kultur- og kirkedepartementet. 44 Akershus fylkeskommune

184 Kulturplan for Akershus St. meld. nr. 10 ( ) Kultur, inkludering og deltaking. Oslo: Kulturdepartementet. St.meld. nr. 23 ( ) Bibliotek - Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid. Kulturdepartementet. St. meld. nr. 30 ( ) En framtidsrettet filmpolitikk. Kulturdepartementet. St. meld. nr. 32 ( ) Bak kulissene. Kultur- og kirkedepartementet. Strategi 2013: Dans i hele landet Status, utfordringer og strategier for videre utvikling av profesjonell dans i Norge. Kulturdepartementet. Regionale planer Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot Akershus fylkeskommune. Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Akershus fylkeskommune. Handlingsplan for kulturminner i Akershus Akershus fylkeskommune. Utredninger og rapporter FNs verdenskommisjon for miljø og utviklings rapport (1987). Vår felles framtid Forskningprosjektet PLACE: Public Libraries Arenas for Citizenship: An Investigation of the Public Library as a Meeting Place in a Digital and Multicultural Context ( ). Hofstad, Hege og Hanssen, Gro Sandkjær (2015). Samfunnsutviklerrollen til regionalt folkevalgt nivå. Videreutvikling av rollen gjennom partnerskapsbasert regional utvikling og planlegging. Oslo: NIBR Norsk institutt for by- og regionforskning Kleppe, Bård, Haugsevje, Åsne Dahl og Hylland, Ole Marius (2015). Mange formål en reform. Evaluering av Akershusmuseet. Bø: Telemarksforskning Internasjonale konvensjoner FNs konvensjon om barnerettigheter: Vedtatt av De forente nasjoner 20. november UNESCOs konvensjon av 20. oktober 2005 om å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk. 45 Akershus fylkeskommune

185 Kulturplan for Akershus Vedlegg Vedlegg 1: Politisk saksgang I fylkestingets sak 48/14 (Inntektsrammer og strategier for ØP ) ble det fattet vedtak om en helhetlig gjennomgang av kulturpolitikken. Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse , sak 58/14 Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse behandlet , sak 58/14 (Helhetlig plan for kultursektoren). Her ble følgende vedtatt: Det utarbeides en helhetlig plan for kultursektoren i Akershus i henhold til vedtak FT sak 48/14. Planen bør omhandle og inkludere kulturelle utrykk og sjangere som musikk, visuell kunst, scenekunst, litteratur, film, og arenaer inkludert biblioteksektoren, der disse utrykkene blir produsert og formildet. Arbeidet forankres i avdeling Kultur, frivillighet og folkehelse. Planen skal ha en helhetlig tilnærming der utfordringer både i det profesjonelle og det frivillige kulturliv beskrives. Planen skal utarbeides i samspill og dialog med kulturlivets aktører og alle kommunene i Akershus. Den helhetlige planen for kultursektoren ferdigstilles i løpet av 2015 og skal gjelde for perioden Det utarbeides et 4-årig handlingsprogram som vedtas samtidig med planen, og som skal rulleres årlig. Den helhetlige planen for kultursektoren skal også omhandle organiseringen av fylkeskommunens tiltak og engasjement rettet mot sektoren. Representanter fra hovedutvalgets posisjon og opposisjon involveres underveis i utarbeidelsen av planen. Representantene inviteres til orienterings-/drøftingsmøter i denne prosessen, slik at den politiske påvirkningen kommer til uttrykk. Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse , sak 3/15 Første orientering kom i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse , sak nr. 3/15 (Framdrift i arbeidet med ny Kulturplan). Sammendraget av saken er som følger: Arbeidet med den nye kulturplan er forankret i kulturseksjonen i Akershus fylkeskommune. Det er nedsatt en arbeidsgruppe med 6 deltagere. Ledergruppen i avdeling for Kultur, frivillighet og folkehelse er prosjektets styringsgruppe og Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse er en av flere referansegrupper. Mandatet til arbeidsgruppen er å gi forslag til hvordan Akershus fylkeskommune bør forvalte sine ressurser på kulturområdet. For at planen skal ha en helhetlig tilnærming bør den deles i tre, et strategidokument som skal beskrive kulturplanens ambisjoner, visjoner og mål, underlagsdokument som skal gi bredere omtale av kulturlivets utfordringer og et handlingsprogram som rulleres årlig. Det er innledet et samarbeid med analysestaben i Akershus fylkeskommune for å lage et statistisk grunnlag for å analysere hvem den typiske akershusbeboer er. Videre må kulturplanen beskrive noe om bruk av kunst og 46 Akershus fylkeskommune

186 Kulturplan for Akershus kultur i forhold til antall besøkende publikum i kulturhus, bibliotek, kino, konserter, teater, utstillinger m.m. Saken ble tatt til orientering. Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse , sak 27/15 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse fikk sak nr. 27/15 (Ny kulturplan Analyse og debatt). Sammendraget av saken er som følger: I arbeidet med ny kulturplan for Akershus er det lagt vekt på å hente fram et kunnskapsgrunnlag med tanke på at brukerne det vil si publikum og aktive aktører innen kulturfeltet, skal kunne kjenne seg igjen i planens innhold og intensjon. Dette er gjort ved å hente fram statistisk materiale fra SSB, KOSTRA og Norsk kulturindeks. Kulturplanens prosjektgruppe har hatt en god dialog med fylkeskommunens analysestab for å hente fram det statistiske materiale som gir grunnlag for denne saken. Forskning viser at Akershus har en lav fylkesidentitet og at både regional og kulturell identitet i regionen er sterkt knyttet til Oslo. Akershus utmerker seg som et barne- og familiefylke, det er ca flere grunnskolebarn i Akershus enn i Oslo. Samtidig er det ca flere innbyggere i aldergruppen 20 til 44 år i Oslo enn i Akershus. For Asker og Bærum, Follo og Øvre Romerike er befolkningsutviklingen med hensyn til norsk opprinnelse og etnisk sammensetning stabil. Dette i motsetning til Nedre Romerike, der den er svært ulik. Dette betyr at Nedre Romerike er den av de fire regionene i Akershus som har gjennomgått størst endring, og i 2020 vil regionen etter estimatene være den mest befolkningsrike delen av Akershus. På bakgrunn av tall som viser hva Akershus fylkeskommune bidrar med økonomisk til kulturfeltet, ligger Akershus under gjennomsnittet i forhold til landet for øvrig, men tar vi med bruk av statlige midler og andre inntekter, ligger Akershus over gjennomsnittet. De samme kommunene som kommer godt ut av SSBs kulturbarometer scorer også høyt på KOSTRA-undersøkelsene, mens de kommunene som har røde tall og kommer dårlig ut er de samme i begge statistikkene. Saken ble tatt til orientering. Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse , sak 62/15 Den fikk Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse sak nr. 62/15 (Arbeid med ny kulturplan orientering og status). Sammendrag av saken er som følger: I arbeidet med en ny, helhetlig kulturplan for Akershus er mandatet å gi svar på hvordan Akershus fylkeskommune skal forvalte sine ressurser på kulturområdet de neste åtte årene. Begrepet ytringskultur er lagt til grunn for kulturplanarbeidet. Dette innebærer blant annet at kultur behandles som et eget praksisfelt i samfunnet, og at Akershus fylkeskommune ser profesjonelle, amatører, frivillige og publikum som likeverdige aktører innenfor dette feltet. 47 Akershus fylkeskommune

187 Kulturplan for Akershus Kulturplanen er vedtatt å skulle ha en tredelt oppbygging, med henholdsvis et strategidokument, et hoveddokument med bredere omtale av kulturlivets utfordringer og muligheter, samt fireårige handlingsplaner. Kunnskapsgrunnlaget for innholdet i planen er basert på innhenting av statistiske data, kulturdebatt på sosiale medier og en rekke dialogmøter med aktører innenfor kunst- og kulturfeltet, herunder kommuner og frivillige organisasjoner. Til dialogmøtene er både profesjonelle, amatører og frivillige invitert. Første utkast av kulturplanen skal være ferdig og kunne legges frem til politisk behandling i løpet av første kvartal Deretter sendes planutkastet på høring, før endelig vedtak kan fattes av hovedutvalg og Fylkesting våren/forsommeren Saken ble tatt til orientering. Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse , 65/15 Den mottok Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse sak nr. 65/15 (Ny kulturplan - oppsummering av dialogmøtene med aktører i kulturlivet i Akershus). Sammendrag av saken er som følger: I forbindelse med utarbeidelse av kulturplan for Akershus er det høsten 2015 gjennomført syv dialogmøter, og i slutten av november skal det gjennomføres ytterligere to. Disse ni møteplassene utgjør innspills- og dialogarenaer for henholdsvis: 1. Bibliotek 2. Scenekunst 3. Musikk 4. Visuell kunst 5. Unge stemmer 6. Film 7. Den kulturelle skolesekken (DKS) 8. Kommunene 9. Akershus kulturforum Felles for alle dialogmøtene er at de inkluderer både den profesjonelle delen av feltet, amatørene og det frivillige kulturlivet, og målet har vært at så mange som mulig skal ha hatt mulighet til å bidra. Dialogmøtene er én av de tre pilarene som utgjør kunnskapsgrunnlaget for planen, hvor de andre er statistisk materiale utarbeidet i samarbeid med analysestaben og innspillene på bloggen Dialogmøtene har vært organisert forskjellig, men sentrale aktører på feltet har vært involvert i både planlegging og gjennomføring av møtene. Enkelte har deltatt i ressursgrupper som har planlagt møtene, mens andre har vært invitert til å komme med korte innlegg i møtene, og disse innleggene har fungert som oppspill for videre dialog. I sum har det kommet en mengde med ønsker og innspill. Saken ble tatt til orientering 48 Akershus fylkeskommune

188 Kulturplan for Akershus Vedlegg 2: Kunnskapsgrunnlag I utarbeidelsen av kulturplanen har det vært jobbet med å utarbeide et solid kunnskapsgrunnlag. Det har vært gjort på tre måter: 1. Innhenting av statistisk kunnskap 2. Innhenting av innspill på nettsiden kulturplanakershus.no 3. Gjennomføring av dialogmøter med relevante aktører i kunst- og kulturfeltet Beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget fra analysestaben Den statistiske kunnskapen er utarbeidet av analysestaben i fylkeskommunen gjennom innhenting og strukturering av materiale fra SSB, KOSTRA og Norsk kulturindeks. Dette materialet er samlet i notatet: Kulturell identitet, bruken av kulturtilbud, kommunal- og fylkeskommunal kulturproduksjon og formidling, og forskjeller mellom kommunene i prioriteringer. Her følger noen av de viktigste trekkene som analysestaben har redegjort for i sitt notat: Identitet Identitet er gjerne knyttet til en oppfatning av at vi har felles språk, historie, etniske og kulturelle fellestrekk. I arbeidet med den nye kulturplan har vi vært opptatt av om det er mulig å finne en egen identitet for Akershus og om det finnes et statistisk materiale som underbygger dette. I notatet fra analysestaben heter det at forskning viser at Akershus har en lav regional identitet og at både den regionale og den kulturelle idetiten er sterkt knyttet til Oslo (s. 1). En nasjonal studie fra 1993 og 2000 viser at fylket som identitetsmarkør kommer bak landet, bygda/byen, landsdelen og kommunen. Fylket som tilhørighet er slik sett svakt utviklet med hensyn til kulturell identitet i Norge. Det er grunn til å anta at identiteten knyttet til en av de fire regionene i Akershus er sterkere utviklet enn identiteten tilknyttet selve fylket. Demografisk sammensetning Den kulturelle identiteten til de som bor i Akershus er knyttet til å være en region i skyggen av Oslo. Asker og Bærum er preget av sin nærhet og tilknytning til Oslo-vest, slik Follo-regionen er det med sin nærhet til Nordstrand og Holmlia, og Nedre Romerike til Groruddalen. I notatet redegjøres det for den demografiske sammensetning i Akershus (s. 7 og 8). Det som er interessant å legge merke til er at for Asker og Bærum, Follo og Øvre Romerike er befolkningsutviklingen med hensyn til opprinnelse og etnisk sammensetning relativ stabil. Dette i motsetning til Nedre Romerike, der den er radikalt forskjellig. Dette betyr at det er Nedre Romerike som har gjennomgått størst endring de siste årene, og det er denne regionen som i løpet av årene fram mot 2020 vil bli den mest befolkningsrike regionen i Akershus. Familiefylket Akershus Akershus utmerker seg som et familiefylke. Det er ca flere grunnskolebarn i Akershus enn i Oslo. Det er en tendens til at barnefamilier flytter ut av Oslo når barna skal begynne på skole (s. 6). Dette gir seg blant annet utslag i størrelsen på Den kulturelle skolesekken i Akershus, som totalt sett er den største i landet. 49 Akershus fylkeskommune

189 Kulturplan for Akershus De unge voksne Det som likevel er interessant å merke seg er at i alle aldersgrupper er størrelse og variasjon mellom regionene i Akershus og Oslo relativ stabil og lik utenom aldergruppen mellom 20 til 44 år (s. 5). Det bor flere innbyggere i denne aldergruppen i Oslo enn Akershus. Mange i denne aldersgruppen søker til Oslo på grunn av utdannelse og arbeid, når de skal etablere seg har de en tendens til å flytte tilbake til Akershus. Det er kanskje denne aldergruppen som er mest interessant som brukere og utviklere av kunstog kulturtilbud fordi bruk av kunst og kultur er en naturlig del av deres hverdagsliv. Bruk av kulturtilbud I følge SSBs kulturbarometer er det kino og konserter som er mest attraktivt for befolkningen i Akershus, mens de andre formene teater, opera og danseforestillinger benyttes mindre (s. 9 og 10). Det er imidlertid verd å merke seg at det kan være store variasjoner fra kommune til kommune der noen har høyere besøksfrekvens til bestemte arrangementer enn andre. Det er viktig for kommunene å legge til rette for egendeltagelse i kulturlivet. Det er 37 prosent av befolkningen som oppgir at de kan spille et instrument og hele 14 prosent har opptrådt offentlig. 7 prosent er med i kor eller orkester (s. 11). Dette betyr at musikkaktiviteten i Akershus er svært høy. Når 14 prosent oppgir at de har opptrådt offentlig og at halvparten av disse er med i kor eller orkester, er det grunn til å tro at musikkaktivitet tilknyttet den rytmiske musikken, altså pop, rock, jazz og blues som ikke fanges opp av denne statistikken, er ganske stor. Dette sammenliknet med aktivitet innen de andre sjangerne som er relativt stabile. Fylkeskommunens prioritering av kultur Budsjettet til kulturformål i Akershus fylkeskommune har økt med 8,2 prosent siden I Akershus brukes det per i dag 262 millioner på kultur. På bakgrunn av tall som viser hva fylkeskommunen selv bidrar med (136 millioner), ligger dette under snittet i forhold til landet for øvrig. Med bruk av de statlige midlene inkludert (126 millioner), ligger Akershus over landsgjennomsnittet (s. 12 og 13). Kommunens bruk av midler til kultur På bakgrunn av SSBs kulturbarometer bruker kommunene i Akershus mer penger til kulturformål enn gjennomsnittet i Norge (s. 15 og 19). Det er syv kommuner som bruker mer enn Oslo og mer enn landsgjennomsnittet for øvrig, nemlig Asker, Bærum, Lørenskog, Oppegård, Frogn, Nesodden og Skedsmo. De neste syv kommunene ligger på eller rett ved landsgjennomsnittet, mens det er ni kommuner som ligger under landsgjennomsnittet. Felles for disse ni er at de alle ligger på Romerike. Om en legger KOSTRA-tall til grunn er variasjonen i forhold til hva kommunene selv oppgir ikke så forskjellig fra SSB sine tall. KOSTRA er delt inn i ulike grupper med tanke på kostnader per innbygger og frie disponible midler. De samme kommunene som kommer godt ut av denne statistikken er de samme som på SSBs kulturbarometer, og som har røde tall er noen av de samme ni kommunene på Romerike som det vises til i SSBs statistikk. Beskrivelse av og erfaringer med bruken For å sikre intern og ekstern forankring ble det høsten 2015 igangsatt gjennom en serie av dialogmøter med relevante eksterne parter og samtidig ble det opprettet en webside med mulighet for å holde dialogen om innholdet i planen åpen ut mot publikum. 50 Akershus fylkeskommune

190 Kulturplan for Akershus Her gjennomgås: Mål for nettsiden Prioriteringer Tematikk Målgruppe Organisering, roller og ansvar Prosjektets løpetid og etterbruk Budsjett Mål for nettsiden Formålet med opprette en nettside med hovedvekt på dialog var todelt: 1) Det var viktig at arbeidet med Kulturplan ble så transparent som mulig. De som ønsket det skulle kunne se hvilke innspill som kom og få en forståelse av prosessen. 2) Det var viktig for arbeidsgruppen å innhente innspill fra et bredt lag av Akershusbefolkningen. Forventningen var at dette ville kunne fremme gode ideer og forslag som den nye kulturplan kunne dra veksel på. Prioriterte målgrupper, som alle skulle oppfordres til å komme med innspill til siden, var: Kulturansvarlige i kommunene, enten kulturhusledere eller kultursjefer. Ledere og ansatte i kunst- og kulturvirksomheter, som aktører som er godt kjent med kunst- og kulturfeltet og dets utfordringer i Akershus. Den generelle Akershusbefolkningen. Prioritering og tilrettelegging Den første intensjon var at siden skulle stimulere til og utvikle en kulturdebatt på sosiale medier. For å nå målet om en god debatt og å få opp gode innspill skulle den overnevnte gruppen inviteres til å skrive innlegg. Det ble invitert debattanter fra kulturlivet i Akershus, nasjonale kulturpersonligheter og lokale kulturkompetanser. Det skulle i tillegg være mulig for enkeltpersoner å bidra i kommentarfelt og å komme med egne innspill på siden. Det var forventet at det ville komme forslag og innspill som skulle brukes i både dialogmøtene og de interne møtene i det videre arbeidet. Organisering, roller og ansvar En ekstern konsulent, Tellef Øgrim, fikk det operative ansvaret for nettsiden. Han skulle: samarbeide med Akershus fylkeskommune om det redaksjonelle innholdet på kulturplanakershus.no drive prosessen, finne frem til aktører, skribenter og debattanter som kunne holde nettsidene levende gjennom hele prosessen sørge for at debatten ble synliggjort og holdt aktiv på sosiale medier holde seg oppdatert på offentlig kulturdebatt 51 Akershus fylkeskommune

191 Kulturplan for Akershus samarbeide med ekstern leverandør for teknisk løsning om visuelt design og oppsett av nettsider og blogg Tellef Øgrim rapporterte til kulturseksjonen i fylkeskommunen. Kulturseksjonen hadde oppfølgings- og beslutningsansvar. Kommunikasjonsstaben bidro i form av redaksjonell støtte, produserte innlegg og promoterte siden via Akershus fylkeskommunes egne sider. Oppsummering Tellef Øgrim hadde det operative ansvaret for siden frem til utgangen av Nettsiden ble holdt aktiv ved at Tellef Øgrim oppsøkte relevante bidragsytere. I noen tilfeller ble det foretatt intervjuer, mens noen aktører valgte å skrive innlegg selv. I løpet av perioden med dialogmøter deltok Tellef Øgrim eller en representant fra kommunikasjonsstaben og bidro til dokumentasjon. Dialogmøtene ble også brukt til å finne frem til relevante bidragsytere som påfølgende fikk innlegg på nettsiden. Intensjonen knyttet til at nettsiden skulle bidra til en kulturpolitisk debatt ble i liten grad oppfylt. Innleggene som kom bar preg av å ha egen rolle og kunnskap i bunn, og gikk i liten grad i dialog med de andre innleggene på nettsiden. Nettsiden fungerte imidlertid svært godt som en innspillsarena for arbeidsgruppen. Det var mulig å systematisere og få en oversikt over meningsbærende aktører i kunst- og kulturlivet i Akershus. De fleste regionale aktører bidro, i tillegg til at unge, frivillige aktører og kunstnere fikk en stemme. Som del av intensjonen om å gjøre kulturplanprosessen transparent og tilgjengelig fungerte bloggen delvis etter hensikten. Det manglet både ressurser og tid til å arbeide med promotering av siden, og den eksponeringen den fikk var i stor grad gjennom akershus.no eller gjennom muntlig henvisning fra ansatte eller bidragsytere. Siden nådde aldri den store delen av Akershusbefolkningen. Bidragene på siden ble likevel stående som en viktig del av kunnskapsinnhentingen til kulturplanprosessen og sammen med dialogmøtene fungerte bloggen som et godt redskap for medvirkning. Beskrivelse av dialogmøtene I løpet av høstsemesteret 2015 ble det arrangert ni dialogmøter. 1. Bibliotek 2. Scenekunst 3. Musikk 4. Visuell kunst 5. Unge stemmer 6. Film 7. Den kulturelle skolesekken (DKS) 8. Kommunene 9. Akershus kulturforum Møtene har vært tematisert som både sektorovergripende og sjangerspesifikke. Det innebar for eksempel at alle som driver med musikk ble invitert til ett felles møte, uavhengig av om de var profesjonelle, amatører eller representerte en frivillig organisasjon på musikkfeltet. Dette ble gjort med utgangspunkt i at ytringskultur som 52 Akershus fylkeskommune

192 Kulturplan for Akershus kulturbegrep danner grunnlag for planprosessen, og med det en overbevisning om at kunst og kultur utgjør et eget praksisfelt i samfunnet, på tvers av sektorer. Begrepet ytringskultur er uløselig knyttet til kulturelt medlemskap og handler blant annet om å ha mulighet til å ytre seg gjennom kunst og kultur uavhengig av sosial bakgrunn, etnisitet eller den kommunikasjon som oppstår i formidlingen av kunst og kultur. Dette betyr at profesjonelle, amatører, frivillige og publikum behandles som likeverdige aktører. I tillegg til høstens møter ble det også arrangert et «kick off» for planprosessen med Akershus kulturforum 5. februar Her deltok drøyt 40 aktører fordelt på de kulturansvarlige i kommunene, kulturhusledere, ledere av kunstproduserende virksomheter (institusjoner) og ansatte i Akershus fylkeskommune. Til alle møtene ble nedsatt ressursgrupper bestående av ulike aktører i kunst- og kulturlivet, som bidro med innspill og forslag til temaer. På denne måten fikk en lang rekke aktører eierskap til dialogmøtene, de fikk være med på å prege det faglige innholdet og de var i utstrakt grad med på å rekruttere andre deltagere. Gjennom ressursgruppene har administrasjonen blitt bedre kjent med mange aktører på kulturfeltet. Det har også vært lagt vekt på å høre på de unge stemmene, de som skal prege kulturlivet i regionen i fremtiden. Håpet er at disse ungdommene skal bli den nye kulturplanens beste ambassadører. Dialogmøtene ble organisert på forskjellige måter, men hadde til felles at de skulle bidra til at så mange som mulig fikk mulighet til å gi uttrykk for sine meninger. Derfor bestod alle møtene hovedsakelig av dialogøkter i grupper. Gruppene ble sammensatt på måter som var hensiktsmessig for det enkelte møtet, og grupper sammensatt av aktører på tvers av tilhørighet var et gjennomgående grep. Til alle dialogmøtene ble det definert temaer og spørsmål i forkant, slik at deltakerne kunne forberede seg og dialogen kunne bli så fokusert som mulig. Det at ulike aktører også ble invitert til å holde korte innlegg som oppspill til dialogen sørget for mange ulike perspektiver og stemmer. Alle dialogmøtene hadde egne prosessdrivere og dedikerte referenter, både i form av interne og eksterne bidragsytere. Disse prosessdriverne sørget for å holde dagsorden og sikret at det kom konkret output fra møtene. Å gjennomføre gode dialogmøter er en krevende øvelse. Det krever mye og god forberedelse, bred involvering og det skal gjøres mye logistisk arbeid for å kunne rekruttere så mange aktører som mulig og sørge for at det kommer et godt resultat ut av det. Alt i alt har ca. 500 aktører deltatt på dialogmøtene. Noen av aktørene har riktignok deltatt på flere dialogmøter, men 500 er likevel et svært høyt tall tatt i betrakting at de fleste av møtene har vært gjennomført i løpet av tre måneder fra september til og med november. Dialogmøtene knyttet til utviklingen av en ny kulturplan for Akershus har utgjort en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for planens innhold og prioriteringenes begrunnelse. Dette vil kunne bidra til å forsterke Akershus fylkeskommunes rolle som regional utviklingsaktør på kunst- og kulturfeltet, gjennom koordinering og mobilisering til mer og bedre samarbeid. 53 Akershus fylkeskommune

193 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /581-1 Saksnr Utvalg Møtedato 34/16 Fylkesting Fylkesutvalg /16 Administrasjonsutvalget /16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /16 Hovedutvalg for samferdsel /16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /16 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 16/16 Yrkesopplæringsnemnda /16 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 4/16 Eldrerådet Hovedarbeidsmiljøutvalget Fylkeskommunens årsrapport og regnskap 2015 Innstilling 1. Fylkestinget godkjenner det framlagte regnskapet for 2015 i henhold til «Årsregnskap Tallregnskap med noter». 2. Fylkestinget tar den framlagte «Årsrapport Fylkesrådmannens rapport til fylkestinget» til orientering. 3. Det regnskapsmessige overskuddet i driftsregnskapet på 185,1 mill. kr disponeres slik: (tall i kr) Gjenbevilgninger av mindreforbruk Inndekking av merforbruk Sum gjenbevilgninger netto på programområder 1-7 = Merforbruk som dekkes inn i Overføringer til investeringsregnskapet Avsettes disposisjonsfond Sum (regnskapsmessig overskudd) =

194 Saksutredning Regler for behandlingen av årsregnskapet er gitt i 10 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Av regelverket framgår det at fylkesutvalget skal innstille i regnskapssaken. Til denne behandlingen skal fylkesrevisors beretning og kontrollutvalgets uttalelse til fylkestinget foreligge. Årsrapporten og regnskapet for 2015 omfatter dokumenter i henhold til vedleggsliste til slutt i saken. Driftsregnskapet De fleste av vedtatte mål og resultatkrav for 2015 ble nådd. Det vises til kapittel «Mål, måloppnåelse og nøkkeltall» i årsrapporten, som gir en fullstendig resultatrapportering for programområdene. For 2015 ble det et positivt netto driftsresultat for fylkeskommunen på 276,8 mill. kr, som utgjør 3,8 prosent av driftsinntektene. Det regnskapsmessige overskuddet er på 185,1 mill. kr, som i det alt vesentlige skyldes mindreforbruk på programområdene og merinntekter fra skatt. Det vises for øvrig til utførlig redegjørelse i årsrapporten. Det regnskapsmessige overskuddet foreslås fordelt som spesifisert i innstillingens pkt. 3. Gjenbevilgningene på 106,1 mill. kr er i det alt vesentlige knyttet til besparelser på programområdene som i henhold til gjeldende regelverk overføres til neste år (2016). Inndekking av merforbruk utgjør i alt 21,8 mill. kr. Videre har fire videregående skoler fått godkjent inndekning av merforbruk over to år. Totalt utgjør inndekningen i 2017 for disse skolene 7,4 mill. kr. Av overskuddet er 15,8 mill. kr driftsfinansiering av investeringer som ikke påløp i 2015, slik at dette foreslås reservert til finansiering av investeringer i Av regnskapsoverskuddet vil det etter dette være 92,5 mill. kr fritt disponibelt. Dette beløpet foreslås avsatt til disposisjonsfond. Gjenbevilgning av mindreforbruk Fylkeskommunen har i mange år hatt et regelverk hvor virksomheter som oppfyller sine driftsplaner får overført besparelser til neste år. Virksomheter som har overskridelser må dekke dette inn neste år, men kan gis mulighet for inndekking over to år hvis overskridelsen utgjør over 2 prosent av netto driftsbudsjett. Det er også anledning til å overføre reserveposter og bevilgninger av prosjektkarakter dersom besparelse skyldes at prosjektets framdriftsplan ikke følger budsjettåret, noe som ofte vil være tilfelle. Det har vært vanlig praksis at overskridelser på anslagsposter (eks lærlingtilskudd og gjesteelever) ikke skal dekkes inn neste år. Av dette følger at besparelser på slike poster heller ikke overføres. Fylkeskommunen kan imidlertid ikke overføre besparelser og samtidig ha et regnskapsmessig underskudd. Denne ordningen har fungert godt gjennom mange år. Den har hindret panikkartet bruk av midler på slutten av året, har gitt skolene mulighet til å planlegge i et skoleårsperspektiv og virksomhetene mulighet til å spare opp midler til f.eks. større anskaffelser. Ordningen har gitt virksomhetene forutsigbarhet med hensyn til de økonomiske rammene. Det er viktig at denne forutsigbarheten beholdes så langt som mulig, og at en ikke kutter i besparelsene med mindre dette er helt nødvendig pga. fylkeskommunens økonomiske situasjon. Kutt og endringer i budsjettet bør derfor skje i forbindelse med økonomiplanen eller i revideringen av økonomiplanen.

195 Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Investeringsregnskapet er på samme måte som driftsregnskapet ettårig i forhold til budsjettbevilgninger. Dette betyr at ubrukte bevilgninger til investeringer og finansiering av disse skal reguleres ned og rebudsjetteres året etter. Bruken av bompengene følger imidlertid statlig regelverk, dvs. at ubrukte midler overføres automatisk fra ett år til neste. Når det gjelder de fylkeskommunale midlene ble det i budsjettet for 2016 lagt inn et anslag med hensyn til behovet for rebudsjetteringer fra 2015 for å finansiere investeringsaktiviteten i Avvik i forhold til dette anslaget vil bli behandlet i rapport for 1. tertial 2016 sammen med eventuelt behov for andre budsjettendringer. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at fylkestinget godkjenner regnskapet og tar årsrapporten til orientering. Fylkesrådmannen vil følge opp punkter som påpekes i Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet. Oslo Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Kjetil Bakkeli Vedlegg: Årsrapport Fylkesrådmannens rapport til fylkestinget Årsregnskap Tallregnskap med noter Akershus og Østfold fylkesrevisjons beretning til Akershus fylkeskommunes årsregnskap 2015 Akershus og Østfold fylkesrevisjons redegjørelse til Akershus fylkeskommunes årsregnskap 2015 Ettersendes når den foreligger: Kontrollutvalgsak: «Kontrollutvalgets uttalelse om Akershus fylkeskommunes årsregnskap for 2015» (kontrollutvalget behandler regnskapet ) Dokumenter som ikke er lagt ved saken, men som kan fås ved henvendelse til saksbehandler: Økonomiseksjonen v/kjetil Bakkeli, tlf Oversikt over driftsregnskapsresultatet 2015 for virksomheter på programområde 2 Utdanning og kompetanse Oversikt over inndekning av overskridelser og tilbakeføring av besparelser (gjenbevilgninger og inndekning av merforbruk)

196 ÅRSRAPPORT 2015 Fylkestingsak nr. 34/2016 Møte Fylkesrådmannens rapport til fylkestinget 1

197 Årsrapport 2015 Akershus fylkeskommune har i 2015 vært en solid tjenesteleverandør innen videregående opplæring, tannhelse, samferdsel og kultur. Vi bidrar til utviklingen av akershussamfunnet blant annet innen miljø, samfunnsplanlegging og folkehelse. Alt dette har kostet over 7 milliarder kroner. Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier på videregående nivå. I tillegg har vi undersøkt og behandlet flest prioriterte personer i landet i tannhelsetjenesten. Derfor er mange bilder i årsrapporten hentet fra disse sektorene. God lesing! 2

198 Innhold Akershus i vekst 4 Fylkesordføreren har ordet 5 Fylkestinget Dette mener politikerne 7 Framtidens Akershus 8 Mål og helhetlig styring 15 Fylkesrådmannen har ordet 16 Hendelser i Våre mål, måloppnåelse og nøkkeltall 20 Likestilling, lønn og arbeidstid 39 Slik er fylkeskommunen organisert 41 God styring gir bedre resultater 42 Kart over virksomheter og fylkesveier 47 Resultater og aktiviteter 48 Norges største skoleeier 49 Gode resultater i videregående opplæring 58 Forbedret læringsmiljø 62 Fortsatt gode tannhelseresultater 66 Kollektivtransport i vekst 72 Hva vi får til på fylkesveiene 77 Spennende kulturopplevelser 80 Kulturminner som ressurs for utvikling 86 Vi har et konkurransedyktig næringsliv 89 Foregangsfylke for klima og miljø 93 Økonomisk analyse 96 Fordeling av utgifter på tjenesteområder 97 Positivt driftsresultat 101 Realvekst på tjenesteområdene 113 Store investeringer 118 Balanseverdier på 17,6 milliarder 126 Gjeld på 2,9 milliarder 130 Revisjonsberetning 134 Noter 135 3

199 Akershus i vekst Akershus opplever befolkningsvekst og dette medfører behov for flere tjenester og god samfunnsplanlegging. Veksten i sysselsettingen i Akershus var også større enn i Oslo. I 2015 ble 43 nye fylkespolitikere valgt inn i fylkestinget. De fortsetter arbeidet med å tilrettelegge for at nye skoler bygges og at transportløsninger utvikles. Alt dette krever godt samarbeid mellom offentlig og privat sektor og langsiktig finansiering. Kunnskapsmiljøene på Ås, Kjeller/Lillestrøm, Ahus/Lørenskog og Fornebu/Vestregionen er sammen med Oslo Lufthavn Gardermoen viktige drivkrefter for næringsutviklingen i fylket. 4

200 Fylkesordføreren har ordet Folketallet i Akershus har økt mer enn for landet samlet i mange år. I løpet av 2016 vil vi bli innbyggere i Akershus. Veksten gir muligheter for at Akershus skal bli en enda mer spennende, dynamisk og attraktiv region. Akershus fylkeskommune har en stor og viktig oppgave med å bidra til det. Regional plan for areal og transport er vedtatt av Oslo og Akershus. Planen gir et godt grunnlag for hvordan akershussamfunnet kan vokse og utvikles. Planen gir retning for en vekst der innbyggerne gis muligheter og livskvalitet, og en vekst med gode miljøløsninger for arealbruk og transport. Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus ble også vedtatt i Hovedmålet er at Oslo og Akershus skal utnytte regionens vekst og utløse samspill mellom bedrifter og forsknings- og kunnskapsmiljøer. Vi skal sørge for at flest mulig kan gå, sykle og bruke kollektivtransport når de skal forflytte seg. Å bygge ut kollektivtilbudet gir fornøyde kunder, bedre miljø og det demper veksten i biltrafikken. Veksten i kollektivtrafikken de siste årene er svært gledelig, og viser at satsingen på kollektiv gir resultater. Vi må sørge for enda bedre kapasitet i kollektivtrafikken, bedre framkommelighet for busser og biler, og flere gang- og sykkelveier. For å finansiere de helt nødvendige kollektivinvesteringene, kreves det at også staten og private aktører bidrar med betydelige midler. Transport står for om lag 70 prosent av klimagassutslippene i Akershus. Å få flest mulig til å ta kollektivtransport, sykle eller gå, er en sentral del av strategien for å redusere klimautslippene. Akershus fylkeskommune har som mål å være et foregangsfylke når det gjelder å innføre utslippsfrie kjøretøyer. Arbeidsliv og arbeidsmarked er i stor endring. Det stilles stadig større krav om høyere utdanning. Et moderne samfunn trenger alle typer kompetanse, og i Norge har vi et stort underskudd på fagarbeidere. Derfor er det viktig for oss i Akershus å tilby en videregående opplæring av høy kvalitet. I Akershus har vi fulgt opp det nasjonale yrkesfagløftet med vår egen satsing. Akershus fylkeskommune tenker langsiktig og planlegger for en framtidsrettet og moderne videregående opplæring. Framtidens skolestruktur mot 2030 peker ut gode løsninger for å ta i mot enda flere elever i videregående opplæring, og gir spennende utviklingstrekk for strukturen i opplæringstilbudet. Oslo 31. mars 2016 Anette Solli Fylkesordfører (H) 5

201 Fylkestinget Fylkestinget har 43 medlemmer som velges for en periode på fire år, jf. oversikt over medlemmene for perioden Fordelingen på politiske partier er som følger: Høyre Arbeiderpartiet Fremskrittspartiet Miljøpartiet De Grønne Venstre Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Kristelig Folkeparti 14 medlemmer 14 medlemmer 5 medlemmer 3 medlemmer 3 medlemmer 2 medlemmer 1 medlem 1 medlem 6

202 Dette mener politikerne Gruppelederne kommenterer her viktige saker, oppnådde resultater og utfordringer framover. Helt først i årsrapporten kan du lese fylkesordførerens kommentar. Gunnar Melgaard (H) Tonje Brenna (AP) Vibeke Limi (FrP) Øyvind Solum (MDG) Solveig Schytz (V) Morten Vollset (SP) Gjermund Skaar (SV) Lars Salvesen (KrF) 7

203 Framtidens Akershus Folketallet øker Folketallet i Akershus har økt mer enn for landet samlet i mange år. Pr er det innbyggere i Akershus, en økning på ca fra 2015, som tilsvarer 1,6 prosent. Befolkningen i landet økte med 1 prosent. Befolkningen i Oslo økte med 1,7 prosent i 2015, dvs. at Oslo- og Akershusregionen hadde en befolkningsøkning på ca personer. Alle kommunene i Akershus med unntak av Frogn, Gjerdrum og Nittedal hadde befolkningsvekst over landsgjennomsnittet i Ingen kommuner har nedgang i folketallet. Størst vekst i antall innbyggere var det i Bærum med 1 663, mens Lørenskog hadde størst relativ vekst med 3,5 prosent. Fylkeskommunen har i 2014 utarbeidet en egen befolkningsprognose. Befolkningen er forventet å øke fra i 2014 til i 2030, dvs. med 32 prosent eller ca nye innbyggere. Figuren under viser at det vil være vekst i alle aldersgrupper, men det er befolkningen over 75 år som vil vokse relativt mest, med ca. 80 prosent. Akershus fylkeskommunes befolkningsprognose for Akershus , hovedalternativet Mer informasjon finnes på Akershusstatistikk. Ny befolkningsprognose utarbeides høsten Det vil alltid være stor usikkerhet knyttet til prognoser. Pr ligger prognosetallet ca innbyggere høyere enn faktisk befolkningstall. 8

204 Netto innflytting ga i 2015 det største bidraget til befolkningsveksten. Fødselsoverskuddet er relativt stabilt. De siste årene er det netto innvandring fra utlandet som har betydd mest for befolkningsveksten i Akershus. Dette har i all hovedsak vært drevet av arbeidsinnvandring fra EU-land, og det er stor usikkerhet med hensyn til hvordan dette vil utvikle seg framover. Et høyt innslag av unge mennesker kan gi grunnlag for fortsatt vekst gjennom fødselsoverskudd. På den annen side kan forverrede økonomiske konjunkturer føre til at arbeidsinnvandringen reduseres. Økt antall flyktninger og asylsøkere til Norge vil kunne påvirke befolkningsutviklingen i Akershus på flere måter. På kort sikt er det bosetting av flyktninger og familiegjenforening som påvirker. På litt lengre sikt kan det økte antallet flyktninger og asylsøkere til Norge påvirke folketallet i Akershus gjennom innenlands flytting. Akershus fylkeskommunes befolkningsprognose for Akershus , hovedalternativet Befolkningsveksten gir utfordringer med hensyn til utbygging av fylkeskommunens tjenester, arealbruk og transportsystemer. Felles regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus ble vedtatt i Akershus fylkesting og Oslo bystyre i desember Hovedmål for planen er at Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt, og vekst skal skje i utvalgte byer og tettsteder. 9

205 Konkret for Akershus betyr dette at: Regionale byer skal ta en høy andel av veksten og få en sterkere rolle i regionen. Disse byene er Jessheim, Lillestrøm, Ski, Ås, Sandvika og Asker. Større arbeidsplassintensive virksomheter må være tilgjengelige med kollektivtransport fra hele regionen, og skal legges til sentrumsområdene og i utpekte områder. Veksten skal i hovedsak skje langs jernbane- og T-banenettet. I vekstområdene prioriteres vekst foran vern. Det prioriteres noen lokale byer og tettsteder der befolkningsvekst kan gi kundegrunnlag for bredt handels- og tjenestetilbud. Minst ett sted i hver kommune er prioritert, og kollektivforbindelsene mellom disse stedene og de regionale byene skal styrkes i takt med at stedene vokser. Utenfor prioriterte vekstområder skal det kunne legges til rette for noe utbygging/vedlikeholdsvekst for å opprettholde stabile bomiljø. Utenfor vekstområdene prioriteres vern foran vekst. Planen skal legges til grunn for bl.a. fylkeskommunens og kommunenes planer. Det forutsettes en langsiktig og samordnet satsing fra alle aktørene som inkluderer kollektivtiltak, arealplanlegging, og samhandling med næringslivet. Skolestruktur mot 2030 Fylkeskommunens skolestruktur i videregående opplæring skal dekke behovet for økt antall elevplasser, og skal møte framtidens behov for kvalifisert arbeidskraft. Fylkeskommunen hadde skoleåret ca elevplasser. Fram mot 2027 er det beregnet et behov for ca nye elevplasser. I 2030 er behovet ca elevplasser. Det er forventet elevtallsvekst i alle fylkets regioner. Behovet for å bygge nye skoleanlegg vil komme for fullt fra 2019/2020. Behovet skal dekkes både ved å bygge ut eksisterende skoleanlegg og ved å bygge nye skoler. Utbygging av nye skoleanlegg ses i sammenheng med vekst i kommunene, trafikale knutepunkt, by- og tettstedsutvikling og mulighet for samarbeid med kompetansemiljøer (Ås, Fornebu og Kjeller). 10

206 Fylkestinget har vedtatt utbygginger av Rud, Eikeli, Jessheim, Sørumsand, Lørenskog, Skedsmo, Lillestrøm og Ås videregående skoler. Det skal også bygges nye skoler på Fornebu og sentralt i Ski. Utbyggingene er vedtatt gjennomført i perioden Det er også vedtatt at enkelte eksisterende skoler skal legges ned/innlemmes i andre skoler. Utbygging av elevkapasiteten fører dessuten til behov for utbygging av idrettsanlegg, som det samfunnsøkonomisk sett er ønskelig å gjennomføre i samarbeid med aktuelle kommuner. Utdanning skaper grunnlag for hvert individs muligheter, og kunnskap er en av de viktigste drivkreftene for verdiskaping i samfunnet. Utdanning legger grunnlag for et samfunn med høy kompetanse, og bidrar til å styrke et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Skolene spiller en stor rolle i lokalsamfunnet og i et folkehelseperspektiv. Det er viktig med et systematisk arbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, og samarbeid med alle aktører om utvikling av faglig sterke og framtidsrettede skoler. Ved utforming og bygging av skoler må samfunnsøkonomiske hensyn og miljøperspektiv vektlegges, og det må planlegges for høy grad av sambruk. Næringsstrukturen har endret seg i regionen, og det stilles stadig større krav om høyere utdanning. Samtidig er det behov for flere med fagbrev, og et stadig mindre behov for ufaglærte. I denne forbindelse er den største utfordringen at for få gjennomfører videregående fagutdanning. I framtidig struktur for skolene, vektlegges en balanse mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsløp, og det må skapes en struktur som er faglig sterk, samtidig som den er fleksibel og endringsdyktig. Det var arbeidsplasser i fylket i Nye tall for næringsstatistikken for 2015 blir publisert først i juli/august Det er forventet en økning på mer enn fram til Fra 2007 til 2014 økte sysselsettingen i Akershus med arbeidsplasser. Det ble skapt nye arbeidsplasser i yrker med krav til høyere utdanning, mens det forsvant arbeidsplasser i yrker uten krav til høyere utdanning. Fra 2013 til 2014 ble det netto skapt nye jobber i alle typer yrker i Akershus fra ufaglærte til akademiske yrker. Den brede nye jobbskapingen er et brudd på hovedtendensen fra årene før, da det i Akershus forsvant mange jobber uten krav til høyere utdanning. Innovasjon og nyskaping Ulike indikatorer for næringsutvikling, slik som arbeidsplassvekst, produktivitet, nyetableringer og lønnsomhet, viser at Akershus i perioden var ett av de tre beste fylkene i Norge. Tall fra Forskningsrådet viser at næringslivet i Akershus de siste årene har hatt en sterk vekst i aktiviteten innenfor forskning og utvikling (FoU). Det er kun næringslivet i Oslo som forsker mer. Det er imidlertid potensial for mer forskning, innovasjon og en sterkere internasjonal orientering av næringslivet. Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus ble vedtatt i juni Hovedmålet er at Oslo og Akershus skal utnytte regionens vekst og utløse innovasjonspotensialet som ligger i forsterket samspill mellom bedrifter, forsknings- og kunnskapsmiljøer, talenter, kapital og offentlig sektor, for å oppnå økt verdiskaping og konkurransekraft. Gjennom dette skal en oppnå visjonen om at Oslo og Akershus skal være en av verdens mest bærekraftige, smarte og innovative regioner. 11

207 Gode samferdselsløsninger tar tid Forventet befolknings- og arbeidsplassvekst både i Oslo og Akershus tilsier at det vil være et økt transportbehov i framtiden. Målet er at veksten i persontransport skal løses med økt gang-, sykkel- og kollektivandel. Samtidig skal både veinettet og kollektivtrafikken oppleves trygt og tilgjengelig for alle trafikantgrupper. Gjennom Oslopakke 3 og bymiljøavtaler samarbeider Akershus fylkeskommune og Oslo kommune med staten om finansiering av transportsystemet. Samferdselsplanen for Akershus ble vedtatt i mars Basert på «Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus» gir den en tydelig strategisk retning for fylkeskommunens samferdselspolitikk de neste 10 årene. Med basis i disse planene vil det bli utarbeidet mobilitetsprogram for de fire delregionene i Akershus som vil være grunnlag for prioritering av konkrete tiltak i det årlige handlingsprogrammet. Hensikten er å få en oversikt over eksisterende planer og løfte fram utfordringer knyttet til den enkelte region. Tidligere vedtatte strategier som framkommelighet for buss og innfartsparkering vil inngå i utarbeidelsen av mobilitetsprogrammene. Å bygge vei tar tid, særlig der det bygges gang- og sykkelvei ved siden av eksisterende vei. Dette krever detaljerte reguleringsplaner, byggeplaner og involvering av berørte (som f.eks. grunneiere) i prosessen. Et godt forarbeid gjør det mulig å ha realistiske budsjetter og hindre overskridelser når prosjektet bygges. Den skinnegående kollektivtransporten (tog og T-bane) har den største kapasiteten og er en vesentlig faktor i utviklingen av kollektivsystemet. I tillegg til økt mating til tog som ble gjennomført i 2013 er det viktig å utvikle både eksisterende traseer og bygge for framtidige utfordringer. Nasjonal transportplan tiltak i Oslo og Akershus Flere transportkorridorer knytter Oslo og Akershus til resten av landet og utlandet. I Nasjonal transportplan ligger flere viktige tiltak for regionen, bl.a. nytt dobbeltspor Oslo - Ski, ny E18 Vinterbro - Østfold, ny E16 Herbergåsen - Nybakk, E18 Vestkorridoren, riksvei 23 Oslofjordforbindelsen, E16 Sandvika - Wøyen, Ringeriksbanen Bjørum - Skaret, ny jernbane og E6 Eidsvoll - Hamar, opprusting av Gjøvikbanen og riksvei 4 gjennom Nittedal. I planen ligger også statlige bidrag innenfor fylkeskommunens ansvarsområde. Med utgangspunkt i bymiljøavtaler er det avsatt 16,9 milliarder kr til bl.a. kollektivtiltak, gang- og sykkelveier, og miljøtiltak på veinettet i alle storbyområdene. Det kan f.eks. gis statlige bidrag til nye T-baner i Oslo og Akershus, hvor Fornebubanen har kommet lengst med hensyn til planlegging. I belønningsordningen er det satt av ca. 9 milliarder kr for bedre kollektivtransport og mindre biltransport i byområdene. Det er også avsatt midler til rassikring på fylkesveiene. Tiltak for bedre helse og miljø Befolkningen i Akershus har gode levekår og generelt bedre helse, inkludert tannhelse, enn landsgjennomsnittet. Medianinntekten for husholdningsinntekter i Akershus er høyest av alle fylker i landet. Nasjonal forskning viser at helsen oftest er bedre jo høyere sosioøkonomisk status man har (NOU 2009:10). Det er imidlertid forskjeller mellom kommunene i Akershus som gir behov for tiltak for å utjevne forskjellene. 12

208 Akershus fylkeskommune vil i tiden framover satse målrettet på å stimulere til bedre folkehelse bl.a. gjennom tiltak innenfor idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Tannhelsetilbudet, arbeidet for trafikksikkerhet, skolehelsetjenesten og miljøarbeidere i videregående skole er tiltak som skal bidra til bedre folkehelse. At elever fullfører og består videregående skole er viktig for framtidige arbeidsmuligheter og inntekt, og har stor betydning for folkehelsen. Veitrafikk står for 72 prosent av klimagassutslippene i Akershus. Det er tidvis utfordringer med lokal luftforurensing. Økt bruk av kollektivtransport og tilrettelegging for sykling og gange er vedvarende langsiktige utfordringer i Akershus. Fylkestinget har ambisjoner for stor satsing på hydrogen som drivstoff. I egen virksomhet vil Akershus fylkeskommune prioritere energisparing og miljøvennlige løsninger. Teknologiutvikling innen fornybar energi og miljø er et prioritert område i flere kompetansemiljøer i Akershus. Fylkeskommunens økonomi og finansiering Regnskapene har vist positive netto driftsresultater de siste årene. De har imidlertid stort sett ligget under det anbefalte nivå for fylkeskommunene, som er på 4 prosent av driftsinntektene. For å oppnå et positivt netto driftsresultat er fylkeskommunen avhengig av utbytte fra Akershus Energi. Utbyttet er betydelig redusert de senere årene, og ventes ytterligere redusert de nærmeste årene som følge av lave strømpriser. Fallet i oljeprisen svekker statens økonomi. Dette ventes også å påvirke fylkeskommunens inntekter. Så langt er det ikke registrert økt ledighet i Akershus, og skatteinntektene i 2015 ligger over prognosen. Arbeidskraftundersøkelsen fra Statistisk Sentralbyrå pr. 3. kvartal 2015 viser en arbeidsledighetsrate for Akershus på ca. 5 prosent. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet på ca. 4,5 prosent. Befolkningsøkningen gir behov for ca nye elevplasser fram mot Utbygging av nye skoler og ombygging/påbygging av eksisterende skoleanlegg er med stor grad av usikkerhet anslått å koste 3,3 milliarder kr i investeringer, og fylkeskommunens drifts- og finansutgifter må økes med ca. 450 mill. kr. Kostnadene ved samferdselsinvesteringer og derav følgende driftsutgifter innen vei, jernbane, kollektivtrafikk, gang- og sykkelveier etc. er av en helt annen størrelsesorden. Med dagens rammebetingelser har Akershus fylkeskommune ikke alene tilstrekkelig ressursgrunnlag til å følge opp alle prioriteringene som er synliggjort i vedtatt samferdselsplan. En sentral del av oppfølgingen av planens overordnede mål og føringer vil derfor være arbeidet med å øke de fylkeskommunale og statlige rammene for investering i og drift av det regionale samferdselssystemet. For å løse finansieringsutfordringene vil det være nødvendig med bidrag fra mange finansieringskilder statlige bidrag, bompenger, økte billettpriser og grunneierbidrag. Det må legges større vekt på effektiv ressursbruk og nye tiltak må løses ved omprioriteringer. Rentenivået forventes å være lavt de nærmeste årene. Det vil likevel være viktig å avsette egenkapital til investeringene, slik at låneandelen i forhold til inntektene ikke blir for stor. Høy låneandel vil gjøre fylkeskommunen sårbar for renteøkning som før eller siden vil komme. 13

209 Kommune- og regionstrukturen endres Den statlige initierte prosessen med å vurdere kommunestrukturen er i gang. En grunnleggende premiss er at det skal bli færre og større kommuner i Norge. Stortinget har vedtatt at det skal være tre forvaltningsnivåer. En forutsetning for flere oppgaver til det regionale folkevalgte nivået er at fylkeskommunene slår seg sammen til større regioner. I Meld. St. 14 ( ) av 20. mars 2015 «Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner» (Oppgavemeldingen), trekker regjeringen fram samfunnsutviklerrollen som den viktigste for det videre arbeidet med konkretisering av det regionale folkevalgte nivåets oppgaver og funksjon. Samtidig framheves rollen som tjenesteprodusent som viktig for regionenes funksjon. Overføring av oppgaver fra statlig nivå vil kunne styrke regionenes rolle. Akershus fylkeskommune har i regi av Østlandssamarbeidet deltatt aktivt i arbeidet med regionreformen. En bredt sammensatt arbeidsgruppe, ledet av Akershus, har utarbeidet fire delrapporter som har vurdert mulige løsninger med hensyn til ansvar, myndighet og oppgaver for regionalt nivå. Kontaktutvalget for Østlandssamarbeidet har avgitt uttalelser til Stortinget og regjeringen, og pekt på behovet for å styrke det regionale folkevalgte nivået innenfor rollen som samfunnsutvikler. I april 2016 kommer en ny stortingsmelding som forventes å si noe mer om regionenes rolle, mulige oppgaver og mulige størrelser. Regjeringens arbeid med kommune- og regionreformen har åpnet et mulighetsrom for større og sterkere folkevalgte regioner. Samtidig gis det klare signaler fra både Storting og regjering om at det ikke vil komme nye oppgaver til dagens fylkeskommuner. Som ledd i denne prosessen pågår det samtaler og dialog med nabofylkene. Akershus er i dialog med Østfold og Buskerud og vurderer muligheter for nærmere samarbeid og mulig sammenslåing. Vi er også i dialog med Hedmark og Oppland. Fylkestinget mener at det er naturlig å se Oslo og Akershus i sammenheng. Akershus har tatt kontakt med Oslo for å innlede samtaler om deltakelse i en eventuell sammenslåing. Det skal fremmes proposisjon til Stortinget med endelig vedtak våren 2017, og reformen skal iverksettes fra

210 Mål og helhetlig styring Årsrapporten redegjør bredt for vår måloppnåelse. Fylkeskommunen hadde i 2015 over ansatte - fordelt på fylkesadministrasjonen, videregående skoler, tannklinikker og veiledningssentra. En så omfattende virksomhet forutsetter helhetlig styring, systematisk utvikling av ledere, fungerende internkontroll, god personalpolitikk samt tydelig ekstern og intern kommunikasjon. 15

211 Fylkesrådmannen har ordet Fylkestinget i Akershus og bystyret i Oslo vedtok før jul «Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus» etter en omfattende prosess med berørte aktører. Planen vil være et viktig redskap for å sikre en rasjonell arealdisponering i en region med sterk befolkningsvekst. Planen legger til rette for et velfungerende transportsystem med vekt på kollektivtrafikk, sykkel og gange, og for å utvikle gode bymiljøer og lokalsamfunn. Planen skal legges til grunn for bl.a. fylkeskommunens og kommunenes planer. Det forutsettes en langsiktig og samordnet satsing fra alle aktørene, som inkluderer kollektivtiltak, arealplanlegging og samhandling med næringslivet. En annen viktig plan som ble utarbeidet i 2015 er «Framtidens skolestruktur mot 2030». Her legges planer for utbygging av nesten elevplasser. Næringslivet stiller stadig større krav til høyere utdanning, men det er også behov for flere med fagbrev. Det vektlegges en balanse mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsløp, og det må skapes en skole som er faglig sterk, samtidig som den er fleksibel, endringsdyktig og også ivaretar lokalsamfunnets behov. Den systematiske satsingen på elevenes læring gjennom «Den gode Akershusskolen» har i skoleåret bidratt til at andelen av elever som fullfører og består videregående opplæring har økt til 84,4 prosent. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene hadde nok en gang størst framgang fra året før. En utfordring er at for få elever oppnår yrkeskompetanse. Dette må vi jobbe videre med. Andelen elever som søkte læreplass økte imidlertid i Antall passasjerer i kollektivtrafikken økte også i Det er et mål at trafikkøkningen skal tas ved bruk av kollektivtrafikk, sykkel og gange, noe som vil kreve ytterligere vekst i kollektivtilbudet. Det vil bli en utfordring å finansiere årlig behov for økte driftsutgifter til kollektivtransport, og ikke minst finansiere den omfattende utbyggingen av infrastruktur som må til for å øke kapasiteten i kollektivtilbudet. Fylkeskommunen utarbeidet i 2015 sykkelstrategi og strategi for innfartsparkering med tiltak som er forventet å gi resultater i form av økt antall syklende og flere innfartsparkeringsplasser. Akershus fylkeskommune hadde et positivt netto driftsresultat i 2015 på 277 mill. kr, mens regnskapsmessig mindreforbruk var på 185 mill. kr. Svake økonomiske utsikter og økende arbeidsledighet gjør imidlertid inntektssituasjonen usikker framover. I tillegg vil det bli betydelig redusert utbytte fra Akershus Energi som følge av lave strømpriser. Det kan bli et økende gap mellom ambisjoner for utvikling av tjenestetilbudet og økonomiske rammer, og det vil bli nødvendig med strammere prioritering av fylkeskommunens ressurser. Som følge av befolkningsøkningen står vi overfor store utfordringer med hensyn til å bygge ut kapasiteten i videregående skole og innen samferdsel. Det er viktig å sikre økonomisk handlefrihet nå for å kunne finansiere framtidige økte behov. 16

212 Til slutt vil jeg rette en takk til fylkeskommunens nesten medarbeidere for de gode resultatene som er oppnådd i Oslo 31. mars 2016 Tron Bamrud Fylkesrådmann 17

213 Hendelser i 2015 Hva skjedde? Et utvalg hendelser og aktiviteter for Akershus fylkeskommune i Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus vedtatt Fylkestinget vedtok 14. desember «Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus». Åpnet ny firefeltsvei og gang- og sykkelvei 3. desember klippet fylkesordfører Anette Solli snoren for den nye firefeltsveien mellom Lillestrøm og Fet. Utbyggingen av riksveg 22 er finansiert gjennom Oslopakke 3. I august åpnet nye gang- og sykkelveier, nytt kollektivfelt og ny vei i Skedsmo og Ullensaker. I juni åpnet 900 meter ny fylkesvei ved Strømmen og ny gang- og sykkelvei ble åpnet i Nannestad. Nytt kulturhistorisk storverk om Akershus Faktaboken «Akershus - et kulturhistorisk riss» ble utgitt i desember. Boken forteller historien om mennesker, utvikling og virksomhet i Akershus gjennom mange tusen år. Fra nav til nettverk - konsept for kollektivtrafikken 23. november ble konseptvalgutredningen for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo (KVU Oslo-Navet) overlevert til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Lan Marie Nguyen Berg og fylkesordfører Anette Solli. Friluftslivets år 2015 Akershus fylkeskommune har støttet og samarbeidet med frivillige organisasjoner og kommuner om en rekke ulike aktiviteter i friluftslivets år Dette har bidratt til et stort løft for oppmerksomheten rundt friluftslivet i Akershus. Sykkelstrategi for Akershus fylkeskommune I 2015 vedtok fylkestinget sykkelstrategien for Akershus fylkeskommune. I etterkant av vedtaket er det gjennomført en rekke tiltak for å fremme sykkel som transportmiddel og fritidsaktivitet til glede for alle aldre, i hele Akershus. Nytt fylkesting Det nye fylkestinget i Akershus hadde sitt konstituerende møte 19. oktober. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet inngikk en samarbeidsavtale som sikret et blå-grønt flertall. Anette Solli fortsatte som fylkesordfører og Lars Salvesen fortsatte som fylkesvaraordfører. 18

214 Åpnet hydrogenstasjon ved Oslo Lufthavn 4. september ble ny hydrogenstasjon på Gardermoen åpnet av statsminister Erna Solberg og fylkesordfører Anette Solli. -Jeg må få gi Akershus fylkeskommune honnør for en standhaftig innsats for å få hydrogenbiler på norske veier, sa statsministeren. Nytt kollektivfelt på Fornebu Nytt kollektivfelt på Fornebu ble åpnet 19. juni. -Med det nye kollektivfeltet vil busspassasjerene få en mer forutsigbar reisetid og spare flere minutter i ettermiddagsrushet, sa fylkesordfører Anette Solli. Nye busstilbud på Romerike Ruter bruker 25 mill. kr ekstra til å forbedre kollektivtilbudet på Romerike. Hovedlinjene rundt Lillestrøm fikk 10-minutters avganger og ny tverrforbindelse til Gardermoen. Utdeling av fag- og svennebrev 95 prosent av årets kandidater besto prøven. -Det er svært gode resultater, sa fylkesvaraordfører Lars Salvesen. Han gratulerte lærlinger i Akershus da de mottok sine fag- og svennebrev. Rekordmange deltakere i Ungt Entreprenørskap 300 ungdoms- og elevbedrifter deltok i Akershusmesterskapet i Ungt Entreprenørskap. Never Empty UB fra Ski videregående skole ble kåret til beste ungdomsbedrift og fylkesvaraordfører Lars Salvesen ble hedret for sitt engasjement for unge entreprenører. Akershusprisen til Petter Olsen Petter Olsen fikk tildelt Akershusprisen 2015 for sitt arbeid med Ramme gård i Vestby. Petter Olsen utvikler Ramme gård til et kulturelt sentrum med utgangspunkt i stedets historie. Nye fagskoletilbud Fagskoletilbudet innen landbruk med Natur og kulturbasert entreprenørskap ble tilbudt fra høsten Hvam videregående skole er en av tilretteleggerne for studiet. 26 studenter hadde sin første dag 21. august på det nye fagskoletilbudet «Veiledning av lærlinger». Deltidsstudiet er det første i sitt slag i Norge. Landskapet og hagen ved Markerud gård i Nittedal ble fredet Hovedbygningen i empirestil ble fredet 1923, og er nå vakkert og skjønnsomt restaurert. I den nye fredningen inngår nå også den engelske landskapshagen og de nærmeste omgivelsene. På Markerud drives det næringsvirksomhet og mange forskjellige aktiviteter med utgangspunkt i de kulturhistoriske verdiene. Pilegrimsleden Pilegrimsleden har også i 2015 vært en prioritert verdiskapings- og folkehelsesatsing i vår egen regi, bl.a. gjennom arbeid med reiselivs- og lokal produktutvikling og tilskudd til herberger. Aktiviteten har økt merkbart i 2015, både når det gjelder bruk av leden og produktog tilbudsutvikling med støtte fra fylkeskommunen. 19

215 Mål, måloppnåelse og nøkkeltall Vår visjon, våre verdier og hovedmål Vår visjon, våre verdier og hovedmål utgjør et samlende fundament for alle ledere og medarbeidere i det daglige arbeidet for å ivareta fylkeskommunens mange oppgaver. Visjon: Ledende og levende Verdier: Profesjonalitet, respekt, åpenhet Å være ledende betyr at vi skal være en synlig og ledende aktør i utviklingen av vår region. Vi skal være i front og utvikle framtidsrettede tjenester. Vi skal være en pådriver og ta initiativ til samarbeid. Å være levende betyr at vi tar pulsen på samfunnsutviklingen. Vi skal være nyskapende, nysgjerrige og i stadig bevegelse og utvikling. Verdier Våre verdier motiverer oss til innsats og gode prestasjoner. De veileder oss i hvordan vi driver virksomheten og samarbeider internt og eksternt. Profesjonalitet Vi er bevisst vår rolle og oppgave i samfunnet Vi opptrer saklig, redelig og i tråd med lover og regler Vi baserer våre handlinger på kunnskap og kompetanse Vi deler og samarbeider for å oppnå best mulig resultat Profesjonalitet sikrer forutsigbarhet og likebehandling Respekt Vi verdsetter mangfold og viser gjensidig respekt for hverandre Vi møter alle med tydelighet og medmenneskelighet Vi har integritet og opptrer sannferdig i vårt virke Åpenhet Vi gir korrekt og nødvendig informasjon til alle Vi er lyttende og åpne for dialog Vi kommuniserer presist og forståelig og er raske i våre tilbakemeldinger Vanskelige spørsmål og etiske problemstillinger møtes åpent og direkte 20

216 Våre åtte hovedmål for perioden Akershus fylkeskommune skal 1. bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 2. gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet 3. bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø 4. sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken 5. bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter 6. bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 7. stimulere til mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse 8. levere gode og effektive tjenester Hva pengene gikk til Av fylkeskommunens driftsutgifter brukes størstedelen på utdanning og kompetanse (videregående opplæring). Samferdsel, dvs. kollektivtrafikk og fylkesveier, utgjør sammen med utdanning og kompetanse 83,4 prosent av fylkeskommunens totale driftsutgifter. 21

217 Nøkkeltall for 2015 Nøkkeltall for fylkeskommunens tjenesteyting Utdanning Tannhelse Elever i videregående skoler Antall personer under tilsyn i prioriterte grupper Antall videregående skoler 34 Antall behandlede pasienter i Andel fullført og bestått i skoleåret ,4 % Andel under tilsyn av barn og ungdom 1-18 år 95,6 % Antall utdanningsprogrammer 12 Andel 5-åringer med kariesfrie tenner 80,9 % Løpende lærekontrakter pr Antall ordinære tannklinikker 25 Antall beståtte fag- og svenneprøver 890 Kultur Utførte arkeologiske registreringsprosjekter 140 Samferdsel Antall forestillinger og tiltak i Den kulturelle skolesekken Fylkesveier km Utlån fra bokbussen Antall påstigende passasjerer båt, buss, tog 83,2 mill. Utlån e-bøker Kollektivtrafikkens markedsandel 20 % Rutekilometer for bussruter 35 mill. Miljøfokus Antall drosjeløyver 639 Andel videregående skoler med alternativ oppvarming 2) 85 % Antall reserveløyver 99 Antall brukere med TT-transport pr Organisasjon Antall elever med skoleskyss 1) Antall ansatte i Akershus fylkeskommune Kjønnsfordeling, andel kvinner 61,9 % 1) Tallet inkluderer elever både i grunnskoler og videregående skoler i Akershus som fylkeskommunen har ansvar for. 2) Med alternativ oppvarming menes fjernvarme, flisfyring og grunnvarme. Mål og måloppnåelse I det følgende gis rapport på måloppnåelse i forhold til Akershus fylkeskommunes åtte hovedmål og utviklingsområder i tilknytning til målene. Måloppnåelse og resultater utdypes nærmere i delen «Resultater og aktiviteter». Utdanning og kompetanse Hovedmål 1 Akershus fylkeskommune skal bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og krenkelser. Færre elever rapporterer i elevundersøkelsen at de blir mobbet. I Akershus fylkeskommune oppgir 2,4 prosent av elevene at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller mer (høsten 2015). Dette er like stor andel som i Nasjonalt ligger tallet på 2,5 prosent. 22

218 Hovedmål 2 Akershus fylkeskommune skal gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. Andelen elever som fullfører og består er økt fra 82,6 prosent (resultatet i 2013) til 85 prosent. Andel elever som fullfører og består har gått opp til 84,4 prosent i Andelen elever på studieforberedende som fullfører og består er økt fra 84,2 prosent (resultatet i 2013) til 85,5 prosent. Andel på studieforberedende utdanningsprogram som har fullført og bestått er gått opp til 85,2 prosent i Andelen elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som fullfører og består er økt fra 79,5 som har fullført og bestått er gått opp til 82,6 Andel på yrkesfaglige utdanningsprogram prosent (resultatet i 2013) til 82,5 prosent. prosent i Minimum 70 læreplasser i egne virksomheter. Etablere 50 nye kommunale læreplasser. Andel avgangselever på vg2 yrkesfag som søker læreplass skal øke fra 43,5 prosent i 2013 til 46 prosent i Det er registrert 57 kontrakter i egne virksomheter, inkludert 13 i stiftelsen Akershusmuseet. Foreløpige tall viser at det var 417 løpende kontrakter pr Det er 41 flere enn pr Foreløpige tall viser at 46,4 prosent av Vg2 yrkesfagelevene har søkt læreplass. Andelen hevinger av lærekontrakter skal ikke overstige 6,5 prosent av det totale antall kontrakter (7,2 prosent i 2013). Pr er 6,9 prosent av totalt antall kontrakter blitt hevet. 2.2 Alle skal lære mer. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret. 300 lærere deltar på etterutdanningskurs i 2015 og tar ny kompetanse i bruk i undervisningen. Antall lærere som tar videreutdanning økes fra 100 til 115 i Totalt deltok 200 på lærerkurs i I vårterminen deltok om lag 100 lærere på etterutdanningskurs innrettet mot grunnleggende ferdigheter og læringsledelse. Etterutdanningskursene høsten 2015 var spisset mot læringsfremmende bruk av IKT. Opprinnelig var hensikten å gi tilbudet til både fellesfaglærere og programfaglærere, men 100 fellesfaglærere ble prioritert da kursrekkene var nyutviklet. De samme kursene videreføres i 2016, og da vil tilbudet også bli gitt til programfaglærere. Skoleeier har godkjent 140 søknader om frikjøp/stipend knyttet til Kompetanse for kvalitet Det er Utdanningsdirektoratet som gir endelig tildeling innen utgangen av mai. Alle mellomledere med fag- og personalansvar ved de videregående skolene og lederne for veiledningssentrene får etterutdanning innen pedagogisk ledelse. Opplæringsprogrammet ble gjennomført i perioden desember mars 2015 og er nå avsluttet. 23

219 Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse 2015 Alle faglig veiledere og instruktører får tilbud om, og deltar på, kurs og andre kompetansegivende tiltak. Kvaliteten på fag-/svenne- /kompetanseprøver skal opprettholdes gjennom rekruttering av prøvenemnder og kvalitetssikring av prøvenemndsarbeidet. Det gjennomføres sensorskolering i fire utdanningsprogram pr år. Antall som deltok på kurs i 2015 var 477. Alle 560 nemndsmedlemmene er innkalt til kurs høsten medlemmer har gjennomført kurset. Resten vil gjennomføre kurset i løpet av vinteren/våren Det er gjennomført sensorskolering i utdanningsprogrammene service og samferdsel, restaurant- og matfag, bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon våren Fagmiljømøter er gjennomført i utdanningsprogrammene elektrofag, naturbruk og helse- og oppvekstfag høsten Akershusskolen har bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon. Resultatet i elevundersøkelsen om vurdering for læring skal øke fra 3,6 (snitt høsten 2013) til 3,7. Resultatet høsten 2015 var et snitt på 3,7. Det er ønskelig med en mer positiv utvikling på området. Elevundersøkelsen viser at en god del av elevene fortsatt opplever at de ikke forstår hva de skal gjøre for å utvikle seg videre i fagene. Det er derfor viktig å arbeide videre med vurdering for læring og å utvikle god vurderingspraksis på skolene. Resultatet i elevundersøkelsen om egenvurdering skal øke fra 2,8 (snitt høsten 2013) til 3,0. Resultatet høsten 2015 var et snitt på 2,9. Det har vært en viss positiv utvikling på området, men resultatmålet 3,0 er ikke nådd for høsten Det er derfor viktig å fortsette arbeidet med underveisvurdering og da særlig arbeide med å utvikle og sikre elevens egenvurdering. Tannhelse Hovedmål 1 Akershus fylkeskommune skal bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Bidra til å Utjevne sosiale helseforskjeller i Akershus. a) Forebyggende tannhelseprosjekt for Prosjektet er helt i startfasen. Det forventes ungdom år Nes kommune er igangsatt. ingen avvik, og prosjektet utføres i henhold Mål: SIC 15 år < 6,1. 1) til fastsatte mål. b) Forebyggende tannhelseprosjekt igangsatt for 3-5 år i Borgen krets, Asker kommune. Mål: dmft = 0-5 år > 70%. Prosjektet er avsluttet. Resultat 5 år uten hull er 58%. Målet er ikke nådd når det gjelder andel uten hull,men indikator som viser tannhelsestatus generelt er bedre enn i Fra 5,9 tenner med hull til 4,6 tenner med hull i den mest utsatte tredjedelen. 24

220 Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse 2015 c) Tiltak for å redusere bruk av snus blant elever på videregående skole i Nittedal er igangsatt. d) Forebyggende tannhelsetiltak for å redusere andel 15 åringer med mye hull i Ås kommune er igangsatt. Mål SIC 15 år < 6,5. Prosjektet er igangsatt og avsluttes Det forventes ingen avvik, og prosjektet utføres i henhold til fastsatte mål. Prosjektet er helt i startfasen. Det forventes ingen avvik, og prosjektet utføres i henhold til fastsatte mål. 1.2 Gi et individrettet og godt tannhelsetjenestetilbud til de som har størst behov. Andelen av 5 åringer uten hull i tennene skal være 85 % eller høyere. SIC indeks 12 åringer gj.sn. antall tenner med behandlingsbehov er 2,4 eller mindre. SIC indeks 15 åringer gj.sn. antall tenner med behandlingsbehov er 5,2 eller mindre. Målet er ikke nådd. Andelen for Akershus fylkeskommune ble 80,9% som er litt lavere enn for 2014 (82,1%). Det er noen regionale forskjeller i kommunene, der Auskog-Høland, Fet, Frogn og Nesodden har høyere prosentandel enn målet. Behandlingsbehovet for fylkeskommunen er 2,3. Målet er nådd. Gjennomsnittlig antall tenner med behandlingsbehov er 4,9. Målet er nådd. 1.3 God dekningsgrad (andel under tilsyn) i de prioriterte gruppene - med særskilt fokus på C1 (pasienter i institusjon). 2) SIC indeks 18 åringer gj.sn. antall tenner med behandlingsbehov er 7,8 eller mindre. Gjennomsnittlig antall tenner med behandlingsbehov er 7,4. Målet er nådd. Andel under tilsyn gruppe A, B > 95 %. Gruppe A er 96,6% og gruppe B er 95,7%. Målet er nådd, og ligger på samme vivå som 2014, mens gruppe B er noe høyere enn fjoråret. Andel under tilsyn gruppe C1 > 95 %. Andel under tilsyn gruppe C2 > 85 %. Andel under tilsyn gruppe D > 67 %. Andel barn og unge som har ventet mer enn 24 mnd på tannbehandling skal utgjøre < 0,5 % av gruppen. Andel under tilsyn ble 90,4% og målet er ikke nådd for gruppe C1. Andel under tilsyn er 86,1%. Det har vært fokus i 2015 på å prioritere bl.a. gruppe C2, og man har lykkes i å nå målet for denne gruppen. Andel under tilsyn er 81%. Målet er nådd. Andelen er høyest i Follo på 92,7%. Lavest, men over målet er Nedre Romerike med 69,2%. Andelen er 0,002%, 211 av under tilsyn, slik at målet er nådd med god margin. 25

221 Hovedmål 8 Akershus fylkeskommune skal levere gode og effektive tjenester Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Levere kostnadseffektive tjenester. Netto driftsutgift pr. prioritert person under tilsyn er mellom kr. Målet er ikke nådd. Netto driftutgift pr. prioritert person under tilsyn ble kr. Resultatet er likevell lavt sett opp mot sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. 1) SIC indeks angir verdier for den tredjedelen av en gruppe med størst tannhelseutfordringer 2) Personer under tilsyn: personer undersøkt av tannlege/tannpleier, gitt nødvendig behandling eller gitt tilbud om oppfølging. Prioriterte grupper: Gruppe A: Barn og ungdom 0-18 år Gruppe B: Psykisk utviklingshemmede over 18 år Gruppe C1: Eldre og uføre i institusjon Gruppe C2: Eldre og uføre i hjemmesykepleie Gruppe D: Ungdom år Samferdsel og transport Hovedmål 1 Akershus fylkeskommune skal bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Utbygging av gang- og sykkelveier Det er bygget 9,6 km gang- og sykkelvei innenfor 4 km fra skoler. Det er bygget 11,4 km gang- og sykkelvei totalt langs fylkesvei. 13 km gang- og sykkelvei i tilknytning til skoler er ferdigstilt i ,8 km gang- og sykkelvei langs fylkesvei er ferdigstilt i Andelen som sykler har økt fra Andelen som sykler har gått ned fra 4% til 3%. Andelen som går har økt fra Andelen som går har gått ned fra 17% til 15%. Hovedmål 3 Akershus fylkeskommune skal bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Miljøvennlig kollektivtransport Utslipp fra regionbussene har ikke økt fra God luftkvalitet Målinger av luftkvaliteten langs fylkesveiene er gjennomført. 3.3 Redusere saltforbruket i vinterdriften Luftforurensning langs fylkesveiene har ikke overskredet nasjonale mål. Det er ikke mulig å rapportere på dette pr. mars Tallene vil ikke være klare før senere på våren. Målinger er gjennomført. En målestasjon for svevestøv og nitrogendioksid er etablert i Storgata i Lillestrøm i En mobil målestasjon er vil bli satt opp i Lørenskog i løpet av 2016 for å overvåke luftkvaliteten i dette området over en periode. Behovet for en permanent målestasjon vil vurderes på bakgrunn av resultatene. Det foreligger foreløpig ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å publisere resultater fra Lillestrøm. 26

222 Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse 2015 Saltforbruket er redusert med 5 prosent fra Det var en økning i saltforbruket fra sesongen 2013/ /15 på 21 prosent. Dette er på nivå med saltforbruket sesongen 2012/13. Værforholdene er viktigste faktor i forhold til hvor stort saltforbruket blir i løpet av en vinter. Temperaturveksling over og under frysepunktet, luftfuktighet og nedbørsmengder bidrar til variasjoner i behovet for salting og dermed saltforbruket. Saltforbruket vil dermed nødvendigvis variere fra år til år. Forholdene varierer også mellom ulike deler av Akershus innenfor det samme året. Hovedmål 4 Akershus fylkeskommune skal sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Godt kollektivtilbud for alle innbyggere 5 prosent økning i antall påstigende i kollektivtrafikken. 4.2 Infrastruktur for kollektivtransport Punktligheten for buss er 80 prosent eller bedre. Ferdig KVU/KS1 for A-husbanen. 3,8 prosent økning i antall påstigende i kollektivtrafikken. Det er ikke mottatt data for dette fra Ruter pr. mars Har fått nytt mandat "Bestilling av Konseptvalgutredning (KVU) om kollektivtransport for Nedre Romerike". Ny KVU skal være ferdig i starten av Det er bygget 1,3 km kollektivfelt. 2,29 km kollektivfelt er ferdigstilt i Fornebubanen - finansiering og gjennomføring av forberedende planlegging er ferdig. Reguleringsplan for Fornebubanen i Bærum, fra Fornebu senter til Lysaker, ble vedtatt medio Reguleringsplanen for Lysaker stasjon forventes vedtatt innen sommeren Reguleringsplan for Fornebubanen i Oslo forventes ferdigstilt sommeren Tilgjengelighet for alle på holdeplasser og terminaler 4.4 Gradvis redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier 10 holdeplasser oppgradert til universell utforming i Standarden på veielementer forbedret ved forsterkningsprogrammet. 210 km fylkesvei er reasfaltert (dekkefornyelse). 15 km fylkesvei er utbedret i forsterkningsprogrammet. 26 holdeplasser er oppgradert i Standarden på veielementer er forbedret. 167,9 km fylkesvei er reasfaltert (dekkefornyelse). 5 km fylkesvei ble utbedret i forsterkningsprogrammet. Kostnadskrevende og kompliserte strekninger/punkttiltak er prioritert utført, dvs. tiltak med stort behov, men som ikke har gitt mange km. Sentralt personell har vært i permisjon høsten 2015 og noen tiltak er derfor utsatt til

223 Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Trafikksikkerhet Antall omkomne og hardt skadde i trafikken i 2015 er lavere enn i Det er utført strakstiltak etter sikkerhetsinspeksjon på 12 km av fylkesveinettet i personer ble drept i trafikken i Akershus i I 2015 ble 16 personer drept i trafikken. Det er utført strakstiltak etter sikkerhetsinspeksjon på 12 km av fylkesveinettet i All vekst i persontransport med gange, sykling og kollektivtransport Andelen som går, sykler og reiser kollektivt i forhold til biltrafikk er ikke redusert i Kollektivandelen gikk ned fra 21 til 20 prosent. Sykkelandelen varierer mellom 3 og 4 prosent i ulike delregioner. 4.7 Bidra til redusert bilbruk og økt tilgjengelighet til kollektivtransport Antall innfartsparkeringsplasser ved stasjoner og knutepunkter økes med 250 plasser for bil og 200 plasser for sykkel. SvRø har ferdigstilt 20 plasser for bil og 29 plasser for sykkel. Hovedmål 5 Akershus fylkeskommune skal bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Utvikle bærekraftige kollektivknutepunkt Områdeplan for Ski sentrum, øst og vest, er ferdig. Utredning for utvikling av kollektivknutepunktet Lillestrøm og kobling til kollektivbetjening Ahus er ferdig. Startet utarbeidelse av delregionale mobilitetsprogram. Ses i sammenheng med KVU kollektivløsning Nedre Romerike. Kultur, frivillighet og folkehelse Hovedmål 1 Akershus fylkeskommune skal bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Bedre vilkårene for det profesjonelle kulturlivet i Akershus (5A) 1.2 Aktiv bidragsyter til den regionale kulturutviklingen i Akershus (5A) Politisk sak om nytt bygg for Akershus Kunstsenter på Lillestrøm ferdigbehandlet Helhetlig plan for kultursektoren politisk vedtatt Saken har blitt forsinket som følge av at de nødvendige avklaringene i Skedsmo kommune og Akershus Kunstsenter ikke forelå før i desember Arbeidet videreføres i Det er gjennomført en rekke dialogmøter og vært jobbet med annet kunnskapsgrunnlag. Høringsutkast legges fram til politisk behandling i mars Bidra til at den stadig økende andel minoritetskulturelle innbyggere i Akershus blir deltakere på de kulturelle arenaene (5A) Opprettet et kompetansenettverk og gjennomført aktiviteter for å fremme mangfold i profesjonell kunst og kultur Fulgt opp tiltak vedtatt i styringsdokument for mangfold Initiert samarbeid med Norsk publikumsutvikling. Dette nettverket vurderes i den nye kulturplanen, i likhet med og opp mot andre nettverk. Flere større prosjekter støttet: Film fra Sør, Tabanka, Trap og JobX (antirasistisk senter). Igangsatt for idrett og kultur. I prosess med flere tiltak i samarbeid med planavdelingen. Gjennomføres høsten

224 Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Videreutvikle tilrettelagte tilbud i Dks til elever med spesielle behov (5A) Etterspørselen er dekket Tilbudet er styrket, og et eget kulturtorg for tilrettelagte tilbud er gjennomført med god respons. 1.5 Videreutvikle en digital mediesamling i samarbeid med folkebibliotekene (5A) Akershus har totalt e-boktitler i Kontinuerlig innkjøp av e-bøker. Tjenesten samlingen. Ny felles avtale om tilgang til Press Reader tas i bruk av folkebibliotek og elektroniske papirer og tidsskrifter gjennom skolebibliotek i videregående skoler fra tjenesten Press Reader, totalt aviser og Fylkesbiblioteket har tidsskrifter på over 60 forskjellige språk. fremforhandlet avtalen. 1.6 Styrke MiAs rolle og funksjon overfor de videregående skolene gjennom Kortfilmskolen og individuell veiledning (5A) 1.7 Aktiv bidragsyter til den regionale utviklingen innen idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet (5B) 30 elever har fått veiledning og produksjonshjelp til egne filmprosjekter Første utkast av regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet foreligger Alle statlig sikrede friluftsområder som skal tilrettelegges har godkjent forvaltningsplan Aktivitetene i Friluftslivets år 2015 har blitt godt synliggjort Mediefabrikken har i løpet av 2015 gjennomført 9 verksteder for ca. 150 elever i den videregående skolen i Akershus med fokus på utvikling av kortfilmprosjekter, og det er holdt kurs for 15 lærere som underviser i film i den videregående skolen om teknikker og verktøy for å veilede elevene i idé- og manusutviklingsfasen. I forlengelse av disse verkstedene har flere elever vært i kontakt med Mediefabrikken for å låne produksjonsutstyr eller for å få veiledning på filmprosjektene sine. Arbeid pågår. Politisk behandling av førsteutkast utsatt til Antall sikrede områder med godkjent forvaltningsplan har økt i løpet av 2015 (økning med 3). De fleste aktivitetene er synliggjort. Pilegrimsvandring gjennomført med deltakelse fra flere politikere. Arrangert Opptur (vandring for ungdom i Romeriksåsen), med god deltakelse. Flere sentrale politikere deltok i Isfiskearrangementet i samarbeid med Oslofjorden friluftsråd. Foretatt en høytidelig åpning av Flyktningeruta - en historisk vandrerute (i samarbeid med DNT og RA). 1.8 Bidra til at det legges til rette for at barn og ungdom kan være fysisk aktive i skolehverdagen gjennom samarbeid med kommunene, friluftslivs- og idrettsorganisasjonene i fylket (5B) Gjennomført kurs om friluftsliv i skolen i alle regioner Midler er utbetalt. Flere kurs ble avholdt i løpet av høsten, i tråd med satsingene i friluftslivets år (samarbeid med Oslofjorden friluftsråd og Oslo og omland friluftsråd). 1.9 Bidra til at kommunene i Akershus får hentet ut en større andel av spillemidler til anlegg for idrett og friluftsliv (5B) 7% økning i spillemidler sammenliknet med 2014 Resultatet for 2015 er 102 mill. kr, som er en økning på 25 mill. kr (32 prosent). AFK ligger øverst på listen over spillemiddeltildeling, og var det første fylket som passerte 100 mill. kr Belyse frivillig sektor som et satsingsområde i forhold til folkehelse (5C) Gjennomført 8 regionale samlinger med tema spillemidler og anleggsutvikling Fornyet og revitalisert Frivillighetsmeldingen fra 2010 Studietur gjennomført til Kristiansand. Flere kurs avholdt. Arbeidet er igangsatt og problemnotat utarbeidet. 29

225 Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Bedre rammevilkårene for drift og aktiviteter innen frivillig sektor (5C) 1.12 Utvikle gode møteplasser og sikre god kommunikasjon og samhandling mellom det offentlige og frivilligheten (5C) Retningslinjer for for utlån av kommunale bygg fulgt opp og vurdert i tråd med intensjonen Partnerskapsavtaler er fulgt opp, og det er gjennomført dialogmøter med regionale frivillige organisasjoner Arrangert møteplasser for frivillige organisasjoner i samarbeid med organisasjonene Politisk sak vedtatt. Evaluering er i gang. Gjennomført etter planen våren Gjennomført konferanse om hat, vold og trakassering, samt en konferanse om nye utfordringer for ungdom; Norge og Europa i endring Utvikle fylkeskommunens forvaltningsrolle på kulturminneområdet og styrke samarbeidet med kommunene (5D) Gjennomført dagsmøter med alle fylkets kommuner gjennom prosjektet «Kulturminnekommunen» Arrangert seminarer/kurs og initiert nettverk mellom kommunene Gjennomført møter med 20 kommuner pr dagers seminar avholdt på Sem hovedgård, Asker. Gjennomført et seminar i Ås. Nettverk etablert for Romerike, og ett for Follo/Asker/Bærum Videreføre det igangsatte bygningsvernløftet (5D) Utvidet Riktig Restaurering Akershus til å dekke hele fylket Utvidelse av Riktig restaurering for hele fylket antagelig først ferdig i Under omorganisering og samordning med Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger, i regi av Museene i Akershus (MiA) Ivareta kulturminner som ressurs i tettstedsutviklingen (5D) 1.16 Øke tilgjengeligheten til kulturminner gjennom tilrettelegging, synliggjøring og formidling (5D) Utviklet samarbeidsmodell for tidlig avklaring av kulturminneverdier i vekstområdene Gjennomført tilretteleggings- og skiltings- og DKS-prosjekter i samarbeid med frivilligheten, kommuner og andre Eget punkt er innarbeidet i Handlingsprogrammet for areal- og transportplanen. Skilting av Turstien i Frogn er ferdig. Turstien ved Bingsfoss, Glomma ble åpnet Ferdig skilting ellers: DS Donau, Nøstvedt, MS Sørland, Knardahl Fuglesang og Dalbo. Gjennomført tiltak ut fra formidlingsstrategi Opprettet en egen formidlingsgruppe Styrke mangfolds- og vekstperspektivet i fylkets museer i henhold til vedtatt museumspolitikk (5D) Samarbeid med Akershusmuseet om tiltak til oppfølging av museumspolitikken Deltar sammen med museet i et forskningsprosjekt om oppfølging av museumspolitikken. Arbeid pågår Underbygge kommunenes folkehelsearbeid (5E) Videreført partnerskap og avtaler om dette med samtlige kommuner Gitt innspill og veiledning i forhold til kommuneplaner Partnerskap i orden for alle kommuner. Innspill og veiledning pågår Bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller i Akershus (5E) Gitt utviklingsmidler til, og fulgt opp gode folkehelseprosjekter som bidrar til utjevning Utviklingsmidlene er utbetalt pr Forsterke positiv folkehelseeffekt innen alle fylkeskommunens arbeidsområder (5E) Gjennomført 4 møter i internt folkehelseforum Ikke operativt nå. Kanskje en revitalisering i løpet av høsten Men økt smarbeid med AVO og Analysestaben i fylkeskommunen. 30

226 Hovedmål 5 Akershus fylkeskommune skal bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Utvikle fylkeskommunens forvaltningsrolle på kulturminneområdet og styrke samarbeidet med kommunene (5D) Gjennomført dagsmøter med alle fylkets kommuner gjennom prosjektet «Kulturminnekommunen» Arrangert seminarer/kurs og initiert nettverk mellom kommunene Jf Jf Videreføre det igangsatte bygningsvernløftet (5D) Utvidet Riktig Restaurering Akershus til å dekke hele fylket Jf Ivareta kulturminner som ressurs i tettstedsutviklingen (5D) Utviklet samarbeidsmodell for tidlig avklaring av kulturminneverdier i vekstområdene Jf Øke tilgjengeligheten til kulturminner gjennom tilrettelegging, synliggjøring og formidling (5D) Gjennomført tilretteleggings- og skiltings- og DKS-prosjekter i samarbeid med frivilligheten, kommuner og andre Jf Gjennomført tiltak ut fra formidlingsstrategi Jf Styrke mangfolds- og vekstperspektivet i fylkets museer i henhold til vedtatt museumspolitikk (5D) Samarbeid med Akershusmuseet om tiltak til oppfølging av museumspolitikken Jf Hovedmål 7 Akershus fylkeskommune skal stimulere til mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Bedre vilkårene for det profesjonelle kulturlivet i Akershus (5A) 7.2 Aktiv bidragsyter til den regionale kulturutviklingen i Akershus (5A) Politisk sak om nytt bygg for Akershus Kunstsenter på Lillestrøm ferdigbehandlet. Helhetlig plan for kultursektoren politisk vedtatt. Jf. 1.1 Jf Bidra til at den stadig økende andel minoritetskulturelle innbyggere i Akershus blir deltakere på de kulturelle arenaene (5A) Opprettet et kompetansenettverk og gjennomført aktiviteter for å fremme mangfold i profesjonell kunst og kultur Fulgt opp tiltak vedtatt i styringsdokument for mangfold Jf. 1.3 Jf Videreutvikle tilrettelagte tilbud i Dks til elever med spesielle behov (5A) Etterspørselen er dekket Jf Videreutvikle en digital mediesamling i samarbeid med folkebibliotekene (5A) Sikret en bærekraftig modell for digital samlingsutvikling Jf Styrke MiA s rolle og funksjon overfor de videregående skolene gjennom Kortfilmskolen og individuell veiledning (5A) 30 elever har fått veiledning og produksjonshjelp til egne filmprosjekter Jf

227 Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Aktiv bidragsyter til den regionale utviklingen Første utkast av regional plan for idrett, innen idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet (5B) friluftsliv og fysisk aktivitet foreligger Jf. 1.7 Alle statlig sikrede friluftsområder som skal tilrettelegges har godkjent forvaltningsplan Aktivitetene i Friluftslivets år 2015 har blitt godt synliggjort Jf. 1.7 Jf Bidra til at det legges til rette for at barn og ungdom kan være fysisk aktive i skolehverdagen gjennom samarbeid med kommunene, friluftslivs- og idrettsorganisasjonene i fylket (5B) Gjennomført kurs om friluftsliv i skolen i alle regioner. Jf Bidra til at kommunene i Akershus får hentet ut en større andel av spillemidler til anlegg for idrett og friluftsliv (5B) 7% økning i spillemidler sammenliknet med 2014 Jf. 1.9 Gjennomført 8 regionale samlinger med tema spillemidler og anleggsutvikling Jf Belyse frivillig sektor som et satsingsområde i forhold til folkehelse (5C) 7.11 Bedre rammevilkårene for drift og aktiviteter innen frivillig sektor (5C) 7.12 Utvikle gode møteplasser og sikre god kommunikasjon og samhandling mellom det offentlige og frivilligheten (5C) Fornyet og revitalisert Frivillighetsmeldingen fra 2010 Retningslinjer for for utlån av kommunale bygg fulgt opp og vurdert i tråd med intensjonen Partnerskapsavtaler er fulgt opp, og det er gjennomført dialogmøter med regionale frivillige organisasjoner Arrangert møteplasser for frivillige organisasjoner i samarbeid med organisasjonene Jf Jf Jf Jf Utvikle fylkeskommunens forvaltningsrolle på kulturminneområdet og styrke samarbeidet med kommunene (5D) Gjennomført dagsmøter med alle fylkets kommuner gjennom prosjektet «Kulturminnekommunen» Arrangert seminarer/kurs og initiert nettverk mellom kommunene Jf Jf Videreføre det igangsatte bygningsvernløftet (5D) Utvidet Riktig Restaurering Akershus til å dekke hele fylket Jf Ivareta kulturminner som ressurs i tettstedsutviklingen (5D) Utviklet samarbeidsmodell for tidlig avklaring av kulturminneverdier i vekstområdene Jf Øke tilgjengeligheten til kulturminner gjennom tilrettelegging, synliggjøring og formidling (5D) Gjennomført tilretteleggings- og skiltings- og DKS-prosjekter i samarbeid med frivilligheten, kommuner og andre Jf Gjennomført tiltak ut fra formidlingsstrategi Jf Styrke mangfolds- og vekstperspektivet i fylkets museer i henhold til vedtatt museumspolitikk (5D) Samarbeid med Akershusmuseet om tiltak til oppfølging av museumspolitikken Jf

228 Hovedmål 8 Akershus fylkeskommune skal levere gode og effektive tjenester Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Bedre vilkårene for det profesjonelle kulturlivet i Akershus (5A) 8.2 Aktiv bidragsyter til den regionale kulturutviklingen i Akershus (5A) Politisk sak om nytt bygg for Akershus Kunstsenter på Lillestrøm ferdigbehandlet Helhetlig plan for kultursektoren politisk vedtatt Jf. 1.1 Jf Bidra til at den stadig økende andel minoritetskulturelle innbyggere i Akershus blir deltakere på de kulturelle arenaene (5A) Opprettet et kompetansenettverk og gjennomført aktiviteter for å fremme mangfold i profesjonell kunst og kultur Jf. 1.3 Fulgt opp tiltak vedtak i styringsdokument for mangfold Jf Videreutvikle tilrettelagte tilbud i Dks til elever med spesielle behov (5A) Etterspørselen er dekket Jf Videreutvikle en digital mediesamling i samarbeid med folkebibliotekene (5A) Sikret en bærekraftig modell for digital samlingsutvikling Jf Styrke MiA s rolle og funksjon overfor de videregående skolene gjennom Kortfilmskolen og individuell veiledning (5A) 30 elever har fått veiledning og produksjonshjelp til egne filmprosjekter Jf Utvikle fylkeskommunens forvaltningsrolle på kulturminneområdet og styrke samarbeidet med kommunene (5D) Gjennomført dagsmøter med alle fylkets kommuner gjennom prosjektet «Kulturminnekommunen» Arrangert seminarer/kurs og initiert nettverk mellom kommunene Jf Jf Videreføre det igangsatte bygningsvernløftet (5D) Utvidet Riktig Restaurering Akershus til å dekke hele fylket Jf Ivareta kulturminner som ressurs i tettstedsutviklingen (5D) Utviklet samarbeidsmodell for tidlig avklaring av kulturminneverdier i vekstområdene Jf Øke tilgjengeligheten til kulturminner gjennom tilrettelegging, synliggjøring og formidling (5D) Gjennomført tilretteleggings- og skiltings- og DKS-prosjekter i samarbeid med frivilligheten, kommuner og andre Jf Gjennomført tiltak ut fra formidlingsstrategi Jf Styrke mangfolds- og vekstperspektivet i fylkets museer i henhold til vedtatt museumspolitikk (5D) Samarbeid med Akershusmuseet om tiltak til oppfølging av museumspolitikken Jf

229 Plan, næring og miljø Hovedmål 1 Akershus fylkeskommune skal bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Konkretisere og prioritere regionalt planarbeid for å utforme regional politikk på tvers av forvaltningsnivåer, og private og offentlige organisasjoner. Planlegging knyttet til prosessen rundt regional planstrategi for neste planperiode har startet. Ingen avvik. Progresjon som planlagt. Hovedmål 2 Akershus fylkeskommune skal gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Samspill mellom utdanning og arbeidsliv. Bidra i arbeidet med regional plan for utdanning og kompetanse sett opp mot næringslivets behov. Kunnskapsgrunnlaget er på plass for drøfting med relevante aktører. Opprettholde aktiviten i ungt entreprenørskap i Akershus og andre aktiviteter som stimulerer samarbeid skole - næringsliv. Målet er nådd. Plan, næring og miljø forholder seg til framdriften hos AVO som underleverandør. Det er høy aktivitet innenfor ungt entreprenørskap i Akershus. Flere samarbeidsprosjekter på NMBU ble igangsatt. Hovedmål 3 Akershus fylkeskommune skal bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Lede arbeidet med regional plan for masseforvaltning. 3.2 Lede arbeidet med regional plan for klima og energi. Høringsforslag er vedtatt. Høringsforslag er vedtatt. Avvik. Justert framdrift. Høringsforslag legges fram for vedtak februar Avvik. Justert framdrift. Ny tidsplan for vedtatt høringsforslag er desember Stimulere til økt bruk av fossilfrfie drivstoff. Akershus har videreutviklet sin posisjon som en ledende europeisk region for tidlig innfasing av elektro-mobilitet og hydrogen. Avvik. Stasjonsutviklingen er forsinket, 2. stasjon ferdigstilles i 2017, hhv. 1. og 2. halvår. 3.4 Videreføre arbeidet for lavere klimautslipp og mer effektiv energibruk. Alle vedtatte, fylkeskommunale tiltak er igangsatt og fylkets samlede klimautslipp er redusert. Ingen avvik. Utlysning av eksterne klima-/energimidler utenom hydrogen i 1. tertial. 34

230 Hovedmål 5 Akershus fylkeskommune skal bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Følge opp arbeidet med regional plan for areal og transport. Regional plan for areal og transport er vedtatt. Planen ble vedtatt Planen blir et viktig verktøy for å utnytte veksten i regionen og nå målene om en mer konkurransedyktig og bærekraftig region og oppnå nasjonale mål om klima, transport, dyrka mark og naturmangfold. 5.2 Følge opp arbeidet med regional plan for handel, servcie og senterstruktur. Regional plan for handel, service og senterstruktur er vedtatt. Samlet bruks og salgsareal i kjøpesentre utenfor sentrumsområdene er redusert. Avvik. Justert framdrift. Forslag til regional plan legges på høring 2. tertial 2016, med sikte på endelig vedtak innen utgangen av Andre delmål er ikke oppnådd, idet flere nærsentre utenfor sentrumsområdene i Bærum har ferdigstilt ombygginger og utvidet salgsareal i 2015 (Kolsås, Rykkin, Østerås). 5.3 Utarbeide grunnlag for en regional parkeringspolitikk. Grunnlag for regional parkeringspolitikk er vedtatt. Ingen avvik. Grunnlag under utarbeidelse. 5.4 Stimulere by- og tettstedsutviklingen i fylket. Økt antall kommuner som har gjennomført byog tettstedssatsinger i samsvar med regionale Ingen avvik. Arbeidet pågår. planer, og som deltar i by og tettstedsforaet «urban ide». I fylkets byer og tettsteder er den relative befolkningsveksten og tettheten i antall arbeidsplasser større i kommunesentrene enn i øvrige tettsteder. Avvik første delmål: størst relativ befolkningsvekst i øvrige tettsteder, utenom kommunesentrene (+28 % vs. + 3% i kommunesentrene). Første delmål oppnådd isolert sett de to siste årene (2014 og 2015). Hovedmål 6 Akershus fylkeskommune skal bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Utarbeide regional plan for innovasjon og nyskaping. 6.2 Bidra til at bedrifter i sterkere grad utnytter sitt internasjonale potensiale. Tiltak i henhold til regional plan er påbegynt. Positiv utvikling i utvalgte nøkkeltall. Totale antall kommersialiseringer fra FOU miljøene har økt. Økende antall bedrifter i inkubatorer i fylket deltar i internasjonasjonaliseringsprosesser. Regional plan vedtatt i juni Handlingsplan er under utarbeidelse. Avvik: Tiltak settes i gang 1. tertial Utvalgte nøkkeltall (Telemarksforsking): Det er vekst i antall arbeidsplasser i de konkurranseutsatte næringene i Akershus ( ). Næringslivet i Akershus har en positiv næringsattraktivitet. 1,9 % av sysselsettingsveksten skyldes denne effekten. Akershus har nest høyest etableringsfrekvens. Antall kommersialiseringer fra FoU-miljøene har økt (fra 10 i 2014 til 12 i 2015). Mål oppnådd. Alle bedriftene i fylkets inkubatorer deltar i internasjonaliseringsprosesser. 35

231 Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Oppnå synergier gjennom en styrket samhandling innen og mellom kunnskapsmiljøene i fylket. Det er etablert et forpliktende organisert Mål oppnådd. Arbeidet med Åsmiljøet går samarbeid mellom aktørene i Ås-miljøet for å som planlagt. Samarbeidsavtale er vedtatt av styrke innovasjon, entreprenørskap og aktørene. Gjennomføring av tiltak i avtalen profilering av Ås-miljøet. Tilsvarende fortsetter i Tilsvarende prosesser er prosesser er vurdert gjennomført i vurdert gjennomført i Vestregionen og på Vestregionen og på Romerike. Romerike. Arbeidet med dette fortsetter i Det er etablert et sterkere samarbeid mellom kunnskapsmiljøene på Ås, Kjeller/Ahus og Vestregionen om innovasjon og nyskaping. Mål oppnådd. Samarbeidet mellom kunnskapsmiljøene er styrket i Hovedmål 7 Akershus fylkeskommune skal stimulere til mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Folkehelse skal være integrert del av all regional planlegging. Fulgt opp i pågående regionale planprosesser. Medvirket i utarbeidelsen av regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Hovedmål 8 Akershus fylkeskommune skal levere gode og effektive tjenester Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Forbedret tjeneste- og utviklingsproduksjon for i sterkere grad å kunne nå fastsatte mål. Evaluert prosesser og tjenester innenfor avdelingens virksomhetsområde med sikte på forbedringer og effektivisering. Ingen avvik. Prosesser og tjenester er evaluert. Sentrale styringsorganer Hovedmål 8 Akershus fylkeskommune skal levere gode og effektive tjenester Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Videreutvikle en helhetlig styringsmodell og god intern kontroll. Styrings,- fag-, og støtteprosesser er kartlagt og tydeliggjort. Risikovurdering inngår som en integrert aktivitet i arbeidet med årsplaner. De etiske retningslinjer er evaluert og gjennomgått. Tilskuddsforvaltningen er gjennomgått. Starter opp i forbindelse med gjennomgangen av avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse. Overordnet risikovurdering er gjennomført i avdelingene i fylkesadministrasjonen. Fylkeskommunens etiske retningslinjer ble revidert og ferdigstilt i Den nye etiske veilederen skal presenteres og implementeres i løpet av våren Prosjektet er gjennomført og implementering starter opp. 36

232 Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Øke bevisstheten i AFK om god dokumentasjonsspraksis. Dokumentasjonspraksis er kartlagt. Virksomhetene ble bedt om å kartlegge sin dokumentasjonspraksis i tildelingsbrevet for I tilbakerapporteringen svarer 64% av virksomhetene at de har gjort dette, mens 36% ikke har gjort det. 8.3 Digitalisere tjenester og å fremme digital dialog med innbyggere, organisasjoner og næringsliv. Sentral SvarUT-tjeneste innført, tjenester kartlagt og høyest prioriterte tjenester er tilrettelagt for digital dialog. SvarUT-tjeneste er ikke etablert i 2015 fordi arbeid med oppgradering av fellessystemene (Agresso og ephorte) måtte gjøres før vi kunne koble opp mot SvarUT. Dette vil i stedet bli realisert i Styrke AFKs beredskap. Nytt varslings- og krisehåndteringssystem for skolene er innført, planer og opplæring gjennomført ved minst 75% av skolene. Nytt varslings- og krisehåndteringssystem for skolene, BComeSafe, er utviklet og utvidet til også å gjelde opplæring i krisehåndtering for responspersonell/kriseledere. På grunn av tekniske utfordringer med posisjoneringssystem, utvikling av opplæringsprogram og anbudsutlysning for bistand vil implementeringen bli gjennomført i første halvdel av Ny sikkerhets- og beredskapsansvarlig er ansatt fra Utarbeide felles systemer og retningslinjer for eierstyring i henhold til overordnende prinsipper vedtatt av FT. Beredskapsøvelser er gjennomført. Beredskapsplaner er oppdatert. Eierstrategier og eiermelding er utarbeidet. 52 prosent av virksomhetene svarer at de har gjennomført beredskapsøvelser for ansatte og nyansatte i prosent av virksomhetene svarer at de har oppdatert sine lokale beredskapsplaner i Eierstrategier: arbeidet er påbegynt i henhold til revidert mal, og politisk behandling vil skje i Eierskapsmelding: behandlet og godkjent av fylkestinget Eierforum er gjennomført. Gjennomført for fylkesutvalget og eierrepresentanter i februar, med roller/rolleforståelse og utøvelse av godt eierskap som hovedtemaer. Neste eierforum, for nytt fylkesutvalg og styreledere/daglige ledere i selskap og foretak, gjennomføres i mars 2016, med etikk og antikorrupsjon som tema. Overordnede prinsipper er vurdert (etter valg 2015). Revidering av overordnede prinsipper for eierstyring og mal for eierstrategi ble behandlet og vedtatt av fylkestinget

233 Utviklingsområder Forventet status pr Måloppnåelse Styrke AFKs omdømme som arbeidsgiver. Fylkeskommunen rekrutterer kompetent personell. Stillingskartlegging er gjennomført. Generelt godt søkergrunnlag til lærerstillinger i forbindelse med den den store lærerjakten, og til de fleste andre stillinger. Det kjøres hyppige kurs i strukturerte kvalifikasjonsbaserte intervju, men det hadde vært ønskelig å få flere ledere til å delta. Dersom kravspesifikasjonen i stillingsannonsen ikke er god nok, er det vanskelig å tilsette etter kvalifikasjonsprinsippet og faktiske behov. Arbeidet med stillingskartlegging er påbegynt og ventes sluttført sommeren Gjennomføre lederopplæring og lederutviklingsprogram. God evaluering av lederutviklingsprogrammet. I 2015 ble det gjennomført seks lederutviklingsprogrammer (2x2 dagers samlinger) med i gjennomsnitt deltakere. Til nå har totalt 258 ledere med personalansvar gjennomført lederutviklingsprogrammet. Tilbakemeldingene fra deltakerene er at det har vært nyttig å reflektere rundt egen lederatferd og de rapporterer at de har fått ny kunnskap om ledelse. 8.8 Oppfylle IA-avtalens mål med hensyn til avgangsalder, sykefravær og arbeidstreningsplasser. Avgangsalder er økt med 6 måneder. Sykefravær er redusert med 10 prosent. «Prosjekt nærvær» for reduksjon av sykefravær i alle enheter som har høyere sykefravær enn 6,0 % er gjennomført. Kontinuerlig arbeid gjennom tett oppfølging av ansatte, kurs og opplæring. Revidering av Akershus fylkeskommunes seniorpolitikk ble påbegynt i 2015 og ventes ferdigstilt i Ved utgangen av 2018 er målet et sykefravær på 5 prosent. Sykefraværet for 2015 er 5,8 prosent, en økning fra 5,5 prosent i Prosjektet ble avsluttet Seks av de ni deltakende virksomhetene har hatt en reduksjon i sykefraværet. Prosjektet evalueres i løpet av våren Dette er et langsiktig arbeid som skal fortsette etter prosjektets slutt. Det er opprettet minst en arbeidspraksisplass ved hver virksomhet. 26 av 43 virksomheter har opprettet minst en arbeidspraksisplass. Ved utgangen av 2018 er målet en praksisplass ved hver virksomhet. 38

234 Likestilling, lønn og arbeidstid Status på likestilling Nøkkeltall ansatte Ved slutten av 2015 hadde Akershus fylkeskommune ansatte og totalt årsverk. Antall ansatte økte totalt med 65 personer og 57,3 årsverk siden året før. Andelen kvinner i 2015 var på 61,9 prosent, mens den i 2014 var på 61,7 prosent. Ansatte pr ) Virksomheter Antall Antall Kjønnsfordeling personer årsverk Antall kvinner Antall menn Fylkesadministrasjonen 2) , Fylkesrevisjonen 5 5,0 3 2 Fylkeskommunale skoler , hvorav pedagogisk personale , hvorav ikke-pedagogisk personale , Veiledningssentra 3) 98 94, Tannhelsetjenesten , Totalt , ) Årsverk er lik antall personer omregnet til hele stillinger. Tabellen viser antall årsverk inkl. både fast ansatte og vikariater/engasjementer. Lærlinger er ikke inkludert. Differansen mellom antall årsverk og antall personer har sammenheng med at ikke alle ansatte har full stilling. Hovedårsaken til deltidsarbeid er familiehensyn, overgang til delvis AFP, delvis uførepensjon m.m. Deltidsstillinger i videregående skole kommer også av at enkelte lærere underviser i fag med lavt timeantall. 2) Fylkesadministrasjonen omfatter bl.a. tidligere virksomhet "kultur.akershus". 3) Veiledningssentra omfatter bl.a. tidligere pedagogisk psykologisk tjeneste / oppfølgingstjeneste (PPT/OT). Lederstillinger Det er nå en liten overvekt av kvinner i toppledersjiktet i fylkeskommunen, og flere kvinner enn menn i mellomledersjiktet. Begge ledersjiktene er innenfor 40/60-fordeling mellom kjønnene. I toppledersjiktet har kvinneandelen gått opp siste år fra 44,6 prosent til 50,7 prosent, mens i mellomledersjiktet er fordelingen omtrent som i fjor med 58,3 prosent kvinneandel (58,8 prosent i 2014). Lederstillinger - fordeling kvinner og menn Ledere Kvinner Menn Totalt Prosent kvinner Prosent menn Virksomhetsledere, rektorer og ledere i fylkesadminstrasjonen Overtannleger, assisterende rektorer og avdelingsledere i skolen ,7 % 49,3 % ,3 % 41,7 % 39

235 Gjennomsnittslønn og likelønn Kvinners andel av menns gjennomsnittslønn totalt i fylkeskommunen har gått ned med 0,1 prosent fra 2014 fra 96,1 til 96,0 prosent. Siden 2008 er det imidlertid en jevn forbedring fra 94,3 prosent. Det er et langsiktig arbeid å oppnå full likelønn. Fylkeskommunen er i gang med stillingskartlegging av hele organisasjonen bl.a. for å kunne sammenligne grupper i tråd med intensjonen i Likestillingslovens 12 og 21 og øvrig diskrimineringslovgivning. Gjennomsnittslønn Gjennomsnittslønn menn Gjennomsnittslønn kvinner Kvinners gjennomsnittslønn i prosent av menns gjennomsnittslønn 96,0 96,1 95,8 95,4 95,1 Kjønnsfordeling i ulike lønnskategorier Antall Antall Antall Prosent av Prosent av Prosent av Lønnskategori (kr) kvinner menn totalt alle kvinner alle menn alle < ,5 8,8 13, ,9 27,2 27, ,1 39,6 38, ,4 18,6 17, ,4 4,0 3, > ,8 1,9 1,2 Sum ,0 100,0 100,0 Deltidsarbeid 28,3 prosent av fylkeskommunens ansatte jobber deltid. Gjennomsnittet for fylkeskommunene er på 31 prosent og kommunesektoren totalt 51 prosent. (KS Arbeidsgivermonitor 2015). Den gjennomsnittlige tilsettingsprosenten holder seg relativt stabilt på 90,3 prosent (0,1 prosent nedgang fra 2014). De aller fleste deltidsstillinger har bakgrunn i rettighetsbaserte muligheter til redusert stilling (delvis permisjon, omsorg, delvis AFP eller delvis ufør), og dette genererer også mindre deltidsstillinger og vikariater som må dekkes opp. Noe skyldes også små fag og ikke-pedagogisk ansatte i skolen som har normal arbeidsuke, men som følger skoleferiene. Deltidsansatte Antall ansatte totalt Gjennomsnittlig stillingsprosent alle ansatte Antall ansatte på deltid Andel deltid av antall ansatte totalt Gjennomsnittlig stillingsprosent blant deltidsansatte Alle , ,3 % 65,8 Kvinner , ,1 % 67,5 Menn , ,5 % 61,3 40

236 Slik er fylkeskommunen organisert I tillegg til det politiske nivået består Akershus fylkeskommune av en fylkesadministrasjon, 42 virksomheter og to fylkeskommunale foretak. Fylkesrådmannen er den øverste administrative lederen i fylkeskommunen. Fylkesadministrasjonen består av fem avdelinger og to staber. Les mer om organisering og organisasjonskart. 41

237 God styring gir bedre resultater Utvikling av helhetlig styring De viktigste styringssignalene gis i økonomiplanen og strategidokumenter innenfor ulike områder. Styring av virksomhetene foretas gjennom individuelle tildelingsbrev. I tillegg inngås det leveranseavtaler med Statens vegvesen Region øst og med Ruter. Avdelingene i fylkesadministrasjonen følges opp gjennom lederavtaler og aktivitetsplaner. Virksomhetene følges opp gjennom lederdialog. Grunnlag for dialog hentes fra ulike undersøkelser, rapporteringer og evalueringer som allerede finnes. Bedre eierstyring i fylkeskommunen I 2014 ble det satt ekstra fokus og ressurser på systematisering og koordinering av eierstyring i de selskap og foretak hvor Akershus fylkeskommune har eierinteresser. Dette arbeidet er videreført i Av større saker som er behandlet kan nevnes eierskapsmelding 2015, gjennomgang og revidering av overordnede prinsipper for eierstyring i fylkeskommunen og revidering av mal for eierstrategi. Eierforum for opplæring og overføring av kunnskap ble avholdt for fylkesutvalget og fylkeskommunens eierrepresentanter i februar 2015, med spesiell fokus på roller, rolleforståelse og hvordan utøve godt eierskap. Eierforumet i mars 2016 hadde etikk og antikorrupsjon som hovedtema. I desember 2015 ble selskapet «Høyere yrkesfaglig utdanning AS» stiftet, med flere fylkeskommuner som eiere. Akershus fylkeskommune har eierinteresser i følgende selskap, foretak, m.fl.: Akershus fylkeskommunes eierinteresser Aksjeselskap Interkommunale selskap Vigo IKS Akershus Energi AS Akershus Teknologifond AS Fylkeskommunale foretak Arba Inkludering AS AFK eiendom FKF Fjellinjen AS Akershus KollektivTerminaler FKF Follo Futura AS Galleri Akershus AS Samarbeid etter kommunelovens 27 Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS Akershus og Østfold fylkesrevisjon Kjeller Innovasjon AS Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat Nesoddparken AS Tunet IS Norasondegruppen AS OrbitArena AS I tillegg deltar fylkeskommunen i Oslotech AS Stiftelsen Akershusmuseet Ruter AS Stiftelsen Akershus Teater Vaterland Bussterminal AS Akershus interkommunale pensjonskasse Vegfinans AS Innovasjon Norge Viken Filmsenter AS 42

238 Tiltak for bedre intern kontroll Akershus fylkeskommune benytter ulike rammeverk for å sikre forsvarlig intern kontroll. De ulike rammeverkene sees i sammenheng, og felles metodikk for de ulike områdene benyttes så langt de passer innenfor de fire områdene figuren under viser. Effektiv drift, pålitelig rapportering for å nå virksomhetens mål Helse, miljø, sikkerhet og beredskap Etterlevelse av lover, regler og interne retningslinjer Informasjonssikkerhet Effektiv drift og pålitelig rapportering for å nå virksomhetens mål Akershus fylkeskommunes system for intern kontroll er basert på Committee of Sponsoring Organizations (COSO) sitt rammeverk. Rammeverket er utformet for å gi rimelig sikkerhet for måloppnåelsen innenfor målrettet og kostnadseffektiv drift, pålitelig ekstern rapportering og overholdelse av lover og regler. Rammeverket består av fem komponenter: Kontrollmiljø, risikovurdering, kontrollaktiviteter, informasjon og kommunikasjon og ledelsens oppfølging. Kontrollmiljøet gir et arbeidsmiljø der medarbeidere kan utføre sine arbeidsoppgaver og sitt kontrollansvar basert på Akershus fylkeskommunes verdier profesjonalitet, respekt og åpenhet. For å styrke kontrollmiljøet er det i 2015 lagt vekt på å etablere forsvarlig dokumentasjonspraksis. Arbeidet videreføres i 2016 bl.a. ved å ta i bruk flere digitale verktøy for å effektivisere oppgaveløsningen. Risikovurdering er et hjelpemiddel for å identifisere og prioritere den risiko virksomheten står overfor. I 2015 ble risikovurdering gjennomført både på overordnet nivå i fylkesadministrasjonen og på virksomhetsnivå. I tillegg er risikovurdering innarbeidet som et verktøy på seksjons- og avdelingsnivå i fylkesadministrasjonen. Det er gjennomført kurs i risikovurdering som metode for ledere og medarbeidere. 43

239 Kontrollaktiviteter settes i verk for å redusere uakseptabel risiko. I 2015 er det gjennomført risikoreduserende tiltak for å få til en bedre styring av prosjekter, bl.a. gjennom å skolere ledergruppen i prosjektmetodikk. Arbeidet videreføres i Fylkesrevisjonens undersøkelse av Akershus fylkeskommunes forvaltning av spillemidler bekrefter at fylkeskommunen har god intern kontroll på området Informasjon og kommunikasjon ble videreutviklet bl.a. gjennom ny, tilrettelagt ansattportal der det er enklere å finne fram til styringsdokumenter og veiledninger om risikovurdering, prosesskartlegging, prosjektmetodikk, innkjøpsrutine, informasjonssikkerhet m.m. Ledelsens oppfølging er videreutviklet gjennom lederopplæring, endringsledelse og medarbeiderskap. Det er iverksatt prosess med lederopplæring for god prosjektstyring, basert på Difis (Direktoratet for forvaltning og IKT) anbefalte metodikk prosjektveiviseren. Etterlevelse av lover, regler og interne retningslinjer Fylkeskommunens etiske retningslinjer ble revidert og ferdigstilt i Den nye etiske veilederen skal presenteres og implementeres i løpet av våren Veilederen synliggjør bl.a. den ansattes rett til å ta opp, eller varsle om kritikkverdige forhold. Dette er i samsvar med norsk lovgivning og Akershus fylkeskommunes interne varslingsrutiner. De varslingssakene som har vært i løpet av 2015 er blitt håndtert i linjen. I tildelingsbrevet til virksomhetene for 2015 ble virksomhetene bedt om å kartlegge sin dokumentasjonspraksis. 64 prosent av virksomhetene svarer bekreftende på at de har gjennomført en kartlegging, mens 36 prosent ikke har gjort det, når de blir bedt om å rapportere på dette pr Virksomhetene ble også bedt om å besvare hvilke tiltak de har satt i verk for å sikre forsvarlig dokumentasjonspraksis. Dette vil bli fulgt opp i det videre arbeidet for å forbedre dokumentasjonspraksisen i fylkeskommunen. Fylkesrådmannen har gjennom dette fått et noe bedre grunnlag for å gå videre med dette arbeidet i Som et ledd i kontinuerlig forbedring har fylkesrådmannen igangsatt flere prosjekter hvor målsettingen er å komme fram til en smartere måte å jobbe sammen på. I 2015 er ny tilskuddsforvaltningsrutine innført for alle generelle tilskuddsordninger. Rutinen er en standardisering av saksbehandling som sikrer bedre tilgjengelighet og enklere søkeprosess og en effektiv behandlingsprosess. En gjennomgang av avdeling Kultur, frivillighet og folkehelse har identifisert forbedringsbehov både internt i avdelingen og på tvers av fylkesadministrasjonens avdelinger og enheter. Initiativene vil bli fulgt opp i 2016 gjennom kontinuerlig forbedringsarbeid. Helse, miljø og sikkerhet Beredskap Ny sikkerhets- og beredskapsansvarlig ble ansatt i Nytt varslings- og krisehåndteringssystem for skolene - BComeSafe er utviklet. Ved implementering blir det gitt opplæring i krisehåndtering for responspersonell/kriseledere. Implementeringen blir gjennomført i første halvdel av Nytt system for sikkerhet og beredskap innen tannhelsetjenesten er påbegynt i I løpet av 2015 har 52 prosent av virksomhetene gjennomført beredskapsøvelser for ansatte og nyansatte og 79 prosent har oppdatert sine lokale beredskapsplaner. 44

240 Det er i løpet av 2015 iverksatt arbeid med helhetlig revisjon av sikkerhets- og beredskapssystemene for Akershus fylkeskommune. Dette medfører en helhetlig og enhetlig tilnærming til grunnsikring, opplæring, trening/øvelser, risikovurderinger og beredskapsplanlegging. Inkluderende arbeidsliv Akershus fylkeskommune har vært en inkluderende arbeidslivsbedrift (IA) siden Vi er i vår fjerde avtaleperiode som går fra 2014 til Et av våre satsningsområder i perioden er rettet mot unge som står utenfor arbeidslivet. I hver virksomhet skal det i perioden opprettes minst en arbeidstreningsplass spesielt rettet mot unge med behov for arbeidsrettet bistand. Det ble i 2015 opprettet 44 arbeidstreningsplasser i fylkeskommunen. Fylkeskommunen har som mål å redusere sykefraværet til 5 prosent innen Sykefraværet for 2015 er 5,8 prosent, som er en økning fra 5,5 prosent i Dette er i samsvar med økningen i fylkeskommunal forvaltning og landet for øvrig. Prosjektet «Sammen for nærvær», som ble igangsatt i 2014 ved virksomheter med høyere sykefravær enn 6 prosent i 2013, ble avsluttet Av de ni deltakende virksomhetene har seks av virksomhetene hatt en reduksjon i sykefraværet. Prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt mellom virksomhetene, HR-seksjonen i fylkeskommunen, bedriftshelsetjenesten og NAV arbeidslivssenter. Målet for prosjektet har vært å redusere sykefraværet med 10 prosent i aktuelle virksomheter, og overføre erfaringer fra prosjektet til alle virksomhetene i fylkeskommunen. Det har i 2015 bl.a. blitt gjennomført kurs om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og styringsrett, oppfølgingsrutiner for sykefravær og samtalemetodikk, i tillegg til kurs om arbeid og psykisk helse. Det gjennomføres årlig obligatorisk grunnopplæring i helse, miljø- og sikkerhetsarbeid for alle verneombud, arbeidsmiljøutvalgsmedlemmer og ledere med personalansvar. Informasjonssikkerhet Det ble utviklet nye, felles retningslinjer for informasjonssikkerhet i Akershus fylkeskommune i 2014 på grunnlag av mal/tilrådninger fra Datatilsynet. Det har i 2015 vært gjennomført kurs og samlinger for å sikre etterlevelse av regelverket med alle virksomhetene i fylkeskommunen. De aller fleste virksomheter har gjennom egenkontrollrapporter bekreftet at de har fokus på informasjonssikkerhet og at det jobbes med tiltak for å nå akseptabelt nivå i henhold til de felles retningslinjene. Videre er det gjennomført to møter pr år med de informasjonssikkerhetsansvarlige (ISA) fra virksomhetene. Kontinuerlig forbedring Ledelse og medarbeiderskap Ledelsesutviklingsprogrammet for alle ledere i fylkeskommunen ble videreført i Målet er å utvikle en felles ledelseskultur med best mulig, effektiv og god ledelse. I 2015 ble det gjennomført seks lederutviklingsprogrammer, og til nå har totalt 258 ledere med personalansvar gjennomført lederutviklingsprogrammet i fylkeskommunen. 45

241 Bedre rekrutteringsprosesser skal fremme mangfold Generelt sett er det et godt søkergrunnlag både til lærerstillinger i forbindelse med den den store lærerjakten, og til de fleste andre stillinger. Rekrutteringskurs avholdes flere ganger årlig for ledere og andre som jobber med tilsetting. Det er innført strukturert intervju og testing for stillinger på alle nivåer i fylkeskommunen for å sikre størst mulig grad av objektiv vurdering og forhindre diskriminering på bakgrunn av kjønn, etnisitet, seksuell orientering, redusert funksjonsevne mv. Som en styrking av arbeidet ble det våren 2015 innført en intervjuordning for alle fylkeskommunens virksomheter der minst en kvalifisert søker med ikke-vestlig opprinnelse innkalles til intervju på ledige stillinger. Ordningen er ikke evaluert ennå. For søkere med redusert funksjonsevne vurderes muligheter knyttet til fast tilsetting, i tillegg til at fylkeskommunen oppretter ca. 50 arbeidstreningsplasser årlig. Fra 2016 vil fylkeskommunen tilby norskopplæring til medarbeidere som har behov for dette. Kursene gjennomføres sammen med en ekstern kurstilbyder, og vil i første omgang være skreddersydd for fylkeskommunens renholdere. En kartlegging viste at behovet var størst i denne gruppen. Det er også startet opp et arbeid med stillingskartlegging som skal bidra til å sikre gode og objektive beskrivelser av stillingsinnhold og kvalifikasjonskrav. Kartleggingen vil være med på å legge til rette for en mer systematisk og objektiv tilnærming til karriere- og kompetanseutvikling i organisasjonen. Universell utforming Fylkeskommunen satser på å ivareta krav til universell utforming gjennom digitalisering av tjenester og kommunikasjonskanaler. Universell utforming sikres gjennom f.eks. design av fylkeskommunens hjemmeside og søknadsskjema for TT-tjenesten. Gjennom prosjektet «God politisk sak» vil vi i 2016 sikre at skrifttyper i ephorte følger normen for universell utforming. Innenfor friluftsliv er det flere tilskuddsordninger hvor det bevilges midler til tilretteleggingstiltak og aktiviteter rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne. Det arbeides kontinuerlig med universelt utformede ferjeterminaler og holdeplasser. I nybygg og rehabilitering av bygg sikres universell utforming gjennom plan- og bygningsloven og den byggtekniske forskriften Tek 10. Informasjon og kommunikasjon Et viktig satsingsområde er «Digitalt førstevalg», der arbeidsprosesser effektiviseres og innbyggere enkelt kan finne fram til relevante tjenester. Fylkeskommunen har i 2015 tilrettelagt for oppgradering av felles systemer, slik at nye, digitale tjenester kan tas i bruk. Sikker elektronisk postkasse for innbyggere og næringsliv planlegges tatt i bruk i

242 Kart over virksomheter og fylkesveier Kart over våre virksomheter og fylkesveier finnes i vår kartløsning. Kilde: Interaktivt kart, Akershus fylkeskommune 47

243 Resultater og aktiviteter Den systematiske satsingen på elevenes læring fortsetter. Andelen som fullførte og besto økte fra 83,5 prosent i skoleåret til 84,4 prosent i Dette er det beste resultatet siden retten til videregående opplæring ble innført i Vi har gode resultater også innenfor tannhelse. I tillegg har antallet kollektivreiser økt, og kundene er tilfredse med kollektivtilbudet. Vi har flest skyssberettigede elever i landet, og skoleskyss organiseres av Ruter. Fokuset i næringsutviklingsarbeid er i stor grad rettet mot innovasjon og nyskaping. 48

244 Norges største skoleeier Oversikt over utdanningsvirksomheter Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier på videregående nivå. Fylkeskommunen har ansvar for 34 videregående skoler. 12 av disse er i Asker og Bærum, 7 i Follo og 15 på Romerike. Skoleåret hadde fylkeskommunen elever. Ved utgangen av 2015 hadde fylkeskommunen ansvar for lærlinger i bedrifter i Akershus og samarbeidet med opplæringsbedrifter. Det er ett veiledningssenter i hver region. Veiledningssentrenes oppgaver omfatter pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten. Karrieretjenesten ved sentrene arbeider generelt på systemnivå overfor grunn- og videregående skoler. I tillegg tilbyr de individuell karriereveiledning for brukere i hver region. Sentrene har også ansvar for veiledning av søkere til voksenopplæring. Fylkeskommunen har ansvar for å gi opplæring til ungdom som bor i barneverns- og helseinstitusjoner. I tillegg gir fylkeskommunen opplæring til innsatte på Ila og Ullersmo fengsler. Akershus fylkeskommune eier to folkehøgskoler, Romerike folkehøgskole og Follo folkehøgskole. De har 105 elevplasser hver. Fagskolen i Oslo og Akershus ble etablert i 2014 med felles administrasjon og styre. Fagskole er et videreutdanningstilbud for fagarbeidere. I 2015 var det 205 studenter ved de fem fylkeskommunale fagskoletilbyderne. I tillegg fikk seks private fagskoletilbydere fylkeskommunalt tilskudd. Disse har tilsammen 165 studenter. Tilbudene gis i samarbeid med offentlig sektor og næringsliv. Antall elever og lærlinger Skoleåret hadde fylkeskommunen elever og ca lærere. Oppfyllingsgraden i skolene var på ca. 94 prosent. 58 prosent av elevene gikk på studieforberedende utdanningsprogram. Nøkkeltall videregående opplæring (5 siste skoleår) Antall elever i videregående skoler Antall elevplasser i videregående skoler Antall ledige plasser pr Oppfyllingsgrad pr (%) 1) 94,1 92,9 94,0 95,4 93,7 Søkere med lovfestet rett tatt inn på sitt første ønske, alle trinn % 93,2 94,1 93,4 92,5 91,4 Forholdet studieforberedende / yrkesfaglige utdanningsprogram på Vg1 (%) 2) 58 / / / / / 44 1) Beregningen gjelder oppfylling totalt, alle kurs inkludert 2) Elever med tilrettelagt opplæring er ikke inkludert 49

245 Utdanningsnivået i Akershus er generelt høyt, men veldig forskjellig i de ulike regionene. I Asker og Bærum har 49 prosent av befolkningen høyere utdanning, i Follo 37 prosent og på Romerike er det 27 prosent. Denne forskjellen gjenspeiler seg også i elevenes valg av utdanningsprogram. Mens 68 prosent i Asker og Bærum går i studieforberedende utdanningsprogram, er andelen 58 prosent i Follo og 51 prosent på Romerike. Akershus fylkeskommune forvalter lærlingordningen i fylket og samarbeidet i 2015 med opplæringsbedrifter i 119 ulike lærefag. Fylkeskommunen yter tilskudd og tilbyr kompetanseheving til lærebedriftene som en del av lærlingordningen. Ved utgangen av 2015 hadde fylkeskommunen ansvar for lærlinger i bedrift i Akershus. Det ble inngått lærekontrakter med ungdom fra Akershus, og 502 akershusungdommer fikk læreplass i et annet fylke. Fylkeskommunen godkjente 342 lærekontrakter med ungdommer fra andre fylker (gjestelærlinger). Nøkkeltall opplæring i bedrift ) Nye lærlinger i Akershus Nye gjestelærlinger 1) Nye Akershus-lærlinger i andre fylker Lærlinger i bedrift ) Ungdom bosatt i andre fylker som er lærling i Akershus 2) Foreløpige tall Ledelse og kompetanse Oppfølging av virksomhetene De viktigste styringsverktøyene innenfor videregående opplæring er økonomiplan, plan for videregående opplæring, tildelingsbrevet til hver enkelt virksomhet og lederdialog. For å nå målene som er fastsatt i styringsdokumentene, er profesjonalisering i alle ledd avgjørende. Tildelingsbrevet sendes ut i januar og konkretiserer økonomiplanens forventninger til virksomhetene innenfor aktuelle områder. I Plan for videregående opplæring, som ble vedtatt av fylkestinget i desember 2014, ble forventningene utkrystallisert i fire strategiske hovedmål: Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift Alle skal lære mer. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag skal være betydelig forbedret Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og krenkelser Akershusskolen skal ha bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon I 2015 ble det gjennomført lederdialog med alle virksomhetene. I tillegg følger regiondirektørene kontinuerlig opp virksomhetene for å bidra til gode resultater gjennom bedre prosess- og strukturkvalitet, samt stimulere til kontinuerlig utvikling og forbedring. Oppfølgingen er systematisert i et årshjul. 50

246 Den gode akershusopplæringen Skoleeier har sett behovet for å utvikle et rammeverk for god kvalitet i opplæringen. Satsingen kalles «Den gode akershuskolen». Essensen er: Kvalitetskjennetegn på skolen som organisasjon, opplæringen og elevenes kompetanse Forventninger om pedagogisk ledelse i oppfølging av praksis Beskrivelse av «Den gode økta», dvs. praksisprinsipper som forskning viser gir gode læringseffekter for alle elever En aktiv skoleeierrolle som er tydelig på hva som forventes av skolene og som gir god og systematisk faglig og pedagogisk støtte «Den gode akershusskolen» er et langsiktig utviklingsarbeid. Hovedtiltakene i 2014 var opplæring i pedagogisk ledelse for skoleledere med personalansvar og praksisnære etterutdanningskurs for lærere. Kompetanse for kvalitet Kompetanseheving for skoleledere, lærere og instruktører/veiledere er et sentralt innsatsområde for å utvikle bedre opplæring. Våren 2015 ble etterutdanning for pedagogiske ledere avsluttet. I alt deltok om lag 250 ledere over 9 samlinger. 10 nye skoleledere startet på «Rektorskolen» under den statlige ordningen «Kompetanse for kvalitet - Strategi for etter- og videreutdanning ». Siden høsten 2011 har fylkeskommunen arrangert felles praksisnære etterutdanningskurs for akershuslærere i videregående skole og på ungdomstrinnet. Temaet har vært grunnleggende ferdigheter og god læringsledelse. Hittil har om lag 3000 lærere deltatt. Evalueringer og tilbakemeldinger fra deltakerne har gjennomgående vært meget gode. 51

247 Om lag 100 fellesfaglærere i videregående skole og på ungdomstrinnet deltok høsten 2015 i kompetanseheving i pedagogisk bruk av IKT. Akershus fylkeskommune ønsker å øke volumet og å satse langsiktig på dette området. Som ledd i arbeidet med Yrkesfagløftet vil denne kompetansehevingen også omfatte programfaglærere i videregående skoler. Det nasjonale FYR-prosjektet står for «Fellesfag - Yrkesretting - Relevans». Målet er å gjøre elever mer motiverte gjennom styrket relevans og yrkesretting av fellesfagene i yrkesfaglige utdanningsprogram. I løpet av en tre-års periode ( ) vil lærere ved alle de videregående skolene i landet få tilbud om skolering. Organisasjonslæring har fått en stadig bredere plass i denne satsingen. I 2015 deltok 86 program- og fellesfaglærere fra 13 videregående skoler i Akershus. I tillegg er fylkeskommunens egne fagnettverk viktige arenaer for erfaringsdeling og spredning i FYR-prosjektet. I 2015 gjennomførte 82 lærere fra de videregående skolene i Akershus videreutdanning gjennom den statlige ordningen «Kompetanse for kvalitet». Utdanningen gir studiepoeng og økt formalkompetanse. Akershus fylkeskommune arrangerer jevnlig kurs for instruktører og veiledere i bedrift. I 2015 deltok i alt 477 personer på disse kursene. Rundt halvparten gjennomførte et grunnleggende 2-dagers kurs der det gis en innføring i hva som sikrer god kvalitet i fagopplæringen. Øvrige instruktører og faglige ledere deltok på et 1-dags påbyggingskurs knyttet til vurdering i bedrift eller andre aktuelle emner. Rektornettverk Fylkeskommunen har innen området Vurdering for læring etablert lærende nettverk for rektorene. Rektornettverkene er arenaer for erfaringsdeling og spredning av god vurderingspraksis - profesjonsfelleskap og kollektiv læring. Formålet med rektornettverkene er, gjennom gjensidig læring, å bidra til videreutvikling av god vurderingspraksis på egen skole. Ordningen ble utvidet i januar 2015 fra to til seks rektornettverk, slik at alle skolene kan delta. For å vurdere videreføring og eventuell justering av arbeidet i nettverkene, skal ordningen evalueres våren Tiltak for å redusere frafall Fullført og bestått I akershusskolen har vi et mål om 87 prosent fullført og bestått innen I skoleåret fullførte og besto 84,4 prosent av elevene i Akershus videregående opplæring. I de studieforberedende programmene var prosenten 85,2, og i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene 82,6. Som figuren viser er det de yrkesfaglige utdanningsprogrammene som over tid har bidratt mest til økningen i fullført og bestått. 52

248 Den positive resultatutviklingen i fullført og bestått knytter seg til langsiktig satsing på den gode akershusopplæringen. Hovedtiltakene i 2015 var: Etterutdanningskurs og kompetanseheving for lærere og skoleledere innrettet mot enda bedre klasseromspraksis (se avsnitt ovenfor «Kompetanse for kvalitet»). Tiltak rettet inn mot bestemte utdanningsprogram og overganger. I 2015 videreførte våre skoler som tilbyr Vg3 påbygging satsingen på styrkingstiltak for elever som står i fare for å slutte, får stryk eller ikke vurdering i fag. Fullført og bestått i Akershus innen dette utdanningsprogrammet var 64 prosent (landssnittet er på 52 prosent). I overgangen videregående trinn 2 (Vg2) til læreplass ble det i 2015 arrangert læreplasskurs for søkere som stod uten læreplass Alle våre videregående skoler har praktisert IKO-modellen siden høsten Det innebærer Identifisering, Kartlegging og Oppfølging av elever som av ulike årsaker står i fare for ikke å komme seg videre i utdanningsløpet. Mye tyder også på at lærernes holdninger endres som følge av IKO-arbeidet: De tar i større grad ansvar for og grep om utviklingen til elever som er IKO-identifiserte og får mange av dem på rett kjøl igjen. Tiltak som er nevnt ovenfor som styrkingen på Vg3 påbygging er et godt eksempel på at IKO-arbeidet også gir direkte effekt på fullført og bestått. Fravær Fraværet i akershusskolen har vært relativt stabilt. Å redusere fraværet er høyt prioritert av skolene. Systematikken i dette arbeidet knytter seg i stor grad til IKO-modellen. Elever med høyt fravær blir identifisert, kartlagt og fulgt tett opp. Samarbeid med andre aktører, som helse, er også viktig for å øke elevnærværet. 53

249 Elevenes gjennomsnittlige fravær 1) Dager 8,9 8,8 9,3 9,1 Timer 26,1 26,6 31,3 29,8 Totalfravær i prosent 7,8 7,8 8,6 8,3 1) Data innsamlet før er ikke sammenlignbare og derfor ikke publisert i tabellen Et annet tiltak som mange av våre skoler gjennomførte i 2015 er makkerskap. To elever utgjør et makkerpar, og to og to makkerpar settes sammen i grupper. De trenger ikke å bli bestevenner, men skal være samarbeidspartnere. De skal gjøre ulike bli-kjent-øvelser og ellers oppføre seg som gode arbeidskollegaer. Blant annet gir de hverandre informasjon og tar vare på papirer ved fravær. Hver tredje uke i en periode på ni uker får elevene ny makker og nye grupper. Elevene tar på den måten kollektivt ansvar for læringsmiljøet, noe som i seg selv vil ha en fraværsreduserende effekt. Makkerskap stimulerer også til en «vi-kultur» som gjør elevene bedre i stand til å møte arbeidslivet som sosialt kompetente. Forsterket formidling Det er kjent at overgangen mellom yrkesfaglig Vg2 og Vg3 er der flest slutter, enten fordi de ikke får læreplass og/eller fordi de stryker i ett eller flere fag. Samtlige søkere med rett til videregående opplæring som sto uten læreplass i 2015 fikk tilbud om læreplasskurs og kvalifiseringskurs. Fylkeskommunen har søkt midler fra Utdanningsdirektoratet for å prøve ut ulike tiltak for å styrke oppfølgingen av søkere uten læreplass. Dette er et tiltak for å følge søkerne tettere i formidlingsperioden. Søkere som var uten plass før sommeren fikk tilbud om å delta på praktisk jobbsøkerkurs. De som fortsatt sto uten læreplass ved skolestart fikk tilbud om læreplasskurs. Totalt i Akershus sto 371 (290) søkere uten læreplass før sommeren, men alle fikk tilbud. I Asker og Bærum var det 22 (35) søkere som sto uten læreplass, i Follo 45 (63) og på Romerike 304 (195). Tall fra 2014 i parentes. Det var nedgang i ikke-formidlede i Follo og Asker/Bærum, mens det på Romerike er en relativt stor økning. En grunn til økningen på Romerike kan være at tilbudet er blitt kjent, at det er tettere samarbeid med NAV, og at tidligere elever som ikke har fullført også får tilbud. I dette systematiserte arbeidet med formidling og arbeid for å «tette faglige hull» hos elevene har det vært fokus på arbeidstrening og målrettet søking på læreplass, samt fullføring av fag. De som fremdeles står uten læreplass etter endt læreplasskurs får, på lik linje med andre uformidlede som ikke har fått læreplass, tilbud om alternativ (yrkesfaglig) Vg3 i skole. Både læreplasskurs og alternativ Vg3 i skole holdes på Bleiker, Vestby, Jessheim og Skedsmo videregående skoler. Det understrekes at målet hele tiden er å få elevene over i ordinær læreplass, og konvertere kontrakter til lærekontrakter. Antallet som mottar alternativ Vg3 i skole endres derfor løpende. 54

250 Forsterket formidling Antall uten læreplass Antall fått læreplass Antall i Vg3 i skole ved skolestart pr med praksis pr Bleiker videregående skole Vestby videregående skole Jessheim videregående skole Skedsmo videregående skole Totalt Samarbeid med kommunene Fylkeskommunen og kommunene i Akershus samarbeider om skoleutvikling og har etablert fem kvalitetsfora. Disse er sammensatt av rektorene fra videregående skoler, samt skoleansvarlig leder i kommunen. I 2015 var felles satsingsområde å heve elevenes grunnleggende ferdigheter gjennom skolering av lærere både i grunn- og videregående skole og jobbe målrettet med IKO-modellen. Det ble også igangsatt et arbeid med sikte på å evaluere rammene for og innholdet i samarbeidet. Ny og revidert struktur forventes å bli iverksatt fra Den nasjonale satsingen «Ungdomstrinn i utvikling» har som mål å gjøre opplæringen på ungdomstrinnet mer tilpasset, praktisk og relevant. I hvert fylke er det ansatt utviklingsveiledere som skal bistå de kommunale skoleeierne med dette. I Akershus har fylkeskommunen også arbeidsgiveransvaret for utviklingsveilederne og stiller kontorplasser til disposisjon. Dette for å se denne satsingen i sammenheng med annet arbeid for å skape økt sammenheng i det 13-årige løpet. Faget Utdanningsvalg har en betydelig ramme i ungdomsskolene. Fylkeskommunen bidrar til å lette overgangen til videregående opplæring ved bl.a. å tilby følgende: Praksiskurs i utdanningsvalg for elever på 9. og 10. trinn ved alle fylkets ungdomsskoler - fra 2 til 6 dager fordelt på begge trinn. Praksiskursene innebærer at elevene får prøve seg på ett- eller flere utdanningsprogram i den videregående skolen. Dette for å vite mest mulig om hvilke valgmuligheter eleven har etter 10. trinn. I 2015 har karrieretjenesten systematisert besøk i klasser, grupper og foreldremøter ved fylkets ungdomsskoler. Besøket omhandler struktur og informasjon om fylkets utdanningstilbud i videregående opplæring. Årlige rådgiverkonferanser (inntakskonferansen) er blitt arrangert i alle regioner, spesielt i 2015 med fokus på alternative skoletilbud. Det arrangeres jevnlige nettverksdager mellom rådgivere i grunnskolene og karriereveiledere i den videregående opplæringen. Dette er en viktig arena for nettverksbygging og kompetanseheving. 55

251 Evaluering av oppfølgingstjenesten (OT) Evalueringen av OT ble gjennomført våren 2015 av Conexus. Hovedkonklusjonen i evalueringen er at OT har god oversikt og kontakt med målgruppen, men at det foreligger mangel på tiltak til ungdom utenfor skole og arbeid. Hovedfunn i rapporten som følges opp er: Fylkesadministrasjonen utreder muligheten for nye tiltak for ungdom som har dårlige forutsetninger for skole og arbeid i egne skoler og arbeidsmarkedsbedrifter deleid av Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommunes samarbeid med NAV videreutvikles med intensjon om økning i antall skoler som skal ha NAV i skole Oppfølgingstjenesten arbeider frafallsforebyggende med avklaringsmøter og med tidligere OT ungdom som nå er elever Tilsyn i 2015 Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene gjennomfører i perioden et felles nasjonalt tilsyn hvor tema er «Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen». Tilsynet gjennomføres med offentlige og frittstående skoler og deres skoleeiere, og består av tre hovedområder: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Forvaltningskompetanse Skolebasert vurdering Formålet med tilsynet er bl.a. å bidra til at alle elever får et forsvarlig utbytte av opplæringen. Fylkesmannen kontrollerer om fylkeskommunen, som skoleeier, oppfyller pliktene som er pålagt i opplæringsloven med forskrifter, og at skolene følger kravene slik at elevenes rettssikkerhet ivaretas. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har i 2015 gjennomført tilsyn ved fem av fylkeskommunens videregående skoler. Sammen med virksomhetene følger fylkesdirektør for videregående opplæring opp tilsynene og setter inn tiltak ved behov, f.eks. gjennom nye eller endrede rutiner, kompetanseheving, samt informasjon og drøfting i felles forum. KOSTRA-tallene viser noe økning i utgiftsnivå pr. elev For å beskrive ressursbruken ved å drive videregående opplæring kan vi benytte et nøkkeltall i KOSTRA som kalles «Korrigerte brutto driftsutgifter videregående opplæring pr. elev». Dette viser brutto driftsutgifter til videregående opplæring fratrukket utgifter til fagopplæring i arbeidslivet og voksenopplæring etter opplæringsloven. Indikatoren viser enhetskostnaden for den aktuelle tjenesten. Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter driftsutgiftene ved fylkeskommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. Tre av de fire fylkene i figuren under viser økning i utgiftsnivået fra foregående år (Østfold, Akershus og Buskerud), mens én viser omtrent likt nivå (Oslo). Landsgjennomsnittet viser økning. Akershus viser en økning på kr pr. elev fra 2014 til Utgiftene ligger kr under landsgjennomsnittet og lå i 2015 på kr Landsgjennomsnittet i 2015 ligger på kr

252 57

253 Gode resultater i videregående opplæring Beste resultat siden 1994 på fullført og bestått Det er viktig at flest mulig av elevene og lærlingene våre fullfører og består videregående opplæring. Andelen som fullførte og besto økte fra 83,5 prosent i til 84,4 prosent i Dette er det beste resultatet siden retten til videregående opplæring ble innført i Det er også positivt at andelen som slutter går ned. Det var 3,2 prosent som sluttet i løpet av skoleåret. På studieforberedende utdanningsprogram var det en økning fra 84,6 til 85,2 prosent som fullførte og besto. Andelen elever som fullførte og bestod på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene økte fra 81,5 til 82,6 prosent. Det er få elever som oppnår yrkeskompetanse. En av utfordringene er at for mange elever velger videregående trinn 3 (Vg3) påbygg til generell studiekompetanse etter to år på yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette er et år med mye teori og i var det bare 64,0 prosent som fullførte og besto. Dette er en nedgang fra forrige skoleår hvor 65,2 prosent fullførte og besto. Resultater videregående opplæring Andel fullført og bestått videregående opplæring (%) 84,4 83,5 82,6 80,8 81,1 - Fullført og bestått studieforberedende utdanningsprogram 85,2 84,6 84,2 82,1 82,6 - Fullført og bestått yrkesfaglige utdanningsprogram 82,6 81,5 79,5 78,4 78,5 - Fullført og bestått påbygging til generell studiekompetanse 64,0 65,2 64,9 57,3 55,3 Andel som har avbrutt videregående opplæring i løpet av skoleåret (%) 3,2 3,4 3,4 3,2 3,1 Forskjellene mellom trinnene i andelen som fullfører og består er stor. Elever på Vg1 som fullførte og bestod var relativt høy med 87,7 prosent. På Vg2 var det 84,7 prosent mens det på Vg3 kun var 80,0 prosent som fullførte og besto. Karakterer varierer mellom utdanningsprogram Det er viktig for fylkeskommunen å følge med på elevenes karakterutvikling etter at de kommer fra grunnskolen. Det viste seg å være ulik karakterutvikling på de studieforberedende og de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skoleåret Ved de tre studieforberedende utdanningsprogrammene gikk gjennomsnittskarakteren til elevene ned fra grunnskolen til videregående skole. Ved de yrkesfaglige utdanningsprogrammene økte gjennomsnittskarakteren. Samtidig ser vi at elevene som begynner på studieforberedende utdanningsprogram har høyere karaktersnitt enn elevene som søker seg til yrkesfaglige utdanningsprogram. 58

254 Eksamen for elever og privatister I Akershus fylkeskommune ble det avholdt eksamener for elever og privatister skoleåret Av disse var privatisteksamener. Prosentvis er det flere strykkarakterer til eksamen enn i standpunkt. Mens 2,1 prosent av standpunktkarakterene var stryk, var tallene 9,3 prosent for skriftlige eksamenskarakterer og 4,3 prosent for muntlige eksamenskarakterer. De fagene som har mest stryk i standpunkt er matematikk og spansk. Men i design og håndverk, helse og oppvekstfag samt teknikk og industriell produksjon er det også en del elever som stryker i programfagene. Blant de fagene med mange oppe til skriftlig eksamen, er det også størst andel som stryker i matematikk. Spansk og norsk sidemål kommer også her høyt opp. Men det er også en del stryk i programfagene. Til muntlig eksamen er det en stor andel som stryker i naturfag, engelsk og historie. Fagmiljømøter og sensorskolering Tre-fire ulike utdanningsprogram inviteres hvert år til sensorskolering. Det er lagt opp til to møter, et på høsten (fagmiljømøte) og et på våren (sensorskolering). Tema for fagmiljømøtene er evaluering og videreutvikling av eksamensoppgavene samt vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse. Tema for sensorskoleringen er sensors rolle og ansvar, samt felles vurderingspraksis. Alle faglærere fra de aktuelle utdanningsprogrammene blir invitert til møtene. Det er gjennomført sensorskolering i utdanningsprogrammene service og samferdsel, restaurant- og matfag, bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon våren 2015, og fagmiljømøter for disse fagene ble gjennomført høsten

255 Formidling til læreplass For at det skal bli flere lærlinger, må andelen som søker seg til lære øke. Antall elever på Vg2 yrkesfag har vært relativt stabil. I 2008 var det elever i Vg2 yrkesfag, mens det i 2015 var elever. Andelen av disse elevene som har søkt seg til lære er økt fra 37 til 46 prosent. Det vil si at antall elever som søker seg til lære har økt fra 944 elever til elever. I oktober 2015 var 70 prosent av søkerne med ungdomsrett formidlet til læreplass. Formidling til læreplass er en prosess som går gjennom hele året. Ved utgangen av 2015 har 76,7 prosent av søkerne fra 2015 blitt formidlet. Alle gjenstående kvalifiserte søkere med ungdomsrett har fått tilbud om Vg3 fagopplæring i skole. Innen helsearbeiderfaget var det kun èn gjenstående søker med ungdomsrett ved utgangen av Det vises til tabell over nøkkeltall opplæring i bedrift i kapitlet «Norges største skoleeier», som viser at det har vært en svak økning i antall lærlinger, både når det gjelder nye lærlinger og løpende kontrakter. Resultater på fag- og svenneprøver Fag- og svenneprøven er sluttvurderingen for lærlinger. Det er flest prøver avlagt i utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk, etterfulgt av elektrofag og helse- og oppvekstfag. Til sammen ble det gjennomført 995 fag- og svenneprøver for lærlinger i Akershus i av kandidatene fikk bestått, 277 fikk meget godt bestått, mens 59 kandidater ble vurdert til ikke bestått. 93,7 prosent oppnådde dermed en sluttkompetanse som fagarbeider, mens 6,3 prosent strøk til prøven. Det er omtrent samme resultat som året før. 191 lærlinger avbrøt opplæringen i

256 Resultater opplæring i bedrift ) Fag og svenneprøver, bestått Fag og svenneprøver, bestått meget godt Fag og svenneprøver, ikke bestått Avbrutt opplæring ) Foreløpige tall 61

257 Forbedret læringsmiljø Elev- og lærlingundersøkelsen Elev- og lærlingundersøkelsene kartlegger elevenes og lærlingenes trivsel og læringsmiljø. Utdanningsdirektoratet gjennomfører årlig Elevundersøkelsen blant elever på Vg1. Svarprosenten på skolene høsten 2015 var 85,2 prosent. Lærlingundersøkelsen skal også gjennomføres årlig. Undersøkelsen sendes til de som har vært mer enn 11 måneder i lære, og svarprosenten var 47 prosent høsten Undersøkelsene viser at elever og lærlinger trives i opplæringen. Det er få elever og lærlinger som oppgir at de blir mobbet, og resultatene viser svak framgang på dette området i bedriftene, mens resultatene for skole endrer seg lite. Selv om Elevundersøkelsen viser framgang på egenvurdering og vurdering for læring, er det ønskelig med en ytterligere positiv utvikling på området. Elevundersøkelsen viser at en god del av elevene fortsatt opplever at de ikke forstår hva de skal gjøre for å utvikle seg videre i fagene. Fylkeskommunen fortsetter derfor arbeidet med utvikling av god vurderingspraksis, herunder egenvurdering. Undersøkelsen viser at fra 2013 til 2015 opplever elevene mer arbeidsro, og at læringskulturen har blitt bedre. Svarskalaen går fra 5 = mest positivt, til 1 = mest negativt Lærlingeundersøkelsen viser at lærlingene opplever at de ikke får medvirke så mye i læresituasjonen. Medvirkning bidrar til å gjøre lærlingene aktive i sin egen læringsprosess. Det er generelt små endringer i resultatene i Lærlingundersøkelsen fra Som i forrige undersøkelse er det spørsmålene om dokumentasjonsarbeidet i bedrift som får lavest score av lærlingene. Medvirkning og skolen som forberedelse til læretid får også relativt lav score. 62

258 Blant de mest positive resultatene finner vi tilgang til utstyr og hjelpemidler i lærebedriften, mobbing og trivsel. Svarskalaen går fra 5 = mest positivt, til 1 = mest negativt Læringsmiljø Akershus fylkeskommune har siden 2008 styrket skolehelsetjenesten ved samtlige videregående skoler i fylket. Totalt har elevene ved 26 av 34 videregående skoler skolehelsetjeneste med åpen dør, minimum 4 dager pr. uke. Samtlige skoler, bortsett fra Kjelle og Holmen videregående skoler, har tilbud om skolehelsetjeneste minimum 3 dager pr. uke. I 2015 har Akershus fylkeskommune satset på å opprette hele stillinger for miljøarbeidere ved samtlige av våre videregående skoler. Miljøarbeidere vil ha en viktig rolle inn mot skolenes arbeid knyttet til fravær og frafall, samt bidra i skolens forebyggende arbeid knyttet til elevenes helse, trivsel og læringsmiljø. For å ivareta ungdom med særlige utfordringer knyttet til psykisk helse og rus, er det opprettet lavterskeltilbud for skjermet opplæring på videregående nivå. Lavterskeltilbudet er opprettet etter samme modell som avdeling Lurud ved Bråten skole. Administrativt er lavterskeltilbudene underlagt en videregående skole i hver region, henholdsvis Nesbru og Vestby videregående skoler. Fylkeselevrådet Fylkeselevrådet ble opprettet i 2012 av fylkestinget og fungerer som et rådgivende organ for fylkesadministrasjon og politikere, samtidig som det er et fellesorgan for elevrådene. Rådet er sammensatt av elever fra de videregående skolene og seks representanter for lærlingene, til sammen 46 representanter. Fylkeselevrådet vedtok i 2015 å jobbe spesielt med skolemiljø og helse, fraværsgrensen, lærlinger, oppfølging av lærere og kollektivtransport. 63

259 Alternative læringsarenaer Forsering av fag Akershus fylkeskommune legger til rette for at noen elever kan få opplæring på et høyere nivå enn hva de går på. Ungdomsskoleelever kan ta fag på videregående, og elever på videregående skole kan ta fag på universitetet/høgskoler. De fleste av disse elevene forserer fagene matematikk og engelsk. I forserte 282 elever fra grunnskolen og 21 forserte fra videregående skoler. De som fullfører får jevnt over gode resultater. Grunnskoleelevene får stort sett karakteren 5 eller 6 og elevene som tar matematikk på universitetsnivå gjør det bedre enn studentene. Mulighet for å ta deler av opplæringen i utlandet Skolene gjennomfører internasjonale samarbeidsprosjekter ved alle 12 utdanningsprogram. Det er ulike former for samarbeid, blant annet gjensidige elevutvekslinger med skoler i utlandet, utplasseringer for elever i yrkesfag, studieturer med fokus på fremmedspråk og ulike former for prosjektsamarbeid. Tre skoler administrerer årsopphold i utlandet for elever i studieforberedende, helse- og oppvekstfag og naturbruk. Fylkesadministrasjonen fikk innvilget søknad om ansattmobilitet gjennom EUs utdanningsprogram, Erasmus+. 46 lærere fra 7 skoler får midler til studieopphold i Europa gjennom kurs, jobbskygging (å være med en kollega for å se hvordan jobben utføres) eller undervisningsopphold i perioden Fire skoler mottok også lærerassistenter i 2015 gjennom Erasmus+ programmet. 52 lærlinger i 21 forskjellige fag har blitt formidlet til England, Hellas, Irland, Italia, Portugal, Spania, Tyskland og Østerrike. Utplasseringen varte i gjennomsnitt 13 uker og omfattet både språkkurs og arbeidspraksis i bedrift. Utplasseringene finansieres gjennom Erasmus+. Vekslingsmodellen Akershus er en av fem fylkeskommuner i landet som deltar i utprøvingen av vekslingsmodellen. Bjørkelangen videregående skole har i samarbeid med Aurskog-Høland, Fet og Sørum jobbet med å utvikle en vekslingsmodell innen helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget. I vekslingsmodellen skjer opplæringen hovedsakelig i bedrift. Målsettingen med utprøvingen er to-delt. For det første å få økt rekruttering til fagopplæring innen helse- og oppvekstfagene. For det andre å videreutvikle samarbeidet mellom skole og bedrift. Lærekandidatordningen Lærekandidatordningen er et satsingsområde i Akershus. Ordningen innebærer et grunnkompetanseløp der lærekandidaten tegner en opplæringskontrakt og får opplæring i bedrift med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Det ble inngått 62 nye opplæringskontrakter i Ved utgangen av året var det 119 løpende opplæringskontrakter. De fleste lærekandidatene i Akershus jobber innen barne- og ungdomsarbeiderfaget, salgsfaget og bygg- og anleggsfagene. En NIFU-undersøkelse i 2014 viste at over 70 prosent av lærekandidatene som besto kompetanseprøven i perioden var i jobb ett til tre år etter avlagt prøve, mot kun 45 prosent av elever i tilrettelagt opplæring som avsluttet grunnkompetanseløpet i skole. På 64

260 bakgrunn av disse funnene ønsket Akershus fylkeskommune gjennom en egen satsing å få flere elever i tilrettelagt opplæring til å velge lærekandidatløp. Fire videregående skoler ble i 2015 med i satsingen og skal veilede andre videregående skoler i sin region i dette arbeidet. Skole på byggeplass Skole på byggeplass er et samarbeid mellom Akershus fylkeskommune og Veidekke entreprenør AS. Målgruppen er ungdom mellom 18 og 22 år, som har droppet ut av skolen og står utenfor arbeidslivet. For skoleåret startet 15 elever hvorav 12 fullførte. Status er at 7 fortsatt er på læreplasser, 2 elever har fortsatt oppfølging, en har fått seg jobb, en har startet på Vg3 skole og en følges opp av NAV. Skoleåret går 15 elever i ordningen «Skole på byggeplass». 65

261 Fortsatt gode tannhelseresultater Mange tannhelsepasienter Tannhelsetjenesten i Akershus driver helsefremmende og forebyggende arbeid og gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper. Målsetningen er å gi rett hjelp til rett tid og sette befolkningen i stand til å opprettholde en god munnhelse gjennom hele livet. Tannhelsetjenesten er organisert i fire tannhelsedistrikter (regioner) med 25 ordinære klinikker. I tillegg disponeres klinikk på Ahus, Ullersmo og Ila fengsler samt fire sykehjem. Alle nye klinikker, og klinikker som rehabiliteres, tilfredsstiller krav til universell utforming, både med tanke på pasienter og de ansatte. Tannhelsetjenesten gir tilbud til innsatte på Ila og Ullersmo. 433 personer er undersøkt/behandlet ved fengslene i fylket. Fra og med oktober 2015 har 82 asylsøkere i aldersgruppen 3-18 år benyttet seg av et tilbud hos tannhelsetjenesten. Det er også gitt tilbud til 288 personer om tannbehandling i narkose på A-hus. Omlag personer i de prioriterte gruppene er under tilsyn av tannhelsetjenesten. I tillegg kommer fengselstannhelsetjeneste, grupper av ruspasienter og noe voksenbehandling. Dette utgjør omlag en fjerdedel av alle innbyggere i Akershus. Det ble i 2015 behandlet i alt pasienter i de prioriterte gruppene. Samlet for alle pasientgrupper er det ferdigbehandlet færre personer i 2015 enn i 2014, noe som må sees i sammenheng med at 2 mellomstore klinikker holdt stengt store deler av året på grunn av oppgradering. God tannhelse blant barn og ungdom i Akershus Tannhelseresultatene for 5-åringer var bedre enn året før. 12- og 18-åringer i 2015 var på nivå med året før. Når det gjelder tannhelseresultatet for disse tre gruppene er de blant landets beste og på nivå med sammenlignbare fylker i landet. I tillegg er resultatet bedre enn landsgjennomsnittet. Hovedinntrykket de siste årene er fortsatt at tannhelsesituasjonen i Akershus er stabil. Andelen 5-åringer uten hull i tennene utgjør 80,9 prosent, og er noe dårligere enn året før, som var 82,0 prosent. For 12- og 18-åringene benyttes antall tenner med hull som en indikator på tannhelsestatus. I et nasjonalt perspektiv er resultatet for Akershus for 12- og 18-åringer blant de beste i landet. I gjennomsnitt hadde 12-åringene 0,8 tenner med hull, og 18-åringene i gjennomsnitt 3,3 tenner med hull. Dette er på samme nivå som året før for begge gruppene. Tannhelseresultater 2015 for de ulike aldersgruppene Akershus Østfold Oslo Buskerud Vestfold Landet 5-åringer, andel undersøkt helt uten hull 80,9 83,0 74,4 82,8 81,9 81,7 12-åringer, gjennomsnittlig antall tenner med hull 0,8 0,9 1,0 0,8 0,9 0,9 18-åringer, gjennomsnittlig antall tenner med hull 3,3 3,4 3,3 3,3 4,1 3,9 66

262 Regionale forskjeller i tannhelsen Det er god tannhelse blant 5-åringer. 4 av 5 har ingen hull. Resultatene varierer likevel noe mellom de fire tannhelsedistriktene. Resultatene for 5-åringer er best i Follo. Tannhelsen hos 12-åringer er også god, og det er små forskjeller i tannhelse mellom tannhelsedistriktene. Det var gjennomsnittlig 0,8 tenner med hull i Det har generelt skjedd en positiv utvikling i tannhelsen for 12-åringer siden Når det gjelder andelen av 12-åringer med størst problemer; dvs. 5 eller flere tenner med hull var målet for året at det skulle være under 3 prosent. Resultatet ble 2,3 prosent for fylket som helhet. Det er imidlertid store regionale forskjeller, og de største problemene finnes i kommunene Enebakk, Eidsvoll og Ullensaker. Kommunene Frogn og Fet har de beste tannhelseresultatene blant 12-åringer. 67

263 18-åringer i Akershus hadde gjennomsnittlig 3,3 tenner med hull i 2015, og dette er en bedre situasjon enn i 2010 (3,9 hull). I kommunene på Romerike hadde ungdom i 2015 gjennomsnittlig 3,5 tenner med hull, mens i Asker-Bærum hadde de i gjennomsnitt 3,0 tenner med hull. Andelen av 18-åringer med størst problemer; dvs. med 10 eller flere tenner med hull utgjorde 6,4 prosent og er på samme nivå som året før. Det er også store regionale forskjeller for denne gruppen. Asker og Bærum ligger på 5,7 prosent, mens Øvre Romerike har 7,2 prosent. Høy andel undersøkt og behandlet i de prioriterte gruppene Tannhelseloven definerer hvilke befolkningsgrupper eller personer som skal få gratis tannbehandling. De som er prioriterte settes i ulike grupper. Det var totalt personer i prioriterte grupper i Akershus i Av disse var under tilsyn av tannhelsetjenesten. Dette er flere enn i Andelen under tilsyn har økt i de prioriterte gruppene. Nå er f.eks. nesten 96 prosent av barn og ungdom 1-18 år under tilsyn i Akershus. Gruppe Nøkkeltall tannhelse - kapasitet Akershus Landet Personer under tilsyn (%) 1) A Barn og ungdom 1-18 år 95,6 96,4 95,2 94,8 95,0 98,1 B Psykisk utviklingshemmede over 18 år 95,7 94,2 95,1 94,8 93,6 91,1 C1 Eldre og uføre i institusjon 77,6 75,3 71,4 72,9 78,3 79,1 C2 Personer i hjemmesykepleie 24,5 24,8 23,7 25,1 24,4 31,3 D Ungdom år 80,2 73,0 67,1 65,2 69,5 77,2 1) Personer under tilsyn: personer undersøkt av tannlege/tannpleier, gitt nødvendig behandling eller gitt tilbud om oppfølging I alt er personer (gruppe A-F) undersøkt/behandlet og det er 742 flere enn året før. Gruppe E er innsatte i fengsel og gruppe F er voksne betalende. Når det gjelder dekningsgraden for gruppe C2, personer i hjemmesykepleie, omfatter tallgrunnlaget i KOSTRA langt flere personer enn de som har rettigheter etter tannhelseloven. I tillegg er det mange i gruppen som ønsker å benytte egen tannlege i stedet for tannhelsetjenestens tilbud. Tannhelsetjenestens egen registrering viser at 86,1 prosent av personene i gruppe C2, med rett til fri tannbehandling, er under tilsyn, mot 84,1 prosent i

264 Helsedirektoratet har en kvalitetsindikator som har som mål å beskrive i hvilken grad den offentlige tannhelsetjenesten gir et regelmessig og oppsøkende tilbud til de prioriterte gruppene. Indikatoren viser andel undersøkt/behandlet siste tre år, og omfatter 12- og 18- åringer, samt gruppe B - psykisk utviklingshemmede over 18 år. Indikatoren viser hvor stor andel av gruppene som uteblir og høyst sannsynlig har falt ut av den offentlige tannhelsetjenestens system (drop out). Tallene for 2015 for Akershus viser en høy dekningsgrad og lavt frafall. Undersøkt/behandlet siste 3 år, andel i % åringer åringer Gruppe B - psykisk utviklingshemmede Tannhelse og barnevern Helsepersonell har en individuell plikt til å gi opplysninger til barnevernet når de har grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Tannhelsetjenesten er den eneste helseinstans som har regelmessig kontakt med barn og unge gjennom hele oppveksten. Offentlig ansatt tannhelsepersonell har en spesiell kompetanse og erfaring når det gjelder å behandle barn og unge og er i en unik posisjon til å oppdage barnemishandling og andre former for omsorgssvikt. I 2015 ble det sendt 67 varsler fra tannhelsetjenesten til foresatte om at det ble vurdert å kontakte barnevernet og 47 bekymringsmeldinger ble sendt til barnevernet. Det ble sendt nesten like mange bekymringsmeldinger på Øvre Romerike som i de øvrige distriktene til sammen. Det ble sendt ut bare to i Asker-Bærum, som var det distriktet med færrest. Folkehelsearbeid Tannhelsetjenesten arbeider for et kunnskapsbasert folkehelsearbeid, og det er et mål å sette befolkningen i stand til å bevare en god munnhelse gjennom livet. For å oppnå dette samarbeider tannhelsetjenesten med en rekke ulike aktører i kommunene. Tannhelsetjenesten har et forpliktende samarbeid med pleie- og omsorgstjenestene og helsestasjonstjenestene i alle kommuner. I tillegg er det samarbeid med barnehager, skoler, asylmottak, institusjoner, barnevernstjenester, kommunal rusomsorg og folkehelsekoordinatorene i kommunene. Kosthold, ernæring, helsefremmende og forebyggende arbeid samt rusforebyggende tiltak er sentrale områder. Tannhelsen i befolkningen er jevnt over svært god, men det er fortsatt noen som har tannhelseproblemer. De samme sosiale ulikhetene vi generelt finner i helse, finner vi også i tannhelse. Bedringen i tannhelse ser ut til å gå raskest i den delen av befolkningen som har høyest utdanning. SIC-indeksen beskriver gjennomsnittlig antall tenner med hull i den tredjedelen av aldersgruppen som har dårligst tannhelse. Indeksen varierte mye for 15- og 18- åringer i kommuner i Akershus i De beste resultatene for 18-åringer finnes i kommunene Nesodden, Bærum og Asker. Rælingen, Gjerdrum og Nannestad har de største tannhelsemessige utfordringene i dette årskullet. Når det gjelder 15-åringene, er det kommunene Nes og Fet som har de beste resultatene, mens størst utfordring er i kommunene Eidsvoll og Hurdal. 69

265 KOSTRA-tallene viser lav ressursbruk pr. pasient Akershus er et av de fylkene som bruker minst penger på offentlig tannhelsetjeneste regnet pr. innbygger og i forhold til prioriterte grupper. Det er satt som mål at kostnadseffektiviteten, målt som netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn, skal være på nivå med gjennomsnittet for Øst-Norge (Akershus, Østfold, Hedmark og Oppland). Foreløpige KOSTRA-tall for 2015 viser at Akershus har et lavere kostnadsnivå enn de øvrige fylkene i gruppen, med unntak av Østfold. Akershus brukte kr pr innbygger. Når det gjelder fylkeskommuner som ligger lavere enn Akershus i Norge, er det Oslo, Østfold og Sør-Trøndelag som er rimeligere. Akershus fylkeskommune ligger fortsatt under landsgjennomsnittet, som viser en kostnad pr. innbygger på kr

266 Øst-Norge i KOSTRA omfatter fylkene Akershus, Østfold, Hedmark og Oppland 71

267 Kollektivtransport i vekst Veksten i kollektivtrafikken fortsetter Ruter har ansvaret for kollektivtrafikken i Akershus og Oslo på vegne av Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. Det ble foretatt totalt 49,1 millioner reiser med regionbuss, 3,7 millioner reiser med båt og 30,4 millioner reiser med tog i Dette utgjorde totalt 83,2 millioner reiser. Det har vært 3,8 prosent vekst i antall påstigninger fra foregående år. Selv om utviklingen går i riktig retning har ikke veksten vært så sterk som det som var målet i Dette skyldes dels at man tidligere år har kunnet øke antall passasjerer innenfor eksisterende kapasitet. Nå krever sterkere vekst imidlertid økt kapasitet og større investeringer. Første halvår 2015 lå veksten an til å være på om lag 2,1 prosent. Etter at tilbudet ble styrket andre halvår, spesielt på Romerike, bidro dette til en vekst på 5,7 prosent siste halvår. Årsvirkningen er dermed 3,8 prosent vekst i Nøkkeltall kollektivtransport Påstigende passasjerer regionbuss i Akershus (mill.) 49,1 48,6 48,0 47,0 Påstigende passasjerer båt i Akershus (mill.) 3,7 3,5 3,4 3,5 Påstigende passasjerer tog i Akershus (mill.) 30,4 28,0 26,2 24,4 Sum kollektivreiser 83,2 80,1 77,6 74,9 Kollektivtrafikkens markedsandel (%) Vognkilometer for bussruter (mill.) Drosjeløyver (antall) Reserveløyver (antall) Brukere med TT-transport pr Elever med skoleskyss 1) ) Tallet inkluderer elever både i grunnskoler og videregående skoler som fylkeskommunen har ansvar for Antall passasjerer i kollektivtransporten i Akershus og mellom Oslo og Akershus har økt totalt med 58 prosent siden Befolkningen i Akershus har i samme periode økt med 15 prosent, og biltrafikken med 9 prosent. Figuren illustrerer en relativ utvikling i befolkning, biltrafikk, passasjerer kollektivtransport (regionbuss, båt, tog og flytog) samt vognkilometer fra år 2000 til Vognkilometer er summen av antall kilometer kjørt i rute. 72

268 Kilde: Ruter As Indeksår 2007 = 100. Grunnen til at kurve for Passasjerer kollektivtransport er stiplet mellom år 2011 og 2012 er at NSB har endret sin metode for beregning av trafikktall fra og med Historiske tall vil ikke bli justert. Rapporterte trafikktall for 2012 for NSB ble da justert fra 22 millioner til 24,4 millioner påstigninger. Kollektivtrafikkens markedsandel av den motoriserte trafikken i Oslo og Akershus samlet var på 33 prosent i Dette var en økning med ett prosentpoeng fra I Akershus var andelen på 20 prosent, noe som tilsvarer en nedgang med ett prosentpoeng. Det er regionale ulikheter ved at andelen gikk ned med 4 prosent i Follo, mens den økte i de øvrige regionene i Akershus. Markedsandeler (%) Markedsandel totalt Markedsandel Oslo Markedsandel Akershus Markedsandel Follo Markedsandel Asker og Bærum Markedsandel Nedre Romerike Markedsandel Øvre Romerike Kilde: Ruter As Det er statistisk usikkerhet knyttet til både markedsandelene og øvrig statistikk. Figuren som viser trafikkutvikling i Akershus viser at kollektivtrafikken øker mer enn biltrafikken de siste to årene. Kollektivtrafikkens markedsandel i Akershus er imidlertid stabil i samme periode. Ulike datakilder gir ulik grad av statistisk usikkerhet. 73

269 Kundene er tilfredse med kollektivtilbudet 60 prosent av innbyggerne i Akershus var fornøyd eller meget fornøyd med kollektivtilbudet i Resultatet er en liten økning fra 58 prosent i Tilfredshet med siste reise måles også. I Akershus var kundetilfredsheten om bord på 98 prosent i 2015, samme resultat som i Infrastrukturen utvikles Reguleringsplan for Fornebubanen i Bærum, fra Fornebu senter til Lysaker, ble vedtatt medio Reguleringsplanen for Lysaker stasjon forventes vedtatt innen sommeren Reguleringsplan for Fornebubanen i Oslo forventes vedtatt sommeren Ruter fikk i 2014 i oppdrag å utarbeide en konseptvalgutredning (KVU) 1 om kollektivtransport for Nedre Romerike. Arbeidet med utredningen fortsetter i 2016 og skal etter planen ferdigstilles våren Akershus fylkeskommune har, sammen med Samferdselsdepartementet og Oslo kommune, fått utarbeidet konseptvalgutredningen «KVU Oslo-Navet», som ser på hvordan vi skal sikre framtidig kapasitet for kollektivtrafikken i og gjennom Oslo. Denne ble ferdigstilt høsten 2015, og anbefaler bl.a. at det både bygges en ny metrotunnel og to nye togtunneler gjennom Oslo. Konseptvalgutredningen er vinteren 2016 ute på høring, og parallelt gjennomføres en formell kvalitetssikring av utredningsarbeidet. Politisk behandling vil skje andre halvår Skoleskyss Akershus fylkeskommune har ansvar for skyss av ca grunnskoleelever og elever i videregående skole. Akershus er det fylket i landet med flest skyssberettigede elever. Retten til skoleskyss administreres og organiseres av Ruter. Fylkeskommunens totale kostnad til skoleskyss utgjorde i 2015 ca. 320 mill. kr, inkludert spesialskyss med minibuss/drosje hvor det både transporteres elever med nedsatt funksjonsevne og elever som mangler et ordinært kollektivtilbud. Bestillingstransport Forsøket med bestillingstransport i Eidsvoll og Hurdal ble evaluert i 2014, og ga positive resultater. Bestillingstransport er et tilrettelagt transporttilbud som kan hente passasjerene hjemme på dagtid og kjøre til kommunesenteret. Det benyttes minibusser som skal være lett tilgjengelige og hvor sjåførene gir en hjelpende hånd. Pr. i dag finnes det ett eller flere tilbud om bestillingstransport i 14 kommuner. I januar 2015 ble det vedtatt å tilrettelegge for bestillingstransport i områder av fylket hvor det ikke er grunnlag for et fast rutetilbud, slik at mobiliteten for alle innbyggerne er sikret. I 2015 er det registrert passasjerer med de forskjellige bestillingslinjene i Akershus. 1 Konseptvalgutredning (KVU) er en faglig statlig utredning i tidlig fase for store prosjekter, strekninger og for transportsystem i byområder. I prinsippet skal KVU gjennomføres før prosjektplanlegging etter Plan- og bygningsloven, men i byer og på lengre strekninger vil det alltid foreligge planer på ulike detaljeringsnivå. I en KVU analyseres transportbehov og andre samfunnsbehov og vurderer ulike prinsipielle måter å løse behovene på (konsepter). Definisjonen er hentet fra Statens vegvesen. 74

270 Transporttjeneste for funksjonshemmede (TT-ordningen) Formålet med TT-ordningen er at personer med nedsatt funksjonsevne som ikke kan benytte offentlige kommunikasjonsmidler, skal ha et tilbud om transport til fritidsreiser. Ordningen hadde brukere pr. desember 2015, med en totalkostnad på 46,1 mill. kr. Ordningen er en drosjebasert individuell dør-til-dør-tjeneste og er en del av kollektivtilbudet i fylket. Brukerne er en sammensatt gruppe med forskjellige funksjonsnedsettelser og ulike behov for transport. 63 prosent av TT-brukerne i Akershus er 75 år eller eldre. Behovet for TT-transport påvirkes derfor av vekst i eldrebefolkningen. Ordningen hadde et mindreforbruk på 2,8 mill. kr i forhold til budsjett Det er vanskelig å utgiftsberegne ordningen, da det er stor variasjon og usikkerhet i brukernes forbruksmønster gjennom året. Innfartsparkering som en del av kollektivtransporten Akershus fylkeskommune samarbeider med Jernbaneverket, Ruter, Sporveien Oslo AS, Oslo kommune og Statens vegvesen om utbygging av innfartsparkeringstilbudet for bil og sykkel i Akershus. En felles strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo ble vedtatt av fylkestinget Akershus fylkeskommune har det overordnede koordineringsansvaret for videre utbygging. Mange steder er også kommunene involvert i arbeidet. I 2015 ble det ferdigstilt 20 nye innfartsparkeringsplasser for bil og 29 plasser for sykkel. Det er imidlertid mange prosjekter som hadde oppstart og bygges i 2015 som vil ferdigstilles våren 2016, bl.a. to sykkelhotell i henholdsvis Asker og Lillestrøm, som vil gi en betraktelig økning i tilgjengelige sykkelplasser ved to viktige knutepunkt. Drosjetilbudet I Akershus var det i 2015 totalt 639 drosjeløyver og 99 reserveløyver. Samtlige løyvehavere har tilknytningsplikt til en av fylkets åtte drosjesentraler. Drosjeløyver er behovsprøvd, og fylkeskommunen fastsetter antallet drosjeløyver i fylket. Oslo og Akershus er et felles kjøreområde, det vil si at drosjene kan ta turer i hele området. Drosjesentral og antall løyver i 2015 Ordinære løyver Reserveløyver Asker og Bærum Taxi Teletaxi Asker og Bærum (0-TAXI) 78 6 Ski Taxi 32 2 Follo Taxi Nedre Romerike Taxi Taxi 3 Romerike 30 5 Aurskog-Høland og Sørum Taxi 19 7 Øvre Romerike Taxi Totalt i Akershus

271 KOSTRA-tallene viser lave driftsutgifter pr. innbygger Kilde: SSB Fylkeskommunenes netto driftsutgifter til samferdsel omfatter netto driftsutgifter til fylkesveier, bil-, sporveis- og båtruter, fylkesveiferger og TT-transport. Tallene omfatter også særbedriftene innenfor samferdsel for å gi bedre sammenlignbarhet mellom fylkene (konserntall). For Akershus innebærer dette at det fylkeskommunale foretaket Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) inngår i beregningsgrunnlaget. Akershus er blant de fylkene i landet med lavest netto driftsutgifter pr. innbygger til samferdselsformål. Det er kun Østfold og Vestfold (ikke vist i figuren) som har lavere utgifter pr. innbygger til dette formålet. Netto driftsutgiftene pr. innbygger utgjorde i 2015 kr for Akershus. Dette er en økning på kr 175 fra året før. Akershus ligger kr under landsgjennomsnittet, som utgjorde kr pr. innbygger i

272 Veier, veivedlikehold og trafikksikkerhet Mange gang- og sykkelveier ble bygget ferdig Akershus fylkeskommune har ansvar for planlegging, forvaltning, utbygging, drift og vedlikehold av totalt 1 825,1 km fylkesvei. Utførelsen er delegert til Statens vegvesen Region øst. Disponible investeringsmidler i 2015 til lokale veitiltak var 574,5 mill. kr. Det ble i 2015 bygget ferdig 14,8 km gang- og sykkelveier i Akershus. Av dette var 13 km gang- og sykkelvei i tilknytning til skolene. Dette er 3,4 km mer enn vedtatt måltall for Skoleveier er prioritert. En fullføring av 10-årsplanen for trygging av skolevei i 2024 vil kreve økte investeringsrammer i årene framover. Totalt er det nå 242,1 km gang- og sykkelvei i Akershus langs fylkesveier. Tabellen viser flere nøkkeltall for veisektoren i Akershus. Nøkkeltall samferdsel Trafikkvekst i Akershus - biler (%) 1) 1,7 1,4 0,8 2,1 1,8 Trafikkvekst på landsbasis - biler (%) 2,0 1,7 1,2 1,7 1,5 Bompasseringer i Osloringen pr. døgn (antall) Omkomne i trafikken i Akershus, antall Antall skadde fotgjengere og syklister Fylkesveier (km) 1 825, , , , ,0 Gang og sykkelveier langs fylkesvei (km) 242,1 234,6 226,0 220,4 210,6 Riksveier (km) 426,2 416,6 413,0 415,8 415,7 Gang og sykkelveier langs europaveier og riksveier (km) 71,7 69,7 68,0 67,0 65,0 Km fylkesvei med grusdekke 79,0 1) Trafikkvekst er økningen i årsdøgnstrafikk, dvs. antall kjøretøy som gjennomnittlig hvert døgn passerer tellepunkter i løpet av et år på riks- og fylkesveier Vi tetter hull og forsterker veiene Det rutinemessige drifts- og vedlikeholdsarbeidet i Akershus er konkurranseutsatt og gjennomføres ved drifts- og vedlikeholdskontrakter med private entreprenører. Entreprenøren har ansvar for utførelse, kvalitetssikring, oppfølging og dokumentasjon av tiltak som er nødvendig for å overholde kontraktens krav, samt å dokumentere resultatene. Større vedlikeholdstiltak bestilles som tilleggsarbeider i driftskontraktene, som egne kontrakter, eventuelt via rammeavtaler. Av totalt 290,6 mill. kr i regnskapsførte driftsmidler gikk 210,4 mill. kr til driftskontrakter. Dekkelegging utgjør den største andelen av vedlikeholdsbudsjettet. Km dekkefornyelse Asfaltert km fylkesvei 167,9 183,1 168,0 229,5 320,5 Asfaltert km gangvei 7,5 4,8 12,5 11,0 9,1 77

273 Akershus har som andre fylker utfordringer knyttet til vedlikeholdsetterslep på fylkesveinettet. Ved overtakelsen av tidligere riksveier i 2010 ble fylkeskommunen den største veieieren i Akershus. I Handlingsprogram for samferdsel i Akershus omtales innhenting av etterslep på fylkesveiene. Det er noen ganger vanskelig å skille mellom ordinært vedlikehold og investeringer som også bidrar til etterslepsinnhenting. Vedlikeholdsetterslepet er kartlagt, og det arbeides kontinuerlig med å finne de beste løsningene for å bedre standarden på fylkesveiene. Akershus fylkeskommune har bevilget betydelige midler de siste årene til innhenting av etterslep og Statens vegvesen har utarbeidet en strategi med utgangspunkt i hvilket etterslep det er mest kritisk å få utbedret først. Dekkelegging, rekkverksutbedring og forsterkning er prioritert hittil. I tillegg jobbes det med planer for større rehabilitering av tunneler og bruer. Vegvesenet har utarbeidet en modell for å beregne hvor mye av etterslepet som er innhentet. Statens vegvesen anslår at om lag 20 prosent av vedlikeholdsetterslepet i Akershus er innhentet i perioden fra 2010 til og med Vi tilrettelegger for gående og syklende i Akershus Flere gang- og sykkelveiprosjekter ble startet i 2015, med fullføring i 2016 eller ,8 km gang- og sykkelvei ble bygget ferdig i 2015, herav 13 km skolevei. Dette er: Prosjekt Kommune Km Ny tverrveg Jessheim Ullensaker 1,2 Fv. 527 Åsvegen Nannestad 0,6 Fv. 427 Ask - Kulsrudgutua (Myragutua) Gjerdrum 0,5 Fv. 28 Kråkstadveien Ski 2,9 Fv. 120 Skedsmokorset- Åsenhagen Skedsmo 0,5 Fv. 176 Møllerstad ved Moreppen Nannestad 1,8 Fv. 380 Omlegging av Bråteveien på Strømmen Skedsmo 1,8 Fv. 204 Heggedal Asker 1,3 Fv. 120 Stranden skole - Kåterudveien Enebakk 3,5 Fv. 155 Tangenveien - Råken Enebakk 0,1 Fv. 156 Dal - Glennekrysset Frogn 0,6 Sum 14,8 Av dette skolevei 13 Det ble reasfaltert 7,5 km gang- og sykkelvei i Akershus. Utbygging av gang- og sykkelveier i tilknytning til skolene i Akershus er viktige tiltak for å oppnå bedre sikkerhet og framkommelighet for skoleelevene og andre trafikantgrupper som ferdes til fots eller på sykkel. Rapporten Trygging av skoleveier i Akershus ble oppdatert i Med utgangspunkt i denne er det utarbeidet en plan for hvordan skoleveiene med høyest prioritet kan trygges i løpet av 10 år. Ved utgangen av 2015 er 30 av strekningene i den opprinnelige skoleveirapporten fra 2012 bygget eller prioritert i handlingsprogrammene for riks- og fylkesvei. I 2015 ble hele 12 gang- og sykkelveiprosjekter langs fylkesveinettet ferdigstilt. 11 av disse prosjektene er skolevei. 2 av de 12 prosjektene er bygget og forskottert av kommuner, mens 2 prosjekter er bygget og finansiert med riksveimidler. 78

274 Det er en svak nedgang i sykkel- og gangandelen i 2015 fra Dette er marginale endringer som ikke nødvendigvis viser en trend, men kan skyldes ulike forhold som påvirket sykkel- og gangandelen på de dagene målingene ble gjort i Trafikksikkerhet Fylkeskommunen arbeider for at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken. Handlingsplan for trafikksikkerhet er en del av dette arbeidet. Planen som ble vedtatt i 2014 gjelder for perioden Planen omhandler hvilke målgrupper og tiltak det bør settes fokus på i kommende planperiode. Viktige områder er barn og ungdom, voksne (menn er overrepresentert i ulykker), eldre bilførere, syklister og rusproblematikk. Et bilde av ulykkessituasjon på veinettet i Akershus blir også presentert i planen. Trafikksikkerhetstiltak i 2015 var bl.a. knyttet til holdningsskapende arbeid blant barn og ungdom, støtte til skoletiltak gjennom «Gå til skolen - tryggere skoleveg», oppgradering av signalanlegg, skilting, sikring av gangfelt eller andre trafikkfeller, samt vegetasjonsrydding (vilttiltak). Fylkeskommunen gir i tillegg tilskudd til kommunene gjennom ordningen «Aksjon skoleveg». En omfattende del av trafikksikkerhetsarbeidet skjer i samarbeid med politiet og Trygg Trafikk. På fylkesveinettet gjennomføres strakstiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner. I 2015 ble det gjort tiltak på 12 km av fylkesveinettet etter inspeksjon. 8 personer omkom i veitrafikken i Akershus i Av disse omkom 6 personer på fylkesvei. Det var 1 fotgjenger og ingen syklister blant de omkomne. Tallene for hardt skadde vil ikke være klare før i mai 2016, men tallene som foreligger ved årsskiftet viser en positiv utvikling der færre ble hardt skadd i trafikken i 2015 enn foregående år. 79

275 Spennende kulturopplevelser Intensive planprosesser innen regional kulturutvikling, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er snart i mål. Politisk behandling gjennomføres i løpet av Regional kulturutvikling I 2015 har fokuset for den regionale kulturutviklingen i Akershus fylkeskommune vært på utviklingen av en helhetlig plan for kunst- og kulturfeltet. Planen skal favne bredt og det har vært lagt vekt på stor grad av involvering fra kunst- og kulturfeltet i planprosessen. Rundt 500 aktører, både profesjonelle, amatører og frivillige, har deltatt på til sammen ni dialogmøter i løpet av høsten. Det ble gjennomført dialogmøter både for de enkelte kunstuttrykkene og mer tverrsektorielle møter, inkludert ett for unge kulturaktører. I tillegg har det blitt utarbeidet et kunnskapsgrunnlag med statistikk knyttet til befolkningens kulturbruk og kommunenes engasjement på feltet. Det har også blitt opprettet en egen nettside for kulturplanprosessen, hvor en rekke aktører har bidratt med innlegg og innspill i løpet av året. Kulturplan for Akershus skal ferdigstilles våren Det ble arrangert en studiereise for Akershus kulturforum til København og Malmö, med vekt på kulturplanlegging og samarbeid. I prosessen knyttet til et nytt bygg for Akershus Kunstsenter på Lillestrøm er det jobbet videre med å utvikle en ny driftsmodell for Akershus Kunstsenter, samt å forankre kunstsenteret bedre i Skedsmo kommune. Mye falt på plass i løpet av desember, og det jobbes videre med saken i Det var stor interesse for tilskuddsordningen for prosjekter innenfor det profesjonelle kunstog kulturlivet, som reflekterer et stort behov for finansiering til produksjon og formidling. Kulturproduksjon og formidling Mediefabrikken talentutvikling fra 16 til 30 år I Filmparken på Jar tilbyr Mediefabrikken veiledning og aktiviteter for unge talenter på filmområdet. Mediefabrikken er et kompetansesenter på sitt område, både regionalt med Akershus og resten av Viken-regionen som nedslagsfelt, nasjonalt, og i et europeisk perspektiv gjennom deltakelse i nettverket Screen Talent Europe. Spesielt har det nasjonale nedslagsfeltet blitt styrket i 2015 med tilskudd til et nytt nasjonalt talentutviklingsprogram fra Talent Norge AS. Tiltaket FilmLab Norge settes i gang i I 2015 har Mediefabrikken arrangert over 26 ulike kurs, verksteder, visninger og talentutviklingsprogrammer, blant annet Viken Akademiet og Viken Vox. Mediefabrikken har i løpet av året hatt 40 filmskapere inne i lengre veiledningsforløp, og har lånt produksjonsutstyr til over 80 produksjoner. Gjennom satsingen Kortfilmskolen har over 200 elever fra medielinjene i Viken-regionen deltatt på idéutviklingsverksted i skolen. 80

276 Mediefabrikken jobber med filmskapere fra år, med et særlig fokus på gruppen mellom endt utdanning og profesjonelt virke. Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken (Dks) skal ha tilbud for alle elever i Akershus og aktiviteten er stor. Ordningen omfatter alle 260 kommunale grunnskoler ( elever), 34 fylkeskommunale videregående skoler og 2 folkehøgskoler ( elever), med tilsammen elever. Om lag 350 utøvere har levert 3-4 tiltak i abonnementsordningen for kommunene og Dks-tilbud til videregående skoler. Av spillemidlene for tiltak i grunnskolen fordeles 2/3 til fylkeskommunen og 1/3 til kommunene. Abonnementsordningen sikrer at alle elever i grunnskolen får et likeverdig tilbud av høy kvalitet med forutsigbarhet i alle ledd. Myldremidler fra fylkeskommunal andel medfinansierer interkommunale samarbeidsprosjekter i ordningen. Tilrettelagte produksjoner er utviklet spesielt for elever med tilrettelagt opplæring uavhengig av kommune og skoletype. Et fagråd sikrer kvalitet og mangfold. Nettverket samles for presentasjon av program, kompetanseheving og erfaringsutveksling. Samproduksjoner er prosjekter der kunstområder samarbeider. Synergi mellom ressurser og kompetanse gir rom for satsing på tematikk og formidlingsmetode. At flere kunstuttrykk slås sammen til et utvidet arrangement gir mulighet for mer effekt på skolene. Se nettsiden Den kulturelle skolesekken for aktuelle tiltak i de enkelte skoler og klassetrinn. Forestillinger og tiltak innenfor Den kulturelle skolesekken, 2015 Grunnskole Videregående skole Grunnskole Videregående skole Musikk: Produksjoner 30 7 Antall produksjoner 21 5 Konserter Arrangementer Publikum Publikum Visuell kunst: Film: Kulturarv: Antall produksjoner 19 8 Antall produksjoner 15 5 Antall utstillingsdager Arrangementer Antall deltakende barn Publikum Scenekunst: Litteratur: Antall produksjoner 14 7 Antall produksjoner 22 5 Forestillinger Arrangementer Publikum Publikum Tilrettelagt for grs og vgs: 1) Samproduksjoner: Produksjoner 8 Produksjoner 3 Arrangementer 48 Arrangementer 31 Publikum 751 Publikum ) grs = grunnskole, vgs = videregående skole. Tall gjelder for både grunnskole og videregående skole. 81

277 Regional bibliotekutvikling og bibliotekoppgaver Prosjekter og kompetansehevende tiltak Prosjektet Just Read It! ble gjennomført i Prosjektet har kombinert lesestimulering og ny teknologi tilpasset ungdom i alderen år. Målet med prosjektet har vært å presentere aktuelle ungdomsbøker samtidig som at målgruppen selv ble oppfordret til egenaktivitet gjennom web-appen Just Read It. Fylkesbiblioteket har i tillegg jobbet med prosjektet Webløft i samarbeid med flere andre fylkesbibliotek. Målet med prosjektet er å gjøre bibliotekene i stand til å utvikle og drifte gode nettsider tilpasset brukernes behov. Fylkesbiblioteket har gjennom året gjennomført en rekke faglige møter, kurs og seminarer for bibliotekansatte i fylket med vekt på bl.a. bibliotekenes rolle som formidlingsarena og tverrkulturell møteplass. Bibliotekbussen Fra og med høsten 2015 har fylkesbiblioteket faset ut driften av den ene bibliotekbussen i Akershus. Dette har medført en omstrukturering av bibliotekbusstilbudet i fylket. De generelle rutene er lagt til ettermiddags- og kveldstid slik at flere innbyggere kan benytte seg av tilbudet. Digitalt innhold i bibliotekene Gjennom plattformen e-bokbib har fylkesbiblioteket og folkebibliotekene i løpet av året hatt et utstrakt samarbeid om innkjøp av e-bøker til innbyggerne i Akershus. I 2015 utgjør e- bokutlånet ca. 2,5 prosent av det totale utlånet i Akershus, og det øker. På slutten av 2015 framforhandlet fylkesbiblioteket en felles avtale om tjenesten Press Reader - og fra 2016 kan folkebibliotekene og skolebibliotekene i den videregående skolen gi bibliotekbrukere direkte tilgang til over aviser og tidsskrifter på 60 forskjellige språk. Litteraturfestivalen Litteraturfestivalen i Akershus ble arrangert for sjette gang i Åpningen var lagt til Nes bibliotek i oktober. Tor Åge Bringsværd holdt et foredrag som var skrevet spesielt til Litteraturfestivalen. Foredraget kan sees i sin helhet på festivalens hjemmeside. Fylkesbiblioteket er koordinator og produsent for en del av de arrangementene som skjer i løpet av festivaluka. Nøkkeltall fylkesbibliotek Antall møter, kurs, seminarer Antall deltakere på møter, kurs, seminarer Utlån bibliotekbussen Utlån annet (inkl. Ullersmo) Utlån klassesett Utlån e-bøker (totalutlån i Akershus)

278 Idrett og friluftsliv Arbeidet med ny regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er videreført. Det sentrale har vært meget aktiv satsing på å forankre planen eksternt i kommuner, frivillige organisasjoner og internt i fylkeskommunen. Det forventes vedtak i fylkestinget i oktober Sykkelstrategi for Akershus er vedtatt og innarbeides i nevnte plan. Dialogen med regionale friluftslivsorganisasjoner i Akershus ble styrket gjennom bilaterale møter. Turskiltprosjektet har bidratt til flere merkede turstier i Akershus. Friluftslivets år 2015 ble markert i hele Akershus i samarbeid med frivillige organisasjoner og kommuner. Det flerårige prosjektet «Kartlegging og verdisetting av områder for friluftsliv i Akershus » ble startet opp med at det ble inngått avtale om gjennomføring av prosjektet i seks pilotkommuner. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Miljødirektoratet, fylkeskommunen og kommunene. Forstudien til videre arbeid med utviklingsprosjektet Nordre Øyeren og Fetsund Lenser er videreført med søknad om statlig medvirkning i prosjektet. Ved fordeling av fylkeskommunale og statlige midler til kommuner og friluftslivsorganisasjoner har tiltak i byer og tettsteder blitt prioritert. Fylkeskommunen fordeler statlige spillemidler til kommunale kulturhus og anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet etter søknader fra kommuner, lag og foreninger. Akershus fylkeskommune tildelte i 2015 rekordsummen 101,2 mill. kr i spillemidler til idrettsanlegg (både ordinære idrettsanlegg og nærmiljøanlegg). Dette er det høyeste beløpet tildelt noe fylke noen gang. Midlene ble fordelt på 68 ordinære anlegg, hvorav 13 av disse var anlegg for friluftsliv. I tillegg ble det tildelt midler til 31 nærmiljøanlegg. Ett av disse var til friluftsliv. Region Ordinære idrettsanlegg Godkjent Tildelt sum søknadssum Region Nærmiljøanlegg Godkjent Tildelt sum søknadssum Asker/Bærum Asker/Bærum Nedre Romerike Nedre Romerike Øvre Romerike Øvre Romerike Follo Follo Sum Sum Akershus fylkeskommune fikk tildelt 8,3 mill. kr til lokale kulturarenaer. Dette er 2,4 mill.kr mindre enn året før. Inkludert renter og inndratte midler ble det gitt tilsagn om 13,1 mill. kr til 11 ulike prosjekter i Prøveordning med statstilskudd til livssynsnøytrale seremonirom ble ikke videreført i statsbudsjettet for Ordningen er opphørt. 83

279 Folkehelse Fylkeskommunen har fokus på folkehelse i alt vi gjør, og bidrar til å fremme god helse i hele Akershus. For å sikre dette har vi også i 2015 sett på kommunale og regionale planer med folkehelseøyne, bl.a. i forhold til å tilrettelegge for utvikling av attraktive og helsefremmende lokalsamfunn, økt hverdagsaktivitet samt gode miljø- og kollektivløsninger. I tillegg til å se på folkehelse i et samfunnsperspektiv har vi også tatt et særskilt ansvar for å utarbeide statistikk over påvirkningsfaktorer og helsetilstanden til befolkningen. Vi har videreført folkehelsepartnerskap med alle kommunene i fylket og tilrettelagt for kompetanseheving og erfaringsutveksling mellom aktører som jobber med folkehelse i vårt fylke både på egen hånd, og i samarbeid bl.a. med Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Samtidig arbeider vi konkret, både gjennom våre virksomheter innen videregående opplæring og tannhelse, for å bedre folkehelsen i vår region. Årlig bevilges det også ca. 12 mill. kr til styrking av skolehelsetjenesten på alle videregående skoler i Akershus. I fjor ble også budsjettrammene til miljøarbeiderstillinger økt. Dette er viktige supplement til skolenes generelle arbeid med frafallsproblematikk. I tillegg til forvaltning av ulike støtteordninger som kommuner og frivillige organisasjoner kan søke på innen folkehelse, har fylkeskommunen en egen tilskuddsordning rettet direkte mot utvikling av gode fysiske og/eller psykososiale skolemiljø i de videregående skolene. I perioden 2013 til 2016 gjennomfører vi i tillegg et større forskningsprosjekt i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Dette er rettet mot å bedre relasjonskompetansen til lærere i den videregående skolen. Frivillighet Frivilligheten i dag utgjør en stor og selvstendig del av samfunnet, og det bidrar til en betydelig verdiskaping både for den enkelte, og for storsamfunnet som helhet. Frivilligheten skaper felleskap, som bidrar til en bedre hverdag for mange mennesker. Den gir også kompetanse, erfaring og mestringsfølelse for enkeltindividet. Akershus fylkeskommune har lange og gode tradisjoner for samarbeid med frivillig sektor. Høsten 2015 ble arbeidet med å oppgradere «Frivillighetsmelding 2010» igangsatt. Den skal beskrive status og utfordringer for det frivillige engasjementet i lys av samfunnsutviklingen generelt og folkehelseperspektivet spesielt. Fylkeskommunen gir grunnstøtte til frivillige organisasjoner, tilskudd til aktiviteter og prosjekter og har flere paraplyorganisasjoner som partnere. Aktivitetsmidlene på ca. 2,4 mill. kr har finansiert ulike regionale tiltak som Ungdommens kulturmønstring, Ungdommens kulturleir, ulike konserter, teater, samt kunst og kulturaktiviteter i sosiale institusjoner. Prøv selv-ordningen ble igangsatt høsten En tilskuddsordning som ønsker å fange opp egenorganiserte aktiviteter for ungdom. Strukturelle og kulturelle endringer skjer raskt. Ungdom er raskest ute med å plukke opp disse og aktiviteter som ikke er en del av det tradisjonelle organisasjonslivet. Konferansen Hat, vold og trakassering ble gjennomført våren Målgruppen var ledere i fritidshus og annen «uorganisert ungdom». Temaene var bl.a. hatprat og hvordan denne språkbruken virker, i tillegg til trusler om vold på nett. Høsten 2015 var temaet Norge og Europa i endring - nye utfordringer for en ny generasjon. Overordnet tema var sosial ulikhet, sosial mobilitet og valgmuligheter. 84

280 Følgende tabell viser tilskudd til frivillige organisasjoner fra fylkeskommunen de siste fem årene: Tilskudd til kulturorganisasjoner (Tall i kroner) Budsjett 2016 Budsjett 2015 Budsjett 2014 Budsjett 2013 Budsjett 2012 Tilskudd Akershus idrettskrets (AIK) Tilskudd idrettsmidler - særkretser Tilskudd friluftsorganisasjoner Idrett og friluftsliv Funksjonshemmedes interesseorganisasjon Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) Tilskudd funksjonshemmedes organisasjoner Tilskudd barne- og ungdomsråd (ABUR) Tilskudd voksenopplæringsorganisasjoner/studiearbeid Tilskudd ungdom og fritid Tilskudd fellesorganisasjoner voksenopplæring (VOFO) Barn og ungdom Akershus Musikkråd Frivillig teatervirksomhet Akershus Kunstforening Akershus barne- og ungdomsråd Akershus Kulturvernråd Akershus Fylkeshusflidslag Regionalt kompetansesenter LLH avd. Oslo/Akershus Dissimilis Tilskudd diverse organisasjoner Sum

281 Kulturminner som ressurs for utvikling Museumsarbeid i fylket Fylkeskommunens bidrag til museumsdriften utgjorde 24,2 mill. kr i Etter museumsreformen som ble innledet ved tusenårsskiftet er de fleste av fylkets museer samlet i Akershusmuseet. Fylkeskommunen gjennomførte i 2015 en evaluering av denne reformen, utført av Telemarksforskning. Deres rapport vil være viktig for det videre museumsarbeidet i fylket. I forbindelse med dette og på en rekke andre områder har det vært et godt samarbeid mellom fylkeskommunen og Akershusmuseet. Blant disse kan nevnes forskningsprosjektet Urbane prosesser i Akershus gjennom 500 år, prosjekter i Den kulturelle skolesekken, utgivelsen av boka Akershus - et kulturhistorisk riss og prosjektet Riktig Restaurering Akershus. Utvalgte kulturminner gis varig vern De ni temaområdene i handlingsprogrammet til «Spor for framtiden», regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus, er grunnlaget for prioritering av vår innsats. Statstilskudd på 4 mill. kr ble fordelt til privateide fredete bygninger i 2015, og 0,8 mill. kr i fylkeskommunale tilskudd ble fordelt til bevaringsverdige bygninger. Fredningsforslagene for kulturlandskapet omkring den fredete Markerud gård i Nittedal, gården Østre Jøndal i Eidsvoll og Handelshuset i Drøbak, Frogn kommune ble fullført av fylkeskommunen og formelt vedtatt av Riksantikvaren. Det var ny framdrift i fredningen av hage og landskap omkring Froen gård i Frogn, som er den siste av de gjenværende fredningssakene i Akershus. 45 personer som hadde gjort funn med metallsøker eller mente at de hadde funnet kulturminner som gravhauger, helleristninger og fangstgroper henvendte seg til vår ordning Mitt kulturminne. 114 gjenstandsfunn fra metallsøkere ble levert inn til Kulturhistorisk Museum, og 9 nye faste automatisk fredete kulturminner ble registrert. Blant gjenstandene som ble levert inn til oss i 2015 var en såkalt Hedebymynt. Dette er den eldste typen mynter i Skandinavia, preget i Hedeby i Danmark på 800-tallet. Tidligere er det kun funnet fem slike i Norge. Samarbeidet med kommuner, tiltakshavere og eiere styrkes Prosjektet Kulturminnekommunen er videreført i 2015, og har styrket samarbeidet med kommunene om kulturminnevern. Heldagsbesøk til kommunene, med gjensidige orienteringer og dialog ble videreført. Ved utgangen av året hadde de aller fleste kommunene fått besøk. Det er avholdt to fagsamlinger for kommunene. I tillegg til det eksisterende kulturminnenettverket på Romerike initierte vi et tilsvarende nettverk mellom Follo-kommune og Asker og Bærum. Tettere samarbeid og tilskudd til kommunal registrering og planlegging har bidratt til økt kompetanse, god rolleforståelse og smidigere prosesser. Det har vært god aktivitet i en rekke av kommunene med hensyn til utarbeidelse eller rullering av kulturminneplaner. Fylkeskommunen har gitt direkte tilskudd til dette arbeidet, og vi har formidlet tilskuddsmidler fra Riksantikvaren. 86

282 Gjennom arbeidet med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus har kulturminnenes betydning for god by- og tettstedsutvikling blitt løftet fram. Fylkeskommunen har arrangert et godt besøkt fagseminar for kommunene om dette temaet, og bistått i kommunenes arbeid med å kartlegge og verdivurdere kulturminner i tettstedene. Planleggings- og byggeaktiviteten er stor i Akershus, og vi gir løpende råd og veiledning til kommunene i plan- og byggesaker. Det er gjennomført en rekke befaringer med tiltakshavere, kommuner og andre for å kvalitetssikre prosessene og sikre viktige kulturminneverdier. Dispensasjonssaker er behandlet, for fredete bygninger og anlegg i både privat og kommunal eie. De fleste sakene med konflikt mellom kulturminnehensynene og andre interesser er løst gjennom dialog. Fortsatt deltagelse i forsøksordningen med fylkeskommunal dispensasjonsmyndighet for visse kategorier automatisk fredete kulturminner har gitt raskere saksbehandling og lavere utgifter til arkeologiske undersøkelser. Vår arkeologiske feltenhet har i løpet av 2015 gjennomført 140 små og store arkeologiske registreringer etter kulturminnelovens 9. Feltenheten har bl.a. avsluttet de arkeologiske registreringene i forbindelse med ny E18 fra Vinterbro til Østfold grense, gjennom Ski og Ås kommune. Registreringsprosjektet har pågått siden 2012, og til sammen er det registrert nærmere 200 lokaliteter med kulturminner. Feltenheten har i løpet av årets feltsesong også gjennomført arkeologiske registreringer i forbindelse med ny InterCity jernbane fra Venjar til Langseth i Eidsvoll kommune. Kunnskap om kulturarven formidles Utgivelsen av praktverket Akershus - et kulturhistorisk riss var et stort løft for 2015 for å formidle kulturarven. Boka viser hvordan fylkets kulturhistorie kan leses gjennom de kulturminnene vi arbeider med, og ble meget godt mottatt. Flere større skilt- og tilretteleggingsprosjekter ble fullført i Kultursti langs Glomma i Sørum, kultursti i Frogn og skilting av helleristninger på Dalbo gård i Bærum. Det er også skiltet tre krigsminner i Frogn - MS Sørland, det første sivile skipet som ble senket 9. april 1940, det første tyske flyet som ble skutt ned, ved gårdene Knardal og Fuglesang, og «slaveskipet» DS Donau ved Skiphelle. I tillegg ble steinalderboplassen Nøstvet i Ås skiltet, et gravfelt ved Algarheim i Ullensaker og industrihistorie ved Eidsverket konferansesenter på Bjørkelangen, Aurskog-Høland. Fylkeskommunen har bl.a. satset på universell utforming, bruk av QR-koder og innovative belysningsløsninger. Det er etablert et godt samarbeid med frivilligheten og museene om formidlingsarbeid gjennom kurs for historielag, foredrag, utstillingsarbeid og annet. Arkeologene har gitt et omfattende bidrag til hollendertidsutstillingen Hulter til Bulter - da verden kom til Follo på Follo Museum. Utstillingen omhandler kulturmøter gjennom handel og sjøfart i perioden fra 1500 til 1750, og er basert på de arkeologiske funnene fra Son i Vestby kommune. 87

283 Gjennom vårt samarbeid med Fortidsminneforeningen, avdeling Oslo og Akershus, om kursserien «Ditt verdifulle nabolag» er det skapt ny interesse for kulturminneverdiene i folks eget nærmiljø. Prosjektet Arkeolog for én dag i Den kulturelle skolesekken på Follo Museum har også i år gitt hundrevis av skoleelever førstehånds erfaring med kulturarven og med arkeologi som metode. Kulturarven er grunnlag for utvikling og verdiskaping Prosjektet Riktig restaurering Akershus har i 2015 omfattet både Follo og Asker og Bærum. Årets håndverkerkurs var knyttet til istandsettelsen av husmannsplassen «Garlaus», som eies av Bærum kommune. Gjennom kurs og gratis rådgiving bidrar prosjektet Ressurssenter for eldre landbruksbygninger til at eiere av verneverdige landbruksbygninger har lært mer om muligheter for verdiskaping. Det ble i 2015 lagt til rette for felles organisering av de to prosjektene, som ble gjennomført fra årsskiftet. I tillegg samarbeider fylkeskommunen med flere om utviklingsprosjektet Mulighetenes arena på Fetsund lenser/nordre Øyeren. Pilegrimsleden har også i 2015 vært en prioritert verdiskapings- og folkehelsesatsing i vår egen regi, bl.a. gjennom arbeid med reiselivs- og lokal produktutvikling og tilskudd til herberger. Aktiviteten har økt merkbart i 2015, både når det gjelder bruk av leden og produkt- og tilbudsutvikling med støtte fra fylkeskommunen. 88

284 Et konkurransedyktig næringsliv Positiv næringsutvikling Den relative sysselsettingsveksten i Akershus har vært meget god på 2000-tallet, og veksten i Akershus har vært høyere enn i Oslo, Buskerud, Østfold og Vestfold. Både offentlig og privat sektor har vokst mer i Akershus enn i landet som helhet, målt i antall nye arbeidsplasser. Den relative forskjellen er størst i privat sektor. Mens antall arbeidsplasser i privat sektor i Akershus økte med 30,4 prosent fra 2000 til 2014, har veksten på landsbasis vært 15,9 prosent i samme periode. Akershus hadde en liten nedgang i antallet arbeidsplasser i privat sektor etter finanskrisen, men veksten har vært sterk siden Antall arbeidsplasser i offentlig sektor i Akershus økte med 26,3 prosent fra 2000 til På landsbasis har veksten i offentlig sektor vært høyere enn veksten i privat sektor. Dette er ikke tilfellet i Akershus, hvor det er privat sektor som er pådriver i arbeidsplassveksten. Figuren under viser indeksert arbeidsplassvekst i offentlig og privat sektor i Akershus og Norge, fra 2000 til Arbeidsplassvekst i offentlig og privat sektor ,4 126,3 120,2 115,9 Akershus privat Akershus offentlig Norge privat Norge offentlig Kilde: Telemarksforskning

285 Telemarksforsknings regionale analyse for Akershus 2015 viser at verdiskapingen i næringslivet i Akershus var på 150 milliarder kroner i Næringslivet i Asker og Bærum sto for om lag halvparten av verdiskapingen i Akershus. Produktivitet kan måles som verdiskaping pr. ansatt. Verdiskapingen pr. ansatt i Akershus var på om lag kr i 2014, og var nest høyest blant fylkene i Norge bare næringslivet i Rogaland hadde høyere produktivitet. Ulike indikatorer for næringsutvikling, slik som arbeidsplassvekst, produktivitet, nyetableringer og lønnsomhet, viser at Akershus i perioden var ett av de tre beste fylkene i Norge. Tall fra Forskningsrådet viser at næringslivet i Akershus de siste årene har hatt en sterk vekst i aktiviteten innen forskning og utvikling (FoU). Det er kun næringslivet i Oslo som forsker mer snaut 5 milliarder kr i Akershus mot 5,2 milliarder kr i Oslo. Det er imidlertid store regionale forskjeller innad i Akershus næringslivet i Asker og Bærum står for 90 prosent. Mange prosjekter og programmer Fylkeskommunens ressurser innen næringsutvikling blir i all hovedsak disponert til prosjekter og programmer som skal bidra til å nå fylkeskommunens næringspolitiske hovedmål om et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Fokuset er i stor grad rettet mot innovasjon og nyskaping knyttet til kunnskapsmiljøene på Ås, Kjeller/Lillestrøm, Ahus/Lørenskog og Fornebu/Vestregionen. Disse kunnskapsmiljøene er sammen med Oslo Lufthavn Gardermoen viktige drivkrefter for næringsutviklingen i fylket. Satsingen gjennomføres i samarbeid med Oslo kommune, kommunene i Akershus, regionale kunnskapsmiljøer og andre aktører innen offentlig og privat sektor i begge fylker. Regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus ble vedtatt av fylkestinget i juni Handlingsplan er under utarbeidelse med igangsetting av tiltak i Kjeller Innovasjon er en av fylkeskommunens viktigste samarbeidspartnere som kommersialiseringsaktør i regionen. Fylkeskommunen støtter opp om Kjeller Innovasjons satsing gjennom medfinansiering av ulike tiltak. Kjeller Innovasjon har i 2015 økt innsatsen innen internasjonalisering, både gjennom prosjekter og selskaper. Samtlige bedrifter i inkubatorene har internasjonalt potensial og deltar i internasjonaliseringsprosesser. I 2013 startet fylkeskommunen, Ås kommune, Follorådet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og flere av forskningsinstitusjonene på Ås en prosess for å styrke samhandlingen om innovasjon og entreprenørskap. Det er utarbeidet et strategisk dokument som skal følges opp av handlingsplaner. Samarbeidet er ytterligere styrket i løpet av Institusjonene på Ås har etablert Kompetansesenter for innovasjon. Inkubator Ås AS er etablert med medfinansiering fra fylkeskommunen. Gjennomføring av flere tiltak i handlingsplanene fortsetter i Den desentraliserte etablererveiledningstjenesten i Akershus ble videreført i Delregionene er ansvarlige for gjennomføringen på oppdrag fra fylkeskommunen. Ca etablerere gjennomførte kurs/veiledning. 90

286 Regionalt innovasjonsprogram og VRI Det regionale innovasjonsprogrammet for Oslo og Akershus ble gjennomført i samarbeid med Oslo kommune med mål om å styrke regionens internasjonale konkurransekraft. Programmet omfattet til sammen 25 samarbeidsprosjekter innenfor innovasjon og entreprenørskap. Ressursinnsatsen fra fylkeskommunen var på 11 mill. kr. Dette utløste totalt 34 mill. kr. Fra 2016 vil Regionalt innovasjonsprogram inngå som et av flere tiltak i handlingsplan for Regional plan for innovasjon og nyskaping. Fylkeskommunen samarbeider med Oslo kommune i Forskningsrådets program for regional innovasjon (VRI). Innsatsen rettes mot helse/medtech, fornybar energi og IKT var et aktivt år. I VRI Helse er det satset på lokal, regional og internasjonal kompetansemegling med formål å øke kunnskapen om og anvendelsen av EU-programmet Horisont To prosjekter nådde opp og mottok støtte på til sammen 2 mill. euro. Det ble til sammen utløst minst 24 mill. kr i støtte til helsebedrifter i Innenfor fornybar energi har OREEC (Oslo Renewable Energy and Environment Cluster) styrket koblingen mellom forskning og næringsliv. Dette har resultert i økt prosjektaktivitet. I regi av IKT-satsingen i VRI er det gjennomført 15 kompetansemeglinger og gitt støtte til to bedriftsprosjekter. Hovedstadsområdets nettverk for IKT-ledelse og -styring ble etablert i 2014 og har nå over 450 deltakere. Regionale forskningsfond Hovedstaden og teknologifond Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har et felles regionalt forskningsfond (RFFH). RFFH lyste ut midler til flerårige prosjekter for 155 mill. kr i På grunn av den store tildeling av midler til prosjekter i 2014, har fondet ikke hatt egne utlysninger av hovedprosjekt i Fondet har imidlertid deltatt i en fellesutlysning, Velferdsteknologi i eldreomsorgen, sammen med Oslofjordfondet og RFF Agder. Der ble det lyst ut 15 mill. kr i samarbeid med de andre seks fondsregionene, Mobiliseringstiltakene ble endret til å gjøre søkerne i stand til å komme videre i virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Horizon 2020). Fondet mottok 22 søknader til mobiliseringstiltakene gjennom året med løpende søknadsfrist. 10 søknader ble innvilget støtte på til sammen 5,5 mill. kr. Akershus fylkeskommune er den største aksjonæren i Akershus Teknologifond AS (ATF). Fylkeskommunen og Kjeller Innovasjon gikk i 2009 sammen om å opprette fondet, som skal investere i vekstbedrifter med internasjonalt potensial. Siden etableringen av ATF har det skjedd en betydelig verdiøkning på fondets investeringsportefølje. Dette har gitt grunnlag for å hente inn nye midler fra eksterne investorer til videre verdioppbygging gjennom etablering av nye fond (Norsk Innovasjonskapital- NIK) med ATF på eiersiden. ATF har, direkte og indirekte, bidratt til å tilføre over 400 mill. kr til vekstbedrifter fra FoU-miljøer. 250 mill. kr har gått til vekstselskaper i regionen. ATF har i 2015 investert 7 mill. kr fordelt på 9 oppstartsselskaper i regionen. Vekst i reiselivet Fylkeskommunen samarbeider med Akershus Reiselivsråd for å fremme vekst i reiselivsrelaterte næringer. Akershus står for 15 prosent av verdiskapingen i norsk reiseliv, noe som tilsvarer 10,8 milliarder kr (2013), og mye av dette er knyttet til luftfart. Mens antallet hotellovernattinger i Norge har økt med 12,8 prosent de siste fem årene, er tilsvarende tall for Akershus 26,9 prosent. Selv med en nedgang i forretningsrelaterte overnattinger i

287 kan Akershus vise til positive tall, hvor ferie- og fritidstrafikken hadde en vekst på 26,8 prosent. Akershus er fremdeles landets største kurs- og konferansefylke. Samarbeid med EU Fylkeskommunen har i 2015 prioritert mobilisering til deltagelse i EU prosjekter både for private og offentlige aktører. Formålet med dette arbeidet er å øke vekst- og innovasjonstakten i regionen gjennom EU-programmenes kompetanseheving ved samarbeid på tvers av landegrensene. Dette er i tråd med regjeringens målsetting om økt utnyttelse av de EU-finansieringsordningene Norge deltar i. Akershus fylkeskommune har blant annet i 2015, som ett av to norske fylker, fått godkjent en søknad i EU Horisont 2020 program for innovasjon og forskning. Fylkeskommunen har i 2015 fortsatt profilert sin posisjon som en europeisk foregangsregion innen alternative drivstoff for transport. Fylkeskommunen er etterspurt som foredragsholder og prosjektpartner på grunn av suksessen med el-biler og sitt ambisiøse mål innenfor hydrogen som energikilde. Videre har fylkeskommunen fortsatt arbeidet for bedre grensekryssende togtransport gjennom Gøteborg-Oslosamarbeidet og den Skandinaviske Arena. Fylkeskommunen har i 2015 vært aktiv innen ARC (Airport Regions Conference) for å utvikle europeiske flyplassregioner. Gjennom europeisk samarbeid har det også blitt innhentet verdifull kompetanse i by- og tettstedsutvikling, og ikke minst i utviklingen av felles areal og transportplan for Oslo og Akershus. Både elever og lærere har utviklet seg gjennom deltagelse i ulike skole- og elevutvekslingsordninger gjennom Erasmus+ programmet. 92

288 Foregangsfylke for klima og miljø Fylkeskommunen legger ned betydelig innsats for å redusere klimagassutslipp, med sikte på at Akershus skal være et foregangsfylke innen klima og miljø. Veitrafikk står for 72 prosent av klimagassutslippene i Akershus, og er den største kilden til luftforurensing. Vår viktigste innsats er derfor å bidra til å endre transportbehov, å påvirke transportvalg, til tidlig introduksjon av fornybare drivstoff, og til å unngå helseskadelige utslipp. Vi arbeider derfor for redusert bilbruk og økt tilrettelegging slik at flere vil gå, sykle og velge kollektivtransport. Fylkeskommunens mål er at det økte transportbehovet pga. befolkningsveksten skal tas med gange, sykkel og kollektivtransport. Bærekraftig transport og energibruk Teknologiutvikling innen fornybar energi og miljø prioriteres innen næringsutvikling, og det fremmes samspill mellom aktører som arbeider med miljø, innovasjon, nyskaping og formidling. På disse fagfeltene har Akershus kompetansemiljøer som ligger i front nasjonalt og internasjonalt. Akershus får Norges første hydrogenstasjon med stor kapasitet Akershus arbeider ut fra Hydrogenstrategi , og det arbeides med å realisere tiltak i hydrogenstrategiens handlingsprogram. I 2015 ble det gitt støtte til to hydrogenstasjoner, hvorav den første vil komme på Høvik og etter planen stå ferdig i juni Dermed har vi tatt et viktig skritt mot 2025-målet om minst hydrogenbiler og 100 busser i Osloregionen. Vi arbeider for å etablere en flåte hydrogendrosjer rundt stasjonen, med et langsiktig mål om at en vesentlig del av akershusdrosjene går på hydrogen. En forstudie som anbefaler utvikling av hydrogenbaserte løsninger på og ved Oslo Lufthavn, ble ferdigstilt i 2015, og vil bli fulgt opp. Fylkeskommunen gjennomførte i november 2015 en nasjonal konferanse for aktører i privat og offentlig sektor om utvikling av infrastruktur for hydrogen. Konferansen viste at det er stor interesse for hydrogen som drivstoff og at det er store forventninger til fylkeskommunens satsing. Flere ladestasjoner til el-biler Arbeidet med å utvikle stasjonsnettverket for normal- og hurtiglading av el-biler er vedtatt videreført, og vil bli fulgt opp med en utlysning i Akershus har flest kommunale energisparekontrakter I 2015 har fylkeskommunen fortsatt arbeidet med støtte til kommunale energisparekontrakter (EPC), og fylket er nå ledende på EPC-kontrakter. Gjennomsnittlig gir kontraktene garanti på vel 35 prosent energisparing. 93

289 Kollektivtransporten viktig for klima- og miljøforbedringer Redusert biltrafikk forutsetter et godt kollektivtilbud, og Ruter hadde i 2015 igjen kollektivvekst i Akershus. Ruter bruker lavutslippskjøretøy som bidrar til reduserte klimagassutslipp, og Kolsåsbanen benytter strøm med opprinnelsesgaranti som sikrer fornybar strøm. Det stilles strenge krav til utslipp fra operatørenes busser og båter i Akershus. Ruter vedtok i 2015 en miljøstrategi fram til 2020, og har igangsatt prosjekt for å fase ut fossile drivstoff innen Regionens fem hydrogenbusser hadde første halvår 2015 relativt godt driftsresultat; i andre halvår ble situasjonen preget av et alvorlig stasjonsuhell som satte fire busser ut av drift. Som del av satsingen på hydrogenbusser deltar fylkeskommunen i et internasjonalt prosjekt for å planlegge nødvendig infrastruktur for fylling av hydrogen til en betydelig bussflåte. Miljøtiltakene på fylkesveiene videreføres Fylkestinget har ønsket å redusere bruk av veisalt på fylkesveiene. Veisalting skal bidra til å bedre trafikksikkerheten vinterstid, men samtidig belastes naturmiljøet. Temperaturveksling rundt frysepunktet, luftfuktighet og nedbør bidrar til ulikt behov for salting. Saltforbruket vil derfor variere fra år til år, også mellom ulike deler av Akershus. Fra fylkeskommunen i 2010 overtok ansvaret for Akershus riksveier har saltmengden gått ned med sju prosent. Vinteren var saltforbruket tonn på våre fylkesveier, mot tonn vinteren , en økning på tonn. Saltforbruk 2014/ / / /12 Saltforbruk Endring fra forrige sesong 21 % -15 % 7 % I nye driftskontrakter settes det krav om å bidra til redusert salting, og noen krav er også innført i inngåtte kontrakter. Våre krav er basert på vegvesenets etatsprogram SaltSMART, som har metoder for å redusere behovet for salting. Flere tiltak har bidratt til redusert bruk av salt de senere år, f.eks. opplæring av alle som skal delta i vinterdriften, høyere krav til brøyteutstyr og mer bruk av sandstrødd snø- og isdekke på vintervei. God luftkvalitet er viktig for et godt bo- og levemiljø, og kartlegging viser at det er behov for overvåkning av luftkvaliteten noen steder i Akershus. I 2015 er en målestasjon for svevestøv og nitrogendioksid etablert sentralt i Lillestrøm. En mobil målestasjon plasseres i Lørenskog i 2016 for å overvåke luftkvaliteten over en periode. På grunnlag av resultatene vil behovet for en permanent målestasjon bli vurdert. Det foreligger foreløpig ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å publisere resultater fra Lillestrøm. Helhetlig ressursforvaltning Krafttak for vannforvaltningen Fylkeskommunen er prosessmyndighet for fem og deltar i åtte av de 11 vannområdene som har areal i Akershus. Regional plan for vannforvaltningen for vannregionene Glomma og Vest-Viken ble vedtatt i Akershus ligger i Glomma vannregion, men har et lite areal i Vest-Viken sørvest i fylket. Vannforvaltningsplanene er sektorovergripende og skal med sine årlige handlingsprogram bidra til et krafttak slik at de fleste vannforekomstene i Akershus innen 2021 har god økologisk-kjemisk tilstand i tråd med vannforskriften. En del 94

290 vannforekomster har likevel fått utsatt frist til Vi samarbeider tett med vannområdene, Østfold fylkeskommune (som regionmyndighet) og de øvrige fylkeskommunene i Glomma vannregion, dessuten med Fylkesmannen i Oslo og Akershus som fagmyndighet. Vi har et løpende samarbeid om indre Oslofjord og bidrar i arbeidet mot forsuring av fylkets vassdrag. Vi har i 2015 ikke hatt saker som konsesjonsmyndighet for kraftverk under 1 Megawatt. Myndighet for forvaltning av vilt og fisk Fylkeskommunen deler myndighet med Fylkesmannen i Oslo og Akershus for forvaltningen av høstbare arter av vilt og innlandsfisk i Akershus, og er også myndighet for akvakultur. Vi vurderer jakttider og fiskekultivering, tar ansvar for viltkartlegging, fordeler statlige og fylkeskommunale midler, og gir rådgivning i viltstell til kommuner og private. Forvaltning av byggeråstoff og overskuddsmasser Arbeidet med regional plan for masseforvaltning har pågått gjennom 2015, og går til høring tidlig i Planen skal bidra til redusert ressursbruk, en forutsigbar uttaks- og mottakssituasjon og dessuten mindre trafikk, klimagassutslipp og miljøbelastninger. Fylkeskommunen satser på fossilfri oppvarming AFK eiendom FKF har, i tråd med fylkeskommunens strategi om utfasing av fossilt brensel, fortsatt arbeidet med energiomlegging. Fra september 2015 har Kjelle videregående skole lagt om til bioenergi, med en flisfyrt energisentral og bio-olje som spisslast. Energisentralen med nærvarmeanlegg forsyner sju bygninger med varme. Ekstern leverandør eier og drifter energisentralen, nærvarmenettet og kundesentralene i byggene. Anlegget har så langt gode driftsresultater. Ved inngangen til 2016 er Jessheim videregående skole den eneste skolen med fossilt brensel som primær varmekilde. Her vil en ny skole ferdigstilles høsten 2017, med jordvarme som primær varmekilde. Selv om 2015 var et mildt år, var det noe kaldere enn Energiregnskapet for de fylkeskommunale eiendommene viser i 2015 ytterligere nedgang i total energibruk, bl.a. som følge av energireduserende tiltak, bl.a. ved Roald Amundsen videregående skole. Samlet energibruk i 2015 for bygningsmassen til AFK eiendom FKF (eide skoler) var kwh. Målt energibruk for den enkelte energibærer var: Elektrisitet Fjernvarme Flis Pellets Fyringsolje Fjernkjøling kwh kwh kwh kwh kwh kwh 95

291 Økonomisk analyse Akershus fylkeskommune hadde et positivt driftsresultat også i Fylkeskommunens brutto og netto resultatgrad er økt i 2015, men ligger lavere enn gjennomsnittet for fylkeskommunene. Sammenlignet med 2014 er merinntekter fra skatt og rammetilskudd hovedårsaken til resultatforbedringen. Bruttoinvesteringer inkl. investeringer hos foretaket AFK eiendom FKF er på nesten mill. kr, herav 894 mill. kr innenfor samferdsel og 273 mill. kr innenfor utdanning. 96

292 Fordeling av utgifter på tjenesteområder Totalt for alle tjenesteområder Sentrale styringsorganer Fordeling av driftsutgifter 1,9 % 6,7 % Politisk styring 12,9 % Områdets andel av totale driftsutgifter i 2014: 4,9 prosent Sentraladministrasjon en og adm.lokaler Fellesutgifter fylkeskommunen 78,6 % Kontrollorganer 97

293 Utdanning og kompetanse Områdets andel av totale driftsutgifter i 2014: 57,1 prosent Områdets andel av totale driftsutgifter i 2014: 49,0 prosent Områdets andel av totale driftsutgifter i 2014: 8,1 prosent 98

294 Plan, næring og miljø Områdets andel av totale driftsutgifter i 2014: 2,5 prosent Kultur, frivillighet og folkehelse Områdets andel av totale driftsutgifter i 2014: 6,0 prosent 99

295 Tannhelse Områdets andel av totale driftsutgifter i 2014: 3,2 prosent Samferdsel og transport 30,6 % Fordeling av driftsutgifter 4,3 % 0,1 % Løyver, TT-transport og bane Planlegging og utvikling Kollektivtransport Områdets andel av totale driftsutgifter i 2014: 26,3 prosent 65,0 % Fylkesveier 100

296 Positivt driftsresultat Positivt driftsresultat og regnskapsmessig overskudd Akershus fylkeskommune har i 2015 et netto driftsresultat på 276,8 mill. kr, og dette er 3,8 prosent av driftsinntektene. Driftsregnskapet viser et overskudd på 185,1 mill. kr. Driftsregnskap Regnskap Revidert Opprinnelig Budsjett- Regnskap Regnskap (tall i mill. kr) 2015 budsjett 2015 budsjett 2015 avvik Skatt på inntekt og formue , , ,0 72, , ,6 Rammetilskudd , , ,0-7, , ,6 Andre driftsinntekter , , ,8 55, , ,7 Sum driftsinntekter , , ,8 120, , ,9 Lønnsutgifter inkl. sosiale utgifter 3 164, , ,5 99, , ,4 Avskrivninger 183,6 0,0 0,0-183,6 161,4 142,8 Andre driftsutgifter 4 028, , ,0 17, , ,5 Sum driftsutgifter 7 377, , ,5-66, , ,7 Brutto driftsresultat 1) 19,2 72,9-104,3 53,7 127,4-48,2 Sum finansinntekter -236,6-184,0-156,2 52,6-314,0-329,5 Sum finansutgifter 124,3 124,6 146,7 0,3 163,9 182,9 Resultat finanstransaksjoner -112,4-59,4-9,5 53,0-150,1-146,6 Motpost avskrivninger -183,6 0,0 0,0 183,6-161,4-142,8 Netto driftsresultat 2) -276,8 13,5-113,8 290,3-184,1-337,5 Sum bruk av avsetninger -462,3-305,1-88,8 157,2-507,5-420,1 Sum avsetninger 554,0 291,6 202,6-262,4 567,4 578,4 Netto interne avsetninger 91,7-13,5 113,8-105,2 59,9 158,3 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 3) -185,1 0,0 0,0 185,1-124,1-179,2 1) Brutto driftsresultat = sum driftsinntekter sum driftsutgifter (inkl. avskrivninger) I brutto driftsresultatet inngår avskrivninger på fylkeskommunens driftsmidler for året. Avskrivninger påvirker dermed brutto driftsresultatet, men blir "nullet ut", slik at netto driftsresultatet er upåvirket av denne kostnaden. Inntekter fra bundne fond trekkes også fra, fordi dette skal avsettes under netto avsetninger. Brutto driftsresultat minus avskrivninger = 164,4 mill. kr. 2) Netto driftsresultat = brutto driftsresultat - resultat finanstransaksjoner (og motpost avskrivninger). 3) Regnskapsmessig merforbruk / mindreforbruk = netto driftsresultat netto interne avsetninger. Overskudd på 185,1 mill. kr framkommer slik: Mindreforbruk driftsutgifter på programområdene Mindreutgifter reguleringspremie pensjon m.m. Merinntekter skatt og rammetilskudd Mindreutgifter renter Mindre overføring fra drift til investeringer Sum 99,5 mill. kr 4,0 mill. kr 65,4 mill. kr 0,4 mill. kr 15,8 mill. kr 185,1 mill. kr 101

297 I henhold til gjeldende regler anbefales 84,3 mill. kr av mindreforbruket på programområdene overført til bruk i Av overskuddet er 15,8 mill. kr driftsfinansiering av investeringer som ikke påløp i 2015, slik at dette foreslås reservert til finansiering av reinvesteringer i I tillegg skal 7,4 mill. kr av merforbruk på virksomhetene inndekkes i Etter dette er 92,5 mill. kr av overskuddet for 2015 foreslått avsatt til disposisjonsfond. Fylkeskommunens brutto og netto resultatgrad er økt i 2015, men ligger lavere enn gjennomsnittet for fylkeskommunene. Sammenlignet med 2014 er merinntekter fra skatt og rammetilskudd hovedårsaken til resultatforbedringen. Resultatet har i hele perioden siden 2011 vært lavere enn gjennomsnittet for fylkeskommunene. Dette skyldes at fylkeskommunens utgiftsvekst samlet i perioden har vært betydelig sterkere enn inntektsveksten. Fylkeskommunen er avhengig av finansinntekter i form av utbytte fra Akershus energi for å opprettholde en såpass stor andel egenfinansiering av investeringer som i de siste årene. Utbytte er redusert fra 170 mill. kr årlig til 130 mill. kr i 2015 og vil ytterligere gå ned de neste årene. Usikre økonomiske utsikter kombinert med store investeringsbehov gjør det særdeles viktig å sikre fylkeskommunen god økonomisk handlefrihet. Negativt brutto driftsresultat Brutto driftsresultat viser et negativt resultat av driften før finansposter på ca. 19 mill. kr, men er forbedret sammenliknet med 2014, som var negativ med ca. 127 mill. kr. Dette skyldes høyere realvekst i driftsinntektene (2,2 prosent) enn for driftsutgiftene (0,4 prosent). Akershus fylkeskommunes brutto resultatgrad (brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene) er på minus 0,3 prosent i 2015 (minus 1,8 prosent i 2014). Gjennomsnittet for fylkeskommunene er på 3 prosent. Brutto resultatgrad har stort sett vært negativ sett over tid. Akershus er i 2015 den eneste fylkeskommunen som har negativt brutto driftsresultat. Dette viser avhengigheten av utbytte fra Akershus energi for å oppnå et positivt netto driftsresultat. Positivt netto driftsresultat Netto driftsresultat er det viktigste målet for økonomisk balanse, og viser hva fylkeskommunen har disponibelt når driftsutgifter og netto finansresultat (finansutgifter minus finansinntekter) trekkes fra driftsinntektene. Netto driftsresultatet bør være stort nok til å dekke nødvendig egenfinansiering av nye investeringer, fondsavsetning og eventuelt underskudd fra tidligere år. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal- og fylkeskommunal økonomi gir anbefaling om størrelsen på netto driftsresultat som et mål på en kommuneøkonomi i finansiell balanse. Fra 2014 er anbefalingen endret fra 3 til 4 prosent for fylkeskommunene som et gjennomsnitt over tid. Akershus fylkeskommune har i 2015 et netto driftsresultat på 276,8 mill. kr, som gir en netto resultatgrad på 3,8 prosent. Gjennomsnittlig netto resultatgrad for fylkeskommunene samlet ligger i 2015 på 4,5 prosent. 102

298 Korrigert netto driftsresultat For å få et netto driftsresultat som gjenspeiler fylkeskommunens reelle økonomiske handlefrihet må det korrigeres for midler fylkeskommunen ikke fritt kan disponere. Dette gjelder bundne fond, som er øremerkede midler gitt av eksterne. Dette gjelder også premieavvik og mva-kompensasjon fra investeringer (i årene ), som er vedtatt avsatt til premieavviksfond og investeringer. Det korrigerte netto driftsresultatet er på ca. 226 mill. kr i 2015 mot ca. 114 mill. kr i Fylkeskommunens korrigerte netto resultatgrad er på 3,3 prosent i Resultatet er bedre enn i 2014, og også det beste i 5-årsperioden For fylkeskommunene samlet ligger dette nivået på 4,4 prosent i ) Netto resultatgrad = netto driftsresultat i prosent av totale driftsinntekter 2) Netto resultatgrad korrigert for mva-kompensasjon, premieavvik og bundne fond Det korrigerte netto driftsresultatet er i 2015 ca. 180 mill. kr høyere enn vedtatt budsjett, som i hovedsak skyldes mindreutgifter på programområdene og høyere skatteinntekter. 103

299 Fylkeskommunens inntekter i 2015 Fylkeskommunens samlede inntekter (driftsinntekter, finansinntekter og utbytte) var på ca mill. kr i 2015, som var en realvekst på 1,2 prosent fra *) Tall for 2014 i parentes. Frie inntekter Frie inntekter, som består av skatt og rammetilskudd, er fylkeskommunens klart største inntektskilde. Disse inntektene var på mill. kr i 2015, en realvekst på 3,5 prosent fra Dette er vesentlig høyere enn veksten fra 2013 til 2014 som var på 0,2 prosent. Kommunesektoren har hatt mange år med høyere skatteinntekter enn lagt til grunn i budsjettene, men fikk en betydelig skattesvikt i I 2015 ble Akershus fylkeskommunes frie inntekter fra skatt og rammetilskudd 65,5 mill. kr høyere enn budsjettert, mens inntektene ble 51 mill. kr lavere enn budsjettert i Skatteinntektene for Akershus hadde i 2015 en vekst på 5,7 prosent (nominelt), mens skatteveksten for fylkeskommunene var 5,5 prosent sammenlignet med fjoråret. Anslaget for skattevekst i fylkeskommunene ble i Revidert nasjonalbudsjett 2015 redusert fra 4,4 til 3,3 prosent. På denne bakgrunn styrket regjeringen rammeoverføringene til kommunesektoren med 1,1 milliarder kr for å kompensere for reduserte skatteinntekter. Akershus fylkeskommunes andel av dette beløpet var 21,7 mill. kr. Fra midten av året bedret skatteveksten seg gradvis, og endte opp høyere enn anslått i statsbudsjettet for

300 Frie inntekter Regnskap Revidert Budsjett- (tall i mill. kr) 2015 budsjett 2015 avvik 2015 Skatteinntekter , ,2 72,9 Brutto rammetilskudd , ,2 2,6 Trekk inntektsutjevning 461,2 451,2-10,0 Netto rammetilskudd , ,0-7,4 Sum skatteinntekter og netto rammetilskudd , ,2 65,5 Sum frie inntekter , ,2 65,5 Følgende tabell viser noen nøkkeltall med hensyn til de frie inntektene: Frie inntekter fra skatt og rammetilskudd Noen nøkkeltall Andel av totale inntekter (inkl. finansinntekter) (%) 74,0 72,3 72,4 73,8 73,0 Skatt og rammetilskudd pr. innbygger (kr) Skatt og rammetilskudd pr. innbygger ,5 78,7 79,2 78,9 i prosent av landsgjennomsnittet (%) 77,0 Skatt og rammedekningsgrad (%) 1) 76,0 73,9 76,5 76,6 77,3 1) Andel av driftsutgiftene som dekkes av skatt og rammetilskudd Med unntak av 2014 hvor det var lavere skatteinntekter enn budsjettert, har fylkeskommunens skatt- og rammedekningsgrad ligget relativt stabilt på prosent i perioden Akershus fylkeskommune hadde i 2015 frie inntekter fra skatt og rammetilskudd på kr pr. innbygger. Det utgjør ca. 77 prosent av landsgjennomsnittet. Dette er om lag det samme som i 2014, men noe lavere enn tidligere år. Dette er blant de laveste av fylkeskommunene i henhold til KOSTRA-sammenligninger. Øvrige inntekter Salgs- og leieinntekter, øremerkede overføringer fra Staten og andre overføringer utgjør i mill. kr, dvs. 23,1 prosent av inntektene, som er 0,7 prosent lavere andel enn i Det skyldes i hovedsak regnskapstekniske forhold. I realiteten er overføringer til kollektivtrafikkformål knyttet til Oslopakke 3 (OP3) økt med 43 mill. kr til 349 mill. kr, og belønningsmidler fra Staten økt med 6 mill. kr til 73 mill. kr i forhold til Utbytte fra Akershus Energi er redusert fra 170 mill. kr de siste år (siden 2012) til 130 mill. kr, som reduserer andelen fra 2,3 prosent til 1,7 prosent av driftsinntektene. 105

301 Fylkeskommunens driftsutgifter i 2015 Fylkeskommunens driftsutgifter ekskl. avskrivninger er 7 197,7 mill. kr., noe som er en realvekst på 0,4 prosent fra Fordelingen mellom hovedpostene endrer seg lite på kort sikt. De siste årene har imidlertid andelen «Varer og tjenester som erstatter fylkeskommunal tjenesteproduksjon» økt betydelig. Dette skyldes først og fremst en økning i tilskuddet til kollektivtrafikk. *) Tall for 2014 i parentes. 1) Lønn og sosiale utgifter: lønninger, pensjon og arbeidsgiveravgift til ansatte i fylkeskommunen. 2) Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen: Driftsutgifter utenom lønn der fylkeskommunen selv står for tjenesteproduksjonen. 3) Kjøp av varer og tjenester som erstatter fylkeskommunal egenproduksjon: utgifter til tjenester som fylkeskommunen har et ansvar for, men ikke produserer ved hjelp av egne ansatte, f.eks. tilskudd til Ruter, tilskudd til lærebedrifter, gjesteelever og fylkeskommunale foretak. 4) Overføringer: tilskudd og overføringer som ikke er knyttet til kjøp eller avtale om produksjon av konkrete tjenester, f.eks. spillemidler til kommunene og overføringer til frivillige organisasjoner. Mva-kompensasjon føres også på denne posten. Lønn og sosiale utgifter økte totalt med 4,4 prosent fra 2014 til 2015, dvs. en realvekst på 1,5 prosent. Det er særlig aktivitetsøkning innenfor videregående opplæring som forklarer denne økningen. Antallet årsverk pr økte med 57,3, herav 58,5 i de videregående skolene, mens det var en liten nedgang i fylkesadministrasjonen og uendret antall årsverk i tannhelse. Kjøp av varer og tjenester som inngår i fylkeskommunens tjenesteproduksjon økte fra mill. kr til mill. kr, dvs. med 1,4 prosent. Dette er en realnedgang på 1,5 prosent. For utdanning og tannhelse viser regnskapet en reduksjon i utgiftene til undervisningsmateriell (minus ca. 8 mill. kr), inventar inkl. medisinsk utstyr (minus ca. 6 mill. kr) og leie av lokaler (minus 5,8 mill. kr). Medisinsk forbruksmateriell har økt med i underkant av 1 mill. kr (ca. 10 prosent) og utgifter til opplæring og kurs har økt med ca. 5,2 mill. kr (ca. 19 prosent). Plan, næring og miljø har nedgang i utgiftene på disse postene som i stor grad kan forklares med at konsulentutgiftene er redusert med ca. 4,2 mill. kr, noe som også er tilfelle for fylkeskommunen totalt sett, hvor reduksjonen er på 2,2 mill. kr. 106

302 Kultur, folkehelse og frivillighet har økte utgifter på ca. 5,4 mill. kr som i stor grad skyldes arkeologisk feltenhet. Innenfor samferdsel øker skoleskyssutgiftene med ca. 7 mill. kr (7,6 prosent) og utgiftene til veivedlikehold med 26,2 mill. kr (6,1 prosent). Kjøp av varer og tjenester som erstatter fylkeskommunens tjenesteproduksjon økte fra til mill. kr, dvs. med 7,2 prosent. Dette er en realvekst på 4,3 prosent. De viktigste postene som forklarer endringen er: Utgiftene til lærlinger økte med ca. 18 mill. kr (13 prosent). Tilskuddet til Ruter økte med 72 mill. kr (6,8 prosent) inkl. finansiering fra bompenger. Andelen av tilskuddet finansiert med fylkeskommunale midler økte med 29,9 mill. kr (4 prosent). Virksomhetenes husleie til AFK eiendom FKF økte med ca. 22 mill. kr (2,9 prosent). Til kjøp fra private i Den kulturelle skolesekken er det brukt om lag 10 mill. kr mindre enn i 2014 (minus ca. 68 prosent). Overføringene økte fra 551 mill. kr til 587 mill. kr, dvs. med 6,5 prosent. Dette er en realvekst på 3,6 prosent. De viktigste postene som forklarer endringen er: Utbetalingene fra Regionalt forskningsfond er økt fra ca. 43 til ca. 56 mill. kr, dvs. med nesten 30 prosent. Utbetalingene av spillemidler er økt fra 108 mill. kr til 120 mill. kr, dvs. med 11 prosent. Driftsutgifter i 10-års perspektiv Tabellen for driftsutgifter i 10-års perspektiv viser at det har vært realvekst i fylkeskommunens utgifter hvert år. Realveksten var spesielt stor i 2011 som følge av overtagelse av veiansvar fra staten og etablering av eiendomsforetaket AFK eiendom FKF. Tabellen viser driftsutgifter pr. hovedpost : Hovedpost Driftsutgifter etter hovedpost (mill. kr) Driftsutgifter i 10-års perspektiv 1) Lønn og sosiale utgifter og 2 3 Kjøp av varer/tjenester som inngår i fylkeskommunal tjenesteproduksjon Kjøp av varer/tjenester som erstatter fylkeskommunal egenproduksjon Overføringer Sum driftsutgifter Økning fra år til år (%) 3,1 7,0 3,9 5,7 23,4 4,0 10,6 10,4 11,1 7,6 Effekt av deflator (%) 2,9 3,0 3,6 3,5 3,9 3,4 3,9 6,4 4,4 3,6 Realendring (%) 2) 0,2 4,0 0,3 2,2 19,5 0,6 6,7 4,0 6,7 4,0 1) Tallene i denne tabellen er korrigert for avskrivninger, men ikke for internkjøp/salg. Det kan derfor være noe avvik i tallene i forhold til andre oversikter hvor det er gjort slike korreksjoner. 2) Realendring er kun korrigert for pris- og lønnsvekst, ikke for funksjonsendringer. Den klart største av disse og som betyr noe vesentlig for realveksten er etableringen av AFK eiendom FKF fra Det ble da innført husleie med en kapitaldel som "blåser opp" utgifts- og inntektssiden. Dette forklarer sammen med overtagelse av veiansvar fra Staten den svært store realendringen i

303 I perioden skyldes veksten i det alt vesentlige stor økning i antall elever i videregående opplæring. Etter dette har veksten innenfor utdanning vært mer moderat, men det har vært økning i elevtallet hvert år. Satsing på IKT og kompetanseutvikling og innføring av gratis læremidler i videregående skole forklarer også realveksten i perioden Etter at kollektivselskapet Ruter ble etablert fra 2008 har det også vært årlig vekst i bevilgningene til kollektivtrafikk, finansiert både med fylkeskommunale midler og med bompenger og belønningsmidler fra staten. I 2010 overtok fylkeskommunene et betydelig veiansvar fra staten. Fylkeskommunen fikk da overført 372 mill. kr som finansieringsbidrag til drift og investeringer. Regnskapsmessig ga overføring av veiansvaret først utslag i 2011, hvor det var en svært stor realvekst i utgiftene. Fylkeskommunene overtok imidlertid ikke ansvaret for ansatte i Statens vegvesen. Som følge av dette gikk lønnsandelen av utgiftene ned fra ca. 55 prosent til 45 prosent fra Finansutgifter og finansinntekter Samlede finansutgifter knyttet til gjeldsporteføljen budsjetteres og regnskapsføres som brutto utgifter i fylkeskommunen og eiendomsforetakets andel som finansinntekt. Tabellen viser finanspostene slik de framstår i budsjett og regnskap (drift og investering). Spesifisering av finansposter Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett- (tall i mill. kr) avvik 2015 Renteinntekter plasseringer 1) -23,2-28,8-34,4-38,8-34,8-1,2 Utlån AIPK 2) 0,0-0,4-0,4-0,4-0,4 0,0 Rentekompensasjon skoleanlegg / samferdsel -25,9-29,0-20,3-15,2-12,5 1,5 Utlån Galleriet AS 3) -5,4-6,7-6,7-6,7-6,7-1,4 Sum finansinntekter 5) -54,5-65,0-61,8-61,1-54,3-1,1 Renteutgifter 1) 61,3 73,8 85,4 84,9 73,1 1,2 Avdragsutgifter 45,0 58,7 59,7 51,1 50,0 0,0 Avdragsutgifter - investeringsregnskap 6) 104,3 83,3 73,3 74,0 65,0 0,0 Rente- og avdragsutgifter AFK (inkl. AFK eiendom FKF) 210,6 215,7 218,4 210,0 188,1 1,2 Renteinntekter overført fra AFK eiendom FKF 4) -51,5-66,2-69,7-67,5-61,0 0,0 Avdrag overført fra AFK eiendom FKF 4) -104,3-83,3-73,3-74,0-65,0 0,0 Rente- og avdragsutgifter AFK (ekskl. AFK eiendom FKF) 54,8 66,3 75,4 68,5 62,1 0,0 Netto finansutgift (ekskl. utbytte Akershus Energi AS) 0,3 1,3 13,5 7,5 7,8 0,1 Utbytte Akershus Energi AS -130,0-170,0-170,0-170,0-200,0 0,0 Netto finansinntekt (inkl. utbytte Akershus Energi AS) -129,7-168,7-156,5-162,5-192,2 0,0 1) Renteinntekter og renteutgifter er i tabellen i 2013/2014 korrigert for regnskapsteknisk bruttoføring av rentebytteavtaler, som "blåser opp" tallene på begge sider. 2) AIPK = Akershus interkommunale pensjonskasse. 3) Galleriet AS = selskapet som eier fylkeskommunens lokaler i Galleriet. 4) Renteinntekter overført fra AFK eiendom FKF på 51,5 mill. kr gjelder foretakets andel av samlede renteutgifter på lånegjeld. Foretakets andel av avdrag skal i henhold til budsjett- og regnskapsforskriftene føres som utgift og inntekt i investeringsregnskapet hos AFK og i driftsregnskapet hos eiendomsforetaket. 5) Finansinntekter er inkl. rentekompensasjon for skoleanlegg, men korrigert for tippemidler og renteinntekter (øremerkede midler) knyttet til Oslopakke 3. Tallene i tabellen avviker derfor noe fra sumtall i hovedoversikten. 6) I tillegg til "ordinære" avdrag er det i investeringsregnskapet ført 47,3 mill. kr på avdrag som gjelder tilbakebetaling vedrørende forskutterte veiprosjekter. Forskutteringsprosjekter dekkes i første omgang ved tilsvarende bruk av lånemidler. 108

304 Rente- og avdragsutgifter av samlet lånegjeld (inkl. AFK eiendom FKF) er i 2015 på ca. 211 mill. kr. Dette er ca. 5 mill. kr lavere enn i Renteutgiftene ligger ca. 12 mill. kr lavere enn fjoråret, mens avdragsutgifter har økt med ca. 7 mill. kr. Lavere renteutgifter skyldes lavere rentenivå i låneporteføljen. Fylkeskommunens rente- og avdragsutgifter med fradrag av inntekter fra rentekompensasjonsordningene har i perioden økt med kun ca. 9 mill. kr, som skyldes et stadig lavere rentenivå. Renteinntektene ligger i 2015 ca. 10 mill. kr lavere enn i 2014, som i hovedsak også skyldes lavere rentenivå i markedet. Samlet sett er netto finansutgifter (inkl. AFK eiendom sin andel av låneporteføljen) økt med ca. 22 mill. kr i perioden fra Lånegjelden har økt med 305 mill. kr i 2015 til ca mill. kr. Herav er ca mill. kr knyttet til AFK eiendom FKF. Netto finansutgifter hos fylkeskommunen ekskl. AFK eiendom FKF og ekskl. utbytte fra Akershus Energi ligger ca. 1 mill. kr lavere enn fjoråret. For nærmere kommentarer til finansforvaltningen vises til finansrapport i kapitlet «Gjeld på 2,9 milliarder». Samlet ligger netto finansutgifter om lag i tråd med vedtatt budsjett. Årsanslaget for netto finansutgifter og -inntekter ble pr. 2 tertial nedjustert med 19 mill. kr, på grunn av vesentlig nedjustert rentenivå gjennom 2015, nedjustert prognose for investeringsnivå og større innskudd i bank enn estimert. 1) Brutto rente- og avdragsbelastning = brutto rente- og avdragsutgifter i prosent av driftsinntekter (nederste linje i figur). 2) Avdragsprofil = avdrag i prosent av lånegjeld. 109

305 Rente- og avdragsbelastningen for fylkeskommunen (inkl. AFK eiendom FKF) ligger på 3 prosent, mens gjennomsnittet for fylkeskommunene ligger på 4,8 prosent. Størrelsen på avdragsutgifter i forhold til lånegjeld ligger i Akershus fylkeskommune på 4,9 prosent i Gjennomsnittet for fylkeskommunene i 2015 er på 4 prosent. Fylkeskommunen betaler avdrag noe over lovpålagt minsteavdragsgrense. Akershus fylkeskommune inkl. AFK eiendom FKF har en gjeldsbelastning på omlag 40 prosent av driftsinntektene, mens gjennomsnittet for fylkeskommunene i 2015 ligger på vel 73 prosent. Akershus fylkeskommune har i perioden hatt lav gjeldsbelastning sammenlignet med de andre fylkeskommunene. Egenkapitalen har vært relativt høy og andelen driftsinntekter som er bundet opp av finansutgifter har vært stabil. Handlingsrommet på driftsbudsjettet for øvrig er likevel avgjørende for evnen til å bære lånegjeld. Pensjon positivt premieavvik Det samlede positive premieavviket (inkl. arbeidsgiveravgift) var i 2015 på 120,3 mill. kr, fordelt med 90,9 mill. kr for Statens Pensjonskasse (SPK) og 29,4 mill. kr for Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK). Denne inntekten er avsatt på premieavviksfondet. Det er brukt 57,7 mill. kr av fondet til inndekking av tidligere års premieavvik. Akkumulert premieavvik for AIPK og SPK pr er 509,6 mill. kr (inkl. arbeidsgiveravgift). Saldo på fondet er på 421,7 mill. kr. Underdekningen skyldes at akkumulert premieavvik for årene ikke ble avsatt til fondet da dette ble opprettet i Det er satt av 40 mill. kr i økonomiplan for å redusere underdekningen. Reguleringspremien skal dekke økte pensjonskostnader som følge av veksten i lønns- og trygdeytelser i forbindelse med årets lønnsoppgjør. Årets reguleringspremie er regnskapsført med 14,5 mill. kr, som er 56,5 mill. kr lavere enn budsjett. Dette skyldes både at premien ble lavere enn budsjettert og at en vesentlig del (26,8 mill. kr) ble dekket av fylkeskommunens andel av fond i AIPK. Besparelsene ble brukt til å styrke premieavviksfondet og pensjonspremiefondet. Oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn I 2015 er det utbetalt 9,9 mill. kr fra oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn. I alt er det utbetalt 23,8 mill. kr. Disse utbetalingene er finansiert med 16,7 mill. kr fra disposisjonsfondet og 7,1 mill. kr fra samarbeidende kommuner. Ordningen lukkes

306 Frie fond Fond Udisponerte midler Disposisjonsfond og ubundet investeringsfond pr (tall i mill. kr) Disposisjonsfond 246,3 271,5 180,8 223,5 308,4 Klima- og miljøfond 42,3 39,3 38,3 28,6 29,1 Pensjonspremiefond 26,8 0,0 19,0 11,0 45,7 Fond til dekning av premieavvik 421,8 332,1 262,1 235,8 197,1 Infrastrukturfond samferdsel vedlikehold 136,0 104,8 73,3 39,1 0,0 Sum disposisjonsfond 873,2 747,7 573,5 538,0 580,3 Sum ubundet investeringsfond 0,0 28,1 18,6 46,6 18,1 Disposisjonsfond inkl. infrastruktur- og klima- og miljøfond utgjør ca. 873 mill. kr pr. utgangen av 2015, herav utgjør fond til dekning av premieavvik 422 mill. kr. Fra disposisjonsfondet på 246 mill. kr er det vedtatt brukt ca. 120 mill. kr til ulike tiltak i økonomiplanperioden og dessuten foreslått avsatt 92,5 mill. kr av regnskapsmessig overskudd for Etter dette er det udisponert ca. 218 mill. kr. Klima- og miljøfondet er på ca. 42 mill. kr pr , herav er ca. 29 mill. kr vedtatt disponert til diverse tiltak, mens ca.13 mill. kr er udisponerte midler. I økonomiplan er det vedtatt avsetninger fra disposisjonsfond til klima- og miljøfond på i alt 61,5 mill. kr. Udisponerte fondsreserver på disposisjons- og miljøfond utgjør etter dette om lag 3,8 prosent av fylkeskommunens driftsinntekter, inkl. forslag om avsetning av del av regnskapsmessig overskudd for 2015 på 92,5 mill. kr. Infrastrukturfondet knyttet til samferdselsformål utgjør i tillegg 1,8 prosent av driftsinntektene. Fond til dekning av premieavvik har likviditetsmessig positiv virkning. Midlene brukes til amortisering av positive premieavvik og er reservert inndekking av framtidige negative premieavvik. Utfordringer framover Akershus fylkeskommune har den siste 5-årsperioden hatt svakere driftsresultater enn gjennomsnittet for fylkeskommunene. Den økonomiske situasjonen og planlegging for god økonomistyring framover øker behovet for å sette mål og definere handlingsregler også for sentrale økonomiske størrelser. Positive driftsresultater og/eller tilstrekkelig med fondsmidler, er sentrale økonomiske størrelser i forhold til økonomisk handlingsrom og en bærekraftig økonomisk utvikling. Innstramninger eller uforutsette hendelser vil da kunne møtes ved å redusere driftsresultatet eller bruke av tidligere års avsetninger, uten at det får direkte konsekvens for tjenestetilbudet. 111

307 Følgende nøkkeltall for overordnet økonomisk styring brukes også av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund og Statistisk sentralbyrå: økonomisk balanse målt ved (brutto) og netto driftsresultat økonomisk buffer målt ved størrelsen på fondsreserver rente- og avdragsbelastning målt ved finansutgifter i forhold til driftsinntekter gjeldsgrad målt ved lånegjeld i forhold til driftsinntekter egenfinansiering av investeringer I tabellen under vises utvalgte nøkkeltall årlig for Akershus fylkeskommune i perioden samt gjennomsnittstall for Akershus fylkeskommune sammenlignet med landsgjennomsnitt (ekskl. Oslo) i perioden. Sentrale økonomiske nøkkeltall Gjennomsnitt Prosent av driftsinntekter Landet AFK AFK AFK AFK AFK AFK Netto resultatgrad - korrigert 3,1 2,3 3,3 1,7 3,1 1,8 1,7 Disposisjonsfond 7,0 11,9 11,9 10,7 8,6 8,5 9,7 Disp. fond minus fond reservert premieavvik 5,6 6,1 5,9 4,6 4,8 6,4 Gjeldsgrad 67,0 39,1 41,7 39,2 37,5 39,0 38,2 Rente- og avdragsbelastning 4,8 3,3 3,0 3,3 3,5 3,5 3,4 Akershus fylkeskommune har hatt svakere driftsresultater enn gjennomsnittet for fylkeskommunene i perioden Netto resultatgrad korrigert, som viser reell økonomisk handlefrihet, er på gjennomsnittlig 2,3 prosent for perioden, mens gjennomsnittet for fylkeskommunene er på 3,1 prosent. Anbefalt nivå er 3 prosent før 2014 og 4 prosent etter dette. Når det gjelder fondsmidler (inkl. klima- og miljøfond, infrastrukturfond, fond til pensjonspremie og premieavvik) ligger Akershus fylkeskommunes disposisjonsfond i perioden på gjennomsnittlig 12 prosent av driftsinntekter, mot 7 prosent for landet. Fratrukket reserverte midler til å dekke premieavvik er det reelle tallet for Akershus frie fondsmidler i gjennomsnitt 5,6 prosent for samme periode. KS har laget en oversikt over fylkeskommuners måltall/handlingsregler for økonomiske nøkkeltall basert på budsjett- og økonomiplandokumenter Anbefalt nivå på frie fondsmidler varierer fra 3 til 10 prosent av driftsinntekter. Vurderingen av nivå på bufferfond er avhengig av om det oppnås tilfredsstillende nivå på netto driftsresultat, som kan ivareta behovet for egenfinansiering av investeringer og andre uforutsette utgifter eller inntektssvikt. Akershus fylkeskommunes gjennomsnittlige gjeldsgrad på 39 prosent og rente- og avdragsbelastning på 3,3 prosent i perioden , ligger betydelig lavere enn landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet ligger her på henholdsvis 67 prosent og 4,8 prosent. Dette følger også av at egenfinansieringen av investeringer har vært høyere enn landsgjennomsnittet, og i tillegg nedbetaler Akershus fylkeskommune noe større avdrag på lån enn forskriftsmessige minsteavdrag. Fylkeskommunen har som konsekvens hatt større handlingsrom til å finansiere øvrige driftstiltak. KS vurderer et gjeldsnivå på opp mot prosent av driftsinntektene som lite bærekraftig, men hva som er bærekraftig nivå er også avhengig av rentenivået og egen evne til å betjene gjeld. Økt gjeldsnivå for Akershus fylkeskommune vil uansett i sin tur redusere handlingsrommet på driftsbudsjettet. 112

308 Realvekst på tjenesteområdene Regnskapsresultat og realendringer PK/ PO Budsjett og regnskap (tall i mill. kr, inkl. interne overføringer) Regnskap 2015 Revidert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Budsjettavvik 2015 Forbruk i % Regnskap ) Realendr. i % ) 1A Politisk styring 23,9 25,9 25,4 2,1 92,0 21,7 7,0 1B Sentraladministrasjonen og adm.lokaler 256,3 269,5 255,7 13,2 95,1 248,9-1,4 1C Fellesutgifter fylkeskommunen 37,8 39,6 36,6 1,9 95,3 35,8-0,9 1D Kontrollorganer 6,8 7,0 7,0 0,2 97,4 6,6 0,4 PO 1 Sentrale styringsorganer 324,7 342,0 324,6 17,3 94,9 312,9-0,7 2A Videregående skoler 3 407, , ,4 33,1 99, ,1 0,9 2B Sentrale avsetninger opplæring 0,8 2,7 20,8 1,9 30,3 0,2 316,1 2C Gjesteelever 17,0 16,3 16,3-0,6 103,8 18,9-12,6 2E Opplæring i fengsler 0,0 0,0 0,0 0,0 - -0,0-100,0 2F Folkehøgskoler 24,0 26,6 25,5 2,7 90,0 23,4-0,5 2G Opplæring i sosial-medisinske institusjoner 28,9 30,1 28,7 1,3 95,8 27,4 2,4 2H Veiledningssentra 74,2 78,3 73,8 4,2 94,7 73,1-1,3 2I Fagopplæring 189,6 185,0 193,0-4,6 102,5 168,4 6,3 2J Forsøks-og utviklingsarbeid -6,3-6,4 52,9-0,1 99,1-5,4-40,2 2K IKT i opplæringen 17,6 21,6 23,5 4,0 81,4 19,7-13,2 2L Andre formål i opplæringen 18,5 20,1 28,6 1,5 92,4 18,4-1,9 2M Fagskoler 7,0 7,0 8,8 0,0 100,0 3,9 74,8 2N Voksenopplæring -0,4-0,3 1,0 0,1 147,3-1,2-65,3 2O Eksamen og dokumentasjon -1,0 8,6 13,3 9,6-12,2-4,9-121,6 PO 2 Utdanning og kompetanse 3 777, , ,5 53,1 98, ,8 1,1 3B Næring og nyskapning 18,0 24,3 21,0 6,2 74,3 17,6-0,3 3E Regionalt og internasjonalt samarbeid 8,1 10,4 8,6 2,3 78,0 13,1 11,4 3G Klima og miljø 4,6 6,1 3,6 1,5 76,1 8,5-3,4 3U Østlandssamarbeidet 0,0 0,0 0,0 0,0-0,0 - PO 3 Plan, næring og miljø 30,8 40,7 33,2 10,0 75,5 39,1 2,0 4A Tannhelse 209,0 217,0 208,3 8,0 96,3 198,1 2,5 PO 4 Tannhelse 209,0 217,0 208,3 8,0 96,3 198,1 2,5 5A Kultur 60,2 69,7 57,1 9,5 86,3 58,8 6,8 5B Idrett og friluftsliv 9,4 10,7 8,2 1,3 87,8 7,8 16,6 5C Frivillighet 23,8 24,1 24,0 0,3 98,8 22,1 5,0 5D Kulturminnevern 27,9 33,4 30,4 5,5 83,5 4,0 580,0 5E Folkehelse 17,3 20,7 19,4 3,4 83,6 16,7 0,5 PO 5 Kultur, frivillighet og folkehelse 138,6 158,7 139,1 20,1 87,4 109,4 27,8 7A Løyver, TT-transport og bane 45,6 49,2 48,9 3,6 92,7 45,1-1,7 7B Planlegging og utvikling 2,0 3,8 2,9 1,8 52,5 2,3-15,7 7C Kollektivtransport 918,5 917,5 914,9-1,1 100,1 880,7 1,4 7E Fylkesveier 481,5 468,3 441,3-13,2 102,8 423,3 3,9 PO 7 Samferdsel og transport 1 447, , ,0-8,9 100, ,3 2,1 Totalt programområder , , ,6 99,5 98, ,6 1,8 1) Regnskap 2014 er korrigert for funksjonsendringer ved utregning av realendringer. Funksjonsendringene kan f.eks. være større oppgaveendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd eller overføringer mellom programkategorier. 2) Ved beregning av realendring fra 2014 til 2015 er det brukt en lønns- og prisvekst på 2,9 prosent. 113

309 Totalt for tjenesteområdene (programområdene 1-7) viser regnskapet for 2015 en realvekst på 1,8 prosent i forhold til året før. PO1 Sentrale styringsorganer Fylkesadministrasjonen har en realnedgang i netto utgifter på 0,7 prosent i forhold til Programområdet har et mindreforbruk på 17,3 mill. kr som tilskrives i hovedsak vakanser, noe reduserte fellesutgifter samt enkelte tiltak innen ulike prosjekter som e-handel og utvikling av systemverktøy hvor framdrift ikke følger budsjettåret. PO2 Utdanning og kompetanse Programområdet har en realvekst på 1,1 prosent og et mindreforbruk på 53,1 mill. kr. I de videregående skolene er det 142 flere elever i 2015, noe som forklarer en svak realøkning i utgiftene på 0,9 prosent. Gjennomsnittlig kostnad pr. elev (nettoutgift pr. faktisk elev i faste priser) er i 2015 på kr Realutgiften pr. elev har økt med 0,6 prosent. Samlet fikk de videregående skolene en besparelse på 33,1 mill. kr i Av denne besparelsen utgjør om lag 5,8 mill. kr ubrukte budsjettmidler til prosjekter som ikke er fullt ut gjennomført i 2015 og fortsetter i Gjesteelever omfatter kjøp og salg av opplæringsplasser med andre fylkeskommuner/kommuner. Utgiftene er redusert med 2,5 mill. kr, dvs. en realnedgang på 12,6 prosent. Dette skyldes i hovedsak færre gjesteelever i andre fylkeskommuner enn i En slik utvikling var også forutsatt i budsjettet, som imidlertid viser en liten overskridelse på 0,6 mill. kr. På veiledningssentrene er det en realnedgang i utgiftene på 1,3 prosent. Regnskapet viser en besparelse på 4,2 mill. kr som skyldes merinntekter fra sykepengerefusjon og ikke tilsatt vikarer ved sykdom. I tillegg er det mindre besparelser på ulike driftsposter. Fagopplæringen har økte utgifter på ca.16 mill. kr, dvs. en realøkning på 6,3 prosent fra 2014 til Regnskapsresultatet viser et merforbruk på 4,6 mill. kr. Økte utgifter og merforbruk skyldes økte tilskuddssatser (fastsatt av Utdanningsdirektoratet) pr og og merkostnader knyttet til opplæring av prøvenemndsmedlemmer. IKT i opplæringen fikk en nedgang i utgifter på 1,4 mill. kr fra 2014 til 2015, dvs. en realnedgang på 13,2 prosent. Regnskapet viser et mindreforbruk på 4 mill. kr. Nedgangen skyldes at noe færre elever benytter ordningen med kjøp av pc gjennom fylkeskommunal finansiering/subsidiering, som også skyldes at færre elever en forventet benyttet ordningen i Til eksamen og dokumentasjon er det en realnedgang på 121,6 prosent og mindreforbruket på 9,6 mill. kr skyldes økte inntekter pga. høyere satser for påmelding til privatisteksamen og færre oppmeldte kandidater. 114

310 PO3 Plan, næring og miljø Plan, næring og miljø har en realøkning i nettodriftsutgifter på 2 prosent, og regnskapsmessig mindreforbruk i forhold til budsjett på 10 mill. kr. Det skyldes hovedsakelig at en del planlagte aktiviteter er forskjøvet til Dette gjelder innenfor næringsutvikling, internasjonal profilering, regional og internasjonalt samarbeid, GIS (geografisk informasjonssystem), regional planlegging, klima og miljø klimasamarbeid generelt og massedelsplan. Realendringen for regionalt og internasjonalt samarbeid er på 12 prosent pga. økt ressursbruk innenfor by- og tettstedsprosjektet, samhandling om plansaker og utredninger om regionale planprosesser. Realendringene for næring og nyskaping og klima og miljø er små. I tillegg er det en aktivitet som finansieres av miljøfondet innenfor klima og miljø. Disse tallene vises ikke i netto driftsregnskapet. Utbetalingene fra miljøfondet har økt fra 2,1 mill. kr i 2014 til 6,6 mill. kr i Det er i alt gitt tilsagn om 32,3 mill. kr fra fondet i Bevilgningene knytter seg hovedsakelig til fylkeskommunens hydrogensatsing. Flere av tilsagnene gjelder flerårige prosjekter og prosjekter hvor vilkårene for utbetaling ennå ikke foreligger. PO4 Tannhelse Tannhelsetjenesten har en realøkning i netto driftsutgifter på 2,5 prosent fra 2014 til Det reviderte budsjettet er økt med ca. 8,7 mill. kr. og dette stammer hovedsakelig fra mindreforbruk fra 2014 på 8,2 mill. kr. Det er også tilført noe midler fra investeringsbudsjett (0,4 mill. kr) og lærlingtilskudd (0,1 mill. kr). Noe av mindreforbruket, samt en planlagt innsparing i forbindelse med at to mellomstore klinikker skulle holde stengt på grunn av rehabilitering, ble benyttet til å styrke investeringsbudsjettet for Jessheim og Nesbru tannklinikker med i alt 9,5 mill. kr. Regnskapet for 2015 viser en besparelse på 8,0 mill. kr i forhold til revidert budsjett. Av dette er det 0,4 mill. kr som er øremerket tilbakeføring av Bleiker tannklinikk. Reelt mindreforbruk er dermed 7,6 mill. kr. Mindreforbruket skyldes 3,2 mill. kr mer i sykepenge- og fødselsrefusjoner, 2,4 mill. kr på lønnsbudsjettet og besparelse på dentalutstyr med 2,4 mill. kr som følge av mindre prispåslag enn forutsatt. Besparelse på lønnsbudsjettet skyldes at to mellomstore klinikker holdt stengt deler av året, og at det dermed ikke var ledige kliniske arbeidsplasser. Akershus har koordineringsansvar for et nasjonalt samarbeidsprosjekt i offentlig og privat tannhelsetjeneste som omhandler elektronisk informasjonsutveksling, samt et prosjekt mellom seks fylkeskommuner for å utvikle et nytt elektronisk pasientjournalsystem. Prosjektene er finansiert ved eksterne midler, inkl. et mindre tilskudd fra hver fylkeskommune. Ved utgangen av 2015 står prosjektet med 0,3 mill. kr i merforbruk. Dette skal faktureres medlemmene i

311 PO5 Kultur, frivillighet og folkehelse Kultur har en realøkning i netto driftsutgifter på 6,8 prosent fra 2014 til Økningen skyldes primært Den kulturelle spaserstokken, som fikk bevilget midler på 2,9 mill. kr fra fylkeskommunen i stedet for fra Staten, slik det ble gjort i Mindreforbruket på ca. 9,5 mill. kr er avsatte midler til fyrtårnsatsingen bl.a. på Eidsvoll verk og Oscarsborg, samt avsatte egne midler til Dks-prosjekter våren Idrett og friluftsliv har en realøkning i netto driftsutgifter på 16,6 prosent fra 2014 til Primært kan dette relateres til et noe høyere forbruk av tidligere overførte midler til sykkelstrategiarbeidet, arbeid med den regionale planen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv og noe høyere kontingenter til friluftsrådene og skjærgårdstjenesten. Mindreforbruket på ca. 1,3 mill.kr er også for 2015 knyttet til Sykkelstrategiprosjektet og øremerkede tiltak til videreføring av planprogrammet for Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Regionalplanarbeidet er nå i sluttfasen. Frivillighet har en realøkning på 5,0 prosent i netto driftsutgifter fra 2014 til 2015, vesentlig pga. bevilgning på 1 mill. kr i «Prøv selv»-midler, som er midler til uorganisert ungdom. Dette tilsvarer rammeøkningen for programkategorien etter fylkestingets vedtak om tilskudd til tilbud for egenorganisert ungdom. Kulturminnevern har en realøkning på hele 580 prosent i netto driftsutgifter fra 2014 til Dette avviket skyldes i første rekke omstendigheter rundt utgifter til arkeologi. Utgiftsførte kostnader i 2013 ved flere av de store prosjektene (bl.a. Son Torg, Ramme Gård) og urealiserte tidligere inntekter som ble tilbakeført i 2014 medførte den kraftige realnedgangen på utgiftssiden i I 2015 er regnskapet normalisert, derfor denne enorme økningen fra 2014 til Innenfor programkategorien overføres ca. 6,3 mill.kr i bundet fond og 5,5 mill.kr i disposisjonsfond knyttet til allerede gitte tilsagn. Folkehelse har en realøkning på 0,5 prosent i netto driftsutgifter fra 2014 til Av mindreforbruket på 3,4 mill. kr er ca. 2,4 mill. kr øremerket til et politisk vedtatt prosjekt i relasjonskompetanse i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold (vedtatt i november 2013), samt ubrukte midler til partnerskapsarbeidet. Videre er 1 mill. kr øremerkede midler til skolepsykolog som ble vedtatt i økonomiplanen Midlene overføres til bruk i PO7 Samferdsel og transport Programområdet har en realøkning i netto driftsutgifter på 2,1 prosent fra 2014 til Regnskapet viser et samlet merforbruk i forhold til budsjett på 8,9 mill. kr. Løyver, TT-transport og bane har en realnedgang i utgiftene på 1,7 prosent og et mindreforbruk på 3,6 mill. kr. Dette skyldes først og fremst at tilskudd til TT-transport (transport for personer med nedsatt funksjonsevne) hadde et mindreforbruk i forhold til budsjett på 2,8 mill. kr. Det er vanskelig å anslå utgiftene til TT-tjenesten, da det er variasjon og usikkerhet i brukernes forbruksmønster både gjennom året og fra år til år. Fylkeskommunen hadde dessuten merinntekter fra løyver for yrkestransport på 0,8 mill. kr. 116

312 I programkategorien inngår også billettprispåslag som omfatter inntekter fra et påslag på kollektivbillettprisen i Akershus som fylkestinget har vedtatt. Årets inntekter fra billettprispåslaget er 31,9 mill. kr. Midlene avsettes til infrastrukturfond for framtidig bruk. I tillegg avsettes 2,8 mill. kr til et bundet infrastrukturfond. Midlene er mottatte renteinntekter på et utlån til Oslo Vognselskap AS til kjøp av vogner på Kolsåsbanen. Disse inntektene med tilhørende avsetning gir ikke utslag på nettoutgiftene på programkategorien. Planlegging og utvikling omfatter prosjekter innen areal- og transportplanlegging. Området hadde et forbruk på 2 mill. kr, dvs. et mindreforbruk på 1,8 mill. kr i Når det gjelder kollektivtransport viser de fylkeskommunale tilskuddene til Ruter, Akershus KollektivTerminaler og Vaterland bussterminal på 918,5 mill. kr, en realøkning på 1,4 prosent. Ruter mottar i tillegg til fylkeskommunale midler på 875,5 mill. kr, bompenger fra Oslopakke 3 på 360 mill. kr og belønningsmidler fra Staten på 103 mill. kr. Det samlede tilskuddet til Ruter er dermed på 1 338,5 mill. kr. Dette er en økning fra 1 221,6 mill. kr i 2014, dvs. en realvekst på 6,7 prosent. Regnskapet for fylkesveier (drift og vedlikehold av fylkesveier, samt trafikksikkerhetstiltak) viser at det samlet ble brukt 481,5 mill. kr til drift og vedlikehold av fylkesveiene i Akershus i Det er et merforbruk på 13,2 mill. kr i forhold til budsjett. Realøkningen sammenlignet med 2014 er på 3,9 prosent og har sammenheng med innhenting av vedlikeholdsetterslep på fylkesveier. Merforbruket må dekkes inn i

313 Store investeringer Investeringer i anleggsmidler Bruttoinvesteringer (inkl. investeringer hos AFK eiendom FKF) er på nesten mill. kr, herav 894 mill. kr innenfor samferdsel og 275 mill. kr innenfor utdanning. Følgende tabell viser investeringer i anleggsmidler fordelt på Akershus fylkeskommune og AFK eiendom FKF pr. tjenesteområde de siste fem år, dvs. alle år siden eiendomsforetaket ble opprettet i Investeringer i anleggsmidler (tall i mill. kr) Akershus fylkeskommune (AFK) 945, , ,2 727,2 764,8 Sentrale styringsorganer 5,0 9,0 11,6 12,0 8,7 Utdanning og kompetanse 39,0 32,9 44,7 33,1 6,0 Folkehelse, kultur og næring 1) 5,3 7,7 Tannhelse 2) 2,3 3,9 4,9 3,1 1,9 Samferdsel 3) 893,6 990, ,8 675,0 740,8 Kjøp aksjer og andeler / Diverse 0,7 4,5 4,0 7,4 AFK Eiendom FKF 252,0 264,2 234,3 264,0 275,1 Utdanning og kompetanse 235,8 262,2 225,1 264,0 258,3 Tannhelse 4) 16,2 2,0 9,2 16,8 Sum AFK + AFK Eiendom FKF 1 197, , ,5 991, ,9 Sentrale styringsorganer 5,0 9,0 11,6 12,0 8,7 Utdanning og kompetanse 274,8 295,1 269,8 297,1 264,3 Folkehelse, kultur og næring 5,3 0,0 7,7 0,0 0,0 Tannhelse 18,5 5,9 14,1 3,1 18,7 Samferdsel 893,6 990, ,8 675,0 740,8 Kjøp aksjer og andeler / Diverse 0,7 0,0 4,5 4,0 7,4 1) Omfatter investeringer i bygg knyttet til tannhelse i Akershus fylkeskommune 2) Omfatter investeringer i utstyr knyttet til tannhelse i Akershus fylkeskommune 3) Ekskl. bompengefinansierte investeringer og refusjoner fra kommuner vedrørende forskuttering av veiprosjekter mv. er fylkeskommunale investeringer på samferdsel ca. 544 mill. kr i ) Omfatter investeringer i bygg knyttet til tannhelse i AFK eiendom FKF Høy investeringsaktivitet Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Samlede investeringer i anleggsmidler (ekskl. AFK eiendom FKF) utgjør brutto ca. 946 mill. kr inkludert bompengefinansierte investeringer i fylkesveier. Dette er lavere enn i 2013 og 2014, men om lag 200 mill. kr høyere enn nivået i 2011 og Økt investeringsnivå i perioden skyldes økte investeringer på samferdsel. Investeringer innen utdanning og tannhelse hos AFK eiendom FKF har ligget på noenlunde stabilt nivå i samme periode og er 252 mill. kr i

314 Investeringsregnskap Følgende tabell viser oversikt over investeringer og finansiering av disse på tjenesteområdene for Akershus fylkeskommune (ekskl. investeringer hos AFK eiendom FKF): Investeringsregnskap Regnskap Revidert Opprinnelig Budsjett- Regnskap Regnskap (tall i mill. kr) 2015 budsjett 2015 budsjett 2015 avvik Sentrale styringsorganer 5,0 7,4 7,0 2,4 9,1 11,6 Utdanning og kompetanse 39,0 58,2 63,5 19,2 32,8 44,7 Folkehelse, kultur og næring 1) 5,3 6,9 15,2 1,6 1,5 7,7 Tannhelse 2) 2,3 4,0 4,0 1,7 3,1 4,9 Samferdsel 3) 893,6 678,3 659,1-215,3 989, ,8 Finansiering av investeringer og avsetninger 0,7 0,0 0,0-0,7 0,0 4,5 Investeringer i anleggsmidler 945,9 754,8 748,8-191, , ,3 Utlån og forskutteringer 190,1 229,9 239,9 39,8 248,3 128,8 Avdrag på lån 151,7 153,8 78,0 2,1 98,5 73,3 Avsetninger 12,8 12,8 8,0 0,0 21,7 8,0 Årets finansieringsbehov 1 300, , ,7-149, , ,3 Finansiering Bruk av lånemidler -516,8-454,7-532,0 62,1-461,9-166,8 Inntekter fra salg av anleggsmidler -0,1 0,0 0,0 0,1-1,1-0,7 Tilskudd til investeringer -2,3-1,2 0,0 1,1-11,4-0,8 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -602,4-545,5-458,7 56,9-863,3-114,8 Andre inntekter -44,9-0,2 0,0 44,7 0,0-766,5 Sum ekstern finansiering , ,6-990,7 164, , ,6 Overført fra driftsregnskapet -101,5-117,2-84,0-15,7-62,9-131,6 Bruk av tidligere års udisponert 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk av avsetninger -32,5-32,5 0,0 0,0-3,9-198,0 Sum finansiering , , ,7 149, , ,3 Udekket / Udisponert 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1) Omfatter investeringer i bygg knyttet til tannhelse i Akershus fylkeskommune 2) Omfatter investeringer i utstyr knyttet til tannhelse i Akershus fylkeskommune 3) Ekskl. bompengefinansierte investeringer og refusjoner fra kommuner vedrørende forskuttering av veiprosjekter mv. er fylkeskommunale investeringer på samferdsel ca. 544 mill. kr i 2015 Sentraladministrasjonen har et positivt avvik på ca. 2,4 mill. kr som skyldes mindreforbruk på ombygging/tilpasninger i Galleriet og investeringer innen IKT. Det er behov for å rebudsjettere 1,9 mill. kr av dette til På utdanning er det et positivt avvik i forhold til budsjett på 19,2 mill. kr, som skyldes at bevilgning til tungt utstyr (ca. 5,8 mill. kr) og annet utstyr/inventar (ca. 13,5 mill. kr) ikke er benyttet i Midlene foreslås rebudsjettert til På folkehelse, kultur og næring og tannhelse samlet er det et mindreforbruk på 3,3 mill. kr. Dette skyldes besparelse på utstyr hovedsakelig fordi det ikke har vært behov for å bytte et så stort antall uniter i 2015, samt at to klinikker holdt stengt i store deler av året. Samferdselsområdet har et reelt mindreforbruk på investeringer finansiert med Oslopakke 3- midler på ca. 24 mill. kr. Mindreforbruket er bl.a. knyttet til planlegging og gang- og sykkelveier. Investeringer i fylkesveier som er finansiert med fylkeskommunens egne midler har et reelt merforbruk på ca. 60 mill. kr. Årsaken til differansen mellom det reelle merforbruket og det bokførte merforbruket er bokføring av forskutteringslån og 119

315 merverdiavgift på programområde for frie inntekter, finans og avsetninger. Merforbruket er bl.a. knyttet til gang- og sykkelveier og kollektivtrafikk. Netto merutgifter knyttet til investeringer på programområdene ligger samlet på om lag 27 mill. kr. Herunder er merutgifter på samferdselsområdet ca. 60 mill. kr og mindreutgifter på de andre områdene på ca. 25 mill. kr. Det er også noe høyere refusjon av mva.-kompensasjon på ca. 8 mill. kr. Låneopptak finansierer ca. 517 mill. kr av samlede investeringer i Av dette finansierer 454 mill. kr investeringene i bygg/eiendom, herav er 165 mill. kr utlån til AFK eiendom FKF. Behovet for utlån til AFK eiendom FKF ble 40 mill. kr mindre enn forutsatt pga. ubrukte lånemidler fra Videre gjelder 62,8 mill. kr forskutterings- og kostnadsdelingssaker samt justeringsrettsavtaler knyttet til fylkesveier i kommuner, som refunderes av fylkeskommunen og etter forskriftene skal føres opp som lånegjeld. «Mottatte avdrag på utlån og refusjoner» på ca. 602 mill. kr omfatter inntekter på samferdselsområdet med ca. 352 mill. kr som gjelder Oslopakke 3-midler og refusjoner fra kommuner/private. 113 mill. kr er mottatte avdrag fra AFK eiendom FKF og Oslo Vognselskap, og 136 mill. kr gjelder mva-refusjon knyttet til investeringer. Andre inntekter på ca. 45 mill. kr inneholder 12 mill. kr i finansiering fra belønningsmidler og ca. 33 mill. kr i leieinntekter vedr tomter kjøpt fra Statens vegvesen. Merutgiftene knyttet til investeringer i fylkesveier i 2015 (ca. 60 mill. kr) er finansiert av lavere behov for overføring av lånemidler til AFK eiendom FKF og lavere investeringsutgifter på de andre programområdene. Overføringen fra driftsregnskapet for å finansiere investeringene ble 15,7 mill. kr lavere enn budsjettert. Denne besparelsen inngår i det regnskapsmessige overskuddet for 2015, og vil bli anbefalt overført til 2016 for å finansiere investeringer som må rebudsjetteres. Lavere egenfinansieringsandel i 2015 Tabellen nedenfor viser andelen investeringer i bygg/eiendom/samferdsel finansiert med henholdsvis egenkapital, investeringstilskudd og lån i perioden (prosent). Investeringsutgifter og finansiering hos AFK eiendom FKF er inkludert i tabellen under, mens bompengefinansierte investeringer er fratrukket, for at realitet og utvikling når det gjelder lånefinansiering og egenkapitalfinansiering av fylkeskommunens «egne» investeringer skal komme fram. Prosentandeler Selvfinansieringsandel 1) 15,3 14,0 42,0 44,3 16,5 Tilskudd til investeringer 2) 23,2 25,0 20,5 11,6 26,5 Låneandel 61,5 61,0 37,5 44,1 57,0 1) Selvfinansieringsgrad = egenkapital investeringer (korrigert for mva-refusjon i hele perioden) i prosent av investeringer 2) Mva-refusjon ligger i tabellen under "tilskudd til investeringer" 120

316 Fylkeskommunens selvfinansieringsandel de to siste år er på henholdsvis 14 prosent og 15 prosent, som er betydelig lavere enn tidligere år. Tabellen over er korrigert for forskriftsmessige endringer som gjelder føring av kompensasjon for merverdiavgift fra investeringer. Fra 2014 er disse inntektene flyttet fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet til finansiering av investeringer. Egenfinansiering i 2014 og 2015 er henholdsvis ca. 76 mill. kr og 136 mill. kr, som i hovedsak består av overføringer fra driftsregnskapet, samt 28 mill. kr i bruk av ubundet investeringsfond i Midler på investeringsfondet er etter dette disponert. I perioden ble det i tillegg til overføring av driftsmidler på ca. 205 mill. kr (ekskl. kompensasjon for merverdiavgift) brukt 238 mill. kr fra disposisjonsfond og 87 mill. kr fra ubundet investeringsfond til finansiering av investeringer. Selvfinansieringsandelen for fylkeskommunene samlet er i 2015 på ca. 27 prosent. Investeringer på programområdene Det er stort sett bare investeringer på samferdselsområdet som føres i Akershus fylkeskommunes regnskap. I det følgende vil vi likevel omtale de største og viktigste prosjektene som føres i regnskapet til eiendomsforetaket. Dette gjelder investeringsområdene utdanning og tannhelse. For nærmere omtale henvises det til eiendomsforetakets egen årsrapport for Figuren nedenfor viser investeringene i Akershus fylkeskommune de siste fem år og hvordan disse fordeler seg pr. formål. Investeringer i bygninger, anlegg og utstyr er på mill. kr i

317 Samferdsel PO 7 Samferdsel, fylkeskommunale midler Prosjekt Prosjektnavn Budsjett Endringer i Totalt akk. Forbruk Rest 2) Kommentarer 3) nr. (tall i mill. kr) 2015 løpet av året 1) budsjett i Kolsåsbanen 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kollektivbetjening Fornebu 0,0 0,9 0,6 9,1-8,5 Fv. 166 Snarøyveien Store kollektivtiltak 0,0 0,9 0,6 9,1-8,5 Strekningsvise tiltak 24,1 26,6 50,7 92,0-41,3 Forskutteringsprosjekter og forskyvet periodisering på bl.a. Fv. 35 Nordbyveien Mindre utbedringer 73,0-23,4 49,6 43,0 6, Gang- og sykkelveier 176,2-20,9 155,3 183,9-28,6 Forskutteringner og forskyvet periodisering på bl.a. Fv. 120 Kåterudveien - Stranden skole Trafikksikkerhetstiltak 61,0 0,0 61,0 72,7-11,7 Forskutteringsprosjekter Miljø- og servicetiltak 13,0-18,8-5,8 11,4-17, Kollektivtrafikktiltak 65,1-16,5 48,6 73,5-25,0 Forskyvet periodisering bl.a. Fv. 204 Heggedal knutepunkt Planlegging 0,0-2,0-2,0 2,9-5, Grunnerverv 0,0 0,0 0,0 0,2-0,2 Udisponert ramme fylkesveier 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Justerigsrett for private utbyggere 0,0 0,0 0,0 3,2-3,2 Sum lokale veitiltak 412,4-55,0 357,4 482,9-125,4 Kollektivterminaler 5,7-1,4 4,3 5,0-0,7 Akershus KollektivTerminaler FKF Sum investeringsprosjekter 418,1-55,5 362,3 497,0-134,7 Korr. regnskap for forskutteringsog bidragsprosjekter 75,3 Budsjettavviket er høyere enn reelt pga. at AFK har kostnadsført sin andel av forskutteringer som gjeld Sum korrigert regnskap -59,4 1) Ved inngangen til 2015 var det et totalt mindreforbruk på samferdselsinvesteringer på 32,4 mill. kr fra tidligere budsjettår. I løpet av 2015 er 27 mill. kr flyttet til driftsbudsjettet, 50 mill. kr knyttet til tilbakebetaling av forskutteringer flyttet til PO9 Finans, samt at budsjettet har blitt nedjustert med 11 mill. kr. 2) I henhold til regnskapstekniske regler, skal forskutteringsprosjekter inngå i fylkeskommunens investeringsregnskap i byggeåret og prosjektene skal i tillegg akkumuleres i fylkeskommunens regnskap over år. Når fylkeskommunen tilbakebetaler forskutteringene til kommuner, reduseres fylkeskommunens akkumulerte merforbruk knyttet til forskutteringer. På grunn av dette framstår det som om det er et merforbrukpå 135 mill. kr i 2015, men korrigert for forskutteringer er det reelle merforbruket på 60 mill. kr for fylkesveier. 3) Fv. = fylkesvei. 122

318 PO 7 Samferdsel, Oslopakke 3-midler Prosjekt Prosjektnavn Budsjett Endringer i Totalt akk. Forbruk Rest Kommentarer 2) nr. (tall i mill. kr) 2015 løpet av året 1) budsjett i Kolsåsbanen 56,0 14,1 70,1 70,0 0,1 Kollektivbetjening Fornebu 5,0 23,2 28,2 24,2 4,0 Midlertidig omdisponert til Oslo kommune 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Store kollektivtiltak 61,0 37,3 98,3 94,2 4,1 Strekningsvise tiltak 32,5 0,0 32,5 32,5 0,0 Mindre utbedringer 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Gang- og sykkelveier 42,1 44,9 87,0 81,1 5,9 Forskyvet periodiering på bl.a. Fv. 175 Haga st. Munkerudteiet Trafikksikkerhetstiltak 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Miljø- og servicetiltak 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Kollektivtrafikktiltak 62,9-10,2 52,7 53,1-0, Planlegging 42,5 2,3 44,8 30,0 14,8 Mindreforbruket er knyttet til periodisering, merforbruk av AFK-midler Grunnerverv 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Udisponert ramme fylkesveier 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum lokale veitiltak 180,0 37,1 217,1 196,7 20,3 Småinvesteringer 20,0-20,0 0,0 0,0 0,0 Sum investeringsprosjekter 241,0 74,3 315,3 290,9 24,4 1) Ved inngangen av 2015 var mindreforbruket knyttet til Oslopakke 3-midler på 287 mill. kr fra tidligere år. I løpet av 2015 har budsjettet blitt nedjustert med 208 mill. kr, i tillegg er 5 mill. kr flyttet fra investeringsbudsjettet til driftsbudsjettet. 2) Fv. = fylkesvei. Investeringsmidlene til samferdsel er sammensatt av fylkeskommunens egne investeringsmidler, samt midler fra Oslopakke 3. Flere prosjekter finansieres både av fylkeskommunale midler og Oslopakke 3-midler. Til sammen ble det investert for 787,9 mill. kr i 2015, hvorav 497 mill. kr var fylkeskommunale midler og 290,9 mill. kr var midler fra Oslopakke 3. Investeringene går hovedsakelig til kollektivtrafikktiltak, men også til andre samferdselstiltak, som gang- og sykkelveier og strekningsvise tiltak. Fratrukket bompengefinansierte prosjekter, utgjør investeringer i fylkesveier 482,9 mill. kr i Av dette er 75,3 mill. kr knyttet til investeringer i fylkesveier som staten, kommunene eller private næringsliv i Akershus har forskuttert i løpet av året. Korrigert for regnskapstekniske føringer knyttet til forskutteringer, er det et merforbruk på inntil 60 mill. kr for fylkesveier. Tidligere års mindreforbruk er snudd til et merforbruk i Dette skyldes i hovedsak at flere store prosjekter har kommet i gang med full produksjon, raskere framdrift enn budsjettert, samt kostnadsoverskridelser på enkeltprosjekter. 123

319 Utdanning PO 2 Utdanning Prosjekt Prosjektnavn *) Revidert Bevilgning Forbruk Totalt Rest Kommentarer nr (tall i mill. kr) kostnads- t.o.m AFK Eiendom medgått ramme 2015 t.o.m Lillestrøm vgs - nybygg auditorium, bibliotek, teorirom 158,6 143,8 51,6 142,7 1,1 Nybygget ferdigstilt våren 2015 og inneklimaprosjektet høsten Pågår noe avsluttende arbeider våren Lørenskog vgs - nytt tilbygg 127,5 78,5 17,0 22,4 56,1 Bygging pågår. Forventet ferdigstillelse årsskiftet 2016/ Roald Amundsen vgs - arealutvidelse og ombygging Ski vgs - nytt tilbygg med auditorium og kantine Roald Amundsen vgs - inneklima 93,5 67,7 46,4 78,2-10,5 Ferdigstilt sammen med ombyggingsarbeidene i desember Pågår noe avsluttende arbeider våren ,3 38,7 26,6 33,3 5,4 Bygging pågår. Forventet ferdigstillelse i juni ,8 56,8 25,3 46,7 10,1 Ferdigstilt sammen med ombyggingsarbeidene i desember Jessheim vgs - ny skole 42,8 42,3 1,9 26,9 15,4 Byggearbeidene pågår for fullt og ny Jessheim videregående skole ferdigstilles til skolestart Rud vgs - tak og fasader 22,9 21,6 0,2 6,8 14,8 Prosjektering pågår. Skal ferdigstilles i Valler vgs - ombygging 19,7 19,7 15,2 18,3 1,4 Prosjektet ferdigstilt innen skolestart høsten Strømmen vgs - bygg B 22,5 22,8 1,2 1,2 21,6 Prosjektering og arealgjennomgang pågår. Planlagt gjennomført i Sum omtalte prosjekter *) vgs = videregående skole 624,6 491,9 133,8 376,5 115,4 Tabellen viser de største og viktigste byggeprosjektene i 2015, som gjennomføres og finansieres over budsjettet til AFK eiendom FKF, og er eksklusiv løst inventar og utstyr. Nybygg er ferdigstilt og tatt i bruk på Lillestrøm videregående skole i Skolen har fått nye realfagsrom, auditorium, teorirom og grupperom. Det pågår også ombygginger i deler av eksisterende bygningsmasse. Ved Roald Amundsen videregående skole er det gjennomført et inneklimaprosjekt, og et nybygg med bl.a. auditorium og lærerarbeidsplasser. Både inneklima- og nybyggprosjektet er ferdigstilt i Samtidig med begge inneklimaprosjektene er det gjort tiltak for bedre arealutnyttelse, ombygging og rehabilitering. Ved Valler videregående skole er det gjennomført en ombygging for bedre arealutnyttelse og dette har gitt skolen et større og bedre bibliotek, kantine og flere lærerarbeidsplasser. I tillegg er kjemirommet også rehabilitert. I 2015 har det også vært byggestart for nybygg ved Ski og Lørenskog videregående skoler. Byggearbeidene pågår også for fullt med ny skole for Jessheim videregående skole i regi av Veidekke AS. 124

320 Tannhelse PO 3 Tannhelse Prosjekt Prosjektnavn Revidert Bevilgning Forbruk Totalt Rest Kommentarer nr (tall i mill. kr) kostnads- t.o.m AFK Eiendom medgått ramme 2015 t.o.m Jessheim tannklinikk - ombygging 4,8 4,8 3,7 4,2 0,6 Prosjektet avsluttes i Nesbru tannklinikk - utvidelse 3,8 3,8 1,9 2,1 1,6 Prosjektet avsluttes i 2016 Sum omtalte prosjekter 3,8 3,8 1,9 2,1 1,6 Investeringsmidlene går i hovedsak til etablering av nye tannklinikker og utvidelse/oppgradering av eldre klinikker. Tallene for Jessheim og Nesbru tannklinikker i tabellen er prosjekter som gjennomføres og finansieres over budsjettet til AFK eiendom FKF, og er eksklusiv løst inventar og utstyr. 125

321 Balanseverdier på 17,6 milliarder Balanseregnskap Balanse Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Endring (tall i mill. kr) Anleggsmidler , , , , , ,5 Faste eiendommer og anlegg 5 579, , , , ,1 653,7 Utstyr, maskiner og transportmidler 264,4 250,8 256,0 236,7 229,0 13,6 Utlån 2 497, , , , ,4 72,0 Aksjer og andeler 1 644, , , , ,3 5,6 Pensjonsmidler 5 159, , , , ,3 304,6 Omløpsmidler 2 475, , , , ,1 233,6 Kortsiktige fordringer 306,1 250,3 248,0 197,9 446,2 55,8 Premieavvik 514,6 452,9 383,9 358,5 320,8 61,7 Sertifikater 110,7 10,3 10,0 71,2 20,0 100,4 Kasse / bank / post 1 543, , , , ,1 15,7 Sum eiendeler , , , , , ,1 Egenkapital , , , , , ,5 Disposisjonsfond -873,2-747,7-573,5-538,0-580,3-125,5 Bundne driftsfond -314,4-326,2-327,6-278,9-211,4 11,8 Ubundne investeringsfond 0,0-28,1-18,6-46,6-18,1 28,1 Bundne investeringsfond -44,8-35,7-24,0-31,3-78,1-9,1 Regnskapsmessig mindreforbruk -185,1-124,1-179,2-212,2-163,6-61,0 Regnskapsmessig merforbruk 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Udisponert i investeringsregnskapet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Udekket i investeringsregnskapet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Likviditetsreserve 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kapitalkonto , , , , ,2-876,8 Endring i regnskapsprinsipp drift 87,4 87,4 87,5 87,5 87,5 0,0 Endring i regnskapsprinsipp investering 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Langsiktig gjeld , , , , ,8-172,9 Ihendehaverobligasjonslån , , , , ,0-520,0 Pensjonsforpliktelse , , , , ,6 146,7 Sertifikatlån 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Andre lån -645,7-846,1-759,9-411,8-636,2 200,4 Kortsiktig gjeld , ,6-964,2-922,3-906,2-77,8 Kassekreditt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Annen kortsiktig gjeld , ,7-957,3-914,4-897,4-78,8 Premieavvik -4,9-5,9-6,9-7,9-8,8 1,0 Sum egenkapital og gjeld , , , , , ,1 Memoriakonti Memoriakonto 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ubrukte lånemilder 0,0 0,0 63,1 63,1 2,4 0,0 Andre memoriakonti 381,0 385,2 189,0 189,0 165,6-4,2 Motkonto for memoriakontiene -381,0-385,2-252,1-252,1-168,0 4,2 126

322 Anleggsmidler Balansen viser fylkeskommunens eiendeler, gjeld og egenkapital. Sammenlignet med 2014 er eiendommer og anleggsverdier økt med 667 mill. kr til mill. kr, som i hovedsak skyldes investeringer knyttet til fylkesveier og Kolsåsbanen. Omløpsmidler Likvide midler og andre fordringer er på mill. kr i 2015, som er 234 mill. kr høyere enn nivået foregående år. Herav er kortsiktige fordringer 56 mill. kr høyere enn de to foregående årene, og likviditetsbeholdningen 116 mill. kr høyere enn Et måltall for vurdering av fylkeskommunens likviditet er arbeidskapital (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld), og utviklingen i denne. Endring i arbeidskapital og likviditetsgrader, sier noe om den kortsiktige betalingsevnen. For å vise mer reell betalingsevne skal arbeidskapitalen i henhold til retningslinjer korrigeres for premieavvik, bundne fond og avdrag. Tabellen under viser dette. Arbeidskapital Endring (tall i mill. kr) Omløpsmidler (OM) ekskl. kassekreditt 1) 2 475, , , , ,1 233,6 Premieavvik -514,6-452,9-383,9-358,5-320,8-61,7 Kortsiktig gjeld (KG) korrigert , , , , ,9-157,2 Arbeidskapital korrigert 243,7 229,0 201,2 131,8 131,4 14,7 Arbeidskapital i prosent av driftsinntekter korrigert 3,3 % 3,3 % 3,0 % 2,1 % 2,2 % 0,0 Arbeidskapital i prosent av driftsinntekter korrigert 2) - inkl. kassekreditt 10,1 % 10,4 % 10,5 % 10,0 % 10,6 % -0,3 % Likviditet Likviditetsgrad 1 (OM + kassekreditt / KG) Krav til god likviditet = > 2 1,7 1,8 1,8 1,7 1,7-0,1 Likviditetsgrad 2 (mest likvide OM + kassekreditt / KG) Krav til god likviditet = > 1 1,4 1,5 1,5 1,4 1,5-0,1 Likviditetsgrad 3 (betalingsmidler + kassekreditt / KG) Krav til god likviditet = > 0,5 1,0 1,1 1,1 1,1 0,9-0,1 1) Omløpsmidler (mest likvide midler og fordringer mv.) omgjøres gradvis til betalingsmidler som brukes til å betale den kortsiktige gjelden etter hvert som den forfaller. Dette skjer til ulike tidspunkt for de ulike eiendelene som utgjør omløpsmidlene. Likviditetsgradene i tabellen over grupperer omløpsmidlene i forhold til dette. 2) Arbeidskapitalen bør helst ligge på prosent av driftsinntektene. Uten korreksjon (premieavvik og neste års avdrag mv.), har arbeidskapitalen i perioden vært på ca. 16 prosent, som er noe over gjennomsnittet for fylkeskommunene på ca. 14 prosent. Arbeidskapitalen har økt de siste tre år. Likviditetssituasjonen har vært god i hele perioden på grunn av at overskudd og midlertidig ubrukte fondsmidler inngår i likviditeten. For å si at den kortsiktige likviditeten er tilfredsstillende, bør forholdet mellom likvide omløpsmidler og kortsiktig gjeld (likviditetsgrad 1, 2 og 3) være større enn henholdsvis 2, 1 og 0,5. I henhold til retningslinjer for å beregne nøkkeltallene, skal eventuell ubenyttet kassekreditt legges til omløpsmidlene. Akershus fylkeskommune har vedtatt mulighet for å åpne kassekreditt (500 mill. kr), men har ikke hatt behov. Nøkkeltallene har ligget på noenlunde samme nivå de siste tre år, og ligger om lag på kravene til god likviditet også uten kassekreditt. 127

323 Egenkapital Egenkapitalandelen sier noe om hvordan aktiva er finansiert. Desto større andel lån desto mer usikker er virksomheten. Egenkapitalandelen er i 2015 på 42,7 prosent, som er en økning sammenlignet med foregående år. AFK eiendom FKF overtok pr eiendommer til en bokført verdi på ca. 5,4 milliarder kr. Bokførte eiendeler og netto gjeld ble derfor vesentlig redusert i forhold til 2010, men er økt igjen de siste årene som følge av store investeringer på fylkesveier. Korrigert egenkapital Egenkapital (EK) 7 881, , , , ,2 Bundne fond -359,2-361,9-351,6-310,2-289,5 Egenkapital korrigert 7 521, , , , ,7 EK-andel (%) av totalkapital 42,7 % 39,7 % 36,2 % 30,3 % 29,9 % Langsiktig gjeld Fylkeskommunens langsiktige lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) økte med ca. 320 mill. kr til ca. 3,1 milliarder kr i Herav utgjør låneporteføljen, dvs. rammelån som tas opp til finansiering av «ordinære» investeringer 2,9 mill. kr, mens 0,2 mill. kr gjelder andre lån i hovedsak til forskuttering av veier. Langsiktig lånegjeld sett i forhold til driftsinntekter er økt til ca. 42 prosent i 2015, men øker ikke i vesentlig grad i perioden Akershus fylkeskommunes gjeldsbelastning ligger betydelig lavere enn landsgjennomsnittet for fylkeskommunene som er på ca. 74 prosent (ekskl. Oslo). Lånegjeld i forhold til driftsinntektene viser fylkeskommunens evne til å bære gjeld, men handlingsrommet på driftsbudsjettet styrer i tillegg mulighetene for å prioritere driftstiltak eller utgifter knyttet til lånegjeld. Gjelds- og egenkapitalandel Gjeldsbelastning (langsiktig gjeld i forhold til driftsinntekter 1) 41,7 % 39,3 % 37,5 % 38,9 % 38,2 % Egenfinansiering investeringer 2) 65 % 60 % 55 % 46 % 46 % Gjeld pr. innbygger ) Langsiktig lånegjeld pr. innbygger for Akershus er på kr ved utgangen av 2015, som utgjør ca. 44 prosent av landsgjennomsnittet på kr ) Egenfinansiering av investeringer = kapitalkonto i forhold til anleggsmidler (f.eks. pensjonsmidler). 128

324 Følgende tabell hentet fra KOSTRA viser langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser i forhold til driftsinntekter for noen fylkeskommuner på Østlandet og for fylkeskommunene samlet (landet): Akershus ligger under gjennomsnittet for fylkeskommunene når det gjelder prosent langsiktig gjeld i forhold til brutto driftsinntekter. Som figuren viser har Akershus en langsiktig gjeld på ca. 42 prosent av brutto driftsinntekter i 2015, mens for fylkeskommunene i sum ligger den på ca. 74 prosent. De fem siste årene har Akershus ligget under landsgjennomsnittet når det gjelder dette måltallet. 129

325 Gjeld på 2,9 milliarder Finansrapport i henhold til reglement Rammer og handlingsregler i finansreglementet, som fylkestinget sist vedtok i juni 2014, skal forhindre vesentlig og uønsket finansiell risiko. Det er i finansreglementet lagt til grunn et «lavt til moderat risikonivå med tilfredsstillende avkastning». Overordnet formål Finansforvaltningen har som overordnet mål å sikre at fylkeskommunen til enhver tid er likvid og lite eksponert for risiko. Hovedmålsettingen over tid er å sikre stabile og lave netto finansieringskostnader, samt en tilfredsstillende avkastning for fylkeskommunens virksomhet innenfor definerte risikorammer. Gjeldsportefølje pr Gjeldsportefølje (tall i kr) Rentesats Restgjeld Andel av total Maks Min Durasjon/ varighet (år) 2) Obligasjons- og sertifikatlån Sertifikat KBN 1,38 % ,1 % 25 % 0 % 0,2 No Swedbank 1,43 % ,1 % 25 % 0 % 0,2 NO Danske Bank 1,23 % ,8 % 25 % 0 % 0,2 NO Danske bank 1,32 % ,7 % 25 % 0 % 0,2 NO DNB 1,59 % ,5 % 25 % 0 % 0,5 No Danske Bank 1,70 % ,7 % 25 % 0 % 0,2 Sum lån kort rente 1,44 % Rentebytteavtaler 1) Rentebytteavtale Nordea 2010/2017 3,77 % ,8 % 25 % 0 % 1,6 Rentebytteavtale Nordea 2011/2017 3,93 % ,6 % 25 % 0 % 1,4 Rentebytteavtale Nordea 2011/2021 3,52 % ,4 % 25 % 0 % 5,1 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 3,35 % ,8 % 25 % 0 % 5,5 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 3,11 % ,9 % 25 % 0 % 6,0 Rentebytteavtale SEB 2015/2025 1,74 % ,8 % 25 % 0 % 8,9 Sum rentederivater (fast rente) 3,24 % ,4 % Rentebytteavtaler 1) Rentebytteavtale Nordea 2010/2017 1,21 % ,8 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea 2011/2017 1,07 % ,6 % 25 % 0 % 0,5 Rentebytteavtale Nordea 2011/2021 1,21 % ,4 % 125 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 1,21 % ,8 % 125 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 1,21 % ,9 % 125 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale SEB 2015/2025 1,16 % ,8 % 125 % 0 % 0,2 Sum rentederivater (kort rente) 1,17 % ,4 % Sum gjeldsportefølje 2,28 % ,0 % Dur = 4 år Dur = 1 år 2,0 130

326 1) Rentebytteavtaler (SWAP): En rentebytteavtale er en avtale om et bytte av rentebetalingsstrømmer i samme valuta (fra flytende til fast eller omvendt). Rentebytteavtale/rentesikringsinstrument er et virkemiddel for enklere styring av renterisiko, ved at en raskere kan tilpasse seg rentemarkedet og rentestruktur på porteføljen (andel lån med fast rente og kort/flytende rente). Ofte er også marginpåslaget høyere på ordinære fastrentelån enn ved å benytte rentebytteavtaler. 2) Varighet/durasjon: Durasjon er et måltall for porteføljens vektede gjennomsnittlige rentebindingstid. Tallet viser hvor lenge renten på lån i porteføljen er fast, hensyntatt rentebetalinger, avdrag og forfall hovedstol. Durasjon brukes ofte for å måle renterisiko, dvs. hvor følsom markedsverdien på lånene er for en endring i markedsrenten. Jo kortere gjennomsnittlig durasjon i porteføljen, jo mer vil rentekostnadene variere med renteendringer. Akershus fylkeskommunes lånegjeld (rammelån tatt opp til finansiering av «ordinære» investeringer) pr var mill. kr. Andelen lånegjeld knyttet til AFK eiendom FKF pr var 2 151,4 mill. kr. Det ble tatt opp ca mill. kr i lån med kort rente gjennom året: 576 mill. kr gikk til refinansiering og 454 mill. kr til nye lån for Akershus fylkeskommune og AFK eiendom FKF i Av nye lån ble 165 mill. kr overført til AFK eiendom FKF. Det ble tatt opp en rentebytteavtale i desember på 200 mill. kr til fastrente på 1,74 prosent i 10 år. Gjennomsnittlig durasjon/varighet i låneporteføljen er pr på 2 år (1,9 pr ). I henhold til finansreglementet skal gjennomsnittlig durasjon (rentebindingstid) over tid ligge rundt 2-2,5 år (avhengig av markedssituasjon). Volumet av rentekompensasjon er økt vesentlig de siste årene, og utgjør sammen med likviditetsbeholdningen om lag like mye som lån med flytende rente. Renterisikoen i finansporteføljen er derfor vesentlig redusert, og har gitt mindre behov for rentebinding. To fastrenteavtaler (rentebytteavtaler) forfaller i 2017, samtidig som lånegjelden øker år for år. Det lave rentenivået på slutten av 2015 ble karakterisert å være på historiske unntaksnivåer, og 10 års-renten ligger rundt 2 prosent. Styringsrenten ligger på 0,75 prosent, og i markedet forventes ikke potensiale for mye reduksjon i rentenivået. Det er svært liten forskjell på korte og lange renter, og man betaler lite for å forsikre seg mot renteøkning. Dette nivået ble ansett som et gunstig nivå å ha forutsigbarhet på, og var derfor et argument for å ta opp noe mer rentebinding (i desember 2015). Styringsrenten har fra desember 2014 og gjennom 2015 blitt satt ned tre ganger fra 1,5 prosent til 0,75 prosent i september Dette som følge av svakere utsikter for oljepris, oljeinvesteringer og lønnsvekst i perioden Norges Bank mener at lavere vekstutsikter medfører sannsynlighet for at renten reduseres ytterligere i 2016/2017, før veksten tar seg opp igjen og rentene forventes å stige igjen. Gjennomsnittsrente i låneporteføljen ligger på 2,3 prosent (inkl. marginpåslag fra banker på 0,1-0,5 prosent). Avkastningsreferanse: Gjennomsnittlig 6 måneders Nibor siste 5 år ligger på 2,1 prosent. Rentene har falt de siste tre årene, og hittil i år er gjennomsnittlig 6 måneders Nibor på 1,3 prosent. 131

327 Likviditet og plasseringer Akershus fylkeskommune har hatt en meget god likviditetssituasjon gjennom året. For det meste har tilgjengelige midler vært plassert som tilgjengelig innskudd hos Danske Bank. Alternative investeringer har kun i enkelte tilfeller overgått den innskuddsrenten vi kunne få hos Danske Bank. Grunnet en avtaleendring i slutten av 2014 ble innskuddsbetingelsene kuttet til 3 måneders Nibor ved innskudd overstigende 1,1 milliarder kr. Gjennomsnittlig innskudd på kontoene i Danske bank beløp seg til 950 mill. kr for hele året. Likviditetsporteføljen var i hovedsak plassert som innskudd hos Danske Bank, i tillegg til enkelte plasseringer i pengemarkedsfond og sertifikater. Pr hadde fylkeskommunen plassert ca. kr 100 mill. kr i to sertifikater, Olav Thon og Hafslund ASA, med innløsning i henholdsvis januar 2016 og mars I sum genererte likviditetsporteføljen 23,4 mill. kr i avkastning i Dette er ca. 1 mill. kr lavere enn ventet og kan i all hovedsak forklares av fallende rentenivå gjennom året. Akershus fylkeskommune sin bankavtale med Danske Bank utløp Etter en anbudsrunde ble det klart at Akershus fylkeskommune ville skifte hovedbankleverandør på grunn av bedre tilbudte betingelser hos ny leverandør. DNB er Akershus fylkeskommune sin nye hovedbankforbindelse fra og med Fra midten av desember 2015 ble hovedparten av tilgjengelige midler overført fra kontoer i Danske Bank til nye kontoer i DNB. Pr sto det 12,9 mill. kr på driftskontoen hos Danske Bank. Låneopptak og plasseringer forøvrig er forvaltet i henhold til vedtatt finansreglement. Avkastningsreferanse Bankavtale: ST1X avkastning 2015: 2,32 prosent 0,83 prosent Likviditetsportefølje Avkastning Verdi Andel av total (tall i kr) Norske sertifikater og obligasjoner Andre særinnskudd 2,14 % ,1 % Industri 1,63 % ,7 % Pengemarkedsfond 1,41 % ,8 % DNB konsernkonto 1,56 % ,4 % Danske Bank konsernkonto 2,32 % ,0 % Sum likviditetsportefølje 1,80 % ,0 % 132

328 Stresstest Tabellen under viser en stresstest, som illustrerer renterisiko i låne- og plasseringsporteføljen (situasjonsbilde for 2015) ved 1 prosent økning i rentenivået. Stresstest Balanse Balanse Endrings- Durasjon Beregnet tap (tall i kr) (%) parameter Gjeld med flytende rente 60 % % 0, Gjeld med fast rente 40 % Finanspassiva 100 % Anslag likviditet 100 % % 0, Rentekompensasjon % 0, Finansaktiva 100 % Mulig tap (netto finansportefølje) I stresstesten er lånegjelden fordelt med om lag 60 prosent med kort/flytende rente og 40 prosent bundet rente i henhold til økonomiplan Uten opptak av ytterligere fastrenteavtaler, vil andelen gjeld med bundet rente reduseres til ca. 20 prosent i Gjennomsnittlig kortsiktig likviditet, som i hovedsak består av midlertidig avsatte fondsmidler (pensjonsfond/disposisjonsfond), er grovt anslått til rundt 900 mill. kr. Renteinntekter knyttet til likviditet og rentekompensasjon i perioden vil være om lag like store som lån med kort/flytende rente. Hvis rentenivået øker med 1 prosent vil derfor nettokostnadene bli moderate. 133

329 Revisjonsberetning 134

330 Noter Noter Note nr. 1 Note nr. 2 Note nr. 3 Note nr. 4 Note nr. 5 Note nr. 6 Note nr. 7 Note nr. 8 Note nr. 9 Note nr. 10 Note nr. 11 Note nr. 12 Note nr. 13 Note nr. 14 Note nr. 15 Note nr. 16 Note nr. 17 Note nr. 18 Note nr. 19 Endring i arbeidskapital Ytelser til ledende personer Pensjon Akershus interkommunale pensjonskasse Statens pensjonskasse Varige driftsmidler, anleggsmidler Aksjer og andeler, anleggsmidler Langsiktig gjeld og avdrag på lån Avdrag i investeringsregnskapet Renter og sikring Garantiansvar Andre vesentlige forpliktelser Langsiktige leieavtaler Forskutteringer av fylkesveier Finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi Avsetninger og bruk av avsetninger Bundne driftsfond - endring og spesifiserte avsetninger Vesentlige avsetninger til og bruk av fond i 2015 Kapitalkonto Usikre forpliktelser og hendelser etter balansedagen Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster og transaksjoner Mellomværende med kommunale foretak Overføringer til og fra 27-samarbeid Akershus og Østfold fylkesrevisjon Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat (AØKS) Tunet IS Samarbeidsrådet for Nedre Romerike Korrigering av tidligere års feil Tannhelsetjenestens næringsdel Regionalt forskningsfond 135

331 Årsrapport og regnskap for 2015 består av to deler, årsrapporten og en oppstilling med fullstendig resultatrapportering for programområdene. Årsrapporten behandles i fylkestinget. I tillegg sendes detaljert tallregnskap med kommentarer til fylkestingets og kontrollutvalgets medlemmer. Årsrapporten på fylkeskommunens web-side Design: Escio AS / Scootr ISBN Utgitt av fylkesrådmannen Akershus fylkeskommune april 2016 Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo Telefon Faks E-post: postmottak@afk.no Besøksadresse Galleri Oslo Schweigaards gate 4 Oslo 136

332 Årsregnskapet 2015 Akershus fylkeskommune Tallregnskap med noter

333 Side 2 av 84

334 Innhold Regnskapsskjemaer ihht regnskapsforskriften... 5 Regnskapsskjema 1A, driftsregnskapet... 5 Regnskapsskjema 1B, driftsregnskapet... 6 Regnskapsskjema 2A, investeringsregnskapet... 6 Regnskapsskjema 2B, investeringsregnskapet... 7 Økonomiske oversikter ihht regnskapsforskriften... 8 Økonomisk oversikt, drift... 8 Økonomisk oversikt, investering... 9 Balanse Beskrivelse av regnskapsprinsipper Temaer med særlig interesse i Anleggsbidrag og justeringsrett Avgiftssubjekter og forholdet mellom disse Kompensasjon av merverdiavgift elevkantiner Ameldingen Noter til årsregnskapet Note nr 1 Endring i arbeidskapital Note nr 2 Ytelser til ledende personer Note nr 3 Pensjon Akershus interkommunale pensjonskasse Statens pensjonskasse Note nr 4 - Varige driftsmidler, anleggsmidler Note nr 5 Aksjer og andeler, anleggsmidler Note nr 6 Langsiktig gjeld og avdrag på lån Avdrag i investeringsregnskapet Note nr 7 Renter og sikring Note nr 8 Garantiansvar Note nr 9 Andre vesentlige forpliktelser Langsiktige leieavtaler Forskutteringer av fylkesveier Note nr 10 Finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi Note nr 11 Avsetninger og bruk av avsetninger Bundne driftsfond endring og spesifiserte avsetninger Vesentlige avsetninger til og bruk av fond i Note nr 12 Kapitalkonto Note nr 13 Usikre forpliktelser og hendelser etter balansedagen Side 3 av 84

335 Note nr 14 Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster og transaksjoner Note nr 15 Mellomværende med kommunale foretak Note nr 16 Overføringer til og fra 27-samarbeid Akershus og Østfold fylkesrevisjon Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat (AØKS) Tunet IS Samarbeidsrådet for Nedre Romerike Note nr 17 Korrigering av tidligere års feil Note nr 18 Tannhelsetjenestens næringsdel Note nr 19 Regionalt forskningsfond Driftsregnskap per underkapittel Investeringsspesifikasjon i anlegg per ansvar og prosjekt Investeringsspesifikasjon i utstyr per ansvar og prosjekt Akershus kollektive terminaler FKF - Årsregnskap AFK Eiendom FKF Årsregnskap Side 4 av 84

336 Regnskapsskjemaer ihht regnskapsforskriften Regnskapsskjema 1A, driftsregnskapet Regnskapsskjema 1A viser inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger som ikke knytter seg til bestemte formål. Videre vises renteutgifter, avdrag på fylkeskommunens innlån, avsetninger som ikke knytter seg til bestemte formål og overføring til finansering av årets investeringer. Regnskapsskjema 1A viser også dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk og anvendelse av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk. Nettoen av postene i regnskapsskjema 1A betegnes «Til fordeling drift» og angir det beløp som står til disposisjon for drift av tjenesteområdene i Akershus fylkeskommune. Regnskaps- og budsjetteknisk er dette løst ved at alle inntekter, innbetalinger, utgifter og utbetalinger som tilhører regnskapsskjema 1A er ført på programområde 9 (alle ansvar og underkapitler som begynner med siffer 9 ). Tall i 1000 kr Regnskap 2015 Revidert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Regnskap 2014 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Mva-kompensasjon fra investeringer Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidl. års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Formålet med regnskapsskjema 1A og 1B er å vise hvilke ressurser fylkeskommunen hadde tilgjengelig i regnskapsåret (tilgang av midler) og hvordan de er anvendt (bruk av midler), i forhold til planlagt tilgang og bruk av midler i budsjettet. Skjemaene ivaretar dermed først og fremst styringsoppgaven (bevilgningskontroll). Side 5 av 84

337 Regnskapsskjema 1B, driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B viser alle regnskapsførte og budsjetterte inntekter og utgifter på programområdene 1 til 8. Dette viser hvordan linjen «Sum fordelt til drift» i regnskapsskjema 1A fordeler seg mellom fylkeskommunens forskjellige programområder. Tall i 1000 kr Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2015 budsjett 2015 budsjett Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Plan, næring og miljø Tannhelse Kultur, frivillighet og folkehelse Samferdsel og transport Sektoruavhengige utg/innt Sum fordelt fra skjema 1 A Regnskapsskjema 2A, investeringsregnskapet Regnskapsskjema 2A viser det samlede finansieringsbehovet i regnskapsåret fordelt på de ulike typer utgifter (investeringer i anleggsmidler og kjøp av aksjer og andeler), utbetalinger (utlån og forskutteringer og avdrag på lån) og avsetninger, samt årets samlede finansiering fordelt på de ulike typer finansieringskilder. Alle overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet skal fremgå av regnskapsskjema 2A. Dette gjelder også overføringer gjennomført av underordnet organ i medhold av delegert myndighet som i driftsregnskapet føres i regnskapsskjema 1B. Regnskapsskjema 2A gir en overordnet fremstilling av fylkeskommunens regnskapsførte og budsjetterte investeringsutgifter, og hvordan investeringsutgiftene er finansiert. Tall i 1000 kr Regnskap 2015 Revidert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Regnskap 2014 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert Side 6 av 84

338 Formålet med regnskapsskjema 2A og 2B er dermed å vise hvilke ressurser Akershus fylkeskommune hadde tilgjengelig i regnskapsåret til investeringer (tilgang av midler/finansiering) og hvordan de er anvendt (bruk av midler/finansieringsbehov), holdt opp mot planlagte investeringsutgifter og finansiering i budsjettet. Skjemaene ivaretar dermed prioriteringsoppgaven og gir grunnlag for bevilgningskontroll (styringsoppgaven). Regnskapsskjema 2B, investeringsregnskapet Regnskapsskjema 2B gir oversikt over hvordan linjen Investeringer i anleggsmidler fra regnskapsskjema 2A fordeler seg mellom de forskjellige programområdene i fylkeskommunen. Regnskapsskjema 2B spesifiserer investeringer i anleggsmidler på samme måte som fylkestingets budsjett (budsjettskjema 2B) var spesifisert. Det er investeringsutgifter som skal henføres til skjema 2B. All finansiering skal fremgå av skjema 2A. Tall i 1000 kr Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2015 budsjett 2015 budsjett Investering Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Plan, næring og miljø Tannhelse Kultur, frivillighet og folkehelse Samferdsel og transport Sektoruavhengige utg/innt Frie inntekter/finans/avsetninger Sum Bygg og Utstyr Programområde 0 har følgende fordeling i programkategorier Tall i 1000 kr Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2015 budsjett 2015 budsjett A Investeringer sentraladm B Investeringer opplæring C Investering folkehelse, kultur, næring D Investering felles E Investering samferdsel F Finansiering av investering og avsetninger Sum Bygg Investeringene både i anlegg og utstyr er spesifisert per prosjekt på side 60 og utover. Side 7 av 84

339 Økonomiske oversikter ihht regnskapsforskriften Økonomisk oversikt, drift Tall i 1000 kr Note Regnskap 2015 Revidert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Regnskap 2014 Driftsinntekter: Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføring med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen Kjøp av tjenester som erstatter kom. tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter BRUTTO DRIFTSRESULTAT Finansinntekter: Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum finansinntekter Finansutgifter: Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån Sum finansutgifter Resultat finanstransaksjoner Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av likviditetsreserven SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Avsatt til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Side 8 av 84

340 Økonomisk oversikt, investering Tall i 1000 kr Note Regnskap 2015 Revidert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Regnskap 2014 Inntekter: Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer /tjenester som inngår i tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter kom. tjenesteprod Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Inntekter fratrukket utgifter Finanstransaksjoner: Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Avsatt til likviditetsreserve Sum finanstransaksjoner Finansieringsbehov DEKKET SLIK: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overføring fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Økonomiske oversikter omfatter alle transaksjoner som er knyttet til hhv driftsaktivitetene og investeringsaktivitetene, samt hvordan disse er finansiert. De økonomiske oversiktene er artsinndelt - de viser den økonomiske aktiviteten i fylkeskommunen i regnskapsåret fordelt på utgifts- og inntektstyper. Økonomiske oversikter gir dermed først og fremst et bilde av den økonomiske situasjonen og ivaretar finansieringsoppgaven. Økonomiske oversikter gir dermed grunnlag for analyse av kommunens samlede økonomi. Side 9 av 84

341 Balanse Tall i 1000 kr Note Saldo UB Saldo IB Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater Obligasjoner 0 0 Kasse/bank/post Sum eiendeler Egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne invest.fond Bundne invest.fond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp drift Endring i regnskapsprinsipp investering 0 0 Langsiktig gjeld Ihendehaverobligasjonslån Pensjonsforpliktelse Sertifikatlån 0 0 Andre lån Kortsiktig gjeld Kassekreditt 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum EK og gjeld Memoriakonti Memoriakonto 0 0 Ubrukte lånemidler 0 0 Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Balanseregnskapet viser status for Akershus fylkeskommunes balanseførte eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret. Eiendelene er inndelt i anleggsmidler og omløpsmidler. Tilsvarende skilles det mellom langsiktige og kortsiktige forpliktelser på gjeldssiden. Balanseført egenkapital tilsvarer forskjellen mellom balanseført verdi av eiendeler og gjeld og er inndelt i en kapitalkonto og flere ulike fond (egenkapitalens fondsdel). Kapitalkontoen viser egenkapitalfinansiert andel av anleggsmidlene. Egenkapitalens fondsdel representerer økonomiske midler avsatt i drifts- og investeringsregnskapet, samt regnskapsmessig mer- /mindreforbruk i driftsregnskapet og udekket/udisponert i investeringsregnskapet. Side 10 av 84

342 Beskrivelse av regnskapsprinsipper Årsregnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner og god kommunal regnskapsskikk. All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører fylkeskommunens virksomhet fremgår av bevilgningsregnskapet. Bevilgningsregnskapet består av driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Anslåtte beløp er fastsatt på bakgrunn av et beste estimat, ut i fra de prinsippene som gjelder for slike beregninger nedfelt i rammeverket for god kommunal regnskapsskikk. Fylkeskommunen følger KRS nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover den normale standard man kan forvente i dag, utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for fylkeskommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer står oppført som omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Alle eiendeler som er aktivert i leide lokaler er avskrevet over 10 år. Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet / likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Fylkeskommunen følger reglene i lov om merverdiavgift for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For fylkeskommunens øvrige virksomhet følges reglene i lov om kompensasjon av merverdiavgift. I følge fylkeskommunens delegasjonsreglement får virksomhetene overført automatisk inntil 3 % av sitt «overskudd». Ved større besparelse er det en vurdering og krav om en plan for bruk av pengene ved at de kan sette det av til disposisjonsfond til senere bruk. Virksomhetene må selv dekke underskudd innen det andre året etter regnskapsåret. Side 11 av 84

343 Temaer med særlig interesse i 2015 Anleggsbidrag og justeringsrett Stadig oftere må private utbyggere gjøre investeringer i det offentlige vegnettet før de får bygge det de ønsker. Dette reguleres gjennom rekkefølgebestemmelser vedtatt som en del av reguleringsplanen for utbyggingsprosjektet. Dersom investeringene gjøres på fylkesvegnettet eller det kommunale vegnettet, så vil utbygger ha mulighet til å få refundert sin inngående merverdiavgift på lik linje med om investeringene hadde skjedd med fylkeskommunale eller kommunale midler. Det finnes to hovedmodeller for private utbyggere som bygger kommunal- eller fylkeskommunal infrastruktur til å få refundert mvautgiftene - anleggsbidragsmodellen og justeringsmodellen. Justeringsmodellen kan igjen inndeles i justeringsrett og justeringsforpliktelser. Betingelser for å kunne få refundert mva er at eiendomsretten til det som bygges overføres til kommune eller fylkeskommune når det er ferdig bygd. Ved en justeringsrettsavtale skal 1/10 av merverdiavgiften kreves hvert år i 10 år fra og med 6. termin det året justeringsoppstillingen er ferdigstilt. Akershus fylkeskommune har inngått følgende avtaler om justeringsrett: FV 204 Miljøgata Heggedal, JM Norge AS, kr ,- (inngått 2014) FV 204 Miljøgata Heggedal, Tandberg Eiendom AS kr ,- (inngått 2015) FV 22 Rundkjøring, Lauhaugmoen Infrastruktur AS (Inngått 2015) o Felt Z1 AS kr ,- o Felt W1 AS kr ,- o Lauhaugmoen AS kr ,- Akershus fylkeskommune har inngått avtale om bruk av anleggsbidragsmodell med GC Sykehus AS, som skal bygge et sykehus for hjerte- og lungesyke. Akershus fylkeskommune har utarbeidet standard avtaler om justeringsrett, og det er utarbeidet administrative retningslinjer for bruk av anleggsbidrag. Avgiftssubjekter og forholdet mellom disse Akershus fylkeskommune har gjennom 2015 fortsatt prosessen med å gjennomgå og kvalitetssikre de avgiftssubjektene som er gjeldende for fylkeskommunen, opp mot merverdiavgiftssubjektet. Arbeidet har vært gjenstand for en rekke avklaringer med Skatt Øst og Skattedirektoratet. Det er forskjellig oppfatning av hvordan AFK eiendom FKF skal tolkes i avgiftsmessig relasjon til fylkesrådmannslinjen, og Akershus fylkeskommune følger opp saken i 2016 med blant annet en tilpasning av de avgiftssubjektene som er etablert i fylkeskommunen. Kompensasjon av merverdiavgift elevkantiner Per utgangen av regnskapsåret 2014 var det akkumulert avsetninger pålydende 15 mill kr til dekning av et eventuelt fremtidig krav fra skattekontoret om tilbakebetaling av merverdiavgiftskompensasjon for årene til anskaffelse av mat til elevkantiner. Gjennom en rekke avklaringer knyttet til merverdiavgift og merverdiavgiftskompensasjon i 2015, er denne usikre forpliktelsen gjort opp gjennom leveranse av nye kompensasjonsoppgaver for årene Akershus fylkeskommune har betalt inn 6,9 mill kr som en følge av denne avklaringen, samt renter pålydende 0,75 mill kr. Avsetningen Side 12 av 84

344 på kr 15 mill kr har finansiert innbetalingene. Total effekt på fylkeskommunens regnskap i denne saken er en inntektsføring av 7,35 mill kr (mindreforbruket har økt som en følge av at saken er oppgjort). Ameldingen EDAG står for Elektronisk Dialog med ArbeidsGiver og er et sentralt prosjekt i myndighetenes arbeid med å digitalisere offentlig sektor. Gjennom EDAG-prosjektet blir arbeidsgiveres kommunikasjon med myndighetene digitalisert, og a-meldingen er en del av dette prosjektet. I januar 2015 ble a-melding innført for alle arbeidsgivere i Norge. Det betyr at all lønns- og ansattinfo skal rapporteres via Altinn hver måned, med tall fra måneden før. Dette er en stor endring og formålet med a-meldingen er å gjøre det enklere for arbeidsgiverne å rapportere pliktige opplysninger til det offentlige. I a-meldingen erstattes fem skjemaer med en elektronisk melding. NAV, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå samordner rapporteringen av hhv lønns- og trekkoppgave, årsoppgave for arbeidsgiveravgift, terminoppgave for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk, oppgave til lønnsstatistikk og melding om arbeidsforhold til Aa-registeret. Den største endringen for Akershus fylkeskommune som arbeidsgiver er at data nå skal levers månedlig i stedet for terminvis eller årlig. Arbeids- og inntekstsopplysninger registreres i de offentlige registrene i samme takt som det genereres hos arbeidsgiver. Rapporteringen er basert på kontantprinsippet og for sent leverte opplysninger vil således føre til feil rapportering. Ordningen har også skjerpet utøvelsen av lovverket i forhold til tilbakeføring av forskuddstrekk til den ansatte. Ved for mye utbetalt lønn, må den ansatte betale tilbake bruttobeløp. Oppfølging av tilskudd Akershus fylkeskommune har i 2015 tatt i bruk investeringsmodulen i Agresso som et verktøy for oppfølging av tilskudd for tre tilskuddsordninger. Bruk av investeringsmodulen gir mulighet for å ta ut rapporter direkte fra økonomisystemet som viser kostnadsramme pr tilskuddsordning og disponerte/udisponerte midler pr tilskuddsordning. I tillegg har investeringsmodulen rapporter som viser innvilgede tilskudd pr mottaker, tilhørende utbetalinger og restbeløp. Bruk av investeringsmodulen gir dermed bedre oversikt over tilskuddsmidler og forenkler økonomioppfølgingen av tilskudd. Akershus fylkeskommune innførte i 2015 nye felles rutiner for forvaltning av tilskudd. Innføring av investeringsmodulen for øvrige tilskuddsordninger der dette er hensiktsmessig er en av arbeidsoppgavene til etablert tilskuddsforvaltningsteam i Ny hovedbankforbindelse DNB er Akershus fylkeskommunes hovedbankforbindelse fra og med 15. desember DNB vant anbudsrunden over Danske Bank og Nordea. Side 13 av 84

345 Noter til årsregnskapet Note nr 1 Endring i arbeidskapital FRA BALANSEN: Kapittel Saldo UB Saldo IB Endring Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Endring arbeidskapital balansen FRA DRIFT OG INVESTERING: Anskaffelse av midler Art/Konto Sum Inntekter driftsdel ( , , ) Inntekter investeringsdel ( , , ) Innbetaling ved eksterne finansieringstransaksjoner Sum anskaffelse Anvendelse av midler Art/Konto Sum Utgifter driftsdel ( , ) Utgifter investeringsdel ( , ) Avskrivninger Utbetaling ved eksterne finansieringstransaksjoner Sum anvendelse Anskaffelse - anvendelse Kapittel Saldo IB Saldo UB Endring mem.konti ubrukte lånemidler Avstemming mellom regnskapene 0 Note nr 2 Ytelser til ledende personer Lønn og annen godtgjørelse inkl pensjonsavtale, elkom og fri avis Fylkesrådmann Fylkesordfører Fylkesvaraordfører Side 14 av 84

346 Note nr 3 Pensjon Fylkeskommunens pedagogisk personale er medlemmer av Statens Pensjonskasse (SPK) mens øvrige ansatte er medlemmer av Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK). Helseforetakene trakk seg ut fra Akershus fylkeskommunale pensjonskasse fra (med 79 % av premiereserven). Forvaltningskapitalen til Akershus fylkeskommunale pensjonskasse etter fisjonen var på ca. 2,3 mrd. kr, noe som er fullt forsvarlig for videre drift som egen pensjonskasse. I 2014 ble pensjonskassen omdannet til en interkommunal pensjonskasse og endret derfor navn til Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK). AIPK tilbyr kommuner, fylkeskommuner og andre virksomheter med kommunal/fylkeskommunal tilknytning deltakelse i pensjonskassen og er gitt konsesjon av Finanstilsynet for slik virksomhet. Endring av vedtektene ble tatt til orientering av fylkestinget i sak 62/14. Akershus interkommunale pensjonskasse Årets netto pensjonskostnad AIPK Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonkostnad (inkl. adm.) ( 13-1 nr c og 13-3 nr a) Årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik Balanse Brutto påløpt forpliktelse ( 13-1 nr a og e og 13-2 nr c) Pensjonsmidler ( 13-1 nr a og e og 13-2 nr d) Netto pensjonforpliktelse Akkumulert premieavvik Årets premieavvik til inntekt ( 13-1 nr d og 13-4 nr a (evnt b)) Premieavvik tidligere år til utgift ( 13-1 nr e og 13-4 nr c,d,e) Akkumulert premieavvik Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelser Estimatavvik Netto Estimert Ny beregning Årets estimatavvik (01.01.) ( 13-3 nr c og d) Økonomiske beregningsforutsetninger basert på rundskriv fra KRD Diskonteringsrente 4,00 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,65 % Forventet lønnsvekst 2,97 % Forventet G-regulering 2,97 % Side 15 av 84

347 Statens pensjonskasse Årets netto pensjonskostnad SPK Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad ( 13-1 nr c og 13-3 nr a) Årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik Balanse Brutto påløpt forpliktelse ( 13-1 nr a og e og 13-2 nr c) Pensjonsmidler ( 13-1 nr a og e og 13-2 nr d) Netto pensjonforpliktelse Akkumulert premieavvik Årets premieavvik til inntekt ( 13-1 nr d og 13-4 nr a (evnt b)) Premieavvik tidligere år til utgift ( 13-1 nr e og 13-4 nr c,d,e) Akkumulert premieavvik Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelser Estimatavvik Netto Estimert Ny beregning Årets estimatavvik (01.01.) ( 13-3 nr c og d) Økonomiske beregningsforutsetninger basert på rundskriv fra KRD Diskonteringsrente Forventet avkastning på pensjonsmidler Forventet lønnsvekst Forventet G-regulering Basert på aktuell status for lærere i SPK Forutsetninger for frivillig avgang ,00 % 4,35 % 2,97 % 2,97 % Framtidig uttak av AFP (ved fylte 62 år) inntil 57 år 3 % over 57 år 0 % 62 år 40 % Premieavvik er differansen mellom netto pensjonskostnad som aktuaren beregner og innbetalt premie. Premieavvik oppstått fra og med 2014 blir fordelt (amortisert) over 7 år ( : 10 år, tidligere: 15 år). Inntektsføring av årets premieavvik fratrukket utgiftsføring for amortisering av tidligere års premieavvik gir en økning i netto driftsresultat på 62,6 mill. i 2015 (inkl arbeidsgiveravgift). I ØP er det vedtatt at positive og negative premieavvik og amortisering av disse skal holdes utenfor fylkeskommunens løpende driftsøkonomi og håndteres via et pensjonsfond. Årets avsetning til "Fond til dekning av premieavvik" utgjør 120,3 mill kr. Det er samtidig benyttet 57,7 mill kr fra samme fond til dekning av årets utgifter til amortisering Side 16 av 84

348 av pensjonsutgifter. Premieavviket har derfor ingen innvirkning på regnskapsmessig mindreforbruk. Premieavvik skal amortiseres over 1 eller 7 år. Dersom fylkeskommunen ønsker å endre amortiseringsperiode til 1 år, vil hele årets premieavvik som inntektsføres mot kortsiktig fordring kommer tilbake som en utgift neste år, i stedet for å avsettes til fond og fordeles over 7 år. Ved endring av praksis kan tidligere års akkumulerte premieavvik fortsettes amortisert over gjenværende 7/10/15 års-periode. Akkumulert premieavvik for AIPK og SPK pr er 446,7 mill. Inkludert arbeidsgiveravgift er beløpet 509,6 mill. Saldo på «Fond til dekning av premieavvik» er pr på 421,7 mill. Det ble gjennom FT-sak 79/15 vedtatt avsetning av 27 mill kr til premieavviksfondet. Det er fortsatt en underdekning på fondet, men denne underdekningen er redusert fra fjoråret. Underdekningen skyldes at akkumulert premieavvik for årene ikke ble avsatt til fondet da det ble opprettet i Side 17 av 84

349 Note nr 4 - Varige driftsmidler, anleggsmidler Varige driftsmidler er fast eiendom, bygninger, anlegg, inventar, utstyr, transportmidler, maskiner mv. Driftsmiddelet må minimum ha en anskaffelseskost på minimum kr og en økonomisk levetid på 3 år fra anskaffelsestidspunktet for at det kan anses som varig. For varige driftsmidler som anskaffes over flere år er det summen av anskaffelseskost som må overstige kr for at dette skal tilfredsstille kravene i henhold til KRS 1. Kommunen følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan ihht regnskapsforskriften 8 - Anleggsmiddelgruppe Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6 Avskrivn. plan 5 år 10 år 20 år 40 år 50 år Avskrives ikke Eiendeler EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende. Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende. Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende. Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende. Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende. Tomter Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6 Anskaffelseskost Aktivert 2014 i anleggsmodul Anskaff.kost avgang 2015 Bokført verdi anskaffelse Akk. avskrivn Akk.avskr. avgang 2015 Avskrivninger Bokført verdi akk. Avskrivn Tilgang inventar/utstyr 2015 ikke registrert i anleggsregisteret Tilgang bygg/anlegg 2015 ikke registrert i anleggsregisteret Sum midlertidig aktivert for og i 2015: Avskrivningsplan på påkostninger/rehabilitering av leide lokaler er satt til 10 år som et gjennomsnitt av de ulike leieavtalene. Investeringer i leide lokaler utført av AFK Eiendom FKF er aktivert i balansen til AFK i 2015 med kr Gjenværende langsiktige leieavtaler Side 18 av 84

350 (kopimaskiner) ref note nr 9 ble aktivert i gruppe 1 i 2013, og avskrivningstid er satt lik gjenværende leiekontraktstid, gjenstående verdi pr er kr Anlegg Beskrivelse Verdi pr Gjenværende levetid i mnd Eidsvoll vgs - leasing kopimaskin Rælingen vgs - leasing kopimaskin Sandvika vgs- leasing kopimaskin , Lillestrøm vgs - leasing kopimaskin Mailand vgs - leasing kopimaskin , Bleiker vgs - leasing kopimaskin , Valler vgs - leasing kopimaskin , Jessheim vgs - leasing kopimaskin Restverdi pr ,15 Note nr 5 Aksjer og andeler, anleggsmidler Balansekonto Selskapets navn Endring 2015 Bokført pr Antall aksjer/andeler AFK s eierandel Øvrige eiere Merknader Innovasjon Norge, eierinnskudd ,58 % Stat og andre fylkeskommuner Siva Selskapet For Industrivekst 23,87% Kjeller Innovasjon AS (tidligere Campus Kjeller A/S) aksjer 11,87 % Statoil Technology Invest AS 21,26% Forsvarets Forskningsinstitutt 11,81% Institutt For Energiteknikk 10,48% Akershus interkommunale pensjonskasse, kjernekapital Andre 20,7 % Oslo kommune 10,99 % Kjernekapital pålydende kr ble innbetalt i Oslotech AS B-aksjer 0,09 % SIVA 30,49 % Universitetet i Oslo 33,3 % Andre 25,2 % Buskerud fylkeskommune 25 % Tidligere Forskningsparken AS, Oslo Viken Filmsenter AS aksjer 25 % Vestfold fylkeskommune 25 % Østfold fylkeskommune 25 % Vaterland Bussterminal AS A-aksjer 78,46 % Oslo kommune 21,54 % Eidsvoll kommune 25,87 % OrbitArena AS aksjer 16,91 % Nannestad kommune 12,17 % Ullensaker kommune 26,37 % DNB 10,14 % Andre 8,54 % Tidligere Eidsvoll Industri AS Side 19 av 84

351 Balansekonto Selskapets navn Endring 2015 Bokført pr Antall aksjer/andeler AFK s eierandel Øvrige eiere Merknader Biblioteksentralen AL andeler Fjellinjen AS B-aksjer 40 % Oslo kommune 60 % Galleri Akershus AS aksjer 100 % Ås kommune 14,71 % Oppegård kommune 17,33 % Follo Futura AS aksjer 13,89 % Ski kommune 23,89 % Vestby kommune 11,65 % Enebakk kommune 6,10 % Frogn kommune 12,22 % Tidligere navn: Follo Industrier AS Andre 0,21 % Arba Inkludering AS aksjer 16,66 % Bærum kommune 71,54 % Asker kommune 11,81 % Skedsmo kommune 20,19 % Norasondegruppen AS aksjer 25,16 % Lørenskog kommune 14,37 % Nittedal kommune 10,17 % Akershus Energi AS aksjer 100 % Aksjekapital: Andre 30,12 % Aksjekapitalen er kr Antall aksjer aksjer, á pålydende kr 1.000,-. Aksjeverdien er økt til opprinnelig kostpris (1,4 mrd kr), ihht KRS 2, da det ansvarlige lånet som ble gitt i 1996 pålydende kr 0,5 mrd kr ble tilbakebetalt i Ruter AS 0 Overkurs i selskapet: ( ) 480 aksjer 40 % Oslo kommune 60 % Harald Norvik Insight AS 10,84 % Opprinnelig kostpris for eierposisjonen var kr (Selve overkursen utgjør per mill.) Nesoddparken AS aksjer 12,05 % Løes Eiendommer AS 6,02 % Andeler Havass Skog BA (Kjelle) / Glommen skog BA Vegfinans AS ,67 % Andre 71,09 % Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Telemark fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Holding AS (alle eiere holder 16,67 %) Andelsutskriften viser en andelsverdi pålydende kr Korrigert mot kapitalkonto. Fusjonert inn i Glommen skog BA ,- er omgjort fra ansvarlig lån til aksjekapital ihht ekstraordinær generalforsamling 17. desember Omfatter samtlige eiere, og eierstruktur er derfor uendret. Side 20 av 84

352 Balansekonto Selskapets navn Endring 2015 Bokført pr Antall aksjer/andeler AFK s eierandel Øvrige eiere Merknader Akershus Teknologifond AS aksjer 57,43 % Kjeller Innovasjon AS 36,95 % SIVA 5,63 % Gjøvik kommune 6,9 % Oplandske Dampskibsselskap AS ,94 % AS Selvaag Invest 4,7 % Gjert Wilhelmsen 3,76 % Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS ,33 % Andre 83,72 % Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark fylkeskommuner 20,83 % hver Opprettet 8. desember 2015 Oppland fylkeskommune 8,33 % Sum aksjer og andeler Note nr 6 Langsiktig gjeld og avdrag på lån Gjeldsportefølje (tall i kr) Rentesats Restgjeld Andel av total Maks Min Durasjon/ Varighet (år) Obligasjons- og sertifikatlån Sertifikat KBN 1,38 % ,1 % 25 % 0 % 0,2 No Swedbank 1,43 % ,1 % 25 % 0 % 0,2 NO Danske Bank 1,23 % ,8 % 25 % 0 % 0,2 NO Danske bank 1,32 % ,7 % 25 % 0 % 0,2 NO DNB 1,59 % ,5 % 25 % 0 % 0,5 No Danske Bank 1,70 % ,7 % 25 % 0 % 0,2 Sum lån kort rente 1,44 % Rentebytteavtaler Rentebytteavtale Nordea 2010/2017 3,77 % ,8 % 25 % 0 % 1,6 Rentebytteavtale Nordea 2011/2017 3,93 % ,6 % 25 % 0 % 1,4 Rentebytteavtale Nordea 2011/2021 3,52 % ,4 % 25 % 0 % 5,1 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 3,35 % ,8 % 25 % 0 % 5,5 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 3,11 % ,9 % 25 % 0 % 6,0 Rentebytteavtale SEB 2015/2025 1,74 % ,8 % 25 % 0 % 8,9 Sum rentederivater (fast rente) 3,24 % ,4 % Rentebytteavtaler Rentebytteavtale Nordea 2010/2017 1,21 % ,8 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea 2011/2017 1,07 % ,6 % 25 % 0 % 0,5 Rentebytteavtale Nordea 2011/2021 1,21 % ,4 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 1,21 % ,8 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 1,21 % ,9 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale SEB 2015/2025 1,16 % ,8 % 25 % 0 % 0,2 Sum rentederivater (flytende rente) 1,17 % ,4 % Sum gjeldsportefølje 2,28 % ,00 % Dur = 4 år Dur = 1 år 2,0 Side 21 av 84

353 Avdrag Budsjett 2015 Regnskap 2015 Regnskap 2014 Betalt avdrag (AFK inkl AFK Eiendom FKF) Kontrollregel minste lovlige avdrag Beregnet minste lovlige avdrag - minus Kolsås/Fornebubanen, jfr note under Avdrag som overstiger minstegrensen Avdrag Budsjett 2015 Regnskap 2015 Regnskap 2014 Betalt avdrag (AFK eks AFK Eiendom FKF) Kontrollregel minste lovlige avdrag Beregnet minste lovlige avdrag - minus Kolsås/Fornebubanen, jfr note under Avdrag som overstiger minstegrensen Investeringer i Kolsås- og Fornebubanen er aktivert i AFK sin balanse, og er vist trukket ut av grunnlaget for beregning av minste lovlige avdrag, da denne er fullfinansiert av Oslopakke 3- midler og AFK ikke beregner lån og avdrag for finansiering. Aktivering baner pr Banene er aktivert i AFK sin balanse, men finansiert av Oslopkt 3-midler, ikke lån. Akk. avskrivn. baner pr Avskrivninger i AFK AFK AFK minus AFK eks FKF Eiendom FKF baner eks baner AFK FKF baner Avskrivn. hele AFK i AFK FKF Aktivert hele AFK baner Faktor 0,0379 0,0355 0,0401 0,0417 0,0443 Samlet gjeld pr Minstegrense avdrag Budsjett avdrag Positiv avvik Avviket er større enn beregnet bla ved at investeringsproduksjon og dermed låneopptak blir lavere enn opprinnelig, budsjettert mens budsjetterte avdrag ikke reduseres. Side 22 av 84

354 Ihht signert låneavtale mellom Skedsmo kommune og Akershus fylkeskommune om bygging av ny flerbrukshall ved Skedsmo vgs, har Skedsmo kommune gitt fylkeskommunen et lån på 10 mill kr til delfinansiering av byggingen av hallen. Utlånet gir Skedsmo kommune bruksrett/leierett. Akershus fylkeskommune betaler årlig i 40 år kr i avdrag på lånet. Dette avdraget er finansiert via refusjon (investeringsregnskapet) fra AFK Eiendom FKF. Avdraget ble ikke budsjettert. Avdrag i investeringsregnskapet Tilbakebetalte forskutteringsgjeld er avdragsført i investeringsregnskapet, og utgjør totalt kr 47,3 mill kr. KRS nr. 3 angir i kapittelet «Anbefaling», punkt 3 at avdrag ut over minimumsavdrag også føres i driftsregnskapet med mindre det er budsjettert i investeringsbudsjettet. Avdragene på forskutteringsgjeld er tilbakebetaling av rentefrie langsiktige lån. Avdrag på forskutteringsgjeld skal budsjetteres og utgiftsføres i investeringsregnskapet, da betalte avdrag i driftsregnskapet for 2015 er større en minstegrense for avdrag. Note nr 7 Renter og sikring Sikringsdokumentasjon Sikringsavtaler knyttet til fylkeskommunens låneportefølje (jfr note 6), er inngått i tråd med mål og rammer i vedtatt finansreglement. I tillegg til at begrunnelser for inngåtte sikringsavtaler rapporteres i tertialrapporter, utarbeides det før avtaleinngåelser særskilte notater (gjennom perioden ), der begrunnelser for å inngå sikringsavtaler er kommentert grundigere. Her er markedssituasjon, prognoser og vurderinger på det aktuelle tidspunkt kommentert som begrunnelse. Finansreglement Sikringsinstrumentene er forankret i pkt 7.5 i finansreglementet; Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader. Forvaltningen skal legges opp i henhold til følgende: a) Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for renteregulering/forfall b) Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (durasjon vektet rentebindingstid) på samlet rentebærende gjeld skal til enhver tid være mellom 1 og 4 år c) Targetdurasjon i det lange løp skal søkes å ligge rundt 2,5 år. Rentesikringsinstrumenter kan benyttes som virkemiddel i mer fleksibel styring av fylkeskommunens renterisiko på lånegjeld. Slike instrumenter skal benyttes innenfor risikorammene for underliggende gjeld, og skal inngå ved beregning av finansiell risiko. Fylkeskommunen kan ta i bruk følgende rentesikringsinstrumenter: Rentebytteavtaler (renteswapper) Fremtidige renteavtaler (FRA) Rentebytteavtaler er benyttet etter beste skjønn iht. finansreglementets målsetting: Side 23 av 84

355 «Overordnet formål Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre at fylkeskommunen til enhver tid er likvid og lite eksponert for risiko. Hovedmålsettingen over tid er å sikre stabile og lave netto finansieringskostnader samt en tilfredsstillende avkastning for fylkeskommunens virksomhet innenfor definerte risikorammer.» Bruk av sikringsinstrumenter (rentebytteavtaler) knyttet til låneporteføljen, oppfyller kravene til kontantstrømsikring iht. Kommunal regnskapsstandard nr. 11. Det gjøres ikke endringer i avtalevilkår og avtalene løper til forfall. KRS pkt 3.5 Sikring «Regnskapsmessig sikring forutsetter at det foreligger en økonomisk sikring. Det skal foreligge en intuitiv og rimelig økonomisk begrunnelse for sikringen. Kravet til sikringseffektivitet innebærer at sikringen skal motvirke endringen i virkelig verdi eller kontantstrømmen fra sikringsobjektet Kontantstrømsikring reduserer virkninger av endringer i kontantstrømmen fra sikringsobjektet. Ved sikring av rente vil sikring av flytende rente til fast rente være kontantstrømsikring. Fylkeskommunen benytter seg av kontantstrømsikring som en sikring mot svingninger i kontantstrømmer/renteutgifter som skyldes markedsmessig risiko, og som kan påvirke driftsresultatet. Stor lånegjeld gjør det viktigere å redusere risikoen for at svingninger i rentenivået skal gi store / uønskede utslag i renteutgiftene. Det henvises til note 6 når det gjelder varigheten av sikringsinstrumentene. Det foreligger pr sikringsavtaler for mill. kr av en lånegjeld pr på mill. kr. To sikringsavtaler på til sammen 450 mill. kr forfaller i Med tanke på dette, økende lånegjeld, samt at lave lange renter ble karakterisert å være på historiske unntaksnivåer, ble det i desember 2015 tatt opp en ny rentesikringsavtale på 200 mill. kr. Denne løper til september Det er tidligere inngått avtaler med lengre rentebinding grunnet markedsvurderinger på det tidspunkt om større risiko for renteøkning enn rentenedgang de nærmeste årene. To avtaler inngått i 2012 utløper i mars og september avtaler inngått i 2010 og 2011 utløper i juni og september 2017 og en i september Porteføljesikring Iht. Regnskapsstandard 11, vedlegg A pkt. 3.5; «kan sikringsrelasjoner etableres ikke bare for en enkelt eiendel, gjeld eller transaksjon, men også for en portefølje av slike. For sikring av renter knyttet til kommunens låneportefølje stilles det mindre strenge krav til likeartede risikokarakteristika enn for andre porteføljer. Hele eller deler av kommunens renter knyttet til låneporteføljen kan utpekes som sikringsobjekt ved rentesikring, selv om de har ulike rentefastsettingsmekanismer (eks pt lån, nibor-baserte lån og sertifikatlån), dersom øvrige kriterier for porteføljesikring er oppfylt.» I fylkeskommunens låneportefølje benyttes det rentebytteavtaler som i likhet med underliggende gjeldsportefølje er knyttet til 6 mnd. Nibor-rente, slik at renteregulerings-tidspunktene for sikringsinstrumentet og sikringsobjektet «matcher». Iht. Regnskapsstandard 11, vedlegg A pkt. 3.5, er det; «ved kontantstrømsikring for en portefølje av praktiske årsaker ikke noe krav om sammenfall i løpetid på sikringsdokument og sikringsobjekt. Dette innebærer at fremtidige kontantstrømmer knyttet til eksisterende Side 24 av 84

356 låneopptak og svært sannsynlige refinansieringer av disse kan sikres, men ikke fremtidige kontantstrømmer knyttet til fremtidige låneopptak.» Noen av de inngåtte rentebytteavtalene har lengre løpetid enn obligasjonslånene (FRN-lånene) som sikres. I de årlige vedtak om opptak av lån følger at løpetiden skal være 30 år. Dette innebærer lån som tas opp og som normalt løper fra 1-5 år, løpende refinansieres iht. vedtatt løpetid. Hensikten med opptak av slike FRN-lån er at disse er svært omsettelige i markedet og det søkes på denne måten å redusere refinansieringsrisiko og renterisiko ved å spre tidspunkt for forfall og renteregulering. Note nr 8 Garantiansvar Fylkeskommunen kan gi garantier med hjemmel i KL 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier KRD 2. februar Med virkning fra har Kommunalog regionaldepartementet endret garantiforskriften og åpnet for at kommuner og fylkeskommuner kan gi garanti ved selvskyldnerkausjon, og ikke kun ved simpel kausjon som tidligere. Ved selvskyldnerkausjon kan kreditor/långiver gå rett på kausjonisten når forpliktelser misligholdes. Garanti ved simpel kausjon innebærer at kreditor må forsøke å inndrive gjelden fra låntaker før kravet kan rettes til kausjonisten. Alle de garantier fylkeskommunen har gitt pr er gitt ved simpel kausjon. Side 25 av 84

357 1) I FU-sak 178/01 vedtok AFK å videreføre sitt garantiansvar for obl.lånene som tidligere lå i Østnett, med forutsetning om pant for regressfordringen i Akershus Energi AS faste eiendommer, jfr styresak 35/02. 2) I FU-sak 35/01 ble det foretatt debitorskifte ved at Nyset-Steggje Kraft AS lån ble overført til Akershus Energi AS. AFK s garanti er opprettholdt med ny pant i Akershus Kraft AS sine anlegg. 3) KRD godkjente Akershus fylkestings vedtak 41/02 om å stille garanti for lån til Vaterland bussterminal AS, betinget av at det i vedtektene til VB innen utgangen av 2003 ble tatt inn et punkt som klart presiserer at virksomheten har et ikke-økonomisk formål. Reviderte vedtekter for VB i tråd med departementets krav ble vedtatt på generalforsamling-03. 4) I FT-sak 32/03 ble det vedtatt å stille en fylkeskommunal garanti på inntil 260 mill for de lån bompengeselskapet RV 2 Kongsvingerveien AS tar opp. Hedmark fylkeskommune har Side 26 av 84

358 stilt en tilsvarende garanti. I FT-sak 66/09 ble det vedtatt omgjøring av simpel garanti og ny garanti ved selvskyldnerkausjon for låneopptak i bompengeselskapet RV 2 Kongsvingervegen AS på tilsammen 900 mill kr, for parsell 1 og 2 (inkl omgjøring av garanti ved simpel kausjon på 260 mill kr vedtatt i sak 32/03). Garantien gjelder i 15 år. Hedmark fylkeskommune har stilt tilsvarende garanti i sak 62/09. I brev av har KRD godkjent at Akershus fylkeskommune stiller garanti ved selvskyldnerkausjon for låneopptak på inntil 900 mill kr. Garantitiden settes til 15 år. Fylkestinget vedtok i sak 10/11 at Akershus fylkeskommune stiller garanti ved selvskyldnerkausjon for et maksimalt låneopptak for bompengeselskapet E6 Gardermoen- Moelv AS på til sammen mill. kroner til hele prosjektet E6 Gardermoen-Kolomoen (inkludert mill. kroner vedtatt i sak 63/06). Det forutsettes at Hedmark fylkeskommune stiller tilsvarende garanti slik at maksimalt låneopptak blir mill. kroner i Garantien gjelder i 15 år etter ferdigstillelse av prosjektet. 5) I FT-sak 05/07 Delvis bompengefinansiering av E6 Gardermoen-Kolomoen vedtok fylkestinget å stille garanti for lån på 550 mill (2006) kr for bompengeselskapet E6 Gardermoen-Moelv AS. Hedmark fylkeskommune har vedtatt tilsvarende garantibeløp. I FT-sak 13/09 Bompengeselskapet E6 Gardermoen Moelv AS. Garanti for låneopptak vedtok fylkestinget å stille garanti ved selvskyldnerkausjon for låneopptak i bompengeselskapet E6 Gardermoen-Moelv AS på tilsammen mill kr for prosjektets fase 1 og 2. Garantien gjelder i 15 år fra prosjektet ferdigstilles i Hedmark fylkeskommune stiller tilsvarende garanti, slik at maksimalt låneopptak blir mill kr. I FT-sak 13/09 er garantien foreslått omgjort til garanti ved selvskyldnerkausjon, jfr endring av "Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier" 2 - (KL 51 nr 1). Fylkestinget i Akershus fattet følgende vedtak i møte , sak 10/11 «E6 Gardermoen Kolomoen. Finansiering fase 3 Minnesund Labbdalen N»: Fylkestinget vedtar at Akershus fylkeskommune stiller garanti ved selvskyldnerkausjon for et maksimalt låneopptak for bomselskapet «E6 Gardermoen-Moelv AS» på til sammen mill kr til hele prosjektet E6 Gardermoen-Kolomoen (inkl mill kr vedtatt i sak 63/06). Det forutsettes at Hedmark fylkeskommune stiller tilsvarende garanti slik at maksimalt låneopptak blir mill kr i Garantien gjelder i 15 år etter ferdigstillelse av prosjektet. Kommunal- og regionaldepartementet godkjente vedtaket i brev av ) Fylkestinget vedtok i sak 39/09 å garantere ved selvskyldnerkausjon for 104,6 mill kr av lån til RUTER AS på 125,7 mill kr. Garantien gjelder lån til delvis finansiering av elektronisk billetteringssystem. Oslo kommune garanterer for for de resterende 21,1 mill kr av dette lånet. KRD har i brev av godkjent fylkeskommunal selvskyldnergaranti på inntil 104,6 mill kr. 7) Fylkestinget vedtok i sak 11/11 "Bompengefinansiering av Rv 15 fra Bjørum i Akershus til Skaret i Buskerud. Etablering av bompengeselskap" å danne bompengeselskapet "E16 Sollihøgda AS" sammen med Buskerud fylkeskommune. Akershus fylkeskommunes eierandel utgjør 75 prosent og Buskerud fylkeskommunes eierandel er 25 prosent. Selskapet skal etablere og administrere en ordning med trafikantbetaling samt foreta de nødvendige Side 27 av 84

359 låneopptak for å sikre fullfinansiering av en firefelts veg. Det tas sikte på anleggsstart i Det nye selskapet gis fylkeskommunale garantier til å forskuttere et lånebeløp på inntil 24 millioner kroner, hvorav Akershus fylkeskommune får et garantiansvar på 18 millioner kroner i henhold til fylkeskommunens eierandel i bompengeselskapet. Akershus fylkeskommune stiller garanti ved selvskyldnerkausjon. Garantien gjelder i 15 år etter ferdigstillelse av prosjektet. 8) Akershus fylkeskommune vedtok den sak 10/11 å garantere med selvskyldnergaranti for gjeld inntil ,- opptatt av bompengeselskapet Vegfinans E6 Gardermoen Moelv AS til delfinansiering og av vegutbyggingen av E6 Gardermoen Kolomoen. Garantien dekker 50% av bompengeselskapets forventede gjeld. Garantistillelsen er godkjent av Kommunal- og regionaldepartementet i brev av Vegfinans E6 Gardermoen Moelv AS har valgt å etablere en kortsiktig kassekreditt i DNB Bank ASA, Stor ,-, til restfinansiering av vegutbyggingen. Note nr 9 Andre vesentlige forpliktelser Langsiktige leieavtaler Langsiktige leieavtaler er vurdert opp mot GKRS nr. 8 om finansielle leieavtaler. Leieobjektet skal regnskapsføres i investeringsregnskapet til anskaffelseskost, som vil være nåverdien av alle fremtidige leiebetalinger. I tillegg skal leieobjektet aktiveres i balansen og anskaffelseskostnaden føres opp som langsiktig gjeld. Leiebetalinger skal regnskapsføres som renter og avdrag (finansutgifter), istedenfor som utgifter til kjøp av varer og tjenester. Avtalenummer Virksomhet Leieobjekt Gjenstående forpliktelse per Gjenstående forpliktelse per Bleiker vgs 1xPRO 907EXP, 2X MPC 4502, MPC , , Valler vgs 2 st. Ricoh MP 6001, Ricoh MPC 6501, MPC , , Sandvika vgs 4 stk MPC 4502, 1 stk MPC , , Hardware. nr 5-2. avtalenr Lillestrøm vgs , , Rælingen vgs MPC 6501, MP 2550, MP ,78 0, Jessheim vgs RICOH PRO 1107EX + MP ,43 0, Mailand vgs 1stk MPC 6501, 3stk MPC 4502 med SafeCom , ,04 Sum gjenstående forpliktelser knyttet til finansiell leasing per UB , ,44 Virksomhetene dette gjelder har i forbindelse med regnskapsavslutningen fått korrigert tilhørende utgifter til finansutgifter, slik at betalingsforpliktelsene fremkommer som hhv rente- og avdragsutgifter, og ikke driftsutgifter. Side 28 av 84

360 Forskutteringer av fylkesveier Prosj.nr Forskuttert av Rv/Fv. nr. Prosjekt / tiltak / refusjonstidspunkt Vedtatte forskotterings-beløp 1000-kr FT-sak nr Refusjon senest Ikke opprettet Hurdal kommune Rv 180 GSV Torget - Bundli FU 150/07, FT 100/12 Ikke opprettet Sørum kommune Fv 171 GSV Bruvollen-Helne FT , FT 100/ Ullensaker kommune Fv 459 Ringvegen Jessheim sentrum FT 28/10, FT 100/ Ullensaker kommune Tverrveg Jessheim sentrum etappe 1 og FT 28/10 FU 25/12, FT 100/ Ikke opprettet Ullensaker kommune Tverrveg Jessheim sentrum etappe 3 FT 28/10 FU 12/11 FU 25/12, FT 100/ Nesodden kommune Fv 156 GSV Fjordvangen-Toveien FU 43/10, FT 100/ Skedsmo kommune Fv 380 Omlegging av Bråteveien på Strømmen FU 20/12, FT 100/ Ikke opprettet Sørum kommune Fv 172 GSV Sørumsand- Monsrudvegen FT 40/12, FT 100/ Enebakk kommune Fv 120 GSV Stranden skole - Kåterudveien FT 115/13 FT Ikke opprettet Ullensaker kommune Fv 454 Ombygging av lyskryss Trondheimsveien- Ringveien, samt oppgradering Trondheimsveien fra krysset til Nordby ungdomsskole FT 41/ Ikke opprettet Statsbygg Fv 152 Meierikrysset, Campus Ås FT 52/ Ikke opprettet Frogn kommune Fv 156 GSV Dalsbakken - Glennekrysset FT 27/ SUM: Side 29 av 84

361 Prosj.nr Forskuttert av Rv/Fv. nr. Prosjekt / tiltak / refusjonstidspunkt Refundert Refundert Refundert Refundert Refundert Rest å refundere, ut i fra sist kjente planlagte faktiske utgifter Ikke opprettet Hurdal kommune Rv 180 GSV Torget - Bundli Ikke opprettet Sørum kommune Fv 171 GSV Bruvollen- Helne Ullensaker kommune Fv 459 Ringvegen Jessheim sentrum Ullensaker kommune Tverrveg Jessheim sentrum etappe 1 og Ikke opprettet Ullensaker kommune Tverrveg Jessheim sentrum etappe Nesodden kommune Fv 156 GSV Fjordvangen- Toveien Skedsmo kommune Fv 380 Omlegging av Bråteveien på Strømmen Ikke opprettet Sørum kommune Fv 172 GSV Sørumsand- Monsrudvegen Enebakk kommune Fv 120 GSV Stranden skole - Kåterudveien Ikke opprettet Ullensaker kommune Fv 454 Ombygging av lyskryss Trondheimsveien- Ringveien, samt oppgradering Trondheimsveien fra krysset til Nordby ungdomsskole Ikke opprettet Statsbygg Fv 152 Meierikrysset, Campus Ås Ikke opprettet Frogn kommune Fv 156 GSV Dalsbakken - Glennekrysset SUM: Side 30 av 84

362 Prosj.nr Forskuttert av Rv/Fv. nr. Prosjekt / tiltak / refusjonstidspunkt Gjenstående refusjoner pr Forslag: Planlagt refundert Sum Bokførte forskutt beløp igangsatte/ ferdigstilte prosjekter Bokførte fordringer på igangsatte/ ferdigstilte prosjekter Igangsatt eller ferdigstilt prosjekt merkes med * Ikke opprettet Hurdal kommune Rv 180 GSV Torget - Bundli Ikke opprettet Sørum kommune Fv 171 GSV Bruvollen- Helne * Ullensaker kommune Fv 459 Ringvegen Jessheim sentrum * Ullensaker kommune Tverrveg Jessheim sentrum etappe 1 og * Ikke opprettet Ullensaker kommune Tverrveg Jessheim sentrum etappe Nesodden kommune Fv 156 GSV Fjordvangen- Toveien * Skedsmo kommune Fv 380 Omlegging av Bråteveien på Strømmen * Ikke opprettet Sørum kommune Fv 172 GSV Sørumsand- Monsrudvegen Enebakk kommune Fv 120 Ikke opprettet Ullensaker kommune Fv 454 GSV Stranden skole - Kåterudveien Ombygging av lyskryss Trondheimsveien- Ringveien, samt oppgradering Trondheimsveien fra krysset til Nordby ungdomsskole * Ikke opprettet Statsbygg Fv 152 Meierikrysset, Campus Ås * Ikke opprettet Frogn kommune Fv 156 GSV Dalsbakken - Glennekrysset * SUM: Side 31 av 84

363 Prosj.nr Ikke opprettet Ikke opprettet Forskuttert av Hurdal kommune Sørum kommune Rv/Fv. nr. Rv 180 Fv 171 Prosjekt / tiltak / refusjonstidspunkt Merknader Byggherre Ikke igangsatt. Vedtatt som rv-forskottering i 2007 og fvforskottering i Forutsatt bygget i regi av privat GSV Torget - Privat utbygger. Kommunen søkte ifm. HP om at AFK Bundli utbygger finansierer prosjektet og er byggherre. Forslaget ble ikke innarbeidet i HP GSV Bruvollen- Helne Vedtatt som rv-forskottering. Bygget i kommunal regi i % refundert i 2014 i HP Sørum kommune Ullensaker kommune Fv 459 Ringvegen Jessheim sentrum Oppstart høst Ferdig Kostnadsdeling 50/50 mellom Ullensaker kommune og AFK. Statens vegvesen Ullensaker kommune Tverrveg Jessheim sentrum etappe 1 og 2 Oppstart høst Ferdig Kostnadsdeling 50/50 mellom Ullensaker kommune og AFK. Ullensaker kommune Ikke opprettet Ullensaker kommune Nesodden kommune Fv 156 Tverrveg Jessheim sentrum etappe 3 GSV Fjordvangen- Toveien Forskotteringsbeløp lik 2,536 mill kr + 10 pst kostnadsoverskridelse =2,790 mill kr. Delstrekning ble bygget i Regnskapet har blitt belastet med utgifter som skal refunderes av Nesodden kommune. AFK og Nesodden er i dialog vedrørende dekning av medgåtte utgifter i prosjektet. Statens vegvesen Skedsmo kommune Fv 380 Omlegging av Bråteveien på Strømmen Igangsatt. Kommunal forskottering. 1/3 av kostnaden på fylkeskommunen. Oppstart høst Ferdig Statens vegvesen Ikke opprettet Sørum kommune Fv 172 GSV Sørumsand- Monsrudvegen Ikke igangsatt. Arbeid med byggeplan startet høsten For lav vedtatt ramme. Ny FT- sak i februar Statens vegvesen Enebakk kommune Ikke opprettet Ullensaker kommune Fv 120 Fv 454 GSV Stranden skole - Kåterudveien Ombygging av lyskryss Trondheimsveien- Ringveien, samt oppgradering Trondheimsveien fra krysset til Nordby ungdomsskole Oppstart medio AFK er ansvarlig byggherre og har ansvar for å finansiere evt. kostnadsoverskridelser. AFKfinansiering 65,3 mill kr (+10 pst. usikkerhetsmargin) i 2015 og 2016, omtalt i HP Midler til byggeplan i Privat bidrag. AFK har fått søknad om bruk av anleggsbidragsmodellen. Det er ikke inngått avtale pr januar Statens vegvesen Statens vegvesen Ikke opprettet Statsbygg Fv 152 Meierikrysset, Campus Ås Kostnadsdeling 50/50 mellom Statsbygg og AFK. Vedtatt beløp 19,5 mill kr + 10% = 21,45 mill kr. Evt. kostnadsoverskridelser utover 10% dekkes av Statsbygg. Statsbygg Ikke opprettet Frogn kommune Fv 156 GSV Dalsbakken - Glennekrysset Ferdig i Forskutteringsbeløp lik 11,8 mill kr + 10 pst kostnadsoverskridelse=12,98 mill kr. Frogn kommune Side 32 av 84

364 Forskutteringer av veiprosjekter påvirkning på bevilgningsregnskapet (i mill kr): Tilbakebetalte forskuttering (avdrag i investeringsregnskapet) Ny forskutteringsgjeld (opptatt og benyttet) Tilbakebetalte forskuttering (avdrag i investeringsregnskapet) Ny forskutteringsgjeld (opptatt og benyttet) 47,4 59,5 15,3 102,2 Note nr 10 Finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi Anskaffelseskost viser hva som ble betalt for omløpsmiddelet da det ble kjøpt. Markedsverdi for Eika Pengemarked viser virkelig verdi pr og er hentet fra mottatte årsoppgaver. Årets resultatførte verdiendring er renteinntekter og realiserte og urealiserte gevinster fra Pengemarkedsfond Eika i Bokført verdi viser verdien av beholdningen pr Markedsverdi for Hafslund og Olav Thon viser anskaffelseskost pluss bokførte renteinntekter pr Ihht regnskapsforskriften 8 er bokført verdi regulert til markedsverdi. Forskjellen mellom anskaffelseskost og markedsverdi viser urealisert avkastning. Akershus fylkeskommune har kun finansielle omløpsmidler kortere enn 3 mnd. Pengemarkedsfond er verdiregulert pr Hovedstolen holdes noenlunde konstant. Fylkeskommunens eksponering i markedet og fordeling av plasseringen på aktivaklasser er innenfor de vedtatte rammer i fylkeskommunens finansreglement. Sertifikatet Olav Thon NO har i regnskapet blitt overvurdert med kr Dette er korrigert i noten, og blir korrigert i regnskapet i Side 33 av 84

365 Note nr 11 Avsetninger og bruk av avsetninger FRA BALANSEN: Saldo IB Saldo UB Endring Disposisjonsfond Bundne investeringsfond Ubundne investeringsfond Bundne driftsfond SUM ENDRING I BALANSEN FRA DRIFTSREGNSKAPET: Opprinnelig budsjett Budsjettreguleringer Revidert budsjett Regnskap 2015 Bruk av disposisjonsfond Avsetning til disposisjonsfond Bruk av bundne drifts fond Avsetning bundne driftsfond SUM BEVEGELSE DRIFT FRA INVESTERINGSREGNSKAPET: Opprinnelig budsjett Budsjettreguleringer Revidert budsjett Regnskap 2015 Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Avsetning til ubundne investeringsfond Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet Bruk av bundne investerings fond Avsetning bundne investeringsfond SUM BEVEGELSE INVESTERING ENDRING DRIFT/INVESTERING DIFFERANSE (mellom disposisjoner i bevilgningsregnskapet og bevegelsen i balansen) 0 I det videre vises fordelingen mellom avsetning til og bruk av fond i 2015, med utgangspunkt i budsjett- og regnskapsskjema 1A og 1B. 1A (Fylkestingets egne disponeringer) Opprinnelig budsjett Budsjettreguleringer Revidert budsjett Regnskap 2015 Bruk av disposisjonsfond Avsetning til disposisjonsfond Bruk av bundne drifts fond Avsetning bundne driftsfond Sum B - Sentrale styringsorganer Opprinnelig budsjett Budsjettreguleringer Revidert budsjett Regnskap 2015 Bruk av disposisjonsfond Avsetning til disposisjonsfond Bruk av bundne drifts fond Avsetning bundne driftsfond Sum Side 34 av 84

366 1B - Utdanning og kompetanse Opprinnelig budsjett Budsjettreguleringer Revidert budsjett Regnskap 2015 Bruk av disposisjonsfond Avsetning til disposisjonsfond Bruk av bundne drifts fond Avsetning bundne driftsfond Sum B - Plan, næring og miljø Opprinnelig budsjett Budsjettreguleringer Revidert budsjett Regnskap 2015 Bruk av disposisjonsfond Avsetning til disposisjonsfond Bruk av bundne drifts fond Avsetning bundne driftsfond Sum B - Tannhelse Opprinnelig budsjett Budsjettreguleringer Revidert budsjett Regnskap 2015 Bruk av disposisjonsfond Avsetning til disposisjonsfond Bruk av bundne drifts fond Avsetning bundne driftsfond Sum B - Kultur, frivillighet og folkehelse Opprinnelig budsjett Budsjettreguleringer Revidert budsjett Regnskap 2015 Bruk av disposisjonsfond Avsetning til disposisjonsfond Bruk av bundne drifts fond Avsetning bundne driftsfond Sum B - Samferdsel og transport Opprinnelig budsjett Budsjettreguleringer Revidert budsjett Regnskap 2015 Bruk av disposisjonsfond Avsetning til disposisjonsfond Bruk av bundne drifts fond Avsetning bundne driftsfond Sum B - Sektoruavhengige utg/innt Opprinnelig budsjett Budsjettreguleringer Revidert budsjett Regnskap 2015 Bruk av disposisjonsfond Avsetning til disposisjonsfond Bruk av bundne drifts fond Avsetning bundne driftsfond Sum Sum 1A + 1B Side 35 av 84

367 Bundne driftsfond endring og spesifiserte avsetninger Saldo IB Bevegelse i 2015 Saldo UB Endring i balansen Bundne driftsfond i balansen Bruk av bundne drifts fond Avsetning bundne driftsfond Bruk av bundne driftsfond i investeringsregn Sum bevegelse Kontroll 0 UB viser saldoen på bundet driftsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte formål. Fylkeskommunen kan derfor ikke bruke disse midlene til andre formål enn de som ligger som forutsetninger til bruken. Avsetninger til bundet driftsfond blir som hovedregel bokført i forbindelse med årsoppgjøret og tilbakeført som bruk av bundet fond neste regnskapsår. For enkelte bundne driftsfond tilbakeføres ikke avsetningene før midlene er brukt. Inngående saldo og bruk av bundet fond i 2015 for disse fondene vises nederst i tabellen. Spesifikasjon av bundet driftsfond vises i det følgende. Side 36 av 84

368 PO / BUNDET DELSUMMER U.KAP NAVN UNDERKAPITTEL ANSVAR KONTO TJENESTE PROSJEKT NAVN ANSVAR FOND PR. U.KAP PO1 SENTRALE STYRINGSORGANER 0 0 Alle underkapitler Ingen avsetninger 0 0 PO2 UTDANNING OG KOMPETANSE Asker vgs Kompetanse for kvalitet Lærerspesialist SIU midler Pilotskole NDLA Bleiker vgs Ny Giv Forsterket vg3 i skole Hospitering Dønski vgs Ny Giv Lærekandidat Den naturlige skolesekken Eikeli Erasmus Forsterket vg3 påbygg Tett på vg2 yrkesfagene Hospitering Nadderud vgs Kompetanse for kvalitet Nesbru vgs Forsterket vg3 påbygg Ny Giv Hospitering Rosenvilde vgs Forsterket vg 3 påbygg Tett på vg2 yrkesfagene Ny Giv overgangsprosjekt Lærerspesialist Kompetanse for kvalitet Hospitering Rud vgs Midler fra SIU Midler fra UiO Midler fra SiU Samarbeid FMOA barne- og ungdomsarbeid Hospitering Stabekk vgs Kompetanse for kvalitet Valler vgs Komeptanse for kvalitet Lektor 2 ordning Sandvika vgs Ny Giv Kompetanse for kvalitet Drømtorp vgs Ny Giv Side 37 av 84

369 Forsterket vg 3 påbygg Tett på vg2 yrkesfagene Hospitering Nesodden vgs Leonardo da Vinci EVET Forsterket vg 3 påbygg Prosjekt P definert pr. ukap Prosjekt Q definert pr. ukap Prosjekt R definert pr. ukap Prosjekt T definert pr. ukap Prosjekt U definert pr. ukap Prosjekt V definert pr. ukap Lærerspesialist Ski vgs Prosjekt C definert Ny Giv Kompetanse for kvalitet Vestby vgs Prosjekt B definert pr. ukap Prosjekt D definert pr. ukap Prosjekt J definert pr. ukap Læreplasskurs Hospitering Ny Giv Ås vgs Forsterket vg 3 påbygg Utprøving av forsterket vg Komp.heving rådg/kontaktlærere Hospitering Utprøving av modeller for kvalifisering Kompetanse for kvalitet Frogn vgs Utprøving av modeller for kvalifisering Ny Giv Bjørkelangen vgs Forsterket vg 3 påbygg Erasmus + SAEC Forsterket vg 3 påbygg Forsøk med vekslingsmodellen Hospitering Ny Giv Kompetanse for kvalitet Bjertnes vgs Samarbeid med eksterne aktører Forsterket vg 3 påbygg Tett på vg2 yrkesfagene Lærekandidat Utprøving av modeller for kvalifisering Ny Giv Kompetanse for kvalitet Side 38 av 84

370 232 Sørumsand vgs Hospitering Lillestrøm vgs Den Naturlige Skolesekken Elevrådet Lørenskog vgs Erasmus + Saec Skedsmo vgs Veien til læreplass Strømmen vgs Kompetanse for kvalitet Hospitering Kjelle vgs Ny Giv Rælingen vgs Forsterket vg 3 påbygg Hospitering Ny Giv Kompetanse for kvalitet Hvam vgs Kompetanse for kvalitet Lærerspesialist Prosjekt I definert pr. ukap Prosjekt L definert pr. ukap Prosjekt U definert pr. ukap Eidsvoll Tett på vg2 yrkesfagene Jessheim vgs Forsterket vg3 påbygg Kompetanse for kvalitet Ny Giv oppfølgingsprosjekt Samaarbeid FMOA Læreplasskurs Veien til læreplass Hospitering Utprøving av modeller for kvalifisering Nes vgs Prosjekt B Lektor2-ordningen Hospitering Nannestad vgs Kompetanse for kvalitet Ny Giv Hospitering Forsterket vg påbygg Mailand vgs Kompetanse for kvalitet Ny Giv Prosjekt D definert pr. ukap Prosjekt N definert pr. ukap Prosjekt O definert pr. ukap Lærerspesialist Service og samferdsel løftet Hospitering Side 39 av 84

371 254 Fagskoler Fagskoler Opplæring i kriminalomsorgen Felles - opplæring innenfor kriminalomsorgen Rud vgs - fengselsundervisning Fengselsundervisning Jessheim vgs - fengselsundervisning Fengselsundervisning Veiledningssenteret Asker og Bærum Karrieretjenesten Kompetanse for kvalitet Lokal kompetanseheving Veiledningssenteret Follo Karrieretjenesten Kompetanse for kvalitet Fagnettverk Lokal kompetanseheving Veiledningssenteret Romerike Karrieretjenesten Kompetanse for kvalitet Lokal kompetanseheving Administrasjon fagopplæring Læreplasskurs Hospitering Utprøving av modeller for kvalifisering Forsøks- og utviklingsprosjekter Ny Giv Erasmus + Aim At Erasmus Akershus Teacher Mobility Vurderingsprosjekt Ny Giv oppfølgingsprosjekt Karrieretjenesten Utviklingsveiledere Samarbeid FMOA barne- og ungdomsarbeid Leie av fengselsplasser Kompetanseutvikling Lokal kompetanseheving Faglig oppdatering av yrkesfaglærer PO3 PLAN, NÆRING OG MILJØ Innovasjon Virkemidler for regional innovasjon Statlige midler til næringsutvikling Statlige midler til næringsutvikling Overordnet fylkesplanlegging Samhandling om plansaker Utredninger regionale planprosesser LUK-prosjektet Plansamarbeid Oslo/Akershus Miljø Vannforvaltning Forvaltning vilt/innlandsfisk Side 40 av 84

372 PO4 TANNHELSE 0 0 Alle underkapitler Ingen avsetninger 0 0 PO5 KULTUR, FRIVILLIGHET OG FOLKEHELSE Idrett Regional utvikling - idrett Friluftsliv Tiltak i friluftsområder Kartlegging og verdivurdering Kulturminnevern Statlige tilskuddsmidler - fredete bygninger Mindre private tiltak - arkeologisk arbeid Kulturformidling og produksjon Bibliotektjeneste Ullersmo Kurs og konferanser DKS - statlig finansiering DKS - musikk Filmport FilmLAB Norge Ung film - aktiviteter Tunet, Sør Gardermoen PO7 SAMFERDSEL OG TRANSPORT 0 0 Alle underkapitler Ingen avsetninger 0 0 RFF, Spillemidler og Minnefond Regionalt forskningsfond Spillemidler Regionalt forskningsfond Spillemidler - bygg og anlegg Spillemidler - adm.nærmiljøanlegg Statstilskudd - kulturbygg Livssynsnøytrale seremonirom Skedsmo vgs Minnefond Østlandssamarbeidet Østlandssamarbeidet Oslo Vognselskap AS Renter av utlån PO 1-7 TOTALT PROGRAMOMRÅDER BUNDNE DRIFTSFOND HVOR AVSETNINGER TIL BUNDET FOND IKKE TILBAKEFØRES ÅRET ETTER: Regionalt forskningsfond Inngående saldo Bruk av fond Spillemidler Inngående saldo Bruk av fond Kulturbygg Inngående saldo Bruk av fond Livssynsnøytrale seremonirom Inngående saldo Bruk av fond Akershusfondet Inngående saldo Side 41 av 84

373 Bruk av fond Skedsmo vgs minnefond Inngående saldo Bruk av fond Østlandssamarbeidet Inngående saldo Infrastrukturfond vedlikehold Inngående saldo Fremmings legat Inngående saldo Plansamarbeidet Oslo/Akershus Inngående saldo SUM BUNDNE DRIFTSFOND PR Vesentlige avsetninger til og bruk av fond i 2015 Disposisjonsfond Formål Beløp Vedtak sak/dato Avsatt positivt premieavvik ØP Avsatt premieavviksfond FT-sak 79/15 Avsatt pensjonspremiefond FT-sak 55/15 Avsatt billettprispåslag FT-sak 78/12 Avsatt miljøfond ØP Bruk av disp.fond til å dekke avsetning til miljøfond ØP Bruk av disp.fond til å dekke amortiseringen av premieavviket ØP Ubundet investeringsfond Formål Beløp Vedtak sak/dato Bruk av ubundne investeringsfond 1. tertialrapport FT-sak 52/15 Bundet investeringsfond Formål Beløp Vedtak sak/dato Avsatt mottatte avdrag fra Oslo Vognselskap FT-sak 78/12 Note nr 12 Kapitalkonto Kommunens balanseførte egenkapital er ifølge regnskapsforskriftens oppstillingsplan inndelt i en kapitalkonto og flere ulike fond (egenkapitalens fondsdel). Kapitalkontoen har en helt spesiell funksjon i kommuneregnskapet. Saldoen viser hovedsakelig kommunens samlede egenfinansiering av anleggsmidler. Kapitalkontoen representerer differansen mellom balanseført verdi av anleggsmidler og langsiktig gjeld, justert for ubrukte lånemidler, hvor ubrukte lånemidler er andelen av langsiktig gjeld som ikke er regnskapsført som inntekt i investeringsregnskapet. Kapitalkontoen viser dermed egenkapitalfinansiert andel av anleggsmidlene. Endringer i egenkapitalens kapitalkonto oppstår som hovedregel ved endringer i balanseført verdi av anleggsmidler og langsiktig gjeld i regnskapsperioden. Investeringer i anleggsmidler øker på anskaffelsestidspunktet kommunens balanseførte verdi av anleggsmidler og kapitalkonto. Senere endringer i balanseført verdi av disse anleggsmidlene vil vanligvis redusere kapitalkontoen. Reversering av tidligere nedskrivninger og økning i pensjonsmidler vil øke kapitalkontoen. Kapitalkonto reduseres ikke på Side 42 av 84

374 opptakstidspunktet for langsiktig gjeld, men først når lånemidlene regnskapsføres som inntekt i investeringsregnskapet for å finansiere årets investeringer. Senere endringer i balanseført verdi av den langsiktige gjelden føres mot kapitalkonto. Senere endringer vil vanligvis øke kommunens kapitalkonto Debetposteringer i året: Kreditposteringer i året: Balanse (kapital) ,68 Avskriving av fast eiendom og anlegg Avskrivninger av utstyr, maskiner og transportmidler , ,02 Midlertidig aktivering av fast eiendom, anlegg, samferdsel Midlertidig aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler , ,13 Korrigering av midlertidig aktivering av utstyr 2014 med ovf fra AFK Eiendom ,70 Kjøp av aksjer og andeler ,00 Korrigering av midlertidig aktivering av fast eiendom, anlegg, samferdsel ,55 Utlån AFK Eiendom FKF ,00 Nedskriving av akjser og andeler ,00 Utlån Galleriet ,00 Mottatte avdrag Viken Skog SA ,00 Avdrag på eksterne lån ,00 Mottatte avdrag på utlån AFK eiendom ,00 Avdrag på lån - finansiell leasing ,47 Mottatte avdrag på utlån andre ,00 Avdrag på forskutteringsprosjekter ,00 Bruk av midler fra eksterne lån ,00 Endring pensjonsforpliktelser ,00 Forskutteringer av samferdselsprosjekter ,61 Endring skyldig arb.g.avg av netto pensjonsforpliktelse ,00 Bruk av lån justeringsavtaler , Balanse (Kapital) ,24 Sum , ,66 Side 43 av 84

375 Note nr 13 Usikre forpliktelser og hendelser etter balansedagen Hovedoppgaven for regnskapet er å gi relevant og pålitelig informasjon om virksomhetens resultat, finansielle stilling og utvikling i regnskapsåret. KRS (HU) nr 7 Hendelser etter balansedagen, usikre forpliktelser og betingede eiendeler beskriver hvordan hendelser etter balansedagen skal innarbeides i regnskapet og hvordan den regnskapsmessige behandlingen av usikre forpliktelser og betingede eiendeler skal være. Det er gjennom arbeidet med avklaringer rundt merverdiavgift i Akershus fylkeskommune de senere årene, blitt brakt på det rene at registreringen av AFK eiendom FKF i 2011 anses av skattekontoret som en særskilt registrering i avgiftsregisteret. Dette innebærer en risiko på grunn av manglende symmetri i foreldelsesfrister i hhv lov om kompensasjon av merverdiavgift og lov om merverdiavgift. Konsekvensen innebærer at tidligere inngående merverdiavgift som er kompensert i realiteten blir en del av de reelle utgiftene. Denne saken omfatter svært kompliserte juridisk faglige problemstillinger, og gir uttrykk for en betinget forpliktelse. Betingede forpliktelser skal ikke regnskapsføres. Fylkesrådmannen vil følge opp saken også i Note nr 14 Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster og transaksjoner Fylkeskommunen skal spesifisere vesentlige poster i regnskapet som er av regnskapsmessig betydning eller har spesiell politisk interesse og som på grunn av dette bør tas inn i note. Kommunal sektor opererer under svært korte foreldelsesfrister for kompensasjon av merverdiavgift (maksimalt 4 måneder). o I løpet av 2015 har Akershus fylkeskommune tapt 0,12 mill kr i mvakompensasjon som følge av for sent behandlede fakturaer i Statens vegvesen. o Akershus fylkeskommune har tapt 1,2 mill kr i merverdiavgiftskompensasjon som følge av at 4 fakturaer har blitt regnskapsført i riksvegregnskapet hos SVV. o I løpet av 2015 har Akershus fylkeskommune tapt 0,93 mill kr i mvakompensasjon av andre årsaker. Note nr 15 Mellomværende med kommunale foretak Fylkeskommunens samlede fordringer på egen fylkeskommunale foretak Herav fordring på: - AFK Eiendom FKF xx Fylkeskommunens samlede gjeld til fylkeskommunale foretak Herav kortsiktig gjeld - AFK Eiendom FKF Fylkeskommunens samlede langsiktig gjeld til ulike låneinstitusjoner Herav langsiktig gjeld på vegne av fylkeskommunale foretak Utlån AFK Eiendom FKF Side 44 av 84

376 Note nr 16 Overføringer til og fra 27-samarbeid Akershus og Østfold fylkesrevisjon Akershus og Østfold fylkesrevisjon (fylkesrevisjonen) ble etablert i 2002 etter vedtak i fylkestingene i Akershus og Østfold, som en felles fylkeskommunal revisjon for disse fylkeskommunene. Fylkesrevisjonen er et interfylkeskommunalt samarbeid med hjemmel i kommunelovens 27. Styret er virksomhetens øverste organ og det er vedtatt egne vedtekter. Fylkesrevisjonen utfører revisjon og andre nærliggende tjenester for fylkeskommunene og deres tilhørende virksomheter som fremgår av kommuneloven, forskrift om revisjon, forskrift om kontrollutvalg og andre bestemmelser. Fylkesrevisjonen har 11 ansatte. Hovedkontoret ligger i Sarpsborg og avdelingskontoret er i Oslo Tilskudd revisjon Lønnsutgifter revisjon Totale utgifter Tilbakeført overskudd Akershus og Østfold fylkesrevisjon for året før Netto utgifter Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat (AØKS) AØKS er et interfylkeskommunalt samarbeid som ivaretar sekretariatsfunksjonen og bistår kontrollutvalgene i Akershus og Østfold fylkeskommuner i deres arbeid Totale utgifter Tilbakeført overskudd AØKS for året før Netto utgifter Tunet IS Med hjemmel i kommuneloven 27, etablerte Akershus fylkeskommune i samarbeid med Ullensaker kommune Tunet IS i AFK og Ullensaker leier i fellesskap Tunet IS av Gardermoen Invest AS. Daglig drift foregår i regi av kultur. Akershusmuseet er største aktør på Tunet. Største delen av bygningsmassen disponeres vederlagsfritt av stiftelsen Akershusmuseet til museumsformål. Resten av bygningsmassen leies ut som kontorlokaler. Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse behandlet sak 33/13 Organisering av Tunet/Sør-Gardermoen i sitt møte 6. mai Saken ble utsatt, på grunn av behov for juridiske vurderinger rundt avtaleinngåelsen, samt behov for avklaring rundt eventuell forlengning av eksisterende leieforhold. Driftsregnskap Budsjett Regnskap Merknad Sum driftsinntekt Sum driftsutgift Netto finansutgift Avsetning til bundet driftsfond Overføring fra Ullensaker kommune En del av driftsinntektene Netto utgift AFK s finansiering av Tunet IS Side 45 av 84

377 Samarbeidsrådet for Nedre Romerike SNR er organisert som egen juridisk enhet, eget selvstendig rettssubjekt, ref. kommunelovens 27, i følge samarbeidets vedtekter. Styret har således de rettigheter og plikter som følger av dette. SNR ble etablert etter splittelsen av det som tidligere het Romerike regionråd. Det arbeides videre med å få bragt på det rene hvilke vedtak som har blitt fattet i denne anledning, tilbake i 1997 eller Note nr 17 Korrigering av tidligere års feil I henhold til avtaler med HYOP AS og Vegfinans AS skal hovedstol tillegges renter og omkostninger og gjøres opp på Forfallsdagen. Det har blitt beregnet og inntektsført renter fra avtaleinngåelse for HYOP AS. Etter en ny regnskapsfaglig vurdering, tilbakeføres hittil beregnede renter med kr Rentene tas først til inntekt når hovedstol forfaller. Note nr 18 Tannhelsetjenestens næringsdel Iht. forskrift av til tannhelsetjenesteloven er det fra krav til føring av adskilte regnskaper i 5. Som følge av dette er notekravet tatt inn i GKRS nr. 6 om noter i årsregnskapet. Resultatoppstillingene skal gis som tilleggsopplysninger i note til årsregnskapet. Begrunnelsen for denne forskriftsendringen, er at det må trekkes opp et klarere skille mellom den lovpålagte og den kommersielle delen av fylkeskommunens tannhelsevirksomhet slik at det ikke forekommer ulovlig subsidiering av voksenbehandlingen noe som er ulovlig etter EØS-reglene om statsstøtte. Inntektene fra betalende pasienter må derfor dekke alle utgiftene og gi en rimelig fortjeneste. Resultatoppstilling skal vises for: a) Tannhelsetjenester som tilbys helt eller delvis vederlagsfritt til pasienter b) Tannhelsetjenester som tilbys voksne mot betaling i områder hvor det ikke er annet tilstrekkelig tilbud c) Tannhelsetjenester som tilbys voksne mot betaling i områder med konkurranse fra private tjenesteytere. Akershus fylkeskommune tilbyr i dag bare tannhelsetjenester i gruppe c utenom ordinær offentlig tjenesteyting. Akershus fylkeskommune har laget en modell som er basert på sammenligning med en typisk privat klinikk. Modellen bygger på beregning av et forholdstall som danner grunnlag for omposteringen til en egen tjeneste, som igjen brukes for å trekke ut riktige data og sette opp et resultatregnskap. Forholdstallet er basert på totalt antall timer brukt på alle pasienter på et helt år, sett opp mot totalt antall brukte timer på gruppe F (Voksne betalende). Det offentlige har flere oppgaver som private ikke utfører, og dette må derfor trekkes ut før man sammenligner. Man har således også sett på antall stillinger som finnes på offentlige klinikker, opp mot private. Private klinikker har stort sett aldri tannpleiere, på grunn av begrensingene i oppgaver som en tannpleier kan utføre. Fylkeskommunen legger derfor til grunn at det maksimalt er 1 tannpleier pr 5. tannlege i det private. Likens har vi sagt at antall sekretærer er lik en sekretær pr tannlege. Videre har vi trukket ut en del kontoer og ansvar Side 46 av 84

378 som ikke hører hjemme i det private. Akershus fylkeskommune oppnår gjennom dette en resultatgrad på 30 %. Det betyr at for hver 100 kr fra en betalende pasient, har fylkeskommunen en fortjeneste på 30 kr DRIFTSREGNSKAP Voksne betalende Off. tannhelse Pasienthonorarer fra voksne betalende pasienter Salgsinntekter Refusjoner, overf. m/krav til motytelse Finansinntekter Sum driftsinntekter Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter egenprod Overføringer Avskrivninger Finansutgifter 0 0 Sum driftsutgifter Resultat Resultatgrad 29,8 % Side 47 av 84

379 Note nr 19 Regionalt forskningsfond Driftsregnskapet for regionalt forskningsfond - hovedstaden Driftsinntekter Regnskap 2015 Regnskap 2014 Sykelønnsrefusjon Refusjon moms påløpt i driftsregnskapet Refusjon fra fylkeskommuner Refusjon fra andre (private) Andre statlige overføringer Renteinntekter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Fast lønn Styrehonorar Pensjonsinnskudd og trekkpliktig forsikringsordning Arbeidsgiveravgift Utg. og godtgj. for reiser, diett, bil, oppgavepl Transportutgifter og drift av egne transportmidler Matvarer Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester Post, banktjenester, telefon Annonse, reklame, informasjon Opplæring og kurs Leie av lokaler og grunn Avgifter, gebyrer, lisenser o.l PC-utstyr Konsulenttjenester Overføringer til staten Merverdiavgift, generell kompensasjonsordning Overføringer til fylkeskommuner Overføringer til kommuner Overføringer til andre (private) Sum driftsutgifter Driftsresultat Til / fra bundne fond Avsetninger til bundne fond Bruk av bundne driftsfond Sum finansielle transaksjoner (til og fra fond) Balanseregnskapet for regionalt forskningsfond - hovedstaden Utgående balanse 2015 Utgående balanse 2014 Bundet fond, ordinære fondsmidler herav ikke disponerte midler Bundet fond, 15%-potten herav ikke disponerte midler Sum innestående på bundet fond Bankkonto i DNB (RFF hovedstadsregionens bankkonto) Side 48 av 84

380 Noter, tilleggsopplysninger Regnskap 2015 Regnskap 2014 Note 1 - Lønn og honorarer Lønnsutgifter til sekretariatet Styrehonorarer Note 2 - Fordeling av søknadstype Kvalifiseringsstøtte (ansvar ) Bedriftsprosjekter (316103) Offentlige prosjekter (316104) Forskerprosjekter (316105) Sum søknadstyper Side 49 av 84

381 Driftsregnskap per underkapittel I det følgende gis en spesifikasjon av driftsregnskapet per underkapittel på hovedpostnivå. Spesifikasjonen gir derfor regnskaps- og budsjettinformasjon på virksomhetsnivå. Regnskap 2015 Revidert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Regnskap 2014 SENTRALE STYRINGSORGANER Politisk styring Utg Innt Netto Administrasjon Utg Innt Netto Administrasjonslokaler Utg Innt Netto Fellesutgifter fylkeskommunen Utg Innt Netto Kontrollorganer Utg Innt Netto Lønn og regnskap Utg Innt Netto Sum Programområde 1 Utg Innt Netto UTDANNING OG KOMPETANSE Videregående skoler til fordeling Utg Innt Netto Asker vgs Utg Innt Netto Holmen vgs Utg Innt Netto Bleiker vgs Utg Innt Side 50 av 84

382 Regnskap 2015 Revidert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Regnskap 2014 Netto Dønski vgs Utg Innt Netto Eikeli vgs Utg Innt Netto Nadderud vgs Utg Innt Netto Nesbru vgs Utg Innt Netto Rosenvilde vgs Utg Innt Netto Rud vgs Utg Innt Netto Stabekk vgs Utg Innt Netto Valler vgs Utg Innt Netto Sandvika vgs Utg Innt Netto Drømtorp vgs Utg Innt Netto Nesodden vgs Utg Innt Netto Roald Amundsen vgs Utg Innt Netto Ski vgs Utg Innt Side 51 av 84

383 Regnskap 2015 Revidert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Regnskap 2014 Netto Vestby vgs Utg Innt Netto Ås vgs Utg Innt Netto Frogn vgs Utg Innt Netto Bjørkelangen vgs Utg Innt Netto Bjertnes vgs Utg Innt Netto Sørumsand vgs Utg Innt Netto Lillestrøm vgs Utg Innt Netto Lørenskog vgs Utg Innt Netto Skedsmo vgs Utg Innt Netto Strømmen vgs Utg Innt Netto Kjelle vgs Utg Innt Netto Rælingen vgs Utg Innt Netto Hvam vgs Utg Innt Side 52 av 84

384 Regnskap 2015 Revidert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Regnskap 2014 Netto Eidsvoll vgs Utg Innt Netto Jessheim vgs Utg Innt Netto Nes vgs Utg Innt Netto Nannestad vgs Utg Innt Netto Mailand vgs Utg Innt Netto Skedsmo landslinje Utg Innt Netto Sentrale avsetninger opplæring Utg Innt Netto Gjesteelever Utg Innt Netto Fagskoler Utg Innt Netto Voksenopplæring Utg Innt Netto Eksamenskontor Utg Innt Netto Opplæring i kriminalomsorgen Utg Innt Netto Rud vgs - fengselsunderv Utg Innt Side 53 av 84

385 Regnskap 2015 Revidert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Regnskap 2014 Netto Jessheim vgs - fengselsunderv Utg Innt Netto Follo folkehøgskole Utg Innt Netto Romerike folkehøgskole Utg Innt Netto Bråten/Lurud Utg Innt Netto Østbytunet/AHUS Utg Innt Netto Veiledningssenteret Asker og Bærum Utg Innt Netto Veiledningssenteret Follo Utg Innt Netto Veiledningssenteret Romerike Utg Innt Netto Administrasjon fagopplæring Utg Innt Netto Forsøks- og utviklingsprosj Utg Innt Netto Kompetanseutvikling Utg Innt Netto Ikt opplæring Utg Innt Netto Andre formål Utg Innt Side 54 av 84

386 Regnskap 2015 Revidert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Regnskap 2014 Netto Solberg Utg Innt Netto Sum Programområde 2 Utg Innt Netto PLAN, NÆRING OG MILJØ Entreprenørskap Utg Innt Netto Innovasjon Utg Innt Netto Internasjonal profilering Utg Innt Netto Reiseliv Utg Innt Netto Statlige midler til næringsutvikling Utg Innt Netto Regionalt forskningsfond Utg Innt Netto Regionalt samarbeid Utg Innt Netto Internasjonalt samarbeid Utg Innt Netto Overordnet fylkesplanlegging Utg Innt Netto Østlandssamarbeidet Utg Innt Netto Side 55 av 84

387 Regnskap 2015 Revidert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Regnskap Miljø Utg Innt Netto Sum Programområde 3 Utg Innt Netto TANNHELSE Tannhelsetjenesten Utg Innt Netto Reserver tannhelse Utg Innt Netto Sum Programområde 4 Utg Innt Netto KULTUR, FRIVILLIGHET OG FOLKEHELSE Folkehelseprosjekter Utg Innt Netto Idrett Utg Innt Netto Tilskudd frivillige organisasjoner Utg Innt Netto Utviklingsprosj. Barn/Unge/Idrett Utg Innt Netto Friluftsliv Utg Innt Netto Samordningsoppgaver Utg Innt Netto Kulturminnevern Utg Innt Side 56 av 84

388 Regnskap 2015 Revidert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Regnskap 2014 Netto Barn og ungdom Utg Innt Netto Regional kulturutvikling Utg Innt Netto Kulturvern Utg Innt Netto Kulturformidling og produksjon Utg Innt Netto Spillemidler - bygg og anlegg m.m. Utg Innt Netto Akershusfondet Utg Innt Netto Sum Programområde 5 Utg Innt Netto SAMFERDSEL OG TRANSPORT Transportløyver og beredskap Utg Innt Netto Samferdselsprosjekter Utg Innt Netto Transport for funksjonshemmede Utg Innt Netto Utvikling av transportsystemet Utg Innt Netto Sektorreserve - samferdsel Utg Innt Netto Side 57 av 84

389 Regnskap 2015 Revidert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Regnskap Tilskudd Ruter Utg Innt Netto Vaterland bussterminal Utg Innt Netto Akershus Kollektivterminaler Utg Innt Netto Kollektivtrafikk - eksternt finansiert Utg Innt Netto Fylkesveier vedlikehold Utg Innt Netto Fylkesveier drift Utg Innt Netto Justeringsrett Utg Innt Netto Tilskudd til andres investeringer Utg Innt Netto Sum Programområde 7 Utg Innt Netto SEKTORUAVHENGIGE UTGIFTER OG INNTEKTER Div. sektoruavhengige utg/innt Utg Innt Netto Reguleringspremie Utg Innt Netto Premieavvik Utg Innt Netto Side 58 av 84

390 Regnskap 2015 Revidert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Regnskap Amortisering av premieavvik Utg Innt Netto Sum Programområde 8 Utg Innt Netto FRIE INNTEKTER / FINANS / AVSETNINGER Fylkesskatt Utg Innt Netto Rammetilskudd Utg Innt Netto Renter mv. Utg Innt Netto Avdrag Utg Innt Netto Utbytte og eieruttak Utg Innt Netto Tidligere års mer/mindreforbruk Utg Innt Netto Ubundne avsetninger Utg Innt Netto Avskrivninger Utg Innt Netto Overføringer til investeringsregnskapet Utg Innt Netto Årets regnskapsmessige mer/mindre-forbruk Utg Innt Netto Side 59 av 84

391 Regnskap 2015 Revidert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum Programområde 9 Utg Innt Netto Investeringsspesifikasjon i anlegg per ansvar og prosjekt Ansvar Prosjekt Prosjekt(T) Regnskap 2015 Rev.budsj Oppr.budsj.2015 Regnskap Galleriet ombygging/tilpasninger og 0, , , ,00 møbler og inventar Ny resepsjon - universielt utformet 0,00 0,00 0, , , , , , Reserve invest utdanning 0, , ,00 0, Omstrukturer opplæringstilbud 0, , ,00 0, Tomteervervelse 0, , ,00 0, Programmering utdanning , , , , Ski vgs - nytt tilbygg med auditorium og , ,00 0,00 0,00 kantine Ås vgs - inventar/utstyr 0, ,00 0, , Roald Amundsen vgs, arealutvidelse og ,30 0,00 0,00 0,00 ombygging Rud vg. byggfag i vestregionen 0,00 0,00 0, , Eikeli vgs utr. beh. oppgr. naturfagsavd , ,00 0, , Bleiker vgs TIP/TO- ombygning 0,00 0,00 0, ,50 verksted inventar Bleiker tilrettelagt avdeling 0, ,00 0, , Valler vgs - arealgjenomgang , ,00 0, ,00 vrimleområder og spesialrom Lørenskog vg inneklima , ,00 0, , Lørenskog vgs - nytt tilbygg ,55 0,00 0,00 0, Lillestrøm vg nybygg , ,00 0, ,50 auditorium,bibl.,teorirom Strømmen vg. investering rehab.plan 0, ,00 0, , Strømmen vgs - utearealer , ,00 0,00 0, , , , , Tannhelse - investeringsreserve 0, , , , Ås tannklinikk - nye lokaler 0,00 0, ,00 0, Tannklinikkene - nytt telefonsystem 0,00 0,00 0, , Elektronisk pasientjournal (EPJ) , , , , Årnes tannklinikk - tilbygg 0,00 0,00 0, , Jessheim tannklinikk, ombygging , , , , Nesbru tannklinikk - utvidelse , , ,00 0, , , , , Kollektivterminaler , , , , Fornebu hurtigbåtbrygge ,05 0,00 0, , Fornebubanen (midler AFK disponerer) ,25 0,00 0,00 0,00 Side 60 av 84

392 Kolsåsbanen , , , , Fornebubanen 0, , ,00 0, , , , , Strekningsvise tiltak, nye vegprosjekter , , , , Løkkåstunnelen Rv ,66 0,00 0, , RV154 Nordbyveien ,83 0,00 0, , Fv 459 Ringveg Jessheim 2 399,50 0,00 0, , Semsveien, Rødlåven - Sem gjestegård 0,00 0,00 0, , Ny tverrveg Jessheim ,81 0,00 0, , Fv 380 Omlegging Bråteveien ,40 0,00 0, , Utbetaling av investeringsbidrag ,00 0,00 0,00 0, Tverrveg Jessheim ,00 0,00 0,00 0, , , , , Mindre utbedrlinger , , , , , , , , Fv 459 Ringveg Jessheim ,25 0,00 0,00 0, Roerveien, Fjordvangen - Toerveien 0,00 0,00 0, , Ny tverrveg Jessheim ,00 0,00 0,00 0, Fv 380 Omlegging Bråteveien ,00 0,00 0,00 0, Aksjon skoleveg 0, ,00 0,00 0, Gang- og sykkelveier , , , , Liavegen Rv 52 G/S-veg og 9 740,00 0,00 0, ,65 rundkjøring Drammensvn. Liahagen V Fv 0,00 0,00 0,00 802, Samlekontrakt TS Romerike 0,00 0,00 0, , Hampenga-Buskerud Rv ,65 0,00 0, ,76 GSV Fv115 GSV Hjellebøl-Løken ,50 0,00 0, , Rv 152 G/S-veg Sentralkrysset ,62 0,00 0, ,78 Nybo Rv 167 G/S-veg Løvhaugen ,17 0,00 0, ,39 Guiveien Div. mindre GSV-prosjekter 0,00 0,00 0, ,00 m.m Sykkelby Akershus fylkesveg ,60 0,00 0, , GSV Fylkesveg ,55 0,00 0, , Miljøgate Løken ,00 0,00 0, , FV 120 Bråtesletta - Ask ,66 0,00 0, , Fv 380 Nordnes vei - fv ,91 0,00 0, , Fv 167 Marie Lillesethsvei ,21 0,00 0, ,40 Røyken grense Fv 152 Trolldalen - Klomm ,79 0,00 0, , Fv 168 Griniveien, Eiksveien ,88 0,00 0, ,03 Oslo Fv 427 GSV Muragutua (Ask ,40 0,00 0, ,24 Kulsr.) Fv 502 Bårlidalen ,64 0,00 0, , Fv 120 GSV Kåterudveien ,83 0,00 0, ,38 Strande Fv 527 GSV Åsvegen ,71 0,00 0, ,03 Side 61 av 84

393 Fv 175 GSV Haga st-munkerud ,16 0,00 0,00 0, Sykkelveginspeksjoner (Trafikk) ,00 0,00 0,00 0, FV 177 Odalsveien ,00 0,00 0,00 0, FV. 156 GSV Dalsbakken - Glennekrysset ,00 0,00 0,00 0, , , , , Trafikksikkerhetstiltak , , , , TS-revisjoner Asker og Bærum ,20 0,00 0, , Aksjon skoleveg tilskudd ,00 0,00 0, , Fv 170 Bjørkelangen 0,00 0,00 0, ,00 rundkjøring Fv. 152 Meierikrysset, Campus Ås ,00 0,00 0, , , , , , Miljø- og servicetiltak , , , , Diverse miljø og service ,00 0,00 0, , Etterslep grøntanlegg i 0,00 0,00 0,00-0,50 Akershus Støytiltak Ringstabekk - 0,00 0,00 0, ,00 Vollsveien Miljøgate Bjørkelangen ,00 0,00 0, , , , , , Kollektivtrafikktiltak , , , , Slemdalveien 0,00 0,00 0, , Innfartsparkering 8 892,00 0,00 0, , Felleskostnader utbygging 0,00 0,00 0,00 0, Busslommer med mer AS/BÆ ,80 0,00 0, , Fv Heggedal knutepunkt ,01 0,00 0, , Småinv. kollektivt Akershus 0,00 0,00 0, , Fv120 Skedsmokorset ,27 0,00 0, ,21 Åsenhagen Løken kollektivterminal og 0, ,00 0, ,37 innfart Div. kollektiv ,01 0,00 0, , Leirsund stasjon ,38 0,00 0, , Eidsvoll verk stasjon ,87 0,00 0, , Eidsvoll verk stasjon 0,00 0,00 0, , Framkommelighetstiltak FAB ,11 0,00 0, , Årnes stasjon ,98 0,00 0, , Innfartsparkering Rosenholm 0,00 0,00 0, , Innfartsparkering fylkesveg 0,00 0,00 0, ,00 (div.) Sykkelparkering fylkesveg 0,00 0,00 0, , Trafikantinformasjon inkl ,92 0,00 0, ,00 sanntids Sykkelparkering Ås stasjon ,97 0,00 0, , Hauerseter stasjon ,15 0,00 0, , Innfartsparkering Blaker, ,63 0,00 0,00 0,00 Lierfos Ski stasjon ,00 0,00 0,00 0, , , , , Prosjekt 077 Store kollektivtiltak , ,00 0, ,00 Side 62 av 84

394 Snarøyveien Byggeplan ,28 0,00 0, , Fornebubanen Akershus ,75 0,00 0,00 0, , ,00 0, , Småinv. Kollektiv Akershus 0, ,00 0, , , ,00 0, , Planlegging , , , , Romerike 0,00 0,00 0, , Planlegging fylkesveger ,00 0,00 0, ,00 Budsjett , , , , B371 Planlegging - ikke lokale vegtiltak 0, ,00 0, , Oslopakke 3 adm.kostnader ,00 0,00 0, ,00 m.v Bompenger til planlegging av ,60 0,00 0,00 0,00 lokaler KVU Lørenskog Rute ,00 0,00 0, , , ,00 0, , Grunnerverv ,00 0,00 0,00 0, ,00 0,00 0,00 0, JM Norge Miljøgata Heggedal ,00 0,00 0, , Rundkjøring Fv22 Bråteveien ,90 0,00 0,00 0, Fv. 204 Heggedal Asker, avtale om ,30 0,00 0,00 0,00 justeringsrett ,20 0,00 0, ,00 Sum , , , ,11 Investeringsspesifikasjon i utstyr per ansvar og prosjekt Underkap Underkap(T) Prosjekt Regnskap 2015 Rev.budsj Oppr.budsj Regnskap Administrasjon , , , , Administrasjon ,00 0,00 0, , Administrasjon , ,00 0,00 0, Administrasjon ,00 0,00 0, , Administrasjon ,00 0, , , Administrasjon , ,00 0,00 0, Administrasjon , ,00 0,00 0, Administrasjon , ,00 0,00 0, Administrasjon , ,00 0,00 0, Administrasjon ,00 0,00 0,00 0, Administrasjon , , , , Asker vgs , ,00 0,00 0, Asker vgs , ,00 0,00 0, Holmen vgs , ,00 0,00 0, Holmen vgs , ,00 0,00 0, Bleiker vgs , ,00 0, , Bleiker vgs , ,25 0,00 0, Bleiker vgs , ,25 0, ,84 Side 63 av 84

395 204 Dønski vgs , ,00 0,00 0, Dønski vgs , ,00 0,00 0, Eikeli vgs , ,25 0, , Eikeli vgs , ,25 0, , Nadderud vgs , ,15 0, , Nadderud vgs , ,15 0, , Nesbru vgs , ,00 0, , Nesbru vgs , ,50 0,00 0, Nesbru vgs , ,50 0, , Rosenvilde vgs ,00 0,00 0, , Rosenvilde vgs 0,00 0,00 0, , Rud vgs , ,00 0, , Rud vgs , ,04 0,00 0, Rud vgs , ,04 0, , Stabekk vgs ,00 0,00 0, , Stabekk vgs 0,00 0,00 0, , Valler vgs , ,75 0,00 0, Valler vgs , ,75 0,00 0, Sandvika vgs , ,00 0,00 0, Sandvika vgs , ,00 0,00 0, Drømtorp vgs , ,00 0, , Drømtorp vgs , ,00 0, , Roald Amundsen vgs , ,75 0,00 0, Roald Amundsen vgs , ,75 0,00 0, Vestby vgs , ,76 0,00 0, Vestby vgs , ,76 0,00 0, Ås vgs ,00 164,00 0,00 0, Ås vgs , ,25 0, , Ås vgs , ,25 0, , Frogn vgs ,00 0,00 0, , Frogn vgs 0,00 0,00 0, , Bjørkelangen vgs , ,00 0, , Bjørkelangen vgs , ,00 0, , Bjertnes vgs ,00 0,00 0, , Bjertnes vgs , ,00 0,00 0, Bjertnes vgs , ,00 0, , Bjertnes vgs , ,30 0, , Bjertnes vgs , ,30 0, , Sørumsand vgs , ,00 0,00 0, Sørumsand vgs , ,00 0,00 0, Lillestrøm vgs , ,50 0,00 0, Lillestrøm vgs , ,50 0,00 0, Lørenskog vgs ,00 0,00 0, , Lørenskog vgs 0,00 0,00 0, , Skedsmo vgs , ,00 0, , Skedsmo vgs , ,00 0, ,00 Side 64 av 84

396 236 Strømmen vgs , ,25 0, , Strømmen vgs , ,25 0, , Kjelle vgs , ,00 0, , Kjelle vgs , ,81 0, , Kjelle vgs , ,81 0, , Hvam vgs , ,31 0, , Hvam vgs ,00 0,00 0, , Hvam vgs , ,31 0, , Eidsvoll vgs , ,00 0, , Eidsvoll vgs , ,00 0, , Jessheim vgs , ,00 0, , Jessheim vgs , ,00 0, , Nes vgs ,00 0,00 0, , Nes vgs 0,00 0,00 0, , Nannestad vgs , ,25 0, , Nannestad vgs , ,25 0, , Skedsmo landslinje , ,54 0, , Skedsmo landslinje , ,24 0, , Skedsmo landslinje , ,78 0, , Sentrale avsetninger opplæring , , ,00 0, Sentrale avsetninger opplæring ,00 0, ,00 0, Sentrale avsetninger opplæring ,00 0, ,00 0, Sentrale avsetninger opplæring , ,00 0,00 0, Sentrale avsetninger opplæring 0, , ,00 0, Romerike folkehøgskole ,00 0,00 0, , Romerike folkehøgskole 0,00 0,00 0, , Bråten/Lurud , ,00 0,00 0, Bråten/Lurud , ,00 0,00 0, Veiledningssenteret Asker og , ,00 0,00 0,00 Bærum 266 Veiledningssenteret Asker og , ,00 0,00 0,00 Bærum 283 Ikt opplæring ,00 0,00 0, , Ikt opplæring ,00 0,00 0, , Ikt opplæring , ,00 0, , Ikt opplæring , ,00 0, , Ikt opplæring , ,00 0, , Ikt opplæring , ,00 0, , Tannhelsetjenesten ,00 0,00 0, , Tannhelsetjenesten , , , , Tannhelsetjenesten , , , , Miljø ,00 0,00 0, , Miljø 0,00 0,00 0, ,00 Sum , , , ,80 Side 65 av 84

397 Akershus kollektive terminaler FKF - Årsregnskap 2015 Driftsregnskap Note 2015 Budsjett Driftsinntekter Overføring av driftstilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønn inkl. sosiale utgifter Avskrivninger Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsresultat Finansinntekter/-utgifter Renteinntekter Renteutgifter (2 434) (10 000) (7 277) Netto finansinntekter/-utgifter Motpost avskrivninger Ordinært resultat (før interne finansieringstransaksjoner) Interne finansieringstransaksjoner Avsatt til disposisjonsfond 1 ( ) ( ) ( ) Bruk av disposisjonsfond Overføring til investeringsregnskapet ( ) ( ) ( ) Regnskapsmessig resultat Kapitalregnskap Investeringer Ulempeserstatning Investering i varige driftsmidler Sum investering Finansiering Overføring fra andre fylkeskommunale foretak Anvendt ubundne investeringsfond Bidrag fra årets driftsregnskap Sum finansiering Side 66 av 84

398 BALANSE PR Eiendeler Anleggsmidler Pensjonsmidler 9 Utstyr og maskiner Bygningsmessige anlegg Sum anleggsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer 4 og Bankinnskudd, kontanter Sum omløpsmidler Sum eiendeler Note Egenkapital og gjeld Egenkapital Disposisjonsfond Kapitalkonto Bundet investeringsfond Sum egenkapital Gjeld Pensjonsforpliktelse Annen kortsiktig gjeld 5 og Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital Side 67 av 84

399 Noter til årsregnskapet Note 1 Spesifikasjon av disposisjonsfond Disposisjonsfond Bruk av disposisjonsfond Avsatt fra driftsregnskapet Disposjonsfond Note 2 Spesifikasjon av kapitalkonto Kapitalkonto Investering i varige driftsmidler Avskrivninger Kapitalkonto Note 3 Spesifikasjon av bundet investeringsfond Ubundne investeringsfond Overføring bundne midler Ubundne investeringsfond Note 4 Spesifikasjon av andre fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum andre fordringer Note 5 Spesifikasjon av annen kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum annen kortsiktig gjeld Endring Endring Note 6 Spesifikasjon av endring arbeidskapital Endring i betalingsmidler Endring i kortsiktige fordringer Endring i kortsiktig gjeld Endring arbeidskapital Side 68 av 84

400 Note 7 Spesifikasjon av overføring mellom foretak og fylkeskasse Driftstilskudd fra Akershus fylkeskommune Investeringstilskudd fra Statens Vegvesen 0 0 Sum overføring mellom foretak og fylkeskommune Av mottatt driftstilskudd i 2015 er kr ubenyttet. Beløpet er overført til disposjonsfond og vil bli benyttet til senere års drift. Akkumulert disposisjonsfond/ ubenyttet driftstilskudd utgjør kr per Note 8 Spesifikasjon av eksterne inntekter og utgifter Eksterne inntekter Leieinntekter Anløpsinntekter Honorar for leverte tjenester Sum eksterne inntekter Eksterne kostnader Driftsutgifter Sum eksterne kostnader Side 69 av 84

401 Note 9 Pensjonskostnader og forpliktelser Akershus Kollektivterminaler FKF har kollektiv pensjonsordning (tjenestepensjonsordning) for sine 43ansatte i Akerhus fylkeskommunale pensjonskasse. Tjenestepensjonsordningen gir ved full opptjening en alderspensjon som sammen med folketrygdens ytelser,en samlet pensjon på 66 % av pensjonsgrunnlaget. Fremtidige premier/pensjonsforpliktelse vil påvirkes av risikomessige over- eller underskudd på nåværende og tidligere ansatte både for foretaket, Akershus fylkeskommune og andre foretak som inngår i ordningen. Premien vil også være påvirket av avkastning, lønnsvekst og utviklingen i folketrygdens grunnbeløp. De ansatte har også rett til AFP etter bestemte regler. Akershus Kollektivterminaler FKF har ingen AFP pensjonister. AFP er imidlertid ikke forsikringsmessig dekket, og det er ikke avsatt midler i forsikringsordningen til fremtidige AFPpensjoner. Pensjonskostnader Årets opptjente pensjonsrettigheter Rentekostnad på opptjent pensjonsrettigheter Avkastning på pensjonsmidler Administrasjonskostnader Årets resultatføring av estimatavvik Årets resultatføring av planendring Periodisert arbeidsgiveravgift Netto pensjonskostnad Pensjonsforpliktelse Beregnet pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler (til markedsverdi) Arbeidsgiveravgift Ikke resultatføring virkning av estimatavvik Balanseført pensjonsforpliktelse/ -midler (-) Økonimiske forutsetninger: Forventet avkastning på pensjonsmidler 2,30 % 3,00 % Diskonteringsrente 2,75 % 3,25 % Forventet årlig lønnsvekst 2,30 % 3,00 % Forventet årlig G-regulering 2,50 % 3,00 % Side 70 av 84

402 AFK Eiendom FKF Årsregnskap 2015 ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT Driftsinntekter: Note Regnskap 2015 Revidert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Regnskap 2014 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter 11A Overføring med krav til motytelse 11A Overføringer uten krav til motytelse 11A Sum driftsinntekter 11A Driftsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i foretakets tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter foretakets tjenesteprod. 11A Overføringer 11A Avskrivninger 7, Fordelte utgifter 11A Sum driftsutgifter BRUTTO DRIFTSREULTAT Finansinntekter: Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter: Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter 0 Avdrag på lån 7, Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger 7, NETTO DRIFTSRESULTAT Interne finanstransaksjoner: Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne driftsfond Sum avsetninger REGNSKAPSMESSIG MINDREFORBRUK REGNSKAPSMESSIG MERFORBRUK Side 71 av 84

403 ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERING Inntekter: Note Regnskap 2015 Revidert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Regnskap 2014 Salg av driftsmidler og fast eiendom 11B Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse 11B Statlige overføringer Andre overføringer 11B Renteinntekter, utbytte og eieruttak 11B Sum inntekter Utgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer /tjenester som inngår i tjenesteprod. 11B Kjøp av tjenester som erstatter kom. tjenesteprod. 11B Overføringer 11B Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Fordelte utgifter 11B Sum utgifter Inntekter fratrukket utgifter Finanstransaksjoner: Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler 5, Dekning av tidligere års udekket (regnsk.m. underskudd) Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne investeringsfond Sum finanstransaksjoner Finansieringsbehov DEKKET SLIK: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert (regnskapsm. mindreforbr.) Overføring fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet Sum finansiering Udisponert ( regnskapsmessig mindreforbruk) Udekket (regnskapsmessig merforbruk) 5, Side 72 av 84

404 REGNSKAPSSKJEMA 2A, INVESTERINGSREGNSKAPET Tall i kroner FINANSIERINGSBEHOV Regnskap 2015 Revidert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Regnskap 2014 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert Side 73 av 84

405 ØKONOMISK OVERSIKT - BALANSE PR Note Saldo Saldo Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån 0 0 Aksjer og andeler 5, Pensjonsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik 0 0 Aksjer og andeler 0 0 Kasse/bank/post Sum eiendeler Egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne invest.fond Bundne invest.fond 0 0 Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 5, Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp drift 0 0 Endring i regnskapsprinsipp investering 0 0 Langsiktig gjeld Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Pensjonsforpliktelse Andre lån 4, Kortsiktig gjeld Kassekreditt 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum EK og gjeld Memoriakonti Memoriakonto 0 0 Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti 0 0 Motkonto for memoriakontiene Side 74 av 84

406 Note nr. 1: Arbeidskapital FRA BALANSEN: Kapittel Saldo IB Saldo UB Endring Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Endring arbeidskapital balansen FRA DRIFT OG INVESTERING: Anskaffelse av midler Art/Konto Sum Inntekter driftsdel ( , , ) Inntekter investeringsdel ( , , ) Innbetaling ved eksterne finansieringstransaksjoner Sum anskaffelse Anvendelse av midler Art/Konto Sum Utgifter driftsdel ( , ) Utgifter investeringsdel ( , ) Utbetaling ved eksterne finansieringstransaksjoner Sum anvendelse Anskaffelse - anvendelse Kapittel Endring mem.konti ubrukte lånemidler Endring arbeidskapital bevilgningsregnskap Avstemming mellom regnskapsdelene 0 Side 75 av 84

407 Note nr 2: Pensjon AIPK Helseforetakene trakk seg ut av Akershus fylkeskommunale pensjonskasse fra (med 79% av premieserven). Forvaltningskapitalen til Akershus fylkeskommunale pensjonskasse etter fisjonen var på ca. 2,3 mrd. Kr, noe som er fullt forsvarlig for videre drift som egen pensjonskasse. I 2014 er pensjonskassen omdannet til interkommunal pensjonskasse og har endret navn til Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK). AIPK tilbyr kommuner, fylkeskommuner og andre virksomheter med kommunal/fylkeskommunal tilknytning deltakelse i pensjonskassen og er gitt konsesjon av Finanstilsynet for slik virksomhet. Endring av vedtektene ble tatt til orientering av fylkestinget i sak 62/14. Årets netto pensjonskostnad AIPK Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonkostnad Årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik Balanse Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift Brutto påløpt forpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonforpliktelse Årets premieavvik til utgiftsføring Premieavvik tidligere år til utgift Akkumulert premieavvik Estimatavvik Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelser Netto Estimert Ny beregning Årets estimatavvik (01.01.) Økonomiske beregningsforutsetninger basert på rundskriv fra KRD Diskonteringsrente 4,00 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,65 % Forventet lønnsvekst 2,97 % Forventet G-regulering 2,97 % Premieavvik er differansen mellom netto pensjonskostnad som aktuaren beregner og innbetalt premie. Premieavvik oppstått i 2015 blir fordelt (amortisert) over 7 år ( : 10 år, tidligere 15 år). Utgiftsføring av årets premieavvik og utgiftsføring for amortisering av tidligere års premieavvik har gitt en reduksjon i netto driftsresultat på kr i Side 76 av 84

408 Note nr 3: Garantiansvar AFK eiendom FKF har ikke stilt garantier overfor noen parter. Note nr 4: Fordringer og gjeld til Akershus fylkeskommune 1. Fordringer endring AFK eiendom FKF - fordringer Gjeld endring AFK eiendom FKF - kortsiktig gjeld AFK eiendom FKF - langsiktig gjeld Sum Note nr 5: Aksjer og andeler Kjernekapitalinnskudd i Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK) Note nr 6: Fond Saldo Saldo Endring FRA BALANSEN: Disposisjonsfond , , ,00 Bundne investeringsfond 0,00 0,00 0,00 Ubundne investeringsfond ,99 0, ,99 Bundne driftsfond ,44 0, ,44 SUM ENDRING I BALANSEN 0,00 0, ,43 FRA DRIFTSREGNSKAPET: Bruk av disposisjonsfond 0, , ,00 Avsetning til disposisjonsfond 0,00 0,00 0,00 Bruk av bundne drifts fond 0, , ,44 Avsetning bundne driftsfond 0,00 0,00 0,00 SUM ENDRINGER DRIFTSREGNSKAP ,44 FRA INVESTERINGSREGNSKAPET: Bruk av disposisjonsfond 0,00 0,00 0,00 Bruk av ubundne investeringsfond 0, , ,99 Avsetning til ubundne investeringsfond 0,00 0,00 0,00 Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet 0,00 0,00 0,00 Bruk av bundne investerings fond 0,00 0,00 0,00 Avsetning bundne investeringsfond 0,00 0,00 0,00 SUM ENDRINGER INVESTERINGSREGNSKAP ,99 ENDRING DRIFT/INVESTERING ,43 DIFFERANSE 0,00 Side 77 av 84

409 Note nr. 7: Kapitalkonto Debetposteringer i året: Kreditposteringer i året: Balanse (kapital) Salg av fast eiendom og anlegg Nedskrivinger fast eiendom (tilbakeførte midlertidige aktiveringer) ,08 0,00 Aktivering av fast eiendom og anlegg Korreksjon midlertidige aktiveringer , , ,61 Avskriving av fast eiendom og anlegg ,45 Utlån 0,00 Salg av utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 Kjøp av aksjer og andeler 0,00 Avdrag på utlån 0,00 Kapitalinnskudd i AIPK ,00 Nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 Oppskrivning av aksjer og andeler 0,00 Avskrivninger av utstyr, maskiner og transportmidler ,00 Avdrag på eksterne lån ,00 Bruk av midler fra eksterne lån ,50 0,00 Salg av aksjer og andeler 0,00 0,00 Endring pensjonsforpliktelser ,00 Endring pensjonsmidler 0,00 Endring skyldig arb.g.avg av netto pensjonsforpliktelse ,00 Endring skyldig arb.g.avg av netto pensjonsforpliktelse 0, Balanse (Kapital) ,39 Differanse: 0, , ,42 Side 78 av 84

410 Note nr. 8: Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører foretakets virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. AFK eiendom FKF følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer står oppført som omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Mva-plikt og mva-kompensasjon AFK eiendom FKF følger reglene i lov om merverdiavgift for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For foretakets øvrige virksomhet følges reglene i lov om kompensasjon av merverdiavgift. Note nr. 9: Overføringer mellom AFK eiendom FKF og Akershus fylkeskommune Overføringer mellom virksomheter Egen fylkeskommune Inntekter Overføringer med krav til motytelse (inkl. fordelte utgifter) Overføringer uten krav til motytelse Utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i foretakets tjenestproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter foretakets tjenestproduksjon Overføring for renter Overføring for avdrag Side 79 av 84

411 Note nr. 10: Vesentlige poster Det er for finansieringen av AFK eiendom FKF lagt til grunn modell for kostnadsdekkende husleie. Modell for kostnadsdekkende husleie omfatter kapitalkostnader, samt utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) over byggenes økonomiske levetid på 40 år, og skal sikre en langsiktig og robust finansiering og synliggjøre eierkostnader. Kapitalutgiftene utgjør den vesentligste delen av husleien. Det ligger i begrepet kostnadsdekkende leie at leieinntektene for utleier over tid skal generere et nullresultat, dersom en ser bort fra bidraget som er nødvendig for å forrente kapitalen. Beste praksis innen eiendomsforvaltning forutsetter et langsiktig og livssyklusbasert perspektiv på FDV. Profilen på ressursbruken vil bli bestemt av når det ut fra en slik livssyklusbetraktning er mest optimalt å tidfeste/realisere den enkelte aktivitet. For en portefølje av eiendommer i den størrelsesorden AFK eiendom FKF forvalter, forventes det samsvar mellom estimerte FDV-kostnader og regnskapsmessige FDV-kostnader over tid. Hensikten er å gjøre foretaket i stand til langsiktig og forutsigbar planlegging av vedlikehold og drift av eiendommene. På grunn av naturlige svingninger i aktivitetsnivå vil det således kunne oppstå positive resultater i enkelte regnskapsår, men dette vil jevne seg ut over tid. Langsiktig og livssyklusbasert perspektiv på FDV vil utfra et overordnet perspektiv være et viktig bidrag til at fylkeskommunens eiendommer oppnår lengre levetider, lavere rehabiliteringskostnader og en høyere økonomisk realverdi, og dermed - på lang sikt - lavere samlede livssykluskostnader. Driftsresultatet i AFK eiendom FKF i det femte driftsåret er et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Resultatet er primært som følge av lavere aktivitet enn planlagt på ordinært vedlikehold på grunn av en prioritering av store vedlikeholdstiltak (skifte av tak) finansiert ved overføring fra frie fond. Utgifter knyttet til vedlikeholdet av Gamle Hvam Museum (Prosjekt 93056) er dekket gjennom foretakets driftsregnskap. Styret har i styresak 35/15 bedt om at fylkestinget bevilger kr til dette tiltaket, og slik bevilgning må da gis i Mindreforbruket ville vært tilsvarende større dersom slik bevilgning allerede hadde vært gitt i budsjett- og regnskapsåret Side 80 av 84

412 Note nr. 11 A: Vesentlige transaksjoner - Drift Husleieinntekter, festeavgifter Avgiftspliktige inntekter Andre salgs- og leieinntekter Kostnadsdekkende husleie - FDV og kapital Refusjoner fra staten - sykepenger/fødselspengerefusjoner mm Refusjon moms påløpt i driftsregnskapet Refusjon fra andre - fylkeskommuner/private Salg til AFK (konserninterne transaksjoner) Andre inntekter Overføring med krav til motytelse Overføringer fra AFK Overføringer uten krav til motytelse Sum driftsinntekter Kapitalbidrag (tilbakeføring til AFK) Kjøp av AFK (ekskl. kapitalbidrag) Kjøp av tjenester som erstatter foretakets tjenesteproduksjon Momskompensasjon drift Overføring til AFK Overføringer Side 81 av 84

413 Note nr. 11 B: Vesentlige transaksjoner - Investering Salg RV4 Mokrysset Salg Hvamsmovegen Renteinntekter ifm salg fast eiendom Inntekter salg fast eiendom, inkl. renter Kompensasjon for merverdiavgift Refusjon fra staten (Enova) Refusjoner fra kommuner, andre Overføringer med krav til motytelse Andre overføringer fra AFK Sum andre overføringer Sum inntekter Kjøp av tjenestersom inngår i tjenesteproduksjon (med kontrakt og WBS) Kjøp av tjenester som erstatter kom.tjenesteproduksjon (kjøp fra AFK) Overføringer (mva kompensasjon/overføring til AFK) Fordelte utgifter (Kalkulatoriske kostnader) Sum utgifter Inntekter fratrukket utgifter Side 82 av 84

414 Note nr. 12: Anleggsmidler AFK eiendom FKF følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan i hht regnskapsforskriftens 8. AFK eiendom FKF har følgende anleggsmiddelgrupper med tilhørende avskrivningsplan: Gruppe anleggsmiddel Avskr.plan Eiendeler Gruppe 2 10 år Anleggsmaskiner, maskiner, inventar, utstyr, verktøy og transportmidler o.lign. Gruppe 4 40 år Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, tannklinikker, veier og ledn.nett o.lign. Gruppe 6 Avskrives ikke Tomter Tekst Gruppe 2 Gruppe 4 Gruppe 4 Gruppe 4 Gruppe 4 Gruppe 6 Gruppe 2 / 4 / 6 Maskiner mv Skoler Tannklinikker Boliger Sum Tomter Sum Bokførte verdier Tilganger Korreksjonspost Avgang 2015 (salg) Korreksjonspost Korreksjonspost Sum IB og tilganger / korreksjoner Ordinære avskrivninger Bokførte verdier Tilganger 2015 Korreksjonspost 1 Korreksjonspost 2 Korreksjonspost 3 Tilganger er ihht til god kommunal regnskapsskikk Korreksjonspost midlertidige aktiveringer 2014 og tomt Investeringer 2015 i leide lokaler overført til AFK Investeringer 2015 i eide bygg overført fra AFK Note nr. 13: Langsiktig gjeld til Akershus fylkeskommune Tekst (IB) avdrag 2015 låneopptak (UB) Langsiktig gjeld til AFK Krav til minsteavdrag på gjeld Avdrag Budsjett 2015 Regnskap 2015 Betalt avdrag Beregnet minste lovlige avdrag *: Differanse Side 83 av 84

415 Note nr. 14: Årsverk / organisering av virksomheten Funksjon 2015 Ledelse/stab 8 Prosjektledelse 8 Eiendomsadministrasjon 6 Teknisk drift 32 Sum årsverk 54 For øvrig informasjon om organisasjon vises det til foretakets årsrapport. Note nr. 15: Godtgjørelser Godtgjørelse til adm.direktør/daglig leder 2015 Lønn inkl. åremålstillegg Revisjonshonorar 2015 Årsoppgjørsrevisjon Side 84 av 84

416

417

418

419

420

421

422

423

424

425

426

427

428

429

430

431

432

433 Notater

434 Notater

435 Notat til behandling Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 116 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Videre oppfølging av samarbeidsavtale om næringsutvikling i Follo Saksredegjørelse Sammendrag Formålet med denne saken er å orientere om arbeidet med oppfølging av samarbeidsavtalen mellom Akershus fylkeskommune, Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), Ås kommune og Follorådet om næringsutvikling i Follo. En rekke aktiviteter pågår, og det foreligger planer om en mer helhetlig tilnærming til innovasjonsarbeidet, samt etablering av et felles nærings- og innovasjonsselskap som vil samle innovasjons- og nyskapingsarbeidet på Ås. Innovasjonssenter Campus Ås er en felles satsing, mellom Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), NMBU, Nofima og Veterinærinstituttet (VI), og som skal være det ledende nasjonale miljøet for nyskaping og verdiskaping innen bioøkonomi. Innovasjonssenteret skal stimulere til kunnskapsbasert nyskaping med utgangspunkt i utdannings- og forskningsmiljøet på Campus Ås i samarbeid med næringsliv og offentlig sektor. Partene i samarbeidsavtalen skal bidra til å realisere ambisjonene og er i gang med å avklare hvordan arbeidet skal organiseres fremover. Bakgrunn Akershus fylkeskommune har i en årrekke engasjert seg i utviklingen av Campus Ås og næringslivet i Follo ved å støtte ulike samarbeidsprosjekter mellom Campus Ås, bedrifter og offentlige aktører. I forhold til omfanget og nivået på forskningen fra institusjonene som utgjør Campus Ås, er det et stort uutnyttet potensial når det gjelder kommersialisering av forskningen. Næringslivet i Follo har en lav grad av FoU- og innovasjonsaktivitet og det er en lav grad av sammenheng mellom forsknings- og innovasjonsarbeidet på Campus Ås og næringslivet i regionen. Akershus fylkeskommune, NMBU, Ås kommune og Follorådet har sammen utarbeidet en samarbeidsavtale for næringsutvikling i Follo. Samarbeidsavtalen for næringsutvikling i Follo er en overordnet næringsstrategi. Den peker ut 8 sentrale satsingsområder og følger vedlagt. Samarbeidsavtalen er godkjent hos NMBU, vedtatt av Follorådet og kommunestyrene i alle Follo kommunene har gitt sin tilslutning til avtalen. Avtalen er vedtatt i Fylkesutvalget (FU 2014/16245). I tillegg har Nofima, NIBIO og VI tilsluttet seg avtalen med en egen tilslutningsavtale. Det legges opp til at samarbeidsavtalen skal signeres den 15. april 2016.

436 Premisser og problemstillinger Regionen har særegne kompetansemiljøer innenfor områder som inngår i bioøkonomien, som helse og biotek, energi og miljø. NMBU og miljøet på Campus Ås er verdensledende innenfor videreforedling av biomasse fra landbruk, skogbruk og fiskeri. Disse kompetansemiljøene markerer seg sterkt internasjonalt og vil kunne være viktige i oppfølgingen av «Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025», vedtatt av Fylkestinget , som tar sikte på å utvikle sterke nærings- og innovasjonsmiljøer i regionen der potensialet er størst. Med utgangspunkt i miljøet på Ås vedtok hovedutvalg for plan, næring og miljø å satse på næringsutvikling med fokus på bioøkonomi. Innovasjonssenter Campus Ås En samarbeidsavtale mellom NIBIO, NMBU, Nofima og VI ble signert den og danner basisgrunnlaget for etableringen av prosjektet Innovasjonssenter CAMPUS ÅS som utløper den Innen utløpet av prosjektperioden ønsker NIBIO og NMBU å undersøke mulighetene for å etablere et formelt selskap - Innovasjonssenter Campus Ås AS. Visjonen for Innovasjonssenter Campus Ås er å være det ledende nasjonale miljøet for nyskaping og verdiskaping innen bioøkonomi. Strategien som ble vedtatt i desember 2014 fokuserer på: 1. Tilrettelegge for samarbeid med eksterne parter i næringsliv, offentlig forvaltning og samfunnet forøvrig 2. Bidra til en innovasjonskultur som stimulerer til innovativ forskning og verdiskaping 3. Bidra til innovasjon og kommersialisering i eksisterende virksomheter og bedriftsetablering Innovasjonssenter Campus Ås har direkte, og indirekte via Vitenparken og Eik Idéverksted, samarbeid med forskjellige videregående skoler i Follo. Vitenparken er et vitensenter som skal være «et populærvitenskapelig opplevelses- og læringssenter innen matematikk, naturvitenskap og teknologi hvor de besøkende lærer ved å eksperimentere selv». Eik Idéverksted har som mål å utvikle ideer samt inspirere studenter og mennesker i regionen til å satse på bærekraftig teknologi og innovasjon. Som oppfølging av Fylkestings sak 1/16 Framtidig skolestruktur har styringsgruppen (toppledergruppen i fylkeskommunen) nedsatt en arbeidsgruppe som skal se nærmere på et tettere samarbeid mellom forskningsmiljøet på Campus Ås, næringslivet og de videregående skolene i Akershus. For Akershus fylkeskommune som en sentral samarbeidspartner for miljøet på Ås, vil det være i samsvar med Regional plan for innovasjon og nyskaping, at det finner sted en mer helhetlig tilnærming til innovasjons- og nyskapingsarbeidet på Ås, og hvor et felles nærings- og innovasjonsselskap kan spille en sentral og kraftfull rolle i det videre arbeid. Akershus fylkeskommune kan bli invitert til å gå inn på eiersiden i Innovasjonssenter Campus Ås AS dersom det fattes beslutning om selskapsetablering. Fylkeskommunen har en eierpost i Kjeller Innovasjon, og det er ikke unaturlig med en tilsvarende eierpost i miljøet på Ås. Det vil eventuelt bli lagt frem en egen sak om fylkeskommunalt eierskap til politisk behandling. Et sentralt punkt i samarbeidsavtalen er utviklingen av en felles næringsstrategi med utgangspunkt i bioøkonomien. Det er naturlig at utarbeidelsen av en slik strategi ivaretas av Innovasjonssenter Campus Ås. Inkubator Ås, en viktig del av Innovasjonssenter Campus Ås aktiviteter, er et veksthus for næringsutvikling som bidrar til å utvikle innovasjonsbedrifter i tidlig fase ved bruk av kompetanse og nettverk. Inkubator Ås, sammen med Innovasjonssenter Campus Ås, har vokst ut av sine lokaler og vil flytte til større lokaler på Campus Ås. Kunnskapsmiljøet på Ås ser nå på mulighetene for å flytte litt mer etablerte oppstartsvirksomheter til næringslokaler til Ås

437 sentrum. Dette er en positiv utvikling og aktualiserer behovet for det lenge planlagte innovasjonsbygget på Campus Ås. Planene for et slikt bygg ble startet opp i 2009 og var til styrebehandling på NMBU i Siva laget en utredning som lå til grunn for NMBU s styrebehandling. I forbindelse med etablering av NIBIO 1. juli 2015 og NIBIOs behov for nye kontorlokaler, har diskusjonen om et innovasjonsbygg igjen blitt aktualisert. Fylkesrådmannen vurderer at sonderingene rundt et mulig samarbeid mellom NMBU og de videregående skolene i Follo har skapt interesse blant aktørene på Campus Ås. Utfordringene går på eierskap og utforming av et innovasjonsbygg, samt i forhold til driftsfinansiering. Næringsutvikling Næringsutvikling i tilknytning til de regionale sentrene Ski og Ås («Regional plan for areal og transport mot 2030», Fylkestinget ) vil være en viktig oppgave for samarbeidsavtalen om næringsutvikling i Follo. Akershus fylkeskommune bidrar til dette arbeid gjennom å støtte utviklingen av næringsklynger («Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025», Fylkestinget ). Støtten til utviklingen av næringsklyngen «Fremtidsmat for bedre helse» (HU PNM 74/15), «FME Forskningssenteret BIOfuel for miljøvennlig teknologi» (HU PNM 10/16), Interreg prosjektet «Ren kystlinje» (Fylkesutvalget 11/15) og «Nettverksprosjekt Follo operasjonalisert trekantsamarbeid» (HU PNM 49/15) er eksempler på hvordan Akershus fylkeskommune bidrar til utviklingen av nye initiativ som springer ut av eller stimulerer til samarbeid mellom forskningsmiljøene på Campus Ås og næringsvirksomheter. Målet er økt verdiskaping. Campus Ås vurderer nå flere nye initiativ for å stimulere til økt samarbeid mellom forskning, næringsliv og utdanning herunder blant annet etablering av kompetansesenter for presisjonsjordbruk, kompetansesenter for vann og avløpssektoren, kunnskaps- og innovasjonssenter for mat (EU KIC senter) og senter for fremragende undervisning. Prosjektene forventes knyttet til Innovasjonssenter Campus Ås. Akershus fylkeskommune bidrar videre til arbeidet med innovasjon og nyskaping på Campus Ås med støtte til blant annet Foreningen for Ungt Entreprenørskap (HU PNM 17/15), prosjekter som «Innovasjon og entreprenørskapskultur» og «Kommersialisering for forskere» (HU PNM 6/16 Regionalt innovasjonsprogram for Oslo og Akershus 2016), samt gjennom en rekke andre prosjekter herunder driftsstøtte til Inkubator Ås AS. Fylkeskommunen er opptatt av å samordne satsingen på Ås med andre aktører som Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA. I forbindelse med en mobilisering av næringsliv, kommuner og innbyggere vurderer partene i samarbeidsavtalen at det blir viktig å kunne informere om Campus Ås verdensledende forskning og rolle som nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter, samt om de muligheter det ligger for interessante arbeidsplasser innenfor bioøkonomi. Det er derfor tatt initiativ til felles informasjonsaktiviteter. Partene i samarbeidsavtalen for næringsutvikling i Follo har bidratt til annonsebilaget om bioøkonomi i Aftenposten Oslo og Akershus den 5. mars 2016 hvor samarbeidsavtalen ble presentert sammen med aktiviteter som bidrar til næringsutvikling i regionen. Informasjonsaktivitetene er en del av et mer omfattende forslag til handlingsplan som er under utarbeidelse og som vil være tett knyttet opp mot NMBU og Campus Ås innovasjonsstrategier. Forslag til handlingsplan forventes ferdigstilt i løpet av høsten Fylkesrådmannens vurderinger og anbefalinger Akershus fylkeskommune, NMBU, Ås kommune og Follorådet har sammen utarbeidet en samarbeidsavtale for næringsutvikling i Follo. Det pågår en rekke aktiviteter som representerer en positiv oppfølging av avtalen. Nå vurderer kunnskapsmiljøet på Ås å ta dette videre.

438 Innovasjonssenter Campus Ås er en nylig etablert felles satsing mellom forskningsmiljøene på Campus Ås og har en sentral rolle i arbeidet med oppfølgingen av samarbeidsavtalen. Partene i Innovasjonssenter Campus Ås er i gang med å avklare hvordan deres arbeid skal organiseres fremover. Fylkesrådmannen synes det er spesielt gledelig at Innovasjonssenter Campus Ås ønsker å bidra til innovasjon og nyskaping i eksisterende industri så vel som ved nyetableringer basert på forskning. Innovasjonssenter Campus Ås sin rolle i samarbeidet mellom forskningsmiljøene, næringslivet og de videregående skolene i regionen imøteses. Fylkesrådmannen ser det som hensiktsmessig med en mer helhetlig tilnærming til arbeidet med innovasjon og nyskaping på Ås. Her kan et nytt felles nærings- og innovasjonsselskap spille en sentral og kraftfull rolle i det videre arbeid. Fylkesrådmannen mener at en slik etablering vil representere en positiv oppfølging av samarbeidsavtalen, og fylkeskommunen bør vurdere eierskap i et slikt selskap, og vil eventuelt komme tilbake til dette i egen politisk sak dersom miljøet på Ås ønsker dette. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Monika Svanberg Vedlegg 1 Samarbeidsavtale - Innovasjonssenter Campus Ås 2 Strategi - Innovasjonssenter Campus Ås 3 Samarbeidsavtalen for næringsutvikling i Follo 4 Tilslutningsavtale til Samarbeidsavtalen for næringsutvikling i Follo

439

440

441

442

443 Sak 41/2014, Vedlegg 2 Strategier for Kompetansesenter for innovasjon «Kompetansesenter for innovasjon» skal være en drivkraft for verdiskapingen i en nyskapende, fremtidsrettet og bærekraftig bioøkonomi. Virksomheten skal ta hensyn til de ulike deltakeres egenart og strategier, og bidra til verdiskaping fra forskning og samarbeid med næringsliv, offentlig forvaltning og andre parter. Kompetansesenteret skal bidra til synliggjøring av innovasjoner fra et samlet miljø og gjennom dette kunne påvirke nasjonal innovasjonspolitikk. Visjon «Kompetansesenter for Innovasjon» skal være det ledende nasjonale miljøet for nyskaping og verdiskaping innen bioøkonomi. Verdier Samarbeidende Utadvendt Nytenkende Innsatsområder og mål 1. Samarbeid med eksterne o At FoU-aktørene fremstår som et samlet miljø som legger til rette for en samordnet kompetanse, forskningsinfrastruktur, virkemidler og tiltak o Formidle problemstillinger fra næringsliv og offentlig forvaltning til FoU-aktørene o Legger til rette for lokalisering og arbeidsmuligheter for samarbeidende næringsliv og offentlige organer o Bidra til nyskaping og utvikling i næringsliv, offentlig forvaltning og samfunnet forøvrig 2. Innovasjonskultur o Bidra til at forsknings- og studentmiljøene har en kultur som stimulerer til innovativ forskning og verdiskaping 3. Innovasjon og kommersialisering o Bistå med kompetanse og tiltak for å ivareta lover, forskrifter og intellektuelle rettigheter (IPR) på en profesjonell måte for eier, arbeidsgiver, idéhaver, kunder og samarbeidsparter. o Samordne virkemidler og rutiner for innovasjonsprosesser o Bidra til fornyelse i eksisterende virksomhet og bedriftsetablering og salg av rettsbeskyttede verdier o Bidra til porteføljen i Inkubator Ås AS