aktuelt om misjon og kirke

Transkript

1 august årgang aktuelt om misjon og kirke

2 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) innhold Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Telefon Telefax E-post: Redaksjonen: Generalsekretær: Kjetil Aano Redaktør: Eivind Hauglid Redaksjonssekretær: Marit Rødland (50 %) Redaksjonssekretær: Åsmund Johansen (perm) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (50 %) 3 faste spalter faste spalter Kjære lesar Utgangspunkt Nistepakken Misjonærkontakten Rundturen Bokomtaler Nytt NMS U sidene 4 I tre år har elevene ved sykepleierskolen på landsbygda i vestre Etiopia tilegnet seg lærdom. Nå skal de ut i arbeidslivet. Aira sykepleierskole eies av Den etiopiske evangeliske kirke Mekane Yesus (EECMY). forsidefoto: mor og barn, på ein togstasjon mellom fianar og morondava, madagaskar. foto: øyvin mongstad, hald-student Abonnement: Tlf infosenter@nms.no Årsabonnement kr 360,- Studenter kr 180,- Utlandet utenom Skandinavia kr 420,- (med fly kr 520,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 360,- Bankgironr.: Annonser: Halsne Reklame & Media tlf Dette bladet er trykt på svanemerket, klorfritt og resirkulert papir hos Bryne Stavanger Offset AS. i dette nummer 4 i dette nummer etiopia: Klar til innsats for livet norge: Nytt år - nye muligheter norge: Fotokonkurranse kamerun: Collége Protestant - 50 år norge/kamerun: Kva sa du? norge: Menneskeverdet er valgets viktigste verdi norge/mali: På terskelen til Paradis

3 7 Et rekordstort antall studenter går på 10 Collège Protestant er 50 år! Les mer 13 Mellom 40 og 50 prosent av kamerunske 18 Han hadde aldri drømt om å få synge Hald Internasjonale om dette enestående elevar droppar ut av kristne fulanisanger Senter i Mandal dette skoletilbudet i Kame- skolen mellom 1. og foran 1200 mennes- året. Det Norske Mi- run som har hatt og 6. klasse. Språkforskar ker på èn gang, men sjonsselskap (NMS) har mye å si både Bjørghild Kjelsvik fortel det skjedde i Oslo sin linje ved skolen har for studentene og for frå eit språkprosjekt i Konserthus i juni. Les fått nytt navn: Con- samfunnet. landet der morsmålet mer om den spen- nect. Årets Connect- vert nytta, i alle fall dei nende konserten kull har 24 studenter! tre første åra på skolen. med Dama Daniel. kjære lesar helsing frå redaktøren Nesten uansett kva ein held på med vert det ofte sagt at det er viktig med ein god start. Uttrykk som ein god start er halve jobben, halve løpet eller halve suksessen, kjenner vi godt til. Nå er sommaren over, og vi står framføre ein ny haust og eit nytt semester. Vi har fleire skulerelaterte artiklar i denne utgåva. Frå Etiopia møter vi eivind hauglid skjering, kutt og oppseiingar. Nå blir det viktig å kome godt i gang på haustsemesteret. Det var godt å kome tilbake frå ferie og høyre at tusenkroners-rullinga hadde skaffa ca. 1,3 millionar kroner. Over kroner berre frå giroen som fulgte med sommarnummeret av Misjonstidende. Dette er ein god start, men ikkje nok. nyutdanna sjukepleiarar som står klare til innsats for livet. Hadde det vore i Noreg hadde vi vel sagt: Klare til start på yrkeskarrieren. I Kamerun har Collège Protestant starta nye skuleår i 50 år. Elevane frå denne skulen finn ein att i leiande stillingar omkring i heile Kamerun. Og på Hald Internasjonale Senter finn vi fleire ti-tals elevar som velgjer eit år der, i staden for å gå rett på ei yrkesutdanning. Når eg høyrer elevane fortelje om alt dei opplever på eit år, trur eg at dei får ein god start på yrkesutdanninga! Som vi skreiv om i førre sommarnummeret har den økonomiske krisa ført til oppseiingar og at fleire medarbeidarar i NMS frivillig har gått ned i stilling ein periode. Slik også med medarbeidarar i Misjonstidendes redaksjon. Vi har difor vedteke å slå saman september og oktober-nummera til eit dobbeltnummer. Dette sparar vi både trykke- og portokostnader på. Neste nummer kjem difor i byrjinga av oktober. Og då er det snart tid for viktige haust, og julemesser! For Det Norske Misjonsselskap blir det ein spanande haust. Vårsmesteret vart avslutta med innstraming og ned- Med ynskje om Guds signing i både planlegging og gjennomføring! misjonstidende

4 Bogalech og Garoma har drama om HIVtesting på ungdomsskolen i Aira. Klar til innsats for livet Gjennomsnittsalderen er 30 år og motivasjonen er høy. I tre år har elevene ved sykepleierskolen på landsbygda i vestre Etiopia tilegnet seg praktiske ferdigheter og teoretiske fag. 4 misjonstidende

5 tekst & foto: hilde masvie etiopia: Aira sykepleierskole i Etiopia eies av Den etiopiske evangeliske kirke Mekane Yesus (EECMY) og følger myndighetenes læreplan for yrkesutdanning i sykepleie. Opptakskravet er minimum en god 10. klasseeksamen. I tillegg har skolen sin egen inntaksprøve og intervju. Ny kunnskap og formell utdanning Drøyt halvparten av elevene har skolestipend og utdanner seg til å arbeide ved Aira Sykehus eller ved en av de 14 klinikkene som EECMY har i Vest-Wollega, som for eksempel i Begi eller i Agallo Meti. De fleste av disse elevene har i mange år arbeidet som hjelpepleiere eller avdelingshjelpere, og iveren etter ny kunnskap og formell utdanning er stor. I tillegg er det flere studenter fra Aira som betaler utdannelsen selv. For noen av dem var det lenge siden de hadde sittet på skolebenken, og det første året var det flere som strøk på deleksamener. Det har gått bedre etter hvert. Eksamen på engelsk All utdanning på dette nivået i Etiopia skal gis på engelsk, skjønt de fleste skoler bruker mest etiopiske språk. For studentene er det en fordel at skolen har utenlandske lærerkrefter, og engelsk-nivået bør derfor være brukbart. Til syvende og sist avholdes statseksamen på engelsk, og det er en styrke for elevene at de utvikler engelskkunnskapene i løpet av utdanningen. Engelsk er elevenes tredje eller fjerde språk, så det er en ekstra utfordring. Trolig ville det være bedre for tilnærmingen til sykepleiefaget å gi utdanningen på et etiopisk språk, for eksempel oromo. Bibliotek og praksis Studentbiblioteket på skolen er åpent hver ettermiddag og lørdag, og det drives av elevene selv. De fleste prioriterer nok å lese egne notater eller kopier de får av lærerne. Etter hvert har interessen for å finne fram i fagbøker økt, og biblioteket har blitt mer og mer brukt. 14 av elevene bor på internat, men flere av de som bor hjemme sitter og leser på skolen for å få ro til studiene. For få normale fødsler Skolen har et godt samarbeid med Aira Sykehus som har 86 sengeplasser, og elevene får god og variert praksis. Det største problemet er å få gitt alle elevene nok erfaring i normale fødsler. Ikke fordi sykehuset har få fødsler (ca pr. år), men fordi de fleste av disse er kompliserte, og mange ender med keisersnitt. 94 prosent av etiopiske kvinner føder hjemme og drar bare til klinikk eller sykehus om det oppstår komplikasjoner. Utdanningen ligner i store trekk på en norsk sykepleierutdanning, skjønt nivået ligger nok noe lavere. I tillegg til sykepleierfag skal nemlig elevene også undervises i 11. og 12. klasse pensum i engelsk, matematikk og samfunnsfag, samt IT/data og forretningsdrift i alle tre år. Opplysningsarbeid 1. desember er verdens aids-dag, og elevene deltar hvert år i opplysningsarbeid på de to videregående skolene i Aira. Omlag 1-2 prosent av befolkningen i området er hiv-positive, og det er viktig å motivere hver generasjon til å ta vare på sin egen helse og være klar over farene ved ubeskyttet sex. Ved hjelp av drama, dikt, egenproduserte plansjer, gruppediskusjoner og informasjon formidler sykepleierelevene kunnskap og holdninger. Et av målene med dette er at ungdommene vil la seg hiv-teste. Skolens ønske er at elevene etter eksamen og som kliniske sykepleiere fortsatt vil drive helsefremmende arbeid i samfunnet. Vi får håpe de følger sitt motto: Prevention is better than cure. Det er bedre å forebygge enn å reparere. Aster Terfasa ønsker forbønn for seg selv og resten av kullet. Staben ved Aira sykepleierskole. F.v.: Kumara (instruktør), Hilde (sykepleielærer), Karitu (renhold og lager), Dereje (rektor), Tamane (gartner og vedhogging), Degsaw (kjøkken). misjonstidende

6 3 spørsmål til 3 ferske sykepleiere 1) Hva håper du å bidra med som ferdigutdannet sykepleier? 2) Hva har du satt mest pris på i utdanningen? 3) Hva var det vanskeligste i studietiden? Garoma Boru er 24 år, fra Agallo Meti, har kone og en sønn. I 2-3 år var han medarbeider i NMS/ NORAD sitt bistandsprosjekt i Blånildalen. 1. Jeg ønsker aller først å lage en plan for helseundervisning i lokalsamfunnet, om hvordan folk kan holde tomta si ren, dvs. hvordan man kan lage latrine for hvert hjem slik at smittsomme sykdommer kan reduseres. Så ønsker jeg å forebygge sykdom ved å gi informasjon om viktigheten av vaksinering av barn, at gravide kvinner får svangerskapsomsorg, og om betydningen av en balansert diett. Jeg håper å stille rett diagnose, gi korrekt behandling og møte alle med respekt. 2. I utdanningen satte jeg mest pris på sjansen til å bli klinisk sykepleier, få nye ferdigheter og holdninger. Jeg er også takknemlig for gode lærere og gode undervisningsmetoder, bl.a. har praktiske øvelser økt våre ferdigheter. Miljøet i klassen var godt, og timeplanen var velorganisert. 3. Det vanskeligste var nok starten, da alt her i Aira var nytt for meg: været, folket, lærerne og fagene. Noen av emnene var vanskelige å forstå og trengte lang tid for innlæring. Så var det selvsagt vanskelig og dyrt å bo så langt borte fra familien. Aster Terfasa er 39 år, har mann og to barn og er fra Nedjo hvor hun har arbeidet ved kirkens klinikk som hjelpejordmor i mange år. 1. Jeg ønsker å hjelpe pasientene med vennlighet og oppmuntring og bidra til at klinikkens ansatte vil jobbe godt sammen. Så vil jeg bidra til endringer i lokalsamfunnet ved å være en god rollemodell og gi god helseundervisning. Siden både mødre- og barnedødeligheten i Etiopia er høy, ønsker jeg å forbedre svangerskaps- og småbarnskontrollen. Jeg vil yte mitt beste slik at også min familie og naboer vil se meg som et godt eksempel. 2. Jeg har satt stor pris på alle personlige endringer som undervisningen har gitt meg. Jeg har fått økt forståelse for folks ulike problemer og hvordan en kan finne gode løsninger. Så har jeg sett hvor viktig det er å behandle alle på en god måte, veilede folk i hvordan de kan beskytte seg selv mot ulike sykdommer, gi råd om renslighet, velbalansert kosthold osv. 3. Det jeg syns har vært vanskeligst i utdanningen er å være borte fra familien min og å sitte på skolebenken igjen. Studiene har vært utfordrende og anstrengende. Økonomisk sett har det også vært krevende. Bogalech er 39 år, fra Challia, har mann og to barn, og har i 18 år vært medarbeider på Challia Eka-klinikkens ernæringssenter. 1. Jeg håper å hjelpe min familie og folk som er syke og har problemer. Så vil jeg gi helseinformasjon, fordi jeg tror forebygging er bedre enn behandling. Viktige tema her er vaksinering, ernæring, hygiene, svangerskapsomsorg, rent vann og bekjempelse av skadelige tradisjoner etc. Jeg vil og gjerne involvere meg i lokalsamfunnet og bygge gode relasjoner med folket. Dette vil jeg gjøre med vennlighet og fin framferd. 2. I utdanningen har jeg mest satt pris på muligheten til å tilegne meg kunnskap og nye ferdigheter. Jeg er glad for å bli kvalifisert og få offentlig godkjenning. Skolen har gode fasiliteter, med dyktige lærere og medarbeidere. Jeg er også glad for å få være i et miljø preget av respekt, hvor folk prioriterer det kristne fellesskapet slik også jeg ønsker. 3. Det vanskeligste har vært å være borte fra familien min. Det første året ble jeg syk og måtte fjerne livmora. Å slutte i arbeidet og bli student igjen var også tøft og har bl.a. ført til økte levekostnader for meg og familien. Dessuten har det vært en utfordring med alle nye fag og nye ord som jeg måtte lære. Bønnemner: For framtiden, at vi makter å hjelpe folk i samfunnet med nye kunnskaper og ferdigheter. At vi får styrke til å være gode eksempler for folk, både åndelig og i arbeidslivet. Bedre levevilkår for oss alle. At våre barn må få en trygg oppvekst. Klimaendringene, at regnet kan komme i tide og gi nok grøde. 6 misjonstidende

7 Nytt år, nye muligheter På Hald Internasjonale Senter i Mandal er det skolestart med rekordstort studentantall. Og Det Norske Misjonsselskaps (NMS) linje stiller med nytt navn; Connect. tekst & foto: eirik austeng norge: Siden starten i 2001 har navnet vært Team Nettverk, men av ulike årsaker passet ikke navnet lenger til program og formål. Connect betyr forbindelse og spiller på forbindelsen som oppstår når kristne brødre og søstre fra hele verden møtes i et program som dette, forbindelsen som oppstår mellom de organisasjonene som samarbeider, og ikke minst forbindelsen mellom den enkelte deltaker og Gud, sier leder Agnar Aasland. På Hald samarbeider NMS, Strømmestiftelsen og Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget) og har henholdsvis linjene Connetc, Act Now og Focus. Etter en del trøbbel med visum for noe av studentene, ble Connect endelig fulltallig med 14 norske og 10 internasjonale studenter. Gjennom praksis og undervisning skal elev- ene lære om misjon i dagens verden. Budskap, Bistand og Bygging er NMS sine tre programmer, og dette er ord som vil være viktige for studentene. På høstkurset vil studentene få undervisning i emner som tverrkulturell forståelse, bistand og utvikling, bibelfag, misjon og diakoni, lederutvikling og personlig vekst, informasjon, kommunikasjon og formidling. Under praksisperioden fra oktober til april vil studentene bla. a være aktive i menighetsarbeid og bygging av lokal kompetanse innen for eksempel engelsk- og datakunnskaper. Nytt for Connect i år er at det utveksles studenter mellom Kina og Norge. De andre landene som er med i utvekslingsprogrammene er Madagaskar, Laos, Thailand, Kamerun og Brasil. Studentene har et veldig spennende år foran seg, med både utfordringer og gleder. Øverst til venstre: Årets Connect-kull med 24 studenter Øverst til høyre: Natasha Galland fra Elverum, er en av to studenter som skal til Kina. Hun tror at oppholdet i Kina vil by på en del utfordringer, som mange av de andre elevene ved Hald ikke kommer til å møte på. Jeg vil reise med et åpent sinn og møte de utfordringene som kommer. Jeg gleder meg og tror oppholdet i Kina kommer til å bli utrolig. Over: Welton og Mateus er årets Connectstudenter fra Brasil. Welton er snart ferdigutdannet prest og Mateus studerer til produktingeniør. Pga visumproblemer kom Welton en uke etter Mateus. Begge to er enige om at de allerede føler seg veldig hjemme på Hald. De andre studentene er veldig hyggelige og snille, og så er det flotte lærere her, sier de. De håper å lære den norske kulturen å kjenne og å ta med seg masse erfaringer tilbake til Brasil. misjonstidende

8 Fotokonkurranse Mange flotte bidrag til årets fotokonkurranse for elevene ved Team Nettverk/ Connect ved Hald Internasjonale Senter, skoleåret 2008/09. Elevene leverte bilder i fire klasser: Natur, personer, action og åpen klasse. p Natur: Foto: Arnhild Skrettingland, Madagaskar Kommentar fra juryen: Strand, bølger og en vidstrakt himmel er flott å se på. Bølgene ser forholdsvis kraftige ut, men kyrne og gjeteren gjør at det hviler en ro over motivet. t Åpen klasse: Foto: Henning Naas, Brasil Kommentar fra juryen: Et festlig bilde som sier: Se her! Kanskje er det vinneren av fiskekonkurransen vi ser? 8 misjonstidende

9 u Personer: Foto: Øyvin Mongstad, Madagaskar Kommentar fra juryen: Glade barn er et takknemlig motiv. Her formidler fotografen både glede og fellesskap. Hånden på skulderen forteller mye. Det uskarpe i forgrunnen rammer inn og peker mot hovedmotivet. q Hederlig omtale: Foto: Silje Jensen, Thailand Kommentar fra juryen: Et godt bilde som formidler trygghet, omsorg og varme. Juryen har bestått av MT s redaksjon, med god hjelp fra kolleger i Markeds- og informasjonsseksjonen. u Action: Foto: Cesilie Persson, Thailand Kommentar fra juryen: Fotografen har her fanget barn i aktivitet. Alle barna er i ulike posisjoner, og det bobler av liv. Veldig langt fra et kjedelig, oppstilt bilde. misjonstidende

10 Collège Protestant 50 år 1950-åra er eit historisk vende for Afrika. Koloniane går mot fridom, og afrikanarane skal ta over styre og administrasjon. Behovet for utdanna ungdom er veldig. tekst: erik s. sandvik redigert av: marit rødland kamerun: Også i Kamerun bur kyrkja seg på ei ny tid. Dei amerikanske og norske lutherske misjonane vil satsa på utdanning av lærarar til dei mange skulane sine. Med åra legg alle misjonane om sine lærarskular til allmenndannande skular. Collège blei starta opp i 1958 i Meiganga, men flytta sidan til Ngaoundéré, og i 1960 blei skulen offentleg godkjent. 60-åra blei ei travel byggetid. Det vart sett opp tre større bygg med plass til klasserom, matsal og sovesalar. Idrettsplassen laga elevane sjølv. På kort tid auka elevtalet frå 52 til 100. Frå ungdomsskule til gymnas Ti år etter oppstarten var det ikkje lenger nok med ungdomsskuleeksamen for å få ein god jobb. Nå måtte ein ha studenteksamen. Skuleadministrasjonen sette i gong planane om utviding av Collège. Det var ikkje enkelt å få gjennomslag for å starta vidaregåande skule, for ikkje hadde vi pengar, ikkje hadde vi kvalifiserte lærarar og heller ikkje lokale. Dessutan hadde kyrkja inga nytte av Collège, blei det hevda. Men så viste det seg at mange tidlegare elevar arbeidde i kyrkja som sjukepleiarar og lærarar. I 1973 medverka pengar frå NORAD til internat med plass til 180 elevar, i 1978 til nytt skulebygg, og deretter 12 lærarbustader. Undervisninga starta straks bygningane var ferdige. Frå 1980 vart Collège ein kombinert ungdoms- og vidaregåande skule. Fylkesmannen sikra Collège Protestant 90 mål jord som låg opp til skulen. Dermed hadde ein plass til sportsanlegg, skulehagar og lærarby. Collège fekk ein avtale med NMS om utdanning av ti lektorar ved lærarhøgskulen. I 1992 kunne ein, som første skule i Nord-Kamerun, starta dataundervisning med utstyr frå NO- RAD og Høgskulen i Haugesund. Frå 1990 kunne Collège tilby elevane eitt av Kameruns flottaste og mest komplette skulekompleks med engasjerte og kvalifiserte lærarar, og vise til gode resultat. I 1995 blei Collège Protestant utnevnt til årets skule i Kamerun og tildelt utmerkinga le Prix d exellence. Collège - ein smeltedigel Collège blei starta av Det Norske Misjonsselskap og Sudan Mission i Lærarane var amerikanske, franske og norske misjonærar, og unge gymnasiastar rekruttert frå dei presbyterianske og evangeliske misjonane i Sør-Kamerun. Etter kvart kom det en- 10 misjonstidende

11 Vil du være med på å støtte prosjektet, kan gaven gis til prosjektnummer (støtte til drift og stipend ved Collège Protestant). gelske og franske unge menn til (ofte med koner) som avtente si verneplikt i Afrika. Det kom også lærarar frå Tchad, Kongo og Benin. Alle sette si ære i å gi det beste av seg sjølv. I slike tider fekk ein fram det beste av pedagogikk og kultur frå desse tre kontinenta. Men det kunne og føra til konfliktar i prinsipp og gjerning. Elevane kom i den aller første tida mest frå misjonane sine barneskular. Men alt frå første året kom andre til, kristne som muslimar, frå ulike stammar og trussamfunn. Det var også viktig å få jentene på skulebenken, men ikkje enkelt å overtyda foreldra om at døtrene deira hadde ei framtid der. Gutane reagerte også negativt. Men i dag er det om lag like mange jenter som gutar på skulen. Ein skule for livet for alle Skulen har som mål å forme heile mennesket: sjel, ånd og kropp. Sport er viktig. Det gjeld for klassen å ha det beste laget på skulen, og for skulen å ha det sterkaste laget i byen. Like viktig er kulturarbeidet. Julekonserten i desember, der alle elevane er med, har ikkje sin like i Kamerun. Kulturkveldane med teater og musikk under ungdomsfestivalen i februar er ein unik måte for elevane å utfalda seg på. Song og musikk har alltid hatt ein spesiell plass på skulen. To kor, Gospel Singers og La Voix Angelique, samlar kvar eit 50- tals songarar. Desse aktivitetane har hatt stor betydning for skulen. Om ikkje skuleandakten var like freistande for alle, så har mange seinare i livet takka for den kristne opplæringa og det miljøet som dei møtte på skulen. Collège er ein protestantisk skule, men med store elevgrupper frå muslimar, katolikkar og andre. Alle glir inn i miljøet, og kristne og muslimar lærer å leva saman i eit multireligiøst samfunn, slik det er i Nord-Kamerun. Målet er at alle som vil gå på Collège skal få høve til det. Problemet er at privatskular (som er ansvarleg for opplæringa av omlag 40% av elevane i Kamerun), ikkje får særleg statsstøtte. Derfor fekk vi tidleg ei stipendordning der ubemidla elevar fekk stipend, og alle fekk låna eit heilt klassesett med bøker for prisen av det som ei bok kosta. Samstundes har privatskulane eit lønsregulativ som ligg langt under staten sitt. Derfor fekk vi bygd eigne lærarbustader like ved skulen. Eit godt miljø viser att i arbeidet. Collège la seg snart i teten på resultatlistene til eksamen og blei i mange år rekna mellom dei beste skulane i landet. Det var denne profilen som i 1995 førte til at Collège Protestant i Ngaoundéré blei valt til årets skule. Collège og verdssamfunnet I alle desse åra har Collège hjelpt dei unge til å møta samfunnet. Frå å vera eit land med ulike stammar og isolerte samfunn, er Kamerun i dag ein samla nasjon. I dag står skulen framfor ei ny utfordring: Føra afrikansk ungdom inn i verdssamfunnet. Derfor vart mottoet for jubileet : Collège Protestant i møte med verdssamfunnet april 2009 feira Collège Protestant sine 50 år. Skulen var pussa opp og alt strigla til fest. Det var staseleg opning med representantar frå styresmaktene og kyrkja, omkransa av administrasjon, lærarar og elevar. Elles omfatta det fire dagar lange programmet sport, foredrag Glade studenter ved Collège Protestant. og kultur-arrangement om kvelden. Markeringa blei avslutta med gudsteneste i Tusenårskyrkja. Nye tider nye utfordringar Elevtalet er nå over 1000 og lærarstaben på omlag 50. Staten vil ha privatskulane vekk, og gir berre symbolsk støtte. Misjonane trappar ned si støtte, og trekkjer sitt personell og deira løn ut frå Collège, og dermed aukar lønsutgiftene sterkt. Ved inngangen til ein ny 50-årsepoke står Collège framfor tre utfordringar: Tilpassa undervinsinga til dagens samfunn, sikra økonomien og halde fast på profilen sin; kvalitets-skule på kristen grunn. Collège Protestant har spelt ei stor rolle i oppbygginga av det sjølvstendige Kamerun på mange plan: politikk og samfunn, administrasjon og praktiske yrke. Skulen vil og ha ein stor misjon i samfunnet i den nye 50-årsbolken, om den får blankpussa ideala sine og sikra drifta. Collège Protestant og NMS Collège har alltid vore sterkt knytt til NMS. Skulebygga er i stor grad finansiert av NORAD-midlar kanaliserte gjennom NMS. NMS har støtta utdanninga av lærarar og gitt tilskot til fornying, elevstipend og drift. Skulekora har vore på turné i Norge fleire gonger og har på den måten vore med på å halde interessa og engasjementet for skulen varm. 14 norske misjonærar har undervist på Collège i kortare eller lengre tid: Henny Waala Nelson, Aud Bredeli Storflor, Eivind Malmbekk, Erik S. Sandvik, Kjell Christoffersen, Svein Haugerudbraaten, Dagny Helene Ekberg, Sven Ingve Nødland, Kåre Lode, Agnete og Kjetil Tonstad, Astrid Silnes, Ingrid Lofthus, Jorunn Kjøsnes. Den siste norske læraren på Collège slutta i I fjor, 12 år etter, avslutta Frankrike, og i år USA. misjonstidende

12 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap NO CHM 0901 Hobbymaks lever videre! Nå med nye eier og nytt produksjonssted i Kvinesdal. Vår produktkatalog er nesten tilsvarende gamle Hobbymaks. Full produksjon regnes rundt årsskiftet. Besøk våre nettsider på: eller kontakt oss på telefon: / for å se vårt utvalg. Misjonstidende takker våre annonsører. Opplev stemmene, musikken og ordene som fulanifolket er så kjent for! Ved å kjøpe disse cdene, Fulanistemmer og Fulanimesse, støtter du det viktige arbeidet med å skape kristen musikk for og med fulanifolket. Bestill på e-post: oslo@nms.no eller ring reg.kont. i Oslo på tlf vi sender cder og faktura i posten! misjonsarbeidet i Mali trenger dinstøtte kun kr 180 pr stk porto tilkommer 1 cd kr 30, 2-12 cder kr 50, fri porto ved kjøp av mer en 12 cder Vil du ha en bank som kjenner deg? FØRJULSTUR TIL TALLINN desember 2009 Reiseleder: Kjersti Gautestad Norheim ESTLAND Bli med oss til spennende Tallinn i Estland. Det lille landet som på tross av sovjetisk herredømme, egentlig er en del av Norden. På denne turen skal vi få møte noen av NMS estiske samarbeidspartnere, blant annet Tiina Kliiman som jobber med menighetsplanting i en av Tallinns forsteder. Vi feirer gudstjeneste i Jaani kirke som sto ferdig restaurert i Menighetens prest Jaan Tammsalu var bygningsingeniør før han ble prest, og har deltatt aktiv i restaureringen. Jaan ønsker oss velkommen til en omvisning etter gudstjenesten. Det historiske sentrum av Tallinn står på UNESCOs liste over verdens kulturarv, og er en imponerende samling av godt bevarte bygninger og attraksjoner. Vi skal se den berømte rådhusplassen, gå langs bymuren og om du har lyst kan vi klatre helt til topps i St. Olafskirken. Det blir julemarked og sjanser til å handle fine julepresanger. Kjersti Gautestad Norheim er menighetsplanter i NMS, og var misjonær i Tallinn i tre år. info@ravinala.no telefon Foto: Åsmund Johansen, Ravinala Reiser 12 misjonstidende

13 Bjørghild Kjelsvik, misjonær for NMS i Kamerun og no språkforskar. Droppar ut Då Bjørghild Kjelsvik var tilbake i Noreg i 1999, tok ho hovudfag i lingvistikk. Det var ei reint språkleg oppgåve. Då ho sidan ville ta doktorgrad i nizaa, ønskte ho å jobbe med noko som folket kunne ha nytte av. Medan ho var i Kamerun såg Bjørghild at det var ei stor kløft mellom det barna lærte på skolen og det dei lærte heime. På skolen gjekk alt på fransk, som dei ikkje kunne frå før. Difor dreidde alt seg om å lære fransk først, og så kunne dei lære fag sidan. Dermed fall lærehjelp frå foreldra bort. Elevane mista den kunnskapen dei kunne fått med seg tradisjonelt. Det er både pluss og minus med at barna lærer alt på fransk, men det er liten tvil om at det også er årsaka til at mange droppar ut av skolen. Mellom 40 og 50 prosent sluttar, medan mellom 20 og 25 prosent av barna må gå om att eit klassetrinn. Det er 2,7 millionar barn som går på skolen, og alltid ein fjerdedel av desse som går om att. Det er ikkje særleg effektiv læring. Kva sa du? Når du byrjar på skolen og ikkje forstår eit ord av det språket læraren underviser på, då er det tungt å lære. Slik er det for mange barn i Kamerun. All undervisning foregår på fransk, eit språk dei ikkje kan frå før. Mellom 40 og 50 prosent av elevane droppar ut av skolen mellom 1. og 6. klasse, og språket er ei viktig årsak til dette. tekst: marit rødland foto: eivind hauglid norge/kamerun: Bjørghild Kjelsvik, som har vore misjonær for Det Norske Misjonsselskap i Kamerun og no er språkforskar, har teke doktorgraden i framvekst av språkbrukmønster. Den handlar om læringsinteraksjon eller læringssituasjonar og praksisfellesskap i kamerunske skolar og landsbyar. I var Kjelsvik misjonær i Kamerun saman med familien sin, og der var ho ansvarleg for eit språkprosjekt som Norad støtta. Kamerun er spesielt i språkleg samanheng, for landet har om lag 280 språk. Prosjektet Bjørghild Kjelsvik leia gjekk på bibelomsetjing, leseopplæring og bokproduksjon. Kjelsvik jobba med språket nizaa, som det er mellom og menneske som snakkar. Nå er det vilje til å ta vare på den språklege arven, fordi den er så sterkt knytt til kulturen deira. Dette var vi med på å hjelpe til med, seier Kjelsvik. Praksisfellesskap I landsbyen er det eit praksisfellesskap, og barna lærer å oppføre seg på alle nivå. Dei får oppdraging, med andre ord. I landsbyen der Bjørghild budde, var det ein rik barnekultur med songleikar, ringleikar osb. Desse og eventyr som vart gjenfortalde, overførte mykje kunnskap om verda rundt, og korleis ein skal forhalde seg til andre menneske. Det er med å gje ei kulturell referanseramme, akkurat som hos oss. Barna si rolle var å observere og lære. Deltakande observasjon er eit viktig læringsmodus i Kamerun og Afrika generelt. På skolen vert det også praksisfellesskap, læraren kjem inn og seier noko på fransk. Dei som nett har byrja på skolen forstår ingenting. Dei som etterkvart kan litt fransk, lærer seg dei rette svara. Men dei forstår ikkje kva det inneber. Læringa vert så som så. Lærer meir Det er viktig for barn å få undervisning på eit språk dei forstår. Nå har ei nasjonal samling av språkkomitear i Kamerun, ANACLAC, laga kurs for vanlege lærarar, slik at dei kan bruke morsmålet til barna som undervisningsspråk. Morsmålet skal brukast i alle fall dei tre første åra på skolen. Kyrkja har vore med i arbeidet med å arrangere slike kurs. Språkprosjektet trur eg har gjort at elevane har lært mykje meir fag enn før. Elles er det fransk språk det vert fokusert på, og elevane mister mykje av dei andre faga. Bjørghild Kjelsvik meiner likevel at i eit så språkleg splitta land som Kamerun, er det viktig med eit felles språk som alle kan nytte seg av. Så fransk er viktig. Men nå er det også blitt større medvit om at ein må ta vare på sine eigne språk. misjonstidende

14 NYTT LIV! BOLIGER DU HAR RÅD TIL

15 Menneskeverdet er valgets viktigste verdi Flere misjons- og kristenledere, deriblant generalsekretær Kjetil Aano i NMS, har gått sammen om en uttale med tittelen Menneskeverdet er valgets viktigste verdi. norge: Ulike grupper av kristne er aktive inn mot stortingsvalget. Det er viktig at kristne engasjerer seg i samfunn og politikk. Samtidig er det viktig å understreke at kristenfolket i betydningen Jesu etterfølgere i mange politiske spørsmål er en uensartet gruppe. Bibelen skal ikke brukes som basis for detaljert politisk meningsdanning. Derimot kan vi sette ord på noen avgjørende verdier og prinsipper som gis både gjennom troen på Gud som skaper, vektleggingen av menneskets verdi og forvalteransvar og Jesu og profetenes forkynnelse av rettferdighet og omsorgen for de fattige. Som kristne ledere vil vi peke på det vi mener er den mest avgjørende samfunnsetiske verdi og noen konsekvenser som det er viktig å trekke av denne. Hvert menneske har en uendelig verdi, gitt av Gud. Dette ligger under vår tenkning om menneskets grunnleggende rettigheter. Mest grunnleggende er retten til selve livet. Derfor er det politikernes kall å sørge for vern om menneskelivet fra unnfangelse til naturlig død. I vår kultur har dette lenge vært krenket av en liberal abortlov og av tilrettelegging for sorteringssamfunnet gjennom deler av lovgivningen om bioteknologi. Ved dette valget har i vi i tillegg fått opp spørsmålet om aktiv dødshjelp. Vi ser på dette som svært alvorlige anslag mot menneskets gudgitte verdi fra unnfangelse til naturlig død. Derfor er det viktig å få politikere som med prinsipiell tenkning kan stå imot fristelsen til å gjøre menneskeliv til middel for andre, enten det grunngis ut fra sosialistisk, liberalistisk eller ateistisk ideologi. Verdens store sosiale urettferdighet med økende fattigdomskløft og tusener av barn som dør daglig av sykdommer som vi med enkle midler kan helbrede eller hindre, er en alvorlig trussel mot menneskeverdet og retten til liv. Vi ber om politikere som er modige nok til å ta upopulære valg for at vi i verdens rikeste land skal gå foran, både gjennom effektiv bistand, rettferdig handel og lavere vestlig forbruk, for å fjerne fattigdom og kjempe for rettferdighet. Den menneskeskapte klimatrusselen, med millioner av klimarelaterte flyktninger, utgjør en daglig trussel mot selve livet for enorme mengder av fattige mennesker. Både for de fattige i vår verden og med tanke på ansvaret for kommende generasjoner trenger vi politikere som er pådrivere for alternative energiformer og et lavere forbruk, og som er mer opptatt av hvordan har det og hvordan vi fordeler rettferdig enn hvordan vi som rike skal skaffe oss mer. Hvert barn som fødes inn i vår verden, har en far og en mor, og har en selvsagt rett til å kjenne disse og under normale omstendigheter bo og vokse opp hos dem. Vi trenger politikere som vil redefinere ekteskapet som livslang samlivsform mellom en mann og ei kvinne og som sikrer barnets rett til far og mor. Samtidig må politikerne respektere at oppdragelse ikke er et offentlig anliggende, men er foreldrenes ansvar, både slik at verdiene i den offentlige skolen er i pakt med flertallets ønske og at alle minoriteter sikres lik rett til å benytte andre skoler etter livssynsmessig overbevisning. Vi oppfordrer alle kristne i Norge til bønn for våre politikere og for valget. Vi vil be om at de nærsynte og egoistiske perspektivene ikke skygger for de store spørsmålene av lang verdi. Og vi vil be om at politikerne er ærlige og saklige, slik at politikerforakt ikke får mer rom. Rolf Ekenes, daglig leder NORME Erling Ekroll, generalsekretær Norsk Søndagsskoleforbund Erik Furnes, generalsekretær Indremisjonsforbundet Kåre Rune Hauge, generalsekretær Norges Kristelige Studentog Skoleungdomslag Rolf Gunnar Heitmann, generalsekretær Den norske Israelsmisjon Rolf Kjøde, generalsekretær Normisjon Arnfinn Løyning, synodeformann Den Evangelisk Lutherske Frikirke Ola Tulluan, generalsekretær Norsk Luthersk Misjonssamband Kjetil Aano, generalsekretær Det Norske Misjonsselskap misjonstidende

16 utgangspunkt kari skår sørheim landsstyreleiar Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Evangelisering og menighetsbygging Diakoni og bistand Lederutvikling og organisasjonsbygging Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Kroatia, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør-Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 100, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av nesten for eninger/grupper og arbeider i ni regioner. Misjonsavtaler: NMS har 571 misjonsavtaler med 541 menigheter i Den norske kirke. Gavebudsjett 2009: ca. 92,4 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr per år. utgangspunkt Gjør din kirke sterk og ny Overskrifta er henta frå ein av salmane vi oftast song i mi leirtid på Kvamshaug, Olaf Hillestad sin salme; Kristus konge du regjerer. Ei god bønesalme for idealistiske unge kristne som ville følgja Jesus og bruka livet sitt i teneste for han. Gjennom denne salma fekk vi saman be om styrke, mot og gåver og det opplevdes rett. Alle dei fire versa sluttar med bøn om at Guds kyrkje må bli sterk og ny, og det var ei viktig bøn for oss! Denne hausten blir det vald nye sokneråd og bispedømeråd i Den norske kyrkja. Mange hundre kvinner og menn i alle aldrar får eit nytt, eller fornya oppdrag til å leia kyrkjelydar og bispedømeråd. For oss i NMS er det all grunn til å ønskja dei nyvalde medlemane lukke til, og Guds rike signing i arbeidet med å utvikla ei sterk og fornya kyrkje med Kristus i sentrum. Gjennom heile NMS si historie har det vore eit nært samarbeid mellom kyrkjelydane i Den norske kyrkja og NMS, og frå vår side er dette samarbeidet på nytt stadfesta gjennom vedtak på vår generalforsamling i Det er difor med forventning vi ønskjer dei nye råda lukke til, og som den frimodige misjonsorganisasjonen vi er, tilbyr vi oss å vera medspelar for kyrkjelydane i deira misjonsoppdrag! Arbeidet med å byggja sterke og fornya kyrkjelydar i Noreg er viktig, og sokneråda har mange og krevjande oppgåver både når det gjeld utvikling av lokalt gudstenesteliv og fellesskap, trusopplæring og diakoni. Likevel løfter vi frimodig fram misjonsengasjementet som eit viktig element i eit levande kyrkjelydsarbeid. Evangeliet er for alle, og Jesus ber oss som kristne om å formidla det til alle folkeslag. NMS har kompetanse og gode samarbeidspartnarar over heile verda, men utfordringane er større enn det rammene våre gjev oss høve til å gå inn i. Difor treng vi stadig nye medspelarar, og i dag går utfordringa til sokneråd og kyrkjelydar som ikkje alt har misjonsavtale: Bli med oss i misjonsarbeidet! Vi er overtydde om at misjonsdimensjonen vil styrkja det lokale kyrkjelydsarbeidet. Misjon er ei oppgåve som Meisteren sjølv ber oss om, og det er eit arbeid som vil gje fornying og inspirasjon tilbake. Vårt ønskje er å stå saman med kyrkjelydane i å forkynna til tru på vår Herre Jesus Kristus og formidla kall til å delta i bygging av Guds kyrkje i alle land. Herre se til oss her nede, fri ditt folk fra syndens makt! Med din nåde vær til stede, kall oss ut til hellig vakt! Gjør oss skikket til å virke for din sak i bygd og by Fyll med ånd og kraft din kirke, gjør den atter sterk og ny. olaf hillestad Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: misjonstidende

17 nistepakken carl bjarne johnson pensjonist, tidl. misjonær i tanzania Ikke tomme ord, men handling! Hvem er min neste? Det var utgangspunktet for Jesu fortelling om den barmhjertige samaritan. (Luk 10, 25-37) To religiøse ledere så mannen som lå der, forslått og pengelens, men de gikk rett forbi. Ligner vi på dem? Du trenger ikke dra til misjonsmarka for å finne mennesker i nød. De kan være narkomane som sitter på fortauet med tiggerskåla. Går du også rett forbi? Snur du kanskje hodet vekk? Mennesker fra misjonsfeltene finnes også i ditt nærmiljø. Hva gjør du for dem? Tror du kanskje de er kommet for å islamisere landet vårt? Fremmedfrykt skal være utbredt i Norge. Den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. Hvor mange ikke-etniske nordmenn har du vært samaritan for, hvor mange kan regne med din støtte og forbønn? Samaritanen syntes inderlig synd på mannen som lå der. Vi kjenner også mennesker det er synd på, men varme følelser hjelper ikke dem som lider. Hos samaritanen førte følelsene til handling. For et helt ukjent menneske, av en folkegruppe som foraktet ham. Likevel handlet han. Ikke bare med å stelle sårene og frakte ham til herberget. Han sørget også for at han fikk hjelp når han selv var reist videre. Det er det Jesus i Bergprekenen kaller å gå den andre mil med den som tvinger oss. Frans av Assisi sa det slik: Forkynn evangeliet, om nødvendig med ord. Hva slags budskap er det vi forkynner, uten ord? Gå du bort og gjør likeså, sa Jesus til den lovkyndige. Det er også hans budskap til oss. Vil noen i kveld takke Gud for at du er til? Jeg har i alle fall noe jeg trenger å be om tilgivelse for, for Gud og mennesker. Som Johannes skriver i 1. Joh 3,18: Vår kjærlighet må være sann, ikke tomme ord, men handling! Og kjærlighetshandlingene kommer ikke ved ta-meg-sammen-kristendom, de er Åndens frukt. Vi ber for: et godt høstsemester i foreninger og lag den økonomiske situasjonen i NMS stortingsvalget kirkevalget Jente i Laos. Foto: Kristian Mjølsnes, Hald-student misjonstidende

18 På terskelen til Paradis sier Daniel Dama om Stemmer fra Sahara - konserten i Oslo Konserthus i juni. Jeg drømte ikke om å få synge kristne fulanisanger for 1200 mennesker på en gang. foto: eli sigvor schie tekst: trond hjorteland & eivind hauglid foto: eivind hauglid norge/mali: Daniel Dama er mannen som har skrevet sangene som er brukt i forbindelse med Stemmer fra Sahara. Han skryter av samarbeidet med de norske partnerne. Det har vært veldig lærerikt, sier han og karakteriserer prosjektet som en total suksess. Særlig trekker han fram samarbeidet med prosjektleder Magne Mjærum og musikalsk leder Terje Baugerød. Mitt største øyeblikk var da vi sto på scenen i Oslo konserthus sammen med 150 korister og framførte kristne lovsanger på fulani for over 1000 mennesker. Det var som å være på terskelen til Paradis! Mottakelsen vi har fått av kor og kirker har også beveget meg dypt. Det at vi med våre forskjellige utgangspunkt har klart å gå sammen mot et felles mål, er i seg selv et vitnesbyrd for meg, sier Dama, som har hatt med seg kona Esther og misjonærkollega Dorga Gouda på norgesturneen. Alle tre er opprinnelig fra Benin, men jobber som sør-sør-misjonærer i Mali. Omfattende turnè Misjonstidende har i flere artikler fortalt om samarbeidsprosjektet mellom musikere fra Mali og Norge som endte opp med en to-ukers turné, cd-innspilling og stor konsert i konserthuset i Oslo. Initiativtaker og prosjektleder har vært regionleder i NMS i Oslo, Magne Mjærum. Hvordan fikk du ideen til å sette i gang dette store prosjektet? Det er av og til nødvendig med litt galskap for å sette i gang slike ting, svarer Magne og smiler, før han fortsetter: Jeg synes arbeidet i Mali er svært spennende og vil gjerne være med å spre kunnskap og informasjon om det, og til dette tror jeg musikk er en god kommunikasjonsform. I tillegg samarbeider NMS med Frikirken i Mali, og det gjør det også lettere å satse litt stort. Jeg er glad for at Stemmer fra Sahara -konsertene har blitt så godt mottatt i Norge. Flere tusen mennesker har blitt begeistret. Hva håper du kommer ut av alt dette? Jeg håper at ringvirkningene vil gå videre i engasjement for arbeidet. Dette er virkelig brobygging. Vi har hatt dyktige musikere med oss fra Norge som har vært i Afrika for å forberede turneen. Men uten Daniel Dama hadde det ikke vært mulig å gjø- 18 misjonstidende

19 F.v. Gjestene fra Mali, Esther Dama, Dorga Gouda og Daniel Dama gjorde inntrykk på 1200 fremmøtte i Konserthuset i Oslo. Her er de på scenen sammen med flere norske kor. Torstein Sødal og Kristin Asbjørnsen var med på å gjøre konserten til en grensesprengende opplevelse. re dette. Han er en fantastisk dyktig musiker. Jeg håper også at cd-en som er spilt inn kan få betydning i Mali. Cd-innspilling Daniel Dama forteller gjerne om planene med den nye og profesjonelt innspilte cd-en. Bruksområdet er stort. For det første vil cd-en bli sendt til alle de 14 radiostasjonene som distribuerer våre programmer på fulani. Det vil i praksis si alle de største byene i Mali. Vi vil også få kopiert opp cd-en på kassetter, for de fleste fulanier bruker fortsatt kassettspillere, noe enkelte radiostasjoner også gjør. For det andre har jeg allerede blitt kontaktet av flere andre misjoner og kirkesamfunn i bl.a. Burkina Faso, Guinea, Togo, Niger, Benin, Senegal. Alle ønsker å ta i bruk musikken når de lager andaktsprogrammer på kassett, radioprogrammer eller i forbindelse med gudstjenester. Til slutt tror jeg cd-en vil bli godt mottatt blant intellektuelle fulanier, både kristne og muslimer. Cd-en er et bearbeidet produkt av høy kvalitet som jeg tror vil kommunisere særlig godt til de med høy utdannelse, og som vet å sette pris på produksjonen, forteller han. Variert konsert Selve høydepunktet på den to uker lange turneen var konserten i Oslo Konserthus. Det var utrolig kjekt å kunne samle så mange mennesker om misjon i Oslo, sier Mjærum Etter konserten var stemningen høy og folk gav uttrykk for at de hadde vært med på noe stort. Et av de kjente navn på artistlisten var Torstein Sødal, og han svarte slik på hvorfor han var med konserten. Jeg ble spurt av synodeformann i Frikirken, Arnfinn Løining. Han vet at jeg tror at det nytter å hjelpe, og jeg vil gjerne bidra med sangen min i en så flott misjonssammenheng. Konserten og turneen var et kjempeinitiativ og det var stort å stå her å synge. Jeg følte at folk i salen var engasjert på en annen måte enn på vanlige konserter. Og så synes jeg at det er bra med samarbeid mellom NMS og Frikirken. Under hele turneen ble to Mali-prosjekter profilert, radioarbeid og kampen mot omskjæring. I Mali produseres radioprogram på fulani gjennom kanalen Evangeliets ekko (Prosjektnr ) og dette er viktig for å spre evangeliet blant fulaniene. Sammen med kirker fra Benin og Nigeria arbeider NMS og Frikirken under navnet Den Evangelisk Lutherske Misjon i Mali (MELM). MELM gjør en stor innsats i kampen mot omskjæring av kvinner. (Prosjektnr ) misjonstidende

20 SIGVALD BERGESEN D.Y. OG HUSTRU NANKI S ALMENNYTTIGE STIFTELSE Dronningen Oslo Telefon: Telefax: sept: Bibelweekend m/tove Dahl sept: Høstferie m/guidet fjellturer 2-4 okt: Fellesskapsweekend, Klara Lie forkynner 29 okt-1 nov: Sang og Musikkweekend Velkommen til en meningsfylt ferie. Adresse: 3528 Hedalen. Tlf.: INNVIK sept: Seniortreff. Leif Kaslegard, Bjørg Bredvold. Bjørg og Svein Sårheim Sept.: Familiehelg. UiO Okt.: Kvinnehelg. Annbjørg Barane, Hagaviktrioen 30. okt.-1. Nov.: Ekteparhelg. UiO Nov.: OASE-helg. Else og Einar Ekerhovd. Innvik Fjordhotell, Misjonsheimen AS, 6793 Innvik, tlf , e-post: post@innvikfjordhotell.no Når nettene blir lange er det lurt å investere en weekend i ekteskapet deres Familiefokus arrangerer weekender med dere to i fokus utover høsten. Ektepar-weekend på Bjorli Høyfjellshotell, sept. Weekend for hele familien på Innvik Fjordhotell, sept. Unge Par-weekend på Hermon høyfjellssenter, okt. Ektepar-weekend på Innvik fjordhotell, 30.okt. 1. nov. Ektepar-weekend på Sanner hotell, nov. Familiefokus er Ungdom i Oppdrags familiearbeid. Vi arrangerer leirer og weekender for ektepar og familier gjennom hele året. Dette har vi drevet med i mer enn 30 år. Foto: istockphoto For mer informasjon, priser og påmelding se: Tlf Faks Grimerudvn. 77, 2312 Ottestad 20 misjonstidende

21 Trenger du noen å snakke med? Velkommen til å ta kontakt med Fermate Rogaland i Sandnes. Tlf Egenandel på samtaler. Stavanger Bryne Solbekk Møbler AS Høk Kro og Motell Skjeberg Tlf SANDNES Selge bolig? Tlf Telefon Hommersåk Tlf BEST WESTERN HAVLY HOTELL STAVANGER Telefon FINNØY - ein god stad å leva! LADSTEIN BYGG misjonstidende

22 VELKOMMEN TIL LIA GÅRD SKIRETREAT 2. til 8. mars program og dagsturer med utgangspunkt på Lia KURS I RETREATRAMME: Maria Gudefødersken mor og etterfølger 19. til 22. mars med Gunnar Danbolt og Wolfgang Plagge PILEGRIMSDAGER: vandringer i Rendalen mot Nidaros juli Naturlige pleieprodukter Kamille Krem Med Vitamin E og Aloe Vera Kamillekrem har en lindrende effekt på ømme og slitne muskler, revmatiske plager, atopisk eksem, kløe, sår og irritert hud. Kamilleolje er en eterisk olje som er meget god for huden, samtidig som den virker betennelsesdempende på sår hud. Kamilleolje er også bakteriedrepende. Dette gjør at sår gror lettere. I tillegg til dette virker den også avslappende, beroligende, smertelindrende, krampeløsende, rensende, hindrer soppdannelse og har antibiotiske egenskaper. Aloe Vera Olje virker lindrende og stimulerer nydannelse av hud. SE HELE VÅRT PROGRAM PÅ Ta kontakt og be om brosjyrer for den enkelte retreat Produktene fra Herbal Line får du kjøpt i helsekosten: LIA GÅRD Lia Gård, 2480 Koppang tlf: , e-post: retreat@liagard.no Tlf NY BOK: Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz Foreldre og fagfolk etterlyser veiledning om hvordan de skal snakke med barn om krisepregede nyheter og når krisen rammer den enkelte. De har for lengst oppdaget at voldsom tv-dekning og groteske avisforsider treffer barna. Målet med denne boken er å bryte ned det forfatterne mener hindrer oss mest i å ta barn på alvor, nemlig at vi ikke bruker tid og kreativitet på å finne forståelige ord og bilder for hvordan vi skal gjøre det. Når det virkelig gjelder, ber barn om klar melding fra omsorgsfulle voksne. De vil ikke ha en rosa barneversjon til svar. De vil ha, og de fortjener, vår beste voksenversjon i et språk de kan begripe. Vi skal ha respekt for barnas forstand, sier forfatterne. Boka gis ut i samarbeid med verdi- og utviklingsnettverket Skal skal ikke. Tilbudspris kroner 200,- (ordinær pris kroner 240,-) For bestilling send mail til annaberit.foyen@kpf.no og få boken tilsendt portofritt misjonstidende

23 Tur til Sjømannskirkens flotte Gjestehus, El Campanario i Spania og tur til Gran Canaria, med dagstur til norges mest besøkte sjømannskirke. Tur 1: Lanseringstur til Gran Canaria/Puerto de Mogan (12 dager) Pris: kr En av av de mange flotte utfluktene som er inkludert i prisen går til Sjømannskirken i Arguineguin Tur 2: Sjømannskirken, El Campanario Solkysten Påsken 2010, eksakt dato kommer snart, 11 dager Pris: kr På begge turene er det 3 reiseledere (sykepleiere), halvpensjon, mange fine utflukter og mye sosialt samvær, 20 plasser på begge reisemål. 7 middager inngår i prisen til Puerto de Mogan. Les mer på evt ring Kjersti på E-post: post@seniorferie.no q Utflukt til Rio Gordo med et fantastisk påskespill fra bibelhistorien. Bli med på temareiser Direktefly til Israel med utreise fra Stavanger, Bergen og Oslo i forbindelse med Løvhyttefesten oktober Ulike grupper eller på egenhånd Rutefly til Israel 11. okt. Inger Martha og Steinar Moe Direktefly til Israel fra Stavanger og Oslo 12. oktober HJH og MIFF, Torbjørn Ekroll, Eli Finsveen, Ida Husveg og Conrad Myrland Inger Marie og Ole Kristian Iglebæk Lev Leman Israel og Ordet og Israel, Arild Frøytland, Charles Hansen og Jørgen W. Tønnessen Sten Sørensen, Tove og Karl P. Kristensen Agnar Spanne og Leif Berge Lise Karlsen, Monika og Holger Johansen Bladet Evangelisten, Per Nygard og Arne Gundersen Trond Bø Andre temareiser: 24. sept. Kina, Snefrid og Jan Ivar Nilsen 26. sept. USA, Gaitherkonsert FGMC, Martin Haugeland, Jan Kåre Haugland og Kolbjørn Hærås 22. sept. Tyrkia, Shalomtur Bjørn Helge Sandvei og Rolf G. Heitmann 17. Okt. Gaitherkonsert i Oslo Spektrum. Fellesreiser på 2 og 3 dager Pasjonsspillet i Oberammergau. Vi har grupper med fly eller buss i perioden mai september. Se komplett oversikt over turene på eller kontakt oss og få tilsendt oversikten. Boks 723, 4666 Kristiansand. Telefon: Fax post@fokusreiser.no. Kloppen-søyla er en limtrekonstruksjon i gran av god kvalitet. Dette gir god stabilitet og bæreevne. Det mest vanlige er å bruke Kloppen-søyla i hel utførelse. Vi kan også, som på tegningen, levere søylene delt med not og fjær. Da kan man kle inn eksisterende stolper, eller bruke hver halvdel mot vegg. Søylene kan også leveres i glatt rund utførelse. For mer informasjon, se vår hjemmeside LENA TLF FAKS: misjonstidende