Digitaliseringsstrategi for kommunar og fylkeskommunar og li9 om kva KS gjer for å bidra Al måloppnåing

Transkript

1 Digitaliseringsstrategi for kommunar og fylkeskommunar og li9 om kva KS gjer for å bidra Al måloppnåing Ellen Karin ToE- Larsen Spesialrådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

2 KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor

3 Digitaliseringsstrategi for kommunesektoren Det kommunene skal gjøre Det KS gjør KommIT KS interessepoliaske posisjoner for digitalisering

4 h9p:// og- forskning1/ks- IKT- forum/ «En samordnet kommunal sektor leverer digitale tjenester som gir innbyggere og næringsliv et reelt digitalt førstevalg»

5 6 tverrgående satsingsområder: Digital dialog Strategisk ledelse og IKT Kompetanse Arkiv og dokument- håndtering Personvern og informasjons- sikkerhet Arkitektur og standardisering 3 sektorielle satsingsområder: Helse og velferd Oppvekst og utdanning Plan, bygg og geodata

6 Tverrgående satsningsområder: Digital dialog Kommunesektoren bør ha et bevisst forhold 9l hvilke digitale kanaler som brukes 9l hvilket formål. Det er sjelden bare én løsning ved valg av digitale kanaler, o>e u?yller de hverandre. Mål at kommuner og fylkeskommuner: Har ne9baserte tjenester for kommunikasjon med innbyggere og næringsliv som AlfredssAller krav Al universell uyorming Har løsninger for sikker pålogging for innbyggers Algang Al egne opplysninger via ne9sidene Har automaaserte prosesser der tjenesteområdene henger sammen Bruker sosiale medier for å fremme dialog, øke informasjonsspredning, krisekommunikasjon og for å styrke lokaldemokraaet Har en gjennomtenkt språkbruk i de digitale kanalene

7 Tverrgående satsningsområder: Strategisk ledelse IKT har blic sentralt i alle arbeidsprosesser som u?øres, derfor må IKT inkluderes i alt budsjec- og planarbeid. Mål at kommuner og fylkeskommuner: Har ledere som ser sammenheng mellom tjenesteproduksjon og teknologibruk, og bruker de9e Al tjenesteutvikling Har IKT- strategi og handlingsplan kny9et Al organisasjonens overordnede planer og tjenesteområdenes behov Har Algang på relevante digitale styringsdata Har poliask og administraav ledelse med forståelse for at gevinstene ved innføring av IKT ikke kan realiseres umiddelbart Har kartlagt IKT- systemer og Alhørende arbeidsprosesser, og beslu9et hvilke system som må skiees ut og arbeidsprosesser som må legges om Har realisert gevinster ved å bruke IKT effekavt Al å jobbe på nye måter

8 Tverrgående satsningsområder: Kompetanse Kompetanse er vik9g for utvikling av moderne digital forvaltning. Mål at kommuner og fylkeskommuner: Har kompetanse Al å iverkse9e endringsprosesser og involvere de re9e aktørene, basert på tjenesteområdenes behov Har kompetanse Al å utny9e anskaffelsesprosessen som et strategisk virkemiddel for å fremme innovasjon Har ansa9e som har Alstrekkelig kompetanse Al å bruke aktuelle IKT- løsninger Har ansa9e som kan gi innbyggere og næringsliv stø9e og veiledning i bruk av de digitale løsningene Har kompetanse om lovpålagte krav Al personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet blant sine ansa9e

9 Tverrgående satsningsområder: Arkiv og dokumenthåndtering Å finne igjen dokumenter er det vik9gste formålet for arkivet, både dokumentene som kommer inn eller sendes ut fra organisasjonen, samt organisasjonens interne dokumenter. Mål at kommuner og fylkeskommuner: Kan hente ut relevante opplysninger fra arkivet Al egne ansa9e, parter, publikum og omkringliggende datasystem Har forsvarlig dokumenthåndtering innenfor alle fagområder, både når det uyøres av kommunen selv og av andre Har metodikk som sikrer at arkivperspekavet inngår i alle planer, kravspesifikasjoner og anskaffelsesprosesser Har sørget for dokumenyangst og sikker arkivhåndtering ved implementering av nye digitale løsninger og tjenester Har sikre ruaner og prosesser for langadsbevaring av kommunens arkiver i arkivdepot Har implementert NOARK 5- kjerne i alle løsninger som arkiverer saksdokument

10 Tverrgående satsningsområder: Personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet Kommunesektoren behandler store mengder personopplysninger, og omfacer alle innbyggere i landet. Ivaretakelse av personvern, taushetsplikt og innsynsrec er vik9g for å opprecholde 9llit hos innbyggerne. Mål at kommuner og fylkeskommuner: Har strategi for informasjonssikkerhet Har databehandleravtaler med andre som behandler personopplysninger på vegne av kommunen Har databehandleravtaler med andre som kommunen behandler personopplysninger for Har ledelsesforankret internkontroll og styringssystem på plass. Har løsninger som AlfredssAller kravene Al sikkerhetsarkitektur Som tar i bruk skytjenester, har gjennomført grundige risiko- og sårbarhetsanalyser

11 Tverrgående satsningsområder: Arkitektur og standardisering For at innbyggere og næringsliv skal oppleve de digitale tjenestene som gode, må de interne systemene kommunisere seg i mellom, og utveksle informasjon på tvers av forvaltningsnivå. Mål at kommuner og fylkeskommuner: Har utarbeidet IKT- arkitektur og ta9 i bruk løsninger basert på felleskomponenter og standarder Har kravspesifikasjoner basert på nasjonale og felleskommunale standarder ved nyanskaffelser og endringer i eksisterende systemer Har bredbånd med Alstrekkelig kapasitet i hele organisasjonen Har bredbåndsinfrastruktur lokalt og regionalt som gir alle innbyggere og næringsliv Alstrekkelig kapasitet Har skytjenester som et alternaav ved anskaffelse for IKT- drie, der det er relevant.

12 Sektorielle satsningsområder: Helse og velferd Mål at kommuner og fylkeskommuner: Har ta9 i bruk Helsene9et for elektronisk samhandling Har lagt Al re9e for deling av helseinformasjon mellom samhandlende aktører på helse- og omsorgsområdet Har løsninger som sikrer rask Algang Al og sikker lagring av dokumentasjon i pasientadministraave prosesser og styringssystemer Har ta9 i bruk verktøy slik at helsepersonell kan registrere og få Algang Al helseopplysninger når de er hos pasienten Har lagt Norm for informasjonssikkerhet Al grunn for alt arbeid med personvern og sikker informasjonsbehandling Har ta9 i bruk nasjonal kjernejournal i den aku9medisinske kjeden når løsningen er på plass. Har valgt løsninger for velferdsteknologi som baseres på standarder og som understø9er de gjeldende IKT- arkitekturprinsippene.

13 Sektorielle satsningsområder: Oppvekst og utdanning Mål at kommuner og fylkeskommuner: Gir elevene et undervisningsalbud som oppfyller kravene Al bruk av IKT i gjeldende læreplaner Har lærere som bruker digitale læremidler og verktøy i den daglige undervisningen Har skoler som utny9er mulighetene IKT gir for å gi Alpasset og differensiert opplæring Al hver enkelt elev Har lærere og barnehageansa9e som er gode klasseledere i teknologirike omgivelser Har ta9 i bruk løsninger for digital vurdering Har ta9 i bruk innloggingsløsningene og ressursene i Feide Tilbyr stabil drie av IKT- tjenestene for barnehagen og skolen, som ivaretar krav Al kapasitet, fleksibilitet, personvern og sikkerhet

14 Sektorielle satsningsområder: Plan, bygg og geodata Mål at kommuner og fylkeskommuner: Har en digital plan- og byggesaksprosess både internt i organisasjonen, i samhandling med resten av forvaltningen og i dialogen med innbyggerne og næringsliv Har planer og ruaner for etablering, forvaltning, viderebruk og deling av geografisk informasjon og kommunaltekniske fagdata Har løsninger for digitale arealplaner, digitalt planregister, matrikkelen, det offentlige kartgrunnlaget og kommunaltekniske fagdata som stø9er gjeldende standarder og nasjonale krav Har Algang Al nasjonale løsninger for bruk innenfor teknisk sektor

15 Hvordan bruke digitaliseringsstrategi for kommunesektoren Strategien fastse9er de vik9gste satsningsområdene og målene for kommuner og fylkeskommuner perioden KS ønsker at kommuner og fylkeskommuner bruker strategien i prosessen med å lage lokal digitaliseringsstrategi med Alhørende handlingsplan Målene er 9lpasset alle, både de som har kommet kort og de som har kommet langt innenfor de ulike områdene Egne dokumenter bør lages i en særskilt strategiprosess for å få forståelse, forpliktelse og forankring hos ansa9e og interessenter Det er god plass 9l egne, lokale mål og 9ltak i 9llegg 9l fellesmålene

16 KS interessepoli9ske arbeid KS posisjoner og det KS gjør for å bedre rammebeangelsene for kommuner og fylkeskommuner på digitaliseringsområdet h9p:// %c3%a5%20digitaliseringsomr%c3%a5det.pdf?epslanguage=no

17 Nasjonal samordning av IKT- utvikling i offentlig sektor Vedtak i KS hovedstyre : KS mener at IKT- utvikling er å regne som utbygging av nasjonal infrastruktur. De9e bør finansieres av staten som store satsninger, der hele offentlig sektor er inkludert. KS mener at framdrie og gevinst i digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor forutse9er at etablerte modeller u?ordres. KS aksepterer et prinsipp om sterkere nasjonal samordning av IKT- området under forutsetning av at kommunesektoren har reell innflytelse i disse samordningsprosessene. KS forutse9er også at nasjonale digitaliseringssatsinger finansieres over statsbudsjecet også for kommuner og fylkeskommuner. KS mener at store IKT- lø> i offentlig sektor bør flyces fra sektoransvar 9l program. Det må utarbeides en «NTP for IKT»: En nasjonal digital prioriteringsplan (NDPP) som ivaretar implementering og sikrer gevinst. Det er behov for et omfacende prosjekt på økonomiske konsekvenser av digitalisering i kommunal sektor. KS mener at regjeringen bør gjennomføre en offentlig utredning om de9e.

18 Hovedstyret vedtok KS interessepoliaske posisjoner på digitaliseringsområdet under følgende tema: Nasjonal samordning av IKT- utvikling i offentlig sektor Leverandørenes rolle ProblemsAllinger ved anskaffelse av fellesløsninger Rapportering og styringsinformasjon Arkiv og dokumentbehandling Personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet Helse og omsorg NAV Oppvekst og utdanning Plan, bygg og geodata

19 IT- poliakken går en spennende Ad i møte!

20 KommIT Program for IKT- samordning i kommunesekto ren

21 Mai 2012 Digitalisering for første gang på felles poli%sk dagsorden hos FAD, KRD og KS Enighet om at mer samordning trengs - mellom kommuner - mellom kommunesektor og stat - innad i staten

22 Vedtak i KS hovedstyre 23. mai 2012 Det er behov for samordning av IKT- utviklingen i offentlig sektor. KS forventer av staten at det gjøres en betydelig innsats for samordning mellom statlige aktører, og samordning av IKT- utviklingen i offentlig sektor som helhet. For å ivareta oppgaver kny9et Al samordning etableres et Program for IKT- samordning i kommunesektoren (KommIT) fra høsten Programmet skal i første omgang gå ut 2015, og skal i siste fase evalueres og komme fram Al egnet organisasjons- og finansieringsform fra Programmet eies av KS og styres av et programstyre bestående av kommuner, fylkeskommuner og KS.

23 KommIT skal: ü Sørge for samordning i kommunesektoren utvikle standarder og felles arkitektur ü Sørge for samordning stat/kommune iniaere og delta i nasjonale utviklingsprosesser ü Øke den kommunale IKT- kompetansen etablere planorm for kompetansedeling ü Utrede framadens utviklings- og forvaltningsenhet og forberede et vedtak om de9e

24 KS KommITs sekretariat Leder KirsA Kierulf Informasjon Aleksander Øines Skole og Oppvekst Arkitektur Rune Sandland Helse Bygg og Teknikk Michael Pande Rolfsen Sikkerhet Kunnskap Lars Sverre Gjølme

25 møteplass for det operasjonelle digitaliseringsarbeidet i kommunesektoren som markedsplass for kommit Åpen del for alle pålogging for større tjeneste Alfang Kompetanse lanseres som tjenestealbud fra dag 1 FOKUSOMRÅDER: Kunnskap & læring Ressurser & verktøy Prosjekter & utvikling Informasjon & nyheter kommit.no Meny 1 Meny 2 Meny 3 Logg inn SØK FILTER FILTER LMS Tilgang Al våre kunnskapsobjekter skjer via portalen, og vil kunne bli Alre9elagt for den enkelte gjennom pålogging.

26 Gevinstkokebok og gevinstverktøy 1. Konsept 2. Planlegge 3. Gjennomføre 4. Overlevere 5. Realisere I samarbeid med kommunene Bærum, Bergen, Lyngdal og Aust- Agder fylkeskommune samt Universitetet i Agder har KommIT utarbeidet en gevinstkokebok med Alhørende gevinstverktøy for norske kommuner. h9p:// og- forskning1/ks- IKT- forum/kommit/ Gevinstkokebok- og- Gevinstverktoy/

27 ByggLe9 Se min eiendom, kart, plan,, BIM Matrikkel ByggLeC - garasje og uthus KOSTRA Sak/arkiv Fra DiBK: ByggLe9 er primært et prosjekt for å pilotere hvordan ny9 regelverk skal samspille med teknologi. Erfaringene vil gi input Al nye løsninger Betalings- løsning ID- porten SvarInn SvarUt Gebyr- kalkulator Felles Databas er KommIT fokus Leverandørlø sninger

28 Kartleggingsverktøy for kostnader og innvesteringer

29 Arkitekturleveranser Arkitektur og standardisering

30 Helse Etablert faggruppe for Helse (KNUIT) Bidrar i KommITs arbeid med ehelse- Altak Bistår med faglige innspill Al det interessepolitske arbeidet i KS Bistår med faglig representasjon i nasjonale prosjekter

31 Skole og oppvekst 5 Prioriteringer på listen: 1. Mappa mi 2. Læremidler 3. IdenAtet, pålogging, IdPorten 4. Dataoverføring/standarder 5. Dialoger/meldinger 1. Melde inn akaviteter Al det interessepoliaske arbeidet i KS for å bedre rammebeangelser for digitalisering 2. Følge opp og gjennomføre det gode samarbeidet med Nasjonalt senter for Ikt i Utdanningen 3. Ha god dialog og etablere et leverandørforum med leverandører Al oppvekst og utdanningssektoren for å sikre arkitektur og standard implementering 4. Se9e opp en prioritert liste over utvikling og forvaltningsoppgaver av digitale løsninger for sektoren som er av nasjonal karakter, innsaller Al programstyret og ta ansvar for gjennomføring

32 (h9p:// pool-