Den generelle delen av læreplanen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den generelle delen av læreplanen"

Transkript

1 Den generelle delen av læreplanen INNLEDNING 2 DET MENINGSSØKENDE MENNESKE 3 KRISTNE OG HUMANISTISKE VERDIER 3 KULTURARV OG IDENTITET 4 DET SKAPENDE MENNESKE 5 KREATIVE EVNER 5 TRE TRADISJONER 6 KRITISK SANS OG SKJØNN 7 VITENSKAPELIG ARBEIDSMÅTE OG DEN AKTIVE ELEV 7 DET ARBEIDENDE MENNESKE 9 TEKNOLOGI OG KULTUR 9 LÆRING OG ARBEID 9 UNDERVISNING OG EGEN LÆRING 10 FRA DET KJENTE TIL DET UKJENTE 10 TILPASSET OPPLÆRING 10 ALLSIDIG UTVIKLING AV ALLE 11 LÆRERNES OG VEILEDERNES ROLLE 11 FORMIDLINGSEVNE OG AKTIV LÆRING 12 LÆRING SOM LAGARBEID 13 DET ALLMENNDANNEDE MENNESKE 14 KONKRET KUNNSKAP OG HELHETLIGE REFERANSERAMMER 14 FELLES FORSTÅELSE I ET SPESIALISERT SAMFUNN 14 INTERNASJONALISERING OG TRADISJONSKUNNSKAP 15 DET SAMARBEIDENDE MENNESKE 17 EN SAMMENSATT UNGDOMSKULTUR 17 PLIKTER OG ANSVAR 17 LIVSKUNNSKAP FRA FELLESSKAPET I SKOLE OG OPPLÆRING 18 ET BREDT LÆRINGSMILJØ: ELEVKULTUR, FORELDREDELTAKELSE OG LOKALSAMFUNN 18 DET MILJØBEVISSTE MENNESKE 20 NATURFAG, ØKOLOGI OG ETIKK 20 MENNESKE, MILJØ OG INTERESSEKONFLIKTER 20 NATURGLEDE 21 DET INTEGRERTE MENNESKE 22 1 av 22

2 Innledning Opplæringens mål er å ruste barn, unge g vksne til å møte livets ppgaver g mestre utfrdringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd m seg selv g sitt liv, g samtidig verskudd g vilje til å stå andre bi. (I denne publikasjnen mfatter begrepet elever gså den del av videregående pplæring sm fregår i bedrift) Opplæringen skal kvalifisere fr prduktiv innsats i dagens arbeidsliv, g gi grunnlag fr senere i livet å kunne gå inn i yrker sm ennå ikke er skapt. Den må utvikle de evner sm trengs fr spesialiserte ppgaver, g gi en generell kmpetanse sm er bred nk fr mspesialisering senere i livet. Opplæringen må både gi adgang til dagens arbeids- g samfunnsliv, g kyndighet til å mestre skiftende mgivelser g en ukjent fremtid. Den må derfr tilføre hldninger g kunnskaper sm kan vare livet ut, g legge fundamentet fr de nye ferdighetene sm trengs når samfunnet endres raskt. Den må lære de unge å se framver g øve evnen til å treffe valg med frnuft. Den må venne dem til å ta ansvar - til å vurdere virkningene fr andre av egne handlinger g å bedømme dem med etisk bevissthet. Utdanningsverket må bygges slik at vksne kan få samme muligheter sm dagens unge. Grunnutdanningen vil ikke lenger strekke til fr livslang yrkesutøvelse. Omstilling g dermed kunnskapsfrnyelse vil være det stabile livsinnslag. Den kunnskap de vksne har fått i grunnutdanningen, må derfr både vedlikehldes g frnyes. Utdanningsverket må være åpent, slik at det blir mulig å vende tilbake til pplæring gjennm hele livet g fra alle yrker, uten stre frmelle hindre. Samfunnets ansvar er å se til at det ikke utvikles frskjeller i mulighetene, slik at lik rett til utdanning kan bli reell. Opplæringen må spre den enkelte til driftighet g til tett samvirke fr felles mål. Den må lære elevene framferd sm gjør det lettere fr dem sammen å nå resultatene de sikter mt. Den må fremme demkrati, nasjnal identitet g internasjnal bevissthet. Den skal utvikle samhørighet med andre flk g menneskenes felles livsmiljø, slik at vårt land blir et skapende medlem av verdenssamfunnet. Opplæringen må gi rm fr elevenes skapende trang, g samtidig vekke deres glede ved andres ytelser. Gjennm bilde g frm, tne g rd, må de stimuleres til å utflde fantasi g ppleve kunst. Utgangspunktet fr ppfstringen er elevenes ulike persnlige frutsetninger, ssiale bakgrunn g lkale tilhørighet. Opplæringen skal tilpasses den enkelte. Større likhet i resultat skapes gjennm ulikhet i den innsats sm rettes mt den enkelte elev. Bredde i ferdigheter skapes gjennm stimulering av elevenes frskjellige interesser g anlegg. Den enkeltes særpreg gir ssialt mangfld - likhet i evner til å delta gir samfunnet rikhet. Krt sagt, pplæringens mål er å utvide barns, unges g vksnes evner til erkjennelse g pplevelse, til innlevelse, utfldelse g deltakelse. Skal utdanningen fremme disse målene, kreves en nærmere utdyping av verdigrunnlag, menneskesyn g fstringsppgaver. 2 av 22

3 Det meningssøkende menneske Oppfstringen skal baseres på grunnleggende kristne g humanistiske verdier, g bære videre g bygge ut kulturarven, slik at den gir perspektiv g retning fr fremtiden. Synet på menneskets likeverd g verdighet er en spre til stadig på nytt å sikre g utvide friheten til å tr, tenke, tale g handle uten skille etter kjønn, funksjnsevne, rase, religin, nasjn eller psisjn. Dette grunnsyn er en varig kilde til endring av samfunnet fr å bedre menneskenes kår. Kristne g humanistiske verdier De kristne g humanistiske verdier både frdrer g befrdrer tleranse g gir rm fr andre kulturer g skikker. De begrunner den demkratiske rettsstat sm rammen rundt jevnbyrdig plitisk deltakelse g debatt. De framhever nestekjærlighet, frbrødring g håp, vektlegger muligheten fr fremgang gjennm kritikk, frnuft g frskning, g betner at mennesket selv er en del av naturen ved sin krpp, sine behv g sine sanser. Den kristne tr g tradisjn utgjør en dyp strøm i vår histrie - en arv sm frener ss sm flk på tvers av trsretninger. Den preger flkets livsnrmer, frestillingsverden, språk g kunst. Den binder ss sammen med andre flkeslag i ukens rytme g årets høytider, men lever gså i våre nasjnale særdrag: i begreper g bekjennelser, i byggeskikk g musikk, i mgangsfrmer g identitet. Vår kristne g humanistiske tradisjn legger likeverd, menneskeretter g rasjnalitet til grunn. Ssial fremgang søkes i frnuft g pplysning, i menneskets evne til å skape, ppleve g frmidle. Samlet gir denne sammenflettede tradisjn uvisnelige verdier både til å rientere livsførselen g til å rdne samfunnslivet etter. De fremmer uegennyttig g skapende innsats, g de tilskynder rettskaffen g høvisk handling. Samtidig må de unge lære at skiftende epker har hatt vekslende sed g skikk, g at frskjellige samfunn har ulike regler fr rett livsførsel De unge må frstå at mralsyn kan være en kilde til knflikt, men at de gså gjennmgår endringer, slik at det gjennm refleksjn, kritikk g dialg kan dannes nye mdeller fr samfunnsfrhld g samkvem mellm mennesker. Oppfstringen skal bygge på det syn at mennesker er likeverdige g menneskeverdet er ukrenkelig. Den skal befeste tren på at alle er unike: enhver kan kmme videre i sin egen vkster, g individuell egenart gjør samfunnet rikt g mangfldig. Oppfstringen skal fremme likestilling mellm kjønn g slidaritet på tvers av grupper g grenser. Den skal vise kunnskap sm en skapende g mfrmende kraft, både til persnlig utvikling g humane samkvemsfrmer. Barn g unge må både frstå mralske krav g la dem bli ledende fr sin vandel. Nrmene sm gjelder i samfunnet - i yrkesetikk, arbeidsmral g frretningsskikk - har avgjørende innvirkning på samfunnets kvalitet. m ppgaver løses med fagkunnskap til gagn fr andre, m arbeidet rganiseres slik at det hindrer skade g fremmer helse, m teknlgien er sikker, m prduktene hlder mål g m avtaler er åpne g ærlige. Vårt velferdssamfunn selv bygger på en mralsk kntrakt: på den ene side ved at alle skal bidra til rdninger sm løfter g hjelper ss selv når vi behøver det, g på den annen side ved å utvikle andre etter deres evner g støtte dem når de blir rammet. Oppfrstringen skal se mennesket sm et mralsk vesen, med ansvar fr egne valg g handlinger, med evne til å søke det sm er sant g gjøre det sm er rett. Men mennesket 3 av 22

4 kan gså handle destruktivt: i strid med sin samvittighet, på tvers av nrmer g mt bedre vitende, til skade fr egen g andres tarv. Oppfstringen må følgelig begrunne samfunnets idealer g verdier, g levendegjøre dem slik at de blir en virksm kraft i flkets liv. Den må gi livstr g alvr sm kan bære gjennm de tilbakeslag, kriser g knflikter sm livet gir. Og den må gi raushet ved feilslag slik at en blir tatt på alvr gså når en mislykkes, g kan tilgis g reise seg. Opplæringen må altså klarlegge g begrunne etiske prinsipper g regler. Disse kan anskueliggjøres med utgangspunkt i Bibelen, men gså ved eksempler fra andre religiner, fra histrie, frtellinger g bigrafier, fra sagn, lignelser, myter g fabler. Elever må treffe valg sm prøves mt de nrmer sklen g samfunnet bygger på. Og sklens ansatte bør fregå med sitt eksempel. Det må være et tett samspill mellm fstringen i hjemmene, sklens pplæring g samfunnet sm mgir den. Kulturarv g identitet Utviklingen av den enkeltes identitet skjer ved at en blir frtrlig med nedarvede væremåter, nrmer g uttrykksfrmer. Opplæringen skal derfr ivareta g utdype elevenes kjennskap til nasjnale g lkale tradisjner - den hjemlige histrie g de særdrag sm er vårt bidrag til den kulturelle variasjn i verden. Samisk språk g kultur er en del av denne felles arv sm det er et særlig ansvar fr Nrge g Nrden å hegne m. Denne arven må gis rm fr videre utvikling i skler med samiske elever, slik at den styrker samisk identitet g vår felles kunnskap m samisk kultur. Samtidig frteller kulturhistrien at kntakt med andre g frskjellige livsfrmer gir muligheter fr verraskende kmbinasjner g fr kllisjner mellm anskuelser. Møtet mellm ulike kulturer g tradisjner gir både nye impulser g grunnlag fr kritisk refleksjn. Sklen har fått mange elever fra grupper sm i vårt land utgjør språklige g kulturelle minriteter. Utdanningen må derfr frmidle kunnskap m andre kulturer g utnytte de muligheter til berikelse sm minritetsgrupper g nrdmenn med annen kulturell bakgrunn gir. Viten m andre flk gir egne g andres verdier en sjanse til å prøves. Oppfrstringen skal mtvirke frdmmer g diskriminering g fremme gjensidig respekt g tleranse mellm grupper med ulike levesett. Utdanningen skal ppøve evnen til samarbeid mellm persner g grupper sm er frskjellige. Men den må gså gjøre tydelig de knflikter sm kan ligge i møtet mellm ulike kulturer. Åndsfrihet innebærer ikke bare rmslighet fr andre syn, men gså mt til å ta persnlig standpunkt, trygghet til å stå alene g karakterstyrke til å tenke g handle etter egen verbevisning. Tleranse er ikke det samme sm hldningsløshet g likegyldighet. Oppfstringen skal utvikle persnlig fasthet til å hevde egne g andres rettigheter g til å reise seg mt vergrep. Mange mennesker er funksjnshemmet i frhld til sine mgivelser. Oppfstringen må frmidle kunnskaper m g fremme likeverd g slidaritet verfr dem sm har andre frutsetninger enn flertallet. Og den må skape skjønn fr at vi alle kan rammes av sykdm eller ulykker, nød eller prøvelser, slag eller srg, sm kan gjøre enhver avhengig av andres msrg. 4 av 22

5 Det skapende menneske Menneskets særtrekk er at det både kan fatte det tidligere slektsledd har tenkt g følt, bruke det de har frembrakt g frmet - g samtidig verskride de begrensninger sm frtiden satte ved nybrtt g ppfinnsmhet. Oppfstringen skal fremme både ljalitet verfr det nedarvede g lyst til å bryte nytt land. Da må den gi både praktisk ferdighet g innsikt - trene både hånd g ånd. Oppfstringen skal gi elevene lyst på livet, mt til å gå løs på det g ønske m å bruke g utvikle videre det de lærer. Barn starter på et strt eventyr sm med hell g msrg kan vare et livsløp. Sklen må lære dem ikke å være redde, men å møte det nye med frventning g virkelyst. Den må skape trang til å ta fatt g hlde fram. Den må pparbeide vilje til å kmme videre, g utvikle energi til å mtstå egen vegring g vervinne egen mtstand. Kreative evner Det fremste mål fr utdanning er utvikling. Opplæringen skal møte barn, unge g vksne på deres egne premisser g samtidig føre dem inn i grenseland der de kan lære nytt ved å åpne sinn g prøve evner. Barns nysgjerrighet er en naturkraft. De er fulle av lærelyst, men gså av uvitenhet g usikkerhet. Mye av det de lærer, henter de ved å ta etter eldre barn g de vksne; ved det blir de ssiale. De utvikler sine skapende evner til å tenke, tale, skrive, handle g føle ved å innlemmes i de vksnes verden g tilegne seg de vksnes ferdigheter. Fr barn g unge er verden ny g derfr ikke selvfølgelig. De kan famle g spørre m det vksne tar fr gitt, g har fantasi g frestillingsevne i rikt mnn. Virkeligheten setter få grenser fr deres tanker. Barns nyfikenhet er et frbilde fr alle sm skal utvikle seg g lære, g en del av den barnekultur sm har en egenverdi sklen må verne m g gjøre bruk av i pplæringen - frdi barn gså i str grad lærer av hverandre. Skapende evner vil si å ppnå nye løsninger på praktiske prblemer ved uprøvde grep g framgangsmåter, ved å ppspre nye sammenhenger gjennm tenkning g frskning, ved å utvikle nye nrmer fr skjønn g samhandling, eller ved å frambringe nye estetiske uttrykk. Skapende evner kmmer til uttrykk både i frbedrede maskiner, redskaper g rutiner; i resultater fra arbeid g frskning, i kriterier fr vurdering g avveining, i bygninger, malerkunst, musikk, bevegelse g rd. Undervisningen må derfr vise hvrdan ppfinnsmhet g skaperkraft stadig har endret menneskenes levekår g livsinnhld, g under hvilke histriske vilkår det har skjedd. Frtidens små g stre landevinninger gir ikke bare respekt fr det mennesker før ss har frambrakt. De viser gså at framtiden er åpen, g at dagens unge kan frme den med sin innsats g sin fantasi. Kulturarven er ikke ensidig rettet mt frtiden, men en skapende prsess, der ikke minst sklen er en viktig deltaker. Men kreativitet frutsetter gså læring: at en kjenner elementer sm kan kmbineres på nye måter g har innarbeidet ferdigheter g teknikker til å virkeliggjøre det en kan frestille seg eller fabulere ver. Faktisk viten kan brukes til å stimulere både drøm, fantasi g lek - g evne til å ppdage felles mønstre på ulike mråder. 5 av 22

6 Tre tradisjner Opplæringen må derfr tuftes på g vise tidligere tiders bidrag, slik de har nedfelt seg i menneskenes stre tradisjner fr skapende arbeid, søking g pplevelse. Kjennskapet til disse tre tradisjner viser at hver generasjn kan føye nye innsikter til de fregåendes erfaring, at vanetenking kan brytes g kunnskap kan rdnes på nye måter - g at de sm vkser pp nå, vil yte skapende bidrag fr dem sm kmmer etter. Undervisningen må derfr legges pp slik at elever g lærlinger selv kan ta del i videre utvikling av praksis g i innhenting av ny kunnskap. Den første av dem er knyttet til praktisk virke g læring gjennm erfaring. Mange av de ting sm er en del av menneskenes velferd, er ikke resultat av stre sprang, men av en lang serie frbedringer i små skritt, i alle slags hjelpemidler, redskaper g rutiner - fra skrivemaskiner til symaskiner, fra klkker til kmfyrer, fra byggeskikk til arbeidsteknikk. Samfunnets fremgang avhenger ikke bare av ekstrardinære bidrag fra nen begavede få, men fra utallige ytelser ver lange perider fra et strt antall alminnelige hverdagsmennesker. Gjennm igjen g igjen å møte de samme prblemer har de gradvis utviklet gdt håndlag g sikker praksis i bruk av redskaper g materialer. Fr å løse ppgavene bedre, har menneskene trinnvis frbedret teknlgi, verktøy g maskiner. Opplæringen må frmidle hvrdan levekårene stadig er brakt framver gjennm generasjners prøving g feiling, ved famling g frsøk i det praktiske liv. Det gjelder gså ssiale ppfinnelser: knstitusjnelle styrefrmer, kllektive rdninger sm fagfreninger eller lvverk m miljøvern. Viten m denne del av kulturarven g histrien gir både trygghet i tradisjn g beredskap til å gjøre frandringer. I de fleste virksmheter, gså innenfr pplæringen, har slike erfaringer dels avsatt seg sm taus kunnskap, sm sitter i hendene g frmidles ved bruk. Det er viktig å bevisstgjøre g sette rd på denne kunnskapen, slik at den ikke blir et alibi fr å gjøre dårlig arbeid, men gjenstand fr refleksjn g debatt. Den andre tradisjnen møter elevene gjennm sklefag, der ny viten er hentet gjennm teretisk utvikling g er prøvd ved lgikk g erfaring, fakta g frskning. Den presenteres i språk g samfunnsfag, i matematikk g naturfag. Opplæringen i den mfatter trening i tenking - i å gjøre seg frestillinger, undersøke dem begrepsmessig, trekke slutninger g avgjøre ved resnnement, bservasjner g eksperimenter. Dette går sammen med øvelse i å uttrykke seg klart - i argumentasjn, drøfting g bevisføring. Den tredje er vår kulturelle tradisjn, knyttet til menneskets frmidling ved krpp g sinn, i idrett, kunst g håndverk, i språk g litteratur, i teater, sang, musikk g dans. I den frenes innlevelsesevne g uttrykkskraft. Elevene må utvikle gleden ved det vakre både i møte med kunstneriske uttrykk g ved å utfrske g utflde egne skapende krefter. Alle bør få sjansen til å erfare både det slit det kan kste g den fryd det kan vekke å gi følelser frm, tanker uttrykk g krppen anstrengelse. Det gir gså teft fr eget talent, der alle kan finne ne de kan mestre g verraske seg selv med. Øvelse av ferdigheter fr både kunst g sprt gir sans fr disiplin, syn fr eget verd g verdsetting av andres innsats. Mestring gjennm strev, øvelse av følsmhet g evnen til å uttrykke følelser, kan ppnås både i lek g virke, i glede g alvr. Samtidig gir fri fabulering g fantasi, undring g diktning åpninger fr å skape livaktige, eventyrlige verdener østenfr sl g vestenfr måne - g ved det gjøres virkelighetens verden mer mangesidig g fantastisk fr alle. Mer enn det: I møtet med skapende kunst 6 av 22

7 kan en rykkes ut av vanefrestillinger, utfrdres i anskuelser g få pplevelser sm sprer til kritisk gjennmgang av gjengse ppfatninger g til brudd med gamle frmer. Kritisk sans g skjønn På alle livsfelter kreves kritisk skjønn, sm gså utvikles i møtet med disse tradisjnene. Dømmekraft utvikles ved å vurdere ytringer g ytelser mt standarder. Å gi stilkarakter i sprt krever et trenet blikk; å bedømme kvaliteten på et arbeid krever faginnsikt. Frstandig vurdering - evne til å fastslå kvalitet, karakter eller brukelighet - frutsetter mdning ved gjentatt øvelse i bruk g prblematisering av velprøvde standarder. I møtet med både kunstneriske uttrykk g arbeidslivets nrmer fr gdt håndverk g gd frm, må inntrykkene gis tid til å felle seg ned, slik at de kan vkse fram sm selvstendige hldninger. - Felles fr de tre tradisjnene er at de føyer sammen menneskenes evner til å skape g ppleve. De viser hvrdan søking på ulike mråder har frambrakt bidrag av varig verdi. De framhever den rike arven vi frvalter fra frtiden, g de gir kunnskap m menneskenes muligheter til stadig videre utvikling. I mange virksmheter g yrker kples alle tre tradisjner: En tømrer må f.eks. ikke bare være nevenyttig g netthendt, men gså vite hva en bjelke tåler av trykk g strekk, g ha standarder fr en gdt utført jbb g fr et vakkert utseende arbeid. Ved allsidig anskueliggjøring av alle tre tradisjner fremmes en harmnisk persnlighetsutvikling. Derfr må pplæringen trene blikket g øve sansen fr de pplevelsesmessige sidene ved alle fag: at naturen har sine lver, men gså sin skjønnhet g strhet; at kunstnere kan prøve å fange g tlke den; at gde ideer kan vekke sterke følelser g at innsikter kan gis en vakker frm, enten det er ved språklig drakt eller ved ppstillingen av en frmel. Vitenskapelig arbeidsmåte g den aktive elev Utdanningen skal ikke bare verføre lærdm - den skal gså gi elevene kmpetanse til å skaffe seg g vinne ny kunnskap. Oppfinnsm tenking innebærer å kmbinere det en vet, til å løse nye g kanskje uventede praktiske ppgaver. Kritisk tenking innebærer å prøve m frutsetningene fr g de enkelte ledd i en tankerekke hlder. Undervisningens mål er å trene elevene både til å kmbinere g analysere - å utvikle både fantasi g skepsis slik at erfaring kan msettes til innsikt. Vitenskapelig arbeidsmåte utvikler både kreative g kritiske evner, g er innen rekkevidde fr alle. Barn g unge er naturlig nysgjerrige, fabulerende g eksperimenterende. Innenfr frskningen styrer rådende ppfatninger det en søker av fakta eller sammenhenger. Samtidig er frskning en framgangsmåte fr å krrigere frutinntatte standpunkter, rådende terier g gjeldende begrep - g fr å utvikle nye. Vitenskapelig metdikk består av prsedyrer fr ikke å bli lurt - verken av seg selv eller andre. Øvelse i vitenskapelig frståelse g arbeidsmåte krever trening av tre egenskaper: evnen til undring g å stille nye spørsmål, evnen til å finne mulige frklaringer på det en har bservert, g evnen til gjennm kildegranskning, eksperiment eller bservasjn å kntrllere m frklaringene hlder. 7 av 22

8 Både ved eksempler g praksis bør pplæringen gi erfaring med disse trinnene i frskning - sm nettpp svarer til barns g unges naturlige vitebegjær: å gjøre iakttakelser, å søke g finne frklaringer, å se implikasjner g prøve hldbarhet. Menneskene har pp gjennm histrien bygget en felles arv av kunnskap sm er nedfelt i ulike vitenskaper. Denne kunnskapen er frmet fr å rdne, begripe g mestre en mangesidig g kmpleks virkelighet. Frståelse g terier er utviklet i et samspill mellm menneske, samfunn g natur, der tanker g framgangsmåter er prøvd mt kmpliserte mgivelser. Slik er redskapene våre, både de tankemessige g tekniske, stadig blitt bedre g mer virkningsfulle. Slik vil de i fremtiden frbedres ved ny frskning. Det er derfr vesentlig at elevene får del i denne kulturarven gjennm pplæringen. Samtidig er det viktig at de ikke ppfatter vitenskap g teri sm evige g abslutte sannheter. Utdanningen må finne den vanskelige balansen mellm respekt fr etablert viten g den kritiske hldning sm er nødvendig fr utvikling av ny viten g fr å rdne kunnskap på nye måter. Utdanningen må bidra til slid kunnskap. Men den må gså gi frståelse av de begrensninger de framherskende tenkesett alltid vil ha, g av at etablerte tankebygninger kan stenge fr ny innsikt. Og undervisningen må tydeliggjøre de etiske spørsmål sm frskningen selv reiser g de mralske vurderinger sm må gjøres når ny viten åpner fr nye valg. Den frskning sm sprenger grenser fr hva sm er mulig, må møtes av verdier sm setter grenser fr hva sm er tillatt. 8 av 22

9 Det arbeidende menneske Arbeid er ikke bare et middel til å skaffe seg utkmme. Det er et særtrekk ved mennesket at det både utprøver, uttrykker g utvikler sine evner i arbeid. Opplæringen skal gi elever g lærlinger innsyn i variasjnen g bredden i vårt arbeidsliv g frmidle kunnskaper g ferdigheter fr aktiv deltakelse i det. I deler av arbeidslivet berr innsatsen i særlig grad på medmenneskelig innsikt g msrg, i andre deler er bruken av ulike teknlgiske hjelpemidler avgjørende. Teknlgi g kultur Teknlgi er framgangsmåter menneskene har utviklet fr å nå sine mål, arbeide lettere g samarbeide bedre. Teknlgi gir hjelpemidler fr å lage g gjøre ting - dyrke jrd, veve klær, bygge hus, lege sykdm eller reise til lands, til vanns eller i luften. Teknlgi g den frskning g utvikling sm ligger bak den, er både siviliserende g inspirerende. Den er siviliserende frdi den gjør det mulig å leve med mindre slit g sykdm, g frdi den frigjør tid fra livspphld g matstrev til verskudd g kultur. Den er inspirerende frdi den er et skapende uttrykk fr samspillet mellm ånd g hånd fr å møte behv g lengsler. Teknlgi er fte et uttrykk fr medfølelse, sm ønsket m å hjelpe til å mette eller helbrede, til å frlenge eller lette livet, til å ta hånd m barn eller heve levekårene. Teknlgiens histrie er histrien m ppfinnsmhet - m hvrdan råemner kan frmes g brukes fr å lage nye ting: flint eller fyrstikker, avl fr bedre husdyr, jernbane fr å lette transprten, urter fr å lindre smerte - hjulet g stålet, klkken g kruttet. Mange av disse ppfinnelser ble gjrt av det praktiske livs kvinner g menn - bønder, mekanikere, jrdmødre, håndverkere. Skifte i teknlgi markerer de stre epker i menneskenes histrie - fra steinalder til atmalder, fra jrdbruksrevlusjnen til den industrielle revlusjn. Teknlgisk endring favner alle menneskelige ytringsfrmer - byggeskikk, fiske, fabrikker, transprt, ernæring, bktrykkerkunst, film g musikk. Teknlgi i bred frstand har satt beregnelighet g sikkerhet i stedet fr tilfeldighet g sammentreff. Teknlgi i bred frstand har derfr satt dype spr i frhldet mellm mennesker - i arbeidsdeling g maktfrhld, i klasseskiller g kriger. Den samlede teknlgiske utvikling har gjrt menneskenes kår mindre naturbestemt g mer samfunnsbestemt. Men utviklingen av teknlgi har vært tveegget frdi menneskene har hatt kryssende frmål: Den har lettet menneskenes liv ved nye åpninger fr byggende virke - men har gså øket rmmet fr herjinger g ødeleggelse. Nye våpen har utvidet rekkevidden g mfanget av knflikter. Vårt samfunns velferd g eksistens er basert på et høyteknlgisk arbeidsliv. På den annen side kan den samme anvendte vitenskap g teknlgi brukes fr destruktive frmål - til å prdusere altødeleggende våpen g til å utbytte g utplyndre både mennesker g natur. Når teknlgien ikke styres, eller styres feil, kan den utarme jrdas ressurser g ødelegge levekårene gså fr framtidige generasjner. Framveksten av ny teknlgi utvikler redskaper, næringsveier, samfunnsfrmer g åndsliv. Det er en vesentlig del av allmenndannelsen å kjenne vår teknlgiske kulturelle arv. Læring g arbeid Gd læring er gså avhengig av driv g vilje hs den enkelte til å ta på seg g gjennmføre et arbeid. Det er gdt dkumentert at elevenes ytelser tydelig påvirkes av arbeidsvanene de legger seg til på tidlige skletrinn. 9 av 22

10 Gde arbeidsvaner sm utvikles i sklen, har nytte langt ut ver sklens rammer. Opplæringen har ikke bare egenverdi fr eleven, men har gså sm mål å frberede de unge til å påta seg arbeidslivets g samfunnslivets ppgaver. Sklen må derfr stå i tett utveksling med samfunnet rundt g gradvis gi elever g lærlinger innsyn i g frberedelse fr aktivt virke i yrkesliv, kulturliv g plitikk. Undervisning g egen læring Læring skjer i alle livets situasjner g særlig når et individ selv ser behvet fr å utvikle kunnskaper, ferdigheter g hldninger. Sklen er pprettet fr målrettet g systematisk læring. I sklene blir elevene undervist av et persnale sm har dette sm sin jbb g er utdannet med dette sm frmål. Men læring g undervisning er ikke det samme. Læring er ne sm skjer med g i eleven. Undervisning er ne sm blir gjrt av en annen. Gd undervisning setter læring i gang - men den fullbyrdes ved elevens egen innsats. Den gde lærer stimulerer denne prsessen. Elevene bygger i str grad selv pp sin kunnskap, pparbeider sine ferdigheter g utvikler sine hldninger. Dette arbeidet kan ppmuntres g påskyndes - eller hemmes g hindres - av andre. Vellykket læring krever en dbbelt mtivering: både hs eleven g hs læreren. Opplæringen må derfr fremme evnen til flid g til å gjøre seg umak. Den må nøre uthldenhet ved å la de unge ppleve at erfaringer, kunnskaper g anlegg gir bedre mestring g blir verdsatt. Gd undervisning skal gi elevene erfaringer i å lykkes i sitt arbeid, gi tr på egne evner g utvikle ansvar fr egen læring g eget liv. Fra det kjente til det ukjente Læring skjer ved at det nye frstås ut fra det kjente - de begreper en har, avgjør hva en kan gripe g fatte. Kunnskaper, ferdigheter g hldninger utvikles i et samspill mellm gamle frestillinger g nye inntrykk. Opplæringen må derfr knyttes til egne iakttakelser g pplevelser. Ferdighetene til å handle, til å gjøre nye erfaringer g tlke dem, må ta utgangspunkt i den frestillingsverden barn, unge g vksne møter utdanningen med - både lkale erfaringer de har høstet, målføret i deres nærmiljø g felles impulser de har fått gjennm massemediene. Undervisningen må legges pp med nøye mtanke fr samspillet mellm knkrete ppgaver, faktisk kunnskap g begrepsmessig frståelse. Ikke minst må den legges pp slik at elevene etter hvert får praktiske erfaringer med at kunnskap g ferdigheter er ne de selv kan være med på å utvikle. Tilpasset pplæring Sklen skal ha rm fr alle, g lærerne må derfr ha blikk fr den enkelte. Undervisningen må tilpasses ikke bare fag g stff, men gså alderstrinn g utviklingsnivå, den enkelte elev g den sammensatte klasse. Det pedaggiske pplegget må være bredt nk til at læreren med smidighet g gdhet kan møte elevenes ulikheter i evner g utviklingsrytme. Omsrg g mtanke frmidles ikke alene ved leveregler. Læreren må bruke både variasjnene i elevenes anlegg, uensartetheten i klassen g bredden i sklen sm en ressurs fr alles utvikling g fr allsidig utvikling. En gd skle g en gd klasse skal gi rm nk fr alle til å bryne seg g beveges, g den må vise særlig mtanke g msrg når nen kjører seg fast eller strever stridt g kan miste mtet. Slidariteten må kmme til uttrykk både verfr dem sm har særlige vansker, g ved verganger mellm trinn g skleslag. 10 av 22

11 Opplæringen må tilpasses slik at barn g unge får smaken på den ppdagerglede sm kan finnes både i nye ferdigheter, praktisk arbeid, frskning eller kunst. Læring g pplevelse må sveises sammen. Læringsmiljøet skal både være humant g tr mt barns nyfikenhet. Å lære å lese g skrive, regne g tegne, prøve, agere g analysere skal utløse kreativ trang ikke innsnevre den. Allsidig utvikling av alle Mennesket grr g vkser ved å handle g virke. Opplæringen må derfr gi rm fr at alle elever kan lære ved å se praktiske knsekvenser av valg. Knkrete ppgaver tjener både sm frberedelse til dagliglivets plikter g gir erfaringer fr refleksjn. Øvelser g praktisk arbeid må derfr ha en vektig g integrert plass i pplæringen. Sklen skal gi en bred frberedelse fr livet - fr samvirke g samhld i familie g fritid, i arbeidsliv g samfunnsliv. De unge må gradvis få øket ansvar fr pplegg g gjennmføring av egen læring - g de må ta ansvar fr egen atferd g væremåte. Sklen må derfr i hele sin virksmhet både ha blikket vendt mt det neste trinn g ruste elevene fr mer g mer å ta del i de vksnes verden, g mt de frutsetninger den enkelte elev møter med. De siste mannsaldrene er systematisk sklering blitt et stadig større innslag i barnas g de unges tilværelse. Sklen kan derfr ikke betraktes bare sm en mellmstasjn i livet. Den er et samfunn i miniatyr sm må favne hvedtrekkene av samfunnet utenfr. Sklen er bærer av en kunnskapskultur g en samværskultur sm må være åpen fr verden rundt, men sm samtidig må danne en mtvekt mt mgivelsenes negative påtrykk. Den må frsvare barndmmens g ungdmsalderens egenverdi, men gså være et alternativ til ungdmmens egen kultur. Lærernes g veiledernes rlle Lærernes g veiledernes fagkunnskap er nødvendig når de unges egne erfaringer skal msettes til innsikt. Den gde lærer kan sitt fag - sin del av vår felles kulturarv. Slik fagkunnskap kan en ikke vente at barn g unge skal utvikle på egen hånd. Frestillinger barn danner seg m saksfrhld g sammenhenger, kan være både mangelfulle g frkjærte. En lærer må derfr beherske faget gdt, både fr å kunne frmidle med kyndighet g møte de unges vitelyst g virketrang. Lærere må kjenne kunnskapens grenser g muligheter - gså fr å hlde seg à jur g vkse i kmpetanse når ny viten vinnes gjennm faglig utvikling eller frskning. En lærer sm skal fungere gdt, må selv ha mulighet fr å kmme videre i sin egen utvikling gjennm etter- g videreutdanning. Å frklare ne nytt innebærer å frankre det til ne kjent. Dette ppfylles ved at læreren bruker uttrykk, bilder, analgier, metafrer g eksempler sm gir mening fr eleven. Ny kunnskap må hektes tett sammen med den sm alt sitter - det eleven vet, kan g trr fra før. Mye av dette er felles fr elevene, i vår brede kulturarv, g gir klangbunn fr kmmunikasjn, samtale g læring. Men selv i en felles kultur er det stre variasjner mellm individer etter ssial bakgrunn, kjønn g lkalmiljø. Det sm er et slående eksempel eller et treffende bilde fr én elev, kan være meningstmt fr en annen. Det elevene har tatt med seg fra hjem, bsted eller tidligere sklegang, avgjør hvilke frklaringer g eksempler sm skaper mening. Elever sm kmmer fra andre kulturer, har ikke samme del i den nrske fellesarven. Den gde lærer bruker derfr mange g ulike bilder fr å vise felles mønstre, g henter stff g illustrasjner fra de pplevelser ulike barn har hatt g de frskjellige erfaringer unge har gjrt. Og den gde skle legger str vekt på å utvide elevenes felles asssiasjnsgrunnlag frdi det gjør det lett å kmmunisere tett. 11 av 22

12 Faglig kmpetanse er nødvendig fr at en lærer skal være trygg g ikke bli usikker g engstelig når elevene stiller spørsmål g venter svar. Kyndighet gjør at en lærer kan makte å sette stffet i perspektiv g møte både elever g klleger med åpenhet g frisinn. Å kunne gi frklaringer g eksempler tilpasset hver enkelts frutsetning g ståsted, krever systematisk g bred kunnskap m et felt. Frmidlingsevne g aktiv læring Men fagkunnskap er ikke nk fr å være en gd lærer - det kreves gså engasjement g frmidlingsevne. En gd lærer kan sitt stff, g vet hvrdan det skal frmidles fr å vekke nysgjerrighet, tenne interesse g gi respekt fr faget. Elevene kmmer til sklen med lærelyst: med behv fr å bli tatt på alvr, fr å bli avhldt sm den man er, med trang til å bli løftet g utfrdret, med ønsker m å prøve krefter g bruke muskler. Gd undervisning viser msrg fr disse sider ved elevene - g fr at ulike elever har ulike evner, behv g ulik mtivasjn i ulike fag g faser. I lærerens kmpetanse inngår kunnskap m barns, unges g vksnes nrmale g avvikende utvikling. En lærer skal kjenne både de generelle g spesielle vansker elever kan ha, ikke bare med læring, men gså ssialt g emsjnelt når elever ikke vil, eller når freldre ikke strekker til. Alle har sin egenverdi gså når de ikke er vellykket under pplæringen. Elevenes hug til å prøve seg må møtes av lærere med en frtellerglede g meddelelsesevne sm vedhlder de unges lyst til å kmme videre. Lærerne må vise vei til ferdigheter sm er innen rekkevidde, g til stff sm er verkmmelig. Og de må være frbilder: Ved sitt engasjement g sin entusiasme må de gi elevene trang til å ta etter g våge seg utpå. Lærerne avgjør ved sin væremåte både m elevenes interesser består, m de føler seg flinke g m deres iver vedvarer. Den viktigste frutsetning fr det er respekten fr elevenes integritet, følsmhet fr deres ulike frutsetninger g trang til å få elevene til å bruke sine muligheter g kmme ut i sitt eget grenseland. En autritær, irnisk g negativ lærer kan slkke interessen fr faget g skade elevenes selvppfatning. En gd lærer kan inspirere ved ppmuntring, ved å gi pplevelser av egen mestring g ved å gi bekreftende tilbakemeldinger m vekst. Trygghet er en vesentlig frutsetning fr læring. Den viktigste av alle pedaggiske ppgaver er å frmidle til barn g unge at de stadig er i utvikling, slik at de får tillit til egne evner. En gd lærer øker gså deres uthldenhet til å rke anstrengelse g mtbakker, g ikke straks vike unna m de ikke får det til med en gang. En lærer er derfr både igangsetter, rettleder, samtalepartner g regissør. Lærernes viktigste læremiddel er de selv. Derfr må de tre å vedkjenne seg sin persnlighet g egenart, g fremtre sm rbuste g vksne mennesker fr unge sm skal utvikles følelsesmessig g ssialt. Frdi lærerne er blant de vksne persner sm barn g ungdm får mest med å gjøre, må de våge å stå fram tydelig, levende g bevisst i frhld til den kunnskap, de ferdigheter g de verdier sm skal frmidles. Lærerne må være så nære sm persner at barn g unge kan stle på g snakke åpent med dem. De må kunne tenne g frtelle, men gså tilrettelegge, gi struktur g føringer fr unge under læring g på søking. Lærerrllen endrer seg i takt med elevenes utviklingstrinn. Fr vksne elever er det en særlig utfrdring å bygge på de varierte erfaringer de har vunnet utenfr utdanningsverket, i yrke, familie g samfunnsliv. Aktive frmidlere trenger gde hjelpemidler. Lærebøker g andre læremidler er vesentlig fr undervisningens kvalitet. De må derfr utfrmes g brukes i samsvar med prinsippene i den nasjnale læreplan. 12 av 22

13 Læring sm lagarbeid I dag er undervisning g læring lagarbeid. I undervisningen deler lærere g instruktører med ulike spesialiteter ansvaret fr både enkeltelever, grupper g klasser. De har frpliktelser både verfr sklen g fr de pplæringsløp der deres bidrag er et nødvendig ledd i helheten. Andre yrkesgrupper kmmer gså mer med i ppfstringen, f.eks. gjennm sklefritidsrdninger, ungdmsklubber, sprt g rganisasjnsliv. Lærere er ledere av elevenes arbeidsfellesskap. I klasserm g verksted må det være r g ryddighet nk til at de kan fungere sm seriøse arbeidsplasser. Og rammene må være faste nk til at de viltre eller vimsete får sjanse til å knsentrere seg. Et arbeidsmiljø virker gdt når alle tar inn ver seg at de frmer vilkårene fr hverandre, g at de derfr må ta hensyn til andre. Framgang avhenger derfr ikke bare av hvrdan lærerne fungerer i frhld til hver av elevene, men gså av hvrdan de får elevene til å fungere i frhld til hverandre. I et gdt arbeidslag hever deltakerne kvaliteten på hverandres arbeid. Her har gså elevene ansvar fr planlegging, utføring g vurdering av arbeidet. Frskning viser at det er stre frskjeller i hvrdan skleklasser virker på elevene, men at det ikke er nen mtsetning mellm å trives g å løftes. Klasser med det beste ssiale miljø har gjerne gså det beste læringsmiljø, både fr sterkere g svakere elever. Ved siden av elevenes øvrige ppvekstmiljø, skyldes frskjellene mellm klasser i str grad lærernes strukturering av klassens arbeid, g deres styring, ppfølging g evne til å støtte elevene. Hvis lik rett til utdanning skal være reell, er det ikke tilstrekkelig at alle får likeverdig utdanning uavhengig av kjønn, funksjnsevne, gegrafisk tilknytning, religiøs tilhørighet, ssial klasse eller etnisk bakgrunn - retten må gså være uavhengig av den skleklasse den enkelte elev havner i. Med mer utstrakt bruk av teamundervisning g prsjektarbeid blir lærerne viktigere både sm partnere g arbeidsledere. Det krever både felles tid på sklen g samrdning av virksmhet på tvers av tradisjnelle klasseinndelinger. Opplæringens persnale skal gså fungere i et fellesskap av klleger sm deler ansvaret fr elevenes utvikling. Dette blir med dagens skleutvikling ikke bare en større ppgave - den blir gså mer mangfldig ved at nye yrkesgrupper knyttes til sklens virke. Den sammensatte lærerstab er en rikdm frdi lærere med ulik kmpetanse kan utfylle hverandre både faglig g ssialt. Samtidig er samrdningen av innsatsen g samspillet mellm kllegene avgjørende fr de resultater sm nås. Dette stiller nye krav til sklens ledelse. Lærernes mulighet fr å yte sitt beste frutsetter verskudd g trivsel, g en arbeidsgiver med sans fr læreryrkets egenart g særpreg. Men lærerne skal fungere ikke bare sm instruktører, veiledere g frbilder fr barn - de skal virke sammen med freldre, arbeidsliv g myndigheter sm gså utgjør vesentlige deler av sklens brede læringsmiljø. Samtidig har sklen en sentral ppgave i utviklingen av et gdt ppvekstmiljø. Gde lærere har derfr åpenhet verfr g trening i å engasjere freldrene g lkalt arbeids- g rganisasjnsliv fr sklens frmål. 13 av 22

14 Det allmenndannede menneske Opplæringen skal gi gd allmenndannelse. Det er en frutsetning fr en helhetlig persnlig utvikling g mangfldige mellmmenneskelige relasjner. Og det er en frutsetning fr å kunne velge utdanning g senere skjøtte arbeid med kmpetanse, ansvar g mhu. Gd allmenndannelse vil si tilegnelse av knkret kunnskap m menneske, samfunn g natur sm kan gi verblikk g perspektiv; kyndighet g mdenhet fr å møte livet - praktisk, ssialt g persnlig; egenskaper g verdier sm letter samvirket mellm mennesker g gjør det rikt g spennende fr dem å leve sammen. Opplæringen må gi verblikk ver hvrdan prsesser på ett felt slår ver på andre - sm når prduksjn virker tilbake på natur g miljø. Mennesker kan utløse krefter de ikke kntrllerer, eller frvlde virkninger de ikke verskuer. Dette tydeliggjør at den kunnskap vi anvender, fte er utilstrekkelig, g understreker behvet fr mer helhetlig kunnskap. Men tverrfaglig samarbeid krever faglig sliditet m det ikke skal bli verfladisk g useriøst. Knkret kunnskap g helhetlige referanserammer I pplæringen må kunnskap alltid utgjøre et gjennmtenkt utvalg sm presenteres med prgresjn, slik at det gir versikt g skaper sammenheng. Knkret kunnskap er nødvendig fr læring, g undervisningspplegget må derfr angi hva elevene bør bli frtrlige med, i hvilken rekkefølge g på hvilke trinn. Erfaring g frskning viser at j mindre en har med seg av frhåndskunnskaper sm en kan knytte ny kunnskap til, dest langsmmere g mindre verkmmelig blir læringen. Særlig viktig er de grunnleggende referanserammene i de frskjellige fagene. Disse er avgjørende både fr å tlke ny infrmasjn g fr å styre letingen etter nye fakta. Mangler referanserammene sm kan gi flmmen av inntrykk g delkunnskaper mening, blir det hele lett bare flimmer. Ordnende kunnskap må til fr å lære å lære g fr å bruke det en vet, til å få grep på det en ikke kan. Det er helhetlige rammer sm gir mønster fr nye biter sm skal føyes til msaikken. Fr å gi verblikk g sammenheng er det derfr gså viktig å planlegge g samarbeide m undervisningen på tvers av fag, slik at relevansen av fagene fr hverandre trer fram g mer helhetlig frståelse utvikles. Felles frståelse i et spesialisert samfunn Det er en sentral pplysningstanke at slike referanserammer fr frståelse g frtlkning må være felles fr flket - må være en del av den allmenne dannelse - m det ikke skal skapes frskjeller i kmpetanse sm kan slå ver både i udemkratisk manipulasjn g i ssiale ulikheter. Det er derfr viktig at disse referanserammer g den nye teknlgiske kunnskap deles av alle grupper, slik at det ikke skapes stre frskjeller i frutsetninger fr deltakelse. Og det er viktig at frmidlingen skjer slik at den ikke befester tradisjnelle kjønnsskiller, der jenter ppdras til at «kvinner ikke frstår» naturvitenskap g teknikk. De sm ikke har del i den bakgrunnsinfrmasjn sm tas fr gitt i den ffentlige debatten, vil fte være ute av stand til å fatte penget eller gripe sammenhengen. 14 av 22

15 Nykmmere i et land, sm ikke deler de felles referanserammene, blir fte utsidere frdi andre ikke kan ta fr gitt hva de vet g kan - de trenger stadig ekstra frklaringer. Slike plattfrmer fr frståelse spenner ver histriske hendelser («9. April»). Grunnlvens maktfrdelingsprinsipp, klassikerne i litteraturen («Lille Marius»), kulturelt fellesgds («kamelen g nåløyet»), tegnene sm brukes på værkartet sv. Besitter man ikke de felles frståelsesfrmene sm gjør det lett å tlke g frmidle - g dermed kmmunisere smidig - kan man bli fremmedgjrt i eget land. Uten vergripende referanserammer blir det vanskeligere fr vanlige samfunnsmedlemmer - ikke-spesialister - å ta del i beslutninger sm griper dypt inn i deres liv. J mer spesialisert g teknisk vår kultur blir, dest vanskeligere blir det å kmmunisere på tvers av faggrenser. Felles bakgrunnskunnskap er derfr kjernen i et nasjnalt nettverk fr kmmunikasjn mellm medlemmene av et demkratisk fellesskap. Det er felles referanserammer sm gjør det mulig å knytte det en ser, leser eller hører til et sams, underfrstått tenkesett. De gjør det mulig å begripe kmplekse budskap g å tlke nye ideer, situasjner g utfrdringer. Opplæringen har en hvedrlle i å frmidle denne felles bakgrunnsinfrmasjnen - den dannelsen alle må være frtrlige med m samfunnet skal frbli demkratisk g samfunnsmedlemmene myndige. Opplæringen må derfr gi gde muligheter fr sammenhengende ppbygging av kunnskaper, ferdigheter g hldninger. Internasjnalisering g tradisjnskunnskap Strømmene mellm nasjnene - av tanker g teknlgi, av penger g prdukter, av utstyr, materiell g maskiner - er blitt stadig mer mfattende, sterke g uavvendelige. Vår natur rammes av andre lands frurensninger, vårt arbeidsliv er underkastet verdensmarkedets knkurranse, mderne massemedia frmidler et trykk av nyheter g pplevelser sm treffer alle på samme tid. Det stiller flere utfrdringer til pplæringen: Å frene teknisk kyndighet med menneskelig innsikt, å utvikle en arbeidsstyrke sm er høyt kvalifisert g endringsdyktig, g å frene internasjnal rientering med nasjnal egenart. Et frskningsbasert samfunn risikerer å bli stadig mer teknlgidrevet. Strømmen av teknlgiske funn g fakta krever bred viten m en skal unngå «vitenskapelig analfabetisme»: manglende evne til å skjønne hva rd sm «genspleising», «znlag» eller «immunfrsvar» betyr eller hvilke ssiale knsekvenser de innebærer. Det bygges uavbrutt nettverk av kunnskap sm binder rgnisasjner g bedrifter, land g kntinenter sammen. Nrges evne til å gjøre seg gjeldende g kmme med i dem fr å utvikle velferd g bevare miljø, avhenger av de bidrag landet kan yte internasjnalt, g sm andre vil ønske å bruke. Det frdrer gså gd kunnskap m andre lands kultur g språk. Den internasjnale kunnskapskulturen knytter menneskeheten sammen gjennm utvikling g bruk av ny viten fr å bedre levekårene. De vksne sm lever g de unge sm vkser pp i dag, må få vidsyn g viten sm ruster dem til å bidra til slike felles anstrengelser - g særlig de sm kan hjelpe verdens fattige flk. Kunnskap m sammenhengene i samfunnet g i naturen er nødvendig, men ikke tilstrekkelig; msrg fr andre g fr det felles livsmiljøet er gså nødvendig. På den annen side frdrer den økte spesialisering g kmpleksitet i verdenssamfunnet frtrlighet med hvedstrømmene g felleselementene i vår nrske kultur. Veksten i kunnskap krever hevet bevissthet m de verdier sm må veilede våre valg. 15 av 22

16 Og når mstillingene er stre g endringene raske, blir det mer maktpåliggende å markere histrisk frankring, nasjnal egenart g lkal variasjn fr å befeste identitet - fr å bevare miljøer med bredde g styrke. Gd allmenndannelse skal bidra til nasjnal identitet g slidaritet ved å gi et felles preg frankret i språk, tradisjn g lærdm på tvers av lkalsamfunn. Da blir det gså lettere fr elever sm skifter bsted å finne feste på nytt, frdi flytting blir en bevegelse innenfr et kjent fellesskap. Båndene mellm generasjnene blir tettere når de deler erfaringer g innsikt - eller pplevelser, sanger g sagn. Nykmmere innlemmes lettere i vårt samfunn når underfrståtte trekk i vår kultur gjøres tydelige fr dem. Kjennskap til frtidens hendelser g ytelser knytter menneskene sammen ver tid. Histrisk kunnskap utvider gså erfaringer fr å sette mål g velge midler i framtiden. Frtrlighet med det mennesker har følt, tenkt g trdd, utvider rmmet fr innsikt g handling, g minner m at dagens frhld vil endre seg. Opplæringen skal derfr gi kunnskaper sm er allsidige g fullstendige. Den skal vise hvrdan vår erkjennelse har grdd fram ved et langt skaperverk, sm spenner ver mange generasjner g har krysset mange grenser. Slik pplæring gir respekt g aktelse fr det mennesker før ss har utrettet, g lar ss plassere ss selv i en histrisk utvikling. Krt sagt: Gd allmenndannelse viser hvrdan utviklingen av ferdigheter, innsikt g viten er ne av det mest fantastiske mennesker har lært å gjøre sammen - histrisk g glbalt. Den styrker evner g hldninger sm gir samfunnet rikere vekstmuligheter i framtiden. 16 av 22

17 Det samarbeidende menneske En persns evner g identitet utvikles i samspillet med andre - mennesket frmes av sine mgivelser samtidig sm det er med på å frme dem. En sammensatt ungdmskultur I tidligere tider skjedde en større del av ppfstringen ved at barn g unge direkte tk del i de vksnes praktiske virksmhet fr å løse felles ppgaver. Nå skjer strparten av pplæringen i skler - i spesialiserte institusjner med undervisning sm ppgave. De unge står i str grad utenfr arbeidslivets prsesser, g har i liten grad ansvar fr eller kntrll ver dem. Deres økende bruk av massemedier både setter dem i en passiv tilskuerrlle g utsetter dem fr mtstridende verdisyn. Innsnevringen av de unges kntakt med samfunnet utenfr sklen, g reduksjnen av deres mgang med de vksne, frsterkes av en fte innadvendt g selvbeskuende ungdmskultur. Denne ungdmskulturen utheves ved at sklene atskilles fra resten av samfunnet g ved at elevene deles i skleklasser etter alderstrinn. Barn g unge gis liten anledning til å treffe avgjørelser med umiddelbare praktiske virkninger eller med følger fr andre, slik at de kan lære av egne tiltak. Innslaget av indirekte erfaring har økt på bekstning av den direkte. Det er derfr vesentlig å utnytte sklen sm arbeidsfellesskap fr utvikling av ssiale ferdigheter. Den må rganiseres slik at elevenes virke får knsekvenser fr andre, g slik at de kan lære av knsekvensene av egne avgjørelser. Endringene i barns g unges ppvekstkår gjør at de samværsfrmer g arbeidsmåter sm anlegges i ppfstringen, får større betydning fr elevenes vekst. Erfaring fra praksis g fra fagpplæring i arbeidslivet er frbilledlig g bør benyttes gså i det øvrige skleverket. Samtidig er den frmelle undervisningen bare en del av barns g unges livsfelt. Oppveksten er gså en tumletid. Flere enn nen gang før er aktive i sprt g musikk, i rganisasjner g lag, i kr g klubber, der de setter sine egne standarder i kretser av venner, påvirker g påvirkes av sitt eget miljø. Sklen må finne den vanskelige balansen mellm å anspre, utnytte g danne mtvekt mt den kultur de unge selv skaper. Plikter g ansvar Elever g lærlinger bør ta del i et bredt spekter av aktiviteter der alle får plikter fr arbeidsfellesskapet: øvelse i å tre fram fr andre, presentere et syn, legge planer, sette dem i verk g gjennmføre et pplegg. Det innebærer at elevene fra første dag i sklen - g stadig mer med økende alder - må få plikter g gis ansvar, ikke bare fr egen flid g framgang, men gså verfr andre elever g de øvrige medlemmer av sklefellesskapet. Slike ppgaver mfatter hele registret fra fadderrdninger, støtte g msrg fr yngre eller andre elever, ansvar fr rden g ryddighet, innsats ved klassetilstelninger g samlingsstunder, hjelp ved bespisning sv. Frmålet med dette er å utvikle innlevelse g følsmhet fr andre, å gi praksis i å vurdere ssiale situasjner g å fremme ansvar fr andres tarv. De sm ikke er stimulert tilstrekkelig fra hjem eller nablag, må få mulighet til vkster i et læringsmiljø der elevene tar ansvar fr hverandres utvikling. Medvirkning i utvikling av et ssialt fellesskap bidrar til persnlig vekst, særlig når det medfører samarbeid mellm mennesker på ulike trinn eller med ulike anlegg g ressurser. Elevene bør derfr kmme med i praktisk arbeid, der de dels er ytere g dels mttakere av tjenester. De bør kmme i vane med å ta ansvar i dagens samfunn sm frberedelse til deltakelse i mrgendagens. 17 av 22

18 Alle har et felles ansvar fr et læringsmiljø med mtanke fr andres behv g respekt fr læring. Både den enkeltes hverdag i sklen g muligheter senere i livet kan bli ødelagt hvis knflikt g urden får sette sitt preg på miljøet. Alle elever har rett til pplæring i ryddige g rlige frmer, g har selv medansvar fr dette. Livskunnskap fra fellesskapet i skle g pplæring Mye av den livskunnskap de unge må få med seg fra pplæringen, ervervet de før gjennm plikter i strfamilie g deltakelse i arbeidsliv. Dagens pplæring må gså mfatte erfaring i å treffe avgjørelser med direkte g synbare knsekvenser fr andre. Det innebærer både trening i å lage g følge regler, i å treffe beslutninger i flkete situasjner g øvelse av kriseferdigheter, dvs. evne til å handle i møte med uventede vansker eller ukjente ppgaver. Samlet er dette en trening i ssialt ansvar. erfaring fra arbeid der gjensidig avhengighet krever disiplin, g der egen innsats påvirker resultatet av andres. Dette frdrer utvikling av ferdigheter til rganisering: evne til å samrdne virksmhet, lede aktiviteter, følge direktiver, freslå alternative løsninger. erfaring fra sklens virksmhet: kjennskap til hvrdan prblemer sm ppleves sm persnlige, allikevel er delt av flere, g derfr bare kan løses i fellesskap eller ved rganisatriske endringer. Slike erfaringer gir frståelse fr hvrdan knflikter møtes g løses, øvelse i å fremme egne g andres interesser g evne til å stå ppreist i mtbør. Sm ledd i dette må elever g lærlinger gså få trening i å ta kntakt med myndigheter g media. Sklen er et miniatyrsamfunn sm bør brukes aktivt fr å lære slike ferdigheter. Elevene må trekkes med i mange slike avgjørelser, fr evnen til deltakelse styrkes ved bruk. I et samfunn med så kmplekse institusjner sm vårt er dette vesentlig. I et hele må pplæringen rettes gså mt de persnlige egenskaper en ønsker å utvikle, g ikke bare mt faginnhld. Nøkkelen er å utfrme mgivelser sm gir rike muligheter fr barn g unge til å utvikle bevisst samfunnsansvar g handlingskmpetanse fr rllen sm vksen. Et bredt læringsmiljø: Elevkultur, freldredeltakelse g lkalsamfunn Sklen sm læringsmiljø strekker seg ut ver den frmelle pplæring g frhldet mellm elev g lærer. Et bredt læringsmiljø mfatter samhandling mellm alle vksne g elever. Et gdt g utviklende læringsmiljø har sin rt i felles frståelse av sklens mål. Frhldet mellm elevene - g elevkulturens verdisett - er en vesentlig del av læringsmiljøet. Elevkulturen legger markerte føringer på hva sklen frmår. Freldrene har primæransvaret fr ppfstringen av sine barn. Det kan ikke verlates til sklen, men bør utøves gså i samarbeidet mellm skle g hjem. Fr læringsmiljøet favner gså freldrene. I den grad de står fjernt fra sklen g ikke trer i direkte kntakt med hverandre, kan den ikke gjøre bruk av deres ssiale ressurser til å frme ppvekstkårene g verdimønstret rundt sklen. I en tid da strfamilien spiller mindre rlle i de unges liv, g der media har rykket inn der freldrene er trukket ut i arbeidslivet, frdres en mer bevisst mbilisering av freldrene fr å frsterke sklens g dermed elevenes ssiale g nrmative mland. Dersm sklene skal fungere gdt, frutsettes ikke bare at elevene kjenner hverandre, men at gså freldrene kjenner både hverandre g hverandres barn. Dette er nødvendig m de skal kunne sette felles standarder fr barnas g de unges aktivitet g atferd. Sklen må i frståelse g 18 av 22

19 samarbeid med hjemmene bistå i barnas utvikling - g den må trekke freldrene med i utviklingen av miljøet rundt pplæringen g i lkalsamfunnet. Lkalsamfunnet, med dets natur g arbeidsliv, er selv en vital del av sklens læringsmiljø. De unge henter på egen hånd impulser g erfaringer herfra sm undervisningen må knytte an til g berike. I fagpplæringen er det vesentlig at pplæring fr arbeidslivet skjer i arbeidslivet. Men undervisningen må generelt initiere kntakt til sklens nablag g gjøre bruk av de ressurser sm ligger i dens megn. Sklen skal være aktiv sm et ressurs-, kraft- g kultursenter fr lkalsamfunnet der det knyttes nærmere kntakter, ikke bare mellm vksne g unge, men gså til lkalt arbeids- g næringsliv. 19 av 22

20 Det miljøbevisste menneske Vårt livsmiljø er blitt stadig mindre bestemt av naturfrhld, g mer bestemt av menneskenes eget virke. Velferden avhenger av evnen til å utvikle nye ideer, til å bruke avansert teknlgi, til å skape nye varer g til å løse tradisjnelle prblemer med mer fantasi g frnuft. I løpet av få år kan nye prdukter radikalt endre menneskenes liv, sm glødelampen eller bilen, PC-en eller antibitika. Det er fte krt vei fra ppdagelse til anvendelse - sm når laserstråler brukes i CD-spillere, perasjnskniver eller laserskrivere. Mennesket er en del av naturen, g treffer stadig valg med knsekvenser ikke bare fr egen velferd, men gså fr andre flk g fr naturmiljøet. Valgene har knsekvenser på tvers av landegrenser g ver generasjner: Livsstil påvirker helse; vårt lands frbruk frårsaker frurensning i andre land; vår tids avfall blir neste slektsledds prblem. Naturfag, øklgi g etikk Kunnskap g frskning har bedret menneskenes helse, løftet deres levekår g hevet deres velferd i stre deler av verden - men har gså frsterket ulikheter i verdenssamfunnet g trusler mt naturen. Et hvedtrekk med mderne samfunn er at de mer g mer baseres på teknlgi - på framgangsmåter g hjelpemidler fr å mdanne naturens råstffer fr menneskenes frmål. Det har gitt ss medisiner g vaksiner, bøker g fjernsyn, tekstiler g turbiner, kvartsur g vaskemaskiner. I alt vi mgir ss med, blir innslaget av kunnskap større - fra jggesk til røykvarslere. Utvikling av ny teknlgi er et felt fr utfldelse av fantasi g skaperkraft sm kan berike både den enkeltes liv g samfunnets kultur. Teknlgisk kunnskap er en del av allmenndannelsen - nysgjerrighet til å frstå dem sm har levd g skapt før ss, g kraft til å trenge inn i egen natur g naturen mkring. Mennesket finner glede både ved å stille spørsmål g finne svar, g det finner trygghet ved å vite g mestre. Anvendelsen av naturvitenskapelig innsikt er blitt et frbilde på målrettet bruk av kmpetanse g en drivkraft til å vinne ny erkjennelse. Det har spredt seg til andre mråder, sm når samfunnsvitenskapelig g humanistisk innsikt legges til grunn fr å treffe mer frnuftige g humane valg. Menneske, miljø g interesseknflikter På alle mråder har det vært stre vitenskapelige gjennmbrudd. Kunnskap g ny teknlgi har utvidet rmmet fr inngrep både i menneskelivet g i naturen. Men bruken av kunnskap har fte hatt bivirkninger sm er blitt registrert sent g har vist seg skadelige. DDT, sm drepte utøy g begrenset sykdmmer, lagret seg i næringskjeden g skadet livet i mange ledd uten at det var tilsiktet. En materiell vekst km i første mgang da jern ble smeltet med kull g kks. I neste mgang fikk vi frurensning g sur nedbør sm skadet liv g drepte fisk. Krt sagt: Kunnskap g ny teknlgi har utvidet rmmet fr inngrep både i menneskelivet g i naturen. Men anvendelsen gir fte frrykninger i flere ledd, sm ikke verskues, g sm spres i bredere ringer enn tiltenkt. Anvendt vitenskap g teknlgi har hatt negative knsekvenser, dels erkjente sm ved atmsprengninger, dels i frm av utilsiktede bivirkninger sm sur nedbør skgdød eller drivhuseffekt. Vårt levesett g vår samfunnsfrm har dype g truende virkninger fr miljøet. Dette driver fram knflikter mellm grupper g mellm land. Knsekvensene av vitenskapens anvendelse er på en gang blitt mer mfattende g sammenflettede. Dette gjør det nødvendig å utvide innsikten m sammenhenger på tvers av faggrenser, g å mbilisere til innsats på tvers av landegrenser. Det øker kravene både til viten g til bevisste 20 av 22

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen

Detaljer

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014 KVALITETSSYSTEM Område: Ledelse, strategi g styringsdkumenter Kapittel: Dkument nr: 01 01.02.01 Organisasjnsnivå: Hele virksmheten Dkumentnavn: Utviklingsplan 2011-2014 Gdkjent dat: Gdkjent av: August

Detaljer

Årsplanens grunnlag. Kidsa barnehager pedagogiske plattform. Kidsa barnehager pedagogiske grunnsyn. Barnehagens mål. Barnehagens egenart

Årsplanens grunnlag. Kidsa barnehager pedagogiske plattform. Kidsa barnehager pedagogiske grunnsyn. Barnehagens mål. Barnehagens egenart Årsplan med læringsmål KIDSA Øvsttun 2015-2016 Innhld 1. Årsplanarbeid Årsplanens grunnlag Kidsa barnehager pedaggiske plattfrm Kidsa barnehager pedaggiske grunnsyn 2. Om barnehagen Barnehagens mål Barnehagens

Detaljer

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020 Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020 Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side

Detaljer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer FOKUS-virksmhetenes arbeid med flerspråklige barn g ungdmmer NAFOs Østfldknferanse 13.11.12 Observasjn g samtaler fra Kjølberg, Os, Malakff g Verket skler, tspråklige lærere g FRIS i Østfld, Kulås g Prestenga

Detaljer

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER «FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER 1 SOL 2014-2015 Dette barnehageåret har vi denne barnegruppen: Heidi, Fredrik OM, Arya, Liam, Elise, Max, Anders, Jakb, Seline g Fredrik LK født 2012. Tiril, Oliver,

Detaljer

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø. Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Barnehagenes plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø. Innhld Innledning... 4 Definisjner av mbbing... 4 Hvrdan kan vi ansatte støtte barnas ssiale utvikling

Detaljer

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter Ramsøy barnehage - Vi rr i samme båt, mt nye hrisnter Ramsøy barnehage er en kmmunal barnehage, vi jbber etter Askøy kmmune sine felles verdier. Disse verdiene er RAUS- INTERESSERT - MODIG - KOMPETENT.

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015

PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015 PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015 REGLEVERK OPPLÆRINGSLOVEN Opplæringslven 13-7 pålegger alle kmmuner å ha et tilbud m sklefritidsrdning før g etter skletid fr 1. 4. klasse g fr barn med særskilte behv.

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o Årsplan. 2011-2013 MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage Små barn stre Kanvas pedaggisk plattfrm Læring g Læringssyn - I Kanvas ser vi på barn sm aktive, kmpetente g ressurssterke individ. Barns nysgjerrighet

Detaljer

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger ÅS KOMMUNE Adresse: Tveien 30, 1407 Vinterbr Telefn: 64 96 27 11 E pst: tgrenda.barnehage@as.kmmune.n Nettadresse: www.tgrendabarnehage.n Småfrskerne i Ås - kan, vil g våger 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: PLAN

Detaljer

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare «Barna skal få utflde skaperglede, undring g utfrskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre g naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper g ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning

Detaljer

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psyklgene Atle Dyregrv, Magne Raundalen g Unni Heltne Senter fr Krisepsyklgi Frfatterne har arbeidet pp mt en rekke krigssituasjner i ulike deler

Detaljer

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart Kunnskapsministeren Kmmuner g fylkeskmmuner Grunnskler g videregående skler Deres ref Vår ref Dat 201103688 02.08.11 Håndtering av tragedien på Utøya g i Osl den 22. juli 2011 ved sklestart Vi skal gjenreise

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.4 HJERTEPROGRAMMET.5 FAGOMRÅDER I FOKUS..5 ÅRSOVERSIKT BLÅKLOKKA

Detaljer

Lokal læreplan RLE, Huseby skole. 8. trinn

Lokal læreplan RLE, Huseby skole. 8. trinn Lkal læreplan RLE, Huseby skle 8. trinn Kristendm Bibelen Hva slags bk? Å finne fram Frhldet mellm Bibelens t deler Prfetene Prtest g håp Fra Nrges religinshistrie Fra refrmasjnen til vår tid Fra katlsk

Detaljer

ÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2014 og 2015

ÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2014 og 2015 ÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2014 g 2015 SMÅFORSKERNE I ÅS KAN, VIL OG VÅGER 1 1. Presentasjn Slbergtunet barnehage er en av 7 kmmunale barnehager i Ås kmmune. I våre barnehager har vi en felles

Detaljer

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Strm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE FOKUS FOR NOVEMBER: VÆRET Samtale m g ppleve ulike værtyper Samtale m ulike værfenmener Riktig påkledning

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går. ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015 2016 Regler sm gjelder fr alle på Knøttetreff: Si Hei til hverandre g hilse på nye sm kmmer. Skrive deg inn når du kmmer. Vi ppfrdrer til bruk av innesk/tøfler. Alle måltider

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 KAPTEINLØKKA SAKOMBA BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 KAPTEINLØKKA SAKOMBA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 KAPTEINLØKKA SAKOMBA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 INNHOLD SANDEFJORD KOMMMUNE 1 INNHOLD 1. Presentasjn av barnehagen 2 2. Barnehagens verrdnede mål 3 3. Rammeplan fr barnehager - Danning

Detaljer

FRIVILLIGHET, EN RESSURS

FRIVILLIGHET, EN RESSURS FRIVILLIGHET, EN RESSURS DEFINISJON: Frivillighet defineres sm: «ikke-bligatrisk arbeid, det vil si den tiden en persn bruker på å utføre en eller flere aktiviteter enten gjennm en rganisasjn, eller direkte

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

Innholdsfortegnelse Del 1: Overordnet informasjon: Innledning Barnehagens kontaktinformasjon Barnehagens samarbeids- og styringsformer

Innholdsfortegnelse Del 1: Overordnet informasjon: Innledning Barnehagens kontaktinformasjon Barnehagens samarbeids- og styringsformer Innhldsfrtegnelse Del 1: Overrdnet infrmasjn: Innledning Beliggenhet Avdelingene Åpningstider/ ferie/ planleggingsdager Barnehagens persnell Barnehagens kntaktinfrmasjn Barnehagens samarbeids- g styringsfrmer

Detaljer

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA Januar Mars 2011 GODT NYTTÅR! Så er vi klare fr et nytt år med mange nye muligheter! Den første tiden i høst ble brukt til å få alle barna på plass

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

Vedlegg 3 Høringsnotat om endringer i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk i grunnskolen og videregående opplæring

Vedlegg 3 Høringsnotat om endringer i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk i grunnskolen og videregående opplæring Vår saksbehandler: Avdeling fr læreplan 1 Vår dat: 05.12.2012 Deres dat: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 3 Høringsntat m endringer i læreplan i naturfag g læreplan i naturfag samisk i

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger ÅS KOMMUNE Adresse: Tveien 30, 1407 Vinterbr Telefn: 64 96 27 11 E pst: tgrenda.barnehage@as.kmmune.n Nettadresse: www.tgrendabarnehage.n Småfrskerne i Ås - kan, vil g våger PRESENTASJON AV BARNEHAGEN

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR ØWRETUN BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR ØWRETUN BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR ØWRETUN BARNEHAGE Fra liten til str Utarbeidet våren 2012 HVA ER EN PROGRESJONSPLAN? Prgresjn betyr framskritt. Aktivitetene i barnehagen skal bidra til prgresjn fr barna. Barna skal

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

ENGASJERE GENERASJON Y

ENGASJERE GENERASJON Y ENGASJERE GENERASJON Y Hva er likt, g hvrdan skiller de seg fra andre generasjner? Dale Carnegie Training White Paper The New Bm. Generasjn Y. Milenniumsgenerasjnen. Kjært barn har mange navn. Generasjnen

Detaljer

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer:

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer: Fakultet fr humanira g Institutt fr menneskerettigheter, etikk g mangfld Grunnsklelærerutdanning/ Gjelder fr studieåret SPESPED100 30 Studiepeng SPESPED101 - Muntlig eksamen (15 stp) SPESPED102 - Frdypningsppgave

Detaljer

SAK 6: Handlingsplan for 2014

SAK 6: Handlingsplan for 2014 SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes

Detaljer

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo. Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

Hva er et FRAMTIDSVERKSTED?

Hva er et FRAMTIDSVERKSTED? Framtidsverksted Side I av 5 Hva er et FRAMTIDSVERKSTED? En krt beskrivelse Kirsten Paaby, Stiftelsen ldébanken Bakgrunn Fremtidsverkstedet ble utviklet av den tyske fremtidsfrsker Rbert Jungk i slutningen

Detaljer

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI?

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI? Vedleggshefte System fr styring av videregående skler HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI? Oktber 2008 Østfld fylkeskmmune Fylkeshuset, pstbks 220, 1702 Sarpsbrg Telefn: 69

Detaljer

Handlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune

Handlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune Handlingsplan med budsjett fr 2013 - Hå kmmune Hå kmmune er i gang med versiktsarbeidet, men har fr 2013 basert handlingsplanen fr flkhelsearbeidet på tall fra flkehelsebarmeteret. Nen sentrale trekk ved

Detaljer

INTERNASJONALISERINGSREGIMER Finnes det en norsk modell?

INTERNASJONALISERINGSREGIMER Finnes det en norsk modell? INTERNASJONALISERINGSREGIMER Finnes det en nrsk mdell? Det histriske perspektivet Universiteter del av lkal fyrstemakt g av Kristenheten Ett språk Omreisende studenter Knkurranse (til en viss grad) m prfessrer

Detaljer

Rosa parole: Rett til hele og faste stillinger i Oslo kommune, fjern ufrivillig deltid. Grønn parole: Bygg T-banetunnel - Stopp E18 utbyggingen

Rosa parole: Rett til hele og faste stillinger i Oslo kommune, fjern ufrivillig deltid. Grønn parole: Bygg T-banetunnel - Stopp E18 utbyggingen Osl er en mulighetenes by. Den vakre naturen, det rike kulturlivet, de stre utdanningsinstitusjnene g mangfldet gjør Osl til et attraktivt sted å b. Siden 2001 har innbyggertallet i byen økt med 25 prsent.

Detaljer

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter plitikkmråder i Statens persnalhåndbk 1. Bemanning 1.1 Spørsmål g svaralternativer 1. Hvilken type virksmhet arbeider du i nå? (ett svar mulig)

Detaljer

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 INNHOLD Strategiplan fr Høgsklen i Ålesund 2012 2015 Kunnskapsnav i en innvativ regin 3 Verdier 4 Utdanning 5 Frskning g frmidling 7 Interaksjn i reginen 8 Frvaltning

Detaljer

Grunnlag for Teknas IKT politikk

Grunnlag for Teknas IKT politikk Grunnlag fr Teknas IKT plitikk Innhld Innledning... 2 Persnvern g digitale rettigheter... 3 IKT sm allmennkunnskap... 5 Nasjnal infrastruktur... 6 IKT g samfunnsutvikling... 7 Arbeidsmarked... 8 Grønn

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

SPORTSPLAN SOON GOLFKLUBB, JUNIOR

SPORTSPLAN SOON GOLFKLUBB, JUNIOR 2012 SPORTSPLAN SOON GOLFKLUBB, JUNIOR Sn Glfklubb 01.01.2012 Sprtslig plan Sn Glfklubb junir virksmhet 1. OM SOON GOLFKLUBB, SOON GOLFKLUBBS JUNIOR VIRKSOMHET OG SPORTSPLANEN Om Sn Glfklubb Sn Glfklubb

Detaljer

Ask barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på

Ask barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på Ask barnehage Grvplan fr avdeling Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke g å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres,

Detaljer

Sportslig satsning 2015:

Sportslig satsning 2015: Sprtslig satsning 2015: Fr å tilrettelegge best mulig tilbud fr alle, vil BMIL tilby t treningstilbud fr alle spillere i barne-, ungdms- g vksenftballen. Tilbudene skal inkludere alle spillerne g samtidig

Detaljer

Gjerpen vår menighet!

Gjerpen vår menighet! Gjerpen vår menighet! På trygg grunn, med åpne dører g mye varme Visjnsdkument 2014 Menighetsprfil (kt. 2013) Pririterte tiltak Sammen m gudstjenestefeiring Gudstjenesten sm viktigste fellesarena i møte

Detaljer

Den hårfagre kongen ved Karmsundet

Den hårfagre kongen ved Karmsundet Metdisk lærerveiledning til Den hårfagre kngen ved Karmsundet Nrdvegen Histriesenter Cathrine Glette -09 Innhld Krt m pplegget 3 Mine mål fr frmidlingen 4 Praktisk infrmasjn 5 Målgruppe 5 Frmidlingsmetder

Detaljer

Samfunnsviternes fagforening (Samfunnsviterne) Strategi- og måldokument for perioden 2006-2009

Samfunnsviternes fagforening (Samfunnsviterne) Strategi- og måldokument for perioden 2006-2009 Samfunnsviternes fagfrening (Samfunnsviterne) Strategi- g måldkument fr periden 2006-2009 Samfunnsviterne er en medlemsbasert rganisasjn av g fr medlemmene. Samfunnsviterne skal være den ledende fagfreningen

Detaljer

Aktivitetslære 1,2 og 3 Fellesfag programfag Idrettsfag

Aktivitetslære 1,2 og 3 Fellesfag programfag Idrettsfag Fagkde Fagnavn IDR2001 Aktivitetslære 1 IDR2002 Aktivitetslære 2 IDR2003 Aktivitetslære 3 Utdanningsprgram: Idrettsfag Vg1. Felles prgramfag à 140 årstimer. Idrettsfag Vg2. Felles prgramfag à 140 årstimer.

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Hvem er barnehagen til for? Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende

Hvem er barnehagen til for? Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende Hvem er barnehagen til fr? Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt, utviklende Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende Har vi gjrt dagen trygg, mrsm g utviklende fr alle barn? Har vi skapt et gdt sted å

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm 1 Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn

Detaljer

1/2 ÅRSPLAN 2012. Intern del GRØNBERG BARNEHAGE. Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag. med vekt på glede, vennskap og læring

1/2 ÅRSPLAN 2012. Intern del GRØNBERG BARNEHAGE. Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag. med vekt på glede, vennskap og læring 1/2 ÅRSPLAN 2012 Intern del GRØNBERG BARNEHAGE Visjn: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap g læring Årsplan 2012 Dette er en halvårsplan fr Grønberg barnehage,

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING Handlingsplan fr Kippermen ungdmsskle mt krenkende adferd g mbbing HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING Kippermen ungdmsskle 1 Handlingsplan fr Kippermen ungdmsskle mt krenkende adferd g mbbing

Detaljer

LÆREPLANVERKET VED HOLEN SKOLE. Skoleåret 2011 / 2012

LÆREPLANVERKET VED HOLEN SKOLE. Skoleåret 2011 / 2012 LÆREPLANVERKET VED HOLEN SKOLE Skoleåret 2011 / 2012 1 LÆREPLANVERKET VED HOLEN SKOLE Læreplanverket for Kunnskapsløftet består av tre deler: - Generell del (felles for alle norske grunnskoler) - Prinsipper

Detaljer

Er det behov for «mellomromskompetanse» i helse- og omsorgssektoren?

Er det behov for «mellomromskompetanse» i helse- og omsorgssektoren? Er det behv fr «mellmrmskmpetanse» i helse- g msrgssektren? ehelse 2013, Osl Dag Waaler Avdeling fr helse, msrg g sykepleie Høgsklen I Gjøvik Begrepet mellmrmskmpetanse ble første gang brukt i 2008 av

Detaljer

LÆREPLAN FOR GRUNNSKOLE, VIDEREGÅENDE OPPLÆRING OG VOKSENOPPLÆRING GENERELL DEL

LÆREPLAN FOR GRUNNSKOLE, VIDEREGÅENDE OPPLÆRING OG VOKSENOPPLÆRING GENERELL DEL LÆREPLAN FOR GRUNNSKOLE, VIDEREGÅENDE OPPLÆRING OG VOKSENOPPLÆRING GENERELL DEL LOV OM GRUNNSKOLEN 1. FØREMÅL Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

LOV OM GRUNNSKOLEN LOV OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING LOV OM FAGOPPLÆRING I ARBEIDSLIVET LOV OM VOKSENOPPLÆRING LOV OM FOLKEHØGSKOLAR

LOV OM GRUNNSKOLEN LOV OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING LOV OM FAGOPPLÆRING I ARBEIDSLIVET LOV OM VOKSENOPPLÆRING LOV OM FOLKEHØGSKOLAR LOV OM GRUNNSKOLEN 1. FØREMÅL Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle deira evnar, åndelig og kroppsleg, og gje dei god

Detaljer

David Hyerles 8 Tenkekart

David Hyerles 8 Tenkekart David Hyerles 8 Tenkekart Dr. Hyerle s Tenkekart: Verktøy fr arbeid med grunnleggende ferdigheter g styrket rdkunnskap. Bakgrunn: I 2010 startet Utdanningsadministrasjnen g 4 Oslskler et utviklingsprsjekt

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Tiden som aspirant i 1. Kolbotn

Tiden som aspirant i 1. Kolbotn Intrprgram trppen Side 1 Tiden sm aspirant i 1. Klbtn Det første halvåret i trppen er du aspirant. Ved endt aspiranttid avlegger du speiderløftet g blir tatt pp sm speider i trppen i en høytidelig seremni.

Detaljer

Tvang ved etablering. Referent Trond Hatling

Tvang ved etablering. Referent Trond Hatling Tvang ved etablering Referent Trnd Hatling Bredt sammensatt gruppe Klinikere (leger/sykepleiere), pårørende, jurister (juridisk fakultet), SSB (tvangsstatistikken), underviser på høgskle (antrplg), UiTø

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

Å RSPLÅN FOR SKÅ RE BÅRNEHÅGE 2012 2014

Å RSPLÅN FOR SKÅ RE BÅRNEHÅGE 2012 2014 Å RSPLÅN FOR SKÅ RE BÅRNEHÅGE 2012 2014 1 INNHOLD Om barnehagen Visjn g verdier Barnehagens satsningsmråde Barn i bevegelse lek Arbeidsmetder: verktøykassen Smågrupper Nøkkelprsesser: Prgresjnsplan Plan

Detaljer

1. Velkommen til Sande barnehage

1. Velkommen til Sande barnehage Virksmhetsplan fr Sande Barnehage 2013-2017 2 Innhld: Side: 1. Velkmmen til Sande barnehage 3 Barnehagens samfunnsmandat 3 Den gde Slabarnehagen 4 Sande barnehages visjn 5 2. Barnehagens prfil g satsingsmråder

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Innledning... 3. Presentasjon av Kvamstykket barnehage... 3. Informasjon og samarbeid... 5

Innledning... 3. Presentasjon av Kvamstykket barnehage... 3. Informasjon og samarbeid... 5 Årsplan 2014-15 Innhldsfrtegnelse Innledning... 3 Presentasjn av Kvamstykket barnehage... 3 Infrmasjn g samarbeid... 5 Barnehagens freldreråd (FAU) g samarbeidsutvalg (SU)... 5 Ansatte... 7 Vår pedaggiske

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

Etiske retningslinjer for TeliaSonerakonsernet

Etiske retningslinjer for TeliaSonerakonsernet 2015-03-16 1 (6) Relasin Etiske retningslinjer fr TeliaSneraknsernet TeliaSnera har vedtatt disse retningslinjene. Vi frventer at alle ansatte i TeliaSnera g datterselskaper følger retningslinjene i sitt

Detaljer

Klar for fremtiden? 1.Amanuensis Rita Jakobsen Lovisenberg diakonale høgskole. Ålesund 26.09.14.

Klar for fremtiden? 1.Amanuensis Rita Jakobsen Lovisenberg diakonale høgskole. Ålesund 26.09.14. Klar fr fremtiden? 1.Amanuensis Rita Jakbsen Lvisenberg diaknale høgskle Ålesund 26.09.14. Utfrdringer i msrgstjenestene. # Vi kjenner alle utfrdringene fra utredninger, strtingsmeldinger, samhandlingsrefrmen,

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til

Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til Barnembudets høringsgruppe på til sammen 10 elever i alderen 10-16 år har sammen laget denne høringsuttalelsen. Elevene kmmer fra kmmuner ver hele landet, g har erfaring

Detaljer

Sportsplan for OIF Håndball

Sportsplan for OIF Håndball Sprtsplan fr OIF Håndball MÅL OG HANDLINGSPLAN FOR HÅNDBALLEN I OIF HÅNDBALL GJELDER FOR PERIODEN 01.05.2014 30.04.2016 Hvedmål; Bredde g kvalitet Hvedmål fr Orkanger Idrettsfrening Håndballavdelingen

Detaljer

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet Pensum fr Kvalitetsrevisr, 01-07-2014 Side 1 Pensum fr Kvalitetsrevisrer g Revisjnsledere Kvalitet Quality Auditr (QA), Quality Lead Auditr (QLA) ette dkumentet gjengir krav til kandidatens kmpetanse i

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 DEL 2 BARNEHAGENS VISJON: En lekende hverdag fylt med læring g mestring. 1 INNHOLD Avdelingen vår, side 3 Persnalet på avdelingen, side 3 Vi er pptatt av, side 4-7

Detaljer

Kompetanseplan for barnehager, skoler og PPT 2015-2018

Kompetanseplan for barnehager, skoler og PPT 2015-2018 Ved Kmpetanseplan fr barnehager, skler g PPT 2015-2018 Innhld INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 BEGREPER... 3 BARNEHAGEEIER OG SKOLEEIER... 3 UTFORDRINGER... 4 MÅL... 4 BARNEHAGE... 5 SENTRALE FØRINGER...

Detaljer

INTERNASJONAL AVTALE FOR HELSE OG SIKKERHET FOR KONSERNET GDF SUEZ INNLEDNING

INTERNASJONAL AVTALE FOR HELSE OG SIKKERHET FOR KONSERNET GDF SUEZ INNLEDNING INTERNASJONAL AVTALE FOR HELSE OG SIKKERHET FOR KONSERNET GDF SUEZ INNLEDNING En av målsetningene fr signatarene av den internasjnale avtalen fr GDF SUEZ datert 16. nvember 2010 m grunnleggende rettigheter,

Detaljer

HELT FRIVILLIG BERGEN

HELT FRIVILLIG BERGEN HELT FRIVILLIG BERGEN Kirkens Bymisjn i Bergen har i dag ver 250 frivillige sm arbeider ved ulike virksmheter. Sammen vil vi jbbe fr å virkeliggjøre bymisjnens visjn m at alle mennesker i byen skal erfare

Detaljer

Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011

Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011 Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011 Stiftelsen Kirkens Bymisjn, bymisjnstiltak på Haugalandet. VISJON: Ut fra et hus med mange rm g med en frdig hage utenfr, er vår ide g verrdnede hensikt at Tysvær

Detaljer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer Helsestasjn Mål g målppnåing 2015: Mål: Mål i rd: Nådd? Årsak til avvik: Helsestasjn Auka medvet g kmpetanse i frhld JA til rus i svangerskap g barseltid Helsefremmande ppvekst g livsstil Persnalet har

Detaljer

VOLD I NÆRE RELASJONER

VOLD I NÆRE RELASJONER VOLD I NÆRE RELASJONER HANDLINGSPLAN del 1 barn/unge RØYKEN KOMMUNE 2015 Hvr begynner jeg? 0-tleranse mt vld Vedtatt av kmmunestyret 18. juni 2015 Vld i nære relasjner 19.06.2015 1 Innhld 1 Innledning...

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016

Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Tid Emne Kmpetansemål Eleven skal kunne: UKE 34-35 Frskerspiren: Hvrdan vet du det egentlig? samtale m hvrfr det i naturvitenskapen er viktig å lage g teste hypteser

Detaljer

Læreplanen for kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) er gjort gjeldende for alle årstrinn i grunnskolen fra og med skoleåret 2005-2006.

Læreplanen for kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) er gjort gjeldende for alle årstrinn i grunnskolen fra og med skoleåret 2005-2006. IM1037-Kunnskapsløftet 16.09.05 09:31 Page 1 Denne foreløpige trykte utgaven av læreplaner for Kunnskapsløftet inneholder generell del, læringsplakaten, fag- og timefordeling og læreplaner for fag. Læreplaner

Detaljer

FREMTID for Seniornett Norge. et bakgrunnsnotat for diskusjonen

FREMTID for Seniornett Norge. et bakgrunnsnotat for diskusjonen FREMTID fr Senirnett Nrge. et bakgrunnsntat fr diskusjnen 12.04.2013 BUDSKAP: Senirnett har et sterkt behv fr selv å kunne frme sin egen fremtid! Vi kan vanskelig leve fra år til år med str uvisshet rundt

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Lykkentreff Barnehage Strandgt. 43, 8400 Sortland

SORTLAND KOMMUNE Lykkentreff Barnehage Strandgt. 43, 8400 Sortland SORTLAND KOMMUNE Lykkentreff Barnehage Strandgt. 43, 8400 Srtland Vår dat: 12.06.2013 Vår ref.: Deres dat: Deres ref.: PROSJEKTET «Æ E MÆ» SLUTT-EVALUERING barnehageåret 2012-2013 Lykkentreff barnehage

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

Veileder om reklame i skolen. - skoleeiers plikt til å skjerme elevene for uønsket påvirkning etter opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a

Veileder om reklame i skolen. - skoleeiers plikt til å skjerme elevene for uønsket påvirkning etter opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a Veileder m reklame i sklen - skleeiers plikt til å skjerme elevene fr uønsket påvirkning etter pplæringslven 9-6 g privatsklelven 7-1a 1 Sklen en reklamefri sne! Vi utsettes daglig fr en knstant strøm

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET Innledning KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET FAKULTETSADMINISTRASJONEN Kmpetanseutviklingsplanen er en rammeplan fr arbeid med individuell g kllektiv kmpetanseutvikling

Detaljer