Fredrikke. Fryktløs Fredrikke-prisvinner. shabana rehman gaarder: Startskudd for Jentebølgen

Transkript

1 Fredrikke Norske kvinners Sanitetsforening nr. 1 I februar 2010 I 95. årgang Forskere vil finne ut hvorfor sykdom rammer kvinner og menn ulikt Startskudd for Jentebølgen shabana rehman gaarder: Fryktløs Fredrikke-prisvinner

2 Kvinnesaker 2010 I denne utgaven av Fredrikke presenteres årets mottaker av Fredrikkprisen, N.K.S. hederspris. Shabana Rehman Gaarder er en modig kvinne som har satt nye kvinnesaker på dagsorden. Hun kjemper for minoritetskvinners rett til å velge å leve det livet de ønsker i Norge, og har selv vist vei både gjennom sitt yrkesvalg, og ved å gi ansikt til en kvinnesak som alltid har eksistert i alle samfunnslag over hele verden: Vold mot kvinner. Hennes kamp mot volden kan leses i boken «Blåveis». Dette viser at kvinner fortsatt har en kamp å kjempe 100 år etter at den internasjonale kvinnedagen ble etablert. N.K.S. er derfor medarrangør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) 8. marsarrangement. I år fokuseres det på kvinner med minoritetbakgrunn og arbeid. Det er en kjent sak at likestilling som en grunnleggende rettighet for kvinner er nært knyttet til arbeid. I store deler av verden er kvinner utelatt fra arbeidmarkedet. Nettopp av den grunn er «kvinner og økonomi» et av hovedtemaene på årets FNs kvinnekommisjon, der jeg skal delta. Men hva er egentlig kvinnesak? N.K.S. var fra starten opptatt av stemmerett for kvinner. I dag er det en kjent sak at det er en sammenheng mellom kvinnenes deltakelse i samfunnet og et lands vekst. Sanitetskvinnenes evne til å ta samfunnsansvar har særlig vær synlig innen helsetilbud til kvinner og barn. I dag er det opplagt at kvalitet i helsetilbudet er en bærebjelke for samfunnsutvikling. Våre første sanitetskvinner erkjente dette, og jeg mener vi med rette kan si at de satte «kvinnesak» på dagsorden. Men hva er «Kvinnesak» i dag? Dersom vi skal realisere N.K.S. nye formålsparagraf med fokus på kvinners livsvilkår, kan vi ikke bare uttrykke vår solidaritet: vi må handle. Og sanitetskvinnene handler! Over hele landet arbeider N.K.S. blant annet med å fremme forskning på kvinnehelse og for å bidra til økt livskvalitet for kvinner med minoritetsbakgrunn. Kvinneorganisasjoner betyr mye for kvinners deltakelse i samfunnet. Derfor arbeider N.K.S. med å etablere Etiopiske Kvinners Sanitetsforening. I 114 år har det norske samfunnet merket kraften til sanitetskvinnene, og her er det stadig fornybar kraft. Ha en fin 8. mars! Anne-Karin Nygård GENERALSEKRETÆR Fredrikke Utgiver Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fem ganger i året og har et opplag på cirka eksemplarer. Bladet distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Ettertrykk tillatt. Vennligst oppgi kilde. Innsendt materiell vil ikke bli returnert. Redaksjonen er avsluttet 10. februar Redaktør Marianne J. Seip Telefon: E-post: mjs@sanitetskvinnene.no Materiellfrist nr mars Design og presentasjon Metro Branding AS Trykk Aller Trykk AS Annonser Per Sletholt & Co. Telefon: Fax: E-post: per@pssport.no ISSN Forsidefoto Per-Åge Eriksen Svanemerket Aller Trykk AS, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljømerking av papir, trykkfarge og hele trykkprosessen. 02 Fredrikke nr. 1 / 10

3 INNHOLD 06 Finner fellesskap Mandal Sanitetsforening får med flyktningkvinnene på sanitetforeningens aktiviteter. 12 Kvinnehelse Fødselsdepresjoner kan forebygges. Nå også på internett. 04 Organisasjonsleder 05 Smånytt 06 Flykningeprosjektet: Erfaringer 12 Kvinnehelse: Forebygger depresjon 16 Portrettet: Shabana Rehman Gaarder 22 Jentebølgen 26 Forskning: N.K.S.-støttede prosjekter i Organisasjonsnytt 41 Sanitetsnorge rundt 26 Finner fellesnevnere Sykdom og kjønn: Fem av landets ledende forskere leter etter svaret på hvorfor en del sykdommer rammer kvinner og menn ulikt. Får Fredrikkeprisen Med utradisjonelle metoder har hun utfordret rådende holdninger i samfunnet, og satt vold mot kvinner på dagsorden. Møt Shabana Rehman Gaarder i portrettet. 16

4 organisasjonsleder Nytt år spennende muligheter Selv om vi nå er flere uker inn i det nye året, vil jeg likevel ønske alle alt godt for 2010 og samtidig takke for alle hyggelige hilsener til jul. Strategisk plan Under landsmøtet i fjor høst ble det vedtatt en strategisk plan for I løpet av denne perioden skal N.K.S. «framstå som landets ledende organisasjon knyttet til utviklingen av kvinners livsvilkår». Ut fra dette hovedmålet er det valgt tre strategiske områder: helse- og sosialområdet, organisasjonen og N.K.S. og samfunnet. Tanken med en slik plan er at den vil gi mer forutsigbarhet i planleggingen av hva vi skal arbeide med på alle nivåer i organisasjonen, samtidig som den vil være et middel til å få den røde tråden gjennom alle ledd i organisasjonen. Årsmøte Når denne utgaven av Fredrikke leses, har de aller fleste foreninger avholdt sine årsmøter. En av sakene som skal behandles der er arbeidsplanen for inneværende år. Jeg regner med at alle har tatt utgangspunkt i den nye strategiske planen og sett at dette er en fin «inspirasjonskilde» til å finne nye arbeidsoppgaver for foreningen. Å tenke nytt tror jeg er av stor betydning for at nye og yngre kvinner som ønsker å gjøre en frivillig innsats skal velge sanitetskvinnene. Valg av styre er også en sak på årsmøtet. Mange har sikkert tatt gjenvalg, mens andre har tatt et verv for første gang. Uansett ønsker jeg alle lykke til med tillitsvervet. Verving 1. februar gikk startskuddet for årets vervekampanje som varer fram til 1. juni. Det flotte materialet som er utarbeidet håper jeg mange benytter seg av. «Følg hjertet» er en super brosjyre å bruke blant annet ved salg av fastelavnsris og maiblomster. Verving må vi ta på alvor! Tenk på hva som skjer hvis alle medlemmer verver ett nytt hver. Selv om vi i dag er mange som «er til for andre», trenger vi nye medlemmer som ønsker å være med på å bidra til et bedre samfunn. Hvis enkelte synes det er vanskelig å verve på de lokale sakene, er det nok av gode saker initiert fra sentralt hold. Lykke til med vervingen! Sølvi Lundgård Organisasjonsleder 04 Fredrikke nr. 1 / 10

5 SMÅNYTT Kvinner like sprø som før Kunnskapen øker, og medikamentene blir bedre. Men eldre kvinner knekker lårhalsen like ofte som før. Antall lårhalsbrudd holder seg konstant blant eldre kvinner i Nord-Trøndelag. Dette til tross for at den generelle helsetilstanden har blitt bedre, og at det har kommet nye og mer effektive medikamenter for å behandle og forebygge beinskjørhet. Samtidig har forebyggende tiltak mot bruddskader fått mer oppmerksomhet som når eldreinstitusjoner arbeider målbevisst med å fjerne snublefeller. Tendensen er også at BMI (kroppsmasseindeks) øker hos den eldre befolkningen. Men selv om polstringen blir bedre, fører heller ikke det til nedgang på bruddstatistikken. Forekomsten av lårhalsbrudd blant eldre kvinner holder seg stabil i alle aldersgrupper. Kilde: forskning.no HPV-vaksinen er trygg HPV-vaksinen er trygg, mener Statens legemiddelverk etter at nær doser er satt i Norge. Av 113 mulige tilfeller av bivirkninger førte tre til innleggelse på sykehus. Med andre ord: Ved 1 av 200 vaksinedoser er det blitt rapportert om milde bivirkninger, og ved 1 av vaksinedoser er det blitt rapportert om alvorlige bivirkninger, ifølge Legemiddelverket. De tre alvorlige bivirkningene som er rapportert ved bruk av HPVvaksinen Gardasil, er tilfeller der jentene ble lagt inn på sykehus på grunn av besvimelse, kramper eller allergiske reaksjoner. Kilde: NTB Søthunger knyttes til depresjon Barn som er uvanlig glade i søtsaker, kan være disponert for depresjon. Dette kan i sin tur være et forvarsel om fare for alkoholisme, mener amerikanske fagfolk. Barn som viser en spesiell dragning mot svært søt mat eller mot det søteste godteriet, har ofte slektninger som sliter med alkoholen. Og barna selv viser symptomer på å være depressive, heter det i en artikkel i fagtidsskriftet Addiction. Kilde: NTB Bedre smertebehandling med psykologi Eldre smertepasienter har bedre effekt av psykologisk behandling enn medikamenter på lengre sikt, viser ny forskning. En ny studie viser at psykologisk behandling virker bedre når det gjelder smerte-intensitet, angst og fysisk fungering enn medikamenter. Kilde: forskning.no Fredrikke nr. 1 / 10 05

6 integrering Får flyktningene Tekst og foto: Åse Toril Holten Fire flotte damer har funnet hverandre via flyktningprosjektet og felles aktiviteter. Fra venstre: Wansah Husein, Nana Finnes, Margrethe Holte og Inas Suliman. 06 Fredrikke nr. 1 / 10

7 med gode erfaringer i Mandal Jeg har aldri bundet fjær før, men se så flotte og fargerike risene blir! smiler Wansah Hussein. Fargerik er også Mandal sanitetsforening blitt. Å være fra Syria er nemlig ingen hindring for å være med sanitetskvinnene. Wansah er en av rundt ti minoritetskvinner som har funnet veien til Mandal sanitetshus for å binde fastelavnsris denne februarkvelden. Hadde ikke snøværet vært så forrykende, hadde oppmøtet trolig vært på det jevne: Rundt 20 kvinner møter opp på SESAMgruppe tre ganger i måneden. Rundt halvparten av dem er flyktningkvinner. Da vi ble med på flyktningprosjektet i høst, bestemte vi oss for å bruke SESAMgrupper som en inngangsport for at vi lettere skulle nå flyktningkvinnene. Det har vi lyktes med. Flere av dem har vært med på de ordinære sanitetsmøtene vi har hatt etter at flyktningprosjektet startet, forteller Nana Finnes, leder i Mandal sanitetsforening og medlem i prosjektgruppa for flyktningprosjektet. Ble forespurt Jeg har hatt et ønske om å få med innvandrerkvinnene siden jeg begynte i N.K.S, forteller Finnes. Da hun hørte om SESAM-prosjektet gjennom landsstyret, fattet hun enda større interesse, og så kom telefonen som gjorde at ønsket ble oppfylt: Mandal sanitetsforening ble forespurt om å være en av ti foreninger som ble med på et nytt flyktningprosjekt. Jeg sa ja på stående fot, ler lederen. Hun fikk klarsignal fra styret i sanitetsforeningen, og opprettet en egen prosjektgruppe. Lærer språket Resultatet av arbeidet prosjektgruppa la ned, er synlig i Mandal denne vinterkvelden. Etnisk norske sanitetsdamer og kvinner med minoritetsbakgrunn sitter side om side og binder fastelavnsris. Det er ikke så vanskelig. Det er bare å kunne telle. Også lærer jeg hva fargene heter på norsk, smiler Madina Sefi gjennom sin tolk, tar opp en fjær fra bordet peker, og sier på klingende norsk: Rød. Hun er opprinnelig fra Afghanistan, og har bodd knappe fem år i Norge. Mange Fredrikke nr. 1 / 10 07

8 integrering har ikke bodd så lenge i landet. Flere av dem føler seg ikke så trygge i norsk, og det er derfor vi valgte å bruke tid på SESAM, slik at vi får fokusert enda mer på språket. Vi har rett og slett skaffet bøker for 1. trinnet, og går igjennom alfabetet bokstav for bokstav, forteller Finnes. Hjelper til At SESAM-gruppa har åpnet dører for å få flyktningkvinner med i sanitetsforeningens øvrige aktiviteter, er Wansah Hussein og datteren Inas Suliman et eksempel på. De to damene fra Syria er blitt kjent med sanitetsforeningen gjennom SESAMgruppa, og det har igjen fristet dem til å delta på foreningens tradisjonelle aktiviteter: Vi har blant annet vært med på julemøtet. Det ble snakket om jula, også sang vi norske julesanger. Selv om vi ikke kan språket så godt, så er sang og musikk universelt, sier de to syriske damene, som også er blitt fenget av en annen kjent sanitetsaktivitet: Jeg har aldri tatt lodd før, men tok et par på ett møte. Også vant jeg en blomst! smiler Wansah mens hun jobber så fjæra fyker. Det hadde vært vanskelig å møte andre kvinner uten sanitetsforeningen. Møtene gjør godt. Har du problemer, så glemmer du alt når du er på møte. Dessuten får man tiden til å gå, sier Wansah, og får støtte fra datteren: Jeg stiller gjerne opp ekstra, for det er så moro å ha noe å gjøre etter skolen, bedyrer Inas, før hun spør lederen om de kanskje trenger hjelp til å selge risene? Gjerne, svarer Nana Finnes, og dermed har sanitetsforeningen fått et ekstra par hender til å hjelpe til, og 18-åringen noe å gjøre etter skoletid. Nye medlemmer De to damene kommer fra Syria, og har selskap av damer fra blant annet Irak, Libya, Yemen, Afghanistan og Sudan på møtene. Men flyktningprosjektet har ikke bare trukket kvinner fra andre land til sanitetshuset. Også etnisk norske kvinner ble fristet til å møte opp da sanitetsforeningen startet flyktningprosjektet. Jeg visste at sanitetskvinnene gjør mye bra for andre, men ikke alt er like synlig. Dette er det. Jeg synes det er flott å kunne hjelpe våre nye landskvinner, sier Margrethe Holte, som ble med kun på grunn av flyktningprosjektet, og akkurat har meldt seg inn i N.K.S. Hun fikk høre om prosjektet via sin svigermor, som er sanitetskvinne. Det er slik vi har gått fram for å finne folk til å være med. Sanitetskvinnene kjenner ofte massevis av mennesker i nærmiljøet. For å finne flyktningene har vi brukt vårt eget nettverk, kontaktet flyktningkontoret i kommunen, asylmottaket og til og med stoppet folk på gaten. I tillegg Aktivitetene fenger flere generasjoner. Her knytter Inas Suliman (18) ris sammen med mamma Wansah Husein. laget vi et informasjonsskriv som ble oversatt til flere språk, også det fikk vi til gjennom vennskap og kjennskap, forklarer Nana Finnes, som etter alle forberedelsene var spent før oppstartsmøtet 20. oktober. Vi var forferdelig nervøse for hvordan det skulle gå, og sa at vi skulle være glade om det kom fem kvinner. Men så kom det mange, mange fler! Siden har alt vært bare positivt, smiler hun. Jeg stiller gjerne opp ekstra, for det er så moro å ha noe å gjøre etter skolen. inas suliman 08 Fredrikke nr. 1 / 10

9 Godt humør kjenner ingen landegrenser. Her Margrethe Holte fra Norge og Inas Suliman fra Syria. Integrering av minoritetskvinner er et satsingsområde i N.K.S. Flyktningprosjektet startet våren 2009, og er fullfinansiert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Prosjektet går ut på at lokale sanitetsforeninger tar kontakt med kvinnelige flyktninger, og inviterer dem med på sanitetsforeningens aktiviteter, som de uansett driver med fra før. Hovedmålgruppen til Flyktningprosjektet er nybosatte kvinnelige flyktninger over 18 år. Denne gruppen er blitt valgt ut i samarbeid med IMDi og trenger ekstra oppmerksomhet da de ofte blir glemt i integreringsprosessen. Det er opp til hver forening å bestemme om kvinner som også faller utenfor målgruppen, skal være med; for eksempel kvinner som bor i asylmottak eller flyktningene som har vært i kommunen i flere år. Sju sanitetsforeninger er alt godt i gang med prosjektet, og målet er å få 20 nye lokalforeninger med i løpet av En pent pyntet hånd pynter riset. Kontakt sekretariatet! Om din sanitetsforening ønsker uforpliktende informasjon om prosjektet, svarer prosjektleder Afshan Rehman gjerne på spørsmål: Vi har også utarbeidet informasjonsmateriell der folk vil finne svar på det de lurer på, forteller Rehman. Hun understreker at det å integrere flyktninger i sanitetsforeningen ikke trenger koste mye. I de aller fleste tilfeller koster det ingenting å være med på flyktningprosjektet. Det gir heller mye tilbake, både for sanitetskvinnene og flyktningkvinnene. Madina Sefi fra Afghanistan ble med i flyktningprosjektet fordi hun kjente til Nana Finnes (t.h.), som var blant dem som brukte nettverket sitt for å få folk med på prosjektet. Fredrikke nr. 1 / 10 09

10 integrering Positive erfaringer i Harstad Harstad og Trondenes sanitetsforening har ikke brukt SESAM som inngangsport, men har likevel lyktes med å få flyktningene med på møter. Turi Marie Bruun i Harstad og Trondenes sanitetsforening er fornøyd med de første månedene etter at flyktningprosjektet startet. Erfaringene har vært veldig positive, forteller Turi Marie Bruun (bildet), leder i sanitetsforeningen. Hun og et par andre medlemmer fra foreningen dro på informasjonsseminar i Oslo for å høre mer om prosjektet, og 27. oktober var det klart for oppstartsmøte i Harstad. Vi gikk blant annet veien om flyktningkontoret og N.K.S. sentralt for å få hjelp til å nå kvinnene. Det kom åtte flyktninger på det første møtet, og på det neste møtet kom det enda fler, forteller Bruun, som har hatt fine møter med flyktningkvinnene. Den største utfordringen er likevel språket. Vi må jo også fortsatt behandle de vanlige sakene vi har på saklista, og da blir de lett bare sittende fordi de ikke skjønner språket, forteller Bruun, som derfor vil prøve å ha egne møter med flyktningene for en periode. Da vil de nok få enda bedre utbytte av de vanlige møtene våre også, sier lederen, som synes møtet med flyktningkvinnene har vært berikende. De synes for eksempel det er nyttig å kunne lære om kvinnehelse. Da svineinfluensaen kom, var det en gravid kvinne som ikke visste at hun burde vaksinere seg. Takket være sitt nye nettverk fikk hun informasjon. Vi har samme form for humor, og kan spøke og le sammen. Uansett språk og kultur er vi egentlig ganske like, vi kvinner. Turi marie bruun 10 Fredrikke nr. 1 / 10

11

12 kvinnehelse Forebygger depresjon på internett Om ikke lenge kan gravide kvinner logge seg på nettet og få hjelp til å forebygge fødselsdepresjon via et tilpasset internettprogram. Programmet kan gjøre mer enn å forebygge, sier Kari Slinning, psykolog og forsker ved Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse. Vi håper det kan hjelpe kvinnene til å få et løft fram mot fødselen og de første månedene med barnet. E-psykologi Det handler om såkalt e-psykologi psykologiske intervensjoner levert gjennom digitale medier. Kari Slinning understreker at programmet i utgangspunktet er et samarbeid mellom firmaet Changetech ved psykolog Pål Kraft og Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.). Changetech har utviklet dataverktøy for forskningsbaserte intervensjoner innen e-psykologi og har blant annet utviklet intervensjoner mot røyking og alkoholproblemer. De arbeider nå blant annet med intervensjoner i forhold til stress, parterapi, HIV og ADHD. Resultatene har vært gode. Når psykologiske støtteprogrammer spres over nettet kan mange nås til lave kostnader og under full anonymitet. Utvikler innhold Spedbarnsnettverkets oppgave er å bistå i arbeidet med å utvikle det faglige innholdet i et webbasert program for å forebygge fødselsdepresjon. Det er et tema nettverket har lang erfaring og mye kompetanse på, bl.a. gjennom arbeidet med å implementere Edinburghmetoden i svangerskapsomsorgen og på helsestasjoner i Norge. Ved systematisk bruk av screeningsverktøyet Edinburgh Post Natal Depression Scale (EPDS) i møte med alle gravide og barselkvinner, identifiseres i dag langt flere kvinner med symptomer på fødselsdepresjoner. Disse blir tilbudt tettere oppfølging av helsepersonell som er trenet i å gi støttesamtaler til kvinner og par som sliter. Når vi nå får et webbasert, forebyggende program som er ment for alle gravide og barselkvinner er det vårt håp at færre kvinner enn i dag vil slite med store depressive plager i denne viktige fasen av livet. Vi håper også at det bidrar til at det blir lettere for kvinner å dele vanskelige tanker og følelser med familie, venner eller helsepersonell. I dag vet vi at mange går alene med svært tunge og vanskelige følelser uten å våge å dele dem med andre, fordi de føler seg så alene om å ha det slik i en fase de aller fleste forbinder med stor lykke og tilfredshet. Vi mener det forebyggende programmet bør starte rundt første ultralyd i uke. Etter hvert vet vi mye om hvor viktig det er å komme inn tidlig. Fødselsdepresjon er ikke noe som bare kommer etter at man har født mange sliter i graviditeten. Jordmødre og leger kan ta opp temaet med kvinnene og informere dem om dette programmet gjennom en informasjonsbrosjyre. Når hjelpen ligger på nett, kan kvinnene selv finne fram til den, og det gode er at dette vil være et program som er kvalitetssikret av en rekke fagpersoner som er spesialister på dette området, sier Kari Slinning. Positiv psykologi Årlig sliter flere tusen norske barselkvinner med betydelige depressive plager. Mange har tidligere opplevd depresjoner og er mer sårbare i denne fasen, mens en del opplever depresjon for første gang i sitt liv. Oppdages problemet tidlig, er det langt enklere å unngå at det utvikler seg til en alvorlig depresjon. Vi kommer til å legge inn mye positiv psykologi i dette programmet for å vekke gode føleleser og i tillegg aktivisere tankene rundt det å få barn. De som føler seg nedstemt vil få små oppgaver, vinduer i programmet vil vise kvinner veier til å hjelpe seg selv. Jeg håper vi kan lage et verktøy som også er psykoedukativt, det vil si at det gir viktig informasjon om barnets utvikling i de forskjellige stadiene i svangerskapet og etter fødsel. Og vi må vise kvinnene hvor viktige de selv er, sier Kari Slinning. Ved hjelp av korte filmsekvenser kan vi 12 Fredrikke nr. 1 / 10

13 Kvinner er på nett. Psykologiske støtteprogrammer som spres over nettet når mange til lave kostnader og under full anonymitet. Vi håper dette kan hjelpe kvinnene til å få et løft fram mot fødselen og de første månedene med barnet. kari slinning, psykolog & forsker Fredrikke nr. 1 / 10 13

14 kvinnehelse dessuten gi praktisk hjelp for eksempel illustrere hvordan vi vet at en liten baby vil ha kontakt og når den har behov for pause. Kvinner er på nett Hun poengterer at denne typen psykologiske støtteprogrammer ikke kan erstatte hjelp til de som virkelig sliter: Dette er forebyggende og kan være nok for kvinner med lette til moderate symptomer på fødselsdepresjon. Har du store problemer, trengs ofte mer individuell tilpasset hjelp og personlig kontakt. Vi vil legge inn lenker med informasjon om hvor man da skal henvende seg. Et støtteprogram på web vil strekke seg over mange uker med kontaktpunkter flere ganger i uken i noen perioder og mindre i andre. Kvinnene vil få informasjon, øvelser og annen hjelp. Det blir lett å bruke, støtten er tilgjengelig når man har tid og behov for den, og programmet guider brukeren gjennom prosessen. Dette er en veldig viktig mulighet å ta i bruk, sier Kari Slinning. Vi vet jo at kvinnene er på nett. Det er der de trøster og støtter hverandre, men de kan også gi hverandre bekymringer. Gravide kvinner er veldig søkende og åpne, og måten de får informasjon på i denne fasen av livet er viktig. Et nettprogram mot fødselsdepresjon skal ikke gi dem flere bekymringer de skal tvert imot få et løft. Gravide kvinner er veldig søkende og åpne, og måten de får informasjon på i denne fasen av livet er viktig. kari slinning, psykolog & forsker 14 Fredrikke nr. 1 / 10

15 Steinar Aas fysioterapeut, Klinikk Frogner Antioksidanter beskytter kroppen Antioksidanter beskytter kroppen mot skadelige påvirkninger, og kan dempe oksidativt stress. Ikke alle får i seg nok antioksidanter gjennom kosten. Et tilskudd av naturlige antioksidanter kan bidra til å dempe ulike plager, særlig ømme muskler og ledd. VitaePro inneholder noen av naturens sterkeste antioksidanter som er godt for muskler og ledd, og beskytter immunforsvaret. 1 2 pris Bestill i dag, på første pakke! Nå som jeg er pensjonist synes jeg det er viktig å holde meg i form. På den måten får jeg overskudd til å holde på med det jeg vil. Det finnes ikke noe bedre enn å gå en tur, og gjerne på ski om vinteren. Og så liker jeg å ordne opp og pusle rundt hus og hytte. Med VitaePro har jeg overskudd til å drive med det jeg har lyst til. Overskudd i vinter Vinn bil! Alle våre kunder er automatisk med i trekningen. Andre kan delta uten å bestille. Ring: eller send SMS Helse 21 til 2007 Du mottar bestillingsbekreftelse på SMS Ja takk! Jeg vil prøve VitaePro i to mnd for halv pris kr 129,50* VitaeLab AS Enebakkv Oslo Kundeservice: Ring Man fre: 08:00 17:00 Medlem av Bransjerådet for Naturmidler, BRN - Medlem av NEM, Europeisk forbund for kosttilskuddsprodusenter Jeg vil deretter få tilsendt VitaePro som dekker dagsbehovet i 2 måneder, direkte hjem i postkassen annenhver måned for kr 259,-. *+ Forsendelse kr 39,50. Jeg kan ta pause eller stoppe abonnementet når jeg ønsker. Du får også en eske MultiPro med spirulina med din andre forsendelse. Tilbudet gjelder kun nye kunder. NAVN: ADRESSE: POSTNR./STED: TLF: E-POST: UNDERSKRIFT: Verdi kr VitaeLab betaler for sending i Norge VitaeLab AS Svarsending Oslo 21

16 PORTRETTET shabana rehman gaarder Frihetsheltinnen Det er lenge siden Shabana Rehman Gaarder lekte Ronja Røverdatter i skogene på Holmlia. Men frihetsfølelsen hun kjente den gang, kjemper årets Fredrikkepris-vinner for fremdeles. Tekst: åse toril holten Foto: per-åge eriksen Hun tar altså ikke taxi. Shabana Rehman Gaarder er, om ikke berømt eller beryktet, så i alle fall kjent for de mange taxiturene sine. Et TV-program lurte henne til og med til å tro at hun skulle få en pris for å være æreskunde i Oslo Taxi. Ikke visste de at bare tanken på å ta trikken en gang fikk hjertet hennes til å dunke høyt av angst. Men nå går hun altså. Med hodet hevet og et langt, ravnsvart hår krydret med hvite snøfnugg setter hun seg i sofaen på restauranten i sitt eget nabolag i Oslo, og ber om å få beholde lua på. Dårlig hårdag, beklager hun, og smiler under den oransje luekanten. En gang var det uhørt å storme inn i stua uten å ha tatt av seg lua. I dag er det ingen som leer på et øyelokk av det. Det finnes viktigere tabuer å kjempe mot. Shabana er en slik. Som kjemper imot tabuer hun mener rammer urettferdig. Årets Fredrikke-prisvinner er født 14. juli. Samme dato som Bastillen i Frankrike ble stormet og den franske revolusjon innledet. De siste ti årene har det stormet rundt Shabana, og om hun ikke har revolusjonert nordmenns holdninger, så har hun nok fått folk til å reflektere over dem. Hun har brukt sine midler for å flytte grenser. Holdt standupshow, hatt faste spalter i store, norske aviser, bidratt på nettsteder, holdt foredrag, gitt ut bøker, og så er det selvsagt stuntene. Krekar-løftet. Valgerdkysset. Egen kropp kun påmalt det norske flagget. Reaksjonene har vært sterke. Slikt kan ikke en «innvandrerkvinne» gjøre. Så hva sier hun selv? Det har hele tiden vært en kamp mot å bli satt i en bås som innvandrerkvinne. Det er å stemple en hel gruppe. Det er derfor jeg har gjort så utradisjonelle valg på scenen. For å vise at dere ikke kan fange meg inn i en identitet. Men metodene mine er også et eksempel på friheten min, og hva jeg har rett til. Rehman røverdatter Når oppsto denne trangen til å få full frihet? Ni år er gått siden Shabana Rehman Gaarder forrige gang fikk en pris av N.K.S., gjennom Dørsjøs minnefond. Nå får hun Fredrikkeprisen: - Det er veldig hyggelig å bli satt pris på. Dette er jo et livsprosjekt for meg. Det slutter ikke når jeg får en pris. 16 Fredrikke nr. 1 / 10

17 shabana rehman gaarder født: pakistan i 1976 Bor: på bjølsen i oslo yrke: standup-komiker Mens andre jenter tålte å tie, så protesterte jeg. SHABANA REHMAN gaarder Fredrikke nr. 1 / 10 17

18 PORTRETTET shabana rehman gaarder La oss begynne med et minne. Det er tidlig på 1980-tallet, bydelen Holmlia i Oslo er ennå ikke utbygd, det er fremdeles mye skog å leke i. Mellom trestammene løper ei jente. Hun har smurt jord på kinnene, og har mørkt hår som står rett ut. Rehman leker røverdatteren Ronja, Astrid Lindgrenfiguren som gjorde opprør mot forventningene fra omgivelsene rundt seg. Ser du deg selv i Ronja? Jeg var også egenrådig, svarer Shabana, og lener seg over kafébordet: Og jeg likte at hun var så fri. Shabana er sikkert ikke den eneste jenta som løp rundt som Ronja Røverdatter i Norge på 80-tallet. Men i motsetning til majoriteten av norske barn, hadde hun bakgrunn fra en annen kultur. Shabana ble født i Pakistan i Og det enkle faktum at foreldrene hennes ikke er født og oppvokst i Norge, og at hun selv ikke tok sine første skritt på norsk jord, har altså ført til at hun blir satt i bås. Handlingene hennes blir ikke bedømt ut fra at hun er Shabana Rehman Gaarder, men ut fra at hun er innvandrerkvinne. Tålte ikke å tie På sitt nye hjemsted på Holmlia hadde flere miljøer forventninger til hvordan den unge jenta skulle oppføre seg. Fra etnisk norske miljøer møtte hun rasisme. Fra norskpakistanske; fundamentalisme. Hun burde ikke ha norske guttevenner. Eller gå i kjole. Og det sømmet seg ikke for pakistanske jenter å være ute seint på kvelden. Jeg manglet friheter som andre norske barn tok som en selvfølge, kommenterer Shabana, og tar en bit av kyllingburgeren. Den hun har spurt om å få «uten brød, men med den søte chilisausen i en skål ved siden av, og ekstra ost gratinert over». «Shabana er veldig glad i mat, og perfeksjonist. Hun er typen som spør om å få koriander isteden for persille», har ei venninne fortalt. Men tilbake til reaksjonene på Holmlia: Jeg fant meg ikke i det. Jeg sloss tilbake. Mens andre jenter tålte å tie, så protesterte jeg. Dette skjedde mens hun var barn. Sitt voksne liv har hun også brukt til å si fra om ting hun mener ikke er rettferdig. Men hvor kommer den fra, denne iboende trangen til å si fra? Jeg vet ikke. Kanskje kom det av at jeg hadde eldre søsken som også hadde protestert. Og at jeg hadde foreldre som uten å si det direkte, var individualister. Og som en av sju søsken må du kjempe for din plass, bemerker Shabana, og legger til: Enten det er fjernkontrollen jeg kjempet for, eller klærne jeg ikke vil arve. Jeg kjempet for min individualisme i flokken hjemme. Ute i samfunnet måtte jeg egentlig gjøre akkurat det samme. Blåveispiken «Hore» kalte mange norskpakistanere henne da hun noen år senere gikk hånd i hånd med en norskpakistansk gutt. Det var provoserende at de holdt hverandre i hånden. Men det unge tenåringsparet holdt hodene hevet. Fram til Shabana måtte bøye sitt hode for slagene. Fra sin egen kjæreste. Ingen så jenta som ble dratt etter håret ut av skolen ved Foss videregående skole og så «Amir» slå henne med knyttet neve. Shabana er ikke bare stå-opp-komikeren. Hun er også den som lå nede, mørbanket i et parkeringshus ved kjøpesenteret Gunerius en høstkveld i Den fysiske og psykiske mishandlingen varte i tre år. Tidlig i denne perioden havnet Shabana på ungdomshjem. Hun hadde stukket av hjemmefra, skulket skolen, og syntes egentlig det var helt greit at barnevernet tok over omsorgen for henne. Det ble starten på nye fornedringer. En av hennes nærmeste omsorgspersoner i barnevernet var en overgriper. Voldtektene fikk den verst tenkelige konsekvensen. «Jeg gråt uten tårer den gangen jeg tok abort», skriver Shabana i boka hun ga ut i høst: «Blåveis min vei ut av volden». For det finnes en vei ut. Den handler blant annet om tilgivelse. Hvordan greier man det? Jeg tilgir ikke fordi jeg har glemt. Jeg må gjøre det for å sette meg selv fri. For meg er ikke tilgivelse noe religiøst. For meg er det et verktøy for å komme meg videre, sier Shabana, som gjorde nettopp det. «Amir» endte derimot livet som overdoseoffer. Shabana ble en overlever. Det er ikke gitt at jeg overlevde, for det var ikke bare Amir som ikke overlevde. Det var mange som ikke taklet det tøffe miljøet. Jeg har tenkt mye over hvilke tankemønstre og hvilken hjelp som var nødvendig for at jeg fortsatte å leve, sier Shabana, og legger til at hun hadde folk som støttet henne. Overgriperens kollega som trodde henne. Barneskolelæreren som lyttet. Og advokaten som støttet henne da overgriperen fikk sin straff. Alt dette er skildret i «Blåveis»-boka. Det var egentlig ikke en historie jeg ønsket å gå ut med. Men så var det den pennen ville skrive. Og så tenkte jeg at å fortelle dette, det er jo ikke farlig. Det farlige er å fortsette å tie, å ikke fortelle at tilsynelatende vellykkede mennesker ikke bare er de tøffe og de sterke, sier Shabana, og holder blikket. Hun følte seg ikke særlig sterk de For meg er ikke tilgivelse noe religiøst. For meg er det et verktøy for å komme meg videre. SHABANA REHMAN gaarder 18 Fredrikke nr. 1 / 10

19 Den største kvinnesaken i dag er en mannssak. Vi må diskutere mannsrollen i innvandrermiljøer. Menn trenger ikke kontrollere kvinner for å vise at de er sterke, sier Shabana Rehman Garder, nyvalgt medlem av regjeringens kvinnepanel. Jeg har mistet noen standup-jobber fordi noen mener en komiker kun skal være morsom. Jeg vil gjerne være begge deler. SHABANA REHMAN gaarder dagene hun ikke orket stå opp, greie en normal arbeidsdag eller ta vare på seg selv og sitt eget regnskap. En av hensiktene med boka er å skape oppmerksomhet rundt posttraumatisk stress. Kroppen husker vold. Derfor må vi reagere mot vold mot kvinner. Stå opp, komiker! Det måtte blant annet mange timer med terapi, selverkjennelse og et bokbål til før Shabana kom dit hun er i dag. Ja, du leste riktig. Jenta som elsket å lese og skrive på barneskolen og greide å sanke inn seksere mot alle odds mens hun ble utsatt for vold, brente sine egne dagbøker. En augustdag for noen år siden tok Shabana med en koffert med dagbøker til et svaberg ved Hvervenbukta. Og mens sola gikk ned, gikk ti års dagbokhistorie opp i røyk. Det var befriende. Som å bli gjenfødt. Siden har Shabana fortsatt å skrive, på kronikker, spalter, forestillinger for andre, og sine egne show. Mannen hennes sier hun like gjerne kunne blitt akademiker. Men så valgte hun altså standup, etter at tidligere klassekamerat og komiker Zahid Ali hadde utfordret henne for drøye ti år siden. Standup ble det mest effektive jeg kunne ha valgt, fordi selve formen er å være stor i kjeften, direkte og ærlig. Du kan ikke være en lyvende, politisk korrekt kvinne for å gjøre standup. Du må være morsom, og dermed må du legge bitterheten din vekk. Og så hjelper det å ha selvironi, slik at folk ler sammen med deg. Stuntkvinnen Shabana stilte på standupscenen i burka, og kalte den upraktisk å handle på Ikea med, men helt utmerket til å gjemme menn under. Hun harselerte med holdninger. Og mottok trusler. Jeg var ikke forberedt på at standupen skulle provosere så mye. Jeg fikk trusler på livet fra anonyme mennesker som ga uttrykk for at de ikke likte en så frittalende kvinne. Da tenkte jeg at dette er jo bevis for at holdningene er der! Jeg valgte å ikke holde kjeft. Alternativet var å la seg undertrykke, gå tilbake til depresjonen, sier Shabana, og dytter tallerkenen unna seg: Det at en kvinne velger sitt eget liv, er ikke kontroversielt. Det er reaksjonene på det som er kontroversielle. Så da tenkte den unge standupkomikeren: «Hva er det verste en innvandrerkvinne kan gjøre?». Svaret ble som følger; Kle seg naken, imale seg det norske flagget, og stå fram i Norges største lørdagsmagasin. Jeg ble kalt illojal. Nordmenn kritiserte meg for «å tro at jeg var så norsk», mens innvandrere syntes det var fælt at jeg stilte

20 Det at en kvinne velger sitt eget liv, er ikke kontroversielt. Det er reaksjonene på det som er kontroversielle. SHABANA REHMAN gaarder Om fem år aner jeg ikke hvor jeg er. Det gjør jeg sjelden fra år til år, men så dukker det opp noe. Ellers fantaserer jeg vilt om å ligge på en øde øy og bare slappe av, sier prisvinneren, ute i norsk vintervær. 20 Fredrikke nr. 1 / 10

21 PORTRETTET shabana rehman gaarder opp naken. Jeg valgte dette bevisst. Det er jeg som eier min egen kropp, ikke kulturen rundt meg. Senere kom det berømte Krekar-løftet. Kysset med kulturminister Svarstad Haugland. Som alltid med en tanke bak: Det var under filmfestivalen i Haugesund, og jeg var provosert over åpningsfilmen, hvor regissøren hadde mottatt trusler fordi filmen viste en norsk gutt som kysset en pakistansk jente. Det var vel ikke kontroversielt. Dessuten tilpasset den norske gutten seg samfunnsmoralen fordi han konverterte til islam og omskar seg. Så da kysset jeg Valgerd. Og hun hadde sagt ja på forhånd. Forsvinner budskapet bak stuntene, fordi media fokuserer bare på handling, og ikke på budskap? Veldig mange vil mene det. Det er også mange pakistanske jenter som sier til meg at det jeg sier er viktig, men at metodene mine er for ekstreme. Men i min verden ville protestene ha tatt 50 år hvis jeg ikke hadde gjort dette. Jeg kan se for meg selv som mor. Barn fornyer deg, sier Shabana, som er stemamma for mannens to sønner på 7 og 19 år. Amerikareisen Men stuntene kostet. Shabana ble drapstruet. Søsterens restaurant på Grünerløkka ble beskutt. Shabana rømte til Amerika. Fra sin vesle skrivestue i Brooklyn fortsatte hun å skrive. Hun gikk på skole, besøkte små brune barer, og gjorde standup. En venninne sier hun gikk fra å være barn til å bli bråkjent. At hun har gjort ting i litt omvendt rekkefølge. Det stemmer nok, det. I New York fikk jeg ungdomstiden min tilbake. Den fikk jeg verken på ungdomshjemmet eller som offentlig person. Det har vært kjempesunt, sier amerikafareren Nå er hun tilbake fra byen med den store frihetsstatuen og hjemme hos mann og stebarn på Bjølsen. Siden hun kom fram i offentligheten for ti år siden, har hun vært gift og skilt. Nå er hun gift på nytt, med journalisten Martin Gaarder. Bygdebryllupet sto i Valdres i fjor. Og vi skal hjem igjen Kyllingburgeren med ekstra ost og skåla med chilisausen er for lengst fortært. Shabana har kikket litt diskret på klokka på mobilen. Vi har fått vite mye om hvem hun er i offentligheten, og hvorfor hun har valgt som hun har gjort. Men hvem er hun privat? Vi vet at hun liker å strikke. At mannen hennes beskriver henne som «veldig romantisk og lidenskapelig», og at han beundrer henne fordi hun tør å ta de personlige omkostningene for å si akkurat hva hun mener. At hun trives sammen med sine stesønner på 7 og 19 år. At hun har gått konkurs, og at det ikke var særlig hyggelig å se overskriften «Shabana Rehman slått konkurs» på et uttall nettsider. Akkurat det var slemt av media. En konkursmelding kunne jeg leve med, men å beskrive hva min privatgjeld bestod av, var å gå for langt. Journalisten sa at siden jeg hadde solgt privatlivet mitt, så måtte de få lov til å selge det også. Det var en sånn kynisme, at jeg måtte le, smiler Shabana. Og kanskje er det akkurat sånn hun er privat, som i offentligheten. Hun tar oppgjør med det tragiske ved å få andre, og seg selv, til å le. Det er mye tragikomedie hjemme hos oss. Hva gjør du når du er konkurs en dag, liksom? Vi spøkte om å ta en sjampanje. Det er viktig med galgenhumor i hverdagen, sier Shabana. Og apropos hverdagen. Er den forandret i løpet av ti år? Har verden gått framover siden hun ble kjent? Shabana trenger ikke tenke seg om for å komme med svaret: Ja. Virkelig. For ti år siden møtte jeg pakistanske jenter som sa de hatet meg og ønsket at jeg skulle dø, fordi jeg gjorde livet verre for dem. Foreldrene deres var strenge med dem fordi de var redde for at de skulle bli som meg. Jeg fikk sånne «selvmord-anbefalingsbrev». Men da jeg i vår var rundt på videregående skoler og presenterte «Blåveis», kom palestinske, indiske og pakistanske tenåringer bort for å si takk. Nå tør de si det, uten å føle seg illojale. Nå ønsker de også større frihet. Det har skjedd ting, det hjelper. Også har det gått bra med meg også, sier Shabana, og tar en liten kunstpause før hele ansiktet ler: Sånn rent bortsett fra konkursen, da! Fredrikke nr. 1 / 10 21

22 Jentebølgen Nå kommer jentebølgen I mai går startskuddet, og den kommer til et sted nær deg. Jentebølgen samler tusenvis av kvinner til å løpe eller gå. De fem kilometerne handler om livskvalitet. Dette er løpet alle vinner. Tekst: Beate Framdal Foto: Beate Framdal og Bislettalliansen Meld deg på! Bli med! Dette er et løp for alle. Du kan ta med deg venninne, kollega, tante, mor, bestemor og minsten i barnevogn, sier Anne-Bente Stigen Berg, fagansvarlig for kvinnehelse i Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.). Gjennom Jentebølgen ønsker N.K.S. å sette fokus på forebyggende helsearbeid. Kosthold og ikke minst - mosjon er de to viktigste stikkordene. Folk snakker om å holde seg unge lenger. Fysisk aktivitet holder deg ung, og mosjon er faktisk helt gratis. Det er aldri for sent å begynne. Undersøkelser viser at en 80-åring er like mottakelig for trening som en 30-åring. Det eneste du trenger av utstyr er et par gode joggesko. Ofte er dørstokkmila den lengste, så gjør den litt kortere ved å inngå forpliktende avtale med en eller flere andre om når dere skal gå eller løpe, råder Stigen-Berg. Et godt liv En av de viktigste ingrediensene til høy livskvalitet er helsetilstanden din. Det finnes ingen snarveier til det gode livet. Å leve litt sunnere og bevege seg litt mer er de beste rådene fagfolk kan gi deg. Fysisk aktivitet gjør at du kommer i bedre form. Er du fra før lite aktiv, skal det lite til for å komme i form. Er formen på plass, så sover du bedre. Du får økt overskudd og godt humør, sier fagkonsulenten. Hun understreker at fysisk aktivitet kan forebygge en rekke alvorlige sykdommer. I dag går mange av oss rundt og er redde for å få kreft. Ny forskning viser at hver tredje kvinne dør av hjerte- og karsykdommer. Mosjon og et aktivt liv kan redusere faren for å få hjerte- og karsykdommer, økt blodtrykk, benskjørhet (osteoporose), kreft og diabetes 2, slår Stigen-Berg fast. 22 Fredrikke nr. 1 / 10

23 fakta om jentebølgen Mosjonsløp for kvinner i alle aldre 5 km i eget tempo, uten tidtaking eller resultatlister Trivsel og mosjon i en sosial ramme Felles oppvarming med fengende musikk Medaljer og deltagerposer til alle Lokale arrangementer i nasjonal serie Løpet organiseres av Bislettalliansen, men arrangeres av lokale lag og foreninger Starter på over 20 steder rundt om i landet. Skal utvides med tre til fire nye steder i året Målet i 2015 er løp på 40 steder Det er ikke bare i løypa det skjer. Også i målområdet er det aktivitet og høy triveselsfaktor under Jentebølgen. Fredrikke nr. 1 / 10 23

24 Jentebølgen En gyllen halvtime Det skal ikke så mye aktivitet til før du øker oddsene dine betraktelig for å få et bedre liv. For voksne og eldre anbefaler helsemyndighetene 30 minutter daglig. Barn bør være i bevegelse i minst en time. Anbefalingene er basert på at det er en klar sammenheng mellom fysisk aktivitet og god helse, forklarer Anne-Bente. Når det gjelder helsa nytter det egentlig ikke med skippertak. Mange av de anbefalte «trimøvelsene» kan bakes inn i hverdagens gjøremål. Gå eller bruk sykkelen til butikken, jobben eller barnehagen. Ta trappa, la heisen stå! Gå av en holdeplass før, forslår Stigen-Berg. For å bedre formkurven ytterligere, er det mange mosjonsaktiviteter å ta av. Rask gange, gjerne med staver. Du kan sykle, gå eller benytte deg av tilbudene på et treningssenter. Du kan svømme, drive vanngymnastikk eller spille golf, sier hun. Egentlig er det samme hva du gjør, bare pulsen slår høyere enn når du sitter i sofaen. Og i mai er du klar for Jentebølgen! Hvorfor Jentebølgen? Kvinners helse og forebyggende helsearbeid har alltid stått i fokus for Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.). Fra 2010 til 2013 er N.K.S. idealistisk samarbeidspartner for Bislettalliansen i forbindelse med arrangementet Spar Jentebølgen. Samarbeidet vil profilere sanitetskvinnene, og bidra til å sette fokus på organisasjonens arbeid. Som samarbeidspartner vil N.K.S. ha muligheten til å påvirke hvilke steder i landet det skal arrangeres slike løp. Av startkontigenten på 200 kroner vil lokale sanitetsforeninger kunne få halvparten, hvis man får Jentebølgen til sitt sted og står som lokal arrangør. Under alle løpene vil N.K.S. ha egne stands. Siden dette er nytt for oss i år, jobber vi først ut pilotsteder. Før vi utvider, ønsker vi å gjøre oss noen erfaringer. Det er viktig at løpene blir profesjonelt organisert og gjennomført. Men i mellomtiden er det bare å verve nye medlemmer og melde seg på løpet, sier fagansvarlig for kvinnehelse, Anne-Bente Stigen Berg i N.K.S. Ragnhild Bommen (prosjektansvarlig for Sesam), Afshan Rehman (flyktningkoordinator) og fagansvarlig for kvinnehelse Anne-Bente Stigen Berg oppfordrer kvinner i alle aldre fra alle land om å delta. Jentebølgen er grenseløs, og alle er vinnere. 24 Fredrikke nr. 1 / 10

25 kom i form til jentebølgen Hvis du har lyst til å øke ambisjonsnivået ditt, kan du starte treningen med en gang. Liv Grete Skjelbreid Poiree er frontfigur for Jentebølgen, og har laget et skreddersydd treningsprogram til sanitetskvinner som vil komme i form til mai. Programmet er beregnet for de som vil komme i gang med trening, og har som mål å fullføre SPAR Jentebølgen. Du kan bytte en av dagene hver uke med andre treningsformer som sykkel, svømming eller aerobics etter eget ønske. Liv Grete har selv satt opp treningsprogrammet for deg som ønsker å komme i form til Jentebølgen. Foto: Scanpix Uke 1 Dag 1: dag 2: dag 3: 2 min gange 2 min gange 2 min gange 7 min løping 8 min løping 14 min løping 2 min gange 2 min gange 5 min gange 6 min løping 7 min løping 21 min i alt 1 min gange 1 min gange 18 min i alt 20 min i alt Uke 4 Dag 1: dag 2: dag 3: 2 min gange 2 min gange 2 min gange 10 min løping 11 min løping 23 min løping 2 min gange 2 min gange 5 min gange 9 min løping 10 min løping 30 min i alt 1 min gange 1 min gange 24 min i alt 26 min i alt Uke 2 Dag 1: Dag 2: dag 3: 2 min gange 2 min gange 2 min gange 8 min løping 9 min løping 16 min løping 2 min gange 2 min gange 5 min gange 7 min løping 8 min løping 23 min i alt 1 min gange 1 min gange 20 min i alt 22 min i alt Uke 5 Dag 1: dag 2: dag 3: 2 min gange 2 min gange 2 min gange 11 min løping 12 min løping 23 min løping 2 min gange 2 min gange 5 min gange 10 min løping 11 min løping 30 min i alt 1 min gange 1 min gange 26 min i alt 28 min i alt Uke 3 Dag 1: Dag 2: dag 3: 2 min gange 2 min gange 2 min gange 9 min løping 10 min løping 20 min løping 2 min gange 2 min gange 5 min gange 8 min løping 9 min løping 27 min i alt 1 min gange 1 min gange 22 min i alt 24 min i alt Uke 6 Dag 1: dag 2: dag 3: 2 min gange 2 min gange 5 km 12 min løping 13 min løping 2 min gange 2 min gange Jentebølgen! 11 min løping 12 min løping 1 min gange 1 min gange 28 min i alt 30 min i alt Fredrikke nr. 1 / 10 25

26 forskning kvinnehelse Hvorfor blir vi syke? Hva er årsaken til at det er flest kvinner som får multippel sklerose? Hvorfor får kvinner andre symptomer enn menn? Hvorfor blir vi egentlig syke? Kan det skyldes reaksjoner på betennelser? Tekst og foto: Beate Framdal Dette er spørsmål som fire av landets ledende kvinnelige forskere og en mann skal lete etter svaret på. Vi har visst i mange år at kvinner med hjerteinfarkt ikke har de samme symptomene som menn. Vi vet at når kvinner kommer i overgangsalderen har de ikke lenger den samme beskyttelsen mot å få hjerte- og karsykdommer. Men vi vet ikke hvorfor, forklarer professor Guro Valen ved avdeling for fysiologi, institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo (UiO). Forskning på hjerteinfarkt hos mus kan føre til økt innsikt i årsakssammenhenger som i neste omgang kan føre til en bedre behandling av både kvinner og menn. Hun har nå satt ned en gruppe grunnforskere, professor Hilde Irene Nebb, professor Anne Disse grunnforskerne vil finne kjønnsforskjellene når vi blir syke. Før menopausen er kvinner beskyttet mot hjerte- og karsykdommer. Mens andre sykdommer rammer kvinner oftere enn menn. Doktorgradstipendiat Petter Kirkeby, Risøe. Fra venstre bak: Professor Guro Valen, professor Anne Spurkland, forsker Maria Krudtaa Dahle og professor Hilde Irene Nebb. 26 Fredrikke nr. 1 / 10

27 Fredrikke nr. 1 / 10 27

28 forskning kvinnehelse Spurkland, forsker Maria Krudtaa Dahle og eneste mann på laget Petter Kirkeby Risøe. Risøe gikk løs på en doktorgrad før han tok sin siste eksamen som medisinstudent for noen uker siden. Kvinnene er hans veiledere. Samler kunnskapen For å ta doktorgrad må man ha noe man ønsker å finnet ut av, og beskrive det i sitt prosjekt. Dette prosjektet har som tema å kartlegge en av de mulige årsakene til at vi har kjønnsforskjeller i forekomsten av hjerte- og karsykdommer og multippel sklerose. Hva gjør at enkelte får diabetes og metabolske forstyrrelser ved overvekt? Kan betennelsesreaksjoner være en fellesnevner? Og hva er det som gjør at kvinner tåler alvorlige infeksjoner bedre enn menn når de er unge? Det er det siste spørsmålet Petter K. Risøe kommer til å gripe fatt i først. I stedet for å sitte på hvert sitt fagfelt, har forskerne nå valgt å forene all sin kunnskap og kompetanse, i troen på at det kan finnes en fellesnevner for flere sykdommer hvor forløpet er svært ulik i begge kjønn. De håper at deres funn kan være med å bidra til forebygging av en rekke av de vanligste sykdommene vi har i dag, og at folk som allerede er syke kan få bedre behandling. Kjønnsforskjeller Hensikten med forskning er at det skal være resultatorientert, både i forhold til næringslivet, samfunnet og behandling av pasienter. Det er viktig å forstå forskjeller mellom kvinner og menn med tanke på behandling, diagnostikk og forebygging, sier professor Hilde Irene Nebb ved avdeling for ernæringsvitenskap ved Institutt for medisinske basalfag. Hun er opptatt av hva som egentlig forårsaker diabetes 2 og overvekt. I dyreforsøk har vi oppdaget forskjeller i fettverdiene i blodet til hannmus og hunnmus. Verdiene er ikke bare forskjellige mellom kjønnene, men varierer også med alderen på dyrene, sier professor Hilde Irene Nebb. Hun skal se på budbringerne - de som kommer med beskjeder til cellene, og uttrykket av våre gener. Noen av disse budbringerne er styrt av kjønnshormoner. Andre aktiveres av fettstoffer. Vi må se på samspillet. Hvilke hormo- ner og hvordan er budbringerne involvert, forklarer Hilde Irene Nebb. Ulike reaksjoner Petter Kirkeby Risøe startet med forskning da han var midtveis i medisinstudiet. Kort fortalt startet akkurat dette prosjektet med at Risøe tok blod fra friske mennesker i alderen mellom 20- til 30 år. Jeg tilsatte blodet deler av deler av bakterier for å se hva som skjedde. I alderen fra 20 til 30 år er det mer markert forskjell i hormonene mellom kvinner og menn enn etter menopausen, forklarer Petter K. Risøe. Forsker Maria Krudtaa Dahle påpeker at å bruke en slik blodforgiftingsmodell er et greit utgangspunkt for å lete etter forskjeller i betennelsesreaksjoner. Siden det også er forskjell på blodceller, har vi sett spesifikt på de blodscellene som reagerer mest effektivt når det kommer bakterier eller virus inn i kroppen. Blodforgiftning er en kraftig betennelsesreaksjon som sprer seg i blodet til hele kroppen, og kan være livstruende. Flere menn enn kvinner dør av blodforgiftning, sier Krudtaa Dahle, men presiserer at en slik modell ikke kan forklare hjerteinfarkt eller multipell sklerose. Når vi får en infeksjon så ser det ut til at alarmen går kraftigere av i mannens celler sammenliknet med kvinnens. Muligens arter kvinnens alarmsignal seg annerledes med annen styrke og varighet. Det er også viktig at kroppens forsvar reagerer riktig i riktig situasjon, sier Petter K. Risøe. Betennelse en fellesnevner Det er denne betennelsesreaksjonen i kroppen forskerne tror kan være en fellesnevner. Professor Anne Spurkland, ved avdeling for anatomi ved Institutt for medisinske basalfag, og forsker på autoimmune sykdommer som multippel sklerose (MS) og leddgikt. Hun er ute svaret på hvorfor flere kvinner enn menn rammes av MS. Multippel sklerose er en uhelbredelig nevrologisk sykdom som rammer sentralnervesystemet. Sykdommen fører blant annet til nedsatt førlighet, dårlig syn og lammelser. Det er to og en halv gang flere kvinner enn menn som får denne sykdommen. Sykdommen opptrer oftere i familier slik at den også har en genetisk forklaring. Vi har tidligere undersøkt om X-kromosomet kvinnekromosomet er annerledes enn hos dem med MS enn hos friske. Det fant vi ikke holdepunkter for, så vi har foreløpig ingen god forklaring på hvorfor kvinner oftere får MS enn menn, sier professor Anne Spurkland. Hun håper at nye resultater fra arvelighetsforskningen ved MS kan bidra til å komme nærmere svaret. Prosjektet, som skal avsluttes om tre år, er støttet av Norske Kvinners Sanitetsforening med kroner. 28 Fredrikke nr. 1 / 10