Forprosjekt. KOLS Heim. Hjemmebasert behandling av pasienter med KOLS. 5. juli 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forprosjekt. KOLS Heim. Hjemmebasert behandling av pasienter med KOLS. 5. juli 2012"

Transkript

1 Forprosjekt KOLS Heim Hjemmebasert behandling av pasienter med KOLS 5. juli 2012.

2 Prosjekttittel: Hjemmebasert behandling av pasienter med KOLS KOLS Heim Behovsområde: KOLS, samhandling, velferdsteknologi Prosjekteier i HS: St. Olavs Hospital, Avdeling for lungemedisin Prosjektansvarlig i HS: Klinikksjef Anne Hildur Henriksen Prosjektleder i InnoMed: Jarl Reitan Utarbeidet av: Jarl Reitan Velg dato: 5. juli

3 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 Bakgrunn for prosjektet Målsetting med prosjektet Organiseringen av prosjektet Resultatet fra prosjektet Metode Resultat Etablering av hovedprosjekt Resultatspredning Konklusjon Referanseliste Vedlegg

4 1 Sammendrag Denne rapporten utgjør sammen med statusrapport (vedlegg 1), sendt Innovasjon Norge og Helsedirektoratet 27. oktober 2009, sluttrapporten for forprosjektet KOLS Heim hjemmebasert behandling av pasienter med KOLS. KOLS Heim er et etablert prosjekt i samarbeid mellom Trondheim kommune, St. Olavs Hospital og InnoMed. Hovedmålet med prosjektet har vært å redusere antall innleggelser av pasienter med KOLS. Pasientene tilhører Lungeavdelingens svingdørspasienter og er storforbrukere av helsetjenester. Det er derfor ønskelig å forbedre den hjemmebaserte behandlingen av disse pasientene. Dette vil kunne gi økt effektivitet for helsetjenesten og samtidig gi økt livskvalitet for pasientene. Den langsiktige intensjonen med prosjektet, har vært å skape tidligere mobilisering ved forverring, bedre og tryggere behandling i kjente omgivelser og kompetanseheving i kommunehelsetjenesten. En pilotetablering av en slik behandlingslinje er gjennomført, for å høste tidlige erfaringer knyttet til behovet for nye og forbedrete løsninger. InnoMed har som en del av dette prosjektet, vært ansvarlig for et forprosjekt, hvor det er gjennomført en grundig behovskartlegging for å finne ut hva en ny kommunikasjonsløsning skal inneholde. Andre, lignende prosjekter og løsninger er kartlagt, for å finne fram til systemer for optimal informasjonsutveksling. Bedrifter som er aktuelle for samarbeid på dette området er også kartlagt og vurdert m.h.p. en videreføring av prosjektet. Forprosjektet har innfridd målsettingen om etablering av hovedprosjekt. To forskningsrådsfinansierte prosjekter er innvilget, og startes opp i Nedenfor gis en kort beskrivelse av prosjektene: HelsaMi/tjeneste Hovedmålsettingen med prosjektet er å utvikle et nytt pasientforløp som følger KOLS pasienter helt hjem, med støtte av ny teknologi. Prosjektet skal baseres på kunnskap fra KOLS Heim og skal tilpasses Helse- og velferdsvakten som etableres i Trondheim kommune. Kommunen er ansvarlig for prosjektet, hvor St. Olavs Hospital, NTNU og SINTEF er kjernepartnere. Prosjektet er fireårig, har etablert PhD ved St. Olavs Hospital, og har mottatt en tildeling på 7,2 millioner i bevilgning fra Forskningsrådet, program Helse og Omsorgstjenester (HELSEOMSORG). HelsaMi/teknologi Hovedmålsettingen med prosjektet er å utvikle ny teknologi som gjør at kronikere kan leve selvstendig lengre i eget hjem. Denne nye teknologien skal bidra til selvstendighet, trygghet, økt kunnskap om egen sykdom, økt sosial kontakt og derav bedre helse for brukere i hjemmet. Dermed vil også behovet for hjemmetjeneste reduseres. Teknologien skal bidra til bedre pasientflyt og samhandling. Samarbeidspartnerne er Imatis AS, Oldenborg Medical AS, Comfort Living AS og SINTEF. Prosjektet er treårig, og har mottatt en tildeling på 4,0 millioner i bevilgning fra Forskningsrådet, program Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). 4

5 Bakgrunn for prosjektet Norge vil fra 2020 og fremover måtte møte utfordringer med eldrebølgen. I 2020 vil antall personer over 70 år være nesten 40 prosent høyere enn i dag. Flere blir gamle og mange vil leve lengre og bedre med sin sykdom. Forutsatt at ikke andre tilbud bygges ut, vil sengebehovet ved norske sykehus øke med 2300 plasser, som tilsvarer antall senger på tidligere Ullevål universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus og St. Olavs Hospital til sammen. Nye fremskrivninger fra SSB/ Helsemod viser at vi vil ha behov for mellom og nye årsverk fram mot 2030, mens tilgangen av helsepersonell vil øke med om lag årsverk. Beregningene viser at det vil oppstå stor mangel på helsefagarbeidere i årene framover. På grunn av stor aldersrelatert avgang i denne gruppen de nærmeste årene vil det oppstå ubalanse allerede tidlig i framskrivingsperioden. Underdekningen er beregnet til å øke sterkt etter 2020,- til om lag årsverk i 2030 etter BNP-alternativet. Sykdomsbildet endrer seg, og det vil bli en kraftig økning av pasienter med sammensatte diagnoser. Analyser av krefter og trender viser at utviklingen er alvorlig i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Utvikling av nye løsninger for helsesektoren er nødvendig for en helhetlig samfunnsutvikling. Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er et samlebegrep for tilstander der kronisk innsnevring eller sammenfall av mindre luftveier er årsak til økt luftveismotstand. Ved denne tilstanden er pasienten tungpustet også i hvile. I endestadiet opptrer lungesvikt med kronisk surstoffmangel som kan gi konsentrasjonsvansker, svimmelhet, brystsmerter og etter hvert hjertesvikt. I Norge finnes 1.2 mil. røykere, hvor ca har KOLS. KOLS er en av de mest forekommende og raskest økende sykdommene, og hvert år får 9000 mennesker sykdommen i Norge. Sykdommen er en av de hyppigste dødsårsakene i USA. KOLS Heim er et etablert samhandlingsprosjekt i samarbeid mellom Trondheim kommune, St. Olavs Hospital og InnoMed. Hovedmålet med prosjektet er å redusere antall innleggelser av pasienter med KOLS. Pasientene tilhører Lungeavdelingens svingdørspasienter og er storforbrukere av helsetjenester. Det er derfor ønskelig å forbedre den hjemmebaserte behandlingen av disse pasientene. Dette vil kunne gi økt effektivitet for helsetjenesten og samtidig gi økt livskvalitet for pasientene. Målet er at prosjektet skal føre til tidligere mobilisering ved forverring, bedre og tryggere behandling i kjente omgivelser og kompetanseheving i kommunehelsetjenesten. En pilotetablering av en slik behandlingslinje er gjennomført, for å høste tidlige erfaringer knyttet til behovet for nye og forbedrete løsninger. InnoMed har som en del av dette prosjektet, vært ansvarlig for et forprosjekt, hvor det er gjennomført en grundig behovskartlegging for å finne ut hva en ny IT kommunikasjonsløsning skal inneholde. Andre, lignende prosjekter og løsninger er kartlagt, for å finne fram til systemer for optimal informasjonsutveksling. Bedrifter som er aktuelle for samarbeid på dette området er også kartlagt og vurdert m.h.p. en videreføring av prosjektet. 5

6 2 Målsetting med prosjektet Prosjektets hovedmål har vært å utarbeide et system for hjemmebasert behandling, overvåkning, omsorg og rehabilitering av pasienter med alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom. Prosjektet har lagt vekt på en aktiv og effektiv samhandling mellom profesjoner og nivåer i helsetjenesten, dvs. mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. På denne måten vil en kunne gi et bedre helhetlig helsetilbud til pasientene, forbedre og kvalitetssikre det tilbudet de har i dag til lavere kostnader for samfunnet. Innenfor dette har InnoMeds mål med forprosjektet vært å etablere et eller flere hovedprosjekt for videreføring av prosjektet. 6

7 3 Organiseringen av prosjektet Prosjektet har vært organisert med en styringsgruppe, en arbeidsgruppe og prosjektledere med ansvar for hvert delprosjekt. Prosjekteier: St. Olavs Hospital HF v/ Adm. Dir. Prosjektansvarlig: St. Olavs Hospital, Lungeavdelingen v/ klinikksjef Anne H. Henriksen Prosjektleder prosjekt 1: Prosjektleder prosjekt 2: St. Olavs Hospital, Lungeavdelingen v/ sykepleier Synnøve Sunde InnoMed, Jarl Reitan Styringsgruppen: Styringsgruppen har hatt det formelle ansvaret for prosjektet og har tatt de endelige avgjørelsene vedrørende arbeidsprosesser og løsninger av strategisk betydning. Deltakere: Rolf Windspoll, samhandlingssjef, ST. Olavs Hospital Anne H. Henriksen, klinikksjef, Lungeavdelingen St. Olavs Hospital Helge Garåsen, kommuneoverlege, Trondheim kommune Daniel Haga, Fagdirektør, Helse Midt-Norge Merete Rørvik, Sekretariatsleder, InnoMed Arbeidsgruppen: Arbeidsgruppen leder prosjektets driftsorganisasjon. Sammen med prosjektleder står de for organiseringen og administreringen av prosjektets daglig drift. De har ansvaret for utarbeidelse av prosedyrer, opplæring, kvalitetssikring, og rapporterer til styringsgruppen. De er budsjettansvarlige, og har ansvar for samarbeidsprosessene mellom partene/nivåene. Arbeidsgruppa er ansvarlig overfor styringsgruppa i forhold til prosjektets gjennomføring og resultat. 7

8 4 Resultatet fra prosjektet 4.1 Metode InnoMed har gjennomført en behovskartlegging i KOLS Heim, for å vurdere hvilke behov ulike brukere har for nye løsninger knyttet til behandling og oppfølging av KOLS pasienter i hjemmet. Denne behovskartleggingen har bestått av: 10 semi-strukturerte intervjuer og observasjoner med KOLS pasienter 2 semi-strukturerte med pårørende 4 semi-strukturerte intervjuer med hjemmetjenesten i kommunen 4 drama workshop metoder, med hjemmetjenesten flere workshops med ulike personer i spesialisthelsetjenesten flere intervjuer og møter med ulike administrativt personell både i Helse Midt- Norge og Trondheim kommune utprøving av metoden Cultural Probes med to KOLS pasienter 4.2 Resultat Prosjektet har gitt innsikt om behovene for ny løsning, for hjemmebasert oppføling av sykdom. Nedenfor presenteres de mest sentrale funnene fra kartleggingen: 1) KOLS pasienter har ulikt helsetilbud som gir behov for differensierte løsninger Gjennom prosjektet er det synliggjort at gruppen av langt kommende KOLS pasienter ikke er en homogen gruppe, men vil naturlig nok ha variasjon i sivilstand, grad av støtte fra hjemmetjenesten, nærhet og støtte fra pårørende, bruk av hjelpemidler, grad av sammensatte lidelser etc. Spesielt er det gjennom prosjektet synliggjort og gruppert forskjeller mellom 1) pasienter som har hjemmetjeneste daglig, 2) pasienter som har hjemmetjenesten noen ganger i uken og 3) pasienter som, basert på hjelp fra pårørende eller andre, er selvhjulpen i eget hjem. Avhengig av faktorene over, vil også behov for differensierte løsninger være nødvendig. 2) Behov for daglig oppfølging for å fange forverrelse Gjennom prosjektperioden, er det vist eksempler på pasienter som kun fyller ut observasjonsskjema, noen få ganger i uken. For å sikre tidlig intervensjon, er det nødvendig med daglig oppføling av valgte parametere, for å fange opp forverrelse så tidlig som mulig. I situasjoner hvor hjemmetjenesten ikke kommer ofte nok, må sykdomsforverring fanges opp på en annen måte. Dette vil være aktuelt i de to sistnevnte gruppene. 3) Behov for å redusere oppfølgingsarbeidet til hjemmetjenesten Dagens KOLS Heim modell, gjennomføres ved at hjemmesykepleien støtter i oppfølging av pasientens sykdom i hjemmet. Dette vil i enkelte tilfeller medføre en økning i bruk av tid til hjemmebesøk. Med bakgrunn i kommende utfordring, med manglende helsepersonell, så vil en slik modell være en steg i gal retning. Motivasjon av nye løsninger som reduserer oppfølgingsarbeidet til hjemmetjenesten er nødvendig. 8

9 4) Behov for teknologi som kan støtte brukeren egen oppfølging av sykdom For å innfri målet er det behov for bruk av teknologi i brukerens eget hjem, som støtter pasienten i observasjon av egen sykdomsutvikling og som samtidig reduserer oppfølgingsarbeid til hjemmetjenesten. Det er identifisert et behov for et støtteverktøy for å observere og kommunisere egen sykdomsutvikling, som gjør at pasienten i større grad kan være selvhjulpen i hjemmet. Et støtteverktøy som er godt tilpasset utvalgte grupperinger av KOLS pasienter kan være en betydelig besparelse for 1. og 2. linjetjenesten. Kommunehelsetjenesten kan redusere antall hjemmebesøk, samtidig som det er god kontroll på pasientens sykdomsutvikling. 5) Behov for teknologi som har flere funksjonelle muligheter Behovet til teknologien som skal benyttes i hjemmet, må i tillegg til oppføling av sykdom, også ha funksjonalitet for pasient/pårørende opplæring, sosial kommunikasjon, varsling av alarm og medisinering etc. 6) Krav om et enkelt tilpasset brukergrensesnitt Bruk av teknologi for hjemmebasert oppfølging av sykdom, må være spesielt tilpasset brukergruppens krav til et enkelt brukergrensesnitt, for å motivere til at flest mulig av brukerne selv behersker bruken av teknologien for å unngå assistanse fra hjemmetjenesten. 7) Behov for generisk løsning tilpasset flere kronikere Utvikling av et system for å observere egen sykdomsutvikling, er i aller høyeste grad aktuelt for andre sykdomsgrupper, og kanskje spesielt kronikergrupper. Det er derfor nødvendig at en har en tenkning om at systemet skal være anvendbart for mange sykdomsgrupper. 8) Krav om sikker kommunikasjon og lagring av data Sikker og standardisert kommunikasjon og lagring av informasjon fra pasient til helsenett må sikres. 9) Krav om kobling til helsemottaker For at dette skal bli en sikker og robust tjeneste spesielt for kronikere, er det helt avgjørende at denne tjenesten for hjemmebasert oppfølging i hjemmet, kobles til kommunal vaktsentral. Kommunene Trondheim, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Klæbu har et pågående interkommunalt samarbeid om utvikling av Helse- og velferdsvakta med beslutningsstøtte og pilotering av den planlagte nasjonale kjernejournalen. Den interkommunale legevakta for Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim har årlig ca telefoner, ca sykepleierkonsultasjoner og ca legekonsultasjoner. Samarbeidet er de første kommunene i landet som oppretter en døgnåpen helsevakttelefon med tilgang til personopplysninger. HOD bevilget i 2010, to millioner kroner til dette prosjektet. 9

10 4.3 Etablering av hovedprosjekt Flere ulike søknadsinitiativer for videreføringer av prosjektet er prøvd. Forprosjektet har innfridd målsettingen om etablering av hovedprosjekt. To forskningsrådsfinansierte prosjekter er innvilget, og startes opp i Nedenfor gis en kort beskrivelse av prosjektene: HelsaMi/tjeneste Hovedmålsettingen med prosjektet er å utvikle et nytt pasientforløp som følger KOLS pasienter helt hjem, med støtte av ny teknologi. Prosjektet skal baseres på kunnskap fra KOLS Heim og skal tilpasses Helse- og velferdsvakten som etableres i Trondheim kommune. Kommunen er ansvarlig for prosjektet, hvor St. Olavs Hospital, NTNU og SINTEF er kjernepartnere. Prosjektet er fireårig, har etablert PhD ved St. Olavs Hospital, og har mottatt en tildeling på 7,2 millioner i bevilgning fra Forskningsrådet, program Helse og Omsorgstjenester (HELSEOMSORG). HelsaMi/teknologi Hovedmålsettingen med prosjektet er å utvikle ny teknologi som gjør at kronikere kan leve selvstendig lengre i eget hjem. Denne nye teknologien skal bidra til selvstendighet, trygghet, økt kunnskap om egen sykdom, økt sosial kontakt og derav bedre helse for brukere i hjemmet. Dermed vil også behovet for hjemmetjeneste reduseres. Teknologien skal bidra til bedre pasientflyt og samhandling. Samarbeidspartnerne er Imatis AS, Oldenborg Medical AS, Comfort Living AS og SINTEF. Prosjektet er treårig, og har mottatt en tildeling på 4,0 millioner i bevilgning fra Forskningsrådet, program Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). 4.4 Resultatspredning Prosjektet har blitt presentert i ulike medier de siste årene. Nedenfor nevnes de mest sentrale: Presentasjon av KOLS Heim på HelsIT 2012 i Trondheim Presentasjon av KOLS Heim på Geriatrisk forum ved St.Olavs Hospital, juni 2012 Presentasjon for Nasjonalt råd for KOLS, mai 2011 Publisert paper til Island, vedlegg 3 Publisert bokkapittel til EU-bok, vedlegg 3 Posterpresentasjon ved International Conference on Engineering Design, vedlegg 3 Presentasjon ved Telenor Forum, mai

11 5 Konklusjon Forprosjektet hadde i utgangspunktet en prosjektfinansiering på totalt NKR, NKR fra Innovasjon Norge og fra Helsedirektoratet. Dette viste seg å være for lavt budsjettert, i forhold til de planlagte aktivitetene i prosjektet. Prosjektet søkte i 2010 om tilleggsfinansiering på NKR, fordelt mellom Hdir og Innovasjon Norge. Prosjektet har brukt mer tid en planlagt. Dette begrunnes primært i at delprosjektaktiviteten har vært avhengig av hovedaktiviteten i prosjektet. Erfaringer som er gjort, er basert på utprøving i dagens modell. Økt tidsforbruk for prosjektet, har også gitt prosjektet nødvendig modning. Prosjektet er definert som et samhandlingsprosjekt. Etter innføring av samhandlingsreformen, er det tydelig at prosjektet vil imøtekomme flere av samhandlingsreformens intensjoner. Eks: Prosjektet vil bidra til en samordning som legger til rette for bruk av IKT og innovasjon på tjenesteområder der det nesten ikke finnes noe tilbud per i dag. Prosjektet vil bidra til en operasjonalisering og mer effektiv implementering av en kjernejournal Prosjektet legger opp til en samordning av tjenester som i dag jobber nesten helt uavhengig av hverandre Prosjektet vil bidra til at tjenester for uplanlagte behov skal bli mer relevante i forhold til behovet og levert på riktig nivå Prosjektet muliggjør samhandling og koordinering mellom helsepersonell i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten mye mer direkte enn i dag Prosjektet legger vekt på å bygge opp kompetanse og beslutningstøtte for å kunne tilby rådgivning og veiledning som setter pasienter bedre i stand til å greie seg selv Prosjektet vil bidra til å skape større trygghet og forebygge belastende innleggelser for kronisk syke og eldre. Prosjektet hadde et mål om tidlig involvering av industri. Basert på kunnskap som er generert gjennom forprosjektet, ble behovet for ny kunnskap enda sterkere. Forprosjektet ble derfor forsøkt videreført gjennom Forskningsrådet. Forprosjektet har innfridd målsettingen om etablering av hovedprosjekt. To forskningsrådsfinansierte prosjekter er innvilget, og startes opp i

12 6 Referanseliste [1] G. Van Den Broek, F. Cavallo, C. Wehrmann eds: Ambient Assisted Living Roadmap, IOS Press (2010). [2] European Commission: Call AAL Ambient Assisted Living, [3] Wikipedia: Rehabilitation engineering - Wikipedia, the free encyclopedia. [4] NHLBI/WHO workshop report: Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disorder: What You Can Do About a Lung Disease Called COPD, (Accessed 2/5/2011). [5] World Health Organization factsheet: Chronic obstructive pulmonary disease (COPD). (Accessed 2/5/2011) [6] A.M.: Yohannes Palliative care provision for patients with chronic obstructive pulmonary disease, Health and Quality of Life Outcomes, vol. 5, pp [7] E. Sanders, E., P.J..Stapper.: Co-creation and the new landscapes of design, CoDesign, vol. 4, Mar. 2008, pp [8] M. Steen, L. Kuijt-Evers, J. Klok: Early user involvement in research and design projects A review of methods and practices. 23rd EGOS Colloquium (European Group for Organizational Studies). pp. 5 7 (2007). [9] P. A. Koen, G. M. Ajamian, S. Boyce, A. Clamen, E. Fisher, S. Fountoulakis, A. Johnson, P. Puri, R. Seibert.: The Fuzzy Front End for Incremental,Platform,and Breakthrough Products. The PDMA toolbook for new product development. John Wiley & sons, Inc. (2002) [10] D. Rhea.: Bringing Clarity to the "Fuzzy Front End". Design research: methods and perspectives. p. 350 MIT Press (2003) [11] K. Ulrich, S. Eppinger.: Product Design and Development, McGraw-Hill/Irwin (2003).D [12] a2e2 Consortium: a2e2- AAL call 1 project, [13] Agnes Consortium: Agnes- AAL call 1 project, [14] Amica Consortium: Amica - Autonomy, Motivation & Individual Self-Management for COPD patients- AAL call 1 project, [15] Consortium: Project - Home- AAL call 1 project, [16] IS-ACTIVE Consortium: IS-ACTIVE- AAL call 1 project, [17] PAMAP.ORG Consortium: PAMAP.ORG- AAL call 1 project, [18] RGS Consortium: Rehabilitation Gaming System- AAL call 1 project, 12

13 [19] Dreaming Consortium: Dreaming - Home, [20] Nexes consortium: NEXES: Supporting Healthier and Independent Living for Chronic Patients and Elderly, 2009D [21] Chromius Consortium: Chronius- FP7 project, [22] Van Den Broek, G., Cavallo, F., Wehrmann, C.: AALIANCE Ambient Assisted Living Roadmap, IOS Press.D [23] F S F RamJadwiga, A Wedzicha, J Wright, M Greenstone: Hospital at home for patients with acute exacerbations of chronic obstructive pulmonary disease: systematic review of evidence, BMJ 2004; 329:315 7 Vedlegg Vedlegg 1 Statusrapport sendt Innovasjon Norge, for utvidet bevilgning. Vedlegg 2 - Presentasjon av KOLS Heim Vedlegg 3 Publikasjoner knyttet til KOLS Heim 13

14 Helsebasert verdiskaping til beste for pasienter og samfunnet 14

15 Vedlegg 1

16 STATUSRAPPORT Forprosjekt: KOLS Heim 27. oktober 2009

17 InnoMed, Helsedirektoratet v/sintef Helse, Olav Kyrres gt. 9, 7465 Trondheim Telefon: , Telefaks: ,

18 KOLS Heim Prosjekttittel: Hjemmebasert behandling av pasienter med KOLS (KOLS Heim) Prosjektområde: KOLS - hjemmesituasjon Prosjektsøker: InnoMed v/sintef Helse Innvilget beløp: NKR ( NKR Innovasjon Norge, NKR SHdir) Utarbeidet av: Jarl Reitan Status: Fortrolig Dato: 27. oktober Sammendrag Målsetting med prosjektet Organisering av prosjektet Resultatet fra prosjektet Konklusjon Vedlegg... 7

19 1 Sammendrag Norge vil fra 2020 og fremover måtte møte utfordringer med eldrebølgen. I 2020 vil antall personer over 70 år være nesten 40 prosent høyere enn i dag. Flere blir gamle og mange vil leve lengre og bedre med sin sykdom. Forutsatt at ikke andre tilbud bygges ut, vil sengebehovet ved norske sykehus øke med 2300 plasser, som tilsvarer antall senger på tidligere Ullevål universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus og St. Olavs Hospital til sammen. Nye fremskrivninger fra SSB/ Helsemod viser at vi vil ha behov for mellom og nye årsverk fram mot 2030, mens tilgangen av helsepersonell vil øke med om lag årsverk. Beregningene viser at det vil oppstå stor mangel på helsefagarbeidere i årene framover. På grunn av stor aldersrelatert avgang i denne gruppen de nærmeste årene vil det oppstå ubalanse allerede tidlig i framskrivingsperioden. Underdekningen er beregnet til å øke sterkt etter 2020,- til om lag årsverk i 2030 etter BNP-alternativet. Sykdomsbildet endrer seg, og det vil bli en kraftig økning av pasienter med sammensatte diagnoser. Analyser av krefter og trender viser at utviklingen er alvorlig i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Utvikling av nye løsninger for helsesektoren er nødvendig for en helhetlig samfunnsutvikling. Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er et samlebegrep for tilstander der kronisk innsnevring eller sammenfall av mindre luftveier er årsak til økt luftveismotstand. Ved denne tilstanden er pasienten tungpustet også i hvile. I endestadiet opptrer lungesvikt med kronisk surstoffmangel som kan gi konsentrasjonsvansker, svimmelhet, brystsmerter og etter hvert hjertesvikt. I Norge finnes 1.2 mil. røykere, hvor ca har KOLS. KOLS er en av de mest forekommende og raskest økende sykdommene, og hvert år får 9000 mennesker sykdommen i Norge. Sykdommen er en av de hyppigste dødsårsakene i USA. KOLS Heim er et etablert prosjekt i samarbeid mellom Trondheim kommune, St. Olavs Hospital og InnoMed. Hovedmålet med prosjektet er å redusere antall innleggelser av pasienter med KOLS. Pasientene tilhører Lungeavdelingens svingdørspasienter og er storforbrukere av helsetjenester. Det er derfor ønskelig å forbedre den hjemmebaserte behandlingen av disse pasientene. Dette vil kunne gi økt effektivitet for helsetjenesten og samtidig gi økt livskvalitet for pasientene. Målet er at prosjektet skal føre til tidligere mobilisering ved forverring, bedre og tryggere behandling i kjente omgivelser og kompetanseheving i kommunehelsetjenesten. En pilotetablering av en slik behandlingslinje er gjennomført, for å høste tidlige erfaringer knyttet til behovet for nye og forbedrete løsninger. InnoMed har som en del av dette prosjektet, vært ansvarlig for et forprosjekt, hvor det er gjennomført en grundig behovskartlegging for å finne ut hva en ny IT kommunikasjonsløsning skal inneholde. Andre, lignende prosjekter og løsninger er kartlagt, for å finne fram til systemer for optimal informasjonsutveksling. Bedrifter som er aktuelle for samarbeid på dette området er også kartlagt og vurdert m.h.p. en videreføring av prosjektet.

20 2 Målsetting med prosjektet Prosjektets mål har vært å utarbeide et system for hjemmebasert behandling, overvåkning, omsorg og rehabilitering av pasienter med alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom. Prosjektet har lagt vekt på en aktiv og effektiv samhandling mellom profesjoner og nivåer i helsetjenesten, dvs. mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. På denne måten vil en kunne gi et bedre helhetlig helsetilbud til pasientene, forbedre og kvalitetssikre det tilbudet de har i dag til lavere kostnader for samfunnet. 3 Organisering av prosjektet Prosjektet organiseres med en styringsgruppe, en arbeidsgruppe og prosjektleder med ansvar for delprosjekt. Prosjekteier: Prosjektansvarlig: Prosjektleder prosjekt 1: Prosjektleder prosjekt 2: St. Olavs Hospital HF v/ Adm. Dir. St. Olavs Hospital, Lungeavdelingen v/ klinikksjef Anne H. Henriksen St. Olavs Hospital, Lungeavdelingen v/ overlege Rolf Walstad og fagansvarlig sykepleier Synnøve Sunde InnoMed, Jarl Reitan Styringsgruppen: Styringsgruppen har det formelle ansvaret for prosjektet og tar de endelige avgjørelsene vedrørende arbeidsprosesser og løsninger av strategisk betydning. Deltakere: Rolf Windspoll, samhandlingssjef, ST. Olavs Hospital Anne H. Henriksen, klinikksjef, Lungeavdelingen St. Olavs Hospital Helge Garåsen, kommuneoverlege, Trondheim kommune Daniel Haga, Fagdirektør, Helse Midt-Norge Merete Rørvik, Sekretariatsleder, InnoMed Arbeidsgruppen: Arbeidsgruppen leder prosjektets driftsorganisasjon. Sammen med prosjektleder står de for organiseringen og administreringen av prosjektets daglig drift. De har ansvaret for utarbeidelse av prosedyrer, opplæring, kvalitetssikring, og rapporterer til styringsgruppen. De er budsjettansvarlige, og har ansvar for samarbeidsprosessene mellom partene/nivåene. Arbeidsgruppa er ansvarlig overfor styringsgruppa i forhold til prosjektets gjennomføring og resultat. Deltakere: Rolf A. Walstad, overlege, Lungeavdelingen St. Olavs Hospital Synnøve Sunde, fagansvarlig sykepleier, Lungepoliklinikk, St Olavs Hospital Torgeir Fjermestad, overlege, Trondheim kommune Tove Røsstad, overlege, Trondheim kommune Jarl Reitan, prosjektleder, InnoMed

21 4 Resultatet fra prosjektet InnoMed har gjennomført en behovskartlegging i KOLS Heim, for å vurdere hvilke behov ulike brukere har for nye løsninger knyttet til behandling og oppfølging av KOLS pasienter i hjemmet. Det er gjennomført intervjuer og observasjoner med flere KOLS pasienter, pårørende, hjemmetjenesten i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Gjennom denne kartleggingen er det differensiert mellom 3 ulike grupper av KOLS pasienter: Pasienter som har hjemmetjeneste daglig Pasienter som har hjemmetjenesten noen ganger i uken Pasienter som, basert på hjelp fra pårørende eller andre, er selvhjulpen i eget hjem For å fange opp forverringer av egen sykdomsutvikling, er det nødvendig med jevnlige observasjoner. I situasjoner hvor hjemmetjenesten ikke kommer ofte nok, må sykdomsforverring fanges opp på en annen måte. Dette vil være aktuelt i de to sistnevnte gruppene. Det er derfor identifisert et behov for et støtteverktøy for å observere og kommunisere egen sykdomsutvikling, som gjør at pasienten i større grad kan være selvhjulpen i hjemmet. Et støtteverktøy som er godt tilpasset utvalgte grupperinger av KOLS pasienter kan være en betydelig besparelse for 1. og 2. linjetjenesten. Kommunehelsetjenesten kan redusere antall hjemmebesøk, samtidig som det er god kontroll på pasientens sykdomsutvikling. Utvikling av et system for å observere egen sykdomsutvikling, er i aller høyeste grad aktuelt for andre sykdomsgrupper, og kanskje spesielt kronikergrupper. Det er derfor nødvendig at en har en tenkning om at systemet skal være anvendbart for mange sykdomsgrupper. 5 Konklusjon I styringsgruppemøte 11. juni 2009 i KOLS Heim, er det foreslått at det startes opp et utviklingsprosjekt, hvor St. Olavs og Trondheim kommune forplikter seg som partnere. Det er nødvendig at man innledningsvis etablerer en konseptbeskrivelse for en tenkt totalløsning. Konseptbeskrivelsen bør innholde forslag til: hvordan observere sykdomsutvikling, hvordan registrere data, hvem som skal motta data, hvem som er ansvarlige for tiltak og hvem som skal ha rapport av tiltak. Utvikling av et system for å observere egen sykdomsutvikling, er i aller høyeste grad aktuelt for andre sykdomsgrupper, og kanskje spesielt kronikergrupper. Det er derfor nødvendig at en har en tenkning om at systemet skal være anvendbart for mange sykdomsgrupper. Prosjektet forslåes inndelt i et utvidet forprosjekt med mål om etablering av et hovedprosjekt. Utvidet forprosjekt, med aktiviteter: etablerer arbeidsgruppe hvor St. Olavs og Trondheim kommune er sentrale utvikle konseptbeskrivelse for en totalløsning, både organisasjon og produkt etablere krav til partner for et tenkt utviklingsprosjekt gjennomføre møter med utvalgte mulige partnere valg av riktig industriell partner for videreføring av prosjektet bistand i utarbeidelse av søknad om hovedprosjekt

22 Målet med dette arbeidet er at det etableres et hovedprosjekt, som et samarbeid mellom det offentlige, her er det både Trondheim kommune og St. Olavs Hospital, og en valgt bedriftspartner. OFU midler gjennom Innovasjon Norges kan være en finansiering av hovedprosjektet. 6 Vedlegg Presentasjon i styringsgruppen til KOLS Heim 11. juni 2009.

23 Vedlegg 2

24 KOLS Heim Et samhandlingsprosjekt i samarbeid mellom: TRONDHEIM KOMMUNE

25 Bakgrunn KOLS

26 Epidemiologi Røykere 1,2 mill KOLS Ny diagnostiserte /år Dødsfall 2000/år Årsak er røyking i 90 % av tilfellene WHO oppgir at KOLS er den fjerde hyppigste dødsårsaken i verden

27

28 Utfordring Pasienten Opplever forverrelser som svært dramatisk Bruker lang tid på å bli frisk etter en innleggelse Betegnes som lungeavdelingenes svingdørspasienter Sektoren Manglende kunnskap knyttet til KOLS i hjemmesykepleien Stor utskiftning av personell som besøker pasienter i hjemmet Pasienter i stadiet 3 og 4, er storforbrukere av helsetjenester

29 Mål for KOLS Heim Etablering av en forbedret behandlingslinje for hjemmebasert omsorg KOLS pasienten bedring av livskvalitet Føle seg trygg hjemme Oppleve økt grad av mestring av egen situasjon Redusere fall i lungefunksjon og fall i funksjonsevne Redusere reinnleggelser av pasienter Sektoren effektivisere og bedre helsetjenesten Innarbeide en mer aktiv og effektiv samhandling mellom profesjoner og nivåer i helsetjenesten Utarbeides et forslag til et nasjonalt helhetlig pasientforløp for pasienter med alvorlig KOLS

30 KOLS Heim - åpen, kontrollert studie Inklusjonskriterier: Bo i Trondheim kommune Ha KOLS grad III-IV Innlagt i lungeavd. pga. en forverrelse Inklusjonsgrupper: Intervensjonsgruppen (Østbyen og Midtbyen) Kontrollgruppen (Lerkendal og Heimdal) 180 pasienter er inkludert, fordelt på intervensjons- og kontrollgruppene. Alle pasienter skal være inkludert i prosjektet i 3 år.

31 KOLS Heim tidlig utprøving Min KOLS-bok Observasjonsskjema Behandlingsplan med stående forordninger Medikamenter tilgjengelig KOLS-sentral Åpent fra kl Beslutningsstøtte KOLS-skole Opplæring av hjemmetjenesten

32

33 Metode

34 KOLS Heim dagens modell Hjem KOLS Sentral Kommunikasjon vha telefon, ved forverring Tilbakemelding om tiltak Hjemmetjenesten Rapportering til fastlege

35 LØSNING

36 Prosess KARTLEGGE FORSTÅ SKAPE KOMMUNISERE EVALUERE

37 Behovskartlegging utgangspunkt i dagens modell Intervju: 15 halvstrukturerte intervjuer med KOLS pasienter i hjemmet 4 halvstrukturerte intervjuer med hjemmesykepleiere i kommunen Observasjoner: Observasjon av pasientsituasjon/omgivelse Drama workshop: Rollespill av hjemmebesøk med bruk av KOLS dagbok Gruppeintervju: Ansatte ved lungeavdelingen Cultural probes: Bruk av dagbøker hvor brukeren selv dokumenterer

38 Jonas I faresonen for å utvikle kronisk sykdom Jobbet i verkstedindustrien i 40 år Svært tungpustet ved fysisk aktivitet, har derfor sjelden aktivitet Behersker ikke tradisjonelle IT verktøy Føler seg forbigått knyttet til IKT Ønske om sosialt kontakt Bekymret for fremtiden

39 Resultat

40 Sentrale funn KOLS pasienter har ulikt helsetilbud som gir behov for differensierte løsninger Behov for daglig oppfølging for å fange forverrelse Behov for å redusere oppfølgingsarbeidet til hjemmetjenesten Behov for teknologi som kan støtte brukeren egen oppfølging av sykdom Behov for teknologi som har flere funksjonelle muligheter

41 Sentrale krav til teknologi Behov for flere tilleggsfunksjoner i løsningen, kommunikasjon, påminnere, opplæring Krav om et enkelt tilpasset brukergrensesnitt Bør være en generisk løsning tilpasset flere kronikere Krav om sikker kommunikasjon og lagring av data Krav om kobling til helsemottaker

42 Eksisterende løsninger

43

44 Forslag til løsning

45

46

47

48 Mulige funksjoner samarbeidende aktører Oppfølging av egen sykdom (Imatis, Hospital IT, etc) Videokontakt mot helsesektoren og pårørende, (eksisterende applikasjoner) Pasient- og pårørendeopplæring, (Oldenburg Medical) Sosiale medium, (eksisterende applikasjoner) Påminnerfunksjoner knyttet til medisinering, (eksisterende applikasjoner) Styringsenhet for smarthusinstallasjoner, (Sensio) Nyheter, (eksisterende applikasjoner) Spill, (eksisterende applikasjoner) Stativer for nettbrett, (Comfort Living AS)

49

50

51 Helse- og velferdsvakt i Trondheim Fastlege Interkommunal Helse- og velferdsvakt Legevakthenvendelser Kjernejournal Trygghetsalarm Spesialist

52 Helse- og velferdsvakt i Trondheim Fastlege Interkommunal Helse- og velferdsvakt Oppfølging av kronisk syke Kjernejournal Legevakthenvendelser Trygghetsalarm Spesialist Sporing

53 Pilotering av prototyp Pilotering av enheter i Trondheim kommune Søknad til Regional etisk komite, for gjennomføring av studie St. Olavs Hospital som mottaksapparat Publisering

54 Referansegruppe nasjonal koordinering Partnere i Nord: Universitetet i Nord-Norge Tromsø kommune Partnere i Midt: St. Olavs Hospital HF Trondheim kommune Partnere i Øst: Bærum kommune Eidsberg kommune Partnere i Sør: Sørlandet Hospital HF Kristiansand kommune Partnere i vest: Dalane DMS Bergen kommune Stavanger kommune

55

56

57 Vedlegg 3

58 The 17th International Conference on Engineering Design, (ICED 2009), Stanford University. INNOVATION IN THE NORWEGIAN HEALTH-CARE SECTOR: THREE DESIGN METHODOLOGY CASE STUDIES Reitan J, Holbø K, StorholmenT, Øderud T, Aspnes E, Reinertsen R.E, Rørvik M *, and Aarseth H.P. ** SINTEF Technology and Society *InnoMed National Network on Needs-driven innovation and **National Directorate of Health SINTEF - is the largest independent research organisation in Scandinavia. InnoMed - is Norway's competence network for needs-driven innovation in the health sector. The network is firmly rooted in the sector. The Directorate of Health - is a specialist director and an administrative body under the Ministry of Health and Care Services and the Ministry of Labour and Social Inclusion. Introduction The Ministry of Trade and Industry and the Ministry of Health and Care Services have launched a joint ten-year programme for needs-driven innovation. The aim of the joint effort is to strengthen public-sector research and development in the health sector. With its more than employees and investments of over NOK 150 billion, the health sector may well be Norway's most important potential source of innovation. In order to raise the level of expertise in the field of needs-driven innovation in the health sector, the National Directorate of Health in Norway, InnoMed and SINTEF Technology and Society have established a five-year strategic cooperation programme. This cooperative effort will test and develop methods concerned with how best to innovate within the health sector, and disseminate this knowledge to the responsible innovation personnel. Needs-driven innovation Needs-driven innovation involves understanding consumers' current and future needs, in order to be able to develop solutions based on real needs. Innovative activities are thus based on an in-depth understanding of user needs, before they are followed up via testing their technological and market potential. Innovation process Throughout the programme, a work process for needs-driven innovation in this sector has been developed. The activities involved in the process are divided into pilot studies, pilot projects and main projects. The aim of the first two phases is to ensure that main projects are established on a solid basis. This guarantees that development projects are based on actual experienced needs in the sector.

59 Pilot study A pilot study involves a general survey of needs related to a major challenge in the health sector; e.g. senile dementia, hearing impairment, COPD or stroke. The needs of all interested parties in the field are mapped. In the health sector, this may involve everyone from the authorities, health services providers, doctors, specialists and other professionals in the health sector, to patients and their families. It is also necessary to identify potential Norwegian companies that could help to develop products and/or services via a main project. Pilot project In a pilot project, the focus is on a need that has been identified by the pilot study. While in a pilot study we can take a general view of the challenges involved in dementia, for example, a pilot project can focus on dementia and safety in the home. The pilot project also incorporates a more focused analysis of needs, an idea/concept-development phase, market analysis and involvement of industry partners. Main project If the pilot study and the pilot project demonstrate that there is a real and important need in the sector, that the technology could probably be developed, that the market for it is large enough, and that an industry partner is in place, a main project can be established to produce the solution. Three case studies 1) Dementia - pilot study Senile dementia is the condition that leads to the highest number of years of reduced functional capacity in old age, and which requires most resources from local primary care services. Dementia often coincides with other diseases or losses of function, and presents a complex disease panorama, requiring a wide range of different services. In Norway, around persons suffer from dementia, and this number is increasing. It is expected that the number of dementia patients in Norway will double to about 135,000 in the course of the next 30 years. The project is a pilot study that was done in order to identify ideas in which InnoMed could stimulate improvements in the situation of dementia patients, their families and/or the caresector staff who work with them. The pilot study was intended to survey all phases in the dementia cycle. 2) COPD Home pilot project Chronic obstructive pulmonary disease (COPD) is a collective term for conditions in which the chronic constriction or collapse of minor airways leads to increased resistance in the airways. Every year, some 9000 people in Norway acquire COPD, which is also one of the most common causes of death in the USA. On the basis of this, the Department of Pulmonary Diseases at St. Olavs Hospital has noted the need for innovation. Patients with serious COPD and incipient lung failure require advanced treatment and follow-up. The aim of the project was to enable earlier mobilisation, better treatment in familiar surroundings with greater security, and finally, a higher level of competence in local health care services.

60 The project has focused on identifying needs and generating ideas for new products or product systems, services and forms of organization. However, the development of new services and new organizational forms will be closely linked to the development of potential new products. 3) Hearing impairment pilot project Hearing impairment is a relatively widespread condition in the general population, and is a natural part of the ageing process. Some 14.5 percent of the population worldwide (children, young people, adults and the elderly) suffer from hearing loss to a greater or lesser extent. The consequences of hearing loss primarily affect our possibilities for communication and social inclusion, and increase the chance of passivity and social isolation. A pilot study showed that even with modern digital hearing aids, many cases at work and in leisure and social situations still involves a need for additional aids to enable people to function well. Hearing aids will never provide full compensation for hearing loss. The principal objective of the pilot project has been to develop concepts for technical aids that would help persons with hearing impairment to fully obtain equal opportunities and to participate in all aspects of everyday life. Results learning from the case studies Recruiting informants A wide range of informants should be selected, because conditions in the health-care market in Norway may vary from one geographical area to another. Recruiting informants in the health-care sector is a time-consuming process because the process requires approval from Regional Ethical Committee. It is particularly difficult to obtain permission to interview users who do not themselves have competence to give consent. Examining needs Conducting interviews may be a heavy burden on patients and a deep understanding of their needs may therefore be hard to obtain. Indirect observations through diaries (Cultural Probes) are difficult to perform on patients who are ill. Involving stakeholders Industry should be involved at an early stage in the process. Even though the aim is to start with a broad examination of needs, with no technical constraints, potential industry partners should be involved early on, in order to ensure that they feel committed to the project. It is important to involve interested parties from different health regions, because care provision is a relatively conservative sector, with significant regional preferences. Implementation of a new solution depends on regional commitment. Where health-care professionals are concerned, academic publications may be more valuable than contributing to a new product or service.

61 Use of an exploratory pilot to facilitate the involvement of COPD patients early in the design process Jarl Reitan SINTEF Technology and Society and InnoMed Trondheim, Norway ABSTRACT The forthcoming growth in the elderly population implies a need for new solutions to be developed. It is a complex task to find such solutions that are suitable for all stakeholders. This becomes even more complicated when some of the end-users are severely ill. There are both ethical and practical difficulties with involving these users in an innovation process. New design practices are thus required [1]. Several authors have pointed out that there is a need for an emphasis on user-centered approaches at the fuzzy front end of innovation to cope with new complexity. [2-4]. In this paper we describe an attempt to overcome these challenges, by designing an early pilot prototype. This prototype enabled the designers to study the needs of COPD patients without putting much pressure on them. Keywords Participatory design, patient involvement, pilot study, exploratory prototype INTRODUCTION The number of elderly citizens in industrialized countries is growing rapidly. By 2050 the population of 80-year-olds and older will grow by 154 percent, while the population as a whole will grow by 34 percent [5]. To meet the continuing rising demand for new solutions, we need to form new solutions based on new products, procedures, services and forms of organization. This is a complex challenge, with an extended time-frame, open-ended opportunities and a broader scope than traditional development [6]. Based on these new demands, there is a shift from simply designing products to designing solutions for people s more tacit and latent needs and experiences and for societal needs [6]. This is particularly difficult when the users are patients. Even in participatory design projects, the real user group (the patients) is often omitted because of ethical and practical constraints [1]. Participation may be exhausting for this group. Interviews with care personnel, and final Kristine Holbø Kristine Holbø SINTEF Technology and Society and NTNU Trondheim, Norway tests therefore often represent the only involvement of patients. Exploratory prototypes, for example, have been tried out on patients with aphasia [7] and in ehealth [8] to facilitate participation. In this paper we will COPD as a case study to describe our use of an exploratory prototype that involves both patients and other stakeholders at the fuzzy leading edge of a complex innovation project. Chronic obstructive pulmonary disease (COPD) is a collective term for conditions in which the chronic constriction or collapse of minor airways produces increased resistance in the airways. Sufferers from this condition have difficulty in breathing even at rest. Patients with COPD at an advanced stage may suffer from four to six acute exacerbations a year [9]. During these attacks, the patients become seriously ill and must be hospitalized immediately for advanced medical treatment. The repeated deteriorations with repeated long stays in hospital seriously affect their quality of life. This project was performed in collaboration between the Department of Pulmonary Diseases at St. Olavs Hospital in Norway, Trondheim Municipality in Norway, InnoMed and SINTEF. METHODS The project has had a participatory design approach [10], in that it attempted to involve all the different stakeholders at appropriate phases throughout the project. Different stakeholders were brought in to answer initial questions. The following methods were tried out: COPD Semi-structured interviews with patients and next of kin patients Direct observations of Cultural probes, that allows COPD patient themselves to document their needs Drama workshop, where nurses played the patient role in a scenario with nurse-assisted monitoring at home Home care nurse Secondary specialists Semi-structured interviews with home care nurse, Direct observations of nurse-assisted monitoring at home Drama workshop, role-playing the nurse-assisted monitoring at home Semi-structured interviews, one by one and groups with nurses at the hospital

62 The process has been iterative, but has mainly followed three main steps, each involving an understand activity and a create activity. The three main steps were Opportunity Selection, Need exploration and Concept development. Opportunity Identification In the opportunity identification phase, a participatory steering group decided to carry out a pilot study from a general point of departure regarding COPD. The initial open-ended question was How to improve the situation for COPD patients. This wide scope was selected because the needs related to COPD patients were assumed to be both complex and interrelated. Their needs forming their everyday life, and should be approached as they are and not as unattached needs which would probably lead to incompatible solutions. Since the topic is extensive, there was a need to prioritize one or several main challenges for further development. In order to answer the initial question, individual users were asked to tell about their lives (COPD patients) and their work with COPD patients (professionals). Their stories were told through semi-structured interviews and observations. In addition, literature reviews were performed. The information from the data collection was sorted in groups belonging to different phases in a defined patient flow, ranging from prevention of COPD to home situation. Based on this information, several possible project ideas were discussed, and three were selected as being most promising. In this case study we further describe the methods used in one of these selected projects, entitled COPD Home Need exploration and pilot development The principle objective of COPD Home was to increase COPD patients quality of life, by improving home-based treatment, and thereby hopefully reducing their frequent hospitalizations. The target for the idea exploration activity was to identify the most important needs related to monitoring the patients at home. As in the Opportunity Identification phase, data were gathered through literature reviews, interviews and observations, but this time more in-depth and on a narrower topic. The interviews were semi-structured and included a wide selection of COPD patients, home-care nurses and hospital specialists (i.e. primary users). Interviews with next of kin and friends (secondary users) were also carried out. The needs and questions based on the data collection were then identified in workshops with the secondary specialists. This exercise resulted in two main needs regarding the project s overall objective, and several important questions regarding how these might be met. The COPD patients should be observed, but how frequently, with which parameters, by whom and with which technology. Since there was no existing solution in Norway for COPD patients living at home, these questions could not be answered through interviews, observations or workshops. We therefore had to design a brand-new system instead of making improvements in an existing product or service. Both the stakeholders and the project group found it difficult to envision detailed needs relevant to future solutions. In addition, since the target COPD patients were severely ill, both workshop participation and thorough observations were difficult to accomplish. The answers to the questions were identified as being crucial to the development of solution, while a premature educated guess might take the project in a wrong direction. At this early point in the project it was important to discover needs without making any definitive decisions regarding a future solution. The method selected was to develop a pilot scheme with a simple prototype for homebased treatment, involving just some of the main stakeholders and only the main needs identified. The first step in the pilot development was thus to select stakeholder groups that would most easily be able to ensure that the two main needs were met. The home care nurses were assigned this responsibility. Based on this selection, the list of main needs for the pilot could be slightly detailed. Since the nurses would perform the monitoring, their needs related to this task were in focus at this time (before the needs of the COPD patients and the secondary specialists). These needs were explored in a workshop with representatives from the home care sector. By studying the home-care nurses monitoring the COPD patients, we hoped to learn more about the needs for monitoring. The needs discovered in the workshop led to the selection of a pilot design which included the training of home care nurses, a paper form for registration and instructions about treatment for use at home. This was developed in a codesign process with the designers and the secondary specialists with COPD expertise. The physicians had the final word as regards which symptoms needed to be registered, and how the instructions should be set out. The nurses were responsible for carrying out the training, the form and instructions with high professional quality and making them understandable for their colleagues in the home-care services. Concept Development The objective in the Concept Development activity was to develop a viable follow-up and treatment system for COPD patients at home. This development was based on needs discovered by exploring the pilot scheme. The needs were identified among patients and at various levels in the healthcare sector, through a new series of interviews and observations. The information gathered was transcribed, analysed using language processing, and sorted related to activity topics. On the basis of this overview, different scenarios were outlined in order to create a solution that would be suitable for all stakeholders. The scenarios varied as regards the self-reliability of COPD patients, the stakeholders involved and the technology needed. In order

Velferdsteknologi for oppfølging av KOLS-pasienter i hjemmet

Velferdsteknologi for oppfølging av KOLS-pasienter i hjemmet Parallellsesjon 3C: Velferdsteknologi Velferdsteknologi for oppfølging av KOLS-pasienter i hjemmet HelsIT 2011, Trondheim, 29. september 2011 Jarl Reitan, Forskningsleder, produktdesigner, SINTEF Teknologi

Detaljer

HelsaMi. "A new health service for integrated care at home" Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke

HelsaMi. A new health service for integrated care at home Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke "A new health service for integrated care at home" HelsaMi Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke Trondheim kommune, St. Olavs Hospital og SINTEF Jarl Reitan,

Detaljer

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. KOLS Heim Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune og InnoMed NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. juni 2010 Synnøve Sunde Prosjektleder synnove.sunde@stolav.no Bakgrunn

Detaljer

Har vi forretningsmodeller som muliggjør effektiv utvikling og introduksjon av nye tjenester i helsesektoren?

Har vi forretningsmodeller som muliggjør effektiv utvikling og introduksjon av nye tjenester i helsesektoren? Odd Arild Lehne, Advisor Innovation Projects, Oslo Medtech Har vi forretningsmodeller som muliggjør effektiv utvikling og introduksjon av nye tjenester i helsesektoren? Oslo Medtech facts & figures Founded

Detaljer

fra KOLS Heim til Helsa mi

fra KOLS Heim til Helsa mi fra KOLS Heim til Helsa mi Årdalstangen 31.mai 2012 Synnøve Sunde Prosjektleder synnove.sunde@stolav.no Bakgrunn KOLS - Heim mål design og rekruttering evaluering intervensjon erfaringer Oppfølgingsprosjektet

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,

Detaljer

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Resultater fra omfattende internasjonal undersøkelse og betraktninger om hvordan observasjonene

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Trust in the Personal Data Economy. Nina Chung Mathiesen Digital Consulting

Trust in the Personal Data Economy. Nina Chung Mathiesen Digital Consulting Trust in the Personal Data Economy Nina Chung Mathiesen Digital Consulting Why does trust matter? 97% of Europeans would be happy for their personal data to be used to inform, make recommendations or add

Detaljer

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

VELKOMMEN TIL FAGDAG I INNOMED INTRODUKSJON MÅL MED DAGEN

VELKOMMEN TIL FAGDAG I INNOMED INTRODUKSJON MÅL MED DAGEN VELKOMMEN TIL FAGDAG I INNOMED INTRODUKSJON MÅL MED DAGEN Merete Rørvik Nasjonal ledelse Langsiktig satsing på Innovasjon Samarbeid mellom Helse og Næring Myndighetene har iverksatt 10 årig behovsdrevet

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv 1 Emnedesign for læring: Et systemperspektiv v. professor, dr. philos. Vidar Gynnild Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 In its briefest form, the paradigm that has governed

Detaljer

Erfaring fra søknadsutvikling

Erfaring fra søknadsutvikling Erfaring fra søknadsutvikling Grete Patil, Seksjon for folkehelsevitenskap, NMBU 19. september 2016 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Vårt prosjekt Demensomsorg på gård Farm-based day care

Detaljer

Bostøttesamling

Bostøttesamling Bostøttesamling 2016 Teresebjerke@husbankenno 04112016 2 09112016 https://wwwyoutubecom/watch?v=khjy5lwf3tg&feature=youtube 3 09112016 Hva skjer fremover? 4 09112016 «Gode selvbetjeningsløsninger» Kilde:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap

Detaljer

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet?

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign SINTEF Helse - Arbeidsfysiologi SmartWear Fysisk aktivitet Helse og arbeid Produktutvikling

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components. Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Eksternkurs, St. Olavs Hospital 20.mai 2014 Hilde Strøm Solberg, seksjonsleder fysioterapi / PhD kandidat Oversikt Føringer for kunnskapsutvikling og endringsarbeid

Detaljer

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler Institutt for informatikk Dumitru Roman 1 Eksempel (1) 1. The system shall give an overview

Detaljer

koordinering og samhandling i perioperativt arbeid

koordinering og samhandling i perioperativt arbeid koordinering og samhandling i perioperativt arbeid Arild Faxvaag (1), Andreas Seim (2) og Pieter Toussaint (3) (1) Norsk Senter for Elektronisk pasientjournal (NSEP), IME, DMF, NTNU (2) SINTEF Teknologi

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Roger Strand Senterleder, Senter for vitenskapsteori, UiB Medlem, Dannelsesutvalget Styreleder, Vestnorsk nettverk forskerutdanninga

Detaljer

Digital Transformasjon

Digital Transformasjon Digital Transformasjon HVORDAN KAN DU TA GREP OM DIGITALISERINGEN? KURT S. HELLAND EVRY Key Highlights # 1 Norway # 4 Sweden # 1 Financial Services in the Nordics NOR FIN Offices in9countries 9,100 employees

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Workshop Kjønnsperspektiver i Horisont 2020-utlysninger Oslo, 31. august 2016 Tom-Espen Møller Seniorådgiver,

Detaljer

VRI Østfold 2011-2013

VRI Østfold 2011-2013 VRI Østfold 2011-2013 Innsatsområde Helse- og omsorgsteknologi og serviceinnovasjon Bjørn Horten Daglig leder Borg Innovasjon VRI Østfold 2011-2013 Målsetting: etablering av flere og større næringsrettede

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

Utvikling av skills for å møte fremtidens behov. Janicke Rasmussen, PhD Dean Master Tel

Utvikling av skills for å møte fremtidens behov. Janicke Rasmussen, PhD Dean Master Tel Utvikling av skills for å møte fremtidens behov Janicke Rasmussen, PhD Dean Master janicke.rasmussen@bi.no Tel 46410433 Skills project results Background for the project: A clear candidate profile is defined

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Examination paper for TDT4252 and DT8802 Information Systems Modelling Advanced Course

Examination paper for TDT4252 and DT8802 Information Systems Modelling Advanced Course Department of Computer and Information Science Examination paper for TDT4252 and DT8802 Information Systems Modelling Advanced Course Academic contact during examination: Phone: Examination date: Examination

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF283, HØST 16 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 =

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse. Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign

BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse. Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign Hva er Innovasjon? Innovasjon kan forstås som et nytt produkt, en ny tjeneste, ny produksjonsprosess,

Detaljer

Eksamensoppgave i GEOG Menneske og sted I

Eksamensoppgave i GEOG Menneske og sted I Geografisk institutt Eksamensoppgave i GEOG1000 - Menneske og sted I Faglig kontakt under eksamen: Britt Engan Dale Tlf.: 73 59 19 14 Eksamensdato: 18.12.2014 Eksamenstid: 4 timer Studiepoeng: 7.5 Sensurdato:

Detaljer

Pasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus.

Pasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus. Pasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus. Viktig å fastslå Pasientrollen er i betydelig endring NÅ! Internasjonalt

Detaljer

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet

Detaljer

COUNTRY REPORT- NORWAY

COUNTRY REPORT- NORWAY COUNTRY REPORT- NORWAY EUFRIN BOARD - NOV. 2015 Mekjell Meland Nibio Ullensvang JULY 1, 2015 2 23.11.2015 NIBIO KNOWLEDGE FOR LIFE Our future well-being depends on sustainable use of our natural resources.

Detaljer

What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles?

What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles? What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles? I preciate to get the invitation to participate at this convention and give the Norwegian

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen Rådgiver Trondheim kommune Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson E-kommune 2011 11.mai Hva tenker og hva gjør Trondheim kommune når det gjelder velferdsteknologiog

Detaljer

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan?

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Instituttsektoren - En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april 2011 Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Torstein Haarberg Konserndirektør SINTEF Materialer

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Issues and challenges in compilation of activity accounts

Issues and challenges in compilation of activity accounts 1 Issues and challenges in compilation of activity accounts London Group on environmental accounting 21st meeting 2-4 November 2015 Statistics Netherlands The Hague Kristine E. Kolshus kre@ssb.no Statistics

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Lovlig bruk av Cloud Computing Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Vårt utgangspunkt Det er Datatilsynets utgangspunkt at det er mulig å oppnå godt personvern også i nettskyen Dette er

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

DISTRIKTSRØNTGEN. Høgskolen i Sørøst-Norge

DISTRIKTSRØNTGEN. Høgskolen i Sørøst-Norge DISTRIKTSRØNTGEN 216 kommuner i Norge er definert som distriktskommuner ( mer enn 50 km fra et sykehus) 47 kommuner tilbyr distrikts røntgen (12 sentre) ( Bønes, 2014) Ulike modeller for organisering:

Detaljer

Continua Service Center Samling i kommunenettverket på Gardermoen den 2. februar 2015

Continua Service Center Samling i kommunenettverket på Gardermoen den 2. februar 2015 Continua Service Center Samling i kommunenettverket på Gardermoen den 2. februar 2015 NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI Bakgrunn Pressemelding på regjeringen.no den

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

FU sak 54/2012 UTENLANDSOPPHOLD FOR PH.D.STUDENTER

FU sak 54/2012 UTENLANDSOPPHOLD FOR PH.D.STUDENTER FU sak 54/2012 UTENLANDSOPPHOLD FOR PH.D.STUDENTER Internasjonalisering i forskerutdanningen Ma l: Alle NTNUs ph.d.-kandidater skal knyttes til internasjonale prosjekter eller nettverk. 25 % av NTNUs ph.d.-kandidater

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

VELKOMMEN TIL WHAT S HOT #EVRYWHATSHOT

VELKOMMEN TIL WHAT S HOT #EVRYWHATSHOT VELKOMMEN TIL WHAT S HOT #EVRYWHATSHOT Trailer Life #EVRYWHATSHOT Dagens agenda - What s Hot Trondheim www.evry.no/whatshottrondheim WI-FI Nova Kinosenter NETTVERK: tkgjest PASSORD: skyfall007 SOSIALE

Detaljer

Internationalization in Praxis INTERPRAX

Internationalization in Praxis INTERPRAX Internationalization in Praxis The way forward internationalization (vt) : to make international; also: to place under international control praxis (n) : action, practice: as exercise or practice of an

Detaljer

Ny instituttpolitikk

Ny instituttpolitikk Ny instituttpolitikk Sveinung Skule Nestleder i styret for Forskningsinstituttenes fellesarena FFAs årskonferanse Oslo, 3. mai 2017 Bruk evalueringene! Miljøinstitutter Høy relevans The impact cases, user

Detaljer

Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling?

Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling? Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling? Odd Mørkve Senter for internasjonal Helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose, Oslo 25.03.2011 Eller: hva gjør man ved avbrudd av tuberkulosebehandling?

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes

Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes Erik Hagaseth Haug Erik.haug@inn.no Twitter: @karrierevalg We have a lot of the ingredients already A

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10.

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10. BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital BEST network meeting Bergen * Norway * 10. November 2014 Topics to be covered Our BEST activities in the last 2 years Results

Detaljer

Neste generasjons klyngeprogram - Plan 2014 og fremover. Bjørn Arne Skogstad, NCE Smart Energy Markets Strømstad, 30. mai 2013

Neste generasjons klyngeprogram - Plan 2014 og fremover. Bjørn Arne Skogstad, NCE Smart Energy Markets Strømstad, 30. mai 2013 Neste generasjons klyngeprogram - Plan 2014 og fremover Bjørn Arne Skogstad, NCE Smart Energy Markets Strømstad, 30. mai 2013 NCE-supported clusters NCE Aquaculture NCE Instrumentation NCE Maritime NCE

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Delprosjekt 1 Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Anette Fosse 1,2 Margrethe Aase Schaufel 3 Sabine Ruths 1,2 Kirsti Malterud

Detaljer

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP)

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP) European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP) Partnersamling, NCE Aquaculture 12.5.2016 Kristian Henriksen Daglig leder, akvarena Visjon og mål Verdensledende teknologi for bærekraftig

Detaljer

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING E-postmaler til bruk ved utsendelse av fremdriftsrapportering ph.d.- kandidater og veiledere TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE KANDIDATER: Kjære

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

Erfaringer med innovasjonsprosjekter i kommunal sektor - Sett fra leverandørens perspektiv MBT - Copyright 2010 Imatis

Erfaringer med innovasjonsprosjekter i kommunal sektor - Sett fra leverandørens perspektiv MBT - Copyright 2010 Imatis Erfaringer med innovasjonsprosjekter i kommunal sektor - Sett fra leverandørens perspektiv 100113 MBT - Copyright 2010 Imatis Om Imatis Etablert i 1991 -- Utspring fra NTNU / Sintef (CARDIAC) Hovedfokus

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Information search for the research protocol in IIC/IID

Information search for the research protocol in IIC/IID Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs

Detaljer

UNIT LOG (For local use)

UNIT LOG (For local use) (EUROpean Pain Audit In Neonates) European survey of sedation and analgesia practices for ventilated newborn infants UNIT LOG (For local use) MONITORING OF INCLUSIONS/ EXCLUSIONS Principal Investigators

Detaljer

Experiences with standards and criteria in Norway Sissel Skillinghaug/Kirsti Aandstad Hettasch Assessment Department

Experiences with standards and criteria in Norway Sissel Skillinghaug/Kirsti Aandstad Hettasch Assessment Department Experiences with standards and criteria in Norway Sissel Skillinghaug/Kirsti Aandstad Hettasch Assessment Department The Norwegian Directorate for Education and Training curricula planning Examinations

Detaljer

FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY

FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY Audny Anke and Unn Sollid Manskow Trondheim 4. Mai 2017 Unn Sollid Manskow, RN, MPH, PhD Audny Anke, MD, professor Department

Detaljer

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Anja Fog Heen, Sykehuset Innlandet, Norge Thomas Agoritsas, McMaster University, Canada www.magicproject.org/share-it

Detaljer

The CRM Accelerator. USUS February 2017

The CRM Accelerator. USUS February 2017 The CRM Accelerator USUS February 2017 The CRM Accelerator n To start conversations about CRM n To stimulate experiments with aspects of CRM n To share ideas n To learn and pass on experiences and knowledge

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

IN 211 Programmeringsspråk. Dokumentasjon. Hvorfor skrive dokumentasjon? For hvem? «Lesbar programmering» Ark 1 av 11

IN 211 Programmeringsspråk. Dokumentasjon. Hvorfor skrive dokumentasjon? For hvem? «Lesbar programmering» Ark 1 av 11 Dokumentasjon Hvorfor skrive dokumentasjon? For hvem? «Lesbar programmering» Ark 1 av 11 Forelesning 8.11.1999 Dokumentasjon Med hvert skikkelig program bør det komme følgende dokumentasjon: innføring

Detaljer

What is is expertise expertise? Individual Individual differ diff ences ences (three (thr ee cent cen r t a r l a lones): easy eas to to test

What is is expertise expertise? Individual Individual differ diff ences ences (three (thr ee cent cen r t a r l a lones): easy eas to to test Expertise in planning & estimation What is it and can one improve it? Jo Hannay (Simula) 1 What is expertise? Individual differences (three central ones): easy to test Personality easy to test Intelligence

Detaljer

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2. Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken

Detaljer

Hvordan forebygge fall blant eldre?

Hvordan forebygge fall blant eldre? Hvordan forebygge fall blant eldre? -prosjektporteføljen til Program for helse-og omsorgstjenester sett på med nye øyne Seminar om innovasjon Per Ivar Høvring, 15/1-2010 Program for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

Assignment. Consequences. assignment 2. Consequences fabulous fantasy. Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne

Assignment. Consequences. assignment 2. Consequences fabulous fantasy. Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne Consequences Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne KRL Filosofi og etikk reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt. gjøre rede

Detaljer

Notat. Midtveisevalueringen av SFI - Tilbakemeldinger fra brukerpartnerne. Dato:

Notat. Midtveisevalueringen av SFI - Tilbakemeldinger fra brukerpartnerne. Dato: Notat Emne: Midtveisevalueringen av SFI - Tilbakemeldinger fra brukerpartnerne Dato: 23.3.2011 Som en del av grunnlagsmaterialet for Midtveisevalueringen har brukerpartnere i de 14 sentrene som ble evaluert,

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

Presentasjon av nye SHP-prosjekter

Presentasjon av nye SHP-prosjekter Presentasjon av nye SHP-prosjekter Promoting patient and professional competencies in diabetes care and management - a prerequisite for high-quality evidence-based health care Førsteamanuensis Marit Graue

Detaljer

Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014

Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014 Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014 Valter Kristiansen Flyteknisk Inspektør, Teknisk vedlikehold Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no

Detaljer

Nasjonalt fakultetsmøte Bergen april Prosjektleder Heidi Dybesland

Nasjonalt fakultetsmøte Bergen april Prosjektleder Heidi Dybesland Nasjonalt fakultetsmøte Bergen 27.-28. april 2017 Prosjektleder Heidi Dybesland Hvem deltar? Alle institusjoner med samfunnsvitenskapelig forskning ble invitert med. Hvor publiserer forskerne? Institusjonene

Detaljer