E ØKOLOGISK MODELL SOM RAMMEVERK FOR HABILITERI GSARBEID -IMPLIKASJO ER FOR BEHA DLI GSPRAKSIS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "E ØKOLOGISK MODELL SOM RAMMEVERK FOR HABILITERI GSARBEID -IMPLIKASJO ER FOR BEHA DLI GSPRAKSIS"

Transkript

1 1 E ØKOLOGISK MODELL SOM RAMMEVERK FOR HABILITERI GSARBEID -IMPLIKASJO ER FOR BEHA DLI GSPRAKSIS Av Anne-Marit Stokke St.Olavs Hospital HF Psykisk Helsevern avd.brøset Habiliteringstjenesten for voksne og Sidsel Jullumstrø, MST Trondheim Artikkelen leveres som skriftlig arbeid til spesialiteten i klinisk psykologi med fordypning i psykologisk habilitering, mars 2006

2 2 Innholdsfortegnelse: 1.0 Innledning s Presentasjon av Bronfenbrenners økologiske modell i en habiliteringskontekst s Mikrosystem..s Mesosystem s Eksosystem.s Makrosystem...s Tidsdimensjonen.s Utledninger av en økologisk modell for problemforståelse og endringsarbeid s Problemforståelse og målsettinger i en økologisk modell...s Livskvalitet som rettesnor..s Endringsarbeid i et økologisk perspektiv..s Viktige samarbeidspartnere for habiliteringstjenesten s Klienten.....s Direkte arbeid med klienten..s Diagnostisering og utredning.s Helseplager, doble diagnoser og medikamentell behandling.s Privat nettverk/foreldre..s Personale i bolig/arbeidsplass s Ledelse og forvaltning... s Avslutning...s. 27 Referanser...s. 29

3 3 1.0 Innledning Habiliteringsfeltet har i en årrekke vært dominert av en atferdsanalytisk tenkning (se for eksempel Sandvin, 2002; Stubrud 2000). Samtidig kommer mange av oss ut fra psykologistudiet med en bredere orientering, og ser nytten av å ha med flere perspektiv inn i arbeidet med de klientene vi treffer. Som psykologer i voksenhabiliteringen har vi vært på søk etter en faglig plattform eller modell som sammenfatter de ulike impulsene og faglige påvirkningene vi opplever som relevante. Det er i dag allment anerkjent at habiliteringsarbeid i tillegg til arbeid med klienten innbefatter samarbeid med viktige personer rundt klienten. Dette tydeliggjør behovet for en faglig plattform som kan være med å organisere og legitimere et bredspektret behandlingsperspektiv. Modellen må kunne ta opp i seg de utfordringene en står overfor i daglig arbeid på feltet, som i hovedtrekk innebærer en sammensatt klientgruppe med mange ulike problemer, måten tjenestene er organisert på for denne klientgruppen, lovverk som regulerer virksomheten og etiske avveininger. I denne artikkelen vil vi beskrive hvordan en økologisk modell (se for eksempel Bronfenbrenner, 1979) kan tjene som en fleksibel ramme for behandling av klienter med habiliteringsbehov, uten at klientens individuelle behov neglisjeres. I tillegg vil vi forsøke å beskrive de implikasjonene en slik modell får for den praktiske prosessen i habiliteringsarbeidet. Det finnes mange eksempler på nyere norsk litteratur på habiliteringsfeltet, der vi har hentet ideer og inspirasjon, se bl.a. Stubrud (2000 og 2001), Tellevik og Martinsen (1997), Wigaard (2003), Ellingsen, Jacobsen og Nicolaysen (2002). Denne litteraturen omhandler mange viktige sider ved habiliteringsarbeidet og gir en gjennomgang av den omveltning habiliteringsfeltet har gjennomgått de siste årene, samtidig som de peker ut en kurs for den videre utviklingen på habiliteringsfeltet. Den økologiske tenkningen brukes særlig av Stubrud (2000, 2001) og Wigaard (2003) i denne sammenhengen. Med unntak av Stubrud (2001) eksisterer det i mindre grad beskrivelser og vurderinger av implikasjonene en slik modell har for det praktiske arbeidet i habiliteringstjenestene. Stubrud tar mål av seg til å beskrive en generell og helhetlig omsorgsteori og tilnærming som belyser utvikling, trivsel, livskvalitet og forebygging av tilleggsvansker for mennesker med alvorlige utviklingsforstyrrelser (s.9), videre å beskrive faglige standarder for utøvelse av god og

4 4 utviklingsfremmende omsorg (s.9).vi har i vår tilnærming i større grad ønsket å sette fokus på anvendelsen av den økologiske tilnærmingen som utgangspunkt for saksbehandling og arbeidsprosess ut fra vårt ståsted som ansatte i habiliteringstjenesten for voksne. Dette innebærer at vi i denne artikkelen ikke har valgt en smal og spesifikk problemstilling, men i stedet har forsøkt å få fram kompleksiteten i arbeidet ut fra en helhetlig tilnærming. Den helhetlige og bredspektrede tilnærmingen er i samsvar med krav som stilles til tjenesten både gjennom lovverk (for eksempel LOST kap. 4a) og forskrifter (for eksempel Forskrift om habilitering og rehabilitering). Vårt mål med artikkelen er altså -gi en innføring i den økologiske modellen som rasjonale for problemforståelse, målsettinger og endringsarbeid innen habiliteringsfeltet -drøfte implikasjoner av denne modellen for behandlingspraksis, belyst med noen kasuseksempler 2.0 Presentasjon av Bronfenbrenners økologiske modell i en habiliteringskontekst De fleste av oss husker antakelig Bronfenbrenners modell fra psykologistudiet som konsentriske sirkler med individet i midten og individets nettverk representert gjennom familie, skole/jobb, venner, sosiokulturell sammenheng etc. utover i sirklene. Modellen er imidlertid noe mer enn en måte å systematisere tenkning om viktige aktører og systemer. Modellen kan betraktes som en utviklingsteori og et analyseverktøy for å forstå hvordan mennesker og miljø gjensidig påvirker hverandre, hvordan mennesker utvikler seg og sosialiseres i vekselspill med sine omgivelser. Bronfenbrenner plasserer den økologiske modellen i skjæringspunktet mellom en biologisk, psykologisk og sosialvitenskapelig forståelse av individets utvikling, der hvert individ bringer sin unike biologi inn i samspillet med de andre. I en senere artikkel omtaler Bronfenbrenner en bioøkologisk modell, som spesifikt vektlegger den påvirkning på utviklingsforløp som biologiske variabler hos enkeltpersoner har (Bronfenbrenner, 1998) Dette perspektivet løftes fram også av Taylor (2003). Viktigheten av å ha med det biologiske perspektivet er noe vi blir ekstra sterkt minnet om i samvær med mennesker med funksjonshemming: Å ha behov for hjelp i det daglige og den avhengigheten dette medfører, utfordrer oss til å ha særlig fokus på de samspillsprosessene personen inngår i. Tellevik og Martinsen (1997) fremholder at

5 5 habiliteringsklienten kan sies å ha et samspillsproblem. Bronfenbrenners modell flytter fokuset fra kun å gjelde klienten til også å gjelde systemene klienten beveger seg i. 2.1 Mikrosystem Et mikrosystem forstås som oftest som det direkte møtet mellom en person og andre på en bestemt arena. En person inngår i flere mikrosystemer som for eksempel skole, jobb, familie og venner. Mikrosystem viser altså til de systemene der personen selv er en deltaker i samhandling med andre. Bronfenbrenner (1979) vektlegger den subjektive opplevelsen av samspill, og relasjoner både mellom mennesker og mellom systemer i sin teori. Fordi mottakere av bistand fra habiliteringstjenesten om enn i ulik grad er avhengige av bistand på jobb, hjemme og på fritida, vil mikrosystemene ofte skille seg fra slik det er for personer uten bistandsbehov, da de hovedsakelig består av betalte hjelpere og familie. De fleste har selvsagt venner, men graden av sosial omgang er ofte mindre enn hos mennesker uten habiliteringsbehov. Stubrud (2001) understreker at selv om det dreier seg om profesjonelle relasjoner er både bistandsmottaker og bistandsytere unike i det de bringer personlige egenskaper som personlighet, kognisjon og problemløsningsevner, holdninger, verdier, interesser, helse og fysiske egenskaper inn i samarbeidet. Forskningen på nettverk rundt barn har poengtert at antallet kontakter i mikrosystemene må stå i forhold til barnets utviklingstrinn (Garbarino, 1992). En parallell kan trekkes til mennesker med utviklingshemming, der funksjonsnivå gir god pekepinn for behov både når det gjelder størrelsen og stabiliteten på nettverket i forhold til det å skape forutsigbarhet og trygghet for den enkelte (se f eks Stubrud, 2001). En annen sentral kvalitet ved mikrosystemet som vi vil trekke fram er det emosjonelle klima eller samhandlingsklimaet. Tøssebro (1992) fant at halvparten av menneskene innfor det som den gang ble kalt HVPU oppgir at de var isolerte i sitt eget hjem til tross for at det var mange personer tilstede der, noe som tyder på at kvaliteten av samhandlingen er minst like viktig som kvantiteten. Også Stubrud poengterer at kvaliteten av samhandlingen antakelig er det viktigste området innenfor personlig bistandskompetanse. Eknes (2000) kommer til samme konklusjon: Det er kvaliteten på relasjonene som er betydningsfulle. 2.2 Mesosystem Relasjonene mellom et sett av mikrosystemer danner selv et system; mesosystemet. Mesosystemet utgjøres av samspillet, relasjonene og dermed overlappingen mellom

6 6 personens to eller flere mikrosystemer. Bronfenbrenner (1979) mener sammenhengen mellom de ulike mikrosystemene er av like stor betydning for menneskets utvikling som samhandlingen innen hvert mikrosystem. Samspillet mellom systemene sikrer en relativ likhet når det gjelder normer og verdier, noe som er av betydning for sosialisering, trivsel og trygghet. I mesosystemet er klientens egen direkte påvirkning marginal; hendelser og samtaler på mesonivå (f eks formelle og uformelle møter mellom foreldre og ansatte, lunsjsamtalen i personalgruppa, personalmøter) krever ikke at personen selv er tilstede. Klienten og deltakerne i mesosystemet påvirkere hverandre indirekte gjennom sin fungering i mikrosystemet. Det som skjer på mesosystemnivå kan dermed ha sterk grad av påvirkning på klientens situasjon. Bronfenbrenner legger altså i sin modell vekt på viktigheten av at det finnes gode/bærende kontakter mellom et barns ulike nærmiljøer (Forsberg og Wallmark, 1998). Dette kan vi kjenne igjen innen habiliteringsfeltet, der tilliten mellom de ulike partene i daglig eller ukentlig omgang sikrer kommunikasjonsutveksling og trivsel. Noen fora er formaliserte som brukermøter, samarbeidsmøter, ansvarsgruppemøter etc. Ofte består disse møtene av en blanding mellom privat og profesjonelt nettverk. Minst like viktig kan vi anta at den daglige, lite formaliserte kontakten på mesonivå er, som for eksempel praten mellom personalet med klientens drosjesjåfør, telefonen fra mor til personalet, telefonen mellom bolig og arbeidsplass. 2.3 Eksosystem Dette nivået handler om utenforliggende arenaer der personen selv ikke deltar aktivt, men som allikevel påvirker personen på en indirekte måte. Personen vil i sin tur påvirke eksosystemet på indirekte måter. Eksempler på eksosystem kan være personalets familier, foreldrenes arbeidsplass etc. For mennesker med habiliteringsbehov vil vi særlig trekke fram det administrative nivået i kommunen som et viktig eksosystem. Det administrative nivået tar beslutninger om enkeltvedtak/bevilgninger som får stor betydning for den enkeltes hverdag. Også andre faktorer enn økonomiske prioriteringer er av betydning; styringsdyktighet, organisasjonens fleksibilitet og effektivitet, kvaliteten og kvalitetssikring av tjenestene som er en direkte funksjon av ledelse (Stubrud, 2001). 2.4 Makrosystem Makrosystem handler om de overordnede mønstrene i kulturer og subkulturer. Dette er et

7 7 mangefasettert begrep som omhandler samfunnets totalitet. Til makrosystemet hører våre kulturelt betingede vurderinger, slik de uttrykkes gjennom religion, lovgiving, og den politiske og økonomiske makten. (Forsberg og Wallmark, 1998). Regjeringens overordnete mål uttrykt i Handlingsplanen for funksjonshemmede er full deltakelse og likestilling i samfunnet. Retten til selvbestemmelse som en grunnleggende menneskerettighet gjelder også for personer med psykisk utviklingshemming og andre funksjonshemminger. Empowermentbegrepet har til norsk blitt oversatt til myndiggjøring og styrking, og omhandler overføring av makt: Det sentrale er at tjenester skal basere seg på brukeres premisser. I dette ligger likevel ikke at personen skal utsettes for oppgaver og ansvar han ikke har forutsetninger for å klare (Bollingmo, 2004). Med Lov om Sosiale Tjenester kapittel 6A (senere kap. 4a), som trådte i kraft ligger en føring i forhold til at tvang og makt bare skal brukes for å hindre eller begrense vesentlig skade i en konkret faresituasjon, eventuelt for å ivareta helt grunnleggende behov hos brukeren. Tvang og makt skal altså ikke anvendes for å behandle atferd som er påfallende eller noe utfordrende. Personer med utviklingshemming skal møtes med samme respekt og toleranse for individuelle særtrekk som andre. Denne lovendringen har vært med på å utfordret feltet til å tenke bredt i forhold til tilrettelegging for å ivareta klientens livskvalitet, trivsel og dermed minske sjansene for at det oppstår atferd som i neste omgang må møtes med bruk av tvang. Et annet eksempel på endringer på makronivå som etter vår mening har hatt stor innflytelse på feltet, er en ideologisk dreining i fagmiljøene. Sandvin (2002) påpeker at atferdsterapeutisk orienterte psykologer hadde stor innflytelse på institusjonsomsorgen innen HVPU de siste årene før avviklingen, og også stor innflytelse på innholdet i vernepleierutdanningene. Dette har etter hans mening ført til en omsorg for utviklingshemmede som også etter HVPUreformen i stor grad har vært preget av et fokus på systematisk og metodisk endringsarbeid. Noen steder har dette ifølge Sandvin medført at personalet kollektivt forholder seg til beboerne i en enhet på en konsekvent ensartet måte ut fra prinsipper i målrettet miljøarbeid, og til at dagligdagse gjøremål hele tiden har vært satt inn i en terapeutisk referanseramme. Ellingsen, Jacobsen og Nicolaysen (red., 2002) beskriver at det er i ferd med å skje en snuoperasjon innenfor habiliteringsfeltet, hvor stadig flere stiller seg spørrende til gamle

8 8 oppfatninger om hvordan omsorgen for mennesker med psykisk utviklingshemming bør være. En ser en utvikling i retning av mindre fokus på tiltak og opplæring, mer fokus på relasjoner, kommunikasjon, samspill og hverdagslige forklaringer på for eksempel sinnereaksjoner når verden går en imot. Forfatterne diskuterer også endringer i veilederrollen. De hevder at gårsdagens fokus på metoder for opplæring og behandling ikke lengre er nødvendig fordi personalet i dag er høyere kvalifisert gjennom utdanning og praksis. Fokus i veiledningen bør derimot være hvordan det mennesket man faktisk står overfor, kan forstås, og hvordan verktøy, metoder og kunnskap kan integreres i denne forståelsen (s. 33). Til sammen ser vi at endringer i lovverk og forskrifter, utvidelsene av brukergruppen, erfaringene i arbeidet med å redusere bruk av tvang og makt og det stadig større fokus på brukermedvirkning på ulike nivåer har bidratt til en dreining vekk fra et opplærings- og selvstendighetsfokus i habiliteringstjenesten og over mot et tilretteleggingsfokus. 2.5 Tidsdimensjonen Bronfenbrenners økologiske modell er en utviklingsmodell. Innbakt i modellen ligger et tidsperspektiv som understreker at den transaksjonelle effekten av samspillet mellom et individ og omgivelsene også er avhengig av hvor i livsløpet du befinner deg (det såkalte krono-systemet). Wigaard (2003) understreker at habilitering er en livslang prosess, og at behovet for kontakt med fagfolk kan variere over tid i et livsløpsperspektiv. 3.0 Utledninger av en økologisk modell for problemforståelse og endringsarbeid Et økologisk perspektiv kan kritiseres for å være for generelt, for abstrakt til å gi retningslinjer for klinisk praksis. Dette kan vi kjenne igjen; man kan ikke utlede tiltak direkte fra teorien, og ifølge Klefbeck og Ogden (1995) har teorien status som en metateori. Behovet for å organisere erfaringer fra komplekse behandlingssituasjoner som involverer mange mennesker, hypoteser og tilnærminger gjør at vi likevel opplever det å ha et overordnet økologisk perspektiv som hjelper oss til å holde orden, prioritere og vurdere hva som er riktig tiltak til riktig tid. Intervensjoner og tiltak blir dermed vurdert opp mot det helhetsperspektivet som teorien representerer. 3.1 Problemforståelse og målsettinger i en økologisk modell En individrettet tilnærming tar sikte på å løse de definerte problemene gjennom funksjonsoppbygging og/eller personlig problemløsning. En årsak og en løsning løftes fram

9 9 og blir retningsgivende for arbeidet. Med en økologisk modell vektlegges flere innfallsvinkler, og dermed et bredere grunnlag for intervensjoner. Atferd sees her på som påvirket av mange faktorer; både egenskaper ved klienten og ved miljøet rundt bidrar til at et problem oppstår og opprettholdes (Bronfenbrenner, 1998) og endring oppnås gjennom innsats på flere arenaer og dimensjoner. Problemer kan i en økologisk modell beskrives som samspillsvansker mellom ulike system, eller en manglende overensstemmelse mellom ulike systemers tilpasning til hverandre, også kalt manglende kongruens eller goodness of fit (Klefbeck og Ogden 1995). En overordnet målsetting med habiliteringstjenestens arbeid blir dermed å bidra til bedre overensstemmelse mellom systemene i klientens økologi. Manglende kongruens kan for eksempel forstås som lite samsvar mellom en klients faktiske utviklingsnivå og de forventninger omgivelsene har til selvstendighet etc. Manglende kongruens kan imidlertid også handle om dårlig avklarte roller, forventninger og framgangsmåter, mangel på felles virkelighetsoppfatning eller en felles historie. Eksempelet under kan illustrere hvordan en enkeltklients historie formes av manglende samsvar i problemforståelse mellom hjelpeapparat og privat nettverk, og hvordan dette påvirker systemenes holdning til hverandre: Per på 26 år henvises av sin primærlege fordi mor er bekymret i forhold til passivitet og mulig depresjon. Per oppgis å være mentalt retardert. Han har ikke noe dagtilbud, og ingen oppfølging fra offentlige instanser. Mor bor i samme hus, og har daglig tilsyn med sønnen. Hun er svært bekymret for han. Per har ikke greid å holde på de jobbene han har prøvd. å ligger han bare hjemme, snur døgnet og tar seg ikke til med noe. Ved besøk hos Per og gjentatte samtaler med mor blir det klart at Per har vansker som verken lar seg forklare av mental retardasjon eller depresjon. Per har hele livet vært en spesiell gutt som har holdt på med sine egne prosjekter uavhengig av andre. Hans oppvekst var preget av at han hadde store vansker med å finne seg til rette med andre barn. Han var opptatt av helt andre ting enn det lærere og medelever holdt på med, noe som førte til store samspillsproblemer. Gjennom hele skolegangen har det vært jobbet hardt med å hjelpe Per til å lære ting uten at man fant måter å motivere han til innsats. år Per først er interessert i noe, lærer han lettere. Han har for eksempel forbedret lese- og skriveferdighetene sine mye etter som han gjerne vil mestre tekstmeldinger på mobiltelefon. Han klarte teoriprøven på kjøreskolen da han skulle kjøre opp. Han kan gjøre enkle reparasjoner på bil, det har han selv funnet ut av. Per trenger hjelp og påminning for å handle mat, huske å dusje og skifte tøy, han har store vansker med økonomistyring. Fortsatt strever Per med å bedømme sosiale situasjoner og oppføre seg adekvat, og har en svært påfallende atferd. Etter en lang prosess med samtaler med Per, innhenting av opplysninger om Pers livshistorie, samtaler med mor og møter med primærlege kommer en fram til at Per har en lett utviklingshemming og en autismespekterforstyrrelse. Med utgangspunkt i ny diagnostisk vurdering ble det jobbet videre med nytt bo- og dagtilbud. Gjennom denne prosessen endret hjelpeapparatet syn på mor fra å være en overbeskyttende og lite kompetent mor til å anerkjenne henne for kontinuerlig innsats for sønnen gjennom mange år.

10 10 Andre ganger trenger ikke vanskene å ha en så direkte tilknytning til biologiske forhold, men kan for eksempel handle om samhandling mellom systemer uten at klienten er direkte involvert. En mor kontakter habiliteringstjenesten i fortvilelse over en rekke mindre forhold i sønnens bolig som etter hennes mening ikke blir ivaretatt godt nok. Det at søpla ikke bæres helt ut med en gang, at noen tomflasker ikke er pantet, at en lyspære ikke er skiftet blir symboler på at personalet i boligen ikke tar hennes sønn på alvor som et voksent og verdig menneske. Opplevelsene har ført til et svært anstrengt forhold til personalet som jobber med sønnen, og virker negativt inn på hvor ofte mor tar kontakt med sønnen. Til tross for at vår kartlegging tydet på en normalt god ivaretakelse av sønnen, skapte mors mistillit til personalet vansker som etter hvert fikk store negative konsekvenser for alle parter. Saken ble imidlertid avsluttet fra habiliteringstjenestens side fordi klientens livskvalitet ble vurdert som tilfredsstillende. Overensstemmelse mellom aktørenes opplevelse av situasjonen ble ikke vektlagt i tilstrekkelig grad, og problemene ulmet dermed videre. Det kan hevdes at kongruens eller goodness of fit står i motsetning til utviklingsteorier som predikerer at vekst skjer gjennom ubalanse i systemer; barnet trenger en viss motstand, noe å strekke seg etter, for å utvikle seg. En perfekt overensstemmelse mellom barn og omgivelser fører dermed til mangel på utvikling. Vygotsky konseptualiserer med sitt begrep distal sone for utvikling omgivelser som fordrer ferdigheter som barnet ennå ikke har innen rekkevidde. Det er i den proksimale sonen, der barnet mestrer situasjonen med støtte fra omgivelsene, at utviklingspotensialet ligger (Vygotsky, 1978, Lorentzen, 2003). Vi forstår kongruens eller goodness of fit mellom systemer som en streben etter å være i den proksimale sonen for utvikling både når det gjelder kognitive, sosiale og emosjonelle forhold. 3.2 Livskvalitet som rettesnor Kongruens mellom systemer kan ikke være det eneste parameter en sak vurderes etter. I tillegg trenger vi en vurdering av klientens livskvalitet som gir saken en verdiforankring og retning. Kan klientens livssituasjon sies å ha endret seg til det bedre i forhold til det som var status ved sakens oppstart? Det finnes mange ulike definisjoner av begrepet livskvalitet. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer at livskvalitet vanligvis inkluderer fysisk og psykisk helsetilstand, grad av uavhengighet, sosiale relasjoner og personlige forhold til omgivelsene (gjengitt i Stubrud 2001). Livskvalitet påvirkes altså av mange forhold. Stubrud (2001) viser til betydningen av å

11 11 anerkjenne voksenhabiliteringens klienter som verdige personer med et fullverdig behovs- og følelsesliv. Han hevder videre at personens subjektive livskvalitet i stor grad handler om i hvilken grad klienten opplever at tilfredsstillelse av egne interesser og behov er godt nok ivaretatt. Flere forfattere peker på forbindelsen mellom brukermedvirkning på individnivå (selvbestemmelse) og livskvalitet (se bl.a. Stubrud 2001, Eknes 2000, Sørheim og Øverlier 1995). Vår erfaring er at det er en sammenheng mellom kvaliteter ved kommunikasjon og relasjonen mellom klienten og nærpersonene og hvilken grad av brukermedvirkning som faktisk skjer. Kort oppsummert kan vi derfor si at et særlig aktuelt tema når vi snakker om livskvalitet for voksenhabiliteringens klienter er å ha en opplevelse av å kunne bestemme selv i eget liv. Personer med funksjonshemminger blir imidlertid ofte møtt med en defektologitenkning der det å bygge opp ferdigheter blir sentralt. Lars Ødegård (2002) skriver: Kroppen er defekt målet blir å korrigere selv om all verdens medisiner ikke gjør meg i stand til å gå. Mitt mål er ikke å gå. Mitt mål er å leve mitt liv. Slik jeg kan leve det - ikke slik andre mener jeg helst burde levd det (s.26). Dette sitatet setter søkelyset på et viktig poeng som vi også kan ta med oss i forhold til arbeid med personer med kognitiv svikt: Vi skal betjene voksne, myndige mennesker som skal leve sitt liv ut fra sine ønsker og forutsetninger. Målet trenger ikke å være avviksfrihet for klienten, eller at klienten skal mestre nye, forhåndsbestemte ferdigheter. Vi kan tone ned fokus på opplæring og selvstendiggjøring for at personen skal kvalifisere seg for medvirkning i sitt eget liv. Vi mener dette også er i overensstemmelse med intensjonen i Lov om sosiale tjenester kap.4a. I stedet rettes søkelyset mot hvilke tilrettelegginger som kan gjøres i omgivelsene for at klienten skal kunne leve et så fullverdig voksenliv som mulig med sitt utgangspunkt. Vår erfaring er at fokus på samhandling mellom klient og omgivelser i veiledningen gir økt samhandlingskompetanse både for personalet og klienten uten å gå omveien om å bygge opp ferdigheter hos klienten. Ved at klienten opplever sine behov og interesser sett og forstått, skjer det ikke kun en endring i systemene rundt klienten, det kan også skje en endring av klientens kommunikasjonsmønster som medfører mindre aggresjon, passivitet etc. I arbeid med klienter med store, sammensatte vansker kan det være vanskelig å se når målet er nådd og livskvaliteten er forsvarlig. Mange klienter har en atferd som utfordrer systemene rundt i betydelig grad til tross for at kvalifiserte fagfolk har vært inne i mange runder tidligere.

12 12 Da blir det viktig å ha en åpen dialog underveis i prosessen om hvilke endringer det er mulig å få til gjennom god tilrettelegging, og hva det er mest realistisk å tenke at man må leve med. Jens er en stor, kraftig mann på rundt 35 år med diagnosen lett til moderat psykisk utviklingshemming. Han har store svingninger i dagsformen. Bestillingen til habiliteringstjenesten denne gangen er hjelp til å stabilisere formen hans gjennom samtaleterapi. Tidligere behandling ved habiliteringstjenesten har bestått i fokus på sinnemestring. Det er svært slitsomt for både pårørende og personale når Jens har det dårlig, han veksler mellom å stenge folk ute og å utagere i voldsomme sinneutbrudd overfor tjenesteyterne. oen av sinneutbruddene har medført at Jens har gått til angrep på tjenesteyterne, og påført disse store skader. Jens har også slått ned foreldrene på besøk hjemme hos de. Politiet har vært tilkalt flere ganger for å få situasjonen under kontroll. Jens beskriver selv at han de gode dagene er for få. Etter to års arbeid er Jens plassert i ny boform med bedre tilgang til omsorgstjenester. Han har fått en mindre og mer oversiktlig personalgruppe å forholde seg til, som mottar veiledning etter behov. Han har faste besøkshelger hos foreldrene, som han kan velge vekk hvis han ikke føler seg bra. Foreldrene er mer avslappet i forhold til Jens; de har ikke så dårlig samvittighet lenge siden han nå får bedre oppfølging. De trenger ikke å hente han hjem så ofte for å bøte på samvittigheten, og har det hyggeligere når de først er sammen. Gjennom kontakt med psykiater har Jens fått stemningsstabiliserende medikamenter. Til sammen har disse tiltakene ført til at formsvingningene ikke lenger er så voldsomme, og de gode dagene er blitt mange flere. år jeg har det bra nå, har jeg det veldig bra sier Jens selv. Han deltar på aktiviteter utenfor huset, og oppsøker også naboene på fellesarealet når han har lyst. Til tross for at sinneutbruddene er færre og mindre voldsomme, oppstår de fortsatt. Disse ser ut til å henge sammen med at han har forståelsesvansker og vansker med å uttrykke seg som fører til mange frustrerende misforståelser. Han ser selv at andre kan mange ting som han selv ikke mestrer, som å forstå vanskelige ord, lese nyhetsartikler i avisene eller forstå engelsk. Episoder som minner han om dette er svært vanskelig å unngå, og han blir sint. Sammen med personalet og pårørende kommer vi fram til at vi må tåle at Jens har dårlige dager, støtte han på at det blir bedre igjen, hjelpe med å oppklare misforståelser og komme han i møte når han er klar for å ta imot kontakt og hjelp. Personalet må ha mulighet for å snakke med hverandre, og avlaste hverandre på de vanskelige dagene. I fokus før vårt arbeid avsluttes står drøftinger av hvordan en best kan leve med situasjonen slik den nå er. Denne kasusillustrasjonen viser at tross store endringer i rammebetingselser, og betydelig forbedring av livskvalitet, byr livet fortsatt på noen utfordringer både for klienten og nærpersonene. Under de rammebetingelsene klienten nå lever, ville kanskje arbeid med sinnemestring hatt bedre effekt enn da rammebetingelsene for klienten ikke var i overensstemmelse med hans behov. 3.3 Endringsarbeid i et økologisk perspektiv Balanse eller kongruens mellom systemene og økt livskvalitet for klienten er kort oppsummert mål i arbeidet med habiliteringsklienter ut fra det perspektivet vi har valgt. I arbeidet med konkrete saker kan det være lett å se ett eller flere tydelige overordnete mål.

13 13 Stegene fram til de overordnete målene kan imidlertid være vanskelig å definere, og utfordringen kan blant annet ligge i å finne en god rekkefølge av midlertidige mål eller delmål for å nå de overordnete målene. I eksempelet under kunne et overordnet mål f eks være at omsorgsbyrden for Karis foreldre blir betydelig mindre eller at Kari skal leve et mer aktivt liv, men veien mot de overordnede målene følger ikke nødvendigvis et mønster som er fastlagt på forhånd. Vi opplever imidlertid at bevisstheten om de ulike systemenes opplevelse av problemene hjelper oss til å finne neste naturlige steg i prosessen. Det er som om det ligger en innebygd logikk i prosessen og at man gjennom inntoning mot samarbeidspartnere finner neste naturlige steg i arbeidet: Kari er en ung voksen kvinne som bor hjemme hos foreldrene sine. Hun har en lett psykisk utviklingshemming og en alvorlig epilepsi, med ukentlige grand mal-anfall. Mellom de epileptiske anfallene har Kari noen ubehagelige anfall som alle medisinske undersøkelser tyder på handler om angst. For Kari og foreldrene er det umulig å skille mellom angstanfallene og det ubehaget hun føler ved aura før virkelige epilepsianfall. Hun tilbringer derfor flere timer på sofaen hver ettermiddag og kveld, for å holde ubehaget i sjakk og hvile nok til at hun ikke får anfall. Livet har etter hvert blitt svært innskrenket, anfall og angsten for anfall styrer livet for både Kari og foreldrene. Foreldrene er sterkt preget av det ansvaret de føler for å bidra til anfallskontroll. Samspillet mellom Kari og foreldrene er preget av fokus på farligheten av epilepsien, risikoen ved aktivitet når Kari er i dårlig form og behovet for å hvile/ikke anstrenge seg for mye. Kari ble henvist til habiliteringstjenesten for individualterapi (angstbehandling)det ble startet opp samtaler med jenta. Parallelt med dette valgte vi i tett samarbeid med foreldrene å gå bredere ut, der viktige ingredienser var å hente inn informasjon fra flere av systemene rundt jenta (skole, støttekontakt). Vi kom etter hvert i en relasjon med foreldrene der vi kunne snakke om hvordan angsten for anfall styrte hverdagen til Kari. Det ble vurdert som nødvendig å be om en ny og grundigere epilepsiutredning. Videre ble det lagt vekt på en livsfasetenkning i forhold til hva datteren og foreldrene trengte på dette tidspunktet i livene sine gjennom bl.a. etablering av avlastningstilbud. I praksis krevde dette en stadig reformulering av uttalte mål sammen med foreldrene, der det å være i takt med deres forståelse dannet grunnlaget for det videre arbeidet. Problemer må ifølge en økologisk modell forstås i forhold til sin kontekst, og kartleggingen som skjer i bli-kjent-fasen må være både system- og individorientert (Klefbeck og Ogden, 1995). Kartlegging etter en økologisk modell bør altså være bredt anlagt, informasjon innhentes på flere arenaer og i forhold til flere nivåer. Gjennom møte med klient, foreldre, personale, leder og en journalgjennomgang bør tema som funksjonsnivå og emosjonell fungering, samhandlingsklima og samarbeidsforhold i personalgruppa, ressurser rundt klienten, ledelse, organisering osv være berørt. For en utfyllende gjennomgang, se for

14 14 eksempel Stubrud (2001). En økologisk utredning er også i tråd med de anbefalinger som er gått ut fra sosial- og helsedepartementet i forbindelse med Sosialtjenestelovens 4A. Gjentatte redefineringer av problemstillinger og mål i arbeidet, stadig tilfang av ny informasjon gjør at kartleggingsfasen gjenoppstår med ulike mellomrom. I stedet for å se på arbeidet i sakene lineært, vil gjentatte runder med problemdefinisjon, hypoteser, tiltak, og evaluering gå parallelt og være en del av informasjonstilgangen til de ulike problemstillingene. I dette komplekset kan det være en utfordring for den ansvarlige i saken å holde en rød tråd, være strukturert og målrettet. Observerbare endringer og konkrete mål vil kunne hjelpe oss i evalueringen av arbeidet i en sak; målene bør altså ideelt utformes på en slik måte at det er mulig å påvise om endring er oppnådd. Likevel er vi svært ambivalente til vektleggingen av dette idealet. Tydelige mål kan gi saken en retning, men kan også innskrenke psykologens og systemenes vilje og åpenhet når det gjelder å se nye og uvante løsninger, og vanskeliggjøre at psykologen og samarbeidspartene endrer mening eller fokus når dette er berettiget (se for eksempel Ellingsen, Jacobsen og Nicolaysen, 2002). Fokus på måloppnåelse kan forhindre at psykologen integrerer den stadig nye kunnskapen han eller hun får om økologiens styrker og svakheter, og legge hindringer i veien for at psykologen går i takt med systemenes opplevelse av sin virkelighet. Samtidig ser vi utfordringer med en rendyrket prosessorientert tilnærming der behovet for konkrete endringer kan stå i fare for å bli skjøvet i bakgrunnen, og arbeidet dermed mister målet av syne. Arbeidet som blir nedlagt i en sak må etter vårt syn medføre økt livskvalitet gjennom konkrete endringer i målpersonen liv. I den kontinuerlig evaluering av ulike aspekter i en sak bør det derfor også være forventninger om konkrete endring til det bedre i klientens livskvalitet, også om disse endringene vanskelig kan planlegges innledningsvis i en sak. I en økologisk tilnærming vil tilpasning av omgivelsenes krav og forventninger til klientens forutsetninger stå sentralt. Minst like viktig er at tiltak som iverksettes ikke kun er tilpasset klientens behov og forutsetninger, men også er i overensstemmelse med økologiens kompetanse, rammer og holdninger til hva som er god praksis og etisk forsvarlig (Eknes, 2000). Dette understrekes også av Ellingsen, Jacobsen og Nicolaysen (2002) når de påpeker at tiltaket må bli en naturlig del av personalets tolkning og forståelse av personens atferd. Tiltak

15 15 må derfor utarbeides i nært samarbeid med aktørene, der holdningsendringer og kompetanseoppbygging kan være nødvendige byggesteiner i prosessen. Vi har tidligere framhevet at atferd i en økologisk tilnærming sees på som påvirket av mange faktorer, og at tiltak således må være bredt anlagte og rettet mot flere nivåer eller dimensjoner ved et problem. For eksempel kan man i arbeidet med personer som viser en utagerende atferd rette intervensjoner mot samhandlingsvariabler mellom klient og personale, muligheter for emosjonell støtte for aktørene rundt og bedring av rammebetingelser. Hver for seg trenger ikke tiltakene være tilstrekkelige til å skape endring, men til sammen kan de utfylle hverandre og være nødvendige for at endring skal skje. Som nevnt innledningsvis kan økologisk teori sees på som en metateori, og vi kan ikke utlede tiltak direkte fra teorien. I vår praksis har vi med et overordnet økologisk perspektiv valgt metoder på et pragmatisk grunnlag både fra systemteoretisk tenkning/familieterapi, atferdsteori, kognitiv atferdsteori og mer relasjonelt orienterte tilnærminger. En økologisk kartlegging gir et godt grunnlag for å velge tiltak som mest sannsynlig kan fungere ut fra kjennskap til helhetssituasjonen, og hjelper oss med timing av intervensjoner, det vil si avgjøre når vi anser det som mest passende å iverksette bestemte tiltak. Grundig kjennskap til klientens økologi er videre et nødvendig grunnlag for å vurdere hvilke tiltak som kan gi varige endringer av en situasjon. De fleste tiltak har både tilsiktede og utilsiktede konsekvenser, og en naturlig forlengelse av helhetsperspektivet er å vurdere også de utilsiktede konsekvensene tiltak kan ha (Klefbeck og Ogden, 1995). Kan for eksempel bruk av registreringsskjema for å kartlegge en bestemt atferd medføre en ytterligere tingliggjøring av klienten? Et annet eksempel kan være at vi gjennom grundige diskusjoner med personalgruppa forbereder en høyst berettiget tilrettelegging for større medbestemmelse for klienten. Da blir det viktig å inkludere i diskusjonen de utfordringer det kan medføre at klienten tar upopulære valg med sin nyvunne valgfrihet. 4.0 Viktige samarbeidspartnere for habiliteringstjenesten Det første som slår oss når vi tenker oss inn i en jobb ut fra denne modellen er hvilket mangfold av potensielle samarbeidspartnere vi står overfor. De ulike samarbeidspartnere kan ha ulik agenda og ulike behov. Vi har valgt å beskrive innhold og utfordringer i arbeidet med de samarbeidsparter vi hyppigst møter på som en måte å strukturere framstillingen. Dette gjør

16 16 vi vel vitende om at beskrivelser av jobbingen med en samarbeidspart kan ha klare paralleller og være relevant også når det gjelder jobbingen opp mot andre deler av systemet. 4.1 Klienten Direkte arbeid med klienten Vi gjør oss godt kjent med den henviste klienten i løpet av arbeidet i en sak. Innenfor habiliteringsfeltet har konsultasjon og veiledning med personalgrupper vært viktige arbeidsformer, og om psykologen har befunnet seg i samme rom som klienten har gjerne formålet vært observasjon til bruk i seinere veiledning. I noen miljøer har psykologen i tillegg gått inn som ekspert på atferdsendring, og demonstrert nye måter å møte klientens atferd på, som personalet i sin tur skal følge opp. Vi ser at vi har nytte av å observere samspill og fungere som modeller i enkelte sammenhenger. Samtidig er det etter påvirkning fra lovverk og ideologi blitt mer vanlig gjennom dialog med klienten å involvere klienten i utformingen av sin egen hverdag for på denne måten å bidra til medbestemmelse i praksis. Jan er autist og har en moderat psykisk utviklingshemming. Han samler på gjenstander han finner på veien når han er ute og går tur. Han har etter hvert store mengder bruskorker, ødelagte leker, pinner, flasker og steiner i leiligheten sin. Personalet opplever dette som et stort problem fordi gjenstandene tar stor plass og gjør renhold i leiligheten vanskelig, men de anerkjenner at samlingen er viktig for Jan. Etter felles samtaler med Jan og personalet, med undring over hvordan man kan løse dette, kom vi i fellesskap fram til en konkret og grei løsning: Han vil rydde tingene til en fast plass med hjelp av personalet. år han plukker tre nye ting på tur, skal han ta vekk tre gamle ting fra leiligheten og ut i en beholder i boden sin. Tiltaket fungerte fra første dag. Det å i vid forstand komme i dialog med klienten om hva slags hjelp som oppleves nyttig og god, har vist seg som en svært fruktbar innfallsvinkel. Det har vært en innfallsport til viktige diskusjoner i personalgruppa om måten ting blir gjort på og hva som bør vektlegges. I mange saker har en samspillsbasert utprøving av tiltak sammen med klient og personale ført til at klienten selv har vært med på å forme konkrete løsninger på problemstillinger som har vært diskutert: Gro (40) opplevde gang på gang at måltidene hennes ble avbrutt med makt som følge av at hun griset med maten, gned seg inn med mat og rullet seg i matrester på gulvet. For personalet var dette uforståelig fordi hun innimellom kunne spise måltidene uten at det medførte like store vansker. Med noen konkrete ideer i bunnen begynte vi en utprøving av ulike måter å gjennomføre måltid på, og styrende for framdriften var Gros egne reaksjoner på våre innspill. Vi inkluderte raskt Gros positive måter å gjøre det på i tiltaket, benyttet Gros egne

17 17 fraser som bekreftelse på at måltidet gikk greit og lærte å justere oss etter hennes dagsform. I dag er det Gro selv som demonstrerer for nytt personale hvordan måltidet gjennomføres. Når nærpersoner (personale) deltar i utforming av tiltak sammen med klienten og oss, kan vi vise at vi tar på alvor og legger vekt på klientens opplevelse av situasjonen. Dette har i seg selv en terapeutisk effekt. En annen grunn til å ha med personale i samtalene/samhandlingen med klienten er at det ofte er nødvendig for oss å ha med noen som kjenner klienten godt. Vi kan da få forklaringer på private referanser, bruk av eksempler, gester og atferd vi ikke kjenner bakgrunnen for. Språkvansker kan medføre at vi trenger hjelp for å forstå klientens kommunikasjonsmåte. I noen saker er en viktig del av møtet med klienten at vi selv kan kjenne på kroppen hvilke utfordringer og belastninger samværet med klienten representerer, slik at vi i neste omgang kan forstå bedre hva som er nærpersonenes hverdag. Dette er viktig bakgrunnsinformasjon for å forstå samspillet med klienten: Er du som personale redd på jobb pga utagering, er ikke frustrasjonen og sinnet langt unna. I enkelte situasjoner er det en del av bestillingen at vi skal snakke alene med klienten. Også klientene i habiliteringstjenestens målgruppe kan ha behov for muligheten til fortrolige samtaler, og vårt inntrykk er at det de siste årene har vært noe mer fokus på denne behandlingsformen. Individualsamtaler kan imidlertid være med å plassere ansvaret for endring hos klienten alene, og vi erfarer at et rent individrettet tiltak som samtaler ofte ikke vil være nok for å oppnå nødvendige endringer i klientens livssituasjon. I noen situasjoner ser vi likevel at klienten fungerer best i møte med en person av gangen eller har et sterkt ønske om samtaler alene. Det blir da en utfordring å bygge tillit og finne fram til smidige løsninger som gjør at vi kan være endringsagent også overfor nettverket. Det ligger da en utfordring i å ikke ende opp som et varig mellomledd mellom klienten og nettverket. Det viktigste er at vi i jobben vår har mulighet til fleksibelt å velge de framgangsmåtene som synes mest hensiktsmessig i den situasjonen vi står overfor Diagnostisering og utredning I nesten alle sakene vi har arbeidet med på voksenhabiliteringsfeltet, ser vi at klienten på et eller flere områder ikke blir møtt ut fra sine evner og forutsetninger. Dette gjør at klienten kan få symptomer på depresjon, aggresjon, angst eller annet som uttrykk for en umulig

18 18 livssituasjon. Forståelsen av klientens grunnleggende forutsetninger bør være noe av grunnlaget for den felles forståelsen for personen som vi søker å skape i en økologisk tilnærming. Ellingsen, Jacobsen og Nicolaysen (2002) vektlegger at sentrale dimensjoner ved personens fungering, som evne til kognisjon, emosjonell utvikling, biologiske skader og helse må bli en naturlig del av personalets tolkning og forståelse av personens atferd. I forhold til tvangslidelser trekker Eknes (2000) fram at både personen selv og nærpersoner vil kunne betrakte problemene mer rasjonelt når de får vite at den rare atferden skyldes en nevrologisk lidelse. Vår erfaring er at dette gjelder generelt; jo bedre kunnskap og forståelse nærpersoner får om personens funksjonsnivå, grunndiagnose og sårbarhetsfaktorer, jo bedre omsorg kan de yte. Noen ganger må også nye utredninger og vurderinger foretas. De fleste klienter som henvises til Habiliteringstjenesten har allerede i utgangspunktet en eller flere diagnoser. Diagnosene kan være kjent som en overskrift for de som omgås klienten til daglig. Utfordringen for oss ligger da i å omsette den informasjonen som ligger i diagnosene til praktisk forståelse, gi diagnosene et praktisk innhold i akkurat den situasjonen man står overfor. En utfordring i dette arbeidet vil være å ha god nok kjennskap til klientens hverdag for å kunne gi personalet eksempler som de kan kjenne igjen, og her kan det å ha møtt klienten i hans vante omgivelser være til god hjelp. Vi erfarer at god informasjon om klientens vansker kan være med å gi status til klienten; det kan utløse personalets omsorg og bidra til en raushet i fortolkningen av det personen gjør. Det kan være med og ta fra klienten ansvar med tanke på hvordan atferd fortolkes; det han gjør skjer ikke på grunn av onde hensikter, latskap eller vrangvilje, men heller på grunn av vansker med oversikt og forståelse, for høye krav eller manglende handlingsalternativer. Vi erfarer for eksempel at personer med autisme gjerne tillegges at de har til hensikt å provosere eller såre personalet, selv om dette er i direkte konflikt med diagnosen. For noen klienter kan en diagnose også fungere som en forklaring, eller en knagg å henge vanskeligheter på. Syndromdiagnoser kan ofte fungere sånn det å ha Asperger syndrom eller Downs syndrom blir en del av det bildet personen har av seg selv, og fungerer som begrunnelse for at han trenger hjelp. Andre vil være helt uinteressert i temaet: I arbeidet med diagnostisering av Per ble det gjort flere forsøk på å forklare han hva vi holdt på med, og hva vi var kommet fram til. Per viste ingen interesse for temaet, og hadde ingen spørsmål til noe av det vi gjorde, verken under testing eller i samtaler. Det ble sagt til Per at vi hadde funnet ut at en del ting var ganske vanskelig

19 19 for han, og at disse vanskene lignet noe som heter Asperger syndrom. Per svarte da at han hadde kjøpt ny CD, og at han fortsatt ønsker seg en jobb som handler om bilmotorer, og hvor fort kan psykologens bil egentlig gå? Vi har ønsket å betone viktigheten av god diagnostisering, samtidig har vi villet framheve at utredningen i seg selv ikke er tilstrekkelig. Diagnosen må gjøres kjent og forståelig for å kunne bidra til goodness of fit i systemene. Dette krever at psykologen går inn i en prosess med nettverket rundt klienten. Et økologisk perspektiv vil altså ha betydning for hvordan psykologen velger å arbeide også innenfor tradisjonelle arbeidsområder som diagnostisering Helseplager, doble diagnoser og medikamentell behandling En bredspektret utredning bør i tillegg til vurdering av funksjonshemming og psykiske lidelser også inneholde vurderinger av somatisk helsetilstand. Det å trekke inn primærlege, tannlege, fysioterapeut for vurdering av somatiske forhold og tilrettelegginger kan ofte inngå som en nødvendig del av arbeidet. Medikamentell behandling av psykiske lidelser har lenge hatt en framtredende plass i arbeidet med klienter med habiliteringsbehov. I mange saker ser vi at medikamenter er en nødvendig del av behandlingen, men vi opplever ofte at det skorter på evaluering av effekt. Et tett samarbeid over tid med psykiater med god kjennskap til klientgruppen er derfor viktig. Dette kompliseres av at tjenesten på landsbasis har hatt problemer med å rekruttere leger/psykiatere. 4.2 Privat nettverk/foreldre Profesjonalisering og ideologi, tidsånd og vanetenkning har vært med på å underkjenne den viktige rollen og ressursen som foreldre og privat nettverk til funksjonshemmede voksne har. Habiliteringstjenesten har en rolle både i forhold til å anerkjenne og støtte opp om foreldrenes naturlige deltakelse i den funksjonshemmedes dagligliv og i å se foreldrene som en samarbeidspart i en veiledningsprosess. Med sin unike kontinuitet og kunnskap om sin sønn eller datter, personens historie og sårbarhet er foreldre til funksjonshemmede voksne uvurderlige samarbeidspartnere for det profesjonelle nettverket. Foreldre kan oppleve det fremmed og sårende å bli stilt overfor den tenkning og begrep som fagfolk og andre betalte hjelpere benytter. Å gå inn i et samarbeid med habiliteringstjenesten og ansatte i kommunale tjenester, kan derfor ofte være noe foreldre kvier seg for fordi de av erfaring vet at dette er noe som kan bringe ytterlige bekymringer og frustrasjoner. De kan oppleve at de blir underkjent

20 20 som likeverdige samarbeidspartnere, og pasientgjort av hjelpeapparatet (se for eksempel Ellingsen, Jacobsen og Nicolaysen 2002). Man kan tenke seg ulike modeller for samarbeide som tar høyde for individuelle behov både hos foreldre og andre involverte i en sak. De kan delta mer aktivt i deler av veiledningen og annen møtevirksomhet, mens noen foreldre vil finne det naturlig å kun delta i møter med leder og synes deltakelse i veiledningsprosessen er unødvendig, tidkrevende eller belastende. Den optimale løsningen er den som på best måte ivaretar alle parters behov for informasjon og mulighet til å få uttale seg i saker som er viktige og relevante. Noen stadier i veiledningen egner seg kanskje særlig godt for samarbeid med foreldrene. Eksempler på dette kan være avklaring av forventninger og mål, diskusjoner om hva som er god livskvalitet for den enkelte bruker, og evalueringsrunder. God planlegging av møtene med konkrete problemstillinger og tydelig samarbeidskontrakter på omfang og innhold er med på å gi trygge rammer og avklare rolleforventninger. Foreldre/pårørende og hjelpeverger er i mange tilfeller de eneste i økologien som ikke er betalte hjelpere. I stor grad vil deres lojalitet ligge hos brukeren, og de kan representere en viktig korreksjon til den blindhet vi i hjelpeapparatet kan utvikle i forhold til våre intervensjoner om vi ikke mottar impulser utenfra. Samtidig kan de, på grunn av at de er pårørende til et selvstendig individ som kan ha interesser som krysser med deres, ikke alltid fungere som advokater for sitt barn. Enkelte saker preges av at klient, foreldre og personalgruppe er i større eller mindre konflikter med hverandre. Som nevnt tidligere definerer vi også disse vanskene inn i vårt arbeid, fordi vi tenker at konfliktene på sikt påvirker klientens forhold til sine foreldre og utgjør en slitasje både for personalgruppe og pårørende. Ofte kan problemer avhjelpes gjennom om bedre strukturert kontakt mellom personale og foreldre, der habiliteringstjenestens rolle kan være å skape klare rolleforventninger, realisme og forståelse for hverandres ståsted. Vår erfaring er at en stor utfordring ligger i å unngå å bli talsperson for en av partene på bekostning av andre, opprettholde kontakt med alle partene, være villige til å lytte også til de personene med meninger som ligger langt fra våre egne, og til syvende og sist få til praktiske løsninger på problemer som først og fremst ivaretar klienten.

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenestens ansvar og roller etter Kap. 9 9 7: Skal bistå kommunen ved utforming av tiltak. Det

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Psykologi 1. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 80. Sosialiseringen skjer både i det nærmeste miljøet og i samfunnet.

Psykologi 1. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 80. Sosialiseringen skjer både i det nærmeste miljøet og i samfunnet. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 80 Samfunnet Kontaktnett Familie Sosialiseringen skjer både i det nærmeste miljøet og i samfunnet. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets

Detaljer

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 Marit Sjørengen Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 INDIVIDUALITET ETIKK MEDMENNESKELIGHET EMPATI INTERESSE RESPEKT Med hovedvekt på etikk Ser jeg i litt i sammenheng med Kitwood`s kjærlighetsbegrep

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Problemstillinger i forhold til henvisninger - ulike lovverk Berit Herlofsen Juridisk avdeling Helse Sør-Øst RHF Aktuelle spørsmål/sjekkliste

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Å bli presset litt ut av sporet

Å bli presset litt ut av sporet Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! INNLEDNING Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage er et forpliktende verktøy for

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

De yngste barna i barnehagen

De yngste barna i barnehagen De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Barnehagene i Lillehammer kommune 1 1. DEFINISJON, MÅL, SUKSESSKRITERIER OG VURDERING. Krenkende atferd defineres ulikt, men noen av trekkene i ulike definisjoner

Detaljer

Vår 2009 Muntlig Eksamen kull 2007 Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle

Vår 2009 Muntlig Eksamen kull 2007 Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle Gruppe 1 og 2 Gjør rede for det teoretiske grunnlaget for Parent Management Training - Origonmodellen (PMT-O). Beskriv ulike terapeutiske verktøy i endringsarbeidet

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging

Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging 1 Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging Kommunen plikter å sørge for at forholdene legges til rette for minst mulig bruk av tvang og makt. 2 Tilretteleggingen skal være i overensstemmelse

Detaljer

Samhandling med tjenesteapparatet- om å forstå og bli forstått: Søknadsprosessen

Samhandling med tjenesteapparatet- om å forstå og bli forstått: Søknadsprosessen Samhandling med tjenesteapparatet- om å forstå og bli forstått: Søknadsprosessen Samling for voksne med Loeys-Dietz syndrom og foreldre til barn med diagnosen. 23.09.2016. Lillehammer Trond Haagensen Sosionom

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS Grunnen til at jeg har endre ordtaket slik er på bakgrunn

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Pårørende som ressurs

Pårørende som ressurs Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige

Detaljer

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE - som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister

Detaljer

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. for Ringsaker kommunes barnehager HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. for Ringsaker kommunes barnehager HANDLINGSPLAN MOT MOBBING for Ringsaker kommunes barnehager Hovedmål for barnehagesektoren i Ringsaker er: Kommunen skal bidra til at alle barn får et formålstjenlig og kvalitativt godt barnehagetilbud. I barnehagenes felles visjon

Detaljer

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? kunnskap gir vekst Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? Monica Martinussen Leder FF ved UiT Oversikt

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Bolig, arbeid og nettverk.

Bolig, arbeid og nettverk. Bolig, arbeid og nettverk. Skjema for kartlegging og vurdering av habiliteringsbehov. Navn:... Personen selv bør i størst mulig grad delta under utfyllingen av skjemaet. Der det er tilsatt miljøarbeidere

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten arbeidspsykologi (Vedtatt av sentralstyret

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

konsekvenser for miljøterapien

konsekvenser for miljøterapien Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS Lege-rollen i TSB Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin 20.11.2016 RTS 1 Hva er en rolle? En rolle er et sett av aktiviteter og relasjoner som forventes av en

Detaljer

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 OPPVEKST Askeladden barnehage PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 Askeladden barnehage 2012, Einat Larsen Side 1 Innledning På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats

Detaljer

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER INNLEDNING: På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet og Barneombudet

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi

Detaljer

De gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun:

De gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun: Sjefpsykolog John Petter Mykletun: De gode eksemplene samarbeid med kommunene John Petter Mykletun, sjefpsykolog, Sykehuset Buskerud TEKST: BENTE N. OWREN FOTO: THOMAS OWREN Regionalt senter for psykisk

Detaljer

Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser

Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser Funksjonsnedsettelse og funksjonshemming Fra institusjon til familiebaserte tjenester Familiens rettigheter Støttekontakt Pleiepenger Plass i barnebolig Statlig

Detaljer

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Makt og tvang de vanskelige vurderingene

Makt og tvang de vanskelige vurderingene Makt og tvang de vanskelige vurderingene Faglige og etiske dilemmaer ved bruk av tvang og makt. Hege Sem Slette Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser (SUA) Storefjell 10.november 2026

Detaljer

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen. Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Eksempel på vellykket pasientforløp: - Selvskading, angrep og ødeleggelser HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle

Eksempel på vellykket pasientforløp: - Selvskading, angrep og ødeleggelser HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle Eksempel på vellykket pasientforløp: - Selvskading, angrep og ødeleggelser HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle Pasientforløp Pasientforløp i sykehus er utviklet i forhold til faglige retningslinjer for

Detaljer

Barnet i meldingsteksten. Marit Synøve Johansen, Berit Skorpen

Barnet i meldingsteksten. Marit Synøve Johansen, Berit Skorpen Barnet i meldingsteksten Marit Synøve Johansen, Berit Skorpen Stockholm 12.-14.09.2012 Presentasjon Høgskolelektorer Bachelor i barnevern Institutt for sosialfag Fakultet for samfunnsfag Høgskolen i Oslo

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem De døende gamle Retningslinjer for etiske avgjørelser om avslutning av livsforlengende behandlingstiltak Bergen Røde Kors Sykehjem Husebø - jan - 06 2 1. Etiske avgjørelser om å avslutte eller unnlate

Detaljer

Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen -

Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen - Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun - Stiftelsen Nordre Aasen - Stiftelsen Nordre Aasen, privat stiftelse Oppdragsgiver er Seksjon for nevrohabilitering - barn, Oslo Universitetssykehus,

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

Skoleleder er leder og veiviser

Skoleleder er leder og veiviser Skoleleder er leder og veiviser Skolen er ikke et kollektivbruk hvor alle stemmer veier like mye. Skoleleders prioriteringer, vektlegginger og syn på hva som er viktig og mindre viktig i skolen, er avgjørende

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen - Kapellveien habiliteringssenter juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter Hvem er vi? Stiftelsen Nordre Aasen Oslo Universitetssykehus avd. Ullevål,

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR THYRA BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR THYRA BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR THYRA BARNEHAGER INNLEDNING: Alle vi ved Thyra barnehager ønsker i samarbeid med barnas foreldre, økt bevissthet og aktiv innsats mot mobbing i barnehagen. Forebygging av

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår

Detaljer

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21 Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås 1 UTSAGNSTYPER HENSIKTEN MED Å PRESENTERE UTSAGNSKATEGORIENE Hensikten med å presentere de ulike utsagnskategoriene er å beskrive de typer

Detaljer

Et samfunn der alle er like for loven

Et samfunn der alle er like for loven Fagkonferansen i Bergen 24. og 25. oktober 2011 Likhet for loven? Om rettssikkerhet for utviklingshemmede Et samfunn der alle er like for loven Rettsikkerheten for utviklingshemmede trenger en kraftig

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Aline og Frydenberg barnevernsenter FAMILIEAVDELINGEN

Aline og Frydenberg barnevernsenter FAMILIEAVDELINGEN Oslo kommune Barne og familieetaten Aline og Frydenberg barnevernsenter FAMILIEAVDELINGEN Organisasjon og drift 4 familieleiligheter for : Familiehuset Akuttplassering Utredning STYRK, styrking av foreldrekompetanse

Detaljer

Hva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP?

Hva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP? Hva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP? Ellen Munthe-Kaas, Fysioterapeutspesialist Seksjon for voksenhabilitering, Helse Møre og Romsdal HF Hjerneskaden er statisk,

Detaljer

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU I 2008 fikk 3,3 % av barn i barnehage ekstra ressurser 1,7% etter opplæringsloven 5-7 (ofte spesialpedagog) 1,6% via statstilskuddet (ofte assistentressurs)

Detaljer

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid Presentasjon av håndbok Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid Virksomhetens ansvar Virksomheter i kommunal eller privat omsorg har ansvar for å sikre sine klienter mot seksuelle

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

En oversikt og vurdering av utviklingshemmedes situasjon før og etter tallets HVPU-reform

En oversikt og vurdering av utviklingshemmedes situasjon før og etter tallets HVPU-reform En oversikt og vurdering av utviklingshemmedes situasjon før og etter 1990- tallets HVPU-reform En utvikling fra galt til verre eller fra verre til galt? Angreps plan: 1. Hva vi ønsket oss vekk i fra?

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011 ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

Handlingsplan mot Mobbing

Handlingsplan mot Mobbing Handlingsplan mot Mobbing For barnehagene i Rennesøy kommune Utarbeidet juni 2012 INNLEDNINGG Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn

Detaljer

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering Velferdssamfunnets utfordringer Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes

Detaljer