Februar 2013 Valg av samband til røykdykking

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Februar 2013 Valg av samband til røykdykking"

Transkript

1 Februar 2013 Valg av samband til røykdykking Nødnett har fått kritikk fra flere hold for manglende dekning innendørs. For brannvesenets del har dette vært fremmet i forbindelse med røykdykking og det er gjort ulike erfaringer etter en tids bruk av Nødnett til dette. De aller fleste brannvesen i fase 0 (24 av 29) bruker imidlertid Nødnett også til røykdykking. De øvrige har valgt å bruke det gamle analoge sambandet. Økonomi angis av de fleste av disse som hovedårsaken til at de ikke har tatt i bruk Tetra også til røykdykking. Det er brannsjefen som bestemmer hva slags samband som best egner seg i en innsats. For å få et bedre faktagrunnlag til å gi råd om valg av radiosystem til røykdykkere, inngikk DSB en avtale med SINTEF IKT. Oppdraget var å gjennomføre tester for å dokumentere eventuelle kvalitetsforskjeller mellom Tetra i direkte modus (DMO) og UHF-radioer. Prosjektet foregikk høsten 2012 og omfattet laboratorietester, litteraturgranskning og praktiske målinger på fire utvalgte bygninger i Trondheimsregionen. Trøndelag brann- og redningstjeneste har vært med i arbeidet sammen med Brannvesenets driftsorganisasjon (BDO). Sju forskjellige terminaltyper inngikk i testingen, herunder fire forskjellige Tetra-terminaler og tre forskjellige UHF-terminaler. Disse radioene brukes av flere heltidsbrannvesen i dag, deriblant UHF-radioene som OBRE og Trondheim benytter.

2 Funnene fra testen viser at det i hovedsak var liten forskjell mellom ytelsen til den beste Tetra-radioen og den beste UHF-radioen. Det var større forskjell mellom den dårligste og beste UHF-radioen i testen enn det var mellom den beste UHF-radioen og den beste Tetra-radioen. Begge de aktuelle UHFradioene brukes av brannvesen i dag. DSB tolker dette som at det er grunnlag for å si at Tetra i DMO har tilstrekkelig dekning til å kunne brukes som røykdykkerradio. Med bakgrunn i testen er det ikke mulig å fastslå om det er vesentlige kvalitetsforskjeller mellom de ulike teknologiene. Til spørsmålet om valg av teknologi må brannsjefen trekke inn flere andre faktorer når beslutning skal tas. I tillegg til dekning bør eksempelvis enhetlig radio i brannvesenet tas med i betraktningen. Ved røykdykking i Tetra får mannskapene kun en radiotype å forholde seg til som kan brukes i alle sammenhenger. Ved røykdykking i tuneller vil ikke det gamle utstyret gi samme mulighet for samband. Det samme gjelder i andre områder som bygges med ekstra dekning, herunder for eksempel parkeringshus, fjellanlegg og kjøpesentre. Ved bruk av UHF radioer kan det følgelig bli nødvendig med to sett terminaler og hjelmer for mannskapene. DSB har en målsetting om at Tetra skal understøtte røyk- og kjemikaliedykking. For neste trinn i utbyggingen har DSB sammen med brannvesen og DNK identifisert og etablert tiltak for at Nødnett skal fungere bedre også til dette formålet. Et av tiltakene er å montere repeatere /gatewayer i bilene som kan utvide dekningen lokalt ved behov. I praksis vil røyk- og kjemikaliedykking med nødnettutstyr foregå på samme måte som med det eksisterende VHF- eller UHF-utstyret som mannskapene disponerer i dag. Terminale bæres på kroppen, beskyttet av spesialbekledning, og røykdykkergarnityr sørger for at dykkeren kan snakke og høre uten å måtte berøre terminalen. DSB anbefaler å bruke Direct Mode (DMO) dersom Nødnett brukes til røykdykking. DMO er benevnelsen for kommunikasjon i nødsamband der to eller flere håndsett kommuniserer direkte med hverandre uten å gå via en basestasjon eller annen fast infrastruktur. Det vil si at radioterminalene kan brukes som walkietalkie. Der det er tilstrekkelig innendørsdekning kan kommunikasjonen foregå i Trunked mode (TMO). Rapporten fra SINTEF IKT vil bli lagt ut på Motorola vant i fase 1 I forbindelse med valg av radioterminaler til brann- og redningsvesen i fase 1 har det vært gjennomført en minikonkurranse hvor tre leverandører har gitt tilbud på ulike kategorier radioterminaler. Leverandørene var Motorola, Sepura og Cassidian. DNK har styrt innkjøpsprosessen og påsett at det innkjøpsjuridiske har blitt overholdt samt at terminalene oppfyller de kvalitetsmessige kravene. Samtidig har DSB tatt med et betydelig antall representanter fra aktuelle brann- og redningsvesen i testprosessen av de ulike terminalene. - Testingen har både vært spisset mot brukervennlighet og testing i ulike innsatsmiljø, sier Jan Helge Kaiser, prosjektleder for branns innføringsprosjekt. I valget av leverandør for de ulike terminalkategoriene har fire kriterier med ulik vekting vært bestemmende: - brukervennlighet 30 % - pris 40 % - kvalitet 20 % - risiko 10 %

3 Motorola vant konkurransen for alle terminalkategoriene: - Kat A) Call out radio (utalarmeringsradio): MTP Kat B1) Robust radio - befalsradio: MTP Kat B2) Robust radio røykdykkerradio: MTP Kat C) Bilmontert radio: MTM Kat D) Eksplosjonssikker radio: MTP850ATEX Det vil bli gjennomført nye minikonkurranser for fasene 2 5. Reservestrømberedskap i Nødnett Ekstremvær og stor avhengighet til digital kommunikasjon har vist hvor sårbart samfunnet er når strømmen faller ut. Også Nødnett fikk merke virkningene av Dagmar i 2011, da basestasjonene med kortest batteritid gikk tomme for reservestrøm og medførte redusert nødnettdekning i deler av Akershus og Buskerud. Foto: Colourbox Post- og teletilsynet, DSB og andre instanser har påpekt at det er behov for å styrke reservekraftberedskapen i flere deler av samfunnet da strømnettene har vist seg å være mindre robuste i et stadig tøffere klima. DNK har på denne bakgrunn gjennomført en analyse av mulige teknologiske løsninger som kan øke reservestrømberedskapen i Nødnett til et nivå som er tilpasset økte krav og forventninger. - Skal Nødnett være samfunnets kommunikasjonssystem for samhandling og ledelse i og mellom beredskapsorganisasjoner under kriser, må Nødnett være operativt så lenge krisesituasjonen varer. Målet må være å gi forutsigbar dekning for brukerne, og at de viktigste områdene har høyeste nivå av beredskap, sier leder av DNKs kartlegging Per Øistein Pedersen. Nødnett bygges med robust teknologi som har flere sikkerhetsmekanismer. Det er et visst nivå av reservestrømberedskap totalt, og for hver av de om lag basestasjonene. Nødnett bygges i dag ut med minimum 8 timer reservestrøm på basestasjonene. 15 % av basestasjonene bygges med 48 timers reservestrøm. - Dette er vesentlig bedre reservestrømberedskap enn det som er etablert i de kommersielle mobilnettene, understreker Pedersen. DNKs analyse presenterer og gir et kostnadsanslag for tre alternative anbefalinger. Felles for alle alternativene er at reservestrømberedskapen i alle basestasjoner i Nødnett økes til minimum ett døgn for å opprettholde normal dekning og funksjonalitet gjennom de aller fleste tilfeller av strømbrudd. - Statistisk materiale fra NVE viser at de fleste feil som leder til strømbrudd rettes innen 24 timer, forklarer Pedersen.

4 I det mest omfattende forslaget foreslår DNK at om lag halvparten av basestasjonene i Nødnett utvides til automatisk 72 timer reservestrøm med mulighet for etterfylling av drivstoff, primært ved bruk av dieselaggregater. Disse basestasjonene vil gi dekning til tettsteder, beredskapssentra, viktige institusjoner, langs europaveier og i luftrom så lenge en krise med strømutfall varer. - En slik forsterket reservestrømberedskap vil også kunne forsyne andre teleoperatører på samme lokasjon, sier Pedersen. I tillegg anbefaler DNK at det monteres tilkoblingsmulighet for mobile dieselaggregater. Innkjøp av om lag 10 dieselaggregater per fylke er lagt inn i kostnadsberegningen i rapporten. - Selv med en økt reservestrømberedskap på basestasjonene i Nødnett, vil det kunne oppstå utfall av basestasjoner ved strømfeil. Dette fordi kjerneinfrastrukturen i Nødnett baseres på leide linjer fra teleoperatører, sier Per Øistein Pedersen. I rapporten gis det en klar anbefaling om at dette området må analyseres nærmere sammen med teleoperatørene slik at tiltak som kan redusere denne usikkerheten etableres. Økte krav til reservestrømkapasitet vil ikke kunne finansieres innenfor nåværende ramme for utbyggingen av Nødnett. DNKs rapport er ment å inngå i et beslutningsunderlag for å vurdere konsekvenser av å øke krav til reservestrømberedskap i Nødnett. Rapporten fra DNK finnes på Status i Nødnettprosjektet Stortinget besluttet 9. juni 2011 landsdekkende utbygging av Nødnett. Direktoratet for samfunnssikkerhet og berdskap (DSB) har fått i oppdrag å lede innføringen av Nødnett til landets brann- og redningsvesen og 110-sentraler. Direktoratet for Nødkommunikasjon (DNK) er statens kontraktspart overfor leverandør og har ansvar for å bygge ut selve nødnettet. Politidirektoratet og Helsedirektoratet leder innføringen i politiet og helse. I tillegg er det allerede tatt inn flere tilleggsbrukere som testbrukere, slik som frivillige organisasjoner. For brann- og redningsvesen og 110-sentraler innebærer Nødnett en omfattende utskiftning av utstyr. Brannvesenene får nye avlyttingssikre radioer, både for kjøretøy og håndholdte. 110-leveransen omfatter et komplett nytt oppdragshåndteringsverktøy og en ny løsning for å kalle ut ressurser fra 110- sentralen. Med det nye utstyret vil sentralen til enhver tid ha oversikt over nærmeste og aktuelle ressurser. Hva er tidsplanen for utrullingen? Målsettingen for prosjektet er at Nødnett skal være ferdig utbygget i hele landet innen utgangen av desember Dette er en ambisiøs, men oppnåelig og nødvendig plan. Fase 0: fylkene Oslo, Akershus, Søndre Buskerud og Østfold. I fase 0 er Nødnett ferdig utbygd og politi, brann og helse bruker Nødnett som hovedsamband. Det er etablert prosesser for å håndtere oppdukkende forhold i driftsfasen. Fase 1: fylkene Hedmark og Oppland. Regionalt prosjekt for innføring i brann er etablert og det jobbes med nødvendige tilpasninger i prosjektet etter vedtak om sammenslåing av sentralene i Hedemark og Oppland til en sentral lokalisert på Elverum. Lokale prosjekter er opprettet for tilknyttede brannvesen. Nødnett skal etter planen være tatt i bruk i begge fylkene i starten av 2014.

5 Fase 2: fylkene Vestfold, Telemark, Buskerud (Nordre Buskerud politidistrikt), Aust-Agder og Vest-Agder. Regionale prosjekter for innføringen i brann er etablert ved 110 sentralene i fylkene. Tilknyttede brannvesen har opprettet lokale prosjekter. Nødnett skal etter planen være ferdig utbygd og klart til å tas i bruk av brann- og redningsvesen i løpet av Fase 3: fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Regionale prosjekter for innføringen i brann- og redningsvesen er etablert ved 110 sentralene i fylkene. Nødnett skal etter planen være ferdig utbygd og klart til å tas i bruk av brann- og redningsvesenet i løpet av Fase 4: fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Regionale og lokale prosjekter for innføringen i brann- og redningsvesen vil bli opprettet i løpet av våren Nødnett skal etter planen være ferdig utbygd og klar til å tas i bruk av brann- og redningsvesen i løpet av Fase 5: fylkene Nordland, Troms og Finnmark. Nødnett skal etter planen tas i bruk av brann- og redningsvesen i løpet av Etablering av innføringsprosjekt for brann nasjonalt og lokalt DSB har etter fase 0 bemannet opp organisasjonen som skal lede innføringen for landets resterende brann- og redningsvesen og 110-sentraler. Nødnettprosjektet har hovedsete i DSB i Tønsberg, mens opplæringen av brukere vil foregå i hovedsak i Stavern og delvis lokalt. Brannvesenets driftsorganisasjon (BDO) er etablert som en del av DNK. BDO er lokalisert i Moss og tilbyr blant annet teknisk feilhåndtering 24 timer i døgnet til 110-sentralene som har mottatt Nødnett. I tillegg til Nødnettprosjektet i DSB er arbeidet med regional og lokal prosjektetablering i full gang. Det er en målsetting at første 110-sentral/brannvesen skal være over i skarp drift tidlig i De regionale og lokale prosjektene skal koordinere og legge til rette for innføringsaktivitetene på 110-sentralen og i tilknyttede brannvesen. Viktig å begynne tidlig - Start forberedelsene allerede NÅ! Tidligere regional prosjektleder ved Alarmsentral Brann Øst AS (ABØ) er klar i sitt råd til regionale prosjektledere i de neste fasene av Nødnett. - Det blir mye arbeid så det er viktig å bidra der hvor man kan. Lauritzen er nå ansatt i DNK som leveransekoordinator for brann, men hadde rollen som regional prosjektleder for innføringen av Nødnett i 110-distriktet til ABØ i fase 0 (Østfold og Follo politidistrikter). ABØ var den aller første 110-sentralen som tok i bruk Nødnett i Norge. - Ingen har vel hørt at fase 0 forløp uten problemer. Men det er gjort mye lærdom etter det første utbyggingstrinnet på Østlandet, så de neste fasene vil nok slippe mange av de utfordringene vi støtte på, sier Lauritzen.

6 - Nødnettprosjektet er fremfor alt et stort prosjekt, med svært mange aktører involvert og mye gjensidig avhengighet. For mange brannvesen og 110-sentraler innebærer dette en helt ny arbeidsform, og det kan bli mye å forholde seg til. Lauritzen er opptatt av viktigheten av å finne nok og riktig personell til de ulike rollene i regionale og lokale prosjekter. - Dette er en viktig nøkkel for å få en god prosjektgjennomføring. Nødnettprosjektet setter store krav til deltakerne, noe man må ta inn over seg tidlig. Ikke alle passer til å drive med prosjekt og vi erfarte i noen tilfeller at folk fikk roller de ikke kunne håndtere kompetanse- og tidsmessig, sier Lauritzen. - For vår del var det for eksempel ikke slik at etterspurt kompetanse nødvendigvis befant seg i de største brannvesenene. Finner man riktig person som har interesse for oppgaven går ting mye lettere, understreker Lauritzen. DSB har nå utformet en prosjekthåndbok for regionale og lokale prosjekter hvor det står litt om hva som kreves av de ulike prosjektrollene. Lauritzen var regional prosjektleder, og hadde en kort periode også den daglige ledelsen av 110- sentralen i tillegg. Dette vil han ikke anbefale til andre prosjektledere. - Regional prosjektleder har en krevende rolle i prosjektet og skal lede hele innføringen for brann i regionen, både for brannvesenene og 110-sentralen. Dette er et stort ansvar som innebærer veldig mye samarbeid med DSBs prosjekt, DNK og ikke minst de andre brannvesenene. Samtidig er det viktig å ikke glemme den daglige driften og det operative miljøet i en hektisk hverdag. - En utfordring er at det er veldig mange prosesser og aktiviteter som foregår til enhver tid og det kan være krevende å holde oversikten. En klar forbedring for de neste fasene er at prosjektledelsen i DSB og DNK har jobbet med å detaljere alle de forskjellige aktivitetene slik at det skal være tydelig hvilke aktiviteter som må være utført når. Dette bidrar til en ryddigere prosess og en kronologi i de mange ulike aktivitetene, sier Lauritzen. - En annen utfordring som jeg opplevde var avstandsledelse. Vi hadde bare Østfold 110-distrikt, med 14 brannvesen og 24 brannstasjoner. Dette er ingenting i forhold til avstandene man får på Vestlandet og i Nord-Norge. Likevel var det til tider krevende å få samlet alle til møter og nå frem til alle med informasjon, helt ut til alle brannkonstablene. Mange ute i brannvesenene er interessert og nysgjerrig på status i prosjektet. Som regional prosjektleder har man ansvaret for å koordinere alt av informasjon på 110-sentralen og ut til tilknyttede brannvesen og andre interessenter i regionen. Lauritzen peker også på endringsvilje i brannvesenene som en viktig forutsetning for å få ut gevinstene som ligger i den nye teknologien. - Det vil alltid være noen barrierer knyttet til endring av arbeidsrutiner. Men endringsvilje er helt nødvendig for å få utnyttet gevinstpotensialet i det nye utstyret. Et eksempel er sambandsreglement. Vi får ikke nyte godt av samhandling i felles talegrupper på tvers av etater dersom vi ikke benytter prosedyrer og opererer i tråd med sambandsreglementet, sier Lauritzen Lojalitet til beslutninger trekkes også fram av den tidligere prosjektlederen. - Alle var ikke like begeistret for Nødnett hos oss. Noe skepsis forekom og vår erfaring var at dette lett kunne spre seg i organisasjonen. Det hjelper ikke at regional prosjektleder har akseptert beslutninger hvis de under ikke gjør det. Det kan være nok at en enkeltstående tjenestemann ikke er begeistret for

7 Nødnett. Lojalitet til beslutninger blant de ansatte er derfor veldig viktig. Alt er ikke perfekt med det nye utstyret, men man må på mange måter bygge stein på stein. Tydelig og opplysende informasjon i tillegg til involvering spiller her en viktig rolle. Lauritzen råder prosjektdeltakere i de neste fasene til å søke informasjon og råd der man kan. - De fleste har ikke så grundig kjennskap til Tetrateknologien. Det fine med dette er at det er nytt for alle. Utnytt den erfaringen som tidligere regionale prosjektledere har fra fase 0 eller ta en telefon til Nødnettprosjektet i DSB, avslutter Lauritzen. Løft i sambandsbruken med Nødnett Eidsvoll og Hurdal brannvesen inngikk i fase 0 og tok i bruk Nødnett i januar Etter to år med nytt utstyr deler brannsjef John Arne Karlsen noe av erfaringene som er gjort så langt. - Hvilke erfaringer har dere med bruk av nytt utstyr og nye rutiner? - Etter at vi hadde tatt i bruk Nødnett opprettet vi egne møter for utrykningsledere og beredskapsledere, hvor de kunne treffes og utveksle erfaringer. Dette hadde vi stor nytte av. Vi så at det er viktig at brannvesenet får et eierforhold til Vision boss. Her legges kontinuerlig inn data om vaktlag, om folk er syke og lignende. Hvis dette er feil får ikke 110-sentralen riktig informasjon til oppdragshåndteringssystemet i sentralen. Når det gjelder erfaringer fra bruk er felles talegrupper for hele 110-området positivt. Alle i 110-distriktet kan nå høre hverandre og vi har merka et løft i sambandsbruken etter at vi fikk Nødnett. Det går så å si litt prestisje i det å være god på samband når alle kan høre hverandre. Det er også bra at vi slipper vi å bytte kanal når vi skal samarbeide med nabobrannvesen. Redningskanalen brukes mye og fungerer godt. Vi hadde en redningskanal før også, men den ble sjeldent benyttet. Nå kan politi, brann og helse snakke sammen på vei til skadested. Tidligere var kommunikasjonen på tvers mer tilfeldig og personavhengig. 110-sentralen får en mer sentral rolle etter Nødnett og styrer mer enn før. Her er det viktig å få til et godt samarbeid mellom 110 og brannvesenene i distriktet. Det at 110-sentralen nå kan kalle ut nærmeste ressurs, uavhengig av hvilken kommune denne befinner seg i, er et løft. Vi hadde slokkeavtaler mellom kommunene før også, men vår erfaring var at det aldri fungerte helt etter hensikten. Med Nødnett har vi ved flere anledninger opplevd at innsatsmannskap i en annen kommune har vært nærmere skadested enn eierkommunen. Deltidsfolkene mine har flere ganger kommet igjen rette i ryggen etter å ha slokket en brann i en annen kommune med heltidskorps. I vår region har vi blitt mer bevisst på sideforflytning etter at Nødnett ble tatt i bruk. Nødnett har også medført at vi oftere varsler to lag og ikke benytter full alarmen fullt så ofte. Nødnett er i det store og hele en svært god mulighet til å gjennomgå planer og rutiner for brannvesenene med det mål å standardisere disse i hele 110-området.

8 - Hvordan er dekningen? - Vi hadde veldig bra dekning fra før, men med Nødnett er den blitt enda bedre. I vårt område driver mange med sau og vi har hatt med terminalene ut i skog og mark for testing. Dekningen fungerer veldig bra. Tunellene våre hadde også grei nok dekning fra før av, men er bra med Nødnett og. Under stormen Dagmar opplevde vi at Nødnett ramlet ned en stund. Men vi er kjent med at det pågår et arbeid med reservestrømberedskap. Når det gjelder innendørsdekning hadde vi noe utfordring med dekning på den kasernerte stasjonen på Jessheim, men det har blitt utbedret og fungerer bra nå. Vi har valgt å bruke UHF til røykdykking, men dette er primært på grunn av brukerbetalingen og ikke som følge av tekniske hensyn. De neste brannvesenene som får Nødnett vil få bilmonterte repeatere som gir bedre dekning ved røykdykking i Tetra. - Hva er erfaringene med prosjektkostnader og brukerbetaling? - Nødnett er ikke gratis! Det går midler både til innføringsprosjekt og brukerbetaling i drift. Vår erfaring var at vi også måtte kjøpe en del ekstrautstyr for å få en fullverdig bruk av Nødnett. Eksempel var batterier, ekstra høytalere i bil og lignende. Vi var tydelige overfor rådmannen tidlig, slik at vi fikk bevilget budsjettmidler til innføring og drift av Nødnett. Dette vil jeg anbefale også til andre brannvesen som ikke har fått utstyret enda. I utgangspunktet bestilte vi ganske mange terminaler, men vi har senere valgt å returnere noen på grunn av brukerbetalingen. Oppsigelsestiden er bare tre måneder, så det er ikke krise å ha bestilt for mange. På heltidsstasjonene var det enkelt. Her har vi fire faste terminaler til vaktlaget som de bytter avhengig av hvem som er på vakt. På deltidsstasjonene har vi en terminal per mannskap. Brukerbetalingen er en utfordring særlig for deltidsstasjonene da de har forholdsvis mange terminaler og ofte få innbyggere å dele kostnadene på. I Hurdal kommune med 2600 innbyggere koster Nødnett cirka 50 kroner per innbygger i brukerbetaling, mens Eidsvoll med sine innbyggere betaler cirka 15 kroner per år i brukerbetaling. - Noen ønsker for det videre? - Vi synes terminalen for deltidsfolk er litt stor i forhold til den tidligere personsøkeren. Men her pågår det et arbeid. Gode kart er helt avgjørende for 110-sentralen. Mange kommuner har ikke gater med navn og nummer og dette må utbedres slik at 110-lettere kan finne posisjoneringen for en hendelse. Vi har hatt noe utfordring med at Vision velger nærmeste ressurs ut fra teoretisk kjøretid. I noen tilfeller er praktisk kjøretid langt større enn det. Hendelsesrapporteringen fra Vision fungerer ikke så godt ut fra vår erfaring. Det blir alt for mye informasjon som ikke er interessant for brannvesenet når de skal skrive rapport videre. Til sist håper vi at det blir gjort noe med brukerbetalingsmodellen. Jeg er kjent med at det nå er informert på DNKs sider om at brukermodellen vil bli gjennomgått på nytt, og dette hilses i så fall velkommen, avslutter Karlsen.

9 Prosjektdeltakere fra DSB på utplassering i brannvesenet Nødnettprosjektet har nylig fått fem nye prosjektmedarbeidere. Som ledd i internopplæringen har det vært et mål å gi nye medarbeidere innsikt i arbeidsdagen og oppgavene til brann- og redningspersonell og alarmoperatører gjennom å hospitere i et brannvesen. Informasjonsrådgiver Ragnhild Lunde på Sør-Trøndelag 110-sentral - Vi er glade for at brann- og redningsvesen tar seg tid til å ta imot nyansatte prosjektdeltakere, sier prosjektleder Jan Helge Kaiser. - Nødnettprosjektet har behov for variert kompetansebakgrunn, men samtidig er det viktig at vi hele tiden har fokus på brukerne som skal motta nytt utstyr. Gjennom å hospitere får man et viktig innblikk brannvesenets arbeidshverdag, både i forhold til sambandsbruk, men også av arbeidsoppgaver mer generelt. I hospiteringsuka har det vært lagt opp til å besøke både forebyggende avdeling, 110-sentralen og beredskapsavdelingen. Informasjonsrådgiver Ragnhild Lunde og prosjektkoordinator Tone Olsen er blant de nye ansatte i DSBs Nødnettprosjekt som begge har vært på hospitering hos henholdsvis Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS og Bergen brannvesen. - Til daglig sitter vi på kontoret, langt fra den operative hverdagen til beredskapspersonell i brannvesenet, så det er viktig å få et inntrykk av virkeligheten, sier Tone Olsen. Begge er enige i at de har hatt et nyttig og spennende hospitantopphold, og skryter av mottakelsen og oppfølgingen de ble møtt med.

10 Prosjektkoordinator Tone Olsen i beredskap hos Bergen brannvesen DSBs Nødnettprosjekt med kontaktinformasjon Jan Helge Kaiser, prosjektleder Jan Helge Kaiser leder Nødnettprosjektet i DSB Tone Olsen, prosjektkoordinator Tone har ansvar for planverk og dokumentasjon i prosjektet. Hun har oversikt over status for ulike aktiviteter og vil ha ansvar for å videreformidle informasjon om planverk til de regionale og lokale prosjektene og rapportere tilbake til DNK. Hun vil også ha ansvar for å dokumentere gevinster i prosjektet. Tone er samfunnsviter og har en mastergrad i endringsledelse og prosjektledelse fra BI

11 Ulf Sandvik, teknikk og funksjonalitet Ulf har overordnet ansvar for tekniske spørsmål relatert til Nødnett, med et særlig ansvar for leveransen til 110-sentraler. Han har også ansvar for forholdet mellom fremdrift og teknologien. Ulf er utdannet ingeniør med tilleggsutdanning i IT og prosjektadministrasjon. Kontaktinformasjon Sverre Winsnes Rødland, IKT-rådgiver Sverre har ansvar for teknikk og funksjonalitet for leveransen til 110- sentralene og nettverksutrulling. Sverre er utdannet sivilingeniør fra NTNU Peter Due, kommunekoordinator radioterminaler Peter har ansvar for all logistikk rundt innføringen av radioterminaler, herunder brukerbetaling. Peter har tidligere vært brannsjef i Sandefjord Kristian Bording, teknikk og funksjonalitet radioterminaler og operasjoner Kristian har ansvar for teknikk og funksjonalitet og prosedyrer for radioterminaler. Kristian har også ansvar for endringshåndtering i Nødnettprosjektet. Kristian skrev hovedoppgaven om mobile datatjenenester for nødetatene, blant annet med samarbeid fra Oslo Brann og Redning

12 Ragnhild Lunde, informasjonsrådgiver Ragnhild har ansvar for ulike informasjonsaktiviteter i prosjektet. Dette omfatter blant annet produksjon av informasjonsmateriell og bistand til regionale prosjektledere i deres informasjonsarbeid. Ragnhild har en mastergrad i statsvitenskap Anne Thoresen, fagkoordinator opplæring. Stavern Anne har det overordnede ansvar for all opplæring som følge av innføringen av Nødnett til brann- og redningsvesen og 110-sentraler. Anne rapporterer til både Nødnettprosjektet og Norges brannskole. Anne har bakgrunn som sykepleier med prehospital erfaring. Hun har også en mastergrad fra BI Kaj Hageberg, opplæringsansvarlig. Stavern Kaj har ansvar for å planlegge og lede undervisningen ved Justissektorens kurs- og øvingssenter (JKØ) i Stavern. Kaj har lang fartstid som vaktleder fra 110-sentralen og har også bakgrunn som brannmann i Oslo brann- og redningsetat Øyvind Hansen, instruktør. Stavern Øyvind er tilsatt som instruktør ved JKØ og har et særlig ansvar for å tilrettelegge for opplæring i støtteverktøyet Vision Boss. Øyvind har lang fartstid som 110-operatør og som brannmann

13 Jan Eriksen, instruktør. Stavern Jan er tilsatt som instruktør ved JKØ med særlig vekt på operatøropplæring og radioterminalopplæring. Han har et særlig ansvar for prosedyreutvikling. Jan har lang fartstid som 110-leder og som brannmann Knut Hansen, Stavern Knut Hansen er leder for opplæringssenteret ved JKØ og tilhører Norges brannskole. Knut administrerer all kursdeltakelse og støtter også med undervisning ved JKØ Dersom du ønsker å få nyhetsbrevet om Nødnett direkte til din e-post, send mail til

Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett

Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett Juni 2010 Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett Alarmsentral Brann Øst og alle tilknyttede brannvesen tok 10. juni i bruk Nødnett som nytt radiosamband. Det nye sambandet gir brannvesenene

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2.

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2. Et nytt landsdekkende Nødnett Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2.2014 Tema Nødnettleveransen Status utbyggingen og bruk av Nødnett

Detaljer

Brannsjefkonferansen 31.05.08 i Alta. Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Brannsjefkonferansen 31.05.08 i Alta. Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Nødnett Brannsjefkonferansen 31.05.08 i Alta Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Status 31. mai 2008 Ett år r forsinket, ny plan i juni 2008 Leveranser

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett - økt sikkerhet for alle Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon Møte med kommuneledelsen i Nord-Trøndelag

Et nytt landsdekkende Nødnett - økt sikkerhet for alle Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon Møte med kommuneledelsen i Nord-Trøndelag Et nytt landsdekkende Nødnett - økt sikkerhet for alle Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon Møte med kommuneledelsen i Nord-Trøndelag 22.08.2013 Agenda Om Nødnett og utbyggingen DNK v/avdelingsdirektør

Detaljer

dmk STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT

dmk STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT dmk TDr ektortert for nor.ommur-likasorl Til alle landets kommuner se vedlagte mottakerliste Deres referanse: Vår referanse: Dato: 15/210-1-SIGR 11.03.2015 STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT

Detaljer

Nyhetsbrev MOTOROLA-TERMINALER TIL FASE 2 OG 3 PROSJEKTLEDERS HJØRNE

Nyhetsbrev MOTOROLA-TERMINALER TIL FASE 2 OG 3 PROSJEKTLEDERS HJØRNE Nyhetsbrev Oktober 2013 NØDNETT PROSJEKTLEDERS HJØRNE Det er aktive og spennende dager i Nødnettprosjektet for tiden. Det pågår aktiviteter i hele landet for at nettet skal rulles ut som planlagt innen

Detaljer

Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Innføring av Nødnett i Østfold

Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Innføring av Nødnett i Østfold Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Siden juni 2010 har Alarmsentral Brann Øst (ABØ), Oslo Brann-og redningsetat og Asker og Bærum brannvesen gått over i skarp drift med telefonhåndteringssystemet ICCS og

Detaljer

Prosjektlederne Dag Erik Lauritzen og Bent Ottesen følger innlastingen av utstyr.

Prosjektlederne Dag Erik Lauritzen og Bent Ottesen følger innlastingen av utstyr. September 2008 Alarmsentral Brann Øst i gang med nytt nødnett Nå er overgangen til ny teknologi godt i gang ved den første alarmsentralen for brannvesenene. Installasjonen av utstyr er godt i gang ved

Detaljer

Nødnett Erfaringer veien videre

Nødnett Erfaringer veien videre Nødnett Erfaringer veien videre Brannvesenkonferansen 14. mars 2012 Tor Helge Lyngstøl Direktør DNK Landsdekkende utbygging vedtatt 9. juni 2011 Stortinget fattet enstemmig vedtak om videre utbygging av

Detaljer

Brannvesenkonferansen 2013

Brannvesenkonferansen 2013 Brannvesenkonferansen 2013 Ulf Sandvik Fungerende prosjektleder Nødnettprosjektet DSB 1 Styrende Stortingets vedtak om Nødnett, st.prp.nr.30 (2006-2007) og st.prp.100 S (2010-2011) Vedtak om landsdekkende

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014.

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014. Nå kommer Nødnett TEKST Erlend Aarsæther og Ronny Frantzen ILLUSTRASJONER Direktoratet for nødkommunikasjon I Stortingsmeldingen «Terrorberedskap» foreslo regjeringen at staten skulle ta på seg kostnadene

Detaljer

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnettet Statlig eiet radionett for kommunikasjon mellom operative enheter i nød- og beredskapsetater : God

Detaljer

Følgende garnityr ble testet: - Celab (Motorola). - TC-connect(EADS). - Swedish Radio Supply (Sepura): Uno Zell.

Følgende garnityr ble testet: - Celab (Motorola). - TC-connect(EADS). - Swedish Radio Supply (Sepura): Uno Zell. Desember 2008 Test av talegarnityr og PTT-knapp i Sverige DSB ble invitert av Tommy Nilsson fra Räddningsverkets skole i Revinge i Sverige til å delta på en test av talegarnityr til røykdykkerterminaler

Detaljer

@noednett. Dekning i Nødnett. Marianne Masdal og Kjetil Høiseth, DNK

@noednett. Dekning i Nødnett. Marianne Masdal og Kjetil Høiseth, DNK Dekning i Nødnett Marianne Masdal og Kjetil Høiseth, DNK Mål: Nær 80 % av Norge og 100 % av befolkningen skal ha Nødnettdekning Ken Douglas/Flickr Utgangspunktet Byer og tettsteder - ekstra signalstyrke

Detaljer

Nødnettdagene 2014 04.04.2014

Nødnettdagene 2014 04.04.2014 Nødnettdagene 2014 04.04.2014 Den viktige opplæringen Opplæring generelt Opplæring i Nødnett Helse Brann Politi Opplæring Opplæring Teach vs learn #nødnett Hva betyr læring? «Læring = varig endring av

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett sikker kommunikasjon når det gjelder

Et nytt landsdekkende Nødnett sikker kommunikasjon når det gjelder Et nytt landsdekkende Nødnett sikker kommunikasjon når det gjelder Fylkesberedskapsrådet i Rogaland 28.mai 2013 Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig Direktoratet for nødkommunikasjon Hva i all verden er Nødnett?

Detaljer

110-sentraler og brannvesen på Nødnett i Sør-Rogaland og Haugaland og Sunnhordland

110-sentraler og brannvesen på Nødnett i Sør-Rogaland og Haugaland og Sunnhordland NYHETSBREV Nødnett Nr. 2 Februar 2015 FOTO: RAGNHILD LUNDE / DSB 110-sentraler og brannvesen på Nødnett i Sør-Rogaland og Haugaland og Sunnhordland Onsdag 11. februar ble 110-sentralen i Haugesund Vestlandets

Detaljer

Viktig med gode rutiner for Vision Boss og tidsplaner

Viktig med gode rutiner for Vision Boss og tidsplaner NYHETSBREV Nødnett Nr. 5 September 2015 FOTO: DSB Viktig med gode rutiner for Vision Boss og tidsplaner Tidsplaner og turnuser for brann- og redningsvesenene må holdes ved like, og jevnlig oppdateres i

Detaljer

Det legges opp til en felles testperiode med alle tre etatene i februar 2010 og det vil i denne perioden (ITP) gjennomføres en rekke tester.

Det legges opp til en felles testperiode med alle tre etatene i februar 2010 og det vil i denne perioden (ITP) gjennomføres en rekke tester. Desember 2009 Ny revidert fremdriftsplan Forhandlingene høsten 2009 har resultert i en revidert framdriftsplan for utrulling av nødnett. Den betydelige forsinkelsen prosjektet har i dag, skyldes i all

Detaljer

Nødnett 25.mai 2012. Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken

Nødnett 25.mai 2012. Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Nødnett 25.mai 2012 Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Agenda Om Nødnett og utbyggingen Direktoratet for nødkommunikasjon v/ avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Delprosjekt

Detaljer

Nyhetsbrev. September 2014 NØDNETT ISSN 1894-5384 ATEX-RADIOER (MTP850EX) OG RØYK- OG KJEMIKALIEDYKKING PROSJEKTLEDERS HJØRNE

Nyhetsbrev. September 2014 NØDNETT ISSN 1894-5384 ATEX-RADIOER (MTP850EX) OG RØYK- OG KJEMIKALIEDYKKING PROSJEKTLEDERS HJØRNE Nyhetsbrev September 2014 NØDNETT ISSN 1894-5384 PROSJEKTLEDERS HJØRNE ATEX-RADIOER (MTP850EX) OG RØYK- OG KJEMIKALIEDYKKING For å oppfylle kravene som ATEX-standarden definerer, har ATEX-radioene noen

Detaljer

NØDNETT Kort om funksjoner og tjenester

NØDNETT Kort om funksjoner og tjenester NØDNETT Kort om funksjoner og tjenester OM NØDNETT Nødnett er navnet på det digitale radiosambandet for nød- og beredskapsetater i Norge. Nødnett er et eget, separat radionett basert på TETRA-standarden

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer

Nett i nød. Ambulanseforum 2012. Willy Skogstad, seniorrådgiver

Nett i nød. Ambulanseforum 2012. Willy Skogstad, seniorrådgiver Nett i nød Ambulanseforum 2012 Willy Skogstad, seniorrådgiver Bakgrunn for nødnettprosjektet Stortinget vedtok 18.12.2006 at Justis- og politidepartementet kunne starte arbeidet med leveranse av et nytt

Detaljer

Informasjonsskriv om nytt digitalt nødnett - til kommunale og interkommunale brannvesen og til 110-sentralene

Informasjonsskriv om nytt digitalt nødnett - til kommunale og interkommunale brannvesen og til 110-sentralene Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Hans Kristian Madsen, tlf. 33412610 «REFDATO» «REF» 1 av 6 Landets brannvesen og 110-sentraler Arkivkode 330 Informasjonsskriv om

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan 19. april 2013 1 Nasjonal organisering Brannvesen og 110-sentraler er organisert og finansiert på kommunalt nivå Direktoratet for Samfunnssikkerhet

Detaljer

Viktig med fokus på Nødnett også i operativ drift med nytt samband

Viktig med fokus på Nødnett også i operativ drift med nytt samband NYHETSBREV Nødnett Nr. 6 November 2015 FOTO: Voss brannvesen Viktig med fokus på Nødnett også i operativ drift med nytt samband 14. 15. oktober var representanter fra landets 110-sentraler, DSB og DNK

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket?

Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket? Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket? Direktør Tor Helge Lyngstøl, Direktoratet for nødkommunikasjon Teleforum, Trondheim, 8. januar 2015 Nødnettleveransen Nødnett-infrastrukturen

Detaljer

Hvorfor valgte Hafslund Nødnett

Hvorfor valgte Hafslund Nødnett Hvorfor valgte Hafslund Nødnett Arne Mørkrid Hafslund Driftssentral arne.morkrid@hafslund.no www.hafslund.no Hafslund - mer enn 100 års historie Hafslund Driftssentral Nett Produksjon Varme Alltid til

Detaljer

Nødnett i Helse Vest Tor Helland

Nødnett i Helse Vest Tor Helland Nødnett i Helse Vest Tor Helland Nødnett Utbygging av mobilnett for nødetater og organisasjoner med nød og beredskaps relaterte oppgaver. Dimensjonert for 50000 brukere Nasjonal dekning tilsvarende GSM

Detaljer

Unngikk sambandskaos med Nødnett

Unngikk sambandskaos med Nødnett NYHETSBREV Nødnett Nr. 3 Mars 2015 FOTO: RAGNHILD LUNDE Unngikk sambandskaos med Nødnett I juli 2014, to måneder etter at Nødnett ble åpnet i Nordre Buskerud, medførte et lynnedslag at det brøt ut brann

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Hordaland 17.1.

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Hordaland 17.1. Et nytt landsdekkende Nødnett Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Hordaland 17.1.2014 Tema Om Nødnett Dekning Status i utbyggingen og fase 3 Robusthet i

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

Nyhetsbrev. Juni 2013. Nødnett. Ny prosjektleder for Nødnettprosjektet. DSB deltar i pilot for testing av dataoverføring i Nødnett TEDS

Nyhetsbrev. Juni 2013. Nødnett. Ny prosjektleder for Nødnettprosjektet. DSB deltar i pilot for testing av dataoverføring i Nødnett TEDS Nyhetsbrev Juni 2013 Nødnett Ny prosjektleder for Nødnettprosjektet i DSB Ny prosjektleder Tom Haakenstad er på plass i Nødnettprosjektet i DSB og gleder seg til å ta fatt på oppgavene som venter. Større

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

Nødnett. Brann- og redningsvesen har tatt i bruk Nødnett i Møre og Romsdal. 2 aktuelt på området radioterminaler. 7 flere tunneler får nødnettdekning

Nødnett. Brann- og redningsvesen har tatt i bruk Nødnett i Møre og Romsdal. 2 aktuelt på området radioterminaler. 7 flere tunneler får nødnettdekning NYHETSBREV Nødnett Nr. 4 Juni 2015 FOTO: DSB Brann- og redningsvesen har tatt i bruk Nødnett i Møre og Romsdal Onsdag 29. april klokka 12:00 tok brann- og rednings vesen i Møre og Romsdal og 110-sentralen

Detaljer

TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering. Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning

TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering. Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning Innhold Kort om TETRA Organisering av TETRA-prosjektet Status for det sentrale

Detaljer

Etablering av felles 110-sentral for Hedmark og Oppland

Etablering av felles 110-sentral for Hedmark og Oppland April 2011 Etablering av felles 110-sentral for Hedmark og Oppland Brannsjefene i Oppland startet i 2009 en prosess for å se på alternative måter å organisere 110-tjenesten på. Bakgrunnen for dette er

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Nyhetsbrev. Juni 2014 NØDNETT ISSN 1894-5384 PROSJEKTLEDERS HJØRNE BRANN- OG REDNINGSVESEN I VESTFOLD HAR TATT I BRUK NØDNETT

Nyhetsbrev. Juni 2014 NØDNETT ISSN 1894-5384 PROSJEKTLEDERS HJØRNE BRANN- OG REDNINGSVESEN I VESTFOLD HAR TATT I BRUK NØDNETT Nyhetsbrev Juni 2014 NØDNETT ISSN 1894-5384 PROSJEKTLEDERS HJØRNE Geir Jahrsengene ble ansatt som ny prosjektleder i DSB 1. juni og gleder seg til mye spennende aktiviteter i branns innføringsprosjekt

Detaljer

NBLFs SYNSPUNKTER på: DIGITALT RADIOSAMBAND FOR NØDETATENE vedtatt på styremøte på Lysaker den 27. januar 2005.

NBLFs SYNSPUNKTER på: DIGITALT RADIOSAMBAND FOR NØDETATENE vedtatt på styremøte på Lysaker den 27. januar 2005. Side 1 NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union of Fire Officers Associations Det Kongelige Justis- og politidepartement Postboks

Detaljer

Juni 2008 Reviderte nødnettplaner Evaluering Vision brukermanual og opplæringsmanual Hovedtyngden av BDO-opplæringen er gjennomført

Juni 2008 Reviderte nødnettplaner Evaluering Vision brukermanual og opplæringsmanual Hovedtyngden av BDO-opplæringen er gjennomført Juni 2008 Reviderte nødnettplaner Leverandøren av nødnettet, Nokia Siemens Networks (NSN), leverte i begynnelsen av mai nye planer for nødnettprosjektet etter å ha gjennomført replanleggingsaktiviteter.

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 122/09 Nødnett - Status og videre arbeid

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 122/09 Nødnett - Status og videre arbeid HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 122/09 Nødnett - Status og videre arbeid Saksbeh: Steinar Bjørås Arkivkode: 012 Saksmappe: 2009/31 Forslag til vedtak: 1. Styret tar vedlagte sak om Nødnett -prosjektet

Detaljer

25.05.2013. Nødmeldetjenesten. Noen (u)mulige muligheter. Fra 112-rapporten

25.05.2013. Nødmeldetjenesten. Noen (u)mulige muligheter. Fra 112-rapporten Nødmeldetjenesten Noen (u)mulige muligheter Fra 112-rapporten 1 Fra 112-rapporten Fra 112-rapporten 2 Brannmannen - Nr 5 2002 Kampen om 110-sentralene Lokaliseringsdebatten har allerede startet etter at

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Nødnett - brann- og redning og kommunal beredskap

Nødnett - brann- og redning og kommunal beredskap Nødnett - brann- og redning og kommunal beredskap Møte med ordførere på Nesbyen 25. mai 2012 Hans Kristian Madsen konst. avdelingsdirektør Avdeling for brann og redning DSB 1 Dagens sambandsutstyr må skiftes

Detaljer

Nødnett Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon 21. mars 2013 DSBs Brannvesenkonferanse

Nødnett Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon 21. mars 2013 DSBs Brannvesenkonferanse Nødnett Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon 21. mars 2013 DSBs Brannvesenkonferanse DNKs plass i forvaltningen Regjeringen STAT JD.. HOD.. PDMT POD pdi pdi pdi PST DNK BDO DSB Hdir HDO

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

Ibruktagelse av Nødnett. Sør Trøndelag AMK-område

Ibruktagelse av Nødnett. Sør Trøndelag AMK-område Sør Trøndelag -område Trondheim 8. oktober 2014 Agenda Presentasjon av planverk 3 Alternativer for ibruktagelse Fordeler/Ulemper - Vurdering av de 3 alternativene Plenumsdiskusjon Oppsummering Veien videre

Detaljer

Nytt Nødnett Erfaringer så langt.. Steinar Olsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet

Nytt Nødnett Erfaringer så langt.. Steinar Olsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet Nytt Nødnett Erfaringer så langt.. Steinar Olsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet Innhold Formål og status Erfaringer Nasjonal utbygging 2 Nødnett Norges største IKT-prosjekt Stortinget vedtok 18. desember

Detaljer

Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen i Tromsø Nils-Erik Haagenrud Brannsjef for Elverum brann og feiervesen

Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen i Tromsø Nils-Erik Haagenrud Brannsjef for Elverum brann og feiervesen Rapport fra reise i forbindelse studiebesøk for å se på hvordan henvendelser som involverer brannvesenet blir ivaretatt av nødsentralene i Sverige, Finland og Danmark. Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen

Detaljer

Nødnett - status. Beredskapsforskrift for kraftforsyningen (BfK) Seminar - Oslo 11 januar 2012. Truls Sønsteby - NVE, Beredskapsseksjonen

Nødnett - status. Beredskapsforskrift for kraftforsyningen (BfK) Seminar - Oslo 11 januar 2012. Truls Sønsteby - NVE, Beredskapsseksjonen Nødnett - status Beredskapsforskrift for kraftforsyningen (BfK) Seminar - Oslo 11 januar 2012 Truls Sønsteby - NVE, Beredskapsseksjonen Nye tilleggsopplysninger (pr 15 januar) Siden fordraget ble holdt

Detaljer

Utenfor allfarvei: Erfaringer med bruk av mobile gateway-/repeaterløsninger. 2 april 2014

Utenfor allfarvei: Erfaringer med bruk av mobile gateway-/repeaterløsninger. 2 april 2014 Utenfor allfarvei: Erfaringer med bruk av mobile gateway-/repeaterløsninger 2 april 2014 Arve Hermansen Twitter: @arvehermansen Sambandsleder - Moss Røde Kors Hjelpekorps Prosjektgruppe Nødnett - Norges

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Nødnett i et nasjonalt perspektiv. Jostein Hesthammer, Markedsdirektør Direktoratet for nødkommunikasjon 5. Februar 2015

Nødnett i et nasjonalt perspektiv. Jostein Hesthammer, Markedsdirektør Direktoratet for nødkommunikasjon 5. Februar 2015 Nødnett i et nasjonalt perspektiv Jostein Hesthammer, Markedsdirektør Direktoratet for nødkommunikasjon 5. Februar 2015 Tema Status - utbygging Bruk og (nye) brukere Større hendelser og kriser Teknikken

Detaljer

Erfaringslæring et statlig ansvar? Hva gjør DSB. Una Kleppe og Morten Støldal

Erfaringslæring et statlig ansvar? Hva gjør DSB. Una Kleppe og Morten Støldal Erfaringslæring et statlig ansvar? Hva gjør DSB Una Kleppe og Morten Støldal Innnhold Kort om organisering av redningstjenesten i Norge Bakgrunn og historikk om erfaringslæring i Norge Eksempler på systemtiltak

Detaljer

Markedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012

Markedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012 Markedsundersøkelse Kommuner og skolefrukt januar 2012 1 Type stilling på respondentene er: 1 Rådmann 2 Administrativ leder 3 Leder for utdanningsetaten 4 Saksbehandler 5 Innkjøper 6 Annet, spesifiser

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

FEILMARGINER VED FORDELINGER

FEILMARGINER VED FORDELINGER Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 06.08.2012 Vår ref: Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Undersøkelsen består av et representativt utvalg

Detaljer

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Fremskutt enhet en ny tanke å organisere beredskap på mer fleksibel organisering av beredskap CTIF Flekkefjord 14.5.2014 Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB 1 Brannstudien levert og hørt Oppfølgingen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Jan Helge Kaiser Enhet for brann og redning DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Agenda Nytt nødnett status

Detaljer

RVR-seminar på Hamar 28. mai 2015

RVR-seminar på Hamar 28. mai 2015 RVR-seminar på Hamar 28. mai 2015 Forventninger fra nabobrannvesen ved RVR bistand Thomas Grue, Alarmsentral brann innlandet Alarmsentral Brann Innlandet dekker 46 kommuner i Hedmark og Oppland fylker.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/4130-6 Arkiv: H06 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: NØDNETT - OPPSTART NASJONAL UTBYGGING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/4130-6 Arkiv: H06 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: NØDNETT - OPPSTART NASJONAL UTBYGGING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/4130-6 Arkiv: H06 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: NØDNETT - OPPSTART NASJONAL UTBYGGING Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonsutvalget Formannskapet

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt. Voksne som er bekymret for at barn/unge har

Detaljer

Nettverksmøte.feb. 2011. Tor Helland, Prosjektleder, Helse Vest RHF

Nettverksmøte.feb. 2011. Tor Helland, Prosjektleder, Helse Vest RHF Nettverksmøte.feb. 2011 Tor Helland, Prosjektleder, Helse Vest RHF Utbygging av mobilnett for nødetater og organisasjoner med nød og beredskaps relaterte oppgaver. Dimensjonert for 50000 brukere Nasjonal

Detaljer

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten svis 2002 Tannleger årsverk og antall Årsverk, tannleger, Den offentlige tannhelsetjenesten Årsverk, tannleger, privatpraktiserende Årsverk,

Detaljer

Sambandsreglement Brann del 3. Østfold og Follo. Versjon: 3-1

Sambandsreglement Brann del 3. Østfold og Follo. Versjon: 3-1 ABØ Distrikt Sambandsreglement Brann del 3 Østfold og Follo Dato:12.02.2014 Versjon: 3-1 1 Innhold 1. Innledning 3 2. Autorisasjon og opplæring 3 2.1 Taushetsplikt 3 2.2 Urettmessig bruk 3 2.3 Oppbevaring

Detaljer

Nytt digitalt nødnett behov for fullmakter fra kommunene

Nytt digitalt nødnett behov for fullmakter fra kommunene DTektoratet for nødkommunikasjon Likelydende til alle landets kommuner v/rådmannen Deres referanse: Vår referanse: Dato: 08/232-5-VEKA 08.03.2011 Nytt digitalt nødnett behov for fullmakter fra kommunene

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi - Locus brukerforum 30.05.2012 i Sandefjord Hans Kr. Madsen Konst. avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 Tema Kommunikasjon og 50 års

Detaljer

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene?

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Finn Mørch Andersen Oslo 8. desember 2011 St. meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet Samvirke og samordning Hva sa regjeringen? Regjeringen

Detaljer

NYHETSBREV BRIS. Nr. 2 Desember 2015. 3 To brannvesen i full gang med BRIS. 6 Registrering av brukere 11 Årlig melding om brannvern

NYHETSBREV BRIS. Nr. 2 Desember 2015. 3 To brannvesen i full gang med BRIS. 6 Registrering av brukere 11 Årlig melding om brannvern NYHETSBREV BRIS Nr. 2 Desember 2015 3 To brannvesen i full gang med BRIS 6 Registrering av brukere 11 Årlig melding om brannvern PROSJEKTLEDERS HJØRNE Den nye rapporteringsløsningen, BRIS, har nå vært

Detaljer

Tetra in Hospital. Bruk av nødnett ved St Olavs Hospital

Tetra in Hospital. Bruk av nødnett ved St Olavs Hospital AMK Sør-Trøndelag Tetra in Hospital Bruk av nødnett ved St Olavs Hospital av Torger Øvergård Prosjektleder nødnett - St Olavs Hospital HF Teknisk systemansvarlig Medisinsk nødmeldetjeneste St Olavs Hospital

Detaljer

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/TJENESTEAVDELINGEN Attføringsbedriftene i NHO ASVL VIRKE Deres ref.: Vår ref. 14/1820/008/ - 11. februar 2015 Saksbehandler: Nina Strømmen Sammenslåing av avklarings- og

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Innspill -bruk av Nødnett

Innspill -bruk av Nødnett PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK Innspill -bruk av Nødnett Redningsseminar Elverum 2014 HEDMARK POLITIDISTRIKT Nødnett Opplæring Utstyr Bruk av Nødnett Erfaringer/innspill Nye samarbeidspartnere i Nødnett

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

CTIF Nordisk møte. Asker 12.01.2012. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

CTIF Nordisk møte. Asker 12.01.2012. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar CTIF Nordisk møte Asker 12.01.2012 1 Norge er det siste landet i Vest-Europa som anskaffer landsdekkende nødnett De fleste land i Europa har valgt TETRA-teknologi, som Norge Bruk av felles teknologi gir

Detaljer

Politiets beredskap og krisehåndtering

Politiets beredskap og krisehåndtering Politiets beredskap og krisehåndtering Viktige prosjekter, dokumenter og Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Stortingsmelding Samfunnsikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering av POD Styrket bemanning

Detaljer

Miniguide til det norsk-svenske ISI-prosjektet. Et grenseoverskridende utviklingsarbeid

Miniguide til det norsk-svenske ISI-prosjektet. Et grenseoverskridende utviklingsarbeid Miniguide til det norsk-svenske ISI-prosjektet Et grenseoverskridende utviklingsarbeid Grenseoverskridende samvirke tilrettelegges Nor-Swe ISI-prosjektet går over tre år og fokuserer på ledelses- og samvirkemetodikk

Detaljer

Kontroll av innendørsdekning i Nødnett. KoKom IKT-forum 2014, 26.03.2014, 12:30-12:50 Magnus R. Berg, Direktoratet for nødkommunikasjon

Kontroll av innendørsdekning i Nødnett. KoKom IKT-forum 2014, 26.03.2014, 12:30-12:50 Magnus R. Berg, Direktoratet for nødkommunikasjon Kontroll av innendørsdekning i Nødnett KoKom IKT-forum 2014, 26.03.2014, 12:30-12:50 Magnus R. Berg, Direktoratet for nødkommunikasjon Innendørsdekning i utbygging av Nødnett Et dekningskrav må være: Definert

Detaljer

Nødnett status og aktuelle prosjekter

Nødnett status og aktuelle prosjekter Nødnett status og aktuelle prosjekter Øyvind Hagen Karlsen og Marianne Storrøsten, Direktoratet for nødkommunikasjon 21. januar 2015 Agenda: Kort om (noe av dette) DNK generelt Status utrullingen og brukere

Detaljer

Hvorfor ny rapporteringsløsning?

Hvorfor ny rapporteringsløsning? N YHETSBREV Ny rapporteringsløsning for brannog redningstjenesten Nr. 1 September 2015 Hvorfor ny rapporteringsløsning? Store deler av brann-norge har ventet på en ny rapporteringsløsning siden utrullingen

Detaljer

Boligmeteret august 2013

Boligmeteret august 2013 Boligmeteret august 2013 Det månedlige Boligmeteret for AUGUST 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer