Februar 2013 Valg av samband til røykdykking

Transkript

1 Februar 2013 Valg av samband til røykdykking Nødnett har fått kritikk fra flere hold for manglende dekning innendørs. For brannvesenets del har dette vært fremmet i forbindelse med røykdykking og det er gjort ulike erfaringer etter en tids bruk av Nødnett til dette. De aller fleste brannvesen i fase 0 (24 av 29) bruker imidlertid Nødnett også til røykdykking. De øvrige har valgt å bruke det gamle analoge sambandet. Økonomi angis av de fleste av disse som hovedårsaken til at de ikke har tatt i bruk Tetra også til røykdykking. Det er brannsjefen som bestemmer hva slags samband som best egner seg i en innsats. For å få et bedre faktagrunnlag til å gi råd om valg av radiosystem til røykdykkere, inngikk DSB en avtale med SINTEF IKT. Oppdraget var å gjennomføre tester for å dokumentere eventuelle kvalitetsforskjeller mellom Tetra i direkte modus (DMO) og UHF-radioer. Prosjektet foregikk høsten 2012 og omfattet laboratorietester, litteraturgranskning og praktiske målinger på fire utvalgte bygninger i Trondheimsregionen. Trøndelag brann- og redningstjeneste har vært med i arbeidet sammen med Brannvesenets driftsorganisasjon (BDO). Sju forskjellige terminaltyper inngikk i testingen, herunder fire forskjellige Tetra-terminaler og tre forskjellige UHF-terminaler. Disse radioene brukes av flere heltidsbrannvesen i dag, deriblant UHF-radioene som OBRE og Trondheim benytter.

2 Funnene fra testen viser at det i hovedsak var liten forskjell mellom ytelsen til den beste Tetra-radioen og den beste UHF-radioen. Det var større forskjell mellom den dårligste og beste UHF-radioen i testen enn det var mellom den beste UHF-radioen og den beste Tetra-radioen. Begge de aktuelle UHFradioene brukes av brannvesen i dag. DSB tolker dette som at det er grunnlag for å si at Tetra i DMO har tilstrekkelig dekning til å kunne brukes som røykdykkerradio. Med bakgrunn i testen er det ikke mulig å fastslå om det er vesentlige kvalitetsforskjeller mellom de ulike teknologiene. Til spørsmålet om valg av teknologi må brannsjefen trekke inn flere andre faktorer når beslutning skal tas. I tillegg til dekning bør eksempelvis enhetlig radio i brannvesenet tas med i betraktningen. Ved røykdykking i Tetra får mannskapene kun en radiotype å forholde seg til som kan brukes i alle sammenhenger. Ved røykdykking i tuneller vil ikke det gamle utstyret gi samme mulighet for samband. Det samme gjelder i andre områder som bygges med ekstra dekning, herunder for eksempel parkeringshus, fjellanlegg og kjøpesentre. Ved bruk av UHF radioer kan det følgelig bli nødvendig med to sett terminaler og hjelmer for mannskapene. DSB har en målsetting om at Tetra skal understøtte røyk- og kjemikaliedykking. For neste trinn i utbyggingen har DSB sammen med brannvesen og DNK identifisert og etablert tiltak for at Nødnett skal fungere bedre også til dette formålet. Et av tiltakene er å montere repeatere /gatewayer i bilene som kan utvide dekningen lokalt ved behov. I praksis vil røyk- og kjemikaliedykking med nødnettutstyr foregå på samme måte som med det eksisterende VHF- eller UHF-utstyret som mannskapene disponerer i dag. Terminale bæres på kroppen, beskyttet av spesialbekledning, og røykdykkergarnityr sørger for at dykkeren kan snakke og høre uten å måtte berøre terminalen. DSB anbefaler å bruke Direct Mode (DMO) dersom Nødnett brukes til røykdykking. DMO er benevnelsen for kommunikasjon i nødsamband der to eller flere håndsett kommuniserer direkte med hverandre uten å gå via en basestasjon eller annen fast infrastruktur. Det vil si at radioterminalene kan brukes som walkietalkie. Der det er tilstrekkelig innendørsdekning kan kommunikasjonen foregå i Trunked mode (TMO). Rapporten fra SINTEF IKT vil bli lagt ut på Motorola vant i fase 1 I forbindelse med valg av radioterminaler til brann- og redningsvesen i fase 1 har det vært gjennomført en minikonkurranse hvor tre leverandører har gitt tilbud på ulike kategorier radioterminaler. Leverandørene var Motorola, Sepura og Cassidian. DNK har styrt innkjøpsprosessen og påsett at det innkjøpsjuridiske har blitt overholdt samt at terminalene oppfyller de kvalitetsmessige kravene. Samtidig har DSB tatt med et betydelig antall representanter fra aktuelle brann- og redningsvesen i testprosessen av de ulike terminalene. - Testingen har både vært spisset mot brukervennlighet og testing i ulike innsatsmiljø, sier Jan Helge Kaiser, prosjektleder for branns innføringsprosjekt. I valget av leverandør for de ulike terminalkategoriene har fire kriterier med ulik vekting vært bestemmende: - brukervennlighet 30 % - pris 40 % - kvalitet 20 % - risiko 10 %

3 Motorola vant konkurransen for alle terminalkategoriene: - Kat A) Call out radio (utalarmeringsradio): MTP Kat B1) Robust radio - befalsradio: MTP Kat B2) Robust radio røykdykkerradio: MTP Kat C) Bilmontert radio: MTM Kat D) Eksplosjonssikker radio: MTP850ATEX Det vil bli gjennomført nye minikonkurranser for fasene 2 5. Reservestrømberedskap i Nødnett Ekstremvær og stor avhengighet til digital kommunikasjon har vist hvor sårbart samfunnet er når strømmen faller ut. Også Nødnett fikk merke virkningene av Dagmar i 2011, da basestasjonene med kortest batteritid gikk tomme for reservestrøm og medførte redusert nødnettdekning i deler av Akershus og Buskerud. Foto: Colourbox Post- og teletilsynet, DSB og andre instanser har påpekt at det er behov for å styrke reservekraftberedskapen i flere deler av samfunnet da strømnettene har vist seg å være mindre robuste i et stadig tøffere klima. DNK har på denne bakgrunn gjennomført en analyse av mulige teknologiske løsninger som kan øke reservestrømberedskapen i Nødnett til et nivå som er tilpasset økte krav og forventninger. - Skal Nødnett være samfunnets kommunikasjonssystem for samhandling og ledelse i og mellom beredskapsorganisasjoner under kriser, må Nødnett være operativt så lenge krisesituasjonen varer. Målet må være å gi forutsigbar dekning for brukerne, og at de viktigste områdene har høyeste nivå av beredskap, sier leder av DNKs kartlegging Per Øistein Pedersen. Nødnett bygges med robust teknologi som har flere sikkerhetsmekanismer. Det er et visst nivå av reservestrømberedskap totalt, og for hver av de om lag basestasjonene. Nødnett bygges i dag ut med minimum 8 timer reservestrøm på basestasjonene. 15 % av basestasjonene bygges med 48 timers reservestrøm. - Dette er vesentlig bedre reservestrømberedskap enn det som er etablert i de kommersielle mobilnettene, understreker Pedersen. DNKs analyse presenterer og gir et kostnadsanslag for tre alternative anbefalinger. Felles for alle alternativene er at reservestrømberedskapen i alle basestasjoner i Nødnett økes til minimum ett døgn for å opprettholde normal dekning og funksjonalitet gjennom de aller fleste tilfeller av strømbrudd. - Statistisk materiale fra NVE viser at de fleste feil som leder til strømbrudd rettes innen 24 timer, forklarer Pedersen.

4 I det mest omfattende forslaget foreslår DNK at om lag halvparten av basestasjonene i Nødnett utvides til automatisk 72 timer reservestrøm med mulighet for etterfylling av drivstoff, primært ved bruk av dieselaggregater. Disse basestasjonene vil gi dekning til tettsteder, beredskapssentra, viktige institusjoner, langs europaveier og i luftrom så lenge en krise med strømutfall varer. - En slik forsterket reservestrømberedskap vil også kunne forsyne andre teleoperatører på samme lokasjon, sier Pedersen. I tillegg anbefaler DNK at det monteres tilkoblingsmulighet for mobile dieselaggregater. Innkjøp av om lag 10 dieselaggregater per fylke er lagt inn i kostnadsberegningen i rapporten. - Selv med en økt reservestrømberedskap på basestasjonene i Nødnett, vil det kunne oppstå utfall av basestasjoner ved strømfeil. Dette fordi kjerneinfrastrukturen i Nødnett baseres på leide linjer fra teleoperatører, sier Per Øistein Pedersen. I rapporten gis det en klar anbefaling om at dette området må analyseres nærmere sammen med teleoperatørene slik at tiltak som kan redusere denne usikkerheten etableres. Økte krav til reservestrømkapasitet vil ikke kunne finansieres innenfor nåværende ramme for utbyggingen av Nødnett. DNKs rapport er ment å inngå i et beslutningsunderlag for å vurdere konsekvenser av å øke krav til reservestrømberedskap i Nødnett. Rapporten fra DNK finnes på Status i Nødnettprosjektet Stortinget besluttet 9. juni 2011 landsdekkende utbygging av Nødnett. Direktoratet for samfunnssikkerhet og berdskap (DSB) har fått i oppdrag å lede innføringen av Nødnett til landets brann- og redningsvesen og 110-sentraler. Direktoratet for Nødkommunikasjon (DNK) er statens kontraktspart overfor leverandør og har ansvar for å bygge ut selve nødnettet. Politidirektoratet og Helsedirektoratet leder innføringen i politiet og helse. I tillegg er det allerede tatt inn flere tilleggsbrukere som testbrukere, slik som frivillige organisasjoner. For brann- og redningsvesen og 110-sentraler innebærer Nødnett en omfattende utskiftning av utstyr. Brannvesenene får nye avlyttingssikre radioer, både for kjøretøy og håndholdte. 110-leveransen omfatter et komplett nytt oppdragshåndteringsverktøy og en ny løsning for å kalle ut ressurser fra 110- sentralen. Med det nye utstyret vil sentralen til enhver tid ha oversikt over nærmeste og aktuelle ressurser. Hva er tidsplanen for utrullingen? Målsettingen for prosjektet er at Nødnett skal være ferdig utbygget i hele landet innen utgangen av desember Dette er en ambisiøs, men oppnåelig og nødvendig plan. Fase 0: fylkene Oslo, Akershus, Søndre Buskerud og Østfold. I fase 0 er Nødnett ferdig utbygd og politi, brann og helse bruker Nødnett som hovedsamband. Det er etablert prosesser for å håndtere oppdukkende forhold i driftsfasen. Fase 1: fylkene Hedmark og Oppland. Regionalt prosjekt for innføring i brann er etablert og det jobbes med nødvendige tilpasninger i prosjektet etter vedtak om sammenslåing av sentralene i Hedemark og Oppland til en sentral lokalisert på Elverum. Lokale prosjekter er opprettet for tilknyttede brannvesen. Nødnett skal etter planen være tatt i bruk i begge fylkene i starten av 2014.

5 Fase 2: fylkene Vestfold, Telemark, Buskerud (Nordre Buskerud politidistrikt), Aust-Agder og Vest-Agder. Regionale prosjekter for innføringen i brann er etablert ved 110 sentralene i fylkene. Tilknyttede brannvesen har opprettet lokale prosjekter. Nødnett skal etter planen være ferdig utbygd og klart til å tas i bruk av brann- og redningsvesen i løpet av Fase 3: fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Regionale prosjekter for innføringen i brann- og redningsvesen er etablert ved 110 sentralene i fylkene. Nødnett skal etter planen være ferdig utbygd og klart til å tas i bruk av brann- og redningsvesenet i løpet av Fase 4: fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Regionale og lokale prosjekter for innføringen i brann- og redningsvesen vil bli opprettet i løpet av våren Nødnett skal etter planen være ferdig utbygd og klar til å tas i bruk av brann- og redningsvesen i løpet av Fase 5: fylkene Nordland, Troms og Finnmark. Nødnett skal etter planen tas i bruk av brann- og redningsvesen i løpet av Etablering av innføringsprosjekt for brann nasjonalt og lokalt DSB har etter fase 0 bemannet opp organisasjonen som skal lede innføringen for landets resterende brann- og redningsvesen og 110-sentraler. Nødnettprosjektet har hovedsete i DSB i Tønsberg, mens opplæringen av brukere vil foregå i hovedsak i Stavern og delvis lokalt. Brannvesenets driftsorganisasjon (BDO) er etablert som en del av DNK. BDO er lokalisert i Moss og tilbyr blant annet teknisk feilhåndtering 24 timer i døgnet til 110-sentralene som har mottatt Nødnett. I tillegg til Nødnettprosjektet i DSB er arbeidet med regional og lokal prosjektetablering i full gang. Det er en målsetting at første 110-sentral/brannvesen skal være over i skarp drift tidlig i De regionale og lokale prosjektene skal koordinere og legge til rette for innføringsaktivitetene på 110-sentralen og i tilknyttede brannvesen. Viktig å begynne tidlig - Start forberedelsene allerede NÅ! Tidligere regional prosjektleder ved Alarmsentral Brann Øst AS (ABØ) er klar i sitt råd til regionale prosjektledere i de neste fasene av Nødnett. - Det blir mye arbeid så det er viktig å bidra der hvor man kan. Lauritzen er nå ansatt i DNK som leveransekoordinator for brann, men hadde rollen som regional prosjektleder for innføringen av Nødnett i 110-distriktet til ABØ i fase 0 (Østfold og Follo politidistrikter). ABØ var den aller første 110-sentralen som tok i bruk Nødnett i Norge. - Ingen har vel hørt at fase 0 forløp uten problemer. Men det er gjort mye lærdom etter det første utbyggingstrinnet på Østlandet, så de neste fasene vil nok slippe mange av de utfordringene vi støtte på, sier Lauritzen.

6 - Nødnettprosjektet er fremfor alt et stort prosjekt, med svært mange aktører involvert og mye gjensidig avhengighet. For mange brannvesen og 110-sentraler innebærer dette en helt ny arbeidsform, og det kan bli mye å forholde seg til. Lauritzen er opptatt av viktigheten av å finne nok og riktig personell til de ulike rollene i regionale og lokale prosjekter. - Dette er en viktig nøkkel for å få en god prosjektgjennomføring. Nødnettprosjektet setter store krav til deltakerne, noe man må ta inn over seg tidlig. Ikke alle passer til å drive med prosjekt og vi erfarte i noen tilfeller at folk fikk roller de ikke kunne håndtere kompetanse- og tidsmessig, sier Lauritzen. - For vår del var det for eksempel ikke slik at etterspurt kompetanse nødvendigvis befant seg i de største brannvesenene. Finner man riktig person som har interesse for oppgaven går ting mye lettere, understreker Lauritzen. DSB har nå utformet en prosjekthåndbok for regionale og lokale prosjekter hvor det står litt om hva som kreves av de ulike prosjektrollene. Lauritzen var regional prosjektleder, og hadde en kort periode også den daglige ledelsen av 110- sentralen i tillegg. Dette vil han ikke anbefale til andre prosjektledere. - Regional prosjektleder har en krevende rolle i prosjektet og skal lede hele innføringen for brann i regionen, både for brannvesenene og 110-sentralen. Dette er et stort ansvar som innebærer veldig mye samarbeid med DSBs prosjekt, DNK og ikke minst de andre brannvesenene. Samtidig er det viktig å ikke glemme den daglige driften og det operative miljøet i en hektisk hverdag. - En utfordring er at det er veldig mange prosesser og aktiviteter som foregår til enhver tid og det kan være krevende å holde oversikten. En klar forbedring for de neste fasene er at prosjektledelsen i DSB og DNK har jobbet med å detaljere alle de forskjellige aktivitetene slik at det skal være tydelig hvilke aktiviteter som må være utført når. Dette bidrar til en ryddigere prosess og en kronologi i de mange ulike aktivitetene, sier Lauritzen. - En annen utfordring som jeg opplevde var avstandsledelse. Vi hadde bare Østfold 110-distrikt, med 14 brannvesen og 24 brannstasjoner. Dette er ingenting i forhold til avstandene man får på Vestlandet og i Nord-Norge. Likevel var det til tider krevende å få samlet alle til møter og nå frem til alle med informasjon, helt ut til alle brannkonstablene. Mange ute i brannvesenene er interessert og nysgjerrig på status i prosjektet. Som regional prosjektleder har man ansvaret for å koordinere alt av informasjon på 110-sentralen og ut til tilknyttede brannvesen og andre interessenter i regionen. Lauritzen peker også på endringsvilje i brannvesenene som en viktig forutsetning for å få ut gevinstene som ligger i den nye teknologien. - Det vil alltid være noen barrierer knyttet til endring av arbeidsrutiner. Men endringsvilje er helt nødvendig for å få utnyttet gevinstpotensialet i det nye utstyret. Et eksempel er sambandsreglement. Vi får ikke nyte godt av samhandling i felles talegrupper på tvers av etater dersom vi ikke benytter prosedyrer og opererer i tråd med sambandsreglementet, sier Lauritzen Lojalitet til beslutninger trekkes også fram av den tidligere prosjektlederen. - Alle var ikke like begeistret for Nødnett hos oss. Noe skepsis forekom og vår erfaring var at dette lett kunne spre seg i organisasjonen. Det hjelper ikke at regional prosjektleder har akseptert beslutninger hvis de under ikke gjør det. Det kan være nok at en enkeltstående tjenestemann ikke er begeistret for

7 Nødnett. Lojalitet til beslutninger blant de ansatte er derfor veldig viktig. Alt er ikke perfekt med det nye utstyret, men man må på mange måter bygge stein på stein. Tydelig og opplysende informasjon i tillegg til involvering spiller her en viktig rolle. Lauritzen råder prosjektdeltakere i de neste fasene til å søke informasjon og råd der man kan. - De fleste har ikke så grundig kjennskap til Tetrateknologien. Det fine med dette er at det er nytt for alle. Utnytt den erfaringen som tidligere regionale prosjektledere har fra fase 0 eller ta en telefon til Nødnettprosjektet i DSB, avslutter Lauritzen. Løft i sambandsbruken med Nødnett Eidsvoll og Hurdal brannvesen inngikk i fase 0 og tok i bruk Nødnett i januar Etter to år med nytt utstyr deler brannsjef John Arne Karlsen noe av erfaringene som er gjort så langt. - Hvilke erfaringer har dere med bruk av nytt utstyr og nye rutiner? - Etter at vi hadde tatt i bruk Nødnett opprettet vi egne møter for utrykningsledere og beredskapsledere, hvor de kunne treffes og utveksle erfaringer. Dette hadde vi stor nytte av. Vi så at det er viktig at brannvesenet får et eierforhold til Vision boss. Her legges kontinuerlig inn data om vaktlag, om folk er syke og lignende. Hvis dette er feil får ikke 110-sentralen riktig informasjon til oppdragshåndteringssystemet i sentralen. Når det gjelder erfaringer fra bruk er felles talegrupper for hele 110-området positivt. Alle i 110-distriktet kan nå høre hverandre og vi har merka et løft i sambandsbruken etter at vi fikk Nødnett. Det går så å si litt prestisje i det å være god på samband når alle kan høre hverandre. Det er også bra at vi slipper vi å bytte kanal når vi skal samarbeide med nabobrannvesen. Redningskanalen brukes mye og fungerer godt. Vi hadde en redningskanal før også, men den ble sjeldent benyttet. Nå kan politi, brann og helse snakke sammen på vei til skadested. Tidligere var kommunikasjonen på tvers mer tilfeldig og personavhengig. 110-sentralen får en mer sentral rolle etter Nødnett og styrer mer enn før. Her er det viktig å få til et godt samarbeid mellom 110 og brannvesenene i distriktet. Det at 110-sentralen nå kan kalle ut nærmeste ressurs, uavhengig av hvilken kommune denne befinner seg i, er et løft. Vi hadde slokkeavtaler mellom kommunene før også, men vår erfaring var at det aldri fungerte helt etter hensikten. Med Nødnett har vi ved flere anledninger opplevd at innsatsmannskap i en annen kommune har vært nærmere skadested enn eierkommunen. Deltidsfolkene mine har flere ganger kommet igjen rette i ryggen etter å ha slokket en brann i en annen kommune med heltidskorps. I vår region har vi blitt mer bevisst på sideforflytning etter at Nødnett ble tatt i bruk. Nødnett har også medført at vi oftere varsler to lag og ikke benytter full alarmen fullt så ofte. Nødnett er i det store og hele en svært god mulighet til å gjennomgå planer og rutiner for brannvesenene med det mål å standardisere disse i hele 110-området.

8 - Hvordan er dekningen? - Vi hadde veldig bra dekning fra før, men med Nødnett er den blitt enda bedre. I vårt område driver mange med sau og vi har hatt med terminalene ut i skog og mark for testing. Dekningen fungerer veldig bra. Tunellene våre hadde også grei nok dekning fra før av, men er bra med Nødnett og. Under stormen Dagmar opplevde vi at Nødnett ramlet ned en stund. Men vi er kjent med at det pågår et arbeid med reservestrømberedskap. Når det gjelder innendørsdekning hadde vi noe utfordring med dekning på den kasernerte stasjonen på Jessheim, men det har blitt utbedret og fungerer bra nå. Vi har valgt å bruke UHF til røykdykking, men dette er primært på grunn av brukerbetalingen og ikke som følge av tekniske hensyn. De neste brannvesenene som får Nødnett vil få bilmonterte repeatere som gir bedre dekning ved røykdykking i Tetra. - Hva er erfaringene med prosjektkostnader og brukerbetaling? - Nødnett er ikke gratis! Det går midler både til innføringsprosjekt og brukerbetaling i drift. Vår erfaring var at vi også måtte kjøpe en del ekstrautstyr for å få en fullverdig bruk av Nødnett. Eksempel var batterier, ekstra høytalere i bil og lignende. Vi var tydelige overfor rådmannen tidlig, slik at vi fikk bevilget budsjettmidler til innføring og drift av Nødnett. Dette vil jeg anbefale også til andre brannvesen som ikke har fått utstyret enda. I utgangspunktet bestilte vi ganske mange terminaler, men vi har senere valgt å returnere noen på grunn av brukerbetalingen. Oppsigelsestiden er bare tre måneder, så det er ikke krise å ha bestilt for mange. På heltidsstasjonene var det enkelt. Her har vi fire faste terminaler til vaktlaget som de bytter avhengig av hvem som er på vakt. På deltidsstasjonene har vi en terminal per mannskap. Brukerbetalingen er en utfordring særlig for deltidsstasjonene da de har forholdsvis mange terminaler og ofte få innbyggere å dele kostnadene på. I Hurdal kommune med 2600 innbyggere koster Nødnett cirka 50 kroner per innbygger i brukerbetaling, mens Eidsvoll med sine innbyggere betaler cirka 15 kroner per år i brukerbetaling. - Noen ønsker for det videre? - Vi synes terminalen for deltidsfolk er litt stor i forhold til den tidligere personsøkeren. Men her pågår det et arbeid. Gode kart er helt avgjørende for 110-sentralen. Mange kommuner har ikke gater med navn og nummer og dette må utbedres slik at 110-lettere kan finne posisjoneringen for en hendelse. Vi har hatt noe utfordring med at Vision velger nærmeste ressurs ut fra teoretisk kjøretid. I noen tilfeller er praktisk kjøretid langt større enn det. Hendelsesrapporteringen fra Vision fungerer ikke så godt ut fra vår erfaring. Det blir alt for mye informasjon som ikke er interessant for brannvesenet når de skal skrive rapport videre. Til sist håper vi at det blir gjort noe med brukerbetalingsmodellen. Jeg er kjent med at det nå er informert på DNKs sider om at brukermodellen vil bli gjennomgått på nytt, og dette hilses i så fall velkommen, avslutter Karlsen.

9 Prosjektdeltakere fra DSB på utplassering i brannvesenet Nødnettprosjektet har nylig fått fem nye prosjektmedarbeidere. Som ledd i internopplæringen har det vært et mål å gi nye medarbeidere innsikt i arbeidsdagen og oppgavene til brann- og redningspersonell og alarmoperatører gjennom å hospitere i et brannvesen. Informasjonsrådgiver Ragnhild Lunde på Sør-Trøndelag 110-sentral - Vi er glade for at brann- og redningsvesen tar seg tid til å ta imot nyansatte prosjektdeltakere, sier prosjektleder Jan Helge Kaiser. - Nødnettprosjektet har behov for variert kompetansebakgrunn, men samtidig er det viktig at vi hele tiden har fokus på brukerne som skal motta nytt utstyr. Gjennom å hospitere får man et viktig innblikk brannvesenets arbeidshverdag, både i forhold til sambandsbruk, men også av arbeidsoppgaver mer generelt. I hospiteringsuka har det vært lagt opp til å besøke både forebyggende avdeling, 110-sentralen og beredskapsavdelingen. Informasjonsrådgiver Ragnhild Lunde og prosjektkoordinator Tone Olsen er blant de nye ansatte i DSBs Nødnettprosjekt som begge har vært på hospitering hos henholdsvis Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS og Bergen brannvesen. - Til daglig sitter vi på kontoret, langt fra den operative hverdagen til beredskapspersonell i brannvesenet, så det er viktig å få et inntrykk av virkeligheten, sier Tone Olsen. Begge er enige i at de har hatt et nyttig og spennende hospitantopphold, og skryter av mottakelsen og oppfølgingen de ble møtt med.

10 Prosjektkoordinator Tone Olsen i beredskap hos Bergen brannvesen DSBs Nødnettprosjekt med kontaktinformasjon Jan Helge Kaiser, prosjektleder Jan Helge Kaiser leder Nødnettprosjektet i DSB. Jan.Kaiser@dsb.no Tone Olsen, prosjektkoordinator Tone har ansvar for planverk og dokumentasjon i prosjektet. Hun har oversikt over status for ulike aktiviteter og vil ha ansvar for å videreformidle informasjon om planverk til de regionale og lokale prosjektene og rapportere tilbake til DNK. Hun vil også ha ansvar for å dokumentere gevinster i prosjektet. Tone er samfunnsviter og har en mastergrad i endringsledelse og prosjektledelse fra BI. Tone.Olsen@dsb.no

11 Ulf Sandvik, teknikk og funksjonalitet Ulf har overordnet ansvar for tekniske spørsmål relatert til Nødnett, med et særlig ansvar for leveransen til 110-sentraler. Han har også ansvar for forholdet mellom fremdrift og teknologien. Ulf er utdannet ingeniør med tilleggsutdanning i IT og prosjektadministrasjon. Kontaktinformasjon Ulf.Sandvik@dsb.no Sverre Winsnes Rødland, IKT-rådgiver Sverre har ansvar for teknikk og funksjonalitet for leveransen til 110- sentralene og nettverksutrulling. Sverre er utdannet sivilingeniør fra NTNU. Sverre.Rodland@dsb.no Peter Due, kommunekoordinator radioterminaler Peter har ansvar for all logistikk rundt innføringen av radioterminaler, herunder brukerbetaling. Peter har tidligere vært brannsjef i Sandefjord. Peter.Due@dsb.no Kristian Bording, teknikk og funksjonalitet radioterminaler og operasjoner Kristian har ansvar for teknikk og funksjonalitet og prosedyrer for radioterminaler. Kristian har også ansvar for endringshåndtering i Nødnettprosjektet. Kristian skrev hovedoppgaven om mobile datatjenenester for nødetatene, blant annet med samarbeid fra Oslo Brann og Redning. Kristian.Bording@dsb.no

12 Ragnhild Lunde, informasjonsrådgiver Ragnhild har ansvar for ulike informasjonsaktiviteter i prosjektet. Dette omfatter blant annet produksjon av informasjonsmateriell og bistand til regionale prosjektledere i deres informasjonsarbeid. Ragnhild har en mastergrad i statsvitenskap. Ragnhild.Lunde@dsb.no Anne Thoresen, fagkoordinator opplæring. Stavern Anne har det overordnede ansvar for all opplæring som følge av innføringen av Nødnett til brann- og redningsvesen og 110-sentraler. Anne rapporterer til både Nødnettprosjektet og Norges brannskole. Anne har bakgrunn som sykepleier med prehospital erfaring. Hun har også en mastergrad fra BI. Anne.Thoresen@dsb.no Kaj Hageberg, opplæringsansvarlig. Stavern Kaj har ansvar for å planlegge og lede undervisningen ved Justissektorens kurs- og øvingssenter (JKØ) i Stavern. Kaj har lang fartstid som vaktleder fra 110-sentralen og har også bakgrunn som brannmann i Oslo brann- og redningsetat. Kaj.Hagberg@dsb.no Øyvind Hansen, instruktør. Stavern Øyvind er tilsatt som instruktør ved JKØ og har et særlig ansvar for å tilrettelegge for opplæring i støtteverktøyet Vision Boss. Øyvind har lang fartstid som 110-operatør og som brannmann. Oyvind.Hansen@dsb.no

13 Jan Eriksen, instruktør. Stavern Jan er tilsatt som instruktør ved JKØ med særlig vekt på operatøropplæring og radioterminalopplæring. Han har et særlig ansvar for prosedyreutvikling. Jan har lang fartstid som 110-leder og som brannmann Knut Hansen, Stavern Knut Hansen er leder for opplæringssenteret ved JKØ og tilhører Norges brannskole. Knut administrerer all kursdeltakelse og støtter også med undervisning ved JKØ Dersom du ønsker å få nyhetsbrevet om Nødnett direkte til din e-post, send mail til