Velferd og økonomisk politikk Introduksjon

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Velferd og økonomisk politikk Introduksjon"

Transkript

1 Velferd og økonomisk politikk Introduksjon Elisabeth T. Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politikk Forelesning: #1 Pensum: Stiglitz kap 1,3 Dato: 21 august / 51

2 Hvem er vi? Karine Nyborg (Professor) Kontor: Eilert Sundts hus, kontor 1030 Epost: Elisabeth Isaksen (PhD) Kontor: Eilert Sundts hus, kontor 1245 Epost: 1 / 51

3 Pensum Bok: Joseph Stiglitz: Economics of the Public Sector 3rd ed. (kapittel 1, 3-12, 14-19) Artikler: Nyborg (2014): Den absurde ideen om perfekt konkurranse. Alexander Cappelen (2004): Likhet, ansvar og skattepolitikk. Kåre Petter Hagen (2000): Informasjonsproblemer. Karl Ove Moene (2013): Scandinavian Equality - a prime example of protection without protectionism NOU 2012:16: Samfunnsøkonomiske analyser. Kap. 2 og 3. 2 / 51

4 Undervisning og oppgaver Forelesninger: Torsdag 10:15-12:00 (mandag 08:15-10:00) Seminar (7 ganger): Seminargruppe 1: tirs 10:15-12:00 Seminargruppe 2: ons 08:15-10:00 Seminargruppe 3: ons 10:15-12:00 Seminargruppe 4: fre 12:15-14:00 1 obligatorisk innlevering i oktober Utleveringsdato: Mandag 22. september Innleveringsdato: Mandag 6. oktober 3 / 51

5 Kurssiden Kursside: Timeplan, Undervisningsmateriell, seminaroppgaver Fronter: Innlevering av obligatorisk oppgave 4 / 51

6 I dag Innledning Offentlig sektor i Norge Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori 5 / 51

7 Innledning 6 / 51

8 Hva handler kurset om? Kurset gir en innføring i økonomisk velferdsteori anvendt på offentlig politikk. Økonomisk velferdsteori/velferdsøkonomi er en gren av samfunnsøkonomi som særlig behandler valg av økonomisk politikk Velferdsøkonomi søker å sammenlikne økonomiske utfall og fastsette kriterier for å avgjøre hvilke utfall som er det beste for samfunnet som helhet En sentral avveiing i økonomisk politikk: Effektiv bruk av knappe ressurser vs. rettferdig fordeling Hovedfokuset i dette kurset vil være arbeidsfordelingen mellom markedet og offentlig sektor. Det innebærer en gjennomgang av Det offentliges produksjon og konsum av varer og tjenester Det offentliges regulering av markedet (skatter, subsidier, påbud osv.) Omfordeling Den politiske beslutningsprosessen 7 / 51

9 Hva lærer du? Kunnskap: Grunnleggende begreper i velferdsteorien De viktigste begrunnelsene for offentlig inngrep i økonomien Hvordan prismekanismen kan bidra til effektiv ressursbruk Ferdigheter: Analysere samfunnsøkonomiske problemstillinger knyttet til offentlig sektors virkemåte Anvende velferdsteorien til å drøfte og analysere offentlig politikk Generell kompetanse: Kunne følge uformelle økonomiske resonnementer knyttet til faget, for eksempel innholdet i faglige utredninger. Oppøve respekt for skillet mellom velfundert kunnskap og oppfatninger basert på synsing. 8 / 51

10 Relevante tema Rammeverket fra velferdsteori kan brukes til å drøfte fordeler og ulemper knyttet til et bredt spekter av offentlige politikkområder: Skattenivå, type skatter Private vs. offentlige skoler Omfang av helsetjenester Egenandel ved legebesøk Studielån Pressestøtte Miljøpolitikk Fordelingspolitikk / 51

11 Hvorfor trenger vi offentlig sektor? 1 Rettsvesen 2 Markedssvikt Mangelfull/Imperfekt konkurranse Kollektive goder Eksternaliteter Ufullstendige eller manglende markeder Informasjonsproblemer Makroøkonomisk ustabilitet 3 Inntektsfordeling 4 Formyndergoder (paternalisme) 10 / 51

12 Normativ vs. positiv I samfunnsøkonomi skiller man ofte mellom positiv og normativ analyse Positiv: Beskrive ( er ) Normativ: Evaluere ( burde være ) Velferdsøkonomi: En blanding av positiv og normativ økonomi Uenighet blant økonomer kan gå langs 2 dimensjoner Hva er en riktig beskrivelse av økonomien (positiv) Hvordan bør ulike tiltak/konsekvenser vektes/rangeres (normativ) 11 / 51

13 Oppbygning av kurset Del 1 (Elisabeth) Introduksjon og kjapp oversikt over offentlig sektor Innføring i teoretisk rammeverk fra velferdsøkonomi Del 2 (Karine) Den politiske beslutningsprosessen (politisk økonomi) Anvendelse av øk.teori på ulike deler av offentlig sektor (helse, utdanning, sosialforsiking, etc.) 12 / 51

14 Forelesningsplan ECON1220 Velferd og økonomisk politikk høst 2014 Forelesning nr. Dato Tema, foreleser ETI: Elisabeth T. Isaksen, KN: Karine Nyborg Pensum Innledning: offentlig sektor i Norge, Stiglitz: 1,3 byggesteiner fra mikroøkonomisk teori. (ETI) Effektivitet i markedet (bytteeffektivitet, produksjonseffektivitet, sammensetningseffektivitet; velferdsteoriens hovedteoremer) (ETI) Hva markedet ikke ordner - oversikt (rettsvesen, markedssvikt, fordeling, formyndergoder). (ETI) Stiglitz: 3 Nyborg 2014 Stiglitz: Effektivitet vs. fordelingshensyn (ETI) Stiglitz: 5 Cappelen Kollektive goder, offentlig anskaffede private goder og naturlig monopol (ETI) Stiglitz: 6, 8 (s ) Eksternaliteter og miljøutfordringer (ETI) Stiglitz: Forelesningsfri Kollektive beslutninger, politikk og byråkrati (KN) Stiglitz: 7, Nytte-kostnadsanalyse (KN) (mandag) Informasjonsproblemer. Helsepolitikk, sosialforsikring, utdanningspolitikk (KN) Informasjonsproblemer. Helsepolitikk, (mandag) sosialforsikring, utdanningspolitikk (KN) Stiglitz: 10, 11; NOU 2012:16 (kap. 2 og 3) Hagen (2000), Stiglitz: 12, 14, 16 Hagen (2000), Stiglitz: 12, 14, Fordelingspolitikk og skatt (KN) Stiglitz: 15, 17 Cappelen Skatt forts. (KN) Stiglitz: 18, Den nordiske modellen (Gjesteforeleser: Kalle Moene) Moene (2013) 13 / 51

15 Offentlig sektor i Norge 14 / 51

16 Blandingsøkonomi De fleste økonomier er i dag såkalte blandingsøkonomier. Dette gjelder også Norge. En blandingsøkonomi innebærer at Mange økonomiske aktiviteter utføres av det private markedet, mens en del utføres av det offentlige I tillegg påvirkes den private sektoren av offentlige reguleringer, subsider og skatter 15 / 51

17 Offentlig sektor i Norge Offentlig sektor Statsforvaltning Kommuneforvaltning I dette kurset: Studerer offentlig sektor under ett. Hvordan måle omfanget av offentlig virksomhet? Offentlige utgifter Kjøp av varer og tjenester (investeringer, konsum) Overføringer Renter Offentlige inntekter Sysselsetting i offentlig sektor 16 / 51

18 Hvor stor er offentlig sektor i Norge? - Utgifter Tabell: Offentlig forvaltnings utgifter, etter formål Milliarder kr % av tot utg (MRD) 01 Alminnelig offentlig tjenesteyting Forsvar Offentlig orden og trygghet Næringsøkonomiske formål Miljøvern Bolig og nærmiljø Helse Fritid, kultur og religion Utdanning Sosial beskyttelse Totale utgifter Kilde: SSB Til sammenligning så var bruttonasjonalproduktet (BNP) i Norge på MRD og BNP fastlands-norge på MRD 17 / 51

19 Hvor stor er offentlig sektor i Norge? - Utgifter II Figur: Offentlig forvaltnings utgifter, etter formål, i prosent av totale utgifter og Alminnelig offentlig tjenesteyting 02 Forsvar 03 Offentlig orden og trygghet 04 Næringsøkonomiske formål 05 Miljøvern 06 Bolig og nærmiljø 07 Helse 08 Fritid, kultur og religion 09 Utdanning 10 Sosial beskyttelse % 5 % 10 %15 %20 %25 %30 %35 %40 %45 % Kilde: SSB 18 / 51

20 Hvor stor er offentlig sektor i Norge? - Utgifter III Figur: Offentlig forvaltnings utgifter til sosial beskyttelse, etter underkategorier, i prosent av totale sosiale utgifter % 2 % 19 % 35 % 1 Alderdom 2 Sykdom og uførhet 3 Barn og familie 5 Annet 4 Arbeidsledighet 35 % Kilde: SSB 19 / 51

21 Hvor stor er offentlig sektor i Norge? - Inntekter Figur: Offentlig forvaltnings inntekter, etter art, i prosent av totale inntekter og 2013 Skatt på inntekt og formue Avgifter (produksjonsskatter) Formuesinntekter Trygde og pensjonspremier Gebyrinntekter Løpende overføringer Kapitalskatter 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % Kilde: SSB De totale offentlige inntektene lå på rundt 1660 MRD i / 51

22 Hvor stor er offentlig sektor i Norge? - Sysselsetting Figur: Sysselsatte i offentlig sektor, i prosent av totalt antall sysselsatte % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Kilde: SSB Se en lignende figur for USA i Stiglitz-boka (figur 2.1 på side 30) 21 / 51

23 Mexico Chile Korea Switzerland Australia Japan Turkey Slovak Republic New Zealand Luxembourg United States Canada Israel Poland Estonia Spain Czech Republic OECD32 Norway Germany Portugal Ireland Slovenia Hungary Iceland Netherlands United Kingdom Italy Austria Greece Belgium Sweden France Finland Denmark Off. sektor i Norge og utvalgte land - oversikt Figur: Off. utgifter i % av BNP Kilde: OECD 22 / 51

24 Mexico Chile Turkey Korea Poland Estonia Slovak Republic Hungary Czech Republic Portugal Israel New Zealand Japan Slovenia Australia Spain Switzerland OECD34 Greece Canada Italy Germany United Kingdom Iceland France United States Ireland Belgium Finland Austria Sweden Netherlands Denmark Norway Luxembourg Off. sektor i Norge og utvalgte land - oversikt II Figur: Off. utgifter per person. (USD PPP/ person) Kilde: OECD 23 / 51

25 Off. sektor i Norge og utvalgte land - sosial beskyttelse Figur: Off. og private utgifter til sosial beskyttelse, i % av BNP Offentlig Privat Kilde: OECD 24 / 51

26 IDN IND CHN RUS TUR MEX EST POL KOR CZE ISR HUN LUX CHL FIN ZAF EU27 BRA SVK SVN AUS IRL ISL ITA NOR JPN OECD SWE ESP GBR NZL GRC BEL PRT AUT DNK CHE CAN DEU FRA NLD USA Off. sektor i Norge og utvalgte land - helse Figur: Off. og private utgifter til helse, i % av BNP Privat Offentlig Kilde: OECD 25 / 51

27 Off. sektor i Norge og utvalgte land - jordbruk Figur: Offentlig støtte til jordbruk, i % av bønders bruttoinntekt. Gj.snitt for årene Kilde: OECD 26 / 51

28 Noen byggesteiner fra enkel mikroøkonomisk teori 27 / 51

29 Mikroøkonomisk teori - kort repetisjon Viktig å forstå grunnleggende mikroøkonomisk teori før vi går i gang med selve analysen/resten av kurset. Derfor: Kort repetisjon av (forhåpentligvis) velkjent stoff Viktige begrep: Konsumentsiden: Nyttemaksimering, nyttefunksjon, nyttekurve, indifferenskurver, budsjettskranke, MRS, nyttemulighetskurve Bedriftsiden: Profittmaksimering, isokostlinje, isokvant, MRTS, produksjonsmulighetskurve, MRT 28 / 51

30 Konsumentsiden 29 / 51

31 Nytte og nyttefunksjonen Individer får nytte fra konsum av goder (epler, sjokolade, ren luft, fritid). To goder skrives ofte som X 1 og X 2. Nytten kan representeres ved hjelp av en nyttefunksjon: U = f (X 1, X 2 ) Figuren under viser en nyttefunksjon hvor nytten avhenger av ett gode X 1 U Nytten, U, øker hele veien når X1 øker, men helningen blir mindre og mindre bratt jo høyere X1 er X 1 30 / 51

32 Nytte og nyttefunksjonen II Vi antar som regel at nyttefunksjonen er konkav (slik som figuren på forrige lysark) Dette innebærer at nyttefunksjonen har følgende egenskaper: Positiv grensenytte : U X 1 = MU 1 > 0 Avtagende grensenytte : MU 1 X 1 0 Oppklaring av ordbruk: Grensenytte = marginal nytte = marginal utility (eng) = MU (forkortelse)= Økning i nytte som følge av én enhets økning i forbruket av godet. = en (liten) endring i en variabel 31 / 51

33 Indifferenskurver Indifferenskurver gir kombinasjoner av X 1 og X 2 hvor individets nytte er konstant X 2 Preferanseretning X 1 32 / 51

34 Indifferenskurver II Når vi beveger oss langs en indifferenskurve vil kombinasjonen av X 1 og X 2 endres, men nyttenivået vil være konstant En endring i begge godene ( X 1, X 2 ), men hvor nyttenivået er konstant, kan uttrykkes slik: MU 1 X 1 + MU 2 X 2 = 0 Dersom vi omorganiserer uttrykket får vi følgende: X 2 X 1 = MU 1 MU 2 som vil være helningen på indifferenskurven 33 / 51

35 Marginal substitusjonsrate (MRS) MRS=absoluttverdien til helning på indifferensekurven Også kalt marginal betalingsvillighet MRS 1,2 er et uttrykk for hvor mye individet er villig til å gi opp av X 2 for å få en enhet mer av X 1 MRS 1,2 = X 2 X 1 = MU 1 MU 2 MRS 1,2 = MU 1 MU 2 Dersom individet har mye av gode 1 relativt til gode 2 MU 1 vil være lav og MU 2 vil være høy lav MRS Dersom individet har lite av gode 1 relativt til gode 2 MU 1 vil være høy og MU 2 vil være lav høy MRS 34 / 51

36 Marginal substitusjonsrate (MRS)- illustrasjon X 2 A Høy MRS Helning: A: I punktet A har individet mye av gode X 2 relativt til gode X 1 og er derfor villig til å gi opp mye av X 2 for å få mer av X 1 høy MRS -MRS 1,2 = Δ X 2/ Δ X 1 = - MU 1/MU 2 B Lav MRS B: I punktet B har individet lite av gode X 2 relativt til gode X 1 og er derfor villig til å gi opp lite av X 2 for å få mer av X 1 lav MRS X 1 35 / 51

37 Budsjettbetingelsen Budsjettbetingelsen forteller hvilke godekombinasjoner (X 1, X 2 ) man kan kjøpe til en gitt inntekt (m) og gitte priser (P 1,P 2 ) Budsjettbetingelsen: P 1 X 1 + P 2 X 2 = m Budsjettlinjen gir kombinasjoner av X 1 og X 2 hvor utgiftene er konstante X 2 m/p 2 Helning: - P 1/P 2 m/p 1 X 1 36 / 51

38 Budsjettbetingelsen II En endring i begge godene ( X 1, X 1 ), men hvor totalbudsjettet er konstant, kan uttrykkes slik: P 1 X 1 + P 2 X 2 = 0 Dersom vi omorganiserer uttrykket får vi følgende: X 2 X 1 = P 1 P 2 som vil være helningen på budsjettlinjen Helningen på budsjettlinjen ( P1 P 2 ) kan tolkes som alternativkostnaden ved å konsumere X 2 Man må gi opp P1 P 2 å konsumere en enhet til av X 1 for 37 / 51

39 Nyttemaksimering Nyttemaksimering: Kombinasjonen av X 1 og X 2 som maksimerer nytten, gitt at budsjettbetingelsen ikke overskrides Max U(X 1, X 2 ) slik at P 1 X 1 + P 2 X 2 = m Indifferensekurven: Viser hva konsumentene ønsker å gjøre Budsjettskranken: Viser hva konsumentene kan gjøre Nyttemaksimering: Tangeringspunktet mellom indifferenskurven og budsjettskranken 38 / 51

40 Nyttemaksimering - grafisk X 2 m/p 2 Budsjettskranken har helning - P 1/P 2, som er raten markedet lar individet bytte X 2 mot X 1 MRS=P 1/P 2 Indiffferenskurven har helning - MRS, som er raten konsumenten er villig til å bytte X 2 mot X 1 Nyttemaksimering er gitt ved MRS=P 1/P 2 m/p 1 X 1 39 / 51

41 Nyttemulighetskurve Evas Nytte Nyttemulighetskurven gir maksimal nytte for et av individene (Adam), gitt nyttenivået til det andre individet (Eva). Langs kurven er det ikke mulig for Adam å øke nytten uten at Eva får lavere nytte Adams nytte 40 / 51

42 Nyttige ressurser ECON Konsumentteori: forelesning/forelesning konsument.pdf Video - Introduction to Indifference Curves and Budget Lines: Video - Indifference Curves and Marginal Rate of Subsitution wjjy1rm 41 / 51

43 Bedriftsiden 42 / 51

44 Produksjonsfunksjonen Bedrifter produserer varer (X 1 og X 2 ) ved hjelp av innsatsfaktorer (eks. A=arbeidskraft, K=kapital.) Produksjonen kan representeres ved hjelp av en produksjonsfunksjon: Q = f (A, K) 43 / 51

45 Isokvant og MRTS En isokvant gir kombinasjoner av de to innsatsfaktorene A og K hvor produksjonen er konstant (parallell: indifferenskurve for konsumenter) Marginal teknisk transformasjonsrate (MRTS) = absoluttverdien til helningen på isokvanten MRTS sier hvor mye man kan redusere bruken av en innsatsfaktor hvis man benytter én enhet mer av en annen, gitt at produksjonen skal holdes konstant. K Helning: MRTSA,K = ΔK/ΔA Økt produksjon A 44 / 51

46 Isokost Isokosten gir kombinasjoner av A og K hvor kostnadene for bedriften er konstant (parallell: budsjettlinje for konsumenter) Helningen på isokosten gir oss det relative prisforholdet mellom innsatsfaktorene A og K K Helning: - P A/P K A 45 / 51

47 Profittmaksimering Isokvanten: Viser hva bedriftene ønsker å gjøre Isokostlinjen: Viser hva bedriften kan gjøre Profittmaksimering: Tangeringspunktet mellom isokvanten og isokostlinjen Profittmaksimerende bedrifter vil øke produksjonen frem til marginalkostnaden (MC 1 ) for å produsere en vare er lik prisen for varen (P 1 ): MC=P 46 / 51

48 Profittmaksimering - grafisk K Isokosten har helning P A/P K, som er raten markedet lar bedriften bytte K mot A MRTS=P A/P K Isokvanten har helning - MRTS, som sier hvor mye kapital (K) som trengs for å kompensere en enhet reduksjon i arbeidskraft (A) Profittmaksimering er gitt ved MRTS=P A/P K A 47 / 51

49 Produksjonsmulighetskurven Produksjon av pærer Helning: MRT Produksjonsmulighetskurven viser maksimum produksjon av pærer for gitt produksjon av epler Langs kurven er det ikke mulig å øke produksjonen av pærer uten av produksjonen av epler faller. Helningen til produksjonsmulighetskurven kalles den marginale transformasjonsraten (MRT) Produksjon av epler 48 / 51

50 Marginal transformasjonsrate (MRT) Marginal transformasjonsrate (MRT)=absoluttverdien til helningen til produksjonsmulighetskurven. Sier hvor mye man må redusere produksjonen av et gode (eks: pærer) for å kunne produsere én enhet til av et annet gode (eks: epler). MRT er med andre ord raten økonomien kan transformere gode 2 (pærer) til gode 1 (epler). Teknisk definisjon: MRT 1,2 = X 2 X 1 = MC 1 MC 2 Produksjon av pærer MCeple W Y Helning: - MRTeple,pære=Δ pære/ Δ eple=-mceple/ MCpære Distansen WY: Δ pære Distansen XZ: Δ eple X MCpære Z Produksjon av epler 49 / 51

51 Nyttige ressurser II Video -Isoquants: Video - Production Possibilities Frontier: 7VHfuWV-Qg Video - Marginal rate of transformation: Video - Production maximisation: / 50 / 51

52 Neste gang... Ta i bruk byggesteinene fra mikroøkonomi for å vise sammenhengen mellom fullkommen konkurranse og markedseffektivitet Påstand: Gitt fullkommen konkurranse gir markedet den mest effektive løsningen Hvorfor? Og er antagelsen om fullkommen konkurranse noen gang oppfylt? Er effektivitet det eneste kriteriet for å vurdere sosialt optimum? Tre dimensjoner av effektivitetsbegrepet: 1 Bytteeffektivitet 2 Produksjonseffektivitet 3 Sammensetningseffektivitet 51 / 51

Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori

Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori Elisabeth Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politikk Hjelpestoff til forelesning 2 August 2016 1 / 23 Sentrale begrep i mikroøkonomisk

Detaljer

Innledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester.

Innledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester. I dag: Innledning uke 35 Innledning Offentlig sektor i Norge Noen byggesteiner fraenkel mikroøkonomisk teori Hva er offentlig økonomi? I mange økonomikurs lærer vi om privat sektors produksjon av varer

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet

Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #2 Pensum: Stiglitz kap 3 Dato: 28. August 2014 1 / 43 I dag Hva mener vi med effektivitet? Hvorfor vil

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk: Introduksjon og rammeverk

Velferd og økonomisk politikk: Introduksjon og rammeverk 1 / 29 Velferd og økonomisk politikk: Introduksjon og rammeverk Elisabeth Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politikk Forelesning 1 Pensum: S&R kap 1, 2 (s26-s40), 4, 10 Dato: 25. august 2016 1 / 29

Detaljer

HVA ER MENINGEN MED VELFERDSSTATEN? Axel West Pedersen Institutt for samfunnsforskning

HVA ER MENINGEN MED VELFERDSSTATEN? Axel West Pedersen Institutt for samfunnsforskning HVA ER MENINGEN MED VELFERDSSTATEN? Axel West Pedersen Er det forskjell på velferdsstater? Debatten om det historiske eierskapet Svake og sterke likhetsmål Insentiver versus fordeling Velferdsstatens sosiale

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk Effektivitet

Velferd og økonomisk politikk Effektivitet 1 / 43 Velferd og økonomisk politikk Effektivitet Elisabeth Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning 2 Pensum: S&R kap 3 Dato: 1. September 2016 1 / 43 I dag Hva mener vi med effektivitet? Er effektivitet et

Detaljer

Marked og e ektivitet

Marked og e ektivitet Marked og e ektivitet Kurs: ECON1220 Forelesning: #2 Dato: 26. august 2015 1/41 Idag Kva er økonomisk e ektivitet? Kvifor vil ein fri marknad, gitt visse, strenge vilkår, gje e ektiv utnytting av økonomiske

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk

Velferd og økonomisk politikk Velferd og økonomisk politikk Forelesing #1 19.08 2015 Gaute Torsvik Universitetet i Oslo praktisk informasjon I De finn informasjon om når og kvar forelesingar er; kva som vert forelest (forellesingsplan);

Detaljer

sektors produksjon av varer og tjenester. Produksjon av offentlige goder Konsum av offentlige goder Fordeling Politiske beslutningsprosesser

sektors produksjon av varer og tjenester. Produksjon av offentlige goder Konsum av offentlige goder Fordeling Politiske beslutningsprosesser Innledning uke 34 Hva er offentlig økonomi? I mange økonomikurs lærer vi om privat sektors produksjon av varer og tjenester. Dettekurset handler om offentlig sektor. Produksjon av offentlige goder Konsum

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk Effektivitet vs. fordelingshensyn

Velferd og økonomisk politikk Effektivitet vs. fordelingshensyn Velferd og økonomisk politikk Effektivitet vs. fordelingshensyn Elisabeth Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning 6 Pensum: S&R kap 7 Dato: 29. september 2016 1 / 39 Innledning Forelesning 2: Under ideelle

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Innledning

Econ1220 Høsten 2006 Innledning Econ1220 Høsten 2006 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no Treffetid: tirsdag 1430-1530, Rom ES 1116 22 august 2006 Velferd og økonomisk politikk? = Public Economics = Offentlig økonomikk = Offentlig

Detaljer

Fri migrasjon i EU : Hva er effekten av arbeidsinnvandring?

Fri migrasjon i EU : Hva er effekten av arbeidsinnvandring? Fri migrasjon i EU : Hva er effekten av arbeidsinnvandring? Andreas Moxnes Universitetet i Oslo & CEPR Høstkonferansen 10. oktober 2017 1 / 26 Introduksjon Immigrantandel 0.05.1.15 Norden Andre EU land

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk E ektivitet vs. fordelingshensyn

Velferd og økonomisk politikk E ektivitet vs. fordelingshensyn Velferd og økonomisk politikk E ektivitet vs. fordelingshensyn Kurs: ECON1220 Forelesning: #4 Pensum: Stiglitz og Rosengard kap. 7 Dato: 9. september 2014 1/47 Innledning Forelesning #2: Under ideelle

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Innledning

Econ1220 Høsten 2011 Innledning Econ1220 Høsten 2011 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 23 august 2011 Innhold Om kurset Hva er offentlig sektor? Noen viktige begrep

Detaljer

Econ1220 Høsten 2007 Innledning

Econ1220 Høsten 2007 Innledning Econ1220 Høsten 2007 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no Treffetid: tirsdag 14-15, Rom ES 1116 22 august 2007 Innhold Teorier om rettferdig fordeling Noen praktiske beskjeder 1. Det kreves 1210,

Detaljer

ECON1220 Velferd og økonomisk politikk. Forelesning 1 Karine Nyborg

ECON1220 Velferd og økonomisk politikk. Forelesning 1 Karine Nyborg ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Forelesning 1 Karine Nyborg Velferd og økonomisk politikk Samfunnsøkonomisk analyse av offentlig politikk Teori om markedseffektivitet og markedssvikt Betydning for

Detaljer

FoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet. Status, ambisjoner og rammebetingelser

FoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet. Status, ambisjoner og rammebetingelser FoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet Status, ambisjoner og rammebetingelser Lanseringsseminar for Indikatorrapporten Norges Forskningsråd, 15. Oktober 2014 Bør det norske næringslivet forske

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Produktivitetskommisjonen 24. april 2014

Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 24. april 2014 Referansetesting Erik Storm Disposisjon Hva er referansetesting? Anvendelse og begrensninger Gjennomgang av noen hovedresultater OECDs PMR-indikatorer Going for Growth Oppsummering/konklusjon

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Snur trenden i europeiske velferdsstater? Snur trenden i europeiske velferdsstater? Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo - samarbeid med Kalle Moene, ESOP Økende skiller i Europa? Mer ulikhet, mindre velferdsstater,

Detaljer

Uke 36 Markedseffektivitet

Uke 36 Markedseffektivitet Velferdsøkonomi Vi skal starte med å definere betingelsene for areto Effektiv allokering. Uke 36 Markedseffektivitet J. S. Kaittel 3 Vi skal deretter vise at markedsløsningen er areto Effektiv under visse

Detaljer

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Frikk Nesje Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: K&W, kap 9 (berre app.) og 10 (inkl. app.) + notat om nåverdier Dato: 6. november og 13. november

Detaljer

Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet?

Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet? ECON3610 Forelesning 6 Generelle effektivitetskriterier Velferdsteoriens to hovedteoremer Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet? En samfunnsøkonomisk effektiv allokering (S&V s. 90): en allokering som

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0 0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................

Detaljer

Utfordringer for den norske modellen. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo

Utfordringer for den norske modellen. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo Utfordringer for den norske modellen Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo Disposisjon For å si noe om utfordringer Hva karakteriserer den norske/nordiske modellen?

Detaljer

Markedseffesiens. 2 personer, Adam og Eva. 2 goder, epler og pærer

Markedseffesiens. 2 personer, Adam og Eva. 2 goder, epler og pærer Velferdsøkonomi Markedseffesiens J. S. aittel 3 Vi skal klstarte t med å vise at markedsløsningen kdlø er areto Effektiv under visse forutsetninger areto effektivitet 1. Bytte effektivitet 2. roduksjons

Detaljer

Econ1210 Våren 2007 Om offentlig sektor

Econ1210 Våren 2007 Om offentlig sektor Econ1210 Våren 2007 Om offentlig sektor Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no 20. april 2007 Vi skal studere: Offentlig sektor som del av økonomien: produksjon, fordeling og forbruk av økonomiske goder Dette

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer 23. november 2011 Om emnet econ1220 Effektvitet Velferdsteoremene Offentlige inngrep

Detaljer

Faktaark: Ressurser og resultater i norsk skole

Faktaark: Ressurser og resultater i norsk skole Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 04.02.08 Faktaark: Ressurser og resultater i norsk skole KS er opptatt av at diskusjonen om norsk skole skal være faktabasert.

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6 ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 30. september 2011 Vil først gå gjennom de fire siste sidene fra forelesning

Detaljer

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13. Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 13. februar, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 13. februar, 2014 1 / 46

Detaljer

ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver.

ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver. ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver. Hilde Bojer 28. august 2007 UKE 37. Effektivitet og marked Oppgave 1 Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt

Detaljer

Effektivitet vs. Likhet

Effektivitet vs. Likhet Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser av

Detaljer

Oppsummering av forelesningen

Oppsummering av forelesningen Økonomisk Institutt, august 006 Robert G. Hansen, rom 07 Oppsummering av forelesningen 5.08.06 Hovedtemaer: () Oversikt over samfunnsøkonomi som fagområde (S & W kapittel ) () Begrepet knapphet. Produksjonsmulighetskurven.

Detaljer

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 15. mai 2013

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 15. mai 2013 Det norske ekommarkedet 2012 Direktør Torstein Olsen 15. mai 2013 Utvikling i antall tilbydere 2008 2009 2010 2011 2012 Fasttelefoni 87 82 75 74 70 Herav bredbåndstelefoni 76 76 68 68 66 Mobiltelefoni

Detaljer

Effektivitet vs. Likhet

Effektivitet vs. Likhet Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 1 Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser

Detaljer

Kollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved:

Kollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: Kollektive goder J. S. kapittel 6 1 Definisjoner Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 1

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 1 ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 1 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 23. august 2011 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON3610 Forelesning

Detaljer

Det flerkulturelle Norge

Det flerkulturelle Norge 1 Det flerkulturelle Norge - utvikling og utfordringer Silje Vatne Pettersen svp@ssb.no Seniorrådgiver v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert statistikk Statistisk sentralbyrå www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere

Detaljer

Kollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer:

Kollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer: Definisjoner Kollektive goder J. S. kapittel 6 Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Hilde Bojer 26. september 2006 UKE 36. Effektivitet Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt gode

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Hilde Bojer 18. september 2006 1 29 august: Effektivitet Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet

Detaljer

Hatties «Visible learning» i perspektiv: Kritiske kommentarer

Hatties «Visible learning» i perspektiv: Kritiske kommentarer Hatties «Visible learning» i perspektiv: Kritiske kommentarer Utdanningsforbundets skolelederkonferanse, Oslo, 23. okt 2012 Svein Sjøberg Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/sveinsj/ Bakgrunnslesing

Detaljer

Rekruttering og løn i offentlig sektor Alle vil, men korleis får vi det til? Kjell G. Salvanes NHH

Rekruttering og løn i offentlig sektor Alle vil, men korleis får vi det til? Kjell G. Salvanes NHH Rekruttering og løn i offentlig sektor Alle vil, men korleis får vi det til? Kjell G. Salvanes NHH Problemstilling Kva vi veit om utdanning, ressurser og læraren: Det er auka etterspørsel etter kunnskap

Detaljer

Utfordringer i norsk økonomi

Utfordringer i norsk økonomi Utfordringer i norsk økonomi Statssekretær Tore Vamraak Oslo, 13. april 216 Utfordringer for norsk økonomi Begrense virkningene av lavere oljepris og økt ledighet Omstilling og økt produktivitet 2 Den

Detaljer

Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten

Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten 1870 1901 3 1930 Bildekilde: lokalhistoriewiki.no 4 2012 1. Norge 2. Australia 3. New

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 23. september 2011 Vil først se nærmere på de siste sidene fra forelesning

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk. Om kurset

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk. Om kurset ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Karine Nb Nyborg Om kurset Pensum: Strøm og Vislie (2007): Effektivitet, fordeling og økonomisk politikk (hele boka) Samfunnsøkonomisk effektivitet

Detaljer

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Hilde Bojer 12. september 2007 1 Effektivitet og marked Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet

Detaljer

Finanskrisen og den nordiske modellen. Januar 2010

Finanskrisen og den nordiske modellen. Januar 2010 Finanskrisen og den nordiske modellen Januar 2010 Hvem har skylden? There is nothing in the world like the cruel and cold-blooded beastliness of the American bankers John Maynard Keynes 1932 The hook Hypotetisk

Detaljer

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19. Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 19. september, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 19. september, 2013 1

Detaljer

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten Bildekilde: dagbladet.no «Den nordiske fattigdommen er utryddet» Oddvar Nordli, Nordisk ministerråd 1979

Detaljer

Leseveiledning til 02.03

Leseveiledning til 02.03 Leseveiledning til 0.03 Fortsetter på konsumentens valg mellom goder: Hva er det beste valget for konsumenten gitt at hun må holde seg på budsjettbetingelsen? Indifferenskurvene (IK) bestemmer konsumentens

Detaljer

Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet

Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet ECON3610 Forelesning 2: Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet c 2, x 2 Modell for en lukket økonomi Preferanser: Én nyttemaksimerende konsument Teknologi: To profittmaksimerende bedrifter Atferd:

Detaljer

Produktivitet i et norsk perspektiv. Thomas von Brasch:

Produktivitet i et norsk perspektiv. Thomas von Brasch: 1 Produktivitet i et norsk perspektiv Thomas von Brasch: vonbrasch@gmail.com Hvor rike er vi? 2 3 Hvorfor er vi så rike? 4 5 1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 6

Detaljer

Mann mot maskin: Tar teknologien jobbene fra oss? EVRY Insight 2017

Mann mot maskin: Tar teknologien jobbene fra oss? EVRY Insight 2017 Mann mot maskin: Tar teknologien jobbene fra oss? EVRY Insight 217 Sjeføkonom Øystein Dørum, NHO Tirsdag 13. juni 217 Vi må ha gjort noe riktig i dette landet Nr 1 på UNDPs HDI-indeks siden 1997. Rike,

Detaljer

Gjeldskrisen myter og reelle problemer

Gjeldskrisen myter og reelle problemer Gjeldskrisen myter og reelle problemer Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Krise og fordeling 19. januar 2012 Noen myter om gjeldskrisen Eurosamarbeidet vanskelig fordi

Detaljer

We bring information to life

We bring information to life 1 2L o k a l t t i l s t e d e, n o r d i s k s t y r k e We bring information to life #EVRYsmartkontor Velkommen til frokostseminar! 08:30 Registrering og lett frokost 09:00 Velkommen. 09:05 -Hva har

Detaljer

Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori

Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 5 + notat om nåverdier Dato: 23. feb 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori

Detaljer

Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig?

Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig? Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig? Silje Vatne Pettersen Koordinator for innvandrerrelatert statistikk og analyser Innvandrere fra 221 land i Norge Innvandrere fra 223 land i Norge

Detaljer

Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering

Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 18. oktober 2013 En indifferenskurve viser alle godekombinasjoner som en konsument er likegyldig (indifferent)

Detaljer

Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats?

Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats? Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats? SFI møte 20.09.11, avd dir Kristin Danielsen 3-4/11/2010 1 Globale utfordringer og globale innovasjonsnettverk

Detaljer

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med ECON1210 Høsten 09 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 Følg med på emnesiden: Oppgaver Løsningsforslag Beskjeder Gå på seminar og løs

Detaljer

ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen

ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen Hva er fattigdom? Fattigdom Indirekte mål på fattigdom Direkte mål på fattigdom Absolutt tilnærming Minimumsbudsjett basert på inntekt

Detaljer

Konsumentenes etterspørsel

Konsumentenes etterspørsel Konsumentenes etterspørsel Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 14.02.2013 Dagens forelesning Hva ligger bak etterspørselskurven? En konsument som kan velge mellom to goder Hvilke kombinasjoner av godene

Detaljer

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Detaljer

Dagens forelesning. Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori. Nåverdi og pengenes tidsverdi Konsumentteori del 1 (del 2 neste uke) Frikk Nesje

Dagens forelesning. Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori. Nåverdi og pengenes tidsverdi Konsumentteori del 1 (del 2 neste uke) Frikk Nesje Innledning Dagens forelesning Forelesning 0 og : og konsumentteori Frikk Nesje og pengenes tidsverdi Konsumentteori del (del 2 neste uke) Universitetet i Oslo Kurs: ECON20 Pensum: K&W, kap 9 (berre app.)

Detaljer

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Mikroøkonomi - Intensivkurs Mikroøkonomi - Intensivkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 15 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 5 + notat om nåverdier Dato: 2. og 9. nov 2016 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi

Detaljer

Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014

Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014 Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014 Oppgave 1 Vi skal i denne oppgaven se nærmere på en konsuments arbeidstilbud. Konsumentens nyttefunksjon er gitt ved: U(c, f) = c + ln f, (1)

Detaljer

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En

Detaljer

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Mikroøkonomi - Intensivkurs Mikroøkonomi - Intensivkurs Fasit dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 29 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 5 + notat om nåverdier Dato: 2. og 9. nov 2016 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere

Detaljer

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

ECON 1220 Ordliste til Stiglitz: Economics of the Public Sector

ECON 1220 Ordliste til Stiglitz: Economics of the Public Sector ECON 1220 Ordliste til Stiglitz: Economics of the Public Sector Hilde Bojer 8. november 2004 1 Chapter 3 Invisible hand Den usynlige hånd Pareto efficiency Pareto effisiens (Også kalt Pareto optimum) Pareto

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Seminar om sykefravær, 12. januar 2010. Roger Bjørnstad, SSB

Seminar om sykefravær, 12. januar 2010. Roger Bjørnstad, SSB 1 Seminar om sykefravær, 12. januar 2010 Er et høyt sykefravær tegn på et mer inkluderende d eller ekskluderende arbeidsliv? Roger Bjørnstad, SSB Sykelønnsordningen er en velferdsordning, d men påvirker

Detaljer

ERTMS. Påkrevd fornyelse av jernbanen. Teknologidagene. Trondheim 10. oktober 2014 Sverre Kjenne

ERTMS. Påkrevd fornyelse av jernbanen. Teknologidagene. Trondheim 10. oktober 2014 Sverre Kjenne ERTMS Påkrevd fornyelse av jernbanen Teknologidagene Trondheim 10. oktober 2014 Sverre Kjenne Jeg kommer til å si at Signalanleggene må fornyes nå Eksisterende løsninger er gått ut på dato Nye signalanlegg

Detaljer

We bring information to life

We bring information to life 1 2L o k a l t t i l s t e d e, n o r d i s k s t y r k e We bring information to life Velkommen til «Hot i Ålesund»! 12:00 Registrering 12:30 Velkommen 12:40 Kontoret ditt blir et #SMARTkontor 13:00 Mulighetene

Detaljer

Utviklingen i frivillig sektor

Utviklingen i frivillig sektor Utviklingen i frivillig sektor Pengespillkonferansen 2012 26. september, Førde Karl Henrik Sivesind Opplegg for presentasjonen Norsk frivillig sektor i sammenlignende perspektiv Endringer i frivillig arbeid

Detaljer

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? Markedssvikt J. S kapittel 4 Fra forrige kapittel: Under ideelle forhold gir frikonkurranse en Pareto Effektiv allokering. I dette kapittelet: Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? 1 2 Hva

Detaljer

Norge, et trygdepolitisk annerledesland? Niklas Jakobsson (NOVA) og Axel West Pedersen (ISF)

Norge, et trygdepolitisk annerledesland? Niklas Jakobsson (NOVA) og Axel West Pedersen (ISF) Norge, et trygdepolitisk annerledesland? Niklas Jakobsson (NOVA) og Axel West Pedersen (ISF) Modul A: Institusjoner, politikk og fordeling i komparativt perspektiv Fortrinnsvis kvantitive analyser av 1.

Detaljer

Barnefattigdom Hva er det? Hvem rammes? Hvilke konsekvenser har det?

Barnefattigdom Hva er det? Hvem rammes? Hvilke konsekvenser har det? Barnefattigdom Hva er det? Hvem rammes? Hvilke konsekvenser har det? Strategikonferanse KS Vestfold, 10/2 2017 Inger Lise Skog Hansen, Fafo Hva er barnefattigdom i verdens rikeste land? Ingen absolutt

Detaljer

Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2

Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2 EKSMANESBESVARELSE ECON 3610/4610 Karakter A Oppgave 1 a) Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1 (4), og c x (5). Vi har 6 endogene

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk Kollektive goder og offentlig anskaffede private goder

Velferd og økonomisk politikk Kollektive goder og offentlig anskaffede private goder Velferd og økonomisk politikk Kollektive goder og offentlig anskaffede private goder Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #5 Pensum: Stiglitz kap. 6 og kap 8 (s.190-198) Dato: 18. september

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Fordelingsutvalgets rapport. Overrekkelse til finansministeren 06.05.09

Fordelingsutvalgets rapport. Overrekkelse til finansministeren 06.05.09 Fordelingsutvalgets rapport Overrekkelse til finansministeren 6.5.9 Utvalgets mandat Historisk utvikling og drivkrefter Fordeling, effektivitet og den nordiske modellen Vurdere tiltak mot økte forskjeller

Detaljer

Lærerbehov og kompetansebehov: Hva vet vi?

Lærerbehov og kompetansebehov: Hva vet vi? Per Olaf Aamodt Lærerbehov og kompetansebehov: Hva vet vi? Innlegg på Forskerforbundets konferanse 22. april 2015 Innledende merknader Utdanningskapasiteten må økes Hva slags kompetanse har lærerne på

Detaljer

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon

Detaljer

ERTMS. Påkrevd fornyelse av jernbanen. SJT Sikkerhetsseminar 2014. Oslo 23. oktober 2014 Sverre Kjenne

ERTMS. Påkrevd fornyelse av jernbanen. SJT Sikkerhetsseminar 2014. Oslo 23. oktober 2014 Sverre Kjenne ERTMS Påkrevd fornyelse av jernbanen SJT Sikkerhetsseminar 2014 Oslo 23. oktober 2014 Sverre Kjenne Jeg kommer til å si at Signalanleggene må fornyes nå Eksisterende løsninger er gått ut på dato Nye signalanlegg

Detaljer

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling Fordeling av trygdene Trygd og inntektsfordeling Plan for dagen Innledning Pensjonssystemet Omfordeling mellom grupper Hvorfor omfordele/ utjevne Hvordan omfordele Er det mulig å avskaffe fattigdom i

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Alternativkostnader Marginalkostnader Gjennomsnittskostnader Marginal betalingsvillighet Etterspørselskurve

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 104 Oppgaver Antall sider: 27 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Oppgave 6.1 Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U x 1 U x 2

Oppgave 6.1 Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U x 1 U x 2 Kapittel 6 Konsumentens etterspørsel Løsninger Oppgave 6. Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U U x = p Dette kalles også tangeringsbetingelsen,

Detaljer

Mer om behovsprøving og overføringer. Kollektive beslutninger og politikk

Mer om behovsprøving og overføringer. Kollektive beslutninger og politikk ECON1220 Forelesning 8 Mer om behovsprøving og overføringer Kollektive beslutninger og politikk Pensum: S&R kap. 9 Fra forrige gang: Behovsprøvde overføringer Støtteordninger som avhenger av mottakers

Detaljer