Nr 4 juni Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap. Profil: Egil B. Stensholt. Tema: Trafikk og syn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr 4 juni 2010. Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap. Profil: Egil B. Stensholt. Tema: Trafikk og syn"

Transkript

1 Nr 4 juni 2010 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap Profil: Egil B. Stensholt Tema: Trafikk og syn

2 Nå også for deg med skjeve hornhinner LACREON TM -teknologi for fuktighet som aldri tar slutt % Kumulativ fuktemiddel bevart i linsen (ug/linse) Ikke noe tap av fuktemiddel under bruk Tid (timer) Forandringer i linsens egenskaper under bruk er en viktig årsak til at linsene føles ubehagelige mot slutten av dagen. Med LACREON -teknologien blir et fuktighetsbevarende middel innkapslet i Etafilcon A-materialet, og det bevares i linsestrukturen 1. Fuktemiddelet simulerer mukuslagets naturlige fukteegenskaper. Det frigis ikke ved bruk, men bidrar til å bevare tårefilmens stabilitet og linsens hydrofile egenskaper, og gir dermed betraktelig bedre komfort mot slutten av dagen. Komfort som varer fra morgen til sen kveld 1. Sheraton H et al. Chemical Characterisation of 1 DAY ACUVUE MOIST and 1 DAY ACUVUE Contact Lenses. ARVO UV-absorberende kontaktlinser erstatter ikke solbriller da de ikke helt dekker øyet og det omkringliggende området. ACUVUE, 1 DAY ACUVUE MOIST og LACREON er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. JJVC 2010.

3 Innhold juni 2010 Nyheter Stadig flere bruker briller og linser!... 6 Ny metode for å bremse myopiutvikling... 8 Bransjesamarbeid er svaret... 8 Ny operasjonsmetode for glaukom Ny forening for synsrehabilitering i Norge Finske optikere kan bruke diagnostika Optometry Giving Sight har mange prosjekter Profil Egil B. Stensholt: En engasjert fagpolitiker som ikke tar nei for et svar 16 Tema: Trafikk og syn l Leder: Han hadd da førarkort l kjører med for dårlig syn l Bristol har flest synsrelaterte bilulykker i UK l Manglende melding til Fylkeslegen om førerkort l Endring av førerkortforskriften l Mange er bekymret over eget mørkesyn l Ser for dårlig til å kjøre bil l Eldre reagerer sent i trafikken l Professor med egen bilbane l Høringsdokument om Europas veisikkerhetsprogram l Nytt produkt: Antiblendingslys l Kliniske retningslinjer: Trafikk og syn Bruk av synshjelpemiddel Bruk av briller Bruk av kontaktlinser Synsinformasjons store markedsundersøkelse er nylig avsluttet og viser at 3 av 4 nordmenn over 15 år nå bruker briller eller linser. Det er 7 prosentpoeng flere enn for to år siden. 6 Fagartikkel: UV-stråling og øyet Artikler: VFAs bistandsarbeid i Eritrea er fullført Reklamasjonsrett på briller World Council of Optometry: Stipendprogram Fagkonferanse Variert program på European Academys andre konferanse Tema denne gangen er trafikk og syn og vi presenterer flere undersøkelser om nettopp dette. I Europa og Norge arbeides det stadig med trafikksikkerhet, men bilførernes syn er stort sett et ikke-tema. Foto: Stock.xchng 21 Faste spalter Leder: Alltid beredt... 4 Aktivitetskalender... 5 Nytt fra NOF Litt om mangt Stilling ledig-annonser Egil B. Stensholt med havna i Tønsberg i bakgrunnen. Foto: Inger Lewandowski Fagartikkelen i dette nummeret handler om hvordan øyet påvirkes av UV-stråling, hvilke skader som kan oppstå og nytten av UV-blokkerende kontaktlinser. Foto: Stock.xchng 34 Optikeren 4/2010 3

4 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Redaksjon: Inger Lewandowski (Redaktør) Therese Backe Martiniussen (Red. sekr.) Redaksjon og annonseakkvisitør: Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Telefon: E-post: Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas-Maurdalen, Therese Backe Martiniussen, Inger Lewandowski, Gro Horgen Vikesdal og Bjørn Westerfjell Grafisk Formgivning: Pagina AS, Trykk: Aktiv Trykk AS Opplag: 2100 ISSN Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 5/ / / Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut på Alltid beredt! Tore var speiderlederen min. Som småspeider opplevde jeg Tore som voksen og fornuftig. Han visste alt en speider hadde behov for å vite. Hvis vi var på tur i skogen, hadde speidermøte eller deltok på speideraktiviteter var alltid Tore tryggheten sjøl. I Finland har optikerne fått rettigheter i forhold til bruk av diagnostiske medikamenter. Gratulerer Finland! Det som er interessant er at de finske myndighetene gir rettigheten før kompetansen er på plass. Dette er motsatt av hva som skjedde i Norge: først jobbet vi frem og synliggjorde kompetansen, så synliggjorde vi for myndighetene at vi hadde kompetansen og utdanningen samt at det var en samfunnsgevinst i at optikere fikk tilgang til å bruke medikamenter. Så fikk vi rettighetene til å bruke øyedråper til pasientenes beste. Dette var et arbeid som tok år. I et helsepolitisk perspektiv har prosessen tatt kort tid. I Finland har det i så fall gått bråfort. Et argument fra myndighetene har vært at de ser dette som en naturlig utvikling av optometrien som fag da dette er rettigheter optikere har i andre land. Noen vil si at dette vitner om uvitenhet fra myndighetene og lemfeldige politiske beslutninger, andre vil påpeke at dette synliggjør en politisk teft og viser at det er ønske om å bedre pasientenes rett til god helsehjelp på riktig nivå. Jeg støtter opp om det siste. Hvorfor er det viktig for optikerne i Norge å følge med hva som skjer i Finland? Vårt broderland i øst som gav oss innviklet TV-underholdning på 80-tallet. Har vi mye til felles med dem? Muligens ikke. Men saken viser et viktig prinsipp: hvis et lands myndigheter ønsker noe kan de bestemme seg i løpet av kort tid. Optikerens hverdag i Finland er endret over natten. Jeg tror mange av våre finske kollegaer nå er usikre og føler seg tatt på senga: noen er med og bestemmer i deres fag! Hverdagen blir ikke som før, de er nødt til å endre syn på sitt eget fag. Noe liknende skjedde i England der ryktene sier at optikerbransjen ble informert om rettigheter og plikter i forbindelse med bruk av terapeutiske via en nyhetssak i radio. Tenk det myndighetene valgte å bruke dette som en positiv nyhet som de ønsket å spre til befolkningen. Antagelig var de engstelig for negativ forsøpling av denne glad-nyheten, så de valgte å ikke informere noen på forhånd Nå tror jeg at både det politiske og det helseadministrative systemet i Norge er noe mer transparent enn i mange andre land. Jeg ville blitt meget overrasket hvis vi får slike nyheter servert til 8-nyhetene på vei til jobb! Men disse hendelsene viser oss en ting: myndigheter er nok mer enn villige til å ta i bruk mulighetene og virkemidlene de har for å endre og effektivisere helsevesenet. I Norge er spesialistområdene under vurdering. Det er gitt signaler i media at pasientgrupper må forvente å bli prioritert ned ut fra økonomiske hensyn. Behovet for innsparinger i helsevesenet er store. Er dette å regne som en fordel eller en ulempe for optometri som fag? Tiden vil vise. Det er litt pussig å tenke 25 år tilbake i tid. Tore, som jeg opplevde som veldig voksen den gang, var så vidt rundet 30. Antagelig hadde han ikke svarene på alle utfordringer heller Men han var en dyktig leder og fikk speiderne til å føle tryggheten. Tore var ellers en mester i en ting: å være forberedt. Dette er også en av de viktigste oppgavene til NOF og SI: å sørge for at bransjen er forberedt. Optiker vær beredt: Alltid beredt! Hans Torvald Haugo Leder Norges Optikerforbund

5 Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer juni AOA Optometry s meeting, Orlando, Florida juli AER International Conference 2010 Orientation & Mobility Division Little Rock, Arkansas, USA september ProVista-seminar Tvedestrand sept 23th China Int. Optics Fair Beijing, Kina september World Congress of Refractive Error, Durban, Sør-Afrika september Sixth World Conference on Optometric Education, Durban, Sør-Afrika september SILMO, Paris oktober Vision Canada, Ottawa/Gatineau, Canada oktober First European Congress on Visual Impairment Valladolid, Spania november Nordisk konferanse om lysbehov og tilrettelegging for personer med nedsatt syn, Høgskolen i Gjøvik Essilor informerer: Visioffice med eyecode Instrumentet som «måler, forklarer og tar bilder». En dynamisk 3D utmåling av øyets rotasjonssenter. «Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre kan vi produsere glassene». Ny polarisert merkevare fra Essilor. Utvidet program i progressive og enstyrke er lansert. Leveres i materialene Orma 1.5, Airwear og Ormix 1.6. Anbefalt behandling med Crizal Sun eller Hard. Super-hydrofobisk top-coat og hard-coat på forflaten. Ny AR på bakflaten, reduserer UV strålingen inn i øyet. Essilor slipesystem Eneste slipesystem som sliper opp til basekurve 9. Slipp fantasien løs og slip fasongen du vil med november Hong Kong Optical Fair november American Academy 2010 San Francisco april 1. mai NOFs landsmøte og fagkonferanse Kongsberg Essilor Norge AS Kongensgt. 2, 3602 Kongsberg. Tlf

6 Nyheter Stadig flere bruker briller og linser! I løpet av de siste to årene har andelen av nordmenn over 15 år som bruker et synshjelpemiddel økt fra 67% til 75%, viser TNS Gallups nylig gjennomførte markedsundersøkelse på vegne av Synsinformasjon. Tekst: Inger Lewandowski Faktisk har andelen personer som bruker briller økt jevnt og trutt fra Synsinformasjons første målinger av dette på slutten av 1980-tallet. Da oppga 56% av respondentene at de brukte briller eller linser. Det samme gjorde de i 1992, mens tallet i 1998 hadde økt til 59%, og i 2002 til 61%. På 2000-tallet økte antallet opp til 67%, før det nå igjen gjorde et hopp til hele 75%. Se figur 1. Dette betyr at det nå er tett opp mot 3 millioner mennesker over 15 år som bruker briller og/eller linser i Norge. Dette er en økning på personer siden Det er nærliggende å tro at noe av årsaken til økningen kan ligge i at andelen eldre i befolkningen er økende, men ved nærmere ettersyn viser det seg at bildet er mer komplekst enn det. Til tross for at det har blitt flere eldre gjør ikke dette så store utslag på vår statistikk. Blant personer over 60 år har andelen som bruker briller ligget noenlunde konstant på rundt 90%. Se figur 2. Figur 1: Bruk av briller og kontaktlinser Figur 2: Bruk av synshjelpemidler fordelt på alder Bruk av synshjelpemiddel Bruk av briller Bruk av kontaktlinser år 25 - (39) 44 år (40) år 60 + år Økningen stor blant de yngste I gruppen år kan det i figuren se ut til å ha vært en svært stor økning fra 80- og 90-tallet, men tallet lyver litt fordi gruppenes alderssammensetning ble endret rundt år 2000 fra år til Det førte naturligvis til at prosentandelen som bruker synshjelpemidler økte i gruppen uten at dette nødvendigvis må bety at det har blitt svært mange flere som har begynt å bruke briller. På samme måte ble aldersgruppen fra endret fra 25-39, noe som også gjorde utslag på tallene. Den yngste aldersgruppen har imidlertid hele tiden hatt samme sammensetning, og det har opp gjennom årene alltid blitt målt at mellom 31 og 33% i denne gruppen bruker briller eller kontaktlinser. I år økte prosentandelen opp til 46%, en økning på hele 14 prosentpoeng. Det er vanskelig å forklare, men noe av endringen kan skyldes tilfeldigheter da antallet respondenter i denne gruppen er relativt lavt (183 personer). En annen årsak som man uvilkårlig tenker på, er kanskje likevel på den store myopiøkningen som man ser blant annet i de asiatiske landene. Fra svensk hold har det blitt hevdet at det også i de nordiske landene er en myopiøkning blant unge, om enn på et mer beskjedent nivå. Et annet moment som kan ha betydning, er at det nå i større grad er blitt mote å bruke briller. Kanskje fører dette til at de unge oppsøker optikere raskere enn før. 6 Optikeren 4/2010

7 Nyheter Kontaktlinser Som vi ser i figur 1 har også bruken av kontaktlinser økt jevnt og trutt siden Synsinformasjon startet med markedsundersøkelsene, og i år oppga hele 13% at de bruker linser, de fleste i kombinasjon med briller. Så skulle man tro at dette har sammenheng med at det nå er flere brille/linse-brukere blant de unge, men det er ikke tilfellet. Prosentandelen som bruker linser har ikke økt blant de unge, men har holdt seg fast på 19%. Høyest økning i kontaktlinsebruk har det vært i gruppen år, hvor den har økt fra 20% til 23% fra 2008 til Hver fjerde nye brillebruker bruker kun ferdigbrille Ferdigbrillene har styrket sin betydning blant forbrukerne, og i løpet av de siste fem årene har andelen forbrukere som benytter ferdigbriller, økt fra 17% til 20% fra til Over halvparten oppgir at de bruker ferdigbrillen i tillegg til en optikertilpasset brille. 42%, eller har den som sin eneste brille. Fra 2008 er dette tallet økt med Når vi nå vet at det på to år er blitt totalt nye brillebrukere, betyr dette at hver fjerde nye brillebruker kun bruker ferdigbrille. Resultatene viser at det er i gruppen år at vi finner flest med ferdigbrille som eneste brille. Hele 17% i denne gruppen oppgir at de har det i 2010, mens tilsvarende tall var 13% for to år siden. Tallene tyder på at bransjen fortsatt ikke greier å få alle de nypresbyope inn til optiker. Femti prosent oppgir pris som grunn til å kjøpe ferdigbriller. Konklusjonen må blir at bransjens fokus på rimeligere briller ikke har greid å demme opp for salget av ferdigbriller. Flere resultater fra markedsundersøkelsen vil bli presentert i Optikeren nr 5 som kommer ut i august måned. Stadig flere spesielt unge bruker briller og kontaktlinser Foto: Yay micro Og stadig flere bruker ferdigbriller Foto: Yay micro Optikeren 4/2010 7

8 Nyheter Ny metode for å bremse myopiutvikling Australske forskere mener nå å ha funnet hvordan utviklingen av myopi hos barn kan holdes i sjakk. Oversettelse fra engelsk: Inger Lewandowski Det er bevist at bildet på den perifere netthinnen har stor betydning for stimulering av øyets vekst og myopi. Forskning som er foretatt av Vision CRC Partners ved Brien Holden Institute ved University of New South Wales og University of Houston College of Optometry, har resultert i forsøk hvor brilleglass og kontaktlinser designet for å kontrollere det perifere bildets posisjon, blir testet. De kliniske forsøkene som har involvert over 500 barn i Kina og Australia, har gitt lovende resultater. Vision CRC har nå gitt Carl Zeiss Vision og Ciba Vision lisens for å produsere henholdsvis brilleglass og kontaktlinser som bruker denne kontrollteknologien for myopi. Zeiss-glassene, som er de første i sitt slag, ble distribuert i Asia i april i år. - Kommersialiseringen av denne teknologien er svært viktig for CRC-programmet på grunn av fordelene for synet og øyehelsen, sa professor Brien Holden, leder av Vision CRC. - I hundrevis av år har fokuseringsdefekter i øyet blitt korrigert ganske enkelt ved å flytte bildet bakover og framover med brilleglass. Nå har professor Earl Smith fra University of Houston College of Optometry bevist at hvis vi flytter det sentrale bildet til retina, men lar det perifere bildet forbli bak retina, kan det perifere bildet føre til at øyet forlenges, noe som fører til en myopiøkning. - Det fantastiske med den nye teknologien er at den tar tak i problemet ved å føre det perifere bildet framover, fram til retina eller til og med foran retina, samtidig som det sentrale bildet posisjonerer seg uavhengig på retina og gir klart syn, sa Holden. Houstons professor Smith la til: Denne teknologien er ikke bare for barn. Over 25% av de myope i den vestlige verden blir myope i voksen alder, ofte ved start på universitetet. Vi tror at denne teknologien har potensielle fordeler for alle myope. Bransjesamarbeid er svaret I UK har optikerbransjens forskjellige organisasjonene gått sammen i en ny konføderasjon, og samles nå under en paraply til beste for faget og bransjen. Tekst: Inger Lewandowski I slutten av april i år var optikerbransjens felles paraplyorganisasjon, Optical Confederation, i London et faktum. Medlemmer er følgende fem organisasjoner: Association of British Dispensing Opticians (ABDO), The Association of Contact Lens Manufacturers (ACLM), the Association of Optometrists (AOP), The Federation of Manufacturing Opticians (FMO) og The Federation of Ophthalmic and Dispensing Opticians (FODO). Her samles altså både organisasjoner for fagutøvere og produsenter under en paraply. Forut for seremonien hadde felles komiteer arbeidet i 18 måneder og til tross for enkelte småproblemer underveis, hadde man kommet til enighet. Samlingen under en paraply gjøres for å få større slagkraft spesielt i forhold til myndighetene. Det å snakke med en tunge og å ha et felles budskap har allerede ført til at regjeringen har begynt å høre på oss i større grad, ble det hevdet på møtet. - Vi har ganske enkelt ikke lenger råd til å jobbe hver for oss, slik som tidligere, uttalte David Hewlett, leder av FODO. Likevel understrekes det at det å jobbe sammen ikke endrer det faktum at organisasjonene hver for seg fortsatt vil beholde sin selvstendighet og sin ledelse. Kilde: opticianonline.net, 7. mai Foto: Brett Mulcahy, ScandinavianStockPhoto 8 Optikeren 4/2010

9

10 Nyheter Ny operasjonsmetode for glaukom Glaukom (grønn stær) er en av de vanligste årsakene til at folk blir blinde. Den skyldes et forhøyet øyetrykk som kan ødelegge synsnerven. Nå har det imidlertid kommet en ny operasjonsmetode som ved et lite kutt kan behandle sykdommen på bare et par minutter. Tekst: Inger Lewandowski - Ofte registrerer pasientene sykdommen først når allerede 95% av synsnerven er ødelagt, sier glaukom-kirurgen Randolf Widder fra Düsseldorf til Welt Online. Han og et par andre øyeleger har nå som de aller første i Tyskland startet med en ny og skånsom operasjonsmetode for grønn stær. Ved den nye operasjonsvarianten brukes et mikroskopisk lite verktøy, som kan foreta et såkalt minimalinvasivt inngrep: trabektomet. Med det blotte øyet ser dette verktøyet ut som en normal nål, men ser man på det under lupe, ser man at den har en spiss som inneholder en kniv, en elektrode, en suge- og en infusjonskanal. Hele verktøyet koster ca Euro ( kr). Fram til nå har operasjoner for glaukom blitt gjort ved å skjære opp store flater i konjunktiva. Med denne metoden blir konjunktiva helt uskadd. Det 1,7 millimeter lille kuttet går gjennom hornhinnen. - Det er betydelig mindre traumatiserende for øyet. Så langt har inngrepene gått uten komplikasjoner og med svært oppløftende resultater, sier dr. Widder om sine operasjoner ved St. Martinus- Krankenhaus i Düsseldorf. Den nye operasjonsmetoden som er utviklet ved University of California av Georg Baerveldt, er ikke noe vidundermiddel, men et videre våpen i kampen mot den grønne stæren, sier dr. Widder. I USA har det allerede blitt gjennomført rundt 2000 operasjoner etter den nye metoden, og resultatene viser en senkning av øyets intraokulære trykk på rundt 30%. Metoden er svært brukbar for pasienter som har behov for en lav senkning av trykket, mens den ikke er tilstrekkelig for de som har et høyt trykk. Det anslås at ca halvparten av alle glaukom-tilfellene vil være egnet for operasjon med trabektom. Med trabektomet er det under mikroskop mulig å drenere ut kammervannet i øyet gjennom elektrokirurgisk fjerning av vev i trabekelverket. Dette kan gjøres under lokal bedøvelse. Også etter operasjonen må mange av pasientene fortsatt bruke medikamenter mot forhøyet øyetrykk, selv om dosene vanligvis kan reduseres betraktelig. Kilde: 21. april 2010 Finske optikere kan bruke diagnostika Det finske Parlament vedtok 8. april i år et tillegg i lovverket som gir optikere rett til å bruke diagnostiske medikamenter. Det er kun optikere som har fullført opplæring i bruk som får denne tilgangen og opplæringen skal skje ved de insti- tusjoner som tilbyr optometriutdanning. Bakgrunnen for vedtaket er optometriens utvikling ellers i Europa. Kilde: Ny forening for synsrehabilitering i Norge Registrer deg som støtte til etableringen av en norsk Forening For Synsrehabilitering (FFS) på Med synsrehabilitering menes her både habilitering og rehabilitering. Registreringen er gratis og helt uforpliktende. Målet med dette er i første omgang å registrere interesse for at en slik forening blir etablert. Alle som støtter etableringen vil automatisk få tilsendt informasjon om hva som skjer og invitasjon til arrangementer og aktiviteter. Jeg har fått dette i oppdrag av Styret og årsmøtet i Norsk Synspedagogforening som har foreslått at vi danner en ny organisering som kan favne bredere innen fagfeltet og gi andre yrkesgrupper og brukere muligheter for å være medlem. En slik forening vil samle brukere, pårørende og alle fag- og yrkesgrupper; mobilitets- og synspedagoger, optikere, øyeleger, brukere, brukerorganisasjoner, ansatte hos hjelpemiddelforhandlere og ulike andre faglige virksomheter innen synsrehabilitering. Det legges opp til muligheter for å danne undergrupper innen organisasjonen dersom det viser seg at det er behov for dette. Vi ser for oss at synspedagogene, offentlig ansatte optikere og forhandlere utgjør tre slike undergrupper, men det er rom for andre grupperinger innenfor organisasjonen dersom vi bare blir mange nok. Vi ønsker å bygge foreningen på erfaringer fra Sverige, der man i mange år med stor suksess har hatt en forening for synsrehabilitering (FFS) se linken Det vil knyttes nær kontakt mellom den norske, den svenske og en eventuell dansk forening. Med sommerlig hilsen Rolf Lund Synspedagog Mob Optikeren 4/2010

11

12 Nyheter Optometry Giving Sight har mange prosjekter Takket være global støtte fra den optometriske profesjonen og industrien, har Optometry Giving Sight nå fordelt nesten 3 millioner US dollar (20 millioner kr) til et økende antall varige synsprosjekt over hele verden. Tekst: Inger Lewandowski Bidraget har ført til at flere enn 3,5 millioner mennesker har blitt screenet og har fått tilgang på grunnleggende synshelseservice inkludert briller, at flere enn 1500 lokale personer har fått opplæring på et mellomnivå innen synshelse og at 100 samfunn har fått etablert helse- og synssenter. Folk i Mosambik, Zambia, Sri Lanka, Sør-Afrika, Malawi, Mexico, Tanzania, Øst-Timor og urfolket i Australia har tatt i mot svært nødvendig synshjelp gjennom disse prosjektene. Utdanning av optisk personell Et av de nyeste prosjektene som finansieres er Mozambique Eyecare Project. Dette programmet vil utdanne Mosambiks første optometrister og optometriteknikere, og vil bidra til å skaffe varig, langsiktig synshelse for landets 21 millioner innbyggere. Seksten studenter har allerede fullført sine første to semestre ved Lurio University, og byggingen av en optometrisk klinikk begynte i desember. Utdanning, synsundersøkelser og brilleproduksjon vil foregå på klinikken. Lærere screener skolebarn Gjennom et program i Zambia har 512 lærere fått opplæring i å screene for refraktive feil, noe som kommer skolebarn i alderen 11 til 15 år til gode. - Nå screener jeg barna for øyeproblemer en gang i semesteret, forteller en av lærerne. Men i tillegg til dette kommer elever til meg ofte en gang om dagen med et øyeproblem. Vanligvis dreier det seg om en refraktiv feil. Siden vi startet opp med denne screeningen og de elevene som trenger det har fått briller, kan jeg se at karakterene blir bedre og at de er mer interessert i skolen. Dette har virkelig hjulpet skolen mye. Optometrisk klinikk i Mexico Økonomisk støtte har blitt gitt til byggingen av en optometrisk klinikk ved Xochicalco University i Mexico. Klinikken huser fem undersøkelsesrom hvor fjerde års optometristudenter kan undersøke noen av Tijuanas fattigste innbyggere under oppsyn av lærere, og skaffe briller til en lav pris. For mange av disse personene vil det være første gang de får tilgang til synshelsetjenester. Synshjelp i Øst-Timor Maria Ernesta Correia er 49 år gammel og hadde aldri hatt en synsundersøkelse. Hun kom på eget initiativ inn på Suai Hospital og møtte Peter Bell, en optometrist fra Australia, som deltok som frivillig i et ProVision Optometry Team. Hun forklarte at hun ikke hadde gått på skole og at hun hadde problemer med å lage mat og ta seg av sin mann og sine fire barn. Utrolig nok var denne beskjedne damen en D! De nye brillene forandret livet hennes. Optometry Giving Sight takker giverne som har bidratt til å finansiere The East Timor Eye Program i løpet av de siste fire årene. Etter hvert som varig synshjelp utbygges, ser de frivillige færre personer som aldri har hatt tilgang til synshjelp. Nå fokuseres det på veiledning av 11 utlærte synshelsesøstre og med å bistå dem med komplekse saker. Undervisning Foto: Kerstin Hacker 12 Optikeren 4/2010

13 Nyheter Professor Brien Holden med en synstekniker Sri Lanka. Foto: ICEE Norge er medlem av Optometry Giving Sight Norge ble i 2009 fullverdig medlem av Optometry Giving Sight, som har som hovedmål å samle inn penger og støtte synsprosjekter rundt omkring i verden. Norge gir blant annet støtte til optikerskolen i Malawi, hvor det i løpet av de neste årene vil bli utdannet til sammen 130 personer på forskjellig nivå innen øyehelsefaget. Støtte til arbeidet kan gis ved å gå inn på hvor det ligger en link til en donasjonsside. Optikeren 4/

14 Nouvelle génération 23 g 26 sept PARiS nord VILLEPINTE silmoparis.com

15 SILMO 2010, à seulement 30 minutes du centre de Paris! Bienvenue à Paris Nord VillePiNte la Plateforme internationale business Accès en ReR, voiture ou navettes gratuites AÉROPORT ROISSY CHARLES DE GAULLE PORTE MAILLOT GARE SAINT LAZAR E GARE DU NORD GARE DE L EST GARE DE LYON GARE D AUSTERLITZ GARE MONTPARNASSE AÉROPORT D ORLY SILMO PraTIquE : accès, horaires navettes, hébergement... sur silmoparis.com

16 Profil: Egil B. Stensholt En engasjert fagpolitiker som ikke tar nei for et svar Egil B. Stensholt har æren for at optikerforkriften endelig ble vedtatt i Bilføreres syn er en annen sak som han har vært og er opptatt av. Det er lettere å bli Lotto-millionær enn å bli stoppet i en synskontroll langs veien, hevder han, og er skuffet over at lite har skjedd de siste ti årene når det gjelder krav og kontroll av bilførerens helse. Bilen kontrolleres jevnlig, men hva med bilførerne? Tekst og foto: Inger Lewandowski Egil B. Stensholt er nøyaktig det motsatte av sin navnebror Egil som det fortelles om i Egilssoga (levde på Island på 900-tallet). Om sistnevnte fortelles det at han var en vrang og vanskelig hardhaus som la seg ut med alle. Vår Egil er både blid og jovial og er opptatt av rettferdighet. Dog har han fellestrekk med sin lengst avdøde navnebror: Han snakker islandsk, og han gir seg ikke ved første sverdslag. Da snur han seg rundt og finner en annen taktikk. Nettopp denne egenskapen var utslagsgivende da Egil fikk igjennom optikerforskriften i I årtier hadde Norges Optikerforbund sendt offisielle brev og henvendelser til myndighetene med ønske om først å få en optikerlov, senere en optikerforskrift. Jeg ble på ett eller annet tidspunkt klar over viktigheten av uformell kontakt. Det er i de uformelle samtalene ting kan drøftes åpent. Dessuten fant jeg ut at det var viktig ikke bare å presentere NOFs ønsker på vegne av optikerne, men også å presentere for Helsedirektoratet hvilke fordeler samfunnet og forbrukerne ville ha av at optikerne ble regulert, sier Egil Stensholt. - Jeg prøvde å se saken fra ulike sider og presentere en helhet. Dette førte til at jeg fikk innpass og tillit. Mellom kjøkkenbenk og byråsjef Likevel gikk ikke alt på skinner. Jeg mener å huske utradisjonelle metoder for å få det hele i havn. - Vi fikk plutselig et enormt tidspress da vår saksbehandler ble gravid. Jeg så viktigheten av å få denne saken igjennom før hun gikk ut i svangerskapspermisjon, da det å sette en ny person inn i saken ville ført til nye utsettelser. Derfor jobbet jeg i den perioden faktisk talt i skytteltrafikk mellom saksbehandlerens kjøkkenbenk og byråsjefen i Helsedirektoratet. Jeg lagde konsekvensutredninger og tilrettela så godt jeg kunne slik at jobben til de impliserte ble enklere. - Det var en interessant, men også slitsom periode, fortsetter Egil og minnes dager da han satt på jobb som generalsekretær i NOF bokstavelig talt døgnet rundt. - Jeg husker en gang jeg bryskt spurte en fyr som plutselig stod i gangen utenfor kontorene hva han gjorde der så sent på kvelden, og han svarte med skjelvende stemme at han var der for å levere ut morgenavisene! Egil B. Stensholt var generalsekretær i NOF i to år, fra 1986 til 1988, og ser på dette som en utrolig lærerik periode, selv om han jobbet mye. Hvordan var dine følelser da optikerforskriften ble opphevd og erstattet av Lov om helsepersonell? - Blandede følelser med tanke på alle ressursene og tiden som jeg brukte på den, og så vips med et pennestrøk er den ikke mer. Men den ble jo ikke borte, alt videreføres jo i den nye loven, trøster han seg med. Synstesttavler også på rasteplassene Ditt enormt store trafikkengasjement er en av de andre sakene som du huskes for. Så vidt jeg vet startet dette opp i 1992 med en undersøkelse om Syn og trafikk som du gjennomførte sammen med Thomas Bergsaker i regi av NOFI. - Ja, og et par år senere lagde jeg i samarbeid med Synsinformasjon synstesttavler til bruk for Biltilsynet, trafikkskoler, Forsvaret og egne medlemmer. Så vidt jeg vet brukes disse enda mange steder, svarer Egil. - Siden lagde vi på oppdrag fra Vegkontoret i Vestfold store synstesttavler til bruk på rasteplassene, og mange av disse står der fortsatt. Her kan bilførerne selv sjekke synet sitt. Det kom for øvrig noen forespørsler om slike tavler fra Sverige også for noen år siden. Redusert syn i store militærkjøretøyer Midt på 1990-tallet ble det også lagd trafikkbrosjyrer for kjøreskoleelever og for yngre trafikanter, og Egil holdt kurs for kjøreinstruktører i Forsvaret. - Ja det ble mange kurs for Forsvaret, og mange fikk seg en aha-opplevelse når de skulle kjøre store militærbiler med simulert nedsatt syn, sier Egil, som imidlertid husker 12. september 2001 aller best. Det var dagen etter den etter hvert så berømte 11. september, og det skulle være et stort europeisk møte om trafikk og trafikksikkerhet i regi av Forsvaret. Der holdt han selv foredrag, og det var mange deltakere til tross for en noe amputert deltakelse grunnet hendelsene dagen før. Egils tilstedeværelse på dette møtet førte siden til at han holdt kurs om trafikk og syn for både det svenske og det danske Forsvaret. - Siden ble kjøreopplæringen i det norske Forsvaret sentralisert til Sessvoldmoen og jeg var i mange år fast der oppe en gang i året for å snakke om trafikk og syn, forteller han. Egil B. Stensholt i havna i Tønsberg en maidag i sol. 16 Optikeren 4/2010

17 Profil: Egil B. Stensholt Optikeren 4/

18 Profil: Egil B. Stensholt På en av rasteplassene utenfor Tønsberg står det fortsatt synsprøvetavle til egentesting av synet. Havarikommisjon og trafikklege Er du fortsatt engasjert i trafikk og syn? - Jeg sitter fremdeles i Kompetansesenteret for eldre bilførere, hvor vi blir innkalt etter behov, sier han, ellers har han ikke noe formelt engasjement. Men det personlige engasjementet er fortsatt der! - Jeg var jo tidlig opptatt av at det bør opprettes en havarikommisjon som i etterkant forsøker å finne årsakene til alvorlige bilulykker, sier Egil B. Stensholt, - og jeg er opptatt av at det bør innføres en ordning med en trafikklege, som vi optikere og leger skal henvise til i grensetilfeller. Vår rolle som optikere må være å behandle, korrigere og hjelpe pasienter. En trafikklege vil være en nøytral instans, som alene eller i fellesskap med sensor avgjør om vedkommendes totale helsesituasjon er tilstrekkelig for å kunne få eller beholde førerkortet. Egil er overbevist om at det finnes store mørketall og stor underrapportering når det gjelder for dårlig helse i forhold til førerkortforskriften. - Saken er jo den at ingen vil ta i problemet! sier han engasjert. Årsaken er en uholdbar dobbeltrolle. På den ene siden sitter vi og mottar informasjon for å hjelpe pasienten, for i neste øyeblikk å bruke den samme informasjonen for å sende melding til fylkeslegen slik at pasienten trolig mister førerkortet. Hvem ville bruke en forsvarsadvokat som etter å ha kartlagt alle forhold, endrer rolle og blir dommer som sørger for at du blir dømt? spør han retorisk. Egil forteller at han opplever at regelverket praktiseres veldig forskjellig. Helsetilsynet har tidligere uttalt at alle pasienter skal spørres om han/hun kjører lastebil hvis synet ikke tilfredsstiller kravene til førerkort i klasse C, og de skal spørres om de kjører vanlig bil hvis disse kravene ikke tilfredsstilles. Men en del leger og optikere glemmer dette, mener han. Konklusjonen blir at håndteringen av førerkortforskriften er et problem. Manglende synskontroller langs veien Han synes også at det er frustrerende at det ikke er tillatt for politiet rutinemessig å sjekke synet hos bilførere langs veien. Selv deltok han i en undersøkelse i regi av en trafikkstasjon på Kongsvinger, men resultatene kan ikke bli troverdige når synssjekken baseres på frivillighet. De som kanskje selv mistenkte at de så for dårlig, kunne bare si nei til synskontrollen og reise videre. - Faktisk talt er det lettere bli Lotto-millionær enn å bli stoppet for en synskontroll! sier Egil, som mener at det burde vært en hjemmel som ga politiet slik tillatelse. Dette bør det jobbes med! - I alle år har man vært mer opptatt av å kontrollere bilen enn av førerens helse, fortsetter han. Siden jeg jobbet med dette for tyve år siden har ingenting skjedd for de med lavere klasser, A motorsykkel og B personbil, til tross for at Veidirektoratet har blitt gjort klar over problemstillingen. Dagens egenevaluering er en vits. Det samme er ordningen med at det ikke er påkrevd med obligatorisk helseundersøkelse før man er 70 år. Selv deltok han rundt årtusenskiftet som ansvarlig for syn i en trafikkundersøkelse i regi av Transportøkonomisk Institutt (TØI). Denne viste at visuskravet på 0,5 var greit nok, mens svekkelser i det såkalte aktive synsfeltet (useful field of view) var et større problem. Det aktive synsfeltet måles binokulært og innebærer oppdaging, lokalisering og identifikasjon av svake stimuli i et komplekst bilde. - Dårlige kontraster og bevegelser ble problematisk for mange førere, forteller Egil B. Stensholt. - Dessverre ble oppfølgingsstudiene som skulle foregå i Oslo og Stavanger rammet av stort frafall og ga derfor ikke viktige oppfølgingssvar. 18 Optikeren 4/2010

19 Profil: Egil B. Stensholt Islendingenes talsmann En annet sak som opptok Egil Stensholt både før, etter og mens han var generalsekretær i NOF var islandske optikeres kompetanse, og lenge var han islendingenes talsmann i Nordisk Optikerråd. Islandske optikere har en noe forskjellig bakgrunn fra henholdsvis Norge, Sverige og Danmark. Det var derfor etter Egils mening helt nødvendig å tilby dem kurs i nordisk regi slik at alle skulle komme opp på et jevngodt nivå. Etter forespørsel fra Egil stilte professor Bob Fletcher fra UK opp som faglig ansvarlig, og kursene startet. Selv underviste Egil islandske optikere i en periode på tre uker, og han holdt forelesningene på islandsk! Alle anstrengelsene ble kronet med hell, og de islandske optikerne fikk sin godkjenning i Men hvordan hadde Egil lært islandsk? Jo, det hadde han lært av sin kone, Hafdis, og av hennes familie på Island. Det var ikke noe nytt for Egil å interessere seg for undervisning. Mange vil huske ham som optikerlærer på Tinius Olsens Skole på Kongsberg, hvor han var fra 1978 til I min tid som generalsekretær fikk vi også igjennom en dobbel klasse optometristudenter på høyskolen på Kongsberg, sier han. - Det fikk vi til fordi organisasjonen finansierte den første klassen. Året etter tok det offentlige over. Egil på kontoret midt i Tønsberg sentrum. Utsikten var 4. mai litt diffus på grunn av snøvær! Startet ren optometrisk praksis Du har også selv tatt etterutdanning, en Master? - Jeg tok masterutdanningen ved HiBu og PCO i Da hadde jeg og min bror Ole drevet optikerforretning i Tønsberg i over ti år, etter at vi tok den over etter vår far. Men jeg var i løpet av disse årene blitt stadig mer frustrert over kjedenes fokus på markedsføring og ikke på fag, så i løpet av etterutdanningen ble det klart for meg at jeg måtte bort fra butikkdrift. Jeg solgte min andel og begynte for meg selv med en ren optometrisk praksis. I utgangspunktet var det ikke liv laga for den slags praksis, men jeg overlevde på salget av butikken og med konsulentvirksomhet for NOF. Egil forteller at mange ting skjedde i de første årene han drev alene. Han fikk stadig flere svaksynte pasienter og ble engasjert i å gi dem mulighet til å bli en del av samfunnet igjen. Dermed fikk han en avtale med hjelpemiddelsentralen. Siden har det blitt en ganske stor del av hans hverdag, og han har tatt videreutdanning også innen dette feltet, blant annet på Tambartun. I hele tre år jobbet Egil B. Stensholt alene med sin optometriske praksis. Da inngikk han et formelt samarbeid med to øyeleger og de samlet sine virksomheter sentralt i Tønsberg. Hver fortsatte med sine praksiser, mens de felles tok seg av refraktiv kirurgi. Da finanskrisen kom, ble det veldig få pasienter som ønsket laserbehandling. Derfor valgte de å legge ned denne virksomheten for et år siden, men fortsatt er de i samme lokale, deler personale og har ofte de samme pasientene. Egil har blant annet ansvaret for for- og etterundersøkelsene i forbindelse med kataraktoperasjoner. Men formelle henvisninger må likevel gjøres selv om det er bare rett over gangen! - Vi har et tett og nært samarbeid. Jeg er overbevist om at dette tverrfaglige samarbeidet er en stor fordel for alle parter, sier Egil. En samler Som tidligere kollega av Egil B. Stensholt kjenner jeg ett av hans ømme punkter og kan ikke dy meg helt til slutt i intervjuet. Leier du fortsatt en låve for å få plass til alle tingene som du samler på? - Nei, den tiden er forbi, forsikrer han meg om, selv om han leende må innrømme at ordet kaste er et vanskelig ord. Hvis noe kan gjenbrukes er det så mye hyggeligere. - Men jeg har blitt flinkere til å kvitte meg med ting som jeg ikke har savnet på noen år, og etter å ha flyttet to ganger de siste fem årene har jeg vært nødt til å kaste. Egil forsikrer meg om at han har endret seg på andre måter også. Blant annet har han begynt å ta lengre ferier, noe som var utenkelig tidligere. Dessuten har han pasienter bare fire dager i uka fredag er avsatt til kontorarbeid, og det hender til og med at han tar fri på fredagen. - Men faget opptar meg fortsatt veldig, sier han, til tross for at jeg har vært borte fra landsmøtene en periode. Men jeg har blant annet deltatt på øyelegenes internasjonale møter, avslutter han. Jeg hører hva han sier og jeg tror ham på hans ord Egil har alltid vært en bunnærlig person. Men jeg tror også at hvis noen skulle trenge konsulentbistand i forbindelse med trafikk og syn eller svaksyntoptikk, ja da ville han igjen være på barrikadene. På disse feltene føler han at mye er ugjort! Optikeren 4/

20 Styrken ligger i detaljene XPERIO BESTE GENERASJON SOLBRILLEGLASS VAKKER VERDEN: NATURLIG FARGEGJENGIVELSE ØKT SYNSSKARPHET TRYGGERE VERDEN: HINDRER PLAGSOM BLENDING 100% UVA/UVB BESKYTTELSE Essilor Norge AS Kongensgt. 2, 3611 Kongsberg Tlf

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.6 2004 Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Er det noen som har sett brillene mine? For alle har vi vel opplevd det; det ene øyeblikket sitter

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF. av 25. august 2009. om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*)

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF. av 25. august 2009. om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*) Nr. 18/512 KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF 2015/EØS/18/53 av 25. august 2009 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*) under henvisning til traktaten om opprettelse av

Detaljer

ØYET. - Verdens fineste instrument

ØYET. - Verdens fineste instrument ØYET - Verdens fineste instrument Ta jevnlig service på øynene dine Du har regelmessig service på bilen og går jevnlig til tannlegen. Men hvor ofte sjekker du kroppens fineste instrument? At du mister

Detaljer

Øyet og synsfunksjonen

Øyet og synsfunksjonen Syn den viktigste sansen? Øyet og synsfunksjonen KROSS 2014 Helle K. Falkenberg Optiker & førsteamanuensis Institutt for optometri og synsvitenskap Synet gir informasjon om verdenen vi lever i Synspersepsjon

Detaljer

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Avdeling for øyesykdommer St. Olavs Hospital

Avdeling for øyesykdommer St. Olavs Hospital Avdeling for øyesykdommer St. Olavs Hospital Grå stær fører til at synet blir dårligere fordi linsen er uklar. Ved operasjonen byttes den uklare linsen med en ny kunstig linse. Risikoen ved inngrepet er

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/112/EF. av 25. august 2009. om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort(*)

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/112/EF. av 25. august 2009. om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort(*) 26.3.2015 Nr. 18/507 KOMMISJONSDIREKTIV 2009/112/EF 2015/EØS/18/52 av 25. august 2009 om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort(*) 7) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med under

Detaljer

Om førerkort. Ungdomssamling 28.08.13 Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF.

Om førerkort. Ungdomssamling 28.08.13 Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF. Om førerkort Ungdomssamling 28.08.13 Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF. Hvem kan kjøre bil? I Norge er det ingen som har lov til å kjøre bil alene før man er 18 år.

Detaljer

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Helsedirektoratet FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Innledning. For å få førerkort for motorkjøretøy stiller førerkortforskriften opp visse helsekrav Dersom disse

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

2-3 andre ledd tredje punktum skal lyde: Studier ved universitet eller skole medfører ingen endring av fast bopel for personer fra EØSstat.

2-3 andre ledd tredje punktum skal lyde: Studier ved universitet eller skole medfører ingen endring av fast bopel for personer fra EØSstat. Forskrift om endringer i forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. Fastsatt av Vegdirektoratet [dato-måned-år] med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 24 jf. delegeringsvedtak 29. september

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

NOE Å TENKE PÅ FØR OG ETTER DIN ØYELASERBEHANDLING

NOE Å TENKE PÅ FØR OG ETTER DIN ØYELASERBEHANDLING NOE Å TENKE PÅ FØR OG ETTER DIN ØYELASERBEHANDLING 1 Jeg hadde et stort problem som toppidrettsutøver. Brillene dugget og linsene falt ut. Memira ble løsningen! Hedvig Bjelkevik, skøyteløper og kunstner,

Detaljer

Bruk av filterbriller har det noe for seg, og for hvem? Av Gaute Mohn Jenssen, optiker NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark

Bruk av filterbriller har det noe for seg, og for hvem? Av Gaute Mohn Jenssen, optiker NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark Bruk av filterbriller har det noe for seg, og for hvem? Av Gaute Mohn Jenssen, optiker NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark Litt historikk Blendingsproblematikk er ikke noe nytt fenomen Menneskene har i uminnelige

Detaljer

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter?

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Kan legen

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek)

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Innlegg på OTC-konferanse februar 2013 «DEN OPPLYSTE OG KUNNSKAPSRIKE FORBRUKER» (Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Jeg har lyst til å åpne med et spørsmål, nemlig

Detaljer

En orientering om folkesykdommen katarakt (grå stær)

En orientering om folkesykdommen katarakt (grå stær) Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om folkesykdommen katarakt (grå stær) Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Skarpt syn: Slik ser barna ut med friske øyne og klar øyelinse. Grå stær

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

BRUKTBILUNDERSØKELSEN 2011

BRUKTBILUNDERSØKELSEN 2011 BRUKTBILUNDERSØKELSEN 11 Stemningsrapport fra bruktbilkjøperen Av Anders G. Hovde, TNS- Gallup Metode og Utvalg 725 Web intervju mot Gallups Internett panel. Galluppanelet består av 66 personer som utgjør

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Øyesykdommer- en hefteserie. Orientering om Glaukom (grønn stær) - en snikende fare. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon

Øyesykdommer- en hefteserie. Orientering om Glaukom (grønn stær) - en snikende fare. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Øyesykdommer- en hefteserie Orientering om Glaukom (grønn stær) - en snikende fare Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Normalt syn: Her er en trapp, sett med friske øyne. Øyesykdommen grønn

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Har noen av dine nære slektninger glaukom (grønn stær)?

Har noen av dine nære slektninger glaukom (grønn stær)? Har noen av dine nære slektninger glaukom (grønn stær)? Eller er du i tvil? www.glaukomforeningen.no Innhold Hvem bør være oppmerksom på glaukom (grønn stær)?... 3 Hva er glaukom?... 4 Ta vare på synet

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hans Olav Hellesøe TS- seksjonen Ulykkesanalysegruppen, UAG UAG Hans Olav, Anne Margrethe, Nils, Bente, Arne, Petter og Elin (Overlege SUS) Kompetanse veg

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Firmapost Sendt: 13. mars 2015 13:12 Firmapost - VD Høringssvar om endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav.

Firmapost <Firmapost@vegvesen.no> Sendt: 13. mars 2015 13:12 Firmapost - VD Høringssvar om endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav. Fra: Firmapost Sendt: 13. mars 2015 13:12 Til: Firmapost - VD Emne: VS: Høringssvar om endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav Vedlegg: Høringssvar om endring av

Detaljer

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se!

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se! giveregiverglede Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds Nr 5/2002 Jeg kan se! Jeg kan se! For 200 kroner fikk Joao en ny fremtid! Da Joao Tome (40) ble blind, gikk han fra å være familiens trygge

Detaljer

TRAFIKANTERS VURDERING AV FART OG AVSTAND. Sammenfatning av litteraturstudium

TRAFIKANTERS VURDERING AV FART OG AVSTAND. Sammenfatning av litteraturstudium Arbeidsdokument av 20. september 2006 O-3129 Dimensjonsgivende trafikant Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Postboks 6110 Etterstad, 0602 Oslo Telefonnr: 22-57 38 00 Telefaxnr: 22-57 02 90 http://www.toi.no

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen Sammendrag: Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen TØI Rapport 1365/2014 Forfattere: Alena Høye, Aslak Fyhri, Torkel Bjørnskau Oslo 2014, 62 sider Et skilt med teksten «Del veien» og et bilde

Detaljer

SYNLIGHET. Motorsykler er mindre synlige I trafikken sammenlignet med biler.

SYNLIGHET. Motorsykler er mindre synlige I trafikken sammenlignet med biler. SAFETY INFORMATION Motorsykler er mindre synlige I trafikken sammenlignet med biler. SYNLIGHET Gjennomføring av tiltak som gjør at andre trafikanter ser deg er ett av flere viktige virkemiddler for å redusere

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Høringsoppsummering. Statens vegvesen

Høringsoppsummering. Statens vegvesen Statens vegvesen Høringsoppsummering Tilleggshøring til høring om endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav overgangsregel for helseattester Vegdirektoratet Trafikant- og kjøretøyavdelingen

Detaljer

Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet

Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet Sammendrag: Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet TØI-rapport 988/2008 Redaktører: Susanne Nordbakke og Terje Assum Oslo 2008, 163 sider Formål og avgrensning Formålet med prosjektet

Detaljer

Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Deltid over 4 år. Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet

Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Deltid over 4 år. Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Deltid over 4 år Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet EU-prosjektledelse Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Studiefakta

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Svein Kyvik NIFU STEP

Svein Kyvik NIFU STEP Svein Kyvik NIFU STEP Hvorfor er ikke de beste hodene interessert i en forskerkarriere? Hvorfor hopper mange av underveis? Hvorfor velger mange doktorer en annen karriere enn forskning? Hvilke konsekvenser

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften

Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften Statens vegvesen Oslo 01.06.10 Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften Norsk Epilepsiforbund (NEF) og Norsk Epilepsiselskap

Detaljer

Opptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag

Opptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag Opptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag Innledning En av mine pasienter sa: "De ga meg fysioterapi og logopedi, men det var synsvanskene jeg trengte hjelp til" - dessverre passer dette utsagnet for

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Helseattest Ved søknad om førerett, kompetansebevis eller kjøreseddel. Helseattesten må ved innlevering ikke være eldre enn 6 mnd.

Helseattest Ved søknad om førerett, kompetansebevis eller kjøreseddel. Helseattesten må ved innlevering ikke være eldre enn 6 mnd. 1 Helseattest Ved søknad om førerett, kompetansebevis eller kjøreseddel. Helseattesten må ved innlevering ikke være eldre enn 6 mnd. Adresse Telefonnummer Mobilnummer Postnummer, poststed E-post Søknaden

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Uerfaren bak rattet Hva forklarer nye føreres ulykkesreduksjon de første månedene med førerkort?

Uerfaren bak rattet Hva forklarer nye føreres ulykkesreduksjon de første månedene med førerkort? TØI rapport 656/2003 Forfattere: Fridulv Sagberg og Torkel Bjørnskau Oslo 2003, 75 sider Sammendrag: Uerfaren bak rattet Hva forklarer nye føreres ulykkesreduksjon de første månedene med førerkort? Bakgrunn

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Synspedagogtjenesten på ytre Nordmøre

Synspedagogtjenesten på ytre Nordmøre Synspedagogtjenesten på ytre Nordmøre Helsehuset, Fosnagata 13 6509 Kristiansund Tlf 71 57 52 55, sentralbord. Runar Alstad Fungerende synspedagog/optiker. Kan synet være årsak til mine problemer? Plageskjema

Detaljer

Førerkort klasse B. Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening en veiledning

Førerkort klasse B. Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening en veiledning Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Etter trafikalt grunnkurs kontaktet vi en trafikkskole og tok de første kjøretimene. Vi tok noen timer på trafikkskolen, øvde privat, tok nye timer osv. Det var en

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

Førerkort klasse B ny læreplan 2005

Førerkort klasse B ny læreplan 2005 Førerkort klasse B ny læreplan 2005 Evaluering av endringer i ulykkesinnblanding, kjøreatferd og holdninger Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Den nasjonale føreropplæringskonferansen, Trondheim

Detaljer

Bienvenidos a Antigua! Skrevet av: Benedicte Parelius

Bienvenidos a Antigua! Skrevet av: Benedicte Parelius Bienvenidos a Antigua! Skrevet av: Benedicte Parelius Tidlig fredag 28.03.14 reiste Erol Hussein (ansvarlig og representant for VFA), og de tre optometristene Åsne Elvesæther, Karen- Marie Hulgaard og

Detaljer

Informasjon om hendelsen til pårørende og involverte

Informasjon om hendelsen til pårørende og involverte Informasjon om hendelsen til pårørende og involverte Trond Boye Hansen Paramedic / Ulykkesgransker Oslo Universitetssykehus Ullevål Ass. Havariinspektør Statens Havarikommisjon for Transport Barn ble skadet

Detaljer

Viktighet: Høy. Vedlagt høringsinnspill fra ADHD Norge. Marianne Oftedahl Generalsekretær Web http://adhdnorge.no Mob +47 91325820

Viktighet: Høy. Vedlagt høringsinnspill fra ADHD Norge. Marianne Oftedahl Generalsekretær Web http://adhdnorge.no Mob +47 91325820 Fra: Firmapost Sendt: 16. mars 2015 07:25 Til: Firmapost - VD Emne: VS: Forslag til endring i i førerkortforskriften - innspill fra ADHD Norge Vedlegg: Høring om endring av førerkortforskriften

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Optikerbransjen og finanskrisen

Optikerbransjen og finanskrisen Nr 6 oktober 2010 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap Optikerbransjen og finanskrisen Tema: Brillemoter på Silmo Hvorfor skal vi henvise kunder til Argus Øyeklinikk for SYNSKORRIGERING? FORDI

Detaljer

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang -Min oppvåkning, reisen ut av tåka. Startet med en hellig overbevisning om at hasj var bra for meg. Begynte i RIO mens jeg enda røkte hasj. Fikk tilgang

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom)

Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom) Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom) Informasjonsskriv til foreldre Hva er Glaukom (grønn stær)? Glaukom (grønn stær) er en livslang øyesykdom som er vanligst hos voksne over 65 år, men som også forekommer

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Bestilling Resultatavtalen for Region øst 2012 Utviklingsoppgave innen trafikksikkerhet Temaanalyse for eldre basert på materiale fra UAG-arbeidet

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Hva gjør denne dingsen da?

Hva gjør denne dingsen da? Torbjørn Tronsmoen: Hva gjør denne dingsen da? Kan førerstøttesystemer i bil hjelpe eldre bilister, eller virker dette bare forstyrrende? Førerkortinnehavere over 70 år i Norge 2004 og 2014 2004 2014 108

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Medier, kultur & samfunn

Medier, kultur & samfunn Medier, kultur & samfunn Høgskolen i Østfold Lise Lotte Olsen Digital Medieproduksjon1/10-12 Oppgavetekst: Ta utgangspunkt i ditt selvvalgte objekt. Velg en av de tekstanalytiske tilnærmingsmåtene presentert

Detaljer

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Services Offered by Hearing Aid Professionals CEN TC 380. Gøril Haukøy. Avd.leder/Audiograf ved hørselssentralen

Services Offered by Hearing Aid Professionals CEN TC 380. Gøril Haukøy. Avd.leder/Audiograf ved hørselssentralen Services Offered by Hearing Aid Professionals CEN TC 380 Gøril Haukøy Avd.leder/Audiograf ved hørselssentralen Tittel på standarden: Services Offered by Hearing Aid Professionals Forslag til norsk tittel:

Detaljer

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Når, hvor, hvem og hvordan Når: Begynn å tenke teambuilding med en gang; det er ikke bare for erfarne konsulenter. Det er ikke nødvendig

Detaljer

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim 17 19 januar 2002 Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as INNHOLD INNLEDNING...3 1. UNGDOM OG SMS...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Hvorfor har de unge mobiltelefon?...5

Detaljer

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI)

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Status fra nyere forskning om føreropplæring Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Forum for trafikkpedagogikk 1 Unge bilførere og risiko Pål Ulleberg Forsker, Transportøkonomisk institutt 1,00

Detaljer

Nordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen

Nordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen NOSACQ-NO-08 Nordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen Hensikten med dette spørreskjemaet er å få ditt syn på sikkerheten på denne arbeidsplassen. Svarene dine vil bli behandlet elektronisk

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Øyesykdommer en hefteserie. En orientering om folkesykdommen Katarakt (grå stær)

Øyesykdommer en hefteserie. En orientering om folkesykdommen Katarakt (grå stær) Øyesykdommer en hefteserie En orientering om folkesykdommen Katarakt (grå stær) Sykdomsutvikling og årsaker Skarpt syn: Slik ser barna ut med friske øyne og klar øyelinse. Grå stær har ingenting med fugler

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

Vannkonkurransen 2005

Vannkonkurransen 2005 Vannkonkurransen 2005 Vann i lokalt og globalt perspektiv - bidrag fra 4. klasse ved Samfundets skole i Egersund Egersund, desember 2005 1 Hei! Vi er 13 elever ved Samfundets skole i Egersund. Vi heter

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer