Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd

Transkript

1 Innherred samkommune Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd Dagens situasjon 0-alternativet Oppdragsnr.:

2 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd Dagens situasjon Revisjon: 2 Rev.2 Dato: Beskrivelse Konsekvensutredning - 0-alternativet Utarbeidet jhsve Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Ingvald Ystgaardsv. 3A, NO-7047 Trondheim n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\0-alternativet\versjon 2\ alternativet.docx Side 2 av 26

3 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd Dagens situasjon Revisjon: 2 Innhold 1 Bakgrunn Kommunedelplan Tromsdalen - planprosess Planområde Eierinteresser knyttet til Kalksteinforekomsten Bruksområder for kalkstein Gjeldende reguleringsplan Alternativer som skal utredes Alternativ Alternativ Dagens situasjon Lokalisering av virksomheter Virksomheter Franzefoss Minerals AS NorFraKalk AS Verdals kalk AS Norcem AS Kalksteindagbrudd i Tromsdalen Kalksteinforekomst alternativet Dagens drift i dagbruddet Etappevis driftsplan fra Videre drift innenfor dagens regulerte planområde Økonomisk vekst Oppsummering Øvrige konsekvenser Konsekvenser for øvrige bedrifter knyttet til kalkstein Konsekvenser for kommunen/regionen Nasjonal betydning 22 3 Kilder 25 Vedlegg 1 Økt detaljering av alternativ 1 26 A. Dagbrudd for kalkstein 26 B. Gruvedrift 26 C. Fyllitt dagbrudd 26 n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\0-alternativet\versjon 2\ alternativet.docx Side 3 av 26

4 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd Dagens situasjon Revisjon: 1 Innledning Utredning knyttet til 0-alternativet Vi tar utgangspunkt i at 0-alternativet er dagens situasjon der det ikke tilrettelegges for videre utvidelsesmuligheter av kalkbruddet. Vi har merket oss at det skal fokuseres på lokale og nasjonale virkninger. Vi vil under hvert tema fokusere på dagens situasjon. I tillegg vil vi vurdere Verdalkalks framtid uten utvidelse med tanke på tidsperspektivet for videre drift, arbeidsplasser og inntekter for kommunen. I 0-alternativet belyses ikke rullebåndtransport av kalkstein. Det er kun lagt til grunn dagens transportform med vogntog fra Tromsdalen. Verdalskalk AS har spilt inn at det ved transportmengder på 2,5 mill. tonn i året bør det vurderes annen transport enn vogntog. Arbeidsopplegg: Samtaler med og innhenting av bakgrunnsstoff fra Verdalskalk AS, Verdal kommune og Innherredsamkommune Oppsummering av dagens situasjon for alle temautredningene i de enkelte temautredningene. n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\0-alternativet\versjon 2\ alternativet.docx Side 4 av 26

5 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd Dagens situasjon Revisjon: 1 1 Bakgrunn 1.1 KOMMUNEDELPLAN TROMSDALEN - PLANPROSESS Det skal utarbeides en kommunedelplan for Tromsdalen, knyttet til dagens kalksteindagbrudd og eventuelt nytt dagbrudd for fyllitt. Konsekvensutredningene som utføres skal være av en slik art at de også kan tilfredsstille de krav som stilles til en reguleringsplan. Kommunens målsetting med planarbeidet er å avklare langsiktige arealmessige utfordringer knyttet til utnytting av mineralske ressurser, og øvrig bruk av Tromsdalen. Nedenfor vises prosess for utarbeidelse av kommunedelplan etter plan- og bygningsloven. Oppstartsmøte Planprogram Høring/ off. ettersyn av planprogram min. 6 uker Fastsette planprogram Utarb. plan med konsekvensutredning Høring/ off. ettersyn min. 6 uker Berarbeide plan Vedtak ev. godskjenning av MD Kunngjøring Oppstartsmøte for kommunedelplan Tromsdalen ble avholdt Planprogrammet ble sendt på høring , med høringsfrist Verdal kommunestyre fastsatte planprogrammet for kommunedelplan Tromsdalen De tematiske konsekvensutredningene som utføres av Norconsult AS er en av flere konsekvensutredninger som er utført eller under utarbeiding. Innherred samkommune skal selv sammenstille de ulike utredningene og framstille en anbefalt kommunedelplan med tilhørende konsekvensutredning. Målet er å få vedtatt en kommunedelplan for Tromsdalen i løpet av PLANOMRÅDE Norconsult har fått ansvar for følgende tematiske utredninger: 0-alternativ Grunnvann Transport Landskap Friluftsliv Jord- og skogbruk Forurensning (Miljø/Luft/Støy) ROS-analyser Reindrift n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\0-alternativet\versjon 2\ alternativet.docx Side 5 av 26

6 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd Dagens situasjon Revisjon: EIERINTERESSER KNYTTET TIL KALKSTEINFOREKOMSTEN Kalksteinsforekomsten i Tromsdalen er i hovedsak eid av Statsskog, Leirset og Værdalsbruket. Det har vært drevet dagbrudd i Tromsdalen siden I dag er det Verdalskalk AS som står for driften etter avtale med Statsskog og Leirset, mens driftsrettigheter knyttet til Verdalsbrukets grunn leies fra Norcem. Norcem utredet muligheten for etablering av sementfabrikk i Borgsåsen på 1970-tallet, og har beholdt rettighetsavtale og konsesjon fra den gang. I 1975 inngikk Norcem en langsiktig avtale med Værdalsbruket om å ta ut kalkstein til sementproduksjon i "2 x 99 år". Samarbeidsavtalen mellom Norcem og Verdalskalk for kalksteinuttak ble inngått i BRUKSOMRÅDER FOR KALKSTEIN Kalkstein er en bergart som hovedsakelig består av kalsiumkarbonat CaCO3 1, og som er dannet av marine sedimenter. Ved å brenne kalkstein omdannes kalsiumkarbonat til kalsiumoksid (CaO). Den brente kalken beholder volumet, men har kun 56 pst. av opprinnelig vekt. Kalk er en viktig bergart i vårt daglige liv. Det har vært produsert kalk i Norge i over 900 år. På 1100-tallet ble det benyttet kalkmørtel til kirker, klostre og andre steinbygninger. 2 I tillegg har kalkstein vært benyttet som byggemateriale i veier. Noen av bruksområdene for produktene fra Tromsdalen: Industriformål: o Fyllstoff til papir. Produksjon av isolasjon og byggematerialer som fasadeplater. Produksjon av mørtel, sement og asfalt. Rensing: o Nøytralisering av industriforurensning. Drikkevannsrensing. Kalking av forsura vassdrag og elver. Behandling av kloakkslam for ressursgjenbruk. Rensing av røykgasser fra søppelforbrenning og fjernvarmeanlegg. Landbruksformål: o Kalkstein brukes som vanlig kalkmel på åker og plen og som dyrefor. Hydratkalk brukes til desinfeksjon og fluebekjempelse i fjøs. Brentkalk brukes til ph-regulering og bekjempelse av plantesykdommer. Kvikkleirestabilisering av byggegrunn med brentkalk Brentkalk brukes også til rehabilitering av graver for å sette i gang de naturlige nedbrytningsprosessene Tilsetting av finknust kalkstein i papirproduksjonen gir papiret bedre kvalitet. Papiret blir glattere, hvitere, mer mottakelig for blekk og ikke minst billigere og mer miljøvennlig å produsere. 30 pst. av 1 Store norske leksikon 2 Referanse Norsk handverksutvikling (NHU) n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\0-alternativet\versjon 2\ alternativet.docx Side 6 av 26

7 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd Dagens situasjon Revisjon: 1 vanlig papir består av mineraler, deriblant kalk. Norge er Europas viktigste produsent av nedmalt kalk til papirindustrien, og dekker 90 % av Europas import av ren kalk. 3 Det er 1,9 mill. nordmenn som får drikkevannet sitt behandlet med kalkstein fra Tromsdalen hver dag. 20 pst. av all vassdragskalk som brukes i Norge pr. år kommer fra Tromsdalen. Dette sier noe om behovet og bruksområdene for de mineralske ressursene i Tromsdalen. 1.5 GJELDENDE REGULERINGSPLAN I figur 2 vises dagens regulerte arealplan for kalksteindagbruddet. Det er i område SP2 i sør tillatt med drift ned til terrenghøyde 170 moh., mens for de øvrige områdene er det tillatt drift ned til terrenghøyde 100 moh. Eksisterende areal på dagbruddet er 590 daa, inklusive industri- /lagerområde. Figur 1: Reguleringsplan for Tromsdalen kalkdagbrudd 3 NGU-rapport Mineral- og metallressurser i Norge: potensial og strategisk betydning, Rognvald Boyd n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\0-alternativet\versjon 2\ alternativet.docx Side 7 av 26

8 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd Dagens situasjon Revisjon: ALTERNATIVER SOM SKAL UTREDES Alternativ 0 0-alternativet er dagens situasjon dersom det ikke tilrettelegges for videre utvidelsesmuligheter av kalkbruddet. Det innebærer at Verdalskalks videre drift må holde seg innenfor gjeldende regulerte område. Vi vil under hver temautredning fokusere på dagens situasjon Alternativ 1 Det er et ønske om å ta ut mer stein enn det dagens reguleringsplan legger opp til. Verdalskalk AS ser for seg en firedobling av dagens årlige uttak til 4 mill. tonn. Bedriften har i samarbeid med Verdal kommune utarbeidet kartskisser som viser maksimal utstrekning av kalksteindagbrudd og utstrekning av en eventuell gruvedrift, se figur 2. Dagbruddene knyttet til uttak av fyllitt er ikke endelig definert, og er under vurdering. Planområdets utstrekning er vid for å få utredet mulige konsekvenser for et større areal for fyllittuttak. Figur 2: Maksimal utstrekning av nytt uttaksområde (vannrett skravur er dagbrudd eller jorddeponi) n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\0-alternativet\versjon 2\ alternativet.docx Side 8 av 26

9 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd Dagens situasjon Revisjon: 1 Figur 3: Oversikt over framtidig arealbruk der utvidelse av dagbrudd er på ca daa, gruvedrift er ca daa, jorddeponi 350 daa og fyllittuttak på ca. 480 daa. n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\0-alternativet\versjon 2\ alternativet.docx Side 9 av 26

10 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd Dagens situasjon Revisjon: 1 2 Dagens situasjon 2.1 LOKALISERING AV VIRKSOMHETER Det er flere bedrifter i Innherred som er basert på kalksteinforekomsten i Tromsdalen. I tillegg til virksomheten i Tromsdalen, er det aktivitet på Ørin/Verdal havn i Verdal kommune samt på Hylla i Inderøy kommune. Figur 4: Oversiktskart som viser lokalisering av virksomhet knyttet til kalkstein 2.2 VIRKSOMHETER Franzefoss Minerals AS Franzefoss Minerals AS er et konsern med flere datterselskaper. Konsernet er basert på et gammelt selskap, Franzefoss Bruk, som ble etablert i Organisasjonskartet i figur 1 viser de selskapene hvor konsernet har eierinteresser. n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\0-alternativet\versjon 2\ alternativet.docx Side 10 av 26

11 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd Dagens situasjon Revisjon: 1 Franzefoss Minerals AS (FMI) Stab Olav Ingstadsvei 5 AS 100 % Franzefoss Miljøkalk AS (FMK) 100 % Franzefoss Bruk AS 100 % NorFraKalk AS (NFK) 50 pst Norsk Miljøstabilisering AS 35 % Verdalskalk AS (VK) 55 % Figur 5: Organisasjonskart over Franzefoss Minerals AS Konsernet har anlegg/aktiviteter på Innherred knyttet til Verdalskalk AS (VK), NorFraKalk (NFK), Sentral laboratorium på Hylla (FMI), samt Salg (FMK). All virksomheten knyttet til Verdalskalk og NorFraKalk er lokalisert til Verdal og Inderøy kommuner, mens de andre selskapene har virksomhet flere steder i landet. Totalt er det 75 ansatte fordelt på de ulike selskapene på Innherred. De ansatte er stort sett hjemmehørende på aksen fra Levanger i sør til Steinkjer i nord. I 2010 ble det omsatt for 330 mill. kr på Innherred, fordelt med 100 mill. kr for Verdalskalk AS, 100 mill. kr for Franzefoss Miljøkalk og 130 mill. kr for NorFraKalk. Fra Verdal havn skipes det ut tonn årlig, og det er ca. 10 båtanløp pr. mnd NorFraKalk AS NorFraKalk As er lokalisert på Ørin/havna, og eies med like deler av Nordkalk Oyj Abp (Finland) og Franzefoss Minerals AS. Bedriften produserer brentkalk for tilvirkning av papirpigmentet PCC. Kalkovnen ble satt i drift i 2007, og bedriften produserer kun for eksportmarkedet. Av logistikkhensyn er ovnen plassert like ved Verdal Havn, der brentkalken skipes ut med spesialfartøy eller med jernbane. I dag går det meste av NorFraKalks produkter til framstilling av fyllstoff og papirpigment på papirfabrikker i Sverige. Årlig produksjon av brent kalk er maksimalt tonn. Ved full kapasitetsutnyttelse av kalsineringsovnen produserer bedriften mer enn 600 tonn brent kalk per døgn. Statens forurensingstilsyn har gitt bedriften tillatelse til maksimal avfallsmengde på henholdsvis tonn filterstøv, som er et biprodukt fra rensingen av avgassene fra kalkovnen og tonn gips, som kommer fra eksterne aktører som Franzefoss Gjenvinning AS. Dette avfallet tillates deponert i et nedlagt kalkbrudd på Hylla i Inderøy kommune Verdals kalk AS I Tromsdalen i Verdal kommune er det Verdalskalk AS som driver råvareutvinning og bearbeiding av kalksteinforekomsten. Verdalskalk AS er eid av Franzefoss Bruk AS (55 pst.), Faxe Kalk AS (35 pst.) og Nordkalk AB (10 pst.). Verdalskalk har ca. 49 ansatte fordelt på 3 anlegg: ( n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\0-alternativet\versjon 2\ alternativet.docx Side 11 av 26

12 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd Dagens situasjon Revisjon: 1 Tromsdalen, råvareuttak og bearbeiding Verdal Havn, bearbeiding og utskiping Hylla, kalkbrenning og lesking I tillegg kommer transport mellom anleggene. Kalksteinen har flere bruksformål, som knust eller nedmalt kalkstein eller videreforedlet til brentkalk eller hydratkalk. Kalkovnen på Hylla produserer i hovedsak brentkalk/lesket kalk for det norske markedet Norcem AS Norcem AS er den eneste produsenten av sement i Norge. Selskapet inngår i konsernet HeidelbergCement og har ca. 500 ansatte. I Norge har Norcem to sementfabrikker. De er lokalisert til Brevik og Kjøpsvik, henholdsvis Porsgrunn kommune (Telemark) og Tysfjord kommune (Nordland). I 2010 startet Norcem et samarbeidsprosjekt med Verdalskalk med å benytte kalkstein fra Tromsdalen, for å øke kvaliteten på sementproduksjonen i Brevik. Det er forsøkt å toppe kalksteinen i Brevik med kalkstein fra Tromsdalen for å få en jevn og god kvalitet på sementen som produseres. Dersom det viser seg at forsøket er vellykket økonomisk kan denne prosessen også være aktuell for Kjøpsvik sementfabrikk. I tillegg til kalkstein fra Tromsdalen er det på sikt aktuelt å hente ut fyllitt, som tilslagsmateriale ved begge de to sementfabrikkene. Norcem utreder fortsatt muligheten for lokalisering av ny sementfabrikk i Verdal. Det er flere mulige plasseringer av en eventuell ny fabrikk, men Verdal havn og Tromsdalen er diskutert. 2.3 KALKSTEINDAGBRUDD I TROMSDALEN Kalksteinforekomst Det som kjennetegner kalksteinen fra Tromsdalen er et kalkinnhold på over 98,5 pst., og forekomsten er dermed en av Europas største og reneste kalksteinsforekomster. I Tromsdalen er det anslått 2-3 mrd. tonn utnyttbar kalkstein. Det er imidlertid påvist kalkstein ved boring helt ned til 200 m under havnivå og NGU anslår forekomsten til drøyt 7,5 mrd. tonn. Kalksteinforekomsten er blant de tre viktigste mineralske ressursene i Norge, og gir Verdal kommune potensial til å bli blant landets viktigste bergverkskommuner. Figur 6: Utsnitt av Tromsdalen, NGUs bergrunnskart. Kalksteinbergart er farget blått, og fyllittbergart er farget lys grønn n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\0-alternativet\versjon 2\ alternativet.docx Side 12 av 26

13 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd Dagens situasjon Revisjon: ALTERNATIVET Årlig tas det ut om lag 1 mill. tonn kalkstein fra steinbruddet i Tromsdalen. I dag benyttes vel halvparten av kalksteinuttaket i Tromsdalen til papirproduksjon, dvs tonn. Av dette videreforedles ca tonn lokalt hos NorFraKalk på Ørin/Havna eller på Hylla før det eksporteres utenlands. Hovedmarkedet er Sverige, Finland og Nederland. Tidligere har det vært vanskelig å få solgt alt materiale som blir produsert. Produksjon av fraksjoner under 35 mm i størrelse har vært større en det som er solgt. I perioden er det blitt bygd opp lager av slike fraksjoner i Tromsdalen. Salget av disse fraksjonene har økt de siste årene samtidig som nytt knuseverk har redusert produksjonen av slike fraksjoner. Leveranse av kalkstein til Norcems sementproduksjon fra 2010 er positiv og innebærer at Verdalskalk kan re-sikte og selge gamle lagre. Norcem mottok tonn i 2010, og om lag tonn i Tidligere ble det lagret inntil tonn ikke salgbar kalkstein årlig. Figur 7: Bilde fra Tromsdalen - lagerhaug av finknust kalkstein i bakgrunnen Dagens drift i dagbruddet Drift av kalksteindagbruddet skal foregå i henhold til godkjent driftsplan. Driftsplanen revideres hvert 5. år og skal godkjennes av planutvalget og Bergvesenet. Gjeldende driftsplan er fra Verdalskalk har blitt enig med Bergvesenet i 2011 om at revisjon av denne planen utsettes til kommunedelplanen er ferdig. Boring og sprengning kan foregå på hverdager (mandag-fredag) mellom kl og All sprengningsaktivitet skal varsles med sirene. Dersom det er nødvendig å sprenge utenom tillatt tidsrom, skal det tas direkte kontakt (telefon, personlig oppmøte) med naboer nærmere enn 500 m. For boring i områder med større avstand enn 500 meter fra nærmeste bolig tillates boring helt fram til kl På alle hverdager (mandag-fredag) tillates det døgnkontinuerlig produksjon, lasting og transport av masse, men med ulike støykrav for ulike tidsrom. I tidsrommet til er maksimalt støynivå på 55 dba, mens fra kl til kl er maksimalt støynivå 50 dba. For å tillate drift gjennom natten må maksimalt støynivå kunne bekreftes ved interne kontroller. På lørdager kan det tillates produksjon, lasting og transport av masse fra kl til kl , der maksimalt støynivå ikke overstiger 55 dba. Bedriften utarbeider hvert år en årsrapport som sendes Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, som sier noe om mengden steinmasse som går ut fra anlegget, utslippsmengder med tilhørende vannkvalitetsundersøkelser av Trongdøla, samt en oversikt over avvik og tilhørende tiltak. I tillegg skal det informeres om alle mottatte klager på anlegget. n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\0-alternativet\versjon 2\ alternativet.docx Side 13 av 26

14 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd Dagens situasjon Revisjon: 1 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Boring og Sprenging. (kl ) Boring og Sprenging. Etter kl avstandskrav 500 m fra bolig Produksjon, lasting og transport. Støy < 55 dba (Impulsstøy<50 dba) Produksjon, lasting og transport. Støy < 50 dba (Impulsstøy<45 dba) Ingen drift fra lørdag kl til mandag kl Figur 8: Skjematisk oversikt over dagens drift i Tromsdalen Etappevis driftsplan fra 2006 Hovedbruddet er nordligste del av dagens kalsteindagbrudd, mens den sørlige delen av dagbruddet betegnes som Leirsetbruddet. Bunnen av dagens brudd ligger på kote 185 moh. i hovedbruddet. Det er tillatt drift helt ned til 100 moh. Leirsetbruddet ligger på om lag 220 moh. i dag, og med tillatt drift til terrenghøyde 170 moh. Eksisterende areal på dagbruddet er 590 daa. I 2006 så en for seg drift av Leirsetbruddet i 3 etapper. Første etappe er uttak ned til 216 moh., andre etappe er drift ned til 203 moh., for så å ende opp på 170 moh. I grove trekk har utviklingen av driften fulgt denne planen, men det er gjort mindre endringer av pallhøyden på første nivå pga. hensynet til drenering av bruddet. Dagens driftsnivå ligger på kote 218 moh. Figur 9: Første etappe ved Leirset Figur 10: Andre etappe ved Leirset Figur 11: Tredje etappe ved Leirset n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\0-alternativet\versjon 2\ alternativet.docx Side 14 av 26

15 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 1 For hovedbruddet så en for seg 4 etapper. Første etappe er uttak av halve bruddet til 186 moh., andre etappe er drift ned til 186 moh. for hele bruddet, tredje etappe er uttak til 170 moh. for så og ende på 100 moh. Den opprinnelige planen er fraveket noe ved at nivået i bunnen av bruddet i dag er 185 moh. ikke 186 moh. som planlagt. Åpningen av områder har skjedd i litt annen rekkefølge enn skissert i opprinnelig plan. Dette skyldes kvalitetsvariasjoner i de områdene som skulle åpnes. Uttaket er justert slik at det samsvarer med markedsbehovet for de ulike kvalitetene. Figur 12: Etappe 1 for hovedbruddet Figur 14: Etappe 3 for hovedbruddet Figur 13: Etappe 2 for hovedbruddet Figur 15: Etappe 4 for hovedbruddet Videre drift innenfor dagens regulerte planområde Verdalskalk ble etablert i juni I 1992 lå uttaket fra dagbruddet på tonn kalkstein. Fram til 2010 har det vært en jevn god stigning i produksjon med unntak av I 2010 var uttaket av kalkstein passert tonn i året. I den siste tiårsperioden har det i gjennomsnitt vært en årlig vekst i steinuttaket på 10,5 pst. For 2011 er det en prognose som tilsier et uttak av om lag tonn kalkstein. I driftsplanen fra 2006 har Verdalskalk sett for seg å kunne ta ut totalt 77 mill. tonn kalkstein i det regulerte området. Det er tatt ut 4 mill. tonn kalkstein i perioden n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\0-alternativet\versjon 2\ alternativet.docx Side 15 av 26

16 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: Uttak av kalkstein i Tromsdalen Totalt 0 Figur 16: Utviklingen av kalksteinuttak i Tromsdalen fra 1992 til 2010 Verdalskalk trenger å ha store arealer åpne for å ha tilgang på råvare av rett kvalitet. Dette skyldes behovet for å levere ulike kvaliteter til ulike marked, samt et ønske om å unngå å levere A-kvalitet (godt nok til papirproduksjon) til B-kvalitetsmarked (nesten alle øvrige bruksformål). For å nyttiggjøre seg av hele forekomsten må en hele tiden balansere uttaket og leveransene av de ulike kvalitetene. Det er flere ulike scenarier en kan se for seg for videre drift av kalksteindagbruddet: A. Årlig uttak på 1 mill. tonn kalkstein, og 45 ansatte B. Årlig uttak på 4 mill. tonn kalkstein, og 111 ansatte (grovt estimat) C. Samme vekst som siste 10 år, dvs uttak som tilsvarer en vekst på 10,5 pst D. Samme vekst som siste 5 år, dvs uttak som tilsvarer en vekst på 5 pst E. Dobling av uttak i neste tiårsperiode, samt videre dobling neste tiår Det settes et tak på 4 mill. tonn kalkstein for alle alternativene, da det er det maksimale uttaket som legges til grunn i alternativ 1 i Tromsdalen. Verdalskalk AS har i sine innspill presisert at uttak av kalkstein må vurderes ut i fra valg av logistikkløsning. Transportbånd vurderes for kalkuttak på 2,5 mill. tonn. Konsekvensene av maksuttak av kalkstein belyses i transportutredningen. n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\0-alternativet\versjon 2\ alternativet.docx Side 16 av 26

17 Oppdragsnr.: Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: Mulig uttak av kalkstein i Tromsdalen A: Dagens uttak (1 mill. tonn/år) B: Alternativ 1 (4 mill. tonn/år) C: Gjennomsnlig årsvekst (10,5 pst) D: Gjennomsnlig årsvekst (5 pst) E: Dobling neste tiår Maks uttak etter gjeldende reguleringsplan Figur 17: Ulike scenarier for uttak av kalkstein De ulike scenariene ivaretar ikke at det er ulike kvalitetskrav til ulike marked. Historisk sett har etterspørselen etter A-kvalitet til papirmarkedet vært det som har styrt volumutviklingen siden midt på 1990-tallet. I dagens brudd er det ca. 60 pst. A-kvalitet og 40 pst. B-kvalitet. Det er den beste kvaliteten som er det mest etterspurte produktet fra Tromsdalen, og som kan begrunne kjøp fra Tromsdalen, når det finnes leverandører av kalkstein som ligger nærmere sluttbruker. Framtidige volumøkninger vil først og fremst være knyttet til den beste steinkvaliteten. Markedet for B-kvalitet vil deretter måtte utvikles for å oppnå massebalanse. Dersom etterspørselen etter A-kvalitet øker betydelig, vil dette gi redusert levetid for bruddet fordi reservene av denne kvaliteten går tomme mens det ennå er B-kvalitet tilgjengelig. I analysene i dette dokumentet er det forutsatt full balanse mellom uttak og salg av alle kvaliteter og graderinger. Scenario A: Ingen vekst Dersom en legger til grunn at produksjonen ved Verdalskalk skal ligge på samme maksimale uttak som i dag (om lag 1 mill. tonn pr år) vil driften først måtte opphøre i Det innebærer fortsatt drift i Tromsdalen i 72 år. Antall ansatte vil ligge på samme som i dag, dvs. 45 stk. Scenario B: Alternativ 1 (4 mill. tonn pr år) Verdalskalk ser imidlertid for seg at det er mulig å produsere 4 mill. tonn kalkstein i året innenfor de foreslåtte arealene for dagbruddrift og underjordsdrift. Dersom det legges til grunn et like stort uttak innenfor de regulerte områdene, vil driften måtte opphøre alt i Det innebærer at dagbruddet i Tromsdalen legges ned om 18 år. I dag er det behov for 14 sjåfører fordelt på 7 vogntog. For å transportere 4 mill. tonn i året må antallet sjåfører økes til 56 stk. I tillegg vil det måtte påregnes økt bemanning i selve bruddet. I dag er dette antallet 10 personer. For å doble uttaket til 2 mill. tonn må det påregnes en økning på 8 personer. For uttak av 4 mill. tonn antas det at ytterligere 16 personer må ansettes. Dette gir en vekst fra dagens 45 ansatte til 111 ansatte. For å kunne ta ut kalksteinen som ligger dypere enn i dag, vil stigning og kjørelengde frem til knuseverket øke. Dette vil utløse behov for flere tipptrucker n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\0-alternativet\versjon 2\ alternativet.docx Side 17 av 26

18 Millioner kr Oppdragsnr.: Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 1 enn dagens situasjon, og det må påregnes ytterligere økning i bemanning. Dette er ikke estimert i utredningen, da dette antallet avhenger av driftsopplegget inne på området. Scenario C og D: Gjennomsnittlig vekst (basert på siste 10/5 år) De siste 10 år har det vært en gjennomsnittlig årlig vekst på vel 10,5 pst. Dersom dette legges til grunn for videre drift i Tromsdalen vil driften måtte opphøre alt i 2035, dvs. 25 år fram i tid. De siste 5 år har veksten imidlertid vært på 5 pst. Dersom dette legges til grunn vil driften legges ned i Det innebærer fortsatt drift i 31 år. Scenario E: Dobling av uttak neste tiår Verdalskalk AS oppgir at de ser for seg en mulig dobling av kalksteinuttaket de neste tiår. Dette skyldes at en del av markedene er preget av lange kontrakter med betydelige volumer. Papirindustrien er kanskje det markedet som er mest preget av en slik situasjon, og det er ikke uvanlig med kontrakter med 6 til 8 års varighet innenfor denne bransjen. Eksempelvis innebærer inngåelse av en avtale om leveranse av tonn brentkalk foredlet enten i Norge eller i utlandet, et økt produksjonsvolum i Tromsdalen på ca tonn kalkstein. I tillegg er Norcem et voksende marked. I 2021 vil en dobling i uttak av kalkstein innebære et behov for å ansette minst 22 personer, dvs. at Verdalskalk AS øker fra 45 til 67 ansatte, en vekst på 47 pst Økonomisk vekst Omsettingen for Verdalskalk AS har økt fra 54 mill. kr i 2001 til 108 mill. kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 8 pst Årlig omsetting for Verdalskalk AS Omsetting Gjennomsnitt 8 pst Figur 18: Utvikling i omsetting for perioden I 2010 ble det tatt ut tonn kalkstein som ble omsatt for 108 mill. kr. Dette tilsier en gjennomsnittspris på 114 kr pr tonn. Omsetningen vil være svært varierende ut i fra hvilke produkter som selges det enkelte år. Det er store variasjoner i pris på vanlig kalkstein eller brent- /lesket kalkstein. Omsetningen knyttet til salget av brentkalk og hydratkalk fra Hylla utgjør ca. 40 pst. av den totale omsetningen og baseres på om lag tonn kalkstein (vel 10 pst). De resterende 60 pst. av omsetningen fordeles på resterende kalksteinmasser og gir en indikativ omsetning pr tonn kalkstein. Denne ligger på ca kr, og inkluderer også de tonnasjene som er videresolgt n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\0-alternativet\versjon 2\ alternativet.docx Side 18 av 26

19 Oppdragsnr.: Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 1 internt i konsernet for videreforedling. Totalprisen påvirkes av fordeling mellom internt og eksternt salg og mellom ulike markedsområder. Kapasiteten til ovnen på Hylla er begrenset til tonn, og bidrar til at brent- og hydratkalkens andel av total omsetning synker etter hvert som det totale volumet øker. Gitt at en i framtiden får samme pris knyttet til kalksteinprodukter som i dag kan en sette opp ulike scenarier for omsetning. I Figur 19 er mengden på tonn brentkalk fast i alle alternativ 4. Omsettingen varierer med hensyn til mengde kalkstein gitt en indikativ pris på 76 kr/tonn. Det er i tillegg tatt hensyn til at totalmengde kalkstein som tas ut ikke skal overstige 77 mill. tonn i gjeldende driftsplan fra Årlig omsetting i mill. kr A: Dagens uttak (76 kr pr tonn) B: Alternativ 1 (76 kr pr tonn) C: Gjennomsnittsvekst 10,5 pst (76 kr/tonn) D: Gjennomsnittsvekst 5 pst (76 kr/tonn) E: Dobling neste tiår (76 kr/tonn) 0 Figur 19: Ulike scenarioer knyttet til framtidig omsetting i Verdalskalk AS I 2022 med en dobling av dagens kalksteinuttak vil omsettingen bli tilnærmet 200 mill. kr basert på en gjennomsnittspris på 76 kr pr. tonn. 2.5 OPPSUMMERING Ytterpunktene for Tromsdalen kalkdagbrudd ligger mellom fortsatt drift i 17 år og 71 år. Spennet i perioden er på 54 år. Selv om det er lagt til grunn et mulig uttak på 77 mill. tonn kalkstein i driftsplanen, vil det måtte vurderes om dette er lønnsomt driftsmessig. Hovedbruddet ligger på kotehøyde 185 moh. i dag, og det legges opp til dagdrift ned til kote 100 moh. Det innebærer at avstanden og stigningen mellom knuseverk og bruddsonen øker, og dette vil igjen føre til økt bruk av kostbar diesel og økte CO2 utslipp. Dette gir en betydelig merkostnad i forhold til dagens uttakskostnader. 4 I forutsetningene for omsetning er brentkalkandelen rundet opp til tonn brentkalk, mens maksimal kapasitet fra ovnene på Hylla er tonn brentkalk. Omsetningen blir derfor noe høyere enn i virkeligheten, men dette gjelder alle alternativ. n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\0-alternativet\versjon 2\ alternativet.docx Side 19 av 26

20 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 1 Når bruddstedet kommer lavere enn elva vil en i tillegg måtte installere pumpestasjon i bunnen for å få ut vann. Det er en del forhold som må avklares for å få kartlagt om det er økonomisk forsvarlig å drive helt ned til kote 100 i hovedbruddet, som er 85 meter lavere enn i dag. Dersom mulig uttak i Tromsdalen endres pga. økonomiske forutsetninger, vil opphørsår endres for de ulike utviklingsscenarier. Tabell 1: Oppsummering av de ulike scenarier som er drøftet (2011-kr) Scenario Sluttår for drift Uttak kalkstein Omsetting i perioden Omsetning pr. år Uttak kalkstein Omsetning pr. år Uttak kalkstein Omsetning pr. år Omsetning (sum) år mill. tonn mill. kr mill. tonn mill. kr mill. tonn mill. kr år mrd. kr A: Dagens uttak (1 mill. tonn/år) ,1 B: Alternativ 1 (4 mill. tonn/år) ,2 C: Gj.snittlig årsvekst siste 10 år (10,5 pst) , ,4 D: Gj.snittlig årsvekst siste 5 år (5 pst) , , , ,7 E: Dobling neste tiår , ,5 I og med at det er lagt til grunn samme mengde med brentkalk årlig i alle scenarier vil den totale omsetningen bli best ved alternativ A. I virkeligheten kan dette resultatet endres ved eksempelvis at bedriften går til innkjøp av ny ovn. Dette vil øke prisen og omsetning av brentkalk for Verdalskalk AS. I de øvrige scenarier ligger omsetningen mellom 6,2 og 6,7 mrd. kr, og gir en årlig gjennomsnittsomsetning på mill. kr i året. Tabell 2: Vurdering av antall årsverk knyttet til uttak av Scenario Sluttår for drift Uttak kalkstein Årsverk i driftsperioden Ansatte Uttak kalkstein Ansatte Uttak kalkstein Ansatte Åpningsperiode Åpningsperiode Årsverk år mill. tonn mill. tonn mill. kr personer mill. kr personer år personer A: Dagens uttak (1 mill. tonn/år) B: Alternativ 1 (4 mill. tonn/år) C: Gj.snittlig årsvekst siste 10 år (10,5 pst) , D: Gj.snittlig årsvekst siste 5 år (5 pst) ,6 56 2,5 78 4, E: Dobling neste tiår , Dersom bedriften ønsker å få tatt ut kalkstein i Tromsdalen med minst mulig årsverk og på kortest mulig tid er alternativ B best. Den totale omsetningen vil derimot være minst i dette alternativet basert på våre forutsetninger. I tillegg vil begrensningen i uttak virke inn på markeds- og konkurransesituasjonen. Verdalskalk AS kan få problemer med å konkurrere om en del langsiktige kontrakter fordi de ikke kan garantere leveransedyktighet over en lang nok tidshorisont. I tillegg vil en kort tidshorisont påvirke viljen til videreutvikling av bedriften. For kommunen kan det å få maks antall årsverk og omsetning ut av kalksteinuttaket imidlertid være ønskelig. I så tilfelle er dagens drift, alternativ A best. Det som ikke er med i vurderingene er de positive ringvirkningene som økt drift i Tromsdalen får for andre bedrifter i kommunen, og eller n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\0-alternativet\versjon 2\ alternativet.docx Side 20 av 26

21 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 1 andre steder i Norge. Selv om tallene er usikre og varierer en god del, illustrerer tabellene ovenfor at de ulike utviklingsscenariene både har store konsekvenser for levetid og for sysselsettingen. Verdalskalk AS har spilt inn at framtidig driftsperiode må være lengre enn 20 år for at de skal overleve. Det innebærer at scenario B ikke er gjennomførbar. De vil få redusert konkurranseevne ved at de ikke kan tilby nok ressurser til rett kvalitet i en lengre tidsperiode. I tillegg vil det være vanskelig å rekruttere nødvendig og kompetent arbeidskraft. For å komme opp i en omsetning på 4 mill. tonn kreves det en vilje til å satse på å videreutvikle og investere i bedriften, men dette krever en lang tidshorisont. I innspill sier Verdalskalk AS at det store kostnadsskillet går på vogntogtransport av kalkstein kontra transportbånd. Det er vurdert at dette kravet vil slå inn ved et årlig mineraluttak på 2,5 mill. tonn pr. år. En justering til 2,5 mill. tonn som maksimal uttaksgrense for de ulike scenariene vil øke driftsperioden til maksimalt 35 år. Begrensingen på framtidig volum vil i seg selv være en hindring for videre utvikling ved at Verdalskalk AS ikke kan gå aktivt inn i nye markeder og eller inngå langsiktige store kontrakter. 2.6 ØVRIGE KONSEKVENSER Konsekvenser for øvrige bedrifter knyttet til kalkstein Som følge av økt uttak av kalkstein i Tromsdalen vil flere bedrifter også kunne utvide sin virksomhet. I dag er det estimert at 75 personer er ansatt innenfor Franzefoss Minerals AS sin virksomhet i Verdal og Inderøy, inklusive Verdalskalk AS ansatte på 45 personer. Det vil si at det er ansatt 30 personer utenfor Verdalskalk AS i dag. Det er imidlertid ikke gitt at en økning av kalksteinuttaket i Tromsdalen vil føre til samme økning innenfor de øvrige bedriftene, da det ikke kan trekkes lineære sammenhenger. NorFraKalk kan eksempelvis sette opp en ekstra ovn, men som i stor grad betjenes av dagens personell. Bedriften vil ikke øke antall ansatte nevneverdig, men få økt sin omsetning, dvs. få stordriftsfordeler. Dersom en imidlertid forutsetter at det i 2020 skjer en fordobling av kalksteinuttak, og legger til grunn samme prosentvise vekst som for Verdalskalk, vil antallet øke fra 30 til 44 personer. Totalt antall ansatte i 2020 knyttet til kalksteinvirksomheten i Tromsdalen vil da være 111 personer. De økte massene fra Tromsdalen vil imidlertid måtte skipes ut fra Verdal havn. Antall båtanløp kan dermed øke kraftig. Foreløpige tall for 2011 gir 16 båtanløp hver måned. En dobling av kalkstein som skal transporteres ut vil dermed kunne øke antall båtanløp til et hver dag, eller eventuelt kreve en økning i båtstørrelse. Dagens havnekapasitet bør i tilfelle utredes nærmere Konsekvenser for kommunen/regionen Størsteparten av Verdalskalk AS innkjøp gjøres lokalt. For å drive et anlegg må det kjøpes inn diesel, lastebiler, entreprenørarbeid, elektrisk og mekanisk arbeid med mer. I tillegg kommer årlig millionbeløp til grunneiere (bergleie) og eiere av Verdal Havn (havneavgift). I 2010 brukte Verdalskalk AS ca. 58 mill. kr lokalt, der blant annet lønnskostnader utgjør 25 mill. kr, havneavgift om lag 1 mill. kr og bergleie 4 mill. kr. Indre Trondheimsfjord Havnevesen er et interkommunalt selskap eid av kommunene Leksvik, Verran, Mosvik, Steinkjer, Inderøy, Verdal, Levanger og Frosta. Selskapet forvalter de offentlige n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\0-alternativet\versjon 2\ alternativet.docx Side 21 av 26

22 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 1 kaianleggene i Leksvik, Verran, Steinkjer, Verdal, Levanger og Frosta. En økning av transport over havna vil dermed øke inntektene for disse kommunene, men kan også medføre krav om å utbygge havnekapasiteten. Skatteinntekter er en del av kommunenes frie inntekter, og omfatter skatt på inntekt og formue, naturressursskatt, eiendomsskatt og andre produksjonsskatter (konsesjonsavgift). Det er personlige skatteytere som yter det største bidraget til de kommunale skatteinntektene, jf. figur 19. De kommunale inntektene for 2012 behandles i Prop. 115 S ( ) Kommuneproposisjonen Figur 20: Graf over utviklingen i kommunale skatteinntekter, Prop. 115 S ( ), side 64 De som er ansatt i Verdalkalk og i bedriftene med tilknytting til kalksteinvirksomheten er hjemmehørende i flere kommuner. Pendlingsomlandet er fra Levanger kommune i sør og Steinkjer kommune i nord. Skatteinntektene vil dermed tilfalle flere kommuner Nasjonal betydning NGU og Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) utgir årlige rapporter om mineralressursstatistikk og bergverkstatistikk 5. Statistikken er basert på bergindustribedriftenes egne produksjons- og salgstall. I 2009 sendte 720 bedrifter inn data, og i 2010 økte antallet til 790 bedrifter og 1190 produksjonssteder. Bergindustrien i Norge sysselsetter om lag 5500 personer. Hver sysselsatt i bergindustrien er beregnet av NGU til å gi fire sysselsatte i andre næringer. Med bakgrunn i statistikkdata for 2010 ble det omsatt mineralske råstoff for 10,8 mrd. kr i 2010, hvorav 6,6 mrd. kr er knyttet til eksport ut av landet. Det ble tatt ut 85 mill. tonn mineralske råstoff. Kalkstein og kalksteinproduksjon hadde et uttak på 6,1 mill. tonn og en omsetting på 1,5 mrd. kr, se Figur 21. I Norge er det kun pukk, sand og grus som har et større uttak enn kalkstein innenfor gruppen mineralsk råstoff. Omsetning av kalkstein bidrar kun med halvparten av pukkomsetningen, men ligger som nummer to i verdi. I forbindelse med sementproduksjon er kun verdien av kalkstein før foredling/brenning tatt med, mens det er tatt med omsetningsverdi for flytende marmor/kalksteinslurry. 5 NGUs internettside og Direktoratet for mineralforvaltnings internettsside n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\0-alternativet\versjon 2\ alternativet.docx Side 22 av 26

23 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 1 Bergindustrien skiller mellom fem grupper med råstoff; industrimineraler, naturstein, byggeråstoffer, metalliske malmer, energimineraler. Kalkstein faller inn under industrimineraler. Det ble omsatt industrimineraler for 2,6 mrd. kr i 2010 og med et volum på 10,7 mill. tonn. Eksportverdien var ca. 2,2 mrd. kr. Den rene kalken som benyttes til papirindustrien er særegen for Norge og ikke så lett tilgjengelig andre steder. Det er noen få steder i Europa, som har samme kvalitet som kalksteinforekomsten i Tromsdalen. Figur 21: Oversikt som viser de viktigste mineralske råstoffene i Norge, basert på mengde og omsetting. Figur hentet fra Mineralressurser Norge 2010, Mineralstatistikk og bergindustriberetning, side 12. I 2010 var det 17 bedrifter som produserte kalkstein i Norge. De sysselsatte til sammen 473 årsverk. Hustadmarmor AS i Elnesvågen er verdens største leverandør av kalksteinfyllstoff til papirindustrien. Bedriften produserer årlig 3 mill. tonn flytende marmor (Hydrocarb slurry). Råstoffet kommer fra gruver i Eide, Fræna og Brønnøysund, og 99 pst av produksjonen blir eksportert ut av Norge til papirprodusenter i Nord- og Sentral Europa. 9 Verdalskalk AS har en eksport på om lag tonn kalkstein. I tillegg kommer eksport av tonn brentkalk fra NordFraKalk, som er videreforedlet kalkstein fra Tromsdalen. Kalksteinforekomsten i Tromsdalen er definert av NGU som en mineralforekomst av nasjonal interesse, blant annet pga. at forekomsten er en av Norges reneste kalksteinforekomster og med store mengder tilgjengelige ressurser. Produksjonsreserven knyttet til kalksteinforekomsten er definert til 7,5 mrd. tonn. Det innebærer at det vil være store reserver som kan utnyttes i årene 9 Internettside Hustadmarmor.no n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\0-alternativet\versjon 2\ alternativet.docx Side 23 av 26

24 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 1 framover. 0-alternativets uttak på 77 mill. tonn vil tilsvare om lag 1 pst. av framtidige uttaksmuligheter. Kriterier som benyttes for å velge ut nasjonale forekomster er: Mulighet for betydelig eksport, leveranse av råstoff til eksportorienterte videreforedlingsbedrifter Mulighet for betydelige leveranser til stort hjemmemarked Nye forekomster bør kunne ses i et tidsperspektiv på inntil 50 år Hver innbygger i Norge forbruker 12 tonn mineraler i snitt pr år, og dette gir et forbruk på om lag 1000 tonn gjennom et helt liv. Kalksteinforekomsten i Tromsdalen har høy kvalitet og renhet, noe som er spesielt viktig for papirproduksjon. For andre bruksområder vil andre forekomster i Norge kunne ivareta markedet, men dette vil kunne ha betydning for logistikk, miljø og kostnader. Jo renere kalken er, jo mindre masse trengs det. Færre aktører i markedet vil kunne gi høyere pris, og vil også påvirke transportbehovet, både pga. lengre avstander og behov for økt masse pga. lavere kvalitet. Brentkalk som produseres i Norge, basert på råstoffer fra Tromsdalen er av høy kvalitet. En nedlegging av forekomsten i Tromsdalen kan innebære at det norske markedet må importere brentkalk til drikkevannsrensing fra Europa. Kalksteinforekomsten i Tromsdalen er av nasjonal betydning og viktigheten av å utnytte forekomsten må vurderes mot annen bruk av området. Tromsdalen står for ca. 13 pst. av Norges kalksteinproduksjon. Norge står for 14 pst. av Europas produksjon av kalkstein og er det ledende landet i Europa. Figur 22: Oversikt over Europas produksjon av nedmalt kalkstein, hentet fra NGU Rapport n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\0-alternativet\versjon 2\ alternativet.docx Side 24 av 26

25 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 1 3 Kilder Kilder År Innherred samkommune, oppdragsgiver ved Thomas Møller Oktober 2011 Innherred samkommune, Øistein Lunnan November 2011 Verdalskalk AS, daglig leder Håkon Mork Høsten 2011 Andre publikasjoner, internettsider Hvem, årstall Verdalskalk AS Franzefoss Miljøkalk NorFraKalk Vår kalkvirksomhet i Midt-Norge Franzefoss Minerals 2011 Miljørapport, Samfunn og miljø Franzefoss Minerals 2010 Driftsplan for Verdalskalk AS Verdalskalk, Håkon Mork 2006 NORCEM, HEIDELBERGCEMENTGroup Prop. 115 S ( ) Kommuneproposisjonen Store norske leksikon Norsk handverksutvikling (NHU) NGUs internettside (bergkart og andre opplysninger) /2012 Direktoratet for mineralforvaltnings internettside Hustadmarmor ASs internettside Kommunedelplan Tromsdalen. Oversikt over geologiske forhold, marked og produksjon av kalkstein Mineral- og metallressurser i Norge: potensial og strategisk betydning Mineralressurser Norge 2010 Mineralstatistikk og bergindustriberetning NGU-rapport NGU-rapport NGU og Direktorat for mineralforvaltning, Publikasjon nr Statistikk for primærproduksjon i Norge 2009 (Neeb, P.-R. og Brugmans, P., 2010) n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\0-alternativet\versjon 2\ alternativet.docx Side 25 av 26

26 Konsekvensutredning for kommunedelplan Tromsdalen - Dagens situasjon/0-alternativet Revisjon: 1 Vedlegg 1 Økt detaljering av alternativ 1 A. DAGBRUDD FOR KALKSTEIN Dagens dagbrudd er på 590 daa, og det tillates uttak ned til 100 moh. og 170 moh. for ulike delområder. En utvidelse av dagbruddet gir et tillegg på 1400 daa, en økning av inngrep med ca. 240 pst. I tillegg til å øke dagbruddet ønskes det også å utvide dagbruddet ned til 50 moh. Figur A: Kartutsnitt over nytt dagbruddområde B. Gruvedrift I forlengelsen av dagbruddet i Tromsdalen ønskes det vurdert framtidig underjordsdrift sør og øst for utvidet dagbruddsone. Totalt tilsvarer det et areal på 1600 daa. C. Fyllitt dagbrudd I første omgang er fyllittuttak tatt med som en framtidig mulighet, og en søker å få påvist ulike konsekvenser ved et slikt uttak. Figur B er en detaljering av alternativ 1 knyttet til drift og uttak. De arealene som er skissert opp knyttet til fyllitt i figur B, har en usikker utstrekning med et arealbehov på om lag 500 daa. Dette er det tatt hensyn til i maksimalt uttaksområde som skal utredes, se Figur 2 i rapporten. Figur B: Ulik drift og uttak knyttet til nytt alternativ n:\511\39\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\0-alternativet\versjon 2\ alternativet.docx Side 26 av 26