Oversikt over forelesningene

Transkript

1 Oversikt over forelesningene 1. time: Problemtyper, rettskilder og internasjonal miljørett 2. time: Virkemidler og prinsipper 3. time: Prosessuelle rettigheter og plan- og bygningsloven 4. time: Plan- og bygningsloven 5. time: Naturmangfoldloven og forurensningsloven NY plan- og bygningslov: Plandelen 2008 nr. 71, bygningsdelen 2009 nr. 27: Skaff kopi f.eks. fra Lovtidend nr. 5/2009 NY naturmangfoldlov: 2009 nr. 100: Skaff kopi f.eks. fra Lovtidend nr. 7/2009 Ole Kr. Fauchald 1

2 Miljø som et gode Hvorfor disse overordnede perspektivene? Miljø som fellesgoder Allmenningens tragedie Rasjonell apati Miljø som privat rettsgode (antroposentrisk) Eiendomsrett til miljøgoder Fordeling av miljøgoder ( environmental justice ) Miljø som gode i seg selv? (natursentrisk) Biologisk mangfold Miljø i et langsiktig tidsperspektiv Ole Kr. Fauchald 2

3 Utnyttelse av miljøgoder Utbytte 1 2 Utnyttelse 3 Ole Kr. Fauchald 3

4 Ulike typer miljøutfordringer Lovgivningsorientert tilnærming, (alternativ: Bugge: 10 grunnproblemer ) Aktiviteter: Forurensning, arealbruk, ressursuttak Virkninger: Liv/helse/velvære, ressurstilgang, biodiversitet (på ulike nivåer), estetiske verdier (landskap og kultur), etiske verdier Noen overordnede perspektiver Naturlig utvikling vs. menneskeskapt utvikling? Internasjonalisering av problemene Hvor alvorlige er problemene? Vårt skadepotensiale Langsiktige problemer Sumvirkninger Muligheten for interesseavveining og nytte- kostnadsanalyser Ole Kr. Fauchald 4

5 Forvaltningsrett og miljø I lys av de overordnede perspektivene: Hva gjør miljørett til et interessant studieobjekt i forvaltningsretten? 1. Styrings- (virkemiddel-) perspektivet 2. Kompleksiteten i interessekonfliktene (3. parts konflikter) 3. Bruken av mål fra generelle formålsbestemmelser til konkrete miljøkvalitetsmål 4. Ivaretakelse av hensyn som ikke har et klart rettslig vern 5. Utviklingen av prosessuelle virkemidler Ole Kr. Fauchald 5

6 Rettskilder I Hva er spesielt for miljøretten? Samme faktorer er relevante Ulik vekting av faktorene? Generelt fenomen? Område for mye fullmakts- og lite rettighetslovgivning Strammet noe inn, mye på grunn av EØS Forholdet mellom jus og politikk miljøretten som skjønnspregete virkemidler for å nå politiske mål Grunnlovens betydning Rettspraksis Ganske mange saker, men skjev fordeling: For dyrt? Andre fora for konfliktløsning Teknisk tungt område, mange interesser Avhengig av frivillige organisasjoner og advokater Fullmakter og skjønn vanskelig å etablere rettskrav Ole Kr. Fauchald 6

7 Rettskilder II Forarbeider Brukes til å styre bruk av fullmakter og skjønnsmyndighet Etterarbeider bruk av St.meld. Forvaltningspraksis Problem med faktisk tilgang Retningslinjer og veiledninger Folkerett EØS-rett / annen folkerett Reelle hensyn Godt resultat i den enkelte sak / på generelt nivå Tilsier miljøproblemenes egenart en spesiell tilnærming til reelle hensyn? Formålsbestemmelser og reelle hensyn Miljørettslige prinsipper og reelle hensyn Ole Kr. Fauchald 7

8 Internasjonal miljørett I Traktater ( og sedvanerett Traktater: Formål Etablere felles problem- og målforståelse Vern mot felles miljøproblemer Grensekryssende påvirkning, fellesressurser Harmonisering av virkemiddelbruk Effektivisering og konkurransemessige virkninger Sikre minimumsvern Etablere vitenskapelig samarbeid De dominerende temaene Klimaproblemet Biologisk mangfold Kjemisk forurensning og farlige stoffer Institusjonelle strukturer Ole Kr. Fauchald 8

9 Internasjonal miljørett II Status Ad hoc preget Stor variasjonsbredde I stor grad enighet om problemformuleringer og målformuleringer I stor grad svake på formuleringer av konkrete virkemidler, men varierer en god del Fleksibilitet vs. effektivitet Sedvanerett Prinsipper, fra Stockholm til Rio Suverenitetskrenkelse: Rio erklæringen prinsipp 2 og Draft Articles on Prevention Plikten til samarbeid Europeisk miljøsamarbeid FNs økonomiske kommisjon for Europa Europarådet EU Hvordan ligger Europa an sammenlignet med andre regioner? Ole Kr. Fauchald 9

10 Internasjonal miljørett III Rollen til soft law Første skritt i konsensusbygging Hjelp til implementering av forpliktelser Suverenitet i historisk perspektiv Utg.pkt.: Imperialistiske stater og kolonialisme Framvekst av sterkt suverenitetsbegrep: Verdenskrigene, utbredelse av uavhengige stater Moderne tid: Suvereniteten utfordres Miljø og menneskerettigheter M.r. som virkemiddel for miljøformål Integrering av miljøhensyn i m.r. Rt s Naturreservat på Svalbard og EMK Ole Kr. Fauchald 10

11 EU- og EØS-miljørett Miljø og de fire friheter Forrang til de fire friheter? Behov for harmonisering Minimums- og totalharmonisering (EFT art og 95, 4. og 5. ledd, EØS art. 73) Gradvis utbygging av miljødimensjonen Hvilke EU-rettsakter skal inn i EØS-avtalen? Relasjonen til de fire friheter Naturvernområdet holdt utenfor, men vanndirektivet (2000/60/EF) IPPC-direktivet (96/61/EF), direktiv om miljøkonsekvensutredninger (85/337/EØF) og om miljøinformasjon (2003/4/EF), etc. Ole Kr. Fauchald 11

12 Forvaltn. og miljøproblemene Horisontalt perspektiv: Integrering To temaer: Regler / utøvende myndigheter Integrering: Innebærer uklar grense for miljøretten Hvilke interesser ivaretar ulike deler av forvaltningen? Vertikalt perspektiv: Lokal eller sentral tilnærming Subsidiaritet vs. ivaretagelse av fellesinteresser Ansvarliggjøring av det lokale nivået demokratihensyn Bølger eller varige trender? Ole Kr. Fauchald 12

13 Virkemiddelperspektivet Hvorfor trenger jurister kunnskaper om bruk og utforming av virkemidler? Mange måter å klassifisere på Typer av insentiver: Eckhoff: Normative, økonomiske, informative og fysiske Ikke så interessant med fysiske her Rettsregler er relevante i forhold til alle virkemiddelkategoriene Ikke alltid lett å klassifisere et virkemiddel kan benytte flere insentiver Ole Kr. Fauchald 13

14 Eks. normative virkemidler Målsetning: Internalisering hos mottager Problemer: Manglende fleksibilitet / kostn.eff. Command and control Hva kan sikre fleksibilitet? Unntaksadgang (med vilkår) Rettslige standarder Formålsorientert anvendelse Gradvis innstramning Myke regler Fleksibilitet i etterlevelse og kontroll Sanksjoner Ole Kr. Fauchald 14

15 Valg av virkemidler Effektivitet Effektivitet i internasjonalt perspektiv Kostnadseffektivitet Styringseffektivitet (resultateffektivitet) Prevensjon vs. reparasjon Dynamisk effektivitet Normative, økonomiske eller informative virkemidler? Bruk av virkemiddelpakker? Eks. klimaproblemet Domstolskontroll: Ikke-bruk av virkemiddel Rt. 2003/1630 Ole Kr. Fauchald 15

16 Miljørettslige prinsipper Prinsipp : Ulike forståelser Backer har god framstilling Forholdet mellom prinsipper og målsetninger Typer prinsipper Rettslige vs. politiske Internasjonale vs. nasjonale Valg av virkemiddeltype vs. virkemiddelets innhold Hvilke prinsipper er sentrale? Rom for ulike oppfatninger Definisjonsspørsmål Hovedprinsipper og avledete prinsipper Rio-erklæringen og traktater Tre lover med prinsipper: Forurensningsloven 2, svalbardmiljøloven (2001/79) 5-10, naturmangfoldloven 6-12 Ole Kr. Fauchald 16

17 Grunnloven 110 b Antroposentrisk? Grunnelementene Miljøkvalitet Prosessuelle elementer Betydning som selvstendig rettsgrunnlag? For hvem? Lovgiver, forvaltning, domstoler, private rettssubjekter 3. ledd Betydning som tolkningsmoment? Grunnlov og lov Rt. 1993/321 (Hydalen) Betydning for skjønnsutøvelse Hvilke hensyn kan og skal vektlegges? Hva gjøres i praksis? Ole Kr. Fauchald 17

18 Bærekraftig utvikling Rettet til myndighetene Grenser for økonomisk vekst? Sterk og svak versjon Tids- og fordelingsdimensjonene Tre elementer / perspektiver Økologisk, økonomisk, sosial Er det mulig å konkretisere? Få tilfeller av direkte anvendelse Konkretisert gjennom andre prinsipper Betydning for saksbehandling Betydning for relevans og vekt av miljøhensyn og hensyn til langsiktig ressursforvaltning ved rettsanvendelsen Bærekraftig utvikling og forvalteransvar, Grl. 110 b Ole Kr. Fauchald 18

19 Integrering av miljøhensyn Rettet til myndighetene (horisontalt / vertikalt) Relevans og vektlegging av miljøhensyn Ulike grunnlag Generelle Grl. 110b: Grunnlag for domstolsprøving? EF-traktaten art. 6 og EØS-avt. art. 73 Utredningsplikt etter fvl. 17 Utredningsinstruksen Spesielle Arealplanlegging, pbl. Miljøkonsekvensutredninger: Mange lovhjemler, detaljerte bestemmelser i forskrifter til pbl. Naturmangfoldloven kap. II Sektorlover: Rom for å ivareta miljøhensyn? Rt 1993/528: Lunner pukkverk Skranke: Grenser for skjønnsmyndigheten Ole Kr. Fauchald 19

20 Føre vàr prinsippet I Rio-erklæringen prinsipp 15 Where there are threats of serious or irreversible damage, lack of full scientific certainty shall not be used as a reason for postponing cost-effective measures to prevent environmental degradation. Forbindelsen til forebygging Håndtering av usikkerhet Anvendelig innenfor mange felter Politisk eller rettslig? Begge deler Rettet mot myndighetene Handlingsplikt eller handlingsrett? Når skal / kan tiltak settes inn? Hva slags tiltak skal / kan settes inn? Betydning for fremskaffelse og vektlegging av miljøhensyn Ole Kr. Fauchald 20

21 Føre vàr prinsippet II Begrenset anvendelsesområde Alvorlig eller irreversibel skade økosystemers tålegrense Risiko x skadepotensiale Norsk rett Ulike former for speilvending Konsesjonsordninger Fredning av truede arter / leveområder Fredning av kulturminner Naturmangfoldloven 9, Svalbardmiljøloven 9 Konsekvens for bevisbyrden ved enkeltvedtak og domstolsavgjørelser lovlig og pliktig hensyn Fortalen til EØS-avtalen, EF-traktaten art. 174 nr. 2 Ole Kr. Fauchald 21

22 Saksbehandling i miljøretten Tradisjonell forvaltningsrett Rettssikkerhetsperspektivet i møtet mellom forvaltning og individ Partsbegrepet Særhensyn i miljøsaker Tredjepartsinteresser Interesser uten klare talspersoner Bukken og havresekken Kompleksitet Ole Kr. Fauchald 22

23 Plikten til miljøkunnskap Rettsgrunnlag Miljøinformasjonsloven (31/2003), 8-9 Regnskapsloven (56/1998), særlig 3-3a, 11. ledd (årsberetning) og 3-3, 7. ledd (små foretak) Hvem? Både offentlige og private Hva? ikke ubetydelig påvirkning av miljøet mer enn ubetydelig, men mindre enn betydelig! Livssyklusperspektiv? 16(2) Også framtidige virkninger? Aktiv informasjonsplikt? Ole Kr. Fauchald 23

24 Retten til miljøinformasjon Grl. 110b, EØS, Århuskonvensjonen Forhold til ytringsfriheten Offentlighetsloven (16/2006) Adgangen til å gjøre unntak ( 14, 15 og 20) Praktiseringen av meroffentlighet ( 11) Organisering av off. sektor private rettssubjekter Miljøinformasjonslov Utvidet informasjonsbegrep ( 10 vs. offl. 4) Absolutt rett til visse typer informasjon ( 12) Særregel om avveining av interessen i informasjon mot interessen i å unnta informasjonen fra offentlighet ( 11) Sivilombudets sak om uttalelser ved åpning av oljefelt (2004/1332) Informasjon fra private Eget klagesystem Ole Kr. Fauchald 24

25 Borgermedvirkning Generelt prinsipp, men særlig utviklet på miljørettens område Viktige hensyn Demokratihensyn og medbestemmelse Styringseffektivitet Ulike typer beslutninger Konkret nivå Strategisk nivå Regler om offentlig høring utredningsinstruksen Miljøinformasjonsloven 20 liten selvstendig betydning Særlig utviklet i pbl. kap. 4, 5 og 14 Ole Kr. Fauchald 25

26 Konsekvensutredning Hovedformål Sakens opplysning Bringe på banen andre interessenter Tvinge til eksponering og til å presentere alternativer Insentiv til refleksjon over kompenserende tiltak Utviklingen fra generelle kompetanseregler til detaljerte krav pbl. kap. 14 og forskrift Hvem, når og hva Saksbehandling og virkning, se 14-3 om vilkår Utvikling fra tiltak til strategisk nivå (EU-direktiv 2001/42, pbl. kap. 4) Forebygge Flytting av ansvar Mangler ved KU og domstolenes rolle, Rt 2009/661 Forholdet til forvaltningsloven 41 Ole Kr. Fauchald 26

27 Klagerett i miljøsaker Særregler for miljøsaker? Særregler om klagerett i pbl. 1-9 mellom offentlige organer Ellers ikke, men mange interessante tvilsspørsmål Rettslig klageinteresse, fvl. 28 Minst like vid som adgang til å bringe sak for domstolene (merk tvistelov 2005/90, 1-3) Hvor nærliggende interesse må enkeltpersoner ha? Hva skal til for at miljøorganisasjoner skal ha klagerett? Rt 2003/833: Stopp Regionfelt Østlandet Ole Kr. Fauchald 27

28 Lovstudier hva er formålet? Gi en oversikt over og forståelse for rettsområdene Belyse alminnelige forv.rettslige spørsmål Særlig fokus på legalitetsprinsippet, skjønnsmyndighet og vilkårslæren Forbindelseslinje fra generelle prinsipper til konkret lov- og skjønnsanvendelse For eksempel ved rekkevidden av forbud, dispensasjonsadgang, adgang til å stille vilkår og til å omgjøre Illustrasjon av virkemiddelperspektivet innen forvaltningsretten Ole Kr. Fauchald 28

29 Arealplanlegging utg.pkt. Sterkt lovregulert: Bruk loven aktivt! NY LOV! 71/2008, i kraft 1. juli Bygningsdelen? Ot.prp. 32 (plandelen), 45 (bygn.delen) ( ) NOUer fra planlovutvalget: 2001:7, 2003:14 NOUer fra bygningslovutvalget: 2003:24, 2005:12 NOU Arealplaner og ekspropriasjonserstatning 2003:29 Formål: 1-1: Bærekraftig utvikling (se også 6-1), samordning og prinsipper : Mål for planleggingen Rom for miljørettslige prinsipper? Virkeområde 1-2: grunnlinjen + 1 nautisk mil Forholdet til forvaltningsloven: 1-9 Ole Kr. Fauchald 29

30 Hovedelementer i pbl. 1. Krav om tillatelse for arealdisponering Speilvending ( 1-6 og 20-1) 2. Lovbestemmelser Materielle krav (kap ) Fastlegging av kompetanse 3. Utarbeidelse av planer Fokus på arealplaner Forholdet mellom disse hovedelementene Rettskrav på tillatelse Oppstilling av vilkår Skjønnsmyndighet og domstolsprøving Dispensasjoner Forankringen i lokale folkevalgte organer Ole Kr. Fauchald 30

31 Oversikt plantyper I Miljøhensyn i planarbeidet ( 1-1 og 3-1) Riksnivå nasjonale forventninger 6-1 Statlige planretningslinjer 6-2 Statlige planbestemmelser 6-3 Statlig arealplan 6-4 Regionnivå (fylket 3-4 i.f.) Regional plan Plikt til å utarbeide slik plan 7-1 og 8-1 Generell plan skal legges til grunn for annen planlegging 8-2 Mulighet for regional planbestemmelse 8-5 Eget kapittel om interkommunalt plansamarbeid kap. 9 Den nye loven innebærer en styrking av det regionale nivået! Overføring av planforberedelse: 3-7 Ole Kr. Fauchald 31

32 Oversikt plantyper II Kommunalt nivå Kommuneplanens arealdel kap. 11 Generell plan politisk, forutsatt endret Del av den generelle kommuneplanen 11-1 Plikt til å utarbeide slike planer for hele kommunen 11-5 Reguleringsplan kap. 12 Spesifikk plan juridisk, mer permanent Plikt til å utarbeide slike planer 12-1: følger av loven, kommuneplanens arealdel ( 11-9 nr. 1), behov for å sikre visse goder, større bygge- og anleggstiltak og der tiltaket innebærer vesentlige virkninger for miljø og samfunn Områderegulering og detaljregulering 12-2 og 12-3 Ole Kr. Fauchald 32

33 Forholdet mellom plannivåene Skillet mellom bestemmelser og retningslinjer Er det et hierarki mellom planene? Statlige planbest. og arealplan 6-3 og 6-4, vedtak etter Regional planbest. 8-5 Interkommunalt? Nei 9-6 Bestemmelser til kommuneplanens arealdel 11-8 til 11-11? legges til grunn ( 6-2, 8-2, 11-3 (samfunnsdel), 12-6) Presumsjon for å følge, men kan begrunne fravikelse Rettsvirkninger hvis ikke lagt til grunn: Innsigelser 5-4 og 5-5, klager 1-9, 3. ledd Hva skjer hvis motstrid? Problem med å konstatere motstrid forbudt vs. tillatt Lex posterior 1-5, men se 11-8, 3. ledd (f) Ole Kr. Fauchald 33

34 Inndeling i soner 1 Se læreboka s. 202 Kan det benyttes flere formål for samme sone? Arealdel: Nei, men underinndeling mulig 11-7 Reguleringsplan: Ja: 12-5 Er det adgang til å spesifisere bruken i KPA? Ja: Underformål 11-7, kan ikke kombineres med mindre det er gitt bestemmelse om det Er oppregningen av underformål i 11-7 uttømmende? Ja. Nytt: Hensynssoner i 11-8: innenfor de øvrige sonene, og kan dekke flere hensyn Generelle bestemmelser: 11-9, bestemmelser til arealkategorier: og 11-11, uttømmende! Ole Kr. Fauchald 34

35 Inndeling i soner 2 Er det adgang til å spesifisere bruken i RP? Arealformål 12-5 Hensynssoner 12-6 Utfyllende bestemmelser 12-7 ( i nødvendig utstrekning ) Uttømmende? 12-5 ( herunder + i.f.), 12-6 (?) og 12-7 ( herunder ) Kan det gis adgang til annen bruk dispensasjon? 19-2: To vilkår: hensynene bak bestemmelsene eller hensynene i lovens formålsbestemmelse må ikke bli vesentlig tilsidesatt Fordelene klart større enn ulempene Særlig vekt på helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet Ikke dispensasjon fra saksbehandlingsregler (Tidl. 7, særlige grunner Rt. 2007/57 Trallfa) Ole Kr. Fauchald 35

36 Litt om strandvernet Strandloven -> 1-8 Utg.pkt. er byggeforbud i bred forstand, jf. tiltak listet i 1-6 Utvidet til visse områder langs vassdrag 1-8, 5. ledd, handlingsplikt? Begrensede muligheter for unntak via bestemmelser om byggegrenser til kommuneplanens arealdel, 11-9 nr. 5 via bestemmelser om visse næringsbygg i kommuneplanens arealdel, nr. 4 via bestemmelser om byggegrenser til reguleringsplan, 12-7 nr. 2 via dispensasjon, 19-2 Ole Kr. Fauchald 36

37 Rettsvirkninger for borgerne I Klargjort utgangspunktet i 1-6, 2. ledd Merk: Forbud gjelder uavhengig av om det er oppstilt krav om søknad og tillatelse Begrensninger i borgernes handlefrihet Planbestemmelser statlige og regionale Kommunale planer er bindende for borgerne Skille mellom pågående aktivitet og nye aktiviteter, inkl. endringer av pågående aktiviteter, 11-6 og 12-4 Formålsbetraktninger helt sentralt planformålet, andre planvedtak, lovformålet, prinsipper Ulike endringer i bruk, juridiske disposisjoner Ole Kr. Fauchald 37

38 Rettsvirkninger for borgerne II Gir planen borgerne rettigheter? Virkninger der: Det er generell handlefrihet Det er begrensninger etter andre regler: Betydning for skjønnsutøvelse etter andre regler, Lex specialis : Konkret hjemmel for forrang for planen? Ikke ubetinget rett til bruksendring i tråd med planen 11-6 og 12-4, jf. 1-6 I tillegg: Midlertidig forbud, kap. 13: behov for planendring Rett til erstatning Rådighetsregulering: Alminnelige regler Innløsning 15-1 og 15-2 Erstatning overfor andre grunneiere 15-3, 5. ledd Betydningen av RP for adgang til erstatning og for utmåling Konsekvenser for kommunen Rett til å ekspropriere Reguleringsplan 12-4, 4. ledd og kap. 16 Krav om innløsning og erstatning Byrdefullt for kommunen! Ole Kr. Fauchald 38

39 Saksbehandling Hvem har ansvaret for igangsetting Myndighetene til og 12-8 Den som planlegger inngrep (kun RP), i praksis viktig! RP: Adgang til delegering for mindre endringer ( og 12-14) Det kommunale planutvalget Betydning for saksbehandlingsregler og gyldighet I hvilken grad er tiltaket i strid med reguleringsformålet? Hvor stort areal gjelder tiltaket Hensynet til smidig og rask saksbehandling, Rt. 2003/764 Uenighet mellom sektormyndigheter? Rt. 2003/764 Betydning for adgang til å stille vilkår Noe snevrere for endringer enn dispensasjon, Rt. 2003/764 Varsling og konsekvensutredning Ole Kr. Fauchald 39

40 Kontroll og klageadgang Kontrollmuligheter Forhåndskontroll Innsigelser 5-4 til 5-6, 11-16, Hva slags grunnlag for innsigelse? Etterfølgende kontroll Statlig plan etter 6-4 Endring av plan, lite brukt 11-16, 3. ledd og 12-13, 3. ledd Ikke klageadgang Men: 1-9, 3. ledd og 12-12, 3. ledd Forholdet mellom innsigelse og klageadgang Ole Kr. Fauchald 40

41 Utbyggingsavtaler Bygningsdelen av loven Forholdet til utbygger Begrense kommunens maktposisjon Hva som kan avtales definert 17-3 Forholdet til kommunen I hvilken grad bindes forvaltningsmyndighet? Må ha grunnlag i plan 17-1, jfr nr. 2 Forholdet til tredjepersoners interesser Prosedyrer for saksbehandling Ikke enkeltvedtak eller påklages, men åpenhet 17-4 og 17-5 Ole Kr. Fauchald 41

42 Byggesaksbehandling I Når trenges byggetillatelse? Utg.pkt. 20-1: Lang liste! Forenkling Gjort visse unntak fra plikt til å benytte fagperson med ansvarsrett 20-2 Unntak for visse tiltak 20-3, men tillatelse kan kreves etter andre bestemmelser i pbl. Regler om automatisk begunstigende vedtak 21-7, 2. ledd Tillatelse må foreligge før igangsettelse 20-1 Partsbegrepet Eksempel på lovbundet vedtak ( 21-4) Forvaltningens skjønnsmyndighet er sterkt begrenset Men visse unntak kap , særlig 29-2, 30-2 og 30-3 Midlertidig bygge- og deleforbud kap. 13 (Rt. 2002/683) Ole Kr. Fauchald 42

43 Byggesaksbehandling II Lovbundet vedtak, forts. Innebærer dette også skranke for å oppstille vilkår? Ja, må finnes særlig grunnlag! Men, hvis grunnlaget for tillatelse er dispensasjon: Alminnelig adgang til å stille vilkår I tillegg, krav etter andre bestemmelser i pbl. grunnlag for å stille vilkår Må ha tillatelser etter andre lover Koordinerende funksjon 21-5 Mulighet for å ivareta miljøhensyn? Bestemmelser i arealplaner (særlig hensynssoner) Utbyggingsavtaler Krav i kap (Rt. 1995/1939, pbl. 70, grl. 110b) Særregler om bortfall av tillatelse 21-9 Ole Kr. Fauchald 43

44 Naturmangfoldloven I Forholdet til Konvensjonen om biologisk mangfold Ikke omfattet av EØS, men vanndirektivet og Bernkonvensjonen Naturvern Regler om områdevern og artsvern samlet i en lov? Vern og bærekraftig bruk lovformål og biodiversitetskonv. Forholdet til annen lovgivning Overordnet lov? Virkemiddel for å sikre nasjonale og langsiktige mål ivaretakelse av De generelle prinsippene og aktsomhetsplikten i kap. II og forholdet til verneområder i 49 retningslinjer, generelt relatert til utøvelse av offentlig myndighet Kvalitetsmål i 4, 5 og 33, hjemmel for kvalitetsnormer i 13 Pbl: koordinerende, Nml: retningsgivende Ole Kr. Fauchald 44

45 Naturmangfoldloven II Legalitetsprinsippet Krav om hjemmel for å gripe inn i privat eiendomsrett Aktsomhetsplikten i 6 Særlige rammer for myndighetsutøvelse oppregnet i bestemmelsene Lovanvendelse og ordinær lovtolkning, men merk kompleksiteten og behovet for fagkunnskap Ikke bruk av speilvending ( automatisk vern ) Må ha positivt vedtak om vern av konkrete områder Bruk av verneplaner for å identifisere og prioritere mellom aktuelle områder (barskogplanen) Fritt skjønn når minstevilkår er oppfylt Men kap. VI om utvalgte naturtyper Ole Kr. Fauchald 45

46 Verneområder I Ulike vernekategorier Nasjonalpark, landskapsvern, naturreservat, biotopvern, marine verneområder Ikke fritt velge hva slags type vern, avhengig av områdets karakter og vernets strenghet Domstolsprøving av lovtolkning og subsumsjon, Rt. 1995/1427 Lovfestede rammer for aktiviteter i områdene Vernebestemmelser: Forskrift og enkeltvedtak Rettet mot grunneiere, rettighetshavere og allmennheten Generelle rammer i målbestemmelsene og prinsippene i kap. II og i 34 Konkrete rammer i spesialreglene Øvre og nedre rammer for skjønnsmyndigheten Forvaltningspraksis mht. type vernebestemmelser Forholdet til internasjonalt vern 40 Verdensarvkonvensjonen og Ramsar-konvensjonen Ole Kr. Fauchald 46

47 Verneområder II Skjøtsel 47 Plikten til å utarbeide skjøtselsplaner som del av forvaltningsplan Betydningen av skjøtsel Ikke påleggshjemmel overfor private, men rettet til myndigheter Grenser for hvor langt man kan gå i forhold til grunneier ikke overdragelse! Forholdet til pbl. Særlig aktuelt for landskapsvernområder Gjensidig utelukkende? 41, 2. ledd Dispensasjonsadgangen, 48 Dispensasjon fra vernebestemmelser Adgangen til å stille vilkår Supplert av dispensasjonsadgang i vernevedtakene Ole Kr. Fauchald 47

48 Erstatning Adgang til erstatning, 50 Vesentlig endret og et klart unntak fra Grl. 105 eier eller rettighetshaver vanskeliggjøring av igangværende bruk Grensen mellom igangværende og påregnelig Grunnvilkår: Årsakssammenheng Vesentlighetskrav? Totalvurdering av eiendommen? Utmåling Betydningen av prosessuelle regler, 51 Tap for igangværende bruk Utgangspunkt i bruksvardi Problem: Tilpasningsplikt? (illustrerende Rt 2006/720) Salgsverdi og differanseprinsippet Ole Kr. Fauchald 48

49 Forurensningsloven Naboloven og forurensningsloven Relasjon til IPPC-direktivet (96/61/EF) Energieffektivitet: 16 Forholdet til pbl.: lokalisering av forurensende aktivitet Samle alle regler om forurensning og avfall? Alle typer forurensning og resipienter Hva er forurensning uklar grense: CO2-utslipp, fyllmasser Må kunne være til ulempe for miljøet ( 6) + fare for ( 7) De største stasjonære punktkildene Forebygging av avfallsproblemer produktkontrolloven Organisering av offentlig myndighet på området Saksbehandling Særregler i loven og forurensningsforskriften (kap. 36 og 37) Bredt partsbegrep og bredere deltagelse gjennom varsling og høring Ole Kr. Fauchald 49

50 Forurensningstillatelser I Generell speilvending, 7 Unntak i loven ( 8), ved forskrift ( 9) eller enkeltvedtak ( 11) Plikt til tilpasning og til å forebygge: 7, ledd Lovens virkeområde vs. rekkevidden av konsesjonsplikten Ikke sammenfall, loven ( 8), forskrifter, forvaltningspraksis Konsesjon Bred skjønnsmyndighet, men lovens formål ( 1), retningslinjer ( 2 og 11, 5. ledd) og adgangen til å gi forskrifter ( 9): Betydning for relevans og vekt av hensyn Øvre og nedre grenser? Lunner pukkverk Rt 93/528: Rett og plikt (?) til å trekke inn alle forurensningsvirkninger som går inn under lovens formål Har vi et spesialitetsprinsipp i forvaltningsretten? Ole Kr. Fauchald 50

51 Forurensningstillatelser II Vilkår Rammer i 16: Detaljert og formålsorientert 17: Spesialbestemmelse om plikt til innløsning Suppleres med alminnelig vilkårslære Supplere vilkårsadgangen etter 16 og 17 Vilkår knyttet til andre miljøulemper eller kilder - konkret vurdering av tilknytning Omgjøringsadgangen, 18 og forv.l. 35 Til skade for forurenser: Etter 10 år: Generell adgang, Rt 1995/738 Før 10 år: 18, 1. ledd nr. 1-3 og 6 Grensen mot ekspropriasjon Til gunst for forurenser: Bordet fanger : Gasskraftsaken og 18, 1. ledd nr. 4 og 5 Gjelder 10 års regelen også her? Rammer for skjønnet: 18, 4. ledd, Rt 1995/738 Ole Kr. Fauchald 51

52 Inntruffet forurensning Ulovlig forurensning Plikt til å treffe tiltak ( 7, 2. og 4. ledd) Grunnlag for omgjøring Grunnlag for stansning Lovlig forurensning Erstatningsregler dekker også lovlig forurensning Begrenset tiltaksplikt ( 7, 3. og 4. ledd) Legalitetsprinsippet: Ikke så sterkt i denne sammenheng? Ole Kr. Fauchald 52