Tema: Kalv. Medlemsblad

Transkript

1 TYRmagasinet Tema: Kalv Medlemsblad

2 Medlemslag i TYR Forsidefoto: Ku og kalv på Bogstad Gård. Foto: Vegard Urset Medlemsblad for TYR Redaktør: Astrid Øversveen Tlf: E-post: astrid@tyr.no Annonsesalg: Arne-Henrik Sandnes Tlf: E-post: ahs@oae-as.no Design og repro: idé trykk as, Hamar Trykk: idé trykk as, Hamar Annonsefrist TYRmagasinet : 21. mars 2013 Raselag: Leder Sekretær Norsk Aberdeen Angus Norsk Blonde d Aquitaineforening Norsk Charolais Norsk Dexterforening Norsk Gallowayforening Norsk Herefordforening Norsk Høylandsfeforening Norsk Limousin Norsk Simmentalforening Norsk Tiroler Grauvieh Forening Arne Petter M. Børresen, 2879 Odnes, tlf: Nils Arne Borgaas, 1708 Sarpsborg, tlf Øystein Finsrud, 2653 Vestre Gausdal, tlf: Christopher Lange, 2743 Harestua, tlf: Sebastian Schmidt, 7340 Oppdal, tlf: Øyvind Utgården, 2219 Brandval, tlf: Øystein Narjord, 3400 Lier tlf: Johannes Nybø, 4070 Randaberg Tlf: Ole Jakob Berget, 2665 Lesja, tlf: Tore H. Sætran, 6570 Smøla tlf: Ingrid Solbakken, 7357 Skaun, tlf: Finn Arne Askje, 3881 Høydalsmo, tlf: Svein Lysestøl, 4520 Sør-Audnedal, tlf Kristin Stølan, tlf: Ole Andreas Lerfald, 7520 Hegra tlf: Postboks 4211, 2307 Hamar Tlf: tyr@tyr.no Hjemmeside: Styret Styreleder: Erlend Røhnebæk, Gjølstad, 2219 Brandval Mob: Nestleder: Karl Roger Hegseth, 7500 Stjørdal, Mob: Styremedlemmer: Bjarte Nes, 2653 Vestre Gausdal, Mob: Erling Gresseth, 7520 Hegra, Mob: John Skogmo, 8960 Hommelstø Tlf: Leif Helge Kongshaug, 6530 Averøy, Mob: Administrasjon Daglig leder: Oddbjørn Flataker Dir. tlf: Avlssjef: Vegard Urset Dir. tlf: Avlskonsulent: Ole Henning Okstad Dir. tlf: Org.- og infosjef Astrid Øversveen Dir. tlf: Regionlag: Leder Sekretær TYR Buskerud Per Hafnor, 3530 Røyse, tlf: Morten Ueland, Nortura, 3170 Sem, tlf: TYR Hålogaland Andreas N. Lund, tlf: Birger Theodorsen, Nortura Sogn og Fjordane Kjøttfeavlslag TYR Sørlandet TYR Akershus TYR Hordaland TYR Innlandet TYR Møre og Romsdal TYR Nordland TYR Rogaland TYR Telemark TYR Trøndelag TYR Østfold Vestfold Kjøttfeavlslag Halvar Espeseth, 6919 Tansøy tlf: Torgrim Syrtveit, 4865 Åmli tlf: Kristin Waaler, Dingsrud, 1930 Aurskog tlf: Olav Brakestad, 5956 Vågseidet tlf: Ståle Westby, 2353 Stavsjø, tlf: Øyvind Heinåli-Karlsen, 6320 Isfjorden tlf: Gunvald Jonassen, 8170 Engavågen, tlf: Torleif Susort, Lervik, 5565 Tysværvåg tlf: / Jon Søli, 3719 Skien, tlf: Brian Gjermstad, 7629 Ytterøy, tlf: Ole-Kristian Bergerud, 1735 Varteig, tlf: Magnus Johnsen, 3174 Revetal, tlf: Karl Vie, Nortura, Pb. 218, 6801 Førde tlf: , mob: Arild Grødum, Nortura, 4790 Lillesand tlf: Elisabeth Kluften, Nortura tlf: Bjørn Ove Tuft, Nortura Tlf: Nortura Rudshøgda, tlf: Halstein Grønseth, Nortura, 6415 Molde, tlf: Trine H. Myrvang, Nortura, tlf: Karl Ottar Jakobsen, Nortura Forus Are Sæthre, Nortura tlf: Nortura Malvik Pb 5661 Sluppen 7484 Trondheim, tlf: Asgeir Svendsen, Nortura Oslo, tlf: Børge Slettebø, Nortura tlf: / TYRmagasinet

3 Innhold Leder...3 TYRmagasinet Medlemsblad Kjøttfekalenderen...4 Smånytt....4 De første CanBiff...5 Råmelksperioden...6 Fôring av ammekua før kalving...8 Fôring av kalv for utvikling av vom- og drøvtyggerfunksjon.. 10 Får ammekalvene tilstrekkelig med råmelk? Drektighetslengder på ulike kjøttferaser Børframfall og skjedeframfall hos kjøttfe Nytt fra Storfekjøttkontrollen Tips Storfekjøttkontrollen Web...20 TYR sitt kravdokument til partene i årets jordbruksforhandlinger...22 Eksport av kjøttfesemin Billige fjøs...26 Ammekua sin rolle i norsk kjøttfeproduksjon...28 Eksport av norsk kjøttfesæd...30 Prioriterte fedre til testen Oksebarometeret...34 Bovin progressiv ataksi...36 Nytt fra region- og raselagene...38 Forebygging av klauvproblemer hos ammedyr Besetningsannonser...44 Storfekjøttets kraft Bladets tema nå er kalving. Den mest kritiske fase i årshjulet til en ammekubonde. Kalvene har en tendens til å komme akkurat når du skal til å legge deg, midt på natta, eller to timer før du normalt har tenkt å stå opp. I temperaturer ned mot 35 minus som vi har hatt fl ere steder i landet er dette ekstremsport og noe som kun de barskeste håndterer. Utrolig mange kalveliv blir reddet nå i disse ukene av dyrevante bønder med øye for kusignaler, og som vet hva en nyfødt kalv trenger og hva som skal til for å få ut en levende kalv i en kronglete fødsel. De beste av oss klarer dette år etter år med minimale kalvetap. Da er det snakk om kompetanse på høyeste nivå. Kunnskapen om avl, ernæring, helse, oppstalling og kalving forener seg i en enhet og gir imponerende og strålende resultater. Dere som springer i fjøset til alle døgnets tider, kan virkelig rette ryggen og være stolte over den jobben dere gjør, for den er fantastisk! Og det er ikke det minste rart at ammekubønder kan oppfattes som litt iltre. For etter en slik innsats i de mørkeste vintermånedene er naturligvis lunta kort i forhold til politikere som i midten av mai mener at dette er en innsats som ikke skal belønnes. Det var fi nt å se så mange av dere som marsjerte til Statsministeren kontor i sommer med en klar beskjed om at dette fi nner vi oss ikke i. Og innsatsen betalte seg. Først med skifte av landbruksminister, så med overgang til prosenttoll for ost og rødt kjøtt, og dernest enn oppfølging av Stortingets vedtak om en strategi plan for Norsk storfekjøtt. Første trinn i denne planen er etableringen av ekspertgruppa for storfekjøtt. Jeg synes det er mange positive trekk. Men løftet som må komme er gedigent. Vi snakker om et beløp på millioner kroner bare for å stoppe den negative utviklingen og sørge for at vi ikke får et permanent kalveoverskudd. Ferske beregninger viser at oppfôring av kalv uten distrikstilskudd på kjøtt gir ikke kostnadsdekning og er ulønnsomt, og har vært det en god stund. Pengene som trengs må komme som friske midler direkte fra statsbudsjettet og gis i form av et grunntilskudd på kjøtt eller slaktepremie. Handlingsrommet som er gitt av endringen i tollregimet må brukes for å holde tritt med den galopperende kostnadsveksten i samfunnet ellers. I tillegg til dette trengs det betydelige beløp for å stimulere til å øke antall mordyr og antall fødte kalver. Ifølge Norturas prognoser trengs det fl ere ammekyr i 2024, og dette er helt i tråd med regjeringens ambisjoner beskrevet i Stortingsmeldingen for landbruk. Siden 1999 og fram til 2012 har jordbrukstøttens andel av statsbudsjettet sunket fra 2,7% til 1,2 %. At vi i det hele tatt har hatt en positiv prisutvikling skyldes at våre organisasjoner har klart å ta ut en høyere pris i markedet. Dette blir mer og mer krevende i forhold til handelslekkasje til naboland og grensevern. Derfor må de tre fi nansministrene som bestemmer dette vippe andelen opp på 1999-nivå igjen. Det er penger nok. Dette handler om holdninger og kultur som Alexandra Gjørv sa i sin 22. juli-rapport. På Samvirkekonferansen i forrige uke ble statsråd Scjøtt-Pedersen spurt om han anså norsk matproduksjon som en del av den nasjonale sikkerhet. Det svarte han ikke på. Selv om alle vet at det er det, kunne han ikke gjøre det. Det ville forpliktet til å se på landbruksoppgjøret som en del av forsvarsbudsjettet. De siste dagers hendelse i Algerie, Nord-Korea som truer med å prøvesprenge atomvåpen rettet mot USA og snakk om bevæpnede vakter ved Kårstø. Kanskje det ikke er en dårlig valgkampsak og begynne å gjenoppta beredskapstanken igjen? Forsyningssikkerheten er utrolig viktig for et land som Norge som allerede importerer 50 % av matvarene. Storfekjøttet er spydspissen i matvaresikkerheten i Norge. Fordi det kan sikre bosetting i hele landet og utnytte alle arealer. Erlend Røhnebæk Styreleder i TYR TYRmagasinet

4 2013 Les mer om arrangementene på Kjøttfekalenderen 14. februar Årsmøte TYR Innlandet, Nortura Rudshøgda 15. februar Årsmøte og fagkveld TYR Akershus, Bjørkesalen i Sørum 15. februar Styremøte TYR 18. februar Frist for innsending av hårprøve for avstammingskontroll februar Årsmøte Norsk Charolaisforening lørdag, med Charolaisdag på Staur søndag, Hamar 27. februar Styremøte TYR mars Årsmøte Norsk Limousinforening, Hamar (med besøk på Staur) mars Årsmøte TYR Møre og Romsdal, Ålesund 9. mars Årsmøte TYR Trøndelag, Levanger mars Årsmøte TYR, Hamar 3. april Åpen dag på Staur 27. april Auksjon av seminokser og testkandidater på Staur 7. mai Frist for påmelding av testkandidater til Staur Nytt bilde Auksjon på Staur Lørdag 27. april kl er det klart for årets festdag for kjøttfeprodusenter! Da er det klart for auksjon av fenotypetesta okser på Staur. Åpen dag på Staur 3. april Her vil det bli mulighet til å se oksene før uttaket og de auksjonsgodkjente oksene blir sendt i ringen. Vi har satt av tida mellom kl og denne dagen, og ber om at dette respekteres med hensyn til røkters arbeidsdag. Anbefalt forbokstav 2013 TYR anbefaler medlemmene å gi oksekalver født i 2013 navn med forbokstav I. Eksempel: Ikaros av Lien, Iver av Fjell, osv. Finn fram navneleksikonet og let fram gode navn på I utover våren! 4 TYRmagasinet

5 De første CanBIFF! Januar 2013 ble de første kandidatene fra Biffakademiet utnevnt til CanBIFF. Disse 45 har fullført alle fire moduler av TYR og Norturas Biff akademi. Utdeling av diplom og høytidelig utnevnelse av CanBIFF skjedde under middagen på kvelden under gjennomføringen av Modul 4 (driftsledelse og økonomi). Info.ansvarlig TYR Tekst og foto: Astrid Øversveen tlf Foto: Jan Otto Veiseth De fire modulene har omfattet følgende temaer: Modul 1: Ammekua Modul 2: Kalven Modul 3: Ungdyret Modul 4: Driftsledelse og økonomi Da Modul 4 ble gjennomført for første gang på Hamar var det hele 21 personer som har gjennomført alle fire moduler, og på Stjørdal var det 24 nye CanBIFF'ere som kunne ta i mot diplomen. Flere av disse skal i tillegg ha formell studiekompetanse og skal derfor avlegge eksamen før de får 15 studiepoeng for kurset. TYR gratulerer følgende personer som CanBIFF: Bjørn Almlid, Beitstad Sarah Aronsen, Hell Toril Bakken Wandsvik, Stjørdal Tove Berre, Rognan Lars Erik Bjølverud, Lesjaskog Roy Ketil Bryggen, Lesjaskog Trond Brørby, Hønefoss Kjell Morten Eggen, Heradsbygd Trude Eldnes, Beitstad Linda K. Engebretsen, Granli Else Engen, Brandval Christian Espenes, Skage i Namdalen Stig Olav Forseth, Haltdalen Karin Fuglestad, Kvernaland Synnøve Gravdahl, Trondheim Halstein Grønseth, Molde Bjørn Haugdahl, Sparbu Lars Hembre, Steinkjer Hans Olav Holann, Tynset Arnfinn Horpestad, Nærbø Anne Ingvoldstad, Vang Glenn Grønneberg Johansson, Sandnessjøen Håvard Jystad, Steinkjer Leif Helge Kongshaug, Averøy Celina Lindeborg, Trysil Torbjørn Lunde, Ronglan Sivert Mauset, Sunndalsøra Helga Morgestad, Roa Stig Nerødegård, Dokka Håkon Marius Nybrenna, Trysil Tore Nilsen, Uvdal Bergsvein Odden, Folldal Arne Wilhelm Omsted, Kirkenær Ingeborg Ruud Olsen, Løten Bjørg Ruud Olsen, Ilseng Lena Snade, Sandhornøy Aud Sandnes, Brønnøysund Nina N. Skogmo, Hommelstø Jon Søli, Skien Tom Tengesdal, Bjerkreim Einar Teslo, Brandbu Cathrine Tveita, Lesja Øyvind Utgården, Brandval Halvor A. Øiestad, Rykene Svein Eberhard Østmoe, Koppang Foto: Astrid Øversveen TYRmagasinet

6 Tema: KALV Råmelksperioden For en kalv er det helt avgjørende å få i seg nok råmelk helt i starten av livet. Uten den vil den ikke klare å overleve. Hva gjør man så om kua ikke er interessert i å la kalven suge, eller kalven er så svak at den ikke klarer å komme seg opp til juret? Eller at kua ikke har nok melk til kalven og råmelk-lageret ditt er tomt? Info.ansvarlig TYR Tekst: Astrid Øversveen tlf TYRmagasinet tok en tur til Løten og Håkon Marius Kvæken, for å høre hvordan han sørger for kalven i råmelksperioden. Med 130 kalvinger i året, og over kalvinger «på baken» er dette en mann som har god erfaring med råmelk. Råmelka Jeg har kalvinger spredt utover hele året, så for min del er jeg avhengig av å ha tilgang på råmelk til enhver tid, forteller Håkon Marius. Jeg har avtale med ett par melkebønder i området som forsyner meg med den ekstra råmelka jeg trenger å få fryst ned. Helst vil jeg har melk fra kyr på laktasjon slik at det er nok av antistoffer i melka. Dette er en veldig grei måte å gjøre det på. Det viktige er at kalven får i seg to liter tykk råmelk så fort som mulig. Men skulle det være lite råmelk i frysen og jeg ser jeg trenger mer etter å ha gitt de to første literne, har jeg brukt å tynne ut råmelka med vanlig ku-melk. Da tar jeg mellom 0,5 og 1 liter råmelk i første runde, og blander halvt om halvt med vanlig melk videre utover. Det fungerer veldig bra, og jeg har ikke merket noe negativt på kalvene av den grunn. Per i dag har jeg ikke noen mulighet til å måle kvaliteten på råmelka jeg har, men jeg opplever at jo tykkere råmelka er jo bedre kvalitet er det på den, sier han. Det er svært viktig å sørge for å ha nok råmelk når kalvingene starter. Mange sier at om ikke kalven har fått i seg råmelk i løpet av de to første timene bør den mates manuelt. Det er jeg litt uenig i, for hvis kalven er på gang og kua viser interesse for å hjelpe, gir jeg dem litt mer tid i håp om at ting skal løse seg selv, noe de ofte gjør. Men noen ganger er det ikke til å unngå. Da prøver jeg alltid å hjelpe kalven bort til mor og dytte den til juret først. Om dette ikke fungerer starter jeg med råmelk. Det første måltidet lar jeg kalven aldri drikke seg helt mett, jeg gir den cirka 0,7 liter slik at den får smaken på det og selv ønsker å lete opp juret for å få i seg mer. Som regel vil det da fungere, og problemet er løst. Noen ganger holder ikke dette, og da må jeg til med fl aske og mer råmelk. Håkon Marius holder alltid et ekstra øye med kalvene i dagene etter de er født. Oppfølging Alle kalver som blir født holder jeg et ekstra øye med i 2 3 dager, forteller Håkon Marius. Jeg følger med på at de får i seg melk, at de suger og at utviklingen går normalt. Det kan være vanskelig å se om en kalv drikker eller ikke, så av og til tester jeg det med å gi den litt melk. Suger den som en gal er det et tegn på at den er sulten, er den ikke så interessert har den som oftest melk i magen allerede. Man kan selvfølgelig også klemme på vomma for å kjenne, men dette kan være en usikker framgangsmåte. Jeg passer også på at mor til kalven ikke blir sugd på av andre kalver. I tillegg har jeg lagd meg et eget system hvor jeg gir kyrne karakter fra 1 6 i forhold til fødselsforløp Overvåking Aller helst ønske jeg at kua og kalven skal klare dette selv, og i 90 prosent av tilfellene gjør de det. For meg er det egentlig svært viktig at naturen går sin gang, så jeg griper ikke inn uten at det er helt nødvendig, sier Kvæken. 6 TYRmagasinet

7 Tema: KALV og råmelk. Går fødselen uten problem, kalven kommer seg opp og går rett på juret, får kua 6. Må jeg inn og hjelpe kalven, mate den og kua ikke er interessert i å hjelpe til, får kua 1. Funksjonalitet er en viktig egenskap i en besetning, så dette er en fin måte å ut rangere dyr på om man har behov for det. For ammekuprodusenter er melkemengden hos kyrne en utfordring, det kan bli for lite. Min erfaring er at de dyra som skårer bar på tilvekst og i kåringer, oftere har dårlig melkeevne. Her har vi nok noe å lære både ved å se til Canada og Frankrike. Råd Et tips er at om en kalv først er ute og kjører, og ikke har fått i seg råmelk, er det viktig å starte rolig. En liten og svak kalv er ikke fortapt uten å ha prøvd, oppfordrer Kvæken. Jeg har reddet kalver med å gi 0,5 liter råmelk i første runde, vente en times tid, så gi 0,5 liter til, og gradvis øke opp til kalven har fått to liter. Dette har jeg reddet mange kalver på, og etter en dag eller to er kalven i fin vigør igjen. På linje med de andre kalvene. Men det aller viktigste rådet jeg kan komme med, er å sørge for å ha tilgang på nok råmelk før kalvingsperioden starter, sier Kvæken. Står man der uten råmelk, og dyrene ikke klarer å løse det selv, er det krise. Da mister man kalven. Og i en ammekuproduksjon betyr det at inntekstgrunnlaget er borte. Ferdigutfylte skjemaer ved avstamningskontroll Vi opplever at det av og til blir iverksatt avstamningskontroll på dyr som ikke er stambokførbare, men som oppdretter trodde var det. Dette er en unødvendig kostnad for produsent. Vi har også opplevd at kjøpere av dyr har sendt inn for avstamningskontroll og stambokføring uten å informere oppdretter av dyret. Enkelte produsenter selger til en lavere pris dyr som ikke er stambokførte da de for eksempel ikke anses som avlsdyr. Dette er en av årsakene til at det er oppdretter som skal stambokføre dyrene. Kjøper kan stambokføre dersom oppdretter sender oss en fullmakt på dette og spesifiserer hvem som skal ha faktura. Ved å benytte Storfekjøttkontrollens ferdigutfylte skjemaer for avstamningskontroll får man ikke skrevet ut skjema for dyr som ikke er stambokførbare og det er kun oppdretter som får tatt skjemaet. Fra 1. juli tar vi kun i mot bestilling av avstamningskontroll hvor det ferdigutfylte skjemaet fra Storfekjøttkontrollen følger med. Dette skjemaet finner du under Stambokføring. Nytt kalvekraftfôr «Dette fôret må dere lansere» - er den klare anbefalingen bonde Halvor Egeland på Varhaug gir Fiskå Mølle etter å ha testet ut det nye kalvekraftfôret «TopKalv» denne våren. Det nye kalvefôret som er utviklet i samarbeid med det danske firmaet «Slagtekalve» er blitt grundig testet ut i flere besetninger i Rogaland fra april måned. Mengden av «testfôr» på gårdene har variert fra kg til 21 tonn. Halvor Egeland er en av de som har testet fôret over tid (11 tonn) på et stort antall kalver. «Jeg har prøvd alt av kalvekraftfôr fra ulike produsenter de siste årene og dette er det beste. Jeg har aldri hatt så blanke og fine kalver. Noe jeg kunne se etter noen få måneder. Kalvene har god appetitt, tar fôret godt og har fast og fin avføring. -forteller Halvor Egeland- en frittalende, kritisk og dyktig bonde. Han har 70 melkekyr som produserer liter melk storfé hvorav 400 stuter, kalvinger i året. Godt gjort er bedre enn godt sagt Fiskå Mølle, 4120 Tau. Tlf TYRmagasinet

8 Tema: KALV Fôring av ammekua før kal At ammekua får i seg nok mineral, vitamin og protein er viktig for at kalven skal få ein best mogleg start. Ein sunn frisk kalv med god tilvekst er sjølvsagt det beste utgangspunktet både for avlsdyr og slaktedyr. Mindre arbeid og meir på botnlinja. Fagsjef drøvtygger FELLESKJØPET AGRI Tekst: Elin Moen Grovfôrkvalitet For å halde ned kostnadane bør ammekua fôrast på rimelege fôrslag. Eksempel på dette er seint hausta gras og/eller halm. Det er da viktig at kua får tilskot av vitamin, mineral og protein. FORMEL Ammeku Konsentrat til halm og/ eller seint hausta grovfôr Ein stor norske undersøking av mineralstatus hos ammekyr i Norge viser at 30 % av ammekyrne har så låge nivå av koppar og selen at det kan påverke fruktbarheit, kalvehelse og tilvekst. Ved å gi 0,5 kg FORMEL Ammeku Konsentrat per ku og dag til halm og/eller seint haust grovfôr gjennom vinteren, sikrar du vitamin-, mineral- og proteinbehovet. Dette gir ei enkel fôring, der ein sikrar at både kua og fosteret får det dei treng, utan at kua blir for feit. Dei 2 3 siste vekene før kalving bør ein trappe opp til 1 kg. Etter kalving bør maksgrensa settast til 1,5 ( 2,0) kg per ku. Ved bruk av middels surfôr eller betre, treng ikkje ammekyr kraftfôr i tørrperioden. Da må ein hugse å gi dei Pluss Ammeku eller anna mineralnæring. I ein slik fôrsituasjon er FORMEL Biff ei god løysing som kraftfôr før og etter kalvinga. I tabellen under er det laga eksempel på fôrplan til ulike grovfôrkvalitetar før og etter kalving. Får ammekua nok mineral, vitaminer og protein, får kalven ein best molige start. Fôrplan til ammeku på 700 kg før og etter kalving Grovfôr Behov FEm FORMEL Ammeku Pluss Konsentrat Minerblanding FORMEL Biff Før kalving: (siste mnd) 7,2 FEm Halm fri tilgang 0,5 kg Seint slått grovfôr * 35 kg 0,5 kg 1 Middels/godt grovfôr * 30 kg gram 1 Etter kalving: (10 kg mjølk) Ca. 10 FEm Halm + litt grovfôr fri tilgang 1,5 kg (1 kg) Seint slått grovfôr * fri tilgang 50 gram 3 kg Middels/godt grovfôr * ca. 40 kg 100 gram 1,5 * Seint slått grovfôr: 0,76 FEm/kg TS og 25 % TS, middels/godt grovfôr: 0,85 FEm/kg TS og 25 % TS. 8 TYRmagasinet

9 Tema: KALV ving Fiberrikt grovfôr gunstig Dersom ammekyr i tørrperioden fôrast med tidlig slått grassurfôr, må det fôrast i begrensa mengder for at ikkje kyrne skal bli feite. Da etes fôret opp raskt, noko som vil føre til uro og stress hos kyrne pga. lite fiber til normal drøvtygging og til tidsfordriv. Spesielt dei dominante kyrne et fort og blir feite, medan dei med lågare rang kan få for lite fôr og kan til og med bli tynnare enn tilsikta. Derfor trengs fiberrikt fôr med lågt energiinnhald. Seint hausta surfôr, bakketørka høy, heilsæd, halm eller frøhalm er aktuelt. I tillegg til å være gunstig for kyrne er dette fôret også rimelegare enn anna grovfôr og gir større TS avling per dekar. Hold og underfôring Om kua er i godt hold (3,5 4) ved innsett om hausten, kan ein spara vinterfôrkostnadar ved å utnytta energireservane til ammekua gjennom vinteren. Ved kalving kan kua vera nede i 2,5 til 3 i holdpoeng. Dette gir ein holdreduksjon gjennom vinteren på ca. 1 holdpoeng som tilsvarar over 200 FEm i spart fôr per ku. Er besetninga på 30 kyr betyr dette 6000 FEm fôr i tillegg til spara arbeidskostnadar. Kalvingstidspunktet avgjør kor stor underfôringa kan vera. Sein vårkalving (<1,5 måned før beiteslipp) gir stort potensial for å utnytte energireservane og bruk av rimeleg grovfôr gjennom heile innefôringsperioden fram til beiteslepp. Underfôringa kan være på inntil 2 FEm per dag. Når kyrne kjem på godt vårbeite vil dei raskt å auke holdet slik at dei er klare til bedekning. Tidlig vårkalving (>1,5 måned før beiteslipp) krev noko betre fôring etter kalving og fram til beiteslepp, men det kan brukast same fôring som skissert for sein vårkalving frå innsett til kalving. Middels surfôrkvalitet passer godt etter kalving. Ved haustkalving bør holdet være frå 3 3,5 gjennom bedekningsperioden, men kan gå ned til 2,5 fram mot beiteslipp. Dette vil nåast med ei underfôring på ca. 1,5 FEm per dag etter bedekningssesongen. Ved fôring for utnytting av energireservane går ein ut frå at kyrne er i godt hold, altså betre enn dei treng å vera. I tillegg til at det er tilgang på gode beiter kor kyrne kan byggje opp holdet til ny innefôringssesong. Kunnskap om holdvurdering er ein føresetnad. Førstekalvskyr skal ikkje underfôrast fordi dei framleis er i vekst. Kviger og tynne kyr skal heller ikkje underfôrast. Ved underfôring er ein avhengig av fiberrikt grovfõr. VAKUUMVOGN MED SPRØYTEBOM FORBLANDER Uavhengig dobbelt cassis for best mulig stabilitet 2 valgfrie utløp 25 mm bunnplate/ 8 mm plater i konstrusjon 12 mm plater i formater Spesialdesignet mater formet for best mulig forblanding Coulter kniver i blander for rask oppkutting Herbst 2500R vakumvogn med sprøytebom DYRETRANSPORTHENGER DYRETRANSPORTHENGER DYRETRANSPORTHENGER med avtagbar topp Modell 18 /550cm 30 /915cm. Forsterket hengerfeste med fjæring i draget. Bladfjærer 5-lags Hi Roc Dyretransporthenger med avtagbar topp. 2 hengere i en! Flere forskjellige lengder. Rudsveien 9, 2360 Rudshøgda, Tlf: , post@ifor-williams.no TYRmagasinet

10 Tema: KALV Fôring av kalv for utvikling av vom- og drøvtyggerfunksjonen Tidlig utvikling av drøvtyggerfunksjonen er essensielt for økonomien. Undersøkelser viser at oksekalver som har et forsprang på 20 kg ved 3 måneders alder kan slaktes ut 6 uker tidligere med samme klasse og vekter. Fagsjef drøv FELLESKJØPET AGRI Ola Stene ola.stene@felleskjopet.no Fra énmaga til drøvtygger Fra fødselen av er kalven tilnærmet et énmaga dyr. Og kalver som kun får mjølk vil fortsette å være det. For å få optimal tilvekst er tidlig utvikling av drøvtyggerfunksjonen helt avgjørende. Denne utviklingen påvirkes hovedsakelig av to faktorer opptak av kraftfôr og opptak av grovfôr. Innvendig vomvegg hos nyfødte kalver er helt hvit og glatt. Vompapillene skal utvikles og overflaten blir ru med mørkere farge. Se bilde 1 og 2. Stivelse fra kraftfôr er den viktigste faktoren for utviklingen av vomveggen. Stivelsen brytes ned hovedsakelig til propionsyre i vomma, og propionsyra sørger for utvikling av vompapillene ved kjemisk påvirkning av vomveggen. Grovfôret har en fysisk påvirkning av vomma. Det stimulerer utviklingen av muskelsammentrekningene i vomveggen som hos utviklede drøvtyggere sørger for elting av fôret, og gjør at dyret kan gulpe opp fôr og tygge flere ganger. Grovfôret sørger også for stimulering av spyttproduksjonen. Spyttet er viktig for ph-regulering i vomma i tillegg til at spyttet inneholder fordøyelsesenzymer. Tørt høy er på grunn av god smakelighet og fysisk struktur ideelt grovfôr for kalv. Fordeler med kalvekraftfôr Kalvekraftfôr er spesielt tilpasset kalv. Det har høgt innhold av protein, med en kvalitet som er tilpasset dyr i vekst. Fettinnholdet er lågt da kalver som skal utvikle vomma utnytter fett dårlig. Innholdet av vitaminer og mineraler er også spesielt tilpasset kalvens behov. Men den aller viktigste egenskapen til kalvekraftfôr er smakelighet. Smakeligheten er avgjørende for tidlig opptak av kraftfôr og dermed raskere utviklingen av vomfunksjonen. Kalvekraftfôr vil derfor ofte gi høgere tilvekst de første månedene og dermed kan bruk av kalvekraftfôr sørge for innsparte kraftfôrutgifter senere. Kalvene bør ha tilgang til kalvekraftfôr fra dag én og når de eter omtrent 1 kg kraftfôr om dagen kan en gå over til kraftfôr tilpasset eldre dyr. 10 TYRmagasinet

11 Tema: KALV Bilde 1: Innsida av kalvevom ved fôring kun med mjølk og høy. Bilde 2: Innsida av kalvevom ved fôring kun med mjølk, høy og kraftfôr. Mange erfarer at mysli-kraftfôr gir tidligere opptak av kraftfôr. Myslien i dette kraftfôret er produsert etter samme prinsipp som en frokostblanding. Mikronisering av kornet fram kaller en god lukt og søtlig smak uten tilsetning av sukker. For at dette skal fungere i praksis må mysli-kraftfôr være ferskt og nytt kraftfôr må tildeles daglig. Hvis det blir liggende for lenge vil lukt- og smaksegenskapene luftes vekk. I ammekuproduksjonen må en i praksis ha kalvegjømme for at fôringa av kalven skal være optimal. Kalvegjømme må være et attraktivt område for kalven å gå til. Her bør det alltid være lunt og tørt. Og det skal alltid være kraftfôr, grovfôr og rent vatn tilgjengelig. Kraftfôr kan tildeles i trau eller mikrofeeder. Mange har også god erfaring med flasker til småkalver, da sugerefleksen sørger for at kalvene raskere får smaken på kraftfôr. Praktiske tips for god kalvehelse Kalven er født uten eget immunforsvar. Derfor er rask tilgang til råmjølk avgjørende for kalvens motstandsdyktighet mot smitte. I ammekuproduksjonen er moras råmjølkskvalitet, morsegenskapene forøvrig og at kalven raskt får i seg råmjølk viktig for kalvens helse de første ukene. Immunstoffene i råmjølka er proteiner som fysisk er relativt store. Disse immunglobulinene må gjennom tarmveggen og over i blodbanen for at kalven skal ha nytte av dem. Hos nyfødte kalver er tarmveggen veldig elastisk for at opptaket av Uker etter kalving immun stoffene skal gå lettere. Denne elastisiteten i tarmveggen avtar gradvis. Derfor er det viktig at kalvene begynner å suge så tidlig som mulig og helst innen to timer. Effekten av moras immunstoffer på kalvens immunforsvar avtar gradvis og kalven vil bygge opp sitt eget immunforsvar. Se figur 1. I overgangen mellom passiv og aktiv immunitet vil kalvens immunstatus være på det lågeste, ca. 5 uker etter fødsel. I denne perioden, 4 6 uker etter fødsel, er det viktig at kalven utsettes for så lite smittepress og belastning som mulig. Her bør en unngå fôrskifter, flytting av binge, avhorning osv. Ellers kan det være en god tommelfingerregel i kalveoppdrettet og aldri gjøre mer enn én forandring i uka. Generelt er god hygiene, lunt og trekkfritt miljø viktig for kalvehelsa. Det kan også være lurt å ha tilgang på råmjølk i fryseren til kalver som ikke raskt får råmjølk fra mora. Husk at fryst råmjølk må tines langsomt, da høy temperatur gjør at immunglobulinene koagulerer. Kalvepasta kan også være lurt å ha på lager i tilfeller der kalven får en dårlig start, og en ikke har tilgang på råmjølk. Som nevnt i innledningen viser undersøkelser at oksekalver som har et forsprang på 20 kg ved 3 måneders alder kan slaktes ut 6 uker tidligere med samme klassifisering og vekter. Dette forutsetter tidlig utvikling av vomma slik at dyra tar opp mye grovfôr og dermed kan utnytte dette godt. Dette kan fort gi en besparelse på kroner i rene fôrutgifter, i tillegg til reduserte arbeidskostnader og tidligere frigjøring av plass i fjøset. Riktig fôring og stell av kalv er viktig for det økonomiske resultatet for besetningen. TIBE Komplett produkt for AS - Regnskap, årsoppgjør, ligningsskjema og Brønnøysundrapport i ett og samme program Markedets rimeligste løsning fra leverandør med 5000 kunder og 25 års erfaring TYRmagasinet

12 Tema: KALV Får ammekalvene tilstrek I alt storfehold vil kalven ligge som en forutsetning for produksjonen. For ammekuproduksjonen, der kalven er selve målet og nøkkelfaktoren for virksomheten, er en avvent kalv per ammeku per år et klart mål. Dermed er det å lykkes med stellet av kalven, både når den er nyfødt og i fortsettelsen, særlig viktig. Førstelektor HiNT Tekst: Håvard Okkenhaug Det er ikke alle som når det målet. Årsakene til det kan være mange, men kan i de aller fleste tilfeller tilskrives forhold i tilknytning til den aller første tiden i kalvens liv. Og den enkeltfaktor som klart betyr mest er om kalven får nok råmelk av god kvalitet og til rett tid. Alle kjenner begrepet råmelk, men hva er egentlig råmelk? Fra 4 5 uker før kalving skjer det en transport av immunstoffer, som kua har produsert, fra kuas blod til juret. Der vil immunstoffene inngå i melka som produseres før kalving. Denne prosessen styres av hormoner og avbrytes så snart kua kalver. Innholdet av immun stoffer i produsert melk synker dermed dramatisk etter kalving og er halvert allerede etter ca. 12 timer. Det er flere typer immunstoffer, men det aller viktigste heter immunglobulin G (IgG) og det har evnen til å passere tarmslimhinna til kalven, tas opp i blodet og beskytte kalven mot infeksjoner og sjukdommer som diare, navlebetennelse, leddbetennelse og lungebetennelse. Betydningen av nok råmelk av god kvalitet som forutsetning for å oppnå god immunitet er viktig. Men en annen og ofte like stor positiv effekt av gode råmelksrutiner er betydningen av råmelk som livsviktig energikilde. Energi innholdet i råmelk er vesentlig høyere enn i vanlig melk, og dermed en meget god kilde til kroppens egen varmeproduksjon den første tiden etter fødsel. Dette har størst betydning i den kalde årstida da en ser at frekvensen av dødsfall blant kalvene er klart høyere enn om sommeren. Hvilket behov for immunglobulin G (IgG) har kalven for å være til strekkelig beskyttet? På grunnlag av en rekke undersøkelser er det enighet om at kalven bør ha en konsentrasjon i blodet på mer enn 10 gram IgG per liter blod en til to dager etter kalving. For at kalven skal oppnå denne graden av immunitet og beskyttelse, er det en rekke forutsetninger som må være tilstede: Kalven må få tilgang på råmelk raskt, råmelka må ha god kvalitet og kalven må få nok råmelk. Amerikanske forskere snakker i denne sammenhengen om de tre q-er: «quick, quality and quantity». De første fire ukene er immuniteten fra råmelka helt avgjørende for kalvens motstandskraft, deretter begynner gradvis kalvens egen produksjon av immunstoffer å få betydning Råmelk til kalven snarest mulig! Det er store fysiologiske endringene som skjer i tarmen hos kalven i løpet første døgnet etter fødsel. Mens tarmslimhinna rett etter fødsel er i stand som å ta opp de store immunglobulinene og overføre de til blodet, vil denne evnen raskt avta. De første timene fungerer oppsuginga av immunstoffene bra, men evnen er sterkt svekket allerede etter 12 timer og helt opphørt etter 24 timer. Derfor vil den glade ammekalven, som er raskt på beina og starter pattinga, vanligvis få en meget god start. Men alle kalvene er ikke like raskt oppe og heller ikke like spreke eller dyktige til å finne fram til spenene for å patte. Kalven kan være utmattet og medtatt etter en hard fødsel, den kan være skadet på en eller annen måte, den kan være nedkjølt eller svak og lite livskraftig av andre årsaker. Slike kalver må ha særlig omsorg og pleie. Noe av det viktigste en da kan gjøre er å gi kalven råmelk av god kvalitet med speneflaske, og det bør gjøres innen de to første timene for å få optimal virkning. Er kalven så slapp at den ikke vil drikke er det aktuelt å gi den kroppsvarm råmelk med sonde. Ta eventuelt kontakt med veterinær. Også for tilsynelatende friske kalver viser det seg at mange kommer svært sent i gang med pattinga. Samtidig viser studier at hyppigheten av patting ofte er lav til tross for sam været mellom mor og kalv, et samvær som i utgangspunktet gir fri tilgang for kalven til å patte. Avvikende jur- og speneform kan her være en årsak. Spesielt er det vanskelig for kalven å komme i gang med pattinga hvis juret er sidt, altså liten avstand mellom golvet/ bakken og spenen. Noen kyr har også dårlige morsegenskaper og lar ikke kalven slippe til. Dersom en ser tegn på avvik, enten hos ammekua eller hos kalven er det god grunn til snarest mulig å gi kalven ekstra tilskudd av råmelk. Hva med kvaliteten på råmelka? Flere studier stadfester at antistoffinnholdet i råmelka kan variere sterkt. Det store forskningsprosjektet her i Norge på kalve- og ungdyrhelse viste en variasjon fra 3 gram immunglobuliner per liter til 235 gram per liter råmelk, med gjennomsnitt på litt over 50 gram. Nyfødte kalver skal ha fått minst 100 gram antistoff fra råmelk for å oppnå de 10 gram IgG per liter blod som gir bra immunitet og beskyttelse mot sjukdom. Den første råmelk til kalven bør dermed ha et innehold på minimum 50 gram IgG per liter hvis en regner at kalven får i seg ca 2 liter. Det betyr at svært mange kalver gjennom patting alene får for lite antistoffer og de bør absolutt få tilskudd av god råmelk. Dette stemmer godt med ulike undersøkelser som har vist svært store variasjoner i immunstatus hos kalver både i ammekubesetninger og mellom ulike besetninger. Her kommer det også fram at mange ammekalver hadde høye verdier og meget god immunitet, men samtidig var det et flertall av kalvene som hadde verdier godt under 10 gram IgG per liter blod og dermed for dårlig immunstatus. Flere faktorer har betydning for kvaliteten dvs. konsentrasjonen av immunstoffer i råmelka: Kun råmelk fra første utmelking har god nok kvalitet. Råmelk fra eldre kyr har ofte bedre kvalitet enn fra yngre kyr Er det kyr med lekkasje før kalving tapes verdifull råmelk Eventuell sjukdom og dårlig miljø og økt smittepress påvirker råmelka i negativ lei Mangelfull fôring, dårlig beite og eventuell stressbelastning hos kua er også faktorer som kan reduserer kvaliteten på råmelka Ved hjelp av et såkalt kolostrometer, der tettheten i råmelka enkelt måles, kan en få svært nyttig informasjon om råmelkskvaliteten hos 12 TYRmagasinet

13 Tema: KALV kelig med råmelk? den enkelte kua. Kolostrometer er et rimelig hjelpemiddel og en får kjøpt det gjennom Helsetjenesten for storfe. Bruk av kalvingsbinge Men i tillegg til den store betydningen av råmelksrutinene det første døgnet, så betyr forholda der kalvinga skjer mye. Og da er en egen kalvingsbinge viktig. Kalvingsbingen bør kun brukes som det, den bør rengjøres jevnlig for å fjerne eventuelt smittepress, den bør ha tette vegger og varmeisolerende underlag. Det bør være rikelig med strø, gjerne halm. Kalven har stor kroppsoverflate i forhold til vekt og er dermed utsatt for stort varmetap, spesielt første tiden mens den enda er blaut etter fødsel. Anbefalinger for ammekalvens første døgn Sørg for at kalvinga skjer i en ren, lun og god kalvingsbinge. Stol ikke på at amming alene gir nok råmelk til kalven. Gi gjerne råmelk av topp kvalitet i tillegg med speneflaske for å sikre tilstrekkelig råmelksmengde. Kalven bør få die eller drikke så mye den vil ha. Den bør ha fått i seg minimum 2 3 liter av den første råmelka innen 2 timer etter fødsel. Bruk gjerne kolostrometer for å sjekke råmelkskvaliteten. Ha frossen råmelk av god kvalitet i beredskap. Melka tines i kjøleskap og varmes i vannbad opp mot 40 grader og gis med speneflaske, eventuelt sonde. TYRmagasinet

14 Tema: KALV Drektighetslengder på ulike kjøttferaser Når en har drevet en stund med en produksjon så gjør en seg egne erfaringer omkring dyra, rasen og fôring. Spør du for eksempelvis en ammekuprodusent som driver med Charolais får du et helt annet svar enn om du spør en som driver med Aberdeen Angus eller Hereford. Når forventer du at kalven kommer? Avlkonsulent TYR Tekst: Ole H. Okstad tlf Melkeprodusenter som går over til ammeku forventer nok at kua kalver 281 dager etter inseminering. En risikerer med dette at kua kalver over en uke senere enn forventet. I løpet av disse ekstra dagene vokser fosteret mye, og en kan risikere store kalver og dertil kalvingsvansker særlig om det er en oksekalv. I Storfekjøttkontrollen er det store forskjeller mellom produsenter som har samme rase. Dette kan skyldes at det er benyttet gardsokse, og at bedekningstidspunktet derfor er usikkert. Det kan skyldes ulik fôring i tomperioden, innkalvingsalder og størrelse på mordyra i besetningen, eller at det benyttes okser som gir store kalver. Alle disse faktorene bidrar til at enkelte har en høyere andel kalvingsvansker og dødfødsler enn andre. Hva er da forventet drektighets lengde for din rase? Rase Drektighetslengde Drektighetslengde i dager Limousin 9 mnd, 15 dager 289 Charolais 9 mnd, 12 dager 286 Simmental 9 mnd, 11 dager 285 Hereford 9 mnd, 8 dager 282 NRF 9 mnd, 7 dager 281 Aberdeen Angus 9 mnd, 5 dager 279 Tabell 1 Oversikt over rase og drektighetslengde. Kilde: Storfekjøttkontrollen Tabellen viser oversikt over forventet drektighetslengde hos de fem rasene med nasjonalt avlsarbeid. Forskjellene strekker seg over ti dager fra Aberdeen Angus, med 279 dager, til 289 dagers drektighet hos Limousin. Det anbefales da her at det startes framfôring av Limousin ti dager senere enn Aberdeen Angus. Den samme drektighetslengden ser en om en krysser kjøttfe på NRF. Farrase virker altså å ha mye og si for drektighetslengden. Det kan anbefales å ta holdvurdering av enkeltindividene i besetningen med jevne mellomrom helst i samarbeid med en råd giver eller nabo. Dette kan være med på å unngå å få feite kyr til besvær. Selv om gromkua kanskje får et halvkilo kraftfôr mer enn de andre, så lurer en bare seg selv og kua! Kyr som er feite rundt kalving er mer sjukdomsutsatte, får ofte flere komplikasjoner rundt kalving, og er vanskeligere å få drektige til ønsket tidspunkt. 14 TYRmagasinet

15 Innredning for kjøttfe Vi har kompetansen og løsningen! Les mer på og ta kontakt med en av våre selgere på storfe. I-mek Kompetanse Løsninger Produkter Montering Service Optimalisering TYRmagasinet

16 Tema: KALV Informasjon om prosjekt: Børframfall og skjedeframfall Skjedeframfall og børframfall har store negative konsekvenser for dyrevelferd hos rammede individer og gir betydelige produksjonstap i besetninger med høy forekomst. Forekomsten av disse lidelsene i norske kjøttfebesetningene er ikke kjent og det er mangelfulle kunnskaper om årsaksforholdene bak disse lidelsene. TYR og Norges veterinærhgskole vil derfor samarbeide om en studie av disse lidelsene, både for å kartlegge forekomst og utvikle effektive forebyggende tiltak. Veterinær NVH Tekst: Per Kristian Groseth Børframfall Børframfall er en tilstand der kuas livmor vrenger seg ut etter kalving. Livmora henger bak kua, ofte helt ne til hasene, og kan lett kjennes igjen ved de mange karunklene på overflaten, dette er soppliknende strukturer der hvor fosterhinnene har vært festet. Livmorhalsen må være åpen for at livmora skal vrenge seg ut, derfor opptrer de aller fleste børframfallene innen ett døgn etter kalving. Tilstanden er alltid dødelig dersom den ikke behandles, og kan føre til produksjonstap selv ved rask behandling. Skjedeframfall Ved skjedeframfall krenger en del av skjedeveggen ut av kjønnsåpningen til kua. Det er vanligvis den nedre delen av veggen som kommer til syne som en ballong med glatt overflate (uten karunklene som sees på et børframfall). Skjedeframfall opptrer oftest i de siste to månedene av drektigheten, men kan noen ganger komme tilbake etter kalving. Tilstanden er ikke vanlig utenom drektighet. Størrelsen på framfallet kan variere fra en appelsin til større enn en fotball. Noen ganger går framfallet inn igjen når kua reiser seg, mens det andre ganger kan være så alvorlig at til og med livmorhalsen presses ut. Oftest fører skjedeframfall til trengninger som følge av irritasjon av slimhinnen, slik at framfallet forverres. Derfor må skjedeframfall ofte behandles ved at det skyves på plass, og at det settes en sutur i kjønnsåpningen for å holde framfallet på plass. Alvorlige tilfeller som ikke behandles kan gi dyrevelferdsmessige og økonomiske konsekvenser, og i verste fall medføre tap av kua og fosteret. Betydning Flere undersøkelser angir forekomst av børframfall ved 0,2 0,3 % av kalvingene både hos mjølkeku og kjøttfe. Skjedeframfall som behandles av dyrlege forekommer ved ca. 0,25 % av kalvingene hos mjølkeku i Norge. Signaler fra næringa tyder på at forekomsten i en del norske kjøttfebesetninger er høyere enn dette, men det er vanskelig å danne seg en oversikt over dette ut fra helsekortstudier da andelen besetninger som registrerer helseopplysninger i Storfekjøttkontrollen fortsatt er lav. Tilstandene har store negative konsekvenser for dyrevelferd hos rammede individer og gir betydelige produksjonstap i besetninger med høy forekomst. Vi vil derfor kartlegge risikofaktorer for å kunne sette inn gode forebyggende tiltak. Det er mangelfull kunnskap om årsaksforhold for disse lidelsene hos ammeku i Norge og internasjonalt. Lidelsene antas å ha både genetiske og driftsmessige årsaker. For børframfall er det hos mjølkeku en klar sammenheng med kalsiummangel og mjølkefeber, her er lidelsen vanligst hos eldre kyr. Det er en annen aldersfordeling hos kjøttfe hvor forekomsten er høyest hos førstekalvskyr, noe som antyder at årsakssammenhengen kan være en annen enn hos mjølkekyr. Fødselsvansker, arvelig disponering og skjedeframfall er andre faktorer som er assosiert med børframfall, og flere veterinærer oppgir at de har erfaring med at høy forekomst av børframfall faller sammen med dårlig mineraldekning. For at skjedeframfall skal kunne inntreffe må anatomiske og fysiologiske forhold være slik at skjedeveggen tillates å komme ut. Mye fett i bekkenet og endringer i hormonbalansen fram mot kalvingstidspunktet kan gi slike Skjedeframfall opptrer som regel før kalving. Skjedeveggen kommer til syne som en ballong i åpningen og har glatt overflate hvis den er uskadet. Hos denne kua gikk framfallet inn igjen når kua sto oppreist. Foto: Stig Anders Ødegaard, NVH forhold. I tillegg bidrar det voksende fosteret til økt trykk i buken som presser framfallet ut. Det er rapportert om en moderat arvbarhet for denne lidelsen. Østrogen gir oppbløting av vevet i bekkenregionen, betydningen av det ser man ved at skjedeframfall noen ganger opptrer hos mjølkekyr med østrogenproduserende eggstokkcyster. Vi vet at det finnes stoffer med østrogenvirkning i fôrmidler, for eksempel enkelte mykotoksiner. Vi vet dessverre lite om hvilke helsemessige effekter disse har. Beskrivelse av studien Denne undersøkelsen vil bli gjennomført i 2013 som et samarbeid mellom TYR og Norges veterinærhøgskole (NVH). Undersøkelsen består i første omgang av tre deler. Den første delen er en kartlegging av forekomst av skjede- og børframfall i norske kjøttfe besetninger. Denne undersøkelsen vil gjennomføres ved at vi oppfordrer alle medlemmer til å fylle ut svarskjemaet som er lagt ved dette nummer av TYRmagasinet. Samme skjema planlegges sendt ut sammen med årsmelding fra Storfekjøttkontrollen. Det vil også bli gitt mulighet for å svare på undersøkelsen på TYRs hjemmesider. Målet med denne undersøkelsen er å kartlegge forekomst av sjudomstilstandene, og å rekruttere besetninger med høy forekomst av tilstandene for å gjøre mer detaljerte studier i disse senere. Del 2 av undersøkelsen skal 16 TYRmagasinet

17 Tema: KALV hos kjøttfe gjennomføres ved hjelp av veterinærer i felt. Vi har rekruttert veterinærer i kommunene med mest kjøttfe. Disse veterinærene vil ta en blodprøve og fylle ut et spørreskjema når de behandler børframfall. Disse dataene vil sammenliknes med blodprøver og opplysninger fra normale kalvinger for å lete etter disponerende faktorer. Del 3 utføres av tre for dypningsstudenter ved NVH. De samler opp lysninger fra et større antall veterinærer om behandling og kliniske funn hos kyr som behandles for børframfall. Målet med denne studien er å se om behandling og kliniske funn har betydning for prognose etter behandling. Resultater fra undersøkelsen vil presenteres for kjøttfeprodusenter i fagtidsskrifter, samlinger og kurs. Resultatene vil også bli formidlet til veterinærer og rådgivere som grunnlag for forebyggende arbeid. Vi svarer gjerne på spørsmål eller tar imot innspill, telefonnummer og mailadresse er oppgitt nedenfor. Telefonnummer e-post: per.groseth@nvh.no Ved børframfall vrenges børen ut etter kalving og kan lett kjennes ved de mange soppliknende strukturene på overflaten. Foto: Stig Anders Ødegaard, NVH Kampanjen «Jakten på det gode mordyret» fortsetter i 2013 I 2012 startet vi en kampanje kalt «Jakten på det gode mordyret». Dette var en kampanje som skulle sette fokuset på mordyret i besetningen og hvor vi i avlsarbeidet ønsket å gjøre grep for å få en avlsmessig forbedring på moregenskaper. Denne kampanjen fortsetter i 2013 og vi vil iverksette flere tiltak for å øke innrapporteringen av avvenningsvekter i Storfekjøttkontrollen. Dette er helt avgjørende for å få til en avlsmessig framgang på mor egenskaper. Limousin Verdens mest effektive kjøttferase Charmant av Dovre Dentatus av Dovre Charmant har en meget imponerende indeks rekke og overgår sin far, Norges mest populære okse noen sinne, Pan av Gamkin. Ønsker du lette kalvinger, høy tilvekst og høy slakte klasse, er Charmant av Dovre det riktige valget. Foto: Foto: Jan Jan Arve Arve Kristiansen, Kristiansen, Geno Geno Foto: Jan Arve Kristiansen, Geno Fødselsforløp Vekt Slaktevekt Kvige Ku 0 dager 200 dager 365 dager Slakteklasse Fettgruppe Indeks Norges første kollete limousin eliteokse, Dentatus av Dovre. Dentatus sine kalver kommer lett til verden, de utvikler tidlig muskulatur og slakter seg med en meget høy slakteklasse. Begge oksene er tilgjengelige på sædruta. Husk å varsle din veterinær i dag, slik at sæden er på dunken når du skal bruke den! TYRmagasinet

18 Nytt fra Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen er en landsomfattende husdyrkontroll for kjøttfe, kjøttfekrysninger og fôringsdyr, driftet av Animalia. Gled dere ny Storfekjøttkontroll er på lufta Storfekjøttkontrollen lanserer første del av sin nye nettversjon 12. februar. Programmet har fått nye funksjoner og muligheter, og er tilpasset de mest brukte nettleserne. Mye er nytt, og mye er kjent. Ved lansering har vi forsøkt å gjøre ferdig de viktigste funksjonene i programmet. Mange vil savne en del, men fortvil ikke, det vil komme på løpende bånd utover våren! Planen er at Storfekjøttkontrollen skal være ferdig tilsvarende dagens versjon før sommerferien. Så dere som savner både beite/binge og diverse rapporter, det kommer! Helseregistreringer I januar 2012 ble Dyrehelseportalen lansert. I første omgang er dette er tilbud til veterinærer for å kunne rapportere utdeling av medisin (lovpålagt registrering) og veterinærbehandlinger. Storfekjøttkontrollen mottar nå data fra Dyrehelseportalen. Du bør derfor oppfordre praktiserende veterinærer hos deg til å ta i bruk portalen. Registreringer han gjør i portalen vil da dukke opp som en helseregistering i Storfekjøttkontrollen. Man slipper da en dobbelregistrering av samme behandling! Dersom veterinær ikke bruker Dyrehelseportalen må du selv huske å registrere helsehendelsene. Behandlinger som har blitt overført fra Dyrehelseportalen vil kunne sees på Individkortet. Bildet er tatt på Senja hos Asbjørn Hansen. Årsrapporter for 2012 er klar nådde du målene? Årsrapporten gir en oppsummering av årets produksjon for din besetning. Rapporten er et godt grunnlag for å vurdere forbedringsområder. Ved å sammenligne tallene med f.eks. rase/og eller fylke kan du se hvordan du ligger an i forhold til andre. Følg opp årets resultater og forny målsetningene for Trenger du hjelp til å tolke rapportene, kan du snakke med rådgiveren din i Storfekjøttkontrollen. Gå gjerne sammen med kolleger for å studere tallene. Det er mange faglige spørsmål som kan være nyttig å disku tere med andre storfeprodusenter. Det kan for eksempel være: «Hva gjør naboen som har bedre slakteresultater enn meg? Hva gjør jeg som har bedre avvenningsvekter enn deg?» Har du årsrapporten fra Storfekjøttkontrollen lett tilgjengelig, kan dere enkelt sammenligne tallene. Husk at etter 12. februar må Årsrapporten hentes i den «gamle» Storfekjøttkontrollen. Årsmeldingen for 2012 Årsmeldingen for Storfekjøttkontrollen for 2012 kommer rekordtidlig ut, med lansering allerede på Storfe2013. Sammen med årsmeldingen får du tilsendt helsekort, samt et skriv med informasjon om overgangen til ny versjon. Hvis du ikke har fått denne sendingen, ta kontakt med brukerstøtten hos Animalia. Ta med helsekortet ut i fjøset fort løpende og skriv ned både forebyggende behandlinger og sjukdommer. Det er svært viktig at dere registrerer på helsekortet alle sjukdommer som behandles. Husk at også forebyggende behandlinger som for eksempel lusebehandling skal føres på kortet. Det er svært viktig at det ikke bare forblir på helsekortet, men at det også blir registrert inn i Storfekjøttkontrollen. Storfekjøttkontrollen årsmelding er på vei ut til dere. Hvis du ikke har fått den, ta kontakt med brukerstøtten hos Animalia enten på telefon eller e-post: brukerstotte@animalia.no STORFEKJØTTKONTROLLEN ÅRSMELDING 2012 ANIMALIA Grethe Ringdal Solveig Bjørnholt Foto: Grethe Ringdal 18 TYRmagasinet

19 Vil du ha fjøset fullt av lykkelige kyr? Fjøssystemer vet alt om hvordan fjøs bygges og driftes. Derfor har vi blitt bonden og alle dyrenes førstevalg. Se for våre løsninger til storfe. Øst 2634 Fåvang Tlf Sør 3174 Revetal Tlf Vest 4365 Nærbø Tlf Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf Midt 7473 Trondheim Tlf Bygg 2634 Fåvang Tlf TYRmagasinet

20 Tips Storfekjøttkontrollen Web fra Her kommer noen enkle tips som kan være nyttig når du bruker Storfekjøttkontrollen Web. ANIMALIA Solveig Bjørnholt / Grethe Ringdal Gled dere ny Stofekjøttkontroll er på lufta Viktig før 12. februar Storfekjøttkontrollen vil ikke være komplett til lansering. Det betyr at en del rapporter og blant annet beite/bingefunksjonen mangler. For at dere skal få tilgang til rapporter og noteringslister vil rapportene i den gamle Storfekjøttkontrollen leve videre en stund til. Derfor er det viktig at du har så oppdaterte registreringer så mulig tett opp til 12. februar. Vær oppmerksom på at gamle Storfekjøttkontrollen ikke blir oppdatert med nye data etter 12. februar Oppstartstips Innlogging Innlogging for medlemmer er som før med felles brukernavn og passord i landbruket. På innloggingssida vil vi legge ut driftsmeldinger og andre nyheter. Oppslagstavle Oppslagstavla er en helt ny del av Storfekjøttkontrollen. I starten vil denne inneholde medlemsinformasjon og kontaktinformasjon til rådgiver. Det vil ligge en liten dyrestatus her, slik at du raskt kan få en oversikt over dyra dine. For de som stambokfører vil også meldinger fra Biobank og Tyr vises her. Denne sida skal videreutvikles, og etter hvert vil blant annet avviste slakt og avvik mot Husdyrregisteret komme her, i tillegg til mye mer. Besetning Under menyvalget Besetning fi nner du nå en videreutviklet utgave av den gamle besetningsoversikten, som nå er bygd opp som en fl eksibel rapport. Du kan velge mellom fl ere ulike rapporter, og søke opp grupper av dyr eller enkeltdyr. Rapporten Individ kommer opp automatisk som førstevalg, og inneholder grunnopplysninger om dyra. Det er mulig å velge rapporter for blant annet bedekning, kalving og veiing. Merk at disse rapportene kun inneholder en rad pr dyr, og at kun siste hendelse vises, f.eks siste kalvingsdato. Velg selv kolonnene du vil se i rapportene Ved å trykke på Velg kolonner kan du selv velge hvilke kolonner som du ønsker skal vises i den rapporten du er i. Vil du endre på rekkefølgen av kolonnene, markér kolonnen du vil fl ytte under Valgte og dra den til ønsket plassering. Tilbake til standardoppsett Hvis du endrer kolonner i en rapport, så vil programmet huske den til neste gang du velger den samme rapporten. Vil du tilbake til standardoppsett for en rapport går du på Velg kolonner og trykker på Velg standardoppsett. Utskrift Alle rapportene under besetning er mulig å skrive ut. Øverst til høyre i bildet er det tre ikoner som er mulig å velge, vanlig utskrift til printer, lagre som pdf, eller overføring til Excel. Registrere opplysninger Den nye versjonen av Storfekjøttkontrollen har de samme registreringsbildene som før. Funksjonalitet og utseende er litt forandret. Feltet for individnummer har fått en søk-funksjon og når du begynner å skrive i dette feltet vil programmet søke opp innmeldte dyr som stemmer med det du taster inn. Hurtigregistrering av dato Gitt at dagens dato er 20/08. Dyret ble veid 15/08. Tast 15 i datofeltet og trykk ENTER. Da fylles hele dato ut. Registrering av like hendelser Funksjonen for lik registrering på fl ere dyr er fjernet, i stedet har vi innført at forrige linje blir kopiert. Dvs. at når du har registrert den første linja på for eksempel bedekning, så vil type bedekning, fra dato, til dato og okse bli kopiert til neste linje. Dersom dette ikke er riktig verdi, så er dette enkelt å overskrive. Søkefunksjon i Besetningsrapporter For å søke opp dyr eller dyregrupper i besetningen bruker du søkefeltet til venstre i skjermbildet besetning. For å fjerne søkekriteriene kan du trykke på Nullstill. Merk at når du velger ny rapport så nullstilles søket. Sortering i rapporter Du kan raskt og enkelt sortere rekkefølgen på individene i en rapport etter ønsket kolonne ved å klikke på kolonnenavnet. Kolonner som har en pil bak er mulig å sortere. ENTER-tasten Bruk ENTER-tasten i registreringsbildene for å velge dyr og fl ytte markøren til neste felt. Retting av feil All retting av hendelser på et individ skal nå gjøres på individkortet. Her kan man se hvilke opplysninger som er lagret på dyret, og man kan slette eller rette lagrede hendelser. 20 TYRmagasinet