En problematisering og redegjørelse for studenters forhold til graviditet og barn.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En problematisering og redegjørelse for studenters forhold til graviditet og barn."

Transkript

1 Studenter, graviditet og barn: - Barn, et hinder i norsk høyere utdanning? Foto med tillatelse fra Studio Vest (studiovest.no) En problematisering og redegjørelse for studenters forhold til graviditet og barn. Vedtatt av Velferdstinget i Oslo og Studentparlamentet ved UiO, mai Velferdstinget i Oslo er en interesseorganisasjon og det representative organ for de ca studentene som er tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). Dette omfatter studentene ved Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI i Oslo, Norges veterinærhøyskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Det teologiske menighetsfakultetet, Norges musikkhøyskole, Norges idrettshøyskole og Kunsthøgskolen i Oslo. Studentparlamentet i Oslo representer ca studenter, og er studentenes øverste organ ved Universitetet i Oslo. Studentparlamentet er også det største medlemslaget i Norsk Studentunion (NSU). Velferdstinget og Studentparlamentet arbeider for å ivareta studentenes interesser ovenfor SiO, universitetsledelsen, de sentrale organene i NSU, Oslo kommune og Stortinget. 1

2 Innledning 0.1 Bakgrunn for dokumentet I januar 2007 ble det publisert en nasjonal levekårsundersøkelse om studenter 1 som bl.a. viste at 1 av 5 studenter (ca. 22%) har barn, og at gjennomsnittstudenten er 28 år. Mange har lenge hatt en forestilling om at en idealtypisk student er mellom år, bor alene på en hybel og studerer på heltid. Levekårsundersøkelsen viste imidlertid at studenter slett ikke er så idealtypiske, men en svært sammensatt gruppe 2. Ser man på raden alle i tabell 2, finner man at gjennomsnittsalderen for studenter er 28 år, mens knapt halvparten av studentene er under 25 år. Gjennomsnittlig antall barn i studentenes husholdninger er 0,4, noe som betyr at det finnes 4 barn per 10 studenter. Første kolonne i tabell 2 viser også at vel én av fem har barn. Kvinnelige studenter oppgir i større grad enn mannlige at de har barn, og studenter som er 30 år eller mer oppgir i langt større grad enn yngre studenter at de har barn 1,3 barn i gjennomsnitt per student. Blant studenter under 25 år er det svært få som har barn mindre enn 2 for hver hundrede student. 1 Studenters inntekt, økonomi og boforhold. Studenters levekår 2005, av Torkil Løwe og Jan Petter Sæther. 2 Levekårsundersøkelsen s

3 Det gjøres for orden skyld oppmerksom på at levekårsundersøkelsen ikke sier noe særlig videre om disse studentenes (dvs. som får/har barn under studietiden) inntekt, økonomi eller boforhold. Undersøkelsen redegjør kun innledningsvis for at studenter er en sammensatt gruppe, mens det videre i undersøkelsen likevel er lagt til grunn at man har å forholde seg til den idealtypiske studenten. Det foreligger derfor ingen nærmere utredning om disse studentenes levekår. Det er mye som kan tyde på at verken det offentlige, utdanningsinstitusjonene, studentsamskipnadene, Lånekassen m.fl. har vært klar over den høye andelen av studenter med barn og de særskilte problemstillingene som oppstår i denne forbindelse. På denne bakgrunn og av enkeltsaker vedtok Velferdstinget og Studentparlamentet å nedsette en arbeidsgruppe som skal se på de ordninger som gjelder for studenter som får/har barn under studietiden. Arbeidsgruppen har bestått av fire representanter, og dokumentet er behandlet av begge organer. 0.2 Dokumentets struktur og innhold Dokumentet er delt inn i tre hovedbolker, eller faser som vi har valgt å kalle de. Hver fase illustrerer typiske problemstillinger studentene møter i ulike tidsaspekt i studieløpet. Fase 1 er fra det stadiet studenten blir gravid og til hun tar ut en evnt. fødselspermisjon. Fase 2 er fra og med en evnt. fødselspermisjon og til mor/far vender tilbake til studiene. Fase 3 er stadiet mor/far tar til på studiene igjen med barn. Hver fase er forsøkt knyttet opp til fire undergrupper. Én for utdanningsinstitusjonene, én for studentsamskipnadene, én for Lånekassen og én for øvrige ordninger (offentlige). Når det i dokumentet omtales utdanningsinstitusjonen og studentsamskipnaden, er det Universitet i Oslo (UiO) og Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) det refereres til. Mange av de problemstillinger som berøres i dokumentet, vil imidlertid være like viktige og relevante i en nasjonal sammenheng. 1. Fase 1 Studenten blir gravid Det er umulig å fastslå hvor mange studenter som blir gravide hver år. Det er likevel naturlig å dele disse studentene inn i én gruppe for de som tar abort, og én for de som fullfører svangerskapet. Det foreligger pr. i dag ingen undersøkelse over hvor mange studenter i året som velger abort. Professor Anne Eskild fra Ullevål universitetssykehus og Medisinsk fakultet ved UiO publiserte imidlertid en undersøkelse i januar 2007, hvor det fremgikk at over halvparten av de som blir gravide mellom år tar abort. Det er altså flere aborter enn fødsler blant den yngste kvinnegruppen. Dette tilsvarer den idealtypiske studentalder, og det er derfor mye som kan tyde på at undersøkelsen også gjenspeiler studentenes situasjon. Hvorvidt tallene er for høye eller ikke, er en debatt vi ikke ønsker å begi oss inn på. Men vi mener likevel at tallene kan være med å underbygge at en del av de utfordringene gravide studenter og studenter med barn møter, bør tas på alvor. Undersøkelsen konkluderer blant annet med at risikoen for provosert abort er styrt av økonomi og at det er en sosial seleksjon både av fødsler og til provosert abort i Oslo 3. Dagens trygdeordninger er best tilpasset kvinner nærmere 40, og dette gjenspeiles også i den høye gjennomsnittsalderen for de som er førstegangsmamma. Landsgjennomsnittet er 29,1 år, mens den i Oslo er rundt Fødsel eller provosert abort: effekten av utdanning og alder, av Anne Eskild m.fl. s

4 Man må gjøre seg fortjent til fødselspenger, og studenter er de som fortjener det minst. Slik fungerer i alle fall dagens ordning. Kvinner som har full lønn og høy inntekt kan få nærmere en halv million i fødselspenger, mens kvinner under utdanning kan måtte nøye seg med en engangsstønad på kr Abort-tallene omhandler imidlertid ikke bare stram økonomi. De sier også mye om kvinners frihet. Blant annet frihet til å velge å studere, satse på karriere eller reise. Kvinner har rett til selvbestemt abort i Norge. Eskild stiller imidlertid spørsmålet; Men har kvinner selvbestemt rett til å få barn? Anvendt på vår sak kan man også spørre; Har man tilrettelagt tilstrekkelig for at kvinner skal kunne velge å få barn i studietiden? På dette vil nok noen kjapt svare ja, for til tross har jo 22% av studentene allerede barn. Men det er viktig å huske at i gjennomsnitt har kun to av hundre kvinnelige studenter under 25 år har barn. Aborttallene og den høye gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende kan også tale for at flere ville ha valgt barn dersom støtteordningene var bedre. Andelen studenter med barn sier heller ikke noe om hvor mye lengre tid disse studentene bruker på studiene eller hvor mange som ikke klarer å fullføre. Trolig er mørketallene store. I den andre gruppen, hvor mange studenter som blir gravide i året og fullfører svangerskapet, er det også vanskelig å fastslå antall. Studenter som får barn kan velge om de vil søke permisjon fra studiet eller ikke. Dette gjør det usikkert å fastslå hvor mange studenter som faktisk blir gravide i året. Denne problematikken vil bli behandlet nærmere i pkt Pr. i dag er det ca studenter ved UiO. Dersom man legger til grunn at 22% av disse har minst ett barn hver (i en del tilfelle vil jo også studentene ha flere barn), tilsvarer dette ca barn. 1.1 Utdanningsinstitusjonen Studenten må i denne fasen ta stilling til om hun ønsker å ta ut permisjon fra studiet eller ikke. På UiO synes dette å oppleves som komplisert og studentene får ofte ikke tilstrekkelig/mangelfull rådgivning om hvordan de skal forholde seg til sin nye studiesituasjon. Permisjonsreglene vil imidlertid bli behandlet nærmere i pkt Studentsamskipnaden Studentrådgivningen har opplyst at de har ca. 100 registrerte henvendelser i året fra studenter ang. graviditet og barn. I tillegg har de ca. 100 uregistrerte henvendelser (kun telefon, e-post og lignende) i året. Svært mange av henvendelsene omhandler økonomiske støtteordninger, barnehage/barnepass, bolig og forholdet til studier. Mange befinner seg i en ikkeetablert livssituasjon, hvor de blant annet lurer på hvordan de skal forholde seg til barnefaren. Typisk for mange studenter er at de også mangler sitt familienettverk, og dette gjør det vanskeligere å få avlastning for barnepass m.m. Studentrådgivningen har opplyst at det etter innføringen av kvalitetsreformen har oppstått en del nye problemstillinger for studenter med barn. Lånekassen har de samme regler for fødselsstipend som tidligere, men UiO har innført nye regler og frister for å søke permisjon. Problemene oppstår i de situasjoner hvor UiOs permisjonsregler kommer i konflikt med Lånekassens krav til studieaktivitet ved fødselen. Se mer om dette i pkt

5 Lånekassen For å få fødselsstipend fra Lånekassen må man ha vært student med rett til støtte de siste 6 månedene før fødsel og fortsatt ha rett til støtte. Dersom vedkommende er student med rett til støtte i vårsemesteret og det påfølgende høstsemesteret, er sommerferien ikke noe problem i forhold til fødselsstipend. Men dersom studenten påbegynner et studium 15. august og får barn før 15. februar vil vedkommende ikke få fødselsstipend fordi hun har hatt rett til studielån mindre enn 6 måneder. Etter UiOs regler kan studenten kun ta ut fødselspermisjon 3 uker før fødsel. De studentene som derfor søker permisjon fra starten av semesteret, men som likevel ikke skal ha barn senere enn 3-6 uker ut i semesteret, vil derfor ikke ha rett til fødselsstipend. (De vil ikke ha rett til støtte i Lånekassen siden de kun er i vanlig permisjon og ikke fødselspermisjon. Når man ikke har rett til støtte i Lånekassen, har man heller ikke rett på fødselsstipend.) Dersom utdanningsinstitusjonen krever/anbefaler at studenten tar permisjon (f.eks. ved studier/praksis som ikke er forenelig med graviditet) kan Lånekassen likevel gi fødselsstipend selv om studenten starter permisjonen for tidlig. Studenter som f.eks. er 3-4 måneder på veg i det de starter sine studier for første gang i august, vil ikke kunne ta ut fødselspermisjon og motta støtte fra Lånekassen. Man kan likevel fortsette studiet og motta lån fra Lånekassen. Denne gruppen blir forskjellsbehandlet ved at de ikke får lånet som stipend i 42 uker etter fødselen. Dersom denne perioden treffer i løpet av sommeren vil de ikke ha noen inntekter i juni og juli overhodet (en vanlig student mottar jo ikke støtte fra Lånekassen i de to månedene), ettersom omsorg for små barn innebærer at muligheten for å jobbe er liten eller ikke tilstede. De som mottar fødselsstipend mottar imidlertid støtte om sommeren også. Begrunnelsen for 6-måneders regelen er at man ikke ønsker at noen melder seg opp til eksamen kun for å få stipendet, og for deretter å slutte å studere. Dette kan løses ved at de som ikke oppfyller 6-måneders regelen i det de er/blir gravide, kan få støtte i 42 uker etter fødselen som lån i første omgang (dvs. også om sommeren). Dersom studenten fortsetter og fullfører utdanningen kan disse 42 ukene bli omgjort til stipend. 2. Fase 2 Fødsel, eventuell permisjonstid og tilbake til studiet 2.1 Utdanningsinstitusjonen Det å søke om permisjon: Studenter som får barn kan velge om de vil søke permisjon fra studiet eller ikke. Det er god grunn til å anta at de fleste tar permisjon fram til det semesteret det passer å starte studiet igjen. Lengden på permisjonstiden er da avhengig av på hvilket tidspunkt man føder i semesteret. Andre tar svært kort permisjon eller ingen permisjon i det hele tatt. Studenter som er gravide skal ikke være i tvil om hvilke premisser og rutiner som ligger til grunn hvis de ønsker å ta ut permisjon. I dag er det dessverre slik at det har oppstått flere ulike praksiser rundt permisjonsreglene. Dette skyldes bl.a. forskjellige regelverk fra fakultet til fakultet og feilaktige tolkninger. Studenter har bl.a. fått informasjon som går ut på at de skal følge de vanlige fristene for å søke om og være i permisjon, altså semestervis. Dette er feil. Gravide studenter skal ha permisjon fra tre uker før fødsel og dersom hun ønsker det til sammen 40 uker (ifølge blant annet UiOs forskrifter). De skal altså ikke søke permisjon semestervis. Dersom gravide studenter tar fødselspermisjon før riktig tidspunkt kan dette bl.a. føre til tap av rett til støtte fra Lånekassen. (Dette er også omtalt i pkt. 1.3). I studier der de av 5

6 faglige hensyn likevel krever dette, finnes det regler fra Lånekassen som gjør at studenten ikke mister rett på støtte. En annen uheldig praksis kan også være at studenten ikke søker om permisjon, men velger å melde seg opp til fag i stedet. Lånekassens regler praktiseres også slik at studenten kan gis fødselsstipend dersom hun avlegger minst 15 studiepoeng eller mer i perioden etter fødsel. Årsaken til at en del studenter velger å gjøre dette kan bl.a. skyldes at studenten ser at hun vil miste tilgang til samskipnadens velferdsordninger eller studieplassen på bakgrunn av bare et semester med manglende studieprogresjon dersom hun likevel ikke klarer å avlegge studiepoengene. En slik praksis er verken holdbar for utdanningsinstitusjonen eller studenter. Mange studenter som i virkeligheten er ute i fødselspermisjon står dermed i stedet oppført som studenter som ikke avlegger studiepoeng i utdanningsinstitusjonens systemer. Dette er svært alvorlig, for studenten vil i slike tilfelle miste rett til fødselsstipend. Lånekassen krever enten at man har full studieprogresjon (minst 15 studiepoeng i semesteret) eller at han/hun har full permisjon. En løsning på permisjonsproblematikken er å endre status for studenter i fødselspermisjon. I dag er disse studentene nemlig statusløse. I det studenten velger å ta ut fødselspermisjon bør de også kunne endre sin status i StudentWeb/FS (Felles studentsystem). Det bør opprettes en kategori som heter studenter i fødselspermisjon. Slik kan disse studentene også være med å betale semesteravgift og få de samme rettigheter til studentsamskipnadens velferdsordninger. I dag er studenter i fødselspermisjon midlertid avhengig av samskipnadens velvilje for å få tilgang til disse ordningene. Dette er uholdbart. For eksempel har studenten krav på å kunne benytte samskipnadens helsetjeneste ved svangerskapskontroll før hun går ut i fødselspermisjon. I det hun har tatt ut fødselspermisjon har hun imidlertid ingen rett til å bruke samskipnadens helsetjeneste til oppfølging etter fødsel. Når hun derimot vender tilbake til studier igjen vil hun imidlertid igjen sikres denne rettigheten. Ved å sikre studenten en klar status vil man kunne sikre studentene en klar rettighetsposisjon både i forhold til Lånekassen, utdanningsinstitusjonen og samskipnaden. Studenten vil heller ikke miste rettigheter som rabatt på kollektivtransport og lignende. Termin på eksamenstidspunkt: Studenter som har termin på eksamenstidspunktet møter ulike ordninger for når de kan ta eksamen avhengig av hvilket fakultet de tilhører. For eksempel har man på Mat-Nat ved UiO en ordning, jf. Regler om adgang til utsatt prøve ved barnefødsel i eksamensperioden, hvor kvinner som skal føde og er oppmeldt til eksamen har rett til å fremstille seg til utsatt prøve hvis fødselsdato eller forventet fødselsdato kommer innenfor en 6-ukersperiode før eller etter eksamensdatoen. I slike tilfeller har kandidaten også rett til utsatt prøve selv om ordinær eksamen holdes to ganger om året. Utsatt prøve kan avholdes før eller etter den ordinære eksamen og skal finne sted minst 6 uker før eller etter fødselen. På Jus ved UiO har man for eksempel ingen tilsvarende ordning. Da en jusstudent hadde termin under hjemmeeksamen fikk hun etter innlevert legeerklæring innvilget seks dager ekstra, i sykeperioden, på innlevering av hjemmeeksamen. Slik ulik praksis bryter klart med prinsippet om rettferdighet og likebehandling. Det er svært uheldig at det skal være opp til det enkelte fakultet å avgjøre hvorvidt kvinnen har rett til utsatt eksamen eller ikke. Dette fører til at de kvinnene som har termin på eksamenstidspunktet og ikke får rett til utsatt eksamen, blir ekstra forsinket i deres studier og dermed mulighet til å ta del i arbeidslivet. Det bør derfor være forskriftsfestet fra nasjonale myndigheter at studenter som har termin i eksamensperioden har rett til utsatt eksamen. 6

7 Studentsamskipnaden Tilgang til studentvelferden: For en student som nettopp har født er det svært viktig med trygghet rundt spørsmål som tilgang til helsetjenester og andre tjenester fra studentvelferdsordningene. Denne problematikken er også tatt opp under pkt Dersom utdanningsinstitusjonen ikke har en ordning for at studenter i fødselspermisjon kan få betalt semesteravgift, medfører dette at studentene heller ikke kan få tilgang til studentvelferden. 2.3 Lånekassen I permisjonstiden kan studenten ha rett til både fødselsstipend og forsørgerstipend fra Lånekassen. Fødselsstipend: Studenter som får barn under utdanning har rett til fødselsstipend dersom følgende vilkår er oppfylt: a) studenten må hatt rett til støtte i de siste seks månedene før fødselen (se mer om dette i pkt. 1.3) b) studenten må ha bodd sammen/ha den daglige omsorgen for barnet c) studentens ektefelle/samboer kan ikke samtidig motta fødselspenger fra Folketrygden. Unntak gjøres ved tidskonto. Fødselsstipend gis i permisjonstiden, dvs. i inntil 42 uker. Tre uker før fødsel og seks uker etter fødsel er forbeholdt mor. Fødselsstipend tilsvarer det studenten normalt får i støtte/lån fra Lånekassen, dvs. kr pr. måned. Spesielt positivt er det at fødselsstipendet kan også gå til far, og at det også kan fås i sommerferien. I Lånekassens reglementer står det at hvis studenten tar permisjon fra studiet gis det fødselsstipend i permisjonstiden. Men reglene praktiseres også slik at dersom studenten tar 15 studiepoeng eller mer i perioden etter fødsel gis det også fødselsstipend. Så ifølge denne praktiseringen av reglementet er det bare dersom studenten ikke tar permisjon, samtidig som hun ikke avlegger studiepoeng at hun mister retten på fødselsstipend. Derfor er det spesielt viktig at utdanningsinstitusjonens og Lånekassens praksiser og regler samsvarer og fungerer opp mot hverandre. Lov om universiteter og høyskoler 4-5 jfr. Lånekassens regler om fødselsstipend: Studenter har ifølge Lov om universiteter og høyskoler 4-5 rett til å gjenoppta sine studier på samme nivå som før permisjon. I forskriftene til blant annet UiO så gis studenter rett til to semestre (40 uker) permisjon ved fødsel. Som vi har vært inne på tidligere har en student i fødselspermisjon rett til fødselsstipend opptil 42 uker. Studenter som f.eks. er ferdige med fødselspermisjon i april vil ikke kunne få mer økonomisk støtte fra Lånekassen, samtidig som det ikke lar seg gjøre å begynne å studere. Tidspunktet for der studenten var i studiet da permisjon ble påbegynt sammenfaller ikke med tidspunktet fødselsstipendet opphører. Lånekassen bør i slike tilfelle gi studenten fødselsstipend frem til studenten kan ta opp studiet der hun/han sluttet, selv om dette vil tilsi mer enn 42 uker med støtte. Forsørgerstipend: Det gis forsørgerstipend med opptil kr pr. måned for hvert av de to første barna. Forsørgerstipendet til gift/samboende søker blir redusert med ektefellens/samboerens inntekt over kr pr. måned. Det gis forsørgerstipend bare for barn som bor sammen med søker minst 40% av tiden. 7

8 Andre ordninger I tillegg til de ordninger som Lånekassen har, kan man også få fødselspenger, engangsstønad, barnetrygd og kontantstøtte etter Lov om Folketrygd. Fødselspenger: Studenter som har vært i arbeid i minst seks av de ti siste månedene før fødselspermisjonen starter, kan ha rett til fødselspenger. Kravet er at du må ha hatt minst halvparten av Folketrygdens grunnbeløp (kr pr ), i årsinntekt. Fødselspenger gis i utgangspunktet enten i opptil 44 uker med full lønn eller i opptil 54 uker med 80% av full lønn. Far må oppfylle samme krav til opptjening for å ha rett til fødselspenger. Har begge foreldre rett til fødselspenger kan permisjonstiden deles (utenom de ni ukene som er forbeholdt mor, dvs. tre uker før og seks uker etter fødsel). Når begge foreldre har opparbeidet rett til fødselspenger er seks uker av stønadsperioden forbehold far (fedrekvoten). Fars rett til å ta ut fedrekvoten er ikke avhengig av hva mor gjør i denne perioden. Når både mor og far har rett til fødselspenger kan far ta ut en stønadsperiode på opptil 34 uker med full lønn, eller 33 uker med 80% av full lønn. Har ikke mor opptjent rett til fødselspenger blir fars permisjonstid inntil 29 uker med full lønn, eller inntil 39 uker med 80% av full lønn. Fars rett til permisjon er betinget av at han overtar omsorgen for barnet fordi mor går tilbake til heltidsstudier, eller til arbeid helt eller delvis, eller til en kombinasjon av studier og arbeid som til sammen utgjør heltid. Engangsstønad: Dersom mor ikke har rett til fødselspenger, ytes det en engangsstønat med kr ,-. Stønaden er skattefri, og man kan søke om å få den utbetalt etter 6. svangerskapsmåned. Barnetrygd: Barnetrygd omfatter alle barn under 18 år, og i 2006 utgjør den kr. 970 pr. måned pr. barn. Kontantstøtte: Studentforeldre har også rett på kontantstøtte. Den gis til barn mellom ett og tre år, og maksimalt i 23 måneder. Støttebeløpet varierer i henhold til avtalt oppholdstid i barnehagen. Det kreves at barnet ikke har fulltidsplass i barnehage med offentlig tilskudd. Høyeste beløp er kr pr. måned for barn helt uten barnehageplass. Hvis barnet for eksempel er i barnehage mellom 9 16 timer pr. uke, reduseres søtten til kr pr. måned. Enslige forsørgere overgangsstønad m.m.: Enslige forsørger som er midlertidig ute av stand til å forsørge seg selv pga. omsorg for barn, eller trenger en omstillingstid og evnt. Utdanning, kan søke overgangsstønad. Full månedlig ytelse er kr brutto (før skatt). Enslige studenter kan få overgangsstønad inntil 2 måneder før fødselen hvis man ikke har inntektsgivende arbeid. Hovedregelen er at man kan få stønad i inntil tre år fram til yngste barn fyller åtte år. Før barnet fyller tre år, stilles det ikke krav om å være i yrkesrettet aktivitet eller utdanning. I tillegg til overgangsstønad kan enslige foreldre også få barnebidrag fra den av foreldrene som ikke har den daglige omsorgen. Barnebidragets størrelse ytes i henhold til bidragsyterens økonomiske stilling. 8

9 Enslig mor eller far kan også få utvidet barnetrygd. Det vil si at man mottar barnetrygd for ett barn mer enn man faktisk har. Enslig forsørger med ett barn får utbetalt kr pr. måned. Enslige studenter som har barn mellom null og tre år, og har rett til utvidet barnetrygd og uredusert overgangsstønad, kan få småbarnstillegg med kr. 660 pr. måned. Termin mellom endte studier og jobb: Studenter som blir gravide på et tidspunkt som gjør at de har termin rett etter fullendt studium kommer i en svært dårlig situasjon. De har ikke rett på fødselsstipend fra Lånekassen fordi de ikke har hatt rett på studiestøtte helt frem til fødselen. I tillegg er det selvfølgelig vanskeligere å få jobb som høygravid ettersom arbeidsgiver som oftest ikke ønsker en arbeidstaker som innen kort tid skal ut i permisjon. Derfor bør studenter som kommer i denne situasjonen få ekstra støtte i tillegg til engangsstøtten fra NAV slik at det økonomisk er mulig å få barn også i denne perioden. 3. Fase 3 Barn under studiet 3. 1 Utdanningsinstitusjonen Enten man har barn allerede i det man starter å studere eller får barn mens man holder på, skal barn ikke være et hinder for å ta høyere utdanning. Lik rett til utdanning og lik rett til å kunne fullføre studiene må også gjelde for studenter med barn under studietiden. Lærestedet må i større grad utvise fleksibilitet i forhold til de forpliktelser forelderollen innebærer, og de bør i større grad utforme et entydig og felles regelverk for foreldres spesifikke rettigheter i studieløpet. Det må tas hensyn til at studenter med barn ikke nødvendigvis kan forhold seg til obligatorisk oppmøte på lik linje med andre studenter. Studenter med barn bør også ha en egenmeldingsordning i forhold til forskjellige frister lærestedet opererer med. Det skal ikke være nødvendig å trenge en legeerklæring for sykt barn. Dersom en student ikke kan ta eksamen på grunn av sykt barn, bør legeerklæring fra et sykt barn også gi studenten rett til ny eksamen. Det bør ikke være slik at det å ha et sykt barn hindrer studentens studieprogresjon eller teller som et eksamensforsøk. Lærestedet må primært legge undervisningen til dagtid, slik at foreldre ikke må finne alternative barnepass ordninger etter barnehagens stengetid. 3.2 Studentsamskipnaden SiO har et godt og bredt tilbud til studentforeldre, hovedsakelig studentbarnehager og familieboliger. Tilbudet er særlig tilrettelagt for studenters spesifikke behov og økonomi. Studentbarnehagene: Studentbarnehagene utgjør et utdanningspolitisk virkemiddel som fremmer prinsippet om lik rett til utdanning. Tilbudet om barnehageplass er helt vesentlig for å muliggjøre utdanning for studenter med barn i barnehagealder. SiOs Studentbarnehager har 14 barnehager med 52 avdelinger og ca. 630 plasser. Studentbarnehagene er alle heldagsbarnehager med åpningstid fra kl Studentbarnehagene legger stor vekt på å tilrettelegge slik at det reelt er mulig å kombinere studier med det å ha barn. Det oppnås både ved spesielle faste tiltak og gjennom å være mer fleksible enn det som er vanlig i en vanlig barnehage. 9

10 I forslaget til statsbudsjett for 2007 ble det foreslått å fjerne Kunnskapsdepartementets særtilskudd til studentbarnehager. Studentpolitikere jobbet hardt imot dette å klarte og sikre fortsatt 5 millioner til barnehagene på budsjettet, men man frykter på nytt at særtilskuddet skal fjernes. Resultatet av et evnt. kutt vil føre til både dyrere og mindre studenttilpassede barnehager, og dermed true målet om lik rett til utdanning. Mange studentforeldre har lav betalingsevne, og studentbarnehagenes lave foreldrebetaling kommer nyter godt av denne ordningen. Studentbarnehagene har også mer fleksible og utvidede åpningstider tilpasset studentenes eksamensperioder, ferier o.l. Dette sikrer at studentene kan opprettholde studieprogresjonen. Pr. i dag har SiOs studentbarnehager en dekningsgrad på under 80%. Studentbarnehagene er svært populære og det er klart behov for en utvidelse av tilbudet. Familieboliger: Mange studentforeldre har presset økonomi, og SiOs familieboliger utgjør et rimelig botilbud slik at foreldre med barn fortsatt kan studere. 3.3 Lånekassen De fleste av de økonomiske ordningene i fase to gjelder også i denne fasen. 3.4 Andre ordninger De fleste av de økonomiske ordningene i fase to gjelder også i denne fasen. Barnehager: Studenter som ikke får barnehageplass i studentbarnehagene må ha fortrinnsrett i kommunale barnehager, eventuelt tilskudd for å dekke dagmamma. 4. Oppsummering: Studenter, graviditet og barn blir ofte et tema om økonomiske støtteordninger. Forhåpentligvis har vi også klart å vise at det å få/ha barn i studietiden ikke bare er et spørsmål om økonomi. Vi har i oppsummeringen valgt å skille mellom de økonomiske støtteordningene og andre tiltak. 10

11 Nivået på de økonomiske støtteordningene Overfor har vi gått gjennom en rekke av de økonomiske støtteordningene for studenter med barn, og her har vi forsøkt å lage et månedlig budsjett for studenter med barn. MÅNEDLIG BUDSJETT FOR STUDENTER MED BARN Aleneforeldre (student) Par (student student) Fødselsstipend 8000 kr Fødselsstipend og studielån kr Forsørgerstipend 1290 kr 1290 kr Fødselspenger Barnetrygd 1940 kr 970 kr Småbarnstillegg 630 kr Barnebidrag fra mor eller far 1250 kr (minimum dersom 100% barneansvar): Overgangsstønad 9358 kr SUM månedsinntekt: kr kr I tillegg kommer engangsstønaden på kr I tabellen overfor er det lagt til grunn av verken aleneforeldre eller par har hatt rett til fødselspenger. Det er en forutsetning for å få rett til engangsstønad at man ikke har krav på dette. Kommentar: Barn er dyre i drift og trenger mye nødvendig utstyr som må skiftes hvert halvår pga av at barna vokser ut av regntøy og parkdresser, og ikke minst sko. Etableringskostnader er også høye, og man må vel regne med kanskje for seng, barnevogn, evt. bilsete, dyne, pledd, stellebord, kleskommode etc. Studenter med barn har heller ikke mulighet til å jobbe like mye som andre. I julen er for eksempel ikke barnehagen åpen, og det betyr at det som oftest er kun den ene av foreldrene som kan tjene litt ekstra. Dette gjelder sommerferiene også. De fleste studentforeldre er med andre ord nødt til å spare penger gjennom året for å klare sommerferien økonomisk. Hvorvidt utbetalingene er for lave, er en problemstilling som krever mer dyptgående analyse enn det vi har mulighet til å si noe om. Levekårsundersøkelsen viste imidlertid at enslige forsørgere skilte seg klart ut med en svært høy sannsynlighet for reelle betalingsproblemer 4. Argumenter som bl.a. er brukt mot å øke utbetalingen til studenter er at støtteordningene skal være en kompensasjon for inntekt, og ikke bonus for å få barn. Øker man engangsstøtten kan man også risikere å sementere at folk holder seg utenfor arbeidslivet. Vi mener slik argumentasjon ikke holder overfor studentene. Studenter skiller seg ut som en særskilt gruppe, og har ikke inntekt tilsvarende inntekt som andre i arbeidslivet. En støtte som skal tilsvare det inntektstap en student vil få ved graviditet/barn, vil derfor aldri kunne gjenspeile de reelle kostnadene det er ved å ha barn. Argumentasjon som går ut på å sementere at folk vil holde seg utenfor arbeidslivet dersom støtten økes, er også uholdbar. Studenter som er kommet inn på og startet et studie, vil som regel ha et ønske om å fullføre sin utdannelse. Økte støtteordninger kan også enkelt løses ved at deler gis som lån, for deretter å bli omgjort til stipend etter endt studie. 4.2 Andre tiltak Forholdet mellom studenter, graviditet og barn er et område hvor det er stort behov for empirisk kartlegging og vitenskapelig forskning. At studenter får barn er interessant i mange henseender. F. eks.: Når er det mest samfunnsøkonomisk å få barn? Hvordan går 4 Levekårsundersøkelsen s

12 det med de som får barn under studiene? Ville flere valgt å fullføre svangerskapet hvis det var en sikrere økonomisk tilværelse rundt? Hvordan går det med kvinner som velger å få barn under utdanning sammenlignet med de som får barn under jobb sett i et likestillingsperspektiv? Det er viktig at problemstillingen også reises i et likestillingsperspektiv. Det å få barn i studietiden forsinker kvinners studieløp. Det må tilrettelegges tilstrekkelig slik at kvinner ikk gjøres til tapere i studieløpet. Manglende rett til utsatt eksamen ved førdsel mener vi er et eksempel på at kvinners rettigheter ikke er sikret tilstrekkelig. Dette medfører at kvinner bruker lengre tid enn nødvendig på studiene og kommer senere ut i arbeidslivet enn menn. Slike rettigheter bør derfor sikres gjennom universitets- og høgskokleloven, og ikke overlates til det enkelte fakultet å bestemme. Her vil kvinners rettigheter ofte bli fortrengt til fordel for økonomiske begrunnelser. Det bør settes av midler til forskning slik at dette blir et attraktivt og prioritert forskningsområde. Problemstillingene rammer hele samfunnet, og kvinner bør få presentert et opplyst bilde av hvilke realiteter de møter når de får barn. Lønner det seg nødvendigvis å få barn under studietiden eller når man jobber? Hvilke utfordringer møter man som følge av forskjellen i livssituasjoner? Vi trenger et reflektert forhold til dette, og det mangler pr. i dag. Dette dokumentet er uansett med på å vise at påstanden om at det å få barn som student er et privilegium, er en sannhet med modifikasjoner. I tillegg til at det igangsettes forskning på området, ønsker arbeidsgruppen å oppsummere de tiltak som vi mener det ytterligere bør jobbes for: Fødselspermisjonsreglene praktiseres ulikt fra fakultet til fakultet. Det bør utarbeides et felles lovverk, og enhver student som har termin i eksamensperioden må gis rett til utsatt eksamen. Utdanningsinstitusjonen må inneha god kunnskap om gjeldende regler slik at studentene får den rådgivningen de behøver. Lånekassens 6-måneders regel for å få fødselsstipend truer prinsippet om lik rett til utdanning. Enhver student må gis rett til fødselsstipend fra Lånekassen. Dette kan imidlertid kompenseres ved at støtten gis som lån for deretter å gjøres om til stipend etter endt studier. Studenter i fødselspermisjon bør gis egen status i Studenweb/FS (Felles studentsystem). Dette vil sikre studentene klarere rettigheter i forhold til både utdanningsinstitusjonen, Lånekassen, samskipnaden m.m. I de tilfelle Lånekassens regler om fødselsstipend ikke samsvarer med Lov om universitet og høyskoler 4-5, må Lånekassen gi disse studentene fødselsstipend frem til studenten kan ta opp studiet der hun/han sluttet, selv om dette vil tilsi mer enn 42 uker med støtte. Det må gis statstilskudd til studentbarnehagene slik at man kan opprettholde studentspesifike tiltak og lav forelderbetaling. 12

Side 2 av 23. 33. Fredrik Refsnes 34. Jorun Bjerke 35. Trine Paulsrud 36. Ole Andre Gjerde 37. Tor Ivar Hansen

Side 2 av 23. 33. Fredrik Refsnes 34. Jorun Bjerke 35. Trine Paulsrud 36. Ole Andre Gjerde 37. Tor Ivar Hansen 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 REFERAT FRA MØTE I VELFERDSTINGET I OSLO

Detaljer

STUDENT OG GRAVID. Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning

STUDENT OG GRAVID. Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning STUDENT OG GRAVID Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning per 1. juli 2015 V I K T I G Dette informasjonsarket er ment som et supplement til samtaler/annen informasjon om samme tema. Informasjonen handler

Detaljer

Studiefinansiering for studenter med barn

Studiefinansiering for studenter med barn Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Innspillsnotat fra NSO: Studiefinansiering for studenter med barn 1 av 5 studenter har barn, og det er viktig at

Detaljer

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er:

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Folketrygden Bokmål 2004 1999 Familieytelser Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Barnefamilier Enslige forsørgere Tidligere

Detaljer

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Folketrygden Bokmål 2004 Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Denne brosjyren gir en kort orientering om retten til ytelse i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon. Brosjyren er àjour pr

Detaljer

Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007

Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007 1.0 Visjon Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007 Hensikten med studiefinansieringen er å fremme lik rett til utdanning uavhengig av kjønn, geografi,

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Tredje del. Støtte til søker i høyere utdanning og søker i fagskoleutdanning, folkehøyskole

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. Anonymisert versjon Ombudets uttalelse Sak: 08/716 Lovandvendelse: likestillingsloven 3. Konklusjon: Brudd Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. X mener at det

Detaljer

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon NAV 14-05.05 FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon Den som får barn ved fødsel eller adopsjon, og er medlem av folketrygden, har rett på foreldrepenger eller engangsstønad. Du finner mer

Detaljer

Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser

Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser Professor Kirsten Sandberg FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser Høsten 2013 Gjelder økonomiske ytelser. Hvilke situasjoner: Svangerskap, fødsel, adopsjon Aleneomsorg

Detaljer

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger)

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Folketrygden Bokmål 2005 Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Denne brosjyren forteller deg som er enslig mor eller far, om hvilke stønader du kan få fra folketrygden.

Detaljer

Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser

Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser Kirsten Sandberg FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser Høsten 2014 Gjelder økonomiske ytelser. Hvilke situasjoner: Svangerskap, fødsel, adopsjon Aleneomsorg for

Detaljer

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Spørsmålet i saken var om Studentsamskipnaden sitt reglement for tildeling av studentboliger

Detaljer

Oslo 15. november 2008 Marianne Jenum Hotvedt og Aslak Syse

Oslo 15. november 2008 Marianne Jenum Hotvedt og Aslak Syse Uten barn stopper Norge. Det er derfor viktig at samfunnet legger til rette, økonomisk og praktisk, for at barn kan ønskes velkommen av nybakte foreldre. Boka gir en oversikt og en innføring i rettigheter

Detaljer

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr.

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. Besl. O. nr. 40 (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40 Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. 104 (2004-2005) År 2006 den 9. mars holdtes Odelsting, hvor da ble gjort

Detaljer

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Administrasjons- og utviklingsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 19. januar 2012 Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger Styret US 35/10 Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger ephortesak: 2010/799 Saksansvarlig: Kristofer Henrichsen Møtedag: 25. mars 2010 Informasjonsansvarlig: Kristofer Henrichsen

Detaljer

Barn av høyt utdannede får mest støtte

Barn av høyt utdannede får mest støtte Levekårsundersøkelsen for studenter 25 Barn av høyt utdannede får mest støtte Foreldrene er økonomiske støttespillere for om lag halvparten av studentene, viser Levekårsundersøkelsen for studenter 25.

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

RETTIGHETER VED GRAVIDITET OG FØDSEL - en brosjyre i arbeidsrett -

RETTIGHETER VED GRAVIDITET OG FØDSEL - en brosjyre i arbeidsrett - RETTIGHETER VED GRAVIDITET OG FØDSEL - en brosjyre i arbeidsrett - FORORD Denne brosjyren er utgitt av rettshjelpsorganisasjonene Juss-Buss og Juridisk rådgivning for kvinner (JURK). Denne brosjyren er

Detaljer

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Av Elisabeth Fougner SAMMENDRAG Fra 1.7.2009 ble fedrekvoten utvidet med fire uker, fra seks uker til ti uker. Foreldrepengeperioden

Detaljer

Disposisjon. Juridiske problemstillinger i forbindelse med svangerskap og foreldrepermisjon

Disposisjon. Juridiske problemstillinger i forbindelse med svangerskap og foreldrepermisjon Juridiske problemstillinger i forbindelse med svangerskap og foreldrepermisjon C-kurs 7. mars 2012 Radisson Blu, Gardermoen Rådgiver Liv Marit Fagerli Jus og arbeidsliv Disposisjon 1) Mens legen er gravid

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken Ombudets uttalelse A er ansatt ved fabrikken X. X har en bonusordning som består av to komponenter. Den første komponenten er et beregningsgrunnlag, som baserer seg på resultater oppnådd av bedriften i

Detaljer

Kvoteordningen 2010-11

Kvoteordningen 2010-11 Kvoteordningen 2010-11 Aktuelle endringer og problemområder i regelverket SiU - møte 02.09.10 Hva skal vi snakke om Startstipendet Støtte ved forsinkelse pga sykdom og fødsel Delstudier Selvfinansierte

Detaljer

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet NOTAT Til: Dekanmøtet 30. 31. mai 2007 Fra: Nasjonalt utdanningsmøte i medisin 29.03.07 Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd

Detaljer

Uførepensjon eller AFP?

Uførepensjon eller AFP? Revisjon: Revisjonsdato: 23. Sept. 213 Side: 1 av 7 Uførepensjon eller AFP? Om lag halvparten av alle arbeidstakere i privat sektor er ansatt i AFP-bedrifter. En betydelig andel av disse vil ved 62 årsalder

Detaljer

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Muligheten til å studere på heltid er avgjørende for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

Avtale om utdanningspermisjon med lønn til videreutdanning i anestesi- intensiv- og operasjonssykepleie. mellom. Helse Stavanger HF

Avtale om utdanningspermisjon med lønn til videreutdanning i anestesi- intensiv- og operasjonssykepleie. mellom. Helse Stavanger HF Avtale om utdanningspermisjon med lønn til videreutdanning i anestesi- intensiv- og operasjonssykepleie mellom Helse Stavanger HF og Navn (arbeidstaker): Fødselsnummer: Adresse: 1. Bakgrunn og virkeområde

Detaljer

Rettigheter ved svangerskap og fødsel

Rettigheter ved svangerskap og fødsel Rettigheter ved svangerskap og fødsel Legeforeningens tillitsvalgtkurs for tillitsvalgte på Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset Radisson Blu Bodø 9. - 10. april 2014 Jon Ole Whist Rådgiver Avdeling

Detaljer

RAPPORT FOR PERIODEN 1.2.2013-30.6.2013. Marianne Høva Rustberggard. Studentombud ved Universitetet i Oslo

RAPPORT FOR PERIODEN 1.2.2013-30.6.2013. Marianne Høva Rustberggard. Studentombud ved Universitetet i Oslo RAPPORT FOR PERIODEN 1.2.2013-30.6.2013 Marianne Høva Rustberggard Studentombud ved Universitetet i Oslo INNLEDNING Studentombudet er det første studentombudet i Norge og ved UiO, og har vært i virksomhet

Detaljer

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER. Masterstudiet i økonomi og administrasjon

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER. Masterstudiet i økonomi og administrasjon VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER Høsten 2014 Masterstudiet i økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon INFORMASJONSKANALER http://www.hioa.no

Detaljer

Sammendrag 11/722 20.12.2013

Sammendrag 11/722 20.12.2013 Vår ref.: Dato: 11/722 20.12.2013 Sammendrag En mann henvendte seg til ombudet fordi han mente mener reglene om godskriving av overgangsreglene i forbindelse med innføringen av pensjonsreformen for omsorgsopptjening

Detaljer

Referat. Møte i gruppe for rapportering 08.06.2010

Referat. Møte i gruppe for rapportering 08.06.2010 Felles studentsystem Telefon: 22852699 USIT, Universitetet i Oslo Telefax: 22852970 Postboks 1086, Blindern E-mail: fs-sekretariat@usit.uio.no 0316 Oslo URL: www.fs.usit.uio.no Referat Møte i gruppe for

Detaljer

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Dato: 12.08.2011 Korrigert versjon 12.08.2011 // NOTAT Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom Arbeids-

Detaljer

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01. consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.13 14:50 consilio.no Studier i utlandet Nytt perspektiv på verden! 12sider A5

Detaljer

Retningslinjer UTDANNINGSSTIPEND EIGERSUND KOMMUNE

Retningslinjer UTDANNINGSSTIPEND EIGERSUND KOMMUNE Retningslinjer UTDANNINGSSTIPEND EIGERSUND KOMMUNE Retningslinjer stipend Eigersund kommune Formål Eigersund kommune tilbyr stipend for å støtte jobbrettet kompetanseutvikling i kommunen. Utdanningsstipendordningen

Detaljer

DE NORDISKA LÄNDERNAS SOCIALSKYDD FOR FÖRETAGARE VED SJUKDOM, BARSEL OG ARBETSLÖSHET OG STARTPENG FÖR FÖRETAGARE

DE NORDISKA LÄNDERNAS SOCIALSKYDD FOR FÖRETAGARE VED SJUKDOM, BARSEL OG ARBETSLÖSHET OG STARTPENG FÖR FÖRETAGARE DE NORDISKA LÄNDERNAS SOCIALSKYDD FOR FÖRETAGARE VED SJUKDOM, BARSEL OG ARBETSLÖSHET OG STARTPENG FÖR FÖRETAGARE 1 NORGE 1. SYKDOM Kompensasjon for deler av inntektstap fra folketrygden Lov om folketrygd

Detaljer

FORORD. Denne brosjyren er utgitt av Juridisk rådgivning for kvinner (JURK). JURK gir gratis juridisk rådgivning til alle kvinner bosatt i hele Norge.

FORORD. Denne brosjyren er utgitt av Juridisk rådgivning for kvinner (JURK). JURK gir gratis juridisk rådgivning til alle kvinner bosatt i hele Norge. FORORD Denne brosjyren er utgitt av Juridisk rådgivning for kvinner (JURK). JURK gir gratis juridisk rådgivning til alle kvinner bosatt i hele Norge. JURK ønsker å gjøre leseren oppmerksom på at brosjyren

Detaljer

1 Bakgrunnen for forslaget

1 Bakgrunnen for forslaget 1 Bakgrunnen for forslaget 1.1 Innføring av den tidsbegrensede ytelsen arbeidsavklaringspenger Arbeidsavklaringspengene ble innført 1. mars 2010. Innføringen innebar at de tidligere ytelsene rehabiliteringspenger,

Detaljer

Forslag til endring i forskrift om eiendomsmegling

Forslag til endring i forskrift om eiendomsmegling Eksamen ved eiendomsmeglerstudiet Forslag til endring i forskrift om eiendomsmegling DATO: 30.10.2014 FORFATTERANSVARLIG: JOHAN ANDREAS SKARTVEIT SEKSJON/AVDELING: EMIN 2 Finanstilsynet 1 Bakgrunn Finanstilsynet

Detaljer

Arbeidsprogram for Velferdstinget 2009

Arbeidsprogram for Velferdstinget 2009 Arbeidsprogram for Velferdstinget 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Prioriteringer 1.0 Organisasjon 1.1 Informasjon 1.2 Samarbeid og tilgjengelighet 1.3 Utredninger? 1.4 Lobbyarbeid 1.5 Økonomi 2.0 SiO 2.1

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov Studenttingssak 21/10 Utsatt eksamen Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken Møtedato: 15.04.10 Saksbehandler: Nemanja Trecakov STi-sak 21/10 Utsatt eksamen Vedlegg Paragraf 28.1 i Studiehåndbok_Teknologistudier_2009

Detaljer

NOTAT OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/210-24 /SF-411, SF-414, SF- 513.4, SF-821, SF-902, SF-801 / 21.09.

NOTAT OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/210-24 /SF-411, SF-414, SF- 513.4, SF-821, SF-902, SF-801 / 21.09. NOTAT Til: Fra: Dan Frøskeland Vår ref. 11/210-24 /SF-411, SF-414, SF- 513.4, SF-821, SF-902, SF-801 / Dato: 21.09.2011 Bonusordning ikke diskriminerende for kvinne i foreldrepermisjon En kvinne anførte

Detaljer

FAGDAG ØKONOMI/LØNN 2011 SYKELØNN

FAGDAG ØKONOMI/LØNN 2011 SYKELØNN FAGDAG ØKONOMI/LØNN 2011 SYKELØNN SYKELØNN Arbeidsgiver utbetaler sykelønn, fødselspenger og adopsjonspenger til arbeidstakere som omfattes av HTA 1 hele den tid arbeidstakeren har rett til slik stønad

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 06/1689-8-KIM 19.06.2007 UTTALELSE I KLAGESAK - ATTFØRINGSPENGER SOM GRUNNLAG FOR RETT TIL FORELDREPENGER

Vår ref. Deres ref. Dato: 06/1689-8-KIM 19.06.2007 UTTALELSE I KLAGESAK - ATTFØRINGSPENGER SOM GRUNNLAG FOR RETT TIL FORELDREPENGER Barne- og likestillingsdepartementet Vår ref. Deres ref. Dato: 06/1689-8-KIM 19.06.2007 UTTALELSE I KLAGESAK - ATTFØRINGSPENGER SOM GRUNNLAG FOR RETT TIL FORELDREPENGER Likestillings- og diskrimineringsombudets

Detaljer

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 13.05.2013 Ref. nr.: 13/5492 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend

Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend Stipend og lån fra Lånekassen utgjør en stadig mindre andel av norske studenters økonomi. I 2008 utgjorde dette kun 41 prosent av deres inntekt etter skatt.

Detaljer

Saksnummer: 10/517. Lovanvendelse: Likestillingsloven. Dato: 10. februar 2011

Saksnummer: 10/517. Lovanvendelse: Likestillingsloven. Dato: 10. februar 2011 NOTAT To kvinner klaget til Ombudet fordi arbeidsgiver ikke ville utbetale bonus for 2009, på bakgrunn av at de ikke hadde vært til stede på grunn av foreldrepermisjon. De hevdet at bonusen ikke var resultatbasert,

Detaljer

Forslag til lovendringer fordeling av foreldrepenger ved samlivsbrudd

Forslag til lovendringer fordeling av foreldrepenger ved samlivsbrudd Barne- og likestillingsdepartementet Høringsnotat 26.05.2016 Forslag til lovendringer fordeling av foreldrepenger ved samlivsbrudd Innholdsfortegnelse 1 Høringsnotatets hovedinnhold... 1 2 Bakgrunn...

Detaljer

SØKNAD OM REDUSERT FORELDREBETALING I BARNEHAGE / SØKNAD OM FRITAK FOR FORELDREBETALING FOR 20 TIMER TIL 4- OG 5-ÅRINGER

SØKNAD OM REDUSERT FORELDREBETALING I BARNEHAGE / SØKNAD OM FRITAK FOR FORELDREBETALING FOR 20 TIMER TIL 4- OG 5-ÅRINGER RÅDMANNEN SØKNAD OM REDUSERT FORELDREBETALING I BARNEHAGE / SØKNAD OM FRITAK FOR FORELDREBETALING FOR 20 TIMER TIL 4- OG 5-ÅRINGER 1. Opplysninger om barnet/barna Unntatt offentlighet Offentleglova 13

Detaljer

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo//Ingeborg Isaksen Sykepenger Innhold Formål Opptjening Beregning Sykepengeperiodens

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON Nye studenter høsten 2014: Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon Bachelorstudiet i regnskap og revisjon Årsstudiet i økonomi og ledelse Fakultet for samfunnsfag

Detaljer

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften)

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Fastsatt med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

Detaljer

Avtale for mastergradsstudiet

Avtale for mastergradsstudiet Avtale for toårig mastergradsstudium ved Institutt for geovitenskap revidert september 2012 Avtalen er basert på Grads- og studiereglement for UiB og på Utfyllende regler for gradsstudier ved Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

DOKUMENTASJON AV ARBEIDSTAKERS FRAVÆR PGA. BARNS ELLER BARNEPASSERS SYKDOM

DOKUMENTASJON AV ARBEIDSTAKERS FRAVÆR PGA. BARNS ELLER BARNEPASSERS SYKDOM OFTE STILTE SPØRSMÅL Hvor finner jeg regler om at arbeidstaker kan være borte fra arbeid når fraværsgrunnen er barns eller barnepassers sykdom? Folketrygdloven 9-5 til 9-8 Retten til permisjon fra arbeidet

Detaljer

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 48 OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 Vedtatt av Kollegiet 27. april 1999, med endring av 29. mars 2000 og 28.

Detaljer

Innkalling til valgforsamling for Velferdstinget i Oslo og Akershus

Innkalling til valgforsamling for Velferdstinget i Oslo og Akershus 1 2 3 4 Innkalling til valgforsamling for Velferdstinget i Oslo og Akershus 5 6 7 8 9 10 Fredag 1. november 2013, klokka 16.30-18.00. Møtet blir avholdt på Blindern, Lucy Smiths hus 10. etasje i Rådsalen:

Detaljer

NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR

NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/639-5 08/3813 25.06.2010 NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR

Detaljer

I punktene 2.1 til 2.7 nedenfor følger veiledende norm /eksempler på permisjonsgrunner for å kunne innvilge lønnede permisjoner :

I punktene 2.1 til 2.7 nedenfor følger veiledende norm /eksempler på permisjonsgrunner for å kunne innvilge lønnede permisjoner : Permisjonsreglement for Stange kommune 1. GENERELLE BESTEMMELSER 1.1 Reglementets omfang Reglementet gjelder alle kommunale arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, jfr. Hovedtariffavtalens

Detaljer

Reglement for godkjenning og registrering av studentforeninger ved Universitetet i Oslo

Reglement for godkjenning og registrering av studentforeninger ved Universitetet i Oslo Reglement for godkjenning og registrering av studentforeninger ved Universitetet i Oslo 1) Registrering av studentforeninger Studentforeninger ved Universitetet i Oslo (UiO) skal være registrert i henhold

Detaljer

Permisjonsreglement Bardu kommune 2014

Permisjonsreglement Bardu kommune 2014 1 Permisjonsreglement Bardu kommune 2014 PERMISJONSREGLEMENTET FOR BARDU KOMMUNE 1 FELLESBESTEMMELSER. 1.1 REGLEMENTETS OMFANG. Reglementet gjelder alle kommunale arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold.

Detaljer

Innst. 240 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 80 L (2009 2010)

Innst. 240 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 80 L (2009 2010) Innst. 240 L (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 80 L (2009 2010) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om endringer i folketrygdloven, kontantstøtteloven og

Detaljer

Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14

Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 1 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49

Detaljer

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45. UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Detaljer

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE 12/985 08.10.2013

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE 12/985 08.10.2013 Vår ref.: Dato: 12/985 08.10.2013 Sammendrag Saken gjaldt spørsmål om en kvinne ble forskjellsbehandlet på grunn av graviditet da hun ikke fikk tilbud om lærlingplass i sykehjem. Spørsmålet for ombudet

Detaljer

Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Universell arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Velferdspolitisk plattform 2012-2015

Velferdspolitisk plattform 2012-2015 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Velferdspolitisk plattform 2012-2015 Utdanning skal være gratis, og det må finnes gode økonomiske støtteordninger

Detaljer

Endringsforslaget: 1. En utvidelse av omsorgspertnisjonen ved fødsel og adopsjon for deltakere i introduksjonsordningen fra 10 til 12 måneder

Endringsforslaget: 1. En utvidelse av omsorgspertnisjonen ved fødsel og adopsjon for deltakere i introduksjonsordningen fra 10 til 12 måneder Endringsforslaget: 1. En utvidelse av omsorgspertnisjonen ved fødsel og adopsjon for deltakere i introduksjonsordningen fra 10 til 12 måneder 1.1 Kort om dagens ordning Permisjon ved fødsel og adopsjon

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

Innst. O. nr. 8. (1998-99)

Innst. O. nr. 8. (1998-99) Innst. O. nr. 8. (1998-99) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om lov om endringer i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd. Ot.prp. nr. 62 (1997-98) Til Odelstinget. SAMMENDRAG

Detaljer

Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd.

Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd. Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Oslo, 03. mars 2014 Deres ref.: 14/448 Vår ref.: AL Høringssvar fra : Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som

Detaljer

SEMESTERREGISTRERINGEN OG OPPDATERING AV STUDENTREGISTERET VED UNIVERSITETET I TROMSØ

SEMESTERREGISTRERINGEN OG OPPDATERING AV STUDENTREGISTERET VED UNIVERSITETET I TROMSØ Godkjent av universitetsdirektøren august 2009. Oppdatert av seniorrådgiver Espen Dybwad Kristensen, Avdeling for utdanning, 15. oktober 2012. Kapittel 8 SEMESTERREGISTRERINGEN OG OPPDATERING AV STUDENTREGISTERET

Detaljer

Høringsnotat - Forslag til endringsforskrift til forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2014

Høringsnotat - Forslag til endringsforskrift til forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2014 Høringsnotat - Forslag til endringsforskrift til forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og 1. Innledning I St.meld. nr. 12 (2003-2004) Om modernisering av Statens lånekasse for utdanning

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen) DATO: LOV-2009-12-11-112 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

Høringssvar fra Velferdstinget i Trondheim

Høringssvar fra Velferdstinget i Trondheim Trondheim, 29.10.2010 Høringssvar fra Velferdstinget i Trondheim Velferdstinget i Trondheim er delegert det velferdspolitiske ansvaret av de øverste studentorganene blant utdanningsinstitusjonene som er

Detaljer

Kapittel 1 Fellesbestemmelser

Kapittel 1 Fellesbestemmelser KS forslag til endringer fremkommer i kursiv og gjennomstreket tekst. Kommentarer er merket med fet understrek. Kapittel 1 Fellesbestemmelser 3 Oppsigelse, omplassering 3.4.1 Ved omplassering/overgang

Detaljer

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10 SAMMENDRAG 11/1687 En kvinne mener [instituttet hun arbeidet på] la vekt på hennes uttak av foreldrepermisjon da de skulle ansette en prosjektmedarbeider for en forlenget prosjektperiode. Ombudet kom frem

Detaljer

Kommuneloven 42. Godtgjøringer

Kommuneloven 42. Godtgjøringer Kommuneloven 42. Godtgjøringer Bakgrunnen for godtgjøringer Politisk innsats var lenge en form for samfunnsengasjement som uten store problemer kunne innpasses i yrkes- og fritidsvirksomhet. Slik vil det

Detaljer

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF 1 GENERELT OM ATTFØRINGS- OG SYKEFRAVÆRSARBEID 1.1 Målsetting Det skal så langt som mulig, legges til rette for at ansatte skal kunne beholde sitt

Detaljer

Arbeidsprogram for Velferdstinget 2011 Vedtatt:6. februar 2011

Arbeidsprogram for Velferdstinget 2011 Vedtatt:6. februar 2011 Arbeidsprogram for Velferdstinget 2011 Vedtatt:6. februar 2011 Arbeidsprogrammet er arbeidsutvalgets handlingsplan, og bygger opp under Velferdstingets politiske plattformer. Arbeidsprogrammet blir vedtatt

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING 1 GOL04.doc (v14) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING OPPGAVE 4 A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o (ny regel

Detaljer

ØKONOMISKE RETNINGSLINJER FOR STUDENTPARLAMENTET

ØKONOMISKE RETNINGSLINJER FOR STUDENTPARLAMENTET ØKONOMISKE RETNINGSLINJER FOR STUDENTPARLAMENTET 1.0 GENERELT 1.1 Disse retningslinjene gjelder all drift tilknyttet Studentparlamentets virksomhet og hjemlet i reglement for Studentparlamentet ved Universitetet

Detaljer

Innkalling til valgforsamling for Velferdstinget i Oslo og Akershus

Innkalling til valgforsamling for Velferdstinget i Oslo og Akershus 1 2 3 4 Innkalling til valgforsamling for Velferdstinget i Oslo og Akershus 5 6 7 8 9 10 Mandag 22. oktober 2012, klokka 18.00-19.30. Møtet blir avholdt på Blindern, Lucy Smiths hus 10. etasje i Rådsalen:

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Fauske kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: inger.lise.evenstrom@fauske.kommune.no Innsendt av: Inger-Lise

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

1. EIERFORHOLD Vedtektene gjelder for barnehager som eies og drives av Dønna kommune.

1. EIERFORHOLD Vedtektene gjelder for barnehager som eies og drives av Dønna kommune. Vedtekter for kommunale barnehager VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I DØNNA KOMMUNE. Vedtatt i Dønna kommunestyre sak 026/97 den 30.04.97 med revidering i sak 041/97 den 02.07.97, og sak 002/02 den 21.02.02 DEFINISJON:

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn

Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1047-8-AAS 16.10.2008 Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn Likestillings- og diskrimineringsombudet viser

Detaljer

GRAVIDITET en veileder for ansatte i skoleverket

GRAVIDITET en veileder for ansatte i skoleverket GRAVIDITET en veileder for ansatte i skoleverket Sist oppdatert: august 2011 Hensikten med denne oversikten er å gi en innføring om rettigheter og muligheter som gjelder gravide arbeidstakere. Vi vil presisere

Detaljer

Referat: Realistlistas Høstmøte

Referat: Realistlistas Høstmøte Referat: Realistlistas Høstmøte Tid og sted 15. november klokka 18:25 i Realistforeningens kjeller. Til stede på møtet: Henrik Sveinsson, Jørgen Eriksson Midtbø, Stian Kogler, Mali Ramsfjell, Ingvild Aabye,

Detaljer

Søknad om redusert foreldrebetaling alle barn og/eller søknad om fritak for foreldrebetaling i 20 timer pr uke for 3-, 4- og 5-åringer i barnehage

Søknad om redusert foreldrebetaling alle barn og/eller søknad om fritak for foreldrebetaling i 20 timer pr uke for 3-, 4- og 5-åringer i barnehage Unntatt offentlighet Offentleglova 13 jfr. Fvl. 13 første ledd nr 1 Søknad om redusert foreldrebetaling alle barn og/eller søknad om fritak for foreldrebetaling i 20 timer pr uke for 3-, 4- og 5-åringer

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 07/01487-002 006382/07 SR TBB-07-249 7. august 2007

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 07/01487-002 006382/07 SR TBB-07-249 7. august 2007 Landsorganisasjonen i Norge Samfunnspolitisk avdeling Youngs gate 11 0181 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 07/01487-002 006382/07 SR TBB-07-249 7. august 2007 HØRING ENDRING AV DAGPENGEFORSKRIFTEN Vi viser

Detaljer

INNKALLING TIL VALGFORSAMLING FOR VELFERDSTINGET I OSLO OG AKERSHUS

INNKALLING TIL VALGFORSAMLING FOR VELFERDSTINGET I OSLO OG AKERSHUS INNKALLING TIL VALGFORSAMLING FOR VELFERDSTINGET I OSLO OG AKERSHUS Mandag 19. oktober 2015, klokka 17.00-19:00. Hvor møtet blir avholdt kommer senere. TIL STUDENTDEMOKRATIENE VED: Arkitektur- og designhøgskolen

Detaljer