Innsidehandel. En analyse av rettspraksis. Kandidatnummer: 670. Leveringsfrist: Antall ord:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innsidehandel. En analyse av rettspraksis. Kandidatnummer: 670. Leveringsfrist: Antall ord:"

Transkript

1 Innsidehandel En analyse av rettspraksis Kandidatnummer: 670 Leveringsfrist: Antall ord:

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Presentasjon av oppgaven Materiale og metode Rettspraksis om innsidehandel Rettspraksis som rettskildefaktor Oppgavens metode Avgrensning av oppgaven INNSIDEHANDEL Generelt om innsidehandel Misbruksreservasjonen Nærmere om lovgivningen Forholdet til EØS-lovgivningen Hensyn Historisk oversikt over reglenes utvikling Reglene i dag Presise opplysninger Egnet til å påvirke kursen merkbart Ikke offentlig tilgjengelig eller allment kjent i markedet ANALYSE AV RETTSPRAKSIS Fremgangsmåte for analysen Presise opplysninger Oppsummering Egnet til å påvirke kursen merkbart Oppsummering Ikke offentlig tilgjengelig eller allment kjent i markedet Oppsummering Hensyn ved straffutmålingen Oppsummering AVSLUTNING LITTERATURLISTE i

3 1 Innledning 1.1 Presentasjon av oppgaven I oppgaven vil det bli foretatt en analyse av rettspraksis om innsidehandel, med det mål å forstå hvordan reglene håndheves av norske domstoler. Hovedfokuset vil være på definisjonsbestemmelsen i verdipapirhandelloven (vphl.) 3-2 og forbudsbestemmelsen i vphl Forbudet retter seg mot den ulovlige innsidehandel. Primærinnsideres lovlige innsidehandel er ikke tema for denne oppgaven. 1 Oppgaven vil ta for seg de vilkår reglene inneholder, og analysere hvordan rettspraksis har anvendt disse for å få effektive og velordnede verdipapirmarkeder. De forebyggende reglene vil i mindre grad bli kommentert, da det er få dommer hvor disse reglene behandles. 1.2 Materiale og metode Rettspraksis om innsidehandel Analysen tar for seg mesteparten av de publiserte dommene hvor reglene om innsidehandel har kommet til anvendelse, fra lagmannsrettens avgjørelse i RG 2000 s. 858, frem til Høyesteretts beslutning i HR U. Beslutningen ble publisert , og var siste ord i det som til nå har vært norsk retts største innsidesak, Acta-saken. Det er totalt avsagt 33 avgjørelser om innsidehandel i norske domstoler, hvorav 29 dommer, 2 kjennelser avsagt av Høyesterett og 2 beslutninger avsagt av Høyesterett. 11 av dommene er avsagt i tingretten, 12 av dommene er avsagt i lagmannsretten og 10 avgjørelser er avsagt i Høyesterett Rettspraksis som rettskildefaktor Når en dom benyttes som en rettskildefaktor, betyr det at den anses som et selvstendig, relevant argument for hva gjeldende rett går ut på. I Norge har rettspraksis lenge vært en viktig rettskildefaktor, og Høyesteretts avgjørelser er rettsavgjørelsene med størst rettskildemessig vekt. 2 Dette følger blant annet av at Høyesterett dømmer i siste instans, jf. Grunnloven (Grl.) 88. Høyesteretts avgjørelser er relevante fordi man i utgangspunktet kan anta at Høyesterett vil innta det samme standpunktet i senere avgjørelser om det samme spørsmålet. 3 Ettersom de lavere instanser er underlagt Høyesterett, vil avgjørelsene få prejudikatsvirkning. 4 Selv om en domstols hovedoppgave er å avgjøre de konkrete saker den blir forelagt, bygger prejudikatlæren på at en dom kan avgjøre generelle rettsspørsmål. 5 Dette innebærer at avgjørelsen får betydning 1 Se for øvrig punkt 2.2 siste avsnitt. 2 Eckhoff (2001) s Andenæs (2009) s Eckhoff (2001) s Eckhoff (2001) s

4 utover den konkrete sak. 6 For eksempel har tre høyesterettsavgjørelser vist seg sterkt retningsgivende for straffutmålingen ved brudd på forbudet mot innsidehandel: Rt s Sense-dommen, Rt s. 275 Otrum-kjennelsen og Rt s. 199 PR-rådgiverdommen. To hovedhensyn for å anse prejudikater som en relevant, selvstendig rettskildefaktor, er at det vil lede til forutberegnelig rettsanvendelse og at arbeidsbyrden til domstolene lettes. 7 Hva gjelder vekt, er ikke prejudikater like bindende for rettsanvenderen som lov og sedvanerett, og kan fravikes i større eller mindre grad. 8 For eksempel kan forholdene ha endret seg siden avgjørelsen, hvilket er en av grunnene til at eldre høyesterettsdommer må anvendes med forsiktighet. 9 Det er imidlertid gode grunner til å fastholde prejudikater. For det første kan et prejudikat være med på å skape forventninger om hva som er gjeldende rett på et rettsområde. En fravikelse av et prejudikat vil innebære at man dømmer med tilbakevirkende kraft, ettersom reglene fremstod som annerledes forut for fravikelsen. Selv om Grl. 97 kun verner mot at lover gis tilbakevirkende kraft, vil fravikelsen av et prejudikat uansett virke urettferdig mot den som har innrettet seg etter det som fremstod som gjeldende rett. 10 En dom kan være en relevant rettskildefaktor selv om den ikke er å anse som et prejudikat. 11 Dersom det er visse likhetstrekk mellom det spørsmål som er avgjort i dommen og det spørsmål som er oppe i den aktuelle saken, kan man trekke analogislutninger fra dommen. 12 Det er ikke noe klart skille mellom det å benytte seg av analogislutninger og at en dom har prejudikatsvirkning, selv om sistnevnte har størst rettskildemessig vekt. Dommens vekt blir svakere desto fjernere spørsmålene er fra hverandre. Underrettsdommer har generelt en vesentlig lavere vekt enn dommer avsagt i Høyesterett. 13 For de underrettsdommene som foreligger om innsidehandel, er det imidlertid flere forhold som taler for at de kan ilegges mer vekt enn det som er vanlig for underrettsdommer. For det første er det relativt få høyesterettsavgjørelser på dette området, og en del av disse avgjørelsene fokuserer mer på straffutmålingen enn tolkingen av reglene. For det andre er et flertall av avgjørelsene avsagt i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Av totalt 11 tingrettsdommer, er 9 avsagt i Oslo tingrett, og av totalt 12 lagmannsrettsdommer, er 7 avsagt i Borgarting. Dette 6 Andenæs (2009) s Andenæs (2009) s Andenæs (2009) s Andenæs (2009) s Samme sted. 11 Eckhoff (2001) s Samme sted. 13 De har «langt mindre vekt» enn høyesterettsdommer, Eckhoff (2001) s

5 har en sammenheng med at flere av sakene omhandler børsnoterte selskaper. 14 Dermed har disse to domstolene opparbeidet seg en erfaring med bedømming av saker om innsidehandel. I den grad dommene gir uttrykk for en fast og ensartet praksis, bør de etter mitt syn også kunne tillegges vekt Oppgavens metode I oppgaven vil jeg forsøke å finne ut om det kan trekkes noen større linjer i rettspraksisen om innsidehandel. Dette gjøres ved å analysere domstolenes anvendelse av reglene, og da særlig tolkningen av vilkårene i vphl Det vil da være mulig å se om det foreligger en fast og ensartet praksis, som vil gi underrettsdommene økt rettskildemessig vekt. Høyesteretts avgjørelser vil selvfølgelig også bli inngående analysert, da disse vil være retningsgivende for de lavere instanser. Jeg vil særlig se etter hvilke momenter Høyesterett legger større og mindre vekt på, og i hvilken grad det foreligger prejudikater som avgjør generelle rettsspørsmål. Det overordnede formålet med oppgaven er å søke å avklare rettstilstanden på området, og jeg skal gjøre dette ved å kartlegge rettspraksisen om innsidehandel. Jeg skal belyse de underrettsdommene som gir uttrykk for en enhetlig praksis, og dermed får større vekt som rettskildefaktorer. Videre skal jeg studere høyesterettsavgjørelsene og se hvilke spørsmål de kan være prejudikater for. 1.3 Avgrensning av oppgaven Som nevnt innledningsvis, vil fokuset være på det generelle forbudet mot innsidehandel og dets anvendelse i norske domstoler. Verdipapirhandellovens forebyggende regler om taushetsplikt og aktsom håndtering av innsideinformasjon ( 3-4), plikten til å føre innsiderlister ( 3-5), undersøkelsesplikten ( 3-6) og rådgivningsforbudet ( 3-7) vil ikke bli kommentert, ettersom de i svært liten grad har blitt anvendt av domstolene. Nesten samtlige dommer omhandler handel av aksjer og derivater, kun én dom omhandler obligasjonshandel. Fokuset vil dermed være på innsidehandel med aksjer og derivater, men dommen som gjaldt obligasjonshandel, Rt s. 946, vil bli utførlig kommentert. 14 I dom inntatt i Rt s. 763 kom Høyesterett til straffeprosessloven 10 må tolkes slik at Oslo tingrett er verneting for saker om innsidehandel. Det avgjørende er ikke hvor investoren befinner seg når kjøps- eller salgsordren blir lagt inn, men hvor avtalen sluttes og det skjer på Oslo Børs (dommens avsnitt 26 27). 3

6 2 Innsidehandel 2.1 Generelt om innsidehandel Med innsidehandel menes handel med verdipapirer man har kurssensitiv informasjon om. 15 Dersom man handler på bakgrunn av slik informasjon, oppstår det informasjonsasymmetri i markedet; alle aktører har ikke tilgang på den samme informasjonen. Handelen får dermed en negativ innvirkning på verdipapirmarkedene, ved at ikke alle handler på like vilkår. Et av verdipapirmarkedenes grunnleggende formål er å kanalisere midler fra de som har et kapitaloverskudd til de som har et kapitalunderskudd. 16 Dersom et marked får rykte på seg for å ha aktører med asymmetrisk informasjonstilgang, kan dette lede til at investorer heller investerer sin kapital et annet sted. Dette har en negativ effekt ved at finansieringen til markedet svekkes, noe som igjen svekker økonomien som helhet. Forbudet mot innsidehandel er regulert i vphl. 3-2 og 3-3. Lovens oppbygning er slik at 3-2 definerer begrepet innsideinformasjon, mens 3-3 forbyr handel basert på slik informasjon. Anvendelsesområdet følger av 3-1, hvoretter det er «finansielle instrumenter» som «er» eller «søkes notert på» et «norsk regulert marked» som omfattes av forbudet. Reglene vil bli mer utførlig gjennomgått i kapitlet om «Reglene i dag». Den typiske innsidehandelen ble tidligere foretatt av personer «på innsiden» de som på grunn av betrodde stillinger eller annen tilknytning til et selskap hadde tilgang til informasjon som var ukjent for markedet. 17 Disse handlet da for eksempel aksjer i eget selskap forut for et positivt kvartalsresultat. Ettersom slik handel til egen vinning ble sett på som skadelig for selskapet og dets aksjonærer, ble det først og fremst sett på som et selskapsrettslig problem. 18 Som det vil bli vist senere i oppgaven, fokuserer Høyesterett og underrettene i dag i mye større grad på viktigheten av å beskytte markedenes integritet. Graden av tillitsbrudd overfor selskapet spiller nå en mer beskjeden rolle, men vektlegges ved straffutmålingen. 2.2 Misbruksreservasjonen Begrepet innsidehandel brukes i all hovedsak om den rettsstridige innsidehandel. Det er imidlertid slik at visse former for innsidehandel ikke vil kunne sies å være «misbruk av innsideinformasjon». Det er kun misbruk som omfattes av forbudet, jf. vphl. 3-3 annet ledd. Dette er i tråd med den alminnelige rettsstridsreservasjonen i strafferetten. 19 Noen eksempler 15 Myklebust (2011) s Myklebust (2011) s Sæbø (1995) s Samme sted. 19 Andenæs (2004) s

7 på dette følger av forarbeidene til 1997-loven 20, som er relevante ettersom misbruksbegrepet er beholdt også i 2007-loven, og er gjentatt i Finanstilsynets rundskriv 9/2009 under punkt Som eksempler nevnes blant annet at man selger et verdipapir hvor informasjonen tilsier at verdien vil stige, eller kjøper når verdien vil falle. En fondsmeglers effektuering av ordre for andre er også gitt som eksempel, samt å inngå et samarbeid om oppkjøp av aksjer, selv om slik informasjon om samarbeid kunne vært med på å presse prisen opp dersom det hadde vært kjent for markedet. Et annet unntak følger av lovteksten selv, nemlig normal utøvelse av en tidligere inngått opsjons- eller terminkontrakt ved kontraktens utløp, jf. vphl. 3-3 annet ledd annet punktum. Har man med andre ord inngått en kjøpsopsjon som gir en rett til kjøp av 100 Statoilaksjer to år frem i tid, og man i løpet av denne perioden mottar innsideinformasjon som tilsier at aksjen vil stige i verdi, er man ikke forpliktet etter loven til å unngå å benytte opsjonen. Det er altså den ulovlige innsidehandel som innebærer en overtredelse av forbudet i 3-3. I dagligtalen er det imidlertid vanlig å kun benytte «innsidehandel». For å unngå å alltid måtte tale om ulovlig innsidehandel eller misbruk av innsideinformasjon, er det enklere reservere innsidehandelbegrepet til å betegne den rettsstridige bruken Nærmere om lovgivningen Lovgivningen om innsidehandel er uttømmende regulert i verdipapirhandelloven. Som allerede nevnt, finner man i kapittel 3 definisjonsbestemmelsen og forbudet mot innsidehandel i henholdsvis 3-2 og 3-3. Videre i kapitlet er det gitt forebyggende regler i form av taushetsplikt og plikt til aktsom håndtering av innsideinformasjon ( 3-4), plikt til å føre innsiderliste ( 3-5), undersøkelsesplikt for tillitsvalgte og ledende ansatte før handel ( 3-6) og rådgivingsforbud for personer med innsideinformasjon ( 3-7). Man har også en rapporteringsplikt ved mistanke om innsidehandel etter De forebyggende reglene har alle til felles at de på forskjellige måter søker å minske omfanget av innsidehandel. Innsidereglene i kapittel 3 henger også tett sammen med regelen om primærinnsiders meldeplikt i 4-11, og især utstederforetakenes plikt til «uoppfordret og umiddelbart» offentliggjøre innsideinformasjon som angår utsteder, jf Slik offentliggjøring av innsideinformasjon bedrer verdipapirmarkedenes informasjonstilgang, og forhindrer dermed at noen får handle på bedre premisser enn andre. 20 NOU 1996:2 s Finanstilsynet (9/2009) punkt Sæbø (1995) s. 7. 5

8 Straffen for overtredelse av forbudet mot innsidehandel er bøter eller fengsel inntil seks år, jf Skyldkravet er forsett eller uaktsomhet, og strafferettens beviskrav kommer til anvendelse. Det man eventuelt har tjent på innsidehandelen kan inndras etter Forholdet til EØS-lovgivningen Reglene om innsidehandel gjennomfører direktiv 2003/6/EF, kalt markedsmisbruksdirektivet. Markedsmisbruksdirektivet er et rammedirektiv vedtatt av Europaparlamentet og Rådet på nivå 1 i Lamfalussy-prosedyren, hvilket vil si at det fastlegger hovedreglene og prinsippene om innsidehandel. Direktivets formål er å sikre at verdipapirmarkedene i EØS-området innehar nødvendig integritet for at investorene skal kunne ha tillit til markedene. 23 Videre skal det sikre markedstransparens og en velfungerende omsetning av finansielle instrumenter. 24 Gjennomføringen av rammedirektivet medførte også vedtakelsen av tre kommisjonsdirektiver og én kommisjonsforordning. Disse er gjennomført på nivå 2 i Lamfalussy-prosedyren, hvilket best kan sammenlignes med forskrifter i norsk rett. Det er to av disse kommisjonsdirektivene, 2003/124/EF og 2003/72/EF, som utfyller hovedreglene om innsidehandel. 2.5 Hensyn Som det ble nevnt innledningsvis, har fokuset på hvorfor man trenger forbudet mot innsidehandel skiftet fra et ønske om å beskytte selskaps- og aksjonærinteresser, til å ville beskytte verdipapirmarkedene og investorene. Av formålsparagrafen i vphl. 1-1 følger det at lovens formål er å «legge til rette for sikker, ordnet og effektiv handel i finansielle instrumenter.» Selv om det ikke kan leses direkte ut av ordlyden, er det klart at det å styrke tilliten til verdipapirmarkedene står sentralt. Særlig at man ønsker en «sikker» og «ordnet» handel tydeliggjør at man søker å oppnå en handel som tilfredsstiller alminnelige rettferdsnormer. Tilgangen til informasjon er en helt sentral del av det å investere i verdipapirmarkeder. Finansielle instrumenter er mer komplekse og sammensatte enn f.eks. råvarer, og man behøver derfor mer informasjon for å vite om det man investerer i er egnet til å gi avkastning. Dermed vil tilliten til et marked bli vesentlig svekket av den informasjonsasymmetri som innsidehandel medfører. I NOU 1996:2 punkt 4.4.1, som for øvrig har relevans ettersom formålsparagrafen er videreført med samme ordlyd i 2007-loven, gir utvalget sitt syn på nødvendigheten av reglene om innsidehandel. 25 Deler av argumentasjonen gjentas i dom inntatt i Rt s hvor førstvoterende uttaler følgende i avsnitt 16: 23 Ot.prp. nr.12 ( ) s Samme sted. 25 NOU 1996:2 s

9 «Bakgrunnen for forbudet mot innsidehandel er at en sikker, ordnet og effektiv handel på dette området er en nødvendig forutsetning for at aktørene skal ha tillit til et verdipapirmarked. Både den mulighet for innsidehandel som er til stede, og det faktum at slik handel foregår, bidrar til å svekke denne tilliten og dermed til at verdipapirmarkedet fungerer dårligere. Dette vil igjen kunne svekke dette markedet som finansieringskilde for næringslivet.» Dersom man ikke klarer å få til en effektiv håndhevelse av forbudet, vil de som sitter med innsideinformasjon alltid klare å utkonkurrere de som dermed vil ha et informasjonsunderskudd. 26 De vil kunne kjøpe seg opp i et selskap forut for børsmeldingen om at selskapet står overfor et oppkjøp, eller kunne selge seg ut før alle får vite om det store underskuddet i 3. kvartal. Det er naturlig at investorer som vet at slik handel foregår i deres disfavør, avstår fra å investere i det aktuelle markedet. Slik Høyesterett påpeker ovenfor, svekker dette verdipapirmarkedets evne til å finansiere næringslivet, og i forlengelsen av dette svekkes også den norske økonomien. Det er dermed ikke nødvendigvis slik at det er den enkelte investor som taper på innsidehandelen det er verdipapirmarkedet i sin helhet. 27 Analysen vil senere vise at dette vært et sentralt punkt for Høyesterett ved straffutmålingen av innsidesakene. Det har gjennom tidene vært ført argumenter mot en regulering av innsidehandel, særlig i amerikansk teori. 28 Et av argumentene har vært at den kurssensitive informasjonen reflekteres i verdipapirets aksjekurs, fordi en innsiders deltagelse i markedet skaper en forventning om innsideinformasjon. 29 Likevel er det vanskelig å argumentere for at en slik gjenspeiling skal være like effektiv som en lovpålagt plikt til å informere hele markedet om informasjonen. I dag har de fleste verdipapirmarkeder et forbud mot innsidehandel Historisk oversikt over reglenes utvikling Regelverket rundt innsidehandel har blitt endret flere ganger for å holde takt med et verdipapirmarked i stadig endring. 31 Det vil i det følgende bli gjort rede for i korte og mer generelle trekk hvordan reglene har utviklet seg frem til i dag. Den mer inngående analysen av de vilkår som reglene inneholder, vil bli foretatt i oppgavens hoveddel, analysen av rettspraksis. Forbudet mot innsidehandel ble for første gang regulert i norsk lovgivning ved lov av 14. juni 26 Myklebust (2011) s Samme sted. 28 Sæbø (1995) s Sæbø (1995) s Myklebust (2011) s Myklebust (2011) s

10 1985 nr. 61 om verdipapirhandel, som trådte i kraft den 15. oktober Bestemmelsen hadde følgende ordlyd: «Kjøp eller salg av børsnoterte verdipapirer må ikke foretas av noen som har fortrolige opplysninger som gjelder forhold vedrørende det foretak som har utstedt verdipapirene, og som kan antas å få vesentlig betydning for kursen på verdipapirene.» I følge ordlyden var det altså kun opplysninger om foretaket som på den tiden kunne utgjøre innsideinformasjon. Dette tydeliggjør det som ble nevnt i punkt 1.1, nemlig at fokuset tidligere var mer selskapsrettslig vinklet. Ved lovendring 8. november 1991 nr. 75 ble det foretatt større endringer i forbudet. Etter å ha fulgt med på den internasjonale rettsutviklingen hadde man sett at innsidehandel var et alvorlig problem, og det var behov for en utvidelse og effektivisering av forbudet. 33 Den viktigste endringen var at man utvidet forbudet til å omfatte «opplysninger om verdipapirene, utstederen av disse eller andre forhold» 34, slik at det ikke lenger var nødvendig at opplysningene var tilknyttet misbruk av informasjon tilknyttet et bestemt foretak. 35 En annen viktig endring var skjerpingen av strafferammen, fra ett til seks års fengsel. I odelstingsproposisjonen, som ble tilsluttet i innstillingen fra finanskomiteen, ble lovbrudd på innsidehandelsforbudet sammenlignet med andre grove økonomiske forbrytelser, herunder tyveri, bedrageri og underslag, som hadde en strafferamme på fengsel i inntil seks år. Det er flere likhetstrekk mellom forbrytelsene, blant annet det tillitsbrudd overtredelsen medfører, samt muligheten for økonomisk gevinst. Graden av tillitsbrudd og størrelsen på den mulige gevinsten, ble uttalt å være momenter som burde lede til høy straff. 36 I proposisjonen hadde det også blitt foreslått en omvendt bevisbyrde for ledende ansatte og tillitsmenn, ved at dersom det forelå kursrelevant informasjon på det tidspunkt hvor vedkommende hadde handlet foretakets egne verdipapirer, ville det bli lagt til grunn at han handlet på bakgrunn av slik informasjon med mindre det ble sannsynliggjort at han ikke hadde det. Dette forslaget ble imidlertid møtt med sterk kritikk i høringsinstansene, og man fikk istedenfor en undersøkelsesplikt. 37 Undersøkelsesplikten medførte at ledende ansatte og tillitsmenn ikke kunne handle i selskapets aksjer uten først å ha undersøkt hvorvidt det forelå 32 Ot.prp. nr. 72 ( ) s Rt s.1447 (s.1450). 34 Lov nr. 75 om endringer i lov av 14. juni Inst.O. nr. 5 ( ) s Ot.prp. nr. 72 ( ) s Inst.O. nr. 5 ( ) s

11 innsideinformasjon. Forslaget kom fra Oslo Børs, og er videreført med hovedsakelig det samme innhold også i dagens regler. Den neste større endringen i regelverket, kom i form av en ny lov om verdipapirhandel, lov 29. juni 1997 nr. 79. En stor del av reglene ble videreført med vesentlig det samme innhold, men et viktig tillegg var innføringen av forbudet mot tilskyndelse. Selv om det tidligere var mulig å straffe de som tilskyndet til handel for forsøk på medvirkning, ville det å ta det inn i lovteksten tydeliggjøre straffbarheten av slike handlinger. 38 Deretter kom det en lovendring i Den medførte at ordlyden «presise og fortrolige» opplysninger ble endret til «opplysninger [...] som ikke er offentlig tilgjengelig eller allment kjent i markedet». Vilkåret om at opplysningene måtte være presise var opprinnelig sett på som nødvendig for å avgrense mot rene spekulasjoner og rykter, men man hadde sett at vilkåret hadde liten selvstendig betydning i praksis, ettersom rykter og spekulasjoner uansett ikke kan sies å være «opplysninger» i lovens forstand. 40 Kravet til at opplysningene var egnet til å påvirke kursen «vesentlig» ble også fjernet. Dette skulle gjøre vurderingen mer objektiv, noe departementet så som positivt for å unngå vanskelig tolkningsspørsmål. 41 Den 1. september 2005 trådte lovendringen som søkte å gjennomføre EØS-reglene vedtatt i markedsmisbruksdirektivet i kraft. Av direktivet fulgte det et krav om «precise» informasjon som kunne ha en «significant» kurspåvirkende effekt. Spørsmålet var om disse to vilkårene måtte gjeninnføres i de norske reglene for at norsk rett skulle oppfylle EØS-forpliktelsene. Videre var spørsmålet om «significant» lå nærmest «vesentlig» eller «merkbart» etter norsk språk. Departementet valgte å foreslå en gjeninnføring, men likevel slik at innføringen ikke var ment å medføre noen realitetsendring. Dette ble begrunnet i prosessøkonomiske hensyn, ettersom det ville bli mindre tvil om norske regler hadde gjennomført direktivet fullt ut. Det ville også gjøre det enklere for utenlandske investorer. 42 Hva gjelder kravet til presis informasjon, synes det kanskje kunstig å gjeninnføre et krav som opprinnelig ble fjernet, uten at det skal utgjøre noen forskjell. Som analysen senere vil vise, ledet dette også til noen misforståelser i rettspraksis. Misforståelser ble det også rundt vesentlighetskriteriet. Dette ble gjeninnført som et krav til at informasjonen måtte være egnet til å påvirke kursen «merkbart». Ordet «significant» ble funnet å ligge nærmere «merkbart» enn «vesentlig», da dette var ordet som var benyttet i dansk og fransk rett. 38 Inst.O. nr. 83 ( ) s Ot.prp. nr. 80 ( ) og Inst.O.nr. 111 ( ). 40 Ot.prp. nr. 80 ( ) s Samme sted. 42 Ot.prp. nr. 12 ( ) s

12 Da ny verdipapirhandellov ble vedtatt i 2007, ble reglene som kom i 2005 videreført. 43 Reglene har hatt samme ordlyd (med unntak av endringen fra Kredittilsynet til Finanstilsynet) frem til i dag. 2.7 Reglene i dag Forbudet mot innsidehandel er som tidligere nevnt regulert i vphl. 3-2 og 3-3. Paragraf 3-2 regulerer de vilkår som må være til stede for å kunne konstatere at det foreligger innsideinformasjon. Det må etter lovens ordlyd være: - presise opplysninger, - som er egnet til å påvirke kursen merkbart, og - som ikke er offentlig tilgjengelig eller allment kjent Presise opplysninger Hva som menes med presise opplysninger følger av 3-2 annet ledd. Opplysningene kan være tilknyttet de finansielle instrumentene, utstederen eller andre forhold. Ved å legge til «andre forhold» avslutningsvis, er det kun fantasien som setter grenser for hva som kan utgjøre innsideinformasjon, så lenge de øvrige vilkårene er oppfylt. Et eksempel kan være vissheten om at et selskaps prominente direktør brått har gått bort. Det er viktig å merke seg at gjennomføringen av markedsmisbruksdirektivet ikke var ment å innebære noen realitetsendring for dette vilkåret, til tross for at ordet «presis» ble tatt ut i årene Derfor er også rettspraksis forut for gjennomføringen relevant Egnet til å påvirke kursen merkbart Kravet til merkbar kurspåvirkning måtte også innfortolkes forut for gjennomføringen av markedsmisbruksdirektivet. Dermed er rettspraksis fra før gjennomføringen relevant også for dette vilkåret. 45 Hvorvidt innsideinformasjonen har tilstrekkelig kurspåvirkningspotensiale, avhenger av «fornuftig investor»-testen, se vphl. 3-2 tredje ledd. At opplysningene må være «egnet» til å påvirke kursen, innebærer at det ikke er noe krav til at det foreligger noen faktisk påvirkning. Det er situasjonen slik den foreligger før noen disposisjoner foretas som er avgjørende, og det er heller ikke et krav om at informasjonen faktisk påvirker aksjekursen men en slik påvirkning kan imidlertid bli vektlagt i etterkant Ot.prp. nr. 34 ( ) s Se henvisning i note Myklebust (2011) s Se Rt s. 629 (avsnitt 40). 10

13 2.7.3 Ikke offentlig tilgjengelig eller allment kjent i markedet Dersom informasjonen allerede er allment kjent i markedet eller offentlig tilgjengelig, vil den allerede være reflektert i aksjekursen, og er dermed ikke kurssensitiv. Hvor mye som kreves, beror på en konkret vurdering. 47 Et eksempel på at man klart kan tale om offentlig tilgjengelig informasjon, er informasjon publisert som børsmelding ved Oslo Børs. Informasjon som kun er kjent for styremedlemmene i et selskap vil derimot åpenbart oppfylle kravet til kurssensitivitet. Overhører man derimot noe som servitør på Theatercaféen, uten å vite om dette er rykter og spekulasjoner eller harde fakta, havner man imidlertid fort i en gråsone. 47 Myklebust (2011) s

14 3 Analyse av rettspraksis 3.1 Fremgangsmåte for analysen Oppgavens hoveddel, analysen av rettspraksis om innsidehandel, tar sikte på å utrede det materielle innholdet i vphl. 3-2 og 3-3. Ved å analysere dommer som går over en lengre tidsperiode, vil jeg forsøke å trekke frem noen større linjer i rettspraksis. Jeg vil fremheve hva domstolene synes å legge stor eller liten vekt på i anvendelsen av reglene, og vurdere i hvor stor grad reelle hensyn blir benyttet. Ettersom en større andel av dommene er underrettspraksis, vil en del av oppgaven være å se om de gir uttrykk for en fast og ensartet rettspraksis, og derfor burde ilegges større rettskildemessig vekt enn på områder hvor Høyesterett spiller en større rolle. Jeg vil i noen grad også vurdere kvaliteten på dommene, som kan ha betydning for gjennomslagskraften. 48 Er en sak godt opplyst, er det sannsynlig at retten kom til et riktig resultat. Er saken godt opplyst, bør dommen derfor tillegges større rettskildemessig vekt enn en sak som er dårligere opplyst. Jeg har valgt å kronologisk ta for meg hvert av vilkårene i vphl. 3-2 for å gi en oversiktlig fremstilling av utviklingen til domstolenes tolkning av den materielle jussen. Jeg vil også vurdere om rettspraksis har fulgt den samme linjen siden innføringen av reglene, eller om det har blitt endret kurs underveis. 3.2 Presise opplysninger Den første dommen hvor vilkåret om presise opplysninger kommer på spissen, er TOSLO Dommen omhandlet oppkjøpet av Finansbanken, hvor A var blant de større aksjonærene. Etter en samtale med Jan Petter Collier den gikk A til innkjøp av aksjer gjennom en sveitsisk bank. Spørsmålet i saken var om presisjonsnivået på de opplysninger A mottok i samtalen med Collier var slik at A handlet på bakgrunn av innsideinformasjon. Det rettslige grunnlaget for retten var verdipapirhandelloven (1997) første ledd hadde følgende ordlyd: «Tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter som er eller søkes notert på norsk børs eller tilskyndelse til slike disposisjoner, må ikke foretas av noen som har presise og fortrolige opplysninger om de finansielle instrumentene» (Min utheving) 48 Fleischer (1998) s

15 Collier innledet samtalen med A med å spørre om han ville bli innsider i Finansbanken. Etter å ha fått et bekreftende svar fra A, meddelte Collier at det ikke var umulig at Finansbanken ville stå overfor strukturelle forandringer før årets utløp. Han sa videre at han representerte en seriøs aktør, og at han ønsket å sondere stemningen for en stor aksjonær som A. Det som ikke ble sagt i samtalen, var hvem denne seriøse aktøren var (Storebrand), at denne allerede eide 10 % av Finansbanken, hvor langt beslutningsprosessen var kommet og hvorvidt det var snakk om oppkjøp eller fusjon. Tilbudspris eller vilkår ble heller ikke nevnt. As forsvarer anførte at innsideopplysninger tidligst kunne foreligge dagen etter, siden det var da Storebrands direksjon bestemte seg for å gjennomføre et oppkjøp. At noe «kunne komme til å skje» var ikke en innsideopplysning, hevdet forsvareren. Retten sa seg uenig, og uttalte at 2-1 ikke krevet at det var tale om en innsideopplysning. Det var tilstrekkelig at det var snakk om «fortrolige opplysninger». Når beslutningsprosessen var kommet dit hvor viktige vedtak er under utredning, fant retten det lite tvilsomt at dette kunne omfattes av «presise og fortrolige opplysninger». At det var tale om fortrolig informasjon som kun ble meddelt ham personlig, fremstod ifølge retten som klart for A. Bruken av ordet «innsider» var også med på å fremheve at dette var informasjon som ikke skulle meddeles videre. Når det gjaldt kravet til at opplysningene måtte være «presise», hadde aktor henvist til forarbeidene til 2-1, hvor det var uttalt at formålet først og fremst var å avgrense mot spekulasjoner og rykter. Forsvareren mente lovens ordlyd måtte veie tyngst. Retten vektla under subsumsjonen at A var en profesjonell investor, som forstod at sannsynligheten for gevinst var stor basert på de opplysningene han hadde mottatt. Opplysningene var også mer presise enn de ryktene som florerte på samme tid, og var meddelt ham av en fremstående megler, Jan Petter Collier. Ettersom Collier henviste til at han representerte en seriøs aktør, måtte det være tale om mer enn bare rykter. Samtalen ble foretatt den 16. desember, og det ble opplyst A at forandringene ville bli foretatt innen årsskiftet de var med andre ord inne i en avsluttende fase. Sett under ett, fant retten at presisjonskravet var oppfylt. 49 Etter mitt syn synes det som om retten i liten grad vektlegger lovens ordlyd. En alminnelig språklig forståelse av ordet «presise» opplysninger tilsier at det må dreie seg om opplysninger av en viss konsistens. Etter norsk rettskildelære veier lovens ordlyd tungt, og at det i 49 Se dommens punkt 2.3, sjette avsnitt. 13

16 forarbeidene uttales at hensikten er å avgrense mot spekulasjoner og rykter, bør ikke alene ha betydning. Man befinner seg imidlertid på et rettsområde med en krevende bevisvurdering, hvor ingen av partene ønsker å bli oppdaget. Det er lett å se for seg at de tiltalte underdriver hvor presis informasjon de faktisk har fått. I denne saken foregår også samtalen mellom to personer som er erfarne med norsk næringsliv. Det er i slike situasjoner ofte begrenset hvor mye man trenger å si før den andre forstår at det dreier seg om et oppkjøp av selskapet. Retten valgte å ilegge forarbeidene betydelig vekt. Jeg synes dette er en god vurdering. Det er ikke uvanlig at domstolene gir forarbeidene betydelig vekt, spesielt hvor ordlyden gir begrenset veiledning. 50 I tilfeller der lovens ordlyd og forarbeidene trekker i hver sin retning, vil domstolene ofte harmonisere rettskildefaktorene ved å vurdere hva som reelt sett er den beste løsningen. 51 En slik vektlegging av reelle hensyn er ikke alltid synlig. I denne saken vedkjenner retten at opplysningene ikke var fullstendige i forhold til den bakenforliggende realitet, men kommer «ut fra en samlet vurdering [til] at de gitte opplysninger hadde det presisjonsnivå som kreves etter 2-1.» 52 Saken ble anket til lagmannsretten, som i RG 2004 s. 676 (Borgarting) kom til samme resultat som tingretten. Hva gjaldt kravet til presise opplysninger, var lagmannsrettens begrunnelse nærmest identisk med tingrettens. Det ble også her trukket frem at opplysningene fremstod som noe mer enn «rykter og spekulasjoner». Det er med andre ord tydelig at også lagmannsretten valgte å gi forarbeidene avgjørende betydning ved tolkningen. Retten vektla i tillegg at siden Collier utga seg for å representere og faktisk representerte den seriøse aktøren som skulle stå for de strukturelle forandringene, fremstod opplysningene som mer konkrete. I TOSLO kom også kravet til presise opplysninger på spissen. Tiltaltes handlinger var foretatt den 4. september 2001, og saken ble dermed en av de første etter lovendringen 28. mai 2001, som trådte i kraft 1. juli Om dette uttaler retten følgende: «Kravet til at opplysningene skal være presise ble fjernet 1. juli 2001, noe som imidlertid ikke har noen større betydning i denne sammenheng. Retten legger til grunn at det sentrale med kravet til opplysninger både før og etter lovendringen har vært å avgrense mot rykter og spekulasjoner, jf også Ot.prp.nr.80 ( ) på s 21 i tilknytning til lovendringen. Retten kan ikke se at det ligger ytterligere kvalifikasjonskrav i 50 Eckhoff (2001) s Eckhoff (2001) s Se dommen punkt 2.3 sjette avsnitt. 14

17 opplysningsvilkåret. Hvor konkrete og presise opplysningene er, vil imidlertid være av betydning ved spørsmålet om de er egnet til å påvirke kursen.» Tingretten fulgte altså den linjen som ble trukket opp i de to foregående sakene, ved å legge avgjørende vekt på forarbeidenes uttalelser om at det skal avgrenses mot rykter og spekulasjoner. Etter denne dommen var to saker utenfor Oslo rettskrets oppe til avgjørelse i lagmannsretten: LF og LA For begge sakene er dommene fra tingretten upubliserte, og ikke tilgjengelige i Lovdata. I LF hadde den tiltalte, i egenskap av finansdirektør i selskapet X, mottatt opplysninger om et mulig oppkjøp av selskapet Y. Til tross for dette kjøpte han selv aksjer i Y, og tilskyndet sin bror til å gjøre det samme. Frostating lagmannsrett fremmet anken over straffutmålingen, samt skyldspørsmålet for deler av aksjekjøpet. Lagmannsretten trekker, slik man har sett gjentatte ganger hittil, frem henvisningen til avgrensningen mot rykter, spekulasjoner og generelle markedsforventninger. Det samme gjøres i LA , hvor retten henviser til NOU 1996:2 s. 57 og juridisk litteratur 53 for å begrunne sitt syn. Et interessant poeng som trekkes frem i dommen fra Agder lagmannsrett, er at opplysninger kan miste sin troverdighet når de blir overført gjennom flere ledd. Ettersom uttalelsen ikke var avgjørende for resultatet i dommen, har den noe begrenset rettskildemessig verdi. 54 Argumentet fremstår likevel som veloverveid og fornuftig, slik at det trolig kan benyttes i andre saker. Ser man disse to sakene i sammenheng med de tidligere nevnte, er det tydelig at rettspraksis har en enhetlig oppfatning av hva som ligger i presisjonskravet. Som tidligere nevnt, trådte en lovendring i kraft fra 1. september Man gikk da over til den paragrafutformingen som også gjelder i dag, med definisjonen av innsideinformasjon i én bestemmelse og forbudet mot innsidehandel i en annen. Definisjonen ble plassert i vphl. 2-2, og kravet til «presise opplysninger» ble gjeninnført. Videre valgte man å regulere hva presisjonskravet skulle inneholde i paragrafens annet ledd: Med presise opplysninger, menes opplysninger som indikerer at en eller flere omstendigheter eller begivenheter har inntruffet eller med rimelig grunn kan ventes å 53 Bechmann, Bergo m.fl. Verdipapirhandelloven, kommentarutgave, s Eckhoff (2001) s

18 ville inntreffe og som er tilstrekkelig spesifikke for å trekke en slutning om den mulige påvirkningen av disse omstendighetene eller begivenhetene på kursen til de finansielle instrumentene eller de tilknyttede finansielle instrumentene. Gjeninnføringen skulle ikke medføre noen realitetsendring (se punkt 2.6), og dersom man studerer ordlyden i annet ledd, ser man etter mitt syn at ordlyden i seg selv taler for at ordet «presise» ikke har noen særlig betydning. Informasjon som «indikerer» at en begivenhet «med rimelig grunn» kan ventes å ville inntreffe, kan vanskelig sies å være veldig presis. Presisjonskravet ble gjenstand for vurdering i en av de mer kjente innsidesakene, TOSLO , også kjent som Nettavisen-saken. Kort fortalt hadde far og sønn utnyttet sistnevntes stilling i Nettavisens økonomiavdeling til å få solgt sine aksjer i DNO før det ble publisert en negativ artikkel om selskapet på avisens nettsider. DNO hadde opplevd en stigning i aksjekursen etter å ha inngått en avtale med lokale kurdiske myndigheter etter et oljefunn i Irak i juni Børsmeldingen om avtaleinngåelsen ble publisert desember Nettavisens artikkel stilte kritiske spørsmål vedrørende avtalens juridiske kvalitet, ettersom de lokale kurdiske myndighetene måtte ha en forhåndsgodkjennelse fra sentralstyremyndighetene i Bagdad. Slik godkjenning var ikke blitt innhentet. Retten måtte ta stilling til om artikkelen oppfylte kravet til «presis informasjon». Nettavisens kilde var anonym, uttalelsen var generell og den refererte ikke til noen konkrete vedtak eller tiltak mot DNO. Likevel fant retten at eksistensen av en slik oppfatning hos en sentralt plassert tjenestemann i Irak i seg selv kunne utgjøre sensitiv informasjon. Det at ingen andre med tilknytning til regjeringsapparatet hadde uttalt seg i samme retning, var også med på å forsterke at artikkelens innhold kunne være «presise opplysninger». Retten vurderte om selve kjennskapen til at en slik negativ nyhetsartikkel vil bli lagt ut kunne utgjøre presise opplysninger. Retten kommenterer først det sparsommelige rettskildematerialet verken rettspraksis eller forarbeidene har tatt stilling til problemstillingen og viser derfor til lignende eksempler i amerikansk rett. Der hadde kjennskapen til aksjeanalyser basert på offentlig tilgjengelig materiale blitt sett på som innsideinformasjon. Retten konkluderer under tvil med at artikkelen oppfylte kravet til «presise opplysninger». Dommen ble senere opphevet av Borgarting lagmannsrett i LB Dette var imidlertid på grunn av feil rettsanvendelse av kurspåvirkningsvilkåret, se nærmere om dette under punkt 3.3. Likevel er dette en sak med et såpass spesielt faktum at opphevelsen av tingrettens dom etter mitt syn medfører at dommen ikke kan tillegges rettskildemessig vekt av betydning. Lagmannsretten påpeker tydelig at tingretten har lagt feil lovanvendelse til grunn, og selv om dette ikke knytter seg direkte til drøftelsen om «presis informasjon», synes jeg 16

19 uansett tingrettens vurdering er vanskelig tilgjengelig. Det er også et poeng at tingretten påpeker at ordet «opplysning» bør gis en vid ramme, og at innstrammingen heller bør skje ved påvirkningsvilkåret. 55 Den innstrammingen tingretten foretok ble opphevet av lagmannsretten. Et eksempel på hvor tidlig man kan konstatere at det foreligger «presise opplysninger», er LB Her hadde A bedt en advokat i BA-HR om å forfatte et brev som skulle utgi seg for å være skrevet av et antall obligasjonseiere i selskapet DNO. I brevet som var stilet til Norsk Tillitsmann, skulle eierne uttrykke bekymring for likviditeten i selskapet, økonomien og fremtiden til selskapet generelt. Brevet skulle deretter sendes til Dagens Næringsliv, i et håp om at de ville publisere brevet. Ettersom A i brevet utga seg for å være «et antall investorer», håpet han å kunne påvirke kursen. A hadde en betydelig short-posisjon i DNO, og tipset sin venn B om at det ville bli en kursnedgang. Før publiseringen tilskyndet A B til å gå short i DNO. For at A skulle bli dømt for tilskyndelse til innsidehandel, måtte det konstateres at A hadde innsideinformasjon. Et sentralt spørsmål for retten var om det forelå «presise opplysninger» allerede da A tilskyndet B. På det tidspunktet var nemlig brevet verken skrevet eller sendt til Dagens Næringsliv. Likevel fant retten at det forelå «presise opplysninger», jf. vphl. 2-2 annet ledd. Det ble lagt avgjørende vekt på at A hadde bedt advokaten om å forfatte brevet tidlig på dagen den 23. august Det var pr. telefon samme kveld at A hadde overbevist B om å bygge opp en short-posisjon i DNO. Da var det allerede avgjort mellom A og advokaten hva hovedinnholdet i brevet skulle være. Retten fant det i tillegg utvilsomt at A ønsket å gjøre brevet offentlig kjent det var nettopp slik han ville oppnå den ønskede effekten. Det synes derfor som at retten fant at A hadde utvist tilstrekkelig konkludent atferd til at han burde bli dømt for tilskyndelse, selv om han på tidspunktet for tilskyndelsen kun hadde «satt hjulene i gang» for publiseringen av brevet. Etter mitt syn fremstår dette som en riktig avgjørelse. Når man har klare holdepunkter for at A hadde intensjoner om å gjennomføre de handlinger som vil innebære at B handler på bakgrunn av innsideinformasjon, bør man kunne dømmes for tilskyndelse selv om man ikke har fullført alle handlingene. Denne problemstillingen har ikke vært oppe i andre saker, verken før eller senere. Man kan dermed ikke vise til den samme enhetlige rettsoppfatningen som domstolene har vist for presisjonskravet. Likevel fremstår argumentet som velfundert og godt, og bør etter min mening ha relevans for saker hvor faktum er sammenlignbart. 55 Se dommens drøftelse under «Ad 1». 17

20 Det er ikke alltid slik at alle de opplysninger som vil utgjøre innsideinformasjon blir tilgjengelig på én gang. Noen ganger kan informasjonen komme trinnvis, og det var nettopp det som var tilfelle i RG 2013 s (ankesaken til TOSLO ). Dette er for øvrig en av de første sakene hvor verdipapirhandelloven av 2007 kommer til anvendelse, selv om dette kun betød at reglene fikk en ny plassering (definisjonsbestemmelsen i vphl. 3-2 og forbudsbestemmelsen i 3-3). A var ansatt, og dermed innsider, i Bionor Pharma. Hun hadde tilskyndet to døtre og to svigersønner til kjøp av selskapets aksjer forut for en positiv børsmelding. Samtlige tiltalte hadde blitt frikjent i tingretten. Selv om det forelå flere påfallende hendelser, kunne det ikke utelukkes at de tiltalte hadde handlet av andre grunner. Lagmannsretten kom til samme konklusjon som tingretten, men baserte sin begrunnelse i stor grad på en analyse av EU-domstolens sak C-19/11 av 28. juni 2012, en rådgivende uttalelse om markedsmisbruksdirektivet artikkel 1, stk. 1 nr. 1, definisjonen av begrepet «precise». Lagmannsretten starter med å poengtere at ordet «presise» ble gjeninnført i 2005 på grunn av lovtekniske årsaker, ettersom «opplysninger» i lovens forstand allerede innebar en avgrensning mot rykter og spekulasjoner. Det kan derfor ikke kreves at opplysningene må være dokumenterbare, eksakte eller fullstendige. Retten kommer deretter inn på det sentrale spørsmålet: På hvilket tidspunkt i en trinnvis prosess man kan si at det foreligger «presise» opplysninger, jf. 3-2 annet ledd. Ved en ordlydsfortolkning finner retten at det oppstilles to kumulative vilkår. For det første, må opplysningene indikere at en eller flere omstendigheter med rimelig grunn kan ventes å ville inntreffe. For det andre, må opplysningene være tilstrekkelig spesifikke til å treffe en slutning om den mulige påvirkningen av disse omstendighetene eller begivenhetene på kursen til de finansielle instrumentene. På hvilket trinn i en prosess man kan si at «presise» opplysninger foreligger, var problemstillingen EU-domstolen tok stilling til i sin rådgivende uttalelse i sak C-19/11. Domstolen uttalte at når det dreier seg om hendelser av en viss varighet, er det ikke bare den siste, utløsende begivenheten som kan utgjøre «presise» opplysninger. Også i de mellomliggende trinn kan kravet være oppfylt. Til det første av de to kumulative vilkårene kommer domstolen frem til at man ikke kan kreve for stor sannsynlighet for at forholdene skal inntreffe, da dette vil kunne utnyttes av de som bedriver innsidehandel. Det riktige må være et krav om at det er en realistisk mulighet («realistic prospect») for at forholdene inntreffer. Om en slik mulighet foreligger, må baseres på en samlet bedømmelse av alle de forhold som allerede er til stede. 56 Til det andre vilkåret påpeker 56 Se EU-dommens avsnitt som er gjengitt i dommen, samt lagmannsrettens vurdering i avsnittet under. 18

21 domstolen at man ikke skal variere kravet til sannsynlighetsgrad etter hvor kurssensitiv informasjonen er. Man skal altså kreve samme sannsynlighetsgrad, realistisk mulighet, uansett hvor volatil aksje det er snakk om. 57 Dette innebærer at informasjonsplikten får samme innhold for samtlige utstedere, slik at utstedere av volatile aksjer slipper å måtte offentliggjøre informasjon raskere enn utstedere av aksjer som svinger mindre. For å oppsummere, kreves det altså ved en trinnvis prosess at det er en reell mulighet for at den aktuelle begivenheten vil inntre, og at de opplysninger som allerede foreligger må være tilstrekkelig spesifikke til at det er mulig å trekke en slutning om kurspåvirkningspotensialet. Det siste vilkåret henger sammen med merkbarhetskriteriet, som vil bli utførlig drøftet senere i oppgaven. Lagmannsretten legger EU-domstolens forståelse til grunn, og viser til at selv om ikke EUdomstolens avgjørelser er formelt bindende for Norge etter EØS-avtalen, tillegges den likevel meget stor vekt, jf. Rt s.1601 og at det skal mye til før norske domstoler fraviker EUdomstolens uttalelser om EØS-rettslige bestemmelser, jf. Rt s I denne saken foregikk den trinnvise prosessen fra 1. oktober 2010, da Bionor Pharma valgte å legge ned utviklingen av sin viktigste vaksine, til 17. november 2010, da beslutningen ble reversert i et styremøte. Bakgrunnen for reverseringen var at analysene selskapet hadde fått utført av det engelske selskapet Strategic Research Association var mangelfulle. Dette innebar at vaksinen likevel kunne ha noe for seg. Lagmannsretten drøfter på hvilket tidspunkt i prosessen begge de kumulative vilkårene nevnt ovenfor foreligger. Et flertall på fire dommere finner at det tidligst var den 12. november, mens mindretallet på tre dommere mener det var den 4. november. Dermed blir det kun for B og D et spørsmål om A tilskyndet til handel, ettersom de la inn kjøpsordre den 12. november, den samme dagen som A fikk innsideinformasjon. Lagmannsretten kommer under tvil til at A ikke tilskyndet til handel. Avgjørende var at det ikke kunne bevises å ha vært noen kontakt mellom A og B/D den 12. november. Selv om det ble bevist at A hadde gitt noe informasjon om hypotesen om virusreduksjon til E, uttalte flertallet videre at «[d]en juridiske vurderingen av på hvilket tidspunkt denne informasjonen er tilstrekkelig presis til å utgjøre innsideinformasjon, er komplisert», og at A neppe hadde noen eksakt oppfatning av hvor grensen lå. Det ble også lagt vekt på at B og D hadde et genuint ønske om å kjøpe aksjer i selskapet som en langsiktig investering, uavhengig av økonomisk gevinst, og at de fortsatt var eiere av aksjene. 57 Se EU-dommens avsnitt 50 som er gjengitt i dommen. 19

22 Flertallet konkluderer med at A og de øvrige tiltalte har beveget seg i grenseland for hva som er lovlig etter verdipapirhandelloven, men at den tvil som foreligger i saken, må komme de tiltalte til gode. Dommen viser at den juridiske vurderingen av når det foreligger innsideinformasjon i en trinnvis prosess kan være komplisert og skjønnsmessig. Lagmannsretten bruker mye tid på å analysere informasjonstilgangen på forskjellige tidspunkt. Likevel er det dissens om når A ble i besittelse av innsideinformasjon, og flertallet kommer under tvil frem til at A ikke tilskyndet til handel. En dissens vil vanligvis svekke dommens vekt som rettskildefaktor. 58 Dissensen i denne dommen dreier seg dog ikke om det forelå innsideinformasjon, men på hvilket tidspunkt i prosessen A var i besittelse av informasjonen. Etter mitt syn svekker ikke dissensen dommens vekt, men belyser heller kompleksiteten av de vurderingene retten må foreta ved trinnvise prosesser. Dommen fremstår også som særdeles godt opplyst og velfundert, og bør tillegges vekt dersom spørsmålet igjen skulle komme opp for domstolene. Den sist publiserte dommen i Lovdata hvor kravet til «presise opplysninger» kommer på spissen, er TOSLO og ankesaken LB To ansatte i Inmeta Crayon ASA hadde handlet aksjer på bakgrunn av en intern e-post som hadde blitt sendt ut til alle ansattaksjonærer i selskapet. E-posten fortjener å gjengis i sin helhet: «Hei Finanskrisen er over oss. Euroen vet ingen hva skjer med. Børsen er like attraktiv som Cruella deville. Opp i alt dette skjer det store ting med InmetaCrayon ASA Som aksjonær i selskapet er det meget VIKTIG at du stiller i kantinen i dag kl 16. Ytterligere info vil da bli gitt. Inntil da er dette konfidensielt (selv om det ikke står noe her, så regner jeg med at dere vil spekulere. Spekuler i så fall bare med deg selv) Dersom egen begravelse eller andre viktige ting forhindrer deg fra å delta må du snarest kontakte meg...» Sakens kjerne var om dette innholdet var presist nok til at de to ansattes handel ble rammet av innsidehandelsforbudet. Tingretten tar utgangspunkt i definisjonen av «presise opplysninger» i vphl. 3-2 annet ledd. Den viser til at ordlyden bygger på gjennomføringen av internasjonale direktiver, og viser til gjennomgangen av disse i RG 2013 s Lovens ordlyd innebærer at det må foreligge opplysninger som indikerer at en omstendighet har inntruffet eller med rimelig grunn kan ventes å inntreffe. Retten viser deretter til avgrensningen mot spekulasjoner og rykter i forarbeidene til 1997-loven 59, slik det har blitt gjort gjentatte ganger i tidligere dommer. Det 58 Eckhoff (2001) s NOU 1996:2 s

Verdipapirhandellovens bestemmelser vedr. håndtering av innsideinformasjon 1

Verdipapirhandellovens bestemmelser vedr. håndtering av innsideinformasjon 1 Verdipapirhandellovens bestemmelser vedr. håndtering av innsideinformasjon 1 1. Krav til å føre liste over personer med tilgang til innsideinformasjon ( 3-5): Utsteder av finansielle instrumenter skal

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Christian Koss) mot

Detaljer

Informasjonsplikt har prioritet

Informasjonsplikt har prioritet Informasjonsplikt har prioritet v/ Thomas Borchgrevink Direktør Markedsovervåking og administrasjon Oslo Børs 05.12.2016 Copyright 2016, Oslo Børs, All rights reserved Agenda Informasjonsplikt for innsideinformasjon

Detaljer

4. Bestemmelser om taushetsplikt og forbud mot rådgivning

4. Bestemmelser om taushetsplikt og forbud mot rådgivning Lov om verdipapirhandel - enkelte kommentarer knyttet til 2-1 om misbruk av presise og fortrolige opplysninger, 2-2 om taushetsplikt og rådgivnings-forbud, 2-3 om forbud mot handel i visse perioder og

Detaljer

Interne retningslinjer for håndtering av sensitiv informasjon

Interne retningslinjer for håndtering av sensitiv informasjon Interne retningslinjer for håndtering av sensitiv informasjon Enova SF 1 Innledning Gjennom arbeidet vårt får vi i Enova tilgang til sensitive personopplysninger og forretningssensitive næringsopplysninger.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Indreberg og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Indreberg og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 6. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Indreberg og Bårdsen i HR-2014-00872-U, (sak nr. 2014/537), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

KAP. 1 REGLER FOR OMSETNING AV FINANSIELLE INSTRUMENTER (VERDIPAPIRER) UTSTEDT AV SAMARBEIDENDE BANKER I SPAREBANK 1

KAP. 1 REGLER FOR OMSETNING AV FINANSIELLE INSTRUMENTER (VERDIPAPIRER) UTSTEDT AV SAMARBEIDENDE BANKER I SPAREBANK 1 KAP. 1 REGLER FOR OMSETNING AV FINANSIELLE INSTRUMENTER (VERDIPAPIRER) UTSTEDT AV SAMARBEIDENDE BANKER I SPAREBANK 1 (Gjelder for primærinnsideres kjøp/salg av finansielle instrumenter (herunder grunnfondsbevis)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-00274-A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell) NORGES HØYESTERETT Den 10. november 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-02098-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet B (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-01367-A, (sak nr. 2013/545), straffesak, anke over dom, (advokat Christian B. Hjort) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-01367-A, (sak nr. 2013/545), straffesak, anke over dom, (advokat Christian B. Hjort) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01367-A, (sak nr. 2013/545), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Christian Koss) mot A

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01332-A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, A AS (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

D O M. avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med

D O M. avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med D O M avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med dommer Clement Endresen dommer Hilde Indreberg dommer Wilhelm Matheson dommer Henrik Bull dommer Borgar Høgetveit Berg Anke over Eidsivating lagmannsretts

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i HR-2014-01845-U, (sak nr. 2014/1508), straffesak, anke over

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. januar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00191-A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet Bistandsadvokat

Detaljer

INNSIDEREGELVERK for RYGGE VAALER SPAREBANK Godkjent i styremøte

INNSIDEREGELVERK for RYGGE VAALER SPAREBANK Godkjent i styremøte INNSIDEREGELVERK for RYGGE VAALER SPAREBANK Godkjent i styremøte 24.10.2005 Innsideregelverk for Rygge-Vaaler Sparebank, side 1 av 10 REGLER FOR OMSETNING AV FINANSIELLE INSTRUMENTER (VERDIPAPIRER) UTSTEDT

Detaljer

Endringer i aksjeutstederreglene for Oslo Børs og Oslo Axess

Endringer i aksjeutstederreglene for Oslo Børs og Oslo Axess Børssirkulære nr. 5/2014 Til: Utstedere av aksjer og egenkapitalbevis notert på Oslo Børs og Oslo Axess 11. desember 2014 Vår ref: 962183 Endringer i aksjeutstederreglene for Oslo Børs og Oslo Axess 1

Detaljer

STRAFFEUTMÅLING VED INNSIDEHANDEL

STRAFFEUTMÅLING VED INNSIDEHANDEL STRAFFEUTMÅLING VED INNSIDEHANDEL Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 513 Leveringsfrist: 09.05.2012 Til sammen 14188 ord 08.05.2012 I Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Innledning

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Oddmund Enoksen) (advokat Pål Sverre Hernæs)

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Oddmund Enoksen) (advokat Pål Sverre Hernæs) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Bull og Bergsjø i HR-2019-449-U, (sak nr. 19-009758STR-HRET), straffesak, anke over dom: A B C (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. september 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01691-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Lov om verdipapirhandel - enkelte kommentarer til kapittel 2 og 3

Lov om verdipapirhandel - enkelte kommentarer til kapittel 2 og 3 Lov om verdipapirhandel - enkelte kommentarer til kapittel 2 og 3 - Misbruk av innsideinformasjon - Taushetsplikt og behandling av innsideinformasjon - Plikt til å føre liste over personer som gis tilgang

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1479), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) (advokat Christian B.

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1479), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) (advokat Christian B. NORGES HØYESTERETT Den 15. februar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00355-A, (sak nr. 2010/1479), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Hans Christian Koss) mot A B

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-647-A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, A (advokat Arne Gunnar Aas) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/436), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/436), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 11. juni 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01006-A, (sak nr. 2010/436), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater

Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater I følge liste Deres ref Vår ref Dato 19/02755-4 og 284036 19/1897-5 30.09.2019 Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater 1. INNLEDNING Vi viser til brev fra Tilsynsrådet

Detaljer

Markedsmanipulasjon Misbruk av innsideinformasjon

Markedsmanipulasjon Misbruk av innsideinformasjon Markedsmanipulasjon Misbruk av innsideinformasjon Verdipapirforetakenes Forbund autorisasjonskurs Rasmus Woxholt Markedsovervåking Oslo Børs ASA Versjon H.2013 En innsidebørs? 3 Innledning Formålet med

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/431), straffesak, anke over dom, (kommuneadvokat Ivar Otto Myhre) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/431), straffesak, anke over dom, (kommuneadvokat Ivar Otto Myhre) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-00867-A, (sak nr. 2008/431), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. førstestatsadvokat Kjetil Omholt) mot X kommune

Detaljer

Kredittilsynet Rundskriv 22/2001

Kredittilsynet Rundskriv 22/2001 LOV OM VERDIPAPIRHANDEL - ENKELTE KOMMENTARER KNYTTET TIL 2-1 OM MISBRUK AV INNSIDEOPPLYSNINGER, 2-2 OM BEHANDLING AV INNSIDEOPPLYSNINGER OG RÅDGIVNINGSFORBUD, 2-3 OM UNDERSØKELSESPLIKT OG 3-1 OM MELDEPLIKT

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00581-A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, A (advokat Erik Keiserud) mot B (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. mars 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-568-A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat Halvard

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 2. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1001), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1001), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-1781-A, (sak nr. 2017/1001), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

1 Innledning. 2 Sakens bakgrunn. 2.1 Nærmere om foretakssammenslutningen. 2.2 Partens merknader til varselet YIT AS. Postboks 6260 Etterstad 0603 OSLO

1 Innledning. 2 Sakens bakgrunn. 2.1 Nærmere om foretakssammenslutningen. 2.2 Partens merknader til varselet YIT AS. Postboks 6260 Etterstad 0603 OSLO YIT AS Postboks 6260 Etterstad 0603 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 2010/469 MAB VEMA 471.5 Dato: 08.07 2011 Vedtak V2011-14 YIT AS Haug og Ruud AS konkurranseloven 29, jf. 19 første ledd vedtak om ileggelse

Detaljer

HR U, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: (advokat Carl Aasland Jerstad) (advokat Harald Øglænd)

HR U, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: (advokat Carl Aasland Jerstad) (advokat Harald Øglænd) Den 28. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Matningsdal, Noer og Østensen Berglund i, sivil sak, anke over dom: A B C D E (advokat Carl Aasland Jerstad) (advokat Harald Øglænd) (advokat

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KURSSENSITIV INFORMASJON OG INNSIDEREGLEMENT FOR PRIMÆRINNSIDERE I SERODUS ASA

RETNINGSLINJER FOR KURSSENSITIV INFORMASJON OG INNSIDEREGLEMENT FOR PRIMÆRINNSIDERE I SERODUS ASA RETNINGSLINJER FOR KURSSENSITIV INFORMASJON OG INNSIDEREGLEMENT FOR PRIMÆRINNSIDERE I SERODUS ASA (vedtatt i styremøte 16. mars 2011) 1. RETNINGSLINJER FOR KURSSENSITIV INFORMASJON 1.1 Innledning Ettersom

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning: (advokat Vidar Lind Iversen) K J E N N E L S E :

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning: (advokat Vidar Lind Iversen) K J E N N E L S E : NORGES HØYESTERETT Den 17. oktober 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Normann og Bergsjø i HR-2018-1992-U, (sak nr. 18-147625STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. mars 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-568-A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. oktober 2018 avsa Høyesterett bestående av dommerne Indreberg, Kallerud, Arntzen, Falch og Bergh dom i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. oktober 2018 avsa Høyesterett bestående av dommerne Indreberg, Kallerud, Arntzen, Falch og Bergh dom i NORGES HØYESTERETT Den 17. oktober 2018 avsa Høyesterett bestående av dommerne Indreberg, Kallerud, Arntzen, Falch og Bergh dom i HR-2018-1987-A, (sak nr. 18-130989STR-HRET), straffesak, anke over dom:

Detaljer

Finanstilsynets høringsuttalelse om datalagring

Finanstilsynets høringsuttalelse om datalagring 2010 FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Samferdelselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO 06.04.2010 SAKSBEHANDLER: Ida Weyer-Larsen DIR.TLF: 22 93 99 36 VÅR REFERANSE: 10/358

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i HR-2016-01582-U, (sak nr. 2016/1225), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. A II. B III. C S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Bårdsen: Saken gjelder

Detaljer

ANBEFALING NR. 8 Kundekontroll i forbindelse med shortsalg

ANBEFALING NR. 8 Kundekontroll i forbindelse med shortsalg ANBEFALING NR. 8 Kundekontroll i forbindelse med shortsalg Denne anbefalingen er fastsatt av styret i Norges Fondsmeglerforbund 12. mai 2009. 1 Innledning Det følger av verdipapirhandelloven 10-4 annet

Detaljer

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. mai 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-00974-A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, A (advokat Marius O. Dietrichson) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Verdipapirhandelloven 3-2 annet ledd

Verdipapirhandelloven 3-2 annet ledd Verdipapirhandelloven 3-2 annet ledd Hvor presise må opplysningene være? Kandidatnummer: 760 Leveringsfrist: 25.04.2017 Antall ord: 17 365 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema... 1 1.2 Problemstilling...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning: NORGES HØYESTERETT Den 15. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bergsjø og Berglund i HR-2018-1167-U, (sak nr. 18-073282STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

Detaljer

Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s.

Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s. Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Domsanalyse reelle hensyn i Rt. 2015 s. 1157 Fårøya Oppgaven Dommen inntatt i Rt. 2015 s. 1157 (Fårøya) omhandler

Detaljer

Definisjonen av innsideinformasjon i verdipapirhandelloven 3-2

Definisjonen av innsideinformasjon i verdipapirhandelloven 3-2 Definisjonen av innsideinformasjon i verdipapirhandelloven 3-2 Særlig fokus på betydningen av Daimlersaken og Lafonta-saken JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN Kandidatnummer:103

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 17/1997 Saken gjelder: R.S. Platou Securities

Detaljer

HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften

HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften 1. Innledning Olje- og energidepartementet har gjennomgått reguleringen av tildeling og bruk av utvinningstillatelser i petroleumsloven

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i NORGES HØYESTERETT Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i HR-2018-1068-U, (sak nr. 2018/393), sivil sak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

INNSIDEREGLEMENT INCUS INVESTOR ASA ( INCUS )

INNSIDEREGLEMENT INCUS INVESTOR ASA ( INCUS ) INNSIDEREGLEMENT I INCUS INVESTOR ASA ( INCUS ) 1. GENERELT Incus har, for å oppfylle utsteders plikter med hensyn til forsvarlig informasjonshåndtering m.v. etter verdipapirhandellovgivningen, utferdiget

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2012-00812-A, (sak nr. 2011/2045), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2012-00812-A, (sak nr. 2011/2045), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. april 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-00812-A, (sak nr. 2011/2045), straffesak, anke over dom, I. Thomas Gulbrandsen (advokat Tom Eivind Haug til prøve) mot Den offentlige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/456), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/456), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 30. august 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-01835-A, (sak nr. 2016/456), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Guro Hansson Bull) mot Knut Øverbø

Detaljer

ANBEFALING NR. 8 Kundekontroll i forbindelse med shortsalg

ANBEFALING NR. 8 Kundekontroll i forbindelse med shortsalg Fjordalléen 16 E: post@vpff.no Postboks 1501 Vika T: +47 23 11 17 40 0117 Oslo F: +47 23 11 17 49 ANBEFALING NR. 8 Kundekontroll i forbindelse med shortsalg Denne anbefalingen er fastsatt av styret i Verdipapirforetakenes

Detaljer

Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode. Jus 4111, Høsten Opplegget for gjennomgangen. Domsanalyse

Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode. Jus 4111, Høsten Opplegget for gjennomgangen. Domsanalyse Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode Jus 4111, Høsten 2017 Nils Gunnar Skretting universitetsstipendiat, Institutt for offentlig rett n.g.skretting@jus.uio.no Opplegget for gjennomgangen 1. Noen ord

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1685), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1685), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00301-A, (sak nr. 2012/1685), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/342), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) (advokat Erling O. Lyngtveit) Lervik)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/342), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) (advokat Erling O. Lyngtveit) Lervik) NORGES HØYESTERETT Den 30. juni 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-01461-A, (sak nr. 2016/342), straffesak, anke over dom, A B (advokat Anders Brosveet) (advokat Erling O. Lyngtveit) mot Den offentlige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00511-A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, A (advokat Bendik Falch-Koslung) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Datatilsynet 11. februar 2013 Høyesterett avsa den 31. januar 2013 dom i Avfallsservice-saken (HR-2012-00234-A). Saken for Høyesterett gjaldt krav om oppreisning

Detaljer

Lov om verdipapirhandel - enkelte kommentarer til kapittel 3 og kapittel 4

Lov om verdipapirhandel - enkelte kommentarer til kapittel 3 og kapittel 4 Lov om verdipapirhandel - enkelte kommentarer til kapittel 3 og kapittel 4 Misbruk av innsideinformasjon Taushetsplikt og behandling av innsideinformasjon Informasjonshåndtering i forbindelse med bookbuilding

Detaljer

FORVALTERS HÅNDTERING AV INNSIDEINFORMASJON Foredrag på VFFs complianceseminar

FORVALTERS HÅNDTERING AV INNSIDEINFORMASJON Foredrag på VFFs complianceseminar FORVALTERS HÅNDTERING AV INNSIDEINFORMASJON Foredrag på VFFs complianceseminar 24.11.2016 Bjarne Rogdaberg AGENDA Innsideinformasjon Handleforbudet Taushetsplikt Føring av innsidelister Endringer ved markedsmisbruksforordningen

Detaljer

Den 22. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i

Den 22. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i Den 22. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i, straffesak, anke over dom: A (advokat John Christian Elden) mot Påtalemyndigheten truffet slik B E S L U T N

Detaljer

Høringsnotat. Lovavdelingen Dato: Saksnr: 19/4176 Høringsfrist: 1. desember 2019

Høringsnotat. Lovavdelingen Dato: Saksnr: 19/4176 Høringsfrist: 1. desember 2019 Høringsnotat Lovavdelingen Dato: 30.08.2019 Saksnr: 19/4176 Høringsfrist: 1. desember 2019 Høring Hjemmel til å fastsette kapitaliseringsrenten ved utmåling av personskadeerstatning i forskrift 1. Innledning

Detaljer

Innst. O. nr. 111 ( )

Innst. O. nr. 111 ( ) Innst. O. nr. 111 (2000-2001) Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i l ov 19.juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel (tiltak mot ulovlig innsidehandel mv.) Ot.prp. nr. 80 (2000-2001) Til Odelstinget

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 4. september 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01520-A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

ANBEFALING NR. 3 Organisering av egenhandel og market-making i aksjer, herunder prisstillelse og godtgjørelse

ANBEFALING NR. 3 Organisering av egenhandel og market-making i aksjer, herunder prisstillelse og godtgjørelse ANBEFALING NR. 3 Organisering av egenhandel og market-making i aksjer, herunder prisstillelse og godtgjørelse Anbefalingen er fastsatt av styret i Norges Fondsmeglerforbund. Anbefalingen er basert på Rapport

Detaljer

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA Nedenfor følger et sammendrag av enkelte norske juridiske problemstillinger i tilknytning til eie av aksjer i Hafslund ASA (nedenfor betegnet som

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2014 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1853), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1853), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00684-A, (sak nr. 2010/1853), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

Behandling av innsideinformasjon i forvaltningen. Geir Holen 6. desember 2013

Behandling av innsideinformasjon i forvaltningen. Geir Holen 6. desember 2013 Behandling av innsideinformasjon i forvaltningen Geir Holen 6. desember 2013 Side 2 Side 3 Hensynene bak innsideregelverket m.m. Legge til rette for at norsk næringsliv, herunder kommuner og offentlige

Detaljer

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon.

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hva er det viktigste jeg skal si i Unngå løse: dag? På den ene side på den annen side drøftelser Trekker i den ene retning trekker i den andre retning

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1572), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1572), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 28. januar 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00197-A, (sak nr. 2013/1572), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 15. november 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Endresen og Bergh i

NORGES HØYESTERETT. Den 15. november 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Endresen og Bergh i NORGES HØYESTERETT Den 15. november 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Endresen og Bergh i HR-2018-2177-U, (sak nr. 18-155514STR-HRET), straffesak, anke over dom:

Detaljer

Informasjonsplikt og selskaper i krise verdipapirforetakenes rolle. Christian Falkenberg Kjøde Leder undersøkelse og analyse Markedsovervåking

Informasjonsplikt og selskaper i krise verdipapirforetakenes rolle. Christian Falkenberg Kjøde Leder undersøkelse og analyse Markedsovervåking Informasjonsplikt og selskaper i krise verdipapirforetakenes rolle Christian Falkenberg Kjøde Leder undersøkelse og analyse Markedsovervåking 5. juni 2012 Sevan Marine ASA Informasjonsplikt Sevan Marine

Detaljer

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund)

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) 1 Formål De etiske normene har som formål å bidra til at rådgivning og omsetning av finansielle

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: 26.04.2012 Saksnr.: Dommere: 12-063457SAK-BORG/04 Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Anne Magnus Ankende parter fornærmede i straffesak mot Anders Behring

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Øyvind Bergøy Pedersen) B E S L U T N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Øyvind Bergøy Pedersen) B E S L U T N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. oktober 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bull og Falch i HR-2018-1948-U, (sak nr. 18-131695STR-HRET), straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Reidar Bruusgaard) mot A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/245), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/245), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 4. mai 2011 avsa Høyesterett beslutning i HR-2011-00898-A, (sak nr. 2011/245), straffesak, anke over dom, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i HR-2015-02400-U, (sak nr. 2015/1948), sivil sak, anke over kjennelse: Staten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 24. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Noer i HR-2013-01108-U, (sak nr. 2013/516), straffesak, anke over beslutning: I. A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/751), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/751), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 25. august 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01431-A, (sak nr. 2010/751), straffesak, anke over dom, A B (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i HR-2014-00467-U, (sak nr. 2014/212), straffesak, anke over beslutning: I. A AS

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/19

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/19 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/19 X Innklaget: Agilis Færder Securities ASA Stranden 3A, Aker Brygge 0250 Oslo Saken gjelder: Saken gjelder generell klage over kvaliteten på den rådgivningen klager

Detaljer

Lov om verdipapirhandel enkelte kommentarer til kapittel 3 og 4

Lov om verdipapirhandel enkelte kommentarer til kapittel 3 og 4 Rundskriv Lov om verdipapirhandel enkelte kommentarer til kapittel 3 og 4 RUNDSKRIV: 28/2011 DATO: 04.11.2011 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Verdipapirforetak Forvaltningsselskaper Noterte foretak/utstederforetak

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1895), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1895), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 27. februar 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00488-A, (sak nr. 2008/1895), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst.

Detaljer