ACT-team i Norge en stor satsing med en omfattende evaluering NSH Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 25. oktober 2010

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ACT-team i Norge en stor satsing med en omfattende evaluering NSH Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 25. oktober 2010"

Transkript

1 ACT-team i Norge en stor satsing med en omfattende evaluering NSH Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 25. oktober 2010 Torleif Ruud Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus Professor II, Institutt for klinisk medisin (Ahus), UiO

2 Innhold i presentasjonen Den reviderte modellen for ACT-team Satsingen på ACT-team i Norge Utforming av Forskningsbasert evaluering av ACT-team Forskningsbasert evaluering av forpliktende samhandling

3 Målgruppe og mål for nasjonal satsing Målgruppe: Personer med alvorlig psykisk lidelse alene eller i kombinasjon med rusmiddelmisbruk, kognitiv svikt og betydelig funksjonsnedsettelse, og med sammensatte og langvarige hjelpebehov. Pasienter det er vanskelig å engasjere i behandling, og mange får derfor et for dårlig tilbud og/eller mange innleggelser. Gjelder trolig personer i Norge Mål for ACT-team: Å gi sammenhengende og helhetlige tjenester til pasienter som ikke makter å oppsøke hjelpeapparatet eller som ikke selv ser behov for det Sikre pasientene kontakt med hjelpeapparatet (kontinuerlig) Redusere innleggelser Forbedre pasientenes livskvalitet og fungering Helsedirektoratet gitt støtte til to ulike opplegg for målgruppen ACT-team (15 steder) (Assertive Community Treatment) Prosjekter om forpliktende samhandling (stor varisjon, 30 steder)

4 Satsingen på ACT teams (Assertive Community Treatment)

5 Utvikling av ACT-modellen Utviklet i Madison, Wisconsin, på 1970-tallet. Fulgt av forskning helt fra starten og dokumenterte god effekt. Godt dokumentert effekt (ca 50 studier, derav 25 RCT), også i oppsummering i Cochrane review (1998, 2010). Fidelity-mål (troskap mot modellen) fra 1998 ved Dartmouth Assertive Community Treatment Scales (DACTS). Modellen delvis revidert og mer spesifisert i dokumenter Revidert standard 2003 fra NAMI SAMHSA: hefter med råd om implementering Europa (UK,NL): Delvis funnet mindre effekt, delvis brukt litt ulike varianter av ACT tilpasset forhold i det enkelte land

6 Kjennetegn ved ACT Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ute >70-80% av tiden) Gir tilbud bare til den definerte målgruppen Maks caseload på 10 (dvs 10 pasienter pr teammedlem) Skal ha bredt sammensatt kompetanse Skal dekke omtrent alle behov pasienten har for hjelp Operative 24 timer i døgnet 7 dager i uka Full kontroll over inntak og følger opp pasientene i mange år

7 Forskningsresultater om ACT på tvers av studier Mest robuste resultater Redusert bruk av døgnavdelinger Mer selvstendige og stabile boligforhold Reduksjon i å droppe ut av behandling Brukere og pårørende mer tilfreds med tjenestene Områder med mer variable resultater Økt antall i arbeid Reduksjon av stoffmisbruk Bedring av livskvalitet Reduksjon av psykiatriske symptomer Reduksjon av kriminalitet 7

8 Reviderte standarder for ACT Mye har skjedd siden utviklingen av ACT på 70-tallet Nye behandlingsformer og modeller for tjenesteyting Mye større kunnskap om behandling og tjenester Forskning på ACT og varianter av ACT Revidert ACT-standard integrerer Vekt på recovery Vekt på brukermedvirkning Kunnskapsbasert praksis i noen områder Originale og reviderte manualer/standarder for ACT Manualer for ACT (Stein&Test, Allness&Knoedler) Allness: National Program Standards for ACT Teams (2003) Veiledere om ACT-team fra SAMHSA (2008) Tool for Measurement of ACT (TMACT) (2010)

9 ACT-håndbok Kortfattet håndbok (2010) utarbeidet for ACT-team i Norge. Skrevet av Amund Aakerholt ved KoRus-Øst i samarbeid med flere Utgis av Helsedirektoratet og distribueres til alle ACT-teamene Innholdet har vært drøftet i flere samlinger for ACT-team/ledere Går gjennom hvordan teamene skal arbeide i samsvar med den reviderte modellen for ACT Bygger på modellen fra NAMI og SAMHSA Organisert rundt områdene som TMACT dekker Trekker inn kommentarer fra Tom Burns bok fra UK Viser til annen litteratur for mer informasjon om integrerte deler Inneholder flere relevante vedlegg Standardene som måles ved TMACT Motiverende intervju Vurdering og behandling av psykose og rusmisbruk Verktøy for pasientutredning og monitorering med veiledning

10 Sammensetning av teamet Stort nok til å dekke antallet aktuelle brukere og til å operere 24 timer i døgnet 7 dager i uka (8-10 medlemmer eller mer) Spesialister og teammedlemmer med spesielle funksjoner Teamleder som også jobber klinisk og veileder andre i teamet Psykiater (minst 0,4 stilling pr 50 brukere) Psykolog (Norge, ikke spesifisert i USA) Sykepleiere (minst 2,85 årsverk pr 100 brukere) Spesialist på arbeid og rehabilitering Spesialist på rusbehandling Brukerspesialist (med brukererfaring) Merkantil medarbeider (full stilling, bistår, bindeledd til pasienter) De ulike spesialistene skal både dekke en del oppgaver innen utredning/behandling, samt veilede andre i teamet slik at hele teamet øker sin kompetanse innen det aktuelle området.

11 ACT-teamets arbeidsmåte Arbeide som team: Teammedlemmer kjenner og arbeider med alle brukere, og kan gå inn i et bredt spekter av oppgaver. Teamet skal kunne følge opp en bruker flere ganger om dagen og opptil flere timer pr dag. Daglig teammøte for å gå gjennom alle brukere, tilpasse oppfølging og fordele oppgaver for dagen. Caseload (brukere pr teammedlem) skal være maks 10. Brukerne har ukeplaner som følges opp og justeres ved behov. Regelmessige behandlingsmøter med den enkelte bruker. Teamet gir de fleste tjenestene brukeren trenger (kontakt med nettverk, psykiatrisk behandling, psykoterapi, rusbehandling, rehabilitering, støtte i bolig, arbeid med støtte, egenomsorg).

12 Rekruttering, inntak og overføring til andre tjenester Teamet har full kontroll over inntak og overføring til andre tjenester. Teamet har aktivt oppsøkende for å rekruttere nye brukere, og kan bruke den tid som er nødvendig på å etablere kontakt og tillit. Lav hyppighet på inntak av nye brukere. Brukeren kan får oppfølging fra teamet så lenge det er behov for det. Regelmessig revudering av brukerens behov for ACT, og kriterier for overføring til mindre intensivt alternativ tjeneste. Følger med på utvikling etter overføring til andre tjenester, og kan gi brukeren tilbud igjen om behov. Tilstreber lav dropout og å oppretteholde behandlingskontakt. Teamet er aktivt involvert ved døgninnleggelser og utskrivninger.

13 Individuelt tilpasset behandling Teamet gjennomfører individbasert behandlingsplanlegging der brukerens mål og ønsker styrer møter og planer. Brukers styrke og ressurser gjenspeiles i tiltakene i behandlingen. Intervensjoner rettes mot de mål som spesifiseres i planen. Støtte, undervise og veileder bruker i å utvikle egne ressurser.

14 Kunnskapsbaserte behandlingsformer som integreres ACT i seg selv er kunnskapsbasert. Integrert behandling for psykose og ruslidelse Behandling av psykose og rus samtidig og ved teamet Tiltak tilpases hvilke fase brukeren er i (readyness for change) Arbeid med støtte Trening i klare seg selv og fremme egen bedringsprosess Familiearbeid med støtte og undervisning/veiledning Kunnskapsbasert psykoterapi for psykose

15 Status i noen andre land USA: ACT-team i de fleste eller alle stater, men ikke overalt. UK: Har langt på veil etablert ACT-team over hele landet. Nederland: Etablert en del team etter modifisert modell. Sverige: Starter med noen ACT-team og med en utdanning. Danmark: Har etablert noen ACT-team og integrert deler av ACT i team for tidlig intervensjon av psykose. Første europeiske kongress for assertive outreach (AOT) skal være i Rotterdam høsten 2011, samt starte europeisk AOT-forening.

16 Passer ACT-team i Norge? ACT-modellen bryter med vår organisatoriske inndeling i kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester, - ang jus, økonomi og styring. ACT-teamet skal gjøre mye av det kommunene skulle gjøre for disse brukerne, - og det er en viss mulighet for dobbelt/parallelt arbeid. Deler av ACT-modellen passer kanskje ikke i Norge. Vi har likevel valgt å bruke TMACT som mål, og dermed også få et empirisk grunnlag for diskusjon om noen av kriteriene bør endres i Norge. Den forskningsbaserte evalueringen vil bidra til et bedre grunnlag for å gjøre en vurdering etter 3 års erfaring med ACT-team. AAa/ Korus Øst/ Trondheim

17 Forskningsbasert evaluering av ACT-team Torleif Ruud (prosjektleder), avdelingssjef/professor, FOU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus KoRus Øst prosjektansvarlig for evalueringen: Anne Landheim (leder)

18 Hovedspørsmål for evalueringen 1. Er målgruppen nådd? 2. Hva kjennetegner tjenestene som gis av ACT-teamene? 3. Hvordan er pasientforløpet ved behandling fra ACT-team? 4. Hva er erfaringene med gjennomføring av ACT-modellen?

19 Er målgruppen nådd? 1. Hva kjennetegner pasientene som nås av ACT-teamene (diagnoser, psykiske problem, rusproblem, praktisk/sosial fungering, behandlingshistorie, udekkede behov, livskvalitet)? 2. Hvordan samsvarer dette med Helsedirektoratets beskrivelse av målgruppen og med pasienter ved ACT-team ut fra internasjonale studier av ACT? 3. Kjenner ACT-teamene eller helsetjenesten i kommunene til personer som antas å være i målgruppen, men som ACT-team ikke lykkes å etablere samarbeid med? I hvilken grad kjenner en til om disse personene i så fall har kontakt med andre tjenester?

20 Hva kjennetegner tjenestene som gis av ACT? 1. Hvilke tjenester (omfang og innhold) mottar ACT-teamenes pasienter fra teamene og fra andre tjenester, og hvor stor variasjon er det i dette mellom ACT-team? 2. I hvilken grad følger teamene ACT-modellen, og hvor stor variasjon er det mellom team? 3. Hvordan er ACT-teamene organisert (opptaksområde, forankring, lokalisering, teamsammensetning, intern oppgavefordeling, samarbeid med andre tjenester), og hvor stor variasjon er det mellom team når det gjelder organisering?

21 Hvordan er pasientforløpet? 1. Får pasientene et bedret forløp (psykisk helse, rusproblem, kriminalitet, somatisk helse og tannhelse, praktisk og sosial fungering, livskvalitet) ved oppfølging fra ACT-team? 2. Får pasientene en reduksjon av døgnopphold sammenlignet med de to foregående år, og får de mer kontinuitet i kontakten med helsetjenestene? 3. Hvordan er pasientenes erfaringer og tilfredshet med ACTteam, og er det mye variasjon i dette mellom team? Hvordan opplever pasienten sin egen bedringsprosess? 4. I hvilken grad kan variasjon i pasientforløpet forklares ut fra pasientvariabler, mottatte tjenester, grad av implementering av ACT-modellen og lokale forhold i opptaksområdet?

22 Hva er erfaringene med gjennomføring av ACT? 1. Hvilke erfaringer har ACT-teamene med oppstart, hva er fremmere og hemmere for en god oppstartsprosess? Hvilke erfaringer har teamene med opplæring, veiledning, teambygging, ledelse og pasientinntak. 2. Hvilke erfaringer har teamenes ledere og medlemmer med gjennomføring av ACT-modellen, eget arbeid, internt samarbeid, samarbeid med andre tjenester, og med hvordan modellen er egnet i Norge? Hvilke synspunkter har de på kriteriene for troskap mot ACT-modellen? 3. Hvilke erfaringer (kontakt, kjennskap, samarbeid) har sentrale samarbeidspartnere med ACT-team? I hvilken grad har ACTteamene ført til endringer i andre tjenester? Ser de på ACT-team som en egnet modell i forhold til den definerte målgruppen? 4. Hvordan er pårørendes erfaringer og tilfredshet med ACT-team?

23 Design av forskningsbasert evaluering Randomisert kontrollert forsøk ikke mulig. ACT-teamene (15) samler individuelle data om forløp og tjenester for ca 300 pasienter (inklusjon 2010, datainnsamling ut 2012) Utredningspakke (inkl outcome etter 2 år) Monitoreringspakke (løpende registrering av alle kontakter m/pas.) Forskerteamet tilbyr elektronisk registrering og feedback Hovedstrategi for analyse er vekstkurve-analyse (flernivåanalyse) der en ser på forløpet for hver bruker (ikke som gruppe).

24 To hovedelementer i evalueringen Måling på individnivå av pasientenes behov, tilbud og forløp, - og resultat av satsingen Data fra teamenes utredning og revurdering av hver pasient, samt monitorering av tilbudet til hver pasient Vurdering av teamenes troskap mot modellen Gjøres av forskergruppe ved besøk i hvert team to ganger Tillegg: Måling av pasienters og pårørendes erfaringer med ACTteamet i samarbeid med andre.

25 Forskergrupper som deltar Oppdrag fra Helsedirektoratet til KoRus-Øst Anne Landheim, sosiolog/dr.philos Sigrun Odden, sosiolog/førstelektor Amund Aakerholt, psykologspesialist Hanne Kilen, sosiolog Henning Pettersen, sykepleier/phd-stipendiat Samarbeid med FOU-avd PHV ved Ahus Torleif Ruud, psykiater/professor, Prosjektleder Pravin Israel, psykologspesialist/seniorforsker Kristin Heiervang, psykolog/phd-stipendiat/forsker Hanne Clausen, lege/phd-stipendiat

26 Andre samarbeidspartnere Høgskolen i Akershus Datainnsamling fra pårørende og helsearbeidere ved mastergradstudenter Erfaringskompetanse Undersøkelse med intervju av brukere Helse Øst kompetansesenter i Helsetjenesteforskning (Ahus) Statistiske analyser Internasjonalt ledende forskere som er rådgivere i prosjektet Tom Burns og Helen Killaspy (UK) Durk Wiersma (NL) Lars Hansson (S) Merete Nordentoft (DK) Opplæring og veiledning i bruk av TMACT Maria Monroe-DeVita og Gregory Teague (USA)

27 TMACT: Tool for Measurement of Assertive Community Treatment Siste og beste mål for fidelity (troskap) mot revidert ACT-modell. Utviklet av Maria Monroe-DeVita og Gregory Teague (DACTS). Utviklet , utprøvd i flere stater, ferdig oktober Består av 46 fem trinns skalaer fordelt på sju områder. Gjort tilgjengelig for bruk ved evaluering av ACT-team i Norge. Omfattende manual med detaljert veiledning og beslutningsregler for sklåringer av skalaene ut fra delaspekter og datainnsamling. Forskerteam i Norge (2 personer x 3) fått opplæring 4 dager i august 2010, samt på en del samlinger før og etter det. Har avtale om videre veiledning og kontakt med forfatterne.

28 Hvordan TMACT er bedre enn DACTS Dekker viktige aspekter på en bedre måte Recovery-orienterte tjenester Kunnskapsbasert praksis i noen områder Funksjoner i tverrfaglige team Bedre reliabilitet og validitet i vurderingene Mer bruk av objektive data som grunnlag Mer veiledning og presisering om hvilke data som legges til grunn Bedre veiledning med beslutningsregler og eksempler Et mer nyansert mål for troskap mot ACT Skiller bedre enn DACT mellom grader av troskap

29 TMACT dekker DACTS og en del mer Sammenligning bakover med tidligere ACT-studier DACTS TMACT Sammenligning videre med kommende ACT-studier 29

30 Gjennomføring av fidelity-måling med TMACT Gjennomføres 1 år og 2 ½ år etter oppstarting av ACT-teamet Forskerteam på to besøker teamet i 2-3 dager Fått en del skriftlig forhåndsinformasjon om team og brukere Intervjuer teamleder, spesialistene i teamet, teamet og noen brukere Observerer et daglig teammøte og et behandlingsmøte om en bruker Går gjennom et tilfeldig utvalg av pasientjournaler Har avsluttende møte om foreløpige vurderinger og oppklaringer Fidelity skåres på de 47 skalaene ved bruk av manualen (120 sider) Skriftlig rapport med kommentarer og råd til teamet Utformes som tilbakemelding med tanke på videre utvikling av teamet Lengre telefonsamtale med teamleder etter at teamet har drøftet rapporten (etter første besøk) eller møte med teamet (etter andre besøk)

31

32

33 Datainnsamling ved tjenestene Om pasienter/brukere 0 mnd 24 mnd Livssituasjon Eget skjema x (x) Psykiske problemer BPRS x x Somatisk helse Eget skjema x x Rusproblemer Audit, Dudit x x Praktisk/sosial fungering PSF x x Interesse for kontakt HEAS x X Livskvalitet MANSA x x Tjenestebruk i 12 mnd Eget skjema x x Livshendelser i 12 mnd Eget skjema x 0 mnd 24 mnd Om behandling: Løpende registrering av all kontakt (ved ukeskjemaet )

34 Tidsrom for vurderinger/datainnsamling Inklusjon av brukere Evaluering 24 måneder

35 Plan for datainnsamling og elektronisk registrering Teamet bruke evalueringsverktøyene i sitt arbeid Systematisk utredning av alle pasienter/brukere (med klinisk nyttige verktøy som delvis har vært brukt i tidligere ACT-studier) Systematisk registrering av alle kontakter med brukere Utlevering av data til den nasjonale evalueringen gjøres om pasienter som har gitt samtykke til det Evalueringsprosjektet registrerer data elektronisk og gir teamene systematiske tilbakemeldinger og oversikter

36 Teamets nytte av det de registrerer Oppsummeringer til brukerens journal Subskalaer fra ulike skjema, utvikling over tid Profil av individuelle tilbud og utvikling over tid Systematiske beskrivelser av brukergruppen Monitorering av tilbudet og virksomheten Tilbakemeldinger om arbeidet i forhold til TMACT Dekker det meste av kravet om dokumentasjon Gir sammenligning med andre ACT-team Reduserer sterkt behov for egen evaluering/rapportering til Hdir

37 Undersøkelse om brukeres og pårørendes erfaringer Undersøkelse om brukeres erfaringer med ACT-team Planlegges og gjennomføres i samarbeid med Erfaringskompetanse Bygger på deres opplæring til bruker spør bruker Utvikler sammen et intervju om brukernes erfaringer med ACT, deres opplevelse av bedringsprosess (recovery) og viktige relasjoner/hendelser Intervjuet gjennomføres mot slutten av andre år i kontakt med ACT Vil trolig intervjue 20 brukere fra hvert av 8 team (stratifisert utvalg) Undersøkelse om pårørendes erfaringer med ACT-team Skal planlegges i samarbeid med LPP og Høgskolen i Akershus (HiAk) Intervjuer trolig pårørende til de pasientene som inervjues og som gir samtykke til at en også intervjuer en pårørende som de definerer Intervjuer vil trolig skje med mastergradstudenter ved HiAk

38 Andre deler av evalueringen Kvaliatativ undersøkelse av erfaringer teamene har gjort. Spørreskjema til samarbeidspartnere om erfaringer med ACT. Kvalitativ undersøkelse av forløpet for 20 pasienter som intervjues flere ganger i løpet av to år. Innhenting av data fra Norsk pasientregister og andre registre.

39 Plan for bearbeiding, analyser og offentliggjøring Plan for bearbeiding og analyser Prosjektbeskrivelsen inneholder en plan for hvilke data som skal brukes til å besvare de ulike forskningsspørsmål. Ulike relevante statistiske analyser brukes for å beskrive, se på sammenhenger, forklare variasjon og forskjeller og teste forskjeller Flernivå-analyse er planlagt for å se på hvilke faktorer på individnivå og teamnivå som kan forklare forskjeller i pasientforløp. Brukeres og pårørendes erfaringer kan analyseres i forhold til data om brukere, tjenestene som er gitt og pasientforløpet. Plan for formidling og publisering Hvert team vil motta analyser om sine pasienter og sin virksomhet. Helsedirektoratet får en rapport når teamene har inkludert brukere i 12 måneder, og en rapport når brukerne har blitt fulgt opp i 24 måneder. Det er planlagt en rekke vitenskapelige artikler fra evalueringen.

40 Eksempler på pasientforløp for flernivåanalyse

41 Hva som er gjort hittil av ACT-evalueringen Inngått avtale med Helsedirektoratet Utarbeidet prosjektbeskrivelse og REK-søknad Utarbeidet /sendt ut instrumentpakker for utredning og monitorering Etbalert forskergruppe på tvers av flere forskningsmiljø Utarbeiding av ACT-håndbok Oversettelse av TMACT, opplæring fra USA Fått oversikt over hvilke steder som etablerer ACT-team (12-13) Har besøkt 10 ACT-team som har startet med pasienter Datainnsamling fra ACT-team og registrering av data tilrettelegges Fidelity-målinger ved besøk til team og bruk av TMACT forberedes Bearbeiding, analyser og publisering planlegges mer detaljert

42 Forskningsbasert evaluering av forpliktende samhandling

43 Forskning på samhandling ved psykisk sykdom Status Personer med psykose avhengig av samhandling Mangel på konsensus om gode teoretiske modeller Studier gjort primært på samhandling mellom to parter Studier gjort primært på behandling av depresjoner Mangel på gode studier om kompleks samhandling om personer med alvorlige psykiske lidelser Mangel på godt utprøvde måleinstrumenter for å måle praksis Behov Studier av konkrete samhandlingmodeller om psykotiske Utvikling av gode måleinstrumenter

44 Forpliktende samhandling på Øvre/Nedre Romerike To prosjekter som har fått støtte fra Helsedirektoratet Fire kommuner, psykoseteam ved Jessheim DPS, ruspoliklinikk Tre kommuner, psykoseteam ved Lillestrøm DPS, ruspoliklinikk Definert modell for Committed Collaborative Treatment (CCT) Utviklet håndbok for CCT (parallell til håndbok for ACT) Prosess høsten 2010 med felles forberedelse og oppæring Mens ACT er en integrert samhandlingsform (ett team), er CCT en samhandlingsmodell som bygger på noen av de samme elementer som ACT, men som er samhandling mellom eksisterende tjenster. Er dette like bra som ACT i Norge med de helsetjenster vi har?

45 Samhandlings-elementer beskrevet i CCT Tverrfaglig samarbeid og samhandling Ukentlig samhandlingsmøte i her kommune om alle inkluderte brukere Oppsøkende virksomhet, delvis fra flere tjenester sammen Ansvarsgruppemøter Brukermedvirkning Systematisk brukermedvirkning Involvering av pårørende Individuell tilpasning av tilbudet Kartlegging av brukerens behov En systematisk individuell plan med kriseplan Kontinuitet og sikring av overganger Sikring av kontinuitet i oppfølgingen, og gode overganger Sikring av tilgjengelighet i akuttsituasjoner

46 Andre elementer beskrevet i CCT Medisinsk og psykologisk behandling (noen kunnskapsbasert) Utredning og behandling av somatiske plager og sykdommer Behandling ved samtaleterapi Medikamentell behandling Behandling av rusproblemer Hjelp med livssituasjon Hjelp med bolig og bosituasjon Hjelp med økonomi Arbeid, sysselsetting eller meningsfylt daglig aktivitet Fritidsaktiviteter, sosialt nettverk og sosial integrering

47 Forskningsprosjekt om CCT (ved Ahus) pasienter følges over to år etter inklusjon i tilbudet Tjenestene samler inn de samme data om pasienter og behandling som i ACT-evalueringen for å kunne sammenligne Innhente i tillegg flere data ved lokal forskergruppe Studerer samhandling, kontinuitet, relasjoner og bruk av kunnskapsbaserte intervensjoner Får detaljerte data om samhandlingen fra tjenestene Arbeider med å finne eller utvikle noen mål til på samhandling Flere doktorgradsprosjekter vil inngå i denne samlede satsingen

Forskningsbasert evaluering av ACT-team

Forskningsbasert evaluering av ACT-team Samling for ACT-ledere 26.01.10 Forskningsbasert evaluering av ACT-team Torleif Ruud (prosjektleder), avdelingssjef/professor, FOU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus torleif.ruud@ahus.no

Detaljer

TMACT: Nytt og bedre mål på troskap mot ACT-modellen

TMACT: Nytt og bedre mål på troskap mot ACT-modellen Samling for ACT-ledere 26.01.10 TMACT: Nytt og bedre mål på troskap mot ACT-modellen Torleif Ruud (prosjektleder), avdelingssjef/professor, FOU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Utvikling av ACT-team i Norge og status 2013

Utvikling av ACT-team i Norge og status 2013 Utvikling av ACT-team i Norge og status 2013 The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus Professor,

Detaljer

Hva viser den forskningsbaserte evalueringen av 12 ACT-team? Om ACT-modellen, og presentasjon av midtveisresultatene

Hva viser den forskningsbaserte evalueringen av 12 ACT-team? Om ACT-modellen, og presentasjon av midtveisresultatene Hva viser den forskningsbaserte evalueringen av 12 ACT-team? Om ACT-modellen, og presentasjon av midtveisresultatene Konferanse i Oslo 4.desember 2012 Torleif Ruud, Anne Landheim, Sigrun Odden, Hanne Clausen,

Detaljer

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13. Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13. Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13 Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud Innhold Betydningen av arbeid i et behandlingsperspektiv Nasjonal satsing

Detaljer

ACT i et behandlingsog recovery-perspektiv

ACT i et behandlingsog recovery-perspektiv ACT i et behandlingsog recovery-perspektiv Amund Aakerholt, Korus Øst Disposisjon Recovery-begrepet ACT, generelt ACT i Norge ACT, brukerengasjement og recovery Behandlingsutfordinger når en møter pasienten

Detaljer

Hva er ACT og FACT?

Hva er ACT og FACT? Hva er ACT og FACT? anne.landheim@sykehuset-innlandet.no Dagsorden Hva er ACT og FACT? Hva viser den norske forskningen om ACT Potensialet for ACT- og FACT-modellene i Norge? Hva er ACT og FACT? ACT ble

Detaljer

Assertive Community Treatment - et tilbud til personer med alvorlig psykisk lidelse og rusmisbruk ISPS konferansen, 31.

Assertive Community Treatment - et tilbud til personer med alvorlig psykisk lidelse og rusmisbruk ISPS konferansen, 31. Assertive Community Treatment - et tilbud til personer med alvorlig psykisk lidelse og rusmisbruk ISPS konferansen, 31. januar 2013 anne.landheim@sykehuset-innlandet.no Innhold i presentasjonen OM ACT-satsningen

Detaljer

Utprøving av ein samhandlingsmodell på Romerike (2010-2015)

Utprøving av ein samhandlingsmodell på Romerike (2010-2015) ROMERIKSPROSJEKTET Forpliktende samhandling om psykisk helse på Romerike Utprøving av ein samhandlingsmodell på Romerike (2010-2015) Opplæringsprogram ROP. KoRus-Øst 2014 1 Romeriksprosjektet Omfattar

Detaljer

Utfall av behandling ved akutteam

Utfall av behandling ved akutteam Utfall av behandling ved akutteam Status for studien Akuttnettverkets samling 21.04.15 Torleif Ruud, prosjektleder Mål for studien 1. Fremskaffe kunnskap om utfall av behandling ved akutteam målt ved brukere

Detaljer

ACT-team- en samarbeidsmodell mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Hva viser den norske evalueringen?

ACT-team- en samarbeidsmodell mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Hva viser den norske evalueringen? ACT-team- en samarbeidsmodell mellom kommune og spesialisthelsetjenesten Hva viser den norske evalueringen? Anne Landheim, Forskningsleder, Dr.philos Nasjonal kompetansetjeneste ROP www.rop.no Dagsorden

Detaljer

MÅLING AV IMPLEMENTERING AV KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS

MÅLING AV IMPLEMENTERING AV KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS MÅLING AV IMPLEMENTERING AV KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Forskningsseminar 01.02.2017 Akuttpsykiatrikonferansen 2017 Torleif Ruud Seniorforsker, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus Professor emeritus, klinikk

Detaljer

Evaluering av 12 ACT-team Midtveisrapport

Evaluering av 12 ACT-team Midtveisrapport Evaluering av 12 ACT-team Midtveisrapport Forord KoRus-Øst har fått i oppdrag av Helsedirektoratet å evaluere utprøvingen av 12 norske ACTteam. Evalueringen blir gjort i samarbeid med FOU-avdelingen i

Detaljer

Fidelity-skalaen, dvs Tool for Measurement of Assertive Community Treatment (TMCACT)

Fidelity-skalaen, dvs Tool for Measurement of Assertive Community Treatment (TMCACT) Fidelity-skalaen, dvs Tool for Measurement of Assertive Community Treatment (TMCACT) Amund Aakerholt Kompetansesenter rus region øst amund.aakerholt@helse-stavanger.no 1 s 2 Reviderte standarder for ACT

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Implementering og effekt av ambulante akutteam

Implementering og effekt av ambulante akutteam Implementering og effekt av ambulante akutteam Forslag til multisenterstudie 2014-2016 Akuttnettverkets samling 7.-8-april 2014 Torleif Ruud Mål for undersøkelsen 1. Bidra til mer effektive akutteam ved

Detaljer

Multisenterstudien og veien videre for akutteam i et lærende nettverk

Multisenterstudien og veien videre for akutteam i et lærende nettverk Multisenterstudien og veien videre for akutteam i et lærende nettverk Akuttnettverket 3. april 2017 Torleif Ruud, prosjektleder Seniorforsker, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus Professor emeritus, Klinikk

Detaljer

En forskningsbasert evaluering av Romeriksprosjektets modell for forpliktende samhandling

En forskningsbasert evaluering av Romeriksprosjektets modell for forpliktende samhandling En forskningsbasert evaluering av Romeriksprosjektets modell for forpliktende samhandling Kristin Heiervang, Karina Egeland, Hanne Clausen, Torleif Ruud Akershus universitetssykehus 2016 Referanse for

Detaljer

Evaluering av helsetjenestene for tunge rusmiddelmisbrukere

Evaluering av helsetjenestene for tunge rusmiddelmisbrukere Evaluering av helsetjenestene for tunge rusmiddelmisbrukere Forskningssjef Torleif Ruud SINTEF Helsetjenesteforskning psykisk helsearbeid torleif.ruud@sintef.no NSHs konferanse om den nye rusreformen 2004

Detaljer

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Videreføring av samarbeidsavtale - Aktivt oppsøkende behandlingsteam i Follo - ACT team

Videreføring av samarbeidsavtale - Aktivt oppsøkende behandlingsteam i Follo - ACT team Videreføring av samarbeidsavtale - Aktivt oppsøkende behandlingsteam i Follo - ACT team Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 13/04588-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Ås Eldreråd 25/13 23.09.2013

Detaljer

Hvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud?

Hvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud? Hvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud? Professor Torleif Ruud Akershus universitetssykehus torleif.ruud@ahus.no NSHs konferanse om psykiatri og avhengighet Oslo 16.oktober 2007

Detaljer

Implementering av kunnskapsbaserte praksiser ved psykoselidelser Forbedringsprosjekt og forskningsstudie i seks helseforetak

Implementering av kunnskapsbaserte praksiser ved psykoselidelser Forbedringsprosjekt og forskningsstudie i seks helseforetak Implementering av kunnskapsbaserte praksiser ved psykoselidelser Forbedringsprosjekt og forskningsstudie i seks helseforetak Introduksjon på opplæringsdager september 2016 Torleif Ruud, prosjektleder Samarbeidsparter

Detaljer

Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen

Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 (15.07.15) Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 Handlingsplanen er godkjent av divisjonsdirektøren

Detaljer

Utprøving av ACT-team i Norge Hva viser resultatene?

Utprøving av ACT-team i Norge Hva viser resultatene? AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Nasjonal kompetansetjeneste Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Utprøving av ACT-team i Norge Hva viser resultatene? Forord KoRus-Øst/Nasjonal

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Fidelityskala og håndbok

Fidelityskala og håndbok Fidelityskala og håndbok Amund Aakerholt Kompetansesenter rus region øst amund.aakerholt@helse-stavanger.no 1 Framdrift TMACT er gitt norsk språkdrakt. Skal sjekkes ut med forfatterne i august. Mulige

Detaljer

STRATEGIPLAN Nidaros DPS Fremragende psykisk helsehjelp

STRATEGIPLAN Nidaros DPS Fremragende psykisk helsehjelp STRATEGIPLAN Nidaros DPS 2016-2019 Fremragende psykisk helsehjelp Vår visjon er å tilby frem helsehjelp til våre pasien Det betyr at de får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompetente medarbeidere

Detaljer

Litt om meg Litt om oss Januar Søknad 2012 2009 Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Spesialist i psykiatri Sosionom / fagkonsulent Sosiolog, Dr.Phil Konst.leder Administrasjonsleder Sekretær

Detaljer

Utprøving av ACT-team i Norge Hva viser resultatene?

Utprøving av ACT-team i Norge Hva viser resultatene? AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Nasjonal kompetansetjeneste Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Utprøving av ACT-team i Norge Hva viser resultatene? Forord KoRus-Øst/Nasjonal

Detaljer

Hvordan sikre oppfølging og behandling av pasienter med alvorlig psykiske lidelser som har behov for koordinerte tjenester i samhandling mellom

Hvordan sikre oppfølging og behandling av pasienter med alvorlig psykiske lidelser som har behov for koordinerte tjenester i samhandling mellom Hvordan sikre oppfølging og behandling av pasienter med alvorlig psykiske lidelser som har behov for koordinerte tjenester i samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten Bakgrunn

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Fidelityskala og håndbok

Fidelityskala og håndbok Fidelityskala og håndbok Amund Aakerholt Kompetansesenter rus region øst amund.aakerholt@helse-stavanger.no 1 Framdrift TMACT er gitt norsk språkdrakt. Skal sjekkes ut med forfatterne i august. Mulige

Detaljer

Plan for delstudie 3 om pasienter

Plan for delstudie 3 om pasienter Plan for delstudie 3 om pasienter Dette dokumentet omtaler planen for delstudie 3 i prosjektet om implementering av nasjonale retningslinjer for behandling av personer med psykoselidelser. Planen drøftes

Detaljer

1 Sammendrag Bakgrunn Mål og kriterier for måloppnåelse Målgruppen og inklusjonskriterier... 5

1 Sammendrag Bakgrunn Mål og kriterier for måloppnåelse Målgruppen og inklusjonskriterier... 5 Side: 1 av 21 Prosjekt: Tittel: Prosjektbeskrivelse Utvikling av organisatorisk forpliktende modell for tett samhandling for mennesker med langvarige og sammensatte behov for tjenester innen psykisk helsefeltet

Detaljer

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd.

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd. Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept. 2009 Anette Mjelde prosjektleder avd. psykisk helse 1 Disposisjon Satsing rettet mot de alvorligst psykisk

Detaljer

Status for Akuttnettverket (akuttnettverket.no)

Status for Akuttnettverket (akuttnettverket.no) Sammen om å forbedre akuttpsykiatrien... Status for Akuttnettverket (akuttnettverket.no) Nettverkssamling 24-25 oktober 2011 Torleif Ruud, leder for Akuttnettverket Avd.sjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

akuttnettverket pr 2015 Nettverkssamling

akuttnettverket pr 2015 Nettverkssamling akuttnettverket pr 2015 Nettverkssamling 19.10.2015 Torleif Ruud, leder for Akuttnettverket Avd.sjef, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus MAP 2003-2008: FOU-arbeid, rapport, artikler akuttnettverket Nasjonalt

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,

Detaljer

Ambulante akutteam 2012/2013 Praksis og erfaringer

Ambulante akutteam 2012/2013 Praksis og erfaringer akuttnettverket.no Ambulante akutteam 2012/2013 Praksis og erfaringer Foreløpige resultater Nettverkssamling 30.04.13 Torleif Ruud Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus Professor II, Klinikk

Detaljer

Moss kommune. Har metoder og erfaringer fra ACT team overføringsverdi til andre grupper?

Moss kommune. Har metoder og erfaringer fra ACT team overføringsverdi til andre grupper? Har metoder og erfaringer fra ACT team overføringsverdi til andre grupper? 1960 > Sykehus for dyrt Deinstitusjonalisering Antipsykotiske medisiner Fra behandling til rehabilitering nytenkning Fra sykehus

Detaljer

FACT-team Kronstad DPS Kliniske erfaringer for ergoterapeuter i ACT/FACT team

FACT-team Kronstad DPS Kliniske erfaringer for ergoterapeuter i ACT/FACT team FACT-team Kronstad DPS Kliniske erfaringer for ergoterapeuter i ACT/FACT team Av Kjell Arne Fløde Plan for fremlegg Informasjon om ACT- og FACTmodellen. Kliniske erfaringer fra en ergoterapeut i ACT- og

Detaljer

FACT-team Kronstad DPS

FACT-team Kronstad DPS FACT-team Kronstad DPS Møte for kommuneoverleger 20. mai 2015 Clarion Hotel Bergen Airport «FACT-team samarbeid med kommunale tenester om oppfølging av personar med psykisk sjukdom» Kronstad DPS o Samlokalisert

Detaljer

Håndbok i forpliktende samhandling om psykisk helse. Romeriksprosjektet (2010 2015)

Håndbok i forpliktende samhandling om psykisk helse. Romeriksprosjektet (2010 2015) Håndbok i forpliktende samhandling om psykisk helse Romeriksprosjektet (2010 2015) Tittel: Håndbok i forpliktende samhandling om psykisk helse Utgitt av: Romeriksprosjektet (2010 2015) (Prosjekt Forpliktende

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/ Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad

Detaljer

Vestby kommune Helse- og omsorgsutvalget

Vestby kommune Helse- og omsorgsutvalget Vestby kommune Helse- og omsorgsutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: HELSE- OG OMSORGSUTVALGET Møtested: Moterom 136, eiendom Møtedato: 18.01.2010 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene. Disse

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

UTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN

UTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN Erfaringer med oppsøkende arbeid Utfordringer - dilemmaer - etikk Holmen 1.juni 2010 FOR EN RELASJON Lars Linderoth Spesialist i psykiatri Kirkens bymisjon 24SJU www.24sju.no Jeg må gjøre meg fortjent

Detaljer

FACT Gamle Oslo. Flexible assertive community treatment. Fleksibel aktiv oppsøkende behandling. Besøk fra Danmark onsdag 3. februar 2016.

FACT Gamle Oslo. Flexible assertive community treatment. Fleksibel aktiv oppsøkende behandling. Besøk fra Danmark onsdag 3. februar 2016. Oslo kommune Oslo Bydel kommune Gamle Oslo Bydel Mestringsenhet Gamle Oslo psykisk helse & rus FACT Gamle Oslo Flexible assertive community treatment Fleksibel aktiv oppsøkende behandling Besøk fra Danmark

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA NAPHAs rolle 2014: Har bidratt til delen om psykisk helse

Detaljer

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading

Detaljer

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide.

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide. Samarbeidsavtale Molde Aukra Sunndal Rauma Nesset Gjemnes Fræna Vestnes Eide Midsund Sandøy Etablering av ACT-team som prosjekt FORSLAG TIL AVTALE Samarbeidsavtale mellom Helse Nordmøre og Romsdal HF og

Detaljer

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Pakkeforløp for psykisk helse og rus Pakkeforløp for psykisk helse og rus Fagdag for praksiskonsulenter 2. november 2017 Prosjektleder Torhild T. Hovdal Leder for implementering Hanne Elisabet Strømsvik Hva er Pakkeforløp for psykisk helse

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Versjon: 2.1 Godkjent: Prosjektgruppen den 16.04.2007 Gyldig dato: 01.09.2007 Revideres innen: 31.12. 2008 Ansvarlig for revidering:

Detaljer

Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger

Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger Prosjektstatus Akuttnettverkets samling 14.-15.mai 2012 Torleif Ruud, prosjektleder Helse Prosjektets mål Mål for første fase 2012-2013 Identifisere,

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Illness Management and Recovery (IMR) som behandlingsmetode. Karina M. Egeland, PhD-stipendiat Ahus FoU psykisk helsevern

Illness Management and Recovery (IMR) som behandlingsmetode. Karina M. Egeland, PhD-stipendiat Ahus FoU psykisk helsevern Illness Management and Recovery (IMR) som behandlingsmetode Karina M. Egeland, PhD-stipendiat Ahus FoU psykisk helsevern Oversikt Bakgrunnen for IMR Programmets innhold Implementering i helsetjenestene

Detaljer

Integrert behandling Fasespesifikk behandling

Integrert behandling Fasespesifikk behandling Integrert behandling Fasespesifikk behandling Nasjonalt opplæringsprogram ROP Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal

Detaljer

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Samarbeidsprosjekt mellom SME og Kompetansesenter for erfaringskompetanse Norvoll, Bjørgen, Storvold & Husum Gjennomgang av forskning og

Detaljer

SharedCare framtidens modell? DPS ansatte tar imot pasienter på fastlegens kontor

SharedCare framtidens modell? DPS ansatte tar imot pasienter på fastlegens kontor SharedCare framtidens modell? DPS ansatte tar imot pasienter på fastlegens kontor Torleif Ruud Seniorforsker, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus Professor emeritus, Institutt for klinisk medisin, UiO

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Erfaringskonferanse koordinerte. tjenester. Scandic Lerkendal 7mars. Kristoffer Lein Staveli og Siri Kulseng Tiller DPS

Erfaringskonferanse koordinerte. tjenester. Scandic Lerkendal 7mars. Kristoffer Lein Staveli og Siri Kulseng Tiller DPS Erfaringskonferanse koordinerte tjenester Scandic Lerkendal 7mars Kristoffer Lein Staveli og Siri Kulseng Tiller DPS 3 ambulante team ved Tiller DPS AAT - Ambulant akutteam ACT - Assertive community treatment

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Multisenterstudie om barn som pårørende

Multisenterstudie om barn som pårørende Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

Perspektiver på bruk av kompetanse i ACT-arbeid. Amund Aakerholt, Korus -Øst. AAa, Korus Øst / Trondheim 18.11.10

Perspektiver på bruk av kompetanse i ACT-arbeid. Amund Aakerholt, Korus -Øst. AAa, Korus Øst / Trondheim 18.11.10 Perspektiver på bruk av kompetanse i ACT-arbeid Amund Aakerholt, Korus -Øst AAa, Korus Øst / Trondheim 18.11.10 1 Dagens tema Generalist og spesialist - tverrfaglighet og flerfaglighet ACT som flerfaglige

Detaljer

Utvikling av team og kunnskapsbasert praksis

Utvikling av team og kunnskapsbasert praksis Utvikling av team og kunnskapsbasert praksis Forventinger til kommunene Kristiansand 5. desember 2017 Ved Anette Mjelde, Helsedirektoratet Mestre hele livet Regjeringens strategi for god psykisk helse

Detaljer

ROP effekt av integrert behandling

ROP effekt av integrert behandling ROP effekt av integrert behandling Lars Lien Leder, Nasjonal kompetansetjeneste ROP Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS-1948 BEHANDLING Hva er integrert behandling? Hvorfor er den mer effektiv enn

Detaljer

Riv ned gjerdene - sammen om ROP

Riv ned gjerdene - sammen om ROP PROGRAM u ROP-dagen Riv ned gjerdene - sammen om ROP 27. november 2013 ved Oslo Kongresssenter Nasjonal for samtidig Nasjonal kompetansetjeneste rusmisbruk og psykisk lidelse Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Forskning/samarbeidsprosjekt (15 team i landet)

Forskning/samarbeidsprosjekt (15 team i landet) ACT-TEAM Assertive community treatment Aktivt oppsøkende behandlingsteam Act-team er et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet, Tromsø kommune ved Rus-og psykatritjenesten og UNN ved Psykiatrisk senter

Detaljer

Samhandling om pasientopplæring

Samhandling om pasientopplæring Samhandling om pasientopplæring Regional konferanse 17.februat 2010 Hilde Strøm Solberg, stipendiat, NTNU Trondheim kommune Samhandling Samhandling er uttrykk for helse og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

Samtidig rus og psykisk lidelse - Ja vel og hva så?

Samtidig rus og psykisk lidelse - Ja vel og hva så? Samtidig rus og psykisk lidelse - Ja vel og hva så? LAR-konferansen 2012 anne.landheim@sykehuset-innlandet.no Dagsorden - Kort om ROP-retningslinjen - Implementeringsstrategi og implementeringstiltak Elektronisk

Detaljer

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Pakkeforløp for psykisk helse og rus Pakkeforløp for psykisk helse og rus NSH 11. oktober 2017 Prosjektleder Torhild T. Hovdal Hva er Pakkeforløp for psykisk helse og rus? Et utviklings- og implementeringsarbeid basert på samarbeid med brukerorganisasjoner

Detaljer

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Samhandling i praksis flere eksempler på god samhandling Ingen trenger å falle utenfor. Samhandling i praksis Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger

Detaljer

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Pakkeforløp for psykisk helse og rus Pakkeforløp for psykisk helse og rus Utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid basert på samarbeid med brukerorganisasjoner og fagmiljøer i alle deler av helsetjenesten 2 Pakkeforløpene er nasjonale normgivende

Detaljer

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart? Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart? Erfaringer med arbeid med pakkeforløp i psykisk helsevern Christine Bull Bringager Overlege PhD Nydalen DPS, OUS Et pakkeforløp er et helhetlig,

Detaljer

En App for det meste?

En App for det meste? En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Detaljer

Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015. Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder

Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015. Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015 Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder Historikk Psykisk helsearbeid 4 enheter - PLO; hjemmetjenesten, dagsenter, 2 bofellesskap +

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Rop-retningslinjen med vekt på roller og ansvar

Rop-retningslinjen med vekt på roller og ansvar Rop-retningslinjen med vekt på roller og ansvar Amund Aakerholt, Nasjonal kompetansetjeneste ROP Kortversjon I HF-ene har ansvar for at ROP-pasientene får et samordnet og integrert behandlingstilbud innen

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2015 31.12.2015 Bestilling Kapasitet: Helse Sør-Øst RHF skal disponere 10 plasser (3 650

Detaljer

Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet

Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet 1 Hva skal norske helsemyndigheter ha fokus på? 2 Fra helsemyndighetenes

Detaljer

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Snakker vi myke eller harde pakker her? Hvem er avsender? Sommer 2017 sendte Helsedirektoratet ut høring for ;

Detaljer

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016 Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne

Detaljer

Implementering ROP- kurs for ledere 5. og 6. april

Implementering ROP- kurs for ledere 5. og 6. april . Implementering ROP- kurs for ledere 5. og 6. april Dette innlegget Først kort om implementering generelt Så kort om implementering av ROP retningslinjen Innledning Ledere på alle nivå i helsetjenesten

Detaljer

Status for Akuttnettverket

Status for Akuttnettverket Status for Akuttnettverket Orientering og oppdatering Nettverkssamling 14-15 mai 2012 Torleif Ruud, leder for Akuttnettverket Avd.sjef, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus Professor, Institutt for klinisk

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl,

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl, Barn som Pårørende Bente Hjemdahl, 12.11.13 Oversikt Lovgrunnlag, og formål med prosjektet Forskningsspørsmål Bakgrunn for prosjektet Forekomst Utvalg og informanter Rekruttering / intervju Intervju og

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

ACT. oppsøkende behandlingsteam. Mosseregionen

ACT. oppsøkende behandlingsteam. Mosseregionen ACT Assertive Community Treatment/ / Aktivt oppsøkende behandlingsteam i Mosseregionen Målgruppen Målgruppen omfatter mennesker med alvorlige mentale lidelser hovedsakelig schizofreni-lidelser (ICD-10:

Detaljer

Psykoterapi på hjul. Av: Tone Øiern

Psykoterapi på hjul. Av: Tone Øiern Psykoterapi på hjul 79 Av: Tone Øiern Spesialister på rus og psykiatri legger seg på hjul for å nå pasienter som ikke oppsøker dem på et kontor. Vi er i godt gang, sier Birgit Rød og Irene Hartmann i det

Detaljer