Navn på programmet: PROFO Forurensninger; kilder, spredning, effekter og tiltak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Navn på programmet: PROFO Forurensninger; kilder, spredning, effekter og tiltak"

Transkript

1 Årsrapport 2005 Innledning Navn på programmet: PROFO Forurensninger; kilder, spredning, effekter og tiltak Programmets hovedmål: Det overordnede mål for programmet er å frembringe ny kunnskap og styrke den nasjonale kompetanse på området forurensningskilder, spredning, eksponering og virkninger av forurensninger på naturmiljøet. Forskningen skal gi grunnlag for forvaltningens beslutninger om tiltak for å avbøte eksisterende og forebygge nye forurensningsproblemer og støtte opp under lokale, nasjonale og internasjonale miljømål. Forskningen skal videre underbygge norske interesser i internasjonale forhandlinger om begrensning av grenseoverskridende forurensninger, samt oppfølging og evaluering av disse. Virkeperiode: Programmets varighet er fra 2000 til og med En liten del av programmets aktivitet vil gå ut i 2006, bl a tre stipendiater som vil ha finansiering for å fullføres utover i 2006, et fåtall prosjekter har fått noe utsettelse, og det er satt av midler til å avslutte programmet administrativt (sluttraopportering) i løpet av våren Økonomi Programmets finansieringskilder: MD (17,0 mill), LMD (3,7), FKD (2,5), NHD (0,5), SD (1,0), til sammen 24,7mill. Disponibelt budsjett i 2005: 21,2 mill Forbruk i 2005: 17,0 mill. Et disponibelt beløp lavere enn finansiering skyldes et planlagt høyere forbruk tidligere i programperioden. Forbruket var lavere enn disponibelt budsjett slik at det overføres midler til 2006 for å avslutte tre stipendiater, for sluttutbetaling til nylig avsluttede prosjekter samt til den administrative avslutning og rapportering av programmet. Aktiviteter Viktigste aktiviteter i 2005 Pga at 2005 var programmets avslutningsår har en viktig aktivitet vært diskusjon av hvilke faglige prioriteringer som har blitt dekket innen programmet og hvilke som har vært mindre bra dekket. Dette har blitt nedfelt i et notat om videreføring av forurensningsforskning. Dette notatet har fått betydning for arbeidet med videreføringen av forurensningsforskningen innen det midlertidige programmet FORURENS og det ny etablerte programmet Havet og

2 Kysten, og programstyret i PROFO har vært aktivt med i dette arbeidet. Særlig har programstyret hatt stor kontaktflate til arbeidet i FORURENS og det programmet som skal etableres i 2006 og som skal følge opp PROFOs aktiviteter på land, i luft og ferskvannsiden. Det kan nevnes at det kom inn 46 søknader og det ble tildelt 10 prosjekter i FORURENS, mens 8 av 40 prosjektsøknader fikk tildeling i Havet og Kystens delprogram om økosystempåvirkninger, alt dette viderefører PROFOs faglige aktiviteter. I avslutningsåret 2005 ble det ikke behandlet nye søknader og det kom heller ikke inn nye prosjektforslag til Strålevern i EUs 6 rammeprogram (som administreres av PROFO). Mye av aktiviteten til programstyret har dreid seg om faglige prioriteringer ved videreføring av forurensningsforskningen etter PROFO, og om formidlingstiltak i forbindelse med avslutningen av programmet. Programstyret har også behandlet innsendte sluttrapporter og framdriftsrapporter. Spørsmål om habilitet har i 2005 hatt mindre betydning for aktiviteten i PROFO s programstyre enn tidligere, men behandling av videre prioriteringer, sluttrapporter og fremdriftsrapporter har foregått under faglige og habilitetsmessige godkjente former. Programmet legger vekt på at prosjektene har internasjonale samarbeidspartnere, og programmet deltar i internasjonalt samarbeid gjennom EUs 6. rammeprogram på strålevern (Euratom) og arbeidet i AMAP (Arctic monitoring and assesment programme). PROFO har utgitt en firesiders glanset brosjyre som presenterer nøkkeltall og høydepunkter fra programmet. PROFO arrangerte november et tre dagers avslutningskonferanse på Clarion hotell ved Gardermoen. Konferansen hadde til sammen ca 120 påmeldte. Programmet bestod av 7 inviterte foredrag, 43 påmeldte foredrag, 24 postere, og en paneldebatt om forurensningsforskning med representanter fra forskning, politikk, miljøforvaltning, næringsliv og miljøbevegelse. Konferansen viktigste mål var å formidle resultatene til deltakere og omverdenen, og programstyret og forvaltningen var tilfredse med konferansen i så måte. Programstyret har startet arbeidet med en omfattende sluttrapport fra programmet, en rapport som planlegges å sluttføres i april/mai Nøkkeltall, aktiviteter i 2005 Antall prosjekter: Programmet har hatt 118 prosjekter, i 2005 har programmet hatt 30 egne prosjekter pluss administrert 7 prosjekter under EU strålevern. Antall dr.grads.stipendiater: Programmet har finansiert 13 stipendiateri 2005, 8 av disse er kvinner. Antall postdoktorstipendiater: Programmet har hatt to kvinnelige postdoktorstipendiater i Totalt har PROFO administrert 30 dr.grads stipendiater (17 kvinner) og 10 postdoktorstipendiater (6 kvinner). Kun to av disse har avsluttet uten å fullføre. Administrasjon Antall møter i programstyret i 2005: 4 Administrative kostnader i 2005: kroner 2

3 Sekretariat har hatt et budsjett på kroner, og programmets drift har beløpet seg til kroner. De største kostnadene i disse budsjettene har vært knyttet til arrangement av programmets sluttkonferanse, samt til arbeid med videreføring av forurensningsforskningen. Resultater Høydepunkter og funn Risiko og sedimenter Store mengder miljøgifter, både metaller og organiske stoffer, ligger lagret i sedimenter i havner og fjorder. Selv om nye tilførsler er blitt redusert, representerer sedimentene en fare for forurensning pga resirkulering og opptak i økosystemet og i sjømatressurser. Dette avhenger av hvor lett stoffene frigjøres fra sedimentet, og et prosjekt har testet utlekking av miljøgifter og effekter av tildekking av sedimenter. Det var liten forskjell i utlekking av miljøgifter under anoksiske forhold sammenliknet med oksiske vannmasser, mens utlekking ble økt ved biologisk aktivitet i sedimentene (bioturbasjon). Ved tildekking av sedimentet med ulike masser (sand, pukk) ble utlekkingen sterkt redusert, og særlig ved bruk av sand ble utlekkingen redusert med %. Dette er resultater som har stor anvendelse når det gjelder tiltak mot forurensete sedimenter. Et prosjekt har tatt et steg videre fra nåværende metoder til å analysere faunaendringer i forurensete sedimenter, og også hvordan fauna i tildekkete sedimenter reetablerer seg. Til nå har man angitt en kvantitativ artsammensetning, men nye matematiske/statistiske metoder har nå gjort det mulig å gruppere faunaen også ut fra biologiske egenskaper eller økologiske karaktertrekk som sammen med artsammensetning (abundans) kan gi et bedre bilde av forholdene. Bl a viser faunaen i forurensete områder en dominans av små dyr med kort livslengde og de er som oftest bevegelige nær sedimentets overflate. I rene sedimenter er det mer større gravende dyr med lengre levealder. I tildekkete sedimenter har man fulgt en utvikling av fauna der det tar ca 5 år før det etableres en fauna som likner på den i urørte sedimenter når det gjelder mangfold av arter med ulike karaktertrekk. Et annet prosjekt har utviklet et modellverktøy som allerede er tatt i bruk for tiltaksplaner mot forurensede sedimenter. Modellen gir forvaltningsmyndigheter muligheten til å vurdere ulike alternativer for biologisk og økonomisk risiko, inkludert kostnadseffektivitets- og nyttekostnadsanalyse, tiltaksplaner, samt verdisetting av fjerning av kostholdsråd. Modellresultatene fremstilles i en forvaltningsvennlig form og det er lagt vekt på å kommunisere usikkerhet på mange nivåer. Sedimentprosjektene har vært ledet av NIVA i samarbeid med andre institutter. Miljøgifter i Arktis Polarinstituttet viser i en oversikt over miljøgiftsituasjonen i Arktis, både for metaller og organiske miljøgifter, at dyrene lavt i næringskjeden gjenspeiler den nåværende situasjonen med tilførsler av forurensninger til miljøet, mens dyr høyt oppe i næringskjeden kan lagre og overføre gamle synder til nye generasjoner og reflekterer således den aktuelle situasjon ikke så bra. Det er videre funnet ved å se på data fra ulike deler av Arktis at anrikning av miljøgifter fra vann til organismer varierer sterkt. Det fins flere biologiske, kjemiske og sesongmessige forklaringer på denne variasjonen, og det anbefales at forståelsen for anrikning 3

4 av gamle miljøgifter i næringskjedene ikke må glemmes på beskostning av de nye miljøgiftene som nå opptrer i større grad i Arktis. Nye miljøgifter Flere PROFO-prosjekter i regi av NILU har vært viktige for å detektere og øke kunnskapene om såkalte nye miljøgifter. Særlig fokus har vært satt på brommerte flammehemmere og fluorinerte alkylerte substanser (PFAS). Begge disse miljøgiftene har til felles at de representerer et spekter av stoffer innen sin gruppe som nå er blitt identifisert i miljøet, og at de nå er påvist over alt i miljøet (sjø, ferskvann, land, luft) i hele landet og til og med opp i Arktis. Økotoksikologiske tester av disse stoffene viser at de har flere ulike effekter på organismer og viktige funksjoner i organismene. Selv om konsentrasjonene ikke er like høye alle steder, advares det mot framtidige utslipp siden disse stoffene er lite nedbrytbare og vil oppholde seg lenge i miljøet og dermed medføre risiko for oppkonsentrering. Marin eutrofiering Marin eutrofiering fører til algevekst som synker ned og medfører økt oksygenforbruk i dypere vannlag. Lave oksygenverdier har vært målt i flere fjorder på Skagerrakkysten, men også i vannmassene i Skagerrak. Et prosjekt ledet av Havforskningsinstituttet viser nå at disse lavere oksygenverdiene i vannmassene utenfor fjordene fører til at vannutskiftingen i fjordene ikke bidrar til så gode oksygenforhold som tidligere vannutskiftninger. Retrospektiv analyse av foraminifer-faunaen i bunnsedimenter kan datere effekter av dårlige oksygenforhold, og viser at noen fjorder har vært preget av naturlig lave oksygenforhold over lang tid, mens andre har blitt påvirket av lave oksygenverdier i bunnvannet først i nyere tid og kan tyde på en forverring de siste årene. Plantevernmidler (pesticider) Plantevernmidler tilføres miljøet fra jordbruksområder der det sprøytes ut og føres ut med avrenning. Bl a vil meitemark og andre jordlevende organismer ta opp plantevernmidler direkte fra jordvæske, og konsentrasjonene i jordvæsken bestemmer hvor mye som taes opp i organismene. Ved høye temperaturer ble det imidlertid funnet en reduksjon i opptak og giftighet av kjemikaliene pga økende binding mellom de kjemiske forbindelsene og jord. Ved lave temperaturer vil giftigheten holde seg på samme nivå. PROFO har flere prosjekter som studerer avrenning fra landbruk og effekter på det omkringliggende miljø. Et av programmets siste satsinger vil benytte resultater fra tidligere prosjekter til å lage verktøy for risikovurderinger innen nedbørsfelt på tap av pesticider, næringsstoffer og partikler (erosjon). Dette verktøyet gir myndighetene mulighet til å foreta målrettete og effektive tiltak innen aktuelle nedbørsfelt, og kan formidles av JORDFORSK. Radioaktiv forurensning Radioaktivt nedfall fra ulykken i Tsjernobyl har skapt store problemer for sauehold og reindrift, virksomheter som dekker store deler av Norges landareal. Statens strålevern kan nå presentere mye og nye kunnskaper om opptak og omsetning av radioaktive stoffer i rein, kunnskaper som har betydning for nåværende forvaltning i forhold til de stadige problemene med det nå 20 år gamle nedfallet fra Tsjernobyl, og betydning for framtidig beredskap mot liknende situasjoner. Fra år etter nedfallet viser målingene at det er lite videre nedgang i innhold av Cesium137 i reinsdyr, noe som skyldes at lav ikke lenger er den dominerende kilden til inntak av stoffet. Fôringsforsøk viser at opptak av cesium fra Tjernobyl som ligger i laven ikke tas opp i så stor grad i rein. Fôringsforsøk har også gitt mer kunnskap om hvilken påvirkning sesongvise endringer i diett og stoffskifte har på utskillelsen av cesium i rein. Redusert utskillelse om vinteren bidrar til at reinsdyr fortsatt har høyere 4

5 cesiumkonsentrasjoner om vinteren i mange områder. Gode soppår kan likevel gi enda høyere verdier om høsten. De siste årene har imidlertid disse sesongmessige forskjellene blitt mindre. En hypotese går ut på at klimatiske forskjeller mellom ulike geografiske områder også påvirker tilgjengeligheten av cesium i jord og dermed også opptaket av cesium i reinens næringsplanter. Disse langvarige effektene av nedfallet viser hvilke problemer man står overfor i håndtering av slike hendelser, og viser at områdene er spesielt sårbare for nye liknende forurensningssituasjoner. Undersøkelsene har også vist at radioaktive stoffer overføres til neste generasjon fra mordyret, både direkte til fosteret og senere gjennom morsmelken. Reinmelk har høyere innhold av Cesium og Strontium enn andre drøvtyggere. Metaller NIVA har i samarbeid med andre forskningsmiljøer vist at det er mulig å påvise variasjoner i forhold mellom naturlige kvikksølvisotoper, og at dette kan brukes til å fastslå om forekomster av kvikksølv i miljøet stammer fra naturlige kilder eller er menneskeskapt påvirkning, og også om forurensninger stammer fra lokale kilder eller om bidrag fra langtransporterte atmosfæriske kilder (som forbrenning av kull) er stort. Ved å analysere kvikksølv i sedimentkjerner fra innsjøer kan man studere innhold av de ulike isotoper datert flere 1000 år tilbake. Kvikksølvinnholdet viser seg å øke kraftig når man kommer til den senere industrielle perioden, og isotopsammensetningen viser da et sterkt bidrag av menneskeskapte forurensninger. Støy Tidligere er støyplage ved trafikkert vei blitt angitt som støynivå ved den mest utsatte boligen, men TØI har utviklet romlige modeller tar mer hensyn til støybelastningen i et helt nabolag og kan presentere oversikter over såkalte lydlandskap. Dette gir en modell som er mer realistisk når det gjelder beskrivelse av støyplage, og informasjonen har vist seg nyttig for planleggere ved at man gjennom trafikkreguleringstiltak kan påvirke et langt større område enn bare de nærmeste boligene. Resultatindikatorer for 2005 Avlagte doktorgrader: 8 avlagte doktorgrader i 2005, hvorav 4 kvinner. Ved programmets slutt er det 7 stipendiater som ennå ikke har disputert, men som planlegger disputas i 2006 eller tidlig Vitenskapelig publisering: 44, av disse utgjør 23 artikler i vitenskapelige tidsskrift. Selv om det er vanskelig å få en kvantitativ oversikt over publiseringen, registreres det en jevnt bra publiseringsrate fra de fleste prosjekter, men publikasjonene kommer i stor grad ut etter at prosjektet er avsluttet. Annen publisering/formidling: 27, av disse er 2 oppslag i massemedia. De øvrige er brukerrettede og allmennrettede tiltak. Programstyret har i samarbeid med Forskningsrådets informasjonsmedarbeidere fått til en bred formidling av programmets resultater gjennom programmets sluttkonferanse, gjennom Forskningsrådets nettsider, og via medier som aviser og radio. Prosjektene har også individuelt markert seg med populærvitenskapelige utspill. 5

6 Programstyret er i gang med å utarbeide en fyldig sluttrapport som vil presentere hele programmet. Samlet vurdering og utfordringer framover Samlet vurdering av framdrift, måloppnåelse og nytte PROFO har kommet så langt at status for måloppnåelse kan vurderes helhetlig. Programmets programplan er så vid at programmets økonomiske rammer ikke gir mulighet til å dekke alle de felt som er nevnt der. Det er først og fremst de problemfelt som er framhevet i handlingsplanene som programstyret da har ønsket å dekke gjennom sin komponering av en prosjektsammensetning. Det har tidligere vært mangel på gode søkere på overordnet modellering av miljøeffekter, risiko og tiltak, men programstyret har ved å arrangere et arbeidsmøte fokusert på brede konstellasjoner som førte til flere gode søknader som ble avgjørende for måloppnåelse innen dette feltet. Programstyret bestreber seg som nevnt over på å få oppnådd de prioriterte mål fra de finansierende departementer, men anser midlene for begrenset til å oppnå alt. Noen områder, som f eks marin eutrofiering og nye miljøgifter, er det ikke blitt rom for å dekke tilfredsstillende. Fagområdet støyforurensning er også dårligere dekket i forhold til de målsettinger som ble framsatt da dette ble et av PROFOs fagområder. PROFOs programstyre har gått nøyere inn på å definere områder som er dårlig dekket samt definere videre forskningsbehov, og har oversendt et notat om videreføring av forurensningsforskning til Forskningsrådet. Dette gjenspeiler manglende måloppnåelse for enkelte felt, men også at det er kommet til nye miljøproblemer etter at PROFO definerte sine mål. Med bakgrunn i ønsker om prioriterte oppgaver beskrevet i programplanen har programstyret konkludert med at behovet for forskning innen det feltet PROFO dekker kunne ligget på det tredobbelte av hva bevilgningen har gitt rom for. Det er gitt støtte til 20-25% av prosjektsøknadene, og det er ca 1/3 av de prosjektene som både utenlandske sakkyndige og programstyret har vurdert som støtteverdige og faglig gode prosjekter. Det betyr at forskningskapasiteten i Norge innen PROFOs felt er stor og at det fins kvalitet. Selv ved en tredobling av aktiviteten vil det fortsatt sikres god kvalitet innen forskningen og fortsatt sikres hard konkurranse om tildeling fra kvalifiserte forskningsmiljøer innen PROFOs fagområder. I tillegg til faglige vurderinger, har Programstyret i tildelingen av prosjekter lagt vekt på relevans i forhold til handlingsplanen og nytteverdi i forhold til brukere. Forvaltningen er involvert når premissene legges for handlingsplanen og de har representanter i programstyret. Det betyr at resultatene skal være til nytte for den delen av forvaltningen som er involvert i forurensningers betydning for miljø og helse både nasjonalt og internasjonalt. For støyforskningen er det opprettet en egen referansegruppe der forvaltningen er representert. Programmet har bidratt sterkt til å beskrive miljø og forurensningssituasjonen i Norge, og mange av prosjektene i PROFO har bidratt til å løse konkrete spørsmål når det gjelder forvaltning av nye og gamle miljøgifter. Vitenskapelige resultater har vært formidlet via seminarer og møter, og forskningsresultatene har således bidratt til en bedre håndtering av ulike forurensningsproblemer hos forvaltningen. Forvaltningens tilbakemelding fra programmets konferanser har vært positive. 6

7 Programmet har fra starten av hatt som mål å finansiere doktorgrads- og postdoktorstipend innen de fagområder der det er behov for å styrke den nasjonale forskerrekrutteringen. Antall rekrutter gjennom programperioden må vurderes som bra (totalt 30 dr scient og 10 post doc.). Programstyret kan for flere felt ikke peke på klare rekrutteringsbehov innen spesielle tema med unntak av støy og eutrofiering. Siden PROFO og programmene som var forløpere til PROFO har utdannet en rekke doktor-kandidater, har det vært viktig å ta vare på denne kompetansen gjennom tildeling av post doc stillinger. Ferdig disputerte kandidater har også vært sikret videre rekruttering gjennom andre former for prosjektfinansiering enn rene post doc. stillinger innenfor programmet. Kjønnsfordelingen viser også at likestilligs-perspektiver har vært godt ivaretatt i programmet. Programstyret har bidratt aktivt til å etablere samarbeid og synergieffekter innen området om tilførsler og effekter av miljøgifter i Arktis, og om dioksinforurensninger i Grenlandsfjordene, støyforskning, risikovurderinger og plantevernmidler. Flerfaglig naturfaglig samarbeid har blitt vurdert som et viktig verktøy innenfor programmets virkeområde. I slike samarbeider inngår for eksempel fysiske, kjemiske og biologiske prosesstudier koblet opp mot matematisk modellering. Det er imidlertid initiert et bredere tverrfaglig samarbeid (naturfaglig og samfunnsfaglig) innen støyrelatert forskning og risikovurderinger. Det flerfaglige naturfaglige samarbeidet har blitt ansett som viktig for å gå i dybden på naturfaglige problemstillinger, mens en mer tverrfaglig vinkling over mot samfunnsrelaterte og økonomiske problemstillinger har kommet mer med når risiko og tiltak fokuseres. PROFO har hatt prosjekter over hele landet og også en stor prosjektportefølje på Svalbard og Bjørnøya. Dette betyr at forskningsmiljøer over hele landet har vært involvert i programmet. Det er grunn til å gjenta det årlige store antallet søknader som har holdt gode faglige mål, og som også har hatt høy grad av brukernytte og programrelevans, men som ikke har nådd opp i tildelingen pga begrensete midler. Det er således ledig kapasitet av høy kvalitet i forskningsmiljøene til å løse ytterligere oppgaver, noe som også er blitt påpekt i programstyrets notat om videreføring av forurensningsforskning. Utfordringer framover Etter at programmet formelt er avsluttet ved utgangen av 2005, er hovedutfordringen å ferdigstille og levere en god sluttrapport som presenterer programmet med mål og nøkkeltall, og som vil gi oversiktlig beskrivelse av oppnådde resultater fra programmets faglige virksomhetsområder. Vedlegg: Programstyrets sammensetning Programstyret har hatt følgende sammensetning i 2005: Forskningssjef Merete Johannessen Ulstein (leder) NIVA Professor Frode Fonnum, FFI/UiO Rådgiver Anne Kathrine Arnesen, SFT/MD Forsker Jarle Klungsøyr, HI Seniorrådgiver Else Marie Løbersli, DN Professor Jan Mulder, UMB 7

8 Konsernspesialist Erle Grieg Astrup, Elkem ASA Seksjonssjef Tone Bergan, Statens strålevern Professor Tor Kihlman, Chalmers University, Gøteborg Rådgiver Helene Stensrud har vært programmets kontaktperson i Forskningsrådet. Forsker Hartvig Christie, NINA, har vært programkoordinator og sekretær for programstyret. 8

Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan

Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Revidert mars 2003 1. Innledning Forskningsrådet startet forskningsprogrammet Grunnleggende IKT forskning (IKT- 2010) i år 2000. Programperioden er

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( ) Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 20012) Året 2008 Programplanen ble godkjent av divisjonsstyret for Vitenskap i juni 2008. Programmet har gitt en bevilgning til Nasjonalt

Detaljer

Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover

Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Programrapport 2016 Programnavn/akronym FORSKSKOLE Programmets overordnede mål og formål Satsingen Nasjonale forskerskoler skal bidra til å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen i Norge gjennom nasjonalt

Detaljer

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

Natur og næring(2006) økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder

Natur og næring(2006) økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder Natur og næring(2006) 2008 2011 - økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder Natur og næring Fra 01.01.08 et sammenslått program med utvidelse Arealprogrammet Treprogrammet

Detaljer

Årsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )

Årsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK ( ) Årsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK (2010-2015) Året 2012 Programmet gjennomførte i 2012 sin andre utlysning og bevilget midler til fem nye forskerprosjekter. Samtlige nye prosjekter omhandler

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Årsrapport 2009 Nærings-ph.d. ( )

Årsrapport 2009 Nærings-ph.d. ( ) Årsrapport 2009 Nærings-ph.d. (2008-2012) Året 2009 Ordningen ble satt som et prøveprosjekt under BIA i 2008, og dette første året ble det delt ut prosjektmidler til gjennomføring av 10 doktorgrader. I

Detaljer

Årsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika ( )

Årsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika ( ) Årsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika (2008-2017) Året 2012 I alt 23 FoU prosjekter har hatt støtte over programmet i 2012. Ingen nye prosjekter har startet opp i 2012, ettersom utlysningen

Detaljer

Programrapport SAMRISK

Programrapport SAMRISK Programrapport 2018 - SAMRISK Sammendrag Program for Samfunnssikkerhet, SAMRISK, utarbeidet i 2018 en ny tiårig programplan. Denne planen tar utgangspunkt i den forrige, men er oppdatert i forhold til

Detaljer

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere

Detaljer

Informasjonsmøte 108 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger

Informasjonsmøte 108 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger Informasjonsmøte 108 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger Forskningsrådet, Auditoriet Moser, 3. Mai 2016 Jonas Enge, programkoordinator MILJØFORSK Hvorfor gjør vi dette Miljøgifter

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010)

Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) 1. Sammendrag Forskningsprogrammet har som målsetning å frembringe og gjøre tilgjengelig ny viten innenfor vitale deler av IKT- faget med sikte

Detaljer

Årsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) ( )

Årsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) ( ) Årsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) (2003-2009) Året 2009 Programmet har i 2009 vært i en avsluttende fase. Ved årets utgang er alle prosjektene enten avsluttet eller under

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

Parallellsesjon 1: Kunnskapsbehov

Parallellsesjon 1: Kunnskapsbehov Parallellsesjon 1: Kunnskapsbehov Ordstyrer: seniorrådgiver Ingrid Berthinussen, Norges forskningsråd Tid Tema 13.15 Åpning av parallellsesjonen Avd.dir. Christina Abildgaard, Norges forskningsråd 13.25

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet

Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet Miljøgifter Bård Nordbø Miljøgifter Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske system)

Detaljer

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljøseminar i regi av Forsvarsbygg Skifte Eiendom Oslo, 23. mai 2012 Rolf E. Andersen Golder Associates AS Bakgrunn

Detaljer

VIDEREFØRING AV FORSKNING OM FORURENSNINGER

VIDEREFØRING AV FORSKNING OM FORURENSNINGER VIDEREFØRING AV FORSKNING OM FORURENSNINGER Forord Dette notatet er utarbeidet av Ad hoc-gruppen for særskilt utlysning innen forurensningsforskning oppnevnt av Divisjon for store satsinger i Norges Forskningsråd.

Detaljer

Årsrapport 2009 Folkehelse

Årsrapport 2009 Folkehelse Årsrapport 2009 Folkehelse Året 2009 2009 har vært i formidlingens tegn for Folkehelseprogrammet. Det har vært arrangert to miniseminarer særlig rettet mot departementer og direktorater med temaene Sosial

Detaljer

Årsrapport 2007 Globalisering og marginalisering. Fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør (UTISØR)

Årsrapport 2007 Globalisering og marginalisering. Fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør (UTISØR) Årsrapport 2007 Globalisering og marginalisering. Fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør (UTISØR) Året 2007 Globalisering og Marginalisering: Fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier

Detaljer

Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan

Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL Kommunikasjonsplan Kommunikasjonsplan SAMKUL Kommunikasjonsplanen er forankret i Forskningsrådets kommunikasjonsstrategi og SAMKULs programplan. SAMKUL

Detaljer

Faktaark Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer

Faktaark  Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer Store programmer Faktaark www.forskningsradet.no/havkyst Utslipp av bromerte flammehemmere i Åsefjorden Prosjekt: Assessment of risk posed by high levels of the brominated flame retardant hexabromocyclododecane

Detaljer

Radioaktivitet i saltvannsfisk

Radioaktivitet i saltvannsfisk Radioaktivitet i saltvannsfisk Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-havet-og-langs-kysten/radioaktivitet-i-saltvannsfisk/ Side 1 / 5 Radioaktivitet

Detaljer

Havet og Kysten. Helene Stensrud Rådgiver, Norges forskningsråd

Havet og Kysten. Helene Stensrud Rådgiver, Norges forskningsråd Havet og Kysten Helene Stensrud Rådgiver, Norges forskningsråd Havet og Kysten Samordne og synliggjøre den nasjonale forskningsinnsats Bidra til økt samarbeid mellom fag og institusjoner Helhetlige problemstillinger

Detaljer

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016 Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder

Detaljer

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets

Detaljer

Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer. Per Erik Johansen, Klif

Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer. Per Erik Johansen, Klif Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer Per Erik Johansen, Klif Generelt i grunnforurensningssaker Forurensningsloven 7. plikt til å unngå forurensning 8. begrensninger i 7, ikke medfører

Detaljer

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programkoordinator Karine Hertzberg Seminar om samfunnsfaglig klimaforskning, 21. august 2008 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning

Detaljer

Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler

Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler Dialogmøte i Mo i Rana 20. august 2012 Eva Therese Askeland, Klif Myndighetenes arbeid med forurenset sjøbunn Stortingsmelding nr. 12 (2001-2002) Rent

Detaljer

Miljø og utvikling Norges forskningsråd

Miljø og utvikling Norges forskningsråd Miljø og utvikling Norges forskningsråd )RUXUHQVQLQJV SURJUDPPHW.LOGHUVSUHGQLQJHIIHNWHURJWLOWDN +DQGOLQJVSODQIRUSHULRGHQ± PHGSUHVLVHULQJHUIRU 1 &RS\ULJKW 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Tre nivåer Overordnet budsjettnivå Programnivå Prosjektnivå Tre nivåer Overordnet

Detaljer

5. Aktivitetsrapport < 100.000 100.000 299.999 300.000 499.999 > 499.999 1 1 2 2 2 3 6 4

5. Aktivitetsrapport < 100.000 100.000 299.999 300.000 499.999 > 499.999 1 1 2 2 2 3 6 4 Årsrapport for 2001 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) 1. Sammendrag Forskningsprogrammet har som målsetning å frembringe og gjøre tilgjengelig ny viten innenfor vitale deler av IKT- faget med sikte

Detaljer

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning Økosystem - et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer som i samspill med det ikke-levende miljø utgjør

Detaljer

Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013

Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013 Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013 Sigrid Haande og David A. Strand, Norsk institutt for vannforskning Seminar i PURA, 25.09.2014 1 Vannkvalitetsovervåking i PURA PURA og utfordringer

Detaljer

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som

Detaljer

Statsbudsjettet Norges forskningsråd - tildelingsbrev

Statsbudsjettet Norges forskningsråd - tildelingsbrev Norges forskningsråd postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 18/4002-4 20.12.2018 Statsbudsjettet 2019 - Norges forskningsråd - tildelingsbrev 1. INNLEDNING I dette tildelingsbrevet meddeles Finansdepartementets

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Det er for tidlig å rapportere fra programmet siden alle prosjektene er i startfasen.

Det er for tidlig å rapportere fra programmet siden alle prosjektene er i startfasen. cuvudssruw,qqohgqlqj Som en oppfølging av evalueringen av norsk kjemisk forskning, som ble avsluttet høsten 1997, ble en fagplan for kjemi ferdigstilt høsten 1999. Fagplanen skulle være rådgivende for

Detaljer

cuvudssruw Norges forskningsråd

cuvudssruw Norges forskningsråd 2PUnGHWIRU0LOM RJXWYLNOLQJ cuvudssruw 'HO,,3URJUDPEHVNULYHOVHU Norges forskningsråd 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03

Detaljer

Årsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp ( )

Årsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp ( ) Årsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp (2012-2017) Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) er en institusjonsstrategisk satsing rettet mot statlige høgskoler og private høgskoler med institusjonsakkreditering.

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. desember 2014 14. januar 2015 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Innhold Vedlegg 1

Innhold Vedlegg 1 Innhold Utdyping av retningslinjenes grunnleggende krav til institutter for at de kan gis statlig basisfinansiering... 2 1 ) Instituttet må drive forskning og forskningsformidling på felter som er av interesse

Detaljer

Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011

Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011 Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011 Bård Nordbø Klif Innhold Miljøgifter Hva skjer i EU Revisjon av EUs prioritetsliste Hva sysler Klif med Forskriftsendring Arbeid med innblandingssoner

Detaljer

Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE ( )

Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE ( ) Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE (2006-2010) Året 2007 Programmet har hatt svært få søknader og prosjekter knyttet til et av programmets prioriterte temaer fysisk aktivitet og hadde derfor

Detaljer

Forum møte Offshore Miljøovervåkning OLF PROOF v/tone Frost SFT, mars 2006

Forum møte Offshore Miljøovervåkning OLF PROOF v/tone Frost SFT, mars 2006 Status: Draft Forum møte Offshore Miljøovervåkning OLF PROOF v/tone Frost SFT, 29-30 mars 2006 Delprogram III PROOFNY Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten 2 Hovedmål: - Øke

Detaljer

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav

Detaljer

Årsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam ( )

Årsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam ( ) Årsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam (2009-2018) Året 2009 Programstyret ble oppnevnt i februar for fire år. Programplanen ble vedtatt av divisjonsstyret i november 2009. Planen

Detaljer

Forskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012

Forskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012 INFRA-dagen, 16. februar 2012 Forskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012 Asbjørn Mo, avdelingsdirektør Forskningsinfrastruktur Hvorfor nasjonal strategi og veikart for forskningsinfrastruktur?

Detaljer

om sjødeponiet Engebø

om sjødeponiet Engebø Engebø om sjødeponiet Engebø I Norge er det mange mineralforekomster som ligger nær kyst og fjord. Disse representerer store samfunnsverdier og kan bidra til vekst og utvikling i distriktene. Kilde: ngu.no

Detaljer

Mer effektiv og bærekraftig næringstransport med SMARTRANS. Anne Sigrid Hamran leder av programstyret Havnedirektør Oslo Havn KF

Mer effektiv og bærekraftig næringstransport med SMARTRANS. Anne Sigrid Hamran leder av programstyret Havnedirektør Oslo Havn KF Forskning er nyttig! Erfaringer fra 8 år med SMARTRANS Mer effektiv og bærekraftig næringstransport med SMARTRANS Anne Sigrid Hamran leder av programstyret Havnedirektør Oslo Havn KF Eller sagt på en annen

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010)

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Året 2008 Programmet har hatt en utlysning i 2008. Denne dekket hele programmets bredde. Av 16 søknader til behandling, ble 3 søknader innstilt

Detaljer

SAK TIL STYRINGSGRUPPEN

SAK TIL STYRINGSGRUPPEN SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Handlingsplan 2019-2021 Saksnummer 34-2019 Avsender Senterleder Møtedato 10.10.2019 Bakgrunn for saken Med bakgrunn i strategien har senterets ledelse utarbeidet et utkast til handlingsplan

Detaljer

STILLINGSPLAN FOR IMK

STILLINGSPLAN FOR IMK Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret ved IMK Sak nr.: 18/2013 Fra: Instituttleder Tanja Storsul Møtedato: 30.4.2013 Sakstype: Vedtakssak Notat: Tanja Storsul

Detaljer

Årsrapport Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV ( )

Årsrapport Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV ( ) Årsrapport 2007 - Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV (2006-2013) Året 2007 Evalueringen av NAV-reformen gjennomføres i form av et uvanlig stort og krevende prosjekt, med forskere fra 11 miljøer, og organisert

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson

HAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Programstyreleder Anna Sonesson HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Visjon Norge verdens fremste havbruksnasjon Mål Framskaffe kunnskap for å oppnå økonomisk, miljømessig

Detaljer

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Utført av Akvaplan-niva AS for faggruppen for Nordsjøen 20.05.2010 TA-nummer: 2658/2010

Detaljer

Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?

Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder? Miljøringen temamøte Multiconsult, Skøyen 17. mars 2014 Ny erfaring og forskning på opprydding i forurenset grunn og sedimenter Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter

Detaljer

Prosjektene som svar på kunnskapsutfordringer. Tora Aasland, programstyreleder for MILJØFORSK

Prosjektene som svar på kunnskapsutfordringer. Tora Aasland, programstyreleder for MILJØFORSK Prosjektene som svar på kunnskapsutfordringer Tora Aasland, programstyreleder for MILJØFORSK MILJØFORSK Et handlingsrettet landbasert miljøprogram Anbefalinger fra FoU-strategien Miljø21 og divisjonsstyret:

Detaljer

--- DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT. Royal Ministry of Finance. Deres ref Vår ref Dato 17/

--- DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT. Royal Ministry of Finance. Deres ref Vår ref Dato 17/ --- DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT Royal Ministry of Finance Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for bygg, anlegg og transport Concept-programmet 7491 TRONDHEIM Deres ref Vår ref

Detaljer

Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet

Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet - Nasjonalt råds rolle Seniorrådgiver Karianne Solaas, Avdeling for helse 11. april 2011 Kort om programmet 2008: Nasjonalt råd foreslo

Detaljer

Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften

Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften Vannmiljøkonferansen 2012 Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften 28. mars 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Miljøgifter Prioriterte stoffer i

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Det er sendt søknad til Fylkesmannen om tiltak i Puddefjorden etter forurensningsloven.

Det er sendt søknad til Fylkesmannen om tiltak i Puddefjorden etter forurensningsloven. Byrådssak 1220 /15 Renere havn Bergen. Beslutning om å inngå avtale med jernbaneverket om mottak av overskuddsmasser fra Nye Ulriken Tunell og vedtak om miljømål for tiltak i Puddefjorden. PEVI ESARK-630-201427635-33

Detaljer

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege

Detaljer

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 17/4881 ES JHE/KR

Deres ref Vår ref Dato 17/4881 ES JHE/KR Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 17/4881 ES JHE/KR 22.12.2017 Tildelingsbrev Norges forskningsråd 2018 1. INNLEDNING I dette tildelingsbrevet meddeles Finansdepartementets

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er

Detaljer

Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan

Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL Kommunikasjonsplan 2014-2015 1 Kommunikasjonsplan SAMKUL Kommunikasjonsplanen er forankret i Forskningsrådets kommunikasjonsstrategi og SAMKULs programplan.

Detaljer

Innhold. Sak HS 47/2014

Innhold. Sak HS 47/2014 Statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter: Utdyping av retningslinjenes grunnleggende krav til institutter for at de kan gis statlig basisfinansiering Innhold 1) Instituttet må drive forskning

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Årsrapport 2014 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )

Årsrapport 2014 Transportsikkerhet TRANSIKK ( ) Årsrapport 2014 Transportsikkerhet TRANSIKK (2010-2015) Året 2014 TRANSIKK bevilget til sammen 16 mill. kroner til fire nye prosjekter i 2014. Programmet har nå gjennomført sin siste ordinære utlysning.

Detaljer

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2008 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2008: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2008 økt med vel 100.000 til 520.000

Detaljer

Risikoanalyse - Et viktig verktøy. Jens Chr Fjelldal Environmental manager Elkem AS Corporate Headquarters

Risikoanalyse - Et viktig verktøy. Jens Chr Fjelldal Environmental manager Elkem AS Corporate Headquarters Risikoanalyse - Et viktig verktøy Jens Chr Fjelldal Environmental manager Elkem AS Corporate Headquarters Agenda Litt om plikten Gjør det enkelt Kost/nytte 2 Internkontrollforskriften Internkontroll innebærer

Detaljer

Prosjektoppfølging i Forskningsrådet Program for Klinisk forskning Forskerseminar 3. september 2013

Prosjektoppfølging i Forskningsrådet Program for Klinisk forskning Forskerseminar 3. september 2013 Prosjektoppfølging i Forskningsrådet Program for Klinisk forskning Forskerseminar 3. september 2013 Program for Klinisk forskning Oppstart Kontrakt/kontraktsendring Rapportering og utbetaling av midler

Detaljer

Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD

Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD Programrapport 2016 Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD Programmets overordnede mål og formål Nærings-ph.d.-ordningen er en tematisk åpen FoU-arena som gir støtte til mindre FoU-prosjekter i bedrifter

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Visjon, mål og strategier

Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord side 1 Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord Visjon, mål og strategier Styrets forslag til generalforsamlingen 2005 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 2 Visjon,

Detaljer

Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk

Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Bjørn Bjerkli, leder av programstyret for Samisk forskning II, Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Universitetet i Tromsø Program for

Detaljer

Økonomi. FINANSIERING Fiskeri- og kystdepartementet Netto overføringer mellom kapittel 1020 og 1021 Norges forskningsråd. Norad

Økonomi. FINANSIERING Fiskeri- og kystdepartementet Netto overføringer mellom kapittel 1020 og 1021 Norges forskningsråd. Norad Nøkkeltall 17 Fangstinntekter 14 % Tilfeldige inntekter 1 % Næringslivet 2 % Endring avsetting 1 % Lønnsrefusjon 1 % Økonomi Andre offentlige 6 % Finans- (linje) regnskap Dato: 20.02.05 Norad 10 % Andre

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

Årsrapport 2012 Praksisrettet utdanningsforskning (PRAKUT)

Årsrapport 2012 Praksisrettet utdanningsforskning (PRAKUT) Årsrapport 2012 Praksisrettet utdanningsforskning (PRAKUT) Året 2012 I 2012 har programmet Praksisrettet utdanningsforskning PRAKUT) tildelt de resterende forskningsmidlene i programmet. Utlysningene i

Detaljer

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Radioaktivitet i havet og langs kysten Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje

Detaljer

Noen refleksjoner fra NIVA til debatten om «Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia»

Noen refleksjoner fra NIVA til debatten om «Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia» Noen refleksjoner fra NIVA til debatten om «Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia» Forskerforbundet ved UiO - Vintersymposium 10.2.2015 Adm. direktør Greta Bentzen Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

En utvikling preget av vekst

En utvikling preget av vekst En utvikling preget av vekst Følgende tidslinje (utarbeidet med god hjelp av Ånen Ringard) illustrerer viktige hendelser og når de ulike aktiviteter er kommet til: Kunnskapssenteret ti år 173 Tabell 1:

Detaljer

Atomberedskap: Hvorfor?

Atomberedskap: Hvorfor? Atomberedskap: Hvorfor? Morten Sickel Seksjon beredskap Drammen, 10. desember 2013 DSB 2012 Ting som har skjedd Atomvåpentester Tsjernobyl 1986 Fukushima 2011 Kilder som kommer og kilder som går Norge

Detaljer

Vedlegg 1 - Innmeldte måltall fra HF og foreløpig langtidsbudsjett for HF

Vedlegg 1 - Innmeldte måltall fra HF og foreløpig langtidsbudsjett for HF Vedlegg 1 - Innmeldte måltall fra HF 2009-13 og foreløpig langtidsbudsjett for HF 2009-13 Måltall for HF 2009-13 Det inngår i UiOs styringskart at fakultetene skal angi måltall innenfor definerte måleindikatorer.

Detaljer

Reine og ureine massar og andre definisjonar. Astrid Holte Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga

Reine og ureine massar og andre definisjonar. Astrid Holte Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga Reine og ureine massar og andre definisjonar Astrid Holte Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga 1 Fylkesmannen Statens representant i fylket Følger opp vedtak, mål og retningslinjer fra

Detaljer

Programstyret for VRI

Programstyret for VRI Programstyret for VRI Dato: Fredag 20.mars 2015 kl 10:00 13:00 Sted: Forskningsrådet, Lysaker Til stede: Medlemmer: Styreleder Gunn Marit Helgesen Hovedtillitsvalgt Roy Lund Direktør Jorunn Gislefoss Rektor

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord Overvåking av fjorden i 40 år Interkommunalt samarbeid for å Koordinere overvåkning av miljøforholdene i en felles fjord. Varsle dersom en

Detaljer

Matprogrammets utlysninger for Møte 20.april 2010

Matprogrammets utlysninger for Møte 20.april 2010 Matprogrammets utlysninger for 2011 Møte 20.april 2010 Hvilke prosjekttyper åpner vi for? Forskerprosjekter Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB) Obligatoriske skisser med frist 10.mai 2010

Detaljer

Farlige kjemikalier og miljøeffekter

Farlige kjemikalier og miljøeffekter Farlige kjemikalier og miljøeffekter Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/effekter-helse-miljo/farlige-kjemikalier-miljoeffekter/ Side 1 / 5 Farlige kjemikalier og miljøeffekter

Detaljer