Programvare og infrastruktur

Transkript

1 Appendiks til utredning Utviklingsprogram for pedagogikk og IKT Programvare og infrastruktur En del av Lærerløftet Sør-Trøndelag fylkeskommune

2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Mandat Delmål Oppgaver Oppbygging av utredning Beskrivelse av nåsituasjon våren Skolenes IKT-ABC strategi... 5 Prioriterte funksjoner Kartlegging av skolenes infrastruktur... 5 Dokumentasjon... 5 Nettverks svitsjer... 5 Nettverks huber... 6 Trådløst nett... 6 Data kabling... 6 Strømforsyning og overspenningsvern... 6 Datarom og montering av utstyr... 7 Sikkerhet... 7 Oversikt over dagens nettverksutstyr Bredbåndskapasitet for skolen PC tetthet for elever Programvare Audiovisuelt utstyr... 9 Kartlegging av videokonferanseutstyr på de videregående skolene Driftsmodell i dag Beskrivelse av drift ved IKT-tjenesten IKT-tjenesten leverer følgende til skolene Brukerstøtte Organisering av 1., 2. og 3. linje brukerstøtte i dag Roller i dag Autentisering pålogging Ønsket funksjonalitet høsten Målbilde høsten Prioriterte funksjoner Vi har identifisert at vi må gjøre tiltak på følgende områder Infrastruktur Kablingsnivå Datarom Nettverks svitsjer Trådløst nett Utskriftstjeneste Serverpark Bredbåndsbehov på skolene Ulike strategier for finansiering av elev PC er Programvare Strategier for brukermedvirkning ved valg av programvare Appendiks Programvare og infrastruktur Side 2 av 34

3 3.7. Audiovisuelt utstyr Enkelt AV-anlegg Middels AV-anlegg Auditorium Videokonferanserom Framtidig organisering av IKT-drift Målbilde Aktuelle driftsmodeller Hvorfor er felles driftløsning smart? Tiltak: Samle viktige driftsfunksjoner Hvorfor vil vi ha felles driftsløsning Webbasert programvaredistribusjon Fordeler ved løsningen Krav Info om løsningen Brukerstøtte IKT-råd / Brukerforum En pålogging single sign-on Feide Anbefalte tiltak for å komme dit Kostnadsoverslag Arbeidsgruppen Medlemmer Begrepsavklaringer / terminologigjennomgang Oversikt over figurer med bilder og illustrasjoner Figur 1 Oversikt over nettverksutstyr i dag... 7 Figur 2 Oversikt over nettverksutstyr som har behov for utskifting... 8 Figur 3 Viser oversikt over linjehastigheter for skolene i dag... 8 Figur 4 Kartlegging av videokonferanseutstyr Figur 5 Oversikt over server utstyr på skolene i dag Figur 6 Oversikt over antall stillinger til IKT-drift og antall klienter, dvs bærbare og stasjonære pc er Figur 7 Modell for organisering av 1., 2. og 3. linje brukerstøtte Figur 8 Eksempel på et lokalt kommunikasjonsrom Figur 9 Oversikt over nettverksutstyr som har behov for utskifting Figur 10 Eksempel på videokonferanseutstyr Figur 11 Interaktiv tavle i klasserommet Figur 12 Brukervennlig boks for å koble den til videokonferanseutstyret Figur 13 Lokal driftsmodell Figur 14 Felles driftsmodell Figur 15 Kostnadsoverslag Programvare og infrastruktur Appendiks Programvare og infrastruktur Side 3 av 34

4 1. Bakgrunn Dette dokumentet tar for seg å utrede området Programvare og infrastruktur i den videregående skole i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Dette er en del av et arbeid som ser på et Utviklingsprogram for pedagogikk og IKT Mandat Det skal utredes hvordan vi best mulig kan møte den digitale utviklingen og dra nytte av den i skolehverdagen Delmål Læringsarenaene skal ha infrastruktur, utstyr og tjenester av høy kvalitet Utvikling og bruk av IKT skal støttes av sikre og kostnadseffektive driftsløsninger Felles standard løsninger som understøtter samarbeid og mobile brukere Utredning med anbefaling, prioritering og kostnadsoversikt 1.3. Oppgaver Kartlegge nåsituasjonen mht programvare og infrastruktur Med basis i IKT-strategi for skolene og offentlige føringer for digital kompetanse utarbeides standarder for infrastruktur, servere og PC-utstyr Standardisere løsninger til videokonferanse Legge strategier for brukermedvirkning ved valg av programvare Se på ulike modeller for drift av skoleløsninger Utrede ulike strategier for å finansiere PC til elevene 1.4. Oppbygging av utredning Det er valgt å begynne med å beskrive nåsituasjonen innen programvare og infrastruktur for de videregående skolene. Grunnlaget er hentet fra IKT-ABC strategien fra skolene, kartlegging gjennom befaring på skolene, gruppearbeid i ulike fora og spørreundersøkelser. Gruppen har videre sett på et 3 års perspektiv og forsøkt å beskrive funksjonalitet som må være på plass høsten Innen hvert av feltene er det satt opp mål for hva som er ønsket. Det er satt opp tiltak for å nå målene med prioritet og på bakgrunn av dette er det laget et kostnadsoverslag. Appendiks Programvare og infrastruktur Side 4 av 34

5 2. Beskrivelse av nåsituasjon våren Skolenes IKT-ABC strategi IKT-ABC strategien som er utarbeidet på de videregående skolene har et eget kapitel for området infrastruktur og programvare. Det er derfor sett på hva de ulike skolene har spesifisert under dette emnet og trukket ut hovedtrekkene som sier noe om nåsituasjonen. De understøtter i stor grad funnene i kartleggingen av skolenes infrastruktur og er derfor tatt med i det videre arbeidet. 1 I skolenes IKT strategier har de satt opp mål fram til perioden I en sammenstilling fra området infrastruktur og programvare har vi sett på hva de fokuserer mest på. Prioriterte funksjoner Bærbar pc til lærere og elever Forbedret trådløst og trådbasert nettverk Audiovisuelt utstyr tilgjengelig i samtlige undervisningsrom Standardiserte løsninger, programvare, drift, oppdateringer Nettbaserte læringsmidler 2.2. Kartlegging av skolenes infrastruktur Det er gjennomført en befaring på 23 av de 25 videregående skolene i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Byåsen VGS og Fosen VGS er ikke tatt med i befaringen fordi skolene er nye og har tilgjengelig en god oversikt over utstyr som finnes. Bakgrunnen for befaringen er ønske om å kartlegge skolenes infrastruktur, spesielt med fokus på nettverks svitsjer, nettverks huber, trådløst utstyr og data kabling. Infrastrukturen på skolene er svært ulikt sammensatt. Dette gjelder både nettverk, servere, operativsystem, arbeidsstasjoner og måten systemene driftes på. Nettverksutstyr består av ulike typer og merker og er svært lite standardisert. Det er store forskjeller på de ulike skolene fra de som har et godt tilrettelagt nettverk til de som har et vesentlig forbedringspotensial. Nettverket preges av produkter fra mange ulike produsenter og er i hovedvekt rimelige og enkle produkter. Med enkle produkter menes at disse har liten eller ingen funksjonalitet utover det helt grunnleggende. Dokumentasjon I forkant av befaringen har IT-ansvarlige oppdatert dokumentasjonen på nettverksutstyr. De har tatt i bruk branntegninger, bygningstegninger, bilder osv og merket av utstyrets plassering. Enkelte har også laget detaljerte lister over utstyr med kapasitet, modellbetegnelse, plassering, merking, IP-adresser osv. Noen har også tatt i bruk programvare for kartlegging og dokumentasjon av sine systemer. Vi ser at det er store variasjoner på hvor grundig dette er gjort fra skole til skole, fra svært detaljert dokumentasjon til ingen dokumentasjon. Nettverks svitsjer Svitsjene på skolene er i svært liten grad standardisert på merke. Mange av skolene har i dag 4-5 ulike merker på sitt nettverksutstyr og har i tillegg ulike typer innefor samme merke. Flesteparten 1 IKT-ABC strategi for de videregående skolene Appendiks Programvare og infrastruktur Side 5 av 34

6 av skolene benytter også et stort antall svitsjer uten administrasjonsgrensesnitt. Dette gir ingen mulighet for kontroll med trafikken som prioritering, klassifisering, oppdeling i ulike nett (VLAN), status på porter osv. I tillegg er disse enhetene svært vanskelige å feilsøke på da det ikke går an å gå inn på svitsjen for å se hva som foregår på den eller hvordan denne er satt opp. En feilkopling på en slik svitsj kan føre til at hele nettverket går i heng. Uten verktøy for å feilsøke kan det da ta lang tid å finne feilen. Kantsvitsjer står for lett tilgjengelig i klasserom eller andre steder hvor folk kan ferdes. Hvis noen med en kabel kobler seg til denne kantsvitsjen kan nettverket stoppe å fungere. I mange klasserom er det satt opp små svitsjer for at flere pc er skal kunne kople seg på nettverket. Disse er igjen koplet til kantsvitsjer. Dette gir en ustrukturert infrastruktur og genererer mange hopp på veien til endepunktet noen som øker antall feilkilder. Nettverks huber Mange skoler har fortsatt mange huber i drift. Problemstillingene for disse er tilsvarende som for svitsjer uten administrasjonsgrensesnitt og bør unngåes så langt som mulig. Trådløst nett Trådløst på skolene har også stor variasjon i utbredelse. Noen skoler har et svært godt utbygd trådløst nettverk, mens andre ikke har implementert trådløst i det hele tatt. Et fåtall har i dag 100% trådløs dekning og trenger å utvide antallet aksesspunkt. Nye tjenester og krav til funksjonalitet vil medføre at tettheten på aksesspunktene må økes og at eksisterende ustyr må byttes ut. Det er stor variasjon i kvaliteten på plassering av aksesspunkter, fra løse enheter tilfeldig plassert til montering over himling, usynlig for publikum. Data kabling Data kablingen på skolene har like stor variasjon som det vi ser på de andre infrastruktur områdene. Også her ser vi at nyere bygg eller bygg som er renovert har bedre og mer strukturert kabling enn de eldre byggene. Flere av de nyere byggene er godt utbygd med fiber kabel mellom kjernesvitsj og kantsvitsjer. De fleste skoler bærer noe preg av å være kablet og skjøtet på etter som behovet har endret seg. Kablingen er da delvis lagt i kanaler og delvis trukket åpent ut til endepunktet. Mye av kablingen er gjort av skolen selv og da med varierende resultat. Kunnskapen om hvordan dette skal gjøres, for å få et godt resultat, er ikke alltid tilstede. Opplæring og etablering av felles standard på kabling og kablingsstruktur ville kunne bedre på denne situasjonen. Noen har etablert en strukturert kabling med godt merkede kabler, mens andre har et ustrukturert kablingssystem uten merking av kabler. Sistnevnte har en stor utfordring ved feilsøking og vedlikehold. De aller fleste kabelforbindelser som ble testet kan kjøre 100 Mbit/s, mens ingen tilfredsstiller kravet til 1 Gb/s. Dette må man da være spesielt oppmerksom på ved etablering av forbindelser mellom svitsjer som skal kjøre 1 Gb/s seg i mellom. Strømforsyning og overspenningsvern Bruken av nødstrømsutstyr (UPS) og overspenningsvern er godt utbredt, selv om man ikke har dekning på alt. Appendiks Programvare og infrastruktur Side 6 av 34

7 Datarom og montering av utstyr Også her er det stor forskjell på skolene. Noen har dedikerte data/telematikkrom med gode rackløsninger for plassering av svitsjer. Andre har utstyret stående uten at dette er fastskrudd og til dels i åpne miljø uten tilgangskontroll. De som har etablert datarom har stort sett god orden, grei kjøling og greit renhold. Det motsatte er da ofte tilfelle for de som ikke har datarom og derfor ikke har optimale forhold for sitt utstyr. Noen har også utstyr stående slik at det gir sjenerende støy til de som oppholder seg i nærheten, f.eks i klasserom. Sikkerhet Plassering av kantsvitsjer i områder som er åpne for elever og andre medfører en sikkerhetsrisiko for tilkobling av uautorisert utstyr for forsøk på hacking og spredning av virus/ormer/spyware. Sikkerheten på de trådløse nettverkene varierer en del fra åpne usikrede nett, delvis sikrede nett(wep baserte) til de mest sikrede som er krypterte løsninger (WPA baserte). Oversikt over dagens nettverksutstyr Oversikten i figur 1 viser hvilket nettverksutstyr som finnes på de videregående skolene pr februar Det er totalt 415 nettverks svitsjer og 276 trådløse basestasjoner (AP= aksess punkt) DAGENS SITUASJON Antall Antall Antall Antall Antall Antall SKOLER Switcher Sw.porter Huber Hub.porter AP totalt AP ikke kompatibel Adolf Øiens skole Brundalen vgs Byåsen vgs Fosen vgs Frøya vgs Gauldal vgs Gerhard Schønnings skole Heimdal vgs Hemne vgs Hitra vgs Ladejarlen vgs Malvik vgs Meldal vgs Melhus vgs Oppdal vgs Orkdal vgs Ringve vgs Rissa vgs Røros vgs Selbu vgs Skjetlein vgs Stinda vgs Tiller vgs Trondheim Katedralskole Åfjord vgs SUM TOTALT Figur 1 Oversikt over nettverksutstyr i dag Appendiks Programvare og infrastruktur Side 7 av 34

8 Oversikten nedenfor (Figur 2) viser hva som må byttes av svitsjer og trådløse basestasjoner for å komme opp på dagens krav til infrastruktur, samt antall basestasjoner som må til for å oppnå bra dekning. BEHOV FOR UTSKIFTING Antall Antall Antall Antall Antall Antall AP Antall AP SKOLER Sw. Bytte Sw.behov nye Kjernsw. Ny Nye fiberport bytte hub-sw. bytte til LWAPP behov full dekn. Adolf Øiens skole Brundalen vgs Byåsen vgs Fosen vgs Frøya vgs Gauldal vgs Gerhard Schønnings skole Heimdal vgs Hemne vgs Hitra vgs Ladejarlen vgs Malvik vgs Meldal vgs Melhus vgs Oppdal vgs Orkdal vgs Ringve vgs Rissa vgs Røros vgs Selbu vgs Skjetlein vgs Stinda vgs Tiller vgs Trondheim Katedralskole Åfjord vgs SUM TOTALT Figur 2 Oversikt over nettverksutstyr som har behov for utskifting Av de 415 svitsjene må 118 skiftes for å komme opp på dagens krav til infrastruktur. Tilsvarende for trådløse basestasjoner hvor 60 må skiftes for å komme opp på dagens krav. Skole 2.3. Bredbåndskapasitet for skolen Linjer til skolene har i dag ulike hastigheter fordelt på 10, 100 og 1000 Mb/s. Noen skoler sentralt i Trondheim har fiber tilkopling. Figur 3 Viser oversikt over linjehastigheter for skolene i dag Adolf Øiens skole Brundalen vgs Byåsen vgs Fosen vgs Frøya vgs Gauldal vgs Gerhard Schønings skole Heimdal vgs Hemne vgs Hitra vgs Ladejarlen vgs Malvik vgs Meldal vgs Melhus vgs Oppdal vgs Orkdal vgs Ringve vgs Rissa vgs Røros vgs Selbu vgs Skjetlein vgs Strinda vgs Tiller vgs Trondheim Katedralskolen Åfjord vgs Hastighet sort fiber 1 gb/s 100 Mb/s sort fiber 1 gb/s 10 Mb/s 10 Mb/s 10 Mb/s 100 Mb/s 100 Mb/s 10 Mb/s 10 Mb/s 100 Mb/s 10 Mb/s 10 Mb/s 10 Mb/s 10 Mb/s 10 Mb/s 100 Mb/s 10 Mb/s 10 Mb/s 10 Mb/s 10 Mb/s 100 Mb/s 100 Mb/s sort fiber 1 gb/s 10 Mb/s Appendiks Programvare og infrastruktur Side 8 av 34

9 2.4. PC tetthet for elever Forutsatt at alle lærerne får tildelt egne PC er vil det i 2007 være en PC tetthet for elevene på 2.3 elev pr PC mot landsgjennomsnittet på 1,8. Alderssammensetningen gjør at 1457 PC er i 2008 og ytterligere 2473 PC er i 2010 er mer enn fem år. Dette gir en PC tetthet for elevene på henholdsvis 3,0 og 10,6 om det ikke anskaffe nye maskiner. Med anskaffelse av 2000 PC er årlig til elevene vil PC tetthet komme på henholdsvis 1,9 i 2008 og 1,5 i Tilsvarende tall for 2300 PC er årlig blir 1,8 og 1, Programvare Programvare velges og installeres av den enkelte skole i dag. Hver skole har ansvar for å ha lisenser på programvaren som brukes. Fylket har en felles skoleavtale med Microsoft som dekker lisens til operativsystem og kontorstøtteprogram. Det er dessuten inngått skolelisensavtaler med en rekke større programvareleverandører med til dels sterkt reduserte priser. Det er foretatt innsamling av hva som brukes av programvare ved de enkelte skoler. Denne viser at det varierer svært hva antall programvarer som brukes ved de enkelte skoler, fra 9 til 150. Det er alt fra enkle undervisningsprogrammer til kompliserte industri/yrkesfag-programmer. Skoler med rene yrkesfag er de som naturlig nok har størst antall spesialprogrammer. Det viser seg videre at det finnes ca 350 ulike programmer i bruk i skolene i Sør Trøndelag Audiovisuelt utstyr Av de 25 videregående skolene i Sør-Trøndelag fylke har 13 videokonferanseutstyr i en eller annen form. Det varierer fra utstyr som tas frem og kobles opp i et rom som brukes til vanlig undervisning til daglig til komplette rom som er godt egnet til formålet. Noen av skolene har flere sett med utstyr. De aller fleste har utstyr som kommuniserer via bredbånd (IP= Internett Protokoll), men det finnes utstyr som har både muligheter for IP/ISDN (ISDN=telefon med flere linjer) og er lite aktuelt i løpet av få år) Noen beskriver at de ikke ønsker slikt utstyr. Det utstyret som forefinnes er av merkene Tandberg, Polycom og Sony. De som har anskaffet i den senere tid har stort sett anskaffet utstyr fra Sony. Bakgrunnen for valg av Sony er en sammenheng mellom kvalitet/service/kostnader. Det kan nevnes at enkelte leverandører fakturerer opp mot ,- for programoppdatering mens hos andre inngår dette i serviseavtalen. Appendiks Programvare og infrastruktur Side 9 av 34

10 Kartlegging av videokonferanseutstyr på de videregående skolene Skole Har Video konf Antall Eget rom Merke, type, anskaffelsesår Komentar Tall pr Adolf Øyens skole Nei Har tilgang til webkamera. Brundalen vgs Ja 1 Ja Polycom VSX 7000 Sony PCS-G50 Byåsen vgs Ja Flere Tandberg Administrasjon:Tandberg 6000, Bord med 2 TV, PC-tilgang. Fagskolen: ( 3- delt)tandberg 6000, flere kamera alt etter rom, videoprosjektør Fosen vgs Ja Flere Ja Polycom VSX 7000 Sony PCS-G50 Har vanskelig for å spesifisere da utstyret ikke har ankommet. Vil bli montert i nærmeste fremtid. Kommer da tilbake med oppdatering. Frøya vgs Ja 1 JA Polyspan View statione Gauldal vgs Studiesentret M. Gauldal Gerhard Schønings skole Heimdal vgs Ja 1 (2) Ja Tandberg MXP 990 anskaffet 2005 Nei Nei Hemne vgs Ja 1 Ja Polyspan VS FX PRI 1 Visual presenter JVC AV P7500 Rommet brukes som møterom/ videokonferanserom. Er 5x7 m (35M2) Rommer er fast møbler for 12 stk. (rom 310 Sagatun) Hitra vgs Ladejarlen vgs Nei Ingen planer (kunne vært ønsket en individuell videotelefon, men ikke i år Malvik vgs Nei Meldal vgs Ja 2 Ja Tandberg 3000 MPX 1.Auditorium (med Tandberg 3000 MXP), 2 kamera, 1 dokumentkamera, , Polycom prosjektører, 1 Smartboard, multimedia PC, datanett. 2. ViewStation Arbeidsrom (med Polycom ViewStation 512) 1 innebygd kamera, display: 29 TV. Melhus vgs Nei Ønsker seg utstyr for IP Oppdal vgs Ja 1 Ja Tandberg 800 Eget dokumentkamera, plass til 10-2 personer. anakaffelses år 2000 Orkdal vgs Ja 2 Ja Vårt eget: Polycom ViewStation FX & VS4000. Dette ble anskaffet i Her er det også 2 stk. 28 skjermer, 2 stk. 21 skjermer og 2 kamera (1 fra Polycom og et fra Sony: Sony EVI-D100P.HiST: 3M VCS3000/3100. Anskaffelsesår er ukjent, men sannsynligvis før 2002 i alle fall. Her finnes 2 52 skjermer for visning av konferanse. Ringve vgs Nei Rissa vgs Ja 2 Ja Polycom VSX 7000 Sony PCS-G50 Røros vgs Ja 3 Ja Polycom 512, LifeSize, Polycom VSX 7000 Rom1 2 stk 42" Plasmaskjermer, mulighet for sending av presentasjoner over samme nett kan også oppkoble dokumentkamera. Rom2 2 stk 42" plasmaskjermer, smartboard, projektor og sending av presentasjoner over samme nett. Kan også oppkoble dokumentkamera Førsnevnte har IP og ISDN. LifeSize har MCU Selbu vgs Ja 2 Ja Polycom Fx 2004 Det ene rommet har ett bevegelig kamera med 28 tv til. Det andre har ett bevegelig kamera, stasjonært kamera og dokumentkamera, 28 tv og 44 flatskjerm. Begge rom er malt i farver som er anbefalt ihh til krav om lys til fjernsynsformål. Ingen av rommene er spesielt støyisolert. Skjetlein vgs Nei Og har heller ingen planer om anskaffelse. Strinda vgs Nei Vi har ikke noe slikt utstyr i dag. Ei heller har vi snakket om å anskaffe oss videokonferanse utstyr heller Tiller vgs Nei Vi har ikke slikt utstyr. Det har heller ikke vært snakket om å skaffe slikt utstyr, men det kan selvsagt endre seg. Trondheim katedralskole Nei Vi har IKKE utstyr, og har heller ikke planer om å anskaffe Åfjord vgs Ja 2 Nei Sony PCS G50 nov 2006, Polyspan PAL PVS 2004 Figur 4 Kartlegging av videokonferanseutstyr Kjører bilde via projektor til lerret og bruker en TV som monitor.kamera m.m., TV og dokumentkamera (Elmo Visual Presenter EV-4550) er innlåst i eget skap. Skapet står i et klasserom (59 m2) som daglig er i bruk av primærbrukerne våre. Vi har mulighet for å åpne opp mot klasserommet ved siden av, og kan romme opp til personer. Appendiks Programvare og infrastruktur Side 10 av 34

11 2.7. Driftsmodell i dag Stort preg av lokale løsninger med liten og ingen koordinering på tvers av enhetene. Det gir seg utslag i mange løsninger som ikke går an å integrere på tvers. En ansatt på to skoler må ha to brukertilganger, har ikke tilgang på tvers av skolene til sine egne brukerdata og kan i praksis ende opp med å bruke to ulike versjoner av operativsystem og applikasjon. Dette vanskeliggjør opplæring og bidrar ikke til å kunne utnytte felles ressurser innen opplæring og utrulling av applikasjoner. Slik vi ser det vil man ikke komme utenom store investeringer på lokale løsninger hvis disse skal være dimensjonert for å håndtere den prosjekterte veksten som elevpcer og lærerløftet gir. Trender viser at det er stadig økende krav til informasjonssikkerhet og vi ser at slik driftsmodellen er bygd opp i dag ligger har vi utfordringer innen oppgradering av applikasjoner og operativsystem. Også fordi brukermiljøet er forskjellig fra enhet til enhet vanskeliggjør dette felles arbeid innen informasjonssikkerhet. Krav til fysisk miljø for infrastruktur vil øke med utbyggingstakten både når det gjelder bygningsmasse, nødstrøm, kjøling og kabling. Mange skoler har i dag ikke dedikerte datarom som tilfredsstiller standarder. Situasjonen i dag i STFK er at hver skole drifter sine egne systemer / servere. Det medfører at det kreves mye kompetanse ute på skolene for å ha systemene i drift. Det igjen medfører at lokal kjennskap må til for at systemene skal fungere. Vi gjør alle samme ting forskjellig. Dette medfører at skulle det oppstå problemer på en skole og systemansvarlig ikke er tilstede / er fraværende vil ikke en annen person lett ta over driften for en kort/ lengre periode uten å måtte sette seg inn i den lokale løsningen godt. På serversiden er det også mye forskjellige løsninger. Dvs type/merke av servere, nødstrømsløsninger og backupløsninger. Dette krever også masse forskjellig lokal kompetanse. Ser man på den ansatte og eleven har de også problemer med dagens løsning. I dag er man en bruker på hver av enhetene man jobber ved eller er elev ved. Dette medfører at man ikke har helt kontroll på hvor man har sine data. Selv om man nå skal jobbe på bærbare maskiner vil jo spørsmålet være om man trenger en bærbar på hver enhet da de har lokale løsninger. Dette blir meget tungvindt og dyrt i lengden. Hadde alle skoler vært i en struktur og kjørt samme løsning kunne både en ansatt og en elev kommet på en hvilken som helst enhet og logget seg på systemet og fått sine data og programmer. Man hadde hatt behov for kun 1 pc til ansatte feks. Utfordringer og fordeler i dagens løsning Når man ser på antall servere og det utstyrtet som skolene har i dag står skolene over store utskiftninger i årene fremover. Etter kartlegging av hvordan serverparken er på skolene ser vi at vi har i dag ca 121 servere og vi har ca 22 stillinger til IKT-drift. Lærlingene utgjør i tillegg 17.5 personer som tilsvarer ca 4 stillinger på heltid. Mange av serverne / systemene som skolene har i dag er 4 år eller eldre og det kjøres heller ikke backup av dataene som ligger på mange skoler. Personalsituasjonen i dag innen lokal IKT støtte er i stor grad basert på bruk av lærlinger til brukerstøtte og teknisk bistand. Fordi de er i en opplæringssituasjon vil de ikke kunne ta unna den veksten som er planlagt. Appendiks Programvare og infrastruktur Side 11 av 34

12 Skoler Server operativsystem Antall Kommentarer til utstyret Adolf Øiens skole Windows Bra utstyrt, fra 2005 Brundalen vgs Linux, Novell, Windows 16 Utstyr fra , mest før 2004, Mange Os å forholded seg t Byåsen vgs windows Bra utstyrt, fra Fosen vgs Windows Ny skole med nytt utstyr. Fra 2006 Frøya vgs Novell Gammelt utstyr, Gauldal vgs Windows Gammelt utstyr, Håper å få ny server. Gerhard schønings skole Windows 2000/2003, linux 16 Bra utstyr, blade for wts. Fra 2005 Heimdal vgs Windows 2003, OSX 6 Bra utstyrt fra Hemne vgs Debian servere fra 2000/2003, kun skolelinux Hitra vgs Windows fra 2005 Ladejarlen vgs Novell 6.5, Windows 2003 R2 6 3 fra fra 2005/2006 Malvik vgs Windows Bra utstyrt, fra Meldal vgs Windows 2000/ Melhus vgs Windows 2003, Linux 4 en ny, resten gammelt Oppdal vgs Windows 2003, NT4.0 2 utstyr fra 1999 og 2004 Orkdal vgs Windows 2003, Linux 7 Bra utstyr, linux mt tynnklienter Ringve vgs windows Bra utstyrt, fra Rissa vgs Novell, Windows Novell fra 1999, W2k fra Røros vgs Novell, Windows Gammle servere fra 1999 Selbu vgs Novell, Windows Novell fra 2001, w2k fra 2004 Skjetlein vgs Windows fra Strinda vgs Windows Fra Tiller vgs Windows Fra Trondheim Katedralskole Novell 5.1, windows en ny server, men resten fra 1999 Åfjord vgs Windows 2000/ Fra 2002 Sum 121 Figur 5 Oversikt over server utstyr på skolene i dag Ant eleverplasser 2006 Ant ansatt i stk. Årsverk er noe mindre pr skole Skoler IKT-ansvarlig % Lærlinger (ant) Antall pc'er Microsoft Antall pc'er ikke Microsoft Adolf Øiens skole 100 % Brundalen vgs 200 % Byåsen vgs 100 % Fosen vgs 100 % Frøya vgs 30 % 0, Gauldal vgs 100 % Gerhard schønings skole 180 % Heimdal vgs 100 % Hemne vgs 40 % Hitra vgs 60 % Ladejarlen vgs 125 % Malvik vgs 50 % Meldal vgs 100 % Melhus vgs 70 % Oppdal vgs 0, Orkdal vgs 100 % Ringve vgs 70 % Rissa vgs 100 % Røros vgs 45 % Selbu vgs 70 % Skjetlein vgs 50 % Strinda vgs 100 % Tiller vgs 100 % Trondheim Katedralskole 120 % Åfjord vgs 25 % Sum 2185 % 17, Pr Figur 6 Oversikt over antall stillinger til IKT-drift og antall klienter, dvs bærbare og stasjonære pc er Antall PC-enheter ute i enhetene vil også øke iht. stortingets vedtak om pc til elevene. Dette medfører igjen at man må ha større system for å håndtere de økte datamengder som vil bli lagret. På sikkerhetssiden vil det også medføre større arbeidsmengder en før. Dette for å ivareta oppetid, antivirussystem etc. Blir det slik det ser ut nå medfører dette behov for flere personer på IT i skolene. Appendiks Programvare og infrastruktur Side 12 av 34

13 Det å drifte en så stor park av servere krever mye ressurser og god driftskompetanse ute på hver skole. Fordeler med dagens løsning er at man får tilgang til sine lokale data selv om datalinjene mot fylket er nede, samt den lokale kompetansen/kjennskapen til dagens system/løsning Beskrivelse av drift ved IKT-tjenesten Den sentrale IKT-tjenesten i fylket drifter administrative systemer for hele fylket og noen tjenester for de videregående skolene. IKT-tjenesten leverer følgende til skolene Internett kapasitet Datalinjer til skolene Felles terminal server løsning for administrasjonen Hjemmekontor løsning Elektronisk faktura Arkivsystem Internett/Intranett Brukerstøtte 2. linje Sikkerhetsløsninger Antivirus, Brannmur, AntiSPAM filter mm Skoleadministrativt system Extens Brukeradministrasjon Kvalitetssystemet EQS Felles lisensavtaler Felles innkjøpsavtale for IKT og telefoni IP telefoni tjenester Rådgivning - Strategier / standarder 2.9. Brukerstøtte Dagens løsning baserer seg på lokal IKT-ansvarlig som 1. linje og IKT-tjenesten som 2. linje. Brukerstøtte på fagprogrammer ytes av systemeier eller de personer systemeier har oppnevnt som medhjelpere. Appendiks Programvare og infrastruktur Side 13 av 34

14 Organisering av 1., 2. og 3. linje brukerstøtte i dag Figur 7 Modell for organisering av 1., 2. og 3. linje brukerstøtte Appendiks Programvare og infrastruktur Side 14 av 34

15 Roller i dag IT ressursperson Lokal brukerstøtte/ressurs med kunnskap om bruk av programmer (applikasjoner) Systemeier den som har ansvar for å autorisere tilganger til systemet, tilrettelegge for opplæring, sørge for brukerstøtteopplegg, sørge for tilstrekkelig sikkerhetsrutiner iht. gjeldende lovverk og prosedyrer, sikre datakvaliteten i systemet, holde kontakt med leverandør og påvirke videreutvikling av systemet med mer. Inngå og følge opp SLA-avtale med IKT-tjenesten eller ekstern leverandør for drift av systemet. IT-ansvarlig lokal ressurs med ansvar for teknisk drift av de lokale IT-systemene samt kontakt mot brukerstøtte i sentral driftsenhet Autentisering pålogging Ansattinformasjon hentes fra lønnssystemet NLP og elevinformasjon importeres fra skoleadministrasjonssystemet Extens og samles i en felles brukerdatabase. Dette benyttes til autentisering og pålogging i dag. Appendiks Programvare og infrastruktur Side 15 av 34

16 3. Ønsket funksjonalitet høsten 2010 Programvare og infrastruktur skal understøtte den foreslåtte pedagogisk bruk av IKT, samt muliggjøre framtidig pedagogikk Målbilde høsten 2010 Høsten 2010 ser en for seg at elever og ansatte har god tilgjengelighet på tvers av skoler og hjemme også med privat pc. Tanken er at brukerne skal kunne oppleve løsningen som PC uavhengig bruker kan benytte hvilken som helst arbeidsstasjon, uavhengig av arbeidsplass. Brukeren i fokus applikasjoner følger brukeren Gjennom en forenkling av brukermiljø med færrest mulig pålogging kan brukerne få via en portal lett tilgang til sine STFK applikasjoner på sin private PC i en valgt periode, tilgangen til applikasjonen avsluttes når brukeren ikke hatt kontakt med serveren i f.eks 2 måneder. Det er ønskelig at flest mulig av applikasjonene kjører lokalt på arbeidsstasjonen. Vurdere nøye de sikkerhetsmessige utfordringene. På skolen må det sjekkes om pc ene har virusprogram og har oppdatert operativsystem. Ansatte er i stor grad mobile. Majoriteten av brukerne har tilgang til fleksible løsninger og er uavhengig av arbeidssted. PC til større deler av elevmassen Volumet øker slik at omfanget blir mye større. Derfor er det behov for å endre måten det driftes på. Løsningen må ta høyde for å betjene inntil elev pc er og ansatte pc er. For å forenkle driften må STFK satse videre på felles innkjøp av standardisert utstyr. Felles standard løsninger som understøtter samarbeid og mobile brukere Felles driftsmiljø som lettere tilrettelegger applikasjoner til elever, forenkler driftsmiljøet og øker sikkerheten med oppdateringer og gir økt stabilitet. Velfungerende brukerstøtte som understøtter den økte bruken av IKT i undervisningen For på sikt å kunne oppnå pålogging en gang må infrastrukturen tilrettelegges for dette (single sign-on). Alle skolene har tilgang til tilstekkelig kapasitet på bredbånd. Det er viktig å få til et opplegg hvor en kan lansere løsningen gradvis. Læringsarenaene skal ha infrastruktur, utstyr og tjenester av høy kvalitet. Vi har et velfungerende standardisert videokonferanse miljø. Utvikling og pedagogisk bruk av IKT skal støttes av effektive og stabile løsninger. Det er aktuelt å lagre data i læringsplattformen egen mappe hvor det også tas backup. Denne mappen kan tas med og brukes videre. Egen mappe som synkroniserer til lagringssted, den sjekkes for virus. Skolene vil oppleve at forslagene fra deres IKT-ABC strategi er blitt fulgt opp og at dette arbeide blir videreført i en koordinert prosess for å videreutvikle en felles IKT-ABC strategi. Appendiks Programvare og infrastruktur Side 16 av 34

17 Prioriterte funksjoner Bærbar pc til lærere og elever Forbedret trådløst og trådbasert nettverk Audiovisuelt utstyr tilgjengelig i samtlige undervisningsrom Standardiserte løsninger, programvare, drift, oppdateringer Nettbaserte læringsmidler 3.2. Vi har identifisert at vi må gjøre tiltak på følgende områder For å nå målbildet i 2010 er de viktigste områdene som det må gjøres tiltak på identifisert. Fortløpende oppgradering av bredbånd til skolene slik at det ikke oppleves noe ventetid og at nettet er dimensjonert for økt bruk og antall klienter. God trådløsdekning over skolenes alle områder vil understøtte mobil og fleksibel læring. Standardisert måte å bygge opp skolenes logiske nett vil øke gjenkjennbarheten og forenkle driften. Hvorfor fokus på intern infrastruktur? Intern infrastruktur som lokale og sentrale datarom er selve grunnmuren for stabil og effektiv drift. Ryddige og gode datarom med tilstrekkelig normalstrøm, nødstrøm og kjøling må til få å kunne tilfredsstille de økende kravene til oppetid som samfunnet forventer. Brukerne forventer at løsningene tilgjengelig langt ut over normal arbeidstid og det hele går raskt mot 24/7/365 (full tilgjengelighet hele året) Hvorfor strukturert kabling? Den strukturerte kablingen er selve transportveiene for dataene. Kvaliteten på datakablingen ved skolene er av svært ulik kvalitet. Kvaliteten på kablingen er avgjørende for datanettenes hastighet. I tillegg vil dårlige kabler føre til økte driftskostnader og nedetid. Strukturert kabling har en normal levetid på femten år før rekabling. Dette betyr at kablingen må forventes skiftet tre ganger løpet av en bygnings levetid på normalt 60 år. I den digitale læringen vil formidling på skolene være avhengig av godt audiovisuelt utstyr. For å kunne benytte digital læring i alle fag bør de fleste formidlingsrom ha minimum et enkelt AVanlegg. Organisering av IKT-drift. Tendensen i den digitale læringen går mot bærbare PC er til alle ansatte og elever. I tillegg vil en del funksjoner som f.eks spesiallaber og audiovisuelt utstyr kreve stasjonære arbeidsstasjoner. Dette betyr at en gang etter 2010 vil det være godt over arbeidsstasjoner i STFK sitt nett. Uansett hvordan man organiserer driften vil den krev økt bemanning. For å begrense behovet for økt bemanning så er det svært viktig å forenkle driften. Dette kan gjøres ved å standardisere innkjøp og oppsett av utstyr. Felles løsninger for applikasjoner. Det bør fortsatt være en viss lokal frihet rundt applikasjoner, men jo mer ustandard løsningene blir, jo høyere blir driftskostnadene. Med standard løsninger kan det etableres felles førstelinje brukerstøtte som vil avlaste det økt behovet for lokal brukerstøtte. Appendiks Programvare og infrastruktur Side 17 av 34

18 3.3. Infrastruktur Kablingsnivå Kvaliteten på datakabling må minimum tilfredsstille kategori 5e (1 Gb/s) og ny kabling skal tilfredsstille kategori 6e (10 Gb/s). Tetthet på kabling i ulike rom defineres enhetlig ut fra rommenes funksjon og størrelse. Kapasitet mellom skolens kommunikasjonsrom skal tilstrebes å være 1 Gb/s. Ny fiberkabling mellom bygninger / kommunikasjonsrom skal være av typen singlemodus. Fremtidig svakstrømskabling må skje av sertifiserte montører. Det må være krav til installasjonsselskap om levering av godkjente testrapporter og dokumentasjon ved ferdigstilling. Dokumentasjonen skal legges inn i en felles database tilsvarende krav som er i dokumentasjonsverktøyet Telemator. Et viktig bidrag til å oppnå riktig kvalitet på elektroinstallasjonene er å la Bygg- og eiendomstjenesten tar ansvar for all installasjon i fylkeskommunen. Datarom Den raskt økende bruk av IKT i skolene gjør at opptid på tjenester er svært viktig. Kommunikasjons- og serverrom er selve grunnmuren i IKT-byggverket. Rommene må ha en utforming og innredning slik at det muliggjør hensiktsmessig og effektig drift med høy oppetid. Dette kan bety at en del av dagens løsninger må reetableres. Strømforsyningen skal være basert på både normalkraft og prioritert kraft (UPS) med tilstrekkelig antall separate kurser med maksimalt 50% last. Figur 8 Eksempel på et lokalt kommunikasjonsrom Den fremtidige bruken av strømforsyning via datakablingen (PoE - power over ethernet) vil kreve ytterligere kjølebehov i kommunikasjonsrom. Sentrale datarom skal ha kjøleenheter basert på prinsippet N+1, dvs at kjølesystemet skal tåle utfall av en tilfeldig kjøleenhet. Datarommene sikres med adgangskontroll og brannvarsling. De sentrale serverrommene skal utrustes med tidligdeteksjonsanlegg. Appendiks Programvare og infrastruktur Side 18 av 34

19 Adgangskontroll til rommene må tilfredsstille kravene fra Datatilsynet i forhold til den type informasjon som behandles i eller flyter gjennom rommene. Det må lages en felles standard for hvordan datarom skal utformes. Nettverks svitsjer Det er avdekket i kartleggingen at det ikke er standardisert hvordan nettverkene er bygd opp, at det er en god del ustyr som må byttes, samt at det må til en utvidelse for å dekke opp behovet. Normal levetid for nettverkselektronikk er ca 5 år. For å få til standardisert nett for alle må en basere seg på følgende felles prinsipper: Brukerutstyr tilkobles standardiserte lokale kantsvitsjer, minimum lag 2 svitsjer med administrasjons verktøy og fiberport(er). Om nødvendig kan det monteres en enkel aggregeringssvitsj (grensvitsj). Disse svitsjene kobles inn mot skolens stamsvitsj som også kan ha servere tilkoblet. Skolenes stamsvitsjer kobles inn mot fylkets felles knutepunkt. I tilknytning til serverpark skal det være en kraftig aggregeringssvitsj. Småsvitsjer/huber av ulik opprinnelse skal ikke brukes i nettet. Trådløst nett Det trådløse nettet må være standardisert og ensartet med en solid bunnplattform som vi kan bygge videre på. Basert på sikkerhet, administrasjons verktøy, tale over trådløst nett, gjestenett, elevnett. Trådløse basestasjoner knyttes opp mot svitsjer med PoE (fleksibilitet i forhold til sterkstrømskabling). BEHOV FOR UTSKIFTING Antall Antall Antall Antall Antall Antall AP Antall AP SKOLER Sw. Bytte Sw.behov nye Kjernsw. Ny Nye fiberport bytte hub-sw. bytte til LWAPP behov full dekn. Adolf Øiens skole Brundalen vgs Byåsen vgs Fosen vgs Frøya vgs Gauldal vgs Gerhard Schønnings skole Heimdal vgs Hemne vgs Hitra vgs Ladejarlen vgs Malvik vgs Meldal vgs Melhus vgs Oppdal vgs Orkdal vgs Ringve vgs Rissa vgs Røros vgs Selbu vgs Skjetlein vgs Stinda vgs Tiller vgs Trondheim Katedralskole Åfjord vgs SUM TOTALT Figur 9 Oversikt over nettverksutstyr som har behov for utskifting Ut fra kartleggingen må følgende anskaffes for å komme opp på dagens krav til infrastruktur: 146 kantsvitsjer ( ) Appendiks Programvare og infrastruktur Side 19 av 34

20 363 trådløse basestasjoner (60+303) I forhold til antall, må det legges inn en sikkerhetsmargin på 20% pga usikkerhetsmomenter relatert til endelig nettverksdesign og radioplanlegging. Utskriftstjeneste Utskriftsløsningen bør være av typen følg meg. Med en slik løsning skriver man til kun en skriverkø og går så til den nærmeste skriver og henter utskriften med enten kort eller pinkode som gjenkjenner hvem du er uavhengig fra hvilken enhet du jobber ved, er elev ved. Løsningen sikrer at det ikke ligger masse utskrevet papir rundt om kring. Løsningen er også slik at henter du ikke utskriften innen gitt tidsrom kan den slettes fra systemet og vi sparer da utskrifter. Dvs papir og antall klikk. En slik løsning vil bidra til å heve sikkerheten. En stor sikkerhetsutfordring man har i dag er informasjon på papir som flyter rundt uten at man har kontroll på hvem som får tak i den. Serverpark Basert på kartleggingen av serverparken i skolene på 119 servere må alle gjenanskaffes innen en 3-4 års periode. Det bør derfor etableres en felles samling av servere som gir stordriftsfordeler og redusert antall servere Bredbåndsbehov på skolene Skolene bør snarest opp på ett minimumsnivå til bredbåndshastighet 100 Mb/s med opsjon på nye 100. Større skoler bør snarest få 1 Gb/s og samtlige bør være på minimum 1 Gb/s ved utløpet av perioden. Løsningene må ta høyde for eskalering av båndbredden. Grunnen til denne økningen er at vi må være i stand til å betjene trafikkøkningen som kommer. For å ta imot nødvendig båndbredde må det settes standardkrav til enhetenes infrastruktur Ulike strategier for finansiering av elev PC er Alternativene er leasing, kjøpe til elevene eller få elevene til å kjøpe selv. Skolen har mulighet til å kreve 800,- kr i egenandel pr. år. Målet er å lage en løsning som gjøre at det er mulig å bruke også sin privat bærbar pc på skolen. Hvordan finansiere dette? Levetiden på en bærbar pc for elever er normalt regnet til tre år. Dette gis normalt som garantitid. Etter tre år har maskinen fortsatt en restverdi for eleven. Men skolen vil det være lite effektivt å gi maskinen videre til en ny elev for å senere bytte maskin. Men for eleven vil maskinen kanskje kunne benyttes videre litt lengre forutsatt at operativsystem og grunnleggende kontorstøtteprogram følger med. Anta en kostnad på for maskin og grunnleggende programvare. Maskinen nedskrives med året. Eleven betaler en egenandel på pr år for å bruke maskinen. Etter tre år får eleven maskinen til odel og eie. Hvis eleven slutter etter to år så kan han kjøpe ut maskinen ved å betale restverdien lik Appendiks Programvare og infrastruktur Side 20 av 34

21 På denne måte vil STFK få en kostnadseffektiv avhending. En annen måte er at den enkelte elev frivillig kjøper en standard bærbar etter et felles tilbud for alle elever som STFK fremforhandler for elevene med standard programvare installert. STFK kan på denne måten støtte elevene med f. eks kr pr semester etterskuddsvis ( pr. år). For elevene betyr dette kr over tre år samt egenandelen på kr (800.- pr år) som samlet gir kr over tre år. Dette betyr at restverdien etter tre år blir kr Programvare Det ønskes å oppnå en standardisering av den programvare som brukes i skolene for å få en mer kostnadseffektiv drift. Dette vil kunne redusere dobbeltarbeid i forbindelse med laging av installasjonspakker som lagres sentralt for bruk av alle. Standardisering vil også gi bedre opplæring av brukerne og styrke brukerstøtten. Strategier for brukermedvirkning ved valg av programvare Kartleggingen av programvare har vist et stort antall ulike programmer. Mange av disse er knyttet opp til og brukes innen samme faggruppe ved de ulike skoler. Det bør nedsettes utvalg innen de forskjellige faggruppene som skal utarbeide forslag til felles programvare innen faget de representerer. Dette vil kunne redusere antall programmer i stort omfang. Færre programmer innen de forskjellige fag vil ha stor betydning for opplæring og brukerstøtte som skal gis til brukerne. Det bør videre ses på muligheten for å kunne opprette en sentral lisensbank for programmer som ikke er i bruk hele skoleåret. Hensikten med dette er at skolene kan låne lisenser for en periode og fylkeskommunen derved kan redusere utgiftene til lisenskjøp Audiovisuelt utstyr Det anbefales økt satsning på audiovisuelt utstyr (AV-utstyr) og ved utløpet av perioden bør de fleste formidlingsrom ha minimum et enkelt AV-anlegg. Enkelt AV-anlegg Middels AV-anlegg Auditorium Videokonferanserom Når utbygging av fjernundervisning ved Gauldal, Oppdal og Røros vgs er nevnt spesielt i vårt kostnadsoverslag, skyldes det at punktet har forankring i Strategiplanen. For å gi ungdom i distriktet et mest mulig likeverdig fagtilbud med ungdom i Trondheimsregionen, er distriktsskolene nødt til å samarbeide om å tilby en del smale fag på nettet til elever ved studieforberedende program. Dette vil på sikt også være ressurssparende. Enkelt AV-anlegg Enkelt AV-anlegg kan benyttes i de fleste formidlingsrom, grupperom og laber. Det bør være en stasjonær pc med DVD av kvalitet og godt lydkort, lyssterk og støysvak prosjektør, lydanlegg med god talekvalitet, samt mulighet for tilkobling av bærbar. Appendiks Programvare og infrastruktur Side 21 av 34

22 Middels AV-anlegg Middels AV-anlegg kan benyttes i de fleste formidlingsrom, laber og andre større rom. Det bør være en stasjonær pc med DVD av kvalitet og godt lydkort, lyssterk og støysvak prosjektør, lydanlegg med god talekvalitet, samt mulighet for tilkobling av bærbar. Interaktiv tavle med kobling til den stasjonære arbeidsstasjon for formidling digitalt av tavlas innhold. I større rom kan det med fordel være et dokumentkamera for å formidle dokumenter, små gjenstander osv via prosjektør. Auditorium Det bør være berøringsskjerm for fjernstyring av utstyr og en stasjonær pc med DVD av kvalitet og godt lydkort, to lyssterk og støysvak prosjektører, samt mulighet for tilkobling av bærbar. Lydanlegg med god talekvalitet med trådløse mikrofoner, med tilkoblet teleslynge for tunghørte. Interaktiv tavle med kobling til den stasjonære arbeidsstasjon for formidling digitalt av tavlas innhold. I større rom kan det med fordel være et dokumentkamera for å formidle dokumenter, små gjenstander osv via prosjektør. Videokameraer ved behov (mot sal og mot tavla) samt som viser de man kommuniserer med. Strømuttak under brukernes skriveflate. Videokonferanserom Anbefalt utstyr til eget videokonferanserom. Dette oppsettet benytter to skjermer slik at man kan se de man kommuniserer med og dokumenter/programmer man jobber med. Figur 10 Eksempel på videokonferanseutstyr Utstyret må kommunisere med hverandre uten problemer for brukeren. Det er behov for å gi god opplæring til brukerne. Det bør være dedikerte personer som sørger for at utstyret fungerer når undervisningspersonalet skal bruke dette noe som gir fokus på undervisning og ikke på tekniske problemer. Det anbefales å ta i bruk et styringspanel som styrer alt audiovisuelt utstyr i rommet for å forenkle bruken av utstyret. Dette vil da erstatte de mange fjernkontrollene. Bilde til høyre viser et eksempel på styringspanel for å betjene videokonferanseutstyret. Appendiks Programvare og infrastruktur Side 22 av 34

23 Interaktive tavler kan vise bilder, samtidig som du tegner på den. Den kan spille av lyd, vise film, eller PowerPoint-presentasjoner, osv. Endringer som gjøres på tavlen kan igjen lagres elektronisk. Interaktiv tavle kan kobles slik at det du skriver og viser av undervisningsopplegg, kan vises via videokonferansen. For å gjøre det lettere å betjene utstyret anbefales bruk av en tilkoblingsboks mellom informasjonstavle (smartboard) og pc. Figur 11 Interaktiv tavle i klasserommet Figur 12 Brukervennlig boks for å koble den til videokonferanseutstyret 3.8. Framtidig organisering av IKT-drift Målbilde Innen 3 år skal skolene ha konvertert til felles driftsløsning. Denne driftsløsningen skal være slik at man tar høyde for den økte satsningen på IKT i skolene. Løsningen skal understøtte lærerens og elevens arbeid uavhengig av arbeidssted. Aktuelle driftsmodeller Man kan se for seg 2 modeller for den nye felles løsningen. Den ene er at alle tjenester står lokalt på hver skole, men den andre er at alle tjenester står på samme lokasjon. Ser vi nærmere på de to modellene ser de slik ut Lokal modell En lokal felles modell tilser at man må ha mye utstyr ute på enhetene for å håndtere de systemer som skal til for å yte god nok tjeneste for brukerne. Driftsmessig vil det også kreve mye da vi må ha lokal backup som må håndteres, tjenester må overvåkes etc. Appendiks Programvare og infrastruktur Side 23 av 34

24 Figur 13 Lokal driftsmodell Appendiks Programvare og infrastruktur Side 24 av 34

25 Felles driftsmodell Med felles modell vil alle tjenester stå plassert ved en lokasjon. Man får tilgang til felles lagringsløsning. Det vil kreve færre servere og ressurser å holde en slik løsning tilgjengelig for brukerne en for den lokale modellen. Dette fordi man deler på serverne og at det er færre av de. Figur 14 Felles driftsmodell Appendiks Programvare og infrastruktur Side 25 av 34

26 Fordeler og ulemper ved de to løsningene vil være Fordeler Ulemper Lokal driftsmodell Tilgang til data selv ved linjebrudd. Mindre krav til båndbredde. Må ha lokale løsninger for å håndtere de tjenester som må være i drift. Må ha driftskompetanse på lokal it-ansvarlig. Dyrt på lang sikt. Flere enheter for å drifte tjenestene. Deling av data blir vanskeligere. IT-ansvarlig får ikke nok tid til å drive med pedagogisk IKT. Felles driftsmodell Deling av tjenester. Billigere på lang sikt. Færre enheter for å drifte tjenestene Får spisskompetanse på de ansvarlige for driften. Deling av data på tvers av skole. Frigjør den lokale IKTansvarlige. Sikre høy kvalitet på sikkerhetskopiering. Tilgang til applikasjoner uansett lokasjon. Linjebrudd. Skolene får ikke tilgang til sine data eller tjenester. Større krav til båndbredde. Hvorfor er felles driftløsning smart? Fordeler for en skoleeier(stfk)/enhetsledere(skolene): Samordning av IT-drift med andre etater, avdelinger og enheter Imøtekomme behov for bedre løsninger Lettere å skalere ved behovsendringer Bedre muligheter for å koordinere og administrere oppfølginger og hendelser, gjennom en såkalt «helpdesk» Lettere å kunne tilby drift og støtte på IT-systemene utenfor vanlig arbeidstid Mulighetene for standardisering øker, og med økt standardisering følger redusert kompleksitet i driften og dermed reduserte kostnader Besparelser på innkjøp Bedre tilgjengelighet på systemer for elevene og lærerne på en skole. Mulighet for bedre tjenester Bedre driftssikkerhet. Øker muligheten for kontroll med informasjonssikkerheten. Grensekostnadene for å overvåke ett ekstra system eller en ekstra skole eller en ekstra maskin er mye lavere for et større og spesialisert miljø. Felles driftsløsning tillater også spesialisering, slik at de som utfører jobben er de med spesialistkompetanse som kan løse problemene raskt og effektivt. Appendiks Programvare og infrastruktur Side 26 av 34