Jevn og hverdagslig bruk av IKT er den beste IKT-opplæringen elevene kan få! IKT-plan for Harestad skole av Odin Nøsen og Felix Laate

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jevn og hverdagslig bruk av IKT er den beste IKT-opplæringen elevene kan få! IKT-plan for Harestad skole 2003-2006. av Odin Nøsen og Felix Laate"

Transkript

1 Jevn og hverdagslig bruk av IKT er den beste IKT-opplæringen elevene kan få! IKT-plan for Harestad skole av Odin Nøsen og Felix Laate

2 Innholdsfortegnelse MÅL OG FORUTSETNINGER Mål Forutsetninger ÅPEN KILDEKODE OG GRATIS PROGRAMMER Kort informasjon om Linux og OpenOffice Innføring av Linux og OpenOffice DE ULIKE HOVEDGRUPPENE AV BRUKERE I SKOLEN Elever Lærere Ledelsen ANDRE IKT-BEHOV Den diskettløse hverdagen IOP Spes.ped.-programmer Musikk Kunst og håndverk A/V-gruppe NETTVERK OG DRIFT AV SYSTEMET Nettverk Serverløsninger Drift av systemet Rom PLAN FOR ØKONOMISKE RESSURSER Elevmaskiner Lærermaskiner Personalressurser Forslag til inndekning av løpende utgifter TO ALTERNATIVER Plan B Plan C OPPSUMMERING HELT TIL SLUTT En kort teknisk oppsummering av hvor vi står og hvor vi vil gå Og til slutt litt politikk A. VEDLEGG

3 Mål og forutsetninger På bakgrunn av kommunens vedtatte IKT-plan for ønsker vi å skissere hva vi vil gjøre med IKT på Harestad skole i perioden Vi har valgt å holde planen så original som mulig. Endringer vi har gjort i forhold til det vi planla kommer frem i kapittel 9 Helt til slutt. Da vil du som leser av rapporten få et bedre bilde av hva vi ville og hva vi endte opp med å gjøre. 1.1 Mål Vi har ulike mål for ulike grupper i skolen og for de ulike sidene ved IKT-satsingen. Kort formulert er målene våre: Få økt bruk av IKT både hos elever og lærere ved å øke den fysiske tilgangen til IKTutstyr. Være verktøyorientert, og derfor å legge vekten på kontor- og internettapplikasjoner. Være nøysomme og utnytte de økonomiske ressurser vi har på en best mulig måte. Gjennom disse hovedmålene vil vi oppnå at: lærerne får et godt arbeidsverktøy og kommunikasjonsredskap i arbeidet som lærere. elevene får mulighet til å bli personlige brukere av IKT (som er et mål fra L97) og bruke IKT som et naturlig verktøy i hverdagen. skolen blir fysisk i stand til å oppfylle ulike sider ved læreplanen knyttet til IKT. vi ikke lager systemer som er større enn det person- og økonomiressurser kan mestre. ivareta krav fra Utdanningsdirektoratet i forbindelse med nasjonale prøver og avgangsprøvene. 1.2 Forutsetninger Kommunens IKT-plan og økonomi I kommunens IKT-plan er det bevilget ca ,- kr til skolenes administrative IKT-behov i 2003 (maskiner til lærere og administrasjon, nettverkelektronikk o.l.). Hvordan disse pengene skal fordeles mellom skolene er per dags dato ikke bestemt, men det skal opp i møte mellom rektorene og kommunen på nyåret. Det settes av et liknende beløp til skolene hvert år i kommunens økonomiplan frem til Kommunen har også satt av ,- kr til investering for elevene i Skolen har i 2003 selv budsjettert med ,- kr til drift av IKT. Det vil alltid være økonomiske forutsetninger og dette tar vi opp i det nest siste punktet i denne planen. Først vil vi se hvilke standarder vi må sette oss for å kunne nå målene våre på en god måte. Deretter vil vi se hvordan dette kan løses innenfor de ressursrammene vi har tilgjengelige på Harestad skole. 3

4 1.2.2 Prioriteringen av lærerne Vi tar utgangspunkt i at lærerne må bli aktive IKT-brukere før de kan være med å gjøre elevene til det samme. Derfor er en viktig del av vår plan at lærerne har god og enkel tilgang til IKT-utstyr. For å få lærerne til å bli personlige IKT-brukere (noe de da må være før de kan være med å gjøre elevene til det samme) må de ha tilgang til IKT-utstyr på arbeidsplassen sin. Det betyr at datamaskinene bør være på arbeidspulten til lærerne og ikke i et eget datahjørne eller sende dem til elevenes datarom etter skoletid Overgang til Linux Programvareplattformen vi nå bruker (Windows 98) må snart oppgraderes med de konsekvenser det vil medføre for maskinparken vår. Vi har derfor valgt å planlegge det videre IKT-arbeidet med utgangspunkt i at vi går over fra Windows til Linux. Dette gjør vi for å få mest mulig ut at de økonomiske ressursene på en tilfredsstillende måte, men dette kommer vi tilbake til seinere i rapporten Ombygging Harestad skole skal i de neste årene bygges om og pusses opp. Elever og lærere vil i denne perioden måtte bytte klasserom og arbeidsrom. Lærernes nye arbeidsrom vil være klare på ulike tidspunkt og dette er noe vi vil ta med i planleggingen av lærernes fysiske tilgang til datamaskiner. Ombyggingen og oppussingen gir oss også en god mulighet for å planlegge bruk av rom og plassering av nettverk og strøm. Det er derfor viktig at IKT-ansvarlige er med i prosessen ved ombyggingen og oppussingen av skolen Hjelpemiddelsentralens maskiner Vi holder dem helt utenfor planen vår. Dette er maskiner som i utgangspunktet ikke tilhører skolen, men den eleven som har fått den tildelt. Maskinene er utstyrt med alt det de trenger av programmer og lisenser, og de skal ikke kobles opp til skolens nettverk. Vi bruker ikke mye personressurser på disse maskinene. Dette er maskiner som eies av Hjelpemiddelsentralen og/eller de som har fått den tildelt. Det vi bruker av tid og krefter på disse maskinene er stort sett å installere et program i ny og ne og levere dem inn til Hjelpemiddelsentralen på Forus for reparasjon. 4

5 2 Åpen kildekode og gratis programmer På Harestad skole vil vi fremover satse på programmer basert på åpen kildekode og som er gratis (det er ikke nødvendig en sammenheng). Det er flere grunner til at vi ønsker å gå denne veien, og de viktigste argumentene er: Få mer ut av de økonomiske rammene siden Linux og OpenOffice er åpen kildekode og gratis, og Microsoft sine produkter ikke er det. Linux har et godt fungerende system for å kjøre terminalklienter, noe som letter driften av maskinene og nettverket betraktelig. Linux og mange av programmene basert på åpen kildekode finnes på bokmål, nynorsk og flere andre språk som kan være nyttige i skolen. Det er et aktivt miljø i Norge som satser på at åpen kildekode skal bli standarden i norsk skole (f.eks Kort informasjon om Linux og OpenOffice Linux er et operativsystem på linje med Windows98/2000/XP og MacOS. Forskjellen er at Linux er laget som åpen og gratis kode dvs. at alle har tilgang til selve grunnkoden, alle kan gjøre endringer i systemet og spre det gratis under visse forutsetninger. Det finnes derfor en mengde gratis programvare til Linux og et stort utviklermiljø som arbeider for å bedre og spre disse programmene. Innenfor åpen kildekode -miljøet finnes det gode og gratis programalternativer til en mengde kommersiell programvare. Det vi har valgt å vektlegge er OpenOffice som er en Microsoft Office- klone med omtrent samme funksjonalitet, men som er gratis og som finnes til de fleste operativsystemer (bl.a. Windows og Linux). Dette programmet finnes også i en bokmålog nynorskutgave. Ulempen med Linux er at det ikke er Windows! I praksis betyr det at programmer laget for Windows-operativsystemet nødvendigvis ikke vil virke under Linux. Dette er et merkbart problem om du skal bruke helt bestemt programvare til et helt bestemt formål, men i mange tilfeller eksisterer det fullverdige alternative programmer for Linux (f.eks. Adobe Photoshop for Windows der alternativet er The Gimp som finnes både for Windows og Linux). Det er også mange Windows-programmer som kan virke med Linux ved hjelp av et Linux-program som heter Wine. Det er fullt mulig å laste inn og å lagre Microsoft Office-dokumenter i OpenOffice, men det kan forekomme ulikeheter i hvordan OpenOffice leser inn Microsoft Office-filer (og omvendt). 2.2 Innføring av Linux og OpenOffice Vi ønsket å innføre Linux og OpenOffice ganske raskt, og laget en plan for at det skulle være installert og velfungerende høsten I begynnelsen av januar 2003 ble OpenOffice lagt ut på Windows-nettverket og det ble presentert for personalet. Det ble kopiert opp flere CD-ROMer med OpenOffice slik at lærerne kunne ta det med hjem og installere programvaren der. Det samme vil være mulig for 5

6 elever (og foreldre) siden disse programmene er helt gratis men vi har ikke gått ut med noe tilbud til foreldre og elever enda. I begynnelsen av 2003 delte vi ut et spørreskjema for å kartlegge hvordan lærerne bruker IKT. Vi ønsket å få en oversikt over hvordan lærerne selv opplevde sine egne IKT-kunnskaper, og vi vil sikre at det vi har tenkt å gjennomføre ikke ville ødelegge for lærere som allerede hadde gode IKT-tiltak gående. I perioden mellom nyttår og påske ble det ble gitt enkel opplæring i OpenOffice. Dette var et innføringskurs for dem som allerede brukte Microsoft Word. Disse kursene blir holdt avdelingsvis i mandagstiden etter nærmere avtale med avdelingslederne. Kursene varte i 2x45 minutter. Etter påsken 2003 skulle OpenOffice vært lagt ut som standardprogram for alle Microsoft Office-filer. Dette ble ikke gjort pga. tekniske problem knyttet til installasjonen av OpenOffice i Windows-nettverket, så lærerne brukte Microsoft Office frem til overgangen til Linux. Før sommeren 2003 skulle det bli tilbudt nybegynnerkurs for dem som ikke hadde brukt Word eller Windows på skolens nettverk. Dette ble utsatt til 1. oktober 2003 pga. en forsinkelse i innføringen av Linux for lærerne. Ved skolestart august 2003 var elevene over på Linux, og det var planen at lærerne skulle over samtidig. Lærernes overgang ble utsatt til 1. oktober pga. forsinkelser i overgangsprosessen. Det var også et moment at flere viktige dokumenter (fagplaner o.l.) måtte være ferdige i midten av september og vi ønsket ikke å frustrere lærerne med en overgang midt i dette arbeidet. Felix og Odin har da vært godt tilgjengelige for å kunne ta seg av startproblemer folk har hatt. Det er tilbudt frivillige hjelpekurs ut oktober med mulighet for sporadiske kurs ut over høsten. Dette er kurs som varer fra kl på onsdager og torsdager, og tar opp praktiske tips og råd til hvordan en kan bruke Linux og OpenOffice. 1. januar 2004 sluttet Felix Laate i jobben som IKT-ansvarlig, og den nye IKT-ansvarlige (Espen Vorland) er på plass 1. mars

7 3 De ulike hovedgruppene av brukere i skolen Lærerne er prioritert før elevene, og det er to grunner til det. Det ene er, som vi skrev tidligere, at lærerne må bli trygge personlige IKT-brukere før elevene kan dra gode veksler på lærernes kompetanse. Vi mener at det ikke er hensiktsmessig å sette ut masse elevmaskiner uten at lærerne har noen god plan for hvordan disse skal brukes, og det kommer først når de selv er trygge på hvordan de bruker datamaskiner til hverdag (og til fest ). Det andre poenget er at vi ikke har noe sted å sette elevmaskinene før nybygging og ombygging er ferdig for de ulike avdelingene. Datarommene og mediatekene vil ikke være klar før store deler av ombyggingen er ferdig. 3.1 Elever Mål for fysisk tilgang Vi har valgt å knytte tilgangen til datamaskinene til datarom, mediatek og basestasjoner. Datarommene er tenkt til direkte opplæring innenfor IKT. Mediatekene skal brukes til søk i ulike informasjonsbaser og Internet. Basestasjonene skal være mer generelle samlinger med datamaskiner utenfor klasserom, som står til disposisjon for elever gjennom hele skoledagen. Vi mener at elevene får mer igjen for en slik plassering av maskiner enn å sette maskinene spredt på de enkelte klasserom. Rom Antall maskiner Datarom ved avd. III á 31 maskiner 31 Datarom ved avd. I/II á 31 maskiner 31 Mediatek x2 á 10 maskiner 20 Basestasjoner x3 á 2 maskiner for avd. I 6 Basestasjoner x4 á 6 maskiner for avd. II 24 Basestasjoner x3 á 6 maskiner for avd. III 18 SUM 130 Dette målet vil vi nå ved de neste fem årene å kjøpe inn en femdel av samlet sum (26 av 130 maskiner) hvert år. Prioriteten vil være knyttet til datarom spesielt for avd. 3 som trenger mange maskiner til gjennomføring av avgangsprøvene [oppdatert oktober-03]. De gamle maskinene vil brukes som elevmaskiner rundt på de rommene der de vil gjøre en god jobb, men en del vil også bli kastet etter hvert som de blir for gamle. Begge datarommene og mediatekene er plassert i romplanen for ombyggingen, mens det ikke er helt klart enda hvor basestasjonene skal stå (bortsett fra at de ikke skal stå i klasserom) Mål for programvare og opplæring Elevene vil ha tilgang til den samme programpakken som lærerne. I hovedsak snakker vi da om OpenOffice, ulike Internet-applikasjoner og fagprogrammer (f.eks. The Gimp, KStars og KGeo). 7

8 For avdeling III ønsker vi også å prøve ut Classfronter. Dette tilbudet krever at elevene har jevn tilgang til maskinene i løpet av en skoleuke, og vi vil komme tilbake til planer omkring dette når det er mer aktuelt. De ulike faglærerne er ansvarlig for opplæringen av elevene, og datarommene vil bli prioritert til dette. Det må lages en mer presis opplæringsplan for elevene ved Harestad skole, men vi har laget en kort skisse som kan være et utgangspunkt for seinere planlegging. Trinn / avdeling Avd. I (1.-3. klasse) Avd. II (4.-7. klasse) Avd. III ( klasse) Vektlegging Sporadisk bruk knyttet til lek og utprøving. Systematisk lesetrening. Opplæring i kontorprogrammene. Skrivetrening. Lære å surfe på Internet. Ha ansvar for egen bruker. Bruke kontorprogrammer som et hverdagslig verktøy på skolen. Lære å bruke mer avanserte søk på Internet. Classfronter. Ivareta og drive egne områder på nettet Spørsmål om Linux i opplæring Vi vet at flere er opptatt av at Linux og OpenOffice ikke er det folk vanligvis har installert hjemme eller ute i arbeidslivet, og at flere da mener det er dumt at de ikke bruker Windows og Microsoft Office på skolen. Vi er uenig i dette, og mener at vi kan belegge det med to argumenter: Overgangen fra Win98 til Linux og fra Microsoft Office til OpenOffice er ikke større enn overgangen fra Win98 til WinXP og fra Office97 til OfficeXP (og omvendt ). Elevene kommer garantert ikke til å bruke verken Windows98/2000/XP, OfficeXP, RedHat v8.0 (Linux) eller OpenOffice v1.01 når de kommer ut i arbeidslivet (jeg har noen vage ideer om at jeg lærte noe om WordPerfect v4.2 en gang tidlig på 90-tallet). Vi ser det som en berikelse at elevene kan få se at det er et variert IKT-tilbud der ute, og vi vet at hvis de først blir kjent med ett av dem kan de lett sette seg inn i et annet. Elevene er de som kommer til å ha minst problemer med denne overgangen! Maskinbygging som tilvalgsfag IKT-planen trenger en gruppe elever som kan bygge og vedlikeholde de datamaskinene som skal setter ut til elever og lærere. Vi har skoleåret dannet en tilvalgsfaggruppe som skal bygge maskiner her ved skolen, men ser at når det er bare interesse, og ikke evne, som ligger til grunn for valget er gruppen ikke helt trygg nok til å kunne skru i nye maskiner selv. Et annet alternativ er at vi kan lage enda en elevbedrift som får dette ansvaret. En av de IKTansvarlige ved skolen må da ha overoppsyn med denne gruppen. Etter at vi har sett maskinbygging som tilvalgsfag i aksjon er nok en form for elevbedrift en bedre ide. 8

9 3.1.5 Maskiner som står for seg selv til helt spesielle formål for elevene Maskiner skolen tildeler elever med spesielle behov (og som ikke er Hjelpemiddelsentralmaskiner), og som da ofte står på grupperom / spesialrom, vil vi i utgangspunktet sette som Windows-maskiner. Dette gjør vi fordi disse maskinene stort sett kjører spesialpedagogisk programvare som ikke er tilgjengelig på Linux, og fordi de vanligvis ikke er knyttet til nettverket. Vi er i gang med et arbeid på skolen med å finne ut hvor slike maskiner bør stå og hvilke programmer som må være tilgjengelige på dem. 3.2 Lærere Mål for fysisk tilgang Vi ønsker at lærerne skal ha tilgang til datamaskin i nærheten av arbeidsplassen sin. Vi ser for oss en løsning der to lærere som har arbeidsplass ved siden av hverandre deler en maskin. Siden maskinene i praksis blir stående på arbeidspulten til lærerne er det viktig at maskinen tar liten plass og lager lite lyd. Dette vil vi løse ved å kjøpe flatskjermer (LCD-skjermer) til lærermaskinene. Målet for lærerne er 1 maskin per 2 lærere. Utbyggingsplanen følger nyoppussede arbeidsrom slik at lærere for flytter inn til nye arbeidsplasser også skal ha nye maskiner. Høsten 2004 vil alle lærere fra trinn ha nådd dette målet trinn skal være ferdig våren Mål for programvare og opplæring Vi har tidligere skrevet noe om opplæring i OpenOffice og hvordan vi vil organisere det. Det er nå utarbeidet manualer på norsk for hele OpenOffice-pakken (no.openoffice.org). Når Linux er på plass hos lærerne vil vi kjøre små demonstasjoner av de ulike programmene som ligger i Linux-pakken. Faglærere må selv ta et ansvar for å sette seg inn i programmene, slik at de kan bruke kunnskapene sine som grunnlag for å hjelpe elever i gang med arbeidet på datamaskinene. Dette er noe vi skal sette i gang i løpet av For avdeling III vil vi kjøre innføringskurs i Classfronter. Dette vil vi være ferdige med før august 2004, da lærerne skal ha god nok tilgang til maskiner slik at de kan da verktøyet i bruk. De andre lærergruppene vil vi tilby kurs etter hvert som maskinene settes ut Informasjonsflyt Gjennom Classfronter vil vi gjøre informasjonsflyten på skolen enklere og mer effektiv. Når lærerne har god tilgang til maskinene kan vi gi beskjeder og få tilbakemeldinger elektronisk via Classfronter. Vi ser et stort potensial i dette programmet, men vi må understreke at det ikke er en brukbar løsning før det er 1 maskin per 2 lærere. Målet er at dette verktøyet også skal brukes mot elever når de også har god og jevn tilgang til maskinene. IKT-avdelingen i kommunen skal installere inotes i løpet av våren 2004, og vi må vurdere om vi ønsker at lærerne skal bruke dette som intranett og om det dekker de behovene skolen og lærerne har for informasjon. 9

10 3.2.4 HMS God fysisk tilgang til nye maskiner med flatskjerm vil gjøre en del for HMS-tilstanden på arbeidsplassen for lærerne: Nye LCD-skjermer mer behagelige å se på enn CRT-skjermer. Tar mindre plass. Bruker mindre strøm og produserer mindre stråling og varme. Nye tastatur og muspekere (optisk mus). Bedre plass på arbeidsrommet trenger ikke noe eget PC-hjørne, og maskinen tar ikke mye plass på arbeidspulten pga. LCD-skjerm. Mindre stress pga. enkel tilgang til IKT-verktøyene f.eks. når ukeplanen skal skrives o.l. Mindre støy fordi nye PCer mer stillegående enn sine gamle kolleger. Termialklienter trenger heller ikke harddisk. 3.3 Ledelsen Ledelsen ved Harestad skole er rimelig godt utstyrt med maskiner som de er flinke til å bruke. Alle er koblet opp til kommunens nettverk og bruker e-post via Notes aktivt. De er også flittige brukere av Microsoft Word, og flere bruker også PowerPoint og Excel jevnlig. IKT-avdelingen i kommunen ønsker at ledelsen ved skolen skal koble seg opp mot kommunen ved hjelp av tynne klienter, men dette er enda ikke satt opp på maskinene Mål for fysisk tilgang Alle i ledelsen har per dags dato sin egen maskin. Det er planlagt at de også oppdateres slik at de sitter på nye maskiner. Alle i ledelsen er storbrukere av IKT, så det er viktig at de sitter på utstyr som ivaretar et godt nivå på arbeidsmiljøet. Hvem Antall maskiner Rektor 1 Undervisningsinspektør x3 3 Kontoransvarlig 1 SUM Mål for programvare og opplæring I denne omgang er ledelsen holdt utenfor Linux-installasjonen, og det er flere grunner til dette. Den viktigste grunnen er at ledelsen er koblet opp mot kommunens IKT-nettverk, bruker kommunens IKT-løsning og alt der kjører Windows og Windows programvare (Microsoft Office, Agresso o.l.) Vi har testet ut muligheten for å bruke en X-Windows-terminal på maskinene i ledelsen for å koble dem opp mot Linux-serveren på elev- / lærernettet og dette har fungert fint, men er enda ikke satt opp for andre enn Odin. Av sikkerhetshensyn er det ikke mulig å overføre filer til og fra Windows2000 til Linux-installasjonen via X-Windows-terminalen. Filoverføring må da evt. løses på andre måter (f.eks. via Fronter / webløsning / e-post / diskett) i den grad det er behov for det. 10

11 Vi skal også vurdere en løsning med at alle i ledelsen får en tynnklient og en koblingsboks for skjerm, mus og tastatur. Administrasjonen blir lært opp etter behov. Begge IKT-ansvarlige er nært knyttet opp til administrasjonen, og sørger for at opplæringsbehovet er kontinuerlig dekket opp Spes.ped.-veileder, rådgiver og IKT-ansvarlig Disse funksjonene er nært knyttet opp mot administrasjonen, men er i dag koblet opp mot elevnettet (og da ikke kommunens nettverk). I hvilken grad disse maskinene skal kjøre Windows eller Linux må vi se mer på. IKT-ansvarlige klarer seg selv, men spes.ped.- veilederne og rådgiver trenger så mange spesialprogrammer at det er mulig at de ikke skal kjøre Linux. Hvem Antall maskiner IKT-ansvarlig 1 Spes.ped. x2 2 Rådgiver 1 SUM 4 I hvilken grad spes.ped.-veilederne skal over til Linux, evt. ha to maskiner, er fremdeles under utprøving og vurdering. 11

12 4 Andre IKT-behov Det vil alltid være behov for spesielle IKT-løsninger i en skole. Vi vil her summere opp de viktigste områdene vi må ta hensyn til fremover. 4.1 Den diskettløse hverdagen Disketter er noe herk! og det har du lov å sitere. Vi håper at vi skal kvitte oss med bruken av disketter. Det er for mange problemer knyttet til måten lærere og elever bruker disketter på. Diskettene har vanligvis for lite plass, dårlig sikkerhet, øker virusfaren og har erfaringsmessig dårlig stabilitet. Vi ønsker at brukerne heller skal overføre filer ved hjelp av Internet eller e-post. Der vil vår nye web-post-løsning hjelpe oss. Den har en løsning med en Webdisk der du kan laste opp og ned filer direkte fra området ditt på nettet. Å bruke disketter i Linux er mer komplisert enn i Windows, men vi har en helt grei løsning for dette. Vi kommer ikke til å forby disketter eller andre drastiske ting, men vi ønsker at brukerne ikke skal oppbevare filer på disketter. Disketter skal være en nødløsning. 4.2 IOP Til dags dato har sikringen av digitale IOPer ikke fungert godt nok. For å gjøre arbeidet med IOPer enklere har skolen godt over til at IOPer kan skrives på datamaskiner, men fordi dette er sensitive personopplysninger har løsningen så langt vært at det må ligge på en diskett som blir låst ned. Jamfør forrige punkt synes vi dette er en dårlig løsning, og vi vil jobbe for at IOPene skal ligge på en sikkert server i nettverket som også er sikret med gode backuprutiner. Vi planlegger å sette opp en egen Linux-server med en brannmur som bare slipper igjennom IP-adressene til de maskinene som har adgang til IOP-planene (i praksis er det lærermaskinene). På denne serveren må brukerne logge seg inn med et annet brukernavn og et mer krevende passord. Pålogging skjer via VNC-klientprogramvare gjennom enn SSH-tunnel. 4.3 Spes.ped.-programmer Planen vår er at det er bare spesielle ped.-programmer som skal kjøres i Windows98 alle andre programmer skal kjøres i Linux. Vi har satt i gang et arbeid for å avklare på hvilke maskiner elever jobber med ped.-programmer, slik at vi kan ta hensyn til dette ved innføringen av Linux. De to løsningene vi har tenkt er 1) å kjøre en Win98-partisjon på alle maskiner som bare er beregnet på ped.-programmer, og 2) få programmet til å virke under Linux ved hjelp av Wine. Hjelpemiddelsentralmaskinene lever, som vi skrev i innledningen, sitt eget liv utenfor nettverket og denne planen. Det er opp til den faglig ansvarlige lærer å passe på at maskinen blir brukt til det den er bestilt til. IKT-ansvarlige på skolen har selvfølgelig ansvar for driften av maskinene, men vi ønsker i utgangspunktet ikke å ha dem knyttet opp til skolens nettverksløsning. 12

13 4.4 Musikk Musikkavdelingen har en maskin med Windows som blir satt ut januar Vi har tenkt at de skal ende opp med tre multimediamaskiner i løpet av Hvilke programmer som skal ligge på maskinen må bestemmes av faglærerne, og det må vurderes hvilket budsjett en del av disse utgiftene skal tas fra. Plan for bruk av IKT i musikk må utarbeids av faglærerne, gjerne i samarbeid med IKT-ansvarlige. 4.5 Kunst og håndverk Kunst og håndverk bruker i dag datamaskinene på mediateket til å lære opp elever i Adobe Photoshop v5.5. Dette programmet er enda ikke laget for Linux, men det finnes et gratis program som kalles The Gimp. Dette programmet er omtrent identisk når det gjelder funksjonalitet og muligheter i forhold til Photoshop. Den fysiske tilgjengeligheten faget trenger er løst gjennom datarommene for elevene og programmene som eksisterer der. 4.6 A/V-gruppe Vi ønsker å opprette en A/V-gruppe på skolen. Dette skal være en elevgruppe som får opplæring av lærer, og skal dekke skolens behov for digital redigering og produksjon av lyd og bilde. På sikt ville det være interessant om det var mulig å gi denne gruppen ansvar for dokumentering av ulike aktiviteter på skolen. Denne gruppen trenger et eget rom med to gode multimediamaskiner med FireWire-porter og digitalt videokamera. 13

14 5 Nettverk og drift av systemet 5.1 Nettverk Vi vil dele nettverket på skolen opp i flere segmenter for å spre nettverksbelastningen: Server-rom Datarom 1Gbit/s 100Mbit/s Nettverksskap i vest- og østbygg 100Mbit/s 100Mbit/s Avd. III Avd. I+II Dette er nødvendig fordi vi planlegger å burde terminalklienter som krever betraktelig mer båndbredde enn en løsning med arbeidsstasjoner. Vi må også vurdere om elev- og lærernett skal være fysisk atskilt gjennom svitsj. Det må også vurderes om det skal egne servere på datarommene eller om de også skal stå på server-rommet. 5.2 Serverløsninger Vi ser for oss denne serverløsningen: 5x Linux klientservere (max RAM + 2 CPUer) + evt. RAID-0 Linux filserver med autentifisering (RAID-1) Linux IOP-server (sikker server) Linux web-server Linux backupserver Linux brannmur Win2000-server for Windowsbaserte serverprogrammer: Mikromarc og e-post. Windows 2000-serveren og 7 av Linux-serverne er allerede kjøpt inn. De andre vil kjøpes inn etter behov Klientservere Vi har foreløpig to klientservere en for elevmaskinene og en for lærermaskinene. All autentifisering foregår via NIS mot filserveren. Begge serverne kjører K12LTSP v3.1.2 med OpenOffice v1.1 på bokmål/nynorsk installert i tillegg. 14

15 5.2.2 E-post-server Vi har i dag en ubegrenset lisens på en e-post-server på Windows 2000-serveren (MDaemon). Vi skal flytte hele e-post- og webmail-serveren over til filserveren (Exim og OpenWebmail) Web-server Vi bruker i dag EZ-Publish sin CMS-løsning, og kommer til å holde oss til den fremover IOP-serveren Denne serveren er enda ikke satt opp, men vi har som mål å få den opp i løpet av våren Sikkerhetskopiserver Det satt opp en server som tar daglig sikkerhetskopi av alle hjemmeområder, fellesområder og viktige systemmapper. 5.3 Drift av systemet Et av hovedpoengene i vår driftløsning er at vi kan kjøre terminalklienter mot serverne. Dette er mye enklere å drift og nærmest en nødvendighet i vår plan. Vi skal klare å drifte Terminalklienter og 4/5 servere, men å drifte 176 arbeidsstasjoner med 2 servere vil kreve mer personressurser enn det vi har tilgjengelig (og mer enn det vi kommer til å få noen gang). Vi mener vår driftsløsning er realistisk med de personalressursene vi har fordi: vi bruker terminalklienter (som i seg selv ikke krever særlig vedlikehold) vi får ny elektronikk i nett og i maskiner Linux er en stabil plattform det vil være en helhetlig løsning (siden alt er på Linux-plattformen) det er to kompetente IKT-personer ved skolen som kan ta ansvaret for dette det er knyttet et stort fagmiljø til Linux som alltid er villige til å hjelpe det er en nasjonal satsing på Linux (www.skolelinux.no) tilvalgsfaggruppen tar seg av maskinbygging og vedlikehold av maskinvaren på klientene. 5.4 Rom Alle serverne står på bakrommet i mediateket som kommer til å være skolens serverrom. I de nyoppussede delene av skolen er det lagt opp ny infrastruktur og satt opp ny nettverksskap. De fire hovedbyggene er koblet sammen med fiber til serverrommet. 15

16 6 Plan for økonomiske ressurser De økonomiske ressursene for IKT-arbeidet kommer fra skolens eget budsjett og fra kommunens IKT-satsing. Skolen får i dag en 33 % IKT-stilling fra kommunen og supplerer selv 27 % til den IKT-ansvarlige. Undervisningsinspektør Odin Nøsen har bruker en del av stillingen sin som undervisningsinspektør knyttet til IKT. Planen vi har laget er satt opp ut i fra at disse ressursene ikke reduseres. Skolen selv har budsjettert med ,- kr til drift av IKT i Kommunen har satt av ,- kr fordelt mellom de tre skolene i kommunen i forhold til investering til elevene, men fordelingen er enda ikke bestemt. I fjor fikk skolen ,- kr av tilsvarende midler fra kommunen. Kommunen har i 2003 satt av ,- kr på deling mellom de tre skolene i kommunen i forhold til de ansatte, men fordelingen er enda ikke bestemt. To viktige forutsetninger for vår planlegging er at vi kjører Linux med gratis programvare og at vi har en elevgruppe som bygger maskinene til skolen. Her følger tallmateriale vi har tatt utgangspunkt i under planleggingen av økonomiplanen (priser pr. aug.-03): Innkjøp pr. maskin Pris inkl. mva. Kommentar Elevmaskin 4500,- kr Med 17 CRT-skjerm. Lærermaskin 6500,- kr Med 15 LCD-skjerm. WindowXP prof. 1700,- kr OEM-lisens for nye maskiner. Microsoft Office-lisens 274,- kr pr. år 1370,- kr i løpet av en maskins levetid. Microsoft CAL-lisens 203,- kr pr. år 1015,- kr i løpet av en maskins levetid. Linux Gratis Vi bruker foreløpig K12LTSP v3.1.2 OpenOffice (win/linux) Gratis Vi bruker OpenOffice v1.1 bokmål/nynorsk 6.1 Elevmaskiner Samlet sett ønsker vi 130 elevmaskiner. En maskin blir avskrevet i løpet av 5 år, så det er nødvendig å kjøpe inn 26 maskiner i året for å holde maskinparken oppdatert. En ny elevmaskin koster 4500,- kr, og prisen for 26 nye maskiner blir da ,- kr. Dette blir en årlig utgift som skolen må dekke selv, siden kommunen foreløpig ikke setter inn andre penger enn til den administrative IKT-satsingen. Vi har tenkt at skolen bygger opp maskinparken slik at alle 130 maskinene er på plass etter 5 år og følger da den normale utbyttingen av maskiner under oppbyggingen. Klarer vi ikke å lage plass til ,- kr i året, må vi redusere den samlede maskinparken på skolen fra 130 maskiner ned til et antall vi klarer utskiftnings- / driftsutgiftene for ,- kr i året er en helt kurant drifts- / investeringsutgift hvis vi bruker deler av skolens driftsbudsjett for IKT og kommunen fremover legger penger i investeringspotten til skolen. 16

17 6.2 Lærermaskiner Samlet sett ønsker vi = 46 maskiner til lærerne, SFO, spes.ped./rådgiver, IKTansvarlig og administrasjonen. Med en avskriving på 5 år og innkjøpspris på 6500,- kr blir da den årlige utgiften for utskifting på ,- kr. I forhold til kommunens ,- kr til den administrative IKT-satsingen tar vi utgangspunkt i at de blir fordelt i forhold til elevtall, og da med en omtrentlig fordeling på 600/600/400 til Harestad/Grødem/Goa. Det betyr at Harestad skole får omtrent ,- kr av denne potten fra kommunen. Dette er nok penger for å kunne holde maskinparken ved like. Skolen vil ikke ha problemer med å opprettholdet antallet maskiner hvis vi bruker deler av skolens driftsbudsjett og kommunen også her legger noe investeringspenger inn hvert år. Tidsplan for bruk av de tenkte midlene kommunen tildeler skolen: Når Midler Innkjøp og bruk Våren , ,- 1 terminalserver 1 bærbar PC Høsten ,- 15 lærermaskiner (som må bygges) Januar ,- 1 terminalserver Våren ,- 10 lærermaskiner Høsten ,- 10 lærermaskiner Året , , , , ,- 11 lærermaskiner 1 terminalserver 1 nettverksskriver Nettverkselektronikk 1 bærbar PC Året , , ,-? SUM ,- 1 terminalserver 2 prosjektører (2 til datarom) 2 nettverksskrivere En mulighet som krever oppfølging Det er mulig å gi lærerne hver sin PC i løpet av perioden hvis kommunen beholder tildelingen til skolene på ,- kr hvert år hele denne perioden. Harestad vil da motta ,- kr i løpet av disse fire årene, og hvis vi gir en PC hvor hver fulle stilling knyttet til Harestad skole vil det koste (80 stillinger x 6500,- kr =) ,- kr. Vi vil da fremdeles ha råd til å kjøpe annet nødvendig utstyr til administrasjonen. Dette er noe vi dessverre ikke kan anbefale, til tross for at dette hadde vært en meget spennende vei å gå. Vi har rett og slett ikke råd til å opprettholde 80 maskiner i en fem års utskiftning uten en større ressurstildeling fra kommunen. Dette vil medføre en ekstrautgift på 16 lærermaskiner i året (16 x 6500,- kr = ,- kr) som da er en del penger men du verden så spennende om alle lærerne kunne hatt sin egen personlige datamaskin på arbeidsplassen sin! 17

18 6.3 Personalressurser Skolen har som sagt satset en del egne midler på IKT-personalet. I tillegg til kommunens 33% har skolen bevilget 27% til henholdsvis IKT-ansvarlige (som har de 33% fra kommunen). Odin (som arbeider som undervisningsinspektør i ledelsen) har flytende del av stillingen sin knyttet til IKT. Dette mener vi er en positiv satsing i og med at IKT-ansvarlige får god tid til driften av IKT (og ikke blir forstyrret av undervisning) og at Odin (som også har stor fleksibilitet i jobben) gir tyngde til ulike planer og ønsker siden han sitter jobber i ledelsen. Vi mener at systemet vi har skissert på 176 terminalklienter er mulig å drifte for en person i 100% IKT-stilling (som har kjennskap til Linux). 176 arbeidsstasjoner ville krevd en betraktelig større personalressurs enn den vi ser er mulig å få. Om denne planen blir fulgt er ville det være nyttig om de IKT-ansvarlige fikk anledning til å delta på kurs om Linux, terminalklienter, OpenOffice o.l. Da ville det bygge seg opp et viktig kompetansesenter på skolen, som de andre skolene i kommunene kunne dra nytte av om det skulle være aktuelt. Med stor sannsynlighet ville det også være av interesse for andre skoler og kommuner som også ønsker å gå samme vei som vi ønsker. 6.4 Forslag til inndekning av løpende utgifter Utskifting av elevmaskiner (x26) Utskifting av lærermaskiner (x10) SUM ,- kr ,- kr ,- kr Det er klart at summen på ,- kr klarer ikke skolen å dekke inn på sitt ordinære IKTbudsjett på ,- kr. Vi er avhengige av at kommunen hvert år (etter 2006) legger av penger til utskifting av IKT-utstyr, som vil være ca ,- kr i året noe vi synes ikke er så mye penger tatt i betraktning at det sørger for en dekning på 176 maskiner og gir mange gode muligheter for elever og lærere. Før 2006 er vi avhengige av at kommunen fortsetter å tildele investeringsressurser til elevmaskiner og ansattmaskiner som de gjør i år. Alternativet er å skjære ned på maskiner til skolen selv klarer å dekke inn utskiftningen etter 2006 (f.eks. samlet 60 elevmaskiner og 25 lærermaskiner til som blir en utgift på ,- kr i året). Det ville da medføre at vi måtte skrive om på en del av målene for hvordan IKT skal brukes på skolen både av elever og lærere. 18

19 7 To alternativer Ingen plan er komplett uten et alternativ, og vi har laget to. Det er mange argumenter for og mot begge alternativene og mange punkter som må diskuteres, men vi føler at det er viktig at vi i hovedtrekk presenterer dem. Det første alternativet er at vi ikke går over til Linux, men fortsetter med Windows som grunnplatform. Det andre alternativet forutsetter Linux, men vurderer en annen måte å tildele de økonomiske ressursene. Begge planene er nå uaktuelle, men det kan være interessant å se hvilke alternativer vi kunne hatt før vi gikk den veien vi har tatt. 7.1 Plan B I dette tilfelle går alternativet ut på å beholde Windows-platformen vi nå har. Vi har argumentert en del for hva som er bra ved å gå over til Linux og gratis-programmer og alle disse argumentene inneholder da også en kritikk av den løsning vi har per dags dato. De to hovedargumentene mot å beholde Windows-platformen er pris per maskin med lisens og vedlikehold av en maskinpark med arbeidsstasjoner. Ett hovedargument for er rett og slett at Windows er det systemet de fleste har hjemme med alle de fordeler det fører med seg. Beholder vi Windows-platformen må vi uansett meget snart oppdragere maskinparken, og hver enkelt maskin vil koste mer pga. lisenser og økt maskinkrav. Med de tallene vi har brukt tidligere i planen vil regnestykket da se slik ut i forhold til årlig utskifting av maskiner: Regnestykke med Windows-arbeidsstasjon Hvem Maskiner og lisenser Pris (antall x (deler + lisenser)) Elever 26 maskiner i året 26 x ( ) = ,- kr Lærere 10 maskiner i året 10 x ( ) = ,- kr Årlig utgift = ,- kr Av de ,- kr utgjør lisensavgiftene altså ,- kr. Det er en økning på 57% i forhold til plan A! Her har vi ikke tatt høyde for at Microsofts systemer krever bedre maskinvare enn det du vil få for 4500,- og 6500,- kr per maskin. Gjennom et grovt overslag kan vi si at maskinene må være 2000,- kr dyrere for tilfredsstillende å kunne kjøre WindowsXP i fem år. Da blir summen for årlig utskifting på ,- kr (som er en økning på 94%!). Velger vi dette alternativet må vi enten bevilge betraktelig mer penger på skolens (og kommunens) budsjett bare til nyinnkjøp for å holde maskinparken oppgradert, eller begrense antallet maskiner som skal være tilgjengelig for elever og lærere. En må også vurdere ressursen til IKT-ansvarlig ettersom arbeidsstasjoner i nettverk krever mer vedlikehold enn terminaler. 19

20 7.1.2 Regnestykke med Windows-klient mot klient-server I løpet av sommeren 2003 kom Microsoft ut med et tilbud på lisenser for rene klientløsninger (CAL-lisensen) for skolene, og vi har nå satt opp et regnestykke for dette også. Hvem Maskiner og lisenser Pris (antall x (deler + lisenser)) Elever 26 maskiner i året 26 x ( ) = ,- kr Lærere 10 maskiner i året 10 x ( ) = ,- kr Årlig utgift = ,- kr (merk at lisensavgiftene er her beregnet ut i fra en 5-års periode.) Dette er da en økning på 44% i forhold til Plan A. I tillegg trengs det Win2000- klientserverlisenser som vi ikke har tatt med i dette regnestykket, men det ser ut til at prisen for en Win2000-klientserverlisens ligger rundt 5000,- til 7000,- kr. pr. server (man kan bruke samme maskinvare som vi bruker til Linux-serverne, så det vil ikke være merutgifter i forhold til maskinvaren). Denne løsningen er enklere å vedlikeholde en windows-arbeidsstasjoner. Den likner mer på linux-løsningen, men det vil være enklere å vedlikeholde programmer pga. windowskompabiliteten (sin det er Microsoft ). Vår beregning av ulikheter i driftsutgifter er nokså lik rapporten fra AAD/NHDundersøkelsen som er tatt med i Statskonsults rapport om Linux i skolen (se vedlegg 1). 7.2 Plan C Fem år er lang tid, og det skjer veldig mye på IKT-fronten i løpet av de årene. Det er kanskje ikke så klokt å planlegge en jevn utskiftning av maskiner slik vi har planlagt. Kanskje det er bedre å si at vi kjøper inn alt vi trenger av maskiner og programvare nå så drifter vi det i fem år før vi tar nye valg i forhold til hva som er vanlig da, og kjøper inn alt på nytt til de neste fem årene. Vi er fult klar over at det er vanskelig å kunne bruke så mye penger på så kort tid innenfor et svært avgrenset område, men det er i det minste en annen måte å tenke tildelingen på. F.eks. kunne de ,- kr i 2003 gå til maskiner til lærerne ved Harestad skole, en terminalserver, to nettverksskrivere og noe nettverkselektronikk da vil alle lærerne være oppe å gå i løpet av ett år, og det vil ikke være nødvendig med noen nye investeringer før i I 2004 kan Grødem få de ,- kr og i 2005 kan Goa få pengene, mens i 2006 kan kommunen spare ,- kr fordi ingen skoler trenger investeringer i lærermaskiner før først i 2008! Skal vi gjøre det samme med elevene på ett år koster det ,- kr og det er mange penger på ett år Alternativet vi har lagt opp til i hovedplanen vår vil alltid være sårbar for at det plutselig kommer en IKT-teknologi alle bare må ha. Da kan vi risikere at vi sitter med en maskinpark vi ikke kan bruke og vi må gjøre en masse nye investeringer som går langt ut over den planen vi har laget nå. Dette unngår vi meget effektivt med Plan C. 20

21 8 Oppsummering Kort oppsummering over de viktigste satsingspunktene: Elevfokusert satsing derfor satser vi i utgangspunktet på maskintilgang for lærerne. 130 elevmaskiner fordelt på datarom, mediatek og basestasjoner. Maskinparken bygges opp i løpet av 5 år ved hjelp av kommunens og skolens midler. 1 lærermaskin per 2 lærere (til sammen 46 maskiner når vi tar med administrasjonen). Maskinparken bygges opp ved hjelp av kommunens midler til IKT-investeringer for ansatte. Overgang til Linux, terminalklienter og linux-basert programvare for elever og lærere. Vi sparer her betraktelige summer på lisenser og ressurser til drift som gjør at vi kan ha 130 elevmaskiner og 46 ansattmaskiner. Det årlige utskiftingsutgiften i forhold til maskinvare er ,- kr, der skolen trenger ,- i året av kommunen etter 2006 for å dekke dette opp i tillegg til driften. 21

22 9 Helt til slutt 9.1 En kort teknisk oppsummering av hvor vi står og hvor vi vil gå Vi gikk over til Linux i skolen ved skolestart 2003, etter en planleggingsperiode som begynte i slutten av Etter en del testing bestemte vi oss for å bruke K12LTSP-distrubusjonen (www.k12ltsp.org) til fordel for Skolelinux (www.skolelinux.no). Dette skyldtes en del tekniske problemer med Skolelinux (som vi enda ikke har noen gode svar på). Vi er åpne for andre distrubusjoner, men er så langt godt fornøyd med K12 v3.1.2 (vi venter med v4.0 til den er kommet til 4.1). Vår erfaring er at K12 v4.0 er ikke stabil nok enda til den bruker vi har (og vi regner med at det er knyttet til LTSP v4.0). Harestad skole er en skole med ca. 600 elever og ca. 100 ansatte. Alle lærere og elever kjører Linux (ledelsen kjører Win2k pga. oppkobling mot administrasjonssystemene i kommunen) - og det er bare enkelte spesialmaskiner som har Win98/2k/XP i forbindelse med spes.ped.-programvare. Elevene får eget brukernavn, passord og e-post når de begynner i 4. klasse. En elevmaskin er en "vanlig" maskin med 17" CRT-skjerm, mens en lærermaskin skal være lydløs og ha en 15" eller 17" LCD-skjerm (og det skal være 1 PC pr. 2 lærere). Forresten... når du kobler ut harddisken i gamle maskiner lager ikke et datarom på 30 maskiner særlig mye lyd - og det er kjekt å oppleve :-) Vi har pr. i dag (5. februar-04) rundt 100 tynne klienter, og ved utgangen av 2004 vil vi ha rundt 150. Vi kjører en server som jobber som fil-, autentifiserings-, epost-, printer- og webmail-server, to tynnklientservere (den tredje er på vei inn i serverrommet) og sist, men ikke minst, en backupserver. Utenom disse maskinene har vi en webserver (ez-publish), en brannmur (SmoothWall) og en windows2000-server (gammel server som enda drifter MikroMarc for biblioteket). Vi kjører som sagt K12 v3.1.2, men har lagt inn OpenOffice v1.1 på bokmål/nynorsk. Vi har et rent 100mbit nettverk på hele skolen, men har et 1gbit-backbone i serverrommet og ut mot de ulike skolebyggene. Vi har satt opp og drifter alt dette selv uten noen ekstern hjelp (annet enn normal bruk av e- postlister o.l.). Skolen har satt at en 60% ressurs til den som skal drifte og ha ansvaret for utviklingen (i tillegg til at en i ledelsen også er involvert). Det sier seg selv at disse to har grei peiling på Linux. Det er nå betraktelig mindre driftsjobbing for IKT-ansvarlige enn da vi hadde et windows-nettverk oppe med en Win2k-server og ca. 35 Win98SE-maskiner. Innen 2006 skal vi ha minst 175 tynne klienter og 5 terminalservere i klynge (antakeligvis ved hjelp av OpenMOSIX).... og vi er veldig stolte av dette :-) 9.2 Og til slutt litt politikk... Vi kunne godt tenke oss at Skolelinux heller jobbet for en fornorsking og en god norsk dokumentering av K12-prosjektet (i stedet for å finne opp alt selv :-) - noe i retning av det danskene har gjort på Dette er en diskusjon vi ikke helt vet hvordan vi skal begynne, men det hadde vært kjekt å kunne presentere den et sted... 22

23 A. Vedlegg 1 Utdrag fra Statskonsult, rapport 2003/24: 4.1 AAD/NHD undersøkelsen Parallelt med denne undersøkelsen er det blitt gjennomført en undersøkelse om Linux og annen åpen programvare i regi av AAD og NHD. Vi har vært med på å utforme og innhente en del informasjon til AAD/NHD undersøkelsen. Denne undersøkelsen ser på Linux i et bredere perspektiv, men har gjort noen økono-miske beregninger rundt bruk av Skolelinux. Istedenfor å gjøre den samme jobben to ganger bruker vi de økonomiske analysene fra den parallelle under-søkelsen. Undersøkelsen viser at det er økonomisk fordelaktig å benytte Skolelinux på tynne klienter istedenfor å bruke tykke eller tynne Windows-klienter. Følgende er hentet fra AAD/NHD undersøkelsen: Scenarier for bruk på skole Det er tatt utgangspunkt i en grunnskole som ønsker seg 60 elev- og lærermaskiner med operativsystem og kontorpakke. Vi har forutsatt at dagens maskinpark er foreldet og må byttes ut i alle scenarier, men at skolen allerede har bredbåndsaksess og et lokalnett. Eventuell restverdi etter estimert levetid på seks år er ikke tatt hensyn til, og vi har brukt en diskonteringsrente på 6 % p.a. Basert på dette er det utviklet tre scenarier: A. Windows tykk: Man kjøper inn 60 nye PC-er som er kraftige nok til å bruke operativsystemet Windows XP. B. Windows tynn: I stedet for å bruke PC-er kjøper man rimelige tynne klienter hvor datalagring og prosessering skjer på skolens tjenermaskiner. Man bruker Windows som operativsystem både på tjener- og klientmaskiner. C. Skolelinux. Man setter opp et miljø med tynne klienter og bruk av Skolelinux sin Linux-variant. Tabell 6 viser resultatene fra analysen. Det dyreste scenariet er Scenario A (Windows tykk klient) som er over 2,5 ganger så dyrt som Scenario C (Skolelinux). Scenario B (Windows tynn klient) er estimert til å koste 63 % av scenariet Scenario A, og Scenario C er beregnet til å koste 40 % av Scenario A. Av dette kan man trekke to konklusjoner: Overgang til tynne klienter, uansett om det er Windows eller Linux, er økonomisk fordelaktig, og betyr i vårt eksempel en besparelse på rundt 1,1 millioner NOK over 6 år. Bruk av Skolelinux er den mest fordelaktige løsningen, og betyr en besparelse på rundt 0,6 millioner i tillegg til besparelsen ved overgang til tynne klienter på 1,1 millioner. 23

24 Reduksjonen i beregnede kostnader kommer i noen grad fra reduserte kostnader til maskinvare og lisenser. Men det er særlig den kraftige nedgangen i driftskostnader som gjør tynnklient-nettverk, og spesielt de som er basert på Skolelinux, til det mest økonomiske alternativet. Over 70 % av forskjellen mellom Scenario C og Scenario A skyldes reduserte driftskostnader. Som utdraget fra AAD/NHD rapporten viser, er Skolelinux det økonomisk gunstigste alternativet for en skole hvis de ønsker å oppgradere sin eksisterende maskinpark, eller øke antall maskiner på skolen. Som nevnt tidligere er det ikke slik at det er 1 PC per elev i norske skoler, og mangelen på nok datautstyr er den største utfordringen for skolene. 24

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 26. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 26. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering Erfaringer fra 5 norske kommuner Sentralisert drift av åpne kildekodeløsninger Teknologi og økonomi Klienttyper Reaktiv og proaktiv drift Kostnader Rapporten: http://developer.skolelinux.no/ressurssparing.html

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

17. april GoOpen 2009. Slik har vi gjort det - Erfaring med innføring av fri programvare og standardisert drift

17. april GoOpen 2009. Slik har vi gjort det - Erfaring med innføring av fri programvare og standardisert drift 17. april GoOpen 2009 Slik har vi gjort det - Erfaring med innføring av fri programvare og standardisert drift Agenda Litt om meg Litt om Harstad kommune Prosjektet Digital kompetanse i grunnskolen i Harstad

Detaljer

Kostnadsvurdering av IKT-løsninger

Kostnadsvurdering av IKT-løsninger Tittel: Oslo kommune Utdanningsetaten Kostnadsvurdering av IKT-løsninger Teleplans prosjektnr: Teleplans prosjektnavn: Kontraktsnummer: 04044 Oslo kommune Vurdering av IT-løsninger PUB-20-04001-JFP-04

Detaljer

Status og nyheter. Av cand.scient Knut Yrvin KOMIT 27. okt 2004. Lysark kun til fri kopiering

Status og nyheter. Av cand.scient Knut Yrvin KOMIT 27. okt 2004. Lysark kun til fri kopiering Status og nyheter Av cand.scient Knut Yrvin KOMIT 27. okt 2004 Lysark kun til fri kopiering Hva forvernter brukerne? Sentralisert drift Ressurssparing for skolene med åpen kildekodeløsninger Driftskonsepter

Detaljer

IKT-plan for Nesoddtangen skole

IKT-plan for Nesoddtangen skole IKT-plan for Nesoddtangen skole Digitale kompetansemål: Å kunne bruke digitale verktøy er: Nødvendig for å kunne mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter

Detaljer

Årsrapport IKT for skoleåret 2006/07

Årsrapport IKT for skoleåret 2006/07 Årsrapport IKT for skoleåret 26/7 Kultur og oppvekstetaten mai 27 Årsrapport IKT for skoleåret 26/27 med investeringsforslag for 28-2 Innhold Årsrapport IKT for skoleåret 26/7......... Kultur og oppvekstetaten...

Detaljer

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering Erfaringer med bruk av fri programvare Brukbarhet Driftsøkonomi IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering La oss rydde en ting unna Høsten

Detaljer

En enkel lærerveiledning

En enkel lærerveiledning En enkel lærerveiledning ~ 1 ~ Innhold INNLEDNING... 3 Hva?... 3 Hvorfor?... 3 INN- og UTLOGGING... 4 Innlogging... 4 Utlogging... 5 Lærerinnlogging/-utlogging... 5 OUTLOOK / EPOST... 6 Skrive epost...

Detaljer

Rapport 2003:24 Erfaringer fra bruk av Skolelinux. Bruk av åpen programvare på fire norske skoler

Rapport 2003:24 Erfaringer fra bruk av Skolelinux. Bruk av åpen programvare på fire norske skoler Rapport 2003:24 Erfaringer fra bruk av Skolelinux Bruk av åpen programvare på fire norske skoler Forord Denne undersøkelsen har hentet inn synspunkter fra skoler om deres erfaringer ved innføring og bruk

Detaljer

-skole fra A til Å! 1

-skole fra A til Å! 1 1 -skole fra A til Å! E-skole fra A til Å! Raumyr E-skole fra A til Å skal i løpet av de neste 3 årene fremstå som en skole der elektronisk teknologi naturlig fremmer læring, motiverer elever til egeninnsats

Detaljer

PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte

PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte Revidert 05.02.09 PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte Til foresatte og elever som har fått vedtak om pc som hjelpemiddel Når dere nå skal velge en pc

Detaljer

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine?

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Beskriv din digitale infrastruktur, med tilhørende arbeidsflyt. Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Hva gjør du med back-up? Hva slags online lagringsløsning har du valgt? Hvordan finner du fram

Detaljer

Sentralisert drift med. Hvordan få mest bredbånd og utstyr for pengene?

Sentralisert drift med. Hvordan få mest bredbånd og utstyr for pengene? Sentralisert drift med Hvordan få mest bredbånd og utstyr for pengene? Av Knut Yrivn 10. des. 2004 Hvor kjører programmene - egentlig? Lokalt Datanett Sentralt Hva er en PC? En personlig datamaskin uten

Detaljer

Tynnklienten og tjeneren må ha et minimum av utstyr koblet til. Diskettstasjon, skjerm, tastatur og mus.

Tynnklienten og tjeneren må ha et minimum av utstyr koblet til. Diskettstasjon, skjerm, tastatur og mus. 1.Utstyr - oppsett 1. Utstyr og oppsett Målsetninger: 1. Forstå grunnlaget for systemet vi skal sette opp. 2. Få tak i nødvendig datautstyr for gjennomføring av kurset. 2.1. Utstyr Dette kurset skal i

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 DEL 2: TEKNISKE INVESTERINGER RESSURSER TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD KOMPETANSE INNLEDNING Bakgrunn Skolesjefen

Detaljer

Erfaringer fra bruk av Skolelinux

Erfaringer fra bruk av Skolelinux Rapport 2003:24 Erfaringer fra bruk av Skolelinux Bruk av åpen programvare på fire norske skoler 1 Forord Denne undersøkelsen har hentet inn synspunkter fra skoler om deres erfaringer ved innføring og

Detaljer

for ansatte i skolen i Levanger og Verdal

for ansatte i skolen i Levanger og Verdal Digitale ferdigheter for ansatte i skolen i Levanger og Verdal Levanger kommune og Verdal kommune 18.11.2011 rev. April 2014 IKT-plan: Strategidokument Opplæringsplan i digitale ferdigheter for elever

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. BRUK AV SKOLELINUX I TRONDHEIM FORELØ PIG VURDERING Arkivsaksnr.: 04/14702

Saksframlegg. Trondheim kommune. BRUK AV SKOLELINUX I TRONDHEIM FORELØ PIG VURDERING Arkivsaksnr.: 04/14702 Saksframlegg BRUK AV SKOLELINUX I TRONDHEIM FORELØ PIG VURDERING Arkivsaksnr.: 04/14702 Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Saksfremlegg arkivsak 04/14702 1 Saksutredning: Bakgrunn

Detaljer

IT-guide for elever. Generelt/forord

IT-guide for elever. Generelt/forord IT-guide for elever Generelt/forord Velkommen til et nytt skoleår på Røros videregående skole! Kanskje var du elev her i fjor, kanskje har du nettopp startet her. Uansett kommer du til å bruke IT mye dette

Detaljer

«Hvor mye koster et datarom?»

«Hvor mye koster et datarom?» Digital kompetanse for skoleledere «Hvor mye koster et datarom?» eller «Ved skolen vår skal en datamaskin i uken gå i stykker» Odin Hetland Nøsen (undervisningsinspektør på 5. året) IKT-autodidakt med

Detaljer

OPPLÆRINGA BARNEHAGANE GRUNNSKOLEN

OPPLÆRINGA BARNEHAGANE GRUNNSKOLEN GJEMNES KOMMUNE Avdeling for skole og barnehage PLAN FOR IKT i OPPLÆRINGA BARNEHAGANE GRUNNSKOLEN Vedtatt av Gjemnes kommunestyre den, 29.05.07, sak 28 1 1. Innleiing Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Detaljer

IKT og skole. (Hva er galt med dette bildet?)

IKT og skole. (Hva er galt med dette bildet?) IKT og skole (Hva er galt med dette bildet?) Hvem er jeg? Odin Hetland Nøsen, undervisningsinspektør på Harestad skole. Utviklingspermisjon fra januar tom. april om temaet «IKT og skole». www.iktogskole.no

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015 Namsos kommune Oppvekstsjefen i Namsos Saksmappe: 2015/7443-1 Saksbehandler: Knut H. Storeide Saksframlegg Prøveprosjekt med nettbrett i skolen Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Detaljer

Hovedprosjekt 41E Arnstein Søndrol. Cisco Clean Access Valdres Videregående Skole

Hovedprosjekt 41E Arnstein Søndrol. Cisco Clean Access Valdres Videregående Skole Hovedprosjekt 41E Arnstein Søndrol Cisco Clean Access Valdres Videregående Skole Valdres VGS - Valdres VGS har omtrent 550 elever og 100 lærere og ansatte. - Valdres Videregående skole ligger på Leira,

Detaljer

Mars 2014 : Oppsummering/status og veien videre for Win8/Touch prosjektet

Mars 2014 : Oppsummering/status og veien videre for Win8/Touch prosjektet Mars 2014 : Oppsummering/status og veien videre for Win8/Touch prosjektet SOTS sendte inn en søknad juni 2012 om muligheten for et win8/touch prosjekt ved skolen. Søknaden ble godtatt i styringsgruppen

Detaljer

Drift Av Nettverk. 2002 - Skolen vår

Drift Av Nettverk. 2002 - Skolen vår Drift Av Nettverk 2002 - Skolen vår Ruter Web - LA Ruter Ruter Nasjonale Nasjonale Ruter Side 1 av 11 Innledning... 3 Alle datamaskiner skal være knyttet til et datanett... 3 Datanett for administrasjon

Detaljer

LÆREPLAN / INVESTERINGSPLAN

LÆREPLAN / INVESTERINGSPLAN 1 06/632-1 IKT grunnskole LÆREPLAN / INVESTERINGSPLAN Vedtatt i kommunestyret som sak 66/06 i møte den 26/09-06 2 INNHOLD 1. Visjon... 3 1.1 Mål... 3 1.1.1 Delmål... 3 2. IKT i fagene i ny læreplan...

Detaljer

Brukerhåndbok for drift hos Kirkedata AS. Denne håndboken er utarbeidet av

Brukerhåndbok for drift hos Kirkedata AS. Denne håndboken er utarbeidet av Brukerhåndbok for drift hos Kirkedata AS Denne håndboken er utarbeidet av Oppdatert: 18. desember 2012 Innhold Innhold Innledning... 3 Oppsett av PC... 3 Windows XP... 3 Windows Vista og Windows 7... 3

Detaljer

Ferdigstille PC-en for Win8 eller Win7 Følg veiledningen under for å ferdigstille PC-en samt registrere din Windows lisens.

Ferdigstille PC-en for Win8 eller Win7 Følg veiledningen under for å ferdigstille PC-en samt registrere din Windows lisens. Avhendelse med Windows 8 Ultimate og Office ProPlus Innledning Alle elever i STFK har mulighet for utkjøp av PC-en ved skoleslutt. Denne prosedyren beskriver hva som må gjøres etter PC-en er blitt reinstallert

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Utviklingsplan for Hordvik skole 2011-2012

Utviklingsplan for Hordvik skole 2011-2012 Utviklingsplan for Hordvik skole 2011-2012 - Sammen for en god skole - En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling Satsingsområder for skoleåret 2011-2012 Skape et godt sosialt miljø

Detaljer

Kunnskap.no versjon 7.0 Administratorrollen

Kunnskap.no versjon 7.0 Administratorrollen Kunnskap.no versjon 7.0 Administratorrollen Innhold HVA ER KUNNSKAP.NO?... 3 Læremidlene på Kunnskap.no... 3 Brukerroller... 4 1. Hvordan logge seg inn?... 5 2. Endre passord... 5 3. Skoleadministrators

Detaljer

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 Innledning Skoleeier Skolens ledelse Skolens ansatte Elever Foresatte verktøy fremme informasjon og kommunikasjon verktøy fremme læring og effektivitet

Detaljer

Kom i gang med VPN inn til skolens filserver. Innhold

Kom i gang med VPN inn til skolens filserver. Innhold Kom i gang med VPN inn til skolens filserver Innhold Forutsetninger... 2 VPN på PC... 3 Slik installerer du VPN-programmet dette gjøres bare en gang... 3 Logge inn på skolen, hver gang du skal arbeide

Detaljer

06.06.2012 Lindesnes ungdomsskole. IKT på LUS

06.06.2012 Lindesnes ungdomsskole. IKT på LUS 06.06.2012 Lindesnes ungdomsskole IKT på LUS Innhold Organisasjons- og aktivitetskart... 2 Elevreglement for bruk av IKT-utstyr på LUS... 3 Regelverk for bruk av bærbare elev-pc er på 10. trinn... 4 Regler

Detaljer

en del av Debian edu...

en del av Debian edu... Erfaringer med en del av Debian edu... Sentralisert drift med Skolelinux 2008 Av prosjektleder og cand.scient Knut Yrvin 31. Jan 2008 Lysark kun til fri kopiering. Krediter opphavsperson ved bruk Knut

Detaljer

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017 IKT-strategisk plan for Lilleaker skole for perioden 2015-2017 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 2.1 Om strategiprosessen og dokumentet... 3 3 Situasjonsbeskrivelse...

Detaljer

Erfaringer med oversetting Konvertering, fagsystemer og samvirke Hvordan delta på finansieringen

Erfaringer med oversetting Konvertering, fagsystemer og samvirke Hvordan delta på finansieringen Erfaringer med oversetting Konvertering, fagsystemer og samvirke Hvordan delta på finansieringen Av Cand.scient Knut Yrvin 11.03.2005. Prosjektleder Skolelinux/OpenOffice Lysark til fri kopiering Erfaringer

Detaljer

IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA

IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA 2011 2014 : Elever og ansatte i grunnskolen i Vennesla kommune skal være aktive brukere av digitale verktøy, digitale kommunikasjonsformer og digitale læringsressurser.

Detaljer

http://developer.skolelinux.no/ressurssparing.html SIKT-seminar i Trondheim Trondheim 11. september 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering

http://developer.skolelinux.no/ressurssparing.html SIKT-seminar i Trondheim Trondheim 11. september 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering Erfaringer, skreddersøm og opphavsrett Brukererfaringer Økonomi Rapport: http://developer.skolelinux.no/ressurssparing.html Skreddersøm Åndsverkloven og opphavsrett Produktovervåking «Den digitale kinobilletten»

Detaljer

MTF-SYMPOSIUM MARS 2011 KJELL GRØNDAHL SEKSJONSLEDER, NEVRO/AUDIO MEDISINSK-TEKNISK AVD. HELSE BERGEN

MTF-SYMPOSIUM MARS 2011 KJELL GRØNDAHL SEKSJONSLEDER, NEVRO/AUDIO MEDISINSK-TEKNISK AVD. HELSE BERGEN MTF-SYMPOSIUM MARS 2011 KJELL GRØNDAHL SEKSJONSLEDER, NEVRO/AUDIO MEDISINSK-TEKNISK AVD. HELSE BERGEN HELSE VEST 4 medisinsk-tekniske avdelinger Organisering er ulik i hvert foretak Helse Vest IKT AS som

Detaljer

Tanker som kan ende opp med tema for siste samling. Liv og Gunstein

Tanker som kan ende opp med tema for siste samling. Liv og Gunstein Tanker som kan ende opp med tema for siste samling. Liv og Gunstein Brev til studentene: Samling uke 8 onsdag - fredag kl.12. onsdag og slutt kl.12 fredag med felles lunsj kl.12-12.30. egen matpakke. Håper

Detaljer

Viktig informasjon om Microsoft lisenser og din PC

Viktig informasjon om Microsoft lisenser og din PC Viktig informasjon om Microsoft lisenser og din PC Når du nå avslutter din skolegang i Sør-Trøndelag fylkeskommune, kan du få med deg Microsoft-programvare som du har benyttet til odel og eie. Du kan enten

Detaljer

Releaseskriv versjon 2.13. Vedr. INSTALLASJONSPROSEDYRER. Versjon 2.13.36. Pr. 30. MARS 2012 Copyright. Daldata Bergen AS

Releaseskriv versjon 2.13. Vedr. INSTALLASJONSPROSEDYRER. Versjon 2.13.36. Pr. 30. MARS 2012 Copyright. Daldata Bergen AS APPENDIX Releaseskriv versjon 2.13 Vedr. INSTALLASJONSPROSEDYRER Versjon 2.13.36 Pr. 30. MARS 2012 Copyright Daldata Bergen AS Bransjeoversikt- se vår webside: www.daldatabergen.no : Side 1 av 11 Innholdsfortegnelse

Detaljer

7.Februar 2012. 1. april 2013 17:26. Side 1 for Bakgrunn

7.Februar 2012. 1. april 2013 17:26. Side 1 for Bakgrunn 7.Februar 2012 1. april 2013 17:26 Nettbrett-seminar i Sandefjord. 2 lærere fra Sogn og Fjordane + 1 lærer fra SOTS tilstede og kom til samme konklusjon: Spennende å prøve nettbrett med Windows, Office

Detaljer

Min digitale infrastruktur

Min digitale infrastruktur 0.1 Organisering av filer Min digitale infrastruktur Med et godt organisert filsystem, vil sikkerhetskopiering være svært enkelt. På denne måten kan man synkronisere filene, slik at man alltid har de sist

Detaljer

Tekniske Krav Aditro Lønn

Tekniske Krav Aditro Lønn 1 (6) Tekniske Krav Aditro Lønn Tekniske krav 2 (6) Innhold 1 Tekniske krav... 3 1. Generelt... 3 2. Database server... 3 3. Applikasjons-server / Klient... 4 4. Web server... 5 5. Klient... 5 6. Filserver...

Detaljer

Våre tekniske konsulenter kan bistå slik at din bedrift får en best mulig tilpasset Handyman installasjon ut fra deres infrastruktur.

Våre tekniske konsulenter kan bistå slik at din bedrift får en best mulig tilpasset Handyman installasjon ut fra deres infrastruktur. Bob Innhold 1 Innledning... 3 2 Komplett installasjon på en PC... 4 2.1 Beskrivelse... 4 2.2 Hardware... 4 2.3 Software... 4 3 Applikasjonsserver... 5 3.1 Beskrivelse... 5 3.2 Hardware... 5 3.3 Software...

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Prinsipp for IKT- opplæringen

Prinsipp for IKT- opplæringen 1 Prinsipp for Dagens samfunn stiller krav til digitale ferdigheter hos elevene. På Eidsvåg skole ser vi det derfor som viktig at opplæringen av digitale ferdigheter følger en systematisk plan fra 1. til

Detaljer

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Sigdal kommune Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Prestfoss 22.6 2009 Revidert 14.6.2011 I Kunnskapsløftet er det å kunne bruke digitale verktøy en av de fem

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

Windows server for systemansvarlige Prosjekt høsten 2007

Windows server for systemansvarlige Prosjekt høsten 2007 Innhold 1. CASE - 4 VIDEREGÅENDE SKOLER I TRONDHEIM... 2 1.1 RESYMÉ... 2 1.2 BESKRIVELSE AV SKOLENE... 2 1.3 NETTVERKSKRAV OG SIKKERHETSKRAV... 4 1.4 KOMMUNIKASJON MELLOM SKOLENE... 4 1.5 FLERE OPPLYSNINGER...

Detaljer

Forklarende tekst under hvert bilde

Forklarende tekst under hvert bilde Rette / kommentere besvarelse Når en student har levert (lastet opp) en besvarelse kan lærer laste den ned, sette inn merknader i besvarelsen og laste den opp i Fronter igjen. Dokumentet med merknadene

Detaljer

En filserver på Internett tilgjengelig når som helst, hvor som helst. Enkelt, trygt og rimelig

En filserver på Internett tilgjengelig når som helst, hvor som helst. Enkelt, trygt og rimelig En filserver på Internett tilgjengelig når som helst, hvor som helst Enkelt, trygt og rimelig Endelig en filserver på Internett Tornado File Server er en filserver som er tilgjengelig over Internett, slik

Detaljer

Installasjon av Windows 7 og Office 2016

Installasjon av Windows 7 og Office 2016 Installasjon av Windows 7 og Office 2016 Du har fått med deg en skole-pc som du nå skal overta. For at den skal virke optimalt som privat PC utenfor SIKT-nettet må den installeres på nytt. Denne bruksanvisningen

Detaljer

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Med hjemmel i IKT-reglement for grunnskolene i Notodden kommune. I følge Kunnskapsløftet er det et mål at elevene etter 2. trinn

Detaljer

Velkomment til å installere BAS21

Velkomment til å installere BAS21 Velkomment til å installere BAS21 Du har nå kommet til siden hvor du kan installere programpakken BAS21, en komplett programpakke for bedrifter. Å komme igang med BAS21 er enklest ved å følge disse 4 punktene:

Detaljer

DIGITAL KOMPETANSEPLAN

DIGITAL KOMPETANSEPLAN DIGITAL KOMPETANSEPLAN Vedtatt 08.01.2009 1 1. HVEM OMHANDLER PLANEN 1.1 Planen omhandler alle som har sin arbeidsplass på Vikhammeråsen grendaskole; lærere, førstesekretær, SFO-personale og elevene, samt

Detaljer

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91 Side 1 av 5 En grunnleggende guide til trådløst nettverk WiFi er et begrep som brukes om trådløst nettverk og internett. WiFi er et bransjenavn som inkluderer en rekke standarder for trådløs overføring

Detaljer

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips!

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Svein-Ivar Fors s PC-bok 1 Lær deg Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Bruk PC en din til å skrive brev, gjøre forandringer i tekster, skrive feilfritt nesten bestandig, kopiere datafiler

Detaljer

I tillegg til disse gjelder også kommunale regler for bruk av IKT-utstyr.

I tillegg til disse gjelder også kommunale regler for bruk av IKT-utstyr. Avtalegrunnlag Regler for bruk av IKT ved Framnes ungdomsskole Hvem gjelder reglene for? Dette reglementet gjelder for elevers bruk av skolens- og eget IKT-utstyr på skolen: PC-er, som: kopimaskin/ skrivere

Detaljer

Brukerdokumentasjon Citrix og Multiframe InnsIKT 2.0. Versjon 1.5. Innholdsfortegnelse

Brukerdokumentasjon Citrix og Multiframe InnsIKT 2.0. Versjon 1.5. Innholdsfortegnelse Logica AS Tlf: +47 22 57 70 00 Brukerdokumentasjon InnsIKT skrivebord InnsIKT 2.0 Godkjennelse Forfatter: Logica Date Leder: Date Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Om dokumentet...

Detaljer

IKT-informasjon elever

IKT-informasjon elever Velkommen til Re videregående! IKT-informasjon elever Denne er primært rettet mot nye elever ved Re vgs, men den kan være et fint oppslagsverk for alle Innhold Velkommen til Re videregående!... 1 Brukerident...

Detaljer

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Elever, en klasse på 7. trinn: jenter a-g, gutter h-p, ikke oppgitt kjønn q Lærere på trinnet: 1 = kvinne 36 år, 2 = kvinne 40-årene,

Detaljer

Installasjonsveiledning

Installasjonsveiledning Finale Systemer as Installasjonsveiledning FINALE Årsoppgjør FINALE Rapportering FINALE Konsolidering FINALE Driftsmidler FINALE Avstemming NARF Avstemming FINALE Investor Versjon 22.0 Definisjoner...3

Detaljer

Hva skoleledere bør vite om IT-teknologi

Hva skoleledere bør vite om IT-teknologi Hva skoleledere bør vite om IT-teknologi Geir Kjetil Sandve Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, NTNU Markedsføring og relevans Bilannonse eller: 1896 CCM, 90 HK, 66 KW, 210 NM, 1244 KG,

Detaljer

Installasjonsveiledning

Installasjonsveiledning Finale Systemer as Installasjonsveiledning FINALE Årsoppgjør FINALE Rapportering FINALE Konsolidering FINALE Driftsmidler FINALE Avstemming NARF Avstemming FINALE Investor Versjon 22.0 Definisjoner...3

Detaljer

Tilgang til nytt skrivebord KONTOR, samt oppsett for Outlook 2010

Tilgang til nytt skrivebord KONTOR, samt oppsett for Outlook 2010 Tilgang til nytt skrivebord KONTOR, samt oppsett for Outlook 2010 Oppstart fra PC: 1. Start maskinen på vanlig måte og logg inn som før på PCen slik du er vant til med det det gamle brukernavn og passord.

Detaljer

Skolestart VG1 elever

Skolestart VG1 elever Skolestart VG1 elever Undervisningen i videregående skole krever at alle elevene har datamaskin. Elevene i vidaregående opplæring i Hordaland fylkeskommune har selv ansvar for å skaffe seg PC til skolestart

Detaljer

Lærende nettverk Troms 06-09

Lærende nettverk Troms 06-09 Lærende nettverk Troms 06-09 11 skoler, Utgangspunkt: små og store, godt trent og mindre trent i utviklingsarbeid, godt utstyrt og mindre godt utstyrt, barneskoler og ungdomsskoler, sentralt beliggende

Detaljer

KUNNSKAP.NO (versjon 7)

KUNNSKAP.NO (versjon 7) KUNNSKAP.NO (versjon 7) 1. Hva er Kunnskap.no? 1 2. Kom i gang 3 3. Innlogging 4 4. Arbeidsmåte 1: Jobb med standard læremidler 5 5. Arbeidsmåte 2: Lage elevoppgaver og redigere læremidler 7 6. Rapporter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

LEIEAVTALE ELEV-PC. (2), f dato og personnr. heretter kalt eleven.

LEIEAVTALE ELEV-PC. (2), f dato og personnr. heretter kalt eleven. LEIEAVTALE ELEV-PC Denne leieavtalen er inngått ( avtaledato ) mellom: (1), heretter kalt skolen og (2), f dato og personnr. heretter kalt eleven. 1 GENERELT 1.1 Avtaleforhold Leieforholdet mellom utdanningsavdelingen

Detaljer

The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT

The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT Leikny Øgrim + Bård Ketil Engen, Tonje Hilde Giæver og Monica Johannsen Høgskolen i Oslo BALLAST l Bruk Av ikt fra Lærerutdanning til Læring

Detaljer

SOLICARD ARX. Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet. An ASSA ABLOY Group company

SOLICARD ARX. Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet. An ASSA ABLOY Group company SOLICARD ARX Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet An ASSA ABLOY Group company SOLICARD ARX arkitektur SOLICARD ARX LCU oppkoblet via Internet Eksisterende nettverk SOLICARD ARX AC SOLICARD ARX

Detaljer

Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08. IKT - en sentral del av undervisningsopplegget

Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08. IKT - en sentral del av undervisningsopplegget Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08 IKT - en sentral del av undervisningsopplegget 1 Innholdsfortegnelse Sidetall Innledning 3 Undervisningsplan mandag uke 1 4 Undervisningsplan tirsdag uke 1 5 Undervisningsplan

Detaljer

VMware Horizon View Client. Brukerveiledning for nedlasting, installasjon og pålogging for fjerntilgang

VMware Horizon View Client. Brukerveiledning for nedlasting, installasjon og pålogging for fjerntilgang VMware Horizon View Client Brukerveiledning for nedlasting, installasjon og pålogging for fjerntilgang Introduksjon Fjerntilgang er blitt oppgradert til en bedre og mer moderne løsning. Programmet er identisk

Detaljer

Samarbeidsløsning for FHS, Teknisk info

Samarbeidsløsning for FHS, Teknisk info Samarbeidsløsning for FHS, Teknisk info 1. Kontorstøtte Samarbeidsløsningen som FHS-kontorene har etterspurt må forholde seg til kontorstøttesystemer, e-post, kalender og kontakter. Dette har egentlig

Detaljer

HJEMMEKONTOR. Del 1 Installasjon på jobb-pc 22.04.2015. Norsk Helsenett SF [Forfatter]

HJEMMEKONTOR. Del 1 Installasjon på jobb-pc 22.04.2015. Norsk Helsenett SF [Forfatter] HJEMMEKONTOR Del 1 Installasjon på jobb-pc 22.04.2015 Norsk Helsenett SF [Forfatter] 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 OPPSETT AV HJEMMEKONTOR PÅ 1-2-3 3 2 INNLEDNING 3 3 INSTALLERING AV PROGRAMVARE FRA BUYPASS

Detaljer

Installere JBuilder Foundation i Mandrake Linux 10.0

Installere JBuilder Foundation i Mandrake Linux 10.0 Installere JBuilder Foundation i Mandrake Linux 10.0 Installasjon av JBuilder Foundation på Linux (dekker her spesifikt fremgangen ved bruk av Mandrake Linux 10.0, men distribusjon vil gjøre liten eller

Detaljer

Budsjettforslag 2016 Skole. 17. november 2015 - Bryne Jenny E. Nilssen

Budsjettforslag 2016 Skole. 17. november 2015 - Bryne Jenny E. Nilssen Budsjettforslag 2016 Skole 17. november 2015 - Bryne Jenny E. Nilssen Randabergskolen Skole felles. Alle skolene er kombinerte barne- og ungdomsskoler. Alle skolene har SFO. Fellestilbud for alle skolene:

Detaljer

Vedlegg 4 til konkurransegrunnlaget Oppdragsgivers tekniske plattform

Vedlegg 4 til konkurransegrunnlaget Oppdragsgivers tekniske plattform Vedlegg 4 til konkurransegrunnlaget Oppdragsgivers tekniske plattform Avtale om IKT-utstyr med tilhørende programvare, service og vedlikehold, samt telefoniutstyr for Statens landbruksforvaltning Bilag

Detaljer

Notat REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL

Notat REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL Notat Til: Styringsgruppe IKT v/ Tone Tveito Eidnes Fra: Halgrim Merødningen, IKT-koordinator Dato: 15.8.2013 Emne: Budsjett IKT 2014 til behandling i kommunene IKT-kostnadene i Hallingdal er samordnet

Detaljer

Installasjonsveiledning Oppgradering av tidligere versjon

Installasjonsveiledning Oppgradering av tidligere versjon Installasjonsveiledning Oppgradering av tidligere versjon For installasjon på Lokal PC. Denne installasjonsveiledningen gjelder dersom du har lastet ned Duettoppdateringen fra www.duett.info. 1 Innhold

Detaljer

11.02.2013. Folkehøgskolens Informasjonssystem NAVI, HISTORIKK. Historikk

11.02.2013. Folkehøgskolens Informasjonssystem NAVI, HISTORIKK. Historikk Folkehøgskolens Informasjonssystem NAVI, HISTORIKK Historikk FIS i DataEase(Ivar Flaten) FIS i Access œ Store problemer œ Testet på 10 skoler vår 2000 œ Lagt ned sommeren 2000 Ny start høsten 2000 œ Ny

Detaljer

Generell brukerveiledning for Elevportalen

Generell brukerveiledning for Elevportalen Generell brukerveiledning for Elevportalen Denne elevportalen er best egnet i nettleseren Internett Explorer. Dersom du opplever kompatibilitets-problemer kan det skyldes at du bruker en annen nettleser.

Detaljer

Hvorfor. også kjent som Debian edu... Skolefolk og kommuner fra Halden og Østfold 2. februar 2005

Hvorfor. også kjent som Debian edu... Skolefolk og kommuner fra Halden og Østfold 2. februar 2005 Hvorfor også kjent som Debian edu... Skolefolk og kommuner fra Halden og Østfold 2. februar 2005 Av prosjektleder og cand.scient Knut Yrvin 1. feb. 2005 Lysark kun til fri kopiering. Krediter opphavsperson

Detaljer

BEBY /13. Bergen bystyre. Papirløse møter og mulige alternativ til tavle-pc ESARK-022-200800775-184

BEBY /13. Bergen bystyre. Papirløse møter og mulige alternativ til tavle-pc ESARK-022-200800775-184 BEBY /13 Bergen bystyre Papirløse møter og mulige alternativ til tavle-pc MAHO ESARK-022-200800775-184 Hva saken gjelder: Bergen bystyre fattet 18. juni 2012 (sak 177-12) følgende vedtak: «Bystyret ber

Detaljer

Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud

Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud NTNU Trondheim Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet Datapennalet Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud Påmeldingsinfo Hvordan tjenesten fungerer Krav til utstyr Uttesting av programvareformidling

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Installasjonsveiledning PowerOffice SQL

Installasjonsveiledning PowerOffice SQL Installasjonsveiledning PowerOffice SQL INSTALLASJON For å ta i bruk PowerOffice SQL må du ha Microsoft SQL Server installert. MS-SQL leveres i to versjoner - fullversjon eller SQL Express. MS-SQL Express

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Private elev-pc-er - «BYOD»

Private elev-pc-er - «BYOD» Private elev-pc-er - «BYOD» framtidas løsning også i Oppland? 22.08.13 Helge Rabbås, IT-koordinator Dagens ordning for elev-pc-er i Oppland Forsøk med elev-pc startet høst 2006 blanding private PC-er og

Detaljer