Jevn og hverdagslig bruk av IKT er den beste IKT-opplæringen elevene kan få! IKT-plan for Harestad skole av Odin Nøsen og Felix Laate

Transkript

1 Jevn og hverdagslig bruk av IKT er den beste IKT-opplæringen elevene kan få! IKT-plan for Harestad skole av Odin Nøsen og Felix Laate

2 Innholdsfortegnelse MÅL OG FORUTSETNINGER Mål Forutsetninger ÅPEN KILDEKODE OG GRATIS PROGRAMMER Kort informasjon om Linux og OpenOffice Innføring av Linux og OpenOffice DE ULIKE HOVEDGRUPPENE AV BRUKERE I SKOLEN Elever Lærere Ledelsen ANDRE IKT-BEHOV Den diskettløse hverdagen IOP Spes.ped.-programmer Musikk Kunst og håndverk A/V-gruppe NETTVERK OG DRIFT AV SYSTEMET Nettverk Serverløsninger Drift av systemet Rom PLAN FOR ØKONOMISKE RESSURSER Elevmaskiner Lærermaskiner Personalressurser Forslag til inndekning av løpende utgifter TO ALTERNATIVER Plan B Plan C OPPSUMMERING HELT TIL SLUTT En kort teknisk oppsummering av hvor vi står og hvor vi vil gå Og til slutt litt politikk A. VEDLEGG

3 Mål og forutsetninger På bakgrunn av kommunens vedtatte IKT-plan for ønsker vi å skissere hva vi vil gjøre med IKT på Harestad skole i perioden Vi har valgt å holde planen så original som mulig. Endringer vi har gjort i forhold til det vi planla kommer frem i kapittel 9 Helt til slutt. Da vil du som leser av rapporten få et bedre bilde av hva vi ville og hva vi endte opp med å gjøre. 1.1 Mål Vi har ulike mål for ulike grupper i skolen og for de ulike sidene ved IKT-satsingen. Kort formulert er målene våre: Få økt bruk av IKT både hos elever og lærere ved å øke den fysiske tilgangen til IKTutstyr. Være verktøyorientert, og derfor å legge vekten på kontor- og internettapplikasjoner. Være nøysomme og utnytte de økonomiske ressurser vi har på en best mulig måte. Gjennom disse hovedmålene vil vi oppnå at: lærerne får et godt arbeidsverktøy og kommunikasjonsredskap i arbeidet som lærere. elevene får mulighet til å bli personlige brukere av IKT (som er et mål fra L97) og bruke IKT som et naturlig verktøy i hverdagen. skolen blir fysisk i stand til å oppfylle ulike sider ved læreplanen knyttet til IKT. vi ikke lager systemer som er større enn det person- og økonomiressurser kan mestre. ivareta krav fra Utdanningsdirektoratet i forbindelse med nasjonale prøver og avgangsprøvene. 1.2 Forutsetninger Kommunens IKT-plan og økonomi I kommunens IKT-plan er det bevilget ca ,- kr til skolenes administrative IKT-behov i 2003 (maskiner til lærere og administrasjon, nettverkelektronikk o.l.). Hvordan disse pengene skal fordeles mellom skolene er per dags dato ikke bestemt, men det skal opp i møte mellom rektorene og kommunen på nyåret. Det settes av et liknende beløp til skolene hvert år i kommunens økonomiplan frem til Kommunen har også satt av ,- kr til investering for elevene i Skolen har i 2003 selv budsjettert med ,- kr til drift av IKT. Det vil alltid være økonomiske forutsetninger og dette tar vi opp i det nest siste punktet i denne planen. Først vil vi se hvilke standarder vi må sette oss for å kunne nå målene våre på en god måte. Deretter vil vi se hvordan dette kan løses innenfor de ressursrammene vi har tilgjengelige på Harestad skole. 3

4 1.2.2 Prioriteringen av lærerne Vi tar utgangspunkt i at lærerne må bli aktive IKT-brukere før de kan være med å gjøre elevene til det samme. Derfor er en viktig del av vår plan at lærerne har god og enkel tilgang til IKT-utstyr. For å få lærerne til å bli personlige IKT-brukere (noe de da må være før de kan være med å gjøre elevene til det samme) må de ha tilgang til IKT-utstyr på arbeidsplassen sin. Det betyr at datamaskinene bør være på arbeidspulten til lærerne og ikke i et eget datahjørne eller sende dem til elevenes datarom etter skoletid Overgang til Linux Programvareplattformen vi nå bruker (Windows 98) må snart oppgraderes med de konsekvenser det vil medføre for maskinparken vår. Vi har derfor valgt å planlegge det videre IKT-arbeidet med utgangspunkt i at vi går over fra Windows til Linux. Dette gjør vi for å få mest mulig ut at de økonomiske ressursene på en tilfredsstillende måte, men dette kommer vi tilbake til seinere i rapporten Ombygging Harestad skole skal i de neste årene bygges om og pusses opp. Elever og lærere vil i denne perioden måtte bytte klasserom og arbeidsrom. Lærernes nye arbeidsrom vil være klare på ulike tidspunkt og dette er noe vi vil ta med i planleggingen av lærernes fysiske tilgang til datamaskiner. Ombyggingen og oppussingen gir oss også en god mulighet for å planlegge bruk av rom og plassering av nettverk og strøm. Det er derfor viktig at IKT-ansvarlige er med i prosessen ved ombyggingen og oppussingen av skolen Hjelpemiddelsentralens maskiner Vi holder dem helt utenfor planen vår. Dette er maskiner som i utgangspunktet ikke tilhører skolen, men den eleven som har fått den tildelt. Maskinene er utstyrt med alt det de trenger av programmer og lisenser, og de skal ikke kobles opp til skolens nettverk. Vi bruker ikke mye personressurser på disse maskinene. Dette er maskiner som eies av Hjelpemiddelsentralen og/eller de som har fått den tildelt. Det vi bruker av tid og krefter på disse maskinene er stort sett å installere et program i ny og ne og levere dem inn til Hjelpemiddelsentralen på Forus for reparasjon. 4

5 2 Åpen kildekode og gratis programmer På Harestad skole vil vi fremover satse på programmer basert på åpen kildekode og som er gratis (det er ikke nødvendig en sammenheng). Det er flere grunner til at vi ønsker å gå denne veien, og de viktigste argumentene er: Få mer ut av de økonomiske rammene siden Linux og OpenOffice er åpen kildekode og gratis, og Microsoft sine produkter ikke er det. Linux har et godt fungerende system for å kjøre terminalklienter, noe som letter driften av maskinene og nettverket betraktelig. Linux og mange av programmene basert på åpen kildekode finnes på bokmål, nynorsk og flere andre språk som kan være nyttige i skolen. Det er et aktivt miljø i Norge som satser på at åpen kildekode skal bli standarden i norsk skole (f.eks Kort informasjon om Linux og OpenOffice Linux er et operativsystem på linje med Windows98/2000/XP og MacOS. Forskjellen er at Linux er laget som åpen og gratis kode dvs. at alle har tilgang til selve grunnkoden, alle kan gjøre endringer i systemet og spre det gratis under visse forutsetninger. Det finnes derfor en mengde gratis programvare til Linux og et stort utviklermiljø som arbeider for å bedre og spre disse programmene. Innenfor åpen kildekode -miljøet finnes det gode og gratis programalternativer til en mengde kommersiell programvare. Det vi har valgt å vektlegge er OpenOffice som er en Microsoft Office- klone med omtrent samme funksjonalitet, men som er gratis og som finnes til de fleste operativsystemer (bl.a. Windows og Linux). Dette programmet finnes også i en bokmålog nynorskutgave. Ulempen med Linux er at det ikke er Windows! I praksis betyr det at programmer laget for Windows-operativsystemet nødvendigvis ikke vil virke under Linux. Dette er et merkbart problem om du skal bruke helt bestemt programvare til et helt bestemt formål, men i mange tilfeller eksisterer det fullverdige alternative programmer for Linux (f.eks. Adobe Photoshop for Windows der alternativet er The Gimp som finnes både for Windows og Linux). Det er også mange Windows-programmer som kan virke med Linux ved hjelp av et Linux-program som heter Wine. Det er fullt mulig å laste inn og å lagre Microsoft Office-dokumenter i OpenOffice, men det kan forekomme ulikeheter i hvordan OpenOffice leser inn Microsoft Office-filer (og omvendt). 2.2 Innføring av Linux og OpenOffice Vi ønsket å innføre Linux og OpenOffice ganske raskt, og laget en plan for at det skulle være installert og velfungerende høsten I begynnelsen av januar 2003 ble OpenOffice lagt ut på Windows-nettverket og det ble presentert for personalet. Det ble kopiert opp flere CD-ROMer med OpenOffice slik at lærerne kunne ta det med hjem og installere programvaren der. Det samme vil være mulig for 5

6 elever (og foreldre) siden disse programmene er helt gratis men vi har ikke gått ut med noe tilbud til foreldre og elever enda. I begynnelsen av 2003 delte vi ut et spørreskjema for å kartlegge hvordan lærerne bruker IKT. Vi ønsket å få en oversikt over hvordan lærerne selv opplevde sine egne IKT-kunnskaper, og vi vil sikre at det vi har tenkt å gjennomføre ikke ville ødelegge for lærere som allerede hadde gode IKT-tiltak gående. I perioden mellom nyttår og påske ble det ble gitt enkel opplæring i OpenOffice. Dette var et innføringskurs for dem som allerede brukte Microsoft Word. Disse kursene blir holdt avdelingsvis i mandagstiden etter nærmere avtale med avdelingslederne. Kursene varte i 2x45 minutter. Etter påsken 2003 skulle OpenOffice vært lagt ut som standardprogram for alle Microsoft Office-filer. Dette ble ikke gjort pga. tekniske problem knyttet til installasjonen av OpenOffice i Windows-nettverket, så lærerne brukte Microsoft Office frem til overgangen til Linux. Før sommeren 2003 skulle det bli tilbudt nybegynnerkurs for dem som ikke hadde brukt Word eller Windows på skolens nettverk. Dette ble utsatt til 1. oktober 2003 pga. en forsinkelse i innføringen av Linux for lærerne. Ved skolestart august 2003 var elevene over på Linux, og det var planen at lærerne skulle over samtidig. Lærernes overgang ble utsatt til 1. oktober pga. forsinkelser i overgangsprosessen. Det var også et moment at flere viktige dokumenter (fagplaner o.l.) måtte være ferdige i midten av september og vi ønsket ikke å frustrere lærerne med en overgang midt i dette arbeidet. Felix og Odin har da vært godt tilgjengelige for å kunne ta seg av startproblemer folk har hatt. Det er tilbudt frivillige hjelpekurs ut oktober med mulighet for sporadiske kurs ut over høsten. Dette er kurs som varer fra kl på onsdager og torsdager, og tar opp praktiske tips og råd til hvordan en kan bruke Linux og OpenOffice. 1. januar 2004 sluttet Felix Laate i jobben som IKT-ansvarlig, og den nye IKT-ansvarlige (Espen Vorland) er på plass 1. mars

7 3 De ulike hovedgruppene av brukere i skolen Lærerne er prioritert før elevene, og det er to grunner til det. Det ene er, som vi skrev tidligere, at lærerne må bli trygge personlige IKT-brukere før elevene kan dra gode veksler på lærernes kompetanse. Vi mener at det ikke er hensiktsmessig å sette ut masse elevmaskiner uten at lærerne har noen god plan for hvordan disse skal brukes, og det kommer først når de selv er trygge på hvordan de bruker datamaskiner til hverdag (og til fest ). Det andre poenget er at vi ikke har noe sted å sette elevmaskinene før nybygging og ombygging er ferdig for de ulike avdelingene. Datarommene og mediatekene vil ikke være klar før store deler av ombyggingen er ferdig. 3.1 Elever Mål for fysisk tilgang Vi har valgt å knytte tilgangen til datamaskinene til datarom, mediatek og basestasjoner. Datarommene er tenkt til direkte opplæring innenfor IKT. Mediatekene skal brukes til søk i ulike informasjonsbaser og Internet. Basestasjonene skal være mer generelle samlinger med datamaskiner utenfor klasserom, som står til disposisjon for elever gjennom hele skoledagen. Vi mener at elevene får mer igjen for en slik plassering av maskiner enn å sette maskinene spredt på de enkelte klasserom. Rom Antall maskiner Datarom ved avd. III á 31 maskiner 31 Datarom ved avd. I/II á 31 maskiner 31 Mediatek x2 á 10 maskiner 20 Basestasjoner x3 á 2 maskiner for avd. I 6 Basestasjoner x4 á 6 maskiner for avd. II 24 Basestasjoner x3 á 6 maskiner for avd. III 18 SUM 130 Dette målet vil vi nå ved de neste fem årene å kjøpe inn en femdel av samlet sum (26 av 130 maskiner) hvert år. Prioriteten vil være knyttet til datarom spesielt for avd. 3 som trenger mange maskiner til gjennomføring av avgangsprøvene [oppdatert oktober-03]. De gamle maskinene vil brukes som elevmaskiner rundt på de rommene der de vil gjøre en god jobb, men en del vil også bli kastet etter hvert som de blir for gamle. Begge datarommene og mediatekene er plassert i romplanen for ombyggingen, mens det ikke er helt klart enda hvor basestasjonene skal stå (bortsett fra at de ikke skal stå i klasserom) Mål for programvare og opplæring Elevene vil ha tilgang til den samme programpakken som lærerne. I hovedsak snakker vi da om OpenOffice, ulike Internet-applikasjoner og fagprogrammer (f.eks. The Gimp, KStars og KGeo). 7

8 For avdeling III ønsker vi også å prøve ut Classfronter. Dette tilbudet krever at elevene har jevn tilgang til maskinene i løpet av en skoleuke, og vi vil komme tilbake til planer omkring dette når det er mer aktuelt. De ulike faglærerne er ansvarlig for opplæringen av elevene, og datarommene vil bli prioritert til dette. Det må lages en mer presis opplæringsplan for elevene ved Harestad skole, men vi har laget en kort skisse som kan være et utgangspunkt for seinere planlegging. Trinn / avdeling Avd. I (1.-3. klasse) Avd. II (4.-7. klasse) Avd. III ( klasse) Vektlegging Sporadisk bruk knyttet til lek og utprøving. Systematisk lesetrening. Opplæring i kontorprogrammene. Skrivetrening. Lære å surfe på Internet. Ha ansvar for egen bruker. Bruke kontorprogrammer som et hverdagslig verktøy på skolen. Lære å bruke mer avanserte søk på Internet. Classfronter. Ivareta og drive egne områder på nettet Spørsmål om Linux i opplæring Vi vet at flere er opptatt av at Linux og OpenOffice ikke er det folk vanligvis har installert hjemme eller ute i arbeidslivet, og at flere da mener det er dumt at de ikke bruker Windows og Microsoft Office på skolen. Vi er uenig i dette, og mener at vi kan belegge det med to argumenter: Overgangen fra Win98 til Linux og fra Microsoft Office til OpenOffice er ikke større enn overgangen fra Win98 til WinXP og fra Office97 til OfficeXP (og omvendt ). Elevene kommer garantert ikke til å bruke verken Windows98/2000/XP, OfficeXP, RedHat v8.0 (Linux) eller OpenOffice v1.01 når de kommer ut i arbeidslivet (jeg har noen vage ideer om at jeg lærte noe om WordPerfect v4.2 en gang tidlig på 90-tallet). Vi ser det som en berikelse at elevene kan få se at det er et variert IKT-tilbud der ute, og vi vet at hvis de først blir kjent med ett av dem kan de lett sette seg inn i et annet. Elevene er de som kommer til å ha minst problemer med denne overgangen! Maskinbygging som tilvalgsfag IKT-planen trenger en gruppe elever som kan bygge og vedlikeholde de datamaskinene som skal setter ut til elever og lærere. Vi har skoleåret dannet en tilvalgsfaggruppe som skal bygge maskiner her ved skolen, men ser at når det er bare interesse, og ikke evne, som ligger til grunn for valget er gruppen ikke helt trygg nok til å kunne skru i nye maskiner selv. Et annet alternativ er at vi kan lage enda en elevbedrift som får dette ansvaret. En av de IKTansvarlige ved skolen må da ha overoppsyn med denne gruppen. Etter at vi har sett maskinbygging som tilvalgsfag i aksjon er nok en form for elevbedrift en bedre ide. 8

9 3.1.5 Maskiner som står for seg selv til helt spesielle formål for elevene Maskiner skolen tildeler elever med spesielle behov (og som ikke er Hjelpemiddelsentralmaskiner), og som da ofte står på grupperom / spesialrom, vil vi i utgangspunktet sette som Windows-maskiner. Dette gjør vi fordi disse maskinene stort sett kjører spesialpedagogisk programvare som ikke er tilgjengelig på Linux, og fordi de vanligvis ikke er knyttet til nettverket. Vi er i gang med et arbeid på skolen med å finne ut hvor slike maskiner bør stå og hvilke programmer som må være tilgjengelige på dem. 3.2 Lærere Mål for fysisk tilgang Vi ønsker at lærerne skal ha tilgang til datamaskin i nærheten av arbeidsplassen sin. Vi ser for oss en løsning der to lærere som har arbeidsplass ved siden av hverandre deler en maskin. Siden maskinene i praksis blir stående på arbeidspulten til lærerne er det viktig at maskinen tar liten plass og lager lite lyd. Dette vil vi løse ved å kjøpe flatskjermer (LCD-skjermer) til lærermaskinene. Målet for lærerne er 1 maskin per 2 lærere. Utbyggingsplanen følger nyoppussede arbeidsrom slik at lærere for flytter inn til nye arbeidsplasser også skal ha nye maskiner. Høsten 2004 vil alle lærere fra trinn ha nådd dette målet trinn skal være ferdig våren Mål for programvare og opplæring Vi har tidligere skrevet noe om opplæring i OpenOffice og hvordan vi vil organisere det. Det er nå utarbeidet manualer på norsk for hele OpenOffice-pakken (no.openoffice.org). Når Linux er på plass hos lærerne vil vi kjøre små demonstasjoner av de ulike programmene som ligger i Linux-pakken. Faglærere må selv ta et ansvar for å sette seg inn i programmene, slik at de kan bruke kunnskapene sine som grunnlag for å hjelpe elever i gang med arbeidet på datamaskinene. Dette er noe vi skal sette i gang i løpet av For avdeling III vil vi kjøre innføringskurs i Classfronter. Dette vil vi være ferdige med før august 2004, da lærerne skal ha god nok tilgang til maskiner slik at de kan da verktøyet i bruk. De andre lærergruppene vil vi tilby kurs etter hvert som maskinene settes ut Informasjonsflyt Gjennom Classfronter vil vi gjøre informasjonsflyten på skolen enklere og mer effektiv. Når lærerne har god tilgang til maskinene kan vi gi beskjeder og få tilbakemeldinger elektronisk via Classfronter. Vi ser et stort potensial i dette programmet, men vi må understreke at det ikke er en brukbar løsning før det er 1 maskin per 2 lærere. Målet er at dette verktøyet også skal brukes mot elever når de også har god og jevn tilgang til maskinene. IKT-avdelingen i kommunen skal installere inotes i løpet av våren 2004, og vi må vurdere om vi ønsker at lærerne skal bruke dette som intranett og om det dekker de behovene skolen og lærerne har for informasjon. 9

10 3.2.4 HMS God fysisk tilgang til nye maskiner med flatskjerm vil gjøre en del for HMS-tilstanden på arbeidsplassen for lærerne: Nye LCD-skjermer mer behagelige å se på enn CRT-skjermer. Tar mindre plass. Bruker mindre strøm og produserer mindre stråling og varme. Nye tastatur og muspekere (optisk mus). Bedre plass på arbeidsrommet trenger ikke noe eget PC-hjørne, og maskinen tar ikke mye plass på arbeidspulten pga. LCD-skjerm. Mindre stress pga. enkel tilgang til IKT-verktøyene f.eks. når ukeplanen skal skrives o.l. Mindre støy fordi nye PCer mer stillegående enn sine gamle kolleger. Termialklienter trenger heller ikke harddisk. 3.3 Ledelsen Ledelsen ved Harestad skole er rimelig godt utstyrt med maskiner som de er flinke til å bruke. Alle er koblet opp til kommunens nettverk og bruker e-post via Notes aktivt. De er også flittige brukere av Microsoft Word, og flere bruker også PowerPoint og Excel jevnlig. IKT-avdelingen i kommunen ønsker at ledelsen ved skolen skal koble seg opp mot kommunen ved hjelp av tynne klienter, men dette er enda ikke satt opp på maskinene Mål for fysisk tilgang Alle i ledelsen har per dags dato sin egen maskin. Det er planlagt at de også oppdateres slik at de sitter på nye maskiner. Alle i ledelsen er storbrukere av IKT, så det er viktig at de sitter på utstyr som ivaretar et godt nivå på arbeidsmiljøet. Hvem Antall maskiner Rektor 1 Undervisningsinspektør x3 3 Kontoransvarlig 1 SUM Mål for programvare og opplæring I denne omgang er ledelsen holdt utenfor Linux-installasjonen, og det er flere grunner til dette. Den viktigste grunnen er at ledelsen er koblet opp mot kommunens IKT-nettverk, bruker kommunens IKT-løsning og alt der kjører Windows og Windows programvare (Microsoft Office, Agresso o.l.) Vi har testet ut muligheten for å bruke en X-Windows-terminal på maskinene i ledelsen for å koble dem opp mot Linux-serveren på elev- / lærernettet og dette har fungert fint, men er enda ikke satt opp for andre enn Odin. Av sikkerhetshensyn er det ikke mulig å overføre filer til og fra Windows2000 til Linux-installasjonen via X-Windows-terminalen. Filoverføring må da evt. løses på andre måter (f.eks. via Fronter / webløsning / e-post / diskett) i den grad det er behov for det. 10

11 Vi skal også vurdere en løsning med at alle i ledelsen får en tynnklient og en koblingsboks for skjerm, mus og tastatur. Administrasjonen blir lært opp etter behov. Begge IKT-ansvarlige er nært knyttet opp til administrasjonen, og sørger for at opplæringsbehovet er kontinuerlig dekket opp Spes.ped.-veileder, rådgiver og IKT-ansvarlig Disse funksjonene er nært knyttet opp mot administrasjonen, men er i dag koblet opp mot elevnettet (og da ikke kommunens nettverk). I hvilken grad disse maskinene skal kjøre Windows eller Linux må vi se mer på. IKT-ansvarlige klarer seg selv, men spes.ped.- veilederne og rådgiver trenger så mange spesialprogrammer at det er mulig at de ikke skal kjøre Linux. Hvem Antall maskiner IKT-ansvarlig 1 Spes.ped. x2 2 Rådgiver 1 SUM 4 I hvilken grad spes.ped.-veilederne skal over til Linux, evt. ha to maskiner, er fremdeles under utprøving og vurdering. 11

12 4 Andre IKT-behov Det vil alltid være behov for spesielle IKT-løsninger i en skole. Vi vil her summere opp de viktigste områdene vi må ta hensyn til fremover. 4.1 Den diskettløse hverdagen Disketter er noe herk! og det har du lov å sitere. Vi håper at vi skal kvitte oss med bruken av disketter. Det er for mange problemer knyttet til måten lærere og elever bruker disketter på. Diskettene har vanligvis for lite plass, dårlig sikkerhet, øker virusfaren og har erfaringsmessig dårlig stabilitet. Vi ønsker at brukerne heller skal overføre filer ved hjelp av Internet eller e-post. Der vil vår nye web-post-løsning hjelpe oss. Den har en løsning med en Webdisk der du kan laste opp og ned filer direkte fra området ditt på nettet. Å bruke disketter i Linux er mer komplisert enn i Windows, men vi har en helt grei løsning for dette. Vi kommer ikke til å forby disketter eller andre drastiske ting, men vi ønsker at brukerne ikke skal oppbevare filer på disketter. Disketter skal være en nødløsning. 4.2 IOP Til dags dato har sikringen av digitale IOPer ikke fungert godt nok. For å gjøre arbeidet med IOPer enklere har skolen godt over til at IOPer kan skrives på datamaskiner, men fordi dette er sensitive personopplysninger har løsningen så langt vært at det må ligge på en diskett som blir låst ned. Jamfør forrige punkt synes vi dette er en dårlig løsning, og vi vil jobbe for at IOPene skal ligge på en sikkert server i nettverket som også er sikret med gode backuprutiner. Vi planlegger å sette opp en egen Linux-server med en brannmur som bare slipper igjennom IP-adressene til de maskinene som har adgang til IOP-planene (i praksis er det lærermaskinene). På denne serveren må brukerne logge seg inn med et annet brukernavn og et mer krevende passord. Pålogging skjer via VNC-klientprogramvare gjennom enn SSH-tunnel. 4.3 Spes.ped.-programmer Planen vår er at det er bare spesielle ped.-programmer som skal kjøres i Windows98 alle andre programmer skal kjøres i Linux. Vi har satt i gang et arbeid for å avklare på hvilke maskiner elever jobber med ped.-programmer, slik at vi kan ta hensyn til dette ved innføringen av Linux. De to løsningene vi har tenkt er 1) å kjøre en Win98-partisjon på alle maskiner som bare er beregnet på ped.-programmer, og 2) få programmet til å virke under Linux ved hjelp av Wine. Hjelpemiddelsentralmaskinene lever, som vi skrev i innledningen, sitt eget liv utenfor nettverket og denne planen. Det er opp til den faglig ansvarlige lærer å passe på at maskinen blir brukt til det den er bestilt til. IKT-ansvarlige på skolen har selvfølgelig ansvar for driften av maskinene, men vi ønsker i utgangspunktet ikke å ha dem knyttet opp til skolens nettverksløsning. 12

13 4.4 Musikk Musikkavdelingen har en maskin med Windows som blir satt ut januar Vi har tenkt at de skal ende opp med tre multimediamaskiner i løpet av Hvilke programmer som skal ligge på maskinen må bestemmes av faglærerne, og det må vurderes hvilket budsjett en del av disse utgiftene skal tas fra. Plan for bruk av IKT i musikk må utarbeids av faglærerne, gjerne i samarbeid med IKT-ansvarlige. 4.5 Kunst og håndverk Kunst og håndverk bruker i dag datamaskinene på mediateket til å lære opp elever i Adobe Photoshop v5.5. Dette programmet er enda ikke laget for Linux, men det finnes et gratis program som kalles The Gimp. Dette programmet er omtrent identisk når det gjelder funksjonalitet og muligheter i forhold til Photoshop. Den fysiske tilgjengeligheten faget trenger er løst gjennom datarommene for elevene og programmene som eksisterer der. 4.6 A/V-gruppe Vi ønsker å opprette en A/V-gruppe på skolen. Dette skal være en elevgruppe som får opplæring av lærer, og skal dekke skolens behov for digital redigering og produksjon av lyd og bilde. På sikt ville det være interessant om det var mulig å gi denne gruppen ansvar for dokumentering av ulike aktiviteter på skolen. Denne gruppen trenger et eget rom med to gode multimediamaskiner med FireWire-porter og digitalt videokamera. 13

14 5 Nettverk og drift av systemet 5.1 Nettverk Vi vil dele nettverket på skolen opp i flere segmenter for å spre nettverksbelastningen: Server-rom Datarom 1Gbit/s 100Mbit/s Nettverksskap i vest- og østbygg 100Mbit/s 100Mbit/s Avd. III Avd. I+II Dette er nødvendig fordi vi planlegger å burde terminalklienter som krever betraktelig mer båndbredde enn en løsning med arbeidsstasjoner. Vi må også vurdere om elev- og lærernett skal være fysisk atskilt gjennom svitsj. Det må også vurderes om det skal egne servere på datarommene eller om de også skal stå på server-rommet. 5.2 Serverløsninger Vi ser for oss denne serverløsningen: 5x Linux klientservere (max RAM + 2 CPUer) + evt. RAID-0 Linux filserver med autentifisering (RAID-1) Linux IOP-server (sikker server) Linux web-server Linux backupserver Linux brannmur Win2000-server for Windowsbaserte serverprogrammer: Mikromarc og e-post. Windows 2000-serveren og 7 av Linux-serverne er allerede kjøpt inn. De andre vil kjøpes inn etter behov Klientservere Vi har foreløpig to klientservere en for elevmaskinene og en for lærermaskinene. All autentifisering foregår via NIS mot filserveren. Begge serverne kjører K12LTSP v3.1.2 med OpenOffice v1.1 på bokmål/nynorsk installert i tillegg. 14

15 5.2.2 E-post-server Vi har i dag en ubegrenset lisens på en e-post-server på Windows 2000-serveren (MDaemon). Vi skal flytte hele e-post- og webmail-serveren over til filserveren (Exim og OpenWebmail) Web-server Vi bruker i dag EZ-Publish sin CMS-løsning, og kommer til å holde oss til den fremover IOP-serveren Denne serveren er enda ikke satt opp, men vi har som mål å få den opp i løpet av våren Sikkerhetskopiserver Det satt opp en server som tar daglig sikkerhetskopi av alle hjemmeområder, fellesområder og viktige systemmapper. 5.3 Drift av systemet Et av hovedpoengene i vår driftløsning er at vi kan kjøre terminalklienter mot serverne. Dette er mye enklere å drift og nærmest en nødvendighet i vår plan. Vi skal klare å drifte Terminalklienter og 4/5 servere, men å drifte 176 arbeidsstasjoner med 2 servere vil kreve mer personressurser enn det vi har tilgjengelig (og mer enn det vi kommer til å få noen gang). Vi mener vår driftsløsning er realistisk med de personalressursene vi har fordi: vi bruker terminalklienter (som i seg selv ikke krever særlig vedlikehold) vi får ny elektronikk i nett og i maskiner Linux er en stabil plattform det vil være en helhetlig løsning (siden alt er på Linux-plattformen) det er to kompetente IKT-personer ved skolen som kan ta ansvaret for dette det er knyttet et stort fagmiljø til Linux som alltid er villige til å hjelpe det er en nasjonal satsing på Linux ( tilvalgsfaggruppen tar seg av maskinbygging og vedlikehold av maskinvaren på klientene. 5.4 Rom Alle serverne står på bakrommet i mediateket som kommer til å være skolens serverrom. I de nyoppussede delene av skolen er det lagt opp ny infrastruktur og satt opp ny nettverksskap. De fire hovedbyggene er koblet sammen med fiber til serverrommet. 15

16 6 Plan for økonomiske ressurser De økonomiske ressursene for IKT-arbeidet kommer fra skolens eget budsjett og fra kommunens IKT-satsing. Skolen får i dag en 33 % IKT-stilling fra kommunen og supplerer selv 27 % til den IKT-ansvarlige. Undervisningsinspektør Odin Nøsen har bruker en del av stillingen sin som undervisningsinspektør knyttet til IKT. Planen vi har laget er satt opp ut i fra at disse ressursene ikke reduseres. Skolen selv har budsjettert med ,- kr til drift av IKT i Kommunen har satt av ,- kr fordelt mellom de tre skolene i kommunen i forhold til investering til elevene, men fordelingen er enda ikke bestemt. I fjor fikk skolen ,- kr av tilsvarende midler fra kommunen. Kommunen har i 2003 satt av ,- kr på deling mellom de tre skolene i kommunen i forhold til de ansatte, men fordelingen er enda ikke bestemt. To viktige forutsetninger for vår planlegging er at vi kjører Linux med gratis programvare og at vi har en elevgruppe som bygger maskinene til skolen. Her følger tallmateriale vi har tatt utgangspunkt i under planleggingen av økonomiplanen (priser pr. aug.-03): Innkjøp pr. maskin Pris inkl. mva. Kommentar Elevmaskin 4500,- kr Med 17 CRT-skjerm. Lærermaskin 6500,- kr Med 15 LCD-skjerm. WindowXP prof. 1700,- kr OEM-lisens for nye maskiner. Microsoft Office-lisens 274,- kr pr. år 1370,- kr i løpet av en maskins levetid. Microsoft CAL-lisens 203,- kr pr. år 1015,- kr i løpet av en maskins levetid. Linux Gratis Vi bruker foreløpig K12LTSP v3.1.2 OpenOffice (win/linux) Gratis Vi bruker OpenOffice v1.1 bokmål/nynorsk 6.1 Elevmaskiner Samlet sett ønsker vi 130 elevmaskiner. En maskin blir avskrevet i løpet av 5 år, så det er nødvendig å kjøpe inn 26 maskiner i året for å holde maskinparken oppdatert. En ny elevmaskin koster 4500,- kr, og prisen for 26 nye maskiner blir da ,- kr. Dette blir en årlig utgift som skolen må dekke selv, siden kommunen foreløpig ikke setter inn andre penger enn til den administrative IKT-satsingen. Vi har tenkt at skolen bygger opp maskinparken slik at alle 130 maskinene er på plass etter 5 år og følger da den normale utbyttingen av maskiner under oppbyggingen. Klarer vi ikke å lage plass til ,- kr i året, må vi redusere den samlede maskinparken på skolen fra 130 maskiner ned til et antall vi klarer utskiftnings- / driftsutgiftene for ,- kr i året er en helt kurant drifts- / investeringsutgift hvis vi bruker deler av skolens driftsbudsjett for IKT og kommunen fremover legger penger i investeringspotten til skolen. 16

17 6.2 Lærermaskiner Samlet sett ønsker vi = 46 maskiner til lærerne, SFO, spes.ped./rådgiver, IKTansvarlig og administrasjonen. Med en avskriving på 5 år og innkjøpspris på 6500,- kr blir da den årlige utgiften for utskifting på ,- kr. I forhold til kommunens ,- kr til den administrative IKT-satsingen tar vi utgangspunkt i at de blir fordelt i forhold til elevtall, og da med en omtrentlig fordeling på 600/600/400 til Harestad/Grødem/Goa. Det betyr at Harestad skole får omtrent ,- kr av denne potten fra kommunen. Dette er nok penger for å kunne holde maskinparken ved like. Skolen vil ikke ha problemer med å opprettholdet antallet maskiner hvis vi bruker deler av skolens driftsbudsjett og kommunen også her legger noe investeringspenger inn hvert år. Tidsplan for bruk av de tenkte midlene kommunen tildeler skolen: Når Midler Innkjøp og bruk Våren , ,- 1 terminalserver 1 bærbar PC Høsten ,- 15 lærermaskiner (som må bygges) Januar ,- 1 terminalserver Våren ,- 10 lærermaskiner Høsten ,- 10 lærermaskiner Året , , , , ,- 11 lærermaskiner 1 terminalserver 1 nettverksskriver Nettverkselektronikk 1 bærbar PC Året , , ,-? SUM ,- 1 terminalserver 2 prosjektører (2 til datarom) 2 nettverksskrivere En mulighet som krever oppfølging Det er mulig å gi lærerne hver sin PC i løpet av perioden hvis kommunen beholder tildelingen til skolene på ,- kr hvert år hele denne perioden. Harestad vil da motta ,- kr i løpet av disse fire årene, og hvis vi gir en PC hvor hver fulle stilling knyttet til Harestad skole vil det koste (80 stillinger x 6500,- kr =) ,- kr. Vi vil da fremdeles ha råd til å kjøpe annet nødvendig utstyr til administrasjonen. Dette er noe vi dessverre ikke kan anbefale, til tross for at dette hadde vært en meget spennende vei å gå. Vi har rett og slett ikke råd til å opprettholde 80 maskiner i en fem års utskiftning uten en større ressurstildeling fra kommunen. Dette vil medføre en ekstrautgift på 16 lærermaskiner i året (16 x 6500,- kr = ,- kr) som da er en del penger men du verden så spennende om alle lærerne kunne hatt sin egen personlige datamaskin på arbeidsplassen sin! 17

18 6.3 Personalressurser Skolen har som sagt satset en del egne midler på IKT-personalet. I tillegg til kommunens 33% har skolen bevilget 27% til henholdsvis IKT-ansvarlige (som har de 33% fra kommunen). Odin (som arbeider som undervisningsinspektør i ledelsen) har flytende del av stillingen sin knyttet til IKT. Dette mener vi er en positiv satsing i og med at IKT-ansvarlige får god tid til driften av IKT (og ikke blir forstyrret av undervisning) og at Odin (som også har stor fleksibilitet i jobben) gir tyngde til ulike planer og ønsker siden han sitter jobber i ledelsen. Vi mener at systemet vi har skissert på 176 terminalklienter er mulig å drifte for en person i 100% IKT-stilling (som har kjennskap til Linux). 176 arbeidsstasjoner ville krevd en betraktelig større personalressurs enn den vi ser er mulig å få. Om denne planen blir fulgt er ville det være nyttig om de IKT-ansvarlige fikk anledning til å delta på kurs om Linux, terminalklienter, OpenOffice o.l. Da ville det bygge seg opp et viktig kompetansesenter på skolen, som de andre skolene i kommunene kunne dra nytte av om det skulle være aktuelt. Med stor sannsynlighet ville det også være av interesse for andre skoler og kommuner som også ønsker å gå samme vei som vi ønsker. 6.4 Forslag til inndekning av løpende utgifter Utskifting av elevmaskiner (x26) Utskifting av lærermaskiner (x10) SUM ,- kr ,- kr ,- kr Det er klart at summen på ,- kr klarer ikke skolen å dekke inn på sitt ordinære IKTbudsjett på ,- kr. Vi er avhengige av at kommunen hvert år (etter 2006) legger av penger til utskifting av IKT-utstyr, som vil være ca ,- kr i året noe vi synes ikke er så mye penger tatt i betraktning at det sørger for en dekning på 176 maskiner og gir mange gode muligheter for elever og lærere. Før 2006 er vi avhengige av at kommunen fortsetter å tildele investeringsressurser til elevmaskiner og ansattmaskiner som de gjør i år. Alternativet er å skjære ned på maskiner til skolen selv klarer å dekke inn utskiftningen etter 2006 (f.eks. samlet 60 elevmaskiner og 25 lærermaskiner til som blir en utgift på ,- kr i året). Det ville da medføre at vi måtte skrive om på en del av målene for hvordan IKT skal brukes på skolen både av elever og lærere. 18

19 7 To alternativer Ingen plan er komplett uten et alternativ, og vi har laget to. Det er mange argumenter for og mot begge alternativene og mange punkter som må diskuteres, men vi føler at det er viktig at vi i hovedtrekk presenterer dem. Det første alternativet er at vi ikke går over til Linux, men fortsetter med Windows som grunnplatform. Det andre alternativet forutsetter Linux, men vurderer en annen måte å tildele de økonomiske ressursene. Begge planene er nå uaktuelle, men det kan være interessant å se hvilke alternativer vi kunne hatt før vi gikk den veien vi har tatt. 7.1 Plan B I dette tilfelle går alternativet ut på å beholde Windows-platformen vi nå har. Vi har argumentert en del for hva som er bra ved å gå over til Linux og gratis-programmer og alle disse argumentene inneholder da også en kritikk av den løsning vi har per dags dato. De to hovedargumentene mot å beholde Windows-platformen er pris per maskin med lisens og vedlikehold av en maskinpark med arbeidsstasjoner. Ett hovedargument for er rett og slett at Windows er det systemet de fleste har hjemme med alle de fordeler det fører med seg. Beholder vi Windows-platformen må vi uansett meget snart oppdragere maskinparken, og hver enkelt maskin vil koste mer pga. lisenser og økt maskinkrav. Med de tallene vi har brukt tidligere i planen vil regnestykket da se slik ut i forhold til årlig utskifting av maskiner: Regnestykke med Windows-arbeidsstasjon Hvem Maskiner og lisenser Pris (antall x (deler + lisenser)) Elever 26 maskiner i året 26 x ( ) = ,- kr Lærere 10 maskiner i året 10 x ( ) = ,- kr Årlig utgift = ,- kr Av de ,- kr utgjør lisensavgiftene altså ,- kr. Det er en økning på 57% i forhold til plan A! Her har vi ikke tatt høyde for at Microsofts systemer krever bedre maskinvare enn det du vil få for 4500,- og 6500,- kr per maskin. Gjennom et grovt overslag kan vi si at maskinene må være 2000,- kr dyrere for tilfredsstillende å kunne kjøre WindowsXP i fem år. Da blir summen for årlig utskifting på ,- kr (som er en økning på 94%!). Velger vi dette alternativet må vi enten bevilge betraktelig mer penger på skolens (og kommunens) budsjett bare til nyinnkjøp for å holde maskinparken oppgradert, eller begrense antallet maskiner som skal være tilgjengelig for elever og lærere. En må også vurdere ressursen til IKT-ansvarlig ettersom arbeidsstasjoner i nettverk krever mer vedlikehold enn terminaler. 19

20 7.1.2 Regnestykke med Windows-klient mot klient-server I løpet av sommeren 2003 kom Microsoft ut med et tilbud på lisenser for rene klientløsninger (CAL-lisensen) for skolene, og vi har nå satt opp et regnestykke for dette også. Hvem Maskiner og lisenser Pris (antall x (deler + lisenser)) Elever 26 maskiner i året 26 x ( ) = ,- kr Lærere 10 maskiner i året 10 x ( ) = ,- kr Årlig utgift = ,- kr (merk at lisensavgiftene er her beregnet ut i fra en 5-års periode.) Dette er da en økning på 44% i forhold til Plan A. I tillegg trengs det Win2000- klientserverlisenser som vi ikke har tatt med i dette regnestykket, men det ser ut til at prisen for en Win2000-klientserverlisens ligger rundt 5000,- til 7000,- kr. pr. server (man kan bruke samme maskinvare som vi bruker til Linux-serverne, så det vil ikke være merutgifter i forhold til maskinvaren). Denne løsningen er enklere å vedlikeholde en windows-arbeidsstasjoner. Den likner mer på linux-løsningen, men det vil være enklere å vedlikeholde programmer pga. windowskompabiliteten (sin det er Microsoft ). Vår beregning av ulikheter i driftsutgifter er nokså lik rapporten fra AAD/NHDundersøkelsen som er tatt med i Statskonsults rapport om Linux i skolen (se vedlegg 1). 7.2 Plan C Fem år er lang tid, og det skjer veldig mye på IKT-fronten i løpet av de årene. Det er kanskje ikke så klokt å planlegge en jevn utskiftning av maskiner slik vi har planlagt. Kanskje det er bedre å si at vi kjøper inn alt vi trenger av maskiner og programvare nå så drifter vi det i fem år før vi tar nye valg i forhold til hva som er vanlig da, og kjøper inn alt på nytt til de neste fem årene. Vi er fult klar over at det er vanskelig å kunne bruke så mye penger på så kort tid innenfor et svært avgrenset område, men det er i det minste en annen måte å tenke tildelingen på. F.eks. kunne de ,- kr i 2003 gå til maskiner til lærerne ved Harestad skole, en terminalserver, to nettverksskrivere og noe nettverkselektronikk da vil alle lærerne være oppe å gå i løpet av ett år, og det vil ikke være nødvendig med noen nye investeringer før i I 2004 kan Grødem få de ,- kr og i 2005 kan Goa få pengene, mens i 2006 kan kommunen spare ,- kr fordi ingen skoler trenger investeringer i lærermaskiner før først i 2008! Skal vi gjøre det samme med elevene på ett år koster det ,- kr og det er mange penger på ett år Alternativet vi har lagt opp til i hovedplanen vår vil alltid være sårbar for at det plutselig kommer en IKT-teknologi alle bare må ha. Da kan vi risikere at vi sitter med en maskinpark vi ikke kan bruke og vi må gjøre en masse nye investeringer som går langt ut over den planen vi har laget nå. Dette unngår vi meget effektivt med Plan C. 20

21 8 Oppsummering Kort oppsummering over de viktigste satsingspunktene: Elevfokusert satsing derfor satser vi i utgangspunktet på maskintilgang for lærerne. 130 elevmaskiner fordelt på datarom, mediatek og basestasjoner. Maskinparken bygges opp i løpet av 5 år ved hjelp av kommunens og skolens midler. 1 lærermaskin per 2 lærere (til sammen 46 maskiner når vi tar med administrasjonen). Maskinparken bygges opp ved hjelp av kommunens midler til IKT-investeringer for ansatte. Overgang til Linux, terminalklienter og linux-basert programvare for elever og lærere. Vi sparer her betraktelige summer på lisenser og ressurser til drift som gjør at vi kan ha 130 elevmaskiner og 46 ansattmaskiner. Det årlige utskiftingsutgiften i forhold til maskinvare er ,- kr, der skolen trenger ,- i året av kommunen etter 2006 for å dekke dette opp i tillegg til driften. 21

22 9 Helt til slutt 9.1 En kort teknisk oppsummering av hvor vi står og hvor vi vil gå Vi gikk over til Linux i skolen ved skolestart 2003, etter en planleggingsperiode som begynte i slutten av Etter en del testing bestemte vi oss for å bruke K12LTSP-distrubusjonen ( til fordel for Skolelinux ( Dette skyldtes en del tekniske problemer med Skolelinux (som vi enda ikke har noen gode svar på). Vi er åpne for andre distrubusjoner, men er så langt godt fornøyd med K12 v3.1.2 (vi venter med v4.0 til den er kommet til 4.1). Vår erfaring er at K12 v4.0 er ikke stabil nok enda til den bruker vi har (og vi regner med at det er knyttet til LTSP v4.0). Harestad skole er en skole med ca. 600 elever og ca. 100 ansatte. Alle lærere og elever kjører Linux (ledelsen kjører Win2k pga. oppkobling mot administrasjonssystemene i kommunen) - og det er bare enkelte spesialmaskiner som har Win98/2k/XP i forbindelse med spes.ped.-programvare. Elevene får eget brukernavn, passord og e-post når de begynner i 4. klasse. En elevmaskin er en "vanlig" maskin med 17" CRT-skjerm, mens en lærermaskin skal være lydløs og ha en 15" eller 17" LCD-skjerm (og det skal være 1 PC pr. 2 lærere). Forresten... når du kobler ut harddisken i gamle maskiner lager ikke et datarom på 30 maskiner særlig mye lyd - og det er kjekt å oppleve :-) Vi har pr. i dag (5. februar-04) rundt 100 tynne klienter, og ved utgangen av 2004 vil vi ha rundt 150. Vi kjører en server som jobber som fil-, autentifiserings-, epost-, printer- og webmail-server, to tynnklientservere (den tredje er på vei inn i serverrommet) og sist, men ikke minst, en backupserver. Utenom disse maskinene har vi en webserver (ez-publish), en brannmur (SmoothWall) og en windows2000-server (gammel server som enda drifter MikroMarc for biblioteket). Vi kjører som sagt K12 v3.1.2, men har lagt inn OpenOffice v1.1 på bokmål/nynorsk. Vi har et rent 100mbit nettverk på hele skolen, men har et 1gbit-backbone i serverrommet og ut mot de ulike skolebyggene. Vi har satt opp og drifter alt dette selv uten noen ekstern hjelp (annet enn normal bruk av e- postlister o.l.). Skolen har satt at en 60% ressurs til den som skal drifte og ha ansvaret for utviklingen (i tillegg til at en i ledelsen også er involvert). Det sier seg selv at disse to har grei peiling på Linux. Det er nå betraktelig mindre driftsjobbing for IKT-ansvarlige enn da vi hadde et windows-nettverk oppe med en Win2k-server og ca. 35 Win98SE-maskiner. Innen 2006 skal vi ha minst 175 tynne klienter og 5 terminalservere i klynge (antakeligvis ved hjelp av OpenMOSIX).... og vi er veldig stolte av dette :-) 9.2 Og til slutt litt politikk... Vi kunne godt tenke oss at Skolelinux heller jobbet for en fornorsking og en god norsk dokumentering av K12-prosjektet (i stedet for å finne opp alt selv :-) - noe i retning av det danskene har gjort på Dette er en diskusjon vi ikke helt vet hvordan vi skal begynne, men det hadde vært kjekt å kunne presentere den et sted... 22

23 A. Vedlegg 1 Utdrag fra Statskonsult, rapport 2003/24: 4.1 AAD/NHD undersøkelsen Parallelt med denne undersøkelsen er det blitt gjennomført en undersøkelse om Linux og annen åpen programvare i regi av AAD og NHD. Vi har vært med på å utforme og innhente en del informasjon til AAD/NHD undersøkelsen. Denne undersøkelsen ser på Linux i et bredere perspektiv, men har gjort noen økono-miske beregninger rundt bruk av Skolelinux. Istedenfor å gjøre den samme jobben to ganger bruker vi de økonomiske analysene fra den parallelle under-søkelsen. Undersøkelsen viser at det er økonomisk fordelaktig å benytte Skolelinux på tynne klienter istedenfor å bruke tykke eller tynne Windows-klienter. Følgende er hentet fra AAD/NHD undersøkelsen: Scenarier for bruk på skole Det er tatt utgangspunkt i en grunnskole som ønsker seg 60 elev- og lærermaskiner med operativsystem og kontorpakke. Vi har forutsatt at dagens maskinpark er foreldet og må byttes ut i alle scenarier, men at skolen allerede har bredbåndsaksess og et lokalnett. Eventuell restverdi etter estimert levetid på seks år er ikke tatt hensyn til, og vi har brukt en diskonteringsrente på 6 % p.a. Basert på dette er det utviklet tre scenarier: A. Windows tykk: Man kjøper inn 60 nye PC-er som er kraftige nok til å bruke operativsystemet Windows XP. B. Windows tynn: I stedet for å bruke PC-er kjøper man rimelige tynne klienter hvor datalagring og prosessering skjer på skolens tjenermaskiner. Man bruker Windows som operativsystem både på tjener- og klientmaskiner. C. Skolelinux. Man setter opp et miljø med tynne klienter og bruk av Skolelinux sin Linux-variant. Tabell 6 viser resultatene fra analysen. Det dyreste scenariet er Scenario A (Windows tykk klient) som er over 2,5 ganger så dyrt som Scenario C (Skolelinux). Scenario B (Windows tynn klient) er estimert til å koste 63 % av scenariet Scenario A, og Scenario C er beregnet til å koste 40 % av Scenario A. Av dette kan man trekke to konklusjoner: Overgang til tynne klienter, uansett om det er Windows eller Linux, er økonomisk fordelaktig, og betyr i vårt eksempel en besparelse på rundt 1,1 millioner NOK over 6 år. Bruk av Skolelinux er den mest fordelaktige løsningen, og betyr en besparelse på rundt 0,6 millioner i tillegg til besparelsen ved overgang til tynne klienter på 1,1 millioner. 23

24 Reduksjonen i beregnede kostnader kommer i noen grad fra reduserte kostnader til maskinvare og lisenser. Men det er særlig den kraftige nedgangen i driftskostnader som gjør tynnklient-nettverk, og spesielt de som er basert på Skolelinux, til det mest økonomiske alternativet. Over 70 % av forskjellen mellom Scenario C og Scenario A skyldes reduserte driftskostnader. Som utdraget fra AAD/NHD rapporten viser, er Skolelinux det økonomisk gunstigste alternativet for en skole hvis de ønsker å oppgradere sin eksisterende maskinpark, eller øke antall maskiner på skolen. Som nevnt tidligere er det ikke slik at det er 1 PC per elev i norske skoler, og mangelen på nok datautstyr er den største utfordringen for skolene. 24