Svar på spørsmål vedrørende Rådmannens forslag til Økonomiplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Svar på spørsmål vedrørende Rådmannens forslag til Økonomiplan 2008-2011"

Transkript

1 Notat Arkivkode : E 145 Saksnr. : Saksbeh. : Hilde Vikan m. fl. Til : Gruppelederne i Sandnes bystyre Fra : Rådmannen Dato : 31. oktober 2007 Kopi : Rådmannens ledergruppe Svar på spørsmål vedrørende Rådmannens forslag til Økonomiplan Etter fremleggelsen av rådmannens forslag til økonomiplan har det kommet diverse spørsmål fra de politiske partiene. Dette er notat nr 1 med svar på spørsmål i forhold til enkelte tiltak i økonomiplan OPPVEKST SKOLER 1. Det ønskes en dypere utredning av de forslagene som går på endring i skolestruktur: Hvilke skoler skal elevene gå på? Hvor mange elever er det snakk om? Hvor lenge skal midlertidige løsninger vare? (Soma) Antall Endret Økt Netto Renhold Vaktmester SUM ÅRLIG HØST timer pr Skoler Elever basisbeløp skyss endring år Kostnader Kostnader ENDRING EFFEKT Soma Hommersåk Høle 8-10 tr Til sammen Basisbeløpet foreslås endret til å gjelde ordinær barneskole for resultatenhetene Stangeland og Maudland skoler. På Høle foreslås basisbeløpet endret til å gjelde en fådelt barneskole (tilsvarende Sviland). Det er estimert at skyssutgiftene vil øke med 50% for Soma og Hommersåk elevene og 75% for Høle-elevene. Stenging av Soma skole er forutsatt å vare i 3 skoleår. Det er ikke forventet innsparing på vedlikehold og renhold på Høle. For flere detaljer om skolestruktur henvises det til side 103 og utover i Svart hefte. 2. Hvor mye blir kronebeløpet per elev redusert med som følge av innsparingene på skole? Tiltak 1. Generell innsparing alle enheter Tiltak 2. Justert elevressurs ned til ASSS nivå utgjør Til sammen kr 272 pr elev. kr 870 pr elev. kr pr elev. Kronebeløpet pr elev 1-7 trinn før innsparing er kr og for 8-10 trinn kr Etter innsparingene er kronebeløpet pr elev 1-7 trinn kr og kr for 8-10 trinn. Reduksjonen i elevressursene tilsvarer en reduksjon på ca 500 undervisningstimer pr uke. Side 1 av 20

2 3. Er det budsjettert med midler til kulturintegrasjon for minoritetsspråklige i skolen? Det er ikke avsatt beløp fra Den kulturelle skolesekken spesielt rettet mot minoritetsspråklige; - de deltar på lik linje med alle andre i alle tiltak som realiseres på skolene. 4. Får rektorer overtidsbetaling? Får rektorer overtidsbetaling hvis de stiller som vikar for lærer? Rektorene er omfattet av kommunens lederavtale, og har ikke overtidsbetalt. De får heller ikke ekstra godtgjøring dersom de tar vikartimer. 5. Hvor mange nye klasserom trenger vi for å dimensjonere Smeaheia skole som en 1-7 skole med 2 paralleller, eventuelt 1,5 paralleller, dvs 2 paralleller på 1-4 trinn og 1 parallell på 5-7 trinn? Med bruk av veiledende arealnorm for skolebygg i Sandnes og med grunnlag i at skolebyget i dag er utbygd som 1 parallell skole for 1-7 trinn utløses følgende nye behov: Utvidelse til 2 paralleller 1-7 trinn Utvidelse til 2 paralleller 1-4 trinn Baserom 6 rom, totalt 360 m 2 3 rom, totalt 180 m 2 Baserom 1 trinn 1 rom, totalt 80 m 2 1 rom, totalt 80 m 2 Grupperom 7 rom, totalt 105 m 2 4 rom, totalt 60 m 2 Gr.rom sped.underv 2 rom, totalt 16 m 2 1 rom, totalt 8 m 2 Elevgarderober Totalt 105 m 2 Totalt 60 m 2 Mediaktekareal Totalt 140 m 2 Totalt 80 m 2 Sum undervisn.areal 806 m 2 netto areal 468 m 2 netto areal SFO lokaler 1 base, totalt 50 m 2 1 base totalt 50 m 2 Arb.plass og garderobe for lærere Totalt 105 m 2 Totalt 60 m 2 Personalrom Totalt 63 m 2 Totalt 60 m 2 Sum estimert netto arealbehov Totalt m 2 Totalt 614 m 2 Eventuelt behov om ytterligere utvidelser av arealer i administrative funksjoner, vil avhenge av valg av løsning for tilbygg/nybygg og plassering av dette i forhold til dagens skolebygg. Tilsvarende vurderinger må også gjøres konkret med hensyn til mediatekfasiliteter og SFO lokaler. OPPVEKST BARN OG UNGE 6. Soma skole er foreslått brukt til barnehage. Hvor mye er det budsjettert med i investeringsmidler for å bygge om skolen til barnehage? Hvor mye er det budsjettert med i investeringsmidler for å tilbakeføre bygget til skole? Kostnader for ombygging av Soma skole til barnehage og tilbakeføring til skole er kalkulert til kr 15,5 millioner brutto. I dette beløpet er det tatt høyde for uforutsette utgifter på kr 2,2 millioner og prisstigning på kr 2,3 mill. Inventar og utstyr utgjør kr 2 mill. Inventar og utstyr kan overføres til Brueland. Investeringstilskudd til midlertidige plasser vil utgjøre ca 1 million kroner. Side 2 av 20

3 Skjønnsmidlene for disse barnehageplassene vil utgjøre 2,3 millioner i 2008 og vil i tillegg til drift dekke renter og avdrag på låneopptaket. 7. Sandvedhaugen barnehage. Det er budsjettert med små beløp på mange barnehager. Noen er minus og noen er pluss. Det bes om en nærmere forklaring enn det som står i teksten. I økonomiplan ble det budsjettert med en rekke nye barnehager med oppstart i Budsjettene for de nye barnehagene ble i forrige økonomiplan budsjettert samlet for alle barnehagene i ett tiltak (nr 6 i økonomiplan ). I årets økonomiplan har man valgt å splitte tiltaket opp, slik at hvert enkelt prosjekt blir mer synlig. I de fleste prosjektene er oppstartstidspunktet blitt utsatt fra 2007 til 2008, med unntak av åpning av midlertidige plasser tilknyttet Varatun og Porsholen barnehage. Endring i oppstartstidspunkt og enkelte endring i sammensetningen av barnegrupper, gir utslag i endrede budsjetter. Tiltak nr 15 til 20 er korrigeringer av kalkyler i forhold til budsjett som lå til grunn for økonomiplan (Korrigeringer i forhold til ugifter som er innarbeidet i basisbudsjett). Dette sikrer riktig budsjettering i 2008 ved at vi korrigerer for alle kjente endringer i barnehagene. Prosjekterte barnehager på Sandnes sykehus og Smeaheia II (tiltak nr 21 og nr 22) utgår, og budsjettet reverseres. Disse midlene er med på å finansiere Sandvedhaugen barnehage (tiltak nr 23). Denne barnehagen, samt Høle og Ganddal barnehage er nye kalkyler for oppstart av nye barnehager. Det presiseres at det i tiltakene ligger lønnsmidler (1 måned ekstra lønnsmidler første år til oppstart av ny barnehage/avdeling) og driftsmidler, fratrukket foreldrebetaling, matpenger og statstilskudd. 8. Hvor mange midlertidige stillinger er det i barnehagene? Det finnes ingen midlertidige stillinger i Sandnes kommune. Dersom spørsmålet er tenkt i forbindelse med de midlertidige barnehagene, presiseres det at det i disse barnehagene blir opprettet faste barnehageplasser, og også faste stillinger. Både barnehageplassene og de ansatte skal flyttes over i et permanent bygg/barnehage. Dersom man tenker på vikarer som midlertidige stillinger, finnes det pr dags dato omtrent 36 vikariater 1 i de kommunale barnehagene i Sandnes kommune, og 10 i Styrket barnehage. (Styrket barnehage har ansvar for det spesialpedagogiske tilbudet i private og kommunale barnehager, i tillegg til å tildele midler til forsterket bemanning i forhold til barnegrupper med barn som trenger ekstra hjelp og støtte). En stor del av vikarene er ansatt i en annen fast stilling i kommunen, og har vikariater som supplement til sin faste stilling, eller har permisjon uten lønn fra sin faste stilling. 9. Hvilken stillingsbrøk har styrer på Vatne barnehage? 86,67% styrerstilling 1 Vikariater benyttes kun ved behov når fast ansatte har omsorgspermisjon, langtidssykemeldte eller tilsvarende. Side 3 av 20

4 10. Barnehagetilsyn kommunale- og private barnehager. Hva koster dette? Tilsynet er en del av de oppgaver kommunen har som barnehagemyndighet. Tilsyn foregår både som en gjennomgående veiledning og kontroll, og ved mer periodisk og metodisk tilsyn. Tilsyn kan være: Tilsyn gjennom samordnet opptak til barnehageplass: En driver så langt som mulig kontroll ved at opptaksreglene blir fulgt i henhold til Lov om barnehager og den enkelte barnehages egne regler. Tilsyn ved tildeling av midler. En har en plikt til å kontrollere at midlene blir brukt til formålet, og at barnehagen har areal nok til den aktiviteten de får tildelt penger i forhold til. Tilsyn gjennom kontroll av årsmeldinger. Nærmere 60 årsmeldinger gjennomgås for sjekk av antall barn/ oppholdstid/ areal/antall ansatte/ dispensasjoner Tilsyn gjennom gjennomgang av egenrapporteringer i forhold til drift og pedagogisk arbeid (30 stk hvert år) Innhenting av årsplaner fra 60 barnehager. Tilsynsbesøk i minimum 8 barnehager hvert år. Tilsynsbesøk i nye barnehager. Tilsynsbesøk, eller oppfølging i forbindelse med bekymring omkring en barnehages drift. Behandling av søknader om dispensasjon. Det er ikke foretatt kartlegging av kostnader eller tidfesting av tilsynsarbeidet. All forberedelse, etterarbeid og oppfølging av det periodiske tilsyn skjer hovedsakelig av en person, men ved tilsynsbesøk og gjennomgang av rapporter med mer, kan opp til tre rådgivere i fagstab være opptatt med dette i mange dager. En går heller aldri alene på tilsynsbesøk i barnehage. Det er derfor ikke mulig å stipulere eksakt hvor mye dette koster. Det må i så fall utføres en kartlegging over en tidsperiode. 11. Har vi inngått avtaler som binder oss til et spesielt Norwegean Wood prosjekt på Brueland barnehage eller kan vi bygge en "vanlig barnehage", dvs et nytt prosjekt. Prosjekteringen og anbudskonkurransegrunnlag for Brueland barnhage er utformet i henhold til Norwegian Wood kriterier. Å omgjøre prosjektet til ordinær utvidelse av barnehagen, vil kreve en omprosjektering, for så å benytte dette i et revidert anbudsgrunnlag. Videre må foreliggende kontrakter med tilhørende kostnader gjøres opp og avsluttes. Hver enkelt kontrakt må gjennomgås i henhold til kontraktsbetingelser for å få frem det komplette kostnadsbildet for en permanent terminering. I bsak 53/07 godkjente bystyret kostnadsoverslag I for prosjektet og det har etter dette vært avholdt anbudskonkurranse. Med den situasjonen som er i bygge- og anleggsmarkedet for tiden er resultatene som er mottatt uakseptable, dette uavhengig av om prosjektet er Norwegian Wood eller ikke. Den reelle konkurransen i markedet om byggeoppdrag erfares nå som manglende. Modulbygg markedet er et unntak. Avholdte konkurranser om modulbygg viser tilbudsresultater innfor akseptable rammer. Side 4 av 20

5 12. Hvor mange ansatte skal til for å ha en forsvarlig PPT? PPT skal gjøre en sakkyndig vurdering der loven krever det (jfr opplæringslova 5-3). Det skal gjøres en sakkyndig vurdering for barn med særlige behov både før og i skolepliktig alder ( 5-7 og 5-1). Videre skal PPT gjøre sakkyndige vurderinger for voksne som ikke har utbytte av ordinært opplæringstilbud ( 4A-2). PPT skal også hjelpe skole og legge til rette i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov ( 5-6). Fra Stortingsmelding 30 er det fokus på at "PPTs innsats i retning av systemrettet arbeid styrkes". Det skal også skje en styrking i PPT av utredning av elever med minoritetsspråklig bakgrunn. PPT skal også ha en viktig funksjon når det gjelder tiltrettelegging for de barna som ikke har rett til spesialundervisning, men som "strever med å tilegne seg tilstrekkelige ferdigheter". PPTs oppgaver favner også utover dette. Tjenesten er et viktig bindeledd til spesialisthelsetjenesten, og er sentral både i viderehenvisning og oppfølging. PPT bruker per i dag 11,5 fagstiling på sakkyndig vurdering (beregning gjort av Rogaland Revisjon). PPT har 14,5 årsverk. Ventelisten på sakkyndig vurdering varierer mellom 6 og 9 måneder. Det gjenstår da grovt talt 3 årsverk til å gjøre det resterende arbeidet. PPTs oppdrag er som vist ovenfor langt mer omfattende enn å skrive sak kyndige vurderinger. Resultatet av dette misforholdet har vært et gjennomgående høyt arbeidspress for de ansatte gjennom mange år, og en svært høy turnover. De ansatte har opplevd at de i liten grad får brukt hele sin fagkompetanse. Misnøyen fra samarbeidspartnere og andre er stor. Sandes PPT har per i dag den desidert laveste bemanningen per 1000 barn i hele Rogaland. Snittet for alle tjenestene er 2 fagpersoner per 1000 barn. For Sandnes er tallet 1,1. Dersom Sandnes skulle ha ligget på nivå med feks Stavanger eller Klepp, skulle Sandnes hatt fagstillinger totalt. Det vil si 6 flere enn i dag. (hentet fra rapporten til Rogaland Revisjon, kfr. sak til bystyret den ). Logopedhjelp til skolebarn blir i mange kommuner gitt av PPT. I Sandnes er dette lagt til Altona som har 2 logopedstillinger På bakgrunn av argumentene ovenfor bør Sandnes PPT ha en minimumsbemanning på 4 flere fagstillinger enn i dag. På sikt vil det også være et enda større behov, da Sandnes er en av de kommunene i landet som vokser hurtigst i befolkningsgruppen 0-18 år. Ved en øking med 4 fagstillinger vil tjenesten være på nivå med andre kommuner i Rogaland. Tjenesten ville da vært bemannet slik at den ville hatt mulighet på et forsvarlig vis å utføre det vide oppdraget som er påkrevet. Ventelistene ville mest sannsynlig kommet ned på et akseptabelt nivå og sjansen for å holde på de ansatte ville økt. Det er et stort behov for å snu trenden innen oppvekstsektoren, der ventetid for utredning, oppfølging og behandling ved flere av resultatenhetene er lang. Ønsket er å kunne sikre tidlig oppmerksomhet og intervensjon til barn og familier. Bystyret har bedt om, med utgangspunkt i PTT, en gjennomgang av hvordan disse hjelpetjenestene organiserer sine tjenester og hvordan arbeidet samordnes. Prosjekt tidlig og riktig hjelp er igangsatt, og resultatet av dette arbeidet vil bli lagt frem i egen sak til bystyret på nyåret. Side 5 av 20

6 LEVEKÅR 13. Tannhelsetjenesten for eldre. Er det budsjettert med transport av eldre til tannlege? Brukere som har langtidsplass på sykehjem ved kommunens bo- og aktivitetssenter har rett på gratis tannpleie, jfr forskrift om vederlag for opphold på institusjon. Bo- og aktivitetssentrene transporterer brukerne til tannpleier. Transportutgiftene dekkes med andre ord innenfor rammen til enhetenes budsjett. Når det gjelder brukere som har mottatt hjemmesykepleie i mer enn 3 måneder, har disse også rett til gratis tannpleie, jfr Tannhelsetjenesteloven. Brukere som mottar hjemmesykepleie må imidlertid dekke transport til og fra tannpleier selv. 14. Prisjustering på husleie i kommunale boliger, kapittel 5 Tjenesteområder - drift, side 93, punkt 3 og 4. Betyr dette at de som bor i disse boligene kommer ut med samme "sum i lommeboka"? Det er vanskelig å generalisere en slik brukergruppe, da de har forskjellig familiestørrelse, boligtype, inntekt med mer. Brukere med lav inntekt vil imidlertid som før motta bostøtte i henhold til Husbankens bostøtteordning. Husleienivået på de kommunale boligene i Sandnes har ikke vært endret siden Folketrygdens grunnbeløpet har imidlertid økt med 30,09 prosentpoeng fra 2001 til 2007 (fra kr til kr ). 15. Bostøtte og økt husleie: Hvor mange vil få dekket hele økningen i husleien med økt bostøtte? Hvor mange får dekket deler av den økte husleien med økt bostøtte? Hvor mange må dekke den økte husleien selv? Husbanken har utarbeidet tabeller som viser hvor mye bostøtte den enkelte husstand kan få godkjent. Nye tabeller er imidlertid ikke mottatt enda, men forventes fra Husbanken i løpet av november. Tall på hvor mange som får dekket den økte husleien, vil dermed ikke være klar før i slutten av november. Det henvises for øvrig til punktet ovenfor. 16. Boliger for funksjonshemmede som andelsleiligheter: Ved behandling av fjorårets økonomiplan ble det vedtatt at det innen mai 2007 skal utredes muligheten for å bygge boliger for funksjonshemmede som andelsleiligheter hvor kommunen står for bygging, drift og oppfølging. Hvor står denne saken? Muligheter for å bygge boliger for funksjonshemmede som andelsleiligheter har blitt vurdert og erfaringer med egen løsning i Firkanten BL er tatt inn i dette. Det har vært gjennomført samtaler med Sandnes Boligbyggelag hvor ulike modeller har blitt drøftet. Av dette arbeidet framgår at andelsleilighet som form synes lite egnet for denne brukergruppen blant annet fordi det her ligger krav om felles oppgaver og forpliktelser. Imidlertid kan det være andre løsningsmodeller som både for bruker og kommunen som kan synes bedre egnet. Blant annet har borettslagsloven blitt endret, Husbanken har ulike ordninger for ulike måter å organisere boliger og bygg på som bør sees nærmere på, og erfaringer fra andre kommuner viser at det kan være løsninger som også Sandnes bør vurdere nærmere. Planprogram og mandat for rullering av boligsosial handlingsplan følger som egen saksutredning i Svart hefte. Løsninger for både disse brukergruppenes boligbehov og andre relevante boligbehov blir utredet i denne planrevisjonen og med anbefalinger om løsninger i endelig planforslag som skal utarbeides våren Side 6 av 20

7 17. Mindreutgifter til brukere med store omsorgsbehov, kapittel 5 Tjenesteområder drift, side 95, tiltak 15. Hva innebærer dette? Hvor kjøpte kommunen disse tjenestene fra Dette skyldes endring av tjenestetilbud til en bruker. Tidligere kjøpte kommunen tjenesten, mens nå får bruker et kommunalt tilbud fra miljøarbeidertjenesten. Kommunen kjøpte tilbud fra Stavanger Heldagsskole. 18. Fjerning av tjenesten Tillegg til lovbestemt trygd, kapittel 5 Tjenesteområder - drift, side 93, tiltak 6. Er disse som må miste "Tillegg til lovbestemt trygd" minstepensjonister uten egen leilighet eller bolig, altså ikke har "egenkapital"? P.t. er det 107 personer som innehar denne tjenesten. Enslige får kr 210 pr måned og ektepar får kr 420 pr måned. I tillegg dekkes egenandeler på blå resept, samt egenandel hos lege - med inntil kr pr person (samme som Folketrygdens maksimale grense for egenandeler). Tilleggsytelsen blir gitt på grunnlag av søkerens inntekt og formue. Søkere med inntekt utover grunnpensjon pr måned på kr 5000 for enslige og kr pr år for ektepar, kan ikke tilstås kommunale tilleggsytelser. Videre vil søkere med høyere formue enn kr for enslige og kr for ektepar ikke tilstås kommunale tilleggsytelser. 19. I budsjettet er det foreslått en investering på kr 11 millioner til renovering av svømmehall på Riskatun. Det bes om en redegjørelse for de kontraktsmessige ansvarsforhold for vedlikehold. Er det utleier eller leietaker som ha ansvaret for vedlikehold? Om dette ikke er avklart med utleier, når forventes slik avklaring? Kan tiltaket igangsettes under den forutsetning at utleier dekker kostnadene senere dersom det klarlegges at dette er utleiers ansvar? Sandnes bystyre vedtok i Bsak 28/98 leiekontrakten mellom Sandnes kommune og Sandnes Sparebank om leie av hovedbygningen, med svømmebasseng og barnehage på Riskatun. Leieperioden er Omfanget av rehabiliteringen kalkulert til brutto kr 11 millioner omfatter svømmehallbygget. Tiltaket gjelder blant annet riving av taket og delvis veggene. Garderober og dusjer totalrenoveres på grunn av råte i veggplatene, og renovering av skallet rundt ventilasjonsrommet. Sandnes kommune har gjennomført drøftinger med Sandnes Sparebank om den oppståtte situasjonen. I samsvar med rådmannens tidligere redegjørelse til formannskapet (sak unntatt offentlighet), har kommunen tatt ut stevning. Saken håndteres nå av kommuneadvokaten med hensyn til den rettslig forfølgelse. Framdrift og eventuelt utfall av den rettslige behandlingen er pr d.d. ikke mulig å si noe om. Det er ikke berammet når saken kommer opp. Av denne grunn er det heller ikke mulig for rådmannen på dette tidspunktet å besvare spørsmålet om mulig fremtidig inndekning av utgifter fra utleier. Formannskapet holdes orientert om utviklingen i saken fremover. Side 7 av 20

8 KULTUR OG BYUTVIKING 20. Har vi presteboliger til alle soknene våre? Hvilke krav er det til presteboliger? Lov om Den norske kirke 33 og 34 regulerer tjenestebolig for presten. Her er hjemlet reglene om at kommunen skal stille tjenestebolig til rådighet for geistlig embets- eller tjenesteperson. Av forskrift som følger lovens bestemmelser er statlig refusjon av utgifter til kommunale presteboliger spesifisert. Det er bispedømmerådet som melder inn behovet om tjenestebolig til kommunene. Stavanger bispedømmeråd har rettet slik henvendelse til Sandnes kommune hva gjelder ny prestebolig i Sandnes sokn. Det er boplikt tilknyttet soknepreststillingen i Sandnes sokn. Presteforeningen har oppstilt krav til selve tjenesteboligen og bestillingen fra Stavanger bispedømmeråd fremholder disse. Her fremgår blant annet: - Beliggenhet; Boligen skal ligge i et boområde, sentralt i tjenestedistriktet, nær offentlige kontorer og offentlige kommunikasjonsmidler - Krav til bolig; boareal ikke mindre enn 180 m 2, 4 soverom hver min. 10m 2, to separate stuer, to bad og to wc, eget arbeidsrom for prest, garasje med plass til to biler m.m. Kostnadsoverslag for anskaffelse av ny prestebolig legger til grunn disse spesifikasjonene. Sandnes kommune har presteboliger til alle soknene. Statens refusjonsordning i forbindelse med dekning av kapitalutgifter, vedlikeholdsutgifter og kommunale utgifter ble endret ved Kongelig resolusjon 1. mai En foreløpige beregning viser at regelverket ikke gir full kostnadsdekning av de faktiske utgifter kommunen har ved forvaltning og drift av presteboligene i Sandnes. ORGANISASJON, ØKONOMI OG SERVICE/ADMINISTRASJON 21. Lærlinger: Hvor stor andel er finansiert av staten/fylket? Totale kostnad pr lærling for 2 år kr - tilskudd fra Fylkeskommunen for 2 år kr = kommunens kostnad for 2 år kr kommunens kostnad pr år kr Tilskuddet gjelder for lærlinger under 21 år. Er lærlingen over 21 år, så halveres tilskuddet. 22. Hvorfor blir ikke Linux benyttet? Ønsker en god begrunnelse for dette. Linux er et operativsystem som går under betegnelsen åpen programvare. Det ble foretatt en utredning vedrørende dette i forbindelse med økonomiplan (jf. vedlegg 1), og det er ikke framkommet informasjon i den senere tid som gjør at konklusjonene fra utredningen endres. Hovedårsaken er av kommunens fagprogram ikke kan fungere i et Linux-miljø. Et skifte av alle fagprogrammene vil medføre store ekstra kostnader. Side 8 av 20

9 Det er foretatt vurderinger om utvidet bruk av åpen programvare i skolene, og dette er nærmere utredet i vedlegg 2. En av konklusjonene fra utredningen er at etablering og driftsfase med Linux vil kreve større personellmessig innsats med den følge at det man kunne tenke seg å spare i lisenser kommer som større utgifter på lønn. Linux vil heller ikke pr i dag tilby samme grad av fleksibilitet og mulighet for fjernkontrollert vedlikehold som våre systemer pr i dag. SENTRALE STABER OG KOMMUNENS FELLESOMRÅDE 23. Brann IKS -hva hvis de øker sine budsjetter mer enn det vi har forutsatt? Rådmannen har innarbeidet økt tilskudd på 4,5 % til Brannvesenet i Sør-Rogaland IKS som skal dekke lønnsoppgjør, økt pensjon og husleie samt faste tillegg. Ut fra kommunens økonomiske situasjon er det ikke rom for økninger i tilskudd til foretak og selskaper utover strengt påkrevde tillegg. Av Lov om interkommunale selskaper 18 følger at selskap hvor deltakerne betaler tilskudd, er representantskapets budsjettvedtak ikke endelig før deltakerkommunenes budsjetter er behandlet jfr KL 45 nr. 4. Eventuelle tillegg utover dette må behandles i forbindelse med perioderapporten. 24. Det er mye reising i kommunen, spesielt blant ledere. Hva koster reisevirksomheten? Det er budsjettert med kr 7,8 millioner i forbindelse med reiser og overnatting i Av dette er ca 18% relatert til administrative funksjoner, mens det øvrige gjelder tjenestene. Budsjett for reiser dekker alle typer reiser, også ansatte som er ledsagere for brukere eksempelvis innenfor barnevernet. Det henvises til vedlegg 3 som viser en spesifisert oversikt over reisebudsjettet innenfor resultatenhetene. Netto budsjettramme Tall i hele tusen Budsjett til reiser* Reiser i % av nto budsjettramme Kommune felles/stab/prosjekter ,3 % Adm. tjenester ,2 % Oppvekst - skolene ,1 % Oppvekst barn og unge ,9 % Levekår ,3 % Kultur og byutvikling ,4 % Sum ,4 % *Reiser gjelder kostgodtgjørelse, bilgodtgjørelse samt skyss, reise, diett etter regning. Innenfor en stor organisasjon vil det være naturlig og i visse tilfeller kreves at ledere deltar på ulike seminarer, kurs og møter både i og utenfor kommunen. Dette vil medføre kostnader, men samhandling med andre kommuner, statlige instanser, private og andre aktører med mer anses som viktig for å videreutvikle kommunen. Side 9 av 20

10 Innenfor sentrale staber og kommunens fellesområde utgjør reisebudsjettet kr totalt. Herav utgjør kr reisebudsjett for bystyre, formannskap, utvalg samt bydelsutvalg. Rådmannen har kr til disposisjon til reiser, og dette skal dekke både rådmannens egne reiser, kommunaldirektørs reiser og rådmannens stab. Det skal også dekke eventuelle reiser som initieres av rådmannen, men som av foretas av ansatte i tjenesteområdene eller administrasjonen. Kommunaldirektørenes budsjett for reiser og overnatting er inkludert i tjenesteområdenes budsjett i tabellen ovenfor. Reisebudsjettet for den enkelte kommunaldirektør utgjør fra kr Som et eksempel nevnes også at reisebudsjettet for administrasjon skole også dekker fagstab og kommunaldirektørs utgifter ved besøk og møter på de 30 skolene i kommunen. Innenfor administrative enheter gjelder halvparten av beløpet på kr kjøring i Byggdrift (vaktmester/renhold). Vaktmesterne har flere skoler som skal frekventeres i løpet av en dag. Barnevernet har 66% av reisebudsjettet i oppvekst barn og unge. Innenfor kultur og byutvikling er det enhetene park og idrett, kommunalteknikk, byplan, byggesak og utbygging som har mest reisekostnader. Her inngår bl.a. kommunalteknisk beredskapsvakt. Enhetene har mye kjøring til anleggene med mer, samt ifm. kart og oppmålingsvirksomheten. 25. Hva koster det å drive Sunn By? Sunn By er en av rådmannens stabsenheter, og har en nettoramme på kr i 2008, herav utgjør frivillighetssentralen kr Kommunens forpliktelser ifm medlemskapet i WHO og nettverk av sunne byer budsjetteres her, i tillegg til at utgiftene knyttet til kommunens SLT arbeid. Det er 3,5 årsverk innarbeidet i basisbudsjettet, og disse består at 1 årsverk til frivillighetssentralen, 0,5 årsverk SLT-koordinator og 2 årsverk vedrørende miljøtiltak. I ny kommuneplan er Sunn By prioritert som et eget dybdeområde, og i den forbindelse er foreslått en ny rådgiver som skal jobbe med helsefremmende tiltak i planperioden (jfr tiltak 25, side 134 i Blått hefte). 26. Kostnadene for ny tomt videregående skole i Vågen Hvor mye har kostnadene økt med i forhold til det som var utgangspunktet? Dette bør påpekes i forhandlinger med fylket. Fylkestinget vedtok at de to nye videregående skolene i denne delen av regionen skal lokaliseres til Jåtten øst i Stavanger kommune og Vågen-området i Sandnes kommune. Med grunnlag i dette vedtaket og kommunens eget arbeid i regi av teknisk styre i 1997, ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Sandnes næringsforening, grunneier i området og kommunen som den avla en rapport som konkretiserte mulighetene for realisering av skoleanlegget. Fylkestinget vedtok den ny videregående skole i Vågen-området i Sandnes med ferdigstilling i På denne bakgrunn henvendte rådmannen seg til fylkeskommunen om oppfølging av vedtaket. Det ble iverksatt et forhandlingsarbeid. Resultatene med forslag til intensjonsavtale og plan for regulering av området ble godkjent av bystyret sak 43/02. I økonomiplan ble således innarbeidet en oppstartsbevilgning i 2005 med kr 2 millioner til leveranse av regulert og byggeklar tomt. Avtale om erverv av Varner Invest AS sine eiendommer i planområdet ble godkjent i bystyret , mens forhandlingsresultat av frivillig avtale med Holberg Eiendom As ble vedtatt Etter dette eier kommunen byggegrunn, og utbetalinger i henhold til inngåtte avtaler er foretatt. Side 10 av 20

11 Reguleringsplan for området ble godkjent av bystyret , og her framgår også åpning av Storåna. Skoletomten er en av kostnadsbærerne i prosjektet. Denne kostnadsandelen er inkludert i Bsak 69/06 om godkjenning av avtaler med Rogaland fylkeskommune og Sandnes Turnforening om ny videregående skole inkludert lokaler for kultuskolen og ny idrettshall i Vågen. Samlede utgifter for leveranse av regulert og byggeklar tomt er kr 60 millioner og med en usikkerhetsfaktor ca kr 4 millioner. I forslaget til økonomiplan har rådmannen videreført avsetningene iht. vedtatt ramme fastsatt i Bsak 69/06 og slik at leveransen skjer iht. justert fremdriftsplan med åpning av bygget til skolestart Med bakgrunn i prosjektet sitt utviklingsforløp ble det i økonomiplan innarbeidet avsetning i forhold til en kalkyle på kr 25 millioner. Dette med grunnlag i intensjonsavtalen. På dette tidspunktet var kalkyler for avtalepris, tomteopparbeidelse mv. ikke inkludert da arbeidet nettopp var startet. I økonomiplan påfølgende år ble det framholdt at opparbeidelseskostnader kunne utgjøre rundt kr 15 millioner. Økonomiplan viste en total kalkyle på kr 40 millioner og det framgår her at andelen opparbeidelse av tomten er usikker. I økonomiplan påfølgende år ble det lagt frem egen sak som også gjorde rede for at ny idrettshall og lokaler for kommunal kulturskole integreres i prosjektet. Bystyret godkjente her mandatet for de påfølgende forhandlinger om avtale. Juni 2006 ble lagt frem sak hhv. avtaler for leveranse av regulert og byggeklar tomt og sak om gjenåpning av Storåna. Kalkulerte utgifter for leveranse av skoletomten til fylkeskommunen utgjør kr 60 millioner og er således innarbeidet i økonomiplan , og videreført i forslaget for Av det samlede beløpet er kr 33 millioner bevilget før, dvs. tom år ØVRIGE SPØRSMÅL 27. Hvor mye av lånegjelden er relatert til VAR? Av totale lån i 2008 på kr 2056,3 millioner utgjør kr 413,8 millioner VAR-området. Det henvises til tabell nedenfor samt omtale av utviking av lånegjelden på side i rådmannens forslag. Tall i millioner kroner ALLE LÅN Startlån 253,2 272,7 289,4 303,4 Lån med kompensasjon fra staten, jfr Blått hefte side ,5 572,5 562,9 557,1 VAR-lån 413,8 456,7 495,0 532,5 Ordinære lån 828,8 875,8 919, ,1 Sum alle lån 2 056, , , ,1 Tall i millioner kroner VAR Vann 118,8 123,2 131,1 139,7 Avløp 279,5 314,3 341,5 367,8 Renovasjon 15,5 19,2 22,4 25,0 Sum VAR-lån 413,8 456,7 495,0 532,5 Side 11 av 20

12 28. Hva er grunnlaget for kalkulatoriske renter for VAR avgifter ( dvs. hvor stor del av gjelden kan henføres til VAR investeringer )? Grunnlaget for kalkulatoriske renter for VAR-avgifter følger av tabellen over. Renten i perioden er satt til 6%, som er renten på 3-års statsobligasjonslån +1,0%. 29. Det bes om en oversikt over eksisterende ubundne fondsavsetninger og hvordan disse planlegges brukt. De aller fleste avsetningene til disposisjonsfond (ubundne) gjelder disponering av årsoverskudd fra 2005 og 2006, jfr vedtak av bystyret i forbindelse med årsoppgjørssaker i de nevnte årene. Disposisjonsfondene til resultatenhetene forutsettes brukt i driften i påfølgende år, jfr i økonomireglementet. Avlagt regnskap for 2006 viser totalt kr 37, 262 millioner i disposisjonsfond, hvorav kr. 20,079 mill. gjelder avsetningen til erstatningsordningen barnehjemsbarn. Av resterende kr. 17,183 mill. utgjorde kommunens reservefond kr. 2,238 mill pr , og etter disponeringer foretatt i løpet av inneværende år gjenstår etter perioderapporten (Bsak 97/07) kr på dette disposisjonsfondet. Disponibel avsetningen på samfunnsutviklingsfondet er etter vedtak om disponeringer pr. d.d. kr. 0,455 mill. I sak om årsregnskapet 2006 vedtok bystyret å avsette midler til hhv. vedlikehold skolebygg kr 10 mill., vedlikehold kirkebygg kr. 10 mill. og kr 10 mill. til avlastningssenter/tiltak funksjonshemmede. Dette er avsetninger som det pågår forarbeid til og som er nærmere omtalt i rådmannens forslag til økonomiplan mht. videre fremdrift og disponering. Forvaltningen av disposisjonsfond for infrastruktur og avsetning til boligsosialt formål er vedtatt gjennom vedtak som er fattet i inneværende år om disponering av midlene slik som undergang i Luravika, Bybaneprosjektet, undergang i sentrum og sosiale boliger i Kanalgata. 30. Det bes om å få en balanseoppstilling pr år i budsjettperioden. I henhold til kommuneloven og forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner er det ikke krav om utarbeidelse av balanseoppstilling pr år i budsjettperioden. Balanse vil bli utarbeidet kun ved årsregnskapsavslutningen. 31. Hvor i investeringsbudsjettet er momsrefusjonen inntatt etter 2008? Momskompensasjon for investeringer utgjør for 2009 kr 11,85 millioner, 2010 kr 16,6 millioner og for 2011 kr 27,4 millioner. Momskompensasjonen er en del av investeringsinntektene, jfr vedlegg 5 i Rådmannens forslag. (overføringer med krav til motytelser.) 32. Det sies på side 54 i blått hefte at "rådmannen legger til grunn en reell økning i de frie inntekter på 2 % i samsvar med befolkningsutviklingen". Betyr dette at det ikke forutsettes økonomisk vekst i denne perioden? De frie inntektene er beregnet i faste 2008-kroner, og det legges således opp til en reell vekst i frie inntekter på 2% pr år i planperioden. Det forventes med andre ord at staten kompenserer for befolkningsvekst. Dette betyr at det ikke er lagt inn lønns- og prisvekst utover nivået i Side 12 av 20

13 UBESVARTE SPØRSMÅL Følgende spørsmål er mottatt, og vil bli besvart i neste uke: 33. Hvor mye får Funkishuset, Kirkens sosialtjeneste Crux, Veiledningssenteret for pårørende til rusmisbrukere og fengselsinnsatte, event. Klippen avd no 13 i fast tilskudd fra Sandnes kommune? 34. Diverse IKT-relaterte spørsmål: a. Sambandlinjer skoler. I dag er Lyses nett godt utbygd i flere deler av kommunen. Dette nettet kan vel også benyttes til de skoler som ligger i slike områder? Eller er det egen infrastruktur som er/skal bygges/bygges ut for kommunen? Hvis eget nett. Hvorfor? b. Datarom / Serverrom Rådhuset. Det er selvfølgelig meget viktig å sikre systemene/rommet på en best mulig måte og med best tilgjengelig teknologi. Slik saken er fremstilt får man inntrykk av at det er eksisterende rom i rådhuset som skal bygges om? Hvilke andre løsninger er vurdert? Flytting til annen etasje for å redusere fare for oversvømmelse/innbrudd/-brannsikring? Flytting ut av rådhuset enten til egne egnede lokaler? Flytting til ekstern leverandør av slike tjenester? c. Gjennomgang av nettverk oppgradering. Fjernes denne kostnaden nå fra den enkelte resultatenhet? d. En overordnet vurdering av disse punktene samt tiltak 13 IP telefoni, er at disse må vurderes som en total pakke. Kablingsdelen til tiltak 13 IP-telefoni og bygging av nett (tiltak 17) er en og samme sak, data infrastruktur/kabling. Dette griper igjen inn i planlegging og design av tiltak 16 som får som konsekvens at også denne saken ikke kan ses på som fristilt fra de andre sakene. Sandnes 1. november 2007 Tore Sirnes rådmann Torunn S. Nilsen økonomisjef Side 13 av 20

14 VEDLEGG 1 ØKONOMIPLAN Svar på tekstforslag fra politikerne om IKT Linux operativsytem: Saken gjelder I forbindelse med økonomiplanbehandlingen i bsak 163/03 ble følgende vedtatt: IKT Muligheter for og gevinst ved overgang til Linux operativsystem utredes for å redusere eller eliminere utgiftene til programvare og lisenser. Bakgrunn Operativsystemet Linux er såkalt åpen programvare. I en rapport fra Teleplan i 2003, hvor status, effekter, hindringer og drivere ved bruk av åpen programvare i norske kommuner ble undersøkt, brukes denne beskrivelsen: Åpen programvare betegner programvare der kildekoden er fritt tilgjengelig og programmet fritt kan brukes, endres, forbedres, utvides og videredistribueres. Et stort antall programmer er utviklet som åpen programvare. Linux, et operativsystem for klient- og vertsmaskiner er det mest kjente eksempelet. Et annet kjent eksempel er kontorpakken Open Office. Linux operativsystem er altså ett av mange program som går under betegnelsen åpen programvare. Åpen programvare har ofte blitt feiltolket som gratis, fordi programvare av denne typen kan være gratis. Men like ofte påløper det lisenskostnader, som regel noe lavere enn for tilsvarende produkt fra Microsoft. I tillegg til kostnader diskuteres også problemstillingen med at det for en del områder er få aktuelle fagprogram som er tilpasset Linux operativsystem. Rådmannen ser dette siste som viktig i forhold til om Linux for øyeblikket kan være et reelt alternativ for Sandnes kommune, og i tilfelle innen hvilket område. Utredning De siste årene har kommunen fokusert på standardisering innen IKT-området, og har som et resultat nådd målsettingen om et stabilt IKT-driftsmiljø. De ansatte merker dette ved at fagprogram og andre nødvendige dataprogram, er tilgjengelige uten driftsavbrudd av betydning. I dette driftsmiljøet anvendes allerede dataprogram som betegnes som åpen programvare. Som eksempel kan nevnes analyseprogram for web, Linux server for sikkerhetsprogramvare, billedbehandlingsverktøy og webserver. Som vist omfatter det både server- og brukerprogram, Linux og andre. Noen av programmene er gratis, mens andre betales det lisenskostnader for. Det er essensielt å opprettholde et stabilt IKT-driftsmiljø, og kommunens fagprogram er en av de viktigste komponentene i dette miljøet. I forhold til å utrede om det er mulig å gå over til Linux operativsystem, mener rådmannen derfor det er riktig å avklare om kommunens tunge fagprogram kan fungere i et Linux miljø. I tillegg undersøkes om kontorstøtteverktøy av typen åpen programvare kan fungere sammen med de samme fagprogrammene. For å sette dette i perspektiv gis en kort forklaring på hva et operativsystem er: Operativsystemet styrer alle prosesser i en datamaskin, mellom de enkelte komponenter og forskjellige program som kjører på maskinen. Dette viser at det er en vital del man snakker om, både på PC og server, og kan være en årsak til at et program laget for Windows operativsystem ikke uten videre vil fungere i et Linux miljø. Det betyr at skifte av operativsystem kan medføre endringer mht fag- og kontorstøtteprogram. Side 14 av 20

15 Følgende problemstillinger er vurdert i forhold til kommunens fagprogram: 1. Kan databasetypen som brukes av flest fagprogram fungere på en Linux server? 2. Er det mulig å ta i bruk kontorstøtteverktøy av typen åpen programvare? 3. Vil fagprogrammene fungere hvis Windows byttes ut med Linux på server og PC? 4. Er det kostnadseffektivt med fagprogram på terminalserver og Linux på PC-ene? 1. Database De fleste fagprogram lagrer data i en database. Kommunens fagprogram bruker hovedsakelig Microsoft SQL 2000 databaseservere. Denne databasetypen vil ikke fungere på en server med Linux operativsystem. Oracle er en databasetype som kan fungere på en server med Linux operativsystem, og også sammen med flere av kommunens fagprogram. Kommunen må, om Linux operativsystem skal innføres, skifte database til Oracle. Dette vil medføre: Nye Oracle databaselisenser. Lisenskostnaden er den samme uavhengig av om databasen kjører på Windows eller på Linux. Da kommunen ikke har planlagt eller har behov for et databaseskifte, medfører dette økte investeringskostnader. Tilpassing av fagprogram til ny database. Konsulentkostnader til leverandøren for å tilpasse programmet til ny database må påregnes. Linux serverlisenser. Fordi kommunen allerede har betalt for dagens databaseserverlisens, og ikke har planer om å bytte akkurat nå, gir dette økte investeringskostnader. Serverlisenskostnaden er lav sammenlignet med kostnadene nevnt i punktene over. 2. Kontorstøtteverktøy av typen åpen programvare Siden kommunen allerede anvender åpen programvare, viser det at man ikke nødvendigvis trenger å skifte til Linux operativsystem for å ta denne typen program i bruk. Dette gjelder blant annet for kontorstøtteverktøy. En avgjørende faktor for om det er mulig for kommunen å skifte kontorstøtteverktøy, er om valgte program kan fungere sammen med kommunens tunge fagprogram. Spørsmål om dette er forelagt leverandøren som leverer mange av kommunens fagprogram. Deres svar var at pr i dag er det kun Microsoft Office som fungerer sammen med de fagprogram leverandøren har levert til kommunen, men at de for et par av programmene har begynt å vurdere andre alternativ. Dette vil kommunen følge med på, og når det blir aktuelt foreta en ny vurdering. For elevene stiller dette seg noe annerledes, fordi de ikke bruker samme type fagprogram som de ansatte. Rådmannen ser det derfor som mulig å iverksette tiltak i skolen for å vurdere utvidet bruk av åpen programvare deriblant kontorstøtteverktøy. 3. Skifte fra Windows til Linux på server og PC. Kommunens tunge fagprogram innen bla økonomi, lønn, personal, helse, sak/arkiv, omsorg og skole er gjennomgått i forhold til om de vil fungere i et rent Linux miljø. Resultatet av denne vurderingen viser for alle de vurderte at det ikke er mulig. Oppsummering: Rådmannen vurderer utfra dette at et skifte til Linux operativsystem pr i dag ikke er reelt. Det vil medføre store ekstrakostnader å anskaffe nye fagprogram og ny database. I tillegg finnes det ikke, så vidt rådmannen har kjennskap til, pr i dag reelle alternative fagprogram som kan kjøre på Linux operativsystem. På kort sikt ses det heller ikke som reelt å vurdere skifte av kontorstøtteverktøy for de ansatte. For elevene stiller det med bruk av fagprogram seg noe annerledes, og derfor ser rådmannen det som mulig å vurdere bruk av åpen programvare for skolene. Side 15 av 20

16 4. Windows terminalserver og Linux operativsystem på PC De fleste fagprogram vil fungere på en terminalserver løsning, og det må til for at kommunens fagprogram skal virke med Linux operativsystem på PC-ene. For at denne løsningen skal bli operativ kreves: Linux operativsystem må kjøpes inn og installeres på alle PC-ene. Her påløper kostnader både til innkjøp og installasjon av operativsystem. Alle fagprogram må legges over på Windows terminalserver. Kommunen har ikke nok servere til denne løsningen, en må derfor påregne utgifter til innkjøp av nye servere med Windows operativsystem. På terminalserveren må det installeres en Windows lisens pr. bruker, som i dag kommer inkludert ved kjøp av PC. Her sparer man ikke penger, fordi man kun flytter klienten fra PC til terminalserveren Alle ansatte må få opplæring i å bruke det nye operativsystemet. Alle som jobber på IKT-drift må læres opp til å drifte det nye miljøet. Oppsummering: Rådmannens vurdering er at det er mulig å gå over til denne løsningen, men fordi man ikke oppnår besparelser anbefales det ikke foreløpig. Rådmannen vil ta det opp til ny vurdering på et senere tidspunkt. Det er en realitet at Microsoft produkter har en dominans i markedet og i kommunens driftsmiljø. Denne dominansen har hittil ført til at leverandører av fagsystemer har utviklet sine produkter opp mot Microsoft-plattformen. Dette gjelder særlig programvare med kobling og integrasjon inn mot kontorstøtteprogrammer, hvor Microsoft Office har en svært dominerende posisjon i markedet. I det siste er patentrettigheter til diverse kode i Linux blitt et tema. I tillegg har EU varslet et nytt programvaredirektiv som regulerer patentrettigheter. Om dette vil føre til endringer for Linux miljøet, spesielt i forhold til lisensiering, gjenstår å se. Rådmannens konklusjonen: Det forelås å sette i verk tiltak for å vurdere utvidet bruk av åpen programvare i skolene. Med dette tiltaket ønsker kommunen å følge med på utviklingen, redusere driftskostnader forbundet med elevnettet og få mer erfaring med åpen programvare som kontorstøtteverktøy, Linux og andre. Dette er tiltak 4.2 i IKT-strategien. Rådmannen vil for kommunen som helhet, kontinuerlig vurdere mulighetene for å benytte åpen programvare der de er gode erstatninger, og kan fungere uproblematisk i vårt miljø. Flere slike program benyttes allerede i dag. I tillegg vil kommunen være en pådriver overfor leverandører slik at videreutvikling av fagprogram fører til at de kan fungere mot alternative operativsystem og kontorstøtteprogram. Dette er en aktivitet under tiltak 6.2 i IKT-strategien. Det vurderes ikke som mulig å skifte til Linux operativsystem i det driftsmiljøet som berører kommunens ansatte. Årsaken er at kommunens fagprogram ikke kan fungere i et Linux miljø. Et skifte av alle fagprogram vil medføre store ekstra kostnader. I tillegg kjenner rådmannen heller ikke til at det finnes god alternativ programvare. Kommunens tunge fagprogram er også årsak til at det for øyeblikket heller ikke er aktuelt å vurdere skifte av kontorstøtteverktøy for de ansatte. Grunnen til dette er at fagprogrammene kun fungerer med Microsoft Office. En leverandør har begynt å vurdere andre alternativ for et par fagsystem,og dette vil kommunen følge med på og foreta en nye vurdering når det blir aktuelt. Side 16 av 20

17 Denne konklusjonen er sammenfallende med resultatene i rapporten fra Teleplan, som vist til tidligere. Der oppgis det 3 viktige årsaker som hindrer en større bruk av åpen programvare i norske kommuner: Mangelen på fagapplikasjoner som kan kjøres på Linux operativsystem. Mangel på Linux kompetanse i intern stab. Dokumenter i lukkede filformat og nettsteder som ikke følger åpne standarder. I tillegg sies det i rapporten at utvalget av åpne programvare dekker de fleste skolers behov, selv om utvalget av pedagogisk programvare på norsk er noe begrenset. Side 17 av 20

18 Vurderinger av Linux brukt i skolen i Sandnes kommune I IKT-strategien for skolene i Sandnes er det nedfelt at man skal gjøre vurderinger av utvidet bruk av åpen kildekode både med hensyn på ren driftsprogramvare og med tanke på kontorstøtteverktøy. Dette temaet var svært aktuelt som diskusjonsobjekt rundt , og innenfor skoledrift har temaet vært gjenstand for debatt og fokus de siste årene. Vi har bl.a samarbeidet med rene Linux-skoler i andre kommuner, vi har hatt en skole som selv var Linux-operert på elevsiden og vi har fulgt andre kommuner i dette fokuset. Tidlig konkluderte vi med at man kunne tenke seg en tosidig tilnærming til bruk av åpen kildekode: 1. Anvendelse av åpen kildekode for serveretableringer og operativsystem 2. Anvendelse av åpen kildekode for kontorstøttesystemer og annen programvare. Dersom fokus i punkt 1 hadde blitt etablert ville selvsagt punkt 2 kunne blitt fulgt opp som etablering på punkt 1-driftsbase. Samtidig var punkt 2 gjennomførbart om Server-systemer og operativsystemer ble fremholdt på andre plattformer enn åpen kildekode. Anvendelse av åpen kildekode for serveretableringer og operativsystem VEDLEGG 2 Skolene i Sandnes hadde i 2002 et oppbyggingsfokus på maskinpark og sammenstilling av skolers utstyr i et homogent og enhetlig nettverk. Dette ble gitt fremdrift ved skoleetablerte stillinger til drift og oppbygging av både skolenes infrastruktur og det totale nettverket, og basert på den kompetanse som var tilstede ble fokuset og naturligheten å bygge driften omkring Microsofts systemer. Vi hadde på det tidspunktet en skole, Høle barne- og ungdomsskole, som var driftet på Linux basert på lokal kunnskap på skolen. Vi erkjente på det tidspunktet at å etablere en slik driftsstruktur på skolene ikke ville være mulig da den tidens drift var basert på vesentlig lokal oppfølging og kunnskap om oppsett og drifting av systemene. Sentrale knutepunkter og serveroppbygging for mest mulig sentral drift av samtlige skoler ble derfor videreført. Underveis har skolene basert på en sentral driftsfokus fått bygget opp maskinparken vesentlig uten at man har etablert større driftskostnader i form av personale. Dette mener vi er muliggjort pga en effektiv sentralisert serverdrift med effektive vedlikeholdsprogrammer for skolenes maskiner iverksatt og effektuert ved sentrale tiltak som får virkning på alle brukerstedene. Brukerstedene har i perioden der maskinparken har vokst fra rundt 1000 til i dag nær 3000 maskiner ikke blitt tillagt større ressurser for drift, snarere tvert i mot. Et effektivt system har tilfredsstilt de tekniske fokus slik at dette har vært mulig. Slik vi kjenner tilsvarende bruk på skoler som er basert på Linux, så er standarden at man erfarer en god del større behov for driftspersonell der operativsystembasen er Linux. Generelt tilsier vår erfaring med bruk av Linux på en større skole at man trenger minst en teknisk ansatt (pr skole). I Sandnes kommune har vi marginalt med tekniske ressurser plassert på skolene, og hovedsakelig fokus på pedagogisk anvendelse av IKT, mens sentral drift i kommunen håndterer den tekniske forvaltningen med også marginale ressurser. Effektiv drift og gode systemer sikrer at det er mulig. Kompetansemessig og ressursmessig har vi vurdert til ikke å kunne klare å sikre tilsvarende gode strukturer om Linux skulle vært vesentlig del av infrastrukturen. Etter det vi erfarer er dette også konkludert i andre kommuner. Side 18 av 20

19 Økonomisk har Sandnes kommune nytt godt av gode prisstrukturer for både serverapplikasjoner og operativsystem som gjør oss i stand til å holde et godt oppdateringsfokus på siste programvare til en fast kostnad. Anvendelse av åpen kildekode for kontorstøttesystemer og annen programvare Det er gjort tanker om at et skritt for å tilnærme oss flere løsninger med åpen kildekode kunne være å etablere en annen kontorstøtteløsning enn Microsofts Office på skolenes PC-er. En ulempe med det kan selvsagt være noe utfordringer med kommunikasjon mellom lærere og annet personell i kommunen. Lærerne opererer på samme tekniske plattform som elevene og måtte i så fall forholdt seg til disse systemene. Vi tror ikke det ville vært veldig utfordrende, og tror heller ikke elevene ville hatt vesentlige bruksvansker med andre kontorstøtteprogrammer enn Office. Erkjennelsen er dog at kun en marginal del bruker annet enn Office i sin hverdag utenfor skolen. Om utfordringer med en fremmed kontorstøtteprogramvare skulle vise seg å være reelle, så ville vi utvilsomt møtt de utfordringene. I den økonomiske pakken, som skolene er en del av, er det også slik at om man valgte bort Microsofts Office, så ville den totale rammen med både serverapplikasjoner, operativsystem og kontorstøtte blitt ganske annerledes og våre prisstrukturer ikke endret seg med særlige lavere plassering som resultat. Da ble vår konklusjon at om man skulle gå for åpen kildekode så ville det ikke ha med faktorer som brukervennlighet og pris å gjøre, men mer for den åpne kildekoden i seg selv. Oppsummering Konklusjonen som vi foreløpig har trukket er at kompetansekravet omkring bruk av åpen kildekode som nettverkssubstans (i praksis Linux) er annerledes enn den vi besitter pr i dag. Vi har bygget opp god kompetanse på Microsofts systemer og synes den skal videreforedles. Etablering og driftsfase med Linux vil også etter det vi erfarer kreve større mannskapsmessig innsats med den følge at det man kunne tenke seg å spare i lisenser kommer som større utgifter på personell. Vi ser heller ikke at Linux pr i dag tilbyr samme grad av fleksibilitet og mulighet for fjernkontrollert vedlikehold som våre systemer pr i dag. Med så små forhåpninger om å fremskaffe merverdi ved mer hovedfokus på åpen kildekode, har vi da valgt å kontinuere vårt fokus på Microsoft og etablert rutiner omkring praktisk og god pedagogisk bruk der systemene pr i dag underbygger dette. Side 19 av 20

20 VEDLEGG 3 Budsjett reiser Totalt Kommune felles/stab/prosjekter Kommune felles 0 Rådmannen, samfunnsutv. 811 Eiendom 92 Delsum 903 Adm. staber og res.enheter Service og administrasjon 467 Organisasjon 143 Økonomi 357 Delsum 967 Oppvekst skolene Skole felles 81 Skoler 472 Delsum 553 Oppvekst barn og unge Oppvekst Barn og unge felles 0 Helsestasjonstjenesten 169 Fritid 204 Barnevern Avlastning 44 PP-tjenesten 119 Styrket barnehage 60 Barnehager 0 Delsum Levekår levekår felles 33 Sandnes læringssenter 36 Sosiale tjenester 203 Legevakt 100 Psykisk helse 216 Fysio-Ergoterapi 277 Omsorgsditrikt N inkl. byhagen 188 Omsorgsdistrikt S 146 Omsorgsdistrikt Ø 136 Omsorgsdistrikt V 161 Kvål 27 Vågsgjerd 36 Mottakskontor for flyktninger 32 Kommunelege/legetjenester 100 Samordningstjenesten 43 Delsum Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling felles 10 Kultur 88 Bibliotek 50 Kulturskole 75 Park og idrett 269 Landbruk 40 Kommunalteknikk 570 Byplan 237 Byggesak 187 Utbygging 345 Bulega drift 61 Delsum Sum resultatenheter - drift Tall i hele tusen Side 20 av 20

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802466 : E: 221 A22 &70 : Ingvar Torsvik Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 14.04.2008 36/08 Bystyret

Detaljer

Forslag i økonomi plan 2015-2018. I denne saken legger rådmannen frem forslag til byggeprogram og ferdigstillelse av paviljong på Hommersåk skole.

Forslag i økonomi plan 2015-2018. I denne saken legger rådmannen frem forslag til byggeprogram og ferdigstillelse av paviljong på Hommersåk skole. Arkivsak-dok. Saksbehandler: Morten Braut Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 05.01.2015 BYGGEPROGRAM FOR HOMMERSÅK SKOLE Saken gjelder: I Bystyrets behandling av økonomiplan 2015-2018,

Detaljer

Møtedato 31.05.2010 02.06.2010 08.06.2010 22.06.2010 SANDVIKA FELLESANLEGG SVØMMEBASSENG - LØSNING FOR VIDERE DRIFT

Møtedato 31.05.2010 02.06.2010 08.06.2010 22.06.2010 SANDVIKA FELLESANLEGG SVØMMEBASSENG - LØSNING FOR VIDERE DRIFT SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 200906723 Arkivkode : E: 243 D11 Saksbeh. : Odd Willy Støve / Richard Olsen/ Ingjerd Bratterud Behandles av utvalg: Utvalg for kultur og oppvekst Utvalg for tekniske

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Kommentarer til budsjettvedtak for byggeprosjekt i økonomiplan for Sandnes kommune 2015-2018

Kommentarer til budsjettvedtak for byggeprosjekt i økonomiplan for Sandnes kommune 2015-2018 Kommentarer til budsjettvedtak for byggeprosjekt i økonomiplan for Sandnes kommune 2015-2018 Generelt: Korte byggetider kan medføre økte byggekostnader. Prosjekter som framskyndes og gir kortere byggetider

Detaljer

Møtedato: 15.12.2009 12.01.2010 27.04.2010 54/10

Møtedato: 15.12.2009 12.01.2010 27.04.2010 54/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Behandles av utvalg: Sandnes bystyre Formannskapet Bystyret Møtedato: 15.12.2009 12.01.2010 27.04.2010 54/10 Arkivsak : 200804121 Arkivkode : E. 614 A20 &30 Saksbeh. : S.Haugen

Detaljer

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.06.2015 43561/2015 2015/874 033 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/79 Bystyret 18.06.2015 Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Detaljer

I forbindelse med årsregnskap 2010, skal merforbruk hos resultatenhetene overføres til påfølgende år, jfr kommunens økonomireglement.

I forbindelse med årsregnskap 2010, skal merforbruk hos resultatenhetene overføres til påfølgende år, jfr kommunens økonomireglement. VEDLEGG 4 OVERFØRING AV MERFORBRUK I TIL BUDSJETTÅRET I forbindelse med årsregnskap, skal merforbruk hos resultatenhetene overføres til påfølgende år, jfr kommunens økonomireglement. 2.5.7 Ved et regnskapsmessig

Detaljer

Saknr. 03/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 14/1482 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 13/02-2014

Saknr. 03/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 14/1482 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 13/02-2014 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 03/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 14/1482 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 13/02-2014 SAK 03/14: TILDELINGSBREV 2014 Innstilling til: Styret i Drammen

Detaljer

I økonomiplan 2015-2018, ble det avsatt midler til ny skole i Skaarlia. Det skal gi rom for 392 elever.

I økonomiplan 2015-2018, ble det avsatt midler til ny skole i Skaarlia. Det skal gi rom for 392 elever. Arkivsak-dok. 21-15 Saksbehandler: Morten Braut Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 2. mars 2015 BYGGEPROGRAM FOR NY B14 SKOLE I SKAARLIA Bakgrunn for saken: I økonomiplan 2015-2018, ble

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/3763-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: 19.05.2014 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 36/14 Kåfjord Formannskap 26.05.2014 41/14

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

Formannskapet 20.01.09 sak 8/09 Bystyret 27.01.09 sak 3/09

Formannskapet 20.01.09 sak 8/09 Bystyret 27.01.09 sak 3/09 Formannskapet 20.01.09 sak 8/09 Bystyret 27.01.09 sak 3/09 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200800575 : E: 223 C21 : Sidsel Haugen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2010-2013

HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2010-2013 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2010-2013 INNSTILLING: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Handlings og økonomiplanen vedtas i samsvar med framlagt del 1 og del 2. 2. Som budsjett vedtas driftsrammer

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

RUNDSKRIV 03.03.09 BUDSJETT 2009 TIL SKOLENE I STAVANGER KOMMUNE

RUNDSKRIV 03.03.09 BUDSJETT 2009 TIL SKOLENE I STAVANGER KOMMUNE RUNDSKRIV 03.03.09 BUDSJETT 2009 TIL SKOLENE I STAVANGER KOMMUNE Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hovedprinsippene som er fulgt ved fordelingen av lønns- og driftsbudsjettet mellom skolene

Detaljer

Økonomi Plan og utvikling Budsjet Økonomi-drift Anska k f a e f l e se SK-Regnskap Kemner Stein Ivar Rødland

Økonomi Plan og utvikling Budsjet Økonomi-drift Anska k f a e f l e se SK-Regnskap Kemner Stein Ivar Rødland Økonomiavdelingen 1 Dagens tema: Budsjett og økonomistyring 1. Økonomistyring 2. Budsjett 3. Handlings- og økonomiplanprosessen 4. Budsjettrammen til virksomhetsområdene og hver virksomhet 5. Budsjettoppfølgingen

Detaljer

: 200400751 : E: D11 : S. Haugen med flere SØRMARKA FLERBRUKSHALL - RESULTAT ETTER ANBUDSKONKURRANSE. NY BEHANDLING

: 200400751 : E: D11 : S. Haugen med flere SØRMARKA FLERBRUKSHALL - RESULTAT ETTER ANBUDSKONKURRANSE. NY BEHANDLING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200400751 : E: D11 : S. Haugen med flere Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 17.06.2008 88/08 SØRMARKA FLERBRUKSHALL - RESULTAT

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Saksfremlegg Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Rådmannens innstilling:

Detaljer

Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!!

Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!! Ekstraordinært møte Kommunestyret Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!! Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post

Detaljer

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201005060 : E: 613 F17 &52 : Einar Storli Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Funksjonshemmedes råd Utvalg for helse- og sosialtjenester

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

Økonomisk rapport pr. 31.10.2015 Investeringer. Saksnr. 15/2238 Journalnr. 16289/15 Arkiv 153 Dato: 02.12.2015

Økonomisk rapport pr. 31.10.2015 Investeringer. Saksnr. 15/2238 Journalnr. 16289/15 Arkiv 153 Dato: 02.12.2015 Økonomisk rapport pr. 31.10.2015 Investeringer Saksnr. 15/2238 Journalnr. 16289/15 Arkiv 153 Dato: 02.12.2015 1 Bakgrunn Investeringene er en del av budsjett 2015 og økonomiplan 2015 2018. Gjennom av året

Detaljer

AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015

AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015 AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015 Avd. for oppvekst 2 Stab Oppvekstsjef Rådgiver skole Rådgiver barnehage Rådgiver spesialpedagogikk Utviklingskoordinator skole IKT-koordinator Elisabeth Jonassen

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vurderinger prognose Ansvar 1 Styrings-/kontrollorganer Tjeneste 1: Underbudsjettert på ordfører lønn. Ikke tatt høyde for lønn til vara ordfører.

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Budsjett og økoplan 2012-2015

Budsjett og økoplan 2012-2015 Budsjett og økoplan 2012-2015 Den politiske prosessen Strategimøte i formannskapet Hensikt: Sikre at formannskapet med utgangspunkt i partiprogram, kommuneplanen, driftserfaringer og kunnskaper om endrede

Detaljer

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole:

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: I etterkant av formannskapsmøtet 03.06.13 mottok kommunen opplysninger om at det var feil i de økonomiske beregningene som var

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging. Saksnr.: 200407860-267. Til: Finans - Stab Kopi til: Etat for utbygging

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging. Saksnr.: 200407860-267. Til: Finans - Stab Kopi til: Etat for utbygging BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging Fagnotat Saksnr.: 200407860-267 Emnekode: UTBY-1638 Saksbeh: EITO Til: Finans - Stab Kopi til: Fra: Etat for utbygging Dato: 7.januar 2015

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 19.11.2009 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 26.11.2009 95/09 Kommunestyret 15.12.2009

Detaljer

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 Fellesforslag Høyre og Fremskrittspartiet EIENDOMSSKATT Årsbudsjettet 2012: Endring: 1. Skattesatsen for boliger reduseres fra 4,1 promille til 3,5 promille.

Detaljer

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Arkivsaksnr.: 14/878-1 Arkivnr.: Saksbehandler: økonomikonsulent, Mona Sørlie Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per 1. tertial 2014 vedtas i tråd

Detaljer

Interkommunale selskaper i Follo utarbeidelse av forslag til økonomiplan 2015-2018 forventningsbrev.

Interkommunale selskaper i Follo utarbeidelse av forslag til økonomiplan 2015-2018 forventningsbrev. Til Styreleder Interkommunale selskaper i Follo utarbeidelse av forslag til økonomiplan 2015-2018 forventningsbrev. 1. Innledning Interkommunale virksomheter skal som tidligere år følge felles opplegg

Detaljer

Budsjett 03.11.14 Status Tiltak

Budsjett 03.11.14 Status Tiltak Budsjett 03.11.14 Status Tiltak Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Oppvekst og kultur Ansvarsområdet 2; 56 ulike ansvarsområder, fordelt

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker Utvalg for tekniske saker 24.03.2010 14/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker Utvalg for tekniske saker 24.03.2010 14/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200803671 : E: D37 : Odd Andersen/ Hilde Uberg/ Ingjerd Bratterud Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 03.02.2010

Detaljer

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 %

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 % SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 01152 : : Hilde Vikan Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 22.06. 93/10 INNDEKNING AV SKATTESVIKT OG ØKONOMISKE UTSIKTER FOR 2011-2014

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 14.11.2010 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 23.11.2010 115/10 Kommunestyret 14.12.2010 77/10

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011

NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011 Til: Kommunestyret i Stjørdal v/ ordfører Fra: KomRev Trøndelag IKS Utarbeidet av: Mali K.H. Østerås og Rikke Haave Dato: 01.07.11 NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011 Oppsummering

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013 Ark.: 151 Lnr.: 8137/12 Arkivsaksnr.: 12/1297-2 Saksbehandler: Marit Bråten Homb KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013 Vedlegg: 1. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven

Detaljer

TANNHELSE ROGALAND FKF MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/13 13/1181 OPPFØLGNING AV LEVERANSEAVTALE TANNHELSE ROGALAND FKF 2013

TANNHELSE ROGALAND FKF MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/13 13/1181 OPPFØLGNING AV LEVERANSEAVTALE TANNHELSE ROGALAND FKF 2013 TANNHELSE ROGALAND FKF MØTEINNKALLING Utvalg: STYRET I TANNHELSE ROGALAND FKF Møtenr: 01/13 Møtedato: 14.02.2013 Tid: 10:00 Møtested: Fylkeshuset, E 202 Eventuelt forfall meldes til Heidi Fosse tlf. 51

Detaljer

Melding til utvalg for kultur og oppvekst 16.03.09-20/09

Melding til utvalg for kultur og oppvekst 16.03.09-20/09 Melding til utvalg for kultur og oppvekst 16.03.09-20/09 Oversikt over saker tatt opp ifm. behandling av meldinger og eventuelt Utvalg for kultur og oppvekst 2008 Kommunedelplan for kultur Kultursjef Erland

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014.

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.04.2015 28624/2015 2015/2322 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/42 Bystyret 07.05.2015 Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Forslag

Detaljer

VURDERING AV RETTEN TIL KOMPENSASJON VEDRØRENDE UTLÅN AV FOTBALLHALL - KRAV OM AVSETNING TIL FOND. Prinsensgate 22, 0152 OSLO Telefon: 47282119

VURDERING AV RETTEN TIL KOMPENSASJON VEDRØRENDE UTLÅN AV FOTBALLHALL - KRAV OM AVSETNING TIL FOND. Prinsensgate 22, 0152 OSLO Telefon: 47282119 Ås kommune V/Øk. Sjef Emil Schmidt Skoleveien 1 1430 ÅS VURDERING AV RETTEN TIL KOMPENSASJON VEDRØRENDE UTLÅN AV FOTBALLHALL - KRAV OM AVSETNING TIL FOND BAKGRUNN I e-post av 12. august er vi bedt om å

Detaljer

Petedalsmyra/Sandslibanen Utleie av grusbane til parkering og anleggelse av kunstgress på Sandslibanen

Petedalsmyra/Sandslibanen Utleie av grusbane til parkering og anleggelse av kunstgress på Sandslibanen Dato: 6. april 2011 Byrådssak /11 Byrådet Petedalsmyra/Sandslibanen Utleie av grusbane til parkering og anleggelse av kunstgress på Sandslibanen LSEI SARK-6622-201105970-5 Hva saken gjelder: I forbindelse

Detaljer

Budsjettet for 2015 er satt opp på bakgrunn av utviklingen så langt i år og forventet trafikk i 2015.

Budsjettet for 2015 er satt opp på bakgrunn av utviklingen så langt i år og forventet trafikk i 2015. Havnestyresak nr.: 09/2014 Vardø havnestyre : Bystyresak nr.: Vardø Bystyre : Sakbeh.: IEE VARDØ HAVN KF. - BUDSJETT 2015. INNSTILLING: " Fremlagte forslag for Vardø havn KF. til budsjett 2015 godkjennes.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Kommunestyret oppløser Nordlysbadet Alta KF gjeldende fra 31.12.2013.

SAKSFREMLEGG. Kommunestyret oppløser Nordlysbadet Alta KF gjeldende fra 31.12.2013. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/4110-1 Arkiv: 033 &20 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ORGANISERING NORDLYSBADET ALTA KF Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Kommunestyret

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

Handlingsplan 2014 2017. EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal

Handlingsplan 2014 2017. EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal Handlingsplan 2014 2017 EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal Notat Til: Styringsgruppe IKT v/ Tone Tveito Eidnes Fra: Halgrim Merødningen, IKT-koordinator Dato: 15.8.2013 Emne: Budsjett IKT 2014 til behandling

Detaljer

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst 11.05.2015 27/15 2 Bystyret 19.05.2015 42/15

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst 11.05.2015 27/15 2 Bystyret 19.05.2015 42/15 Arkivsak-dok. 15/03920 Arkivkode Saksbehandler Richard Olsen Behandlet av Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst 11.05.2015 27/15 2 Bystyret 19.05.2015 42/15 SAKSPROTOKOLL Framleggelse av Skolebehovsplan

Detaljer

Notat REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL

Notat REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL Notat Til: Styringsgruppe IKT v/ Tone Tveito Eidnes Fra: Halgrim Merødningen, IKT-koordinator Dato: 15.8.2013 Emne: Budsjett IKT 2014 til behandling i kommunene IKT-kostnadene i Hallingdal er samordnet

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur

RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER I RINGERIKE KOMMUNE Vedtatt av hovedkomiteen for oppvekst og kultur november 2014. KAPITTEL 1. INNLEDNING Alle barnehager skal i henhold

Detaljer

~~rilcsen økonomisjef . ~"', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,-

~~rilcsen økonomisjef . ~', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- o 2012: o 2013: o 2014: o 2015: kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- Det er kun i 2013 vi må redusere avdragsinnbetalingen for å komme i balanse. Reduksjonen er på kr. 140 900,-.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL

EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL Saksfremlegg Saksnr.: 07/1484-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler / Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

ETABLERING AV MIDLERTIDIGE MODUL I EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE OG FAST MODUL I KALVSJØ BARNEHAGE

ETABLERING AV MIDLERTIDIGE MODUL I EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE OG FAST MODUL I KALVSJØ BARNEHAGE Arkivsaksnr.: 12/480-13 Arkivnr.: 614 A10 Saksbehandler: Eva Dahl. Fungerende kommunalsjef. ETABLERING AV MIDLERTIDIGE MODUL I EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE OG FAST MODUL I KALVSJØ BARNEHAGE Rådmannens innstilling:

Detaljer

BRANNVESENET SØR-ROGALAND, SØKNAD OM DEKNING AV UNDERSKUDD FOR REGNSKAPSÅRET 2007

BRANNVESENET SØR-ROGALAND, SØKNAD OM DEKNING AV UNDERSKUDD FOR REGNSKAPSÅRET 2007 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Kryssref. Saksbeh. : 200803844 : E: 145 M80 : 200802197 : S.Haugen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 24.06.2008 75/08 BRANNVESENET

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Aure kommune. Reglement for gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter. Vedtatt av Aure kommunestyre 1. oktober 2013, k.

Aure kommune. Reglement for gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter. Vedtatt av Aure kommunestyre 1. oktober 2013, k. Aure kommune Reglement for gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter Vedtatt av Aure kommunestyre 1. oktober 2013, k.sak 55/13 Innhold 1. Formål med reglementet... 3 2. Omfang... 3 3. Organisering

Detaljer

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015 Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan - 19, økonomiplan -19 og budsjett 29. oktober 2015 Befolkningsutvikling Klæbu 9000 350 8000 300 7000 6000 250 5000 4000 3000 2000 1000 200 150 100 50

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR SAMARBEID MELLOM KOMMUNEN OG IKKE KOMMUNALE BARNEHAGER I NES KOMMUNE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR SAMARBEID MELLOM KOMMUNEN OG IKKE KOMMUNALE BARNEHAGER I NES KOMMUNE LOKALE RETNINGSLINJER FOR SAMARBEID MELLOM KOMMUNEN OG IKKE KOMMUNALE BARNEHAGER I NES KOMMUNE Vedtatt første gang av Opplæringsutvalget den 5.4.2011, sist vedtatt i Utvalg for oppvekst, helse og omsorg

Detaljer

LOPPA KOMMUNE VEDTEKTER FOR SFO GJELDER FRA 1.8.15

LOPPA KOMMUNE VEDTEKTER FOR SFO GJELDER FRA 1.8.15 1 LOPPA KOMMUNE VEDTEKTER FOR SFO GJELDER FRA 1.8.15 VEDTATT I KOMMUNESTYRET 1.10.91, MED ENDRINGER VEDTATT I SAK 5/93, 3/94, 78/97, 60/99, 26/02, 19/03, 44/06,13/10, 94/12 og 12/15. 1 2 Vedtektene for

Detaljer

2.4 Budsjettskjema 2B, investeringsprosjekter

2.4 Budsjettskjema 2B, investeringsprosjekter 2.4 Budsjettskjema 2B, investeringsprosjekter BSAK 210/11 INVESTERINGSTILTAK 2012-2015 SKOLER TUSEN KRONER 1 4231299 Ganddal skole, nye plasser og rehabilitering. 90 000 28 000 43 000 19 000 2 4231499

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Helsehus i Spania Arkivsaksnr.: 09/12664. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. Helsehus i Spania Arkivsaksnr.: 09/12664. Forslag til innstilling: Saksframlegg Helsehus i Spania Arkivsaksnr.: 09/12664 Forslag til innstilling: 1. Rådmannen foreslår at Bystyret opprettholder leieavtalen med stiftelsen Peder Morset Eiendom A.S 2. 12 helsehusplasser

Detaljer

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Framdrift Handlingsplan 2009 2012 og budsjett 2009 Orientering og drøfting i utvalgene om rådmannens forslag til revidert Handlingsplan/budsjett - siste del av september

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 Endelig saksframlegg pr. 18.11.13. Behandling i FSK 02.12.13 og KST 09.12.13 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Svelvik kommune velger som framtidig struktur for Svelvikskolen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Økonomiske analyser investering

Økonomiske analyser investering Vedlegg C Økonomiske analyser investering Ved utgangen av april viser investeringsregnskapet et forbruk på 243,3 mill., noe som utgjør 19,1 prosent av årets brutto investeringsutgifter som er på totalt

Detaljer

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. GRUE KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Komité for næring og oppvekst Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Mandag 16.03.2009 Tidspunkt: Kl. 17.00 Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget,

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

SFO-vedtekter Våler kommune

SFO-vedtekter Våler kommune SFO-vedtekter Våler kommune Vår visjon Våler en god kommune å bo og leve i Vårt slagord - ett gir ekstra VÅLER KOMMUNE Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 SFO-vedtekter Våler kommune... 3 1 Målsetting...

Detaljer

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: ONSDAG 05.09.2012 kl. 13:00 NB! Merk at møtet avholdes på Flesbergtunets møterom. Flesbergtunets mellomledere gir

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 27.11.2012 Tid: 09:00

Møteprotokoll. Formannskapet. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 27.11.2012 Tid: 09:00 Porsanger kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 27.11.2012 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Knut Roger Hanssen Leder HØYRE/FRP Reidunn

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

SØKNAD OM UTVIDET GARANTI FOR LÅN - STRUTS`EN ET PEDAGOGISK BARNESENTER A/S

SØKNAD OM UTVIDET GARANTI FOR LÅN - STRUTS`EN ET PEDAGOGISK BARNESENTER A/S SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802736 : E: 614 A10 &18 : Torunn S. Nilsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 03.06.2008 65/08 Bystyret 17.06.2008 SØKNAD

Detaljer

Økonomiplan 2016-2019 Budsjett 2016

Økonomiplan 2016-2019 Budsjett 2016 Økonomiplan 2016-2019 Budsjett 2016 Informasjon (les innstillingen slik): Punkt 1-12 er rådmannens opprinnelige innstilling. Punkt 13-23 er endringer som formannskapet foreslår. Eksempel: Rådmannens forslag

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1667-8 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan er hjemlet i:

Detaljer

2. TERTIALRAPPORT 2013

2. TERTIALRAPPORT 2013 2. TERTIALRAPPORT 2013 Arkivsaksnr.: 13/3450 Arkiv: 210 Saksnr.: Utvalg Møtedato 126/13 Formannskapet 15.10.2013 / Kommunestyret 31.10.2013 Forslag til vedtak: 1. 2. Tertialrapport 2013 tas til orientering

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Andre saksdok.: Kommunestyresak 102/14: Budsjett 2015. Økonomiplan med handlingsdel 2015-2018

SAKSFREMLEGG. Andre saksdok.: Kommunestyresak 102/14: Budsjett 2015. Økonomiplan med handlingsdel 2015-2018 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/807-1 Arkiv: L82 Saksbehandler: Tor Fredriksen Sakstittel: RAFSBOTN BARNEHAGE - MULIG UTVIDELSE Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

BYGGEPROGRAM SMÅHUS 2 STK, UNDERPROSJEKT TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN.

BYGGEPROGRAM SMÅHUS 2 STK, UNDERPROSJEKT TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN. Arkivsak-dok. Saksbehandler: Morten Braut Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 05.01.2015 BYGGEPROGRAM SMÅHUS 2 STK, UNDERPROSJEKT TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN. Saken gjelder: I Bystyrets

Detaljer

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5. Fylkesmannen og kommunale budsjett og regnskap Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.2011 Hva er min bakgrunn?

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 08/09 Saksbeh. Monika Pedersen Jour.nr Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 06.02.2009 08/09 SKOGER SKOLE Innstilling til: Styret i Drammen

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest til sentralbordet, tlf. 757 78800.

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest til sentralbordet, tlf. 757 78800. Sak 1/10 MØTEINNKALLING Utvalg: Steigen kommunestyre Møtested: Rådhuset, Leinesfjord : 17.02.2010 NB!Tid: Kl. 16:30 Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest til sentralbordet, tlf. 757

Detaljer

Moss kommune VEDTEKTER FOR MOSS KOMMUNES SKOLEFRITIDSORDNINGER

Moss kommune VEDTEKTER FOR MOSS KOMMUNES SKOLEFRITIDSORDNINGER Moss kommune VEDTEKTER FOR MOSS KOMMUNES SKOLEFRITIDSORDNINGER Vedtatt av Moss bystyre 28.mai 1998, revidert 17.september 2012 og 24. november 2014 1. DRIFT Skolefritidsordningen eies av Moss kommune og

Detaljer

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger Arkivsak. Nr.: 2014/454-4 Saksbehandler: Arnfinn Tangstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 49/14 16.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.06.2014 Sandvollan barnehage

Detaljer

Saksprotokoll. Arkiv- saksnr

Saksprotokoll. Arkiv- saksnr Saksprotokoll Saksliste Utvalgs- Innhold Unntatt Arkiv- saksnr offentlighet saksnr PS 11/39 R-262 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Atlanten Hotell og Stadion - Egengodkjenning av detaljregulering

Detaljer

Saksbehandler: Tove Steingildra Arkiv: 611 A10 Arkivsaksnr.: 15/764. Formannskapet 09.03.2015

Saksbehandler: Tove Steingildra Arkiv: 611 A10 Arkivsaksnr.: 15/764. Formannskapet 09.03.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Steingildra Arkiv: 611 A10 Arkivsaksnr.: 15/764 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 09.03.2015 TOMTEVALG - NY BARNEHAGE Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet viser

Detaljer