Brukergrensesnitt på mobile enheter

Transkript

1 Brukergrensesnitt på mobile enheter Erik G. Nilsson, SINTEF Foredrag på Medlemsmøte REN 1. februar

2 Innhold Litt om SINTEF og UMBRA-prosjektet Retningslinjer for design av brukergrensesnitt på mobile enheter Overordnede valg Problemer og muligheter Eksempler på problemer og mulige løsninger på enkelte av disse Utnyttelse av kontekstinformasjon Metoder for evaluering av brukergrensesnitt på mobile enheter Tradisjonelle metoder dårlig egnet for å evaluere mobile løsninger Metode for ekspertevaluering av mobile løsninger 2

3 UMBRA-prosjektet Brukerstyrt Innovasjonsprosjekt (BIP) Varighet: Finansiert av Forskningsrådet (PROG) Deltagere PSI, Antares, Giant Leap Technologies, IT-liberator, MediCom, Mobile Mind, SINTEF 3

4 UMBRA-prosjektet mål Hovedmålet med UMBRA-prosjektet er å bidra til å gjøre norske tjeneste- og applikasjonsutviklere i stand til å lage mer brukervennlig løsninger på mobile enheter på en kostnadseffektiv måte. Dette effektmålet skal nås gjennom å utarbeide designprinsipper for utforming av mobile brukergrensesnitt tilpasset de spesielle behov, utfordringer og muligheter som utvikling og design av mobile anvendelser innebærer. å utvikle en metodikk for å gjennomføre evaluering av mobile anvendelser Designprinsippene og evalueringsmetodikken vil ha tilhørende støtteverktøy. 4

5 Retningslinjer for design av brukergrensesnitt på mobile enheter Overordnede valg Problemstillinger Bakgrunn Problem Løsning Gode eksempler Sjekklister Fordeler og ulemper Forslag til konkret løsning Forslag til løsningspattern> Andre momenter Grunnleggende forskjeller mellom en PDA og en PC-applikasjon For utviklere som er nye på PDA Viktige momenter fra plattform-styleguides Utnyttelse av mobilitet 5

6 Overordnede valg: WUI vs. GUI (vs. terminalserver) Web UI Enkel installasjon etc. Mindre krav til maskinvare Alltid på nett Større forskjeller i muligheter enn på stasjonære plattformer Må oftest skreddersy innholdet til (ca.) skjermstørrelse GUI Mer funksjonalitet og kontroll Større muligheter (og behov) for spesialiserte løsninger Mer fleksibilitet i forhold til nettkopling Større krav til maskinvare Installasjon etc. Terminalserver Finnes på noen plattformer Neppe aktuelt for annet enn sporadisk bruk? 6

7 Overordnede valg: Stand-alone vs. server-basert vs. hybrid Stand-alone Krever ikke dekning hele tiden Mindre kommunikasjonskostnader Mer ressurskrevende på klienten Trenger synkroniseringsløsninger Server-basert Krever som regel dekning hele tiden Hva skjer når brukeren mister dekningen? Kommunikasjonskostnader Enklere klienter F.eks. Web-basert Trenger ikke egne synkroniseringsløsninger? Hybrid Man ender som regel opp med en blanding 7

8 Plassproblemer Plassproblemer generelt Presentasjon av elementer i lister Prinsipper og mekanismer for å gruppere informasjon Mekanismer for å pakke informasjon Horisontal scrolling 8

9 Plassproblemer Fleksible grensesnitt Håndtering av dialoger med mye info når skjermtastatur kommer og går Versjoner og varianter dynamiske og konfigurerbare brukergrensesnitt på små skjermer Grensesnitt som skal kunne veksle mellom portrett og landskap Grensesnitt som skal kunne kjøre på skjermer med ulik størrelse 9

10 Interaksjonsmekanismer Input Mekanismer for tekstinngiving Talltastatur Multimodal input penn, strekkode, RF-ID, kamera, ulike typer tastatur, stemmestyring Bruk uten stylus Navigasjon kun vha. skjerm Ikoner for pekefingernavigering Input kun vha. skjerm 10

11 Overordnet design Guidelines Design-guidelines for databaseapplikasjoner Løsninger for søking i store datamengder Markering av datafelter iht. om de skal/kan/ikke kan endres Merkebyggende og estetisk design med optimal plassutnyttelse Standardløsning vs. brukervennlig egenlaget løsning Vanskelig å forstå Synkroniseringsløsninger Brukerdialog ved synkronisering Brukerkommunikasjon under på/av-logging Pålogging (tilpasset PC-brukere) Brukerkommunikasjon under ventetid 11

12 Utnyttelse av kontekstinformasjon Mobile brukere har hyppige endringer av kontekst Mer enn bare posisjon og multidimensjonale Lokasjon, bevegelse Omgivelsene (ting i nærheten, visuelle forhold etc.) Personlige kjennetegn Oppgaver som skal gjøres Sosiale roller Informasjon som er tilgjengelig Viktig utfordring å utnytte informasjon om kontekst og kontekstendringer Kan bidra til å gjøre mobile brukergrensesnitt enklere å bruke Forbedre eksisterende løsninger ved å utnytte kontekst vs. Løsninger som er drevet av kontekst 12

13 Andre viktige momenter Mobile brukere har typisk fokus på arbeidsoppgaver som ligger utenfor selve den mobile enheten Kan derfor ikke avgi full (visuell) oppmerksomhet Hands-free/enhånds bruk Sikkerhet (safety) Batterilevetid, kapasitet, osv. 13

14 Brukersentrert evaluering Brukskvalitet (ISO ) Spesifiserte brukere, kontekst, oppgaver Måloppnåelse Effektivitet Tilfredshet Hensikt Avdekke og analysere brukerproblemer Identifisere design-forbedringer Identifisere gode løsninger 14

15 Klassisk evaluering av brukskvalitet Brukertesting i laboratorium Evaluering vha. usability-eksperter Ny nordisk survey blant HCI-praktikere: Brukertesting klart mest anvendte evalueringsmetode Ekspertevaluering og heuristisk evaluering på 2. og 3. plass 15

16 Svakheter ved klassiske metoder Fanger ikke opp opplevd nytteverdi Gir løsningen brukerne added-value? Tar ikke tilstrekkelig hensyn til primæroppgaven den mobile løsningen skal støtte Ikke tilstrekkelig kjent for evaluator/testleder Vanskelig å simulere i laboratoriet Ikke tilstrekkelig konstekst-sensitive Sosial situasjon Fysiske omgivelser røffe omgivelser, vanskelige lysforhold Samvirke med andre -systemer Nettverk Fanger ikke opp problemer knyttet til underliggende systemer 16

17 Antagelser og hypotese Særtrekk ved evaluering av mobile løsninger Redusert nytte av usabilityekspertens kompetanse Forholdsvis lavt kompeksitetsnivå Uten tilsvarende utbredte retningslinjer for usability som applikasjoner for stasjonær IT Domenekunnskap av vesentlig betydning Realistisk vurdering av added-value Kjennskap til primæroppgave og arbeidsflyt Ekspert på egen kontekst Nytte av evaluering kan undersøkes som bedriftens prioritering av funn -> resultatenes downstream utility Hypotese: Resultater av analytisk evaluering av mobil nyttigere når evaluatorer er domene-eksperter enn usability-eksperter 17

18 Strukturert gjennomgang i grupper Forberedelser Domene-beskrivelse Gjennomføring Oppgavebeskrivelse Presentasjonsmateriell og dokumentasjon Avslutning Analyse Rekruttere evaluatorer Rapportering 18

19 Gjennomføring Introduksjon Pålogging Hovedside Skritt 1 Oppgave 1 Rask gjennomgang Skritt n Oppgave n Rask gjennomgang Skritt 1 Skritt n Grundig gjennomgang Skritt 1 Skritt n Grundig gjennomgang Skritt 1 Skritt n Overordnet designdiskusjon Oppsummering 19

20 Konklusjoner fra første runden med pilotevalueringer Hypotesen bestyrket Mobil UI -> nyttig med domene-eksperter som evaluatorer og nyttigere enn usability-eksperter Domene-eksperter kan også gjøre nyttige funn angående domeneuavhengige forhold Domene-eksperter og usability-eksperter komplementerer hverandre Jfr. lav grad av overlapp av funn mellom gruppene forholdsvis lite motstrid i funn Ved bruk av usability-eksperter Må ha tilstrekkelig kjennskap til den tekniske plattformen Testleder bør styre diskusjonen bort fra mindre viktige (kosmetiske) forhold i UI 20

21 2. runde av evalueringer: empiriske evaluering Evaluering med reelle brukere som benytter en applikasjon som er under utvikling til å gjennomføre et sett av reelle oppgaver Bakgrunn Forskning har vist at konteksten som applikasjonene blir utprøvd i har betydning for resultatene fra evalueringen Det ser ut som en realistisk kontekst fører til at flere alvorlige problemer blir oppdaget Hva vi har undersøkt Hvilken empirisk evalueringsmetode fører til størst endringer i produktet? Vi forutsetter at en endringer er positiv dvs en feil/problem blir rettet Analysen av funnene er i sluttfasen 21

22 UMBRA II Nytt prosjektinitiativ BIP VERD Evt. BIA-BIP Fortsatt fokus på mobile anvendelser Mer avgrenset problemfokus Fleksible brukergrensesnitt Adaptive løsninger Multimodale løsninger Vi søker industripartnere 22

23 Kontaktdetaljer Erik G. Nilsson SINTEF, Oslo /