Utgitt av Sosial- og helsedirektoratet Pb. 7000, St Olavs plass, 0130 Oslo. A Eksempler fra kommuner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utgitt av Sosial- og helsedirektoratet Pb. 7000, St Olavs plass, 0130 Oslo. A Eksempler fra kommuner"

Transkript

1 Utgitt av Sosial- og helsedirektoratet Pb. 7000, St Olavs plass, 0130 Oslo A Eksempler fra r

2 Gode løsninger hva er det? hvor finnes de? IS-1318 Eksempler fra r 1

3 Tittel: Gode løsninger - hva er det? - hvor finnes de? Utgitt: 01/2006 Bestillingsnummer: IS-1318 Utgitt av: Sosial- og helsedirektoratet Avdeling for kommunale velferdstjenester Postboks 7000, St Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Sosial- og helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-1318 Tekst: Torhild Andersen, Østlandsforskning Grafisk design: Creuna Design Trykk: 2 Eksempler fra r

4 FORORD I forbindelse med oppfølgingen av Stortingsmelding 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer, har Sosial- og helsedirektoratet igangsatt et 2-årig program knyttet til tilrettelegging av det kommunale tjenestetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier TaKT. Gjennom programmet skal det samles inn og spres kunnskap om og erfaringer med modeller og tiltak som er prøvd ut og som kan bidra til å bedre tjenestetilbudet til familiene. I denne eksempelsamlingen er det er lagt vekt på å formidle tiltak og erfaringer som oppleves gode både i tjenesteapparatet og i familiene. Eksemplene er kortfattet beskrevet, men med henvisninger til adresser for utfyllende opplysninger. Den er utarbeidet i samarbeid med Østlandsforskning. Eksempelsamlingen henvender seg til alle som arbeider med familier med barn med nedsatt funksjonsevne, til familiene selv og til deres interesseorganisasjoner. Vi håper den vil inspirere til å lete fram og utvikle nye og bedre løsninger! Bjørn-Inge Larsen direktør Sosial- og helsedirektoratet Gode løsninger 3

5 INNHOLD Hva er gode løsninger? 5 Eksempler fra r 10 Skoleeksempel på fleksibel integrering 10 Skole, SFO og avlastning på en arena 11 Etter skoletid hva gjør vi da? 12 Fritid med bistand 13 Fleksibel avlastning 14 «Institusjonen» bedre enn sitt rykte? 15 Avlastning nesten hjemme 16 Som i en familie barnebolig med oljeturnus 18 Koordinering en egen tjeneste 19 Med kontinuitet som ideologi. Boligtjenesten for funksjonshemmede 20 Foreldrestyrte ansvarsgrupper 22 Individuell plan 23 Foreldrenettverk til nytte for alle parter 24 Med hjelperne på lyttebenken 26 Familiens egen koordinator 27 Brukerstyrt personlig assistanse 28 Fra tjenester til penger BPA som spleiselag 29 Samarbeidsteam gir kontinuitet i hverdagen 30 Team med daglig omsorg 31 Flere innspill fra r 32 Nyttige prosjekt og kontakter 42 4 Eksempler fra r

6 HVA ER GODE LØSNINGER? Det er ikke barnet som er mest slitsomt, men alle kontorene du må forholde deg til! Dette hjertesukket kommer fra en mor. Hun ikke er alene om å oppleve hverdagen slik. Oppslag i media, forskning, organisasjonsarbeid og offentlige utredninger har gang på gang dokumentert at mange foreldre med barn og unge med funksjonsnedsettelser har en tidkrevende og belastende jobb bare med det å forholde seg til et utall ulike tjenester, instanser og enkeltpersoner. Bildet som ofte beskrives er at man i tillegg til det daglige og for noen også nattlige arbeidet med oppfølging, omsorg, oppdragelse, tilsyn, aktivisering og pleie skal forholde seg til et komplekst hjelpeapparat. Dette kan omfatte skole, SFO, skiftende personale på turnus i avlastningsboligen, støttekontakter som kommer og går, sykehus, leger, fysioterapeut, ansvarsgrupper, logoped, PPT, saksbehandlere på sosialkontoret, hjelpemiddelsentralen, trygdekontoret, med mange flere. Beretningene om glede over barnet overskygges ofte av fortellinger om frustrasjon over møtet med det mangehodede hjelpeapparat-trollet. Tjenestetilbudet må bli bedre samordnet, mer fleksibelt og mer brukerrettet, sier foreldre og forskere. Mye er skrevet og sagt fra statlige og lokale myndighetene for å fylle disse begrepene med innhold. Mye er også gjort, både fra statlige og lokale myndigheter, fra ansatte i tjenesteapparatet fra organisasjoner og fra familier selv for å bidra til et bedre koordinert og brukertilpasset tjenestetilbud og en enklere hverdag. Arbeids- og sosialdepartementet oppsummerer i Strategiplan for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne (mai 2005) status for statlige initiativ på området. I arbeidet med bedre koordinering og informasjon pekes blant annet på lovhjemling av individuell plan og tildeling av plankoordinator for den enkelte, samt en rekke andre utviklingstiltak innenfor og på tvers av ulike sektorer. I mange r er det etablert kommunale eller offentlige servicekontor. Etter en periode med forsøk i en del r med samordning av sosialtjenesten, Aetat og trygdeetaten, har regjeringen vedtatt å etablere en ny arbeids- og velferdsetat. Målet er at det etableres arbeids- og velferdskontor i alle r innen 2010 som skal gi enklere tilgang til helhetlige og sammenhengende tjenester. Det foregår også utviklingsarbeid i de enkelte statlige etater, som i trygdeetaten der man gjør forsøk med faste kontaktpersoner for familier med barn med funksjonsnedsettelser på trygdekontorene og ved hjelpemiddelsentralene. Det foregår også utviklingsarbeid initiert i ne. Rundt i Norges land kommer nye ordninger til utviklet i samhandling mellom fagpersoner og familiene. Kvalitet i samhandlingen mellom fagfolk og brukere står i fokus for mange utviklingsprosjekt; formuleringer som bedre relasjonskompetanse, myndiggjøring, brukermedvirkning og overleveringskompetanse forekommer ofte i prosjektmålsetningene. Her kan for eksempel nevnes «Flink med Folk» prosjektene som er en 4-årig satsing på ledelse og kvalitetsutvikling innenfor helseog sosialsektoren i ne, initiert av Sosialdepartementet, Sosial- og helsedirektoratet og nes Sentralforbund. Gode løsninger 5

7 Det må da finnes tilbud som fungerer også la oss høre om dem! Dette er også et hjertesukk, hørt fra flere hold. Både fagfolk i hjelpeapparatet, foreldre og sentrale myndigheter etterlyser erfaringer fra tiltak og tilbud til familier med barn med funksjonsnedsettelser som både forvaltning og brukere er fornøyde med. Det er tid for å flytte fokus fra kritikk av systemer, personer og et fragmentert hjelpeapparat, til formidling og spredning av positive erfaringer og gode løsninger! I arbeidet med denne eksempelsamlingen har vi samlet og formidlet erfaringer fra vellykkede tjenester, tiltak, prosjekt og organisasjonsmodeller. Men for å komme hit har vi tatt en nødvendig omvei om noen grunnleggende spørsmål: Hva er gode løsninger for familier med barn med funksjonsnedsettelser? Hvorfor oppleves tilbudet som godt når det gjør det? Hva skal til for at møtet med hjelpeapparatet oppleves som positivt? Hvilken organisering, hva slags prosesser og relasjoner bidrar til de positive erfaringene sett fra både familienes og tjenesteapparatets side? Omlag 100 innspill fra kommunale saksbehandlere, koordinatorer, ledere m.fl. danner bakteppe for de eksemplene som er valgt ut. Det er hentet inn mange innspill og vurderinger fra forvaltnings- og tjenestesiden, men det avgjørende perspektivet i dette arbeidet har vært familienes. Det har vært vesentlig å få tak i familienes erfaringer og vurderinger av hva som er gode løsninger og hva som kjennetegner det gode møtet med tjenesteapparatet. Over 100 foreldre har bidratt i brev, gruppeintervju og individuelle intervju med sine synspunkter på hva gode løsninger er. Vi har stilt åpne spørsmål og svarene er derfor mangfoldige. Etter hvert som fortellingene blir flere, trår likevel noen samlende tema stadig tydeligere fram. Ordningene er gode nok når de gir mulighet for et normalt liv Når du har en slikt barn, så bør du i mest mulig grad kunne være foreldre som om du hadde hatt et normaltfungerende, være mest mulig foreldre og minst mulig terapeuter og tilretteleggere og hjelpere. Så lenge du kan ha en vanlig jobb, og føle at du også har fritid og kan fungere sosialt, så er det rett balanse, sier en mor. Denne moren setter ord på et vanskelig tema. For mange familier med barn med funksjonsnedsettelser er det å leve et «normalt» liv en utopi. Det normale liv arter seg også veldig forskjellig for folk flest. Men de fleste har et ønske om å opprettholde et sosialt liv, arbeide, ta vare på parforhold og på familiens andre barn. Barnehagen og skolen er for de fleste barn de arenaer de tilbringer mest tid på utenom hjemmet. Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser har, i likhet med andre foreldre, behov for å kunne være trygge på at barna trives, får omsorg og den opplæring og omsorg de har krav på i barnehage, skole og SFO. Det er viktig med kontinuitet, tilrettelagte lokaler og forutsigbarhet at det ikke kastes om på tilbud, organisasjon og ressurser fra år til år, som en mor uttrykker det. Mange nevner overgangene mellom barneskole, ungdomsskole og videregående skole som spesielt utfordrende, og det er viktig at disse gjøres så smidige som mulig. Samordning mellom skole og andre instanser er naturligvis et viktig punkt. Foreldre har ulikt syn på integrering og det finnes positive erfaringer både fra integrerte tilbud i nærskoler* og fra egne spesialenheter. Det finnes også løsninger som ligger imellom integrering av enkeltelever i nærskolen og rene spesialenheter. Interkommunalt samarbeide kan noen steder gi den beste løsningen. Skolene har ordinært * HBF har utarbeidet en egen samling med eksempler på vellykket integrering, Slipp flere til! Fåes hos Handicappede Barns Foreldreforening 6 Gode løsninger

8 ikke SFO-tilbud ut over fylte 12 år. Mange barn med funksjonsnedsettelser har behov for SFO-tilbud lengre. Det finnes eksempler på gode løsninger på dette. Et smidig heldagstilbud avhenger også av transportordninger som fungerer fleksibelt. Da kan det ikke være slik at drosjetilbudet bare gjelder fra skolen og hjem, det må også omfatte SFO. Barn og ungdom flest har behov for å delta i aktiviteter også utenom skoletid, og for mange er det viktig at det finnes tilrettelagte tilbud og at det tilrettelegges for deltakelse og integrering i nærmiljøet. Det fortelles om vellykkede eksempler på egne tilrettelagte aktiviteter, modeller for integrering i ordinære lag og foreninger, eksempler på modeller for omvendt integrering og om alternativ og kreativ bruk av støttekontakter. For mange foreldre er det avgjørende med fleksible arbeidsplasser for at man skal kunne kombinere omsorg og jobb. Arbeidsforholdene må tilrettelegges. Mange sørger for fleksibiliteten selv, ved å velge deltidsjobb. Noen foreldre peker på at forholdene burde vært mer tilrettelagt generelt, slik at det er mulig å ha full jobb og inntekt. Kanskje burde det finnes spesielle ordninger med tilpasning av arbeidsplasser og arbeidstid for foreldre til barn med funksjonsnedsettelser også, som det er for enkelte andre målgrupper som innen Inkluderende arbeidsliv? De ekstra «sykedagene» strekker ikke alltid til. Det er mange forhold som skal ligge til rette for at avlastningen skal fungere optimalt for en familie. For det første må foreldrene være trygge for at barnet trives og har det bra når de er på avlastning. God kommunikasjon med avlasterne er viktig. Stabilitet, kontinuitet, initiativ og kompetanse hos personalet trekkes fram som viktige sider ved et godt avlastningstilbud. Det er naturligvis også viktig for familien at de får avlastning i et slikt omfang at det monner, og at de får det når de trenger det mest. De gode avlastningstilbudene beskrives som de som både er forutsigbare og fleksible. For noen er omsorgsoppgavene så store at det ikke mulig eller ønskelig at barnet bor hjemme. Barnebolig kan da være en god løsning. Dagens heldøgnsinstitusjoner har ikke store kalde sovesaler, de kan være trygge og stabile hjem. Foreldre vi har snakket med, reiser spørsmålet om det ikke burde være større frihet til å velge praktisk og moralsk å ha barnet sitt i barnebolig. Kanskje burde tilbudet om barnebolig vært en del av mangfoldet et mangfold som også omfatter hjemmebaserte løsninger som brukerstyrt personlig assistanse, familiekoordinator, avlaster i hjemmet m.m. Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier er ingen ensartet gruppe. Et godt nok tilbud kjennetegnes ved at man får hjelp i det omfanget man har behov for og at det er tilpasset de behovene familien har. Arbeidsliv kan tilrettelegges, og samlivskurs og søskengrupper kan bidra til å hjelpe familien til fungere. For mange er god avlastning avgjørende for å kunne opprettholde arbeid, et sosialt liv og et tilfredsstillende familieliv. For noen er det en forutsetning for å beholde helsa, at de får muligheter til å hente seg inn. Gode løsninger 7

9 Det gode møtet avhenger både av relasjoner og organisering Fortellinger om eksempler på det gode møtet med tjenesteapparatet handler for det første om holdninger og ferdigheter hos personene man møter om å bli lyttet til, om løsningsorientering og om handlekraft. For det andre handler det om organisering av tjenesteapparatet faste kontaktpersoner, om samordning, om kontinuitet og om tilgjengelighet og informasjon. Følgende sitat fra en mor er illustrerende: God kommunikasjon har alt å si! Det at noen lytter, gir tilbakemelding, viser interesse og vilje til å finne gode, fleksible løsninger som kan fungere i praksis for vår familie, gjør at jeg opplever at tilbudet fungerer godt. Det er vesentlig å gå fra et møte med det offentlige og føle at man er blitt hørt og at vår datters behov er blitt tatt på alvor. Gjør man det, tror jeg også man stiller seg mer fleksibel til eventuelle alternative løsninger enn de man hadde i hodet da man kom til møtet. Ønskedrømmen for mange foreldre er at de får forholde seg til færrest mulig personer over lengst mulig tid. Mange ønsker seg ett sted å henvende seg, en person i n som er inngangsporten til alle tjenester og som bringer informasjon videre dit det er nødvendig. Kontinuitet i personalet og stabilitet i organisasjonen forblir for mange nettopp det en ønskedrøm. Men det finnes også mange eksempler på steder/ r der kontinuitet og stabilitet blant fagpersonene er framtredende, der foreldre forholder seg til den samme kontaktpersonen på det samme kontoret gjennom hele barnets oppvekst. En kommunal koordinator for familiene settes pris på der de finnes, og savnes ofte der de ikke har en. Jeg skulle ønske at det ble oppnevnt en kontaktperson for oss i n, med tverrfaglig bakgrunn som kunne hjelpe oss å «snekre sammen» et helhetlig tilbud i skole og fritid, en person som er din saksbehandler fra n med en gang barnet får en diagnose eller med en gang du får problemer. Det å utlevere seg hele tiden er ganske tøft for mange, sier en mor. Det enkle er ofte det beste, heter det i reklamen. I tider med innføring av stadig nye måter å organisere ns administrasjon på, etterspørres den ene personen å forholde seg til, den tradisjonelle kommunale koordinatoren for funksjonshemmede. Det finnes gode erfaringer med individuell plan fra steder der man har kommet så langt at man har innarbeidet rutiner og system for arbeidet og plankoordinatorenes funksjon. Enkelte r gir koordinering av tjenesteapparatet en så sentral plass at de har opprettet en egen koordineringsenhet. Det er mye å sette seg inn i når man får et barn med funksjonsnedsettelse. Tilstrekkelig, tilgjengelig og samordnet informasjon er viktige forutsetninger for å mestre hverdagen. Den første fasen, når man oppdager at noe er galt eller barnet får en diagnose, er en kritisk tid. Et hjertesukk, som flere deler er: Det skulle stått noen der klar med en gang til å ta vare på oss og fortelle oss det vi trenger å vite! Jeg synes det skulle vært noen der helt fra man er på sykehuset, det skulle vært noen som kunne ivareta familien. Noen steder fungerer det nettopp slik, det finnes fagmennesker og et system som fanger opp familien fra begynnelsen av og tar kontakt i denne fasen, og det betyr mye for det videre samarbeidet. 8 Gode løsninger

10 For noen er ns hjemmeside en viktig kilde til informasjon, og det finnes r med gode hjemmesider, der en enkelt kan finne fram til de fleste alle relevante aktuelle tjenestetilbud og ordninger. Men mange foreldre bruker ikke ns nettsider, men ønsker informasjon på papir gode brosjyrer med samordnet informasjon om ns egne og andre etaters tilbud. En viktig kilde til informasjon er andre foreldre i tilsvarende situasjoner. Det finnes foreninger for enkeltdiagnoser, og foreninger uavhengig av diagnoser. Noen steder tar n, den enkelte helsesøster eller andre initiativ til at det etableres lokale foreldregrupper, der man kan dele sorger, gleder og ikke minst informasjon. Foreldrene er en kompetanseressurs for hjelpeapparatet. Organiserte foreldregrupper fremmer muligheten for dialog og systematisk samarbeide mellom n og brukerne. Det er mange eksempler på kreative tiltak som er utviklet i samarbeide mellom foreldregrupper og tjenesteapparatet. «Det gode møtet er det som fører til en ordning» Det gode tilbudet kjennetegnes først og fremst ved at man får til en ordning, at man får hjelp i det omfanget man har behov for og at det er tilpasset de behovene familien har. Det er ikke nok å bli hørt, det gode møtet må også føre til handling. Det kreves både fagkompetanse og handlingskompetanse. Det å bli møtt på en hyggelig måte er positivt, problemet er hvis det ikke kommer noe positivt ut av møtet. Jeg som bruker av det offentlige systemet har ikke bruk for det hyggelige mennesket hvis det ikke er evne til handling på samme tid, sier en mor For å få til en ordning, kreves ofte både mot og nytenkning. Det finnes mange eksempler på at det er mulig å skape nye og ulike løsninger, også innenfor eksisterende rammer og lovverk. Av og til må man sette en del byråkratiske rutiner til sides for å nå de mål en ønsker, sier en kommunalt ansatt. Det er som oftest ikke lovverket som hindrer de gode løsningen. Det finnes eksempler på at det ikke alltid er penger det står på heller. Kreativitet framheves som en viktig egenskap både hos foreldre og hjelpere. Foreldre er opptatt av at personene de møter er både løsningsorienterte, kompetente og kreative. Hver gang jeg opplever at en saksbehandler eller servicemann møter meg med innstillingen at; dette skal vi løse, eller at; jeg skal hjelpe deg til rette vedkommende for den utfordringen du kommer med, så har jeg en god dag, sier en far. Gode løsninger krever kunnskap om familienes livssituasjon, behov og ønsker. Det krever også kunnskap om lover, regler, tilbud og muligheter. Gode løsninger krever i tillegg ferdigheter, klokskap og kreativitet i møtet mellom brukere og hjelpeapparat og i samhandlingen mellom kolleger, profesjoner og etater. De skapes i samhandling mellom familiene, deres nærmiljø og hjelpeapparatet når man går i TaKT. Torhild Andersen Østlandsforskning Gode løsninger 9

11 SKOLEEKSEMPEL PÅ FLEKSIBEL INTEGRERING Skolen er for de fleste barn den arenaen de tilbringer mest tid på utenom hjemmet. Et godt skoletilbud for familien kjennetegnes ved kontinuitet, tilrettelagte lokaler, forutsigbarhet og smidige overgangsordninger barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Foreldre har ulikt syn på integrering og det finnes positive erfaringer både fra integrerte tilbud i nærskoler og fra egne spesialenheter. Det finnes også løsninger som ligger imellom integrering av enkeltelever i nærskolen og rene spesialenheter. Interkommunalt samarbeid kan noen steder gi den beste løsningen, som ved Hellemyr skole i Kristiansand Fleksibel integrering Hellemyr skole er kompetanseskole for spesialundervisning med egen avdeling, Toppen som en natulig del av skolen. Hellemyr har 450 elever fra nærmiljøet og 21 elever i spesialavdelingen ( trinn). Toppen tar imot elever med spesielle behov, multihandicappede, barn med ulike syndromer og sammensatte vansker. Inkludering er et overordnet mål for kompentanseskolen. Inkluderingen skjer begge veier. De elevene som profiterer på det er inkludert i en ordinær gruppe i nærmiljøskolen helt eller delvis. Elever fra nærmiljøet trekkes inn i aktiviteter i avdelingen og det er etablert en fadderordning der elever i 5. trinn kan får et speiselt ansvar for elever i avdelingen. Ordningen er basert på frivillighet og er svært populær. Foreldre setter pris på den fleksible integreringsmodellen, ved Hellemyr skole. Det gir en mulighet i mellom full integrering og full segregering. Faren til A forteller: På Hellemyr skole fikk vi den både-og løsningen som vi var ute etter, den er vi veldig fornøyd med ; det er en spesialskole veldig nære den vanlige skolen fysisk, med felles skolegård, men likevel adskilt. Det som er så fint er at integreringen er fleksibel hun kan være integrert en time nå og en time da, eller en del av året. Det hadde vært umulig hvis A enten skulle være integrert i vanlig skole 100% eller hun skulle gå på spesialskole sammen med bare funksjonshemmede da ville hun ikke møte den virkeligheten i skolesituasjonen. Men i og med at hun har så store hjelpebehov så følte vi at vi trengte et fagmiljø slipper en å skulle være den ene som skiller seg ut. På tvers av grensene Skolen tar i mot elever fra hele Kristiansand, og fra omkringliggende r i den grad det er plass. Så det har vært vellykka, vi fikk det vi ville ha!, forteller en annen far fra nabon. Han er spesielt fornøyd med at det har lyktes å få til et samarbeide på tvers av grensene. Han berømmer dem som fikk til det for kreativitet og mot. Det er et positivt tilbud på tvers av grensene, tre elever med mye felles fra hver sin kommer sammen på skolen Det var en ildsjel (...) som sørget for det. En hvilken som helst byråkrat hadde ikke gått i bresjen for å koordinere det. Hun var først integrert i nærskolen, det var nytenktende på den tiden. Men når hun skulle over på ungdomsskolen så begynte vi å utrede samarbeidet mellom ne... de har hatt glede av hverandre. Men det har vært en lang vei å gå for å få orden på skyss m.m. Kontakt: Hellemyr skole, avdeling Toppen tlf , Undervisningsinspektør Inger Haraldsen, Mer om skoler: Slipp flere til! Fem gode eksempler på inkludering av elever med funksjonsnedsettelser på ungdomsskoletrinnet. Handicappede Barns foreldreforening Eksempler fra Smestad ungdomsskole i Lillehammer, Øystre Slidre barne- og ungdomsskole, Dalsøyra skule i Gulen, Varden ungdomsskole i Sandefjord, Huseby ungdomsskole i Trondheim. 10 Eksempler fra r

12 SKOLE, SFO OG AVLASTNING PÅ EN ARENA For noen barn kan det være godt å ikke ha så mange arenaer å forholde seg til. I Det Gule huset i Larvik er skole, SFO og avlastning på samme sted. Tilbudet er blitt til i et samarbeide mellom Frostvedt skole og boligtjenesten for funksjonshemmede i n. De ansatte jobber både i skole og avlastningsdelen det blir færre å forholde seg til både for elevene og familiene. To arenaer er perfekt; hjemme og Det Gule Huset. Integrering fungerer for noen, men ikke for alle. Sønnen min har hele tilbudet sitt der; skole, SFO og avlastning to arenaer er perfekt; hjemme og det Gule Huset (mor). Det Gule Huset er et kombinert skole- og avlastningssenter som gir tilbud til elever med vansker innen autismespekteret. Barna har behov for detaljert tilrettelegging og oppfølging i forbindelse med undervisning, i mange situasjoner alene med lærer eller i liten gruppe. Derfor har disse elevene avlastning og skole i det samme bygget, og så langt det er mulig en begrenset mengde personell/lærere å forhold seg til, og disse møter brukeren/eleven med lik grad av forventning, metodikk, forståelse, konsekvens og pedagogikk, forteller leder for boligtjenesten Ved å kombinere stillinger slik at noen personer er ansatt i både skole og avlstningsdelen, reduserer man antall mennesker å forholde seg til for elevene og familiene. Her er personer tilstede som kjenner brukeren gjennom hele døgnet. De opprinnelige stillingene for både skole og avlastningsdel er deltidsstillinger. Ved å kombinere dem, blir det større og mer attraktive stillinger, det kan rekrutteres fra en større gruppe fagfolk enn ved småstillinger. Ordningen letter også administrativt samarbeide om barna. Det kan planlegges helhetlig og drives en gjensidig tilpasning til både arbeidstider, turnus, kurs og opplæring. Det er i dag 16 ansatte. Det Gule huset har eksistert siden 92. Pr. i dag er det tre elever som har både skole, SFO og avlastningstilbud der 11, 12 og 13 år. I tillegg er der tre andre barn som bruker hust, men har skoletilbudet annet sted. Dagen består av trening, skole, fysisk aktivitet, tur og matlaging De gjør en kjempejobb der, forteller et foreldrepar. Der gjør de sånne ting som han liker å holde på med Det Gule huset er hyggelig, men huset er gammelt og lite tilrettelagt. Dette er ikke dekkende for behovet, men lokalene i seg selv begrenser antall brukere og aktivitetene. Ett nytt bygg er nå under planlegging, som skal romme dagens aktivitet, men også erstatte avlasting som drives andre steder. Nybygg-prosjektet er også et samarbeid mellom boligtjenesten for funksjonshemmede og Frøystvedt skole, som har felles brukere med samme type behov som reagerer negativt på endringer og for mange miljø å forholde seg til. Kontakt: Det Gule Huset v/ ass. Avdelingsleder Lisbeth Christensen, Boligtjenesten for funksjonshemmede i Larvik v/ enhetsleder Tom Christoffersen Eksempler fra r 11

13 ETTER SKOLETID HVA GJØR VI DA? Barn med særskilte behov skal ha tilbud om skolefritidsordning fra første til og med syvende klasse. Men mange vil ha behov for tilbud etter skoletid lengre enn til de er fylt 12 år. Hva så? Noen r lager kreative etter-skoletid-tilbud. Etter-skoletid-tilbud i Ås et samarbeide mellom kulturkontor og foreldreforening I Ås er det etablert et etter-skoletidtilbud (EST) for ungdom med spesielle behov over 12 år og ut videregående, som et samarbeide mellom foreldreforeningen og kulturkontoret. EST varer fra kl 14 til kl 17. De to første og to siste ukene av skoleferien er det heldagstilbud, med aktiviteter hele dagen. Det eneste som ikke går helt knirkefritt ennå, er transporten elevene får skoleskyss til EST, men foreløpig ikke skyss fra EST. Både kulturkontoret og foreldrene håper på å få en ordning på det. Foreldrene er veldig fornøyd med at de har fått til dette i samarbeidet. Mor til H. forteller: Vår sønn var for gammel for å gå på SFO og jeg jobbet hjemme, men kunne godt tenke meg å ikke gjøre det mer. Men vi hadde ikke noe tilbud til ham etter skoletid. Jeg holdt på i to år og maset på n, og banke på all slags dører, men det var ikke lovpålagt. Men så fikk vi det i sving her på fritidsavdelingen et etter skoletid-tilbud for barn med spesielle behov over 12 år og ut videregående. Det er kjempeflott! EST i Ski på Fritidssenter Ski lagde sitt etter-skoletid-tilbud i tilknytning til Kjeller n fritidssenter. Tilbudet ble etablert i samarbeide mellom foreldre og Ski. n har gode erfaringer fra tilbudet, men for tiden er det nedlagt fordi brukergruppen ble for liten til å fungere. Interkommunale løsninger anbefales, sier senterleder Stein Nøsting Etter skole- og arbeidstid-tilbud på Emma Hjort i Bærum I Bærum er det ESA etter skole- og arbeidstid tilbud på Emma Hjort. Moren til M., som går på videregående er fornøyd med tilbudet. M. går også på ESA. Jeg visste først ikke at det eksisterte det er flott! Han blir kjørt og hentet og er trives godt. ESA er en del av Emma Dagtilbud, som også består av flere dagsentre og Etter Skole Aktivitet (ESA). Dagtilbudet ligger på området Emma Hjort i nærheten av turområde, sansehus, kafe og svømmehall. Her er mange aktiviteter; sang og musikk, matlaging, svømming, aktiviteter i gymsal, forming, sansestimulering, turer m.m. Kontakt: Foreldreforeningen i Ås v/leder Leif Magne Wennevold, tlf / Ås, Kulturkontoret v/helen Schytz Andersen, tlf / Emma Dagtilbud, tlf Ski v/ senterleder Stein Nøsting, Kjelleren Fritidssenter Flere etter-skoletid-tilbud: Oslo, bydel Stovner driver EST for funksjonshemmede barn i Stovner bydel 12 Eksempler fra r

14 FRITID MED BISTAND Barn og ungdom har behov for å delta i aktiviteter også utenom skoletid, og for mange er det viktig at det finnes tilrettelagte tilbud eller at det tilrettelegges for deltakelse og integrering i nærmiljøet. Det finnes vellykkede eksempler på egne tilrettelagte aktiviteter, modeller for integrering i ordinære lag og foreninger og det finnes eksempler på modeller for omvendt integrering. Bruk av støttekontakter til fritidsaktiviteter har tradisjonelt vært en måte å legge til rette for deltakelse i ulike fritidsaktiviteter. I Kristiansand er det utviklet en alternativ modell til bruk av støttekontakter Fritid med Bistand. Å bli godt ivaretatt gir selvfølelse Det har vært problematisk å få Petter inn i en aktivitet på fritiden der han kunne finne seg tilrette og få selvfølelse, forteller moren hans. Det blir ofte at de begynner og slutter.. Nå har han deltatt i flere aktiviteter gjennom Fritid med Bistand i to og et halvt år. Det som var fint var kartleggingen. Anders (prosjektleder) kom hjem til oss og snakket med oss og ham. Petter ble tatt imot på en god måte fordi tilretteleggeren hadde fått all informasjon på forhånd. Vi slapp belastningen med å fortelle og forklare... Det er godt å se at sønnen blir ivaretatt på en så god måte. Han vet jo og vil jo føle at han ikke er som alle andre, men blir godt ivaretatt. Det gir god selvfølelse. For oss som familie har Fritid med Bistand vært utrolig positivt. Nå kan han gå trygt i nærmiljøet Lars går ikke på skole i nærmiljøet og ble dermed ikke kjent med noen der. Også moren til Lars er kjempefornøyd med Fritid med Bistand. Hun forteller at de har oppnådd det de ønsket at Lars er blitt kjent av og akseptert i nærmiljøet. Gjennom de aktivitetene han har vært med på har han blitt kjent med noen. Nå kan han gå i fred på butikken uten at de andre ungene skuler og erter. Han opplever at noen sier «hei» og slår av en prat. Det var det vi håpet på at han fikk gå trygt. Et alternativ til tradisjonelle støttekontakter Fritid med bistand er et alternativ til bruk av støttekontakter. Fritid med Bistand har vært organisert som et tre-årig prosjekt i Kristiansand. Gjennom prosjektet ønsket n å utvikle og prøve ut en metode for å arbeide for sosial inkludering av funksjonshemmede som ikke opplever å være en del av kultur- og fritidstilbudet i n. Metoden FmB har blitt benyttet overfor alle med rett på vedtak om støttekontakt. Prosjektets teoretiske utgangspunkt bygger på sosial inkludering, verdsetting av sosiale roller og empowerment. Metodikken omfatter en arbeidsprosess som starter med et uforpliktende informasjonsmøte og kartlegging av brukerens interesser. Deretter kartlegges aktuelle organisasjoner og det etableres et samarbeid med ansvarlige i organisasjonen. Det legges vekt på at deltakelse forankres på styrenivå i organisasjonen. Det lages en plan for inkluderingen og organisasjonen peker ut en tilrettelegger som fungerer som bindeledd mellom den enkelte deltaker og organisasjonene. Ca 70 personer har fått et støttekontaktvedtak basert på metoden FmB, og tilbudet har nå blitt et ordinært tjenestetilbud. Idrettslag, speider, ungdomsklubber, kor er eksempler på noen organisasjoner personer har fått et tilbud i. Kontakt: Kontaktperson i Kristiansand er prosjektansvarlig Anders Midsundstad, tlf / mob , Brukerreferanse Rita Tolfsen (mor) tlf Mer om Fritid med Bistand: Agderforskning v/trond Stalsberg Mydland har evaluert prosjektet og utgitt rapporten «Det lille ekstra» Brukererfaringer fra Kristiansand s prosjekt Fritid med Bistand en alternativ metode til bruk av tradisjonelle støttekontakter. Prosjektrapport nr. 20/2004. Rapporten kan bestilles fra Agderforskning, Eksempler fra r 13

15 FLEKSIBEL AVLASTNING Avlastning er ofte en forutsetning for å kunne opprettholde arbeid, et sosialt liv, familieliv og helse. Det er mange forhold som skal ligge til rette for at avlastningen skal fungere optimalt for en familie. De må være trygge for at barnet trives og har det bra når de er på avlastning. Stabilitet, kontinuitet, initiativ, kompetanse hos personalet og god kommunikasjon med hjemmet er viktig for foreldrene. Det er selvfølgelig også viktig for familien at de får i et slikt omfang som monner, og at de får det når de trenger det mest. De gode avlastningstilbudene beskrives som både forutsigbare og fleksible. Ett slikt eksempel er Søndre Egge avlastningsbolig i Steinkjer «Da forandrer vi turnusen» Jeg føler jeg har bestandig har fått den avlastningen jeg har ytret ønske om, forteller faren til Morten. Om det har vært snakk å øke fra tre dager til seks dager eller fra seks dager til ni dager, har de bestandig lagt til rette for det. «Ja, vi forandrer turnusen» sier de og snur opp- ned på arbeidsrutiner. Vil du ha hver fjerde helg, så prøver de veldig godt å få til det. Det har gått veldig greit. De er veldig fleksible, men det er nødvendig. Det hender jeg ringer og spør om vi kan komme denne onsdagen fordi det er oppstått noe uforutsett. Og er det ledig rom, er det ikke nei! Og er jeg sjuk en dag og sier at nå tærer det litt på kreftene her..så stiller de opp. De har jo et rom til kriseavlastning. Og så ringer de hvis det er ledig også; vil du ha en fredag? Og det er ingen grenser om ungen er sjuk. Vi har fått avlastning på sykehuset, vi, forteller mor til ett av de andre barna. Barnas turnus tilrettelegges også slik at ungene er samlet etter funksjonshemming og alder. På gruppa til Morten er de på samme alder, så de kan være sammen på kino eller i bassenget. Også når det gjelder aktiviteter er de ansatte lydhøre for ønsker fra foreldrene. Foreldrene er fornøyde med kommunikasjonen med boligen. Det arrangeres fellesmøter for foreldrene og regelmessige foreldresamtaler. Og så ringer de og spør med en gang om det er noe. Det er Alfa og Omega at ungen trives! Vi prøver i det lengste å tilpasse oss Søndre Egge avlastningsbolig har seks plasser. Som oftest er fem plasser i bruk, en plass står i beredskap for utvidet avlastning og som kriseplass. Det er i underkant av tyve barn som bruker boligen. Foreldrene søker avlastning etter behov, og blir tildelt etter behov. Lederen ved avlastningsboligen forteller at hun forsøker så godt det lar seg gjøre å tilrettelegge tilbudet utifra familiens behov. Barnas turnus legges for ett halvt år av gangen, men det er rom for å søke om endringer underveis. Det legges egen turnus for sommeravlastning, da er det variabelt hva brukerne ønsker noen vil ha hele uker, andre enkeltdager Et godt samarbeid med foreldrene er det viktigste. Vi prøver i det lengste å tilpasse oss, sier leder ved Søndre Egge avlastingsbolig, Inger Elin Moen Hvis foreldrene er fornøyde og ungene er fornøyde så fungerer avlastningen. Det er det viktigste. Vi har mange endringer av personalets turnus. Lederen framhever viktigheten av å ha tverrfaglig kompetanse. På Søndre Egge er det ansatt barnevernspedagoger, vernepleiere, førskolelærere og assistenter. Blandingen er bra, synes hun. Hvert barn har sin primærkontakt som sitter i ansvarsgruppa deres. Kontakt: Inger Elin Moen, leder for Søndre Egge avlastningsbolig, tlf: Steinkjer s hjemmeside 14 Eksempler fra r

16 «INSTITUSJONEN» BEDRE ENN SITT RYKTE? Antall barneboliger øker i norske r. Er vi på uønsket vei tilbake til institusjonene? Eller er vi på vei mot et nødvendig og godt mangfold av omsorgstilbud? Bør i så fall tilbudet om barnebolig gis til flere? I dag er muligheten for barnebolig som regel en godt bevart hemmelighet, mener foreldre. Det er en tøff vei fram til en plass i barnebolig, man må først bli klar over muligheten, så må man kjempe både mot det «politisk korrekte» og for noen også egen foreldresamvittighet. Men når man er kommet dit, kan det oppleves som den beste løsningen riktig og trygt, slik mødrene ved Nordre Aasen bo- og habiliteringssenter i Oslo beskriver det. Det mange måter å leve familieliv på! Foreldre beskriver prosessen fram mot barnebolig som svært tøff, de har i en kritisk situasjon måttet kjempe for å få plass i barnebolig. Men når de er kommet så langt er de i hovedsak svært fornøyde. Både de og barnet har fått en mye bedre situasjon. (Nordlandsforskning). To mødre til barn ved Nordre Aasen bekrefter dette: Jeg er takknemlig for at det var ett menneske i systemet som tok meg på alvor. Jeg kunne ikke se hvordan dette skulle gå. Hun skjønte hva det handlet om. Jeg har ikke dårlig samvittighet for at sønnen min er i barnebolig. Er det noe jeg har dårlig samvittighet for så er det at det ikke ble tatt affære før. Overfor M. er vi foreldre eksperter på kos, mens andre eksperter tar seg av mye annet. Vi møtes alltid med en positiv innstilling når vi ønsker noe endret. Nordre Aasen gjøre det mulig for oss å ha en god hverdag med mye tid både sammen med og uten M. Det er mange måter å leve et godt familieliv på! Men denne løsningen er ikke politisk korrekt og muligheten tilbys altfor få. Tidligere har vi kjent på kroppen hva det vil si å ha en «riktig» løsning, der alle slags enkeltstående elementer skal gis i nærmiljøet og organiseres hjemmefra. Man treffer mange utslitte mødre som må leve med det. Dessverre finnes det aktører som nører oppunder foreldres egen skamfølelse ved å velge barnebolig Vi har en arbeidsfordeling med foreldrene Betegnelsen barneboliger brukes om ulike typer hjem; en egen fløy av foreldrenes hus, bofellesskap for flere barn, eget bolighus eller større institusjon. En undersøkelse fra Nordlandsforskning viser at antall barneboliger i ne er sterkt økende antallet er fordoblet fra 1999 til 2003 (132 plasser i 2003) I tillegg kommer barneboliger som ikke er kommunale, slik som i dette eksemplet. Nordre Aasen bo- og habiliteringssenter i Oslo er en privat stiftelse, med bl.a. åtte barneboligplasser. Her er en-til-en-bemanning, en person knyttet til hvert barn på hver vakt. Målet er færrest mulig personer rundt hvert barn, to ansatte utgjør barnets «basisgruppe». Det legges stor vekt på samarbeidet med foreldrene. Foreldrene kjenner barnet sitt best, og de har forventninger til at vi skal ta oss av barnet på en best mulig måte. Vi forsøker å legge forholdene til rette slik at omsorgen blir best mulig ivaretatt gjennom en arbeidsfordeling mellom familie og barnebolig. Barna her har et usedvanlig stort pleie- og omsorgsbehov, så foreldrene bidrar etter hva de selv orker. Foreldre kan komme og gå som de vil, men de får ikke lov å melde seg ut selv om barnet er under profesjonell omsorg. Vi lager bl.a. månedsbrev med bilder, inviterer dem på lunsj, middag og ulike arrangement for barnets familie. Her opplever vi at både besteforeldre, tante og onkler er med. (Yngvar Hurlen, seksjonsleder) Kontakt: Nordre Aasen bo- og behandlingssenter, seksjonsleder Yngvar Hurlen Hanne Svarstad (foreldre) Mer om barneboliger Nordlandsforskning har kartlagt omfang av barneboliger i ne, og praksis mht saksbehandling LichtWarck, Willy, Trond Bliksvær og Tina Luther Handegård (2005): Barnebolig som omsorgstiltak reversering av institusjonsomsorgen eller et nødvendig tjenestetilbud? i Respekt nr 3/2005, Hjem til kjærlighet Artikkel i Klar Tale nr 6/ Eksempler fra r 15

17 AVLASTNING NESTEN HJEMME Sigurdsgate avlastningsbolig i bydel Gamle Oslo gir avlastingstilbud til to familier med multifunksjonshemmede barn. Det ene som er spesielt er at avlastningsleiligheten ligger i samme boligblokk som familiene bor. Det gjør det mulig å kombinere omsorg hjemme på dagtid og nattavlastning på en unik måte. Det andre som gjør stedet verdt å nevne er dets flotte visjon som også preger møtet med barn og foreldre: Alle barn er unike! Foreldre kjenner sine barn best! Vår hovedoppgave er å ta godt vare på barna og å avlaste foreldrene Han er nesten hjemme når han er på avlastning Moren til M vil gjerne ta seg av sine barn hjemme. Men M trenger tilsyn hele døgnet, også om natten. Det får han nå, uten at hun trenger å flytte ham ut av huset. Det er fint at det er så nær. Lenger unna ville det ikke fungere slik. Da ville vi måtte kle på ham og oss selv for å bringe og hente både sommer og vinter. Det ville ikke bli det samme. Nå kan vi ta heisen ned hit. Det er den stor fordel også for de andre barna. De vet at jeg går ned med ham og at jeg ikke blir lenge borte (mor til M). Både moren til M og faren til O er fornøyde med samarbeidet med leder og de ansatte. Jeg er aldri uenig med nattevaktene ikke i store saker. Hvis det er små saker så sier jeg det til Siri (avd.leder) og hun ordner opp. Avtalen fungerer godt. Jeg får råd og de hører på meg. M har det bra. Han har blitt veldig fornøyd etter at vi flyttet til bydelen (mor til M). Vi utveksler beskjeder med personalet. Det er veldig stabilt personale. Det har vært det samme fra starten. Vi er aldri uenige. Dersom vi er det sier vi ifra og da ordner det seg. Det er O s beste vi er opptatt av. Vi samarbeider med koordinator og hjelpepersonene. Det går veldig bra. Det er et godt tilbud. Kjemien med leder og de andre stemmer og samarbeidet er godt. De vet at foreldrene kjenner barnet best. Det er viktig for samarbeidet (far til O). Vi legger vekt på nært samarbeid med foreldrene Sigurdsgate avlastningsbolig gir pr. i dag avlastningstilbud til to familier med funksjonshemmede barn, en norsk-pakistansk og en norsk-somalisk familie. Det ene barnet sover i avlastningsleiligheten hver natt, den andre er der to ettermiddager i uka og et døgn i måneden. Tilbudet startet opp våren 2001 som en heldøgnsbolig for det ene barnet ved en tilfeldighet disponerte bydelen en leilighet i blokken der familien bodde. Også den andre familien bor på samme adresse. I tillegg har en tredje familie benyttet tilbudet. Avdelingslederen er barnas koordinator, med ansvar for samarbeid, ansvarsgruppe og individuell plan. Som avdelingsleder har hun ansvar for oppfølging av personalet, turnus og daglig drift av tilbudet. Personalet har sammen utarbeidet boligens visjon og verdigrunnlag. Det utarbeides detaljerte samarbeidsavtaler med ansvarsfordeling mellom fagsenteret og familiene Vi legger vekt på å ha et nært samarbeid med foreldrene, med utgangspunkt i at de kjenner barna sine best. VI ønsker at de skal kjenne seg trygge på at deres barn blir godt ivaretatt (avdelingsleder) Kontakt: Sigurdsgate avlastningsbolig v/avdelingsleder Siri Pettersen Fagsenteret i Gamle Oslo v/nora Kinck Schjold, 16 Eksempler fra r

18 VERDIGRUNNLAG DETTE JOBBER VI FOR! Vi har to hovedoppgaver: å ta godt vare på barna og å avlaste foreldrene. I møte med barna Vårt utgangspunkt er at barn er unike! Vi ønsker å skape en trygg atmosfære og gi barna omsorg. Vi vil by på oss selv i møte med barna. Vi ser det som viktig å gi fysisk og psykisk nærhet. Vi ønsker å skape en hyggelig og rolig atmosfære (tiden med oss er barnas kveld og natt). Vi tror det å finne en god rytme/samspill med barna, er viktigere enn at alle må gjøre ting likt. Samtidig vil vi følge opp rutiner for medisiner m.m. vi ønsker å følge barnas initiativ. I møte med foreldrene Vi har som utgangspunkt at foreldre kjenner sine barn best. Vi ønsker å trygge foreldre om at barna deres blir tatt godt hånd om. Foreldrene viser tillit ved å overlate barna til oss. Vi vil være profesjonelle; høflige og støttende. Vi vil yte service. Vi er et supplement, en forlengelse av foreldres omsorg. Vi tåler å ta i mot/romme ulike reaksjoner fra foreldre som kan være i krise/vanskelig livssituasjon. Vi vil i størst mulig grad følge foreldrenes ønsker. Sigurdsgate avlastningsbolig, september 2004 Eksempler fra r 17

19 SOM I EN FAMILIE BARNEBOLIG MED OLJETURNUS Fræna har omsorgen for et barn med store funksjonshemminger, med behov for et omfattende og stabilt tilbud. Løsningen har der blitt barnebolig med personale i oljeturnus fire ansatte jobber i en uke og har fri i tre uker. En god løsning for barnet, fornøyde ansatte og en lønnsom ordning for n, mener de ansvarlige. Samme staben som for fem år siden og null fravær Slik oppsummerer konsulent for funksjonshemmede Jan Morten Dale i Fræna erfaringen med oljeturnus, etter fem år. Da n fikk henvendelse for fem år siden, var det klart at det måtte organiseres et omfattende og stabilt tilbud. Fire personer jobber i % stillinger. De jobber ei uke og har fri i tre uker, som i oljebransjen. Den uka de jobber har de ansvar for å følge på skole og skolefritidsordning, de har ettermiddager, kvelder, sovende nattevakt og morgenstell. Med vanlig turnus ville H. hatt personer å forholde seg til. Enkelte i personalet har tidligere arbeidet vakt turnus, men kunne ikke tenke seg å gå tilbake til det. Med en uke på jobb i turnus, kan de synge i kor eller delta i andre aktiviteter. Vanlig turnus er mye mindre forutsigbart, mener Dale. For barnet blir hverdagen stabil og forutsigbar. Hjemme blir det mer familielignende tilstander for barnet enn om de ansatte skulle jobbet i turnus. Med vanlig turnusjobbing setter man hele tiden inn friske, opplagte mennesker på vakt. Nå må barnet forholde seg til at hjelperen kan være sliten etter middagen. Akvititetsnivået blir mer som i en normal familie. Det blir et nært forhold mellom de fire ansatte og H. som bor der. Har ikke han det bra, har ikke vi det bra, forteller en av de ansatte. Etter tre uker fri har jeg lyst til å komme tilbake og gjøre ting sammen med ham. Han kjenner oss godt og blir også som en del av familiene våre. Når det skjer noe i helgen, tar vi ham med og han vet at når den personen kommer, blir det de tingene vi skal ut på. Det utvikler det sosiale, han vil gjerne på besøk. Vi ser at det å slippe skifte personer så mye er bra for ham. Når han legger seg om kvelden, vet han at jeg er der i morgen. Det kjente er utrolig viktig (ansatt). Dale brenner for denne måten å organisere på, det er en fordel for alle parter. Han mener oljeturnusen med stor fordel kunne vært testet ut på fastlandet jeg tror oljeturnusen er verdt å forsøke både i barnevernet, på alders- og sykehjem og andre steder hvor stabiliteten til brukerne er viktig At det er lønnsomt for ne er det heller ikke tvil om Personalet er svært fornøyd. De fire møtes en gang i måneden og har faglige diskusjoner. Sykefraværet er det ingen som slår dem på to timer på fem år! Kontakt: Fræna v/ Jan Morten G. Dale, konsulent for funksjonshemmede Mer om ordningen: Jobber oljeskift i omsorgsbolig, artikkel i fagbladet Fontene semtember Eksempler fra r

20 KOORDINERING EN EGEN TJENESTE Enkelte r prioriterer koordinering av tjenester så høyt at de har en egen koordineringstjeneste (KT). I Kongsberg er koordineringstjenesten plassert i rådmannens stab og har ingen andre driftsoppgaver enn koordinering. Koordinering sees på som en egen kompetanse. KT har for at de som har behov for langvarige og koordinerte tjeneste sikres helhetlige og målrettede tjenester. KT har myndighet til å pålegge kommunale enheter å delta i helhetlig samhandling. En-dørs-prinsippet på alvor Kongsberg har opprettet en egen tjeneste for tverrfaglig samordning og samarbeid slik at funksjonshemmede og andre med behov for helhetlige og målrettede tjenester sikres det. Koordineringstjenesten (KT) har eksistert med noe varierende organisering fra 1995 og omfatter i dag 3 årsverk. KT skal tilrettelegge for en god tverrfaglig samhandling og samarbeid mellom interne og eksterne samarbeidspartnere slik at tjenestemottaker får et helhetlig tilbud KT organiserer tiltak og tjenester til 210 personer. Ca 180 av disse har en tverrfaglig ansvarsgruppe i drift. KT har kommunal instruerende myndighet for å få til samhandling på individ og systemnivå. På individnivå har KT ansvar for samordning og utarbeidelse av individuelle planer, drifting av ansvarsgruppemøter og samarbeidsmøter. På systemnivå jobbes det løpende med møter internt og eksternt, brukerforum, samordningsgruppe, nettverksgrupper og tverrfaglig kompetansegruppe. Ansvaret for utarbeidelse av individuelle planer ligger i KT. Koordineringsteamet (4 personer) er personlige koordinatorer for brukerne. Koordineringsteamet består av medarbeidere med erfaring fra offentlig sektor sektor fra et vidt praksisfelt KT driver ansvarsgrupper for dem som ønsker denne modellen. Ansvarsgruppene drives etter en spesiell metodikk brukerfokusert og effektiv. Møtet tar utgangspunkt i brukernes beskrivelse av her-og-nå-situasjonen. Referatet skrives underveis i møtet og alle deltakerne får det med seg ved møteslutt. Da er det gjort skriftlig avklaring av arbeidsoppgaver, ansvar og tidsfrister. Møtedato settes for neste møte, og skrives i referatet det sendes ingen ny innkalling. Kommunalt ansatte har møteplikt. Det tar tid å erfare at det er lønnsomt å jobbe tverretatlig, sier Anita Røraas, leder ved koordineringstjenesten. Men man regner med mange gevinster (fra Retningslinjer for KT): Brukermedvirkning Rett hjelp til rett tid Kontinuitet i tilbudene Strukturert samarbeid Økt faglig forståelse God ressursutnyttelse Ansvarsavklaringer Respekt for andres arbeid Økt bevissthet på egen tjenestes betydning Bedret kommunikasjon Kompetanseheving Utvikling og prioriteringer i forhold til behov Rasjonell bruk av tid Kontakt: Koordineringstjenesten Kongsberg, v/ Anita Røraas, tlf /ns organisasjon/ stab/kt Mer om koordinerende enhet: Statens Kunnskaps- og Utviklingssenter for helhetlig Rehabilitering (SKUR) har som del av utviklingsprogrammet Samsynt og Framsynt etablert et utviklingsnettverk på tema Koordinerende Enhet i r og helseforetak. Her deltar bl.a. Askøy, Karmøy, Trondheim, Sør-Varanger og Kongsberg. /Samsynt og framsynt for beskrivelser Eksempler fra r 19

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser

Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser Funksjonsnedsettelse og funksjonshemming Fra institusjon til familiebaserte tjenester Familiens rettigheter Støttekontakt Pleiepenger Plass i barnebolig Statlig

Detaljer

Informasjon om virksomhet Avlastning barn og unge

Informasjon om virksomhet Avlastning barn og unge Informasjon om virksomhet Avlastning barn og unge Kiæråsen avlastningssenter og Åsebråten avlastning Virksomhet Avlastning barn og unge gir avlastningstilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne.

Detaljer

hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen

hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen Medarbeiderskap Verdal kommune høsten 2006 hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen Gunn Bjørken Ingegjerd Granholt Bjørg Mari Lundgren Torill Bjerkan 2 Bakgrunn for

Detaljer

ET SOSIALT HVERDAGSLIV UNIVERSITETSLEKTOR BRIT HAUGER OG 1.AMANUENSIS AUD E WITSØ NTNU

ET SOSIALT HVERDAGSLIV UNIVERSITETSLEKTOR BRIT HAUGER OG 1.AMANUENSIS AUD E WITSØ NTNU ET SOSIALT HVERDAGSLIV UNIVERSITETSLEKTOR BRIT HAUGER OG 1.AMANUENSIS AUD E WITSØ NTNU TO PROSJEKT Prosjekt 1: Se og hør nå her dette vil jeg si høyt! Brukers stemme i utvikling av BoA-skolen. Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper

RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper Utarbeidet av: ReHabiliteringskoordinator, Elin D. W. Johannessen Sider: 3 Vedlegg: 3 Godkjent av: Koordineringsteam for rehabilitering

Detaljer

KVALITETSKRAV OG BEMANNING. Den praktiske hverdag Møtet mellom Tobias sitt liv, praktiske utfordring ved turnusarbeid, og lovenes krav.

KVALITETSKRAV OG BEMANNING. Den praktiske hverdag Møtet mellom Tobias sitt liv, praktiske utfordring ved turnusarbeid, og lovenes krav. KVALITETSKRAV OG BEMANNING Den praktiske hverdag Møtet mellom Tobias sitt liv, praktiske utfordring ved turnusarbeid, og lovenes krav. Hvem er vi Berit Løvgren, mor til Tobias. Alice Lohne Mellegaard,

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Vadsø Familiesenter ved Samordningsteamet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell

Detaljer

VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO

VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO TIL DEG SOM SKAL BEGYNNE PÅ SFO NÅR DU ER PÅ SFO: Skal du kunne leke nesten hele tiden. Du kan være ute eller inne, i store eller små rom, med få eller mange barn, med eller

Detaljer

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN!

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN! EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN! Virksomheten Dagsenter & avlastning Dagsenter og avlastning Marit Larsen Lode Virksomhetsleder Sekretær Fagleder Veiledningsteamet Fagleder Madla barneog

Detaljer

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke Koordinator nøkkelen til suksess? Tema for denne konferansen: "deltagelse og selvstendighet" Sentrale mål for meg som ergoterapeut i forhold til brukere i habiliteringsarbeid er: Deltagelse og inkludering

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende

Detaljer

LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING

LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING HØRINGSNOTAT FRA STIFTELSEN RADARVEIEN, STIFTELSEN HOLMENKOLLEN DAGSENTER OG BOLIGER OG STIFTELSEN RAGNA RINGDALS DAGSENTER LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING INNLEDNING OM HØRINGSNOTATET

Detaljer

Helsetjenes ter. Arbeid/skole/ barnehage BRUKER. Hjem. Fritid. Pleie og omsorg. Andre instanser

Helsetjenes ter. Arbeid/skole/ barnehage BRUKER. Hjem. Fritid. Pleie og omsorg. Andre instanser Statens helsetilsyn anbefaler at barn og voksne som har behov for samordende tiltak og tjenester over tid, bør få opprettet en ansvarsgruppe. Ansvarsgruppen drives på kommunalt nivå, men kan også ha deltakere

Detaljer

Torridalsveien Aktivitetshus. Kirkens Sosialtjeneste

Torridalsveien Aktivitetshus. Kirkens Sosialtjeneste Torridalsveien Aktivitetshus Kirkens Sosialtjeneste 4 Torridalsveien Aktivitetshus Tilpasset støtte Kompetanse Vårt særpreg Brukermedvirkning Søknad om plass 7 Dagsenteret Tilbud Matlaging Fysisk trening

Detaljer

SFO - Skolefritidsordningen 2011-2015

SFO - Skolefritidsordningen 2011-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur SFO - Skolefritidsordningen 2011-2015 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-sak 72/2011 Innhold

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned BRUKERMEDVIRNING Brukers rett og mulighet til innflytelse Bruker? Personer som har behov for tjenester fra det offentlige for å kunne leve et selvstendig liv med deltagelse på ulike arenaer, i familien,

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg EVALUERING AV TILRETTELAGT FRITID FOR VOKSNE Arkivsaksnr.: 10/8895 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til etterretning. ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802466 : E: 221 A22 &70 : Ingvar Torsvik Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 14.04.2008 36/08 Bystyret

Detaljer

Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556

Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556 Saksframlegg OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556 Forslag til innstilling: Bystyret slutter seg til de foreslåtte retningslinjer for tildeling

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSE. Fra kritiske punkter til ansvarsfordeling og samarbeid langs livslinja OVERGANGER 0 18 ÅR

RUTINEBESKRIVELSE. Fra kritiske punkter til ansvarsfordeling og samarbeid langs livslinja OVERGANGER 0 18 ÅR SØNDRE LAND KOMMUNE RUTINEBESKRIVELSE Fra kritiske punkter til ansvarsfordeling og samarbeid langs livslinja OVERGANGER 0 18 ÅR Langvarige og koordinerte tjenester til mennesker med behov for spesiell

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER REVIDERT VÅREN 2011 1 Begrepsavklaring : Individuell plan: Personer som har langvarige og sammensatte tjenester har rett på å få utarbeidet en Individuell

Detaljer

Spørsmål/interpellasjon til kommunestyrets møte 28.03.12

Spørsmål/interpellasjon til kommunestyrets møte 28.03.12 Spørsmål/interpellasjon til kommunestyrets møte 28.03.12 Arkivsaknr 12/1189-2 Arknr.: 033 Meldt av: Ski Venstre Parti: Mottatt dato: OM Å SØRGE FOR GODE ORDNINGER FOR FUNKSJONSHEMMEDE BARN OG DERES PÅRØRENDE

Detaljer

FRITIDSAKTIVITETER, FRITID MED BISTAND ALTERNATIVER TIL STØTTEKONTAKT OG AVLASTNING V/ SENIORRÅDGIVER ANDERS MIDTSUNDSTAD. Bodø, 2.

FRITIDSAKTIVITETER, FRITID MED BISTAND ALTERNATIVER TIL STØTTEKONTAKT OG AVLASTNING V/ SENIORRÅDGIVER ANDERS MIDTSUNDSTAD. Bodø, 2. FRITIDSAKTIVITETER, FRITID MED BISTAND ALTERNATIVER TIL STØTTEKONTAKT OG AVLASTNING V/ SENIORRÅDGIVER ANDERS MIDTSUNDSTAD Bodø, 2. november 2016 FELLES ANSVAR Hvordan kan kommunene i samarbeid med frivillig

Detaljer

Informasjonshefte om Aktiv fritid

Informasjonshefte om Aktiv fritid Informasjonshefte om Aktiv fritid Til støttekontakter og fritidskontakter 2013 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er fritid med bistand?... 4 Hva er en aktivitetsgruppe?...

Detaljer

«Glød og go fot Hele dagen!»

«Glød og go fot Hele dagen!» «Glød og go fot Hele dagen!» KVALITETSPLAN FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN i Orkdal kommune FORMÅL FORMÅLET MED KVALITETSPLANEN: Styringsredskap for skoleeier, rektorer, skolefritidsleder og ansatte Sikre alle

Detaljer

Fagdag for koordinerende enheter og koordinatorer

Fagdag for koordinerende enheter og koordinatorer 03.06.16 Fagdag for koordinerende enheter og koordinatorer Aktiv Fritid 2 https://www.youtube.com/watch?v=i1n4nzxlfam Fritid med Bistand Den viktige (FRI)tiden Hva kjennetegner FRI TID Organisert og uorganisert

Detaljer

Virksomhetsplan for Varden SFO

Virksomhetsplan for Varden SFO Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for

Detaljer

TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD TIL VEDTAK I BUDSJETT

TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD TIL VEDTAK I BUDSJETT MØTEINNKALLING Helse- og omsorgsutvalget Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 27.05.2015 Tid: 18:00 TILLEGG SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 7/15 15/1038 TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD

Detaljer

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive.

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive. Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. En ny undersøkelse blant norske 9-åringer viser at 75 prosent av jentene og 91 prosent av guttene oppfyller dette målet. Den samme undersøkelsen er gjort blant

Detaljer

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD Innhold 5 Hva er et familieråd 7 Når kan familieråd brukes 9 Spørsmål til familierådet 11

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Enhet Kultur & Skole skal til enhver tid levere kvalitetssikret og riktig informasjon.

Enhet Kultur & Skole skal til enhver tid levere kvalitetssikret og riktig informasjon. SERVICEERKLÆRING Enhet Kultur & Skole i Frosta kommune skal være en inspirator og støttespiller for kulturlivet i kommunen innenfor de politisk vedtatte økonomiske rammer. I tillegg skal vi drive en skole

Detaljer

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

Vi hjelper hverandre «Mitt barn er ikke som andre barn. Det hadde vært fint å snakke med noen i samme situasjon!»

Vi hjelper hverandre «Mitt barn er ikke som andre barn. Det hadde vært fint å snakke med noen i samme situasjon!» Vi er her for deg! Bli medlem i NFU Har du eller noen i familien et barn som er annerledes enn andre barn som er like gamle? Ønsker du å møte og snakke med noen om gleder og sorger du har med barnet ditt?

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k)

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k) Svar på individuell oppgave 8. mars 2007 Individuell oppgave DETTE ER VI GODE PÅ Alle på konferansen har egne erfaring med temaet Brukerens hjem din arbeidsplass. Skriv ned stikkord om noe du syns dere

Detaljer

Slettebakken skolefritidsordning

Slettebakken skolefritidsordning Slettebakken skolefritidsordning Innhold 2015/2016 Hva er en skolefritidsordning (SFO) Skolefritidsordninger er hjemlet i Opplæringsloven 13-7 Skolefritidsordningen Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Brukerrettet turnus. Christine B. Meyer Helsebyråd Bergen Kommune

Brukerrettet turnus. Christine B. Meyer Helsebyråd Bergen Kommune Brukerrettet turnus Christine B. Meyer Helsebyråd Bergen Kommune Hva handler brukerrettet turnus om? Hensyn til brukerne Fremtidig rekruttering og hele stillinger Effektiv og kvalifisert bemanning gjennom

Detaljer

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark Opplæringspakken i rehabilitering del 3 støtteark Definisjon FFO = Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon www.ffo.no 2 Brukermedvirking, konstruert begrep Mange andre ord brukes også om det som tidligere

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Demensplan Måsøy Kommune

Demensplan Måsøy Kommune Demensplan Måsøy Kommune 2017-2020 Kommunenes plan tar utgangspunkt i Demensplan 2015 og Demensplan 2020 fra helsedirektoratet og er knyttet til utfordringer Måsøy kommune står overfor i årene fremover.

Detaljer

NY BOLIG? En brosjyre for voksne med funksjonshemning om boliger kommune. Brosjyren er med enkel tekst.

NY BOLIG? En brosjyre for voksne med funksjonshemning om boliger kommune. Brosjyren er med enkel tekst. En brosjyre for voksne med funksjonshemning om boliger i kommune Brosjyren er med enkel tekst. Utgave 2-2007 Hvor får du hjelp?... Hjelper deg med å fi nne en bolig. Tar i mot søknaden din om bolig. Sjekker

Detaljer

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014 Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014 Koordinerende enhet Servicetorget i rådhuset Lover og forskrifter Koordinerende enhets funksjon og ansvar

Detaljer

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage.

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. VERDAL KOMMUNE Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

OVERGANGER BARNETRINN- UNGDOMSTRINN-VIDEREGÅENDE SKOLE FOR UNGDOM MED SÆRSKILTE OPPLÆRINGSBEHOV

OVERGANGER BARNETRINN- UNGDOMSTRINN-VIDEREGÅENDE SKOLE FOR UNGDOM MED SÆRSKILTE OPPLÆRINGSBEHOV HVORDAN ARBEIDE FOR INKLUDERENDE SKOLE? OVERGANGER BARNETRINN- UNGDOMSTRINN-VIDEREGÅENDE SKOLE FOR UNGDOM MED SÆRSKILTE OPPLÆRINGSBEHOV Erfaringer fra Lindesnes ungdomsskole Paula O. Pedersen, rektor 27.08.2014

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 1 Bakgrunn for Kvalitet og utviklingsplanen Mathopen SFO sin kvalitets og utviklingsplan har bakgrunn i Bergen kommunes håndbok og vedtekter revidert

Detaljer

Planprogram. Oppvekstplan

Planprogram. Oppvekstplan Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder

Detaljer

Kalfarhuset oppfølgingssenter

Kalfarhuset oppfølgingssenter Kalfarhuset oppfølgingssenter Innhold Om Kalfarhuset oppfølgingssenter Målgrupper 5 Individuell oppfølging 5 Vårt særpreg 5 Brukermedvirkning 5 Foto: Bilde fra skiheis; Lene M Gunnarson Øvrige bilder;

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

et foreldreperspektiv

et foreldreperspektiv Hva kan bidra til mestring og livskvalitet hos familier med barn med funksjonshemming? et foreldreperspektiv OM DE POSITIVE ERFARINGENE OG DE GODE OPPLEVELSENE Det går an å snu det negative til det positive,

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Lavollen Aktivitetssenter Presentasjon for eldrerådet

Lavollen Aktivitetssenter Presentasjon for eldrerådet Lavollen Aktivitetssenter Presentasjon for eldrerådet Foto: Carl-Erik Eriksson Presentasjonens oppbygging: Dagtilbud innhold, organisering og føringer Lavollen ; som prosjekt, politisk forankring, mandat,

Detaljer

Samhandling med tjenesteapparatet- om å forstå og bli forstått: Søknadsprosessen

Samhandling med tjenesteapparatet- om å forstå og bli forstått: Søknadsprosessen Samhandling med tjenesteapparatet- om å forstå og bli forstått: Søknadsprosessen Samling for voksne med Loeys-Dietz syndrom og foreldre til barn med diagnosen. 23.09.2016. Lillehammer Trond Haagensen Sosionom

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Helse- og omsorgsdepartementet Pb. 8011 Dep. 0030 Oslo Oslo, 30. juli 2013 Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er glade for at regjeringen

Detaljer

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige Produksjon: polinor.no Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige En miniveileder om samarbeid mellom kommunenes hørsels kontakter og HLFs likemenn HLF Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel - vår sak

Detaljer

De eldste barna Handlingsplan

De eldste barna Handlingsplan Ilabekken barnehager De eldste barna Handlingsplan Leke Leve Lære med omsorg i et anerkjennende og inkluderende miljø Barnehagens Innledning rutiner: Barnehagen Alle barn er skal, med i en samarbeid egen

Detaljer

INFORMASJON OM BRUKERVALG I AMBULERENDE TJENESTER:

INFORMASJON OM BRUKERVALG I AMBULERENDE TJENESTER: BÆRUM KOMMUNE PLEIE- OG OMSORG INFORMASJON OM BRUKERVALG I AMBULERENDE TJENESTER: Hjemmesykepleie og praktisk bistand (hjemmehjelp). Brukervalg for brukere som bor i bolig uten bemanning. Generell informasjon:

Detaljer

Arbeid med inkludering i skolen sett fra et ledelsesperspektiv, fra en skole med forsterket avdeling

Arbeid med inkludering i skolen sett fra et ledelsesperspektiv, fra en skole med forsterket avdeling Arbeid med inkludering i skolen sett fra et ledelsesperspektiv, fra en skole med forsterket avdeling Erlend Mulelid, avdelingsleder, og Sissel Fuglestad, rektor, e-post: Sissel.Fuglestad@bergen.kommune.no

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG Visjon: Gode tjenester og fornøyde brukere felles ansvar Hovedmål: Sektorens hovedmål er å gi innbyggerne gode tjenester og legge til rette for at menneskers egne

Detaljer

syke barn etter folketrygdloven kapittel 9.pdf

syke barn etter folketrygdloven kapittel 9.pdf Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 2. desember 2015 02:07 Til: Postmottak ASD Emne: Forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn etter folketrygdlova kapittel 9 Vedlegg: Høringssvar

Detaljer

Kvalitetsutvikling i Hamar SFO

Kvalitetsutvikling i Hamar SFO Kvalitetsutvikling i Hamar SFO Innhold: 1. Lekens betydning for barnet 2. Voksenrollen 3. Foreldresamarbeid 4. Nettverk og kompetanse 5. Linker og kildehenvisning Dato: 26.11.15 Side 2 Side 3 1. Lekens

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Bolig, arbeid og nettverk.

Bolig, arbeid og nettverk. Bolig, arbeid og nettverk. Skjema for kartlegging og vurdering av habiliteringsbehov. Navn:... Personen selv bør i størst mulig grad delta under utfyllingen av skjemaet. Der det er tilsatt miljøarbeidere

Detaljer

Rissa. Tlf.: Søknadssum fra Helsedirektoratet ,- Andre statlige tilskudd (spesifiser)

Rissa. Tlf.: Søknadssum fra Helsedirektoratet ,- Andre statlige tilskudd (spesifiser) SØKNAD OM TILSKUDD 2015 Kommunalt rusarbeid Kap 0765 post 62 1. INFORMASJON OM SØKER Kommune: Rissa Postadresse: Rådhusvegen 13 Organisasjonsnummer: 944305483 Postnr/sted: 7100 Kontonummer: 42130510021

Detaljer

Bruker- og pårørende undersøkelse

Bruker- og pårørende undersøkelse Bruker- og pårørende undersøkelse Hjemmebaserte tjenester 8 Utarbeidet av Fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Kontaktperson: torbjorn.hanseth@lillehammer.kommune.no/6 5 549 Om undersøkelsen

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT FRA ELEVVEILEDERS ARBEID 2009

PROSJEKTRAPPORT FRA ELEVVEILEDERS ARBEID 2009 PROSJEKTRAPPORT FRA ELEVVEILEDERS ARBEID 2009 Til: Oppvekstrådgiver Fra: Rektor Tidsrom: 1.1.2009-31.12.2009 Bakgrunn: Lynghaug skole opprettet 1.1.09 en 1. årig prosjektstilling som elevveileder ved skolen.

Detaljer

Saksframlegg. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende mål og innhold for dagtilbudstjenesten:

Saksframlegg. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende mål og innhold for dagtilbudstjenesten: Saksframlegg DAGTILBUD - MÅL OG INNHOLD Arkivsaksnr.: 10/2594 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende mål og innhold for dagtilbudstjenesten: 1. Dagtilbudstjenesten

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer