Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse

Transkript

1 Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse Mål for trinn 2 Når du har gjennomført trinn 2, skal du ha tilstrekkelig teknisk kjøreferdighet til å få godt utbytte av trafikal opplæring i trinn 3. Du skal ha så god teknisk kjøreferdighet at oppmerksomheten kan flyttes fra eget kjøretøy til trafikkbildet og samhandlingen med andre trafikanter. Du skal kunne ivareta førerens ansvar for kontroll og tilsyn med vogntoget. Ved avslutningen av trinn 2 skal du gjennomføre en veiledningstime i samsvar med 7-5.

2 8 Førerkortboka Klasse CE Vogntog 2.1 Grunnleggende kjørekompetanse Innledning Hele dette trinnet bygger på dine tidligere erfaringer fra klasse C. Er det lenge siden du fikk førerkort for klasse C, vil læreren gå grundig gjennom målene. Kravene gjelder manøvreringsferdigheter hensynet til andre trafikanter overblikk over trafikksituasjoner planlegging beslutningstidspunktene behandlingen av vogntoget hensynet til vogntogets plassbehov, vekt og sideflater Stans litt fra tilhengeren. Juster tilhengerdraget. Kontroller alltid at høyden og retningen er riktig. Figur 2.2 Automatkopling for slepvogn klar for tilkopling Til- og frakopling av tilhenger Til- og frakopling av tilhenger er så praktisk betont at du under kyndig veiledning bør øve deg på å utføre de ulike arbeidsoperasjonene. En erfaren sjåfør kan gi mange nyttige tips på dette området. Figur 2.1 Kontroller alltid at høyden og retningen er riktig ved tilkopling av tilhenger. Ved til- og frakopling av tilhenger er det svært viktig at operasjonene skjer i riktig rekkefølge. Da går alt mye raskere og lettere, og du risikerer ikke å bli overkjørt eller klemt i hjel av tilhengeren. Tilkopling av påhengs- og slepvogner Prøv å plassere lastebilen slik at du kan rygge rett bakover ved tilkopling av hengeren. Øv deg på å bruke speilene. Figur 2.3 Strømkabler, ABS-kabler og luftslanger Åpne tilhengerkoplingen. Senk eventuelt boggien. Kjør forsiktig slik at du ikke skader koplingen eller draget dersom du «bommer». Uforsiktig innrygging kan føre til skade på koplingen, duomaticen o.l. Gå ut av bilen for å se om du er på rett veg. Rygg videre. «Rugg» bilen litt fram og tilbake for å være sikker på at tilkoplingen sitter som den skal. Kopl til strømtilførsel og bremseslanger (luftslanger). Se figur 2.3. Løsne parkeringsbremsen på tilhengeren dersom den er manuell. Fjern eventuelle klosser ved hjulene.

3 Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse 9 Betjening av tilhengerkoplingen Figur 2.4 Åpning av tilhengerkoplingen Ta først ut strømkabel, bremseslanger og ABS-kabel. En god vane er både å begynne og avslutte med strømkabelen når vi kopler tilhengeren til og fra. Det resulterer i at vi har lys på tilhengeren lengst mulig, og gjør det lettere for andre å se både deg og tilhengeren i mørket. En manuell tilhengerkopling åpner du ved å løfte på håndtaket. Er koplingen utstyrt med luftservo, betjener du bare ventilen. Er det vanskelig å få opp bolten, kan det skyldes manglende vedlikehold eller at tilhengeren drar eller skyver på bilen slik at bolten «står i bend». Det kan hjelpe at du setter parkeringsbremsen på lastebilen av og på. Husk bare at både bilen og tilhengeren må ha bremsene på før du prøver å få opp bolten igjen! Figur 2.5 Kopling med signal- og låsestift

4 10 Førerkortboka Klasse CE Vogntog Alle koplinger skal i dag være utstyrt med signal- og låsestift. Se figur 2.5. Det er for å signalisere om koplingen er i åpen eller låst stilling, og for å sikre at koplingen holder seg låst. Koplinger med luftservo kan også ha indikasjonslamper inne i førerhuset som signaliserer om koplingen er åpen eller stengt. Fortsatt må vi kontrollere visuelt om koplingen er låst. Når tilhengerdraget er på plass, faller bolten automatisk ned i låst stilling. Du må forsikre deg om at bolten er helt nede, og at den har gått i lås. Det gjør du ved å kontrollere signal- og låsestiften. Du må også kontrollere at det er ca. 1 cm «dødgang» på håndtaket etter tilkoplingen. Frakopling av påhengs- og slepvogner Når koplingen er åpnet opp, blir bolten stående i åpen stilling slik at du kan kjøre fram bilen. Figur 2.6 Bruk aldri slagverktøy på koplingen! Bolten skal gå tilbake til nedre stilling (låst stilling) når lastebilen blir frigjort fra tilhengeren. Dette bør du likevel kontrollere, siden koplingsmekanismen lett blir full av smuss hvis du kjører med bolten i øvre (åpen) stilling. Koplingen skal være låst ved kjøring uten henger. Skal du kople til tilhengeren, er det bare å åpne koplingen og rygge forsiktig mot tilhengerdraget. Har du en kopling med luftservo, må du i tillegg betjene ventilen for åpning og stenging av koplingen. Bruk ikke slagverktøy på tilhengerkoplingen. Går mekanismen tregt, skyldes det gjerne dårlig vedlikehold fra din side: smuss eller mangel på olje. Reingjør mekanismen regelmessig. Figur 2.7 Manuell parkeringsbrems Legg klosser ved bakhjulene. Ta ut bremseslangene mellom bilen og tilhengeren. Løsne tilhengerkoplingen. Kopl fra ABS-kabelen. Kopl fra strømtilførselen. Kopl til parkeringsbremsen. Pass på at bremseslangene ligger slik at de ikke blir fylt med fuktighet eller skitt. Kjør bilen fram. Tilkopling av semitrailer Framgangsmåten er stort sett den samme som ved tilkopling av andre hengere, men ved tilkopling av semitrailer må du i tillegg justere støttebeina på semitraileren litt for lavt (maksimalt 2 cm), slik at fjæringen på bilen blir presset noe ned når du rygger svingskiva under. Da unngår du å skade kingpinnen. Når den bunner i sporet i svingskiva, blir koplingen automatisk låst sikre utløserhåndtaket med tilleggslås. Det kan være en låsekrok, en hengelås eller en fjærbelastet sikkerhetslås knyttet til utløserhåndtaket sveive opp støttebeina etter tilkopling

5 Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse 11 Figur 2.8 Sveiv opp støttebeina etter tilkopling. a) Svingskiva åpnes. Frakopling av semitrailer Figur 2.9 Heising av chassiset på trekkbilen med luftfjæring Ved frakopling av en semitrailer gjelder: Kopl fra bremseslanger, ABS-kabel og strømkabel. Åpne låsmekanismen på svingskiva ved å fjerne låsekroken og dra utløserhåndtaket helt ut. Koplingen er da klar for automatisk låsing ved neste tilkopling. Heis chassiset bak på trekkbilen ved hjelp av luftfjæringen. Sett ned støttebeina. Husk å sjekke underlaget. Senk trekkbilen slik at semitraileren ikke hviler på den. Kjør fram trekkbilen. b) Svingskiva er frakoplet. Trekkbilen kan kjøres fram. Rygging Rygging med vogntog er vanskelig og krever øving. Det er viktig at du plasserer vogntoget i rett posisjon for rygging, slik at du får lettest mulig manøvrering bakover. Husk at du alltid har vikeplikt for andre trafikanter når du rygger. Dårlig sikt bakover gjør det ofte nødvendig med en hjelpemann ved rygging. Det er også påkrevd dersom du ikke selv har forvisset deg om at alt er klart, og at ryggingen kan skje uten risiko eller fare for uhell. Figur 2.10 Åpning og frakopling av svingskive

6 12 Førerkortboka Klasse CE Vogntog Figur 2.11 Bruk av hjelpemann Kjører du vogntog med kort tilhengerdrag, er ryggingen ekstra vanskelig fordi tilhengeren lett «sakser». Da kan vi fort kjøre skapene på bilen og tilhengeren sammen slik at det oppstår skader. Sakser tilhengeren, må du «strekke» vogntoget litt fram for å begynne på nytt, gjerne flere ganger om nødvendig. Den vanligste feilen ved rygging er at du bruker rattet for mye, og at du stadig stopper opp samtidig som du dreier rattet. Husk «sperreeffekten» når boggi og løftbare hjul er nede. Holder du løftbare hjul oppe ved rygging, blir plassbehovet i svingene mindre, du rygger lettere, og dekkslitasjen og den mekaniske slitasjen på kjøretøyet blir atskillig mindre. Dette kan du bare gjøre så lenge du ikke overskrider tillatt aksellast. De neste temaene er dels repetisjon av kravene til førerkort i klasse C (lastebil). Læreren vil vektlegge det som er spesielt når du kjører vogntog. Den største forskjellen blir tyngden og at du nå skal kjøre to eller flere kjøretøy. Kjøring rett fram Du skal kunne plassere vogntoget korrekt i kjørebanen med tilstrekkelige sikkerhetsmarginer til sidene. Hovedmomenter: plassere vogntoget riktig i kjørebanen skaffe sikkerhetsmarginer på begge sider Stans Du skal kunne stanse vogntoget ved vegkanten med korrekt observasjon, tegngiving og plassering. Hovedmomenter: bruke bremsesystemet på en effektiv og behagelig måte

7 Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse 13 kunne stanse med korrekt observasjon, tegngiving og plassering hard nedbremsing Blindsoner Du skal vite hvordan føreren må opptre for å redusere områdene rundt vogntoget der andre trafikanter kan være skjult. Hovedmomenter: områder rundt vogntoget der andre trafikanter kan være skjult betydningen av førerens sittestilling for omfanget av blindsoner hvordan føreren kan skaffe seg bedre sikt Giring Du skal kunne bruke giret presist og rolig og velge riktig gir i forhold til fart, turtall, føre og vogntogets last. Hovedmomenter: bruke giret presist og rolig velge riktig gir i forhold til fart, turtall, føre, vegens stigning/helling og vogntogets last Svinging til høyre og til venstre Du skal ha et bevisst forhold til rattbevegelser, siktbehov, plassering og plassbehov ved svinging. a) I hvilke av disse områdene har du dårligst oversikt? Hovedmomenter: bevisst forhold til rattbevegelser, siktbehov og plassbehov plassere vogntoget korrekt foran, gjennom og etter svinger risiko for velt For å redusere faren for velt har myndighetene satt krav om å montere stabilisatorstag på visse tilhengere. Tilhengere med aktuell totalvekt over 20 tonn og høyde over 4 m skal ha stabilisatorstag i vogntog med aktuell totalvekt over 42 tonn. Tilhengerens høyde i slike vogntog må ikke overstige 4,5 m. Kravet om stabilisatorstag gjelder ikke transport av udelbart gods. Figur 2.13 Plassbehov ved svinging til høyre b) Personbiler kan lett «bli borte» i speilenes blindsone, særlig på høyre side. Figur 2.12 Blindsoner rundt vogntoget Hva skjer med blindsonene når du svinger?

8 14 Førerkortboka Klasse CE Vogntog Hvorfor blir plassbehovet større med vogntog? Hva blir forskjellen i utforbakker når du kjører vogntog, sammenliknet med å kjøre lastebil? Figur 2.14 Kjøring i utforbakke Du skal ha riktig kjøreteknikk i utforbakker. Hovedmomenter: lastens betydning fartsreduksjon før bakken valg av gir bruk av hjelpebrems bremseteknikk parkeringsbrems som nødbrems Kjøring i motbakke Du skal ha riktig kjøreteknikk i motbakker. Hovedmomenter: lastens betydning fartsnivå før bakken turtall og utnytting av motoreffekt tidspunkt for girskifte bruk av parkeringsbrems ved igangsetting

9 Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse Figur 2.15 Tilhengerens oppbygning 1 Svingkrans 2, 3 Bremseklokker 4 Trykklufttank 5 Ramme 6 Sidehinder 7, 8 Fjærer (belger for luftfjæring) 9 Foraksel 2.2 Grunnleggende kjøretøykompetanse Tilhengerens oppbygning Ramma på tilhengeren Ramma på tilhengeren har samme funksjon som på bilen og danner ryggraden på hengeren. Til ramma fester vi alt som har med fjærer, aksler, påbygg og annet utstyr å gjøre. Ramme, fjærer, aksler/boggi og påbygg kjenner du fra før. Det er de samme delene som på lastebilen. Repeter kravene til førerkort i klasse C (lastebil) eller klasse D (buss) dersom det er en stund siden du tok førerkortet. Se figur Her skal vi legge spesiell vekt på forbindelsen mellom lastebil og tilhenger. Denne forbindelsen består av flere deler, blant annet trekkbjelke og tilhengerkopling. Figur 2.16 Komponenter i forbindelsen mellom lastebil og tilhenger

10 16 Førerkortboka Klasse CE Vogntog Trekkbjelken på lastebilen Bakerst på lastebilens ramme finner du trekkbjelken. Den må være solid festet til ramma med kraftige bolter, og den må tåle de påkjenningene den blir utsatt for. Kontroller at det ikke finnes løse bolter, sprekker og liknende. Tilhengerkoplingen Tilhengerkoplingen er festet med en kraftig mutter på innsiden av trekkbjelken. Mutteren skal trekkes til med et bestemt moment ut fra hvilken type tilhengerkopling som er montert. Dette momentet må kontrolleres med jevne mellomrom, slik at det ikke oppstår slark i innfestingen. Det er ikke tillatt. Slark fører til slitasje og gjør at tilhengeren vil «vandre» og rykke unødig i bilen. Dermed kan det oppstå brudd i innfestingen. Det er også svært ubehagelig å kjøre med tilhenger når det er slark i innfestingen. Vi har tre hovedtyper av tilhengerkoplinger: manuelle koplinger automatkopling svingskive Manuelle koplinger De manuelle koplingene er beregnet på å trekke tilhengerredskap (arbeids brakker, kompressorer o.l.) i lav fart. Har bilen automatkopling, finnes det en overgang til den manuelle koplingen. Figur 2.18 Overgang fra automatkopling til manuell kopling Automatkopling Figur 2.19 Automatkopling for påhengsvogn og slepvogn Det finnes automatkoplinger som bare er konstruert for å trekke slepvogner, og automatkoplinger som kan trekke både slep- og påhengsvogner. Se figur Automatkoplinger for slepvogner har en mer fleksibel og komfortabel innfesting ettersom det blir brukt gummielementer (gummilagret kopling) foran og bak på trekkbjelken. Figur 2.17 Manuelle koplinger Skal du trekke en påhengsvogn, kan du ikke bruke en automatkopling med gummidemping i innfestingen. Det skyldes kraftoverføringen fra tilhenger til lastebil. En slepvogn skaper bare horisontale krefter i automatkoplingen, mens en påhengsvogn skaper både horisontale og vertikale krefter. En automatkopling som også skal trekke påhengsvogner, må være beregnet for dette.

11 Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse 17 Figur 2.22 Koplingsbeskyttelse Kan vi trekke alle slags hengere med automatkopling? Figur 2.20 Automatkopling for slepvogn med trykkluftservo Automatkoplinger kan ha trykkluftservo, se figurene 2.20 og En trykkluftservo er grei å ha hvis koplingen sitter vanskelig til, og dersom du ofte kopler tilhengeren til og fra. På de fleste automatkoplingene er det mulig å ettermontere trykkluftservo. Vær oppmerksom på at bolten i koplingen kan ha ulike dimensjoner. Ikke alle koplinger og tilhengerdrag passer sammen, noe du må kontrollere. Hvorfor heter det automatkopling? Kjører du i perioder uten tilhenger, kan du bruke en koplingsbeskyttelse. Se figur Den beskytter effektivt mot smuss, fuktighet o.l. Figur 2.23 MFC («Multi Function Coupling») kopling, luft, ABS og strøm i én operasjon Figur 2.21 Manøverventil for servo

12 18 Førerkortboka Klasse CE Vogntog Tilhengerkoplingen må være konstruert for å kunne trekke den aktuelle tilhengeren. På koplingen kan du finne et typeskilt som viser hvilken type tilhenger du har lov til å trekke med koplingen, dessuten tillatt vogntog- og tilhengervekt. Se figur Uansett er det viktig at du alltid sammenlikner vognkortene for lastebilen (eller trekkbilen) og tilhengeren. Da finner du ut om du kan trekke tilhengeren med den aktuelle bilen. Følg disse anvisningene. Tillatt tilhengervekt og tilhengertype framgår av vognkortet. Belastningsverdiene for koplinger og bjelker oppgis i kilonewton (kn). Det opereres med D-, Dc-, V- og S-verdi. Vær nøye med at lastebil og tilhenger passer sammen, slik at tilhengerdraget er horisontalt og bevegeligheten størst mulig. Det gir også mindre rykk og slitasje på lastebilen og på deg som sjåfør. Alle typer tilhengerkoplinger har begrensninger i høyderetningen. Har du en laste bil med langt overheng og en tilhenger med kort drag, må du være varsom når du kjører på sterkt kupert veg og for eksempel ved innkjøring og utkjøring fra ferjer. Skapene på lastebilen og tilhengeren må ikke ta borti hverandre. Sidevegs er det ingen fare for skade når du kjører framover. Men under rygging er det fort gjort å forårsake skade på tilhengerdraget om du er uforsiktig med vinklene (se figur 2.24), eller om tilhengeren sklir på glatt føre. Et bøyd tilhengerdrag skal ikke rettes ut, det skal byttes! Lengderegulering av draget Mange tilhengere har drag med justerbar lengde. Det er for at du skal kunne tilpasse lengden på vogntoget til lengdebestemmelsene på forskjellige veger og i ulike land. Husk at den maksimale tillatte lengden for vogntog i Norge vanligvis er 19,50 m, og 18,75 m i internasjonal transport (se veglista). Drag som kan lengdejusteres, kalles automatdrag. Da er en luftmanøvrert låsebolt montert mellom framdelen og bakdelen. Se figurene 2.25 og Hvorfor har vi mulighet til å endre lengden på draget? Figur 2.24 Vær forsiktig med vinklene under rygging slik at tilhengerdraget ikke blir skadd. VBG Automatdrag er et forlengbart tilhengerdrag med to eller flere faste innstillingsposisjoner og med luftmanøvrert låsing. Automatdrag er EU-godkjent. Figur 2.25 Automatdrag der du kan justere lengden ved å betjene låssylinderen på draget

13 Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse 19 Figur 2.26 Skjematisk skisse av automatdraget Modulvogntog Selv om den maksimale lengden på vogntog i Norge er 19,50 m, har vi lov til å bruke modulvogntog på en del vegstrekninger. De kan ha en lengde på inntil 25,25 m og en tillatt totalvekt på 60 tonn. Dette er tatt inn i riksveglista, og alle tekniske krav etter kjøretøyforskriften gjelder også disse kjøretøyene. Forutsetningen for at totalvekta kan være 60 tonn, er at avstanden fra første til siste aksel er minst 19 m. Bremsene på tilhengeren Det er bare på spesielle strekninger at slike vogntog kan kjøres. Det kan være både kommunale veger, fylkesveger, riksveger og europaveger. En del detaljerte krav er satt til lengdene på disse vogntogene, som kan ha opptil to tilhengere. Detaljer finner du på Det stilles ikke ekstra førerkortkrav til sjåførene av slike vogntog, men de må ha de nødvendige kunnskapene. I tillegg til unntaket med modulvogntog har vi også unntak fra lengdebegrensningen på 19,50 m for tømmertransporter. De kan være maksimalt 24 m lange og veie maksimalt 60 tonn. Forutsetningen for at totalvekta kan være 60 tonn, er at avstanden fra første til siste aksel er minst 19 m. Farlig gods kan ikke transporteres med modulvogntog. Store tilhengere har trykkluftmekaniske bremser. Som du ser på figurene 2.27 og 2.28, omfatter anlegget komponenter som du kjenner fra bremseanlegget på lastebil eller buss, i tillegg til bremseventil og rangeringsventil. Bremsesystemet på tunge kjøretøy har hatt en formidabel utvikling de siste årene. I dag finner vi gjerne et elektronisk styrt bremsesystem (EBS) som arbeider sammen med et elektronisk stabilitetsprogram (ESP) og blokkeringsfrie bremser (ABS). Det skal gi føreren best mulig kontroll over bremsingen. Systemet gir deg øyeblikkelig bremserespons med svært lite påløpstid. EBS bidrar dessuten til å unngå bremseheng. Bremseheng forekommer når Figur 2.27 Bilens bremsesystem

14 20 Førerkortboka Klasse CE Vogntog bremsene slipper litt forsinket for noen aksler. Et tradisjonelt trykkluftbremsesystem reagerer langsommere enn et system med elektronisk aktivering. De fleste tungbilprodusenter har i dag bremsesystemer som sammen med tilhengeren sørger for at dagens vogntog har et vesentlig bedre utgangspunkt for retardasjon enn litt eldre vogntog. En bil som skal dra en tilhenger, må være utstyrt med et trykksikringsrelé (europarelé) som regulerer trykket til hengerens manøverdel. Duomatic Bilen må også være utstyrt med en tilkoplingsenhet for tilhengerens bremseslanger (luftslanger), for eksempel duomatic. Se figurene 2.29 og 2.30: En tilhenger med trykkluftbremseanlegg og totalvekt over 3500 kg skal være utstyrt med og bruke ABS-bremser (blokkeringsfrie bremser) dersom den trekkes av en bil med slike bremser. Selv om dagens vogntog har kompliserte elektroniske bremsesystemer, er det fortsatt viktig at prinsippet er enkelt. Når elektronikken svikter, er vi jo nødt til å kunne stanse vogntoget. Figur 2.29 Bilens duomatic Trykkluftmekaniske bremser er derfor utgangspunktet for det elektronisk styrte systemet. Vi tar derfor her med hovedkomponentene, uten elektronikken, slik at det blir lettere å forstå grunnprinsippene. Trykksikringsrelé (europarelé) Figur 2.30 Tilhengerens duomatic Duomatic Rangeringsventil Bremseventil (styreventil) Trykklufttank (3) ALB-ventil ALB-ventil Ventil (1) Fjærbrems (2) Figur 2.28 Tilhengerens bremsesystem Hurtigutløserventiler

15 Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse 21 Den ene ledningen, vanligvis den høyre, kalles mateledning fordi den har til oppgave kontinuerlig å mate tilhengerens tank(er) med luft. Lufta kommer direkte fra bilens beskyttelsesventil (fire kretser). Denne slangen står altså under trykk hele tida. Den andre ledningen, oftest den venstre, kalles manøverledning (styreledning) fordi luftmengden i den styrer manøvreringen av tilhengerbremsen. Under kjøring er slangen trykkløs. Den blir mer eller mindre fylt med trykk fra bilen etter hvor kraftig tilhengeren skal bremse. Det er bilens bremseventil som styrer dette. På hvilken side ligger mateledningen? Tilhengerbrems (korrigeringsbrems) De fleste bilene har en separat tilhengerbrems, også kalt korrigeringsbrems. Tidligere var det et krav at tilhengerbremsen ikke skulle levere mer enn 40 % av maksimalt trykk (ca. 3 3,5 bar) for å unngå overbremsing av hengeren. Nye biler har ikke separat tilhengerbrems (EU-krav), men på en del biler finnes det en tilsvarende hengerbrems som bare virker når farten er under 5 km/t. Når du betjener fotbremsen, den separate tilhengerbremsen (korrigeringsbremsen) eller nødbremsen, sender bilens styreventil for hengeren det nødvendige trykket gjennom manøverledningen fram til tilhengerens bremseventil. Bremseventilen åpner så tilsvarende for trykk fra hengerens trykklufttank(er) og ut til bremseklokkene. Legg merke til at tilhengeren blir bremset med luft fra egne tanker. Den bruker ikke luft fra bilen, bortsett fra den vesle mengden manøverluft som blir sendt for å gi hengerens bremseventil «beskjed». Som tidligere nevnt blir tilhengerens tank(er) kontinuerlig fylt fra bilen gjennom mateledningen. Trykksikringsventil På bilens bremseanlegg finner du også en trykksikringsventil (se figur 2.27). Den har til oppgave å sikre trykk i bilens bremseanlegg dersom det skulle oppstå lekkasje i bremseanlegget på tilhengeren. Trykksikringsventilen stenger matelufta til tilhengeren når trykket er 5,5 6 bar. Ventilen sikrer også et resttrykk på bremseanlegget på hengeren hvis det skulle oppstå lekkasje i bilens bremseanlegg. På den måten unngår vi at katastrofebremsen til tilhengeren går på. Figur 2.31 Hendler for innkopling av parkeringsbremsen (til venstre) og tilhengerbremsen (til høyre)

16 22 Førerkortboka Klasse CE Vogntog Trykksikringsventilen kan kontrolleres på denne måten: Du åpner duomaticen og presser ned på mateledningen, for eksempel med håndtaket på en skrutrekker for å unngå skade på pakningen. Tenningen må stå på. Du tapper nå til det ikke lenger kommer ut luft. Manometeret skal da stå på 5,5 6 bar. Har trykket falt mer enn dette, virker ikke trykksikringsventilen, og alarmen for lavt lufttrykk blir aktivert. På eldre tilhengere finnes det en manuell parkeringsbrems, en sveiv som betjenes for å trekke bremsehevarmen i bremsestilling. Hvorfor har vi trykksikringsventil? Parkeringsbrems Se figur Tilhengeren kan ha fjærbrems (2) som betjenes ved hjelp av en ventil (1), samme funksjon som parkeringsbremsen på lastebilen/trekkbilen fjærbrems uten betjeningsventil. Du må da tappe trykklufttanken (3) for å aktivere fjærbremsen manuell parkeringsbrems, en sveiv som betjenes for å trekke bremsehevarmen i bremsestilling. Dette systemet finnes på enkelte eldre tilhengere. Figur 2.33 Parkeringsbremsventil og rangeringsventil Rangeringsventil Skal du flytte (rangere) en tilhenger, for eksempel med en traktor eller truck inne på et område, kan du løsne driftsbremsen på tilhengeren ved å trykke inn rangeringsventilen. Du kopler inn bremsene igjen ved å dra ventilen ut på nytt, så lenge det er trykk igjen i tanken(e). Ved tilkopling av bilen skal rangeringsventilen returnere til normal stilling (ut). Har tilhengeren fjærbrems, bør du slippe lufta ut av tanken(e) med dreneringskrana på tanken under parkering. Da blir rangeringsventilen satt ut av funksjon, og fjærbremsen går på. Figur 2.32 Ventil for betjening av fjærbremsen Virkemåten til fjærbremsen er enkel. En luftledning går direkte fra tanken til klokka på fjærbremsen: Er det luft i tanken, blir fjæra holdt sammenpresset. Bremsene er da i kjørestilling. Er tanken tom for luft, er fjærbremssylinderen også tom for luft. Fjæra er da spent, altså i parkeringsstilling. Husk at barn lett kan trykke inn rangeringsventilen. Du bør også sikre hengeren med klosser. På nye biler blir driftsbremsen på hengeren koplet til når du bruker bilens parkeringsbrems. Hvorfor har vi rangeringsventil?

17 Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse 23 Er du i tvil om slangene er fullgode, må du ikke nøle med å bytte dem. Bruk slanger som er godkjent for å tåle oljesøl og nødvendig trykk og temperatur. Bruk ikke «hageslanger» e.l. Skift også alltid til nye slangeklemmer når du bytter slange. Figur 2.34 La ledninger og slanger henge ned etter frakopling, slik at de ikke samler vann. Sikkerhetskontroll av tilhengerens bremseanlegg Når vogntoget er i ro 1 Kontroller slanger og slangeklemmer hyppig. Se etter at de ikke er skadd på noen måte. Bryt på slangene for å se om det er tendenser til sprekkdannelse. Tenk over alvoret: Dersom mateledningen sprekker eller løsner, vil tilhengerbremsene gå på fullt og ukontrollert. Det er virkelig en skummel opplevelse, særlig på vinterføre! Forskriftene sier at slangene mellom bilen og påhengsvogna/slepvogna skal være lange nok til å rekke i alle vinkler. Det er nødvendig for at de skal kunne rykkes ut av duomatic-koplingen dersom tilhengeren sliter seg og hengerens automatiske bremser trer i funksjon. Slangene er spesielt utsatte, men kontroller også regelmessig at resten av tilhengerens trykkluftanlegg er tett, på samme måte som på trekkbilen. Se kravene til førerkort for klasse C (lastebil) eller klasse D (buss). 2 Kontroller slitasjen på bremsebåndene, eventuelt bremseklossene. Mål slaglengdene (alle tilhengere har automatisk etterjustering) og prøv eventuelle ALBventiler (en på hver aksel) på samme måte som på bilen. 3 Kontroller tilhengerens bremseventil og rangeringsventil. Kopl bremseslangene fra bilen og kontroller at driftsbremsen på tilhengeren blir koplet inn automatisk: Figur 2.36 Kopl fra bremseslangene og kontroller at tilhengerbremsen blir koplet inn. Figur 2.35 Kontroller bremseslangene nøye. Skjer det samme med manøverledningen, vil tilhengeren i begynnelsen være uten bremser. Du får ikke noe varsel før du kjenner at hengeren har overtatt kontrollen og skyver bilen foran seg. Etter én eller flere bremsinger fører lekkasjen til at trykket i hele anlegget faller. Tilhengerens automatiske brems blir da koplet inn for fullt.

18 24 Førerkortboka Klasse CE Vogntog Kontroller så at bremsene løsner når du trykker inn rangeringsventilen. Kopl slangene til bilen igjen og kontroller at rangeringsventilen spretter ut på nytt, slik at tilhengerbremsene blir styrt av bilen på vanlig måte. 4 Kontroller bilens trykksikringsrelé (europarelé). For å gi størst mulig sikkerhet skal trykksikringsreleet påvirkes av både bilens forhjulskrets, bakhjulskrets, nødkrets (parkeringskrets) og eventuelt av den separate tilhengerbremsekretsen. Blir en av bilens bremsekretser ødelagt, skal de gjenværende virke slik at hengeren bremser på vanlig måte. Prøv om dette er tilfellet, ved å tappe tom en og en tank på bilen. La en medhjelper trå på fotbremsen, og kontroller at tilhengerbremsene fungerer. 2 Prøv å vurdere om bremsefordelingen mellom bil og tilhenger er korrekt. Tilhengeren skal bremse sin egen tyngde. Teoretisk skal du kunne fjerne tilhengerdraget under bremsing og beholde den samme avstanden mellom bil og tilhenger. 5 Kontroller at fjærene på tilhengerens fjærbrems blir spent til når du tømmer fjærbremsklokkene for luft. Vogntog står sjelden stille i mange timer om gangen. Er tilhengerens trykkluftanlegg tett og i orden, har kanskje ikke fjærene blitt spent på flere måneder. Du bør derfor forsikre deg om at det ikke er brudd eller andre defekter ved fjærbremsene, slik at du kan stole på dem ved parkering. Når vogntoget er i bevegelse 1 På samme måte som for trekkbilen kontrollerer du at bremsene virker med en gang du begynner å kjøre. I en fart på minst 50 km/t undersøker du så om tilhengeren drar til en av sidene (er «urolig»). Gjennomfør deretter en fullbrems med lastet vogntog i 60 km/t. Mål at bremselengden ikke overstiger 37 m. Ved full brems bør det ikke forbrukes mer enn 0,8 bar fra bremsekretsene. Brukes det mer, har vi enten en lekkasje eller for lang slaglengde på bremsehevarmene. Figur 2.37 Begynn ikke vintersesongen uten en grundig sjekk av bremsene! Planlegg en bremsesjekk før vinteren kommer, så har du en tryggere arbeidsplass. Synes du bremsene tar bedre når hengeren er tilkoplet enn når du kjører med bare trekkbilen, er det et tegn på at tilhengeren bremser for kraftig eller at bilen bremser for svakt. I motsatt fall føles det som om du har dårligere bremser fordi tilhengeren skyver på bilen. Har du brukt bremsene en del, kan du også vurdere bremsefordelingen ved å kjenne på varmen fra bremsetromlene. Varmeutviklingen bør være mest mulig lik på alle akslene på vogntoget. Feil bremsefordeling kan gi ujevn slitasje og overoppheting av bremsene, noe som går ut over sikkerheten. En skikkelig tilpasning av bremsene på vogntoget krever fagfolk med spesialkunnskaper. Et tips til deg under vinterkjøring er å helle litt frosthindrende «bremsesprit» (et spesialmiddel, se kravene til førerkort

19 Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse 25 i klasse C eller D) i tilhengerens mateledning før du kopler ledningen til bilen. Det smører trykkluftsystemet i tilhengeren og sikrer det mot rust og frost. 3 Kontroller bilens separate tilhengerbrems («korrigeringsbrems»), dersom den finnes. Når det gjelder muligheten du har som sjåfør til å tilpasse bremsekreftene mellom akslene og mellom bilen og tilhengeren, viser vi til de rådene som gjelder for tilsvarende kontroll av trekkbilen. Se kravene til førerkort i klasse C (lastebil) eller klasse D (buss). Lysutstyret på tilhengeren Tilhengerens elektriske anlegg består av en tykk kabel, vanligvis med 14 eller flere ledninger, som overfører strøm fra en stikkontakt bak på bilen (se figur 2.38) til en forgreiningsboks (koplingsboks) på hengeren. Herfra går ledninger til hver enkelt lykt og annet elektrisk utstyr på tilhengeren. Med konstruktiv fart over 30 km/t foran: to hvite reflekser pluss to hvite markeringslys dersom bredden er over 160 cm, eller når tilhengeren er bredere enn den trekkende motorvogna bak: minst to lykter som gir blinkende oransje retningslys, minst to lykter som gir blinkende oransje nødsignallys, minst to lykter som gir rødt baklys, minst to lykter som gir rødt stopplys, minst to trekantete, røde reflekser og et lys for kjennemerket (gjelder ikke tilhengerredskap) I tillegg til det obligatoriske lysutstyret kan tilhenger og tilhengerredskap ha retningslys foran og på sidene markeringslys gule refleksanordninger på sidene svakt lysende eller belyste reklameskilt arbeidslys ryggelys tåkelys bak Husk at det er ditt ansvar at alle lys og reflekser som er montert på tilhengeren, er i orden til enhver tid. Kontroller dette regelmessig. Figur 2.39 Kontroller lys og reflekser på tilhengeren. Figur 2.38 Tilkopling av tilhengerens strømkabel Vi skal kort se hva som kreves av påbudt lysutstyr på tilhengere og tilhengerredskap. Med konstruktiv fart opp til 30 km/t foran: to hvite reflekser bak: minst to lykter som gir et blinkende oransje retningslys, minst to lykter som gir rødt baklys, minst to trekantete, røde reflekser og et varselskilt som varsler at det er et saktegående kjøretøy

20 26 Førerkortboka Klasse CE Vogntog B A Slitasjegrenser Når koplingsbolten er nedslitt til minste tillatte mål, skal mekanismen byttes. For enkel kontroll: Bruk VBG slitasjetolk, delenr (for 50 og 57 mm) eller delenr (for 40 mm). (Dragøyets slitasjegrenser kontrolleres også enkelt med slitasjetolken.) Figur 2.40 Måleverktøy for kontroll av dragøye og boltslitasje Slitasjetolk Koplingsbolt Ø 57 Ø 50 Ø 40 A min 55 mm 47 mm 36,5 mm Når du skal flytte et tilhengerredskap, har du nesten alltid behov for å sette på lysutstyr som mangler. Det kan derfor være nødvendig å lage en lysbjelke der alle påbudte lys er montert. Heng denne bjelken bak på tilhengerredskapet. Kontroll av kraftforbindelsen mellom bil og tilhenger Sikkerhetskontroll av manuelle koplinger og automatkoplinger Tilhengerkoplingen er en viktig del av forbindelsen mellom bilen og tilhengeren. Følg produsentens anvisninger for ettersyn og vedlikehold. Da kjører du tryggere med tanke på at forbindelsen til hengeren tåler de belastningene den er konstruert og garantert for. Koplingen får også lengre levetid, og du sparer penger på sikt. Tilhengerkoplingen krever regelmessig kontroll og vedlikehold: Regelmessig reingjøring er nødvendig for at tilhengerkoplingen skal fungere tilfredsstillende. Koplingen skal smøres i samsvar med leverandørens anvisninger, gjerne en gang i uka. Bruk en egnet olje, ikke matolje elle fett. Husk at du må reingjøre maskinen først! Se etter at koplingen sitter ordentlig fast. Er koplingen festet med gummielementer, må du kontrollere at festemutteren er trukket til med riktig moment, og at gummielementene blir skiftet ut med jevne mellomrom etter produsentens anvisninger. Kontroller at tilhengerens dragøye ikke har sprekkdannelser. Kontroller også regelmessig at det ikke finnes sprekker i trekkbjelken eller i innfestingen av bjelken i bilramma. Er det sprekkdannelser i trekkbjelke eller gavler, må den eller de byttes ut. På en automatkopling må du kontrollere slitasjen på bolten og dragøyet med jevne mellomrom. Maksimal tillatt slitasje på bolten er 2 mm. På fôringen i tilhenger dragets øye kan slitasjen være høyst 3 mm. Det innebærer maksimalt 5 mm slark i koplingen i lengderetningen. Når slitasjen er større enn tillatt, må du skifte ut mekanismen og øvre og nedre fôring. Samtidig bytter du også sliteringen i hengerens dragøye. Se figurene 2.41 og 2.42.

21 Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse 27 På slepvogna må du i tillegg kontrollere slitasjen i «hengslingen» på tilhengerdraget. Det gjør du ved å bremse tilhengeren og samtidig bevege bilen rykkvis fram og tilbake. Enhver synlig slark betyr at fôringene bør skiftes ut om det er bevegelse i slepvognas svingkrans når du beveger bilen rykkvis. Det avslører om boltene som holder svingkransen, er løse, eller om lageret er helt ødelagt Figur 2.41 Bytte av mekanisme En rask kontroll av lageret i svingkransen kan du gjøre ved å føre en skrutrekker inn i sprekken på lageret. Får du bladet på skrutrekkeren inn på samme måte rundt hele kransen, indikerer det at lageret neppe er utslitt. Er derimot avstanden blitt mindre etter siste kontroll, er det grunn til å oppsøke verksted. Du foretar en fullverdig kontroll ved å løfte opp fronten på tilhengeren ved hjelp av kran eller jekk til forakselen henger fritt. Bruk et spett til å kontrollere at det ikke er større vertikal slark (slark opp ned) enn 3 mm. Svingkransen må smøres ofte, for eksempel en gang i uka. Ellers skal tilhengeren ha samme smøring og ettersyn av ramme, aksler, fjærer, bremser og hjul som bilen. Se kravene til førerkort i klasse C (lastebil) eller klasse D (buss). Sikkerhetskontroll og vedlikehold av svingskivekoplingen En stor del av vekta på tilhengeren blir overført til trekkbilen gjennom svingskivekoplingen. Presset på svingskiva og glideflata blir derfor svært stort. Ved enhver bevegelse du gjør med rattet, glir svingskiva og glideflata mot hverandre. Blir friksjonen for stor på grunn av smuss eller manglende smøring, kan det føre til at det blir vanskelig å svinge vogntoget, eller at det retter seg dårlig opp etter en sving. Særlig merker du dette på vinterføre, og det kan få katastrofale følger. Svingskiva, kingpinnen, glideføringen og løpemekanismen må reingjøres med jevne mellomrom. Sand og skitt fra vegbanen vil sammen med fettet danne en effektiv slipepasta som gir økt friksjon og slitasje. Etter reingjøringen må du sette inn mekanismen med olje og svingskiva med fett. Smør svingskivefoten med fettpresse. Trekkbilen kan også være utstyrt med sentralsmøreanlegg der mekanismen automatisk får tilført smøremiddel under kjøring, eller den kan ha et teflonliknende belegg som ikke skal smøres. Kontroller at ingen festebolter er løse. Se etter sprekkdannelser i innfestingen av svingskiva og i bilramma. Figur 2.42 Bytte av fôringer i dragøyet

22 28 Førerkortboka Klasse CE Vogntog Figur 2.43 Vedlikeholdsinstruksjon for svingskiver Kontroller at kingpinnen ikke er løs eller skadd, og at slitasjen ikke overstiger 1 1,5 mm (kingpinnen skal være helt rund). Bank lett på den med en hammer for å finne ut om den er løs. Undersøk om det er slark i koplingen ved å bremse tilhengeren og rykke trekkbilen fram og tilbake. På enkelte typer svingskiver kan du justere slarken før det blir nødvendig å bytte mekanismen. Daglig tilsyn Det er viktig at du øver inn gode rutiner for daglig tilsyn av vogntoget. Tidligere har du jo lært hva som skal kontrolleres på bilen. Her følger en oversikt over det som kommer i tillegg på hengeren. Før du kjører et vogntog, og etter hver stopp, bør du foreta en kontroll av vogn toget. En kontroll av tilhengeren bør minst omfatte disse punktene: Hjul og dekk: Kontroller lufttrykk, dekkmønsterdybde, dekkskader, felgskader og hjulbolter. Lys og reflekser: Kontroller at lykter og reflekser er reine og hele. Gjør en funksjonsprøve av lyset, bruk eventuelt rensespray i den elektriske kontakten til tilhengeren. Bremseslanger: Kontroller tilstanden til alle luftslanger, inkludert slangeklemmer og innfesting. Last og lastsikring: Kontroller plasseringen og sikringen av lasten. Kontroller strammingen av sikringen og presenningen. Påbygg: Kontroller lemlåser, dører og kapell. Dokumenter: Kontroller at du har med deg vognkortet og eventuelt andre nødvendige dokumenter for tilhengeren.

23 Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse 29 en veiledningssamtale. Veiledningstimen er obligatorisk. Læreren skal foreta en helhetsvurdering av kjøreferdighetene. Figur 2.45 Svingskive. Lås for kingpinnen Figur 2.44 Kontroller tilhengeren grundig før du begynner å kjøre, og etter hver stopp. 2.3 Obligatorisk veiledningstime Med utgangspunkt i elevens prestasjoner skal eleven og læreren sammen ta stilling til i hvilken grad målene for trinn 2 er nådd. Elev og lærer skal sammen vurdere om eleven har god nok teknisk kjøreferdighet til at oppmerksomheten kan flyttes fra eget kjøretøy til samhandlingen med andre trafikanter. Læreren skal gi eleven en tilråding i spørsmålet om eleven har den nødvendige kompetansen for å få et godt læringsutbytte av opplæringen i neste trinn. Veiledningstimen skal vare minst 45 minutter og inneholde både praktisk kjøring og Som et vurderingsgrunnlag kan læreren for eksempel gi eleven disse oppgavene: Kopl fra tilhengeren, vis gode arbeidsrutiner. Kopl til tilhengeren, vis gode arbeidsrutiner. Start vogntoget på rett strekning, øk farten, gir til høyeste gir og hold stø kurs i fart opptil km/t. Reduser farten og stans ved oppgitt sted på en behagelig måte. Start vogntoget i motbakke og i utforbakke, øk farten og gjennomfør oppgiringer. Reduser farten og stans i bakken på en behagelig måte. Gir ned og velg riktig gir før og i motbakker. Gir ned og velg riktig gir før og i utforbakker. Tilpass farten og plasser vogntoget korrekt i kjørebanen ved kjøring rett fram, til høyre og til venstre med tanke på plassbehov, overheng osv. Tilpass farten og plasser vogntoget hensiktsmessig ved møte og passering av hindringer. Observer og gi tegn ved igangsetting, stans og svinging i kryss.

24 30 Førerkortboka Klasse CE Vogntog Sammendrag Kjøring langs veg: Sørg for at koplingen går skikkelig i lås ved kopling av tilhenger, uansett type. Strøm-, luft- og ABS-kabler ved påkopling. Motsatt ved frakopling Når du rygger, har du alltid vikeplikt. Bruk hjelpemann om det er mulig. Rygging skal skje i sakte fart. Rett fram: Viktig med korrekt plassering i kjørefeltet Sving: Risiko for velt, stort plassopptak Bakker: Vekta spiller en stor rolle i forbindelse med girvalg og bruk av hjelpebremser. Sikkerhetskontroll Ramme, trekkbjelke, tilhengerfeste, drag og eventuell svingkrans må ikke være skadd. Alle bolter må være skrudd fast og skal holdes reine. Sjekk rustangrep. Maksimal tillatt slitasje i forbindelsen mellom motorvogn og tilhenger: 2 mm på bolt, 3 mm i dragøye (5 mm totalt) 1 1,5 mm totalt på svingskivelås og kingpinne Smøring av tilhengerfester er viktig. Sett svingskiva inn med fett («grease»). Maksimal lengde og vekt: Lastebil + slepvogn/påhengsvogn = 19,50 m/50 tonn Trekkbil + semitrailer = 17,50 m/50 tonn Modulvogntog = 25,25 m/60 tonn Tømmertransporter = 24 m/60 tonn Lys og reflekser: Hvite markeringslys/reflekser framover ved bredde over 1,6 m Røde, trekantete reflekser bak på alle tilhengere Tilhengeren skal være utstyrt med ABS-bremser. Tilhengeren skal være utstyrt med stabilisatorstag dersom den har en tillatt totalvekt på kg eller mer og en høyde over 4 m. Daglig kontroll: Lys og reflekser Hjul Slanger og ledninger Refleksjonsoppgaver 2.A Tenk over hvilke vogntogtyper som er mest utsatt for velt. Sett opp noen punkter som beskriver situasjoner som øker risikoen for velt. Hvorfor er det slik? 2.B Begrunn hvorfor vi har følgende krav til tilhengere: ABS-bremser stabilisatorstag slitasjekrav til koplinger 2.C Sett opp fem punkter som forklarer hvorfor det er viktig å bestemme seg tidlig for alle handlinger under kjøring med vogntog. 2.D Forklare hvorfor det er viktig å utføre daglig kontroll av vogntog. 2.E Når du kopler fra duomaticen, vil bremsene på tilhengeren gå på. Hvorfor har tilhengeren parkeringsbrems da?