Alternativt Oslo budsjett

Transkript

1 FREMSKRITTSPARTIETS BYSTYREGRUPPE Alternativt Oslo budsjett

2 1

3 Innhold Innledning... 5 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer... 6 Det viktigste først... 6 Trygghet for liv og eiendom... 6 Ren og pen by... 7 Sikre en bedre balanse i budsjettet... 7 Eldreomsorg... 8 Sykehjem... 9 Hjemmetjenester Eldresenter Geriatrisk ressurssenter Omsorg Rusomsorg Sosialhjelp Barnevern Integrering Forebygging mot radikalisering Boliger for vanskeligstilte Andre prioriteringer Bedre styring med bydelene Barnehage og språkopplæring Styrket språkopplæring Byomfattende barneparker Private driver bedre og billigere Det statlige tilskuddssystemet må endres Utdanning og skole Slemdal skole Marienlyst skole Uranienborg skole Tokerud Flerbrukshall Skoleskipet Svanen på sommerskole Den Norske Ballettskole

4 Oslo kommunale musikkskole som konkurrent til private tilbydere Ugyldig fravær i skolen Trygghet for liv og eiendom Lokalpoliti og flere Oslovakter for bedre trygghet Bedre belysning Aksjon skolevei Ren og pen by Parker og uteområder Kultur Lambda som Munch-museum Biblioteksektoren Oslo Nye Teater AS Salg av Oslo Konserthus AS Tilskudd til kunst og kultur Popsenteret Ta vare på det vi har Oslo OL Samferdsel og miljø Kollektivtrafikken Vei Reversering av Gateopprustningsprogrammet Reversering av Prinsens gate prosjektet Parkering Brann og redningsetaten Klima- og energiprogrammet Selvfinansierende etater Idrett Midler til bygging og/eller rehabilitering av private anlegg i regi av idretten Utredning av Ullern Idrettspark Rammen for investeringer i idrettsanlegg i økonomiplanen Nytt investeringssystem for idrett i Oslo Øvre Fossum Gård Sonja Henie ishall og flerbrukshall ved Frogner Stadion Alna Ridesenter Cricket

5 Manglerud Bad Stovner Bad OFAs settefiskanlegg Arena for Snowboard og Freeski Byutvikling Leilighetsnorm Effektiviseringer i Plan- og Bygningsetaten Kommunale boliger Næringspolitikk Visit Oslo Salg av aksjene i Hafslund ASA Børsnotering av E-CO Energi AS og salg av inntil 25 % av aksjene Salg av eiendom Eiendommer innenfor kulturetaten Effektivisering av driften og øvrige påplussinger og salderinger Oslo kommunes pensjonsordning Byrådets budsjett Fremskrittspartiets endringsforslag i talloppstilling

6 Innledning Vårt alternative Oslo-budsjett bygger på Oslo FrPs prinsipp- og handlingsprogram for , hvor hovedmålet vårt er å sikre et solid og variert tjenestetilbud til innbyggerne, og skattebetalernes midler skal benyttes effektivt for å oppnå best mulig kommunale tjenester. Dette ligger til grunn for våre prioriteringer. Fremskrittspartiet har tro på enkeltmennesket. Hver enkelt skal i større grad få muligheten til å fatte beslutninger som vedrører egne liv. Respekten for det enkelte menneskets egenart og retten til å bestemme over eget liv og økonomi, er grunnleggende verdier for Fremskrittspartiet. Den beste måten å ivareta menneskers ulike behov på er ved å la dem få valgfrihet til å avgjøre hvem som skal yte tjenester de får innvilget. Da må flere leverandører konkurrere slik at det blir et mangfold av tilbud. Flere tilbud er også med å sikre bedre kvalitet til en bedre pris. Det at brukere av kommunalt betalte tjenester kan velge bort en leverandør de er misfornøyd med til fordel for en annen er også i seg selv en kvalitetsforbedring. Et kommunalt monopol er i seg selv en garanti for at brukerne er fratatt all innflytelse og er uten makt overfor tjenesteleverandøren. Oslo kommune eier flere selskaper og bedriver en betydelig egenproduksjon på flere områder hvor det eksisterer alternative private løsninger og tilbydere. Vårt alternative budsjettforslag inneholder derfor flere forslag om å selge virksomheter kommunen ikke behøver å drive selv eller med. Overføring av tjenesteproduksjon til det ordinære private næringsliv og ideelle organisasjoner er derfor en viktig overordnet holdning i budsjettalternativet. Vårt alternative Oslo-budsjett gir retningen for hvordan vi ønsker at kommunen skal styres i året som kommer. Gjennom omprioriteringer på kommunebudsjettet for neste år, vises hvilke endringer vi vil gjøre i byrådets forslag til budsjett for Det er ikke mulig å vise alle endringer som er nødvendig på alle tjenesteområdene. Til det er detaljeringsgraden i byrådets fremlagte Oslo-budsjett i dag alt for dårlig. Et av kravene våre er derfor at byrådets forslag til Oslo-budsjett for 2015 skal synliggjøre byrådets prioriteringer. Oslo, 20. november 2014 Carl I. Hagen Gruppeleder 5

7 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer Det viktigste først De siste befolkningsfremskrivninger hevder at Oslos befolkning vil vokse fra dagens innbyggere til i overkant av innbyggere i Dette fordrer en stadig raskere etablering av nye skoler og barnehager. De neste fire årene har byrådet foreslått å investere for 36 milliarder kroner, hvorav nærmere 40 prosent er investeringer i skoler. Samtidig er det stadig flere eldre som trenger hjelp fra kommunen, og det er behov for flere sykehjem og flere Omsorg + plasser for å sikre at alle som trenger det, skal få et tilbud om hjelp. For å sikre prioritering av de viktigste oppgavene, mener FrP det er nødvendig å begrense kommunens nyinvesteringer. Kommunen behøver ikke å eie for å være en god tjenesteleverandør. FrP vil i større grad satse på OPS-prosjekter og innleie av nødvendige bygninger til kommunale formål. Der det ikke er behov for kommunalt eie og drift, vil FrP sørge for å selge virksomhetene til private virksomheter. FrP er opptatt av å investere tilstrekkelig i skole og kunnskap, og at alle barn skal ha tilfredsstillende norskkunnskaper ved skolestart. Vi mener at dette er avgjørende for det enkelte barns fremtid, og avgjørende for å lykkes videre med integreringsarbeidet. Derfor må integreringsarbeidet styrkes og gjøres mer effektivt. FrP har gjennom mange år vært en aktiv støttespiller for breddeidretten i Oslo. Enkelte bydeler er allikevel fremdeles sterkt underrepresentert hva gjelder flerbrukshaller, og FrP ønsker flere anlegg, spesielt for barn og unge. Eldre mennesker som har bidratt til samfunnet gjennom et langt liv skal ha en trygg og verdig alderdom. For at bystyret skal kunne prioritere eldreomsorgen, ønsker FrP at finansieringen av sykehjemsplasser og hjemmetjenestene skal øremerkes. Terskelen for å få sykehjemsplass må senkes og antallet sykehjemsplasser må økes med tusen plasser for å kunne gi alle eldre med stort bistandsbehov et trygt liv. Kvaliteten på innholdet i sykehjemmene må også styrkes. FrP ønsker å konkurranseutsette flere sykehjem de neste årene og videreføre det frie brukervalget i hjemmetjenesten for å la de eldre bestemme mer over tjenestene de mottar. Trygghet for liv og eiendom Å skape trygghet for liv og eiendom, er den viktigste oppgaven til politiet. I Oslo har ikke politiet ressurser nok til å bekjempe alvorlig kriminalitet og hverdagskriminaliteten som mange innbyggere i byen vår utsettes for. Alt for mange politisaker blir henlagt, og i saker som omfatter innbrudd og overgrep mangler politiet ofte kapasitet til å følge opp. FrP mener Oslos befolkning vil være tjent med at det opprettes et eget lokalpoliti, som skal bidra til å innføre nulltoleranse mot hverdagskriminalitet og øke politiets tilstedeværelse i det offentlige rom. FrP ønsker derfor å be staten om en prøveordning med å etablere lokalpoliti i Oslo. Den nye enheten må få ansvaret for politiposter i bydelene, ha ansvar for lokalt begrensede saker, og yte rask og effektiv service til lokalbefolkningen. Samarbeidet mellom politi, skole og barnevern må styrkes, og lokalpolitiet må få ansvar for forebyggende arbeid og utvise nulltoleranse for vold og uorden på offentlig sted. 6

8 Ren og pen by Oslo skal være en ren hovedstad. Både private og offentlige eiere må ta ansvar for sine egne eiendommer. All kommunal produksjon av renholdstjenester av gater og veier bør utføres av private leverandører basert på konkurranse. Kommunen kjøper slike tjenester der de er best og billigst. Dette gir mest renhold for pengene. I tillegg er Rusken et viktig tilbud for å gjøre byen renere. FrP vil fremheve den viktige innsatsen sysselsettingstiltak som Bydelsrusken, Jobben og Lønn som fortjent gjør for å holde orden i de offentlige byrom. Derfor bør Bydelsrusken og Rusken Forum etableres i alle bydeler og Ruskenarbeidet må styrkes, også for å sette langt flere sosialklienter i fornuftig renholdsarbeid. Jevnlig vedlikehold og rehabilitering av utendørskunsten vil bidra til å gjøre byrommene hyggelige og attraktive. Sterkere håndhevelse med bøter for de som forsøpler forsøkes fremfor kun avstraffelse av gårdeiere blant annet med høyere prioritering av dette arbeidet for trafikkbetjenter. Sikre en bedre balanse i budsjettet Fra en gjeld på 9 milliarder kroner i 2006, har Oslo kommune nå en gjeld på 26,5 milliarder kroner og er av byrådet planlagt å stige til 44,5 milliarder kroner i Gjeldsgraden vil da være på 80 prosent. Investeringsrammen for Lambda som nytt Munch-museum og et rådyrt hovedbibliotek bidrar til at gjeldsgraden er såpass høy. Finanskostnadene er beregnet til å stige fra 2,8 milliarder kroner i 2014 til 4,5 milliarder kroner i Oslo kommune er i dag i den situasjon at en stor del av investeringene (63 prosent eller 6,5 milliarder kroner) foreslås lånefinansiert. Renter og avdrag må finansieres over driftsbudsjettet og dette legger igjen beslag på en stadig større andel av kommunens frie inntekter. Samlede lønnskostnader inklusive pensjon og arbeidsgiveravgift utgjør nå ca. halvparten av de samlede driftsutgifter. En stadig større del av kommunens frie inntekter går med til å dekke pensjonskostnader. I 2010 brukte Oslo kommune 7,2 prosent av de frie inntektene til pensjonskostnader. I 2014 har andelen økt til ca 13 prosent. Som følge av nivåendringen fra 2014 til 2015 reduseres pensjonskostnadene til ca 10 % i 2015 og forventes deretter å øke gradvis til i underkant av 11 % i For å sikre prioritering av de viktigste oppgavene mener FrP det er nødvendig å begrense kommunens nyinvesteringer slik at gjelden ikke øker så mye som planlagt av byrådet. FrP vil i større grad satse på OPS-prosjekter og alminnelig innleie av nødvendige bygninger for kommunale formål. I en tid hvor behovet for kommunens primærtjenester innenfor skole og eldreomsorg øker, er tiden kommet for å prioritere bort ekstravagante investeringer i andre formål, for eksempel innenfor kulturområdet. For å sikre en bedre forvaltning av innbyggernes verdier, vil FrP sette fokus på effektivisering og omorganisering av følgende saksfelt: - Salg av kommunalt eide virksomheter og eiendom som ikke er en del av det primære kommunale tjenestetilbudet. Kirkeristen er en av eiendommene FrP vil selge. - Stoppe tilskuddet til Oslo Nye Teater AS og selge Rosenkrantzgate 10 AS. - Selge aksjene i Konserthuset AS. - Overlate til private å eie og drive barnehager. FrP vil derfor selge barnehager og kommunale tomter regulert til barnehager til private. - Selge skoler og sykehjem og tilbakeleie på langsiktige kontrakter. - Selge kommunens aksjer i Hafslund ASA og børsnotere E-CO Energi AS ved nedsalg av inntil 25 % av aksjene. - Ytterligere intensivere bruk av privat og ideell tjenesteproduksjon, fordi konkurranse stimulerer til verdiskaping, bedre tjenester, kostnadsreduksjon og effektivisering. 7

9 Eldreomsorg Eldreomsorg er en kommunal kjerneoppgave. Eldre mennesker som har bidratt til samfunnet gjennom et langt liv skal ha en trygg og verdig alderdom. FrP ønsker å tilføre mer midler til eldreomsorgen for å få på plass 1000 nye sykehjemsplasser og øke antallet timer i hjemmetjenesten. FrP kan ikke akseptere noen nedskjæringer i tilbudet til pleietrengende eldre eller eldresentrenes tilbud. Problemet er imidlertid at utgiftene til alle disse tjenester ligger under bydelsutvalgenes budsjettansvar, noe som medfører at bystyret ikke har mulighet å sikre at midler til eldreomsorgen i bydelene ikke blir brukt på andre områder. Det er mulig å redusere prisen på sykehjemsplassene for å sikre økt bruk, men det sikrer ikke hjemmetjenesten. FrP mener derfor det er systemsvikt når bystyret ikke gis mulighet til å skjerme eldreomsorgen for budsjettkutt. FrP ønsker å gjennomføre en omfattende reform slik at styringen av og det økonomiske ansvaret for pleie- og omsorgstjenestene overføres fra bydelsutvalgenes budsjettbehandling til bystyrets budsjettbehandling. Styringen legges til byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester slik at ansvar og styring legges til samme organisasjonsledd. Bydelsadministrasjonene forutsettes å beholde sitt produksjons- og styringsansvar, men da under instruksjonsmyndighet fra byrådet. En slik reform vil sikre likebehandling for alle byens innbyggere på tildeling av eldreomsorgstjenester. Innen denne reformen er gjennomført, ønsker FrP å instruere bydelsutvalgene om ikke å kutte i eldreomsorgen. Skjermingen av eldreomsorgen for kutt sikres ved å tilføre bydelene mer midler ved øremerking til eldresentrene, hjemmetjenesten og lavere sykehjempriser. FrPs satsing på disse områdene er nok til å øke kommunens tilbud til de eldre. Søknader om sykehjemsplass og andre eldreomsorgstjenester skal avgjøres utelukkende basert på søkers behov og ikke på bydelens ønske om å overholde budsjettbalansen. FrP vil styrke rettighetene den enkelte har dersom en klager inn vedtak som en ikke er fornøyd med. Det må være klare regler for når søknader om tjenester fra kommunen blir registrert og hvor lang tid kommunen kan bruke på å behandle søknaden. Det må nedsettes regler for hvor lang tid kommunen skal bruke på å behandle klagesaker. For å styrke eldreomsorgen ønsker FrP at eldreomsorgen skal bli enda mer mangfoldig, med større innslag av kommersielle og ideelle aktører. Flere kommunale sykehjem skal derfor konkurranseutsettes og nye sykehjem skal etableres og driftes av andre aktører enn kommunen. Erfaringer viser at kommersielle aktører drifter sykehjem mer effektivt til like god kvalitet som kommunen og ved mer bruk av konkurranseutsetting vil kommunen kunne tilby flere plasser til lavere pris. Styringen av og det økonomiske ansvaret for eldreomsorgstjenestene overføres fra bydelene til byrådet og bystyret. Byrådet bes fremme bystyresak om dette. Bydelsutvalgene instrueres til å budsjettere minst samme utgiftsnivå for eldresentrene, hjemmetjenesten og kjøp av sykehjemsplasser i 2015 som for i Bystyret ber byrådet om å instruere bydelene om at behandling av søknader om eldreomsorgstjenester utelukkende skal baseres på en faglig vurdering av søkerens behov for tjenestene. 8

10 Sykehjem Satsningsområde Øke bemanningen på sykehjemmene Investering velferdsteknologi sykehjemmene Sikre at flere får plass på sykehjem ved å redusere sykehjemsprisene Norskopplæring for ansatte på sykehjem Trivselstiltak på sykehjem Prøveprosjekt behovstilpassede arbeidstidsordninger Flere sykehjemsplasser (kapital) Påbegynne rehabilitering av Oppsal sykehjem Antallet eldre over 80 år i Oslo vil synke frem til 2020, og deretter øke kraftig. På tross av at Oslo kommune har en høyere andel eldre på sykehjem enn landsgjennomsnittet, er terskelen for å få sykehjemsplass for høy. Det må derfor etableres minst 1000 nye sykehjemsplasser innen Hvis den økte sykehjemkapasiteten skulle medføre at det blir for mange plasser, vil en kunne fase ut noen av de sykehjemmene som ikke har moderne standard. FrP vil med denne satsingen sikre at ingen skal måtte bo på dobbeltrom mot sin vilje. FrP ønsker en fri etablering av eldreinstitusjoner og vil likestille kommunens egne institusjoner med private når det gjelder betaling for tjenester. Kommunen vil da kunne tilby flere alternative plasser. Plassene skal kjøpes inn i et fritt marked der både kommunen selv, ideelle og kommersielle driftere utgjør et mangfold til de eldre og deres pårørendes beste. FrP er fornøyd med at byrådet foreslår å videreføre dagsatsen til mat pr. sykehjemsbeboer på 100 kr. Dette er en satsing som FrP fikk gjennomslag i forbindelse med behandlingen av revidert budsjett i 2012 og som byrådet foreslo å redusere i budsjettforslaget for FrP forventer at denne satsingen skal sikre at beboere på sykehjemmene får mer ernæringsrik mat og bedre oppfølging under måltidene. I forbindelse med budsjettavtalen for 2013 fikk FrP gjennomslag for at alle nye sykehjem og totalrehabiliteringer som hovedregel utføres som OPS-avtaler og at det skulle legges frem en sak om salg av kommunale sykehjem til private eiendomsforvaltere og leie dem tilbake på OPS-avtaler. Dette ønsket vi for å få større kontroll på byggekostnader og mer profesjonelt vedlikehold. FrP ser ikke noen grunn til at kommunen skal være en eiendomsforvalter når private kan gjøre den samme jobben bedre og mer effektivt. FrP er fornøyd med at den nye hovedregelen om OPS-avtaler for sykehjembygg er tatt med i den nylig fremlagte Sykehjembehovsplanen og venter på at den varslede saken om salg og tilbakeleie av sykehjem snart legges frem for bystyret. FrP vil ha en sterk satsing på bruk av ny teknologi for å møte utfordringene når det blir flere eldre med pleiebehov og øke kvaliteten på tjenestene som gis. Bruk av nye teknologiske løsninger vil også hjelpe de ansatte i deres arbeid. Vårt mål er at Oslo kommune skal være ledende i landet på bruk av smarthusløsninger i sykehjem, omsorgsboliger og i hjemmene. FrP fikk gjennomslag for å sette av egne midler til å satse på velferdsteknologi i budsjettet for 2014, med 30 millioner kroner. FrP foreslår en økning på investering i velferdsteknologi på 20 millioner kroner i Samtidig må det innføres en ordning slik at både bruker og pårørende som får innvilget kommunalt betalte omsorgstjenester mottar en grundig informasjon om tilgjengelig velferdsteknologiske hjelpemidler som kan gjøre det mulig for brukeren å bo lenger i egen leilighet/hus. 9

11 FrP er bekymret over bemanningsnivået på sykehjemmene. Byrådet har foreslått et kutt på Sykehjemsetatens driftsramme og i følge etaten må dette kuttet i stor grad tas ved å redusere bemanningen på de kommunale sykehjemmene. Dette medfører både dårligere pleie til beboerne og økt belastning på de ansatte på sykehjemmene. FrP ønsker derfor å styrke bemanningen. En stor andel av de ansatte på byens sykehjem har utenlandsk opprinnelse. Den store andelen fremmedspråklige ansatte på sykehjemmene medfører utfordringer fordi noen av disse ikke behersker norsk skriftlig og muntlig på en tilfredsstillende måte. Det er derfor viktig at en stiller krav om norskferdigheter til nyansatte, kartlegger språkferdighetene til ansatte og tilbyr norskkurs til de som ikke behersker godt nok norsk. FrP ønsker et sterkere fokus på kursing av ansatte som ikke tilfredsstiller kravene om norskferdigheter og legger to millioner kroner til flere norskkurs til de ansatte. Etter budsjettavtalen for 2014 er det satt i gang en arbeidsgruppe som skal utvikle en ordning for alternativ arbeidstid. Erfaringer fra institusjoner som har innført fleksible arbeidstidsordninger er bedre og mer stabile tjenester for brukerne, samt at de ansatte i stor grad er mer fornøyd med fleksible arbeidstidsordninger. FrP er fornøyd med at byrådet ønsker å igangsette flere forsøk med fleksible arbeidstidsordningene, men vil påpeke at arbeidet tar for lang tid. Når mange private sykehjem forsøker nye turnusordninger må også kommunene søke å gjennomføre ulike alternativer. Byrådets budsjettforslag ligger ikke til rette for at det skal bli bygget nye sykehjemsplasser, kun at nåværende antallet plasser skal opprettholdes med en høyere standard. FrP ønsker derfor å øke midlene som skal gå til investeringer på sykehjem for å øke antallet sykehjemsplasser de neste årene. Disse midler må settes av i en egen pott slik at når tomt og prosjekt er klare så er det allerede bevilgede midler til iverksettelse. FrP ønsker at alle sykehjemmene som skal etableres eller bli totalrehabilitert skal utføres som OPSavtaler(Offentlig Privat Samarbeid) med langsiktige avtaler, slik at kommunen er sikret at byggene benyttes til sykehjem. Det vil medføre større kontroll på byggekostnader og mer profesjonelt vedlikehold. Slike avtaler bør også benyttes for våre eksisterende sykehjem som er i kommunalt eie ved å selge dem til kommersielle eiendomsforvaltere og leie dem tilbake på langsiktige avtaler. FrP ser ikke noen grunn til at kommunen skal være en eiendomsforvalter når private kan gjøre den samme jobben bedre og mer effektivt. I alternativt budsjett for 2015 påpeker Sykehjemetaten og Omsorgsbygg at arbeidet med rehabilitering av Oppsal sykehjem bør forseres. Det er dette sykehjemmet som har størst behov for tiltak og som er det sykehjemmet det haster mest med å komme i gang med. FrP foreslår at det legges inn 50 millioner for å ta de mest nødvendige tiltak allerede i 2015, derav lekkasje i tak og pungterte vinduer. Oslo kommune har i mange år hatt avtaler med utenbys private sykehjem innenfor ordningen med fritt sykehjemsvalg. Kommunen har imidlertid kun betalt for beboere som selv har valgt å benytte slike sykehjem og kommunen har ikke betalt hvis det oppstår ledige plasser fordi beboere eller pårørende har valg det private utenbys sykehjem bort. Det har således vært stor fleksibilitet og de private har vært helt avhengig av å tilbyd en god sykehjemsplass til brukere og pårørende. Det er også mye som tyder på at de private utenbys sykehjem er rimelige for kommunen enn kommunens egne sykehjem når det tas hensyn til alle relevante kostnader herunder kapitalkostnader. Byrådets budsjett er slik FrP får opplyst basert på at antall plasser i de private utenbys sykehjem skal reduseres fra ca. 110 plasser i perioden til ca. 75 plasser for Dette finner FrP 10

12 meget uklokt da det både sannsynligvis koster mer, reduserer fleksibiliteten og reduserer det frie brukervalg. Derfor fremmes følgende forslag: Bystyret ber byrådet iverksette en ordning slik at alle brukere og deres pårørende som får innvilget søknad om eldreomsorgstjenester mottar opplysninger om tilgjenglig velferdsteknologiske produkter. Kostøret i sykehjemmene fastsettes til kr. 100 pr. dag. Bystyret ber byrådet opprettholde ca. 110 plasser på private utenbys sykehjem i det frie brukervalget for sykehjemsplass. Hjemmetjenester Satsingsområde Hjemmetjenesten I budsjettavtalen for 2014 og i økonomiplanen fremover, ble det etter forslag fra FrP lagt inn 30 millioner ekstra til hjemmetjenesten. Det er viktig at eldre og andre med pleiebehov som ønsker å bo hjemme får muligheten til det selv om de har behov for pleie- og omsorgstjenester. FrP ønsker å videreføre det frie brukervalget innen hjemmetjenesten. Brukervalget har ført til at flere brukere er fornøyd og konkurransen har bidratt til økt brukerfokus. FrP ønsker å gjennomføre en reform ved å legge styringen av pleie- og omsorgstjenestene til byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester og finansieringen til bystyrets budsjettbehandling. FrP vil derfor å organisere den kommunale hjemmetjenesten i et kommunalt foretak som skal konkurrere på like vilkår med de kommersielle firmaene. Det vil medføre at brukervalgordningen innen hjemmetjenesten videreutvikles for likebehandling av aktørene og den kommunale hjemmetjenesten blir finansiert for utførte oppdrag på samme vilkår som de private aktørene. FrP vil arbeide for at den kommunale hjemmetjenesten tilbyr faste hjemmehjelpere i så stor grad det er mulig. I budsjettavtalen for 2014 ble det etter forslag fra FrP vedtatt at Byrådet gir bindende retningslinjer for de kommunalt betalte hjemmetjenestene. Dette skal gi brukeren mulighet til å bestemme om de kun ønsker bistand fra personer av samme kjønn til intim hjelp som dusjing. Bystyret ber byrådet omorganisere den kommunale hjemmetjenesten til et byomfattende kommunalt foretak som skal konkurrere på like vilkår med de kommersielle aktørene. Eldresenter Satsingsområde Styrke eldresentrene Nasjonalforeningen for folkehelsen Eldresentrene er et viktig tilbud som bidrar til å aktivisere og engasjere eldre i bydelene. De har i tillegg en forebyggende effekt. Frivillige eldre gjør en stor innsats for driften av sentrene, og bidrar 11

13 ofte til at behovet for mer ressurskrevende innsats og institusjonsbehandling forhindres eller utsettes. De fleste eldresentre drives i dag av frivillige organisasjoner. FrP vil skape langsiktighet og økonomisk forutsigbarhet for eldresentrene, og vil overføre finansiering, utbygging og avtaler fra bydelene for alle eldresentrene til Helseetaten. Bystyret ber byrådet overføre finansiering, utbygging og avtaler fra bydelene for alle eldresentrene til Helseetaten. Geriatrisk ressurssenter Satsingsområde Styrke Geriatrisk ressurssenter Geriatrisk ressurssenter på Aker er en viktig ny tjeneste for å styrke eldreomsorgen i Oslo. Den rommer også GERIA - kommunens ressurssenter for demens / alderspsykiatri og Almas hus som er et nyopprettet velferdsteknologisk senter. Almas hus er utformet som en leilighet og er en ny tjeneste i Oslo. Denne satsingen viktig for å spre kunnskap og informasjon om felles utfordringer i eldreomsorgen, samt å legge til rette for bruk av ny teknologi i eldreomsorgen. FrP vil øke midlene til senteret for å nå ambisjonene til senteret. Det er viktig å øke fokuset på bruk av ny teknologi i eldreomsorgen og særlig hjelpemidler til hjemmeboende eldre. Erfaringene fra ressurssenteret og nyttige hjelpemidler en kan benytte til bevegelshemmede eller demente er det viktig at eldre og deres pårørende blir informert om. Hjemmetjenesten må også opparbeide seg kunnskap om hjelpemidler til eldre slik at de kan gi råd til eldre og deres pårørende om hvilke hjelpemidler de bør anskaffe for å få en bedre hverdag. Omsorg + En del eldre mennesker er ensomme og føler seg utrygge ved å bo hjemme og mange leiligheter i Oslo er ikke tilpasset eldre som har et lavt funksjonsnivå. FrP var derfor initiativtakeren til å opprette Omsorg+ som er et botilbud til eldre som ikke kan bo hjemme, men som er for friske til å bo på sykehjem. Omsorg+ er døgnbemannet, tilbyr tjenester i fellesarealer som også kan benyttes av eldre i nærmiljøet. Det tilbys matservering daglig til beboere og besøkende. FrP støtter byrådets planer om å etablere 1000 Omsorg+ leiligheter innen 2015 og at alle bydeler skal kunne tilby Omsorg+ tilbud. FrP vil at kommersielle og ideelle aktører skal stå for etablering og drift av Omsorg+. Nå er det bydelene som er ansvarlig for finansiering og i drift av de kommunale Omsorg+. Det er fornuftig i en oppstartsfase. Men når en har fått etablert Omsorg+ over hele Oslo, må det vurderes å sentralisere driften av de kommunale Omsorg+ og ha en lik finansiering som en har for sykehjemsplasser. Dette vil medføre at bydeler med Omsorg+ ikke må ta den økonomiske risikoen for ledige leiligheter. Bystyret ber byrådet utrede en omorganisering av Omsorg+ slik at tilbudet organiseres på samme måte som sykehjemsplasser og fremme en bystyresak om dette. 12

14 Rusomsorg Satsinger Frelsesarmeen Jobben SKBO Lønn som fortjent Sykepleie på hjul Blå Kors Kontaktsenter Ikke rammereduksjon Velferdsetaten Maritakafeen med Marita Women Fontenehuset Øst Oslo står overfor store utfordringer innen rusomsorg. Rusmiddelavhengige trenger ulike behandlingstilbud tilpasset hver enkelt sin livssituasjon. Motivasjon for behandling er avgjørende, det samme er at hver enkelt person tar ansvar for å forbedre sin livssituasjon og selv jobbe aktivt for å bli rusfri. FrP mener at de fleste rusmiddelmisbrukere har et rehabiliteringspotensial. Rusomsorgen i Oslo skal derfor ha fokus på tiltak som bidrar til endring til en rusfri tilværelse. Omsetning og bruk av illegale rusmidler i det offentlige rom har negative konsekvenser både for rusmiddelmisbrukerne og for byens innbyggere, skaper utrygghet for de som ferdes og de som driver næringsvirksomhet i sentrum. Det er derfor viktig at politiet opprettholder fokuset på nulltoleranse mot bruk og omsetning av illegale rusmidler i det offentlige rom og ikke kutter i ressursene på oppfølging av dette som en har gjort tidligere. FrP ser viktigheten av sysselsettingstiltak for de som står utenfor arbeidslivet, blant annet gjennom tiltak som kan bidra til å holde orden i det offentlige byrom. FrP ønsker å styrke prosjekter som Bydelsrusken, Jobben og Lønn som fortjent er meget viktig. Bydelsrusken må imidlertid sikres innflytelse for å sikre en koordinerende rolle for å bidra til at ikke ulike belønningssystemer overfor brukerne gir uheldige utslag. Innsatsen som de ideelle og frivillige organisasjoner gjør innen rusfeltet er med på å bidra til et mangfoldig tilbud og vil styrke deres bidrag til rusomsorgen. Det er viktig at kommunen og de ideelle organisasjonene samarbeider tett om hjelpetilbudet, slik at vi får brukt ressursene innen rusomsorgen mest mulig effektivt. FrP er kritisk til at tilskuddet til Maritakafeen fjernes fra byrådets budsjett for 2015, da dette vil medføre en nedleggelse av tilbudet. FrP foreslår derfor at det legges inn to millioner for videre drift av Maritakafeen. Sosialhjelp Effektivisering Lavere sosialhjelpsutbetaling av strengere vilkår Den økonomiske sosialhjelpen er nå over én milliard kroner. Ved tildeling av sosialstønad skal det som hovedregel settes vilkår om arbeidsrettet aktivitet, for eksempel deltakelse i kvalifiseringsprogrammet, oppmøteplikt ved aktivitetssentre og deltakelse på kurs i jobbsøking. Hvis det ikke settes vilkår om arbeidsrettet aktivitet i vedtaket, skal det gis en begrunnelse om hvorfor det ikke er mulig for sosialhjelpsmottakeren å delta på arbeidsrettede aktiviteter. Den nåværende 13

15 praktisering av sosialhjelpen er imidlertid lagt opp slik at det i for liten grad settes vilkår for utbetaling av sosialhjelp. Forslag om endring i sosialtjenesteloven som vil pålegge kommunene en plikt til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av stønad til livsopphold (sosialhjelp) har nå vært på høring. Formålet er å styrke stønadsmottakernes muligheter for å komme i arbeid og bli selvforsørget. FrP mener at et krav om oppmøteplikt og deltagelse i forefallende arbeidsoppgaver vil både gi sosialhjelpsmottagere deltagelse i et sosialt fellesskap samt også være en viss arbeidstrening som vil kunne kvalifisere for ordinært arbeid. FrP ønsker å utvide Rusken og Bydelsrusken sin virksomhet slik at flere mottakere av sosialhjelp kan bidra til deres arbeid for å gjøre Oslo en renere by. Sosialhjelpsmottakere som har et vilkår om arbeidsrettet aktivitet og som ikke er tilknyttet arbeidstiltak, skal således få en plikt til å jobbe for Rusken og Bydelsrusken. En utvidelse av Ruskens administrasjon og anskaffelse av nødvendig utstyr for å ta imot og sette i arbeid et betydelig antall sosialhjelpsmottagere sikres ved at Rusken i dette alternativ styrkes med tre millioner kroner. Hvis ytterligere midler er nødvendig er FrP innstilt på å øke beløpet. Innføring av en arbeidsplikt og oppmøteplikt for alle sosialhjelpsmottagere som ikke deltar i et annet program vil også fjerne de sosialhjelpsmottagere som i realiteten jobber svart på si og den totale sosialhjelpsbevilgning reduseres derfor med rundt fire prosent. Barnevern Satsinger Robust Kirkens Bymisjon FrP mener det er foreldrenes ansvar og plikt å gi barna sine en trygg og god oppvekst. Samtidig er det samfunnets ansvar å ha en god barnevernstjeneste for å bistå i tilfeller av omsorgssvikt. Foreldre har det samme ansvaret uavhengig av etnisk opprinnelse, kultur og religion. FrP mener at løsninger og tilbud om tiltak innenfor familien alltid skal vurderes før fosterhjem eller institusjon anbefales. Omsorgen for barn skal fortrinnsvis foregå i barnas nærmiljø. Private barnevernsinstitusjoner har gjennom mange år medvirket både til kompetanse og mangfold i tilbudet innen barnevernet. Dette samarbeidet bør utvides, men både kommunale og private tilbud må ha et velfungerende kontroll- og kvalitetsoppfølgingssystem. Integrering Satsinger Oslo Røde Kors Flyktningguiden Effektivisering Motta 0 flyktninger FrP baserer sin integreringspolitikk på frihetsverdier som likeverd, likestilling, ytringsfrihet, individuell frihet og religiøs frihet. FrPs utgangspunkt i et individbasert og ikke et kollektivistisk menneskesyn. 14

16 Det er derfor av avgjørende betydning at det ikke forekommer forskjellsbehandling basert på religion eller etnisk opprinnelse. Innvandrere og flyktninger med lovlig opphold skal integreres og bli selvhjulpne, med de samme rettigheter og plikter som påhviler alle byens borgere. Med integrering forstås lik behandling av enkeltindivider i samfunnet og i arbeidslivet, for dermed å få alle muligheter til selvhjulpenhet på like premisser. Dette gjelder for hele befolkningen på tvers av aldersmessige, helsemessige, religiøse, kjønnsbaserte, kulturelle, etniske og geografiske skillelinjer. Et eksempel på dette er at alle barn skal få delta på svømmeundervisning, gymnastikk og fritidsaktiviteter. Språkkunnskaper, forståelse for norsk kultur og for de rettigheter og plikter som gjelder er avgjørende for en vellykket integrering. Språket er den mest grunnleggende ferdigheten innvandrere må tilegne seg for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det er blitt avdekket at en av de viktigste årsakene til svake språkkunnskaper blant fireåringer med minoritetsbakgrunn, er at de ofte har mødre som ikke kan gjøre seg forstått på norsk. For å kunne sette inn tiltak mot barn med språkproblemer er det derfor nødvendig med en obligatorisk språktest for alle treåringer. Staten må ta større ansvar for utviklingen i landets hovedstad, fordi det er staten som har virkemidlene. Regjeringen må øke ressursene til Oslo slik at utfordringene i årene fremover kan møtes på en tilfredsstillende og bærekraftig måte. Det må bli en slutt på at statlige asylmottak drives eller etableres i Oslo. FrP vil at den nåværende Enhet for mangfold og integrering skal utvikles til en kommunal integreringsetat. En slik etat skal i større grad koordinere og utvikle det omfattende integreringsarbeidet som i dag blir gjort i bydelene. Oslo har allerede tatt i mot en uforholdsmessig stor andel av alle flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente som har kommet til Norge. Dette har medført utfordringer med integrering, skole, arbeid og kriminalitet. For å kunne bruke kommunens ressurser på de som ikke er godt integrert, vil ikke FrP ta i mot noen flyktninger i Etter at FrP fikk gjennomslag for å gjennomføre en kartlegging av de reelle utgiftene til integrering i budsjettforliket for 2013, har byrådet beregnet hvor mye det koster for Oslo kommune å bosette flyktninger, og om integreringstilskuddet fra staten dekker kommunens kostnader. Beregningen viser at integreringstilskuddet ikke er tilstrekkelig og kommunen må dekke kroner av utgiftene pr. person over en femårsperiode. Dette gir kommunen et tap på ca. 85 millioner kroner årlig fordi statens integreringstilskudd ikke er høyt nok og ikke tar hensyn til økte utgifter i en storby som Oslo. Hvis FrPs forslag om ikke å motta flyktninger i 2015 får gjennomslag, vil bydelene kunne spare rundt 15 millioner kroner. På sikt vil besparelsen være mye større fordi flere flyktninger forblir på kommunal sosialhjelp etter at 5 års perioden med integreringstilskudd fra staten opphører. FrP viser også til at flyktninger som bosettes i andre kommuner med statlig integreringstilskudd i en stor grad flytter til Oslo hvor de har familie og venner fra opprinnelseslandet. Dette er en uting og det bør innføres en ordning slik at flyktninger som er bosatt med integreringstilskudd til andre kommuner ikke kan flytte til Oslo før de ivaretar sine egne utgifter og kostnader ved vanlig lønnet arbeid. De flyktninger som nå flytter til Oslo og hvor integreringstilskuddet så flyttes fra utflyttingskommunen til Oslo, bør i stedet henvises tilbake til utflyttingskommunen. Oslo kommune tar ikke imot flyktninger i

17 Bystyret ber regjeringen innføre et vilkår om forsvarlig norskopplæring for barnet som vilkår for å innvilge søknad om kontantstøtte. Bystyret ber regjeringen innføre en ordning slik at flyktninger som er bosatt i en kommune med tildeling av integreringstilskudd kun mottar slikt tilskudd i den kommune de er bosatt og at de ikke mottar noen form for økonomisk bistand i andre kommuner før de kan livnære seg på ordinært vis med lønnet arbeid. Forebygging mot radikalisering Satsinger Oslo Røde Kors Gatemegling Mortensrud og Groruddalen kontaktsenter Røde Kors Sub Church / Sub Scene Barne- og ungdomssenteret på Holmlia Salto - forebygging radikalisme og ungdomskriminalitet Blant deler av ungdomsmiljøene i Oslo er det en økning av radikalisme og kriminalitet. For å unngå at flere unge havner i negative miljøer, må kommunen satse på tilbud til ungdom som for eksempel har droppet ut av videregående skole. Denne satsingen må rette sin innsats mot de stedene der en vet det er mange unge som står i fare for å havne i disse miljøer og til tilbud som har god erfaring med dette arbeidet. FrP ønsker derfor å øke det forebyggende arbeidet som rettes mot ungdomsmiljøet i Oslo. Rapportene om at norsk ungdom melder seg til tjeneste for den Islamske Stat (IS) er meget urovekkende og dette må motarbeides langt mer enn det byrådet legger opp til. Her er det nødvendig med et omfattende arbeid med skoler, barnevern, frivillige organisasjoner, idrettsbevegelsen og alle som bedriver forebyggende ungdomsarbeid. Derfor setter FrP av 5 mill. kr. til dette og annet relevant arbeid for Salto til dette formål. Det er også åpenbart at byrådet må ta arbeidet mot radikalisering av muslimsk ungdom langt mer alvorlig ved å iverksette et utvidet samarbeid også med nasjonale myndigheter for å klargjøre et godt program mot radikalisering. Bystyret ber byrådet iverksette et omfattende utrednings- og forebyggingsprogram mot radikalisering av muslimsk ungdom i samarbeid med politiet, herunder PST, ulike frivillige organisasjoner og andre som er relevante i denne sammenheng, med formål å motvirke radikalisering. 16

18 Boliger for vanskeligstilte Oslo kommune eier rundt boliger. FrP mener at kommunen skal gå inn for å leie boliger i ulike bydeler og fikk gjennomslag for følgende vedtak i forbindelse med budsjettforliket i 2012: Byrådet bes legge til rette for salg av flere kommunale boliger i de områder der den kommunale boligmassen er stor. Ved økt behov for boliger som må stilles til disposisjon av Oslo kommune, skal kommunen i større grad leie boliger. Boliger skal leies over hele byen, dog slik at det ikke skal leies mer enn 10 % i et enkelt større sameie/borettslag, eller én leilighet i mindre sameie/borettslag. Et halvt år etter denne enigheten, inngikk byrådet den såkalte Tøyen-avtalen med SV om å kjøpe 600 nye kommunale boliger i Oslo. FrP mener at dette er i strid med intensjonen i budsjettvedtaket. For ytterligere omtale se kapittel om byutvikling. Andre prioriteringer Satsingsområde Aktiv på Dagtid OIK Operasjon ved, ny kranbil Fransiskushjelpen pleietjenesten Ikke rammekutt til Helseetaten Helseforum for kvinner Foreningen Sjøen for ALLE Oslo Røde Kors- besøkstjenesten Sex og samfunn Stigenga dagsenter Effektivisering Redusere avsetning til klagebehandling frivillige organisasjoner For å forhindre sykdom og bidra til økt livskvalitet er det viktig at kommunen bidrar til å legge forholdene til rette for eldre kan holde seg i aktivitet. Det er også en av oppgavene som kommunen har blitt pålagt å prioritere høyere i samhandlingsreformen. Operasjon Ved-Oslo er et humanitært samarbeidstiltak med formål om å hjelpe trengende i Oslo med brensel. Tiltaket driftes hver dag av mellom pensjonister og prioriterer utdeling av brensel til eldre og uføre i Oslo. For å kunne fortsette drift trenger Operasjon Ved-Oslo midler til en ny kranbil, disse midlene ønsker FrP at de skal få for å kunne hjelpe eldre og uføre, også i fremtiden. Stigenga dagsenter for rullestolbrukere med stort pleiebehov, benyttes i dag av 10 brukere daglig. Til disposisjon brukes en stue hele året og en veranda om sommeren. FrP ønsker at det skal være enklere for dagsenteret å ta i bruk alt av areal, også om vinteren, og vil derfor legge inn midler for at dagsenteret kan få på plass glasstak og skyvbare vinduer på verandaen. 17

19 Bedre styring med bydelene Bydelene står for en stor del av kommunens tjenesteproduksjon. FrP vil opprettholde bydelsadministrasjonene for å gi tjenester til befolkningen, men ønsker å redusere antallet bydeler fra femten til ti. Bydelsforvaltningene er de beste til å organisere kommunale tjenester overfor den enkelte innbygger. Dette gjelder tiltak for barn og unge, eldre, utviklingshemmede, helsetjenester, barnevern, helsestasjoner, skolehelsetjenesten, sosialhjelp og barnevern. Bydelene må fortsatt få sine midler og oppgaver basert på kriterier. FrP mener det ikke må være til hinder for at alle Osloinnbyggere fritt må kunne velge offentlige og private tjenester på tvers av bydelsgrensene. Dagens ordning med femten bydelsutvalg har som konsekvens at byrådet ikke kan stilles direkte til ansvar for hva som skjer i bydelene. Det ulike politiske flertallet mellom bystyret og en rekke bydelsutvalg, har medført forskjeller i tjenestetilbudet. FrP ønsker at alle innbyggere skal ha samme tilgang på offentlige tjenester når en har behov for det og aksepterer derfor ikke at det er stor forskjell hjelpen som tilbys mellom bydelene. Bydelsutvalgene bør derfor avvikles, slik at bystyret får det direkte ansvaret for bydelene. Bydelene bør underlegges byrådet på lik linje med alle andre kommunale etater og virksomheter. Dermed vil bystyret få det totale ansvar for politiske prioriteringer og budsjetter. Bystyret ber byrådet fremme en bystyresak om avvikling av bydelsutvalgene. Bystyret ber byrådet fremme en bystyresak om en forvaltningsreform som reduserer antall bydeler til ti. 18

20 Barnehage og språkopplæring Satsinger 3 års kontroll på helsestasjonene Kløverhagen barnepark Effektivisering Fjerne avsetning til kommunal utbygging av barnehager Inventar og utstyr reduseres tilsvarende Redusere avsetning til rehabilitering Salg av barnehager og virksomhetsoverdragelse Styrket språkopplæring Gjennom flere år har man vært opptatt av at minoritetsspråklige barn måtte gå i barnehagen for å lære seg norsk til skolestart. Nå viser det seg dessverre at hele 70 % av barna med minoritetsspråklig bakgrunn ikke har tilstrekkelig norskkunnskaper til å kunne følge ordinær opplæring når de begynner på skolen, selv om 75 % av disse barna er født og oppvokst i Norge og flesteparten av disse (73 % i 2013) har gått i barnehage. Tall fra de siste tre årene viser at andelen barn som begynner på skolen uten å kunne godt nok norsk er noenlunde det samme. Dersom barnehagen skal være en arena for integrering og språkutvikling, må man sørge for at det faktisk snakkes norsk i barnehagene. I 2012 kartla byrådet at 259 ansatte trenger norskkurs, fra grunnleggende norsk til ansatte som tar norskprøve 3. (Notat 63/2012) I forbindelse med budsjettet for 2012 fikk FrP gjennomslag overfor byrådspartiene at det skal stilles krav om norskkunnskaper for de som skal ansettes i de kommunale barnehager, og byrådet stiller nå krav til at nyansatte må ha norskkunnskaper minimum norskprøve 3. I forbindelse med revidert budsjett 2012 fikk FrP gjennomslag for å sette av midler til norskopplæring til de barnehageansatte som ikke snakker tilstrekkelig godt norsk. I forbindelse med budsjett 2013 fikk FrP gjennomslag for ytterligere to millioner kroner til norskopplæring. Ansatte som trenger norskopplæring har faktisk økt, og det er nå 333 ansatte som ikke snakker godt nok norsk. (Notat 49/2014) Byrådet har for 2015 selv lagt inn midler til norskopplæring, og FrP forutsetter at byrådet følger dette forholdet nøye. Det vil ikke være mulig å lære barna norsk dersom de barnehageansatte heller ikke snakker godt nok norsk. Vi vet at tidlig innsats er avgjørende for at de minoritetsspråklige barna lærer seg godt norsk. Av de barna som begynner på skolen uten å kunne godt nok norsk, viser statistikken at det er vanskelig for disse barna å hente inn de manglende norskferdighetene i skolen. Etter 10 år på skolen er det fortsatt mer enn 50 prosent av de minoritetsspråklige elevene som trenger særskilt norskopplæring. Dette er alvorlig, både for samfunnet og for barna som får et dårligere utgangspunkt for å kunne lykkes i det norske samfunn. FrP er glad for at byrådet nå kommer med et pålegg til bydelene om å innføre tilbud om språkkartlegging av alle barn når de er tre år, men vi mener at dette ikke er tilstrekkelig. Av hensyn til barna, så mener vi at det bør være en obligatorisk språktest utført ved en ny 3-årskontroll ved helsestasjonene. De barna som må ha norskopplæring bør i tillegg språk kartlegges ved fylte fem år slik at det kan settes inn ytterligere innsats dersom barnet fremdeles ikke snakker godt nok norsk. 19

21 Foreldrene har ansvaret for barnas oppdragelse. Det er et foreldreansvar at norske barn snakker norsk når de begynner på skolen. FrP mener det må være omsorgssvikt etter barnelovgivningen hvis norske statsborgere ikke sørger for at barna opplæres til at norsk er språket i hjemlandet og innretter og styrer sine liv og barnas oppvekst slik at de kan norsk når de begynner på skolen. FrP mener at det er behov for en mye mer aktiv integreringspolitikk hvor foreldres ansvar fremheves, og at det gjennomføres nødvendige oppfølgingstiltak og kontrolltiltak overfor alle norske foreldre slik at det blir en snarlig slutt på at norske barn ikke kan norsk når de begynner på skolen. Det etableres en ekstra 3 års kontroll på helsestasjonene med obligatorisk språkkartlegging av alle 3 åringer. Bystyret ber byrådet fremme en bystyresak om hvilke krav, kontrollordninger og oppfølgingstiltak overfor foreldre som ikke sørger for en forsvarlig norskopplæring av sine barn. Bystyret ber byrådet instruere barnevernet om å behandle særlig mangelfull opplæring av barn, født i Norge av norske statsborgere, i norsk, som omsorgssvikt etter barnevernlovgivningen. Byomfattende barneparker I Oslo er det i dag to byomfattende barneparker. Det er Sofienberg barnepark og Kløverveien barnepark, henholdsvis kommunal og foreldredrevet. Bystyret bevilget én million kroner til videre drift av Sofienberg barnepark ut 2015 samt en evaluering av ordningen med byomfattende barneparker. FrP er opptatt av at vi har et mangfold av tilbud som gir både valgfrihet og fleksibilitet for foreldrene, og er derfor opptatt av at Oslos to gjenværende byomfattende barneparker består. Kløverveien barnepark som ligger i Nordre Aker bydel, har behov for driftsmidler fra Oslo kommune. Barneparken har barn fra hele byen og har søkt om kr fordi de etter å ha mistet midler fra NAV til en praksisplass, nå trenger midler for å engasjere en person til en parkassistentstilling. Private driver bedre og billigere Rundt trettifem prosent av barnehagene i Oslo eies og drives av private. De private drifter billigere enn kommunen, og de private kommer bedre ut i brukerundersøkelser enn kommunene. Barnehager er et felt hvor de private har drevet godt i mange år, og det er ingen grunn til at kommunen skal drive barnehager når de private kan gjøre det både bedre og billigere. Aftenposten refererer den til en undersøkelse gjort av Fafo og SSB som viser at barn fra private barnehager gjør det best på skolen. Private barnehager er mindre, setter oftere inn vikarer, og har et høyere økonomisk handlingsrom. Undersøkelser fra Telemarksforskning viser at de private barnehagene driftes rundt 13 prosent billigere enn de kommunale (2009). I 2008 ble det gjort en utredning på dette i bydel Frogner som viste at de kommunale barnehagene hadde 25 prosent høyere driftskostnader enn de private i bydelen. På bakgrunn av dette mente FrP at det var viktig å konkurranseutsette driften av de kommunale barnehagene. Den første barnehagen som ble konkurranseutsatt var således i bydel Frogner i 2009, og i budsjettforhandlingene for 2013 var det enighet med byrådspartiene om å gjennomføre et forsøksprosjekt med konkurranseutsetting av syv barnehager. I forbindelse med revidert budsjett 2012, oppnådde FrP at byrådet skulle utrede mulig salg av kommunale barnehager. På bakgrunn av de tall som fremkom i PWC-rapporten, gikk FrP inn for å selge barnehager som virksomhetsoverdragelse. Vi mener at Oslo kommune med landets største 20

22 kommunale foretak innehar nødvendig profesjonell salgskompetanse, og går derfor inn for at det selges betydelig mer pr. år enn det som PWC foreslår, for 2015 tjuefem barnehager. FrP fikk gjennomslag i 2013-forhandlingene med byrådspartiene om at byrådet skulle legge til rette for at barnehageutbyggingen foretas i privat regi, og er opptatt av at byrådet følger opp enigheten. Derfor fjernes også byrådets forslag til investering i kommunale barnehager. Som følge av at en stor del av barnehagene selges i de nærmeste årene, vil heller ikke rehabiliteringsbehovet være i størrelsesorden 150 millioner kroner pr. år, og beløpet halveres derfor. FrP fikk også gjennomslag i 2013 budsjettet for at barnehager som er i så dårlig forfatning at de planlegges å rives for så å bygge nytt, skal selges til private barnehagebedrifter, samt at byrådet ikke skal stille krav om at barnehagebedrifter ikke skal ha anledning til å kunne ta ut utbytte av driften. Bystyret ber byrådet gjennomføre salg av 25 kommunale barnehager i Det statlige tilskuddssystemet må endres FrP mener at det bør være fullstendig likebehandling av private og offentlige barnehager hva gjelder økonomisk tilskudd, og at det er staten som skal ha finansieringsansvaret, med stykkprisfinansiering. Nå er finansieringen av de private barnehagene lagt over i den kommunale rammen, og det er etablert en tilskuddsordning som skal sikre at de private barnehagene får en likeverdig behandling som de kommunale barnehagene, ved at tilskuddet til de private barnehagene beregnes ut fra gjennomsnittskostnaden til en ordinær kommunal barnehage. I Oslo har de kommunale barnehagene nytt godt av kommunens meget gode arbeidsbetingelser og en bemanningsnorm som er høyere enn den vanlige normen. Dette er kostnader som de private barnehagene etter denne nye ordningen blir kompensert for, selv om de ikke har kostnader på dette nivået. Med dette tilskuddssystemet blir altså de private barnehagene akkurat like dyre for skattebetalerne som de dyre kommunale barnehagene. Vi mener at likebehandling skal bety at man får kompensert de kostnadene man har, ikke at man skal bli kompensert for kostnader man ikke har. Da kan de private, som driver betydelig bedre og mer effektivt enn kommunen, trekke ut ytterligere gevinster utover normal profitt, som etter vårt syn ikke er samfunnsmessig rimelig. Vi ser at Private Equity-bransjen inntar barnehagesektoren, og det kan kun være fordi de ser en betydelig inntjening i sektoren. Da utdanningsdirektoratet i fjor hadde forslag til endringer i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til private barnehager på høring, kunne man i høringsnotatet lese: «Siden regelverket er komplekst, blir mange vedtak påklaget til fylkesmannen. Antallet klagesaker økte både 2011 og Dette fremkommer av fylkesmennenes rapportering til direktoratet. Både de ikke-kommunale barnehagene, kommunene og fylkesmannen må bruke store ressurser på klagesaksbehandling.» FrP mener at statlig finansiering må legge helt andre forutsetninger til grunn enn dagens system. Det grunnleggende må være at man skal kompenseres for de kostnader man har, men ikke beregnet ut fra gjennomsnittskostnadene til dyre kommunale barnehager. Det må nå bli et incitament for de offentlige barnehagene å drifte bedre. Et stykkprisfinansiert system med statlige satser vil bidra til dette, samtidig som et slikt system vil være enkelt og forutsigbart å forholde seg til, og man slipper byråkrati og klagesaker. Derfor bør det tidligere systemet med statlige driftstilskudd til barnehager med lik behandling av private og kommunale barnehager gjeninnføres og tas ut av rammebevilgninger til kommunene. 21