Transnova Statens vegvesen Postboks 8142 Dep 0033 Oslo. Arkivnummer SLUTTRAPPORT FORPROSJEKT HJEM & RETUR AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Transnova Statens vegvesen Postboks 8142 Dep 0033 Oslo. Arkivnummer 20110288723 155 SLUTTRAPPORT FORPROSJEKT HJEM & RETUR AS"

Transkript

1 Transnova Statens vegvesen Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Arkivnummer SLUTTRAPPORT FORPROSJEKT HJEM & RETUR AS

2 INNHOLD Innhold... 2 Innledning... 3 Mål og innhold... 3 Aktivitet og metoder... 3 Teoretisk studie av miljø- og klimagevinster... 3 Markedsanalyse rettet mot forbrukere... 4 Utfordringer ved gjennomføring... 4 Formidling av resultater... 4 Analyse og resultater... 5 Utslippsreduksjoner og effektivitet... 5 Potensielle kostnadsgevinster fra caseberegningene... 6 Aksept hos forbruker / Interesse i befolkningen... 7 Andre positive resultater Videre utvikling Oppsummering Summary... 17

3 INNLEDNING Hjem&Retur (H&R)s visjon er at forbruker, ved å få varer sikkert levert hjem uten å måte være tilstede, skal kunne foreta innkjøp uten å bruke privatbil. Transportører skal kunne kjøre mer effektivt, unngå bomturer og samtidig utføre hentetjenester og ta med bytte/retur. Overordnet målsetning er å gjøre Hjem&Retur- systemet (H&R- systemet) nyttig, attraktivt og lønnsomt både for forbrukere, dagligvarebutikker, varehandel og transportører og samtidig, ved å få ned bilbruk knyttet til innkjøp, være nyttig for miljø og samfunn. H&R Har fått støtte til å gjennomføre et forprosjekt for å avklare markedspotensialet og beregne miljøgevinst ved reduserte utslipp av klimagasser ved innføring av systemet i Norge. MÅL OG INNHOLD Prosjektet hovedmål har vært å kartlegge markedspotensialet for H&R- systemet, samt avklare potensialet for reduserte utslipp av klimagasser og øvrige miljøeffekter ved en fullskala implementering av systemet i Norge. For å imøtekomme målsetningene inneholder prosjektet en teoretisk studie av miljø- og klimagevinster ved realisering av H&R- systemet. Videre har vi fokusert på å undersøke og analysere hva som er nødvendige forutsetninger for at ulike forbrukergrupper tar systemet i bruk, og hvilke forhold som eventuelt vil kunne være potensielle hindre. AKTIVITET OG METODER I forprosjektet er det gjennomført to hovedaktiviteter; (1) en teoretisk studie av miljø- og klimagevinster ved realisering av et H&R- system, og (2) en markedsanalyse rettet mot forbrukere. TEORETISK STUDIE AV MILJØ- OG KLIMAGEVINSTER Utgangspunktet for analysen er data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen gjennomført av Transportøkonomisk institutt i I analysen er det fokusert på reisevanedata fra Sør- Trøndelag. Området ble valgt fordi de har det beste datagrunnlaget med et utvalg på 6000 respondenter. I samarbeid med Trondheim kommune (Katrine Strømmen, Byplankontoret) er det valgt ut tre case- områder for analysen. Det var ønskelig å ha en landkommune, et sentrumsområde og et forstadsområde som case for å se på ulike innkjøpsprofiler for dagligvareinnkjøp. Klæbu, Trondheim sentrum, og Trondheim Ytre Vest (Byåsen) er valgt. For å beregne potensialet for reduksjoner i CO 2 er det for alle caseområdene tatt utgangspunkt i en sammenligning av utslipp mellom tre forskjellig transportkjeder. Disse er variert med hensyn til grad av varelevering av profesjonelle aktører ut til forbruker. I analysen av de tre caseområdene er det gjort ulike forutsetninger med hensyn til avstand til dagligvarebutikk, avstand til annen butikk, volum pr kjøp av dagligvarer og andre varer (kg) og avstand til lager. SITMA har gjennomført beregningene.

4 MARKEDSANALYSE RETTET MOT FORBRUKERE Det er foretatt en markedsanalyse for å kartlegge befolknings handlevaner, holdninger til tjenester for hjemlevering av dagligvarer og andre varer samt deres betalingsvilje. Synovate ble engasjert til å foreta gjennomføringen. Målgruppen er befolkning over 25 år i hele landet. Det er forutsatt at få under 25 år er eier av egen bolig og dermed ikke er beslutningsposisjon for H&R- systemet. Vi har også forutsatt at et H&R- system er mer aktuelt i storbyområder enn på landsbygd. Det er derfor trukket et utvalg på ca. 400 fra storbyområdene Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger og ca. 400 fra landet forøvrig. Alle 837 er med i det landsrepresentative utvalget. Da det er intervjuet forholdsmessig flere personer i storbyområdene, er disse tilsvarende gitt lavere vekter. Dermed har man oppnådd større sikkerhet på tallene i storbyområdene, uten at det påvirker de landsrepresentative resultatene totalt eller på undergrupper. Webundersøkelse er valgt som metode. 837 respondenter fra Synovates vervede database har gjennomført intervjuet i perioden 9-15 november Utvalget er vektet i henhold til offentlig statistikk fra SSB. En vektmatrise med kombinasjoner av kjønn, alder og geografi er benyttet. Totalpopulasjon er lik For å få frem holdninger til et konsept som i dag ikke finnes og endelig løsning ikke er ferdig definert har vi startet undersøkelsen med handlevaner generelt og med fokus på dagligvarer. Etter hvert er spørsmålene gått mer direkte på hovedelementene i et tenkt H&R- System. UTFORDRINGER VED GJENNOMFØRING Utfordringen for gjennomføringen av den teoretiske studien av miljø- og klimagevinster ved realisering av et H&R- system har vært å finne de ulike caseområdene og velge ut de riktige variabelverdiene for analysen. Utfordringene ved Markedsanalysen har vært knyttet til utforming av spørsmål. Det var spesielt utfordrende her da det er snakk om å få fram holdninger og preferanser knyttet til et nytt konsept som respondentene ikke kjenner til på forhånd. Vi mener imidlertid at vi har kommet til et tilfredsstillende resultat. FORMIDLING AV RESULTATER Det er ikke formidlet resultater fra forprosjektet ennå. Det er to grunner til dette. For det første har ikke resultatene vært tilgjengelige før på slutten av prosjektperioden. For det andre er H&R litt tilbakeholden med å gå ut for raskt med resultatene da dette kan skade H&Rs etablering i markedet før system- og produktdesign er avklart. Presentasjonen av resultatene må balanseres mot forretningssensitiv informasjon. PowerPoint- presentasjonen som følger med Sluttrapporten tar hensyn til dette. Vi er imidlertid positivt innstilt til å publisere en artikkel relatert CO 2 fra innkjøpsreiser og potensiell utslippsreduksjon.

5 ANALYSE OG RESULTATER UTSLIPPSREDUKSJONER OG EFFEKTIVITET KONSEPTER: Følgende transportkjeder er beregnet: 1. Dagens løsning: Varekjede hvor varene distribueres ut til butikker med lastebil fra grossist/leverandørens distribusjonssenter. Kundene reiser selv med bil til butikk, eller butikksenter. Returer går i prinsippet motsatt vei det er rimelig å forutsette at eventuelle returer bringes tilbake av kunden i forbindelse med nye kjøp i forretning, og at leverandøren også henter retur fra butikkene på sin retur. 2. Konsept 1: Vareleveransene går direkte fra grossistlager/distribusjonssenter til H&R- enhet ved mottakerens bolig, og eventuelle returer går tilbake på samme rute. 3. Konsept 2: En varekjede hvor varene på samme måte som for «dagens» løsning distribueres ut til butikker med lastebil fra grossist/leverandørens distribusjonssenter. Men i stedet for at kundene selv kjører og henter varene i butikken, leveres disse fra butikk til H&R- enheten ved mottakerens bolig, og eventuelle returer går tilbake på samme rute. Det forutsettes i denne løsningen at selve kjøpet skjer over nett, slik at den fysiske kjøreturen fra bolig til butikk med kundens personbil faller bort. FORUTSETNINGER: Vi har videre tatt utgangspunkt for Klæbu 500 husstander med i systemet, og for hver av de to Trondheimsområdene 1500 husstander. Vi forutsetter for de to løsningene med H&R- systemet at alle de nevnte husstander har installert og aktivt bruker løsningen. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregningene: Tabell 1: Oversikt over forutsetninger som er lagt til grunn for beregninger av CO 2- forbruk (på årsbasis) for de tre områdene. Forutsetninger for: Klæbu Ytre Vest Sentrum Avstand til dagligvarebutikk Avstand til annen butikk Volum pr kjøp, dagligvare (kg) Volum pr kjøp, annet (kg) Avstand lager - butikk Tabell 2: Oversikt over forutsetninger som er lagt til grunn for beregninger av CO 2- forbruk for alle områdene. Felles forutsetninger for alle områder: Kapasitet varebil distribusjonskjøring 6100 Min. utkjøringer pr uke varebil 1 Kapasitet bil Min. utkjøringer pr uke distribusjonsbil 1 CO2- utslipp kg pr km personbil CO2- utslipp kg pr km varebil CO2- utslipp kg pr km langtransport 0.955

6 POTENSIELLE GEVINSTER CO2 I CASEBEREGNINGENE. Dagens løsning: Basert på forutsetningene som er vist ovenfor, så var det totalt sett for forutsetningen om totalt 3500 husstander årlige utslipp på ca. 860 tonn CO 2 ved dagens leveransemønster med lastebil lager butikk og personbil mellom butikk og bopel. Av dette utgjør personbilens utslipp ca. 585 tonn. Konsept 1: Ved en overgang til direkteleveranser fra lager direkte til bopel, så får vi et totalt CO 2 utslipp på ca. 122 tonn, det vil si en reduksjon på i størrelsesorden 85 prosent. Konsept 2: Ved en løsning basert på at butikkene som før får levert fra lageret, men at varene kjøres hjem til kundene basert på bruk av koordinert varetransport, får vi et CO 2 utslipp på ca. 150 tonn, det vil si en besparelse i størrelsesorden drøyt 80 prosent. De beregnede tallene indikerer et øvre potensial, men selv med en god del avvik fra forutsetningene vil reduksjons- potensialet for CO 2 være betydelig. Beregningene illustrerer potensialet for reduksjon i CO 2 ved hjemdistribusjon generelt, men gevinstene vil i mange tilfeller være lettere å oppnå ved å kunne levere varer uten at kunden må være tilstede for å ta i mot, enn for alternative hjemleveransesystemer. Et forhold er at man ved H&R- systemet slipper at transportøren må returnere uten å få levert, og dermed får ekstra leveranseturer. Et annet forhold som trekker i retning av det mer ideelle er at man lett integrerer returleveranser i varebilenes tomkjøring etter leveransene av nye produkter. POTENSIELLE KOSTNADSGEVINSTER FRA CASEBEREGNINGENE Hvis vi ser på transportkostnadene i caseområdet for de profesjonelle aktørene så er de for det beregnede årsvolumet som vist i tabellen nedenfor. Tabell 3: Oversikt over kostnader pr år for de ulike konseptene - kroner. Kostnader pr år Dagens løsning Konsept 1 Konsept 2 Kostnad lastebil Kostnad varebil Kostnad personbil SUM For de profesjonelle aktørene i caseområdet blir kostnadene ca. 1,9 mill kr ved dagens løsning, ca. 2,3 mill kr ved konsept 1 og ca. 3,5 mill kr ved konsept 2. Imidlertid er kostnadene knyttet til personbiltransporten (basert på en km kostnad på 5,50) på nesten 18 mill. kr pr år, slik at totalkostnaden hjem til forbruker blir dramatisk redusert ved overgang til et av de to andre alternativene. Det er imidlertid viktig for realisering at konsumenten er villig til å betale merkostnaden for den profesjonelle transportøren ut fra sine reduserte personbilkostnader. CO2 BESPARELSER GENERALISERING AV RESULTATER Vi tar utgangspunkt i markedsanalysens resultater med hensyn til interesse, og forutsetter at ca. 25 prosent av befolkningen vil kunne være interessert i en tjeneste som tar imot bestilling av dagligvarer og leverer hjem uten å måtte være hjemme. Markedsundersøkelsen viste at ca. 20 prosent var meget interessert i løsningen og ca. 29 prosent var litt interessert. 25 prosent er derfor et konservativt anslag på potensiell deltakelse. Hvis vi videre forutsetter at avstander i gjennomsnitt til butikk og distribusjonslager vil være i samme størrelsesorden som i de beregnede casene, samt ca. 2 personer pr

7 husstand vil en landsdekkende løsning kunne gi CO 2 besparelser opp mot ca tonn CO 2 pr år. Dette er sannsynligvis et øvre potensial, og mange faktorer vil kunne bidra til at faktisk realiserbar mengde kan bli noe redusert, men tallet gir en indikasjon på størrelsesorden av årlige CO 2 besparelser som kan følge av en bred innføring av et distribusjonskonsept som H&R- systemet. Hvis vi skalerer kostnadsbesparelsen ut i fra samme forutsetninger som CO 2 beregningen, vil den potensielle kostnadsbesparelsen på årsbasis være i underkant av 3 milliarder kroner. Kostnadsreduksjonen skyldes redusert personbilkjøring. AKSEPT HOS FORBRUKER / INTERESSE I BEFOLKNINGEN Formålet med undersøkelsen har vært å få fram kunnskap om en generell interesse for å benytte seg av en tjeneste som tar opp bestilling og leverer dagligvarer hjem til boligen. For deretter å få fram interessen for å få levert varer hjem uten å måtte være hjemme og aksepten for å installere en ordning ved bolig for at dette lar seg gjøre samt vilje til å betale for dette. Å få fra ulike kvalitetsvurderinger av tjenesten har også vært viktig å få fram. INTERESSE FOR Å BENYTTE SEG AV EN TJENESTE SOM TAR OPP BESTILLING OG LEVERER DAGLIGVARER HJEM TIL BOLIGEN. I undersøkelsen er det 32,9 prosent som sier de er meget, ganske eller litt interessert i å benytte seg av en tjeneste som tar opp bestilling og leverer dagligvarer hjem til boligen. Se figur 1. De befolkningsgruppene som har høyest andel interesserte er unge mellom 25 og 39 år, de som bor i storbyområder og personer som bor i rekkehus. Andelen interesserte ser også ut til å øke med høyere husholdningsinntekt. Det er likeså en svak tendens til at de som står for mesteparten av husholdningens dagligvareinnkjøp har en større andel interesserte enn de som står for mindre av dagligvareinnkjøpene. Ellers er det en større andel interesserte blant personer som handler på internett enn blant dem som ikke gjør slike innkjøp. Hvis vi bare ser på de opp mot 10 prosent som er meget eller ganske interessert så er menn mer interessert enn kvinner; blant menn er 12,4 prosent meget eller ganske interessert, mot 7,2 prosent blant kvinner. Folk under 40 år er også mer positive enn folk over 40 år. 17 prosent blant førstnevnte gruppe er meget eller ganske interessert, mot 8 prosent blant folk i alder år og 6 prosent blant folk 60 år +. De som er minst interesserte (61,5 prosent) er de som handler lite eller aldri på Internett. Det er ellers ingen signifikante forskjeller mellom storbyområdebefolkningen og befolkningen for øvrig når det gjelder å være meget eller ganske interessert. De i storbyområdene har imidlertid en større andel som er litt interessert (26,6 prosent mot 20,1 prosent). Det er heller ingen signifikante forskjeller mellom de fire storbyområdene, selv om det er lavest andel interesserte i Trondheim. Begrunnelser for ikke å være interessert (svar på åpent spørsmål) er gjerne knyttet til at de har kort vei til butikken, de har tid nok til å gjøre sine innkjøp selv, kan bli for dyrt, har ikke behov for en slik tjeneste, det er lettere å handle selv og de liker å gå til butikken og å være i butikken, gjerne av sosiale grunner. Materialet viser ellers at de som handler dagligvarer 2-3 ganger i uken, bruker bil til innkjøp, og handler på internett 1-3 ganger i mnd. eller oftere er signifikant mer interessert enn andre.

8 Figur 1: Grad av interesse i ulike befolkningsgrupper for å benytte seg av en tjeneste som tar opp bestilling og leverer dagligvarer hjem til boligen Prosent (N=837) INTERESSE FOR Å FÅ LEVERT VARER HJEM UTEN Å MÅTTE VÆRE HJEMME Det er større interesse for en ideell løsning der en ikke behøver å være hjemme for å ta imot varer enn for å benytte seg av dagens leveringstjenester. På spørsmål om interesse for å bruke en ideell løsning med mulighet for å motta dagligvarer og andre varer hjemme på en enkel og sikker måte uten å måtte være tilstede for å ta i mot varene, svarte 49,1 prosent at de var meget, ganske eller litt interessert i dette. Se figur 2. Hvis vi skalerer dette opp til hele befolkningen tilsvarer dette personer over 25 år. Det er 20,2 prosent som er meget eller ganske interessert i tjenesten som er beskrevet. Det er særlig menn, personer mellom år og personer med husholdningsinntekt over som er interessert. Det er spesielt flere med husholdningsinntekt over som er interessert i en slik ideell løsning i forhold til dagens leveringstjenester. Samtidig er det først og fremst kvinner som sier at det er meget viktig å få levert varene hjem uten å måtte være hjemme hvis de først skal bestille

9 varer for hjemlevering (20,2 prosent blant kvinner og 9,4 prosent blant menn). Totalt sett så er det 40, 4 prosent som svarer at dette er meget eller ganske viktig (se figur4). Blant åringer og personer med husholdningsinntekt over 800 er det henholdsvis 58,2 prosent og 49,8 prosent som svarer at dette er meget eller ganske viktig. Det er imidlertid de mellom år som først og fremst er villig (enige eller delvis enig i påstanden om at de er villige) til å betale for en slik tjeneste (27,4 prosent). Figur 2: Grad av interesse i ulike befolkningsgrupper for å benytte seg av en tjeneste som tar opp bestilling og leverer dagligvarer hjem uten å måtte være hjemme for å ta i mot varer Prosent (N=837) Respondentene ble også spurt om i hvilken grad de er enige i følgende påstand: Jeg ville bestilt dagligvarer på Internett hvis jeg kunne fått dem levert hjem på en enkel og sikker måte uten at jeg måtte være hjemme. Her var det 23 prosent som svarte at de var helt eller delvis enig i dette. Hvis vi skalerer dette opp til hele befolkningen tilsvarer dette personer over 25 år. Også her var det de mellom år som hadde flest som var enige (30,3 prosent). Befolkningen i storbyene hadde i tillegg signifikant flere enige (26,8 prosent) enn i landet for øvrig (20,0 prosent). Noen av begrunnelser for ikke å være interessert i å få levert varer hjem uten å måtte være hjemme (svar på åpent spørsmål) er redselen for at noen kan stjele varene, at de bor i leilighet hvor de mener det er umulig å få til, ikke interessert i å legge til rette for noe slikt, vil ikke slippe inn noen i boligen uten å være hjemme, manglende tillitt til

10 tjenesten, ønske om å se varene som bli levert, det vil stille høye krav til utplukk av ferskvarer, redd at varene skal bli ødelagt av varme eller kulde og at det kan tiltrekke seg dyr. I tillegg kommer de samme begrunnelsene for ikke å være interessert i tjenesten over hodet, som beskrevet foran. Vi har ellers gjort en analyse av materialet som viser det er visse plusskriterier eller arketyper knyttet til interesse for å benytte seg av en tjeneste som tar opp bestilling og leverer dagligvarer hjem til boligen, og som vil bruke en ideell løsning som gir mulighet for å levere uten å måtte være hjemme for å ta imot varene. Plusskriterier er menn, litt storby, under 60 år og bilbruker. Minuskriterier er over 60 år, enslige kvinner. Til dette medfølger lavere inntekt, lavere bilbruk, mindre varebehov generelt. Men det er alder og kjønn som er det utslagsgivende. Hvis vi skal gjøre en tolkning av resultatene så kan vi se konturene av en trendsettergruppe som er interessert i denne type tjeneste. Det er unge menn, personer med høy inntekt og som bruker bil på sine innkjøpsreiser. De bruker tid på sine innkjøp og ser gevinsten av å slippe å gjøre disse handleturene med bil. Undersøkelsen viser også at interessen for en ideell tjeneste ble større etter hvert som relevant informasjon ble gitt. Det er derfor rimelig å anta at interessen vil være vel så betydelig når H&R- systemet i større grad kan presenteres som en komplett og konkret tjeneste i henhold til H&Rs forretningsidé. VILLIGHET TIL Å BETALE FOR TJENESTEN OG AKSEPT FOR Å INSTALLERE EN ORDNING VED BOLIG FOR Å KUNNE FÅ LEVERT VARER HJEM UTEN Å VÆRE HJEMME Det er de yngste i undersøkelsen, de mellom år, som har størst betalingsvillighet for tjenesten å få levert varer hjem uten å måtte være hjemme. 27,8 prosent av dem svarte at de var villig til å betale for en slik tjeneste. I utvalget totalt sett er det 20,3 prosent som svarer dette. Hvis vi skalerer dette opp til hele befolkningen utgjør det personer over 25 år. Andelen som er interessert i å betale er høyere blant de som i utgangspunktet er interessert i tjenesten (38 prosent), men de utgjør likevel ikke fler i befolkningen. Det samme gjelder for de andre utsagnene. Respondentene ble spurt om noen ulike løsninger. De ble spurt om de var villige til; å få installert et skap/en boks innvendig i boligen, der varene leveres via utvendig luke å få installert et kodelåssystem i tilknytning til bod eller garasje for sikkert mottak av dagligvarer når ingen er hjemme å få installert et skap/boks i tilknytning til min bolig for sikkert mottak av dagligvarer når ingen er hjemme Rekkefølgen på alternativene ble presentert tilfeldig for respondentene for å unngå styring av svar. Det er størst oppslutning om å få installert et skap eller boks i tilknytning til bolig. Se figur 3. Andelen på 19,6 prosent i utvalget som er villige til dette tilsvarer på befolkningsnivå personer over 25 år. Blant personer mellom 25 og 39 år er det 28,4 prosent som er villige til dette og blant personer med husholdningsinntekt

11 over 800 er det 26,8 prosent som er villige. Det vil si at i disse segmentene er større vilje til å ha et skap eller en boks i tilknytning til hjemmet enn i befolkningen generelt. Figur 3: Grad av villighet til å betale for tjenesten og for å installere ulike løsninger for å kunne få levert varer hjem uten å være hjemme Prosent (N=837) ULIKE KVALITETSVURDERINGER AV TJENESTEN I undersøkelsen er respondentene først spurt om viktigheten av ulike kvaliteter hvis de skulle vurdere å bestille varer for hjemlevering, og dernest en del spørsmål knyttet til kvaliteten på en tjeneste som innebærer å kunne bestille varer og få dem levert hjem uten å måte være hjemme. Ikke så overraskende er prisen viktig for mange (78, 9 prosent). Se figur 4. Videre er muligheten til å returnere feilvare, til å bestille via internett, at det går kort tid fra bestilling til levering og mulighet til å bestille fra den butikken de ønsker viktig for mange (68,9 64,6 prosent). Dernest kommer viktigheten av mulighet til å få returemballasje/pant hentet hjemme hos den enkelte, å få levert uten å være hjemme og å kunne bestille via telefon (41,2 34,8 prosent). Mulighet til å bestille via app for smarttelefoner er det færrest som synes er viktig (21, 8 prosent). I Oslo og Akershus er det signifikant flere som er opptatt av pris, mulighet til å returnere feilvarer, mulighet til å bestille på internett og at det går kort tid fra bestilling til levering, enn i de andre byene.

12 Figur 4: Andel som vurderer ulike kvaliteter ved en hjemleveringstjeneste som viktig eller ganske viktig Prosent (N=837) Når det gjelder kvaliteten på en tjeneste som innebærer at du kan få levert varer hjem uten å måte være hjemme er det flest (58,9 prosent) som ser betydningen av å ha en egen nettside med oversikt over bestillinger, leveringer, betaling etc. Deretter er det mange (55,4 prosent) som mener det er meget eller ganske viktig å få en kvittering per SMS, e- post eller app for smarttelefon når varene er levert og å få en varsling per SMS, e- post eller app for smarttelefon når varene er på vei. Færre (22,6 prosent) er opptatt av muligheten til å fjernstyre åpning og låsing av skap/boks via internett/mobil/sms. De som sier de er interessert i en tjeneste som innebærer å få varer levert uten å måtte være hjemme ser i større grad viktigheten av disse kvalitetene enn i befolkningen generelt. Se figur 5. Kvinner er signifikant mer opptatt av (meget interessert) å bli varslet når varene er på vei, og få en kvittering når varer er levert enn andre. Videre er de mellom år og de med inntekt over signifikant mer opptatt av (meget interessert) tilgang på en nettside.

13 Figur 5: Andel som vurderer ulike kvaliteter ved en tjeneste som tilbyr bestilling og levering av varer hjem uten å måtte være hjemme Prosent (N=837 og N= 169) INTERESSE FOR TILLEGGSTJENESTER H&R- systemet er lagt opp til å kunne håndtere flere typer av tjenester i tillegg til varelevering hjem uten å måtte være hjemme. I undersøkelsen var det ønskelig å få en viss oversikt over hvordan markedet stiller seg til slike tilleggstjenester. Mange (40,8 prosent) er opptatt av muligheten for hentetjenester for pant, retur og emballasje til kildesortering og (36,4 prosent) for å kunne motta andre varer bestilt via internett i tillegg til dagligvarer. Færre (15,4 prosent) var opptatt av muligheten for hentetjenester for pakker og klær til rens eller reparasjon og lignende. Her er det imidlertid mulig at det ikke kom klart nok fram hva dette kan innebære. Se figur 6. Men igjen, her er de mellom år signifikant mer opptatt av disse tjenestene enn andre grupper i befolkningen. Menn (18,9 prosent) og de som bor i storbyer (20,5 prosent) er for øvrig signifikant mer opptatt av muligheten for hentetjenester enn de som bor ellers i landet.

14 Figur 6: Andel som vurderer ulike tilleggstjenester ved en tjeneste som tilbyr bestilling og levering av varer hjem uten å måtte være hjemme Prosent t (N=837) ANDRE POSITIVE RESULTATER En av målsetningene til H&R er å bidra til mindre bilbruk. Vi ser at ca. 34 prosent tror de vi bruke mindre bil til innkjøp hvis de fikk varer levert hjem. Oppskalert til befolkning over 25 år tilsvarer dette personer. Se figur 7. Figur 7: grad av enighet i påstanden Jeg tror jeg vil bruke mindre bil til innkjøp hvis jeg fikk varer levert hjem Prosent (N=837) I tillegg til redusert CO 2 utslipp vil innføring av H&R- systemet gi positive effekter for lokalmiljø i boligområder i form av redusert biltrafikk med redusert støy, støv og ulykkesrisiko. Denne trafikken foregår i stor grad om ettermiddagen når barn og voksne er på vei eller er kommet hjem. En reduksjon av trafikken i denne perioden

15 kan derfor bety mye for tryggheten i nærmiljøet rundt der folk bor og bidra til færre ulykker, mindre stress og positive helseeffekt. Vi ser også et potensiale for reduksjon av bruk av plastposer ved vareinnkjøp VIDERE UTVIKLING I lys av analyseresultatene viser forprosjektet tilstrekkelig potensial for miljø- og samfunnsgevinst så vel som forretningsmessig gevinst til å gå videre med HJEM & RETUR- prosjektet. Videreutviklingen av prosjektet er tenkt delt i fire hovedområder: (1) Arbeide mot myndigheter og organisasjoner (2) Designprosess (3) Forberedelse og gjennomføring av pilotprosjekter og (4) Finansiering. ARBEIDE MOT MYNDIGHETER OG ORGANISASJONER Det er nødvendig å få med politiske og faglige miljøer for å bedre forutsetningene for positiv respons fra investorer, samarbeidspartnere innen varehandel og transport, og leverandører til systemet, samt i kommunikasjon med forbrukere. I den sammenheng vil vi også gå videre med Trondheim kommune som er positive mht. en pilot i deres område, samt å få prosjektet inn i Miljøpakken Trondheim og i deres i arbeide med Fremtidens byer. DESIGNPROSESS På bakgrunn av resultater fra forprosjektet vil H&R jobbe for å få til en brukerstyrt og helhetlig designprosess av tjenesten, fysiske elementer og bakenforliggende system med prosesser for effektuering, sikkerhet, kommunikasjon og dokumentasjon. Brukere defineres bredt og betyr både forbrukere, kunder, medarbeidere, foretak, samarbeidspartnere, leverandører eller andre samfunnsaktører. Denne prosessen vil innebære designdrevet innovasjon i forhold til utvikling av H&R s organisasjonsform, forretningsprosesser, nye produkter og serviceytelser. H&R vil søke midler fra Norsk Designråds innovasjonsprogram Designpilot 1 for å ha mulighet til å involvere både brukere og profesjonelle designere i størst mulig grad i prosjektutviklingsfasen. H&R vil også vurdere å søke Transnova om støtte til deler av dette. FORBEREDELSE OG GJENNOMFØRING AV PILOTPROSJEKTER Vi ser det hensiktsmessig å gjennomføre både en webbasert virtuell pilot og en praktisk pilot. H&R vil vurdere å søke Transnova om støtte til gjennomføring av disse pilotene. Resultatene fra designprosessen vil testes i en virtuell pilot. Respondentene fra den landsrepresentative undersøkelsen gjennomført av Synovate er merket. Vi kan dermed plukke ut et utvalg for nærmere undersøkelser blant de som anga meget eller ganske stor interesse. Litt avhengig av vervekriterier for en slik gruppe, vil vi lett kunne sortere ut respondenter som både er i målgruppen (storbyområde, 30-

16 60 år, osv.), og som allerede har vist en positiv interesse for tjenesten. En undersøkelse blant disse gjøres på web, der det kan vises bilder og videosnutter etter ønske, og med tilhørende spørsmål. De kan spørres flere ganger etter hvert som tjenesten utvikles, og vi kan løpende be om kommentarer. Det må produseres illustrasjoner, bilder og/eller filmer av materiell og tjeneste. Mye av dette vil imidlertid uansett komme ut av en designprosess. En virtuell pilot er vesentlig mindre kostnadskrevende enn en praktisk pilot som vi planlegger å gjennomføre senere. Den vil også bidra til at vi får en bedre utviklet tjeneste med bedre treffsikkerhet og gi grunnlag for en bedre utført praktisk pilot. Når vi kommer til den praktiske piloten skal vi hå på plass prøveversjon av en konkret mottaksløsning, inklusiv betaversjon av IKT løsning. Trondheim kommune er meget positive til at vi gjennomfører det praktiske pilotprosjektet der. FINANSIERING Vi vil konvertere innsamlede data til økonomiske størrelser rettet mot forbrukere og profesjonelle brukere og utarbeide en forretningsplan bruk mot investorer og andre finansieringskilder. Inntektsgrunnlaget beregnes på bakgrunn av innsamlede data, med estimert antall brukere (markedsandel), benyttelsesfrekvens og estimert transaksjonsinntekt og eventuelle påslag knyttet til levering og drift av mottaksenheter. Estimerte kostnader skal være en del av leveringen fra designprosessen samt en skrivebordundersøkelse mot potensielle leverandører. Et miljøregnskap vil også inngå i denne forretningsplanen. OPPSUMMERING Sluttrapporten viser potensialet for reduserte utslipp av klimagasser ved en fullskala implementering av Hjem&Retur- systemet (H&R- systemet) i Norge, og hva dette kan bety for reduksjon i samfunnets transportkostnader. Videre synligjøres markedspotensialet for H&R- systemet gjennom en markedsundersøkelse om holdninger til hjemleveringstjenester. EFFEKTER FOR MILJØ OG KOSTNADER Innført i stor skala vil H&R- systemet, eventuelt tilsvarende hjemdistribusjonssystemer, kunne ha solid effekt på utslipp av klimagasser og samfunnets transportkostnader. Caseberegninger foretatt basert på forutsetninger hentet fra Klæbu og to områder i Trondheim viser potensielle CO 2- gevinster på inntil 85 % for transportkjeden fra distribusjonslagrene til grossist og til varen er fremme hos forbrukeren. Denne besparelsen er langt på vei forklart ved at vi får en kraftig reduksjon i personbilkjøringen til og fra butikk og at denne erstattes med mer effektiv utkjøring til forbruker. Hvis vi forutsetter at dette er løsninger som benyttes av ca. 25 % av befolkningen kan dette gi CO 2 reduksjoner på inntil 200 tusen tonn pr år, og kostnadsbesparelser på inntil 3 milliarder kroner pr år. Dette er anslag på øvre potensialer, basert på at systemet innføres i stor skala. MARKEDSPOTENSIAL

17 Markedsanalysen viser at ca. 20 prosent er meget eller ganske interessert og ca. 29 prosent er litt interessert i en ideell løsning for å få varer levert hjem uten å være hjemme. Basert på dette har vi ved beregning av CO 2 besparelse forutsatt et potensiale på 25 prosent av markedet. Oppskalert til å omfatte hele befolkningen over 25 år gir dette personer som kan betraktes som mulige brukere av en slik tjeneste. Videre viser undersøkelsen at 20,3 prosent er villige til å betale for å få varer levert hjem uten å måtte være hjemme. Skalert opp til hele befolkningen over 25 år vil det si ca personer. Analysene viser videre at nesten like mange (ca. 20 prosent) er villige til å få installert et skap eller boks i tilknytning til bolig for å få levert varer hjem uten å måtte være tilstede for å ta i mot. De yngste i utvalget, personer mellom 25 og 39 år, og personer med årlig husstandsinntekt over kr er jevnt over mer positivt innstilt til en slik tjeneste enn befolkningen generelt. Dette gjelder også installasjon i tilknytning til bolig og betalingsvillighet for tjenesten. Disse unge med høy inntekt kan regnes som en pionérgruppe som er nyskapende, banebrytende og først ute på et dette område. Det er grunn til å tro at andre befolkningsgrupper som vanligvis ikke er så raskt ute med å ta i bruk nye produkter og tjenester vil komme etter. TRO PÅ REDUKSJON I BILBRUK Undersøkelsen viser at ca. 34 prosent tror de vil bruke mindre bil til innkjøp hvis de fikk varer levert hjem. Oppskalert til hele befolkningen over 25 år tilsvarer dette personer, noe som viser at innføring av H&R- systemet kan utgjøre et avgjørende bidrag til CO 2 besparelser. VIDERE ARBEID I lys av analyseresultatene viser forprosjektet tilstrekkelig potensial for miljø- og samfunnsgevinst så vel som forretningsmessig gevinst til å gå videre med Hjem&Retur - prosjektet. Videreutviklingen av prosjektet deles i fire hovedområder: (1) Arbeide mot myndigheter og organisasjoner (2) Designprosess (3) Forberedelse og gjennomføring av pilotprosjekter og (4) Finansiering. SUMMARY The project demonstrates the potentials for reduced greenhouse gases through a full scale implementation of the Home and Return system, which is a concept for home distribution. It also shows the potential for reduction of the transportation costs in Norway by the same effort. The market potential for actually doing it is substantiated by a market survey on peoples attitudes toward home distribution. Based on case calculations for two areas in Trondheim, and a more rural community outside Trondheim, a potential reduction in greenhouse gases for the transport chain between the distribution centres and home with up till 85 % we found. Scaled to a national level, the potential reduction would be up till 200 thousand tons per year, with a potential cost reduction of 3 billion NOKs. This are based on a broad

18 introduction of the system, and must only be interpreted as upside potentials in the Norwegian society. The marked survey showed that 20 % were very or highly interested in the system, and another 29 % could be interested in home distribution systems that gave deliveries when people were not at home. About 20 % were willing to pay extra for this service. The largest interest was for a system where a delivery box was attached to the home, and less to other solutions (like garages etc.) The younger generation (25-39 year) had the highest interest and willingness to pay. 34 % indicated that such a system would lead to less use of their private cars. This is a larger proportion than the assumptions used for calculation of potential greenhouse gas reductions. The economic and environmental potentials for the system seem quite promising and it is recommended that the project is taken further towards implementation.

CO2 reduksjon og forbrukeraksept. HJEM & RETUR Arkivnr 20110288723-155 1

CO2 reduksjon og forbrukeraksept. HJEM & RETUR Arkivnr 20110288723-155 1 CO2 reduksjon og forbrukeraksept Arkivnr 20110288723-155 1 Innhold -systemet Befolkningens handlevaner Potensialet for CO2-reduskjon Brukernes aksept for systemet Oppsummering og vegen videre Arkivnr 20110288723-155

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

TippNett. Et logistikksystem for samhandling med masser. Per Erik Svendsrud. Styreleder TippNett AS

TippNett. Et logistikksystem for samhandling med masser. Per Erik Svendsrud. Styreleder TippNett AS TippNett Et logistikksystem for samhandling med masser Per Erik Svendsrud Styreleder TippNett AS Masseadministrasjon dagens praksis Lite gjenvinning på plassen Kjøres bort for mellomlagring eller fyllplass

Detaljer

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden?

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden? Presentasjon Nettverkssamling Logimat Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden? Tine Tunga 6/11 2013 Erik Gran SINTEF Teknologiledelse/Logistikk 1 Bakgrunn Observasjon: Mange produsenter

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje

Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje Sammendrag: Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje Forfatter: Olav Eidhammer Oslo 2005, 45 sider Studien viser at ved en 100 % overgang fra gjenfyllbar

Detaljer

Hele Lasten Halve utslippet. Et Transnovaprosjekt for Oslo Kommune

Hele Lasten Halve utslippet. Et Transnovaprosjekt for Oslo Kommune Hele Lasten Halve utslippet. Et Transnovaprosjekt for Oslo Kommune Deltakere Oslo Kommune Tollpost Globe AS Veøy AS NHO Logistikk og Transport Konsulenter: NHO Logistikk og Transport DBSchenker Consulting

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

En studie av bildeling. Bildeling som miljøtiltak. Bilkollektivet i Oslo. Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo

En studie av bildeling. Bildeling som miljøtiltak. Bilkollektivet i Oslo. Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo TØI notat 1095/1998 Forfatter: Guro Berge Oslo 1998, 49 sider + vedlegg En studie av bildeling I prinsippet har bildeling blitt praktisert blant venner og familiemedlemmer

Detaljer

Status og muligheter: Ombruk. Nettverkssamling Forbruk og avfall. Sarpsborg 13-14 sept 2010. Erik Høines Bergfald Miljørådgivere

Status og muligheter: Ombruk. Nettverkssamling Forbruk og avfall. Sarpsborg 13-14 sept 2010. Erik Høines Bergfald Miljørådgivere Status og muligheter: Ombruk Nettverkssamling Forbruk og avfall. Sarpsborg 13-14 sept 2010 Erik Høines Bergfald Miljørådgivere Innhold -Hva er ombruk -Klimaeffekt av ombruk -Typer ombruk -Aktører -Rammeverk

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010 Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon Forundersøkelse plastinnsamling Mars 2010 Renovasjonsundersøkelse Metode og gjennomføring I denne rapporten presenterer Norfakta resultatene fra en undersøkelse

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012 Børre Berglund, Reiselivsrådgivning (BBR) Anniken Enger, Menon Business Economics NASJONALE TURISTVEIER OG MULIGHETER FOR VERDI- SKAPING

Detaljer

Elektriske kjøretøy i byområder

Elektriske kjøretøy i byområder Elektriske kjøretøy i byområder COMPETT - COMPetitive Electric Town Transport Transportforskning 2014, 05.06.2014 Erik Figenbaum, forsker II, Transportøkonomisk Institutt COMPETT Forskningsmål: Hvordan

Detaljer

Utfordringer med feil adresser

Utfordringer med feil adresser Frode Wold, Norway Post Karleby/Kokkola, Finland, 22.5.2014 GATEADRESSERT BOKSPOST POST TO P.O.BOX BUT ADDRESSED WITH STREET ADDRESSES Konsekvenser; Posten sorteres til postbudet først. Forsinkelser, merkostnader,

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord E-handel og endrede krav til transportører Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord PostNord Norge En del av et nordisk post- og logistikkonsern, som tilbyr kommunikasjons- og

Detaljer

Undersøkelse P-hus Ytre Arna

Undersøkelse P-hus Ytre Arna Undersøkelse P-hus Ytre Arna Juni 2009 Steinar B. Christensen BAKGRUNN, FORMÅL OG METODE UNDERSØKELSE P-HUS YTRE-ARNA Bakgrunn Bergen Parkering har sammen med Bergen Kommune et ønske om å få avklart hvorvidt

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Mer miljøvennlig bydistribusjon i Oslo

Mer miljøvennlig bydistribusjon i Oslo Mobilitetsuka Oslo Mer miljøvennlig bydistribusjon i Oslo 17. september 2013 Astrid Bjørgen Sund Forskningsleder SINTEF 16.09.2013 Grønn bydistribusjon i Oslo 1 16.09.2013 Grønn bydistribusjon i Oslo 2

Detaljer

Strategi for 50 % redusert miljøgassutslipp fra varedistribusjon i Oslo innen 2020

Strategi for 50 % redusert miljøgassutslipp fra varedistribusjon i Oslo innen 2020 Sammendrag: Strategi for 50 % redusert miljøgassutslipp fra varedistribusjon i Oslo innen 2020 TØI rapport 1394/2015 Forfattere: Olav Eidhammer, Jardar Andersen Oslo 2015 44 sider Studier av tiltak for

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN I STAVANGER KOMMUNE 2014

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN I STAVANGER KOMMUNE 2014 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HEM-15/7562-3 46901/15 08.05.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 26.05.2015 INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011 UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011 Denne presentasjon tar utgangspunkt i: Paneldata fra GfK-Norge, basert på 1500 norske husholdninger. Tallene er aggregert opp og gir et anslag av befolkningens

Detaljer

NOTAT 04.02.2015. Mini-RVUer 2014. Innhold: 1. Opplegg for Mini-RVU-undersøkelsene i februar, mai, august og november 2014... 2

NOTAT 04.02.2015. Mini-RVUer 2014. Innhold: 1. Opplegg for Mini-RVU-undersøkelsene i februar, mai, august og november 2014... 2 NOTAT 04.02.2015 Mini-RVUer 2014 Februar - Mai - August - November Sammenligning med nasjonal RVU 2009/10 Innhold: 1. Opplegg for Mini-RVU-undersøkelsene i februar, mai, august og november 2014... 2 2.

Detaljer

Sammenhengen mellom dagliglivets reiser og hjemmebruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi en analyse av norske data

Sammenhengen mellom dagliglivets reiser og hjemmebruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi en analyse av norske data Sammendrag: TØI rapport 454/1999 Forfatter: Randi Hjorthol Oslo 1999, 27 sider Sammenhengen mellom dagliglivets reiser og hjemmebruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi en analyse av norske data

Detaljer

Livsstil og transportmiddelvalg

Livsstil og transportmiddelvalg Livsstil og transportmiddelvalg Guro Berge, Transportøkonomisk Institutt Abstrakt: Paperet presenter resultater fra en analyse av data fra en generell livsstilsmodell som viser at forskjellige livsstilssegmenter

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

BISEK: Holdningsundersøkelse i Trondheim- og Oslosregionen

BISEK: Holdningsundersøkelse i Trondheim- og Oslosregionen BISEK: Holdningsundersøkelse i Trondheim- og Oslosregionen Kåre Skullerud, Farideh Ramjerdi & Jon Martin Denstadli BISEK Workshop, Januar 26, 2015 Oslo Disposisjon Holdningsundersøkelse i Trondheimsregionen

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge TNS Gallup desember 00 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen Utvalg

Detaljer

Hvilke potensiale ser Bama i grøntmarkedet fremover?? Gartner 2015. Jens Strøm Direktør Forskning Bama Gruppen AS

Hvilke potensiale ser Bama i grøntmarkedet fremover?? Gartner 2015. Jens Strøm Direktør Forskning Bama Gruppen AS Hvilke potensiale ser Bama i grøntmarkedet fremover?? Gartner 2015 Jens Strøm Direktør Forskning Bama Gruppen AS Generasjonskløften har forsvunnet Grad av «endringsvillighet» er i dag mindre knyttet til

Detaljer

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Spørsmålene er stilt i anledning det forestående kommunevalget høsten 2015, og formålet er

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Dialog med leverandører. Forutsetning for god tilgang til de rette konsulenter, og leveranse av kvalitet i prosjekter. Endre Angelvik, IT-sjef

Dialog med leverandører. Forutsetning for god tilgang til de rette konsulenter, og leveranse av kvalitet i prosjekter. Endre Angelvik, IT-sjef Dialog med leverandører. Forutsetning for god tilgang til de rette konsulenter, og leveranse av kvalitet i prosjekter Endre Angelvik, IT-sjef http://www.youtube.com/watch? v=nxpjqyz_ub8&list=uuz4ubozrjad_gl94srinmag&feature=player

Detaljer

Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0

Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0 Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0 Versjon 1.0-31.mai. 2015 Side 1 1. Kostnadsanalyse ved ESK-utredningen i 2012 Det ble laget en kostnadsanalyse for datahub ved ESK utredningen i 2012. Den viste:

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no

NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no Vedlegg 2: Beregning av samfunnsøkonomiske r for trafikant og miljø med et effektivt innfartsparkeringssystem langs hovedårene inn til Oslo Medlem av: Noen forutsetninger:

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg

Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg Sammendrag: Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg TØI rapport 1372/2014 Forfatter(e): Stein Erik Grønland, Geir Berg, Eirill Bø og Inger Beate Hovi Oslo 2014 67 sider

Detaljer

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-handelen er i stadig utvikling og utgjør for en del forbrukere en detaljhandelskanal som i økende grad erstatter den tradisjonelle butikkhandelen.

Detaljer

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Til: KS Fra: Proba Dato: 20. oktober 2015 Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Innledning På oppdrag fra KS, gjennomfører Proba en beregning av kommunenes

Detaljer

DU SKAL IKKE TRO, DU SKAL VITE!

DU SKAL IKKE TRO, DU SKAL VITE! DU SKAL IKKE TRO, DU SKAL VITE! KANALENES EFFEKT MÅ MÅLES! Mediemarkedet har aldri tidligere vært så fragmentert Flater og innhold smelter sammen, Nye direkte kanaler kommer til men tar de over for de

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune Landstrøm fra ide til realisering Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune 29.mai 2008 Det igangsettes et prosjekt parallelt med arbeidet med plan for indre havn. Prosjektets visjon skal være "Bergen

Detaljer

Skiskole side 2. Pr. pers. 3 dager/3 days 885 4 dager/4 days NY/NEW 995 5 dager/5 days NY/NEW 1090

Skiskole side 2. Pr. pers. 3 dager/3 days 885 4 dager/4 days NY/NEW 995 5 dager/5 days NY/NEW 1090 Skiskole Side 1 Priser Snowsports Skeikampen vinter 2013/2014. Individuelle gjester. Prices Snowsports Skeikampen winter 2013/2014. Individual guests. Gruppeundervisning, voksne, ungdom og Fjellbandidos

Detaljer

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015 Tema Levering E-handelen i Norden Q1 2015 Nordisk netthandel for SEK 36,5 milliarder i første kvartal FORORD Netthandelen i Norden er i stadig utvikling. I første kvartal 2015 kjøpte flere enn sju av ti

Detaljer

Undersøkelse om bruk og vedlikehold av sittemøbler. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Opinion Perduco mars 2013

Undersøkelse om bruk og vedlikehold av sittemøbler. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Opinion Perduco mars 2013 Undersøkelse om bruk og vedlikehold av sittemøbler Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Opinion Perduco mars 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Forbrukerrådet mottar et betydelig

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Drammen ønsker bedre byluft

Drammen ønsker bedre byluft TØI rapport 570/2002 Forfattere: Astrid H Amundsen og Ulf Rydningen Oslo 2002, 59 sider Sammendrag: 80% piggfritt i innen 2004? Resultater fra en spørreundersøkelse i og fem nabokommuner. ønsker bedre

Detaljer

Søknad om midler fra Transnova

Søknad om midler fra Transnova Søknad om midler fra Transnova Dato for innsending av søknad Program: P5-2014 Løpende søknader Saksnummer 2014028990 GRUNNLEGGENDE INFORMASJON OM SØKER Firma/organisasjon Navn Organisasjonsnummer Beskrivelse

Detaljer

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren April 2007 Om undersøkelsen Bakgrunn Biblioteket ønsker å kartlegge hvorfor enkelte ikke bruker biblioteket. I forkant ble det gjennomført fokusgrupper

Detaljer

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap

Detaljer

Håndtering av kundebetalinger i en multikanal virksomhet. Jan-Olav Styrvold AS Vinmonopolet

Håndtering av kundebetalinger i en multikanal virksomhet. Jan-Olav Styrvold AS Vinmonopolet Håndtering av kundebetalinger i en multikanal virksomhet Jan-Olav Styrvold AS Vinmonopolet Vinmonopolordningen EU/EØS Stortinget Helse- og omsorgsdepartementet Grossister 78,4 mill. liter Vinmonopolet

Detaljer

Rolls-Royce Deck Machinery

Rolls-Royce Deck Machinery Rolls-Royce Deck Machinery - 40 years as Market Leader in Anchor Handling Gisle Anderssen 2005 Rolls-Royce plc The information in this document is the property of Rolls-Royce plc and may not be copied

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Hele lasten, halve utslippet

Hele lasten, halve utslippet Hele lasten, halve utslippet Analyse av inndata Metode for etablering av nøkkeltall Metode for aggregering av inndata Nåsituasjon Samlastmodell - HUBmodell INNHOLD Kort om statistikken Visualisering Oslo

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Ole Vinje - Konsernsjef Komplett ASA

Ole Vinje - Konsernsjef Komplett ASA Ole Vinje - Konsernsjef Komplett ASA Kort om Komplett konsernet Netthandel i Norge Kompletts suksesskriterier Forutsigbar og fleksibel logistikk Komplett konsernet Kort om Komplett Komplett er en ledende

Detaljer

1 av 3 handler i forskjellige butikker når de handler «hverdagsmat» og «helgemat», mens 2 av 3 handler alt i samme butikk.

1 av 3 handler i forskjellige butikker når de handler «hverdagsmat» og «helgemat», mens 2 av 3 handler alt i samme butikk. INNLEDNING Forbrukerrådet har fått i oppdrag av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet å utrede muligheten for en informasjonsløsning i dagligvaremarkedet for forbrukerne. Utredningen er et

Detaljer

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Anne Berit Fossberg, Bærum kommune Espen Joris Gottschal, Skien kommune Dag Ausen og

Detaljer

Hvordan legge til rette for næringstransport i by? Tekna, 08 04 14, Erling Sæther

Hvordan legge til rette for næringstransport i by? Tekna, 08 04 14, Erling Sæther Hvordan legge til rette for næringstransport i by? Tekna, 08 04 14, Erling Sæther Godsvolumet vil fordobles innen 2040 Hvordan tilrettelegge? Mindre transportarbeid Alternative drivstoff Smartere distribusjons-

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Erfarenheter av Bilpooler i Oslo

Erfarenheter av Bilpooler i Oslo Erfarenheter av Bilpooler i Oslo Arne Lindelien Daglig leder i Bilkollektivet SA arne@bilkollektivet.no Bildeling anno 2025 Peder Ås bor i Oslo og har ikke privatbil Han vil reise på hytta en helg, og

Detaljer

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Hva betyr dette for kjøtt- og fjørfebransjen? Odd Ture Wang www.norgesgruppen.no 1.Sept 2009 NorgesGruppen - Sentrale konsepter Segment/ konsept Stort supermark

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap Etterundersøkelse Landsomfattende undersøkelse blant syklister og bilister 23. oktober - 7. november Oppdragsgiver: Statens vegvesen Vegdirektoratet

Detaljer

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Agenda Hvorfor tenke på miljø? Hva krever kunden? Måling av miljøresultater Fremtiden

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i

Detaljer

TELEFONUNDERSØKELSE AV HOLDNINGER TIL FOTBALL-EM I NORGE 17.-22. november 2009

TELEFONUNDERSØKELSE AV HOLDNINGER TIL FOTBALL-EM I NORGE 17.-22. november 2009 TELEFONUNDERSØKELSE AV HOLDNINGER TIL FOTBALL-EM I NORGE 17.-22. november 9 Rapport utarbeidet for Norges Fotballforbund av Erik Dalen 25. november 9 Postadresse: Boks 9143 Grønland, 133 Oslo Kontoradresse:

Detaljer

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM. Tromsø, mars 2013

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM. Tromsø, mars 2013 UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM Tromsø, mars 213 Kilder Denne presentasjonen tar utgangspunkt i: Paneldata fra GfK-Norge, basert på 15 norske husholdninger. Tallene er aggregert opp og gir et anslag

Detaljer

Holdninger til offentlige tjenester på Internett og elektronisk ID

Holdninger til offentlige tjenester på Internett og elektronisk ID Holdninger til offentlige tjenester på Internett og elektronisk ID Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Direktoratet for forvaltning og IKT Oslo / 0. februar 20 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kontaktperson

Detaljer

Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) PhD-prosjekt basert på dybdestudier i fire norske byer Trondheim, Drammen, Bodø og Porsgrunn Kilder 51

Detaljer

Hvebergsmoen Potetpakkeri AS. - Fra jord til bord med høy miljøprofil - Et potetpakkeri i særklasse.

Hvebergsmoen Potetpakkeri AS. - Fra jord til bord med høy miljøprofil - Et potetpakkeri i særklasse. Hvebergsmoen Potetpakkeri AS - Fra jord til bord med høy miljøprofil - Et potetpakkeri i særklasse. Vi må ha mål med det vi gjør. VÅR VISJON Hvebergsmoen Potetpakkeri AS skal gjennom høy kvalitet og fornyelse

Detaljer

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 9 Gjennomføres hvert fjerde år første gang i 19 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene

Detaljer

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, System integration testing Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, Innhold Presentasjon Hva er integration testing (pensum) Pros og cons med integrasjonstesting Når bruker vi integration

Detaljer

Pendlerbussrute aksen Rørvik Kolvereid. En undersøkelse av kundegrunnlaget for en pendlerbussrute i Ytre Namdal

Pendlerbussrute aksen Rørvik Kolvereid. En undersøkelse av kundegrunnlaget for en pendlerbussrute i Ytre Namdal Pendlerbussrute aksen Rørvik Kolvereid En undersøkelse av kundegrunnlaget for en pendlerbussrute i Ytre Namdal Utført av Regionalt infrastrukturprosjekt for Ytre Namdal, Bindal og Høylandet med støtte

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Helse Sør-Øst Logistikkbetingelser

Helse Sør-Øst Logistikkbetingelser Helse Sør-Øst Logistikkbetingelser Dokumentets formål: Betingelser og veiledning for produkt/sortiment, grunndata, implementering, bestilling og vareflyt til Helseforetakene og Helse Sør-Øst Forsyningssenter

Detaljer

Brukerne er den nye oljen

Brukerne er den nye oljen LAVRANS LØVLIE Altinndagen 2014 Brukerne er den nye oljen Tjenestedesign for høyeffektive innbyggere 30 November 2014 Anders Kjeseth Valdersnes anders@liveworkstudio.com 2012 live work Studio Ltd 1 Selvangivelsen

Detaljer

Kostnadskalkyler og usikkerhetsanalyser i store industriprosjekt. Olav Torp Førsteamanuensis NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport

Kostnadskalkyler og usikkerhetsanalyser i store industriprosjekt. Olav Torp Førsteamanuensis NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport 1 Kostnadskalkyler og usikkerhetsanalyser i store industriprosjekt Olav Torp Førsteamanuensis NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Struktur på presentasjonen Litt om kostnadskalkyler Usikkerhetsanalyser

Detaljer

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013 1 NORSK ehandelsbarometer 3. kvartal 2013 Innhold Forord... 2 Om Norsk ehandelsbarometer... 2 Netthandelens størrelse... 3 Menn vs kvinner... 5 Kjøp fra norske og utenlandske nettbutikker... 6 De fleste

Detaljer

Rammeavtale framtidsrettet pasientvarsling. Erfaringer fra dialogfasen Namsos 18.03.2015 Ingebjørg Riise

Rammeavtale framtidsrettet pasientvarsling. Erfaringer fra dialogfasen Namsos 18.03.2015 Ingebjørg Riise Rammeavtale framtidsrettet pasientvarsling Erfaringer fra dialogfasen Namsos 18.03.2015 Ingebjørg Riise 1 Framtidige utbyggingsplaner for helse og omsorg Agenda - med fokus på dialogfasen Bakgrunn Formål

Detaljer

Markedsbasert produktutvikling - Profesjonelle kjøpere og konsumenter

Markedsbasert produktutvikling - Profesjonelle kjøpere og konsumenter Markedsbasert produktutvikling - Profesjonelle kjøpere og konsumenter Ragnar Tveterås Lofoten, 17. april 2015 Markedsbasert produktutvikling Markedsbasert produktutvikling handler om mer systematisk å

Detaljer

Nettverkssamarbeid i bypakker

Nettverkssamarbeid i bypakker Nettverkssamarbeid i bypakker sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Anders Tønnesen, Transportøkonomisk institutt Fordeler og ulemper ved forskjellig organisering av bypakker Miljøpakken

Detaljer

Effektive leveranser til Oslo kommune

Effektive leveranser til Oslo kommune Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Effektive leveranser til Oslo kommune Hvordan kan Oslo kommune bruke anskaffelser strategisk for å oppnå kutt i utslipp av klimagasser og å legge til rette

Detaljer

Butikkens samlede betydning for bygda

Butikkens samlede betydning for bygda Er det fortsatt behov for en statlig satsing på utkantbutikker? Utdrag fra rapporten "Merkur leker ikke butikk", Møreforskning (2014) Kommunal- og moderniseringdepartementets satsing på utkantbutikker

Detaljer