Ha oversikt og forståelse for hvordan enzymer katalyserer biokjemiske reaksjoner (inkl. enzymkinetikk)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ha oversikt og forståelse for hvordan enzymer katalyserer biokjemiske reaksjoner (inkl. enzymkinetikk)"

Transkript

1 Ha oversikt og forståelse for hvordan enzymer katalyserer biokjemiske reaksjoner (inkl. enzymkinetikk) Ha oversikt og forståelse for hvordan proteiners aktivitet reguleres via fosforyleringer Aktuell litteratur: Nelson & Cox (Principles of biochemistry): Alberts m.fl. (The Cell): Labhefte verlapper Espen Molden Rom 229/2. etg Begrepsapparat/språk Forståelse 1

2 er proteiner - ethvert gen koder for et unikt protein Gen m-rna m-rna Cytosol Aminosyrer Protein Ulike typer proteiner - basert på funksjon - enzymer (katalyserer kjemiske reaksjoner) - reseptorer (viderebringer signaler) - transportører (transporterer molekyler over membraner) - ionekanaler (regulerer flux av ioner over membraner) Legemidler binder seg til proteiner Plasmaproteiner/ fordelingsproteiner (metabolisme lever) [farmakodynamikk] Målprotein (reseptor, enzym etc.) Transportører (sekresjon urin/galle) /transportører (sekresjon/metabolisme tarm) 2

3 Viktige funksjoner av enzymer Energiproduksjon (stoffskifte) Transkripsjon/translasjon (proteinuttrykk) Signalering (biologisk kommunikasjon) Beskyttelse/fjerning av biologisk søppel (inkl. legemidler) Enzymforståelse fundamentalt for å for forstå - hvordan mange legemidler virker - grunnlaget for mange sykdommer er biologiske katalysatorer av kjemiske reaksjoner -> Endring i kjemiske struktur av substrater [spaltning eller dannelse av kovalente bindinger] H 3 C H - Endogene substrater ( laget i kroppen ) - Eksogene substrater ( laget utenfor kroppen ) H H N CH 3 N CH 3 H 3 C H kodein H H H H morfin - - Uridin P P Uridindifosfat (UDP)-glukuronid H H H CH H NH HC H N CH 3 NAVN? H norkodein H morfin-6-glukuronid 3

4 Navngiving (nomenklatur) og klassifisering av enzymer Som regel på bakgrunn av funksjon ( hvilken reaksjon/substrat enzymet katalyserer ) som katalyserer samme reaksjoner i samme klasse/familie (eks. hydrolaser, polymeraser, kinaser, oksidaser, transferaser etc.) Systematisering hvert enzym får sitt unike navn -> enzymkommisjon nummer -> 4 tall eks transferase 7 fosfotransferase 1 hydroksyl som funksjonell gruppe på substrat 1 D-glukose som substrat upraktisk når samme enzym har mange ulike substrater Kan også navngi/klassifisere på bakgrunn av identitet Hensiktsmessig for enzymer med bred substratspesifisitet -> mange ulike substrater/reaksjoner -> eks. cytokrom P450 (CYP)-oksidaser (reaksjoner oftest dealkyleringer eller hydroksyleringer) -> viktig i legemiddelmetabolisme (særlig 3A4, 2D6, 2C9, 2C19 og 1A2) Legemiddel Metabolitt Endoplasmatisk retikulum Kjerne begrepet P450 ( peak absorbans ved λ =450 nm) introduseres begrepet cytokrom ( cellefarge ) introduseres første CYP-enzym isoleres nomenklatur system basert på gensekvenser introduseres: mer enn 40% slektskap, samme familie (eks. CYP3) mer enn 55% slektskap, samme underfamilie (eks. CYP3A) siste tall indikerer individuelt enzym (eks. CYP3A4) 4

5 Del-prosesser i en katalytisk syklus [hele prosessen betegnes metabolisme] enzym + substrat (4) produkt + enzym (3) (1) enzym-substrat (2) enzym-produkt (1) enzym og substrat bindes (polare/ioniske interaksjoner viktig) (2) kjemisk reaksjon katalyseres (produkt bundet til substrat) (3) produkt/metabolitt frigis (4) enzym tilgjengelig for å ta i mot nytt substrat Hva mener vi med at en kjemisk reaksjon katalyseres? Fri energi, G S + E ES EP P + E ES EP P + E [Principles of Biochemistry] [The Cell] reduserer aktiveringsenergien -> reaksjonshastigheten øker (likevekt oppnås fortere) Binding (polar/ionisk) mellom enzym-substrat gjør det lettere å oppnå transition-state (overgangstilstand) påvirker ikke likevekten (avhengig av forskjell i fri energi) 5

6 Binding av substrat til enzym - i det katalytiske setet [NB! 3D-struktur] Faktorer av betydning - ph (pka-verdier av aminosyrer) - Temperatur - Kofaktorer (metall-ioner; Fe2+, Mg2+ m.fl.) - Koenzymer (organiske forbindelser) [Kosubstrater/ komplementærsubstrater nødvendig for mange reaksjoner] Enzymkinetikk Matematisk modeller generelt Beskrive sammenhengen mellom de observasjoner vi gjør - Hva skjer med en variabel hvis en annen endrer seg? - Hva skjer med reaksjonshastigheten når konsentrasjonen dobles? - Hva skjer med kronekursen når renta går opp 2%? Estimere parametre/konstanter - Beskriver i hvilken grad ting skjer eller hvor fort ting skjer utleder matematiske modeller/uttrykk for mikro- eller makro-systemer Kinetikk (bevegelse; hastighet på endring ) : kvantitativ beskrivelse av enzymkatalyserte reaksjoner basert på hastighetsmålinger som funksjon av konsentrasjon (eller tid) : identifisere hastighetsbestemmende enzymer i signalveier, identifisere enzymer som styrer nedbrytning av legemidler og forstå enzymfunksjon 6

7 Matematisk modell for sammenhengen mellom [S] og v 0 Utgangspunkt E + S ES E + P k 1 k -1 k [k -2 Neglisjeres 2 kalles også k cat ] k 2 tidlig P/tid 1. Dannelse av [ES]/tid = k 1 * [E] * [S] 2. Tap av [ES]/tid = (k -1 * [ES]) + (k 2 * [ES]) Ved likevekt ( steady-state) er 1=2; dvs. dannelse lik tap k 1 * [E] * [S] = (k -1 * [ES]) + (k 2 * [ES]) = [ES] * (k -1 + k 2 ) [E] = [E tot ] [ES] k 1 * ([E tot ] [ES]) * [S] = [ES] * (k -1 + k 2 ) :k 1 og flytte [ES] * S til høyre-siden [E tot ] * [S] = [ES] * (k -1 + k 2 ) + [ES] * [S] k 1 :(k -1 +k 2 ) + [S] k 1 [E tot ] * [S] = [ES] (k -1 +k 2 ) + [S] v0 = k2 * [ES] - de første som utledet denne sammenhengen var Michaelis og Menten v max * [S] v 0 = K m + [S] (k -1 +k 2 )/k 1 = K m [E tot ] = [ES] max -> k 2 * [ES] max = V max [E tot ] * [S] = v 0 /k 2 (k -1 +k 2 ) + [S] k 1 k 1 Michaelis-Menten beskriver ofte sammenhengen mellom [S] og v 0 v 0 = v max * [S] K m + [S] 0,6 0,4 V 0 (k -1 +k 2 )/k 1 = K m k 2 = v/c k -1 = v/c k 1 = v/c 2 Ved v o = ½ v max er [S] = K m 0,2 0 - alle enzym-reaksjoner beskrives ikke av Michaelis-Menten [S] K m -verdien betraktes ofte som et uttrykk for substratets affinitet til enzymet V max -verdien er et uttrykk antallet enzymer og k 2 (k cat ) 7

8 mskrivning av Michaelis-Menten til lineær sammenheng v 0 = v max * [S] K m + [S] 1/v 0 5 K m + [S] 1/v 0 = = v max * [S] K m v max * [S] + [S] v max * [S] 1/v max /v 0 = (K m /v max * 1/[S]) + 1/v max 1/y = a * 1/x + b - de første som utledet denne sammenhengen var Linweaver og Burk -1/K m 1-0,4-0,3-0,2-0,1 0,1 0,2 0,3 0,4 1/[S] Pharmacophore ( legemiddelpore ) enzym-modeller Særlig aktuelt for legemiddelmetaboliserende enzymer Benytter enzymkinetiske parametre for ulike substrater (først og fremst K m - verdier) og aminosyresekvens av pore (katalytisk sete) Finner ut hva som er viktig for bindingsgrad til et enzym -> eks. avstand mellom basisk N og H -> kjemi møter biologi! Kan designe substanser man ikke vil skal metaboliseres i særlig grad via et bestemt enzym Katalytisk sete til CYP2D6 ( docking av fluoksetin/fontex ) de Groot et al. J Med Chem 1999 [in silico-modellering] 8

9 Hemming av regulatoriske enzymer attraktivt angrepspunkt for legemidler -> Enzymet bør ha høy spesifisitet -> Hemmingen bør bære spesifikk/selektiv Enzymspesifisitet: eks. angiotensin I-konverterende enzym (ACE) Hemmingsspesifisitet: eks. cyklooxygenase (CX) Angiotensin I ACE Bradykinin PLA 2 AA Angiotensin II Cellemembranen AT 1 CX-1 CX-2 Second messenger (-> økt blodtrykk og vekststilumering) TxA 2 PGE 2 Ulike biokjemiske/fysiologiske effekter PLA 2 = fosfolipase A 2; AA = arakidonsyre; CX-1 = isoform 1; CX-2 = isoform 2; NSAID = ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler Selektivitet av NSAIDS: hemming CX-1 i forhold til CX-2 Hemming av legemiddelmetaboliserende enzymer årsak til mange interaksjoner -> Mekanismer - metabolitt-kompleksering (hemmer er substrat) - kompetitivt (hemmer er substrat) - non-kompetitivt (hemmer ikke substrat) Zocor 33 tabletter Erytromycin Zocor Zocor Zocor Zocor CYP3A4 1½ tablett Clin Pharmacol Ther 1998;64:177 Enzyminduksjon også viktig interaksjonsmekanisme -> oppregulering av enzymantallet 9

10 HMG-CoA redukstase hemmere (statiner) -> hemmer hastighetsbestemmende trinn i kolesterolsyntesen Forenklet(!) skisse over kolesterolsyntesen Kolesterol 3 x Acetyl-CoA 7-Dehydrokolesterol Hydroksymetylglutaryl CoA Statiner Mevalonat Lanosterol Squalen H H CH 3 CH 2 C - C CH 2 C H SCoA Hydroksymetylglutaryl CoA H H C - H Farnesyldifosfat Ubiquinon (coenzym Q 10 ) Dolichol Simvastatin lakton (inaktiv) Simvastatin syre (aktiv) Hvorfor redusert i serum? Effekt på sykelighet/dødelighet Kolesterol -R -R -R Antall tilfeller Simvastatin Placebo % [5 år] Må behandle 2222 pasienter i 5 år for å hindre 74 dødsfall [ca 3/100 per 5 års behandling] Hjerteinfarkt Dødsfall Simvastatin Placebo 4444 pasienter - etablert koronarsykdom - gjennomsnittlig 4.9 mmol/l Lancet 1994;344:

11 Protein kinaser Regulerer aktivitet av andre proteiner ved fosforylering (binding av fosfat) høyt oppe i hierarkiet En fosfat-gruppe fra eller kan å store konsekvenser for konformasjon NH P NH eller direkte innvirke på binding av substrates ligand ATP er fosfatkilden (ATP -> ADP + P i ) Fosforylering kan gi økt eller redusert aktivitet Fosfataser de-fosforylerer (spalter av fosfat) Aminosyrer med H-grupper danner fosforyleres CH H 2 N CH C H CH 2 H H 2 N H CH C H C H H 2 N C H CH 2 Serin CH 3 Threonin H Tyrosin Kalles ofte tyrosinkinase o.s.v. Mange ulike, ca. 500 kinase-gener på humant genom Sekvens på 250 aminosyrer felles Enkelte avhengige av koenzymer (cyklin eller calmodulin) 11

12 Mulig framtidig behandling med hemmere av Cd-protein kinaser Cancer (mange aktuelle kinaser) CNS forstyrrelser (eks. Alzheimers sykdom) Virus infeksjoner (eks. HIV) Kardiovaskulære sykdommer (eks. hjertesvikt) men det er mye som skal klaffe! Individuelle variasjoner i enzymaktiviteter Sykdom Legemiddeleffekt (ulik eksponering eller enzym-sensitivitet/følsomhet Genetisk- eller miljøbetinget Gen m-rna Protein Ulike typer av stabile mutasjoner - singel nukleotid polymorfismer (SNPer), delesjon eller insersjon -> endret transkripsjon (avlesning) -> endret splicing av primært transkript til mrna -> endring av aminosyrer [ evt. stille mutasjoner] Måling av mutasjoner -> genotyping 12

13 CYP2D6-genetikk: betydning for eksponering av metoprolol Mutasjon Funksjon Mutasjonsfrekvenser (%) Afrikansk Kaukasisk 2549A>delesjon Defekt G>A Defekt Gen delesjon Defekt T>delesjon Defekt Totaleksponering 2 fungerende alleler (55%) 1 defekt allel (38%) Samme dose metoprolol 2 defekte alleler (7%) Hyppighet av bivirkninger ca. 5 ganger høyere Pharmacogenetics 2002; 12: 465 Clin Pharmacol Ther 2002; 72: 429 Laboratorie-eksperiment: enzymkinetikk Hensikt - estimere enzymkinetiske parametre for omsetning av p-nitrofenylfosfat (PNPP) katalysert via enzymet alkalisk fosfatase N N + H HP 4 - [skift i absorbans; 405 nm] P - - PNPP H p-nitrofenol - og teste uorganisk fosfat som kompetitiv inhibitor (d.v.s. tilsette et av produktene i overskudd) 13

14 ppsett på mikrotiterplate (96 brønner) mm A B 1/2 1/2 1/2 1/32 1/32 1/32 C 1/4 1/4 1/4 1/16 1/16 1/16 D 1/8 1/8 1/8 1/8 1/8 1/ mm PNPP i alle E 1/16 1/16 1/16 1/4 1/4 1/4 F 1/32 1/32 1/32 1/2 1/2 1/2 G mm 1-3: + PNPP 4-9: ingenting 10-12: + inhibitor [KH 2 P 4 ] Benk/lag A Praktiske ting: - parti 1 -> og parti 2 -> Benk/lag B Benk/lag C - demonstrasjon av pipetteringsteknikk på lab - gjennomgang av prosedyre på lab (NB! dere får en ny med RIKTIGE konsentrasjoner) - hver benk får sin mikrotiterplate Benk/lag D Benk/lag E Benk/lag F - hver benk deler på å pipettere ut i brønnene - alle utgangsløsninger er ferdige, men dere må lage fortynningene selv - Mona Gaarder tilsetter enzym - signal/uv-absorbans avleses rutinemessig i løpet av 40 minutters inkubasjon (automatisk i plateleser) 14

15 Databehandling (bruk av Excel) - hvert lag får sin egen Excel-datafil med sine resultater - beregne gjennomsnittsverdier for de enkelte betingelsene - plotte data på 3 forskjellige måter (1) v [1.33 mm] tid v 1/2 tid o.s.v. -1/K m 1/v max (2) 1/v 0 1/[S] -> i tidslineært område v 0 (3) [I] -> i tidslineært område Innlevering av rapport - Dere får rapportskjema på lab - Et skjema per lag/benk - Innleveringsfrist 1 uke etter øvelsen - Lag 1-6 (før lunsj) leverer til Espen Molden - Lag 7-12 (etter lunsj) leverer til Gro Mathisen 15

Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13

Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13 Enzymer : senker aktiveringsenergien Figure 6.13 Aktive seter : camp-avhengig protein kinase *For å illustrere hvordan det aktive setet binder et spesifikt substrat er valgt som eksempel camp-avhengig

Detaljer

Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte. Reseptorbegrepet; definisjon

Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte. Reseptorbegrepet; definisjon Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Læren om legemidlenes biokjemiske og fysiologiske effekter og deres virkningsmekanismer! Ueland, P.M! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Enzymer

Flervalgsoppgaver: Enzymer Flervalgsoppgaver - Enzymer Hver oppgave har ett riktig svaralternativ Enzym 1 Et enzym ekstraheres fra Sulfolobus acidocaldarius (en bakterie som finnes i sure, varme kilder med temperaturer opp til 90

Detaljer

Kapittel 20, introduksjon

Kapittel 20, introduksjon Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering

Detaljer

Side 1 av 25 MED4500-2_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_H16_ORD

Side 1 av 25 MED4500-2_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_H16_ORD Side 1 av 25 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-2_H16_ORD Side 12 av 25 Oppgave: MED4500-2_Farma4_H16_ORD Del 1: Adminstrasjon-Distribusjon-Metabolisme-Eliminasjon (ADME) Spørsmål 1: De fleste legemiddel

Detaljer

Inni er vi like - eller er vi det? Psykofarmakologisk utfordringer. Variasjon. Utfordringer ved etnisitet (genetikk) og farmakologisk behandling

Inni er vi like - eller er vi det? Psykofarmakologisk utfordringer. Variasjon. Utfordringer ved etnisitet (genetikk) og farmakologisk behandling 13.02.2015 1 FORSVARET Forsvarets sanitet Inni er vi like - eller er vi det? Utfordringer ved etnisitet (genetikk) og farmakologisk behandling Dag Kristen Solberg Spesialist i psykiatri og klinisk farmakologi

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet

Detaljer

Levermetabolisme og farmakokinetiske interaksjoner med hovedvekt på CYP-systemet

Levermetabolisme og farmakokinetiske interaksjoner med hovedvekt på CYP-systemet Levermetabolisme og farmakokinetiske interaksjoner med hovedvekt på CYP-systemet Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi

Detaljer

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid 30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller

Detaljer

Moniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar?

Moniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar? PMU2018 Moniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar? «en pille til deg = ti piller til meg» Robert Løvsletten Smith, PhD

Detaljer

Grunnleggende cellebiologi

Grunnleggende cellebiologi Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet

Detaljer

LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY

LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY David L. Nelson and Michael M. Cox LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY Fifth Edition CHAPTER 19 Oxidative Phosphorylation 2008 W. H. Freeman and Company Cellulær respirasjon: siste trinn Elektronoverføring

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13 Figure 3.9 Denaturering og renaturering Figure 3-13 Denaturering og renaturering Figure 3-14 Viser tre trinn i refolding av et protein som har vært denaturert. Molten globule -formen er en intermediær

Detaljer

Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser

Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser! Introduksjon! Definisjon og klassifisering! Kinasefamilier: Receptor/cytosol! Receptor Tyrosin kinase-mediert signalisering! MAP kinase

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MBV1030 - Generell biokjemi Eksamenstype: Midtterminseksamen Eksamensdag: Mandag 11. oktober 2004 Tid for eksamen: kl 14.30 17.30

Detaljer

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Fra RTK til Nucleus (Boka s.1070-74) Normalt kreves et vekst stimulerende signal ( growth factor eks. PDGF, EGF, NGF) for at celler skal gå inn i celledeling,

Detaljer

Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi

Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi Glykolyse og cellulær respirasjon Glykolyse Sitronsyresyklus Elektrontransportkjeden med oksydativ fosforylering Aerobisk respirasjon: benyttes

Detaljer

Idrett og energiomsetning

Idrett og energiomsetning 1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike

Detaljer

Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering

Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk, IA 2015 Det store bildet Bioenergetikk ATP Den mengden ATP som brytes ned og dannes pr dag hos mennesket, tilsvarer omtrent kroppsvekten

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 2

Kjemien stemmer KJEMI 2 Figur s. 167 energi aktiveringsenergi uten enzym aktiveringsenergi med enzym substrat produkt reaksjonsforløp Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym. S P

Detaljer

Kjemi 2. Figur s Figurer kapittel 8: Biokjemi. Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym.

Kjemi 2. Figur s Figurer kapittel 8: Biokjemi. Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym. Figur s. 177 energi aktiveringsenergi uten enzym aktiveringsenergi med enzym substrat produkt reaksjonsforløp Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym. S P

Detaljer

Klassifisering av enzymer. Litt historikk. Generell mekanisme for enzymkatalyse:

Klassifisering av enzymer. Litt historikk. Generell mekanisme for enzymkatalyse: Enzymologi De aller fleste enzymer består helt eller delvis av proteiner (unntak: ribozymer) Enzymer har evnen til å katalysere kjemiske reaksjoner i kroppen ved lav temperatur. Selv kjemiske reaksjoner

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf. 73 59

Detaljer

Enzymes make the world go around. Enzymer i dagliglivet

Enzymes make the world go around. Enzymer i dagliglivet Enzymes make the world go around Enzymer i dagliglivet Innledning Enzymer er i de fleste tilfellene proteiner som øker reaksjonshastigheten til biologiske prosesser. Derfor blir enzymer ofte kalt biologiske

Detaljer

Enzymer og enzymkinetikk

Enzymer og enzymkinetikk 1, IA 2013 2 Relevante læringsmål, Biokjemi: 2.1.1.17 forklare enzymers hovedfunksjon, og definere begrepene K m og V max 2.1.1.18 forklare hvordan enzymers aktivitet kan reguleres i cellene Relevant studiemateriell:

Detaljer

De aller fleste enzymer består helt eller delvis av proteiner (unntak: ribozymer) Enzymer har evnen til å katalysere kjemiske reaksjoner i kroppen

De aller fleste enzymer består helt eller delvis av proteiner (unntak: ribozymer) Enzymer har evnen til å katalysere kjemiske reaksjoner i kroppen Enzymologi De aller fleste enzymer består helt eller delvis av proteiner (unntak: ribozymer) Enzymer har evnen til å katalysere kjemiske reaksjoner i kroppen ved lav temperatur. Selv kjemiske reaksjoner

Detaljer

Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005

Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005 Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005 Levert av (navn): Første del: Flervalgsspørsmål. Angi det svaralternativet (ett) du mener er korrekt. I-1: Ved anaerob glykolyse dannes det laktat. Dersom glukosen

Detaljer

Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen

Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen Oslo Kongressenter 12.03.14 Bernhard Lorentzen Avd.sjef / avd.overlege Alderspsykiatrisk avdeling

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi BIOS 2 Biologi 2 Figurer kapittel 4: elleåndingen Figur s 107 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder

Detaljer

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe. Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Vår 2012 Onsdag 20. juni 2012 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 6 sider, inkludert vedlegg Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall

Detaljer

Flervalgsoppgaver: celleånding

Flervalgsoppgaver: celleånding Flervalgsoppgaver - celleånding Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Celleånding 1 Nettoutbyttet av glykolysen er pyruvat, 2 ATP og 2 NADH + H + B) 2 pyruvat, 6 ATP og 2 NADH + H + C) 4 pyruvat,

Detaljer

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994)

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) EKSAMEN I: BI1001

Detaljer

Betydning av farmakogenetikk for variasjon i legemiddelrespons

Betydning av farmakogenetikk for variasjon i legemiddelrespons Betyr dosen noe? Betydning av farmakogenetikk for variasjon i legemiddelrespons [Kurs Relis 12.02.2019] Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus Farmasøytisk

Detaljer

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Introduksjon til Biokjemi Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Biokjemi Biokjemi (Wikipedia): -Studien av de kjemiske prosesser i levende organismer, eller sagt på en annen måte; det molekylære grunnlaget

Detaljer

Proteiner og aminosyrer

Proteiner og aminosyrer Proteiner og aminosyrer Presentasjonsplan 1/2 Cellen Grunnleggende komponenter DNA til mrna til proteiner Den genetiske koden: Hva er et codon? Presentasjonsplan 2/2 Aminosyrer del 1 Hvilke molekyler er

Detaljer

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'

Detaljer

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi 1. Innledende legemiddellære Hvilket internasjonalt dokument regulerer rammebetingelsene for bruk av mennesker i medisinsk forskning? Nevn tre pasientgrupper

Detaljer

Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing

Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk

Detaljer

BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI

BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI EKSAMEN BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI Dato: 22.05.06 Tid: Kl. 09.00-13.00 Antall timer: 4 Antall studiepoeng: 6 Antall sider: 5 (herav 2 vedlegg) Fagansvarlig: Sven Olav Aastad Tillatte hjelpemidler: Kalkulator

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING

FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver

Detaljer

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Veiene for opptak fra cytosol av kloroplast-proteiner Opptak av proteiner fra cytosol til kloroplaster ligner mye på mitokondrie-importen

Detaljer

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen? Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL 1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle-

Detaljer

APRIORI BRukeRInfORmAsjOn

APRIORI BRukeRInfORmAsjOn APRIORI Brukerinformasjon Innhold 1. Hva er APRIORI?... 2. Hva skiller APRIORI fra andre databaser?... 3. Hvilke interaksjoner er prioritert i APRIORI?... 4. Hva menes med Håndteres rutinemessig?... 5.

Detaljer

En pille til deg = ti piller til meg

En pille til deg = ti piller til meg Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no En pille til deg = ti piller til meg Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk = Hva gjør

Detaljer

Oppgave 2b V1983 Hva er et enzym? Forklar hvordan enzymer virker inn på nedbrytningsprosessene.

Oppgave 2b V1983 Hva er et enzym? Forklar hvordan enzymer virker inn på nedbrytningsprosessene. Bi2 «Energiomsetning» [2B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne forklare korleis enzym, ATP og andre kofaktorar verkar, og korleis aktiviteten til enzym blir regulert i celler og vev. Oppgave

Detaljer

Hvordan håndtere en mulig avvikende metadonmetabolisme? Fatemeh Chalabianloo Avdeling for rusmedisin Haukeland Universitetssykehus

Hvordan håndtere en mulig avvikende metadonmetabolisme? Fatemeh Chalabianloo Avdeling for rusmedisin Haukeland Universitetssykehus Hvordan håndtere en mulig avvikende metadonmetabolisme? Fatemeh Chalabianloo Avdeling for rusmedisin Haukeland Universitetssykehus FORSLAG FOR FREMGANGSMÅTE VED MISTANKE OM AVVIKENDE METADONMETABOLISME

Detaljer

Mage-tarmsykdommer! Leversykdom! Leversykdom! Forandring i legemidlers farmakokinetikk og -dynamikk ved sykdom! Mage-tarmsykdommer! Leversykdom!

Mage-tarmsykdommer! Leversykdom! Leversykdom! Forandring i legemidlers farmakokinetikk og -dynamikk ved sykdom! Mage-tarmsykdommer! Leversykdom! Forandring i legemidlers farmakokinetikk og -dynamikk ved sykdom Mage-tarmsykdommer Mage-tarmsykdommer Nedsatt nyrefunksjon Andre Funksjon/parameter Absorpsjon Førstepassasjeeffekten Distribusjonsvolum

Detaljer

Bruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12.

Bruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12. Bruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12.september 2016 Tore Haslemo Farmasøyt. PhD Senter for Psykofarmakologi Tore.Haslemo@diakonsyk.no

Detaljer

Protein Sorting- Kap. 17

Protein Sorting- Kap. 17 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Protein Sorting- Kap. 17 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor- Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no Tlf.

Detaljer

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON TIL FORSKRIVER

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON TIL FORSKRIVER VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON TIL FORSKRIVER Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt

Detaljer

1 J = cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter)

1 J = cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter) 1 1 J = 0.239 cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter) 2 Energioverføringene i biokjemiske reaksjoner følger de samme

Detaljer

Basal og generell farmakologi

Basal og generell farmakologi Basal og generell farmakologi Farmakodynamikk Farmakodynamikk er læren om legemidlenes effekter og hvordan de virker på organismen. Legemidler virker vanligvis via mottakermolekyler i kroppen - De fleste

Detaljer

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner Læringsmål IA: 2.1.2.6 Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport Passiv Aktiv Diffusjon Fasilitert diffusjon Ionekanaler

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1001 Innføring i kjemi Eksamensdag: tirsdag 15. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 til 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

Oppgave: MED4500-2_FARMA3_H17_ORD

Oppgave: MED4500-2_FARMA3_H17_ORD Side 8 av 30 Oppgave: MED4500-2_FARMA3_H17_ORD Del 1: Tre legemidler (A, B og C) er agonister til samme reseptor. Hvilket av følgende utsagn er riktig? Legemiddel B er mest potent Legemiddel A har høyest

Detaljer

Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna

Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna 1 Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna Eugen Gravningen Sørmo, Forsker, Dr scient Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Institutt for biologi, Realfagsbygget,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: 6. /7. januar 2005 Tid for eksamen: Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: 1 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b

Forelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b Proteinrensing - Væskekromatografi Figure 3-43 b Proteinrensing - Væskekromatografi Ved affinitets-kromatografi brukes en søyle med kuler som er dekket med ligander (f.eks. et enzym-substrat eller et annet

Detaljer

Side 1 av 7 MED4500-2_H18_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_H18_ORD

Side 1 av 7 MED4500-2_H18_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_H18_ORD Side 1 av 7 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-2_H18_ORD Side 2 av 7 Oppgave: MED4500-2_FARMA2_H18_ORD Del 1: Hvilket legemiddel til inhalasjon må man anvende i kombinasjon med langtidsvirkende beta2-adrenerge

Detaljer

Lab forelesning. C-vitamin. Enzymer i hverdagen

Lab forelesning. C-vitamin. Enzymer i hverdagen Lab forelesning C-vitamin Enzymer i hverdagen C-vitamin eller askorbinsyre Finnes i svært mange frukter og grønnsaker Viktige kilder: appelsin paprika poteter C-vitamin Har mange viktige funksjoner i kroppen

Detaljer

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner Reaksjonskinetikk. jodklokka Risiko fare Oltak Sikkerhetsrisiko:lav fare for øyeskade HMS ruoner Figur 1 :risikovurdering Innledning Hastigheten til en kjemisk reaksjon avhenger av flere faktorer: Reaksjonsmekanisme,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: Mandag 6. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09.00 12.00 Oppgavesettet er på 9 sider Vedlegg:

Detaljer

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se

Detaljer

SENSORVEILEDNING. Dato: Eventuelt:

SENSORVEILEDNING. Dato: Eventuelt: SENSORVEILEDNING Emnekode: HSB1309 Emnenavn: Biokjemi Eksamensform: Skriftlig Dato: 03.06.19 Faglærer(e): Norunn Storbakk Eventuelt: Oppgave 1 a) Tegn og beskriv byggesteiner, oppbygging og strukturen

Detaljer

Farmakologi diverse preparatgrupper

Farmakologi diverse preparatgrupper Farmakologi diverse preparatgrupper (MR) 1. Hvilke tre av legemiddelgruppene nedenfor har immunsupprimerende effekt? (6p) Antistoffer mot EGF reseptor TNFα hemmere Kolonistimulerende faktorer Interleukinhemmere

Detaljer

Fasit til norsk finale for uttak til den. 41. internasjonale kjemiolympiaden i Cambridge, England, juli 2009

Fasit til norsk finale for uttak til den. 41. internasjonale kjemiolympiaden i Cambridge, England, juli 2009 Kjemi L Fasit til norsk finale for uttak til den 41. internasjonale kjemiolympiaden i Cambridge, England, 18.-27. juli 2009 1 ppgave 1 (14 poeng) 1) B 2) C 3) C 4) D 5) C 6) C 7) D ppgave 2 (12 poeng)

Detaljer

Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu

Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Biomembraner og subcellular organisering av eukaryote celler - Kap. 5 - vår 2002 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Side 10 av 35 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Del 1: Ola har en arvelig betinget kombinert immundefekt med mangel på både T-celler og B-celler. Ola får derfor gjentatte Hvorfor er Ola beskyttet mot

Detaljer

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka Fagdag i naturfag og biologi 09:30-10:30 Nye Bi 1 og Bi 2 v/heidi Kristine Grønlien 10:45 11:45 Bruk av genteknologi ved utvikling av nye medisiner

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON TIL FORSKRIVER

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON TIL FORSKRIVER VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON TIL FORSKRIVER Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt

Detaljer

Oppgave 3: Enzymkinetikk for β-galaktosidase

Oppgave 3: Enzymkinetikk for β-galaktosidase TBT412 Biokjemi 2 Oppgave 3: Enzymkinetikk for β-galaktosidase Gruppe 2 Katrine Bringe, Lene Brattsti Dypås og Ove Øyås NTNU, 29. februar 212 Innhold Sammendrag 3 1. Teori 3 1.1. β-galaktosidase................................

Detaljer

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015 1. Medfødt og ervervet immunitet Karl Schenck, V2015 Medfødt og ervervet immunforsvar Antimicrobial peptides «Alltid beredt!» Relativt uspesifikt Må aktiveres Spesifikt Komponenter av medfødt immunitet

Detaljer

Farmakologisk variasjon

Farmakologisk variasjon Kan forskjeller i farmakogenetikk forklare bivirkninger og mangelfull effekt av kardiovaskulære legemidler? Interaksjoner med kardiovaskulære legemidler Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling

Detaljer

Fra kunnskap til problemløsning

Fra kunnskap til problemløsning Fra kunnskap til problemløsning Anne Katrine Eek Rådgiver, RELIS Sør-Øst Legeforeningskurs 16. november 2017. Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell Disposisjon Legemiddelinteraksjoner

Detaljer

Antitrombin i laboratoriet

Antitrombin i laboratoriet Antitrombin i laboratoriet Carola Henriksson, Seksjonsoverlege, hematologiseksjonen, avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Hurdalsjøen, 8. juni Oslo Universitetssykehus (OUS)

Detaljer

Interaksjoner. Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest. Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7.

Interaksjoner. Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest. Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7. Interaksjoner Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7. februar 2019 Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES

Detaljer

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen Terje Espevik, IKM Innhold: Diffusjonshastighet av molekyler over et lipiddobbeltlag Ionekonsentrasjoner innenfor og utenfor en typisk celle Transportere

Detaljer

Det er 20 avkryssingsoppgaver. Riktig svar gir 1 poeng, feil eller ingen svar gir 0 poeng.

Det er 20 avkryssingsoppgaver. Riktig svar gir 1 poeng, feil eller ingen svar gir 0 poeng. UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1002 - Innføring i kjemi Eksamensdag: 8. desember kl. 14:30 Tid for eksamen: 4 timer Det er 20 avkryssingsoppgaver. Riktig

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

Legemiddelbruk hos barn. Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF

Legemiddelbruk hos barn. Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF Legemiddelbruk hos barn Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF Legemiddelbruk hos barn Sykeligheten og dødeligheten blant barn og unge er svært

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Transport cellemembranen 1 På hvilken måte er ulike membraner i en celle forskjellige? A) Fosfolipider finnes bare i enkelte

Detaljer

Interaksjoner mellom mat og legemidler

Interaksjoner mellom mat og legemidler Interaksjoner mellom mat og legemidler Mat Legemidler Olav Spigset Overlege, professor dr. med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Mat (og drikke!) kan påvirke legemidler Legemidler kan

Detaljer

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka Fagdag i naturfag og biologi 09:30-10:30 Nye Bi 2 v/cato Tandberg 10:45 11:45 Bruk av genteknologi ved utvikling av nye medisiner v/grethe

Detaljer

Oppgave 4: Fermentering av karbohydrater og identifisering av disakkaridhydrolaser i gjær

Oppgave 4: Fermentering av karbohydrater og identifisering av disakkaridhydrolaser i gjær TBT4107 Biokjemi 2 Oppgave 4: Fermentering av karbohydrater og identifisering av disakkaridhydrolaser i gjær Gruppe 20 Katrine Bringe, Lene Brattsti Dypås og Ove Øyås NTNU, 15. mars 2012 Innhold Sammendrag

Detaljer

Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN:

Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: fra genotype til fenotype 1. Gener og polypeptider 2. DNA, RNA og informasjonsflow 3. Transkripsjon: DNA-dirigert RNA-syntese 4. Den genetiske kode 5. Aktører i Translasjon

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691 EKSAMEN I: BI1001 Celle-

Detaljer

ML-208, generell informasjon

ML-208, generell informasjon ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare

Detaljer

~ høgskolen i oslo. Emne: Biokjemi. Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson. Pruppe(r): 2K. Dato: Antall oppgaver: 4

~ høgskolen i oslo. Emne: Biokjemi. Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson. Pruppe(r): 2K. Dato: Antall oppgaver: 4 høgskolen i oslo Emne: Biokjemi Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson Pruppe(r): 2K Eksamensoppgaven består av: Antall sider (inkl. forsiden): 3 Dato: 15.06.04 Antall oppgaver: 4 Eksamenstid:

Detaljer

Lourdes Hydrogenvann maskin. Vann Gården As

Lourdes Hydrogenvann maskin. Vann Gården As Lourdes Hydrogenvann maskin Vann Gården As S Hydrogen S S S S Er det minste atomet som finner (1 proton 1 elektron) Komponerer 90% av universet En transportør for elektron (bevegelser mellom elektroner

Detaljer

Smertestillende midler til ammende mødre

Smertestillende midler til ammende mødre Smertestillende midler til ammende mødre KODEIN Små og skjulte genetiske bomber blir viktige Tema som blir gjennomgått : Case SSHF Mulige legemiddelbivirkninger i nyfødt barn når mor har brukt kodein/paracetamol

Detaljer

Smertebehandling hos eldre

Smertebehandling hos eldre Smertebehandling hos eldre Hva er smerte? En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade (International association for

Detaljer