Fordeling av studieplasser for universitetene og høyskolene skal bidra til å motvirke press på sentralisering i høyere utdanning.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fordeling av studieplasser for universitetene og høyskolene skal bidra til å motvirke press på sentralisering i høyere utdanning."

Transkript

1 Tiltaksliste i vedtatte partiprram 2013 UH-sektoren s. 1 Område Rødt SV AP SP KrF V H Frp At utdanningsinstitusjonene må ha indre selvstyre være åpne for samarbeid med organisasjoner, institusjoner arbeidsliv. Fortsatt demokratisk styring av universiteter høyskoler gjennom valgte kollegiale organer, valgte ledere på alle nivå, som så sikrer studentene innflytelse. At styringa av universiteter høyskoler ikke skal overlates til eksterne representanter. At skal bli mer lønnsomt for institusjonene å gjøre delgradsstudier i utlandet til en integrert del av studieløpet. Gjennomføre en nasjonal kunnskaps strukturreform for å sikre bedre arbeidsdeling, faglig konsentrasjon samarbeid mellom landets universiteter høgskoler. Bidra til mer internasjonalisering av norske universiteter høgskoler. Bidra til sterkere ledelse innenfor utdanningsinstitusjonene. Fordeling av studieplasser for universitetene høyskolene skal bidra til å motvirke press på sentralisering i Bidra til utviklingen av Norge som kunnskapsnasjon på høyt internasjonalt nivå sikre en nasjonal styring av Løfte frem de ideelle institusjonene innenfor høyere utdanning som en viktig del av den nasjonale utdanningsstrukturen. Opprette en offentlig kvalitetsportal, der institusjonenes resultater gjøres åpent tilgjengelig. Videreutvikle Sentre for forskning opprette flere Sentre for utdanning. Gi den enkelte utdannings frihet til selv å velge styringsform. For å få mangfold kvalitet som er internasjonalt konkurransedyktig, må institusjonene utvikle ulike profiler spisse sine fagmiljøer. Kriterier for godkjenning av universiteter høgskoler gjennomgås for å sikre dette. Inntil disse evalueringene foreligger, godkjennes ingen nye universiteter. Styrke NOKUTs (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) mulighet til å kvalitetskontrollere forbedre utdanninger institusjoner. NOKUTs rapporter skal være lett tilgjengelige for offentligheten. Frp vil ha et tilbud innenfor høyere utdanning som er konkurransedyktig internasjonalt. Økt offentlig støtte til utdanning Økte grunnbevilgninger til høgskoler universitet. Endring av finansieringssystemet, universiteter høyskoler skal ikke kon- Å innføre et system med mer langsiktige avtaler for finansiering av høyere utdanningsinstitusjoner. At en større del av finansieringen av undervisningen ved universiteter høyskoler skal gis Gjennomgå hele finansieringsmodellen for UH-sektoren, både basiskomponenten den resultatbaserte komponenten. Å øke grunnbevilgningen til høyskoler universiteter for å gjøre utdanningsinstitusjonene mindre avhengige av ekstern finansiering stabilt studenttall. At fordeling av studieplasser Øke grunnbevilgningene til universitetene høyskolene. At det utarbeides en finansieringsmodell for universitet høyskoler som stimulerer til robuste fagmiljøer til at institusjonene utvikler styrker sin Styrke forskningen gjennom økte basisbevilgninger til universiteter, høyskoler forskningsinstitutter. Åpne opp den resultatbaserte omfordelingen (RBO), slik at institusjonene blir økonomisk Øke grunnfinansieringen til utdanningsinstitusjonene skape større likeverdighet i finansieringen av statlige private utdanningsinstitusjoner. Evaluere strukturen i høyere utdanning finansieringsordning Det offentliges finansiering av private offentlige studiesteder likestilles. Ordninger for finansiering bør i større grad brukes til å styre institusjonenes kapasitet, for å

2 Tiltaksliste i vedtatte partiprram 2013 UH-sektoren s. 2 kurrere økonomisk. gjennom grunnbevilgninger. Andelen av tilskuddet som er avhengig av studiepoengproduks jon, skal reduseres fra 40 til 20 prosent. Å øke investeringene i nybygg, ruste opp bygg vitenskapelig utstyr som brukes i høyere utdanning. At det etableres en statlig tilskuddsordning til koordineringsoppgaver knyttet til desentraliserte tilbud i finansieringssystem for universitetene høyskolene skal bidra til å motvirke sentraliseringspresset i høyere utdanning, heller styrke viktige desentraliserte tilbud utdanningsinstitusjo ner. egenart. At de nye universitetene i Stavanger, Agder Ås må sikres med rimelig andel av forskningsmidler forskningsstillinger. belønnet for en større bredde av forskningsinnsatsen for samarbeidsprosjekter. Etablere en ordning med statlig støtte for å rekruttere internasjonalt anerkjente utenlandske forskere til norske universitet høyskoler. Øke bevilgningene til oppgradering nyanskaffelser av forskningsmessig infrastruktur, vitenskapelig utstyr til vedlikehold av bygningsmasse. Etablere en ordning med kvalifiseringsstøtte for forskningsinstitutter som søker statlig basisfinansiering. Sikre de private institusjonene gode nok rammevilkår til å være reelle alternativer for studenter forskere. Etablere en tilskuddsordning for statlige tilskudd til infrastruktur i private høyskoler (husleietilskudd). Gi ekstra midler til en for universitets høgskolesektoren. Innføre en konkurranse-basert finansieringsordning som understøtter universitetenes strategier for internasjonalisering, slik at Norge står sterkere i den internasjonale arbeidsdelingen. styrke de utdanningene der arbeidslivet i størst grad etterspør kompetanse. Øke bevilgninger til FoU. At grunnforskning skal finansieres av det offentlige. At tildeling av forskningsmidler så skal baseres på resultatmåling prosjektevaluering.

3 Tiltaksliste i vedtatte partiprram 2013 UH-sektoren s. 3 undervisningsmiljøer for å motivere til økt fokus på undervisning. Belønne forskningsmiljøer med særskilt god undervisning gjennom egne incentivordninger få status som SFU-er (Sentre for utdanning). Endre finansieringssystemet for universiteter høyskoler slik at det gis uttelling for semestre avgitt ved institusjoner i utlandet Radikal kjønnskvotering øremerking av stillinger for kvinner. At forskningsbasert undervisning skal garanteres gjennom styrkning av es rett mulighet til Bedre arbeidskår gjennom å sikre e medbestemmelse, tid til både undervisning At forskning undervisning kobles tettere sammen. Flere vitenskapelige stillinger bør ha undervisningsplikt. At undervisningserfaring skal belønnes ved å bli meritterende ved ansettelser opprykk i vitenskapelige stillinger. Å oppnå kjønnsbalanse i høyere utdanning At de e skal ha stabile ryddige arbeidsforhold. Gjøre universiteter høgskoler til en mer attraktiv karrierevei, blant annet ved å gjennomgå bruken av midlertidige ansettelser sikre gode arbeidsvilkår. Senterpartiet vil arbeide for at forskere får gode rammevilkår at det blir iverksatt tiltak for å rekruttere til forskerstillinger. At det opprettes flere stipendiat- postdoc-stillinger flere faste vitenskapelige stillinger. Sikre en større rekruttering av kvinner i forskning blant vitenskaplig personale. Sikre at e i midlertidig vitenskapelige stillinger skal kunne søke om driftsmidler ved institusjonene. Utarbeide forpliktende opptrappingsplaner for rekrutteringsstillinger i FoU-sektoren, som stipendiater postdoktorer. Øke antallet rekrutteringsstillinger gjennomgå arbeidsvilkårene for forskere for å sikre rekruttering til stabilitet i forskerstillinger. Etablere en statlig stipendordning som gir norske forskere mulighet til å forske undervise ved utenlandske institusjoner, en tilsvarende ordning for å trekke internasjonalt ledende forskere til Norge Tilby konkurransedyktige vilkår for rekruttering til

4 Tiltaksliste i vedtatte partiprram 2013 UH-sektoren s. 4 Spesielt må rettighetene til de som er med ekstern finansiering, styrkes. Å styrke de es faglige frihet. At arbeidsgiverne ved universitetene, høyskolene, universitetssykehusene i museumssektoren legger fram en plan for å redusere midlertidigheten med 10 prosent hvert år i løpet av neste stortingsperiode. At forsknings- undervisningsplikten skal kunne utføres innenfor normal arbeidstid. At forskningsretten igjen må avtalefestes. Å opprettholde kvalitet i forskning undervising ved alle høgskoler universitet, ikke bare ved elitemiljøene. Trappe opp forskningsinnsatsen. SV vil bidra til økt forutsigbarhet ved å innføre en langtidsplan for kunnskap Planen skal inneholde mål for blant annet forskningsinnsats, stipendiatstillinger, studieplasser investeringer i bygg infrastruktur. Fortsatt opptrapping av forskningsinnsatsen. SV vil øke den offentlige forskningsinnsatsen Videreføre 3 %- målet i forskningspolitikken. Gjennomføre bedre samordning av sektor-forskning på tvers av departementer, direktorater, organisasjoner næringer. Styrke forskningsinstituttene stimulere til bedre samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon internasjonalisering. Legge til rette for Det offentlige har et særlig ansvar for å ivareta vilkårene til grunn Senterpartiet vil arbeide for at forskning får gode rammevilkår at det blir iverksatt tiltak for å rekruttere til forskerstillinger. Vegen fram til kommersialiserte resultat må understøttes lettes slik at forskningen kan danne grunnlaget Legge til rette for at bevilgningene til forskning i Norge når opp til gjennomsnittlig OECD-nivå gjennom både å styrke den offentlige forskningsinnsatsen å styrke næringslivets rammevilkår for Øke offentlige midler til grunnforskning næringsrettet Etablere en ordning med kvalifiseringsstøtte for forskningsinstitutter som søker statlig basisfinansiering. Opprette et nytt forskningsfond. Styrke SkatteFUNNordningen for å stimulere næringslivets forsknings- utviklingsinnsats. Gjeninnføre utvide gaveforsterkningsor Styrke forskningsinnsatsen for å nå målet om at forskning skal utgjøre 3 prosent av BNP innen Etablere et nytt forskningsfond innenfor Statens pensjonsfond utland, der avkastningen øremerkes til Øke investeringene i avansert vitenskapelig utstyr annen infrastruktur for Se på mulighetene for skattefradrag for gaver til universiteter forskningsinstitusjon er. Utvide SkatteFunn. At bedrifter i hovedsak finansierer næringsrelatert forskning i samarbeid med forskningsinstitusjonene. Forenkle byråkratiet rundt søknad om forskningsmidler. At det offentlige må

5 Tiltaksliste i vedtatte partiprram 2013 UH-sektoren s. 5 til minst 1 prosent av BNP. At det nedsettes et trepartsutvalg med fagbevegelsen, NHO staten for å øke forskningsinnsatsen øke tilgangen på ny kunnskap kompetanse i næringslivet. Å evaluere samfunnseffekten av den omfattende økonomiske satsingen på EUforskning som norske myndigheter har prioritert de siste år. Å styrke mulighetene til kompetanseoverføri ng mellom næringslivet forskningssektoren gjennom virkemidler som nærings-phd-er (stipendiater delfinansiert av næringslivet), utveksling av personell, traineeordninger andre former for samarbeidsavtaler. Å avbyråkratisere akademia forenkle kravene til rapportering, redusere søknadsbyråøkt anvendelse av forskningsresultater. Legge fram en tiårig langtidsplan for forskning som legger føringer for hvordan vi innretter investeringer i kunnskapsbygg, forskningsinfrastruktur, stipendiater studieplasser. Innføre en ny gaveforsterkningsordning for forskning som sikrer at offentlige bevilgninger som følger gaven bidrar til å finansiere vitenskapelig utstyr, infrastruktur eller stipendiatstillinger. Satse spesielt på strategiske områder der Norge skal ha forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse knyttet til næringsklyngene på disse områdene. Bidra aktivt til å sikre fremtidsrettet infrastruktur laboratorier for avansert, anvendt forskning utvikling innen havroms-teknoli andre områder der Norge har særskilte fortrinn. for innovasjon gründervirksomhet. Det er viktig for Norge å være et foregangsland på forskning innen fossile fornybare energikilder, men så annen teknoli. Det vide spekteret i forskningsmiljøer på universiteter høyskoler må opprettholdes. Stå fast på målet om at forskningsinnsats skal opp på tre prosent av BNP. I tillegg til større bevilgninger til forskning over offentlige budsjett, må så næringslivet i større grad medvirke til at målet blir nådd. Sikre regional fordeling av forskningsmidlene for å utvikle gode universitets - høgskole-miljøer over hele landet for å skape grunnlag for utvikling av nye virksom-heter basert på regional forskningsinnsats. Prioritere forskning innen energi klima nordområdene. Øke bevilgningen til avansert utstyr. Stimulere til økt kommersialisering av forskningsresultater ved universiteter, høyskoler andre forskningsmiljøer. Institusjonene må gis incentiver for å øke denne aktiviteten. At større andel av nordområdeforsknin gen bør kanaliseres til FOU-miljøene i nord. At norsk medisinsk forskning må styrkes. Det må forskes mer på globale sykdommer, KrF mener at andelen av ressursene innen offentlig helseforskning som er rettet mot globale sykdommer, må dobles fra 5 prosent til 10 prosent innen Sikre forsterke SkatteFUNNordningen. dningen for private ideelle gaver til Videreutvikle SFIene (Senter for forskningsbasert innovasjon) NCEene (Norwegian Center for Expertise) for å styrke nyskapings- næringsperspektivene i norsk forskning, samt etablere Global Centers of Expertise. Styrke de høyere utdanningsinstitusjonenes strategier for å utøve eierskap til forskningsresultater drive åpen forskningsformidling. Forbedre ordningene for utenlandske akademikere som vil forske i Norge for norske forskere som vil arbeide i utlandet. Styrke satsingen på ordningen med nærings-phd. Styrke den næringsrettede forskningen over statsbudsjettet. Øke budsjettrammen for forskning, slik at norske forskere får tilgang til utstyr av verdensklasse. Sikre kvalitet gjennom å satse mer målrettet på forskningsmiljøer universitetsmiljøer i verdenstoppen, etter modell av Global Centers of Expertise. Styrke forskningsrådets åpne prrammer som legger avgjørende vekt på kvalitet, som eksempelvis Senter for forskning (SFF), Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Yngre forskere (YFF) fri prosjektstøtte (FRIPRO). Arbeide for ytterligere internasjonalisering av norsk forskning, både gjennom aktiv deltakelse i EUs rammeprrammer gjennom utvikling av bilateralt samarbeid med ledende føre en aktiv målrettet forskningspolitikk slik at Norge kan vokse inn i fremtiden. At den næringsrettede forskningen rettes mot områder der Norge har spesiell kompetanse.

6 Tiltaksliste i vedtatte partiprram 2013 UH-sektoren s. 6 kratiet for forskningsmidler driftsmidler. En full gjennomgang av målstyringsregimet i høyere utdanning for å ta bort oppgaver rapporterings-krav som ikke er relevante eller nødvendige. Å styrke ordningen med fri prosjektstøtte (FRIPRO) bidra til at mer av forskningsmidlene går til nysgjerrighetsdrevet nyvinnende At offentlig finansiert forskning blir tilgjengelig gratis for offentligheten. At det vurderes opprettet et register med oversikt over avtaler mellom forskere næringslivet. Å styrke de regionale forskningsfondene satse på det regionale forskningssamarbeid et mellom forskningsinstitutter, institusjoner Styrke målrette Norges deltakelse i internasjonale forskningsprrammer. Bidra til mer internasjonalisering av norske forskningsinstitutt, universiteter høgskoler. Gjøre forskning til en mer attraktiv karrierevei, så for kvinner. Bidra til bedre praktisk til rettelegging for utenlandske forskere i Norge. For å heve kvaliteten på forskningen for å oppnå mer samarbeid, arbeidsdeling konsentrasjon i høyere ut-danning, bør det innføres utviklings-avtaler med institusjonene i universitets- høgskolesektoren. Videreføre styrke satsingen på forskningsmiljøer gjennom srådets sentrale satsinger; Sentre for forskning (SFF), Sentre for forskningsdrevet BIA-ordningen, samt styrke satsingen på forsknings- utviklingskontrakter (IFU/OFU). Gi bedrifter større adgang til direkte fradragsføring for FoU. Opprette en innovasjonsbro etter svensk modell for å bidra til at mer forskning innovasjon med vekstpotensial omsettes i næringsvirksomhet. Forenkle dagens ordning for patentregistrering for småbedrifter. Sikre Norges deltagelse i EUs nye forskningsprram «Horizon 2020», som starter i Øke forskningssamarbeid et med BRICSlandene. (Brasil, Russland, India, Kina Sør-Afrika). forskningsnasjoner. Styrke prrammer for kommersialisering av forskningsresultater sikre økte midler i såkornfondene til tidlig faseinnovasjon for å skape nye bedrifter arbeidsplasser med utspring i kunnskapsinstitusjon ene. Stimulere til mer forskning i næringslivet sterkere samhandling mellom akademia næringsliv, blant annet gjennom SkatteFUNNordningen Gjeninnføre forbedre gaveforsterkningsor dningen Styrke den næringsrettede forskningen gjennom å øke bevilgningene til s-rådets prram Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) andre bedriftsrettede satsinger.

7 Tiltaksliste i vedtatte partiprram 2013 UH-sektoren s. 7 næringslivet. innovasjon (SFI), ssentre for miljøvennlig energi (FME) Norwegian Centres of Expertise (NCE). Legge bedre til rette for innovative offentlige anskaffelser. Bidra til sterkere koordinering mellom forskningspolitikken næringspolitikken. Øke forskningsinnsatsen innenfor samfunnssikkerhet beredskap Styrke Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) som et ledd i å øke bedriftenes forskningsandel. Videreutvikle Skattefunnordningen for å øke næringslivets investeringer i forskning utvikling. Legge til rette for økt bruk av OFU- IFU-kontrakter. Legge til rette for flere regionale vitensentre Newtonrom der barn unge kan oppleve forskning i praksis. Satse videre på de områdene der vi har spesielle forutset-

8 Tiltaksliste i vedtatte partiprram 2013 UH-sektoren s. 8 ninger for å være gode, som petroleum, energi miljø, reiseliv, marin- maritimsektor, blant annet gjennom satsing på forskning utvikling. Legge til rette for forskning innovasjon i store sysselsettende næringer som transport, varehandel, bygg anlegg. utd utd utd utd utd utd utd utd utd utd utd utd utd utd utd utd utd Styrke den pedagiske praksisopplæringen i lærerutdanningen. utdanningen trappes opp til å bli en utdanning på masternivå. Styrke norsk- matematikkopplærin gen i lærerutdanningene. Satsingen på rekruttering til videreutdanningene videreføres. Videreutvikle innholdet kvaliteten i lærerutdanningene fra barnehage opp til videregående opplæring. Styrke lærerutdanningen med hensyn til bruk av teknoli i opplæringen sørge for at nye lærere blir i stand til å integrere teknoli i undervisningen. Innføre flere femårige lærerutdanninger. Gjennomføre forsøk med opptaksintervjuer skikkethetsvurderinger til lærerutdanningene. Stille krav om obligatorisk forkurs for lærerstudenter som har lavere karakter enn fire i norsk matematikk fra videregående opplæring. Senterpartiet vil støtte tiltak for å få inn mer praksis i utdanningsløp der det er relevant. Senterpartiet vil ha høy kvalitet på Grunnskolelærerutdanningen. Grunnskolelærerutdanningen beholdes som et fireårig profesjonsstudie. e som underviser på lærerutdanningsinsti tusjonene må jevnlig ut i praksis i skolene. Styrke lærerens rolle gjennom mer praksis i utdanningen Vurdere økt spesialisering i lærerutdanningen enten mot de ulike trinn eller fag. Styrke rekrutteringen til lærerutdanning, blant annet ved offentlige rekrutteringskampa njer ved lønnspolitiske virkemidler. Styrke utdanningen av realfaglærere. Utvide utdanningen av grunnskolelærere til en femårig mastergrad slik at det blir rom for mer praksis mer faglig fordypning. Øke opptakskravene på utdanningen av grunnskolelærere ved å ha krav om karakteren 4 eller bedre i norsk matematikk. Opprette flere studieplasser heve kvaliteten ved praktisk-pedagisk utdanning. Kreve karakteren 4 eller bedre i norsk, matematikk engelsk for opptak til lærerutdanningen, at alle lærere, fra 1. trinn, må ha fordypning i de basisfagene de underviser i. Gjøre om lærerutdanningen til en femårig mastergradsutdanning. Styrke den praktiskpedagiske utdanningen (PPU) for å sikre kvalifiserte lærere, spesielt på ungdomstrinnet i videregående skole. Stille krav om mastergrad for lærere på studiespesialiserend e prrammer i videregående opplæring

9 Tiltaksliste i vedtatte partiprram 2013 UH-sektoren s. 9 Det ansettes lærere som har kompetanse til å undervise praktisk i de nye valgfagene på ungdomstrinnet. e i ungdomsskolen får gode kurstilbud i de nye valgafgene får mulighet til å samarbeide i undervisningen med lærere som har nødvendig kompetanse. Lovfeste retten til etter- videreutdanning av lærere kommunenes plikt til medfinansiering samt å øke bevilgningene til slik etter- videreutdanning. Det innføres en plikt til rett for nyutdannede førskolelærere lærere til å få veiledning. Innholdet omfanget av veiledningen må bestemmes nasjonalt, bør kombineres med redusert undervisningstid for nyutdannede lærere. Sørge for kompetanseheving kompetansekrav hos lærerne samt utvikling av bedre undervisningsmetoder for å styrke opplæringen i matematikk. Gi lærere tillit støtte til å være tydelige ledere fagpersoner. Fortsette å øke antallet lærere i skolen. Legge til rette for bedre karriereveier systematisk kompetanseutvikling, blant annet for å beholde dyktige lærere i skolen. Innføre mentorordninger som skal sikre bedre oppfølging av nyutdannede lærere. Innføre kompetansekrav for lærere i alle basisfag fra med første årstrinn. Øke antallet etter videreutdanningsplasser innføre rett plikt til regelmessig etter videreutdanning for lærere. Styrke lærerens rolle gjennom mer praksis i utdanning. Sørge for mer midler til etter- videreutdanning av lærere. Sikre læreres muligheter for etter videreutdanning, særlig i de fagene de underviser i. Innføre en sertifiseringsordning for lærere. Bygge ut ordningen med systematisk videreutdanning for lærere i grunnskole videregående skole. Innføre en sertifiseringsordning for lærere i samråd med berørte parter i skolesektoren, som skal sees i sammenheng med rett plikt til kompetanseheving. Sikre at alle nytilsatte lærere omfattes av en veiledningsordning. Utvikle flere karriereveier i skolen, legge til rette for en gjennomgang modernisering av stillingskategoriene for lærere slik at dise bedre reflekterer kompetanse. Igangsette tiltak for å øke antall doktorgradsutdanne de i undervisningsstilling er i grunnopplæringen Utvikle en sertifiseringsordning for lærere som knyttes opp mot rett plikt til relevant etter- videreutdanning gjennom yrkesløpet. Beholde rekruttere de dyktigste lærerne ved hjelp av økt lønn, fleksible arbeidstidsordninger mentorsystemer støttefunksjoner At lærere skal ha rett plikt til etter videreutdanning. Bruke lokalt fastsatt lønn incitament for å rekruttere gode lærer. Gi alle e i skoleverket rett til «kompetansebyggin gssemester» hvert syvende år

10 Tiltaksliste i vedtatte partiprram 2013 UH-sektoren s. 10 Fullstipendiering til alle studenter. På veien dit støtter vi kravet om at studiestøtten økes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, utbetales over 11 måneder, at låneandelen reduseres til 40 %, at stipendandelen er uavhengig av studiepoengsproduksjon. Bedre bolig barnehagetilbud, styrking av studenters sosiale rettigheter. Bedre vilkår for studenter med barn, bl.a. ved 12 mnd studiefinansiering for studenter med barn. En egen arbeidsmiljølov for studenter. Kvotering av studenter med innvandrerbakgrunn. Kvotering av det underrepresenterte kjønn inn på relevante studier utdanninger. At høyere utdanning ikke skal privatiseres, det skal Lik rett til utdanning. Starte en opptrapping av studiefinansieringen til 1,5 G ( kroner per 1. mai 2012) i året, samt innføre lønnsjustering av studiefinansieringen. Å starte opptrappingen av studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden i året ( kroner per 1. mai 2012) fordele støtten over 11 måneder i året. Koblingen til grunnbeløpet gir lønnsjustering hvert år. At det skal bygges minst 2000 nye studentboliger hvert år i stortingsperioden. At utdanning skal gi pensjonsopptjening. At studenter med barn får studiestøtte forsørgerstipend 12 måneder i året. At studenter som får barn, skal få en foreldrepermisjon tilsvarende minsteytelsen i folketrygden (2 G). At både undervisning, Det innføres en ordning med at elever med godkjent fagbrev gis muligheter til å gå videre til høyere utdanning, ved at de regnes som generelt studieforberedte. Det skal legges til rette for nødvendige forkurs, etter modell fra Y- veien. Det skal utredes hvordan studiepoeng skal beregnes opptak til høyere utdanning gjennomføres. Bidra til at flere norske studenter tar hele utdanningen i utlandet, blant annet gjennom å innføre støtte til førsteåret i flere land, som USA. At studenter som tar bachelor- eller masterutdanning, skal ha tilbud om utenlandsopphold som en del av graden dersom de ønsker det. Trappe opp studentboligbyggingen med mål om 2000 bygde boligenheter i året Øke utdanningsstøtten gjennom Senterpartiet ønsker å styrke studenters økonomiske situasjon. Det kan være utfordrende å skaffe seg bosted tilstrekkelig studiefinansiering. Senterpartiet vil først fremst bygge flere studentboliger, men så på sikt innføre elleve måneders studiestøtte. Øke stipend lånesatsene i takt med kostnadsutviklingen gjøre det mulig å studere på heltid. Gjeninnføre førsteårs-støtten til studenter som tar bachelorgrad i et ikkevestlig land eller USA Verne om gratisprinsippet i At det stimuleres til at studentene skal ha utvekslings- eller utenlandsopphold, at internasjonalisering må bli en naturlig del av høyere utdanning. Gjeninnføre studiestøtten til førsteåret av godkjente bachelorgrader i utlandet. Styrke helsetilbudet til studentene, særlig når det gjelder psykisk helsevern. At støtten fra Statens Lånekasse for utdanning skal være av en slik størrelse at det er mulig å leve på den. Studiestøtten må økes til et beløp tilsvarende 1,5 G (folketrygdens grunnbeløp) pr år. Utvide studielån til 11 måneder i året. At staten skal finansiere bygge flere studentboliger Revidere Samordna opptak for utdanning blant annet ved å fjerne tilleggspoeng for ikke-studierelatert virksomhet, ved å la utdanningsinstitusjonene i større grad få lov til å bestemme inntakskriterier inntakskrav til studiene. Bygge 2000 studentboliger årlig med 50 % statstilskudd. Heve kostnadsrammen for studentboliger øke tilskuddet til nye boligenheter. Sørge for at studentboliger blir et eget reguleringsformål i plan- bygningsloven. Prisregulere studiestøtten, foreslå en innfasing av 11 måneders studiestøtte i løpet av stortingsperioden. Fjerne formuesgrensen heve taket på hvor mye studenter kan tjene i året uten å miste studiestøtte. At studenter som Heve inntektstaket for studenter regulere studiestøtten i tråd med pris- kostnadsveksten. Innføre studiestøtte til førsteåret av bachelorstudiet i ikke-vestlige land. Bygge flere studentboliger endre samskipnadsloven slik at det åpnes for OPS nye utbyggingsmodeller. iere studieplasser til noen av Norges beste studenter. At gjennomført doktorgrad skal innebære at studielån blir ettergitt. At alle som er kvalifisert for det skal ha mulighet til å ta høyere utdanning uavhengig av egen eller foreldrenes økonomi. Gi studentene kjøpekraft til å kunne studere på heltid om de ønsker det. Bedre vilkårene for utenlandsstudenter. Heve grensen for hvor mye man kan tjene ha i formue før ytelser fra Statens Lånekasse avkortes. Bygge 2000 studentboliger i året med økt statsbidrag. Heve inntektstaket for studenter regulere studiestøtten i tråd med pris- kostnadsveksten. Innføre studiestøtte

11 Tiltaksliste i vedtatte partiprram 2013 UH-sektoren s. 11 ikke innføres skolepenger. At studentene skal ha reell medbestemmelse på institusjonen innflytelse på det faglige innholdet. At fylkeskommunene tilbyr studentrabatt uavhengig av alder, studiested bosted. At studentbarnehagene sikres gode forutsigbare rammevilkår god finansiering over kommunenes budsjetter. Statstilskudd til minst 5000 nye studentboliger årlig, med økt kostnadsramme tilskuddsandel. Eget tilbud om psykisk helsehjelp for studenter. At kommunene fører en aktiv tomtepolitikk legger til rette for studentsamskipnadenes studentboligbygging. At kommunene gir gode økonomiske rammevilkår for eksamen fysiske forhold ved høyere utdanningsinstitusjoner er tilrettelagt slik at studenter med funksjonsnedsettels er har likeverdige muligheter til At srådet skal ha egne midler til forskning der studenter deltar. At flere norske studenter skal ta gradsstudier i ikkeengelskspråklige land. Lånekassen fordele utbetalingene over 11 måneder. Sikre studentdemokratiet støtten til studentsamskipnader studentorganisasjoner. slik at antall studentboliger står i forhold til behovet. Det bør bygges 2000 nye studentboliger i året for å få tilstrekkelig fremdrift på dette. Sikre at utenlandsstudenter med barn har samme rettigheter til kontantstøtte som studenter i Norge. At studenter ved private universitets høyskolestudier skal få studielån på lik linje med studenter ved offentlige institusjoner. At støtten fra Statens lånekasse for utdanning legges til grunn som opptjeningsgrunnlag for trygdeordninger dersom studenten ikke får arbeid etter endt utdanning. Stimulere til at flere skal få mulighet til videreutdanning. velger privat høyere utdanning skal få en del av lånet til skolepenger som stipend. Dette gjelder særlig der tilsvarende utdanning ikke finnes på offentlige institusjoner. Utvide Lånekassens sykelønnsordning til 12 måneder, la det være mulig å være delvis sykemeldt som student. Gjøre ordningen med gradert sykestipend for studenter permanent. Gi studenter rett til å ha én fastlege på hjemstedet én på studiestedet. Innføre egen lovbestemmelse som regulerer studentenes arbeidsmiljø. Gi studenter som følger normert studieløp samme status som arbeidstakere når det gjelder yrkesskadeforsikring. At studenter skal forsikres på lik linje med e på sin utdanningsinstitusjon. Bedre vilkårene for studenter med barn til førsteåret av bachelorstudier i ikke-vestlige land til freshman-året av studier i USA. Bygge flere studentboliger endre samskipnadsloven slik at det åpnes for offentlig-privat samarbeid nye utbyggingsmodeller, samt oppmuntre til bygging av flere private studentboliger.

12 Tiltaksliste i vedtatte partiprram 2013 UH-sektoren s. 12 studentsamskipnade ne fjerner aldersgrenser på helsestasjonstilbud. gjennom et nasjonalt løft for studentbarnehagene 12 måneders studiefinansiering for studenter med barn. Innføre studiestøtte til førsteåret på høyere utdanning i USA i ikkevestlige land. Likestille stipendandelen til studenter som tar utdanning i utlandet på bachelorgradsnivå med dagens ordning for mastergrads- delgradsstudenter. Øke muligheten til å ta språkstudier for å kunne gjennomføre et studium i utlandet, fra ett til to semestre. At høyskolenes samfunns som regionale praksisrettede utdanningsinstitusjo ner skal verdsettes prioriteres høyere. At dagens samarbeidsorgan mellom akademia lokalsamfunnet næringslivet utvides, slik at det sivile samfunnet folkelige bevegelser så får delta. Å utvide prøveordningen med samfunnskontrakt for å styrke samarbeidet mellom arbeids- nærings- Etablere flere studieplasser på strategiske fagområder for norsk arbeids- samfunnsliv. Inkludere nettutdanning i Lånekassens støtteordninger for utenlandske skoler.

13 Tiltaksliste i vedtatte partiprram 2013 UH-sektoren s. 13 liv akademia. Opprettholde et desentralisert undervisnings- utdanningstilbud. Å få kvinneperspektiv inn på pensum i alle relevante fag. Å opprettholde små fag utdanningsinstitusjoner, pengene skal ikke følge studenten. Å øke antallet studieplasser innen Å videreutvikle styrke undervisningsmetoder evalueringsmetoder i Å stimulere universiteter, høyskoler, fagskoler studieforbund til å skape mer fleksible studiemuligheter. bør kunne gjøres på internett, via regionale studiesentre eller andre utenfor campus -løsninger så samtidig som man er i jobb. Bedre gjennomføringen i høyere utdanning gjennom god undervisning, godt undervisningsmateri ell, kvalitet oppfølging Øke antall studieplasser på realfagsstudiene jobbe for at det i samarbeid med videregående skoler næringsliv settes i verk tiltak for å rekruttere til disse studiene. Styrke naturvitenskapelig utdanning med flere studieplasser. Ha etikk integrert i alle studieprram i Gi høyskoler bedre muligheter til utvikling satsing på sin egenart, gjerne i økt samhandling med universitetene. Opprette en offentlig kvalitetsportal, der institusjonenes resultater gjøres åpent tilgjengelig. Videreutvikle Sentre for forskning opprette flere Sentre for utdanning. Gi ekstra midler til undervisningsmiljøer for å motivere til økt fokus på undervisning. Satse på utvikling av studietilbud gjennom å utnytte vitenskapelige spisskompetansemiljøer etter modell av sentre for Øke opptakskapasiteten innen ingeniør- teknolifag. Stimulere universitetene høgskolene til å etablere flere fleksible desentraliserte utdanningstilbud. Ha full lokal frihet for enkeltskoler til å organisere skolehverdagen i form av pedagisk innhold satsingsområder

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

En god skole gir elevene kunnskap og er det viktigste bidraget til sosial mobilitet i samfunnet. Norge

En god skole gir elevene kunnskap og er det viktigste bidraget til sosial mobilitet i samfunnet. Norge 12 Kunnskap En god skole gir elevene kunnskap og er det viktigste bidraget til sosial mobilitet i samfunnet. Norge trenger tilgang på dyktige fagfolk, og derfor vil regjeringen gjennomføre et eget yrkesfagsløft.

Detaljer

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 KUF-komiteen, Stortinget Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 Høring Stortingsmelding 30 (2008-2009), Klima for forskning Tekna viser til Stortingets høring av St meld 30 (2008-2009), Klima for forskning. Vi organiserer

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Revidert i styret 20.08.2013.

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Revidert i styret 20.08.2013. Akademikernes policydokument om høyere utdanning Revidert i styret 20.08.2013. I. Hovedpunkter Kvalitet og mangfold i høyere utdanning må være en politisk prioritet, uavhengig av stortingsflertall og regjeringskonstellasjoner.

Detaljer

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010 Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010 I. Hovedpunkter Kvalitet og mangfold i høyere utdanning må være en politisk prioritet, uavhengig

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Vedtatte partiprogrammer 2013-2017

Vedtatte partiprogrammer 2013-2017 Vedtatte partiprogrammer 2013-2017 Arbeiderpartiet I et arbeidsliv i stadig endring, er etter- og videreutdanning av de viktigste verktøy vi har for å sikre at vi har godt kvalifisert og kompetent arbeidskraft.

Detaljer

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Administrasjons- og utviklingsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 19. januar 2012 Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole 3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole Periode: 2014-2016 Vedtatt av høgskolestyret 18. mars 2014 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole... 1 1 Visjon og målsetting... 2 2 Forskningsstrategiske

Detaljer

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Muligheten til å studere på heltid er avgjørende for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen

Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen Medlemmene av ekspertgruppen Torbjørn Hægeland (leder), forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Langtidsplan for forsking og høyer utdanning Det vises

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Akademikernes forskningspolitiske dokument Vedtatt i styret den 16. mai 2006, Revidert 10. mars 2008 FORSKNING GIR KUNNSKAP, KUNNSKAP GIR VELFERD

Akademikernes forskningspolitiske dokument Vedtatt i styret den 16. mai 2006, Revidert 10. mars 2008 FORSKNING GIR KUNNSKAP, KUNNSKAP GIR VELFERD Akademikernes forskningspolitiske dokument Vedtatt i styret den 16. mai 2006, Revidert 10. mars 2008 FORSKNING GIR KUNNSKAP, KUNNSKAP GIR VELFERD Hovedpunkter i Akademikernes forskningspolitikk Forskning

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Møtesaksnr.: Møtenr.: Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Orienteringssak O-sakt

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Arbeiderpartiet.no/norgevidere KUNNSKAPSSAMFUNNET. Arbeiderpartiets programdebatt 2012. Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet.no/norgevidere KUNNSKAPSSAMFUNNET. Arbeiderpartiets programdebatt 2012. Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiet. 1 KUNNSKAPSSAMFUNNET Arbeiderpartiets programdebatt 2012 Vi tar Norge videre Arbeiderpartiet.no/norgevidere Vi bygger Kunnskaps-Norge videre Norges viktigste ressurs er vår egen befolkning. Det er menneskers

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité Forskerforbundet 28.4.2005, sl

Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité Forskerforbundet 28.4.2005, sl NOTAT TIL: FRA: Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité Forskerforbundet 28.4.2005, sl St.meld. nr. 20 Vilje til forskning høring Forskerforbundet viser til høringsmøte om forskningsmeldingen

Detaljer

Høringsinnspill fra ANSA: forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013-2014.

Høringsinnspill fra ANSA: forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013-2014. Det kongelige Kunnskapsdepartement Pb 8119 Dep Oslo, 25.01.2013 0032 Oslo Høringsinnspill fra ANSA: forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013-2014. ANSA,

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

NPHs politiske plattform 2010-2012

NPHs politiske plattform 2010-2012 NPHs politiske plattform 2010-2012 1. Formål og medlemskap Nettverk for private høyskoler (NPH) ble stiftet den 13. mars 2000 med sikte på å: 1. arbeide for å utvikle rammebetingelsene for private høyskoler

Detaljer

Fremskrittspartiet landsmøtet 2013

Fremskrittspartiet landsmøtet 2013 Fremskrittspartiet landsmøtet 2013 Fremskrittspartiet (FrP) avholdt sitt landsmøte 24. 26. mai. Følgende ledelse ble valgt: Siv Jensen (leder), Per Sandberg (1. nestleder) Ketil Solvik-Olsen fra Rogaland

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Utdannings- og forskningsprogrammet 2011-2013 1. Organiseringen

Utdannings- og forskningsprogrammet 2011-2013 1. Organiseringen 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Utdannings- og forskningsprogrammet 2011-2013 1. Organiseringen 1.1. Offentlig og privat høyere utdanning. Staten har et særlig

Detaljer

Regjeringserklæringen 2013-2017

Regjeringserklæringen 2013-2017 Regjeringserklæringen 2013-2017 Forslag til politikk Bakgrunn/plattform Norsk økonomi er liten og svært åpen, og Norge er ikke upåvirket av krisene i verdensøkonomien. Globalisering, digitalisering, IKT

Detaljer

Forskningsuniversitet eller masseuniversitet? Foto: Colourbox

Forskningsuniversitet eller masseuniversitet? Foto: Colourbox Forskningsuniversitet eller masseuniversitet? Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Behandling av innovasjonsmeldingen Ny stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning

Detaljer

Arbeidsgruppas samlede forslag til politikk

Arbeidsgruppas samlede forslag til politikk Arbeidsgruppas samlede forslag til politikk Lik rett til utdanning Det er fortsatt svært store sosiale, geografiske, etniske og kjønnsforskjeller i rekruttering til høyere utdanning. Hvis sjansene til

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

POLITISK PLATTFORM 2015-2016

POLITISK PLATTFORM 2015-2016 POLITISK PLATTFORM 2015-2016 Vedtatt av landsmøtet på Sørmarka konferansehotell 18.oktober 2015 ONF's politiske plattform utdyper sakene fastsatt i formålsparagrafen. Plattformen tar for seg organisasjonens

Detaljer

Virkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna

Virkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna Virkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna Rekruttering er avhengig av god forskningsfinansiering! Viktigste betingelse for å velge

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Tiltaksplan for Norsk matematikkråd

Tiltaksplan for Norsk matematikkråd Tiltaksplan for Norsk matematikkråd For perioden 2014 2017 Tiltaksplanen er retningsgivende for styrets arbeid mellom årsmøtene og vil ligge til grunn for de konkrete tiltak styret igangsetter. Tiltaksplanen

Detaljer

Politisk plattform 2014-2015

Politisk plattform 2014-2015 Politisk plattform 2014-2015 Vedtatt av Landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka kurs- og konferansehotell Innledning Fagskoler sikrer kvalitetsutdannede yrkesarbeidere, og er en grunnstein i et mangfoldig utdanningsbilde

Detaljer

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. Budsjettforslag 2015 Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og brukerutstyr... 2

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

Tiltaksplan for Norsk matematikkråd (utkast)

Tiltaksplan for Norsk matematikkråd (utkast) Tiltaksplan for Norsk matematikkråd (utkast) Endringer fra fjorårets tiltaksplan er markert i gult. For å få med deg detaljene i endringene, må du konsultere originalen fra 2013. For perioden 2014 2017

Detaljer

OMRÅDE 1: FORSKNING OG UTDANNING Mål Strategi Tiltak Status Norske breddeuniversiteter skal kvalitativt rangeres blant Europas beste

OMRÅDE 1: FORSKNING OG UTDANNING Mål Strategi Tiltak Status Norske breddeuniversiteter skal kvalitativt rangeres blant Europas beste Akademikernes handlingsplan Overordnet mål: Et verdiskapende og inkluderende kunnskapssamfunn Vedtatt 6.12.2013 OMRÅDE 1: FORSKNING OG UTDANNING Norske breddeuniversiteter skal kvalitativt rangeres blant

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? NITOs kommentarer til INGEVA Marit Stykket President NITO 1 Kort om NITO Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer Representerer ingeniører

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007

Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007 1.0 Visjon Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007 Hensikten med studiefinansieringen er å fremme lik rett til utdanning uavhengig av kjønn, geografi,

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas Utfordringer til UH- sektoren i dag Statssekretær Ragnhild Setsaas UH har viktige samfunnsoppgaver: utdanning, forskning, formidling. Hovedtemaer jeg vil ta opp: Styringsdialog Pengestrømmer Bygg Menneskelige

Detaljer

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Forskningsmeldingen Kuf-komiteens innstilling

Forskningsmeldingen Kuf-komiteens innstilling Forskningsmeldingen Kuf-komiteens innstilling Kuf-komiteens innstilling til Forskningsmeldingen ble offentliggjort 04.06.13. Saken skal debatteres i Stortinget 10.06.13. FFA har spilt inn egne skriftlige

Detaljer

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006 SAK 08/06 DEL OG RESULTATMÅL FOR 2006 Nedenfor følger forslag til resultatmål knyttet til de enkelte hovedmål og delmål for høgskolen. Det vises til tildelingsbrevet som er vedlagt orienteringssak 02.6

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Norsk forsknings- og innovasjonspolitikk utfordringer og strategier

Norsk forsknings- og innovasjonspolitikk utfordringer og strategier Norsk forsknings- og innovasjonspolitikk utfordringer og strategier Foredrag NTVA Bergen 13. november 2012 Tore Li, seniorrådgiver NHO Foto: Jo Michael Disposisjon Norsk forskning og innovasjon sett utenfra

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Utdanning og forskning

Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Utdanning og forskning Ja Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Vil Arbeiderpartiet fremme forslag om at offentlige innkjøp bør brukes mer aktivt for å fremme innovasjon i næringslivet i kommende storingsperiode?

Detaljer

Studenttingssak 18/08 Høring om Stjernø. Vedtak: Studenttinget NTNUs innspill til Stjernø-utvalgets innstilling

Studenttingssak 18/08 Høring om Stjernø. Vedtak: Studenttinget NTNUs innspill til Stjernø-utvalgets innstilling Studenttingssak 18/08 Høring om Stjernø Vedtak: s innspill til Stjernø-utvalgets innstilling Studenttinget anser de viktigste momentene i Stjernø-utvalgets innstilling for å være forslagene til strukturendringer

Detaljer

Styringsdokument Politisk dokument

Styringsdokument Politisk dokument Styringsdokument Politisk dokument Sist vedtatt 23. oktober 2013. 1 Automatisk begrunnelse ved karaktersetting. En karakter sier lite om hva studenten har gjort bra/dårlig i løpet av et semester. StorHk

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser

Detaljer

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013

Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013 Rundskriv Universiteter Høyskoler Private høyskoler Statens lånekasse for utdanning Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013 Støtteordningen gjennom

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 NMBU

Statsbudsjettet 2014 NMBU Statsbudsjettet 2014 NMBU Tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet Siri Margrethe Løksa Tildelingsbrev NMBU 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Formålet med tildelingsbrevet NMBUs budsjettramme

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Anders Hanneborg Divisjonsdirektør i Norges forskningsråd NSG-seminar 3. november 2010 Innhold Et blikk på finansiering av UH-sektoren

Detaljer

Meld. St. 18 (2014-2015) - HØRINGSSVAR

Meld. St. 18 (2014-2015) - HØRINGSSVAR KUF-komiteen Stortinget Vår sak nr: Arkivnr.: 011 Deres ref: Dato: 23/4-2015 Meld. St. 18 (2014-2015) - HØRINGSSVAR Norsk Tjenestemannslag (NTL) har følgende høringssvar til Konsentrasjon for kvalitet

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2011-2014. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2011-2014. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2011-2014 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Vedtatt av Studentparlamentet 10.12.2010 INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinspippene som StOr bygger sin politikk

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer