Skadevirkning av akutte oljesøl. Marint miljø. ft i. forurensningstilsyn. lisiaiflini3'i»f us oacauemt is UHUIUIEI.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skadevirkning av akutte oljesøl. Marint miljø. ft i. forurensningstilsyn. lisiaiflini3'i»f us oacauemt is UHUIUIEI."

Transkript

1 Skadevirkning av akutte oljesøl Marint miljø ft i Statens SFT forurensningstilsyn lisiaiflini3'i»f us oacauemt is UHUIUIEI niitifli MUS nåma

2 SFT-RAPPORT NR. 93:31 Statens forurensningstilsyn /Wn</rc.<siv I'h. KlOO L)i' >. 00:12 OSLO Kutitiinuln-ssi-: Slrttmsveion {Hi Trlrfim: :l-1 00 Ti-lrfax: 22 (17 «7 Ofl Utførende institusjon Cooperating Marine Scientists a.s. Oppdrugstukers prosjektansvarlig Kjell A. Moe Utgiver SI-T Kontaktperson SKT Kathrine Idas Avdeling i SI-T Oljevernavdelingen År Sidetall 1W 114 Prosjektet er finansiert av S1-T ISBN-nummer X2-7IS55-I7X 5 TA-iiummer 101'VI993 Sl-Ts kontrakt nummer 92/447 Forfatter(e) Moe, K.A.. Lystad. E.. Nesse, S. & Selvik. J.R. Tittel Skadevirkninger av akutte oljesol. Marint miljo Sammendrag l-oreliggende arbeide representerer en oversikt over og vurdering av miljoeffekter ved akutte oljesol. Biologiske effekter som resultat av akutt oljeforurensning kan i utgangspunktet hetraktes som et produkt av: - De rådende biofysiske forhold; forekomst og opptreden av orgunismer i tid og rom - Oljens skjebne i titl og rom - De respektive organismenes sarbarhel i helhellig. bestaixlsmessig forstiind for olje/oljederivater i et tilsvarende tredimensjonalt perspektiv Generelt synes det som hven enkelt oljesol har sin egen natur og dynamikk, bl.a. som folge av al fysiske, kjemiske og biologiske forhold aldri er de samme. 1 delte ligger det at resipientens egenskaper i mange tilfeller vil være overordnel den mengde olje som slippes ut. l-.eks. kan seiv et lite utslipp kan forårsake betydelige effekter. Ytterpunktene kan eksemplifiseres ved to oljesol i nyere tid. Kxxon Valde/. (\ i )H i )). hvur ea. 35 (KKl tonn olje ble sluppet ut i el delv is lukket.joomrade og forarsaket betydelige effekter. Kra Braer (1 W3 ble det sluppet ut iloimcll sa mye olje. men i et ipent havområde og pa el tidspunkt hvor tilstedev;erelsen av lette konsentrasjoner av miljokomponenter var hegrensel og de fysiske belingelsene gunstige ni.li.i. fordumpning og fortynning, l-orelitpige resultater viser at ttiil (ie('l'eka'iie»ai inegel begiensel. 4 emneord Marint miljo. ol e. niil oeffekter iisri>' VP

3 INNHOLD 1. SAMMENDRAG 1 2. INNLEDNING GRUNNLAG FOR VURDERINGER PRAKTISK TILNÆRMELSE 6 3. MARINT MILJØ FRIE VANNMASSER - ÅPENT HAV Temperatur og saltholdighet Strøm og belger Biologisk aktivitet IS - ISKANT FAST SUBSTRAT - KYST Fysiske forutsetninger og karakteristika Biologisk aktivitet OLJE; EGENSKAPER, PROSESSER OG SKJEBNE KJEMISK SAMMENSETNING OG EGENSKAPER Råoljer RafTincrte produkter FYSIKALSKE EGENSKAPER OLJE I VANN - VANN I OLJE Spredning oy drift Fordampning Løselighet Dispergering og nedblanding Emulsjonsdannelse Sedimentasjon Biodegradering/ Mikrobiell aktivitet Foto-oksidasjon OLJE I IS IS I OLJE OLJE PÅ STRAND UTSLIPP TIL DET MARINE MIUØ; KILDER OG MENGDER BIOLOGISKE EFFEKTER; AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER GENERELLE PROBLEMSTILLINGER OPFrAK OG GIFTIGHET INDIVID OG SAMFUNN BIOLOGISKE KFFEKTER; ERFARINGER OG DOKUMENTASJON FRIE VANNMASSER - ÅPENT HAV Planktonsamfunn Fiskeegg og larver Fiskeyngel og voksen fisk FAST SUBSTRAT - KYST Hardbunn Bløthunn Løsmassostrender Saltengcr SJØFUGL MARINE PATTEDYR J. Sel lival Oter Ishjørn 87

4 7. SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER AKVAKULTUR Matfiskoppdrett Settefiskproduksjon Skalldyranlegg FRILUFTSLIV 93 LITTERATUR 95 VEDLEGG: AKUTTE OUESØL I NORSKE FARVANN: EN OVERSIKT

5 L SAMMENDRAG Foreliggende arbeide representerer Del I av en oversikt over og vurdering av miljø effekter ved akutte oljesøl («State of the art»), belyst for henholdsvis marint og terrestrisk miljø. Arbeidet er utført på oppdrag av Statens forurensingstilsyn (SFT), Oljevernsvdelingen i Horten, med Cooperating Marine Scientists a.s. (marint miljø) og Jordforsk (terrestrisk miljø) som utførende institusjoner. For hvert av temaene er det utarbeidet selvstendige rapporter (jf. Haraldsen et al., 1993), bygget opp over et tilnærmet samsvarende mønster. Innenfor kontraktsrammen er det også utarbeidet separate forelesningshefler med utvalgte overhead. Alle refererte arbeider er lagt inn i en enkel database, utarbeidet etter mønster av Marin Ressurs Data Base (MRDB ), hvori inkludert frie søkemuligheter etter artiklenes / rapportenes tittel, forfatter, type søl og studerte temaer. S Hvilke erfaringer kan man så trekke mht. tidligere oljesøl og miljøeffekter? Har vi erfart virkelige «miljøkatastrofer» som følge av oljesøl; er det feks. nyanser mht. type eller mengde olje som slippes ut; hvilken betydning har feks. miljøets biofysiske egenskaper; og om enkeltindivider dør - hvilken betydning har dette for bestandene? /" Oljen kan forårsake akutte, skadelige effekter enten direkte som følge av oljens kjemotoksisitet, og / eller indirekte ved at organismer / eventuelt substrat blir dekket med olje og sentrale funksjoner som fotosyntese, næringsopptak, termoregulering eller naturlig adferd hemmes (y/re, mekanisk påvirkning). Et eksempel på det første er påvisningen av omfattende hjerneskader på sel i Prince William Sound etter Exxon Valdez sølet. Kollapsen av oterens pels og tap av isolasjonsevne som påvist fra den samme hendelsen er eksempel på det andre, mens flere strandingsepisoder har vist at bentosorganismer mister mobiliteten som følge av -tykke» lag med olje. Hvilke mekanismer som vil være -mest skadelige» er igjen en funksjon av oljens skjebne (aldringsprosesser) og de respektive komponentenes biologiske egenskaper og tilpasning til dpt marine miljø. Naturlig nok vil følsomheten variere fra art til art, fra organismegruppe til organismegruppe, og for de respektive utviklingstrinn. / Et oljesøl som strander kan i utgangspunktet betraktes som en punktbelastning i form av en akutt atres -gituasjon for plante- og dyrelivet som blir rammet. Avhengig av oljens aldringsprosser, som igjen vil være en funksjon av substratet, kan feks. olje som blandes inn i og gradvis lekker ut fra løsmassestronder representere en kronisk miljøbelastning. y Mtljøkomponentenes sårbarhet uttrykt ved -tilstedeværelse» kan betraktes som en nøkkelfaktor mhp. akutte effekter, dvs. sammenfallende opptreden i større eller mindre konsentrasjoner med skadelige oljekonsentrasjoner. Sjøfuglenes sårbarhet er et eksempel på delte, hvor seiv mindre søl har forårsaket betydelig individ-dødelighet når det har rammet aggregerte bestander. / Biologiske effekter er imidlertid ikke bare et spørsmål om nkutt dødolighet av enkeltindivider. Oljen kan endre sammen se tningen i marine organismesamfunn ved å forårsake øket dødelighet av en organismegruppe, som igjen kan forplante seg via økologiske interaksjoner til negative eller positive effekter på andre orgnnismegrupper. SiHc 1

6 S J Effektcne kan uttrykkes som en punktbelastning (effektfase), som avhengig av de respektive artenes gjenvekstspotensiale uttrykt ved bla. reproduksjonsstrategi, og biologisk kompleksitet, gradvis vil bygges opp igjen (restitusjonsfase). Utvikling til før-spill nivå har i enkelte tilfeller vist seg å ta lang tid (over 10 år for samfunn på bløtbunn), mens gjenveksten i enkelte sjøfuglbestander i Prince William Sound har vært estimert til ca. 50 år. (Sistnevnte forhold innebærer imidlertid at bestandene har normal hekkesuksses, noe de inntil 1992 ikke har hatt.) Generelt sett synes det som hvert enkelt uhell har sin egen natur og dynamikk. Dette har sin årsak i at fysiske, kjemiske og biologiske forhold aldri er de samme. Med relativt få hederlige untak, er fokuseringen på de mest dramatiske (synlige) akutte effekter et gjennomgående trekk i dokumentasjonsmaterialet. Langtidseffekter er i langt mindre grad studert. Dette er forståelig på bakgrunn av manglende grunnlagsinformasjon om miljøet som blir belastet, som oftest liten tid til å planlegge lokaltilpassede undersøkelser, liten kontroll med den faktiske oljeeksponeringen, og ikke minst at døde organismer hurtig brytes ned og gjør det vanskelig å påvise det reelle skadeomfanget. I tillegg vil effektene som påvist av den enkelte forsker også være avhengig av den selektive natur som vanligvis kjennetegner effektstudier etter miljøbelastning. Kan det så sammenstilles en enkel, enhetlig konklusjon, med angivelse av 1'vor skadelig et oljesøl egentlig er? Naturlig nok ikke. (Jf. Umberto Eco;... ethvert problem har en enkel løsning - men denne er som r<"*:*el gal.) Dette synes naturlig i forhold til mulige miljøkomponenter som kan rammes av skadelige oljekonsentrasjoncr, dvs. komponenter «at risk- i forhold til deres romlige og tidsmessige fordeling. I dette ligger det implisitt at resipientens egenskaper i mange tilfeller vil være overordnet den mengde olje som er sluppet ut; seiv et lite utslipp kan forårsake betydelige effekter og vice versa. Søldokumentasjonen mhp. skader på sjøfugl gir gode cksempler på dette. Forholdet kan ytterligere eksemplifiseres ved to større sø) i n>ere tid. Exxon Valdez (1989), hvor ca tonn olje ble sluppet ut i et delvis lukket sjøområde og forårsaket betydelige effekter. For enkelte bestander av feks. sjøfugl har det vært reist spørmål om de i det hele tatt vil kunne restitueres. Mens det fra Brær (1993) ble sluppet dobbelt så mye olje i et åpent havområde og på et tidspunkt hvor tilstedeværelse av tette konsentrasjoner av miljøkomponenter var begrenset. I dette tilfellet var både miljøbetingelsene (storm) og oljen av en karakter som resulterte i hurtig fordampning og fortynning av skadrlige konsentrasjoner. Foreløpige resultater viser at miljøeffektene i farvannct ved Shetland var meget begrense':. Spørsmålet om noen akutte olj i-utslipp historisk sett kan kategoriscres som -miljøkatastrofcr» må imidlertid forbli ubesvart. Begrepet er ikke forankret i den biologiske terminologien, og er både emosjonelt og politisk ladet. Skal solene gradcrcs etter effekter, må bla. forholdene etter Exxon Valdez sølet karakteriseres som dramatiske. I denne sammenhengen er det verdt å merke seg at miljøkomponenter som dør er å betrakte som reelle tap, sel/ om miljøet forøvrig etter en tid gjenreises til sammenlignbarc ni våe r. S»d* 2

7 2^ INNLEDNING Biologiske effekter som resultat av akutt oljeforurensning kan i utgangspunktet betraktes som et produkt av: / De rådende biofysiske forhold; forekomst og opptreden av organismer i tid og rom. / Oljens skjebne i tid og rom. De respektive organismenes sårbarhet i helhetlig, bestandsmessig forstand for olje / oljederivater i et tilsvarende tredimensjonalt perspektiv. Fig Mulige miljøeffekter av akutte oljesøl; en enkel skisse mhp. involverte faktorer og interaksjoner. I dette forholdet, forsøksvis skissert i fig. 2.1, ligger det innebygget et meget bredt spekter av fysiske, kjemiske og biologiske faktorer og prosesser, hver med interaktive relasjoner vis & vis de respektive årsaks - virkningsforhold. Kunnskapen kan på flere områder betraktes som betydelig, mens enkelte forhold utvilsomt er mangelfullt belyst. Det marine miljø - som resipient - er komplekst og i dynamisk forandring. Opparbeidelse av kunnskap om fordelingen av miljøkomponenter i tid og rom, samt dynamikken og betingelsene for disse, er ofte underlagt metodiske problemer. I tillegg kreves betydelige ressurser for å kunne oppnå en «tilfredstillende» oversikt og forståelse. Manglende kunnskap i sammenheng med akutte oljesøl kan banalt illustreres ved spørsmål i forhold til «hvor mange hadde man - hvor mange mistet man - hvor mange var igjen»? Forskning og undersøkelser vedrørende miljøeffekter av akutt oljeforurensning i marint miljø har pågått gjennom flere decennier både som laboratoriearbeider (se feks. FOH, 1984; Serigstad, 1991) og som studier i mesokosmos (se feks. Moore, 1985; Bokn, 1987; Grice & Reeve, 1982; Lowe & Pipe, 1986; Farke et al., 1985; Widdows et al., 1987). Flere kontrollerte og ukontrollerte utslipp er i tillegg fulgt opp med tildels svært omfattende miljøstudier i felt, hvori inkludert lilstøtcnde fagområder sem bla. kjemi og samfunn (se feks. Pikctty, 1981; Kleiven, 1990; Southward & Southward, 1978; Sergy & Blackall, 1987; Gcraci & Sl. Aubin, 1990; Sanders et al., 1980; Lein et al, 1991; Klungsøyr et al., 1991). Side 3

8 Samlet utgjør dokumentasjonsgrunnlaget i form av publikasjoner og rapporter et meget betydelig materiale. I denne sammenheng har det derfor vært nødvendig å gjøre visse begtensninger mht. prosjektets faglige og praktiske tilnærmelse GR UNNI A G FOR VURDERINGER 1 prinsippet kan man definere olje som organisk materiale med begrenset løselighet i vann. Som utgangspunkt for foreliggende vurdering er agens begrenset til petrogene hydrokarbonforbindelser eller mineralolje, dvs. hydrokarboner med opphav i fossilt materiale. I perioden utgjorde denne gruppen de kvantumsmessig største oljeutslipp i våre farvann (kap. 4.6). Forholder en seg til dags- og ukepressens beskrivelse av oljesøl og miljøeffekter, er det nærliggende å trekke slutningen at ethvert oljesøl - uansett størrelse - forårsaker ubotelig skade på miljøet; ordet «katastrofe» har åpenbart fått en utvidet betydning (jf. Arbeiderbladets forside av 7. januar 1993 i forbindelse med Braer havariet: «Håpet svinner for den grønne øya»). Befestelsen av en slik fortegnelse representerer ikke bare ubalansert fokusering på deler av miljøet og omfang av effektene, men også en vinkling som kan fjerne oppmerksomheten fra en helhetlig og faglig forsvarlig tilnærmelse. På sikt kan det feks. oppstå slitasjeeffekter (jf. «utidig rop på ulv), hvor både publikum, myndigheter og ikke minst fagmiljøet mister interessen utover den enkelte begivcnhet. Resultatet av dette kan feks. forplante seg til manglende oppmerksomhet i forhold til si tua sjon er som virkelig representerer hard miljøbelastning. Foreliggende tilnærmelse bygger på en strengt faglig vinkling, hvor miljøeffektene er relatert til grupper av organismer som likeverdige komponenter i det marine miljø. Som kildemateriale er det benyttet arbeider fra internasjonale tidskrifter, samt rapporter fra anerkjente institusjoner. Vesentlige deler av vår kunnskap om biologiske effekter av olje er ervervet gjennom forsøk under kontrollerte betingelser. Naturlig nok har mange av disse forholdt seg til relativt -enkle» konfliktmatriser, som oftest i form av forsøk på individnivå (doserespons forsøk). Langt sjcldnere or problemstillingene belyst i forhold til det naturlige mangfald av strukturercnde mekanismer som eksisterer in situ. Det er derfor rimelig å være varsom med å overføre resultater fra et uhell til feks. prediksjon av effekter ved eventuelt andre uhell / andre farvann. Dette gjelder naturlig nok også for resultatcr fra flerc laboratorie- og mesokosmosstudier, hvor vinklingen naturlig nok mangier t-t helhetlig, økologisk perspektiv. I foreliggende arbeid er denne type informasjon trukket frem som generelle betraktningcr, dvs. som understøttclse av den aktuelle søldokumentasjonen. Tilgjengelig so Idoku ment fisjonen varierer naturlig nok både i faglig kvalitet og spennvidde Flerc akutte oljesøl tr inege* godt beskrevet, både mht. dynamikken i sølet og effekter i miljøet (jf bla. Torrey Canyon, Bravo, Amoco Cadiz, Exxon Valdez). For enkelte søl kan det synes å ha forekommet en prioritering mhp. enkelte miljøkomponenter, mens «elvi* dynamikken i sølet er langt mindre diskutert (feks. Sfylis, Mercantil Marica). Dette vil nødvendigvis begrense mulighetenc mhp. en helhetlig forståelse ng vurdering av de respektive sølene. S>,i. i

9 Tab, 2.1. En oversikt over akutte oljesøl vurdert i forelirgende arbeid, med angivclse av kilde (opphav i kursiv, lokalitetsnavn i vanlig font), nr, sted, typ'* / mengde olje og miljøtype som ble rammet / studert i kildematerinlet. KILDE AR STE D TONN OI J E MIUØ Torrey Canyon 1967 Cornwall Froland Råolje Strand Florida 1969 Wcsi Falnioudi USA 500 Brenselsolje Strand Union 1969 SL Barbara kanalen, USA 11)000 Råolje Scl-Fisk-Hval lrini 1970 Stockholms skjærgard i ooo Fyringsolje Strand Arrow Bouchard Argo Merchant Drupa Tscsis Bravo Chedabuclo Bay Nova Scolia Buz/ards Bay, USA Nantucket, Rhode Island. USA Stavanecr Stix'kholni skja'relrd Hkoftsk, Nurds iivn 15 (XX) IXK) 1 IIK) Bunker C Brenselsolje Brenscloljc Råolje Ba-nseloljc Råolje Strand Strand Fisk Slrand-Fisk Strand-Fisk- Plankton Fi.sk-Fu ) Esso Bcrnicia 1978 Sulloui V oe, Shetland IK) B links r C Strand-Otcr Christos Bilas 1978 Wales < 200 Riolje Strand-Scl Antonio Gramsci 1979 Åla-id.Ovlcrsjivn Råolje Strand Bctcl^cuze 1979 Baritry Bay, Irland <0 (XX) Råolje Fisk Ixtoc \<P" Mexiavultcn 457 (XX) Rloljc Hav-Slrand Kurdistan ;'> Cahol slrcdcl. Nuva Suma 8(X> Brenscloljc Slrand-Scl Rexat Svord 1979 Cape OKI. 1 SA.im Hrvnseloljc Hval Gallk Stream 1979 llaiiuto* Brenscloljc Strand 1 Ikjcnl 1979 Varanger ukjent ukjent Fimi Stylis l'>k<> Skacerrak ukjent Rloljc Fu Bl Dttfmm 19KI HclecLind 1 (XX) Fyrine,sol c Strand K'lK'c Creek Dickinson Ba>iiu 984 1'IM British ('plunihia (i.ilumim Hjy. ISA HO Diesel Bensin Rloljc Strand Strand Ar, o Am horace 1985 Port Anceles USA 770 l T s H-s olje Slrand-Fuj;l-Fisk N;nm ris; I.OlltM.llU. ( SA 41 Rloljc Strand Oaidenud 1987 Nurdsiivn. Bulandet l (XX) Rlul C Fisk Mcrcanttl Mart\ a Bahta Tårat *u> Fwn Soruila Vatde: l'> SoKncMi* n AnLuklis Pnncc William Minil. Alaska. 1 SA Ak'MIII,l 420 '«) 15 (XX) 150 Diesel «K fynnesnljc Diesel K4i «lic r>nn>;sotje Strand Sel Amoco Cadiz 1978 Bretagne, Frankrike (K) Råolje Strand Fisk- Strjnd-Fisk-FueJ- Hval Sel Our Strand- FueJ Aritan 1992 Kunde 5() Brensclnlic Strand Fuc.1 Sul., r,

10 Vårt arbeid pretenderer ikke å gi en fullstendig, dyptpløyende analyse av akutt oljeforurensning - marint miljø. Til det er grunnlagsmaterialet for omfattende og rammebetingelsene for snevre. Grunnlagsmaterialet er derfor selektivt vurdert og gjengitt med bred pensel, hvor intensjonen har vært å belyse de store linjer i konfliktmatrisen. I de tilfeller hvor miljøets og komponentenes restitusjonsevne har vært belyst, er dette angitt. Utvalget av akutte sølsituasjoner vil derfor nødvendigvis ikke omfatte samtlige kjente sølsituasjoner, jf. tab. 2.2, men begrense seg til sølsituasjoner som har vært fulgt opp med biologiske undcrsøkels^r av mest mulig etterrettelig karakter. En oversikt over disse sølene er gitt i tab I Vtdlegg er det gitt en oversikt over akutte oljesøl i norske farvann, med angivelse av kilde, tid og sted, samt informasjon om biologiske undersøkelser og påviste eftekter. Tab En oversikt over større og mindre akutte oljesøl (større enn US gallons) på verdensbasis for perioden Etter Anon. (1993b). For kilde, mengde og sted for de respektive sølene vises til Anon. (1993). År Fartøyer Rørlcdninger Tankskip Petroleums installasjoner ? PRAKTISK TILNÆRMELSE Foreliggende arbeide representerer Del I av en oversikt over og vurdering av miljøeftekter ved akutte oljesøl («State of the art-), belyst for henholdsvis marint og terrestrisk miljø. Arbeidet er utført på oppdrag av Statens forurensingstilsyn (SFTt, Oljevernnvdelingen i Horten, med Cooperating Marine Scientists a.s. (marint miljø) og Jordforsk (terrestrisk miljø) som ulførende institusjoner. For hvert av temnene er det utarbeidet selvstendige rapporter (jf. Haraldsen et al, 1993), bygget opp over et tilnærmet samsvarende mønster. Innenfor kontraktsrammen er det også utarbeidet separate forelesningsheflor med utvalgte overhead-folicr (jf. Selvik & Moe, 1993). Alle refererte arbeider er lagt inn i en enkel database, utarbeidet etter mønster av Marin Ressurs Data Bnsc (MRDIVO). hvori inkludert frie søkemulighcter ilter artiklenes / rapportoncs tittel, forfaltrr, oljetype og studerte lemntr. Sul*, ri

11 a MARINT MILJØ Som system betraktet er havet uhyre komplekst, hvor hvert element - hver komponent til enhver tid har et innbyrdes avhengighetsforhold. Dette forholdet er samtidig i kontinuelig forandring. Gitte soneringer og gradienter eksisterer imidlertid som resultat av de fysiske betingelser på global, regional og lokal skala. I gtove trekk kan dette anskueliggjøres ved en enkel tredimensjonal tilnærmelse: " Fra de åpne vannmasser til fast substrat - fra åpent hav til fjordbotn Fra nord til syd - fra pol til tropene i/ Fra havbunnen til supralittoralen De respektive regimene, i form av betingelser for biologisk aktivitet, er i første rekke relatert til nøkkelfaktorer som saltholdighet og temperatur, tilstrekkelig tilgang på sollys og næring, vannmassenes horisontale og vertikale sirkulasjonsmønster, samt eventuelt egnet substrat. I dette forhold reflekteres også de habitatsmessige premissene for den enkelte arts tilpasning og overlevelse på kort og lang sikt FRIE VANNMASSER - ÅPENT HAV Havet er i prinsippet et sammenhengende system, hvor vannmassenes stabilitet og fordelingsmønster er betinget av egenskaper som sjøvannets tetth* t, samt ytre krefter som bla. vind og geofysiske krefter. Sjøvannets tetthet er igjen funksjon av temperatur og saltholdighet Temperatur og saltholdighet Som følge av solenergiens, og indirekte klimaets innflytelse på overflatetemperaturen, dannes i prinsippet et mønster med varmcre (og derfor Icttere) overflatelag over et kaldere (og tyngre) dypvann. Dette avspeiler energetisk sett en likevekt, som i praksis reduserer den vertikale omrøring av vannmassene. I dypere deler av vannsøylen er derfor geografiske forskjeller og sesongmessige fluktuasjoner i temperatur, saltholdighi-t og således tetthet, relativt små. BAde geografiske og sesongmessig variasjoner er naturlig nok mer markante i de øvre deler av vannsøylen. Ved midlere bredder opptrer et sprang i temperaturen, stabilt på dyp mellom 200 og m (termoklinen). Dette sjiktningsdypet avtar med økende bredder, samtidig som det skarpe spranget tidvis blir visket ut, I overflatelaget avtar tgennomsmttstemperaturen gradvis fra ca. 25 *C ved ekvator, ned mot + 2 'C nær polisen. De korrcsponderende saltholdighetsgradientene er noe mer komplekse, men gir sammen med tcmpcraturvariasjonen en tetthetsgradient i motsatt fase av temperaturfordelingen. I tempererte farvann resulterer den økende innstråling / tilførsel RV varme på ettervinteren ug våren i en heving av temperaturen i overflatevannet. Nær kyst eller i islagte områder kan det i samme periode tilføres ferskvann ved avrenning / avsmelting, og saltholdigheten i overflaten blir redusert. Samlet sett forstcrkes således de fysiske belingi.-iser for et stabilt overflatelag. Dette sesongpregede mønsteret er typisk for norske kystfarvann, og tilsvarer i praksis forutsetningene for og initiering av oppblomstringen av planteplankton. Sidr7

12 Strom ojj hoh^-r Vannmassincs storstill»* hi-vrgelsesmønster er i prinsippet styrt av solenergi, eller mer presist, dels forårsaket av endringer i tetthet som resuital av klimatiske forhold (- termohalin bevegelse;, dels som produkt av vindens innflytelse (- vindstress). Den termohaline bevegelse er i utgangspunktet vertikal (- Teks. dannelse av dypvann i polområdene), mens vindstresset i praksis er dominerende mhp. bevegelser i øvre deler av vannso>len (- ned til ca. 200 m dyp). På åpne havområder hvor vindene er stabile over tid [jf. celleteorien), gir dette seg utslag i tilsvarendo stabile overflatcstrømmer (jf. don Atlantiske gyre m. Golfstrømmen). 1 kystnære omrader vil imidlertid landskapets topografi ha betydelig innflytelse, og langs kysten er det svært ofte de landskapsmessige forholdcne som blir dominerende mht. de lokala vind- og strømretninger. I tillegg representerer tidevannet en faktor som kan, avhengig av periodisert, forsterke uller redusere den vinddrevne komponenten. Ved siden av bidrag til den horisontal drifl, er bølgedannelse. og størrelsen av disse, et produkt av vind hasl ighet, va ri gh et av vinden, samt avstanden fr a kyst målt i vindretningen. Bcdgri-nrrgirn f-r i denne sammenheng av stor betydning, ikke bare mht. blandingen ;>v ovirfiatehigi t og fordrlingen av planktuniske organismer, men også mht. nrdblanding av olje fra have.-rflau-n HitAfi^isk akt it itrt Som nnudrt innb-dr, r.g-vis r r f.rdf-lingf n a rna rini- organismer ikke homogen h verken i tid eller rom l)«th- ir -årlig frrmindrndr i trmpererte og kalde farvann, hvor mø n st i r et er kam'-.'( n-< rt vr d fvkk\ i- fr.nw ling rg --ln ng syklisitet. Ap ne og d> pr ha\ nmr.'nlir *-r, in*'il un ri tak av front system er og områder med opp^trømnmg iiipu.rlhiiiv. i:t>- pndukiive. n;ermere HU'r av biologisk produksjon har F i 11 npph.iv i dr k\ -tr,;ir-\ L-mnne h;t\ "Miradt w S,imm< nlignt t ni cd feks. produkjonen i ky stri a-r r f.ir\ ar.n i J.I 7 'io mg <' d.ur. rrpn-srnt* r produksjonen i ocean i ske vann rna-.-* r. a. n 1 r. 1- I ha mrs & I Ii;t;h---, \\i*2i Kur ka Id r farvann generelt Ijf. Qjo I ilsvarrndr 1. *>\,i\!.ir ; n duk-j- ;i-ratt r:r aud fallrinir t-rnprralur. Dette gjelder for-å vidt i g -.i!.-r w. X'! H i- i 1 akt i\ <\ > t n.ht. nedbr\. m ing av olje, men er delvis k^;np/n-. rt >. d bak*, r-. '.,-[.-],. *. -- tilj-.i nirn: til kal'!* i>nii:iwk(-r. IVjm.erpri'iJuk-, 1 ' ru :. d. a!** '< - n^.d'ni'i '!-» av ly-'turgi til organisk materiale via f<-ii>->titr-«\ IIT^HT i:r,,*ribii:.-t fur -.i <>g -i.ill atirit n bf.lngi-k aktivitet i det marine miljø I pr.tj-.-i- r*j.r,..i.; r. r. :'gi tir, \u! id. n.w kji mna-itotrufe mikroorganismcr, dit la\r-te tr.i:i < mi.a t,'\..i i drr. -:,,r':-e rianng-kji-den. Grovt forenkle! kan «Hinrnwihehgrn :.M!\.UI 1- f.t^l* «Mige tr..h-k t- r.ivårr hilraktrs som (lukser av energi fra pnma-rprcdii-. '.' r k.il- ri. *.,.\ ftu-t< irinik -rkondarprndusentrr (feks. /oopl.mikl'iji '< ' > 1. : : ; i ; i ir r. pia*tti : til jrid.it' nr '.urn fisk, fugl og marine patt.d\r A\l.tl!-* t!'. i.- :r., iiv 1. d-l ur. -. >;, - via r*.k r-bn-ll aktivitet feller spises direkte), i-t tt* n i \,r r,»«. b i, * M < r på hav bur. nen (lj r nn om nedbrytningen av avfnlutnifi rit- rt -i rk..i. '. - *i er i iif- a! r. nr, -lik.m di ---»' blir tilgjengelig for prima-rpri-ii) *J<I.JI*- J',I <b.',:n- mil* n -'uttis irkrl-n I ; rak-is er energiflyten uhyre kump'i k - '.g -.ir-nr.. i,,,i t. r>\ i r h\. rt rnk< \t! dd ir :t\ h< -i.gig av tilførsel av energi fra ;uu\rf tliit r,iv.'m!ji'. t! r.j j r» : i heidr -.i,*- i t;ne i\ -bt-tnig'-l -er ifig. li. 1, neste side). ' rirnarpr-'d'jk -; ri* n. r (,.,;r<.-. t t nm id <! t w!b pplv -ti' sjikt, dvs. i de øvre deler av vat-ri-o>!* n b-, r K -> i r»;-» n.r if-t r. kv t Lg lii a <-j['n tt holde et nr l to overskudd i rnrrgtb.ilaii-' " h'i i." > : - '.J:< 'I f - r i < [ ( ', li-.{. M- kr.r. r d.irinrlsr* av et sprangsjikt Siri*- H

13 (jf. kap ). Én oppblomstring (- vår) er karakteristisk for åpne farvann, mens det i feks. enkelte vestlandsfjorder og i Skagerrak) kan forekomme to produksjon sy kler. Oppblomstringen av planktonalger er gjerne etterfulgt av en tilsvarende vekst av dyreplanktonbestanden. Svært mange andre marine organismer er imidlertid også tilpasset næringspotensialet som ligger i denne syklisiteten; mange av de viktigste fiskeartene i tempererte og boreale farvann har gytetid og larvedrift i samspill med den suksessive veksten i planktonsamfunnet. Dette er anskueliggjort i tab. 3.I., neste side, ved en oversikt over gytetider for et utvalg av viktige fiskearter i norske farvann. Fig En skisse av den marine næringskjeden. Skissen gir et meget illustrativt bilde av kompleksiteten i det marine miljø, omfanget av involverte komponcnter, samt et utvalg av deres innbyrdes relasjoner. Etter Tait (1981). CMS /Moe/ 25. mars 1993 S!dp9

14 Tab Gyteperiodene hos et utvalg av viktige fiskearter i norske farvann. Gyting er angitt med * og * indikerer topp i gyteintensitet. Forekomst av larver er angitt med A. Skraveringene angir en antatt såtbarhetsperiode, basert på opptreden av egg og larver i øvre deler av pelagialet. Sårbarhetsperiode Art J F M A M J J A S O N D Geografisk område Referanse TORSK gyting larver * * A A A A A 62-7 l'n Bjørke et a!., 1991 FEI gyting larver w * A A A A 58-71"N Anon. 1978; Bjørke et al HYSE gyting larver * A A A A A 58-74'N Anon., 1978; Bjørke et al., 1991 SILD VAKGYTKR gyting larver A A A 62-7 l'n Øiestad, 1990; Fossum & Øiestad, 1992; Bjørke & Sætre, 1990 SILD IKISTUYTKII gyting larver A A A A A A A A A 51-60'N Anon., 1978, Bjørke & Snetre, 1990 MAKRELL Byting larver A A A A 53-62'N Bakken et al., 1987; Iversen, 1991 OYEPÅL gyting larver A A A A N Anon., 1978; Bjørke et al., 1988 Ti mis gyting larver A A A A A A A A A N Pelhon. 1985; Bjørke et al., 1991 gyting larver A A A A A 50-56'N Anon,, 1978; l.icwes, 1984 Side 10

15 3.2. IS - ISKANT Isen dekker ca x IO 6 km 2 av det antarktiske havet i sør, og ca x IO 6 km 2 av arktiske sjøområder i nord (Sakshaug & Skjoldal, 1989). Minimumsverdiene representerer permanent isdekkede områder (fler-års is), mens differansen gir uttrykk for sesongmessige fluktuasjoner av isens utbredclse (dvs. et-års is). Generelt er maksimamsutbredelsen knyttet til tidlig vår, minimumsutbredelsen til tidlig høst. De biologiske prosesser ved iskanten er særegne og markante. Miljøet kan betraktes som et eget økosystem, kjennetegnet ved bla. hurtig vekst hver vår / sommer, korte næringskjeder hvor oiganismene på de laveste trofiske ntvåer er representert ved få arter, høyt antall organisrner og stor biomasse. Grunnlaget for produksjonen i iskantområder er tuftet på algesamfunn, henholdsvis isalger (i hovedsak pennate diatomder) og planktonalger (overveiende sentriske diatoméer og flagellater). Produksjonsmessig er plantoniske alger klart de viktigste, hvor de i arktis står for over 97% av den totale primærproduksjon (Sakshaug & Skjoldal, 1989). Oppblomstringen styres av havisen og avsmeltingen av denne mhp. dannelre av stabilt overflatelag (Syversen, 1991; Sakshaug et al. t 1992). I praksis innebærer dette at våroppblomstringen følger iskanten, ut i et km bredt belte, etterhvert som denne trekker seg tilbake (fig. 3.2.). Organisrner på høyere trofiske nivåer, representert ved feks. fugl og marine pattedyr (sel og isbjørn), er periodevis nært knyttet til iskanten. Fordelingen er imidlertid flekkvis og for flere områder / perioder av året lite kjent. N > 5 tsyy/yjvy///yyy/y/å^/yyyz/yynyyj Zrm^ 1 Wk-.t av pin nu- plank ton for blomstring 2 Jskantblomstring 3 I>j.pt klorofyll - maksimum rtlcr blomstring \ SwlimcnU-nnK HV planteplankton.1 (MlKntrnft OMTiliiU-lnfc 6 Ovcrvinlret djreplnnklon vandrar mot overflaten 7 I>>ri'pliinkUin Ry ler H Vekst ug utvikling nv rn ny generasjon dyreplankton 9 l^odde pa na'nn^svnndnnt» Kii* 3 2 Idealisert skisse av suksp-sjonsmønstrret i iskantoppblomstringrn. Etter HyvcrtM-n 1199» \ Sid.- 1 1

16 3.3. FAST SUBSTRAT - KYST Fysiske forutsetninger og karakteristika Geografiske, topografiske og klimatiske forhold utgjør sentrale fysiske rammebetingelser for økosystemer assosiert med marine strandområder. I tempererte og boreale områder reflekteres dette i et meget variert miljø med flerc øl.ologiske gradienter, tradisjonelt gjenkjennelig i soneringer fra nord til syd, fra ytterkyst til fjordbotn og i forhold til vannstandsnivå. Forskjeiler i lystilgang og temperatur forplanter seg i første rekke til tidsvinduet for oppstart og varighet av produksjonssyklene, men generelt også til organismenes vekstrater (jf. tesen om «langsom vekst - lang livslengde» for kalde farvann). Den vertikale utbredelsen av organismer i fjæra, uttrykt i form av vegetasjonssoner (jf. fig. 3.5), er bla. påvirket av forskjellen mellom høyvann og lavvann (tidevannsamplituden). Tidevannsbølgen blir nødvendigivis påvirket av «lokal» topografi, og viser derfor ikke et entydig geografisk mønster. I norske farvann er tidevannsforskjellen høyest i nord (ca. 2,5 m ved Vardø), gradvis avtagende til Egersund, og med liten amplitude i Skagerrak (0,2-0,3 m) (fig. 3.3). I forhold til vannstandsnivå kan strandbiotopene kategoriseres i tre hovedsoner: / Supralittoral sone, som omfatter saltvannspåvirkede biotoper over øvre tidevannsnivå. / Littoralsonen, eller tidevannssonen, dvs. biotopene mellom øvre og nedre tidevannsnivå. S Sublittoral sone, representert ved miljøet under lawannssnivå, som i praksis kan betraktes som en naturlig fortsettelse av miljøet i tidevannssonen. -Skagerrak S-VesUajulit N-Veiilanilc^ Noni]md Troms Kinnm. Kig Midlerc høy- (M.H-W.) og lavvann (M L-VV.) ved ulvalgle målcstasjonrr langs norskekysten. N og S angir hhv. nipp og spring, mens 0-nivået markerer mirmrre vnnnstand. Dala fra Den norske los (1986). Etter Lein et at. (1992). Vind- og hølgcrksponering, samt sjøvannets bevegelsesmønster og fersk va nn 5- påvirkning er sentrale fak torer i forhold til den økologiske soneringen fra ytterkyst til S..U- V2

17 fjordbotn. Det typiske mønster kan beskrives som bølgeeksponerte babitater ved ytterkyst, med gradvis avtagende eksponering og saltboldighet mot fjordbotn. Substratet, som dominerende og strukturerende faktor, utgjør et naturlig og viktig element under ovenstående inndeling: / Hardbunnssubstrat, representert ved strandberg (klipper, svaberg, ^lattskurt berg, o!.), utgjør klart den dominerende strandtypen langs norskekysten (fig. 3.4.). / Bløtbunn- løsmasseslrender, representert ved partikulært substrat, er utbredt innenfor alle deler av de ovennevnte soner. Fig Fordeling av strandtypc på ulike kystavsnitt fru Hordaland til Vestfinnmark. Tallverdiane angir henholdsvi.s: ] Sva; 2 - Blokk, sand, grus; 3 Leire; 4 - Klippe. Ktter Klokk et al. (1985). Sammensctningen uv partikulært substrat i det marino miljø vil være en funksjon nv biologisk produksjon i vnnnsøylen og tilførsel av uorganisk materiale, samt transportbtftingclscr og egenskaper ved de respektive partiklene. Generelt er sedimentasjonen gitt av to faktoren /.Strøm og bølgebetingelsene, hvor den horisontale ^trømhnstigheten og stabilitet (varighet) vil være nv betydning for selve tranvporu-n. Partikkelstørrelsen, som ved siden nv materialets tetlhet, vil være avgjørende for hvor lenge partiklene holdes suspendert Dette innebærer at substratet i strømnkc og bølgci-k 1 * panerte områder vil bestå nv overveiende grovkornet materiale som *and og grus, mens substratet i beskyttede områder overveiende vil ha et høyerc innhold av mit / leire, inrnt organisk materiale. Side 13

18 Som et produkt av ovenstående fysiske faktorer, må kystlinjen seiv inncnfor svært begrensete områder ikke betraktes som enhemig, men mer som en mosaikk av flere biotoper og økosystemer (jf. kartleggingsarbeider av fjæresamfunn på hardbunn, feks. Sjøtun & Lein (1991); Lein et al. (1992); Oug et al. (1992), og den etterhvert landsdekkende kartleggingen av botaniske havstrandlokaliteter, feks. Elven et al. (1988a-d); Kristiansen (1988a; b); Holten et at. (1986a; b) og Lundberg (1989; 1992)) Biologisk aktivitet Strandmiljøet er produktivt, produksjonen i enkelte tareskogsområder kan nå et nivå på g C m^ pr. år (Barnes & Hughes, 1982). Foruten en mangfoldig flora og fauna av stabilt tilstedeværende arter (60-70 arter er feks. påvist ved ruteanalyser av hardbunnsfjæra i Hordaland - Finnmark (Lein et al., 1992)), representerer også strandbiotopene viktige oppvekstområder for arter med pelagisk levesett. Nord-scr gradienten er i utgangspunktet av mindre betydning mhp. fordeling og opptreden av marine organismer i strandmiljøet (Barnes & Hughes, 1982). Likevel finnes det en rekke mer eller mindre typiske arter med henholdsvis serlig- eller nordlig utbredelsesområde som vil være karakteristisk for de respektive geografiske regionene. Langs norskekysten kan det feks. være arter som ikke forekommer i Skagerrak (bla. sauetang, Pelvetia canaliculata), mens forekomstene :iv arter som albuskjell, Patella spp., avlar mot nord (Lein et al., 1992). Den klassiske vertikale inndeling av stranda, kan i biologisk sammenhong illustreres ved følgende forhold: / Supralittoralen utgjør den økologiske overgangssonen mellom hav og land, hvor individtilpasningcn viser likhetstrekk med både det marine miljø og det terrestre økosystemet innenfor. På hardbunn dominerer ofte Verrucarta spp. (svarthek). / Littoralsamfunnene karakter i se-es ved store svingninger mht. tem pc ra l ur, oversvømmclse og tørke. Organismene er derfor relativt hardføre. Samfunnene på hardhunn er ofte dominert av få arter, feks. Fucus spp., som ved sin tilstedeværelse danner fysiske strukturer som igjen bestemmer fnrdelingen av andre planter og dyr. Over tid, og særlig i modenit eksponerte til bcskyttede områder, fr samfunn i littoral sonen å betrakte som relativt stabile. S Sublitfnrale biotoper er ikke utsatt for de samme svingninger i temperatur og tidevann. I våre farvann er sam fun ne ne dominert av de store taren rt one (Lamina ria spp.), som til tross for sin størrelse viser de simmc populasjonsvckslingsrater som tangartenc (fucoidene) i littorahonen. Undervannsenger, dominert av karplanter (bla. ålegress, '/.ost v ra -pp ', ulgjor en produktiv variant av biølbunnssamfunn i sublittnralen. Den lokale bølgepåvirkning *T imidlertid en «vgjøremje faktor for hulke ;irt«r sum opptrer i He ulike soner fr a ytterkyst til fjordbotn, (i ra den av hølgcpavirkning reflektere» således også i artsmangfoldet, hvor feks. arl^antallct i hardbunnsfyrr.i oker med nvtagendc eksponeringsgrad <l.ein rt al, IlWii. 1 fig 'A 5. IT det gitt en illu-.tr.i'-imi over hvordan enkelt»? organismer dominerer i forhold til bolgeekspnnering I tillegg til den tradisjonelle tredimensjonale soneringsskalu, vil fordelin^en bade pa arts- og samfunnsnivå definitivt virre påvirket nv den lokale topografien mhp t\pe substrat. Dette reflekteros i fordelmgen og uthredelsen av marine organismesamfunn Lings iiorskrkymcn; mrllom 38 og.w? av den totale kystlinjen * r di mun rt av grisctang på inlcrmcdiiitt eksponerte hardbunnsernråder (Sjøtun & Lem. l!+*ti» SiiUenger, utgjør en egen type løsmasm-strender Kt karakteristisk trekk ved df-mbiotoprne <r at plantane seiv bidrar sterkt til å binde *armm-n og struktur» re -ubstr.hf t *i -i- I 4

19 Fig Illustrasjon av fordeling av dominerende planter og dyr hardbunn i forhold til varierende grad av bølgepåvirkning. Etter Tait (1980) I motsetning til hardbunn, kan bløtbunnsmiljøet betrakies som todimensjonalt, dvs. at organismer lever både oppe på (epifauna) og i substratet (infauna). Levevilkårene vil således være bestemt av de fysiske og kjemiske egenskapene og karakteristiska på substrato vedla ten og i selve substratet. Eksponeringsgraden reflekteres også i forhold til biologisk aktivitet. På eksponerte lokaliteter, som ofle blir utsatt for omveltning og forstyrrelse, er floraen og faunaen begrenset (Hlackman & Law, 1980). Mer stabile og diverse samfunn utvikles gjerne på mer beskyttede lokaliteter, hvor forholdene ligger tilrette for bla. divers fauna av muslinger, samt et betydelig innslag av fler- {Polychaeta spp.) og fåbørstemark [Oligochaeta spp). På en tidevannsflate kan den stedbundne faunaen ofle bestå av få arter, men hvor enkelte arter kan opptre i store tettheter (Leinaas & Christie, 1991). Pr f~"/ t" j r-'»g. 3 6 Vcrtikalsnitt som illustrasjon på opptreden og forekomst av infaunn i sediment i grunne områder. Etter Hu mi-» & Hughes (1982) SwV IS

20 . QUE: EGENSKAPER, PR(J_S_ESSm_ OG SKJEBNE Petrogene hydrokurbonforbindelscr er dan net av organisk materiale (døde organismer, detritus, etc.) som ble avsatt på havbunnen for opptil flere hundre mill. år siden. Materialet ble gradvis brutt ned, hovcdsakelig til karbon diov i og vann, ved mikrobiell aktivitet. Restene av det organiske materialet (inkl...' terierestene) ble etterhvert begravet av annet nedfall (uorganiske partiklcr, etc.x >. avsetningslagene beveget seg således stadig dypere ned = havbunnen. Kttersom tryk. ^ temperatur økte, ble se di men tene om dan net til faste bergarter (diagenese),.icns det organiske materialet samtidig gjennomgikk en gradvis omdanning til petroleum (katagenese). I de tilfeller temperaturen oversteg en gitt grense, ble det i stedet for petroleumsprodukter dannet kulist offer KJEMISK SAMMENSETN1NG OG EGENSKAPER Petrogene hydrokarboner repi esenterer et mangfold av rette-, forgrcnete og sykliske kjeder, generelt inndelt i molekylære hovedgrupper som alifatiske, alisykliske og aromatiske hydrokarboner. (KOH, 198-i; Daling, 1991; Palmork, 1991; Aareskjold, 1992; Daling & Hrandvik. 199U. Paraffinene 'alifatiske hydrokarboner) kjennetegnes ved deres kjedeformete struktur, enten som rettkjedeie n-(nor rna ljnlka rier, oller som kjed ete molekyler med sideforgreninger (iso-alkaner). Som mettede forbindelser er paraftinene kjemisk stabile s tofler, og representerer henholdsvis gasser (ved mindre enn 5 karbonatomer), væsker f ved fj - Ifi karbonatomer) og "fast- stoff/ voks ved mer enn 17 karbonatomer). Naftener (eller alisykliske hydrokarboner) er betegnelse for paraffiner med en eller flere ringstrukturcr tcyclo-alkaner / cyclo paraffineri, og representerer bade mettede og u mettede forbinde Uer I råoljer er det im i die rt id en slerk dominans av mettede forbindelser. Aromatene (aromatiske hydrokarboner) representerer hydrokarboner som innholder minst en ringformet struktur med r> karbonatomer A dobbeltbindinger (benzen). Den onkleste aromatiske forbindelsen or benzen.seiv, rmn også Here ringer kan være knyttet sammen slik som naftalen, fenantren eller beri/.o(a)pyrenc. Korbindelser med 3 ffenantrenj eller flere ben/en ringer danner polysykliske aromatiske hydrokarboncr (PAH) Til tross for et høvt (' H forhold, er konfigurasjonen med henzenringcr kjemisk meget stabil Rånljrr Ved siden av tie -rene- h>dn>karln>ner ( inneholder r.wlje komponenter med vanerende innhold av nitrogen. >\o\el og ok^w;. ri inso fnrbindebirl, samt innslag av ulike metallrr -.urn vanadium og nikki I Afaltener og resmer tilhører gmppen SSO forhimlt-ui-r, ni» n representerer kjemisk sett mindre veldefinerte koriipnntntrr Asfalterter rr makromolekyler fmolvekt over 1 201)), og defmeres som forbinili-ncr som if ulø*.ehge i penlaii, heptan, hexan, osv. Rosiner defineres som forbindelser vom i r ulydig»? i propan MoU-ks UtørreUen varierer over et.«terre spekter, og kan h.i innsbig av oksida-jonsprodukter som fek«karbokssylsyrer. Begge grupper kjennelegne* ved lave fordampningxrater og lav lømdighet. samt en rehitiv høy grad av kji mi>k Mnlnlidt Side»«

21 Den innbyrdes fordelingen av hydrokarbonkomponentene og den eksakte sammensctning av réolje varierer ikke bare mellom ulike oljefelt, men også mellom ulike formasjoner / deler av samme b,onn (Whittle et al., 1982). Generelt tilsvarer komponentfordelingen 50-95% paraffiner, naftener og aromater, samt varierende mengder NSO-forbindelser (Daling 1991; Palmork, 1991; Daling & Brandvik, 1991). Enkelte råoljer har et høyt innhold av tungt nedbrytbare aromatiske forbindelser (feks. olje fra russiske feiter), mens mer flyktige fraksjoner (paraffiner og naftener) dominerer oljetyper fra sentrale nordsjøområder (FOH, 1984; Daling & Brandvik, 1991). Fig angir den fraksjonsmessige sammensetningen av en råolje. C-Atoms c 5 C n C ] C 3 c i4 C)? C 13~~ c 25 C 26 C 35 C 3S C 50 ttc ICO *.i...» P. C Fig Sammensetning og fordeling av ulike typer hydrokarboner i en -typiskråolje. Ktter Bestougeff (1967) Raffinerte produkter Råoljer anvendes sjelden direkte, men destilleres og raffineres til en rekke komponcnter / produkler som feks. drivstoff/ brenseloljer, råstoffcr for petrokjemisk industri, asfalt, etc. I destillcrings- og raffineringssproscssenc kan de ulike hydrokarbonfraksjonene akilles i kollonncr, enkelte komponentcr kan splittes opp ved oppvarming og ved hjelp av katalysalorcr (termisk og katalytisk -cracking-), i tillegg til at kjemikalicr kan tilsettes for A gi slutlprodukter med utvalgte egenskaper. De foredletc produktcne er derfor langt mer kjemisk spesifisert enn råoljer. Dette gjenspeile» i bla. kortcro kokepunktsintcrvaller og mindre variable tettheter og egenvekter. Raffinerte produkter må imirilertid fremdcles betrakte» som meget komplekse, jf. de respektive fraksjonsfordclinger som vist i tab 4 1 og 4.2.

22 Tab Hydrokarboner i råolje. Relativ hydrokarbonfordeling (vekt %) i ulikd oljetyper. Etter Aareskjold (1992). Typebetegnelse Råolje* Diesel (C13.18) Tung fyr.olje (C19.25) Smereolje (C26-40) Paraffiner Naftener Aromater 31,7 32,1 36,2 31,0 40,0 29,0 20,0 34,0 46,0 10,9 38,4 50,7 * Gjennomsnitt av et utvalg på 541 råoljer FYSIKALSKE EGENSKAPER Råolje og petroleumsprodukter karakteriseres ofte ved parametre som egenvekt, viskositet, størkningspunkt og kokepunktsintervall. Disse parametrene beskriver samtidig oljens / produktenes fysikalske egenskaper, og gjenspeiler til en viss grad også den kjemiske sammensetningen. Råoljers egenvekt (d) varierer mellom 0,79 og 1,0, dvs. lettere enn sjøvann (d- 1,03). Oljens innhold av tyngre fraksjoner (- høyere karhontall enn C15), samt resiner, asfaltener, er av stor betydning for oljens fysiske egenskaper mht. til viskositet (flyteegenskaper). Viskositeten øker med fallende temperatur, og tilsier at olje under arktiske forhold vil være relativt seigtflytende. / Størkningspunktet angir ved hvilken temperatur oljen stivner (dvs. tjæredannelse), som i råoljer varierer mellom C C (Palmork, 1991). Kokepunktsintervallet gir samlet sett et bilde av oljens / produktets komponentinnhold og sammensetning. Intervallene er naturlig nok økende for fraksjoner med stigende karbontall, og ligger for feks. smøringsoljer i området 310 C C eller høyere itab. 4,2). Analyser av kokepunktsintervallet inngår i det tradisjonelle oljebudsjettet, bla. mhp. estimator for fordampningsrater og derav oljfns kvetid på sjøen. Tab Hydrokarbonfraksjoner (1992), Zahlsen & Nilsen (1991). en råolje. Elter Clark (1989). Aareskjold Komponenter Molekyl str. Kokopkt int. Kvantitet (ant. C-ntomer) ( C) (volum T<) f.pg (petr. KUM) Bensiner Krrosiner U DieHtflettc fyrinuso Ijcr IO Tunpe fyrinjjgoljirr 20* * 10 Smøreoljer * 20 Ke^l (vokv bitumen ) W

23 4.3. OLJE I VANN - VANN I OLJE Olje som frigjøres i vannmassene vil umiddelbart inngå i en serie prosesser som vil forandre oljens kjemiske og fysikalske egenskaper og sammensetning. Disse forvitrings- eller aldringsprosessene vil samtidig være av signifikant betydning for marine organismers eksponering for og respons på et oljesøl (fig. 4.2). Både omfanget og intensiteten av de ulike forvitringsprosessene er samtidig et interaktivt samspill mellom de til enhver tid rådende fysiske forhold i resipienten. Heri ligger det implisitt at oljens aldringsprosesser foregår vesentlig raskere i farvann med høy temperatur og sterkt sollys, enn i områder med lave temperaturer og lite sollys. Estimater mhp. de forskjellige prosessenes relative omfang er presentert i fig Fig Oljens skjebne i marint milja og mulig innvirkning på marine organismen Ktter Daling (1990). Fig 4 3 Antatt tidsforltfp og rrlntiv omfang av ulike prosesser som påvirkcr rt oljesøl Kiler Clark < 1989). Sid* 19

24 Spredning og drift Et oljesol vil som funksjon av egen vekt og flyteegenskaper umiddelbart spre seg på havoverflaten over et gitt område. (Dette forutsetter naturlig nok at oljens egenvekt er lavere enn sjøvannets. Ved titnærmet lik egenvekt kan forløpet vise seg tilsvarcn'le som ved Elena V havariet, hvor den tunge brenseloljen fløt like under vannoverflaten ca. 0,8-1 km far den kom til overflaten (Blackman & Law, 1980)). Fra råolje vil det i utslippets randområder raskt dannes en tynn (0,5-1,0 pm) oljefilm («blueshine»), hovedsaklig bestående av paraffiner. Avhengig av egenskapene til den respektive oljetypen, vil tykkelsen på selve oljeflaket vil ligge i størrelsesorden 0,1-3 mm (Sakshaug et al., 1992). Dette forholdet vil nødvendigvis være i dynamisk forandring, ettersom aldringsprosessene og de fysiske forholdene utvikler / endrer seg. Den videre horisontale drift er en funksjon av strøm, vind og jordrotasjonen. Som en generell tilnærmelse for drift på åpent hav, kan transporthastigheten anslås som 3% av vindhastigheten, mens flakets drivretning tilsvarer ca. 15 avbøyning til høyre for vindretningen (nordlig halvkule). Ved drift i kystnære farvann, vil den lokale strøm og landskapets topografi ha betydelig innvirkning på disse anslagene (Moe, 1990) Fordampning Fordampn ; -g innebærer tap av de letteste og mest flyktige komponenter til atmosfæren. Naturlig nok er fordampningsraten bestemt av temperatur og vindstress / bølgeforhold, samt oljens kjemiske sammensetning. Etterhvert som de letteste komponentene fordamper vil oljeflakets tetthet og viskositet øke, samtidig som flammepunktet heves. Cj - C4 fraksjonene representerer gasser som vil fordampe nærmest umiddelbart etter et utslipp. Høye fordampningsrater er anslått også for de lettløsclige væskefraksjonene (C4 - Cio), komponenter med lavere karbontall enn Cs antas feks. å fordampe i løpet av få timer (Sakshaug et al., 1992). For Ekofisk råolje, vil ca. 70% av fordampningen forega i løpet av de første 24 timene etter utslippet (fig. 4.4). Så og si alle de letteste komponenter vil være fordampet i løpet av de første 4 døgnene, og for en typisk Nordsjøolje representerer da gjenværende mengde olje på havet mellom 40 og 60^ av de opprinnelige oljemengder (FOH, 1984) DAMPET IAE0SAI0BIE EKSPPilf.UM UBSfBVASJOMR I HA traiouibusm'.gl'j OBSlRVASJOftER f BA (Sl! (OBSCK PA IR0VS0E I AKE I SIUUURH RtSUIAllR GN Fig I 4 Forda mpningskurvir for F.kofi'k råolje Kiler FOH (I9S11 Si.ii jn

Olje egenskaper på sjø og land

Olje egenskaper på sjø og land Olje egenskaper på sjø og land WWF Ren Kyst kurs Tromsø Oktober 2012 Irene Andreassen SINTEF Materialer og kjemi Marin miljøteknologi Teknologi for et bedre samfunn 1 Hvem er jeg? Irene Andreassen Vært

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

BERESKAPSAVDELINGEN 1. Miljø og virkning. Oljens egenskaper Olje i marint miljø

BERESKAPSAVDELINGEN 1. Miljø og virkning. Oljens egenskaper Olje i marint miljø BERESKAPSAVDELINGEN 1 Miljø og virkning Hva er olje? Oljens egenskaper Olje i marint miljø Hva er olje? For flere hundre millioner år siden ble rester etter døde planter og dyr fra urtiden utsatt for et

Detaljer

Tilgjengelig oljevernutstyr på Engia

Tilgjengelig oljevernutstyr på Engia Tilgjengelig oljevernutstyr på Engia Her er en oversikt over utstyret som er /lgjengelig på øya. Det meste ligger i lagret nordøst på øya, men dere finner også noe på angi< sted se skisse under. Ta med

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Variasjon i norske terrestre systemer I

Variasjon i norske terrestre systemer I Rune H. Økland Variasjon i norske terrestre systemer I Regional variasjon Variasjon i naturen Kontinuerlig eller diskontinuerlig? To hovedsyn gjennom 1900-tallet De fleste mener nån at variasjonen i naturen

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN INTERN TOKTRAPPORT

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN INTERN TOKTRAPPORT IT II-92 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN INTERN TOKTRAPPORT Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell: "G.M. Dannevig" 4.- 11. september 1991 Sørlandskysten mellom Arendal og Flekkefjord

Detaljer

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt. FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske

Detaljer

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger Havet spirer! Hver vår ser vi det samme i kystvannet. Fjorder og viker blir grumsete og etter hvert melkegrønne. Hva kommer det av. Er det farlig, er det

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Vann som økosystem Hvorfor?

Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan Colman, Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman, Økosystemer Hva er det som definerer et økosystem? Energi og næringskjede, diversitet/mangfold, økologiske interaksjoner,

Detaljer

International Produced Water Conference, oktober 2007, St. John s Canada Environmental Risks and Advances in Mitigation Technologies

International Produced Water Conference, oktober 2007, St. John s Canada Environmental Risks and Advances in Mitigation Technologies International Produced Water Conference, oktober 2007, St. John s Canada Environmental Risks and Advances in Mitigation Technologies Kort oversikt Torgeir Bakke og Ingunn Nilssen Tid: 17-18 oktober Sted:

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Typologi. - Kystvann STATUS

Typologi. - Kystvann STATUS Typologi - Kystvann STATUS 10. februar 2012 1 TYPOLOGI Grunnleggende prinsipp innen vanndirektivet er teorien om at Fysiske og kjemiske (saltholdighet) faktorer setter rammen for hva slags biologisk liv

Detaljer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Konsentrasjonen av partikler oppover i vannmassene og utover deponiområdet er så lave at det ikke har effekt på marint liv. NIVA rapport

Detaljer

Akutt forurensning - oljevernberedskap Hilde Dolva

Akutt forurensning - oljevernberedskap Hilde Dolva Akutt forurensning - oljevernberedskap Hilde Dolva Innhold Kystverket og oppgaver Full City aksjonen Oljes egenskaper og skjebne Olje og marine organismer Miljøundersøkelser Kystverkets hovedkontor Kystdirektør

Detaljer

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden.

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Sist endret: 04-11-2014 Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Astronomisk tidevann Det astronomiske tidevannet er

Detaljer

Årsrapport ytre miljø 2006

Årsrapport ytre miljø 2006 Årsrapport ytre miljø 26 Innledning Petoro forvalter statens eierinteresser gjennom SDØE på de fleste felt på norsk sokkel. SDØE sin eierandel i felt på norsk sokkel er blitt noe redusert gjennom nedsalg

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O FAKTQ)Y : F/F "G.O.Sars" AVGANG : Troms@, 10. juli 1977 ANKOMST: Bergen, 27. juli 1977 OMRADE : FORMAL : Barentshavet Kartlegge utbredelse og mengde av lodde. PERSONELL: A. Aglen, T. Antonsen, L. Askeland,

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Effekter av olje på dyr og natur. Anne Christine Parborg Fiskebøl, 30.august 2009 acparborg@wwf.no

Effekter av olje på dyr og natur. Anne Christine Parborg Fiskebøl, 30.august 2009 acparborg@wwf.no Effekter av olje på dyr og natur Anne Christine Parborg Fiskebøl, 30.august 2009 acparborg@wwf.no 1 Effekten av oljen avhenger av: Sårbarhet Oljemengde Oljetype, oljens egenskaper Vær Årstid... og mange

Detaljer

Sjødeponi økologisk levedyktig løsning?

Sjødeponi økologisk levedyktig løsning? Sjødeponi økologisk levedyktig løsning? Torgeir Bakke NIVA F. Moy SERPENT MAREAN Problemstilling Sjødeponering av gruveavgang, Ikke strandkantdeponi, ikke forurenset sediment Gruveindustrien har behov

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Fiskesymposiet 2008. Stabile nitrogen og karbon-isotoper som hjelpemiddel til å avdekke fiskens ernæring og trofisk posisjon. Sigurd Rognerud, NIVA

Fiskesymposiet 2008. Stabile nitrogen og karbon-isotoper som hjelpemiddel til å avdekke fiskens ernæring og trofisk posisjon. Sigurd Rognerud, NIVA Fiskesymposiet 2008 Stabile nitrogen og karbon-isotoper som hjelpemiddel til å avdekke fiskens ernæring og trofisk posisjon Sigurd Rognerud, NIVA Stabile isotop analyser (SIA) - ny innsikt i økosystemers

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann Klassifisering av miljøtilstand i kystvann 28. mai 2013 1 STATUS for: TYPOLOGI Kystvann i Norge INDEKSER og regioner/vt Endelige resultater fra INTERKALIBRERINGSARBEIDET Forslag i ny veileder 2013 28.

Detaljer

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger Ove Øyås Sist endret: 14. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva sier Gibbs faseregel? Gibbs faseregel kan skrives som f = c p + 2 der f er antall frihetsgrader, c antall

Detaljer

Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering

Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering Workshop dispergering NOFO 15.12.2011 Kirsti Natvig forurensningsforskriften Kap 19 om sammensetning og bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 27-8-2012 14. september 2012 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre

Detaljer

Undersøkelse av forurensing av det marine miljøet etter M/S Server forliset på Fedje 12. Januar 2007 vannkvalitet, villfisk og skalldyr.

Undersøkelse av forurensing av det marine miljøet etter M/S Server forliset på Fedje 12. Januar 2007 vannkvalitet, villfisk og skalldyr. Undersøkelse av forurensing av det marine miljøet etter M/S Server forliset på Fedje 12. Januar 2007 vannkvalitet, villfisk og skalldyr. Sonnich Meier, Bjørn Einar Grøsvik, Kjell Westrheim, Are Salthaug

Detaljer

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Arsen i fiskefôr er det et problem? Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes,

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING (NERSC) er en forskningsstiftelse som ligger på Marineholmen. I vår forskning benytter vi oss av målinger,

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

Hva er deponigass? Gassemisjon

Hva er deponigass? Gassemisjon Hva er deponigass? Deponigass er en blanding av mange ulike gasser som frigjøres fra avfallet ved fordampning og kjemiske og biologiske reaksjoner. De mest vanligste gassene er: 1. Metan CH4 40 60 % 2.

Detaljer

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Jan Martin Nordbotten og Kristin Rygg Universitetet i Bergen Konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren har steget fra 280 ppm til 370 ppm siden den industrielle

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Tema for foredraget Regelverk for forurenset grunn Søknad om bruk av oljesaneringskjemikalier

Detaljer

FORUM 2007 Ekspertgruppen Kritisk evaluering av vannsøyleovervåkingen

FORUM 2007 Ekspertgruppen Kritisk evaluering av vannsøyleovervåkingen Kritisk evaluering av vannsøyleovervåkingen SFTs ekspertgruppe Bakgrunn Evalueringen laget på anmodning av SFT Baserer seg på ekspertgruppens tidligere evalueringer og andre rapporter, primært BECPELAG

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fysisk, kjemisk beskrivelse av Sagvikvatnet i Tustna kommune, Møre og Romsdal. FORFATTER: dr.philos. Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER : Stolt Sea Farm, ved Endre

Detaljer

Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår" hos laksen

Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og vintersår hos laksen Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår" hos laksen RAPPORT-TITTEL RUBIN-fôret. Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår"

Detaljer

Påvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen barnehage i Bergen. Kommune: Prosjektnr.: Murpuss Betong Veggplater

Påvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen barnehage i Bergen. Kommune: Prosjektnr.: Murpuss Betong Veggplater Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2000.136 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Påvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Marinbiologi Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Tips til nyttig litteratur Vi i utvalg for marinbiologi ønsker å gi tips til litteratur som kan være nyttig i forbindelse med den

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet

Detaljer

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon WWW.BJERKNES.UIB.NO Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon Hvordan påvirker dypvannsdannelesen i det nordlige Atlanterhavet den større sirkulasjonen i Atlanterhavet? VEILEDERE: Helge

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

Fagseminar med fokus på dispergering som beredskapstiltak

Fagseminar med fokus på dispergering som beredskapstiltak NOFO Fagseminar med fokus på dispergering som beredskapstiltak Ståle Jensen (Miljørådgiver) NOFO 15. desember 2011 Dispergering - Historikk og status (Torrey Canyon) (Braer) 1967 ~1975 1993 2005 Hydrokarbonbasert

Detaljer

Forvaltningsplan for raudåte

Forvaltningsplan for raudåte Forvaltningsplan for raudåte Lise Langård FishTech, Ålesund 2015 Nordlys.no Raudåte Calanus finmarchicus, eller raudåte, er en sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet. Raudåta overvintrer i

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå FishTech 2015, Rica Parken Hotel, Ålesund 14-15 januar 2015 Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå Svein Helge Gjøsund, SINTEF Behov Muligheter Utfordringer Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

Imiddelalderen var landbruksområdene

Imiddelalderen var landbruksområdene Barentshavet et globalt spiskammer Knut Sunnanå Verdens økende befolkning har behov for mat. Fisk fra havet dekker store deler av dette behovet. Langs verdens kyster tas det hver dag fisk som enkelt blir

Detaljer

«Marinbiologiske aspekter»

«Marinbiologiske aspekter» «Marinbiologiske aspekter» Fagtreff om «Forurensninger fra marinaer og småbåthavner skjerpede krav» Eli Rinde (NIVA) CIENS, forskningsparken, Oslo 27. August 2012 Eli Rinde 27 august 2012 1 Konflikter

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Havforskning i skolen Sluttrapport til Svalbard miljøvernfond

Havforskning i skolen Sluttrapport til Svalbard miljøvernfond Havforskning i skolen Sluttrapport til Svalbard miljøvernfond Eike Stübner, Universitetssenteret på Svalbard Kontakt: Eike Stübner, eikes@unis.no Sammendrag: Norge er et land med en enormt lang kystlinje

Detaljer

Side 1 av 5. Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Torunn Berg 73596182 (91181015) EKSAMEN I: BI 2061 BOKMÅL

Side 1 av 5. Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Torunn Berg 73596182 (91181015) EKSAMEN I: BI 2061 BOKMÅL Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Torunn Berg 73596182 (91181015) EKSAMEN

Detaljer

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 - EN INNFØRING I MARIN FORSØPLING Marin forsøpling er et komplisert miljøproblem. Hver dag ender flere millioner små og store ting opp

Detaljer

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Innholdsfortegnelse Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Praktisk introduksjon til damp og Stirling:...5 Intr.

Detaljer

Sanering av akutt forurensning på strand Del 1: Teoretisk grunnlag for anbefalte praktiske tiltak og organisering

Sanering av akutt forurensning på strand Del 1: Teoretisk grunnlag for anbefalte praktiske tiltak og organisering Sanering av akutt forurensning på strand Del 1: Teoretisk grunnlag for anbefalte praktiske tiltak og organisering TA-nummer: 1658/1999 ISBN-nummer: 82-7655-174-2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING...6

Detaljer

1. Fiskeriforvaltningen

1. Fiskeriforvaltningen 13.03.02 Hvordan sikre havmiljøet i Nordsjøen? Faglige utfordringer. Forskningsdirektør Ole Arve Misund Senter for marint miljø, Havforskningsinstituttet Havmiljøet i Nordsjøen blir for tiden utsatt for

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving

Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving NIJOS-dokument: 05/2002 Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Forside: over skoggrensa i Hedmark som kan bli tresatt ved

Detaljer

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket

Detaljer

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N Nr. 4-2010 Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk Ole Bent Samulesen og Arne Ervik www.imr.no VURDERING

Detaljer