NOTAT. Her er andre innkomne forslag til landsmøtet med AUs innstilling.

Transkript

1 NOTAT Til: Landsstyret Dato: Saksnummer: Fra: AU Andre innkomne forslag til landsmøtet Her er andre innkomne forslag til landsmøtet med AUs innstilling. 1. Forslag til ny frilansstrategi Forslag til Frilansstrategi for Landsmøtet Fra Frilansjournalistene. Hvorfor en frilansstrategi? Profesjonalisering av frilansjournalistene i avtaleinngåelse og fastsetting av honorarkrav er et hovedområde for Frilansjournalistene/NJ. Det må være et mål for Frilansjournalistene å styrke frilansjournalistenes muligheter til å best mulig ivareta sine egne interesser. Derfor bør kompetanseheving og faglig utvikling stå sterkt i NJ`s arbeide for frilanserne. Det arbeides i disse dager med en internasjonal frilansstrategi, som skal være felles for alle medlemmer i den europeiske journalistfederasjonen, EFJ. Endringene i eierskapsstrukturer, eierskapskonsentrasjon og utviklingen av EU-lovgivning innen arbeidsrett og opphavsrett øker frilansernes behov for å synliggjøre problemstillinger som er spesifikke for dem som yrkesgruppe. FJs forslag tar utgangspunkt i den internasjonale frilansstrategien. FJs forslag til Frilansstrategi Følgende områder prioriteres: 1) Informasjon og rekruttering 2) Kompetanseutvikling - kurstilbud 3) Opphavsrett 4) FJ og andre frilansere i Norge 5) FJ og internasjonalt samarbeid.

2 1. Informasjon og rekruttering Rekrutteringsarbeidet i Frilansjournalistene intensiveres. Utarbeiding av nytt informasjonsmateriell og bedre kommunikasjon med FJs medlemmer er viktige forutsetninger for ny giv i rekrutteringsarbeidet. Det igangsettes en rekrutteringskampanje for nye medlemmer Nåværende informasjonsmateriale og innholdet i FJs kommunikasjon på web gjennomgås og oppdateres. Rekrutteringstiltak og informasjonsmateriale skal ha et særlig fokus på frilansere som leverer til konsernene og til nye medier. Rekrutteringen bør skje i samarbeide mellom FJ, lokallag og klubber. 2. Kompetanseutvikling - kurstilbud Kompetanseutvikling og profesjonalisering av frilansere prioriteres i FJ/NJ. Kurstilbudet utvides med et Proffkurs II, som har som mål å dyktiggjøre frilansere i å forhandle med oppdragsgivere, fastsette kontrakter og avtale honorar for leveranser av redaksjonelt stoff og bilder. Økt satsing på profesjonalisering av frilansere. Utvikling av praktisk rettede kurs i forhandlingsteknikk og kontraktsinngåelse, samt trygderett for frilansere. Aktiv informasjons- og motivasjonsarbeid for å få flest mulig nye frilansere med på Proffkurs. Utvikling av nytt innhold i et Proffkurs II, med fokus på praktisk kontraktsinngåelse, honorarfastsetting opphavsrett. Kompetanseutvikling innen kontraktsrett også i stab (organisasjonssekretær). 3. Opphavsrett FJ arbeider for å ivareta medlemmenes opphavsrett både den ideelle og den økonomiske. Frilansjournalistene ønsker at medlemmenes verk utnyttes mest mulig, og publiseres i flest mulige kanaler. Derfor må det etableres avtaler for slik utnyttelse og videreutnyttelse, slik at opphavsmannen til enhver tid er sikret et vederlag for utnyttelse i henhold til den enkeltes leveringsbestemmelser. Utvikling av informasjonsmateriale og kurstilbud om avtaleinngåelse, plikter, rettigheter og vederlag ved levering av opphavsrettsbeskyttet materiale. 4. FJ og andre frilansere i Norge Frilansjournalistene/Norsk Journalistlag skal søke samarbeid med andre organisasjoner og yrkesgrupper som representerer frilansere. Arbeid for å styrke frilansernes opphavsrett og sosiale rettigheter kan skje i samarbeid med grafisk designere, forfattere, dansere og andre yrkesgrupper som representerer frilansere. N o rs k J o u rn a l is t la g, P o s tb o k s , O s lo S id e 2

3 FJ tar initiativ til møter for å drøfte mulige felles initiativ og samarbeidsprosjekter med frilansere i andre yrkesgrupper/forbund om opphavsrett, pensjon og sosial sikkerhet. 5. FJ og internasjonalt samarbeid Eierskapsstrukturene og ny EU-lovgivning, blant annet det såkalte Green Paper on Labour Law er blant de forhold som vil være med på å legge rammene for frilanseres arbeidssituasjon og rettigheter i årene framover. Frilansjournalistene skal bidra til det europeiske journalistsamarbeidet om frilansspørsmål innenfor rammene av de nordiske journalistforbundenes arbeid og samarbeid. FJ vil prioritere deltakelse i nordisk og europeisk arbeid med frilansspørsmål. AUs innstilling: Forslaget til ny frilansstrategi vedtas. 2. Forslag om tariff 2.1 Forslag fra redaksjonsklubben i Scanpix I Journalistavtalens paragraf 3 om Fotolaboranter og arkivmedarbeidere hvor det står at disse arbeidstakere kan være medlemmer av NJ, står det i punkt 2 at disse personene ikke omfattes av overenskomstens omhandler at journalister over 55 år skal ha rett til å bli fritatt for regelmessig turnusarbeid. Denne forskjellsbehandling vil vi i Scanpix at skal tas opp, for få til en endring. I Scanpix er vi 12 ansatte arkivarer. En viktig del av arbeidet er å skrive korrekte billedtekster og annen feltinformasjon som følger Scanpix fototjeneste. Vi arbeider turnus slik som desken, til midnatt hver dag i uken, i tillegg til helgearbeid fra kl 16 til 24 fredag, lørdag og søndag. Vi har flere ansatte i arkivet som er i den aktuelle alder, og vi ser ingen grunn til at ansatte i arkivet ikke skal kunne fritas for turnus like mye som ansatte på desken! Klubbleder Marit Sollesnes Støtteforslag fra Håkon Letvik, Aftenpostens redaksjonsklubb Hallo Elin. Vi er kjent med brev fra redaksjonsklubben i Scanpix vedr. Journalistavtalens paragraf 3 om Fotolaboranter og arkivmedarbeidere og henvisningen om at denne gruppe ikke omfattes av paragraf som gir rett til å bli fritatt for regelmessig turnusarbeid for medarbeidere over 55 år. Aftenpostens Redaksjonsklubb vil støtte henvendelsen fra Scanpix Redaksjonsklubb om at denne saken tas opp slik at det blir likebehandling mellom arkivmedarbeiderne og de øvrige medlemmer i NJ. N o rs k J o u rn a l is t la g, P o s tb o k s , O s lo S id e 3

4 Vi har i Aftenposten et titalls medlemmer som dermed ikke omfattes av paragraf Det er sikkert historiske grunner til at denne gruppe er utelatt, men vi mener at utviklingen gjennom årene har vært slik at også arkivarene må likestilles med de øvrige medlemmer i NJ fullt ut. Slik praktiseres det på alle andre områder i Aftenposten. Vi mener at arkivarene gjør en helt nødvendig og viktig jobb for å kunne drive med kvalitetsjournalistikk. Mye av det viktigste journalistiske arbeidet og sakene ville ikke vært mulig å få frem uten samarbeid med våre kolleger og medlemmer i Aftenpostens dokumentasjonssenter. Om saken må diskuteres på landsmøtet eller om saken på andre måter kan få en betryggende saksbehandling, regner vi med at landsstyret kan ta stilling til. AUs innstilling: Forslaget realitetsbehandles ikke av LM, men oversendes forhandlingsutvalget for MBL/NHO-oppgjøret. 2.2 Fra klubbene i AFJ og HM Lønnsforhandlinger 2007 og 2008 Redaksjonsklubbene i Se og Hør Forlaget og Fellesklubben i NJHM ber om at NJ setter fokus på minstelønnssatsene i pressen, og at det i forbindelse med lønnsoppgjørene i 2007 og 2008 prioriteres å øke disse. Med eiere som får et stadig høyere fokus på inntjening, blir det stadig vanskligere å forhandle lokalt. Nyutdannede journalister har ofte svært høye lån, og fortjener en begynnerlønn som står i forhold til utdannelsen. Ingunn Jørgensen og Svend Aage Madsen Lars Hveem, AUs innstilling: Forslagets intensjon oversendes arbeidet med NJs tariffpolitikk og forhandlingsutvalgene. 3. Lokallagsøkonomi: Troms Journalistlag Hei! Troms Journalistlag ber om at følgende forslag fremmes for landsmøtet med et lite forbehold om at vi kan komme tilbake med en mer finpusset begrunnelse. Troms Journalistlag ber NJ om å skape økonomisk rom og praktiske løsninger for å kunne arrangere aktuelle møter og sette dagsorden I saker som angår journalistikk og journalistisk virksomhet. Dagens budsjettstyrte ordninger skaper mye arbeid I lokallagene og unødig byråkratisk håndtering sentralt. Begrunnelse: Dagens økonomistyring for lokallagene er både sentralisert og unødig detaljstyrende. To ganger i året leverer lokallagene budsjettsøknader der de senere tildelinger gir de økonomiske rammene for all aktivitet i åtte eller fem måneder fram i tid. Dersom det skulle dukke opp nye aktuelle journalistiske eller faglige problemstillinger er det lite rom til å være fleksible eller spontane innenfor budsjettperioden. I praksis kan dette dreie seg om å på N o rs k J o u rn a l is t la g, P o s tb o k s , O s lo S id e 4

5 kort tid snu seg rundt og arrangere et ekstra kveldsmøte, hente inn en ekstra innleder til debatter, eller dra i gang faglige eller sosiale aktiviteter som ikke byr på store økonomiske utlegg. I dag er det mulig å søke ekstrabevilgninger underveis eller i ettertid dersom budsjettposter overskrides eller må opprettes. Vi opplever dette både som en arbeidskrevende, tungvindt og tidkrevende prosess der mye innsats settes inn i flere ledd for å ta beslutninger om småbeløp. Troms Journalistlag mener det også er lite demokratisk at tillitsvalgte på lokalplanet ikke skal ha råderett over frie midler i egen økonomi. Vi frykter dessuten at sentralstyringen tiltar ytterligere når NJ-sekretariatet fra budsjettåret også overtar selve regnskapsføringen for lokallagene. Derfor oppfordrer vi landsmøtet om å gi lokallagene større rom til selv å disponere eller omdisponere tildelte midler. Jan-Morten Bjørnbakk, Sekretær Troms Journalistlag. AUs innstilling: Ikke realitetsbehandlet. Forslaget hører inn under landsmøtets økonomiske målformuleringer 4. Fra Christian Marstrander, NRK Veldig mange journalister ansettes som selvstendignæringsdrivende i redaksjoner, noen gjør det frivillig, andre får beskjed om det. Sånn har det vært de siste 5-7 årene. Hos NJ så oppererer dere fortsatt med frilansere og frilansklubben. dette er en klubb som tar seg av frilanser på kontrakter ikke selvstendig næringsdrivende frilansere. Noen ganger lurer jeg på om dere i NJ vet at det finnes forskjellige typer frilansere? I 2007 håper jeg dere gjør veldig mye mer for de selvstendige næringsdrivende. Hvilke rettigheter har vi? Hva kan vi kreve ved kontraktsigneringer? Hvordan regner vi ut hva vi egentlig tjener etter å ha trukket fra arbeidsavgift. penjson, sykepenger. o.s.v Etter streiken i år ante jeg ikke hva jeg skulle gjøre som selvstendig og ingen ante det hos dere. mitt ønske for 2007 fra dere er: Jeg håper NJ i 2007 finner ut hva en selvstendig næringsdrivende frilanser er og legger forholdene til rette for at vi også kan slå en neve i bordet noen ganger. AUs innstilling: Innspillet oversendes videre til debatten om frilansstrategi. forslag Fra Magnhild Landrø Jeg tror det blir mer og mer viktig at tillitsvalgte kan få hjelp av BI-skolerte(?) NJtjenere som forstår/og kan avsløre feilmanipulert bruk av tall i regnestykkene som guttene i grei-klubben setter opp. Mange tillitsvalgte har ingen forutsetning for å forstå hvordan tallmagien blir brukt mot dem, og jeg er blitt så arbeidslivs-paranoid at jeg tror det spekuleres kynisk i at ansattes representanter ikke skal forstå det heller. Mange av regnestykkene er direkte gale, særlig når ressurskrevende prosesser rundt nedbemanning og effektivisering er tema. Men svært få på "vår" side av bordet føler seg kompetente til å bevise at regnestykket er feil. De har bare en vag følelse av det. Det som tjenes på den ene innsparingen, blir nemlig bare en utgiftspost et annet sted i regnskapet (sykmeldinger, demotivasjon, avmakt, kjærlighetsløshet til produktet, likegyldighet, etc). På sikt er dette mye verre for bedriften enn at de i et kortsiktig gledesøyeblikk kan skryte av at de greier å knipe. N o rs k J o u rn a l is t la g, P o s tb o k s , O s lo S id e 5

6 Arbeidslivssituasjonen kommer til å være også NJs viktigste kamptema i årene som kommer, som for de fleste andre næringer. Jeg syns NJ bør oppmuntre sine tillitsvalgte til i mye større grad å samarbeide med verneombudene, som i mange bedrifter spiller en noe utydelig rolle, og med et altfor "snilt" mandat. Men verneombudene har iallfall et brukbart lovverk (og et sterkt arbeidstilsyn) i ryggen, bare de blir flinkere til å ta det i bruk. Sammen blir de sterke. Hilsen nybakt frilanser som for sin helses skyld, etter 24 spennende år, valgte å hoppe av en skakkstyrt redaksjonsskute. Jeg mistet lønna mi, men beholdt iallfall vettet. AUs innstilling: Innspillet oversendes tariffgruppa og forhandlingsutvalgene. Fra Asbjørn Torgersen Takk for informasjonsskriv om det kommende landsmøtet og våre utfordringer fremover. Det er nok flere saker som NJ bør gripe tak i på vegne av medlemmene. En typisk sak vil dere kunne lese dere til nedenunder. Slike saker blir bare mer og mer vanlig for oss som forsøker å leve av og være både fotograf, journalist og videofilmer. Det er alt for mye "tyveri" av nettbilder og rå saksing av artikler uten kildeangivelse. Det var dagens lille sukk fra min side. Håper at "noen" tar ballen. AUs innstilling: Innspillet tas med inn i arbeidet med opphavsrett i tiltaksplanen Original Message From: Hans-Petter Fuglerud To: asbjto@online.no Sent: Thursday, January 04, :34 PM Subject: VS: Honorar for bruk av bilde. Kjære Asbjørn Torgersen Nei, slike saker er det nok ikke så sjelden opphavsmenn av alle kategorier, men særlig fotografer og illustratører, opplever. Du spør om slike saker bør få bredere oppmerksomhet. En bredere oppmerksomhet rundt de små men mange åndsverktyveriene som skjer rundt omkring ville kanskje være med å bedre kunnskapene og redusere latskapen. Dette er imidlertid neppe noen oppgave for Kopinor, men snarere for opphavsmennenes egne organisasjoner, som i ditt tilfelle antagelig vil si NJ eller Norges Fotografforbund. Med vennlig hilsen Kopinor Hans-Petter Fuglerud N o rs k J o u rn a l is t la g, P o s tb o k s , O s lo S id e 6