IKT i grunnskolen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IKT i grunnskolen"

Transkript

1 Oslo kommune Kommunerevisjonen Rapport 26/ IKT i grunnskolen Oppfølging av rapport 17/2005 Kommunerevisjonen integritet og verdiskaping

2 Rapport 26/2006 Publikasjoner fra Kommunerevisjonen i Oslo 1/2005 Regelverk produksjon og forvaltning 2/2005 Offentlige anskaffelser etterlevelse av regelverk 3/2005 Legevakten bruk av overtid 4/2005 Selvkost lovpålagt renovasjon 5/2005 Selvkost Vann- og avløpsavgift 6/2005 Evaluering av forvaltningspraksis i Bydel Stovner 7/2005 Intern kontroll: effekt prosjektets delleveranse innkjøp/faktura/regnskap 8/2005 Kvalitet i sykehjem Langerud sykehjem 9/2005 Intern kontroll i økonomiforvaltningen samlerapport 10/2005 Økonomisk styring av investeringsprosjekter i Boligbygg Oslo KF 11/2005 Bedre utnytting av KOSTRA 12/2005 Serviceerklæringer i Samferdselsetaten 13/2005 Intern kontroll i og rundt IT-systemer 14/2005 Systemrevisjon av utvalgte aktiviteter i Oslo Havn KF 15/2005 Økonomisk styring og kontroll i Bydel Norstrand 16/2005 Delegasjon av myndighet 17/2005 IKT - status og erfaringer i grunnskolen 18/2005 Turnusplanlegging og utbetaling av t-tillegg i sykehjem 19/2005 Økonomisk styring og kontroll i Bydel Søndre Nordstrand 20/2005 Bydelenes samarbeid med og oppfølging av eldresentrene 21/2005 Evaluering av ordningen med frivillig forvaltning av beboer/brukermidler i sykehjemmene og hjemmetjenestene 22/2005 IA-avtalen i tre bydeler 23/2005 Kontroller i NLP 24/2005 Introduksjonsordningen for flyktninger 25/2005 Startlån-rutiner for regnskapsføring, avstemminger og oppfølging av låneporteføljen 26/2005 Sentralt regnskapsansvar i Oslo kommune 27/2005 Etiske normer og regler knyttet til økonomiforvaltning 28/2005 IT-gjennomgang av transporttjenesten for funksjonshemmede i Oslo kommune 29/2005 Naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser 1/2006 Offentlige anskaffelser - etterlevelse av regelverk 2/2006 Innføring av Gerica i to bydeler i Oslo kommune 3/2006 Kvalitet i skolen. Resultater, undervisning og ledelse ved Groruddalen skole 4/2006 Offentlige anskaffelser - konkurranseelementet i kjøpsprosessen 5/2006 Analyse av pleie- og omsorgstjenester med bruk av KOSTRA 6/2006 Intern kontroll i økonomiforvaltningen samlerapport /2006 Bevaring av kunst i Oslo kommune 8/2006 Økonomistyring i Friluftsetaten, Kultur- og idrettsetaten og Park og Idrett Oslo KF 9/2006 Intern kontroll i og rundt IT-systemer 10/2006 IKT-basert overvåkinssystem Oslo Havn KF 11/2006 Sykefravær i PRO-sektoren - oppfølgingsundersøkelse 12/2006 Er nøkkeltall i KOSTRA fra de nye bydelene pålitelige? 13/2006 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune 14/2006 Generelle IT-kontroller i Utdanningsetaten 15/2006 Langsiktig kapitalforvaltning av Boligbygg Oslo KFs eiendomsmasse i kjølvannet av eiendomsreformen 16/2006 Granskingsrapport. Undervisningsbygg Oslo KF 17/2006 Granskingsrapport. Anskaffelser i forbindelse med sikkerhetsoppgraderingen av Munch-museet 18/2006 Beredskap i Oslo kommune 19/2006 Prioritering av lederoppgaver i grunnskolen 20/2006 Offentlige anskaffelser konkurranseeksponering og direktekjøp 21/2006 Brukerorientering overfor ikke-vestlige innvandrere i helsestasjonstjenesten 22/2006 Kontroll og oppfølging av tilskudd til kollektivtrafikk 23/2006 Psykisk helsearbeid - bruk av individuelle planer i to bydeler 24/2006 Psykisk helsearbeid - styringsinformasjon 25/2006 Tilgangskontroller i Gerica For mer informasjon om Kommunerevisjonen og våre rapporter se

3 IKT i grunnskolen Kommunerevisjonen 1

4 Forvaltningsrevisjonsrapport 26/ Kommunerevisjonen

5 IKT i grunnskolen Innhold Hovedbudskap... 5 Sammendrag Innledning Formål og problemstillinger Revisjonskriterier Oppsummering av resultatene fra hovedundersøkelsen Behandlingen av rapport 17/2005 i bystyrets organer Om gjennomføringen av oppfølgingsundersøkelsen Resultater av oppfølgingsundersøkelsen InnsIKT i grunnskolen Antall elever per datamaskin Antall lærere per datamaskin Resultater fra UDEs brukerundersøkelser Rektorenes vurdering av elevenes digitale ferdigheter Tiltak og utvikling etter hovedundersøkelsen Revisjonens samlede vurdering Mottatte kommentarer fra Byrådsavdeling for barn og utdanning og Utdanningsetaten Kommentarer fra Byrådsavdeling for barn og utdanning Kommentarer fra Utdanningsetaten Revisjonens vurdering av kommentarene.23 Referanser Tabelloversikt Vedlegg 1: Kultur- og utdanningskomiteens merknader i forbindelse med behandlingen av rapport 17/ Vedlegg 2: Antall elever per datamaskin med internett i Liste over skoler med høyest og lavest maskintetthet Vedlegg 3: Høringsuttalelse fra Byrådsavdeling for barn og utdanning Vedlegg 4: Høringsuttalelse fra Utdanningsetaten...31 Kommunerevisjonen 3

6 Forvaltningsrevisjonsrapport 26/ Kommunerevisjonen

7 IKT i grunnskolen Hovedbudskap Datamaskintettheten for elev- og lærermaskiner totalt viste en betydelig økning i perioden fra 2003 til prosent av skolene hadde nådd målet om maksimum fem elever per datamaskin i prosent av skolene hadde nådd målet om maksimum to lærerårsverk per datamaskin i Det var markante og store forskjeller mellom skolene i 2005 når det gjelder tettheten på datamaskiner for elever; mens skoler med best maskintetthet hadde to elever per maskin med internett, hadde skoler med dårligst tetthet 20 elever. Bare om lag bare hver tredje elev og foresatt var fornøyde med bruken av IKT i skolen i InnsIKT-skolene hadde gjennomgående høyere maskintetthet og mer fornøyde elever og foresatte enn skolene utenfor prosjektet i Sammendrag Foreliggende rapport er et resultat av oppfølgingsundersøkelsen av forvaltningsrevisjonsprosjektet Informasjonsog kommunikasjonsteknologi (IKT) status og erfaringer i grunnskolen som ble gjennomført etter bestilling fra kontrollutvalget i Formålet med oppfølgingsundersøkelsen er å gi informasjon om status for IKT i grunnskolen i Oslo kommune i Det gjøres gjennom en systematisering og framstilling av eksisterende data som så vurderes opp mot bystyrets vedtak og forutsetninger. Videre er formålet å se nærmere på hvilke tiltak som har vært iverksatt etter hovedundersøkelsen. I den forbindelse er det gjennomført intervjuer med Utdanningsetaten (UDE) og Byrådsavdeling for barn og utdanning (BOU). Følgende problemstillinger blir belyst: Hva er status for IKT-situasjonen i grunnskolene i 2005 i forhold til vedtatte mål på området? Hvilke nye tiltak er iverksatt etter hovedundersøkelsen for å forbedre IKT-situasjonen? Bakgrunn IKT i skolen er et satsningsområde både nasjonalt og i Oslo kommune. En vesentlig hensikt med bruk av IKT i undervisning og læring er at verktøyet kan bidra til økt kvalitet i skolen. IKT-satsingen i Oslo-skolen skjer i all hovedsak gjennom InnsIKT-prosjektet, og siden 2001 har bystyret årlig bevilget øremerkede midler for å ruste opp utvalgte skoler. Per i dag er 87 av totalt 124 grunnskoler såkalte InnsIKT-skoler. Det er et siktemål at alle skolene i Oslo kommune skal omfattes av InnsIKT-prosjektet. Det er videre satt et måltall på tettheten av datamaskiner: Skolene skal ha maksimum fem elever per datamaskin og to lærerårsverk per datamaskin. Sentrale funn i oppfølgingsundersøkelsen Siden starten av InnsIKT-prosjektet i 2002 har antallet skoler i prosjektet økt for hvert år, og per i dag er 70 prosent av grunnskolene inkludert. I 2005 hadde 56 prosent av skolene nådd målet om maksimum fem elever per datamaskin. I 2004 var tilsvarende tall 37 prosent. 69 prosent av InnsIKT-skolene hadde nådd målet om maksimum fem elever per datamaskin med internett i 2005, mens tilsvarende for skolene utenfor InnsIKT var 25 prosent. Mange skoler hadde en langt bedre maskintetthet enn bystyrets mål om maksimum fem elever og to lærere per datamaskin. Grunnskolene totalt hadde gjennomsnittlig 1,5 pedagogiske årsverk per datamaskin med internett i Blant tre spørsmål i UDEs brukerundersøkelse, var det spørsmålet om i hvilken grad det brukes PC på skolen i arbeid med fagene, som kom dårligst ut i Samlet var det bare 21 prosent av respondentene som oppga at bruken var god, og hele 43 prosent som oppga at den var dårlig. En spørreundersøkelse som revisjonen har gjennomført, viste at 68 prosent av rektorene ved InnsIKT I-skolene i stor grad mente at egen skole lykkes med å utvikle elevenes digitale ferdigheter, mens tilsvarende gjaldt 26 prosent av skolene utenfor InnsIKT. UDE la vekt på at datamaskintettheten ved skolene overvåkes av etaten, og følges opp i styringsdialogen som et fast punkt i møtene mellom rektor og områdedirektør. UDE redegjorde for et nytt program som er igangsatt fra høsten 2006 for å følge opp tidligere InnsIKT-skoler. UDE formidlet at det satses på differensiert kompetanseutvikling i IKT av lærere. Kommunerevisjonen 5

8 Forvaltningsrevisjonsrapport 26/2006 Det å opprettholde god datamaskintetthet over tid, representerer en stor utfordring. Kostnader til reanskaffelser av maskiner kommer i tillegg til løpende driftskostnader. Fra etaten har vi fått opplyst at det vil koste Oslo-skolen samlet rundt 25 millioner i året hvert år framover å opprettholde maskintettheten. UDE har kontakt med relevante fagmiljøer for å utvikle en Osloprøve i IKT som grunnleggende ferdighet. Datanettkapasiteten er dårlig i Oslo sammenliknet med landet for øvrig, og UDE har intensivert arbeidet for at skolene i løpet av 2007 kan tilkoples kommunens digitale nettverk. Kommunerevisjonens vurderinger For hvert år siden 2002 har antall skoler som er med i InnsIKT-prosjektet økt, og revisjonen vurderer det slik at prosjektet er videreført i tråd med bystyrets vedtak og føringer. Revisjonen ser det som positivt at datamaskintettheten totalt har økt i perioden fra 2003 til 2005 både for elever og lærere. Imidlertid er det fortsatt svært store forskjeller i maskintettheten mellom de skolene som har best dekning og de med dårligst. Etter revisjonens vurdering er det fremdeles mye som gjenstår før maskintettheten for elever kan sies å være på det nivået bystyret har satt, men revisjonen har samtidig merket seg at forbedringen i treårsperioden er betydelig. Revisjonen ser det som positivt at det har vært en god utvikling mht. datamaskiner til lærerne, og at over 80 prosent av grunnskolene var innenfor det målet som bystyret har satt på dette området. Resultatet av MMIs brukerundersøkelser i 2005 hvor 43 prosent av elever og foresatte i Oslo-skolen oppgir at de var misfornøyde med bruken av IKT i arbeid med fagene, er en indikasjon på at det er utfordringer og forbedringsmuligheter her. Som revisjonen også påpekte i rapport 17/2005, vil det derfor være behov for en videreføring og forsterket innsats i forhold til utstyr, kompetanse og integrasjon av IKT i læringsarbeidet i årene som kommer. I en slik sammenheng synes de igangsatte tiltakene siden hovedundersøkelsen fra UDEs side som hensiktsmessige tiltak. Vi tenker her på oppfølgingsprogram for tidligere InnsIKT-skoler, ytterligere kompetanseutvikling av lærere, intensivering av arbeid med å løse datanettkapasitet og planlegging av ny Osloprøve i digitale ferdigheter. Kommentarer til den foreløpige rapporten og revisjonens vurdering av disse Kommunerevisjonen har mottatt kommentarer til foreløpige rapport, det vil si foreliggende rapports kapitler 1-3, fra Byrådsavdeling for barn og utdanning og Utdanningsetaten. I kommentarene understrekes det blant annet at høringsinstansene slutter seg til revisjonens vurderinger om at det er utfordringer og forbedringsmuligheter når det gjelder bruk av IKT i arbeid med fagene. Videre slutter instansene seg til at det er et behov for en videreføring og forsterket innsats i forhold til utstyr, kompetanse og integrasjon av IKT i læringsarbeidet i årene fremover. Med bakgrunn i de mottatte kommentarene fra høringsinstansene, er det ikke grunnlag for å endre revisjonens vurderinger i den endelige rapporten. 6 Kommunerevisjonen

9 IKT i grunnskolen Innledning Med utgangspunkt i Kommunerevisjonens rapport 17/2005 IKT i grunnskolen status og erfaringer, vil vi i denne oppfølgingen beskrive og vurdere status for IKT-satsingen i grunnskolen i Oslo kommune i perioden Undersøkelsen omhandler altså utviklingen for bl.a. maskintetthet over en tre-årsperiode. Vi redegjør også for hvilke tiltak sentrale aktører som Byrådsavdeling for barn og utdanning og Utdanningsetaten har iverksatt etter hovedundersøkelsen. 1.1 Formål og problemstillinger Formålet med denne undersøkelsen er å gi informasjon om status for IKT i ordinære grunnskoler i Oslo kommune gjennom en systematisering og framstilling av eksisterende data som vurderes opp mot bystyrets vedtak og forutsetninger. I rapport 17/2005 presenterte vi slikt tallmateriale for årene 2003 og 2004, mens vi i denne oppfølgingen også tar med tall for Videre har vi undersøkt Utdanningsetatens og Byrådsavdeling for barn og utdannings erfaringer med IKT-satsingen nå og hvilke tiltak med sikte på å bedre situasjonen som er iverksatt siden hovedundersøkelsen. Følgende problemstillinger blir belyst: Hva er status for IKT-situasjonen i grunnskolene i perioden i forhold til vedtatte mål på området? Hvilke tiltak og utviklingsarbeider har blitt iverksatt etter hovedundersøkelsen? 1.2 Revisjonskriterier Revisjonskriteriene i oppfølgingsundersøkelsen er nærmest identiske med kriteriene som ble benyttet i hovedundersøkelsen, og er følgelig redegjort for i rapport 17/2005. Vi gjentar likevel det mest sentrale her. Kriteriene er i hovedsak hentet fra Handlingsplan for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i Oslo-skole og bystyrets behandling av planen. Handlingsplanen bygger blant annet på Bystyremelding 1/1999 Kvalitet i utdanningen V Mer kunnskap med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og bystyrets behandling av denne. Bystyremelding 1/1999 fastslår at hovedprinsippet for IKT-satsingen i skolen skal være den pedagogiske bruken av IKT, et prinsipp som bekreftes i handlingsplanen. I Bystyremelding 1/1999 sies det at maskintettheten gradvis bør økes til 1 PC per 5. elev i grunnskolen og 1 PC per 2. lærerårsverk. Ved bystyrets behandling i møte , ble bystyremeldingen tatt til orientering, men bystyret ba også byrådet om å legge fram en egen framdriftsplan for IKT-satsingen i Oslo-skolen, der det skulle tas sikte på å oppfylle måltallene i meldingen i løpet av en tre års periode. Framdriftsplanen, Handlingsplan for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i Oslo-skolen, ble behandlet av bystyret , sak 320. I handlingsplanen gis det en begrunnelse for at planen ikke forelå på et tidligere tidspunkt 1, og bystyret fattet slikt vedtak ved behandlingen: 1. Handlingsplan for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i Oslo-skolen tas til orientering. 2.De oppsatte målsettinger vurderes i forbindelse med årsbudsjettene i perioden 2003 til Revisjonen konstaterer at det i behandlingen av bystyremelding 1/1999 forelå et klart tidsperspektiv for realiseringen av IKT-satsingen i Oslo-skolen. I bystyrets vedtak i behandlingen av Handlingsplanen fastslås det imidlertid at målsettingene i IKT-satsingen skal vurderes i årsbudsjettene. Med utgangspunkt i de nasjonale føringene for bruk av IKT i læringsarbeidet og fokus på elevenes digitale kompetanse, har IKT-satsingen i Oslo kommune blitt ytterligere fokusert og aktualisert. Skoleeiers forpliktelser ble betydelig skjerpet i perioden mellom bystyremelding 1/1999 og Handlingsplanen 2, og dessuten også senere bl.a. gjen- 1. Begrunnelsen lyder: "På grunn av den da forestående omorganiseringen av Skoleetaten, ble det bestemt at arbeidet med en slik Handlingsplan først skulle starte når omorganiseringen av Skoleetaten var sluttført. Det har gitt byrådet god mulighet til samordning og standardisering for å sikre at satsingen på IKT blir helhetlig og langsiktig." 2. Jf. bl.a. Utdannings- og forskningsdepartementets rundskriv F IKT i grunnskolen - oppheving av forbehold om gradvis innføring av IKT - læreplan L98. Kommunerevisjonen 7

10 Forvaltningsrevisjonsrapport 26/2006 nom St. meld. nr 30 ( ) Kultur for læring. I stortingsmeldingen vektlegger departementet fem grunnleggende ferdigheter for elevene som skal inngå som en integrert del av læreplanene i alle fag i hele grunnopplæringen. Disse ferdighetene er: Å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne lese, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy. Den nasjonale satsingen på IKT i skolen skal blant annet realiseres gjennom Program for digital kompetanse Oppsummering av resultatene fra hovedundersøkelsen Det hovedbildet som ble presentert i Kommunerevisjonens rapport 17/2005 var at helt siden starten av InnsIKT-prosjektet i 2002 hadde antallet InnsIKT-skoler økt årlig, og at datamaskintettheten for elever og lærere ved grunnskolene hadde økt fra 2003 til Samtidig så vi at det var betydelige forskjeller mellom skolene, og at det var 37 prosent av disse som hadde nådd målet om maksimum fem elever per datamaskin i Basert på intervjuer ved ti utvalgte grunnskoler, formidlet vi skolenes erfaringer med IKT-satsingen. I utvalget var det fem InnsIKT-skoler og fem skoler utenfor. I korte trekk kan følgende oppsummeres fra intervjuene: Skolene fortalte at de hadde et langt større fokus på IKT enn få år tidligere. De fem InnsIKT-skolene formidlet at deltakelsen i prosjektet hadde vært en avgjørende forutsetning for å lykkes med IKT-innsatsen ved skolene. Flere skoler pekte på at IKT var «adskilt» og for lite integrert i det daglige undervisnings- og læringsarbeidet. Det var en utbredt forståelse at lærernes kompetanse på IKT-området var en svært kritisk faktor for om en skal lykkes med IKT-satsingen i skolen. Skolene ytret at bruken av IKT hadde en sterkt motiverende virkning på elevene. Skolene uttrykte bekymringer for de driftskostnadene som var forbundet med InnsIKT-deltakelse. De skolene som var relativt godt utstyrt på IKT-området, uttrykte bekymringer for hvordan de skulle makte jevnlig å fornye maskinparken i årene framover. I forbindelse med arbeidet med hovedundersøkelsen, ble det også gjennomført intervjuer i Byrådsavdeling for barn og utdanning og Utdanningsetaten. Både byrådsavdelingen og etaten var svært tilfreds med resultatene av InnsIKTsatsingen. Samtidig så både BOU og UDE at det var dilemmaer knyttet til den modellen som er lagt til grunn for IKT-satsingen ved at det i en overgangsperiode ville være store forskjeller i teknologi og kompetanse mellom skolene innenfor og utenfor InnsIKT-prosjektet. Etaten hadde erfart at InnsIKT-skolene hadde en mer intensiv og integrert bruk av IKT i læringsarbeidet enn øvrige skoler. Det ble også lagt vekt på det hadde vært et omfattende opplæringsopplegg som mange av lærerne hadde tatt del i, og etaten ga uttrykk for at lærernes IKT-kompetanse hadde økt i de siste årene. Utvalgte vurderinger fra revisjonens side i rapport 17/2005 Revisjonen kunne ikke vurdere status for IKT-situasjonen i forhold til et tidsperspektiv for måloppnåelse, fordi en tidfesting av målet ikke var politisk vedtatt. Men revisjonen vurderte det slik at InnsIKT-prosjektet hadde blitt videreført i tråd med bystyrets vedtak og føringer. Etaten hadde som ønskemål at alle skoler skulle innlemmes i InnsIKT innen 2008 under forutsetning av ekstrabevilgninger på tilsvarende nivå som tidligere år. Etter revisjonens beregning ville dette innebære at det måtte bli flere nye InnsIKT-skoler per år enn det som var tilfellet i 2004 og Revisjonen formidlet at det fortsatt var mange skoler som ikke hadde blitt tildelt de ressurser i bred forstand som en InnsIKT-deltakelse representerer (penger til utstyr, kompetanseutvikling, veiledning, etc.). Videre presiserte revisjonen at det lenge hadde vært klart at det i en overgangsperiode ville være betydelige forskjeller i teknologi og kompetanse mellom InnsIKT-skolene og de øvrige, og understreket dessuten betydningen av at alle skolene etter hvert fikk del i InnsIKT-prosjektet. Revisjonen så det som positivt at datamaskintettheten totalt økte fra 2003 til 2004 både for elever og lærere. Imidlertid var det fortsatt svært store forskjeller i maskintettheten, og etter revisjonens vurdering var det således mye som gjensto før maskintettheten var på det nivået bystyret har satt. Gjennom revisjonens intervjuer med skolene kom det dessuten også fram at det fortsatt gjensto mye i forhold til lærernes praktisk-pedagogiske kompetanse for å integrere IKT i læringsarbeidet. Skolene mente at dette måtte bli 8 Kommunerevisjonen

11 IKT i grunnskolen et sentralt utviklingsområde i årene framover. Etter revisjonens vurdering ble det derfor viktig å sikre at også lærere ved skoler utenfor InnsIKT tilbys nødvendig kompetanseutvikling i perioden før de blir InnsIKT-skoler. Kommunerevisjonen mottok kommentarer til foreløpig rapport fra byråden for barn og utdanning og Utdanningsetaten, som ligger som vedlegg til rapport 17/ Behandlingen av rapport 17/2005 i bystyrets organer Rapporten ble behandlet i kontrollutvalget og kultur- og utdanningskomiteen. Kontrollutvalget behandlet rapporten , sak 95/05, og fattet følgende vedtak: Kontrollutvalget merker seg at IKT-satsingen i grunnskolen i all hovedsak gjennomføres i overensstemmelse med bystyrets vedtak og føringer. Utvalget peker på at undersøkelsen viser at det er store forskjeller mellom grunnskolene blant annet når det gjelder maskintetthet og konstaterer at det fremdeles gjenstår mye på å oppnå de mål som er satt av bystyret på IKT-området i grunnskolen. Kontrollutvalget tar for øvrig rapport 17/2005 IKT status og erfaringer i grunnskolen til orientering. Saken oversendes kultur- og utdanningskomiteen. Kultur og utdanningskomiteen behandlet saken i møte sak 83 og fattet slikt vedtak: Kultur- og utdanningskomiteen tar kontrollutvalgets vedtak til orientering. Komiteen hadde også merknader til saken, både i form av felles-, flertalls- og mindretallsmerknader. For ordens skyld har vi lagt komiteens merknader i sin helhet i vedlegg 1. I det følgende siteres utvalgte utdrag av fellesmerknadene: Det noteres med tilfredshet at bystyrets vedtak og føringer følges opp, selv om det fortsatt er et stykke igjen før man når målene som er satt opp. Skolen har likevel kommet godt i gang å integrere IKT-bruk i det pedagogiske arbeidet. Komiteen forutsetter at byrådet følger opp de utfordringer revisjonen har påpekt, særlig at det kan være så stor forskjell mellom skolene. [ ] For at InnsIKT-prosjektet skal lykkes på lang sikt, er det nødvendig med oppfølging og videreutvikling også etter at prosjektperioden er gjennomført. 1.5 Om gjennomføringen av oppfølgingsundersøkelsen Undersøkelsen er basert på analyse av aktuelle dokumenter, systematisering av foreliggende data/rapporteringer fra grunnskolene og på MMIs brukerundersøkelser for Utdanningsetaten i 2003, 2004 og Den bygger dessuten på et felles intervju gjennomført med representanter for Utdanningsetaten (UDE) og Byrådsavdeling for barn og utdanning (BOU) 14. juni Referatet fra intervjuet er verifisert. For 2003 og 2004 benytter vi tallmaterialet som ble offentliggjort i rapport 17/2005, og i den forbindelse viser vi til vedlegget om metode i denne rapporten. I tillegg har revisjonen gjennomført ytterligere ett arbeidsmøte med etaten den 20. juni 2006 der vi i fellesskap så nærmere på tallmaterialet. Tallene for maskintetthet for 2005 er hentet fra en oversikt utarbeidet av UDE. Resultatet av brukerundersøkelsen for 2005, er hentet fra Kvalitetsportalen til UDE. Vi viser til portalens sider om brukerundersøkelsen når det gjelder informasjon om feilkilder etc. for denne, samt metodevedlegget i rapport 17/2005. I forbindelse med denne oppfølgingsundersøkelsen, har UDE både utarbeidet tallmateriale der elever per PC er beregnet som forholdstall mellom alle elever og PCer i ordinære grunnskoler i Oslo (veid gjennomsnitt) og utarbeidet tallmateriale basert på gjennomsnitt av forholdstall per skole (uveid gjennomsnitt). Dersom revisjonen hadde benyttet veid gjennomsnitt, ville maskintettheten for Oslo samlet sett noe bedre ut enn den som vi beskriver i kapittel 2. Det skyldes at det er flere større skoler blant de med færre elever per PC og flere mindre skoler blant de med flere elever per PC. Med et veid gjennomsnitt framkommer det eksempelvis at det i 2005 var 4,6 elever per datamaskin i ordinære grunnskoler mot 5,5 elever per datamaskin med et uveid gjennomsnitt. Kommunerevisjonen har imidlertid valgt å presentere tallmateriale på den måten vi gjorde i hovedundersøkelsen, dvs. uveide gjennomsnitt. Kommunerevisjonen 9

12 Forvaltningsrevisjonsrapport 26/ Resultater av oppfølgingsundersøkelsen I det følgende vil vi beskrive og vurdere status for utvalgte sider ved IKT-satsingen i grunnskolen. Kapittel følger i all hovedsak samme framstilling som i rapport 17/2005, men omhandler nå også år I kapitel 2.5 gir vi relevant informasjon fra en spørreundersøkelse om skoleledelse som revisjonen har gjennomført, mens vi i kapitel 2.6 bl.a. vil redegjøre for tiltak og vurderinger som etaten har formidlet til revisjonen i forbindelse med oppfølgingsundersøkelsen. I forbindelse med oppfølgingsundersøkelsen hadde UDE laget sin egen sammenstilling bl.a. av maskintettheten for elev- og lærermaskiner i 2003, 2004 og UDE tall for 2003 og til dels også 2004 som avviker noe fra det revisjonen presenterte i rapport 17/2005. Avviket er minimalt for 2004, men noe større for 2003 (gjelder tabell 2, 3, 5 og 6 nedenfor). Tendensen i henholdsvis etatens og revisjonens materiale er imidlertid klart den samme, og avvikene har ingen betydning for revisjonens vurderinger. 2.1 InnsIKT i grunnskolen Kriterium Fra Handlingsplanen for IKT i Oslo-skolen fra 2003 kan vi sitere følgende: InnsIKT-prosjektet med tilhørende InnsIKT-skoler er den riktige måten å organisere prosessen på (Byrådet tar sikte på at alle skolene skal være InnsIKT-skoler i løpet av planperioden. I budsjettet for 2006 (sak 1) har byrådet formulert et mål om at alle skoler skal være InnsIKT-skoler innen utgangen av 2007: For å gi alle elever like muligheter til å kunne bruke digitale verktøy, ønsker byrådet å intensivere InnsIKT-prosjektet. Målet at alle skoler skal være InnsIKT-skoler innen utgangen av Beskrivelse av status IKT-satsingen i Oslo-skolen har i all hovedsak blitt realisert gjennom InnsIKT-prosjektet. Det har siden 2002 blitt investert betydelige øremerkede ressurser til IKT årlig ved at bystyrets årlig i budsjettbehandlingen har bevilget øremerkede midler til dette. Den første øremerkede bevilgningen til IKT var på 50 mill. kroner. Bevilgningen gikk til opprusting på IKT-området ved 28 skoler, blant disse 20 ordinære grunnskoler, i skoleåret 2002/03. Dette var InnsIKT I. For skoleåret 2003/04 ble det bevilget 60 mill. kroner (InnsIKT II), for 2004/05 ble det bevilget 20 mill. kroner (InnsIKT III) og for skoleåret 2005/06 ble det bevilget 32 mill. kroner til InnsIKT IV. For inneværende skoleår, 2006/ 07, ble det bevilget 40 mill. kroner til innfasing av nye skoler i InnsIKT-løsningen (InnsIKT V). Bystyrets bevilgninger er først og fremst benyttet til anskaffelse av datamaskiner og annet IKT-utstyr, utbygging og infrastruktur 3 ved de utvalgte skolene som til en hver tid har deltatt i prosjektet. Totalt har 131 skoler (ordinære grunnskoler, videregående skoler, spesial-skoler og voksenopp-læringssentra) rustet opp IKT-situasjonen ved hjelp av de øremerkede midlene 4. Blant disse 131 InnsIKT I til V-skolene befinner 87 av dagens 124 ordinære grunn-skoler seg. Dette er framstilt i tabell 1 nedenfor. 3. Notat til finanskomiteen av fra byråden for kultur og utdanning. 4. Tre skoler som har deltatt i prosjektet "IKT i flerkulturelle skoler" er nå regnet med av etaten som InnsIKT I-skoler, og er tatt med her. Dette gjelder to grunnskoler og en videregående skole. 10 Kommunerevisjonen

13 IKT i grunnskolen Tabell 1: Antall ordinære grunnskoler omfattet av InnsIKT I-V. Absolutte tall skoler skoler skoler Alle skoler InnsIKT I-V InnsIKT I InnsIKT II InnsIKT III InnsIKT IV InnsIKT V Utenfor InnsIKT Alle skoler I revisjonens samtaler med UDE i hovedundersøkelsen ble det uttalt at målet er at alle skolene skal være InnsIKTskoler i løpet av BOU informerte den gangen om at intensjonen om en fortsatt satsing på IKT i skolen gjennom InnsIKT-prosjektet var godt forankret både i byrådet og bystyret, og at det i økonomiplanen var lagt en forutsetning om bevilgning på 20 mill. kroner for 2006 og 20 mill. kroner for 2007 til videreføring av InnsIKT. I forbindelse med oppfølgingsundersøkelsen sier BOU at bystyret har avsatt 80 mill. kroner til IKT-satsingen i 2006 og 2007, og at byrådet har i budsjettet for 2006 varslet at IKT-satsingen i Oslo-skolen skal fullføres innen For inneværende skoleår, 2006/07 ble det bevilget 40 mill. kroner til innfasing av nye skoler (InnsIKT V). I byrådets forslag til budsjett for 2007 sies det at InnsIKT-satsingen vil omfatte alle skoler og at byrådet har satt av 32 mill. kroner i driftsbudsjettet og 40 mill. kroner i investeringsbudsjettet til dette formålet. Byrådet uttrykker det slik i budsjettforslaget: Det er avsatt 72 mill. til fullføringen av InnsIKT på alle Oslo-skoler innen utgangen av Målet er å bidra til å oppfylle intensjonene i St. meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring og kommunens eget eoslo-program. Heving av lærernes IKT-kompetanse skal vektlegges, for å sikre optimal utnyttelse av IKT i undervisningen. Revisjonens vurderinger InnsIKT-prosjektet er videreført i tråd med Handlingsplanen og bystyrets vedtak. For hvert år har antall InnsIKT-skoler økt. Kommunerevisjonen konstaterer at det til sammen er 67 ordinære grunnskoler som har deltatt i InnsIKT-prosjektene I IV, og at 20 skoler deltar i InnsIKT V nå, dvs. skoleåret 2006/07. Det gjenstår altså 37 skoler, dvs. 30 prosent av alle ordinære grunnskolene, som ikke er inkludert i InnsIKT-prosjektet 5. Disse forholdene er godt kjent i Oslo kommune, blant annet gjennom måltall i budsjettdokumentet, UDEs årsberetninger og revisjonens rapport 17/2005. Hvis alle grunnskoler skal bli InnsIKT-skoler innen 2007 slik det nå uttrykkes et mål om, må ytterligere 37 grunnskoler innlemmes i InnsIKT innen neste år. Det betyr antallet nye InnsIKT-skoler, dvs. InnsIKT VI må omfatte flere skoler enn ved tidligere år prosjekter. 2.2 Antall elever per datamaskin Kriterium Maskintettheten bør økes til 1 PC per 5. elev i grunnskolen, og maskinene bør være tilknyttet internett 6. Beskrivelse av status Tallmaterialet for 2003 og 2004 bygger på revisjonens analyser utført i forbindelse med hovedundersøkelsen, mens tallene for 2005 bygger på sammenstilling vi har fått fra UDE. Tabell 2 viser antall elever per datamaskin total. Tabellen viser at maskintettheten har økt fra 2003 til 2005, og at dette gjelder både for InnsIKT-skoler og øvrige skoler. 5. I tillegg til de 37 grunnskolene har vi fått opplyst fra UDE at det gjenstår en spesialskole og tre voksenopplæringssentra. 6. UDE mener at det er en forutsetning at maskinene tilknyttes internett (jfr. rapport 17/2005). Kommunerevisjonen 11

14 Forvaltningsrevisjonsrapport 26/2006 Tabell 2: Antall elever per datamaskin totalt i alle ordinære grunnskoler, Datamaskiner totalt InnsIKT-skoler 6,6 4,5 4,2 Andre skoler 10,7 8,4 7,0 Alle skoler 8,9 6,6 5,5 Note: Alle ordinære grunnskoler er 124 skoler i 2005, mens det var 123 skoler i 2004 og 122 skoler i For 2003 og 2004 er InnsIKTskolene de skolene som deltok i InnsIKT I-III, mens for 2005 er InnsIKT-skolene de skolene som deltok i InnsIKT I-IV. Vi presenterer her uveid gjennomsnittet av status per skole. Tabell 3 viser antall elever per datamaskin med internettilgang. Tabellen viser også at tettheten for maskiner med internettilgang har økt fra 2003 til 2005, og at dette gjelder både for InnsIKT-skoler og øvrige skoler. Tabell 3: Antall elever per datamaskin med internettilgang i alle ordinære grunnskoler, Datamaskiner med internett InnsIKT-skoler 7,8 5,0 4,5 Andre skoler 17,3 14,3 10,9 Alle skoler 13,0 10,1 7,5 Note: Alle ordinære grunnskoler er 124 skoler i 2005, mens det var 123 skoler i 2004 og 122 skoler i For 2003 og 2004 er InnsIKTskolene de skolene som deltok i InnsIKT I-III, mens for 2005 er InnsIKT-skolene de skolene som deltok i InnsIKT I-IV. Vi presenterer her uveid gjennomsnittet av status per skole. Tabell 2 og 3 viser at det i 2005 var i gjennomsnitt 7,5 elever per datamaskin med internett, og 5,5 elever per datamaskiner uten tilgang til internett. Som det framgår av tabellene har maskintettheten økt både for skolene innenfor og utenfor InnsIKT. Av tabellene ser vi videre at det var minimale forskjeller mellom datamaskiner totalt og datamaskiner med internettilkopling for InnsIKT-skolene. Ved skolene utenfor InnsIKT var denne forskjellen betydelig større. Forskjellen mellom de ti InnsIKT-skolene med best maskintetthet og de ti beste skolene utenfor InnsIKT, var relativt liten i I 2005 hadde de ti beste InnsIKT-skolene i gjennomsnitt 2,1 elever per datamaskin med internett, mens de ti beste skolene utenfor InnsIKT hadde 3,7 elever. Det var imidlertid betydelige forskjeller mellom InnsIKT-skolene og skoler utenfor InnsIKT når vi ser på gjennomsnittstallene for de to kategoriene. Tabell 4 viser antallet skoler som hadde nådd målet om maksimum fem elever per datamaskin. Tabellen viser altså hvor mange skoler som var innenfor bystyrets mål i perioden Tabell 4: Antall skoler med maksimum fem elever per datamaskin, totalt og med internettilgang, alle ordinære grunnskoler, Absolutte tall. Antall skoler med måloppnåelse - alle maskiner Antall skoler med måloppnåelse - maskiner med internett InnsIKT-skoler Andre skoler Sum skoler med maks. fem elever per datamaskin Note: Alle ordinære grunnskoler er 124 skoler i 2005, mens det var 123 skoler i 2004 og 122 skoler i For 2003 og 2004 er InnsIKTskolene de skolene deltok i InnsIKT I-III, mens for 2005 er InnsIKT-skolene de skolene som deltok i InnsIKT I-IV. Vi ser at 69 av 124 skoler hadde maksimum fem elever per datamaskin i 2005 (datamaskiner totalt), og at 49 av disse skolene var InnsIKT-skoler. Det tilsvarte mer enn 70 prosent av de skolene som hadde maksimum fem elever per datamaskin. 12 Kommunerevisjonen

15 IKT i grunnskolen Ser vi nærmere utelukkende på InnsIKT-skolene, viser våre analyser at 73 prosent av disse skolene hadde nådd målet om maksimum fem elever per datamaskin i 2005, mens tallet for 2004 var 64 prosent. Også andel skoler med maksimum fem elever per datamaskin med internett viser en forbedring ved at 69 prosent av InnsIKT-skolene hadde maksimum at maksimum fem elever i 2005, mens tilsvarende for 2004 var 57 prosent. UDE presiserte at det ikke er godt nok at ca hver fjerde InnsIKT-skole ikke har nådd bystyrets måltall, og redegjorde for det nye programmet for oppfølging av tidligere InnsIKT-skoler (se kap 2.6). På denne annen side understreket UDE imidlertid også at den generelle situasjonen på InnsIKT-skolene er bedre enn det som bystyret har satt som mål. Dersom vi gjør tilsvarende for skolene utenfor InnsIKT, var det 35 prosent av disse skolene hadde maksimum fem elever per datamaskin i 2005, mens tilsvarende andel i 2004 var 15 prosent. Når det gjelder datamaskiner med internett hadde 25 prosent av skolene utenfor InnsIKT maksimum fem elever per maskin i 2005, mens bare 12 prosent hadde dette i Samlet sett hadde 56 prosent av grunnskolene maksimum fem elever per datamaskin i 2005, mens tilsvarende tall for 2004 var 37 prosent. Videre hadde 48 prosent av skolene maksimum fem elever per datamaskin med internett i 2005, mens tallet i 2004 var 33 prosent. Det var en markant spredning mellom InnsIKT-skolene (I-IV), fra 1,5 til 13,3 elever per data-maskin med internett i Spredningen har blitt noe større i 2005 enn den var i Spredningen blant skoler utenfor InnsIKT var imidlertid mye mer markant; fra 2,5 til 30,9 elever per datamaskin med internett, men i denne kategorien er spredningen i 2005 noe mindre enn i For å illustrere spredningen ligger i vedlegg 2 en oversikt over skoler med det laveste og det høyeste antallet elever per datamaskin med internett i I samtale med revisjonen har UDE presisert at det er viktig å huske at det som presenteres er status for InnsIKT V-skolene har nå, i 2006, startet opprustingen. UDEs prognose for 2006 lyder på et gjennomsnitt for ordinære grunnskoler på 4,7 elever per datamaskin mot altså 5,5 elever i UDE la vekt på at antall skoler som er innenfor målet om maksimum fem elever per datamaskin viser en klar bedring, men at tabell 4 også tydeliggjør at det er langt igjen før alle skolene har den maskintettheten som bystyret har målsatt. Revisjonens vurderinger Revisjonen ser det som positivt at datamaskintettheten ble forbedret fra 2003 til 2005 og at antallet skoler som hadde nådd måltallet om maksimum fem elever per datamaskin økte både for skoler i og utenfor InnsIKT. Revisjonen hadde imidlertid forventet at antallet InnsIKT-skoler som hadde nådd måltallet om maksimum fem elever per datamaskin hadde vært høyere, og at spredningen ville være noe mindre for disse skolene (InnsIKT I-IV). Samtidig konstaterer vi at mange skoler, primært InnsIKT-skoler, hadde en langt bedre tetthet enn bystyrets måltall. Det er viktig at tidligere InnsIKT-skoler følges opp, slik at maskinparken ikke forfaller eller maskintettheten beveger seg i gal retning. Vi kommer nærmere tilbake til dette senere (kapittel 2.6). Som i rapport 17/2005 vil revisjonen også her understreke at maskintettheten ikke forteller noe om maskinenes kvalitet, kapasitet, hastighet, tilstand, hvor mye maskinene er i bruk i undervisnings- og læringsarbeidet, etc. Det er klart at det gjenstår en del på å oppnå måltallet for maskintetthet per elev som bystyret satt i 1999 for grunnskolene samlet sett. Men revisjonen vil også understreke at det har skjedd betydelige forbedringer i den 3-årsperioden vi her har presentert tallmateriale fra. 7. I forbindelse med tallmaterialet for skolene utenfor InnsIKT, vil revisjonen gjøre oppmerksom på at tallene for Høybråten skole har fått en særskilt behandling (jf. rapport 17/2005). 8. Ser vi på antall elever per datamaskin totalt, dvs. alle elevmaskiner både med og uten internett ved skolene, finner vi også her at det var en relativt markant spredning mellom InnsIKT-skolene, fra 2,0 til 7,5 elever per datamaskin. Blant skolene utenfor InnsIKT var denne spredningen mye større; fra 2,4 til 18,4 elever per datamaskin. Kommunerevisjonen 13

16 Forvaltningsrevisjonsrapport 26/ Antall lærere per datamaskin Kriterium Ifølge Handlingsplanen for IKT i Oslo-skolen skal det være 1 PC per 2. lærerårsverk Beskrivelse av status Tabell 5 viser antall pedagogiske årsverk per datamaskin, både totalt og med internett for alle ordinære grunnskoler. Tabell 5: Antall pedagogiske årsverk per datamaskin, totalt og med internettilgang, alle ordinære grunnskoler, Datamaskiner totalt Datamaskiner med internett Alle skoler 2,7 1,8 1,4 3,4 2,0 1,5 Note: Alle skoler er 124 skoler i 2005 (123 skoler i 2004 og 122 skoler i 2003). Vi presenterer her uveid gjennomsnittet av status per skole. Som tabell 5 viser, har maskintettheten for lærerne økt fra 2003 til Våre analyser av tallmaterialet viser videre at InnsIKT-skolene (I-IV) har fra 0,4 til 2,9 lærerårsverk per datamaskin med internett i 2005, og gjennomsnittlig 1,1 lærerårsverk per datamaskin. Skolene utenfor InnsIKT har både større spredning, fra 0,6 til 8,5 lærerårsverk per datamaskin med internett, og et noe høyere gjennomsnitt med 1,9 lærerårsverk per datamaskin. I tabell 6 viser vi antall skoler med maksimum 2 pedagogiske årsverk per datamaskin, både totalt og med internett. Tabell 6: Antall skoler med maksimum to pedagogiske årsverk per datamaskin, totalt og med internettilgang, alle ordinære grunnskoler, Absolutte tall. Antall skoler med måloppnåelse - alle maskiner Antall skoler med måloppnåelse - maskiner med internett Alle skoler Note: Alle skoler er 124 skoler i 2005 (123 skoler i 2004 og 122 skoler i 2003) Tabell 6 viser mer enn en dobling i antallet skoler som hadde maksimum to pedagogiske årsverk per datamaskin fra 2003 til Mer enn 80 prosent av skolene var innenfor det målet som bystyret har satt både totalt og med hensyn til datamaskiner med internett- i Vi kan dessuten også opplyse at nær halvparten av alle de ordinære grunnskolene, 60 skoler, har èn datamaskin per lærerårsverk med internett (mellom 0,4 og 1,0 pedago-giske årsverk per datamaskin) i 2005, noe som innebærer en økning på 24 skoler i forhold til Blant de nevnte 60 skolene befinner det seg 44 InnsIKT-skoler og 16 skoler utenfor InnsIKT. På det motsatte ytterpunktet finner vi seks skoler som i 2005 hadde 4,0 eller flere pedagogiske årsverk per datamaskin med internett. Alle disse skolene er utenfor InnsIKT I-IV. I 2004 var det tilsvarende antallet skoler åtte skoler. UDE har uttrykt at det er det en svært bra tetthet på lærermaskiner på InnsIKT-skolene, og formidler at det er slik bl.a. fordi InnsIKT-skolene har forstått at for å lykkes med å integrere IKT i undervisning og læring, er det en kritisk faktor at lærerne har tilfredsstillende tilgjengelighet til datamaskiner. 14 Kommunerevisjonen

17 IKT i grunnskolen Revisjonens vurderinger Revisjonen ser det som positivt at datamaskintettheten for lærerne ble forbedret fra 2003 til 2005, og at antallet skoler som hadde nådd måltallet om maksimum to lærerårsverk per datamaskin viser en markant forbedring. Det gjenstår noe på å oppnå måltallet for maskintetthet per lærerårsverk som bystyret satt i 1999 for alle skolene, men det dreier seg nå i hovedsak om seks skoler som ligger langt bak de andre og som har en maskintetthet relativt langt fra måltallet. 2.4 Resultater fra UDEs brukerundersøkelser Vi finner det også i oppfølgingen hensiktsmessig å gi en kort presentasjon av resultatene fra brukerundersøkelsene som er gjennomført høsten 2003, 2004 og 2005 av MMI på oppdrag fra etaten. Kriterium Det er ikke gitt noen føringer i Handlingsplanen for gjennomføringen av eventuelle bruker-undersøkelser eller mål for fornøydhet. Måltallet i byrådets forslag til budsjett for 2006 (sak 1) om andelen fornøyde IKT-brukere i skolen, kan imidlertid benyttes som et kriterium. Som det framgår av måltallene nedenfor forventes det videre en framgang i andelen elever og foresatte som er fornøyde med bruk av IKT i skolen. Måltall for kap. 200 Utdanningsetaten Resultat 2003 a Måltall 2004 Resultat 2004 a Dette tallet, dvs. resultatet for 2003, er hentet fra byrådets forslag til budsjett for 2005 (sak 1). Måltall 2005 Andel elever og foreldre som er for-nøyde eller meget fornøyde med bruk av IKT i skolen Måltall 2006 Beskrivelse av resultatene på IKT-området I brukerundersøkelsene er det stilt spørsmål til elever og foresatte i tilknytning til seks utvalgte strategiske satsningsområder for Oslo-skolen, også IKT. Formålet med bruker-undersøkelsen slik det er formulert i informasjonen fra MMI, er å fremskaffe data som skal benyttes som styringsinformasjon av utdanningsadministrasjonen. De tre spørsmålene til elevene på IKT-området lyder: 1. I hvilken grad bruker du PC på skolen i arbeid med fagene? 9 2. I hvilken grad er du fornøyd med måten du får bruke PC på i arbeid med fagene? I hvilken grad er du fornøyd med hjelpen du får av læreren når du bruker PC i arbeid med fagene? 11 På en skala fra 1 til 5, der 1 var dårligst og 5 var best, skulle elevene og foresatte tilkjennegi sin fornøydhet knyttet til de tre spørsmålene. I tillegg var det anledning til å besvare spørsmålene med «vet ikke». MMI sier at det er grunn til å behandle resultatet for enkeltskolene med større forsiktighet enn de samlede tallene for alle skolene 12. Tallene og kategoriseringene i tabell 7 er hentet direkte fra MMIs brukerundersøkelser i 2003, 2004 og I tabellen framstilles det samlede resultatet for alle skolene for alle de tre spørsmålene som er relatert til IKT i brukerundersøkelsen. 9. Til foresatte var spørsmålet: I hvilken grad bruker ditt barn PC på skolen i arbeid med fagene? 10.Til foresatte var spørsmålet: I hvilken grad er du fornøyd med måten ditt barn får bruke PC på i arbeid med fagene? 11. Til foresatte var spørsmålet: I hvilken grad er du fornøyd med hjelpen ditt barn får når det bruker PC på skolen? 12.Det er relativt få respondenter fra hver skole, gjennomsnittlig er resultatet per skole basert på intervjuer med ca 50 personer (ca 24 elever og ca 28 foreldre). Dette gir til dels betydelige feilmarginer. 13. Etter en analyse, basert utelukkende på tall fra ordinære grunnskoler for 2004, kom revisjonen til tilnærmet samme resultat for disse skolene som totaltallene for hele Oslo-skolen. Vi har ikke gjort en samme øvelsen i 2005, men har i hovedsak valgt å benytte det tallmaterialet som MMI-undersøkelsen. Kommunerevisjonen 15

18 Forvaltningsrevisjonsrapport 26/2006 Tabell 7: Elever og foresattes vurdering av IKT-bruk i perioden , Oslo samlet. Prosent Svaralternativ 5 og 4: God 3: Middels 2 og 1: Dårlig 6: Vet ikke Note: Skåring på indeks basert på alle de tre spørsmålene om IKT. N = utvalgte respondenter ved 122 grunnskoler, 27 videregående skoler, voksenopplæring og 12 spesialskoler i Det er ikke betydelige forskjeller i antall respondenter og antall deltakende skoler mellom de tre årene. Tabell 7 viser at det var 36 prosent av elevene og foresatte som i 2005 var fornøyde med IKT i skolen (avgitt svar i alternativ 5 og 4), noe som representerer en svak tilbakegang i forhold til 2005, men en framgang i forhold til Det er videre verdt å merke at hele 28 prosent av respondentene ikke var fornøyde, Tabell 8 viser hvordan IKT kommer ut sammenliknet med de øvrige satsningsområdene som MMI har stilt spørsmål om. Tabell 8: Elever og foresattes vurdering av satsningsområdene i perioden , Oslo samlet. Andel som svarte «god». Satsningsområde IKT Skolebyggenes kvalitet Tilpasset opplæring Mobbing/vold/rasisme Arbeidsmiljø Note: Skåring på indeks basert på alle spørsmålene som går på det enkelte satsningsområde. N = utvalgte respondenter ved 122 grunnskoler, 27 videregående skoler, voksenopplæring og 12 spesialskoler i Det er ikke betydelige forskjeller mellom de tre årene. Resultatene av brukerundersøkelsene, både i 2003, 2004 og 2005 viser at IKT var det satsningsområdet som elever og foresatte var desidert minst fornøyde med i Oslo-skolen. Samtidig viser tabellen ovenfor også en stor grad av stabilitet i hvor fornøyde elever og foresatte var med skolens ivaretakelse av de ulike satsningsområdene. Revisjonens analyser viser at dersom vi kun ser på InnsIKT-skolene ved de ordinære grunnskolene, hadde disse i gjennomsnitt en fornøydhetsskår på 41 prosent. Skolene utenfor InnsIKT hadde til sammenligning i gjennomsnitt 30 prosent. 14 Av de tre spørsmålene i MMI-undersøkelsen, er det spørsmålet om i hvilken grad det brukes PC på skolen i arbeid med fagene som kommer dårligst ut. Samlet for hele Oslo-skolen 15 var det bare 21 prosent av respondentene som oppga at graden av bruken av PC i arbeid med fagene var god i 2005, en liten tilbakegang fra Hele 43 prosent av respondentene oppga at bruken av PC var dårlig i Ser vi på resultatet for de ordinære grunnskolene isolert sett i 2005, finner vi en spredning fra skoler der kun 2 prosent er fornøyde til skoler med 54 prosent fornøyde elever og foresatte 16. Elever og foresatte var generelt mest fornøyde på spørsmålet om hjelpen læreren gir når det brukes PC i arbeid med fagene. På dette spørsmålet var respondentene noe mer fornøyd i 2005 enn i Samlet for Oslo-skolen var 43 prosent av respondentene fornøyde i Spredningen mellom grunnskolene var betydelig, fra 14 til 78 prosent fornøyde elever og foresatte i Dette gjelder InnsIKT I-III. Vi har kategorisert skolene som deltok i InnsIKT IV som utenfor prosjektet her, fordi prosjektet ikke hadde kommet langt på det tidspunktet brukerundersøkelsen ble gjennomført, altså høsten Det vil si elever og foresatte ved alle grunnskoler, videregående skoler, voksenopplæring og spesialskoler 16.Våre analyser viser at det kun er ved to skoler at halvparten eller flere av respondentene var fornøyde med graden av bruken av datamaskin i Dette er InnsIKT-skoler (Lambertseter og Nedre Bekkelaget). Det er videre bare fem skoler i tillegg til disse hvor over 40 prosent av respondentene var fornøyde. Også dette er InnsIKT-skoler (Jordal, Kastellet, Skullerud, Skøyenåsen og Gran). 16 Kommunerevisjonen

19 IKT i grunnskolen Overfor revisjonen har UDE gitt uttrykk for at etaten ikke er fornøyd med resultatene. Under intervjuet formidlet UDE at elever og foresatte ved de skolene som står utenfor InnsIKT, er mer misfornøyde enn noensinne, og at denne misnøyen har kommet til uttrykk i brukerundersøkelsen. Videre pekte UDE på at elevers og foresattes forventninger om godt/funksjonelt IKT-utstyr, samt daglig og omfattende bruk av IKT i læringsarbeidet, er økende. Derfor tydeliggjør resultatet av brukerundersøkelsen for IKT-området i 2005 også et generelt problem knyttet til målinger av satsinger ved hjelp av brukerundersøkelser, sa UDE. Revisjonens vurderinger Revisjonen ser at elever og foresatte var noe mer fornøyde med IKT-området i 2004 enn de var året før, men at det ikke er forbedring å spore i fornøydheten fra 2004 til Revisjonen ser videre at respondentene ved InnsIKTskolene var mer fornøyde enn ved skolene utenfor InnsIKT. Etter revisjonens vurdering viser resultatet av brukerundersøkelsen at skolene fremdeles står overfor store utfordringer i forhold til å bedre elevers og foresattes tilfredshet. Det gjelder på alle de tre områdene det er stilt spørsmål om. Men det gjelder særlig i forhold til elevers og foresattes vurdering av bruken av datamaskiner i arbeid med fagene. Revisjonen har ikke materiale som kan si noe om faktisk bruk av datamaskiner i faglig og pedagogisk arbeid i skolene. Vi finner det imidlertid relevant å vise til en nasjonal undersøkelse fra 2005 som bl.a. konkluderer med: Det framgår av våre tall at elever i norsk grunnutdanning har begrensede muligheter til å få erfaringer med bruk av datamaskiner og nyttiggjøre seg IKT i læringsarbeidet på skolen. Dette skyldes at det brukes lite tid ved datamaskiner i løpet av en vanlig skoleuke. Det viser seg dessuten at tiden brukt ved datamaskin i grunnskolen ikke har økt i løpet av den siste toårsperioden. Det er med andre ord en stagnasjon og på enkelte områder en tilbakegang i grunnskolen som begrenser og hindrer elevenes kompetanseutvikling i bruk av IKT. (ITU Monitor 2005) Etter revisjonens vurdering vil det være viktig å følge med på så vel maskintetthet som skolenes bruk av IKT i opplæringen, bl.a. i denne sammenheng for å bedre grep om den lave tilfredsheten i stor grad skyldes økte forventninger eller om det faktisk brukes lite tid ved datamaskiner i arbeid med fagene i grunnskolen. I måltallstabellen hentet fra sak 1, som er referert innledningsvis i dette avsnittet, vises det til et resultat for 2003 på 54 prosent og for 2004 på 60 prosent fornøyde eller meget fornøyde elever og foreldre. Dette resultatet oppnår man ved å summere andel «god» (svaralternativene 5 og 4) med andel «middels» (svaralternativ 3). Dersom det gjøres en tilsvarende summering for 2005, vil det gi en andel på 59 prosent elever og foreldre som er fornøyde eller meget fornøyde med bruk av IKT i skolen som resultat. Det vil altså si, at man nærmest har nådd måltallet som er satt i budsjettdokumentet for Som i hovedundersøkelsen, stiller revisjonen seg noe kritisk til en slik oppsummering av svarene Rektorenes vurdering av elevenes digitale ferdigheter Kommunerevisjonen har i en annen forvaltningsrevisjon stilt rektorene ved de 124 ordinære grunnskolene spørsmål om ulike sider ved skoleledelse, prioritering av oppgaver og egen vurdering av skolens resultater Revisjonens analyser viser for de ordinære grunnskolene, viser dessuten at det i 2005 var 50 skoler hvor halvparten eller flere av respondentene var fornøyde. Tilsvarende tall for 2004 var 34 skoler. 18.I rapport 17/2005 framførte revisjonen følgende: "Etter vår vurdering bør styrings- og resultat-informasjonen i Oslo kommune være så nøyaktig og dekkende som mulig. Elever og foresatte som har valgt den midtre svarkategorien (3), dvs. verken god eller dårlig, kan etter revisjonens oppfatning vanskelig omtales som "fornøyde eller meget fornøyde"." Revisjonen har nå blitt informert om at det i forbindelse med den årlige budsjettprosessen vil bli vurdert hvilke måltall som vil være hensiktsmessig, og at BOU notert seg merknaden fra kultur - og utdanningskomiteens behandling av rapport 17/2005. UDE har på sin side tatt opp spørsmålet med MMI. I forbindelse med spørsmål om tilfredshet opererer MMI med to hovedgrupper, fornøyde og ikke fornøyde. Basert på dette legger UDE til grunn at det kun er avgitte svar i kategoriene 1 og 2 som kvalifiserer til betegnelsen ikke-fornøyde. De øvrige svarkategoriene representerer i følge MMI fornøyde brukere, fordi de ikke svarer at de ikke er misfornøyde.. Herunder også de mer nøytrale som har valg alternativ 3. Vet ikke-gruppen kan i følge MMI også ses på som fornøyd siden de er nøytrale. UDE har likevel valgt å holde disse utenfor. 19.Spørreskjema ble sendt alle rektorene i november Kommunerevisjonens rapport 19/2006 Prioritering av lederoppgaver i grunnskolen ble avgitt 3. november For nærmere informasjon om undersøkelsesopplegg m.v. vises det til denne rapporten. Kommunerevisjonen 17

20 Forvaltningsrevisjonsrapport 26/2006 I den undersøkelsen stilte vi rektorene spørsmål om bl.a. deres vurdering av egen skoles suksess i forhold å sørge for at elevene utvikler grunnleggende ferdigheter. I tabell 9 ser vi rektorenes svar. Tabell 9: Rektorenes vurdering av egen skoles suksess i forhold til å sørge for at elevene utvikler grunnleggende ferdigheter. Prosent. I hvilken grad lykkes din skole, etter din vurdering, i dag med: I liten grad Istor grad 6 Totalt - å sørge for at elevene lærer å lese? ,0 - å sørge for at elevene lærer å uttrykke seg muntlig? ,9 - å sørge for at elevene lærer å uttrykke seg skriftlig? ,8 - å sørge for at elevene lærer å regne? ,7 - å sørge for at elevene lærer å bruke relevante, digitale verktøy? ,2 Gj. snitt Som vi ser av tabellen over, plasserte rektorene måloppnåelse mht elevenes digitale ferdigheter lavest blant fem grunnleggende ferdigheter skolen skal sørge for at elevene utvikler. Revisjonen har videre sett om det var forskjeller i rektorenes vurdering av egen skoles suksess i forhold til å sørge for at elevene lærer å bruke digitale verktøy mellom skoler som er innenfor og utenfor InnsIKT-prosjektet. Resultatet av denne analysen finnes i tabell 10. Tabell 10: InnsIKT-skolene sammenlignet med skoler utenfor prosjektet Lykkes i stor grad % Skolene utenfor InnsIKT samlet 26 InnsIKT-skolene (I-IV samlet) 57 - InnsIKT I 68 - InnsIKT II 67 - InnsIKT III 50 - InnsIKT IV 20 Alle skolene (124 skoler) 42 Som det framgår av tabellen, er det klare forskjeller mellom svarene fra rektorer for skoler som har deltatt i InnsIKTprosjektet og skolene utenfor. Mens 57 prosent av rektorene ved InnsIKT-skolene mente at egen skole lykkes på dette området (svaralternativ 5 eller 6, jf tabell 9), gjaldt dette bare en drøy fjerdedel av de øvrige. Av tabell 10 ser vi også at jo lenger programmet har fått virke, desto høyere andel av rektorene mente at egen skole lykkes på området. Blant skolene som deltok i InnsIKT I og InnsIKT II oppga to tredjedeler av rektorene at egen skole i stor grad lykkes med å lære elevene å bruke relevante digitale verktøy. Revisjonens vurdering Revisjonen merker seg forskjellene i rektorenes vurdering av egen skoles suksess i forhold til å sørge for at elevene lærer å bruke digitale verktøy mellom skoler som har deltatt i InnsIKT-prosjektet og skoler utenfor. 2.6 Tiltak og utvikling etter hovedundersøkelsen I det følgende vil vi redegjøre for informasjon framkommet under intervjuet med Utdanningsetaten vedrørende oppfølging etter revisjonens hovedundersøkelse, og som ikke er ivaretatt tidligere i dette kapitlet. Revisjon vil avslutningsvis under hvert av punktene gi sin vurdering. 18 Kommunerevisjonen

21 IKT i grunnskolen Utvelgelse av skoler til InnsIKT Som vi beskrev i rapport 17/2005, ble skolene som fikk delta i InnsIKT I-III valgt ut på bakgrunn av søknader som dokumenterte et engasjement for IKT, samt ressursmessige og kompetansemessige forutsetninger for å lykkes. Ved valg av skoler til disse tre første InnsIKT-prosjektene la UDE vekt på at satsning på IKT i undervisningen og læringsarbeidet videre skulle ha god forankring i de aktuelle skolenes ledelse. Det ble i den sammenheng ikke lagt vekt på hvilken skoletype de aktuelle skolene tilhører. I InnsIKT IV ble det valgt en annen modell for prosjektdeltakelse. De videregående skolene som ikke var omfattet av InnsIKT skulle delta, og det ble i tillegg satset på grunnskoler med ungdomstrinn. I InnsIKT IV var det altså ikke anledning for skoler å søke om deltakelse. UDE mente at kravene til IKT i forhold til avleggelse av eksamen og nasjonale prøver hadde steget, og at disse skolene derfor måtte prioriteres. I InnsIKT V, som gjennomføres dette skoleåret, er det igjen valgt et annet grep. I tillegg til de resterende skolene med ungdomstrinn, har UDE valgt å inkludere skoler med barnetrinn som har vært blant de skolene med lavest maskintetthet. UDE vil på denne måten redusere gapet mellom de beste og de dårligste skolene mht maskintetthet. Det har siden starten av InnsIKT vært et dilemma at prosjektsatsingen medfører store forskjeller i teknologi og kompetanse mellom InnsIKT-skoler og de skolene som ikke er del av prosjektet. Både UDE og BOU har vært klar over dette. Utviklingen av store forskjeller mellom skolene ble tematisert både i handlingsplanen for IKT fra 2003, i en flertallsmerknad fra kultur- og utdanningskomiteen ved behandlingen av denne planen og igjen ved behandlingen av Kommunerevisjonens rapport 17/2005. Revisjonens vurdering Vi merker oss at UDE har valgt en annen tilnærming for å velge ut skoler til InnsIKT V enn tidligere års prosjekter for å redusere gapet mellom de beste og de dårligste skolene mht maskintetthet. Oppfølging av IKT-situasjonen og skolenes vedlikehold av maskintetthet over tid En gitt maskinpark må vedlikeholdes for at maskintettheten ikke skal synke. I tilbakemeldingen på hovedundersøkelsen (høringsuttalelse av ), sier UDE bl.a.: For øvrig deler Utdanningsetaten Kommunerevisjonens bekymring for tilgangen til IKT-utstyr på skoler med lav eller fallende maskintetthet. Etaten vil følge opp utviklingen på dette området i dialog med skolene og fortløpende vurdere om ytterligere tiltak er påkrevet. Oppfølgingen av tidligere InnsIKT-skoler vil også bli forsterket og det er avsatt midler til dette i I intervjuet i forbindelse med foreliggende undersøkelse, understreket UDE at det er problematisk for InnsIKT-skoler og andre skoler å opprettholde god datamaskintetthet over tid. Kostnader knyttet til anskaffelser av nye maskiner og utstyr kommer i tillegg til løpende driftskostnader, og utfordringen stiger i takt med antall maskiner i skolen, sier UDE. Fra etaten har vi videre fått opplyst at det vil koste Oslo-skolen samlet rundt 25 mill. kroner i året hvert år framover å opprettholde maskintettheten. UDE la videre vekt på at datamaskintettheten ved skolene overvåkes av etaten og følges opp i styringsdialogen som et fast punkt i møtene mellom rektor og områdedirektør. Vi har videre fått tilsendt oversikter fra UDE over bl.a. maskintetthet for elev- og lærermaskiner som er utarbeidet i forbindelse med revisjonens oppfølgingsundersøkelse. UDE redegjorde for et nytt program som er igangsatt fra høsten 2006 for å følge opp tidligere InnsIKT-skoler; «Handlingsplan for oppfølging av InnsIKT-skoler». Skolene skal bl.a. utarbeide 3-årige strategiske IKT planer 20, og vil i prosessen med å utarbeide dette få respons og tilbakemeldinger underveis av en veileder. Det skal videre etableres nettverk på tvers av skolene som skal koordineres sentralt, og det vil bli utarbeidet en nettbank i digitale læringsressurser. Revisjonens vurdering Etter revisjonens vurdering aktualiserer kostnadssiden ved IKT behovet for god og løpende oppfølging av skolene slik at det ikke blir et etterslep. Revisjonen er videre av den oppfatning at de oversiktene som UDE nå har utarbeidet vil kunne være et godt hjelpemiddel for så vel UDEs generelle overvåking av situasjonen som i dialogen med 20.Dette gjelder bare InnsIKT I-III-skolene. InnsIKT IV- og V-skolene utarbeidet strategiske planer som et element i prosjektdeltakelsen. Kommunerevisjonen 19

22 Forvaltningsrevisjonsrapport 26/2006 den enkelte rektor/skole. Dette vil særlig være tilfelle dersom oversiktene blir løpende oppdatert i årene framover. Når det gjelder oppfølgingen av tidligere InnsIKT-skoler, vil vi presisere at det innenfor rammen av foreliggende undersøkelse ikke er foretatt en nærmere gjennomgang av innholdet i programmet. Revisjonen ser det imidlertid som positivt at UDE iverksetter tiltak for å sørge for fortsatt god utvikling på de tidligere InnsIKT-skolene. Kompetanseutvikling av lærere Fra UDEs side er det lagt vekt på differensiert kompetanseutvikling av lærerne, både «innenfor» og «utenfor» Kunnskapsløftet. Kompetansetilbudet innen digital kompetanse i forbindelse med Kunnskapsløftet omfatter alle skoler, med unntak for skolene i InnsIKT V som har hatt sitt eget tilbud. Revisjonens vurdering Revisjonen har ikke vurdert kompetanseutviklingen i forbindelse med foreliggende undersøkelse, verken tilbudet eller behovet, men vil med basis i hovedundersøkelsen igjen understreke betydningen av at lærerne har tilstrekkelig grunnleggende og praktisk-pedagogisk IKT-kompetanse dersom man skal oppnå så vel nasjonale som lokale mål satt på området. Framtidig Oslo-prøve i digital kompetanse som grunnleggende ferdighet UDE informerte om at det er på gang en Osloprøve i IKT som grunnleggende ferdighet, og IKT brukt i fag. Prøven vil ta utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanene slik at man får målt mer enn bare de grunnleggende ferdighetene, og UDE har kontakt med relevante fagmiljøer for å utvikle slik prøve. Etter planen vil det bli gjennomført en pilot på 5. trinn våren 2008, som vil bli videreført som en ordinær prøve for alle elever på 5. trinn fra høsten Revisjonens vurdering Etter revisjonens vurdering kan en slik Osloprøve være et viktig hjelpemiddel i forhold til å fange opp på bred basis hva tilstanden er med hensyn til å utvikle elevenes digitale kompetanse. Datanettkapasiteten Fra UDEs side ble det videre vist til at Oslo-skolen har dårlig datanettkapasitet sammenliknet med landet for øvrig. Dette er en bremse for elevenes bruk av IKT i sitt læringsarbeid. UDE anser det for nødvendig, både å oppgradere lokale datanett på mange skoler, samt øke kapasiteten på internettilknytningen ved de fleste skoler. UDE ønsker at skolene i løpet av 2007 koples til OKDN-MAN (Oslo Kommunes Digitale Nettverk Metropolitan Area Network), og UDE har derfor intensivert samarbeidet med Utviklings-og kompetanseetaten om dette i den senere tid. UDE mener at en slik tilkopling vil løse de datanettkapasitetsproblemene som skolene erfarer i dag. Revisjonens vurdering Sett i forhold til den situasjonsbeskrivelsen som etaten har gitt, oppfatter revisjonen det slik at en intensivering av arbeidet for å få bedre datanettkapasitet virker rimelig. 21.Også første trinn i videregående skole vil omfattes av denne prøven. 20 Kommunerevisjonen

23 IKT i grunnskolen Revisjonens samlede vurdering Oslo kommunes IKT-satsing i skolen skjer i hovedsak gjennom InnsIKT-prosjektet. For hvert år siden 2002 har antall skoler som er med i prosjektet økt, og revisjonen vurderer det slik at InnsIKT-prosjektet er videreført i tråd med bystyrets vedtak og føringer. Vi har sett at hittil har 87 av 124 grunnskoler deltatt i InnsIKT-prosjektet (InnsIKT I -V). Hvis alle grunnskoler skal bli InnsIKT-skoler innen 2007 slik byrådet ønsker, må ytterligere 37 skoler innlemmes i ordningen i det kommende skoleåret. Etter revisjonens beregning betyr dette at det må inkluderes flere nye skoler samtidig inn i prosjektet enn det som har vært tilfelle tidligere år. Revisjonen ser det som positivt at datamaskintettheten totalt har økt i perioden fra 2003 til 2005 både for elever og lærere. Imidlertid er det fortsatt svært store forskjeller i maskintettheten mellom de skolene som har best dekning og de med dårligst. Mens de ti skolene med best maskintetthet for elevene gjennomsnittlig har to elever per datamaskin med internett, har de ti skolene med dårligst tetthet 20 elever per datamaskin med internett. Revisjonen merker seg at skolene med best tetthet ligger markant over det måltallet som bystyret har satt, mens det gjenstår mye for en del andre skoler. Ser vi på de 124 grunnskolene under ett, er det 56 prosent som i 2005 har en maskintetthet for elevene som forutsatt av bystyret. Etter revisjonens vurdering er det således fremdeles mye som gjenstår før maskintettheten kan sies å være på det nivået bystyret har satt, men samtidig merker revisjonen seg at forbedringen er betydelig i perioden Revisjonen merker seg videre påpekningen fra UDE om at det allerede har skjedd ytterligere forbedringer i Revisjonen ser det som positivt at det har vært en god utvikling også mht. datamaskiner til lærerne, og at over 80 prosent av grunnskolene var innenfor det målet som bystyret har satt på dette området. Revisjonen vil minne om at maskintettheten ikke forteller noe om maskinenes kapasitet, hastighet, tilstand, hvor mye maskinene er i bruk, etc. Vi vil derfor understreke betydningen av å følge med på slike forhold. Slike forhold er av avgjørende betydning for å lykkes med å integrere IKT i læringsarbeidet. Dette bekreftes også i nasjonal undersøkelser som konkluderer med at tid ved datamaskinen er en kritisk faktor for å bidra til utviklingen av digital kompetanse hos både elever og lærere, og at tidsbruken for elevene ved datamaskin ikke har økt de senere årene 22. Hvis elever og lærere skal tilbringe tid ved datamaskinene fordrer det blant annet høy maskintetthet, god kapasitet på interne og eksterne nett, samt engasjerte skoleledere med vilje til målrettet satsning på IKT. Resultatet av MMIs brukerundersøkelser i 2005 hvor 23 prosent av elever og foresatte i Oslo-skolen oppgir at de var fornøyde med bruken av PC på skolen i arbeid med fagene og 43 prosent var misfornøyde, er etter revisjonens oppfatning en klar indikasjon på at det er forbedringsmuligheter her. Etter revisjonens vurdering vil det være viktig å få bedre grep om den lave tilfredsheten til elever og foresatte i stor grad skyldes økte forventninger eller om den i stor grad skyldes at det faktisk har vært brukt lite tid ved datamaskinene i elevens arbeid med fagene. Til slutt vil vi peke på at det nasjonalt er satt høye mål for IKT-utviklingen i skolen gjennom programmet Digital kompetanse I forbindelse med ny læreplan er det er fastlagt at bruk av digitale verktøy skal inngå i alle fag på alle årstrinn, noe som representerer betydelige utfordringer. Som revisjonen også påpekte i rapport 17/2005, vil det derfor være behov for en videreføring og forsterket innsats i forhold til utstyr, kompetanse og integrasjon av IKT i læringsarbeidet i årene som kommer. I en slik sammenheng synes de igangsatte tiltakene fra UDEs side siden hovedundersøkelsen, som oppfølging av tidligere InnsIKT-skoler, ytterligere forsterket og differensiert kompetanseutvikling av lærere, intensivering av arbeid med å løse datanettkapasitet og planlegging av ny Oslo-prøve i digitale ferdigheter, som hensiktsmessige tiltak. 22.ITU Monitor har kartlagt i hvilken grad IKT er integrert i faglig bruk i skolen. Undersøkelsen ble for første gang gjennomført i 2003 og for annen gang i 2005 (ITU Monitor rapport 1 og 2). Kommunerevisjonen 21

24 Forvaltningsrevisjonsrapport 26/ Mottatte kommentarer fra Byrådsavdeling for barn og utdanning og Utdanningsetaten I Kommunerevisjonens oversendelser av 28. september 2006 til byråden for barn og utdanning og Utdanningsetaten anmodet vi om kommentarer til den foreløpige rapporten, det vil si rapportens kapitler 1-3. Nedenfor vil vi presentere høringsinstansenes kommentarer, samt gi revisjonens vurderinger av disse. Byrådsavdelingens tilbakemelding er gitt i brev av 6. november 2006, og er i sin helhet vedlagt rapporten (vedlegg 3). Utdanningsetatens tilbakemelding er gitt i brev av 23. oktober 2006, og er også vedlagt i sin helhet (vedlegg 4). 4.1 Kommentarer fra Byrådsavdeling for barn og utdanning Byrådsavdelingen gir bl.a. uttrykk for at: Hovedundersøkelsen i 2005 og oppfølgingsundersøkelsen i 2006 gir viktige innspill for å vurdere i hvilken grad man når de politiske målsettingene ved satsingen og i hvilken grad det er behov for å justere innretningen av IKT-satsingen. Det understrekes videre at IKT-satsingen i Oslo-skolen er høyt prioritet av byrådet, noe som gjenspeiles i at bystyret har bevilget 210 mill. kroner til satsingen i perioden , og at byrådet har foreslått å avsette ytterligere 72 mill. kroner i 2007 slik at alle skolene blir InnsIKT-skoler. Det poengteres i kommentarene at byrådsavdelingen deler revisjonens oppfatning om at det vil være behov for en videreføring og forsterket innsats i forhold til utstyr, kompetanse og integrasjon av IKT i læringsarbeidet i årene som kommer. Byrådsavdelingen viser i den forbindelse til at etaten har iverksatt tiltak som understøtter en slik utvikling. Det understrekes også at rapporten viser hvor viktig det er å ha hovedfokus på den pedagogiske bruken av IKT i læringsarbeidet. Byrådsavdelingen slutter seg til revisjonens vurdering om at det er utfordringer og forbedringsmuligheter når det gjelder bruk av IKT i arbeid med fagene. Det vises i den forbindelse til målet om at «alle elever skal bruke IKT målrettet og fleksibelt i læringsarbeidet», og at dette følges opp i forbindelse med tertial- og årsrapporteringen. 4.2 Kommentarer fra Utdanningsetaten Utdanningsetaten peker på at revisjonens eksterne gjennomganger av IKT-satsingen i grunnskolen oppfattes som en ytterligere kvalitetssikring av det arbeidet etaten gjør innenfor området. Det pekes videre på at rapporten dokumenterer oppfølgingen av InnsIKT-satsingen i Oslo-skolen, samtidig som den på nytt synliggjør de utfordringer etaten og Oslo kommune står overfor. Det sies videre fra etatens side at den slutter seg til revisjonens vurderinger om at det er utfordringer og forbedringsmuligheter når det gjelder bruk av IKT i arbeid med fagene, og at den ser behovet for en videreføring og forsterket innsats i forhold til utstyr, kompetanse og integrasjon av IKT i læringsarbeidet i årene fremover. Det sies dessuten også at: Rapporten peker på noen viktige utfordringer i arbeidet med IKT i grunnskolen. Etaten deler, som tidligere, revisjonens bekymring for «gapet» som er oppstått mellom skoler i og utenfor InnsIKT både når det gjelder teknologi og kompetanse. I budsjettforslaget for 2007 foreslår byrådet å bevilge 72 millioner kroner til sluttføring av InnsIKT-satsingen. Etter etatens vurdering vil dette være tilstrekkelig til at samtlige skoler blir innlemmet i løsningen fra høsten Etaten peker på at skolene trenger en vesentlig større kapasitet på sine datalinjer for tilfredsstillende tilgang til Internett. Med forbehold om nødvendig finansiering, ønsker etaten å gjennomføre dette i løpet av Det vises videre at etaten vil foreta en nærmere utredning av ulike finansieringsformer for å sikre nødvendige reanskaffelser av maskiner i årene fremover. Det pekes dessuten også på at utviklingen i datamaskintettheten vil være en del av styringsdialogen med den enkelte skole. 22 Kommunerevisjonen

25 IKT i grunnskolen I forhold til revisjonens vurdering i kapittel 2.2, uttaler etaten seg om mulige årsaker til at enkelte InnsIKT-skoler ikke har nådd målet om maksimum fem elever per datamaskin. Etaten sier: InnsIKT-midlene har vært fordelt sentralt til skolene med sikte på å nå målet. Skolenes selvråderett har imidlertid ført til at deler av midlene har blitt brukt til å ruste opp lærernes maskinpark, samt fellesutstyr som smartboards og prosjektorer. I tillegg utfases eldre maskiner kontinuerlig. I arbeidet med hovedundersøkelsen merket revisjonen seg at det blant skoler som ble intervjuet så var det flere InnsIKT-skoler som hadde valgt en ordning hvor elever, for eksempel fra 1. til 4. trinn, ikke var innmeldt som brukere av InnsIKT-løsningen. Først og fremst var skolenes begrunnelser av økonomisk art; dette fordi skolene betaler for driftskostnader per bruker 23. Vi innhentet også informasjon om dette fra UDE, og i rapport 17/2005 skrev vi: I 2004 var det ved InnsIKT-skolene i grunnskolen totalt elever, det vil si potensielle brukere av InnsIKTløsningen. Antallet faktiske brukere av InnsIKT-løsningen var Det betyr at 66 prosent av elevene ved InnsIKT-skolene var brukere av InnsIKT-løsningen. Fra UDEs side forutsettes det at InnsIKT-skolene gradvis sanerer ulike lokale IKT-løsninger som eksisterer parallelt med den sentraliserte InnsIKT-løsningen. I vårt oversendelsesbrev som fulgte utsendelsen av den foreløpige rapporten i foreliggende undersøkelse, anmodet vi om etatens utdyping av dette nå. Vi ønsket å få oppdaterte tall på andel faktiske innmeldte brukere av InnsIKT-løsningen i forhold til antallet potensielle brukere. UDE informerer i sin høringsuttalelse om at: Andelen elever som benyttet InnsIKT-løsningen i 2005 er 71 prosent. Andelen elever som benyttet InnsIKT-løsningen våren 2006 anslås til 74 prosent. Vi stilte videre etaten spørsmål om det etter skjedd en utvikling der lokale IKT-løsninger gradvis har blitt erstattet med den sentraliserte InnsIKT-løsningen, og om UDE nå er tilfreds med situasjonen. Etaten skriver følgende: UDE registrerer at andelen InnsIKT-brukere har økt, men er fortsatt ikke tilfreds med antall elevbrukere av InnsIKT-løsningen i grunnskolen. Etaten vil arbeide for å øke andelen ytterligere. [ ] InnsIKT-skolene er i all hovedsak knyttet opp mot den sentrale driftsløsningen. At noen skoler likevel har lokale løsninger kan skyldes at det i dag ikke er mulig å inkorporere Linux- eller MAC-basert utstyr i den sentrale løsningen. En annen årsak er at enkelte skoler ønsker pedagogisk programvare som ikke kan tilbys via den sentrale InnsIKT-løsningen. Disse skolene har i noen grad etablert lokale driftsløsninger eller de opererer med frittstående pc'er. Enkelte skoler har også «meldt ut» brukere fra løsningen for å redusere driftsutgifter. Avslutningsvis i sin uttalelse gir UDE utdypende informasjon om enkelte forhold som tas opp i den foreløpige rapport, samt peker på enkelte feil. Disse påpekningene er ikke av en slik art at det har konsekvenser for revisjonens vurderinger, og det som etaten peker på er i all hovedsak rettet opp i den endelige rapporten. 4.3 Revisjonens vurdering av kommentarene Revisjonen har for det første merket seg at både Byrådsavdeling for barn og utdanning og Utdanningsetaten støtter revisjonens vurderinger i rapporten. Videre har revisjonen merket seg at etaten gir uttrykk for at de 72 mill. kronene foreslått bevilget til formålet i byrådets budsjettforslag for 2007, er tilstrekkelig til at samtlige skoler blir innlemmet i InnsIKT fra høsten For det tredje har revisjonen merket seg at andelen elever som er faktiske brukere av InnsIKT-løsningen viser en liten økning, men at etaten fortsatt ikke er tilfreds med situasjonen. Revisjonen kan ikke se at det er noe i kommentarene fra byrådsavdelingen eller etaten som gir grunnlag for å endre revisjonens vurderinger. 23.En annen forklaring fra skolenes side var at de yngste elevene i liten grad ville nyttiggjøre seg det omfattende IKT-tilbudet som det betales for gjennom InnsIKT-løsningen Kommunerevisjonen 23

26 Forvaltningsrevisjonsrapport 26/ Kommunerevisjonen

27 IKT i grunnskolen Referanser Her gjør vi rede for sentrale dokumenter m.v. som er vist til i rapporten. Dette er ikke en fullstendig oversikt over det kildematerialet vi har brukt. a) Referanser fra Oslo kommune Bystyremelding nr. 1/1999 Kvalitet i utdanningen V Mer kunnskap med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), behandlet i bystyret , sak 604 Byrådssak 242 av Handlingsplan for informasjons- og kommunikasjons-teknologi (IKT) i Oslo-skolen, behandlet i bystyret , sak 320 Byråden for barn og utdanning, Notat til finanskomiteen av IT-kostnader i Oslo-skolen b) Eksterne referanser Skolens digitale tilstand 2003, ITU Monitor rapport 1 (februar 2004) På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen, ITU Monitor rapport 2 (november 2005) St. meld. nr 30 ( ) Kultur for læring Utdannings- og forskningsdepartementet Program for digital kompetanse , ufd/norsk/tema/satsingsomraade/ikt/bn.html Kommunerevisjonen 25

28 Forvaltningsrevisjonsrapport 26/2006 Tabelloversikt Tabell 1 Antall ordinære grunnskoler omfattet av InnsIKT I-V. Absolutte tall Tabell 2 Antall elever per datamaskin totalt i alle ordinære grunnskoler, Tabell 3 Antall elever per datamaskin med internettilgang i alle ordinære grunnskoler, Tabell 4 Antall skoler med maksimum fem elever per datamaskin, totalt og med internettilgang, alle ordinære grunnskoler, Absolutte tall...12 Tabell 5 Antall pedagogiske årsverk per datamaskin, totalt og med internettilgang, alle ordinære Tabell 6 grunnskoler, Antall skoler med maksimum to pedagogiske årsverk per datamaskin, totalt og med internettilgang, alle ordinære grunnskoler, Absolutte tall Tabell 7 Elever og foresattes vurdering av IKT-bruk i perioden , Oslo samlet. Prosent...16 Tabell 8 Elever og foresattes vurdering av satsningsområdene i perioden , Oslo samlet. Andel som svarte «god» Tabell 9 Rektorenes vurdering av egen skoles suksess i forhold til å sørge for at elevene utvikler grunnleggende ferdigheter. Prosent...18 Tabell 10 InnsIKT-skolene sammenlignet med skoler utenfor prosjektet Kommunerevisjonen

29 IKT i grunnskolen Vedlegg 1: Kultur- og utdanningskomiteens merknader i forbindelse med behandlingen av rapport 17/2005 I forbindelse med sin behandling i møte sak 83 Kommunerevisjonens rapport 17/2005 IKT status og erfaringer i grunnskolen Kontrollutvalget sak 95 av , ble følgende fellesmerknader, flertalls- og mindretallsmerknader avgitt: Komiteen finner Kommunerevisjonens IKT-rapport svært interessant og nyttig. Det er gledelig at det har vært en god dialog mellom revisjonen og Byrådsavdeling for barn og utdanning/utdanningsetaten i prosessen med å utarbeide rapporten. Det noteres med tilfredshet at bystyrets vedtak og føringer følges opp, selv om det fortsatt er et stykke igjen før man når målene som er satt opp. Skolen har likevel kommet godt i gang å integrere IKT-bruk i det pedagogiske arbeidet. Komiteen forutsetter at byrådet følger opp de utfordringer revisjonen har påpekt, særlig at det kan være så stor forskjell mellom skolene. Det er også viktig at elevene får øvet opp sin kritiske sans i møte med informasjonsflommen på internett. For at InnsIKT-prosjektet skal lykkes på lang sikt, er det nødvendig med oppfølging og videreutvikling også etter at prosjektperioden er gjennomført. Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V, RV og KrF understreker at informasjon om prosjektresultatene må være tydelige og lette å oppfatte for folk. Disse medlemmer mener derfor at «vet-ikke»-svarene ikke bør regnes med i gruppen av fornøyde brukere når man skal informere om resultatene av brukerundersøkelser. Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og RV merker seg at tettheten av maskiner på skoler som benytter seg av InnsIKT har blitt bedre. Samtidig er disse medlemmene bekymret for at forskjellene på tilgang både mellom ikke-/ brukere på prosjektskolene og mellom de som deltar og ikke deltar i InnsIKT er store. Maskintettheten har sunket ved visse skoler mellom Dette er bekymringsfullt samtidig som det gis gode forklaringer i rapporten. Disse medlemmer merker seg at revisjonen mener det ser ut som IKT-satsing i Oslo-skolen nærmest er identisk med InnsIKT-prosjektet. Disse medlemmene savner derfor en helhetlig strategi på IKT fra de skolene som ikke deltar i InnsIKT. Disse medlemmer tar det for gitt at skal målet om maskintetthet på 1 pr. 5.elev nås, må de økonomiske rammene til skolene gjøres romslige nok for en slik satsing. Dette gjelder InnsIKT-skoler, men også de skoler som velger andre IKT-løsninger. Kommunerevisjonen 27

30 Forvaltningsrevisjonsrapport 26/2006 Vedlegg 2: Antall elever per datamaskin med internett i Liste over skoler med høyest og lavest maskintetthet Her presenteres en oversikt over de 15 ordinære grunnskolene med høyest og lavest maskintetthet. Den er rangert etter skoler fra færrest elever til flest elever per datamaskin med internett i For sammenlikningens skyld viser vi tallene for hhv og 2003 og gir også informasjon om skolen er omfattet av InnsIKT I IV eller ei. Skole Antall elever per datamaskin med internett InnsIKT I- IV og skoler utenfor Lambertseter 1,5 2,4 3,6 InnsIKT I Groruddalen 1,8 7,6 4,8 InnsIKT IV Nedre Bekkelaget 1,8 2,1 2,2 InnsIKT II Ellingsrud 2,0 2,9 8,5 InnsIKT IV Skullerud 2,0 2,2 2,4 InnsIKT I Holmlia 2,2 3,9 7,3 InnsIKT III Jordal 2,2 2,8 2,6 InnsIKT I Bjørnholt 2,4 2,6 4,6 InnsIKT II Sagene 2,4 3,0 3,4 InnsIKT II Sørkedalen 2,5 3,5 11,5 Utenfor Tokerud 2,6 3,1 3,0 InnsIKT II Ila 2,7 3,0 3,8 InnsIKT I Skøyenåsen 2,8 3,6 3,7 InnsIKT II Lakkegata 2,9 2,9 5,5 Utenfor Smestad 2,9 6,4 18,5 InnsIKT III Tveita 11,8 11,4 23,0 Utenfor Klementsrud 13,2 45,6 45,8 Utenfor Lutvann 13,3 12,8 11,1 InnsIKT I Oppsal 13,4 13,8 13,0 Utenfor Haugen 13,9 13,2 20,9 Utenfor Svendstuen 16,3 15,5 15,5 Utenfor Voksen 17,4 42,9 41,5 Utenfor Hasle 17,5 16,8 19,7 Utenfor Bjørndal 18,2 10,3 17,1 Utenfor Trasop 18,2 17,9 22,9 Utenfor Slemdal 19,8 18,6 19,0 Utenfor Trosterud 20,3 20,4 20,5 Utenfor Nøklevann 23,0 17,9 23,1 Utenfor Tåsen 30,9 32,2 27,5 Utenfor Høybråten a Utenfor a Høybråten skole er behandlet særskilt, jfr. kap. 2.2 og rapport 17/ Kommunerevisjonen

31 IKT i grunnskolen Vedlegg 3: Høringsuttalelse fra Byrådsavdeling for barn og utdanning Kommunerevisjonen 29

32 Forvaltningsrevisjonsrapport 26/ Kommunerevisjonen

33 IKT i grunnskolen Vedlegg 4: Høringsuttalelse fra Utdanningsetaten Kommunerevisjonen 31

34 Forvaltningsrevisjonsrapport 26/ Kommunerevisjonen

35 IKT i grunnskolen Kommunerevisjonen 33

IKT - status og erfaringer i grunnskolen

IKT - status og erfaringer i grunnskolen 66948_Rapport17_2005_Omslag.qxp 05.09.2005 11:43 Side A Oslo kommune Kommunerevisjonen Rapport 17/2005 IKT - status og erfaringer i grunnskolen 2005 Kommunerevisjonen integritet og verdiskaping IKT - status

Detaljer

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. torsdag 22. september 2005 kl 16.30

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. torsdag 22. september 2005 kl 16.30 Saker til behandling i kontrollutvalgets møte torsdag 22. september 2005 kl 16.30 Møtet holdes i Kommunerevisjonens møtelokaler i Fredrik Selmers vei 2, 5. etasje. Kart I Sak Side 94/05 Protokoll fra kontrollutvalgets

Detaljer

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. torsdag 31. mai 2007 kl Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr.

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. torsdag 31. mai 2007 kl Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr. Saker til behandling i kontrollutvalgets møte torsdag 31. mai 2007 kl 16.30 Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr. Selmers vei 2 Før behandlingen av sakene vil det bli gitt en orientering fra

Detaljer

SAKSLISTE Sak nr. 1 Protokoll fra kontrollutvalgets møte 12. desember 2006

SAKSLISTE Sak nr. 1 Protokoll fra kontrollutvalgets møte 12. desember 2006 SAKSLISTE 2007 Møte nr. 1 24. januar 2007 Sak nr. 1 Protokoll fra kontrollutvalgets møte 12. desember 2006 Sak nr. 2 Protokoll fra kontrollutvalgets møte 12. desember 2006 u.off. jfr. off.l. 6.4 Sak nr.

Detaljer

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte tirsdag 25. mai 2010 kl Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat, Grenseveien 88

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte tirsdag 25. mai 2010 kl Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat, Grenseveien 88 Saker til behandling i kontrollutvalgets møte tirsdag 25. mai 2010 kl 16.30 Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat, Grenseveien 88 I tillegg til saksdokumentene følger også sekretariatets notat om

Detaljer

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. tirsdag 19. juni 2007 kl Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr.

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. tirsdag 19. juni 2007 kl Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr. Saker til behandling i kontrollutvalgets møte tirsdag 19. juni 2007 kl 16.30 Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr. Selmers vei 2 OBS!! MERK TIDSPUNKT Kart I Sak Side 66/07 Protokoll fra kontrollutvalgets

Detaljer

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. tirsdag 26. august 2008 kl Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr.

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. tirsdag 26. august 2008 kl Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr. Saker til behandling i kontrollutvalgets møte tirsdag 26. august 2008 kl 16.30 Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr. Selmers vei 2 Kart I Sak Side 71/08 Protokoll fra kontrollutvalgets møte

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. torsdag 29. mars 2007 kl Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr. Selmers vei 2.

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. torsdag 29. mars 2007 kl Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr. Selmers vei 2. Saker til behandling i kontrollutvalgets møte torsdag 29. mars 2007 kl 16.30 Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr. Selmers vei 2 Kart I Sak Side 30/07 Protokoll fra kontrollutvalgets møte 01.03.2007...

Detaljer

PROSJEKTPLAN Forvaltningsrevisjonsprosjekt Mindreforbruk ved de videregående skolene

PROSJEKTPLAN Forvaltningsrevisjonsprosjekt Mindreforbruk ved de videregående skolene 2015 PROSJEKTPLAN Forvaltningsrevisjonsprosjekt Mindreforbruk ved de videregående skolene Vest-Agder Fylkesrevisjon INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med prosjektet... 5 1.3 Avgrensing

Detaljer

Saker til behandling i møte for kontrollutvalget

Saker til behandling i møte for kontrollutvalget Saker til behandling i møte for kontrollutvalget Dato: 18.12.2018 kl. 16:30 Sted: Fredrik Selmers vei 3, 0663 Oslo Arkivsak: 18/00003 Arkivkode: 027.2 Mulige forfall meldes snarest til sekretariatet. I

Detaljer

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. onsdag 23. januar 2008 kl 16.30

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. onsdag 23. januar 2008 kl 16.30 Saker til behandling i kontrollutvalgets møte onsdag 23. januar 2008 kl 16.30 Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr. Selmers vei 2, 5. etg. Kart I Sak Side 1/08 Protokoll fra kontrollutvalgets

Detaljer

SAKSLISTE Sak nr. 1 Protokoll fra kontrollutvalgets møte 13. desember 2007

SAKSLISTE Sak nr. 1 Protokoll fra kontrollutvalgets møte 13. desember 2007 SAKSLISTE 2008 Møte nr. 1 23. januar 2008 Sak nr. 1 Protokoll fra kontrollutvalgets møte 13. desember 2007 Sak nr. 2 Sak nr. 3 Sak nr. 4 Rapport 1/2008 Bydelenes tilsyn, oppfølging og kontroll ved fosterhjemsplasseringer.

Detaljer

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. tirsdag 26. januar 2010 kl Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Grenseveien 88.

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. tirsdag 26. januar 2010 kl Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Grenseveien 88. Saker til behandling i kontrollutvalgets møte tirsdag 26. januar 2010 kl 16.30 Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Grenseveien 88 Kart I Sak Side 1/10 Protokoll fra kontrollutvalgets møte 15.12.2009...2

Detaljer

Kontrollutvalget legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til

Kontrollutvalget legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til Saknr. 12/1030-3 Ark.nr. 216 Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen Forvaltningsrevisjonsprosjekt Etikk i Hedmark fyleskommune Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Saker til behandling i møte for kontrollutvalget

Saker til behandling i møte for kontrollutvalget Saker til behandling i møte for kontrollutvalget Sakskart I Dato: 28.05.2019 kl. 16:30 Sted: Fredrik Selmers vei 3 Arkivsak: 19/00001 Arkivkode: 027.2 Mulige forfall meldes snarest til sekretariatet. Sak

Detaljer

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. tirsdag 12. desember 2006 kl (NB: Merk tidspunktet!)

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. tirsdag 12. desember 2006 kl (NB: Merk tidspunktet!) Saker til behandling i kontrollutvalgets møte tirsdag 12. desember 2006 kl 16.00 (NB: Merk tidspunktet!) Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat, Fr. Selmers vei 2 Arbeidsutvalget har lagt opp til

Detaljer

Bydelenes bruk av korttidsplasser

Bydelenes bruk av korttidsplasser Oslo kommune Rapport 5/2007 Bydelenes bruk av korttidsplasser 2007 integritet og verdiskaping Rapport 5/2007 Publikasjoner fra i Oslo 1/2006 Offentlige anskaffelser etterlevelse av regelverk 2/2006 Innføring

Detaljer

HØRING- BYRÅDETS TILSYNSANSVAR OVENFOR BYDELENE

HØRING- BYRÅDETS TILSYNSANSVAR OVENFOR BYDELENE Bydel Grünerløkka Oslo kommune Bydel Grünerløkka Saksframlegg Arkivsak: 200700683 Arkivkode: 039 Saksbeh: Veronica Bruce Saksgang Møtedato Bydelsutvalget 03.05.2007 HØRING- BYRÅDETS TILSYNSANSVAR OVENFOR

Detaljer

Kontroll og oppfølging av tilskudd til kollektivtrafikk

Kontroll og oppfølging av tilskudd til kollektivtrafikk Oslo kommune Rapport 22/2006 Kontroll og oppfølging av tilskudd til kollektivtrafikk 2006 integritet og verdiskaping Rapport 22/2006 Publikasjoner fra i Oslo 1/2005 Regelverk produksjon og forvaltning

Detaljer

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. tirsdag 14. mars 2006 kl Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr. Selmers vei 2.

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. tirsdag 14. mars 2006 kl Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr. Selmers vei 2. Saker til behandling i kontrollutvalgets møte tirsdag 14. mars 2006 kl 16.30 Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr. Selmers vei 2 Kart I Sak Side 26/06 Protokoll fra kontrollutvalgets møte 14.02.2006...

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

Psykisk helsearbeid bruk av individuelle planer i to bydeler

Psykisk helsearbeid bruk av individuelle planer i to bydeler Oslo kommune Kommunerevisjonen Rapport nr. 23/2006 2006 Psykisk helsearbeid bruk av individuelle planer i to bydeler Kommunerevisjonen integritet og verdiskaping Rapport 23/2006 Publikasjoner fra Kommunerevisjonen

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten

Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommune Utdanningsetaten Alle skoler Dato: 07.11.2017 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 17/08987-4 Unni Margareth Mortensen, 92421842 Strategisk plan for 2018 Vi viser til Byrådets

Detaljer

Oslo kommune. Kommunerevisjonen OPPFØLGING ETTER RAPPORT 14/2011 OFFENTLIGE ANSKAFFELSER - KONTROLL AV UTVALGTE INNKJØP AV OMSORGSBYGG OSLO KF

Oslo kommune. Kommunerevisjonen OPPFØLGING ETTER RAPPORT 14/2011 OFFENTLIGE ANSKAFFELSER - KONTROLL AV UTVALGTE INNKJØP AV OMSORGSBYGG OSLO KF Oslo kommune Kommunerevisj onen Kontrollutvalget Dato: 02,12.2014 Deres referanse: Vår referanse: Saksbehandler: Tif.: Arkivkode: 14/01133-2 Arve Alstad +47 23486817 126.2.2 Revisjonsref.: OPPFØLGING ETTER

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 13.09.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201300614-3 Arve Alstad 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: 900 48043 OPPFØLGING ETTER RAPPORT

Detaljer

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. torsdag 03. mai 2007 kl 16.30. Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr. Selmers vei 2.

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. torsdag 03. mai 2007 kl 16.30. Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr. Selmers vei 2. Saker til behandling i kontrollutvalgets møte torsdag 03. mai 2007 kl 16.30 Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr. Selmers vei 2 Kart I Sak Side 49/07 Rapport 6/2007 Økonomisk forvaltning av

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - LEKA KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012 Stokke kommune 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.0 INNLEDNING... 3 1.1 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON... 3 1.3 OVERORDNET RISIKO- OG VESENTLIGHETSVURDERING... 4 1.4 METODE

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. torsdag 19.januar 2006 kl 16.30. Møtet holdes i kontrollutvalgets sekretariat Fr. Selmers vei 2.

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. torsdag 19.januar 2006 kl 16.30. Møtet holdes i kontrollutvalgets sekretariat Fr. Selmers vei 2. Saker til behandling i kontrollutvalgets møte torsdag 19.januar 2006 kl 16.30 Møtet holdes i kontrollutvalgets sekretariat Fr. Selmers vei 2 Kart I Sak Side 1/06 Protokoll fra kontrollutvalgets møte 20.

Detaljer

Styring av Osloskolen

Styring av Osloskolen Styring av Osloskolen Mål- og resultatstyring Rapportering og oppfølging Kvalitetskommuneprogrammet, 02.12.08 Unni Mortensen, i Oslo 172 undervisningssteder 137 grunnskoler 26 videregående skoler 6 voksenopplæringssentre

Detaljer

Protokoll fra kontrollutvalgets møte torsdag

Protokoll fra kontrollutvalgets møte torsdag Sted: Fredrik Selmers vei 2 Protokoll fra kontrollutvalgets møte torsdag 31.05.2007 Til stede: Frode Jacobsen (A), Ingrid C. Eriksen (H), Lotte Grepp Knutsen (A), Knut Frigaard (F), Jon Kvikne (V), Audun

Detaljer

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO)

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Brukerundersøkelsen 2009 Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Innholdsfortegnelse 1. Om undersøkelsen s. 4 2. IKT s. 14 3. Tilpasset opplæring s. 21 4. Mobbing/ vold /rasisme s. 31 samfunn 5. Kunst-

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten

Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommune Utdanningsetaten Alle skoler Dato: 07.11.2017 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 17/08987-4 Unni Margareth Mortensen, 92421842 Strategisk plan for 2018 Vi viser til Byrådets

Detaljer

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjon er et verktøy som kommunestyret og kontrollutvalget skal bruke for å sikre at kommunen drives på en måte som ivaretar innbyggernes behov og rettigheter best mulig. Plan for kontroll

Detaljer

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,

Detaljer

Analyse av pleie- og omsorgstjenester med bruk av KOSTRA

Analyse av pleie- og omsorgstjenester med bruk av KOSTRA Oslo kommune Kommunerevisjonen Rapport 5/2006 2006 Analyse av pleie- og omsorgstjenester med bruk av KOSTRA Kommunerevisjonen integritet og verdiskaping 69355_Rapport5_2006.qxp 27.02.2006 14:51 Side 1B

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Forskning om digitalisering - en innledning

Forskning om digitalisering - en innledning Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 17.09.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200044-5 Hanne Sophie Hem 126.6 Revisjonsref: Tlf.: 23 48 68 18 BARNEVERNTJENESTENES

Detaljer

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Felles nasjonalt tilsyn 2016 Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole TIL: Vennesla kommune VÅR

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. tirsdag 14. februar 2006 kl Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr.

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. tirsdag 14. februar 2006 kl Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr. Saker til behandling i kontrollutvalgets møte tirsdag 14. februar 2006 kl 16.30 Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr. Selmers vei 2 Kart I Sak Side 16/06 Protokoll fra kontrollutvalgets møte

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON PLANPERIODE 2017 2020 VADSØ KOMMUNE INNHOLD 1. FORMÅLET MED FORVALTNINGSREVISJON... 1 2. SENTRALE BESTEMMELSER OM FORVALTNINGSREVISJON... 1 3. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON MODUM KOMMUNE Kontrollutvalget PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2016-2019 Vedtatt av kommunestyret., sak.. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 2 IDENTIFISERING AV PROSJEKTER - OVERORDNET ANALYSE 3 VALG AV

Detaljer

Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 57-09: Forvaltningsrevisjonsrapport "Økonomi, kapasitet og kompetanse i Barneverntjenesten".

Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 57-09: Forvaltningsrevisjonsrapport Økonomi, kapasitet og kompetanse i Barneverntjenesten. Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 57-09: Forvaltningsrevisjonsrapport "Økonomi, kapasitet og kompetanse i Barneverntjenesten". 1. Innledning En vedtaksoppfølging følger opp enkelte av bystyrets vedtak

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien

Detaljer

Protokoll fra kontrollutvalgets møte tirsdag

Protokoll fra kontrollutvalgets møte tirsdag Sted: Fredrik Selmers vei 2 Protokoll fra kontrollutvalgets møte tirsdag 19.06.2007 Til stede: Frode Jacobsen (A), Ingrid C. Eriksen (H), Lotte Grepp Knutsen (A), Knut Frigaard (F), Jon Kvikne (V), Audun

Detaljer

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. tirsdag 21. april 2009 kl Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr. Selmers vei 2.

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. tirsdag 21. april 2009 kl Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr. Selmers vei 2. Saker til behandling i kontrollutvalgets møte tirsdag 21. april 2009 kl 16.30 Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr. Selmers vei 2 Kart I Sak Side 23/09 Protokoll fra kontrollutvalgets møte 24.03.2009...

Detaljer

Krav til årsrapport og årsregnskap vedlegg til tildelingsbrevet for 2016 Årsrapporten skal inneholde seks deler, med følgende benevnelse og rekkefølge: I. Leders beretning II. Introduksjon til virksomheten

Detaljer

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,

Detaljer

Oppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest).

Oppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest). Bakgrunn: Riksrevisjonen: staten koordinerer ikke digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunal sektor godt nok nødvendig med et mer forpliktende samarbeid mellom stat og kommune på IKT-området samordning

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Prioritering av lederoppgaver i grunnskolen

Prioritering av lederoppgaver i grunnskolen Oslo kommune Kommunerevisjonen Rapport 19/2006 2006 Prioritering av lederoppgaver i grunnskolen Kommunerevisjonen integritet og verdiskaping Rapport 19/2006 Publikasjoner fra Kommunerevisjonen i Oslo 1/2005

Detaljer

Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Notat Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen 2010 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For å nå målsettingene om rask bosetting

Detaljer

Plan for kontroll og tilsyn. Revidert plan

Plan for kontroll og tilsyn. Revidert plan Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,

Detaljer

Revisjon av kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk. NAFOs skoleeiernettverk Line-Marie Holum

Revisjon av kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk. NAFOs skoleeiernettverk Line-Marie Holum Revisjon av kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk NAFOs skoleeiernettverk 10.4. 2018 Line-Marie Holum Opplæringslova 2-8 og 3-12 Kommunen/fylkeskommunen skal kartleggje kva dugleik

Detaljer

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. tirsdag 22. november 2011 kl 16.30. Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Grenseveien 88

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. tirsdag 22. november 2011 kl 16.30. Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Grenseveien 88 Saker til behandling i kontrollutvalgets møte tirsdag 22. november 2011 kl 16.30 Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Grenseveien 88 I tillegg til saksdokumentene følger i tilknytning til sakene

Detaljer

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. tirsdag 26. august 2014 kl Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Grenseveien 88.

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. tirsdag 26. august 2014 kl Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Grenseveien 88. Saker til behandling i kontrollutvalgets møte tirsdag 26. august 2014 kl 16.30 Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Grenseveien 88 Kart I Sak Side 61/14 Protokoll fra kontrollutvalgets møte 17.06.2014...

Detaljer

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 8/2014-R Rapport etter gjennomført revisjon for regnskapsåret revisjonsforskriftens 4

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 8/2014-R Rapport etter gjennomført revisjon for regnskapsåret revisjonsforskriftens 4 Trondheim kommunerevisjon Rapport 8/2014-R Rapport etter gjennomført revisjon for regnskapsåret 2013 - revisjonsforskriftens 4 Forord I denne rapporten oppsummerer Trondheim kommunerevisjon årets regnskapsrevisjon

Detaljer

Bedre utnytting av KOSTRA

Bedre utnytting av KOSTRA 64971_omsl_rapp11 05.04.05 14:52 Side A Oslo kommune Kommunerevisjonen Rapport 11/2005 Bedre utnytting av KOSTRA 2005 Grafisk produksjon: Mediehuset GAN 04.05 Kommunerevisjonen integritet og verdiskaping

Detaljer

Veiledning i bruk av RefLex

Veiledning i bruk av RefLex Veiledning i bruk av RefLex For skoleeiere (kommuner og fylkeskommuner) Fotograf Jannecke Sanne Normann Veiledning i bruk av RefLex for skoleeiere (kommuner og fylkeskommuner) Hensikt med veiledningen

Detaljer

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. torsdag 24. august 2006 kl Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat, Fr.

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. torsdag 24. august 2006 kl Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat, Fr. Saker til behandling i kontrollutvalgets møte torsdag 24. august 2006 kl 16.30 Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat, Fr. Selmers vei 2 I forbindelse med sak 80/06 Granskingsrapport Undervisningsbygg

Detaljer

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17. MØTEINNKALLING Utvalg : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.00 Møtested : Hølonda Sykehjem Sakliste: SAK 1/2008 GODKJENNING AV MØTEBOK SAK 2/2008 REFERATSAKER SAK 3/2008 RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Detaljer

Oppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skriveregneløftet)

Oppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skriveregneløftet) Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.02.2017 10736/2017 2017/1032 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 08.03.2017 Bystyret 30.03.2017 Oppfølging av elever

Detaljer

Protokoll fra kontrollutvalgets møte tirsdag

Protokoll fra kontrollutvalgets møte tirsdag Protokoll fra kontrollutvalgets møte tirsdag 26.08.2008 Sted: Fredrik Selmersvei 2 Til stede: Frode Jacobsen (A), Ingrid C. Eriksen (H), Lotte Grepp Knutsen (A), Knut Frigaard (F), Anne Underthun Marstein

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSSKOGAN KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1

Saksframlegg. Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1 Saksframlegg Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1 Saksbehandler: Øivind Nyhus FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "TIDLIG INNSATS" Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapporten «Tidlig innsats» utarbeidet

Detaljer

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksframlegg Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 26.01.2015 Barne- og ungekomiteen 27.01.2015

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - RØYRVIK KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Brukerundersøkelsen 2010 Etatsrapport

Brukerundersøkelsen 2010 Etatsrapport Brukerundersøkelsen 2010 Etatsrapport Tilpasset opplæring Mobbing, vold, rasisme Kunst-/kulturopplevelser Skolebyggenes kvalitet Arbeidsmiljø - Trivsel Arbeidsmiljø - Ro og orden Oppfølging av resultater

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Krav til årsrapport og årsregnskap vedlegg til tildelingsbrevet for 2018 Årsrapporten skal inneholde seks deler, med følgende benevnelse og rekkefølge

Krav til årsrapport og årsregnskap vedlegg til tildelingsbrevet for 2018 Årsrapporten skal inneholde seks deler, med følgende benevnelse og rekkefølge Krav til årsrapport og årsregnskap vedlegg til tildelingsbrevet for 2018 Årsrapporten skal inneholde seks deler, med følgende benevnelse og rekkefølge: I. Leders beretning II. Introduksjon til virksomheten

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper,

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON PLANPERIODE 2017 2020 SØR-VARANGER KOMMUNE INNHOLD 1. FORMÅLET MED FORVALTNINGSREVISJON... 1 2. SENTRALE BESTEMMELSER OM FORVALTNINGSREVISJON... 1 3. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON PLANPERIODE 2017-2020 KVALSUND KOMMUNE INNHOLD 1. FORMÅLET MED FORVALTNINGSREVISJON... 1 2. SENTRALE BESTEMMELSER OM FORVALTNINGSREVISJON... 1 3. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Detaljer

Digital tidsalder også i skolen?

Digital tidsalder også i skolen? Digital tidsalder også i skolen? Vibeke Kløvstad, ITU 02.11.2004 www.itu.no 1 Klasserommets utvikling 1897 1997 2. november 2004 www.itu.no 2 2. november 2004 www.itu.no 3 Klasserommet i 2004 2. november

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 15 BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til. mars 2016, og er

Detaljer

INNFØRING AV NETTBRETT I SELBUSKOLEN

INNFØRING AV NETTBRETT I SELBUSKOLEN Selbu kommune Sektor oppvekst INNFØRING AV NETTBRETT I SELBUSKOLEN Utviklingsplan 2017 2018 Utarbeidet april 2017 Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Gjelbakken 15, 7580 Selbu Gjelbakken 15 73816700

Detaljer

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204 Vestre Toten kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2016 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten

Detaljer

YTRE HELGELAND KOMMUNEREVISJON. Herøy kommune. Plan for forvaltningsrevisjon YHK

YTRE HELGELAND KOMMUNEREVISJON. Herøy kommune. Plan for forvaltningsrevisjon YHK YTRE HELGELAND KOMMUNEREVISJON Herøy kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2016-2019 YHK 01.11.2016 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 3 1.2 Planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel FLATANGER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 11.05.2016 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Møterom II, miljøbygget De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 06.12.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200770-11 Arve Alstad 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: OPPFØLGINGSUNDERSØKELSE ETTER RAPPORT

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

SKOLENS DAG I BYSTYRET. Torsdag

SKOLENS DAG I BYSTYRET. Torsdag SKOLENS DAG I BYSTYRET Torsdag 13.03.14 Skolens dag Kl. 16.00 - (maks)17.15 Innledning. Skolepolitiske målsettinger. Presentasjon av tilstandsrapport for grunnskolen. v/ Inger Bømark Lunde. Presentasjon

Detaljer

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen ITU monitor 2005 Om ITU-Monitor En longitudinell undersøkelse Gjennomføres hvert annet år (første gang 2003) Mål: kartlegge pedagogisk bruk av IKT i skolen Målgruppe: elever, foresatte, lærere, rektorer

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Skolerapport skole Antall besvarelser: 113 BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Foto: Marius Solberg Anfinsen skole OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Skolerapport Antall besvarelser: 1 BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14. mars 2016, og

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 128 BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14. mars 2016, og

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 39%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 39% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 16 Svarprosent: 39% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til 14. mars 16, og er gjennomført

Detaljer

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Frogn kommune Rådmannsgruppen Notat Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12 Til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Fra Saksbehandler Rådmannen Kari Veidahl

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 94 BRUKERUNDERSØKELSEN 206 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen Brukerundersøkelsen 206 OM UNDERSØKELSEN 0 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar

Detaljer

Statsansatteundersøkelsen. Temahefte: Opplevelsen av digital tilstand

Statsansatteundersøkelsen. Temahefte: Opplevelsen av digital tilstand Statsansatteundersøkelsen 2018 Temahefte: Opplevelsen av digital tilstand Arbeidet med digitalisering nå og fremover Den digitale utviklingen påvirker virksomhetene i staten og den endrer arbeidshverdagen

Detaljer

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. torsdag 26. mai 2005 kl 16.30

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. torsdag 26. mai 2005 kl 16.30 Saker til behandling i kontrollutvalgets møte torsdag 26. mai 2005 kl 16.30 Møtet holdes i Kommunerevisjonens møtelokaler i Fredrik Selmers vei 2, 5. etasje. Kart I Sak Side 63/05 Protokoll fra kontrollutvalgets

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Bestum skole

Oslo kommune Utdanningsetaten Bestum skole Oslo kommune Utdanningsetaten Bestum skole Saksframlegg driftsstyremøte Til: Saksbeh: Driftsstyret Bestum skole Merethe Holmen, rektor Sak nr. 32-2017 Driftsstyreopplæring Osloskolens rektorer har blitt

Detaljer