Ingrid Hjertaker Andrea Mandt Gunnhild Årdal Peter Holme Torgeir Krohn. Andre bidragsytere: Anders R. Jupskås Tor Bjørklund Robin Sande

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ingrid Hjertaker Andrea Mandt Gunnhild Årdal Peter Holme Torgeir Krohn. Andre bidragsytere: Anders R. Jupskås Tor Bjørklund Robin Sande"

Transkript

1 FOLK FLEST

2 2 ZOON POLITIKON Folk flest vet best Noen uttrykk setter seg i øret med en gang du hører dem. Folk flest er et av dem. I løpet av de siste årene har folk flest stadig oftere blitt dratt fram i debatten. Politikere, sosiologer, interiørdesignere og musikkvitere bruker uttrykket like uanstrengt. Hva er det, bortsett fra bokstavrimet, som gir disse ordene så stor appell? Folk flest er flertallet. Dem vil man gjerne ha på sin side. Flertallet er sterkt, det snakker høyt, flertallet gir autoritet. Derfor snakker politikere fra høyre til venstre gjerne om folk flest. For folk flest skal jo ha det bra. Ellers skifter de parti ved neste valg. Noen mener det er dette demokrati handler om, å gi flest folk det de vil ha. Redaksjonen Redaktør: Ingrid Rædergård Desk og layout: Andreas Blaauw Hval Beint M. Aa. Bentsen Ingrid Rædergård Annonseansvarlig: Andreas Blaauw Hval Økonomiansvarlig: Ragnhild Endresen Journalister: Sirianne Dahlum Tora Høgenes Ingrid Rædergård Torbjørg Jevnaker Andreas Blaauw Hval Haakon Gunnerud Mathias Johannessen Gry Elisabeth Veiby Thea N. Finstad Nina D. Brochmann Ragnhild Endresen Ingrid Hjertaker Andrea Mandt Gunnhild Årdal Peter Holme Torgeir Krohn Andre bidragsytere: Anders R. Jupskås Tor Bjørklund Robin Sande Bli med! Zoon Politikon trenger nye krefter! Vil du skrive, jobbe med layout eller fotografere, ta kontakt: Og folk flest har rett. Du kan ikke argumentere mot folk flest, fortelle dem at de tar feil om det der med boligskatten, eller at de ikke skjønner seg på utdanningspolitikk. Folk flest vet hva de snakker om, de har kjent problemene på kroppen. Der fiffen roter seg inn høytravende teoretiske diskusjoner snakker folk flest ut fra erfaring og sunn fornuft. Folk flest er opptatt av tradisjonelle verdier, de er skeptiske til innvandring og yrkespolitikere, men er glade i den kristne kulturarven og folk som står opp om morran. I alle fall hvis man skal tro politikerne. Men hvem er folk flest? Her er utsagnene gjerne mindre skråsikre, ofte med innslag av ullen sosiologi og slepphendt omgang med uavhengige variabler. Folk flest, ser det ut til, er et slags grunnfjell, litt borgerlige og litt arbeiderklasse. De gjør som de alltid har gjort og har ikke bitt på noe av det der moderne tullet med vinduer uten gardiner og kaffe latte. Folk flest er en ubedervet, mer autentisk utgave av oss selv. De er ikke gjennomsnittlige, de er hevet over statistikken. Så folk flest er nok kommet for å bli. Det er vel ikke så rart. For ellers måtte vi jo ha begynt å spørre oss hva vanlige folk vil ha. INGRID RÆDERGÅRD, REDAKTØR Adresse: Zoon Politikon v/isv, Moltke Moes vei 31 Pb Oslo E-post: Redaksjonen avsluttet: Zoon Politikon gis ut tre ganger i året. Trykkeri: CDDU Grafisk Opplag: 900 Zoon Politikon er et uavhengig magasin som utgis av studenter ved Institutt for statsvitenskap, med støtte fra Fagutvalget på Statsvitenskap og Kulturstyret i SiO. Zoon Politikon redigerer etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

3 ZOON POLITIKON 3 Tema: Sensur FEATURE: Drabantbystrategien STATISTIKK: Folk flest heter Jan og Anne BAKGRUNN: FrP i lys av en partitypologi BAKGRUNN: Folk flest bor ikke i Kina BAKGRUNN: Valg med et tastetrykk PETIT: Sirkus Bjørvika INTERVJU: Utenfor den politiske boblen KOMMENTAR: Flest menn i media Verden AKTUELT: Når mat er drivstoff AKTUELT: Siste innspurt AKTUELT: En harmonisk ferd HISTORIE: Med skillelinjer som levebrød PETIT: Noe nytt, takk! HISTORIE: Punk mot partiet Instituttet INTERVJU: Forelska i velger n KOMMENTAR: Premièr selvstendighet! AKTUELT: Den stolte studenten AKTUELT: Omprogrammering REPORTASJE: Beograd, Beograd! KÅSERI: Vår tids Ole Brumm

4 ZOON POLITIKON TEMA FEATURE Drabantbystrategien: Enhver nordmann i ege Lambertseter var Norges første drabantby og svaret på etterkrigstidens bolignød. Men ble det folkets paradis? Ragnhild Endresen ANDREAS BLAAUW HVAL - Det var arbeiderklassen som først flytta inn her, sier Mona Thorbjørnsen der hun sitter ved stuevinduet i sin treroms store leilighet i Gamlehagen borettslag på Lambertseter. Hun nærmer seg 50 og har tilbrakt nesten hele livet i drabantbyen. - Mennene måtte jobbe, mens mange av damene var hjemmeværende. Det skapte trygge rammer. For en familie å flytte fra en knøttliten ett,- eller i beste fall toroms nede i sentrum, var det å komme inn i en treroms som å tre inn i ett palass. Nå har vi blitt mer kravstore, vi vil ha enda større plass og da jobber vi bare mer og mer. Ja, det kaller jeg faktisk kravstorhet. For de som har vokst opp her, er Thorbjørnsen en viktig del av barndomsminnene. Som klubbleder på Lambertseterklubben i 20 år, har hun sett en hel generasjon drabantbyungdom vokse opp. BOLIGIDYLL: Variert Drabantbyfenomenet Lambertseter er Norges første drabantby, og da Thorbjørnsen var liten var bydelen ennå ung. Tankene om å etablere en drabantby tok form under krigen og ble høyaktuelle i etterkrigstidens Oslo. Bolignøden var enorm, og i takt med Arbeiderpartiets og solidaritetstankens vekst, vokste også ideen om sosial boligbygging. Selv kong Haakon 7. så seg nødt til å ta tak i saken. I sin tale på 80-årsdagen 3. august 1952 understreker han betydningen av boligbygging. Jeg har siden krigen fått mange brev hvori folk rundt omkring i landet har spurt om det ikke var mulig for meg å skaffe dem bolig. Dessverre var det umulig for meg å etterkomme anmodningene. Men vi må ta dette spørsmålet opp, fordi det er så mange landsmenn som lider fordi de ikke har kunnet få sitt eget hjem. Kongen avslutter talen med et ønske

5 ZOON POLITIKON t hjem bebyggelse på Lambertseter. FOTO: Andreas Blaauw Hval om at enhver nordmann skal kunne få sitt eget hjem, slik at vi alle sammen kan si at Norge er et lykkelig land. En drabantby er tenkt som et selvstendig samfunn utenfor selve bykjernen. Drabantbyen skal knyttes til moderbyen med gode kollektive transportmidler. Samtidig skal lokalsamfunnet dekke de fleste av innbyggernes behov som helsetjenester, kirke, handlesenter, post, svømmehall og kino, samt noen arbeidsplasser. Ideene om drabantbyer kom fra England og Sverige. Vällingby utenfor Stockholm regnes av mange som den mest rendyrkete modell for drabantby. I Oslo var det i all hovedsak OBOS som sto for planleggingen og FØRST UT: Marmorberget var Lambertseters første borettslag. FOTO: Andreas Blaauw Hval byggingen av Lambertseter. Den første familien flyttet inn i desember Lambertseterplatået var opprinnelig å regne som landsbygd, og ble brukt til jordbruk. Til tross for alle lavblokkene fra 50-tallet og ikke minst storbilismens inntog, har området tatt vare på deler av sin bondehistorie. Gamle Lambertseter Gård troner over både blokker og skole, og fungerer nå som samlingspunkt for innbyggerne. Arbeiderstemmer Det har aldri vært store klasseforskjeller på Lambertseter. Ifølge Erik Opsahl og Ivar Sekne som har forfattet boka Fra Bønder til Blokker, var oppslutningen om Arbeiderpartiet stor blant nybyggerne på Lambertseter i den første tiden etter innflyttingen. Samtidig sørget funksjonærene som hadde flyttet til Lambertseter for at også Høyre hadde en ikke ubetydelig andel av stemmene herifra. Imidlertid peker de på at de som stemte Høyre, var slik stilt at de ikke ble boende lenge i bydelen. De flyttet før eller siden til egne hus, for eksempel til villastrøkene på Nordstrand, litt lenger sør mot Oslofjorden. Selv om partilojaliteten har endret seg over tid, står fortsatt Arbeiderpartiet sterkt på Lambertseter. Ved kommunevalget i 2007 fikk partiet en oppslutning på 41,9 prosent ved Lambertseter skole valgkrets, som er den mest sentrale kretsen i drabantbyen. Sammen med Sosialistisk Ven-

6 ZOON POLITIKON TEMA FEATURE... enhver skal kunne få sitt eget hjem HM Kong Håkon 7. streparti og Rødt sikret de seg flertallet av stemmene. Fremskrittspartiet og Høyre fikk henholdsvis 18,2 og 15,8 prosent av stemmene. Til sammenligning fikk Høyre 42,1 prosent i valgkretsen Nordstrand skole, mens Fremskrittspartiet fikk 18 prosent. Arbeiderpartiet fikk 15,5 prosent. Barnas Lambertseter Thorbjørnsen har en mening om det meste som foregår på Lambertseter, men brenner ekstra sterkt for barn og unges oppvekstvilkår. Hun er bekymret over den utviklingen hun har sett gjennom arbeidet med barn og unge i bydelen. Med mimikk og gestikulering understreker hun hvor viktig det har blitt for ungdom å tøffe seg, fremstå som frekke og frampå, og ikke minst like. - Alle skal være så like nå, gjentar hun ofte for å understreke alvoret av poenget. Hun trekker også fram de eldre på Lambertseter, og mener det er mange av dem som er veldig hyggelige. Ifølge henne har det sammenheng med solidaritetstanken som rådde før, da folk hjalp hverandre ved å løfte i samme tak. Det blir det mindre og mindre av, men allikevel skal vi bli likere og likere. Før var man som man var, mens det i dag ikke er lett å skille seg ut. Det å tørre å være seg selv, er vanskeligere. Ungdommene har mer penger mellom hendene det gir dem et større bevegelsesområde, og flere muligheter til utfoldelse. - Men selvfølgelig, vi har mye flott ungdom også! Det jeg mener, er at ungdom nå møter høyere krav på de fleste områder, og det gjør det tøffere å være ung. Bydelen er historie 1. januar 2004 var drabantbyen Lambertseter ikke lenger en egen bydel. Som følge av en større bydelsreform i Oslo kommune, ble Oslos tidligere 25 bydeler til 15. Denne omstillingen førte til færre, men større bydelsadministrasjoner. De tidligere bydelene Nordstrand, Lambertseter og Ekeberg-Bekkelaget utgjør nå den nye bydel Nordstrand. - Jeg trodde aldri at jeg kom til å bruke uttrykket, men det var bedre før. Da hadde vi våre egne kommunale kontorer, sier Thorbjørnsen. - Med det systemet vi har med valg hvert fjerde år, så blir det hyppige endringer. Nye sjeler vil prøve ut nye ting, så når vi endelig har fått noe nytt til å GODE GAMLE DAGER: Lambertseter senter få år etter åpningen. FOTO: OBOS funke, ja da blir det endra på. Stemmen til Thorbjørnsen får en trist klang når hun forteller om hvilke konsekvenser slike omstillinger kan få. For de som blir overtallige, kan det være starten på undergangen. Mennesker som har en jobb de mestrer, blir fratatt denne AKTIV DAME: Mona Thorbjørnsen har sett mange kull Lambertseterbarn vokse opp. FOTO: Ragnhild Endresen. FAKTA: LAMBERTSETER Innbyggere: Areal: Beliggenhet: ,2 kvadratkilometer. På Nordstrandsplatået, sør i Oslo kommune. Politisk styre: Etter 2004 en del av Nordstrand bydel, der Høyre og Fremskrittspartiet har flertall i bydelsutvalget. Reise: Ca 20 minutter fra Jernbanetorget med T-banens linjer 1 og 4. Boliger: Hovedsakelig blokkbebyggelse. Noen rekke- og småhus. Flesteparten av boligene er organisert som borettslag i OBOS.

7 ZOON POLITIKON STATISTIKK og må begynne å søke nye jobber. Det kan være lettere sagt enn gjort for de med kort og yrkesretta utdanning som har hatt samme jobb i årevis og som ikke lenger er attraktive på arbeidsmarkedet. Etter hvert kan de bli grepet av motløsheten. Thorbjørnsen rister oppgitt på hodet, for hun har sett flere tilfeller av dette på Lambertseter. Identitet Erik Telnes (53) er eneste representant for Sosialistisk Venstreparti i bydelsutvalget i Nordstrand bydel, og har bodd i drabantbyen siden han var fire år gammel. Han mener at den nye bydelsinndelingen ikke har hatt noe å si for innbyggernes tilhørighet til Lambertseter. Vil flyttingen av kommunale serviceinstitusjoner utvanne drabantbykonseptet? - Folk identifiserer seg med Lambertseter, ikke Nordstrand. Men det er klart folk vil ha så mange serviceinstitusjoner som mulig der de bor. Telnes tror bydelsreformen i 2004 først og fremst gjorde forholdene uoversiktlig for politikerne. Han mener man er nødt til å ta inn over seg at bydelsutvalgene ikke har særlig mye makt, og at det er lite de kan gjøre når sentrale kommunepolitikere først har lagt føringene. Som et barn av Lambertseter har Erik Telnes i likhet med Thorbjørnsen mye å fortelle om oppveksten på Lambertseter. Også han forteller om en oppvekst preget av mye mindre mobilitet enn det dagens unge har. - Vi var mye mer lokale før sier han, og forteller at barna sjelden beveget seg lenger enn 500 meter fra blokka si. Barna i en del av borettslaget kunne føre en uskyldig krig med barna i den andre enden av borettslaget. I nabolagene på Nordstrand skal det ha gått rykter om en skummel Lambertseter-gjeng, men Telnes forteller at barna ikke var redde for disse litt eldre ungdommene. - Flytter aldri Før vi forlater Thorbjørnsen og hennes Lambertseter spør vi henne: - Er Lambertseter folkets paradis? - Ja! På mange måter er det det. Vi har skogsområder, Østmarka er rett i nærheten, svømmehall, alle lekeplassene, det grønne jordet med muligheter for ballspill og ikke minst idrettsplassen med tennisbane og skøytebaner om vinteren, det er jo en park uten biler, et paradis! Jeg flytter aldri herifra, avslutter hun. Folk flest heter Anne og Jan De vanligste navnene i Norge er Jan og Anne. Zoon Politikon gir deg gjennomsnittnordmennene i tall: Alder: Kroppsmasseindeks: Gift første gang: Jobb: TV-titting: PC-bruk hjemme: Skostørrelse: Alkohol: PETER HOLME Ant. seksualpartnere: Antall barn: Husstand: Husholdningsinntekt: Husholdningsgjeld: Anne: Jan: 40.0 år 37,8 år 25,8 kg/m2 27,0 kg/m2 30,6 år 33,4 år 30,4 timer/uke 37,7 timer/uke 147 min. pr dag 149 min. pr dag 45 min. pr dag 57 min. pr dag 38/39 42/43 6,6 liter pr. år ,9 barn 2,2 personer norske kroner norske kroner KJENDIS-ANNE OG KJENDIS-JAN: NRKs Anne Grosvold og stylist Jan Thomas bærer de vanligste navnene i Norge. FOTO: Anne Liv Ekroll, Jan Thomas.

8 ZOON POLITIKON TEMA BAKGRUNN FrP i lys av en partitypologi SUKSESS: Siv Jensen og Fremskrittspartiet har knekt koden. FOTO: Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiets suksess har vært en hard nøtt å knekke for både akademikere og politikere. Vi har bedt professor ved ISV Tor Bjørklund gi oss en introduksjon til noe av forskningen på høyrepopulistiske partier, og hva som kan forklare disse partienes suksess. Tor BJØRKLUND Professor i Statsvitenskap Dannelsen av nye politiske partier hører til sjeldenhetene. Etter den annen verdenskrig, en periode på over 50 år, er to nye partifamilier blitt etablert i Europa, grønne partier og høyrepopulistiske eller høyreradikale partier Grønne partier er står svakt i det tidligere Øst-Europa. Ulike utgaver av de høyrepopulistiske partier derimot fins i hele Europa og blir dermed den eneste nye paneuropeiske partifamilie. De høyreradikale og høyrepopulistiske partiene er en uensartet gruppe. Snarere enn å snakke om en partifamilie er det blitt sagt at det er partier med familielikheter. Partiene er dertil i stadig endring. En studie av høyreradikale partier kan lett bli en studie av bevegelige mål. Dessuten, ikke bare er det en stor variasjonsbredde mellom partiene, men også for det enkelte parti er det uklarhet, fløyer og fraksjoner står mot hverandre. Kan Fremskrittspartiet sies å tilhøre denne nye partikategorien, som også har vært kalt anti-establishment partier, antiinnvandringspartier og ekstreme høyre? Litteraturen om høyreradikale partier, som etter hvert er blitt ganske stor, kan gi et svar. Og, Fremskrittspartiet blir som oftest plassert i denne kategorien, men ikke alltid. I den sist utkomne boka om høyreradikale partier av den belgiske statsviteren Cas Mudde, Populist Radical Rigth Parties in Europe (2007) blir Fremskrittspartiet ikke inkludert i termen populistiske høyreradikale partier. Partiet kommer derimot inn under betegnelsen et nyliberalistisk populistparti, som kombinerer økonomisk liberalisme og populisme. For Cas Mudde er en vektlegging av økonomisk liberalisme ikke forenlig med å være et populistisk høyreradikalt parti. Dette er ikke et uomstridt standpunkt. Viktig bidrag til litteraturen om høyreradikale partier har vært av en annen oppfatning. I en innflytelsesrik bok av Herbert Kischelt, The Radical Right in Western Europe. A Comparative Analysis (1995) er oppskriften på suksess ( the winning formula ) for et høyreradikalt parti en kombinasjon av nyliberalisme og autoritarianisme, dvs. økonomisk liberalisme i ledtog med politisk og kulturelt autoritære standpunkter. The winning formula må ses i sammenheng med at for Kitschelt består det partipolitiske rom av to dimensjoner, en økonomisk høyre-venstre og en autoritær-libertarianstisk dimensjon. De høyreradikale partiene har en entydig plassering på de to aksene, og ifølge Kitschelt er det partiet som ligger nærmest idealtypen på et New Radical Right

9 ZOON POLITIKON Party, Le Pens Nasjonale Front. Fremskrittspartiet omtales også og beskrives som fairly close to the ideal-type (s. 121). Noe overraskende, og en kan stille seg spørsmålet om Kitschelts kunnskaper om Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiets vekt på økonomisk liberalisme er for Kitschelt ingen hindring for karakteristikken rimelig nær idealtypen, snarere tvert imot. Med årene har imidlertid mange høyreradikale partier - som for eksempel Nasjonal Front - etter hvert fjernet seg fra et nyliberalt budskap. Dermed blir Kitschelts formulering av the winning formula preget av å være en beskrivelse av fortiden. La meg som siste eksempel fra faglitteraturen nevne Pippa Norris relativt nylig utkomne bok Radical Right. Voters and Parties in the Electoral Market (2005). Hun plasserer Fremskrittspartiet uten forbehold blant de høyreradikale partier. Disse tre eksemplene fra statsvitenskapelig litteratur Mudde (2007), Kitschelt (1995) og Norris (2005) illustrerer at det er ulike tilnærminger til temaet. Det er variasjoner i analytiske angrepsvinkler, og det er også store forskjeller mellom partiene. Uansett, der fins likhetstrekk mellom partiene som gjør det rimelig å snakke om en form for partifamilie, selv om slektskapet mellom partiene sjelden erkjennes. Likhetene markerer seg på flere måter. Med Rokkan i bagasjen faller det naturlig å plassere partiene i forhold til sosial struktur og skillelinjer. Ifølge en slik tilnærming skal partiene, om de har et felles utspring i et sett konfliktlinjer, ha sosiodemografiske kjennetegn til felles. Så er i stor grad tilfelle med høyreradikale partier. Flere trekk ved Fremskrittspartiets velgere er felles med andre høyreradikale partier og gir dermed et belegg til forekomsten av en bestemt partitypologi. Et kjennetegn er overrepresentasjon av...den klassiske industriarbeideren (...) er blitt overflødiggjort... arbeidere og selvstendig næringsrivende, to yrkesgrupper som har ulike økonomiske interesser. Hvordan kan arbeidere stemme på et parti som i økonomisk politikk snarere taler arbeidsgivernes interesser enn de fagorganisertes interesser? Dette er et spørsmål mange har berørt. I norsk sammenheng må nevnes Magnus Marsdals bok om Frp-koden, Hemmeligheten bak Fremskrittspartiets suksess (2007). For Marsdal har Arbeiderpartiet sviktet arbeiderklassen. Jens og Jonas har fjernet partiet fra sitt gamle kjerneklientell. Det har drevet arbeidervelgere over i armene på Fremskrittspartiet. De høyrepopulistiske partiers tiltrekningskraft på arbeidere er så visst ikke kun et norsk fenomen. Temaet er blitt drøftet i atskillig statsvitenskapelig litteratur. En forklaring, fremført av blant andre Kitschelt (1995) tar utgangspunkt i at de økonomiske rammebetingelser er endret. Arbeideres interesser forsvares ikke lenger entydig via markedsintervenering og et tungt skattetrykk med sosial utjevning som mål. Globalisering og liberalisering av finansmarkedene har åpnet for at bedriftseiere kan flytte virksomheten til lavkostnadsland om ikke kravene vinner gjennom. Dermed kan arbeidere i privat sektor i forsvar av egne arbeidsplasser støtte en økonomisk politikk som er formet med sideblikk til arbeidsgivernes interesser. Ifølge en annen versjon, lansert av Hans Georg Betz (1994), er velgere med særlig affinitet til høyreradikale partier kjennetegnet ved å være moderniseringens tapere. Det er de som stadig faller gjennom, de som blir stående igjen på perrongen etter at togene har kjørt. En representant for moderniseringens tapere er den klassiske industriarbeideren som er blitt overflødiggjort som følge av automatisering og utflytting av industriarbeidsplasser. Høyreradikale partier blir dermed, blant mye annet, en protest fra arbeiderklassen, den del av arbeiderklassen som er moderniseringens tapere. Den mest tungtveiende versjon for å forklare arbeideres økte tilbøyelighet til å stemme på høyrepopulistiske partier understreker endringer i den politiske dagsorden. Høyt opp på lista er kommet saker som dels er blitt beskrevet som verdipolitiske. Det er saker som ikke har sitt utspring på den økonomiske høyre-venstre skalaen, som ikke avspeiler konflikten mellom arbeid og kapital. Den viktigste er spørsmålet om innvandring, andre er miljøvern, likestilling og toleranse overfor ulike former for avvik. Disse sakene kan ses i sammenheng, og de er uttrykk for en verdibasert konfliktdimensjon hvor det er klare oppfatninger hva som er radikalt og konservativt. Dermed kan det konstrueres en verdibasert høyre-venstre skala i tilegg til en økonomisk høyre-venstre skala. Arbeiderne i dag er entydig plassert på høyre HELT TIL HØYRE: Pia Kjærsgård og Dansk Folkeparti. FOTO: Dansk Folkeparti flanke på den verdibaserte høyre-venstre skalaen. Slik har det lenge vært. På 1950-tallet slo Seymour M. Lipset (1960) ned på arbeiderklasseautoritarianismen i USA. Arbeiderklassen hadde autoritære trekk, viste liten toleranse overfor mangfold og avvik. Men slik forhold hadde ikke stor effekt på partivalget, da det i første rekke ble bestemt av økonomiske klasseinteresser. Annerledes femti år etter da nye verdibaserte saker kunne gjøre tradisjonelle høyre-venstre saker rangen stridig som den utslagsgivende faktor for partivalget, slik danske valgforskere har vist. Et viktig forhold for å forstå gjenomslagskraften til nye saker som innvandring er at motsetninger langs den økonomiske høyre-venstre skalaen er blitt mindre. Kommunismens kollaps og markedsøkonomiens sterke stilling har gjort at avstanden mellom de toneangivende partier på høyre- og venstresiden er blitt mindre. I tillegg kommer at den rause skandinaviske velferdsstaten har mildnet konflikten mellom arbeid og kapital. Rettsliggjøringen har gitt arbeiderne lovfestede rettigheter. Velferdsstatens mange sikkerhetsnett har lagt en demper på klassekampen. Dermed kan observeres at samtidig med at motsetninger langs den økonomiske høyre-venstre skala har avtatt, har de økt langs den verdipolitiske høyre-skala, slik blant annet den svenske sosiologen Jens Rydgren (2006) har påpekt. Her er vi ved en sentral grunn til arbeideres økte tilbøyelighet til å stemme på høyrepopulistiske eller høyreradikale partier. Det blir også en av forklaringene på Fremskrittspartiets suksess.

10 10 ZOON POLITIKON TEMA BAKGRUNN Folk flest bor ikke i Kina Hvor bor egentlig folk flest? Hvem er de? Og hva mener de? En rundreise i vår egen verdensdel bekrefter at folk flest ikke bare er de som stemmer på Fremskrittspartiet; det er snarere slik at de bor overalt. FOTO: Wikimedia Commmons ANDERS RAVIK JUPSKÅS Takket være partiet for folk flest kan man til tider bli forledet til å tro at dette er et særegent norsk fenomen. Det er utvilsomt en meget navlebeskuende oppfatning. Noe som derimot er sant er at Norge har fått et uvanlig stort politisk parti, hvis selvpålagte oppgave er å være folkets tjenere. For mens politikere flest rir på sin hvite hest, lytter disse partiene til folk flest, slik nåværende Frp-formann Siv Jensen liker å formulere det. Hvis vi imidlertid vender øyene mot Europa, ser det ut til at folk flest bor i hver eneste lille krok i vår verdensdel. I Østerrike kom folk flest inn i den offentlige debatten gjennom den karismatiske Jörg Haider på begynnelsen av tallet. I hans politiske manifest boken Die Freiheit, die ich meine blir folk flest fremstilt som en undertrykt gruppe. Makten er korrumpert av perverterte politiske partier, arrogante byråkrater, skremmende innvandrere, venstrevridde kunstnere og urederlige intellektuelle. Folk flest derimot er naturligvis ærlige, hardtarbeidende og bærere av tradisjonell nasjonal kultur. Fordømmelsen av Haider ble av ham og partiet utnyttet til å forsterke forestilling om David mot Goliat ; folk flest mot eliten. I England kom derimot folk flest til syne etter at The Conservative Party ble overtatt av William Hague i Allerede et år senere kom de politiske tekstene summert opp i Beliving in Britain som slo fast at folk flests verdier og ideer visstnok handlet om familien, veldedighet og religiøse rom. På partikonferansen i 1998 gjentok Hague at partiets politikk nå skulle være et utrykk for instinktene og den sunne fornuften til folk flest i England. Og det var særlig Labour Party og the liberal elite som ikke ga folk flest mulighet til å [make] their own decision about how they lead their lives. Hvis vi beveger oss over den engelske kanal til Frankrike, kan det imidlertid se ut til at folk flest bor der også. Det er i hvert fall den gruppen den gamle krigsveteranen og nasjonalisten Jean Marie Le Pen hevder å representere. I en tale han holdt på Jeanne d Arc-dagen 1.mai 1997, proklamerte han et særlig kjennskap til folk flest og deres hjerteskjærende problemer. Folk flest lever et hardt liv i Frankrike og de er svarteper i den politiske farse. Le Pen forklarer: Det bringer ulykke over folk flest der hvor institusjonen ikke respekterer dem; det bringer ulykke

11 ZOON POLITIKON 11 over folk flest når lederne er svake; og det bringer ulykke over folk flest når styresmaktene forakter dem. Det hele summerer seg opp til en fundamental kritikk av Den europeiske union og venstresiden som bruker intellektuelle terroristmetoder for å avkle det franske folk flest. Folk flest i Frankrike vil nemlig ha uavhengighet, og Le Pen står opp for dem. I nabolandet Italia tyder mye på at folk flest er overalt og at de har vært der lenge. Allerede i 1944 ble den populære avisen L Uomo Qualunque grunnlagt av den napolianske journalisten Guglielmo Giannini. Da han senere gikk inn i politikken ble han kjent for å presentere seg selv om et mikrofonstativ for folk flest; de som var ekskludert fra makten og lei av grådige og korrupte politikere. Folk flest ble forent gjennom deres ønske om å bli left in peace. I dag er det Lega Nords Umberto Bossi som minner oss om eksistensen av folk flest. Partiet hevder det kanaliserer folk flests misnøye mot den rasjonalistiske forståelsen av politikk: for folk flest er tross alt preget av følelser, affektive sosiale bånd. I tillegg snakker de et lite sjargongmessig og ubyråkratisk språk. Den politiske appellen til folk flest til tross deres apolitiske karakter må vel innebære en tro på denne gruppens politiske kraft. Unntaket er kanskje landet under havoverflaten, hvor noen slår fast at [...] i Nederland er folk flest glade i planter og er opptatte av å stelle sin lille hage. Men uansett hvem folk flest egentlig er, hva de står for og hvilken innflytelse de har på politikken, fungerer begrepet godt for politisk mobilisering i land hvor velgerne føler en økende avstand til og manglende identifisering med makthaverne. Folk flests politiske representanter slår jo gang på gang fast at politikk handler om å gjøre hverdagen enklere og bedre for folk flest. Som et svar til partiet for folk flest, er det snart blitt en klisjé å respondere at FOLK FLEST: Folk flest er opptatt av tradisjonelle verdier. FOTO: Wikimedia Commons. folk flest bor i Kina. Men folk flest bor nok ikke der det er flest folk (... foreløpig).

12 12 ZOON POLITIKON TEMA BAKGRUNN VALGPLAKATER: Det politiske parti er et parti for folk flest, mente komikerduoen Golden og Antonsen. ILLUSTRASJON: DPP. Valg med et tastetrykk For Direktedemokratene er drømmen at folk selv skal bestemme hva politikerne skal mene til enhver tid. Professor Tor Bjørklund er ikke like overbevist. GRY ELISABETH VEIBY Din slave på tinget, fristet Det politiske parti med da det ble stiftet i september Med komikerduoen Johan Golden og Atle Antonsen i spissen lovte partiet å kjempe for god helse, lite kriminalitet, sterk økonomi, kultur, miljø, teknologi og utdanning. Det politiske parti, med slagordet For folk flest, ble avfeid av de mer etablerte partiene. Selv bedyret partiet sin seriøsitet. Eller som partiets førstekandidat i Hedmark Erik Fagereng sa til lokalavisa Østlendingen: Vi har hele tiden vært alvorlige, og når mennesker har skrevet under på underskriftskampanjen må vi vise dem respekt. Selv om partiet uten tvil var ment som en humoristisk greie, bygger partiet i likhet med bevegelsen Direktedemokratene på en ordning der partiet skal holde interne valg i alle saker deres valgte representanter skal stemme over. Partiets representanter skal være bundet av resultatet. Derav direkte demokrati. Hestehandel - Jeg mener systemet vi har nå ikke er et ordentlig demokrati, sier Lars Kilevold over telefonen. Han er medlem av bevegelsen Direktedemokratene, som vil la medlemmene selv bestemme i hver enkelt sak. Med et tastetrykk forteller du hva din representant på tinget eller i kommunestyret skal kjempe for. - Alle saker skal legges ut på nett, og man skal deretter stemme, sier Kilevolden, som mener det slett ikke er en teknisk umulighet gjennomføre dette. - Teknikken i dag gjør at mulighetene er helt annerledes enn tidligere, sier han. Selv om partiet for tida ligger dødt, er Lillevolden glødende engasjert i saken. I dag er det sånn at man bare kan velge mellom noen partier og kjøpe hele meningspakker. Jeg kan være enig i noe, men jeg finner ikke et parti som passer meg hundre prosent, sier Lillevolden ivrig. - Det blir en hestehandel, og man er aldri sikker på at partiene holder løftene sine. Øker stadig I niende etasje i det store SV-bygget sitter professor ved Institutt ved statsvitenskap, Tor Bjørklund. Han er skeptisk til ideen om å blande komikerne Johan Golden og Atle Antonsen inn i en sak om direkte demokrati. - Det Politiske Parti var en latterlig-

13 ZOON POLITIKON 13 PETIT gjøring av valg og politikk, konstaterer Bjørklund. - Hvorfor er det å la velgerne bestemme i hver enkelt sak en dårlig ide? For det første er det utrolig tungvint. Det må være et helvete å skulle sette seg inn i alle saker som kommer opp i et kommunestyret. Velgerne har lån de skal betjene, familier de skal passe på, et utall av forpliktelser. For det andre skal et parti ikke bare være som et strå i vinden som følger opinionens retning. Det skal lede og stake ut kursen. Partiet skal stå for noe, svarer Bjørklund bestemt. Siden Norge ble en nasjonalstat, har landet hatt seks omfattende folkeavstemninger. På lokalt nivå har det vært avholdt atskillig flere. Statsviter Aimée Lind Adamiak fant i sin hovedfagsoppgave ut at det i perioden har blitt arrangert minst 514 lokale folkeavstemninger i Norge. - De siste årene har det vært et oppsving av folkeavstemninger i verden, de fleste med utgangspunkt i folkeinitiativ. Vi ser at lokale folkeavstemninger er mer i vinden enn før, sier Bjørklund. Han mener dette kan forklares med økt utdanningsnivå og informasjonstilgang. - Samtidig er det et paradoks at valgdeltakelsen synker og partiene mister medlemmer. Vi har et samfunn med velskolerte og velinformerte borgere som engasjerer seg i enkeltsaker framfor å gå inn i partier der pakkeløsninger må godtas. Noen sier da at helheten går tapt. Hvem skal styre? Hvem får ansvaret, spør han retorisk. -Politikerne som får jobben med å sy sammen de ulike standpunktene vil få problemer. Skrekkscenariet er folk som beinhardt kjemper for egne saker, men som trekker seg ut av ringen når de har vunnet kampen. Gir ikke opp I valget oppnådde det Politiske Parti nærmere 1 prosent på landsbasis, og var dermed langt unna å faktisk komme inn på Stortinget. Det lyktes altså ikke komikerduoen å bli din slave på tinget. Heller ikke Direktedemokratene har lyktes. - Jeg prøvde å samle inn underskrifter en gang, men de ble foreldet. Vi sendte imidlertid lister til kommunevalget i Rygge og Oslo i 2003, sier Lillevolden. Han har ikke gitt opp tanken om direkte demokrati. - Jeg tror at hvis folk får anledning til å bestemme selv, vil det føre til økt engasjement. Sirkus Bjørvika Mine daaaamer og herrer! Velkommen til vår spektakulære forestilling Ballade i Bjørvika. Våre fineste artister står klare i landets mest hvitskurte prestisjebygg for å gi deg en kulturopplevelse du aldri har opplevd maken til! Ingrid RÆDERGÅRD På programmet i kveld står først vår kulturminister dristige Giske. Like stø som på Quartfestivalen utfører han sin halsbrekkende balansekunst mellom fiff og folk. Kom og se! Dristige Giske er tett flankert av den norske politiske elite, kledd opp i sine fineste statsrådsdresser og kjoler til terningkast i alle ender av skalaen, klare til å late som de faktisk setter pris på finkultur. Hvilken dumdristighet mine damer og herrer! Få også med dere vår gjesteartist fra Tyskland die wunderschöne Angela, som imponerer med Europas dypeste utringing. Klovnetruppen er også med oss i dag. Sjefsklovn Stang leder an som vanlig, akkompagnert av artige krumspring og freske fraspark fra våre høyrepopulister. Vil Stortingets egen klovne-knutsen måtte spise sine egne tøfler? Følg med, følg med! På operascenen har bedårende ballerinaer og svulmende Wagner-gudinner skummet fløten av sitt repertoar og tilpasset det vårt ærede publikum. Vårt multikommunale slavekor skal kunne lokke tårene fram i øyekroken på noen og enhver, og i foajeen vil folkets helter Ole Ivars få dansefoten i gang hos både pamp og proletar. Alt dette i en gammel containerhavn, mine damer og herrer! For en bygeografisk ekstravagansa! Kjenn stemningen, tråkk på landets mest berømte misfargede gulvfliser, la dere imponere av vår blanke plakettvegg og våre gavmilde bidragsytere. Len dere tilbake, og mens barcodeskyggene senker seg, la meg få be om den største mulige tyssnad NY STORSTUE: Den nye operaen huser mange slags artister. FOTO: Andreas Blaauw Hval.

14 14 ZOON POLITIKON TEMA INTERVJU Utenfor den politiske boblen Maktkamp. Koalisjoner. Stortingsmeldinger. Hvorfor fenger ikke dette folk flest? ANDREA MANDT Tora HØGENES For oss statsviterspirer er ord som parlamentarisme og den skandinaviske fempartimodellen en selvfølge. En politisk diskusjon kan bringe oss i ekstase, og vi sluker med stor iver alt vi kommer over av politisk lektyre. Vi lever i en politisk boble hvor de fleste vi omgås på Blindern er genuint interessert i politikk. Folk flest har det ikke på samme måte. Ikke interessert En stor undersøkelse utført av European Social Survey i 2005 viser at bare 10 prosent av den norske befolkningen er veldig interessert i politikk. 43,1 prosent av befolkningen oppgir at de er lite interessert, og 7,7 prosent er ikke interessert i det hele tatt. 39,2 prosent oppgir at de er litt interessert. I tillegg vet man at valgdeltakelsen synker, samt at mange velgere vandrer hvileløst fra parti til parti. Vi har snakket med to som faller under kategorien ikke interessert. Hva er deres tanker rundt vår lidenskap? Mangel på kunnskap - Det blir å se reklame for noe jeg ikke vet hva er, sier sykepleierstudent Marita Wollheim Nygård. Hun refererer til valgkamper som hun føler snur ryggen til den jevne velger, og favner om de spesielt interesserte. Reklamestudent Hege Marie Olsen mener politikk er et evig kjas og mas, og sier seg enig i Maritas synspunkt. - Politikere må være folkelige, og snakke så folk forstår det, sier Hege oppgitt. Er politikerne fanget i sin egen sjargong? Hege mener mange stemmer uten egentlig å ha satt seg inn i saker i det hele tatt: Politikk er krig Hege Marie Olsen - Mange leser forsider på valgbrosjyrer ganske tilfeldig. Ok, man stemmer ved stortingsvalg. Men hvilken interesse viser egentlig det? Mangel på kunnskap om politiske prosesser og saker kan skape fremmedgjøring. Uten kunnskap, ingen interesse. Å skape politisk interesse er til samfunnets be-

15 ZOON POLITIKON 15 INTERESSANT? Marita Wollheim Nygård (t.v.) og Hege Marie Olsen mener valgkamper ender opp med å være for spesielt interesserte. FOTO: Tora Høgenes. ste, og kan derfor sees på som et samfunnsansvar. - Et maktspill Vi ba jentene definere politikk, og fikk ganske ulike svar. - Politikk er krig, kommer det kjapt fra Hege. Politikerforakten lyser i øynene hennes. Hun tenker på land som Afghanistan og Irak, hvor krig er en stor del av den politiske hverdagen. - I Norge er politikk mer et maktspill; en kamp om å få makt til å gjøre som man vil. Etter en lang tenkepause kommer Marita med en overraskende definisjon; nemlig vår egen. - Hmm.. Er ikke politikk fordeling av goder og byrder og slikt? Definisjonen har hun fra samfunnslæra på videregående, og den er ganske lik den vi selv har fått banket inn i hodet forelesning etter forelesning. Jentenes vidt forskjellige svar vitner om at politikk kan bety ulike ting for ulike mennesker. Dette er viktig å ha i bakhodet når man får presentert statistikk som den nevnt innledningsvis. Velferdens bakside I Norge er det forholdsvis liten ideologisk avstand mellom de ulike partiene. For et utrent øye kan det være vanskelig å oppdage forskjellene i det politiske landskapet. Dette kan være frustrerende for de som ikke føler endringene på kroppen. Hege mener det er likegyldig om det er de borgerlige eller sosialistiske som sitter med makta, det skjer like lite uansett. - Politiske partier i Norge har ikke evnen til å skape en ordentlig forskjell, sier hun. Nettopp den forholdsvis lille ideologiske avstanden mellom partiene kan være grunnen til at både Hege og andre mener dette, da norsk politikk kjennetegnes mer av konsensus enn konflikt. Problemene i norsk politikk er marginale. Oljens inntog på 1970-tallet sikret den norske velferden, og har bidratt til at nordmenn flest lever et godt liv. Små problemer bidrar ikke til økt engasjement. Hvis det politiske systemet derimot ikke kan tas som en selvfølge, blir politikk viktigere og mer utslagsgivende. Den politiske situasjonen her til lands har holdt seg stabil lenge, noe vi kan si oss godt fornøyd med. Er det politikk? De politiske partiene er ikke lenger den viktigste interesse- og organisasjonsarenaen. For mange går politisk engasjement utenom valgkanalen, noe stadig synkende partimedlemskap vitner om. Mange engasjerer seg mer i det nære og mindre i det store. Nærhet er viktig for å skape interesse; for mange er det viktig å se at engasjementet bærer frukter. Aktiviteten på Løvebakken kan bli fjern for folk flest, og det blir vanskelig å relatere det til hverdagen. Marita selv er interessert i blant annet eldreomsorg, et felt som påvirker hennes hverdag som framtidig sykepleier. - Folk flest er ikke klar over at det er politikk de er interessert i, sier hun. Hun mener med dette at interesse på et nært og lokalt plan ikke alltid forbindes med politikk. Mange forbinder politikk med profilerte toppolitikere, og alt som skjer nasjonalt. Dermed blir politikk noe fremmed og fjernt. Man kan derfor være interessert i politikk uten selv å være klar over det. Mange leser forsider på valgbrosjyrer ganske tilfeldig. OK, man stemmer ved stortingsvalg. Men hvilken interesse viser egentlig det? Hege Marie Olsen Boblen må utvides I forkant av intervjuet plasserte vi Hege og Marita i kategorien ikke interessert. Men kanskje er de interesserte likevel? Det å være politisk interessert kan være så mangt. Vi statsviterspirer har en tendens til å snevre inn politikkbegrepet. Dette kan undergrave mange former for interesse. Flere må få innpass i boblen vår. FAKTA: Politisk interesse Data fra Social Survey. Undersøkelsen ble utført i 2005, og spørsmålet som ble stilt var: Hvor interessert er du i politikk? Land: Tyskland Storbritannia Hellas Norge Sverige Polen Veldig Ganske Lite Ikke int. 15,7 40,4 33,7 10,2 8,6 38,6 32,3 20,4 9,4 23,4 36,4 30,7 10,0 39,2 43,1 7,7 11,8 45,7 33,4 9,2 5,8 32,4 42,0 19,7

16 16 ZOON POLITIKON TEMA KOMMENTAR Flest menn i media I ei tid då media vert stadig viktigare, er det eit demokratisk problem at halve befolkninga er underrepresentert i spaltane. Gunnhild årdal Kvinnerepresentasjon og kvotering er vel brukte ord, men då er det oftast snakk om politikk og næringsliv. Kallenamnet den fjerde statsmakt skulle sei noko om kor viktig media er i vårt demokrati. Likevel er det forbausande sjeldan at desse to elementa vert kopla, nemlig kvinnerepresentasjon i media. Låg kvinneandel i journalistyrket I 2002 utgjorde kvinnene 39% av medlemmene i Norsk Journalistforening. Endå lågare er talet på kvinnelege redaktørar. Det hjelp ikkje at fleire kvinner enn menn vert uteksaminerte frå journalistutdanninga om det framleis er guteklubben Grei som styrer redaksjonane. Menn set dagsorden, og skeiv kjønnsfordeling i leiinga fører igjen til skeiv kjønnsfordeling i spaltene. Her reflekterer stoffområda gamle kategoriar for kva som er mannesaker og kva som er kvinnesaker. Menn får skrive om krig, politikk, sport og næringsliv kvinner får det som er att. Kanskje dette er ein av grunnane til den Til og med seriøse innslag om politikk tek ofte ei useriøs vinkling når det er kvinnelege politikarar som intervjuast kolossale auka i helgemagasinmarkedet, som rommar alt frå hagetips til reisereportasjar? Pyntedokker Når det gjeld dei som vert intervjua er ikkje situasjonen stort betre. Kvinner vert oftast framstilt som offer eller dei vert objektifiserte. Dei må framstå som pyntedokker for å få spalteplass. Til og med seriøse innslag om politikk tek ofte ei useriøs vinkling når det er kvinnelege politikarar EKSKLUDERENDE: Det er lav kvinneprosent i norske medier. FOTO: Ingrid Rædergård. som intervjuast. Dei får ofte spørsmål om korleis dei klarer å balansere jobben med familielivet. Erik Solheim, som nylig fekk endå eit barn og har teke på seg dobbelt ansvar i regjeringa, får ikkje tilsvarande spørsmål. Kvinner vert heller ikkje brukt som kjelder og ekspertkommentatorar. Ei internasjonal undersøking frå 1999 av TV, radio og aviser kom fram til at berre 18 % av kjeldene i nyhendesakene var kvinner. Sjølv om det er fleire dyktige kvinner i politikk og elles i viktige stillingar, kjem ikkje dette fram i media. I Morgenbladet viser dette tydeleg i deira annonsering av dei 100 mest mediesiterte professorane i norsk akademia i Berre 14 av dei er kvinner, og berre ei kjem med blant topp ti instituttets Hanne Marthe Narud. Løysing på problemet? Kvifor er det slik, kvifor hevdar ikkje kvinnene seg? På journalistsida ligg nok mykje av ansvaret internt i redaksjonane. Saken dreiar seg ikkje berre om at kvinner skal få sleppe til, men kor dei skal få sleppe til. Avisa Nordlys hadde eit prosjekt til etterfølgelse, Farvel Taliban, der dei sette ned konkrete målsettingar til kvinneandel innan dei ulike spaltene, inkludert kronikk og hovudkommentar. Og effekten vart merkbar, bl.a. vart fordelinga på artiklar generelt Når det gjeld å få kvinner til å uttale seg i media er saken verre. Det er nok ikkje berre redaksjonane som gjer ein for dårleg Menn får skrive om krig, politikk, sport og næringsliv - kvinner får det som er att. jobb med å grave fram kvinnene, men også kvinnene sjølv som vegrar seg. Kan det vere det mykje omtalte flink pike - syndromet? Kvinner set høge krav til seg sjølv, og vil ikkje framheve seg sjølv om ein ikkje er 100 % sikker på det ein uttalar seg om. Menn har lettare for å ta ordet, og å uttale seg i hytt og vær dette har vi nok alle vore vitne til i undervisningssamanheng. Dommen er klar: Om ein ikkje synes i media, fins ein ikkje i debatten. Bevisstgjering er stikkordet. Både redaksjonane og kvinner sjølv må tenke meir i desse baner og ta initiativ. Så kan vi her i Zoon Politikon i mellomtida glede oss over at vi har vårt på det tørre. I siste utgåva av bladet er forholdet 13-9 i jentenes favør.

17 Verden Valgkamp i USA Side 20 Herr Skillelinje Side 24 Punkere i DDR Side 26

18 18 ZOON POLITIKON VERDEN AKTUELT FOTO: Wikimedia commons. Når mat er drivstoff Miljø og klima er i tiden. Reduksjon i forbruk, miljøvennlig drivstoff og bruk av nedbrytbare materialer er essensielt. Men hva skjer når ønsket om en mer miljøvennlig livsstil gjør fattige menneskers mat dyrere? thea n. finstad I første halvdel av 2007 ble prisen på den mexicanske tortillaen firedoblet. Denne enkle maislefsa er ikke så spesiell for mennesker i andre land, men i Mexico er tortillaen grunnsteinen i kostholdet. En norsk husholding uten potet og brød ville ergret seg, men levd uproblematisk videre. Vi er nemlig ikke fattige. Men for meksikanerne er det annerledes. Når kostholdet ditt hovedsakelig består av maisprodukter, er det skjebnesvangert når andre beslutter å bruke maten din som drivstoff. Maisforbruket i Mexico er veldig høyt, og landet har lenge importert mais fra USA for å supplere egen produksjon. På grunn av stor etterspørsel etter den nedbrytbare bioetanolen har maisprisene nå blitt drevet opp på et rekordhøyt nivå. I 2007 fikk denne såkalte tortillakrisen mange tusen mexicanere ut i gatene for å demonstrere. Mexicanerne protesterte mot de økte matprisene, og mot president Felipe Calderon. Den mexicanske presidenten fra det kristendemokratiske, konservative partiet PAN(Partido Acción National de México) er sterk tilhenger av det frie marked, og nektet å innføre prisreguleringer på tortillaen. I 2005 var det ifølge FN 11,6 prosent av den mexicanske befolkningen som levde på under to dollar daglig. Mexico ligger på plass nummer 52 i FNs rangering av menneskelig utvikling, og opplever generelt sett stor økonomisk vekst. Samtidig eksisterer det store inntektsforskjeller innad. Som alltid er det de fattige husholdningene som blir hardest rammet når matprisene stiger. Miljøvennlig drivstoff Biodrivstoff er laget av nedbrytbart, biologisk materiale, og mest vanlig er bioetanol og biodiesel. Her i landet produseres biodieselen av lakseolje, fiskeavfall, frityrolje og raps. Biodrivstoff blir ofte hevdet å være CO2-nøytralt. Tradisjonelt fossilt drivstoff stammer fra biologisk materiale

19 ZOON POLITIKON 19 som døde for lenge siden. CO2en som slippes ut når det brenner har vært ute av kretsløpet i mange år, og vil derfor øke den totale mengden CO2 i atmosfæren. CO2en fra biodrivstoff kommer derimot fra planter som nettopp har blitt høstet, og blir tatt opp igjen i voksende planter etter forbrenningen. Dermed øker ikke den totale mengden CO2 i atmosfæren. Matprisene vil øke Et anslag FNs matvareprogram har gjort sier at etterspørselen etter bioetanol vil øke med 170 prosent de neste tre årene. Samtidig anslår OECD at matprisene vil stige med mellom 30 og 50 prosent de neste ti årene.i OECD-rapporten Biofuels: Is the cure worse than the disease? spør man hvordan den økte bruken av biodrivstoff innad i EU vil komme til å påvirke verdensøkonomien, og at det kan komme til å ende opp i en mat versus drivstoff debatt. Det er fremlagt flere rapporter som konkluderer med at biodrivstoff vil presse matprisene i været. Problemet med biodrivstoff er ganske enkelt at mens verden bruker enorme mengder drivstoff årlig, trenger den også enorme mengder mat, og det er ikke nok jordbruksjord til begge. Om man bare skulle erstatte USAs forbruk av olje med biodrivstoff ville det kreve 75% av hele verdens jordbruksareal. I 2005 gikk hele 14 prosent av maisavlingene i USA til etanolproduksjon, og fra 2005 til 2007 økte maisprisen med hele 68 prosent. I samme tidsrom steg prisen på hvete med 27 prosent og sukker med seks prosent. Matprisene stiger ikke bare i Mexico, men også i resten av verden, og spesielt utsatt er fattige i afrikanske land. Ikke bare biodieselen er årsaken til dette, men også den økte råoljeprisen, kredittmarkedskrisen i USA og inflasjonen i mange østasiatiske land. Plastposeforbud Heller ikke i Norge er det uproblematisk å erstatte fossile materialer med noe mer miljøvennlig. Da miljø- og utviklingsminister Erik Solheim for kort tid tilbake ytret til NRK et ønske om å forby plastposer i Norge skapte det reaksjoner. Solheims uttalelse grunnet nok i et ønske om å redusere overforbruket av plastposer, men det er neppe så enkelt som at et forbud mot plastposer er løsningen. Et forbud vil kreve en erstatning for den i hverdagen nokså uunnværlige plastposen. Det Solheim sannsynligvis har i tankene er økt bruk av såkalte nedbrytbare «bioposer», og disse posene må nødvendigvis også lages av andre materialer, for eksempel mais. Tidligere direktør i Plastindustriforbundet skriver på debattplass i Aftenposten at krigen mot plast er ikke helt fåfengt, men der det foreslås å kutte ut plastposebruken fullstendig blir fokuset feil. I stedet for å forby plastposer og dermed kreve bruk av «bioposer», bør folk og handelsindustrien heller bli flinkere til å kutte ut overforbruket av plastposene. EU:10% innen 2020 EU vil at biodrivstoff skal utgjøre 10 prosent av drivstofforbruket innen 2020, og de rødgrønne samferdselspolitikerne på stortinget ønsker seg det samme i Norge innen Miljøvernminister Erik Solheim har ved flere anledninger pekt på problemene og utfordringene dette kan medføre for utviklingsland: Nedhogging av regnskog, økte priser på mais og soya, og en produksjon som kan kreve mer energi enn den sparer. Solheim han sagt at han er for økt bruk av biodrivstoff men at utfordringen ligger i å utvikle produksjonsteknologien. Utfordringen for den norske regjeringen og EU i årene fremover vil være å balansere utviklingen av nedbrytbart drivstoff slik at bruken er bærekraftig både på den ene og den andre måten. FRA JORD TIL BORD? Meksikansk mais blir biodrivstoff istedenfor mat. FOTO: Wikimedia commons. Semestersluttfest på U1! Mandag 2. juni inviterer Soupèrådet alle studenter og venner på fest. Vi starter med grilling på plenen før U1 åpner dørene kl Gå ikke glipp av siste mulighet til å feste med statsviterne før sommeren! Med vennlig hilsen Soupèrådet

20 20 ZOON POLITIKON VERDEN AKTUELT Klar for siste runde USA er fem år inn i si største utanrikspolitiske katastrofe sidan Vietnam. Trass i dette vil den viktigaste saken i haustens primærval vere utviklinga i den amerikanske økonomien. INGRID HJERTAKER President Bush må forlate det ovale kontor om eit knapt år som ein av dei mest upopulære presidentane i amerikansk historie. Kampanjane til både demokratiske og republikanske kandidatar i primærvala har vore sentrert rundt kritikk av Irakpolitikken til det sitjande administrasjonen. Suksessen til Barack Obama viser at det amerikanske folk vil ha endring. Kva det endrast til eller i retning av kan visst vere det same. Så lenge neste president tar betydelege steg vekk frå linja til Bush. Held dette i dei komande og avgjerande demokratiske primærvala (og mot den populære republikanske kandidaten Mc- Cain), eller vil veljarane i staden støtte kandidaten som fremjar meir konkrete løysingar på problema dei står ovanfor? Tony Blair vant fleire val i Storbritannia på det enkle slagordet: education, education, education. Vil eit einsidig fokus på Irak i USA ha like stor gjennomslagskraft? Utanrikspolitikk som strategi Orientering mot utanrikspolitikk er ein velkjend politisk manøver. Det er ein strategi som Bush også har utnytta til det fulle. Rettar ein merksemda mot eit felles utanrikspolitisk mål, The War on Terror, kan ein la innanrikspolitiske problem liggje utan å tape oppslutnad. Dette fungerar berre fram til eit visst punkt, vel å merke, til dei innanrikspolitiske utfordringane er så store at dei ikkje let seg ignorere. USA er no komen dit. Mange tema kan kome til å overskugge Irak- strategi i valkampen: fleirtalet av amerikanarar har ikkje opplevd nokon vekst i realløn under inneverande presidentperiode. Mange har faktisk ikkje sett realløna auke på fleire tiår. Millionar av amerikanarar, mange av dei born, har inga form for helseforsikring. Irak- krigen svir i amerikanske lommebøker. Ei kjensle som vert verre no som pågåande finanskrise fører økonomien mot nedgangstider. Mange veljarar er dessutan urolege over at amerikanske firma i finansiell knipe har måtte få hjelp av utanlandske aktørar. Hjelp i form av investering frå dei stadig rikare Sovereign Wealth Funds (SWFs), til dømes det norske oljefondet. Etter fleire sigrar for Obama trakk Clinton det lengste strået den 4. mars i statane Rhode Island, Texas og Ohio. Sistnemnde er ein viktig stat å vinne, då Ohio reknast som representativ for røystene til

Sosialdemokratiet i dag?

Sosialdemokratiet i dag? Sosialdemokratiet i dag? Georg Arnestad Møtet med pensjonistgruppa i Sogn og Fjordane Ap 4.11.2010 Sosialdemokratiet i dag? Om GA: fou-byråkrat, skribent, spaltist, (sofa)raddis, passiv og (nesten alltid)

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities «Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.»

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

Tarjei Skirbekk. Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon. *spartacus

Tarjei Skirbekk. Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon. *spartacus Tarjei Skirbekk Hvordan vinne valg Moderne politisk kommunikasjon *spartacus Til Lotte, Jakob og Frida Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon Spartacus Forlag AS, 2015 Omslag: Thomas Hilland/Øystein

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen?

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Avslutningskonferansen for IMER-programmet Ottar Hellevik Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Økonomisk, kulturell og religiøs innvandrerskepsis. Konsekvensen av økt innvandring for holdningene.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU 1 Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU Gjesteforelesning IMK, UiO, 7 september 2009 2 Dagens forelesning - Definisjon - Regulering - Debatten om politisk

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Innhold. Forord 11. Mange blir valgt, men få blir gjenvalgt 13. Innledning 41

Innhold. Forord 11. Mange blir valgt, men få blir gjenvalgt 13. Innledning 41 Innhold Forord 11 Kapittel 1 Mange blir valgt, men få blir gjenvalgt 13 Innledning 13 Et svært jevnt valg 14 En hektisk, men litt uklar valgkamp 18 Individuelle velgervandringer 21 Færre velgere på vandring

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju Ikke bruk navigasjonsknappene i nettleseren. Svarene vil bli lagret i databasen når du avslutter på siste side.

http://www.samfunnsveven.no/eintervju Ikke bruk navigasjonsknappene i nettleseren. Svarene vil bli lagret i databasen når du avslutter på siste side. http://www.samfunnsveven.no/eintervju Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer spørsmålene

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Valgkampen 2013 Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Bakgrunn valget 2011 Fra valget i 2009 hadde Høyre en jevn økning på meningsmålingene. I juni 2011 hadde Høyre 32,4% på lokal Oslomåling. Det var borgerlig

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 13 Valg

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 13 Valg Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 13 Valg 07.01.2014 Kapittel 13 Valg I dette kapitlet finnes tabeller som viser Resultat fra Kommune- og bydelsvalget 2011 Resultat fra Stortingsvalget 2013 Nøkkeltall

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

99 U 7 6 37. TorJBjørklund Periferi mot sentrum. Landsomfattende folkeavstemninger i Norge. Institutt for samfunnsforskning

99 U 7 6 37. TorJBjørklund Periferi mot sentrum. Landsomfattende folkeavstemninger i Norge. Institutt for samfunnsforskning 99 U 7 6 37 TorJBjørklund Landsomfattende folkeavstemninger i Norge Institutt for samfunnsforskning Oslo 1999 INNHOLD FORORD V FIGURER, TABELLER OG KART IX INTRODUKSJON 1 KILDER, LITTERATUR OG METODER

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no. Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015

Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no. Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015 Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015 Hva skal vi? 1. Innledning om www.stemmerettsambassadører.no og økt samfunnsengasjement 2.

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1993

NASJONAL MENINGSMÅLING 1993 NASJONAL MENINGSMÅLING 1993 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1993. "Skolevalget 1993,

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Vi bygger bedre boliger for de mange

Vi bygger bedre boliger for de mange Vi bygger bedre boliger for de mange Mer hus for pengene! BoKlok er et annerledes boligkonsept som er utviklet av Skanska og IKEA. Sammen bygger vi kloke boliger leiligheter og rekkehus for mennesker som

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman Carl-Johan Vallgren Havmannen Roman Oversatt av Bjørn Alex Herrman DET FINS INGEN begynnelse, og det fins ingen slutt. Jeg vet det nå. For andre fins det kanskje fortellinger som fører noe sted, men ikke

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger til media Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer