1 PLANKRAV Med hjemmel i plan- og bygningsloven 20-4, annet ledd, punkt a fastsettes følgende bestemmelser vedrørende plankrav:

Transkript

1 Vedlegg 1 UTFYLLENDE BESTEMMELSER TIL AREALDELEN VEDTATT PLANKRAV Med hjemmel i plan- og bygningsloven 20-4, annet ledd, punkt a fastsettes følgende bestemmelser vedrørende plankrav: 1.1 I byggeområdene kan byggetiltak som omfattes av plan- og bygningslovens 81, 86a, 86b og 93 samt fradeling til slike formål ikke finne sted før området inngår i regulerings- eller bebyggelsesplan. 1.2 Mindre endringer og utfyllende bebyggelse/fortetting utløser ikke forannevnte plankrav dersom tiltaket ut fra en helhetlig vurdering: ikke fører til vesentlig endret eller utvidet aktivitet ikke berører eksisterende arealer som benyttes av barn og unge ikke åpenbart vanskeliggjør en annen fremtidig arealbruk (eksempelvis som byggeområde eller som veigrunn) ikke i stor grad påvirker terreng og landskap ikke berører verneverdig bebyggelse og andre kulturminneinteresser 1.3 Bruksendring og mindre vesentlig utvidelse av eksisterende bebyggelse i andre områder for handel og fritidsaktiviteter kan tillates uten ny eller endring av reguleringsplan dersom formålet er i tråd med den arealbruk som er fastsatt i kommuneplanen. 2. BYGGEOMRÅDER Med hjemmel i plan- og bygningsloven 20-4, annet ledd, punkt b fastsettes følgende bestemmelser: 2.1 Krav til tekniske anlegg og samfunnstjenester I samtlige byggeområder kan utbygging ikke finne sted før følgende forhold er tilfredsstillende ordnet: Tekniske anlegg, elektrisitetsforsyning og annen energiforsyning, trafikksikkerhet, kommunikasjon, skolekapasitet samt andre nødvendige samfunnstjenester. 2.2 Universell utforming Byggeområder med tilhørende utearealer skal utformes med tilfredsstillende atkomst til alle bygninger og med veier og gangveier som gir god fremkommelighet for alle. Bygg og anlegg skal planlegges med god tilgjengelighet og brukbarhet for alle. 1

2 2.3 Energi og fjernvarme Innenfor konsesjonsområde for fjernvarme skal nybygg med grunnflate større en 500 kvm kunne kobles til fjernvarmenettet. Utenfor konsesjonsområdet skal alternative fornybare energikilder/ løsninger vurderes ved planlegging av bygg med grunnflate større enn 500 kvm. 2.4 Samfunnssikkerhet og ROS- analyser Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal det utføres risiko- og sårbarhetsanalyser i tråd med de krav som fremgår av 4-3 i ny plan- og bygningslov. Slike analyser må foreligge før 1.gangsbehandling av nye planforslag. Innenfor allerede regulerte fareområder må slike analyser foreligge før det gis byggetillatelse. For mindre vesentlige byggetiltak kan det gis dispensasjon fra kravet om en ROS analyse der tiltakshaver kan legge frem en tilfredsstillende begrunnelse. 2.5 I områder avsatt til sentrumsfunksjoner a. I sentrum skal bebyggelse og uteområder utformes slik at de får et helhetlig preg. Ny bebyggelse skal tilpasses historiske gateløp og kvartalsstrukturer. Bebyggelsen skal dimensjoneres etter byens målestokk og ta utgangspunkt i byens identitet. Unntatt fra dette er transformasjonsområder hvor man gjennom planer velger ny bebyggelsesstruktur. b. I sentrale bygater skal det være publikumsrettet virksomhet i 1. etasje. c. Der det er ønske om å opprettholde en tett sentrumsbebyggelse kan nye bygg tillates oppført med tett brannvegg i grensen mot naboeiendom uten at det foreligger reguleringsplan eller samtykke fra nabo, jf. plan- og bygningslovens d. Under forutsetning at det tas hensyn til eksisterende bebyggelse og gatebredder kan ny bebyggelse tillates oppført i inntil 4 etasjer med inntrukket 5.etasje inklusive tekniske installasjoner, som for eksempel heishus og ventilasjonsanlegg, uten at det kreves reguleringsplan etter plan- og bygningslovens I områder avsatt til kontor, lager, industri For engros- eller produksjons/ håndverksbedrifter tillates salg av egne produkter på maks 100 m 2 salgsflate eller begrensede deler av året. 2.7 Andre områder for handel og fritidsaktiviteter Med utgangspunkt i vedtatt regional plan for handel og sentrumsutvikling er det tillatt detaljhandel i følgende andre næringsområder utenfor sentrumssonen ( jfr.regioal plan): Pindsle/ Hinderveien Peder Bogensgate. 2

3 Skiringssalveien Gokstadveien Hasle Hegna På alle disse næringsområdene tillates det salg av motorkjøretøy og fritidsbåter På følgende områder kan det frem til 2015 tillates en samlet økning av bruksareal til detaljhandel som følger: På Pindsle/ Hinderveien På Hegna 3000 kvm BRA 3000 kvm BRA På følgende områder kan det også tillates etablert trenings- og fritidsaktiviteter: Peder Bogensgate Skiringssalveien Gokstadveien Hasle Hegna Pindsle/Hinderveien Det foreligger egne retningslinjer for hvilke type ny detaljhandel som kan bli tillatt i disse områdene samt andre vilkår som må være oppfylt for å tillate ny detaljhandel og fritidsaktiviteter. 2.8 Det kan på de forutsetninger som fremgår av vedtatt regional plan for handel- og sentrumsutvikling tillates detaljhandel på deler av det areal på ca 110 daa som på Danebo er avmerket til dette formål. På dette areal kan slik detaljhandelsvirksomhet etableres innenfor et samlet areal på 80 daa i Sandefjord og Larvik kommune. (Denne rett til handel er avhengig av at unntaksbestemmelsen i den regionale planen blir godkjent av Miljøverndepartementet) 3. LANDBRUKS- NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (LNF-OMRÅDER) 3.1 Helårsbebyggelse Med hjemmel i plan og bygningsloven 20-4, annet ledd, punkt c er det fastsatt følgende bestemmelser : Endring, tilbygg og påbygg av bestående godkjent helårsbebyggelse i LNF-området utenfor strandsonen som vist på plankartet samt tilliggende frittliggende anneks, boder og garasjer som ikke skal benyttes til beboelse, kan tillates etter søknad hvis dette ikke er i strid med viktige landskaps- og naturvernhensyn samt hensynet til vern av vesentlige kulturminner. 3

4 Utbyggingen må videre være løst på en etter kommunens vurdering estetisk tilfredsstillende måte. Det skal her bl.a. tas hensyn til omgivelsene hva gjelder form, farge, plassering og størrelse. Tiltaket skal ikke være dominerende i landskapet og ta hensyn til bl.a silhuettvirkning og terrengtilpasning. Tiltaket skal ikke medfører vesentlige ulemper for bruken av nærliggende eiendommer. Tiltaket må ikke vanskeliggjøre en annen mulig framtidig arealbruk, eksempelvis som byggeområde eller som veigrunn. 4 KRAV TIL UTEAREAL FOR LEK OG OPPHOLD Med hjemmel i plan- og bygningslovens 20-4, annet ledd, punkt d fastsettes følgende bestemmelser: 4.1 Miljøverndepartementets gitte rikspolitiske bestemmelser ved kgl. res. av 1. september 1989 om barn og unges interesser, jf. 17-1, legges til grunn når behovet for barns leke og oppholdsarealer skal vurderes. 4.2 Arealkrav Utenfor sentrum: Det skal avsettes eller påvises uteareal på minst 100 m 2 pr. bolig, tilgjengelig og egnet til lek, utfoldelse og opphold utendørs. Der flere boliger bygges samtidig kan inntil 50 % av arealet være på privat del av tomta, resten skal være fellesarealer eller friområder. I sentrum: Det skal avsettes uteareal på minst 25 m 2 pr. bolig, tilgjengelig og egnet til lek og opphold utendørs. Inntil 10 m 2 av arealet kan være på privat terrasse eller balkong, resten skal være fellesarealer. Ved fortetting kan det stilles krav om at eksisterende boenheter også vurderes og regnes med i antall boenheter. 4.3 Funksjonskrav a) Felles utearealer skal tilrettelegges og utstyres med tanke på at de skal kunne brukes av ulike aldersgrupper til ulike årstider, og gi mulighet for lek og samhandling mellom barn, unge og voksne. b) For mer enn 3 nye boliger skal det innenfor en avstand på 50 m avsettes felles uteareal for lek og opphold på minimum 150 m 2. c) For mer enn 10 boliger bør ett av utearealene for lek og opphold være minimum 350 m 2. d) For mer enn 25 nye boliger bør minst ett av fellesarealene innenfor en avstand på 400 m fra alle boligene være minimum 750 m 2. e) For mer enn 50 boliger bør ett av fellesarealene være på minimum 1500 m 2 og inneholde ballplass. 4

5 f) For samlet utbygging over 150 boenheter bør arealet med ballplass inngå i et større aktivitetsareal på min 3000 m 2. Funksjonskravet for de større arealene bortfaller i sentrum fordi oppholdsarealene og aktivitetsarealene her dekkes i de offentlige byrommene og i Badeparken. 4.4 Kvalitetskrav a) Arealer brattere enn 1:3 eller smalere enn 10 meter, areal med ekvivalent støynivå over 55 db (A), areal avsatt til fareområder, eller areal som er belagt med restriksjoner som hindrer barns frie lek, skal ikke regnes med. b) Fellesarealene skal ha solrik beliggenhet, være skjermet for vind og snødrev og ha tilfredsstillende lysforhold. Videre skal de være sikret mot støy, forurensning og annen helsefare. c) Atkomst til fellesarealer skal være tilfredsstillende og ligge til gang/sykkelvei, fortau eller lite trafikkert vei. De ulike aktivitetene må skjermes slik at de kan foregå uten konflikter med hverandre og naboer. d) Ved planlegging av boligområder skal det legges vekt på å sikre korridorer ut til større friluftsområder både for ny og eksisterende bebyggelse. 4.5 Når det etter en totalvurdering er hensiktsmessig, kan det faste utvalg for plansaker lempe eller skjerpe kravene til uteareal. 4.6 Planer for felles utearealer for det enkelte boligområdet skal dokumenteres ved søknad om tillatelse til tiltak. Planene skal godkjennes av kommunen. 4.7 Felles uteareal skal være opparbeidet til fullverdig standard eller det skal foreligge en fullgod sikkerhet for at en slik opparbeiding vil finne sted, før bygging av boligene tillates igangsatt. 5. DISPENSASJON I enkelte tilfelle kan det søkes om dispensasjon fra disse bestemmelsene. 5

6 Vedlegg 2 RETNINGSLINJER FOR Å GI DISPENSASJON FRA PLANKRAVET I BYGGEOMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE For å kunne gi dispensasjon med hjemmel i kapitel 19 i ny plan- og bygningslov må hensynet bak bestemmelsene det dispenseres fra ikke bli vesentlig tilsidesatt og det må foreligge klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Relevante momenter ved vurderingen kan være: a) Utarbeidelse av plan vil ikke avstedkomme et mer tilpasset eller på annen måte bedre prosjekt. b) Hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning er ivaretatt eller tiltaket antas ikke å ha vesentlig virkning for miljø eller samfunn. c) Tiltaket vanskeliggjør ikke eventuell fremtidig regulering. d) Tidsaspektet tilsier at en ikke bør avvente utarbeidelse av plan. e) Tiltaket medfører ikke vesentlig ulempe for bruken av nærliggende eiendommer. f) Tiltaket er ikke i konflikt med viktige ferdselskorridorer. g) Tiltaket har en klar avgrensning mot natur- og friområder og reduserer ikke i vesentlig grad kvalitet og mulighet for bruk av omkringliggende areal til friluftsaktiviteter. h) Tiltaket er ikke i konflikt med jordbruks- og naturinteresser. Biologisk mangfold og viktige biotoper blir ikke skadelidende. i) Tiltaket er ikke i konflikt med viktige interesser vedrørende kulturvern, kulturminner og kulturlandskap. j) Tiltaket er etter kommunens vurdering løst på en estetisk tilfredsstillende måte. Det tar blant annet hensyn til omgivelsene hva gjelder form, farge, plassering og størrelse. k) Tiltaket er ikke dominerende i landskapet, verken sett fra sjø eller land. Det tar blant annet hensyn til silhuettvirkning og terrengtilpasning og har visuelt godt samspill med tilgrensende sjøfront. Dersom vilkårene for å gi dispensasjon foreligger, skal følgende retningslinjer legges til grunn: a) Tiltaket har lavere mønehøyde enn 4,5 m målt i forhold til gjennomsnittlig planert terreng. b) Nye bygninger skal ikke ha større avstand til hovedbygning enn 8 m. c) Tiltaket medfører ikke at terrasser tilknyttet hovedbygningen blir større enn 30 m2. d) Tiltaket innebærer ikke frittstående terrasser og plattinger eller frittstående svømmebasseng. 6

7 Vedlegg 3 RETNINGSLINJER FOR Å GI DISPENSASJON FRA DET GENERELLE BYGGEFORBUDET I LNF - OMRÅDENE SAMT BYGGEFORBUDET I 100 METERSBELTET 1. For å kunne gi dispensasjon med hjemmel i kapitel 19 i ny plan- og bygningslov må hensynene bak bestemmelsene ikke bli vesentlig tilsidesatt og det må foreligge klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Relevante momenter ved vurderingen som anses å være av positiv betydning: a) Tiltak som innebærer samling av bebyggelsen på eiendom som omfatter flere frittliggende enheter, eller dersom bebyggelsen rives og ved gjenoppføring får en ny og bedre plassering. b) Tiltak som hever den arkitektoniske og estetiske kvaliteten, og innebærer en bedre tilpasning til naturgitte og bebygde omgivelser slik at visualisering både fra land og sjø dempes. c) Tiltaket må ikke være i konflikt med viktige ferdselskorridorer. d) Tiltaket må ha en klar avgrensning mot natur- og friluftsområder og ikke i vesentlig grad redusere kvalitet og mulighet for bruk av omkringliggende areal til friluftsaktiviteter. e) Tiltaket må ikke være i konflikt med viktige interesser vedrørende kulturvern, kulturminner og kulturlandskap. f) Tiltaket må ikke være i konflikt med jordbruks- og naturinteresser. Biologisk mangfold og viktige biotoper må ikke bli skadelidende. g) Tiltaket må ikke medføre vesentlige ulemper for bruk av naboeiendommer. Dersom kommunen mener at det foreligger tilstrekkelige grunner til at det kan gis dispensasjon, skal søknaden også vurderes opp imot fylkesdelplanen for kystsonen hvor det bl.a. anbefales en øvre arealgrense på 70 kvm i strandsonen. Dersom kommunen finner at det kan gis dispensasjon, og denne går ut over arealnormene for hyttestørrelse i fylkesdelplanen, skal søknaden med administrasjonens innstilling sendes fylkeskommunen til uttalelse før det fattes endelig politisk vedtak. Videre skal også følgende retningslinjer legges til grunn: 2. Brygger. Tiltaket skal ikke innebære svømmebassenger, frittstående terrasser og/eller plattinger. Tiltaket skal ikke medføre at terrasser og/eller platting tilknyttet hovedbygning blir større enn 30 m2. Dersom tiltaket gjelder erstatningsbrygge, vil normalt vilkårene for å gi dispensasjon i henhold til ny plan- og bygningslov anses for å være oppfylt når: a) Tiltaket er av samme størrelse og utforming som tidligere. 7

8 b) Tiltaket gis en bedre estetisk utforming og bedre plassering ut fra naturgitte omgivelser og allmennhetens interesser c) Tiltaket medfører sanering av flere enkeltbrygger ved at det oppføres en felles erstatningsbrygge. d) Mindre utvidelser kan tillates der alternativet er mudring og mudring ikke er tilrådelig ut fra hensyn til natur og biologisk mangfold. 3. Ny helårsbebyggelse For å kunne gi dispensasjon med hjemmel i ny plan- og bygningslov, må hensynene bak bestemmelsene ikke bli vesentlig tilsidesatt og det må foreligge klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Relevante momenter ved vurderingen kan være: a) Boligen etableres som en fortetting til eksisterende boligbebyggelse med husklynger på minimum 3 hus, og hvor avstand mellom hovedhusene er maksimalt 50m og kan anses som et positivt supplement til eksisterende bebyggelse. b) Tiltaket vil ikke være i konflikt med jordbruks- og naturinteresser, biologisk mangfold eller viktige biotoper. c) Tiltaket vil ikke være i konflikt med viktige ferdselskorridorer. d) Tiltaket vil ikke være i konflikt med viktige interesser vedrørende kulturvern, kulturminner og kulturlandskap. e) Tiltaket vil ha en klar avgrensing mot natur- og friområder og ikke i vesentlig grad redusere kvalitet og mulighet for bruk av omkringliggende areal til friluftsaktiviteter. f) Tiltaket vil ikke vanskeliggjøre annen mulig fremtidig bruk av eiendommen i et helhetlig arealdisponeringshensyn. Dersom forutsetningene for å gi dispensasjon foreligger, skal følgende vilkår oppfylles: a) Tiltaket må tilfredsstille krav til tekniske anlegg, elektrisitetsforsyning, avkjørselsforhold, kommunikasjon, skolekapasitet samt andre nødvendige samfunnstjenester. b) Boligen må få sikker skolevei. c) Tiltaket må løses på en arkitektonisk og estetisk tilfredsstillende måte. Det skal tas hensyn til naturgitte og bebygde omgivelser i samspill med plassering, størrelse, form og farge. Silhuettvirkninger skal unngås. 8

9 Vedlegg 4 RETNINGSLINJER FOR Å GI AVKJØRSELSTILLATELSE I byggeområdene og LNF-områdene skal nybygg lokaliseres slik at avkjørsel fra riks- og fylkesveger kan skje i samsvar med rammeplan for avkjørsler (jfr. Pbl. 20-4, 2.ledd, pkt.b.) Vegnormalens krav til utforming og fri sikt vil alltid gjelde. Søknad om avkjørsel til riksveg/ fylkesveg behandles etter vegloven og vegsjefen er myndighet, jfr. Veglovens 40. Rammeplanen er inndelt i 3 holdningsklasser som er angitt på eget kartutsnitt: Meget streng holdning Veger i denne gruppen har en slik viktighet og standard at de i utgangspunktet skal være avkjørselsfrie. Eventuell ny utbygging vil derfor ikke bli akseptert, uten at dette blir sett i sammenheng med reguleringsplan, veiplan eller plan for sanering og regulering av avkjørsler. Kårboliger vil kun bli akseptert etter en vurdering av om behovet for slik bolig er til stede. Gårdsbrukets hovedavkjørsel må da benyttes. Streng holdning Langs veiene i denne holdningsklassen gis det anledning til en viss utvikling av ny bebyggelse basert på bruk av bestående avkjørsler. Av hensyn til et trafikksikkert boligmiljø, vil det bli lagt vekt på at det er et visst antall brukere av avkjørselen fra før. Det tillates ikke opparbeidet nye boligavkjørsler uten at dette blir sett i sammenheng med sanering/regulering av bestående avkjørselsforhold. Ved oppføring av kårboliger må hovedregelen være at gårdsbrukets hovedavkjørsel blir benyttet. Generasjonsboliger, som tilbygg til eksisterende bolig vil bli akseptert. Mindre streng holdning Tillatelse til bruk av bestående boligavkjørsel vil normalt gis i tilknytning til veiene i denne gruppen. I spesielle tilfeller vil det også bli akseptert opparbeidelse av nye avkjørsler. Dette må likevel begrenses. 9

10 Vedlegg 5 RETNINGSLINJER FOR ETABLERING AV NYE AREALER TIL DETALJHANDEL I NÆRINGSOMRÅDER UTENFOR SENTRUM 1. På de næringsområdene som i pkt 2.7 er utpekt som områder hvor det kan tillates detaljhandel, bør det under bestemte forutsetninger kunne tillates økt bruksareal til detaljhandel til plasskrevende varer hvor følgende varegrupper er klart dominerende: Planter, trelast og byggevarer, møbler og tepper, brune- og hvitevarer, samt data- og kontormaskiner. Også salg av brukte varer bør kunne tillates. Detaljhandelsvirksomhet med behov for mindre areal enn 1000 kvm pr. firma kan ikke etableres utenfor sentrum 2. Viktige forutsetninger for slik etablering vil være krav til parkering og trafikksystem samt at virksomheten ikke vil være til vesentlig sjenanse for annen virksomhet i området. 3. Samlet bruksareal til detaljhandel innenfor ett bygg bør ikke overstige 3000 kvm. Planer som medfører større bruksareal til handel i ett bygg, bør behandles gjennom en ordinær reguleringsplanprosess. 4. Nybygg med større areal enn 1000 kvm til detaljhandel bør behandles som reguleringsplan. 5. Ved etablering av detaljhandelsvirksomhet på større bruksarealer enn 3000 kvm i ett bygg, bør det vurderes å kreve at forutsetninger for de varetyper som skal selges, tinglyses som et hefte på eiendommen. 6. Planer om å etablere tradisjonell dagligvarehandel på disse næringsområdene, bør som hovedregel behandles som reguleringsplan. 10