TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE SAMFUNNSVITEREN. Fagbevegelse i rufsete farvann? TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 2015 SAMFUNNSVITEREN. Fagbevegelse i rufsete farvann? TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2-2015 Side 1"

Transkript

1 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE SAMFUNNSVITEREN Fagbevegelse i rufsete farvann? TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 1

2 REDAKTØR: GUNN KVALSVIK Fagbevegelse i rufsete farvann? Gunn Kvalsvik Sonen til ei venninne jobbar i San Fransisco, USA. Han er utdanna interaksjonsdesignar og har etter det eg forstår ein kul jobb i ei etablert bedrift. Sverre, som guten heiter, trivast. Men - det er eit stor MEN - han har arbeidsvilkår som rett og slett er elendige. To vekers ferie, utan betaling. Løn basert på inntening. Ein månads oppseiing, utan at bedrifta treng å grunngje kvifor. Arbeidssituasjonen til Sverre er dessverre ikkje unik for USA. Heller ikkje i resten av verda. Grunnen til at eg grøssar er sjølvsagt mitt samanlikningsgrunnlag, altså arbeidstakarrettane her til lands, som eg og vi er vane med. Saman med resten av Norden er vi i særklasse når det gjeld rettar. Ein av dei viktigaste grunnane til at vi har det slik i Noreg, er at fagforeiningane gjennom nyare historie har hatt, og framleis har, stor makt. Ei rolle som påverkar arbeidstilhøva og tryggleiken til kvar einskild arbeidstakar. Einskilde vil til og med hevde at dei utgjer ein av dei mest sentrale variablane i utforminga og bevaringa av vår velferdsmodell. Om dette skulle vore eit temanummer om fagforeininganes historie, ville det vore eit festskrift. Vi har så mykje å vere stolte av, så mange sigrar! Men det skal omhandle framtida, og då kjem nokre skyer sigande. Den største inneheld informasjonen om at organisasjonsgrada går nedover og nærmar seg 50 prosent. Akademikarleiar Knut Aarbakke roper varsko til trass for at akademikarkurvene peikar oppover. Han meiner at dårleg tilslutning truar den norske modellen og trepartssystemet, som er tufta på representasjon. Spørsmålet er: Når ein ikkje lenger representerer over halvparten, kor sterk er røysta? Derfor er rekruttering over heile fjøla viktig, seier Aarbakke. Samfunnsviteren har snakka med to forskarar frå FAFO. Begge har følgt med i fagforeiningstrendar og utviklinga over fleire tiår. Dei fortel om endringar og utfordringar, men trur ikkje posisjonen til fagforeiningane er vesentleg truga dei komande åra. Den er innvevd i kultur og på systemnivå. Samfunnsviterne sin generalsekretær, Gunn Elisabeth Myhren, meiner at fagforeiningane si framtid avhenger av tilpassing til det nye arbeidslivet. Med nye refererer ho mellom anna til arbeidsflyten over landegrenser, men også nye tilsetjingsformer. Ved middagsbordet, her om dagen, spurte eg mine to håpefulle, på 18 og 14 år, kva dei visste om fagrøyrsla. Medan 18-åringen hadde nokre vage utgreiingar om streik, løn og rettar, var 14-åringen heilt blank. Eg vel å tru at dei er normale! Dei trur at våre deilige sumarferieveker er normale, og at sjukdom ikkje er ein trussel for husleige og plikter. Og dei trur også at dette skal vare evig. Eg tenkjer at i neste samtale skal eg fortelje dei at vi alle har eit ansvar for at rettane våre skal bestå, noko som faktisk krev at vi held liv i fagrørsla. Så det så! Samfunnsviteren er organ for Samfunnsviterne Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Adelheid Mortensen Huuse, Anna Solvoll Rognmo, Per Jarl Elle, Hasan Tufan, Knut Aarbakke og Torun Høgvold Enstad Grafisk utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: 07-gruppen Forsidefoto: Istockphoto MILJØMERKET 07 AURSKOG Utgave - materiellfrist - distribusjon 01/ mars - ca. uke 13 (mars) 02/ juni - ca. uke 25 (juni) 03/ september - ca. uke 38 (september) 04/ november - ca. uke 48 (desember) Forbehold om endringer Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side kr (kr 9000) h 240 mm x br 180 mm 1/2 side kr 6000 (kr 5000) h 180 mm x br 120 mm 1/4 side kr 3500 (kr 2500) h 60 mm x br 180 mm 1/1 bakside kr NB! Kun farger h 180 mm x br 200 mm Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf / Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: Telefaks: www. samfunnsviterne.no Side 2 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

3 INNHOLD 06 Fagbevegelse i rufsete farvann? Hallo Samfunnsviter 05 Står fagforeningene ved et veiskille? Fra kamp til samarbeid? 10 Mother Jones 13 Vi må tenke helhetlig og stort 14 Arbeidsrettigheter i Kina Røster fra gulvet 18 Arbeidstakerorganisasjonene - fra part til partner juss Endringer i arbeidsmiljøloven 24 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 3

4 Illustrasjon: Hanne Stenli Knuts hjørne UROLIGE TIDER Ledigheten øker. Ordrereservene i norsk oljeservice og maritim sektor tømmes. Oppslutningen om fagforeninger svekkes. Er vi i ferd med å gå inn i vanskeligere tider noen og enhver av oss? For å starte med norsk næringsliv. Oljeprisens betydning for aktivitet og investeringslyst er tydelig demonstrert siste året. Jeg var nylig på besøk hos Rolls Royce på Sunnmøre. Mens jeg satt i møte med tillitsvalgte der, kom beskjeden om at bedriften må kutte 400 stillinger i Norge. Slikt merkes i et fagmiljø, og i små og store lokalsamfunn. Og bedriftene kommer raskt i en kattepine: På den ene siden må man kutte stillinger for å kutte kostnader. På den annen side er man avhengig av å beholde kjernekompetanse for å være konkurransedyktige i det markedet som tross alt fremdeles finnes, og ikke minst, vil komme når konjunkturene svinger oppover igjen. Ved å besøke sentrale virksomheter og næringsklynger har jeg vært så heldig å komme tett på slike prosesser og diskusjoner. Det lærer man mye av. Ikke minst ser man hvor viktig samarbeidet mellom tillitsvalgte og ledelse er når vanskelige beslutninger skal tas. Og hovedinntrykket mitt er heldigvis at samarbeidet er godt og at ikke minst norske bedriftsledere ser nytten av å diskutere vanskelige avveiinger og beslutninger med sine tillitsvalgte. Dette er da også noe av kjernen i det vi ofte omtaler som den norske modellen formelt og uformelt samarbeid mellom arbeidslivets parter lokalt og sentralt, og formalisert samarbeid med regjering og øvrige myndigheter nasjonalt. Bak ligger en erkjennelse av at arbeidslivets parter er i stand til å ta ansvar, på vegne av eiere og ansatte. Oppslutningen om fagforeninger blir da helt vesentlig. Organisasjonsgraden i Norge er høy i forhold til de fleste andre land. Likevel er det grunn til bekymring siden den sakte, men sikkert er fallende. Fremdeles er mer enn annenhver nordmann organisert, men i visse grupper og sektorer er organisasjonsgraden nede i under 20 prosent. Jeg tror den norske modellen, slik vi kjenner den, forutsetter at fagforeningene med troverdighet kan vise at de representerer norske arbeidstakere. Dersom organisasjonsgraden synker til godt under 50 vil noen kunne stille spørsmålstegn ved om fagforeningenes innflytelse på norsk arbeids- og samfunnsliv er legitim. Så vi har en jobb å gjøre. Og selv om Samfunnsviterne kan vise til god medlemsvekst gjennom mange år, har også vi et stort potensiale for å bli enda mer representative for landets humanister og samfunnsvitere. Også årets lønnsforhandlinger har båret preg av situasjonen i norsk, konkurranseutsatt industri. Den såkalte frontfagsmodellen for inntektsoppgjørene tilsier at det er lønnsevnen i konkurranseutsatt industri som over tid skal legge normen for lønnsveksten i samfunnet. Det betyr selvsagt ikke at resultatet i frontfaget nødvendigvis skal kopieres i alle andre oppgjør, men at det legger en føring er utvilsomt, og tilsiktet. Årets lønnsoppgjør for Samfunnsviterne er over for de statsansatte og for ansatte i helseforetakene og i Oslo kommune. For ansatte i andre kommuner (utenom skoleverket), samt i privat sektor, gjenstår fremdeles det meste. Her skjer forhandlingene om lønnstillegg lokalt, og de fleste gjennomfører forhandlingene om høsten. Årets lønnstillegg vil for de aller fleste av oss oppleves som beskjedne. Likevel er kjøpekraften opprettholdt eller svakt forbedret for de store gruppene som er ferdige, og vi forventer det samme også for resten av våre medlemmer. Når det gjelder pensjonistene, har de en ordning med 0,75 prosent lavere lønnsvekst enn lønnstakerne, noe som i år vil kunne medføre reallønnsnedgang for flere av dem. Dette er uheldig, og jeg mener vi må finne mekanismer for justering av pensjoner som gjør at vi ikke havner i en slik situasjon igjen. Sommeren står fremdeles foran oss, og jeg håper alle får både tid og anledning til å slappe av med familie og venner i ukene fremover. Selv skal jeg til Legoland Gleder meg som en unge! Riktig god sommer! Knut Aarbakke leder i Samfunnsviterne Side 4 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

5 HALLO SAMFUNNSVITER Kunsthistoriker Annette Narverud (37) jobber for Arkitektenes fagforbund. Kanskje fordi hun alltid har vært opptatt av rettferdighet? Narverud synes det er rart at ikke flere bryr seg, ettersom fagforeninger faktisk er så viktig for samfunnet vårt. Hva er din faglige bakgrunn og hvor jobber du? - Jeg har et hovedfag i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo og jobber hos Arkitektenes fagforbund (AFAG) Har du alltid vært spesielt opptatt av fagforeninger og arbeidsbevegelsen - eller havnet du innenfor dette feltet tilfeldig? - Jeg har alltid vært en engasjert person som har vært opptatt av rettferdighet og å si ifra når jeg mener at noe ikke er riktig, men har ikke vært direkte involvert i fagforeningsarbeid før jeg begynte å jobbe i sekretariatet i AFAG. Derfor var det nok litt tilfeldig at jeg begynte å jobbe i en fagforening. Mens jeg holdt på med hovedfaget mitt, var det nok ikke dette jeg så for meg at jeg skulle jobbe med, men jeg trives veldig godt med fagforeningsarbeid og føler at dette virkelig er et arbeid der jeg får bruk for mitt engasjement og rettferdighetssans. Vi opplever rekrutteringssvikt, totalt sett, til fagforeninger. Er du bekymret for fremtiden? - Ja. Det er bekymringsverdig at det ikke er et engasjement rundt det å være fagforeningsorganisert. Vi synes kanskje at vi har det ganske bra i arbeidslivet generelt her i landet og derfor synes vi at det ikke er behov for å være organisert. Det de fleste ikke tenker på og kanskje ikke kjenner til, er hvorfor vi har de rettighetene og systemene vi har i dag. Det er nettopp fordi noen har jobbet hardt for å få dette til og for å komme dit vi er nå, men det er så mye mer som kan gjøres. Jeg mener at vi for eksempel ikke har full likestilling i arbeidslivet i Norge i dag, selv om mange synes det. Her er det mye vi kan ta tak i. Det at folk slutter å engasjere seg i fagforeningsarbeid og velger å ikke være medlem, er veldig bekymringsverdig med tanke på hvordan vi vil at samfunnet vårt skal være. Hvilket område er det du brenner for i din stilling? - Jeg brenner først og fremst for det å jobbe for at folk skal ha det bra på jobben. Jeg har stor interesse for mennesker og synes det er spennende å få innblikk i hvordan vi forholder oss til hverandre og påvirker hverandre ved å være sammen. Det å hjelpe folk til å få en bedre arbeidshverdag, enten om det dreier seg om arbeidsmiljøet, om lønn eller om de bare trenger noen å snakke med, føles veldig meningsfullt. I tillegg er det også ekstra hyggelig når jeg snakker med studenter eller nyutdannede, som takker for veiledningen de har fått og forteller at de har fått seg jobb. Når jeg deltar i forhandlinger og lønnsoppgjør får jeg en følelse av å være med der det skjer, og det liker jeg også veldig godt. Beskriv en vanlig arbeidsdag for deg. - Jeg har veldig mange forskjellige ansvarsområder og arbeidsoppgaver, men en vanlig dag begynner som regel med en kaffe foran PC-en mens jeg sjekker mail. Telefoner og mailer fra medlemmer og samarbeidspartnere popper inn med jevne mellomrom i løpet av hele dagen. Ofte har jeg orienteringsmøter eller planleggingsmøter med andre foreninger eller samarbeidspartnere i løpet av dagen. Andre dager har jeg karriereveiledninger med studenter eller nyutdannede. Jeg har sjelden en dag uten et møte, men det er det som er så gøy med denne jobben. Jeg møter mange hyggelige mennesker samtidig som jeg får være med å engasjere meg i saker jeg føler virkelig betyr noe. Opplever du at folk rundt deg, venner, familie etc., er opptatt av fagforeningsspørsmål? - De er nok ikke så engasjerte som jeg skulle ønske, men jeg ser at de fleste er opptatt av det på en eller annen måte. Det er jo noe som egentlig berører de fleste som har en jobb og er ansatt et sted. Noen av vennene mine er såpass engasjerte at jeg har funnet ut at det beste er ikke å diskutere så mye rundt fagforeningsspørsmål med dem, ettersom vi befinner oss på veldig forskjellige steder ideologisk sett og fort blir veldig engasjerte. Hvor finner vi deg om ti år? - Slik jeg ser på det nå håper jeg at jeg jobber i fagforeningsbransjen med mange hyggelige kollegaer rundt meg og har arbeidsoppgaver som fortsatt engasjerer meg, men kanskje på et annet plan enn jeg gjør i dag. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 5

6 Når arbeidslivet endrer seg: Står fagforeningene ved et veiskille? Nedgang i medlemstall, endring i arbeidsmiljøloven og post-norwegian-streiketid. Det er betimelig å spørre om arbeidstakerorganisasjonene er i ferd med å møte utfordringer som svekker og endrer deres posisjon. Tekst: Gunn Kvalsvik Mange av oss ble berørt av Norwegianstreiken som bokstavelig talt herjet landet i februar i år. Enten som ventende reisende på flyplasser i inn- og utland eller som samfunnsborgere. Vi observerte en svett Bjørn Kjos som strente inn og ut av møter med fagforeninger og tillitsvalgte. En arbeidstvist som til og med ble løftet inn i fredagsgullrekka på Skavlan. - Det har skjedd mange endringer i fagforeningsverden de siste hundre årene. Arbeidslivet har utviklet seg og blitt mer spesialisert. Utdanningssamfunnet og veksten i antallet funksjonærer har skapt nye yrkesgrupper som har organisert seg, og vi har fått flere hovedorganisasjoner, forklarer Seip fra loftskontoret han sitter på i Fafos lokaler på Grønland i Oslo. I følge forskeren er dette naturlige endringer og tilpasninger basert på interesser som faggrupper har, og som de ønsker å samle seg om. Veksten i offentlig sektor har ført til at forhandlingssystemet som foregått i et trepartssamarbeid mellom staten og organisasjonene i arbeidslivet. De institusjonelle virkemidlene har vært arbeidstvistloven og tjenesteloven, arbeidsretten i løsningen av rettstvister og bruken av tvungen lønnsnemd i løsningen av interessetvister. Timer ble til dager, og dagene ble til nesten to uker. Noen hevdet det kunne bli for komplisert å finne en løsning og at selskapet ikke ville klare å drive innenfor rammene av det norske arbeidsrettighetssystemet. For hvordan komme til enighet når andre tilbyr seg å jobbe for halve lønnen og under helt andre vilkår? Norsk arbeidslivsstruktur, system og kultur er nemlig tuftet på en modell der fagforeningene har en viktig posisjon. Den posisjonen gjør at selv om færre fagorganiserer seg, så vil forbundenes maktposisjon stå ved lag. Før, nå og fremover For å få svar på dette og andre relevante spørsmål om fagforeningenes makt og posisjon er det naturlig å søke hjelp hos Fafo, nærmere bestemt hos forskeren Åsmund Arup Seip. Han er historiker med en CV som lister opp en anstendig mengde artikler og bøker med fagforeningstematikk. ble etablert i privat sektor, har spredd seg til kommunal og statlig sektor. - Likevel, understreker Seip, har forhandlingssystemet faktisk beholdt sin opprinnelige form, og han forklarer: - De viktigste elementene er de samme som da de ble etablert for rundt 100 år siden. Vi har sterke og betydningsfulle hovedorganisasjoner, streikerett og fredsplikt i avtaleperioden. Tariffavtalen har vist seg å være et effektivt styringsinstrument i interessekampen mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Samarbeidet om å skape arbeidsfred har Synkende skip En medlemsstatistikk med nedgående kurve har i lengre tid vært virkeligheten i Syd-Europa, og de siste årene har vi sett det samme mønsteret komme til uttrykk i Norden og Norge. Med noen få unntak, som hos Samfunnsviterne, synker medlemstallene gradvis. - Til tross for røde tall, har vi fortsatt høy organisasjonsgrad i Norge. Dette, sammen med det faktum at fagforeningene fremdeles har stor makt gjennom det forhandlingssystemet vi har etablert, gjør at jeg ikke tror deres posisjon er vesentlig svekket, sier historikeren. Side 6 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

7 Norsk arbeidslivsstruktur, system og kultur er nemlig tuftet på en modell der fagforeningene har en viktig posisjon. Den posisjonen gjør at selv om færre fagorganiserer seg, så vil forbundenes maktposisjon stå ved lag. - Fagforeningene som stabilisator og byggestein i norsk arbeidsliv er sentral og fungerer et godt stykke på vei uavhengig av medlemstall. Men selvsagt, skulle tallene bli katastrofalt lave vil bildet forandres, sier han, og forklarer at i land der fagforeningene tradisjonelt ikke har hatt en slik posisjon, så er det lovverket og ikke tariffavtalene som blir brukt for å regulere arbeidslivet. Tyskland er et eksempel på land der fagforeningene har fått mindre makt. Fra tradisjonelt å ha sterke fagforeninger og tariffavtaleregulering av minstelønn, har Tyskland nå nylig måttet innføre lov om minstelønn. Organisering og norsk kultur Landet vårt har de siste tiårene blitt flerkulturelt. Vi har norske statsborgere med fremmedkulturell bakgrunn og EØS-borgere som jobber her i perioder. Noen har ikke tradisjon for fagforeninger og organiserer seg derfor ikke, og mange gjestearbeidere tilbyr sine tjenester under tariff eller blir utnyttet av useriøse arbeidsgivere. - Ja, det er klart forbundene er opptatt av dette. Noen næringer blir hardere rammet, som for eksempel byggenæringen, som sliter med lønnsnivået på grunn av polske og latviske arbeidstakere. Det handler både om midlertidig ansettelse og om innleid arbeidskraft. Jeg vet at LO jobber for å rekruttere arbeiderne, og at det lages informasjonsbrosjyrer på ulike språk. - Du jobber for tiden med Arbeidsrettens historie, et prosjekt som handler om Arbeidsrettens betydning i utviklingen av arbeidslivet. Kan du forklare? - Prosjektet skal være ferdig til neste år. Da er Arbeidsretten 100 år. Arbeidsretten ble tidlig etablert her til lands. Den har gitt stabilitet til utviklingen i arbeidslivet, og har i hovedtrekk hatt den samme formen siden den ble etablert. Arbeidsretten dømmer i spørsmål som gjelder tariffavtalene, og et sentralt trekk ved denne domstolen er at de større organisasjonene i arbeidslivet har rett til å innstille dommere til domstolen. Dette har gitt arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene innflytelse over domstolen, men også et nært eierskap til det fredsbe- - Fagforeningene som stabilisator og byggestein i norsk arbeidsliv er sentral og fungerer et godt stykke på vei uavhengig av medlemstall, sier Åsmund Arup Seip. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 7

8 varende arbeidet domstolen gjør, sier seniorforsker Seip. Endringer i arbeidsmiljøloven Endringene i arbeidsmiljøloven som trer i kraft 1. juli i år, fikk på langt nær like mye mediedekning som Norwegian-streken. Likevel ble de ubønnhørlig debattert, og de fleste fagforeninger ropte varsko. Dette førte til en stor politisk streik. Nyhetene i arbeidsmiljøloven er større fleksibilitet når det gjelder arbeidstid og midlertidighet. Mange arbeidstakerorganisasjoner har protestert. - Arbeidstakerorganisasjonene har klaget over måten regjeringen har gjennomført det forberedende lovarbeidet på. Dette innebærer et brudd med tidligere praksis der organisasjonene har blitt mer involvert i utforming av loven. Selve lovendringen, som gir større fleksibilitet, kan ha både positive og negative sider for den enkelte arbeidstaker. Organisasjonene har vel ment at de negative konsekvensene er mer tungtveiende, sier Seip. - En del peker på at endringene i loven flytter forhandlingene fra sentralt til lokalt nivå. Hva tenker du om dette? - Hvordan dette vil se ut på sikt, vet vi ikke. Kanskje vil det, slik enkelte hevder, svekke organisasjonenes makt. Fleksibilitet er imidlertid også noe mange arbeidstakere etterspør. Arbeidstakerorganisasjonene kan dermed komme i utakt med mange medlemmer. Men det er klart de lovendringene som er vedtatt, gir arbeidsgiverne et større spillerom, og at de først og fremst styrker arbeidsgiversiden. Men lovendringene er ikke så store at de i vesentlig grad endrer maktbalansen i arbeidslivet. Norwegian og streik - Tilbake til Norwegian, streiken og nasjonale interesser. Står vi overfor et veiskille i norsk arbeidsliv og derfor også fagforeningenes posisjon? - Selv om det kanskje ble opplevd sånn, er det ikke nytt at norske arbeidsplasser utfordres av konkurranse fra utlandet. Gjennom historien har vi sett dette i blant annet industrien, og vi opplever det nå i deler av ingeniørbransjen, der indisk arbeidskraft tilbys på andre vilkår, forklarer seniorforskeren fra Fafo. Seip mener det globale arbeidslandskapet både krever tettere dialog mellom de nasjonale fagforeningene og samtaler på tvers av landegrenser. Dette er ikke lett fordi nasjonalstaten lenge har vært arena for politiske avgjørelser, og fordi det lett kan oppstå interessekonflikter mellom arbeidstakere i ulike land. Hvor skal bedriften ligge, hvem skal ha arbeidsplassene, og hvordan skal lønns- og arbeidsforhold reguleres i en verden som stadig blir mer globalisert? Skal arbeidstakerorganisasjonene få innflytelse på slike spørsmål, vil det i framtiden kreve et økt samarbeid over landegrensene. - I en artikkel publisert på forskning.no snakket du om hvordan norske myndigheter i større grad enn i andre land griper inn i streiker og stopper dem. Hvorfor er det slik? - I Norge har vi stor grad av streikefrihet. Det norske særtrekket er at vi streiker i forbindelse med tariffoppgjør og at streikene er større i volum enn i andre land. Dette gir få, men store streiker. Myndighetene har et overordnet ansvar for å ivareta liv og helse og vesentlige samfunnsinteresser. Under arbeidskamp er noen arbeidsområder, som helsesektoren, særlig utsatt. Utsettes liv og helse for fare, griper myndighetene inn og stopper arbeidskampen. I Norge har vi valgt å bruke tvungen lønnsnemnd for å beskytte liv og helse, framfor å ha strengere rammer for hvem som kan streike og hvordan streiken skal foregå. Den norske modellen gir organisasjonene i arbeidslivet et større ansvar under arbeidskonflikter. Vil vi ha fagforeninger i 2050? Seip er ikke redd for fagforeningenes posisjon fremover. I alle fall ikke frem til Lover og arbeidslivet endres, men systemet som arbeidstakerorganisasjonene er en del av, er befestet og en så viktig del av vårt arbeidsvern og demokrati. - Vi har stor tillit til fagforeningene, og de involveres sterkt i reguleringen i arbeidslivet. Demokratiet og arbeidstakerrettighetene våre er tuftet på at fagforeningene snakker på vegne av arbeidstakerne om deres rettigheter. Slik kommer det nok til å være også i flere årtier fremover. Når arbeidslivet endres, vil nye grupper kunne finne beskyttelse i et bredt fagforeningsfellesskap. Et godt eksempel er SAS-flyverne som har meldt seg inn i LO, fordi de kjenner behovet for å stå i en sterk sammenslutning som kan ivareta deres interesser, sier han. - Hva med moderne, selvdrevne arbeidstakere som satser på at egne kvalifikasjoner gir beskyttelse god nok? Er disse organiserbare? - Noen av dem velger kanskje å ikke organisere seg, men i det norske systemet må de likevel forholde seg til det fagforeningene forhandler seg frem til, og de nyter godt av de rettighetene som lover og avtaler gir. Kanskje er det også slik at når denne gruppen vokser så vil mange se at det kan være en styrke å stå sammen med andre, avslutter seniorforsker Seip. Om Åsmund Arup Seip Åsmund Arup Seip er forsker ved FAFO og Dr. philos. i historie fra Universitetet i Oslo. Hans forskningsområder er arbeidskonflikter, lønnsforhandlinger, lønnssystemer,offentlig sektor, profesjonshistorie og psykiatrihistorie. Side 8 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

9 Norden topper statistikken: Organisasjonsgrad i Norge og Europa Blant utvalgte land er flest finske arbeidstakere fagoranisert, færrest i Frankrike. Norge ligger på fjerdeplass. De nyeste tallene fra Norge: 51,7 prosent av norske lønnstakere er organisert 25,8 prosent av arbeidstakerne er med i et LO-forbund 79 prosent av lønnstakerne i offentlig sektor er organisert 37 prosent av lønnstakerne i privat sektor er organisert Den laveste organisasjonsgraden er i varehandel og hotell og restaurant, med 23 prosent Om lag 70 prosent av lønnstakerne er omfattet av en tariffavtale Tallene i figuren er OECD-tall, mens punktlisten er Fafos egne beregninger. Kilde: Fafo-forsker Kristine Nergaard: Organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter 2013 Er den nordiske modellen under press? Rapporten Den nordiske modellen mot 2030: Et nytt kapittel?, som utkom november 2014, viser at organisasjonsgraden i de nordiske landene synker. NordMod2030 er et nordisk forskningsprosjekt som analyserer utviklingen de siste 25 årene og belyser hvilke utfordringer de nordiske landene står overfor i årene fram mot Sluttrapporten, Den nordiske modellen mot 2030: Et nytt kapittel?, sammenfatter innsikter og resultater fra prosjektets 17 delrapporter. Hensikten er å legge et kunnskapsgrunnlag for debattene om hvordan de nordiske modellene kan videreutvikles og fornyes. I rapporten tegner forskerne et bilde av sentrale utviklingstrekk, sammenhenger og mekanismer som er grunnleggende for å forstå de nordiske modellenes strategiske utfordringer i årene framover. Fafo-rapport 2014:46 Den nordiske modellen mot 2030: Et nytt kapittel, Jon Erik Dølvik, Tone Fløtten, Jon M. Hippe, Bård Jordfald. Rapporten kan lastes ned i sin helhet på Fafos nettsider. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 9

10 Fagforeningenes historiske linje: Fra kamp til samarbeid Fagforeningens opprinnelse handler om arbeidstakernes kamp mot arbeidsgivere. I dag er samarbeid den røde tråden. Hva skjedde? Stikkord er kvinner, radikalisering, den nordiske modellen, lønnsomhet, og selvsagt store endringer i arbeidslivet. Tekst: Gunn Kvalsvik Fremveksten av fagforeninger handler om arbeidstakere som jobbet under svært nedrige og ofte også farlige forhold. Lønnen var lav, det var tunge tak, og de hadde få eller ingen rettigheter. Ved å sammen stå imot grådige og utnyttende arbeidsgivere, styrket de sine krav. - Disse første fagforeningspionerne var ikke bare sterke, de mistet ofte jobben sin, og i ekstreme tilfeller havnet de i fengsel, sier Fafo-forskeren Kristine Nergaard, som i en årrekke har forsket på ulike sider ved fagforeningsverden. Kvinnenes innmarsj Det finnes spor av kvinner tidlig i fagforeningens historie. Industrien sysselsatte en god del kvinner, og fyrstikkarbeiderskenes spontane streik i 1889 bidro til å samle oppslutning om behovet for en arbeidervernlov. Det fantes også enkelte fagforeninger for arbeidersker. Men de kvinnelige industriarbeiderne var langt sjeldere organisert enn sine mannlige kolleger, og var lite synlige i fagbevegelsens formelle organer. Det finnes likevel noen unntak. - Selv om borgerskapets kvinner først etter andre verdenskrig for alvor begynte å ta plass i det offentlige yrkeslivet, etablerte profesjonskvinner interesseorganisasjoner allerede rundt Dette var organisasjoner som var knyttet opp mot profesjonene lærer, sykepleier eller jordmødre, altså typiske kvinneyrker, forklarer Nergaard. Kvinnenes organisasjoner skilte seg imidlertid fra tradisjonelle fagforeninger, der kamp mellom interesser var kjernen. Jordmødre var for eksempel opptatt av fag, hygiene, opplysningsplikt og opplæring. Lærerinnene konsentrerte seg om diverse saker, blant annet hvordan pedagogikk skulle bygges opp og deles. - Disse kvinnene definerte seg selv ganske så forskjellig fra mannen på gulvet i en bedrift. De var utdannet, opptatt av faget sitt og gruppen de jobbet for, og det som tradisjonelt er definert som fagforeningssaker, kom i andre rekke. Altså først profesjon og samfunnsoppdrag, deretter fagforening, sier forskeren, som har gjort flere forskningsarbeider om kvinner og fagforeninger. At profesjonskvinnene dannet egne fagforeninger handlet ikke bare om at arbeidslivet var kjønnsdelt. Det var også et resultat av at kvinnene hadde kamper som vi i dag tar for gitt. For eksempel retten til å jobbe etter samme lønnsskala som menn. Kristine Nergaard - Kvinnenes motstandere eller dialogpartnere til disse første organisasjonene var kommunene, eller mer presist kommunestyrene; en gruppe menn med kanskje konservative ideer og liten endringsvilje, sier Fafo-forskeren. Den nordiske modellen og 1970-tallet Fra den industrielle revolusjonen, da de første fagforeningene tok form, og frem til 1970-tallet hadde det skjedd store og dramatiske endringer i arbeidslivet. Ny teknologi, bedring av velferdstilbud og en generell endring i utdanningsnivået, for å nevne noen tallet endret også landskapet fagforeningene befant seg i. - Før 1970-tallet var fagforeningene forskjellige fordi folk med ulik bakgrunn hadde ulike posisjoner i samfunnshierarkiet og dermed også ulike interesser. De klassebevisste LO-forbundene hadde ikke så mye til felles med forbund for funksjonærer eller profesjonsyrkene. Radikaliseringen gjorde at arbeidstakere opplevde seg selv som likeverdige. De sistnevnte fikk en klarere Kristine Nergaard er Cand. Polit., jobber på FAFO og forsker på ansettelsesforhold, fagbevegelse, fagorganisering, kollektiv organisering, lov- og avtaleverk og lønnsforhandlinger. Nergaard deltar i eller leder en rekke prosjekter knyttet til arbeidstid, kvinners stilling i arbeidslivet og partssamarbeidet. Hun er også en av to deltakere i Eurofond Foto: FAFO. Side 10 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

11 Det finnes spor av kvinner tidlig i fagforeningens historie. Industrien sysselsatte en god del kvinner, og fyrstikkarbeiderskenes spontane streik i 1889 bidro til å samle oppslutning om behovet for en arbeidervernlov. Foto: Fyrstikkarbeiderner ved Akerselva. Arstall og fotograf ukjent. Augue, viverra augue Augue, viverra augue TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 11

12 fagforeningsindentitet. Dette gjorde at de kunne samarbeide mot felles mål og også jobbe frem felles saker, påpeker Nergaard. Dette grunnlaget gjør at det i dag er helt naturlig at forbund som YS, Unio, Akademikerne og LO står sammen for å fremme krav om rettigheter og utforming av lovverk. Samtidig kan motsetningene være større når det gjelder prioriteringer i lønnspolitikken. Men i offentlig sektor har LO, Unio og YS ofte samarbeidet de senere årene. Fagforeninger er samfunnsøkonomisk Gjennom historien har både arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden brukt timer og energi på fagforeningsarbeid. Det er derfor betimelig å reflektere over kostnader og inntekter dette arbeidet har for samfunnets økonomi. - Dagens velferdsmodell hadde neppe blitt som den er i dag om vi ikke hadde hatt sterke organisasjoner som snakker arbeidernes rett. Gjennom sterke krav, og gjennom et samarbeid mellom arbeidstakersiden, arbeidsgiverne og staten, har vi i dag rettigheter som er unike i verdenssammenheng, forklarer Fafo-forsker Nergaard. Mange vil mene at det er et sympatisk trekk ved arbeidsmarkedet, mens organisasjonene for akademikere og ledere gjerne trekker fram den flate lønnsstrukturen i offentlig sektor som negativt, sier Nergaard. Fagforeningene består Mens resten av verden ser at fagforeningene svekkes på grunn av dårlig rekruttering og motstand fra arbeidsgiversiden, har Norge og de nordiske landene fremdeles sterke fagforeninger. I følge Nergaard er det heller ingen tegn på at de vil svekke sin posisjon i nær fremtid. - Hadde fagforeningene fremdeles holdt kampfanen høyt, hadde vi nok sett fagforeningene. Hva er motivet for at enkeltpersoner skal velge å organisere seg? - I medlemsundersøkelser gjort blant annet for Utdanningsforbundet forteller medlemmer at de organiserer seg på grunn av trygghet. De sier at de ønsker å ha noen å kontakte dersom de skal komme opp i uoverensstemmelser med arbeidsgiver eller trenger hjelp i arbeidsforholdet. Vi ser også at arbeidsplasser med høy organisasjonsgrad lettere rekrutterer nye medlemmer, understreker forskeren. Hvis flertallet er organisert, velger også nyansatte å bli medlemmer. - Hva med fremtiden som spår mange Dagens velferdsmodell hadde neppe blitt som den er i dag om vi ikke hadde hatt sterke organisasjoner som snakker arbeidernes rett. Gjennom sterke krav, og gjennom et samarbeid mellom arbeidstakersiden, arbeidsgiverne og staten, har vi i dag rettigheter som er unike i verdenssammenheng. Et annet viktig plussargument er lav arbeidsledighet. Partene i arbeidslivet har tradisjon for å samarbeide ekstra tett når norsk økonomi sliter. - Innflytelse og tillit på arbeidsplassene har ført til at arbeidstakere og arbeidsgivere i fellesskap har blitt enige, moderert seg og bidratt til omstillingsprosesser som aksepteres av begge sider. Litt lenger ned i Europa, for eksempel i Frankrike, kan man oppleve det motsatte. Selv om fagforeningene står mye svakere, kan uenighet resultere i konflikt og kaos, sier hun. - Hva er kostnadene? - Tja, fagforeningene har ført til at vi har en relativt flat lønnsstruktur her til lands. samme tendensene som lengre sør i Europa, altså svekkede fagforeninger. Samarbeidsstrukturen, og fordelene rundt dette, er så mange at jeg tviler på at noen av partene ønsker å endre på strukturen med det første. Det oppleves også som ryddig og støttes derfor av myndighetene, sier forskeren. Men det er også utfordringer, blant annet at fagforeningene står svakt i deler av privat tjenesteyting, og at former for bedriftsorganisering svekker de tradisjonelt sterke klubbene i industri og bygg. Det er en utfordring for et arbeidsliv bygget på små forskjeller, hvis de som trenger det mest står uten fagforening og tariffavtale, sier Nergaard. - Bedrifter og samfunnet har altså mange gode argumenter for å beholde flere arbeidstakere i nye og frie yrker? Hvordan tror du disse vil forholde seg til fagforeninger? - Folk med frie yrker vil kanskje finne andre organisasjonsmodeller, slik vi for eksempel ser for frilansmedlemmer i Skuespillerforbundet eller Norsk Journalistlag. Dette er en form som blir dannet av felles faginteresser, der fagforbundet kan bistå med standardkontrakter for oppdrag, samtidig som de guider og støtter, avslutter forsker Kristine Nergaard. Side 12 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

13 En av de store pionerene i arbeiderbevegelsen: Mother Jones Irsk-amerikanske Mary Harris Mother Jones ( ) jobbet som lærer og sydame og ble etter hvert en fremtredende fagforenings- og samfunnsaktør. Hun er kjent for å være aktiv i store streiker og ledet blant annet foreningen Industrial Workers of the World. Tekst: Gunn Kvalsvik Etter at Mary Harris Jones ble rammet av en rekke tragedier, begynte hun å jobbe aktivt for Knights of Labor og Mine Workers Union. Vurdert som farlig I 1902 ble hun kalt den farligste kvinne i Amerika etter at hun hadde organisert gruvearbeidere og deres familier mot gruveeierne. I 1903, opprørt over lovene om barnearbeid i Pennsylvanias gruver og silkemøller, organiserte hun en barnemarsj som gikk fra Philadelphia til hjemmet til daværende president Theodore Roosevelt i New York. Da hun var 60 år gammel, fikk hun tilnavnet Mother Jones. Mother Jones Magazine, etablert i 1970, er oppkalt etter henne. Det finnes i dag også et digitalt nyhetsmagasin som bærer navnet Mother Jones. De opplyser: We are named after fighter-forjustice Mary Harris Mother Jones. She was in it for the underdog, pursued justice to the highest reaches, and saw significant results in her lifetime. Kilder: Motherjones.com, wikipedia.som, aficio.org, youtube.com Mary Harris Mother Jones beskrives som en uredd ledertype. Her fra en demonstrasjon i Seattle. Foto: Motherjonesmuseum.org Fremvekst av fagforeninger i Norge Den eldste norske fagforeningen er antagelig Den typografiske forening i Christiania. Under en sterk høykonjunktur i begynnelsen av 1870-årene oppstod en rekke streiker, og i tilknytning til denne bevegelsen ble flere fagforeninger stiftet blant håndverkssvennene i hovedstaden. I 1883 dannet 13 fagforeninger i Oslo den første større sammenslutning, Fagforeningernes Centralkomité, som snart utviklet seg i sosialistisk retning under ledelse av boktrykker Christian Holtermann Knudsen. Disse fagforbundene ble etterhvert organisert i nasjonale hovedsammenslutninger. LO ble etablert i 1899 som en sammenslutning av fagforbund, og er den eldste hovedsammenslutningen i Norge. Kilde: Store norske leksikon Akademikerne anno 2015 Stat: Kommune: Spekter helse: Privat: Næringsdrivende: Studentmedlemmer: Totalt medlemstall: Samfunnsviterne anno 2015 Stat: Kommunal sektor u/oslo: Oslo kommune: 489 Spekter helse: 551 Privat: Studenmedlemmer: 844 Pensjonist: 140 Andre: 346 Totalt medlemstall TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 13

14 Organiseringsgraden i Norge synker: Vi må tenke helhetlig og stort Med en økning i medlemstallene går Akademikerne i motsatt retning av resten av fagforeningsverden. Leder i Akademikerne, Knut Aarbakke, er likevel mest opptatt av fellestallene. Tekst: Gunn Kvalsvik Stikk i strid med det vi ser i store deler av verden og andre forbund i Norge, opplever forbundene under Akademikerne vekst. Dette er mye på grunn av at stadig flere tar høyere utdanning. På samme tid kryper organiseringsgraden nedover og nærmer seg 50 prosenttallet. Vi har bedt Akademiker-leder Knut Aarbakke, si noe om arbeidsmarkedet, akademikeridentiteten og strategiene fremover, og om å gi oss et fremtidsbilde. arbeidsinnvandring rammer ikke oss i så stor grad som for eksempel en del LO-forbund, siden det sjelden gjelder arbeidsplasser som krever høyt utdannede. Likevel forholder vi oss til problemstillingen fordi vi totalt sett ønsker og er avhengige av den totale organiseringsgraden, sier Aarbakke, og legger til: - Det betyr ikke at vi skal forholde oss passive. Vi vet at mange, også de som kommer midlertidig, har høyere utdanning, men ikke får brukt graden sin i en myte at utenlandsk utdanning, som ikke kommer fra kjente universiteter, er dårligere enn det vi har her på berget, forklarer en engasjert Akademiker-leder. Kampen om medlemmer og fellesskap Selv om Akademikerne opplever vekst, holdes det et jevnt trykk på rekruttering, og det jobbes systematisk både i paraply og forbund. - Vi jobber kontinuerlig for å gjøre oss mest mulig attraktive for medlemmer, Et arbeidsliv i endring, eller? Mens noen hevder at det er det nye arbeidslivet og en økende grad av individualisme som er hovedgrunnene til at færre organiserer seg, mener Knut Aarbakke at bildet er mer nyansert. - Det er selvsagt flere variabler inne i bildet, men hovedgrunnen er det nye mønsteret med arbeidsinnvandring. Folk som kommer for å jobbe i Norge kun for en periode, gjerne fra Polen eller Sverige, organiserer seg sjelden. Det er selvsagt logisk at når målet er å tjene mest mulig på kort tid, så bruker en ikke noen tusenlapper i fagforeningskontingent. De ser rett og slett ikke verdien av å organisere seg, forklarer han. Akademiker-lederen, som har over 20 års fartstid i fagforeningsverden, peker på at dette er en utfordring som må tas på alvor fordi globalisering er kommet for å bli. - Problemstillingen med midlertidig - I tillegg til å rekruttere medlemmer, konsentrerer vi oss om den kanskje viktigste samfunnsoppgaven vi har i dag, å omstille norsk næringsliv. Oljealderen er på hell, etter nedgang i ti år, og vi må påse at vi ikke går i ventemodus, sier Knut Aarbakke. Norge. Her har vi en jobb å gjøre. - Hvordan kan Akademikerne bidra? - Blant arbeidsinnvandrere i dag, som for eksempel kjører trikk, vasker, bygger eller serverer, vet vi at det skjuler seg mange mastergrader eller andre profesjonsutdanninger. I møte med en rigid norsk utdanningspolitikk på dette området ender mange med kompetanse i ikke-relevante jobber. Akademikerne ønsker å jobbe for at norske myndigheter i større grad skal anerkjenne utdanning fra utenlandske institusjoner. Det er for selv om vi vokser er det mange med høyere utdanning som ikke er organiserte. Det handler om å synliggjøre vilkår og tilbud vi kan tilby, vise oss frem i debatter - og om å fri til ønsket om å stå sterkere sammen, understreker Aarbakke. - Mange mener at det er vanskelig å rekruttere ungdommen. Ser vi et generasjonsskifte? - Nei, vi har mange studentmedlemmer og ungdommer i våre medlemsregistre. De unge stemmene er viktige for oss, Side 14 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

15 fordi de representerer fremtiden. Derfor har vi en rekke tilbud, som for eksempel jobbsøkerkurs. Det er også mye lettere å fortsette et studentmedlemskap enn å organisere seg fra scratch. Jeg vil påstå at det er mange tendenser i samfunnet som motbeviser myten om at ungdommen er egoistiske og selvopptatte, og fagorganiseringstallene underbygger dette, sier han og smiler fornøyd. - Det er altså politisk korrekt å være fagorganisert i 2015? - Ja, absolutt. Det må også sies at vi også har god drahjelp gjennom den norske kulturen og folkesjela. Man skal delta og bidra til fellesskapet. forskjell på for eksempel Legeforeningen, som er den eneste alternative foreningen for leger, og fagforeninger for generalistutdannede, som har flere alternativer. Når en tar bort dette, er mye felles. Den røde tråden, som kanskje er det viktigste for forbundene i Akademikerne, er at vi i fellesskap er større og derfor har mer innflytelse, sier Akademiker-lederen. Kollektivindividualisme En dansk rapport mener at nøkkelen for at fagforeninger skal lykkes fremover, er at de fokuserer på noe de kaller for kollektivindividualisme. Altså at det skal gis rom for individuelle løsninger innenfor felles rammer dersom moderne mennesker skal organisere seg. men innenfor noen fastsatte rammer, forklarer Aarbakke. Han peker på at dette kanskje er det som skiller Akademikerne mest fra andre fagforeninger og paraplyer, ønsket om mer fleksibilitet for enkeltpersoner. - Filosofien vår er basert på det faktum at folk jobber annerledes enn vi gjorde bare for noen tiår tilbake i tid. Moderne arbeidstakere leser og besvarer e-poster overalt. Det vi produserer gjør at vi i alle fall i perioder kan sitte hvor som helst, og om noen jobber bedre på kvelden enn på morgenen, bør en prøve å få det til. Fleksibilitet og individuelle behov er altså viktig, sier Aarbakke entusiastisk. - Jobber forbundene i Akademikerne samstemt? - Vi opplever at vi har like utfordringer og svært få konflikter. Men det er selvsagt - Jeg har ikke hørt dette begrepet før, men det høres ut som en beskrivelse av det som er ryggraden i Akademikerne. Vi ønsker og jobber for at våre medlemmer skal få individuelle muligheter og frihet, - Hva er det viktigste fokuset for Akademikerne fremover? - I tillegg til å rekruttere medlemmer, konsentrerer vi oss om den kanskje viktigste - Jeg tror ikke folk er klar over fagforeningenes sterke posisjon i utviklingen og vedlikeholdet av velferdsstaten. Trepartssamarbeidet, og den tilliten som er mellom oss, er basert på tillit, respekt og en forståelse av at vi har et felles prosjekt, sier Knut Aarbakke.Her ser vi Knut Aarbakke, leder i Akademikerne, og Kristin Skogen Lund, leder i NHO. Foto: Akademikerne. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 15

16 samfunnsoppgaven vi har i dag; å omstille norsk næringsliv. Oljealderen er på hell, etter nedgang i ti år, og vi må påse at vi ikke går i ventemodus, sier han. Knut Aarbakke understreker at det ikke handler om å tenke helt nytt. Snarere tvert imot. Vi må tenkte bærekraftig og grønt, bygge videre på det vi er gode på, og som et lite land må vi utvikle spisskompetanser. Et eksepel på dette er innenfor subsea, der vi etter hvert er verdensledende, noe vi også bør være i fremtiden. - Hvilken rolle mener du fagforeninger skal ha i denne prosessen? - Vi skal gjøre det vi er gode på! Holde oss oppdaterte på kompetansen og tenke fremover. Pushe på, ta del i diskusjoner og bruke den makta vi har som representant for medlemmene. Vi må ta på alvor det som skal være vårt bidrag i samfunnet og være en aktiv aktør i utviklingen av det fremtidige Norge. Samtidig må vi påse at trepartssystemet holder stand. Fremtiden for fagforeninger Selv om Akademikerne vokser, synker altså den totale organiseringsgraden i landet vår. Nedgangen kan føre til dramatiske endringer. - Vi opplever at fagforeninger mister terreng i flere og flere land, men også her hjemme går altså den totale organisasjonsgraden nedover. De siste tallene jeg så, fortalte at ca. 51 prosent av den totale arbeidsstyrken er organisert pr. i dag. Prosentandelen kryper nedover år for år, forklarer en bekymret Knut Aarbakke. Det er disse tallene som gir gleden over medvind i egen paraply en bismak. Styrken ligger til syvende og sist i fellesskapets tall. Akademikerne og Aarbakke bekymrer seg derfor over de langsiktige konsekvensene av den nedadgående kurven. - Våre stemmer både mot arbeidsgiverorganisasjoner og myndigheter handler om representasjon. Posisjonen til arbeidstakerorganisasjonene er tuftet på at vi sammen snakker stemmen til de sysselsatte. Allerede er det politikere som har stilt spørsmål ved om vi bør være stemmen til arbeidstakere, når nesten halvparten står utenfor arbeidstakerorganisasjonene. Skulle organiseringsgraden gå under 50 prosent kan det bety at vi står overfor et veiskille, sier han. En situasjon der arbeidstakerorganisasjonene ikke blir sett på som representative, vil ikke bare rikke ved makten i ulike saker; det vil også redusere betydningen av det gode samarbeidet som ligger i trepartssamarbeidet og det fruktbare resultatet det har brakt med seg. - Jeg tror ikke folk er klar over fagforeningenes sterke posisjon i utviklingen og vedlikeholdet av velferdsstaten. Trepartssamarbeidet, og den tilliten som er mellom oss, er basert på tillit, respekt og en forståelse av at vi har et felles prosjekt, avslutter Knut Aarbakke. Høydepunkt i fagbevegelsen: Dyrtidsaksjonen Dyrtidsaksjonen var en landsomfattende aksjon gjennomført av Arbeiderpartiet og fagbevegelsen i Aksjonen hadde sin bakgrunn i den sterke prisstigningen i Norge under første verdenskrig. Mai 1917 sendte Arbeidernes faglige landsorganisasjon og Det norske Arbeiderparti ut et felles dyrtidsprogram med krav om omfattende prisregulering og store offentlige prissubsidier. Dersom private bedrifter nektet å produsere eller selge varene til de regulerte priser, skulle de pålegges produksjons- og salgsplikt. Agitasjonen for programmet kulminerte med en dags generalstreik 6. juni. Den fikk sterk tilslutning fra de organiserte arbeidere, og i Kristiania gikk over mennesker i demonstrasjonstog, det til da største i byen. Over hele landet deltok om lag mennesker i demonstrasjonene. Men aksjonen fenget ikke like bra blant funksjonærer og andre grupper utenfor arbeiderbevegelsen. Organisasjonsledelsen våget derfor ikke å erklære ubegrenset generalstreik, og da Stortinget 20. juli vedtok en ny lov om prisregulering og bevilget 84 mill. kroner til dyrtidstiltak, ble aksjonen avblåst. Den revolusjonære retningen i arbeiderbevegelsen pekte på at bare en liten del av dyrtidsprogrammet ble gjennomført. Noen vending i prisutviklingen ble det ikke. Avblåsingen av dyrtidsaksjonen vakte forbitrelse i store deler av arbeiderbevegelsen og bidrog sterkt til å styrke den revolusjonære retning, som tok makten i Arbeiderpartiet Kilde: Store norske leksikon Side 16 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

17 Større spillerom for kinesiske fagforeninger: arbeidsrettigheter i kina Det krever smidighet og magefølelse for å kjempe for rettighetene til fattige kinesiske arbeidere. Men fagforeningene våger stadig mer. Tekst: Gunn Kvalsvik Fattige arbeidere fra den kinesiske landsbygda arbeider hardt og blir ofte utnyttet. Rettighetene deres er vanligvis ikke beskyttet, og de jobber lange dager under dårlige kår. Ofte får de ikke den lønnen de har krav på. De fleste arbeiderne tar likevel til takke, fordi de ikke får annet arbeid. Nå viser en ny doktorgradsavhandling fra Universitetet i Oslo at fagforeninger blir stadig mer akseptert av myndighetene i Kina. Gjennom aviser og sosiale medier har grasrotorganisasjoner, som kjemper de fattige arbeidssøkernes sak, fått nye muligheter. - Kina har faktisk åpnet seg. Rammene er mye videre enn hva vi i Vesten tenker oss. Det finnes muligheter til å si noe og til å gjøre noe. Det er ikke Mao-tider lenger, sier samfunnsgeograf Marielle Stigum Gleiss, som forteller at det politiske handlingsrommet er preget både av muligheter og av begrensinger. Hun har forsket på hvordan kampen for migrantarbeidernes rettigheter arter seg i et autoritært regime, som det kinesiske. - Med språket som våpen utfordrer de statens definisjonsmakt, sier Gleiss. Betaler prisen for Kinas vekst Migrantarbeidere, eller internmigranter, er kinesere som flytter rundt innenfor Kinas grenser på jakt etter jobb. De fleste kommer, ifølge Gleiss, fra landsbygda og innlandet. Strømmen går mot kysten og til byene, som Bejing og Guangdong-provinsen, nord for Hong Kong. Migrantarbeiderne kan sammenliknes med det vi i Norge tidligere kalte fremmedarbeidere. Men mens de rikeste landene i Europa henter inn billig arbeidskraft fra de fattigste landene i Europa og andre kontinenter, er Kina «selvforsynt». Disse arbeiderne utgjør 250 millioner av en befolkning på 1,3 milliarder. - Migrantarbeidernes situasjon er baksiden av medaljen for Kinas økonomiske vekst. Veksten er basert på deres billige arbeidskraft, sier Gleiss. Organisasjonene vil ha fram denne versjonen av historien, mens det offisielle Kina helst vil rosemale veksten. Migrantarbeiderne arbeider hardt, i følge forskeren, og blir ofte utnyttet. Selskapene de jobber for, kan legges ned og gjenoppstå som noe annet. Mange har, ifølge Gleiss, problemer med å få barna sine inn på den lokale skolen, på grunn av ordninger som bare gir dem tilgang til skolegang på deres opprinnelige bostedsadresse. Som en av verdens største økonomier angår rettighetene til arbeiderne i Kina oss alle. Doktorgraden til Marielle Stigum Gleiss forteller at arbeidernes rettigheter styrkes og fagforeninger er mer aksepterte. Foto. China Press. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 17

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning

Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Innledning for NTL Forskningsinstitutter 1 Tema for innledningen Organisasjonsgraden innen NTLs områder Dvs. staten,

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største

Detaljer

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne?

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Anne Solheim (hovedstyret) Irene Brønlund Opseth (hovedstyret) Torun Høgvold Enstad (sekr.) Arbeidsgruppe fra hovedstyret

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007 Organisasjonsgraden

Detaljer

3-partssamarbeidet i et historisk og politisk perspektiv

3-partssamarbeidet i et historisk og politisk perspektiv 3-partssamarbeidet i et historisk og politisk perspektiv Av politisk rådgiver i Delta, Knut Roger Andersen Disposisjon av dagen - Definisjoner - Historisk gjennomgang - Politisk analyse 1 Definisjon Hovedavtalen

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

14. september 2013 Thon hotell Linne. Bård Jordfald Fafo

14. september 2013 Thon hotell Linne. Bård Jordfald Fafo 14. september 2013 Thon hotell Linne Bård Jordfald Fafo Mange spørsmål som det ikke alltid er så lett å gi enkle svar på.. Hvorfor kan jeg ikke selv forhandle om min egen lønn? Hva er lovbestemt minstelønn

Detaljer

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Hvordan møter fagbevegelsen stormen? 1 Forsvant feminismen i LO med Gerd Liv Valla? 2 FO-KONGRESSEN: Ifølge prinsipprogrammet er FO en feministisk organisasjon. Hvor

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Medvirkning i og medbestemmelse

Medvirkning i og medbestemmelse Medvirkning i og medbestemmelse NALF 3. mai 2010 kristin.juliussen@spekter.no Utvalget skulle Beskrive Vurdere Ev. foreslå Prinsippet i mandatet: Diagnosen som grunnlag for medisinen Hva skjedde? Beskrev

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden

Detaljer

Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring

Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring 1 Sak 8.5 Rekruttering og medlemsbevaring Forslag 8.51 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller for kongressen: Kongressen ber landsstyret om: Utarbeide

Detaljer

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

8.4 Ansettelser tillegg

8.4 Ansettelser tillegg 8.4 Ansettelser tillegg De ansatte er i de fleste tilfeller den viktigste ressursen i bedriften. Derfor er det en svært viktig oppgave å finne de rette menneskene til de ulike stillingene i bedriften.

Detaljer

Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor. Kristine Nergaard

Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor. Kristine Nergaard Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor Kristine Nergaard Tema Tariffavtaler og tariffbinding Det norske tariffavtalesystemet Hvordan blir tariffavtaler til i norsk arbeidsliv Tariffavtaledekning

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Om fagforeningenes rolle og betydning Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Målsetting Få innblikk i hvordan det norske arbeidslivssystemet fungerer og Hvordan det har utviklet seg over tid Viktige

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.

Detaljer

Den norske offentlige avtalemodellen

Den norske offentlige avtalemodellen Den norske offentlige avtalemodellen Konflikt og politik i den offentlige aftalemodel FAOS seminar, 14. januar 13-16.40 Åsmund Arup Seip Fafo, Oslo Lovreguleringen Arbeidstvistloven 2012 (1915) Tjenestetvistloven

Detaljer

Kollektiv arbeidsrett - en innføring

Kollektiv arbeidsrett - en innføring Kollektiv arbeidsrett - en innføring Tillitsvalgtkurs Modul 1 Region Helse Midt Trondheim, 04.-05. mars 2015 Spesialrådgiver/advokat Kristin Krogvold Rådgiver/advokatfullmektig Jan Eikeland Jus og arbeidsliv

Detaljer

PROGNOSER 2016 Tariffkonferansen 2016

PROGNOSER 2016 Tariffkonferansen 2016 PROGNOSER 2016 Tariffkonferansen 2016 Spesialrådgiver Roger Matberg Norsk økonomi Hvor peker pilene? Norsk økonomi Norge har store utfordringer knyttet kostnadsnivået i industrien. Lønnskostnadene i Norge

Detaljer

Fagforeningsbevissthet. Velkommen til nye Atg Sommer 2010

Fagforeningsbevissthet. Velkommen til nye Atg Sommer 2010 Fagforeningsbevissthet Velkommen til nye Atg Sommer 2010 Klok som en gås? s2 Formasjonsflygning s3 Hvordan være klok som en gås? Hvert vingeslag i en gåseformasjon skaper en oppdrift for fuglen som flyr

Detaljer

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret?

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret? Fafo Østforum, medlemsseminar 26. oktober 2004: Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo: Er statens forhold til tariffavtaler endret? Hvordan staten som stat forholder seg

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2012 Oslo kommune KRAV NR. 1 13. april 2012 kl. 12.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave. Dette forutsetter en ansvarlig

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/15 Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Utvikling i fradrag for fagforeningskontingent 2. Ubalansen

Detaljer

Vi kalte det å gå baklengs inn i framtida.

Vi kalte det å gå baklengs inn i framtida. Hans-Christian Gabrielsen: Kampen om arbeidsmiljøloven LOs student- og ungdomskonferanse 2015 1 2 Kjære venner! Onsdag 28. januar gikk flere hundre tusen fagorganiserte i Norge ut i en to timer politisk

Detaljer

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 HOVEDPERSPEKTIV Fafo-prosjekter om EU-utvidelsen og arbeidsvandringer (2007): Internasjonalt/

Detaljer

Virksomhetsoverdragelse, tariffavtale og kollektiv arbeidsrett

Virksomhetsoverdragelse, tariffavtale og kollektiv arbeidsrett Virksomhetsoverdragelse, tariffavtale og kollektiv arbeidsrett 2.51 Virksomhetsoverdragelse virkeområde Oppgaveteksten er hentet fra Rt. 1997 s. 1954 (Løtendommen). Det avgjørende i oppgaven er hvorvidt

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Kollektiv arbeidsrett - en innføring

Kollektiv arbeidsrett - en innføring Kollektiv arbeidsrett - en innføring Tillitsvalgtkurs Modul 1 Rikshospitalet, 13. og 14. januar 2016 Spesialrådgiver/advokat Synne Bjørvik Staalen Jus og arbeidsliv Hva er kollektiv arbeidsrett? Individuell

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Landsorganisasjonen, Samfunnspolitisk avdeling ved Liv Sannes 26.04.10 INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Mandatet for utvalget

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk FELLESORGANISASJONEN Hovedoppgjøret 2014 Hovedoppgjøret 2014 Høsten 2013 - Avdelingenes representantskap behandler innspill jf. debattheftet. 31. oktober - Frist for innspill fra avdelingene 9. desember

Detaljer

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger Forhandlingsøkonomi 2015 Temakurs B-delsforhandlinger Gardermoen, 11. mars 2015 Henrik Leinonen-Skomedal Rådgiver/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Dagens temaer Lønnsforhandlinger

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 Kommunestyret behandlet saken den 10.02.2015, saksnr. 11/15 Behandling: Vedtak: Hansen (SV) stilte følgende spørsmål til ordfører: «Karmøy støtter sine

Detaljer

MODELLER FOR LØNNSOPPGJØR I NORGE FREMOVER HOLDEN III

MODELLER FOR LØNNSOPPGJØR I NORGE FREMOVER HOLDEN III MODELLER FOR LØNNSOPPGJØR I NORGE FREMOVER HOLDEN III Bakgrunn for Holden III Lønnsoppgjørene og de påfølgende streikene i 2012 Partssammensatt gruppe med representanter fra alle hovedorganisasjonene og

Detaljer

Debattnotat. Hovedtariffoppgjøret 2016. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Debattnotat KA 2016

Debattnotat. Hovedtariffoppgjøret 2016. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Debattnotat KA 2016 Debattnotat Hovedtariffoppgjøret 2016 KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter Forord Gjeldende hovedtariffavtale (HTA) på KA-området utløper 30.04.2016. Det vil si at våren 2016 er det som

Detaljer

Lederen. Med hilsen Tore Eugen Kvalheim.

Lederen. Med hilsen Tore Eugen Kvalheim. Tariffhefte- til inntekstoppgjøret 2008 1 Lederen Lønnsveksten i Norge påvirkes av mange faktorer. Som del av en global økonomi, blir vi stadig mer sårbar for svingninger i internasjonal økonomi og merker

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai zot6 Tariffområdet IGS ak fn8 KRAVNR. r 12. april zot6 - kl. 13.oo Akademikernes inntektspolitikh Akademikernes overordnede målsetninger med inntektspolitikken er bl.a. følgende:

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Del 1: Spørsmål 1: Hvilken betydning har det at det ikke foreligger skriftlig arbeidsavtale?

Del 1: Spørsmål 1: Hvilken betydning har det at det ikke foreligger skriftlig arbeidsavtale? Del 1: Spørsmål 1: Hvilken betydning har det at det ikke foreligger skriftlig arbeidsavtale? I spørsmålet om hvilken betydning det har at det ikke foreligger skriftlig arbeidsavtale, er det begrenset hvilket

Detaljer

DNMF DSO Ivaretar teknisk maritim kompetanse

DNMF DSO Ivaretar teknisk maritim kompetanse DNMF DSO Ivaretar teknisk maritim kompetanse 2 DNMF DSO DNMF DSO 3 Fagforeningen som utgjør en forskjell Hva er en fagforening? Et sted du får billige forsikringer og flotte vervepremier? Eller er det

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Kvinnene inn arbeidslivet. Fra industri til tjenester. Vekst i offentlig sektor. Utdanningseksplosjonen. Oljerikdom

Kvinnene inn arbeidslivet. Fra industri til tjenester. Vekst i offentlig sektor. Utdanningseksplosjonen. Oljerikdom Den kjente arbeidslivsutviklingen Kvinnene inn arbeidslivet Fra industri til tjenester Vekst i offentlig sektor Utdanningseksplosjonen Oljerikdom Sannheter om arbeidslivet Mer brutalt? Det nye? Det gode?

Detaljer

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Hovedbudskap (mangelen på) likelønn er to ting Begge deler krever langsiktig, systematisk arbeid Lønnsgapet 14,2

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Tariffguide for nybegynnere

Tariffguide for nybegynnere Tariffguide for nybegynnere 2 Tariffguide for nybegynnere Tariffavtaler, lønnsramme, overheng, glidning og uravstemning? Du har hørt ordene, men hva ligger i begrepene? Denne brosjyren gir en kortfattet

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO 07.12.2009 side 1 LITT UKLART FRA SPEKTER når de stiller spørsmål ved lønnsdannelsen (frontfagsmodellen) Spekters system er en utfordring i

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Vår referanse: Deres referanse: Dato: 2013-0404 14/2614 24.09.2014 Arbeids- og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no p.b 9029 Grønland 0133 Oslo Tlf 21 01 36 00 Faks 21 01 38 00 post@parat.com Høring

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11 Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo Fafo Østforum seminar 31.10.11 1 700 600 Bedriftene og arbeidstakerne 599 582 500 Partsforhold og organisering 400 Kunder, krav og anbud 300

Detaljer

Utvalg om lønnsdannelsen

Utvalg om lønnsdannelsen Utvalg om lønnsdannelsen Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi Steinar Holden Frontfagsforhandlingene, 13. mars 214 Mandatet Utvalget skal vurdere erfaringene med lønnsdannelsen gjennom de 12

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Hva er forhandlinger - hvordan påvirke egen situasjon?

Hva er forhandlinger - hvordan påvirke egen situasjon? Hva er forhandlinger - hvordan påvirke egen situasjon? Modul II Hanne Gillebo-Blom Forhandlingssjef Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Forhandlinger skjer hele tiden og på alle nivåer Forhandlinger

Detaljer

VERDT Å VITE OM: forhandling, streik og permittering

VERDT Å VITE OM: forhandling, streik og permittering VERDT Å VITE OM: forhandling, streik og permittering Medlemsinformasjon fra Norsk Sjøoffisersforbund 2014 Innhold: Side 2 Side 3 Side 4 Side 5 Side 7 Hvis Norsk Sjøoffisersforbund streiker Hvis et annet

Detaljer

Kristine Nergaard og Jørgen Svalund. Fagorganisering blant arbeidstakere med høyere utdanning

Kristine Nergaard og Jørgen Svalund. Fagorganisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Kristine Nergaard og Jørgen Svalund Fagorganisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Kristine Nergaard og Jørgen Svalund Fagorganisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Fafo-rapport 2009:22

Detaljer

Endringer i AML. SAFE mener at midlertidige ansettelser innebærer en usikkerhet og uforutsigbarhet, for både arbeidstakeren selv og dennes kolleger.

Endringer i AML. SAFE mener at midlertidige ansettelser innebærer en usikkerhet og uforutsigbarhet, for både arbeidstakeren selv og dennes kolleger. Endringer i AML De foreslåtte endringene av arbeidsmiljøloven (aml) ble 1.gangs behandlet i Stortinger tirsdag 24. mars 2015. Det er ingen grunn til å tro at det vil skje annet enn eventuelt små formalendringer

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Norsk arbeidsliv 2011

Norsk arbeidsliv 2011 Norsk arbeidsliv 2011 Stabilt, men skyer i horisonten Ann Cecilie Bergene Arild H. Steen Basert på: En årlig undersøkelse blant arbeidstakere Tidsrekker Forskning Nasjonal statistikk Internasjonale databaser

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer