- Slipp Kirken fri! - Norske lover og regler er laget uten hensyn til ikke-kristne minoriteter.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "- Slipp Kirken fri! - Norske lover og regler er laget uten hensyn til ikke-kristne minoriteter."

Transkript

1 Temaavis utgitt av Human-Etisk Forbund Tore Lindholm, Senter for menneskerettigheter: - Slipp Kirken fri! Les mer på side 9 kjerand.no - Retten til tros- og religionsfrihet brytes fortsatt mange steder i verden. Asma Jahangir, FNs spesialrapportør for religionsfrihet og tro, mener at dette skjer også i Norge. - Norske lover og regler er laget uten hensyn til ikke-kristne minoriteter. Jan Benjamin Rødner i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo synes Norge stort sett er et godt land å bo i for religiøse minoriteter, men at det ofte er vanskelig å få forståelse for spesielle behov. Side 3 Side 7 Side 15 - Demokratisering er et viktig prinsipp. Stortingspresident Thorbjørn Jagland tror det blir lettere å utvikle demokratiet i Kirken dersom den ikke er en statskirke.

2 2 Temaavis utgitt av Human-Etisk Forbund Annonsebilag Innhold 3 Staten må være upartisk 4 Statsreligion er omstridt 5 Likhet i Svenska kyrkan Arbeiderpartiet sitter med nøkkelen 5 Etter skillet: Større selvtillit 6 Må aktivt velge bort kristendom 6 Hindringer i hverdagen 7 Flertallets hensynsløshet Vil Arbeiderpartiet sørge for at Norge fortsetter sin demokratiutvikling på livssynsområdet? 8 Bryter menneskerettighetene 8 Diskriminerende ordning 9 Slipp kirken fri 10 Frykter ikke mørkemenn 10 Viktig steg mot likestilling 11 - Vil ikke merke forskjell 12 Samme rettigheter 12 Kulturarven under lupen 13 Historisk enighet om skille 13 Kristendommen i lovverket 14 Europeere negative til statskirke 14 Norges religionsmangfold 15 Grunnlovsendring for demokrati 15 I strid med Ap-verdiene 16 Overdreven frykt Et utgiverbilag fra Administrasjon og produksjonsansvar Provisa Informasjon AS Sjølyst Plass 4, 0278 Oslo Tlf: Silje Nesvik Arnesen, adm. direktør Prosjektleder Kathe Arnesen Materiellansvarlig Lise Dahl Utgiver/redaksjon Human-Etisk Forbund Redaksjonen ble avsluttet 20. mars 2007 Alle henvendelser vedrørende innhold i denne temaavisen, rettes direkte til Human-Etisk Forbund: Pressesjef Jens Brun-Pedersen Informasjonsrådgiver Helene Engen Tlf: Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile. Foto: Svein Utigard Arbeiderpartiet har nå muligheten til å få endret vår forfatning slik at den er i tråd med de menneskerettighetene vi er forpliktet til å følge. Det motsatte valget er status quo, en fortsettelse av den antikvariske statskirkeordningen som plasserer oss i et uheldig selskap med mindre utviklede demokratier for eksempel religiøse statsdannelser. Vi har tillit til at Arbeiderpartiets delegater på det forestående landsmøtet forstår at dette spørsmålet dreier seg om hva slags stat vi skal ha i fremtiden Historisk rolle Med sin historiske rolle som pådriver for stadig sivilisasjonsutvikling, burde valget være enkelt for Arbeiderpartiet. De tre offentlige og kirkelige utredninger som er blitt gjort de siste årene har alle konkludert med behovet for endringer av forholdet mellom stat og Den norske kirke. Skille anbefalt av kirkelige instanser Det samme blir anbefalt av alle de høyere kirkelige instanser, av menneskerettighetsmiljøet både her til lands og i FN, av likestillingsmyndighetene og av de kanskje viktigste partene i denne sammenhengen: Livssynsminoritetene i Norge både de religiøse og den humanistiske. En stat må være liberal og livssynsnøytral og vise alle trosretninger samme uforbeholdne respekt FNs spesialrapportør for religionsfrihet, Asma Jahangir, sa nylig følgende ved åpningen av Holocaust-senteret i Oslo: Statsstrukturer må være upartiske i saker som gjelder tro eller religion. Liberal stat Den kristne menneskerettighetseksperten Tore Lindholm ved Norsk senter for menneskerettigheter følger opp: Man kan ikke opprettholde diskriminering av livssynsminoriteter for å beskytte en taus majoritet. Lindholm mener en stat må være liberal og livssynsnøytral og vise alle trosretninger samme uforbeholdne respekt. Strider mot menneskerettighetene Det er ikke vanskelig å forstå enkelte Arbeiderpartipolitikeres bekymring over mangelen på likestilling for kvinner og homofile i deler av Kirken. Men det er i strid med menneskerettighetene å utøve statsmakt for å bøte på dette problemet. Internt demokrati Press på kirken og andre trossamfunn for utvikling av demokratiet og forsvar for kvinners og homofiles rettigheter må skje gjennom offentlig debatt og ikke gjennom statlige forordninger. Den norske kirke må være en fri kirke der medlemmene selv må sørge for internt demokrati, anstendighet og liberalitet. Vi har tillit til at Arbeiderpartiets delegater på det forestående landsmøtet forstår at dette spørsmålet dreier seg om hva slags stat vi skal ha i fremtiden. Den norske staten kan ikke fortsette å plassere sine innbyggere i en A- og B-kategori avhengig av deres private tro eller overbevisning. Delegatene sitter med muligheten til å fjerne de paragrafene i Grunnloven som hindrer likestilling mellom livssyn i Norge. De kan sørge for at Norge etablerer et moderne demokrati i tråd med våre menneskerettighetsforpliktelser på livssynsområdet ved ikke å favorisere eller diskriminere en enkelt tro eller et trossamfunn. Et reellt skille mellom stat og kirke er ingen risikabel øvelse Lav risiko Et fullt og reelt skille mellom stat og kirke er ingen risikabel øvelse. Det har vært prøvd ut i mange demokratiske land i godt over hundre år. Framtidsrettede beslutninger Dette bilaget fra Norges største livssynsorganisasjon etter Kirken, er uttrykk for et sterkt ønske om en inkluderende stat som behandler alle livssynssamfunn likt. Intervjuobjektene har stått fritt til å uttale seg om temaet og gjør det på egne vegne. Vi håper deres synspunkter kan bidra til kloke og framtidsrettede beslutninger som gjør slutt på en hver form for statskirke. Kristin Mile generalsekretær Human-Etisk Forbund Layout Rita Iversen, Storby Reklame & Design Forsidefoto kjerand.no Trykk Mediatrykk AS Distribusjon Dagsavisen 18. april 2007 Totalopplag eksemplarer

3 Annonsebilag Temaavis utgitt av Human-Etisk Forbund 3 FNs spesialrapportør, Asma Jahangir, mener regjeringer må etterstrebe en klar politikk om ikke-diskriminering. Foto: Martin Toft, UiO Staten må være upartisk Asma Jahangir, FNs spesialrapportør for religionsfrihet og tro, oppfordrer alle stater til å være nøytrale i saker som omhandler tro eller religiøse overbevisninger. Jahangirs oppfordring kom i en tale under åpningen av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter i Villa Grande på Bygdøy i august i fjor. Religiøse problemer kommer til å fortsette å kreve vår oppmerksomhet også i årene som kommer Spesialrapportøren reiser verden rundt og rapporterer om religions- og trosfrihetens kår til blant andre FNs menneskerettighetskomité. Komiteen har ved flere anledninger kritisert Norge for aspekter ved vår statsreligion. Statsstrukturer må være upartiske i saker som gjelder tro eller religion Ofre fra alle religioner I sin tale påpeker Jahangir at tros- og religionsfrihet er sentral i alle aspekter av menneskerettigheter. - I mine rapporter til ulike FN-organer har jeg påpekt at tros- og religionsfrihet fortsatt regelmessig, og dessverre også systematisk, brytes i flere deler av verden. Et stort antall av bruddene utføres i en religions navn. Og trist, men ironisk nok er ofrene fra alle religioner. Kreativ løsning Ifølge Jahangir kommer religiøse problemstillinger til å fortsette å kreve vår oppmerksomhet også i årene som kommer. I talen kommer det klart frem at hun ønsker seg kreative løsninger på disse problemstillingene. - I det minste må det politiske lederskapet forplikte seg, sammen og åpent, til å motarbeide religiøs intoleranse. Regjeringer må derfor etterstrebe en klar politikk om ikke-diskriminering på religiøst grunnlag. - Statsstrukturer må være upartiske i saker som gjelder tro eller religion, sier hun. Minoritetenes rettigheter Jahangir påpeker at kårene til medlemmer av religiøse minoriteter var av stor bekymring i hennes arbeid for FN. Dette gjaldt særlig kvinner, tilhørere av såkalte ikke-tradisjonelle religioner og ikke-religiøse. Respekt for religiøse rettigheter er essensielt for å skape fred Multikulturelle samfunn Spesialutsendingen understreker at religiøs tro er fundamental i livene til millioner av mennesker, og at religion er sentral i deres spirituelle tilhørighet og forståelse av livet. - Respekt for religiøse rettigheter for alle individer og samfunn er essensielt for å skape fred og bygge opp multikulturelle samfunn. Retten til tanke, overbevisning og religion er absolutt, men med retten kommer begrensinger overfor beskyttelse av andres fundamentale rettigheter og frihet, sier Jahangir. Asma Jahangir Pakistansk menneskerettighetsadvokat og menneskerettighetsaktivist. Hun ble utnevnt til UN Special Rapporteur on Extrajudicial, Arbitrary and Summary Executions i Hun er nå UN Special Rapporteur on Freedom of Religion or Belief of the Commission on Human Rights. Denne stillingen har Jahangir hatt siden Ble tildelt Universitetet i Oslo sin menneskerettspris i 2002 for både arbeidet sitt i Pakistan og sitt internasjonale engasjement som FNs spesialrapportør.

4 4 Temaavis utgitt av Human-Etisk Forbund Annonsebilag Statsreligion er omstridt Erik Solheim bekrefter at den norske statsreligionen er blitt brukt av motstanderne av fredsprosessen og Norges rolle på Sri Lanka. Utviklingsminister Erik Solheim problematiserer norsk statsreligion. Foto: Stig Weston - Jeg vil ikke si at det har vært et vesentlig problem, men det er helt klart at det har blitt brukt av motstanderne av fredsprosessen, sier utviklingsministeren, som tidligere var spesialrådgiver for UD på Sri Lanka. Omstridt tema Solheim forklarer at statsreligion er et omstridt punkt på Sri Lanka, og at spørsmålet er om man skal gi buddhismen en foretrukket status i grunnloven. Skal buddhismen være statsreligion på Sri Lanka? Foto: Christine Gonsalves/iStockphoto - Det er helt klart at de som ønsker dette, hvorav en del er sterke motstandere av fredsprosessen og motstandere av å gi innrømmelser til tamilene, har brukt den norske statsreligionen som argument for at Sri Lanka også kan ha det. Statsreligion er et omstridt punkt på Sri Lanka, og spørsmålet er om man skal gi buddhismen en foretrukket status i grunnloven - Men også som argument for at Norge bør holde seg langt unna Sri Lanka, sier Solheim, og legger til at det etter hans erfaring aldri har vært noe de store massene på Sri Lanka har vært opptatt av. Nøytral Solheim understreker at Norge aldri har lagt seg opp i spørsmålet om Sri Lanka skal ha en statsreligion. - Vi har utelukkende lagt til rette for at tamiler og singalesere kan finne et nasjonalt kompromiss. Det er klart at mange vil argumentere for at et slikt kompromiss kanskje vil måtte innebære endringer av Sri Lankas grunnlov på dette punktet, men det vil være helt opp til dem å avgjøre, sier han. - Det er likevel klart at disse tingene blir trukket inn i debatten på Sri Lanka. Det er det ingen tvil om. Blasfemiparagraf Selv om Norges blasfemiparagraf er omdiskutert her hjemme med tanke på ytringsfrihet, påpeker utviklingsministeren at diskusjonen ofte har en annen dreining utenfor våre landegrenser. - I de fleste land er det sterk motvilje mot negativ omtale av religioner, uansett hvilken religion det måtte være. Man ønsker å beskytte dem mer enn hva som er tilfelle i Norge, forklarer han. Ytringsfrihet Solheim understreker at Norge sannsynligvis er blant de land i verden hvor det er lettest å komme med negative ytringer om religion. Norge er blant de land i verden hvor det er lettest å komme med negative ytringer om religion - Jeg tror det internasjonale bildet er at man ser på Norge og vestlige land som overdrevent religionskritiske, og hvor mange reagerer negativt på at det ikke er noen beskyttelse av det mest hellige. Enver Djuliman, Lillian Hjort Bygg broer, ikke murer (kommer til høsten på Humanist forlag) Øvelser i flerkulturell forståelse, menneskerettigheter og konflikthåndtering Dette er en bok til inspirasjon og et redskap for alle som arbeider med mennesker, enten dette er barn og unge, flyktninger, mennesker i konfliktområder, voksne eller gamle. Boka inneholder konkrete øvelser og aktiviteter for undervisning i flerkulturell forståelse, menneskerettigheter og konflikthåndtering. Den deltakende pedagogikken går som en rød tråd gjennom det hele. Aktivitetene er tankevekkende, spennende, morsomme, utfordrende og spekket med kunnskap. En viktig bok og verktøykasse! Enver Djuliman og Lillian Hjorth har begge ti års erfaring fra undervisning på feltet, både i Norge og i utlandet. ISBN:

5 Annonsebilag Temaavis utgitt av Human-Etisk Forbund 5 Likhet i Svenska kyrkan Gjennom hele starten på nittitallet gikk Sverige med små skritt mot et skille mellom kirke og stat. Siden 1. januar 2000 har den tidligere svenske statskirken vært et selvstendig trossamfunn. Åpne dører i den Svenska kyrkan. Foto: Magnus Ökabder/iStockphoto Slik debatten raser i Norge i dag om et juridisk skille mellom kirke og stat, gikk også debatten i Sverige frem til en nyordning ble vedtatt i Liberalisert I Svenska kyrkan velges biskoper i dag direkte. Siden bindingene mellom Svenska kyrkan og staten ble brutt har kirken allerede valgt en kvinnelig biskop, Antje Jackelén i Lund stift. Stiftsbiskop i Uppsala, Ragnar Persenius, beroliger de som måtte frykte mørkemenn: Den svenske kirken har klart utviklet seg i en liberal retning etter at kirke og stat ble skilt, sier han til fritanke.no. Et tydelig eksempel er at kirken nylig har sagt ja til at homofile skal kunne få gifte seg i kirken. Likestilling Jens Brun-Pedersen, pressesjef i Human- Etisk Forbund, mener skillet mellom den svenske staten og kirken har ført til modernisering. - I Sverige har det vært en økende innflytelse fra liberale teologer som ønsker en åpen og inkluderende kirke etter at de skilte stat og kirke, sier han. Det er mye større sjanse for å treffe en kvinneprestmotstander i mediene enn i det virkelige liv Mediefokus I 2004 ble det foretatt en undersøkelse blant medlemmer av Svenska kyrkan. Likestilling er fortsatt et viktig tema for medlemmene, også etter skillet. Det er mye større sjanse for å treffe en kvinneprestmotstander i mediene enn i det virkelige liv. Likevel er dette spørsmålet styrende for hvordan mange tenker om kirken, sier Jonas Bromander på Svenska kyrkans hjemmesider. Han er forsker ved kirkekontoret i Uppsala og har ledet arbeidet med undersøkelsen. Finansiering Siden skillet har Svenska kyrkan blitt finansiert gjennom en medlemsavgift som bestemmes ut fra medlemmenes inntekt. De siste tallene viser at kirken mister omlag 1 % av medlemmene årlig. Jan Madestam, sogneprest for den svenske Margaretakyrkan i Oslo, tror ikke nødvendigvis at et skille vil føre til høy utmeldingsprosent i Norge: - Vi har en annen ordning i Sverige. Der sparer man medlemsavgiften i kirken hvis man melder seg ut. Dermed finnes et økonomisk insentiv til å gå ut av kirken, noe som ikke er aktuelt i Norge så vidt jeg vet, sier han til fritanke.no Kilder: Etter skillet: Større selvtillit - Etter skillet har kirken blitt mer liberal, men det kan hende det ville ha skjedd uansett. Kirken henger jo med i den generelle samfunnsutviklingen, sier generalsekretær i Svenska kyrkan, Lars Friedner. Generalsekretær i Svenska kyrkan, Lars Friedner. Foto: Jim Elfström/IKON Etter flere tiår med debatt ble det i 1995 vedtatt at Sverige ikke lenger skulle ha statskirke. Og siden 2000 har Svenska kyrkan styrt egne anliggender. Før skillet valgte regjeringen blant de tre kandidatene som hadde fått flest stemmer - Så lenge vi har majoriteten av folket som medlemmer, kommer vi til å ligge ved midtlinjen av det svenske samfunnet, sier Friedner om kirkens fremtid. Få endringer Generalsekretæren forklarer at medlemmene av Svenska kyrkan har merket lite til endringene. - Vi sa til våre medlemmer før nyttår 2000 at det vil være samme kirken dere møter på første nyttårsdag som dere traff på nyttårsaften. - Men de merker nok at vi deltar mer i samfunnsdebatten. Og kanskje har vi også fått mer selvtillit, lik frikirkene, filosoferer han. Kvinnelige biskoper I dag utnevnes svenske biskoper gjennom valg i hvert stift. Før skillet valgte regjeringen blant de tre kandidatene som hadde fått flest stemmer. - Også i tiden rett før skillet ble den med flest stemmer utnevnt. De to kvinnelige biskopene som ble utnevnt før skillet ville med andre ord blitt valgt til biskoper også med dagens ordning. Antje Jackelén er den første kvinnen som har blitt valgt til biskop siden skillet. Hun tiltrådte som biskop i Lund stift i april. Homoseksualitet Ifølge Friedner har ikke homofili blant prester vært et vanskelig tema for Svenska kyrkan. Det er vanskelig for kirken å kalle en union mellom to av samme kjønn for et ekteskap - Det har aldri vært noen debatt i Sverige. Det har vært homofile prester i mange år. Det kan hende det har blitt flere de siste tiårene, men det henger nok sammen med den generelle samfunnsutviklingen, sier han. Like for loven Svenska kyrkan har lenge velsignet sivilt inngåtte partnerskap. Ifølge Friedner har kirken også ønsket å kunne forrette over partnerskap. - Kirken har et ansvar i forhold til tidligere diskriminering, men i dag mener vi at det ikke er riktig å skille mellom homoseksuelle og heterofile. Nå utarbeides lovteksten til en ny, kjønnsnøytral ekteskapslov. Friedner forteller at det er vanskelig for kirken å kalle en union mellom to av samme kjønn for et ekteskap. - Men vi ønsker å la homoseksuelle få registrere sine forhold i kirken, på lik linje med heterofile par.

6 6 Temaavis utgitt av Human-Etisk Forbund Annonsebilag Må aktivt velge bort kristendom Norges statsreligion er synlig og tilstede ved mange anledninger i livet. Ikke-medlemmer av statskirken må aktivt velge bort å delta i arrangementer og ordninger som er knyttet opp mot statsreligionen, og dermed blottlegge sin annerledeshet. Det kan være ubehagelig å bli tatt ut av fellesskapet i skolen. Foto: Mandy Godbehear/iStockphoto Av: Karin Cartner Dette har firebarnsmor Heidi Ekholdt fra det lille tettstedet Lye utenfor Bryne i Rogaland erfart ved en rekke anledninger. - Allerede i barnehagen opplever jeg at ungene får en kristen religionsoppdragelse. Blant annet ved at en representant fra den lokale kirken kommer på besøk i forbindelse med høytider som jul og påske. I mors liv Møtet med statsreligionen begynner allerede før fødselen. Ved første svangerskapskontroll blir gravide bedt om å registrere foreldrenes tro. Er en eller begge foreldrene statskirkemedlemmer, blir det nyfødte barnet automatisk medlem. Selv om foreldrene ikke velger å døpe barnet forblir barnet tilhørende statskirken til han eller hun fyller 18 år dersom en eller begge foreldrene er medlemmer. Firebarnsmor Heidi Ekholdt reagerer på religionsoppdragelse i skolen. Foto: Eirik Ekholdt Iversen/privat Skoletid Både i barnehage- og skolealder møter barn statsreligionen. Foreldrene og barna kan velge bort å bli med på julegudstjenester eller å ta imot bibler, men flere føler seg ubekvemme med å tydeliggjøre sin annerledeshet. Den offentlige skolen er på denne måten med på å stemple barna våre som annerledes - For meg blir det helt feil at ungene mine skal utsettes for religionsoppdragelse i skole- og barnehagesammenheng, sier Ekholdt. Fritak Ekholdt forteller at det ikke har vært noe problem å få fritak, men at ungene opplever det som ubehagelig å bli tatt ut av fellesskapet. - Den offentlige skolen er på denne måten med på å stemple barna våre som annerledes. Noe jeg opplever som veldig lite inkluderende. Snart voksen Konfirmasjonsundervisning utenfor statskirken blir stadig vanligere. Opplæringsloven og kirkeloven sikrer statskirken og andre tros- og livssynssamfunn rett til å bruke av skoletiden. Dette betyr at valgfri konfirmasjonsundervisning kan bli lagt til skoletiden. De som velger å ikke delta blir ofte stående utenfor. I sorgen For mange ikke-statskirkemedlemmer er offentlig sorg etter ulykker og katastrofer vanskelig, fordi statsreligionen i disse sammenhengene blir ekstra tydelig. Kirken blir brukt som samlingssted for lokalsamfunnet, men for noen føles dette ekskluderende. Tidligere ambulansesjåfør, Tom Spjeldnæs mener offentlige minnesamvær blir mer inkluderende ved å være livssynsnøytrale. Foto: Kirsti Bergh, Fri tanke Tidligere ambulansesjåfør, Tom Spjeldnæs, deltok under redningsarbeidet ved togulykken på Åsta i 2000 og ble bedt om å tenne lys i Åmot kirke på vegne av seg selv og sine kolleger under minnegudstjenesten. - Det føltes ikke riktig å stå i en kirke og tenne lys til ære for Jesus, i et offentlig minnesamvær. Det ville vært mye mer inkluderende å tenne lys i et fellesskap av mennesker, uansett tro og livssyn. Offentlige seremonier Spjeldnæs forteller at det ikke er problematisk for ham å delta i kirkelige begravelser til personer han har kjent, deres valg respekterer han. Men i offentlige minnesamvær, derimot, synes han det blir helt feil. - I slike tilfeller burde man ha en minneseremoni på nøytral grunn, der alle kan føle seg inkludert og ivaretatt i sorgfelleskapet. Det burde investeres i flere religionsnøytrale rom, uten kristne symboler som er boltet fast, sier han. Religionsnøytrale rom Spjeldnæs er leder for Human-Etisk Forbunds Støtte- og Omsorgsgruppe i Hedmark og Oppland. I den forbindelse deltok han i mottakerapparatet som tok imot pårørende på Gardermoen etter tsunamikatastrofen. Han trekker frem minneseremonien i Oslo Rådhus etter tsunamien som et godt eksempel på en nøytral offentlig minneseremoni. - Det var en flott seremoni som inkluderte alle og med både kongefamilien og regjeringen tilstede. Hindringer i hverdagen - Det å være en religiøs minoritet under statskirken er ikke noe problem i seg selv. Men i det daglige opplever mange av våre medlemmer hindringer i utøvelse av religiøs praksis, påpeker Karima Solberg, medlem av Islamsk Råd Norge. Av: Karin Cartner Medlem av Islamsk Råd Norge, Karima Solberg etterlyser større forståelse for minoriteters behov. Foto: Selima Abdulkadir Ifølge Solberg er fordelen med en statsreligion at det er mulig å oppnå en viss aksept og forståelse for at religionene har en rolle og en plass i det daglige virke, også for religiøse minoriteter. Vanskelig fritaksrett - På den annen side er statsreligionen opphav til en rekke religiøse formålsparagrafer i skole og barnehage, noe som kan oppleves som et problem for mange, siden foreldreretten og fritaksretten ikke alltid har vært godt nok ivaretatt i den norske skolen. Solberg forteller at bruken av kristne prester som sjelesørgere på sykehus, i fengsler og i militæret også føles problematisk for mange. Ikke akseptert Hun påpeker videre at statsreligionen ikke er årsaken til mange av problemene de møter, men vel så mye uvilje og manglende forståelse fra folk. - Som medlem av Islamsk Råd Norge får jeg høre om mange hindringer av religiøs praksis i hverdagen. Mange muslimske jenter som bærer hijab opplever å ikke få delta i idrett. - Et annet eksempel er at noen arbeidsgivere ikke har forståelse for at muslimer har behov for å utføre bønn i løpet av arbeidstiden og nekter å gi dem bønnepause, samtidig som andre fritt kan ta kaffe- og røykepauser. Dominerende høytider Som representant for en religiøs minoritet opplever Solberg norske kristne høytider som meget dominerende, særlig i skolesammenheng før og etter jul. Bruken av kristne prester som sjelesørgere i det offentlige føles problematisk for mange - Det oppleves som en stor ubalanse i forhold til hvordan minoriteters høytider blir markert. Ifølge Solberg er høytidene deres respektert lovmessig, ved at alle religions- og livssynsminoriteter har rett på to ulønnede fridager i året. - I skolesammenheng er det vanligvis ikke noe problem å få fri, men ikke alle lærere er kjent med at dette er en lovfestet rett. Også i arbeidslivet er det varierende kjennskap til denne retten. Liten forståelse At lovverket kun har anerkjent kristne helligdager som offentlige helligdager, kan skape problemer i forhold til andres gudstjenester. - Muslimske menn er påbudt å møte frem til fredagsbønn. Ikke alle møter forståelse når de ber om fri et par timer for å dra til moskeen for å overvære bønnen.

7 Annonsebilag Temaavis utgitt av Human-Etisk Forbund 7 Flertallets hensynsløshet - Mange av de dagligdagse problemene minoriteter møter i Norge, bunner i at samfunnet er bygget på en kristen monokultur hvor man glemmer minoriteters behov, sier Jan Benjamin Rødner i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo. Han mener norske regler og lover er laget uten sideblikk for at det kan finnes ikkekristne minoritetsinteresser. - Den norske statsreligionen preger lovene og hvordan disse tolkes. Dette fører til praktiske problemer for dem som er på utsiden, sier han. Manglende forståelse Rødner understreker at Norge på de fleste områder er et godt land å leve i, også for religiøse minoriteter. Men han legger til at det ofte kan være forbausende vanskelig for minoriteter å få forståelse for spesielle behov. Matimport - For mange minoriteter, spesielt jødiske og muslimske, er mat en utfordring i det norske samfunn. Det er ikke lov å slakte kosher i Norge og å få importert slik mat er svært kostbart og vanskelig, noen ganger umulig. - De norske importreglene er sprunget ut av et ønske om å ivareta norske landbruksinteresser, ikke religiøse minoriteters behov. Det har vært et manglende mot hos politikere til å skjære igjennom og finne gode løsninger, eksempelvis for import av kosherslaktede kyllinger, sier han. Det har vært et manglende mot hos politikere til å skjære igjennom og finne gode løsninger Helligdager Også når det gjelder ikke-kristne helligdager opplever norske minoriteter lite fleksibilitet, ifølge Rødner. - Som eksempel kan jeg nevne en kvinnelig, jødisk medisinstudent som fant ut at hennes avsluttende eksamen var lagt til en viktig jødisk høytid. Hun gjorde fakultetet oppmerksom på dette, men fikk ingen hjelp eller forståelse. Hun ble anbefalt å ta eksamen tre måneder senere, noe som var ufordelaktig for henne. - Først etter to klager, der hun også hadde sendt kopi til Det Mosaiske Trossamfund og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, var fakultetet behjelpelig med å finne en ordning slik at studenten kunne ta eksamen kort tid etter sine medstudenter, sier Rødner. Han legger til at universitetet ennå ikke har tatt tak i den generelle problemstillingen som denne saken reiser. Nødvendig endring Rødner tror at det ikke vil skje noen umiddelbare endringer i hvordan minoriteters rettigheter ivaretas i Norge, hvis man avvikler statsreligionen. Men over tid håper han at det utvikles en kultur for at alle religioners behov er like viktige. Jan Benjamin Rødner i Det Mosaiske Trossamfund mener det er vanskelig for minoriteter å få forståelse for spesielle behov. Foto: Aleksander Razumny Rødner - Verden skrider langsomt frem, men sakte blir landet vårt eget. Dette handler om menneskerettigheter for alle, sier han. Følg med på nettavisen for livssyn og livssynspolitikk Sympati er ikke nok - meld deg inn i dag! 20 % av befolkningen kan tenke seg å bli medlem i Human-Etisk Forbund, men de fleste gjør aldri noe med det. Er du en av dem? Støtt oss i arbeidet for livssynsfrihet og et skille mellom stat og kirke i Norge. Medlemskap er den beste støtten vi kan få. Meld deg inn i dag! Hold deg oppdatert ved å klikke innom fritanke.no hver dag! Nettavisen er eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

8 8 Temaavis utgitt av Human-Etisk Forbund Annonsebilag Bryter menneskerettighetene I verdenserklæringen om menneskerettigheter står det at enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Norge har ved flere anledninger blitt kritisert av FN for menneskerettighetskrenkelser av religionsfriheten. I sin 86. sesjon påpekte FNs menneskerettighetskomité at Grunnlovens 2, annet ledd, annen setning, som sier at medlemmer av statskirken må oppdra barna sine i samme tro, er brudd på menneskerettighetene. - Særlige rettigheter for statskirken må oppheves, mener forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter, Njål Høstmælingen. Foto: Isidor Åstrøm og Universitetsforlaget Lovstridig Forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter (SMR), Njål Høstmælingen, forklarer hvorfor: - Komiteen mener at denne grunnlovsbestemmelsen er i strid med statens plikt til å respektere foreldrenes frihet til å sørge for sine barns religiøse oppdragelse etter egen overbevisning i henhold til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 18 (4). FN sier at Grunnlovens 2 er brudd på menneskerettighetene - Denne konvensjonen er gjort til norsk rett gjennom menneskerettsloven av Gjentatt kritikk Ifølge Høstmælingen har menneskerettighetskomiteen regelmessig gjentatt kritikken overfor Norge. - Under FN er det flere komiteer som har mandat til å overvåke menneskerettighetskonvensjonene; FNs barnekomité, FNs komité om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og FNs rasediskrimineringskomité. Disse har også kommet med kritikk av Norge når det gjelder religionsfrihetsfeltet. I strid Når det gjelder Grunnlovens 2, annet ledd, annen setning, mener norske myndigheter at bestemmelsen ikke har rettslig innhold, men at den står der av historiske grunner. Myndighetene har ifølge Høstmælingen også sagt at den skal revurderes i forbindelse med den mulige statskirkereformen. Han påpeker at det ryddigste ville være å fjerne bestemmelsen, uavhengig av hva som skjer med statskirkeordningen. - Komiteen mener at bestemmelsen er i strid med Norges internasjonale forpliktelser. Slik sett vil det å videreføre bestemmelsen innebære en menneskerettighetskrenkelse. Nødvendige endringer SMR-forskeren mener det er flere aspekter som bør endres i Grunnloven for at den skal overholde konvensjonens krav til religionsfrihet. - Norge må avskaffe kravet om oppdragelsesplikten, samt kravet om at mer enn halve regjeringen må tilhøre statskirken. Det samme gjelder for kongens plikt til å være statskirkemedlem og regjeringens styring av kirken. Likestilling Ifølge Høstmælingen er det også nødvendig at særlige rettigheter for statskirken oppheves eller mildnes slik at alle tros- og livssynsretninger likestilles. - Dette gjelder kristen formålsparagraf i skole og barnehage, KRL-faget med sterk vekt på statskirkekristendom og kronglete fritaksrett, gudstjeneste knyttet til Stortinget, religiøse fridager og problemer knyttet til kosher- og halalmat, for å nevne noe. Diskriminerende ordning Norge ser på seg selv som et demokratisk foregangsland, men ifølge Norsk senter for menneskerettigheter (SMR), foregår det konkret diskriminering på grunnlag av tro og livssyn i Norge i dag. - Dagens statskirkeordning leder til krenkelser, sier direktør ved SMR, Geir Ulfstein. Foto: Aleksander Razumny Rødner - Deler av den norske statskirkeordningen står i direkte motsetning til de internasjonale menneskerettighetene, sier professor Geir Ulfstein, direktør ved SMR. Det er særlig forbudet mot diskriminering og livssynsfrihet som berøres Problemparagrafer Ulfstein trekker spesielt frem 12, som sier at mer enn halvparten av regjeringen må tilhøre statskirken, som et alvorlig brudd på forbudet mot diskriminering og bruk av tvang eller urimelig påvirkning i tros- og livssynsspørsmål. - Kongens konfesjonsplikt i 4 er også problematisk. Denne gjør inngrep i Kongens religionsfrihet, i tillegg til at den gir et konstitusjonelt uttrykk for diskriminering på grunnlag av tros- eller livssyn, sier han. Ulike konflikter Ifølge Ulfstein har dagens statskirkeordning indirekte, gjennom statskirkerelatert lovgivning og myndighetspraksis på andre områder, ledet til krenkelser i Norge. - Det er særlig forbudet mot diskriminering og retten til tros- og livssynsfrihet som berøres. Mulig forskjellsbehandling Han forklarer at diskriminering vil kunne skje der statskirken gis privilegier fremfor andre tros- og livssynssamfunn. - Dette er forsøkt avdempet gjennom økonomiske tilskuddsordninger og regulering innen ulike deler av samfunnet, som for eksempel et mer balansert religionsfag i skolen. Noen helt likeverdig behandling er likevel ikke gjennomført i lovgivningen, påpeker Ulfstein. Diskriminering vil kunne skje der statskirken gis privilegier fremfor andre tros- og livssynssamfunn Flere eksempler Han trekker frem problemstillinger som bønnerop fra minareter, bordbønn i offentlige skoler, praktiseringen av KRLfaget, offentlige fridager og restriksjoner knyttet til halal- og koshermat som eksempler i forhold til diskriminering på grunnlag av tro og livssyn. - FNs menneskerettighetskomité konstaterte at praktiseringen av fritaksretten under KRL-faget var for komplisert og krenker foreldrenes rett til å sørge for sine barns religiøse oppdragelse i samsvar med egen overbevisning. - Foreldrene måtte søke om fritak for hver enkelt aktivitet de ikke ønsket at barna skulle ta del i. Det var en for vanskelig prosess, ifølge menneskerettighetskomiteen. Løsningen I høringsuttalelsen fra SMR etter Gjønnesutvalget kommer det klart frem at senteret anbefaler en selvstendig kirke.

9 Annonsebilag Temaavis utgitt av Human-Etisk Forbund 9 - Slipp Kirken fri - Det er til dels lammende for Den norske kirke å være statskirke. Medlemmene har per i dag ikke ansvar for å drive Kirken. Vi menighetsmedlemmer sitter nokså apatiske og ser på at staten gjør det, sier Tore Lindholm, førsteamanuensis ved Senter for menneskerettigheter (SMR). Lindholm beskriver seg selv som liberalt statskirkemedlem. For ham er debatten rundt statskirkeordningen prinsipiell og moralsk. - Diskusjonen har flere sider. Hvilken stat vil vi ha? Hvordan skal minoritetsreligionene og -livssynene behandles? Hvilke rettigheter skal Den norske kirke ha? I dag har ikke trossamfunnene like rettigheter. Kirken styrer ikke egne anliggender, og minoriteter føler seg diskriminert. Offentlig alvorlig samtale om religion og livssyn er både viktig og nødvendig Etisk problemstilling Han trekker frem mørebiskop Odd Bondeviks bidrag i boken Stat, kirke og menneskerettigheter. Bondevik har arbeidet i Japan og skriver kapittelet Om bispeseter og andre slags stoler - perspektiver på debatten om stat og kirke, blant annet ut fra egen erfaring om å tilhøre et religiøst mindretall. - Bondevik trekker frem den gylne regel som veiviser for hvordan majoriteten bør behandle minoriteten. Hvis medlemmene av minoritetstrossamfunn føler at de blir diskriminert, er det arrogant av majoriteten å si at det ikke er noe problem. Selv når det bare er et problem for en liten gruppe, sier han. Lytt til minoritetene - Dette er et prinsipp som merkelig nok er fjernt for de fleste medlemmene av Kirken. Det er ikke en allmenn forståelse for minoritetenes situasjon i Den norske kirke. Lindholm fortsetter med å argumentere med at hvis det skal være likestilling for livssyn, må man lytte til minoritetene. - Det er helt utrolig at dette ikke har sterk gjennomslagskraft i Kirken. Folkets kirke For Lindholm dreier dette seg om etikk. - Dette kalles ofte abstrakt prinsipprytteri, og selv liberale blir illiberale når det snakkes om Kirken og statskirkeordningen. - Et hyppig gjentatt argument er at vi må ikke ta Kirken fra folk. Men dette er ikke godt nok for fortsatt diskriminering. Det er heller ingen av de andre argumentene. Verd å kjempe for Han lister opp fire ofte brukte argumenter for fortsatt statskirke. Ingen av dem holder mål, ifølge Lindholm. - De teologisk liberale er redd for at den opparbeidede liberaliteten blir borte. Dette dreier seg blant annet om Kirkens holdninger til abort, skilsmisse og homofili. De er villige til å akseptere at staten kontrollerer Kirken for å sikre at den forblir åpen for alle. - Til disse liberale vil jeg si at dette er en fin utfordring. Det er mange som vil delta og ta ansvar her! Selvsagt kan vi risikere en mer konservativ kirke, men denne striden har Kirkens egne medlemmer hjertens godt av å ta, understreker han. Hvis medlemmene av minoritetstrossamfunn føler at de blir diskriminert er det arrogant av majoriteten å si at det ikke er noe problem Respektløs politikk Neste salve går til de sosialdemokratiske politikere som ønsker å kontrollere Kirken, ikke på et religiøst, kristent grunnlag, men av sekulære, politiske motiver. - Enkelte statsautoritære politikerne ønsker nok å holde Kirkens mørkemenn nede. Førsteamanuensis ved Senter for menneskerettigheter (SMR), Tore Lindholm mener det er lammende for Kirken å ikke få styre seg selv. Foto: kjerand.no Men uansett er dette en illiberal politikk, som mangler menneskerettslig legitimitet og er respektløs overfor de troende. Organiserende kirke Et tredje argument er behovet for å beholde en trygg folkekirke for de som sies ikke å ha noe annet å holde seg til ved viktige overganger i livet. - Man kan ikke opprettholde diskriminering av livssynsminoritetene i Norge under påskudd av å ville beskytte en taus majoritet, sier han. Privatisering Et siste argument, som har vært støttet av enkelte minoritetstrossamfunn, går ut på at statsreligionen i det minste sikrer alle rett til å snakke om religion i det offentlige rom. - Det kan ikke helt utelukkes at et skille vil medføre en privatisering av tro og religion i vårt samfunn. Men det er svært så usannsynliglig. Og vi skal ikke se bort fra at statskirkeordningen i seg selv undergraver offentlig samtale om trosspørsmål, sier Lindholm. - Det er minst like stor mulighet for at religion blir viktigere som for at debatten vil stilne. Vi må ikke la oss skremme av sekularistiske spøkelser. Offentlig alvorlig samtale om religion og livssyn er både viktig og nødvendig, og er selvsagt legitimt i en liberal og livssynsnøytral stat som viser alle trosretninger samme uforbeholdne respekt. Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) ved Universitetet i Oslo er Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Som Norges nasjonale institusjon er SMR en del av FNs nettverk av nasjonale institusjoner for menneskerettigheter. SMR arbeider med forskning og utredning, overvåkning, rådgivning, utdanning og informasjon rundt menneskerettighetssituasjonen i Norge. Overvåkningen skjer særlig gjennom høringsuttalelser og kommentarer til Norges rapportering til internasjonale organer. Nasjonal institusjon har et rådgivende utvalg med medlemmer fra et bredt spekter av ombud, organisasjoner og aktører fra det sivile samfunn. (Kilde:

10 10 Temaavis utgitt av Human-Etisk Forbund Annonsebilag Frykter ikke mørkemenn - Slik Den norske kirke har utviklet seg de siste tiårene er det ingen grunn til å tro at det plutselig skal skje et skifte der vi tar mange skritt tilbake, sier Anne Hege Grung, doktorgradsstipendiat ved Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Doktorgradsstipendiat ved Teologisk fakultetet ved Universitetet i Oslo, Anne Hege Grung. Foto: Lorenz Khazaleh Hun mener kirken kontinuerlig må arbeide mot trangsynthet i sin egen organisasjon, uavhengig av om den er en statskirke eller ikke. - Mørkemenn og -kvinner er jo ikke bare et problem i kirken, de kan være blant politikere også, sier hun. Grung tror at et skille kan gjøre kirken mer oppmerksom på tros- og livssynsmangfoldet. Foto: istockphoto Kirkens bevissthet Grung tror ikke det blir så store endringer i kirken etter et skille. - Jeg tror endringene vil skje i forhold til kirkens selvbevissthet. At man ikke lenger har en privilegert status, eventuelt er bundet til staten, alt avhengig av hvordan man ser det, vil gjøre noe med kirkens selvbevissthet på sikt. - Man kan tenke seg at kirken blir mer bevisst på egne ressurser, og mer oppmerksom på tros- og livssynsmangfoldet, sier hun. Verdigrunnlag Grung mener det er vanskelig å spå hvordan kirkens verdigrunnlag vil utvikle seg. - Allerede i dag er Den norske kirke svært mangfoldig. Antakelig vil ikke statskirkeordingen være så avgjørende, fordi kirken allerede har tatt mange debatter om ulike etiske spørsmål. Den etablerte teologiske pluraliteten vil ikke forsvinne. - Jeg tror ikke det blir så store endringer i kirken etter et skille. - Det er jo ikke staten, men kirken selv som har satt i gang diskusjoner de siste tiårene i forhold til for eksempel homofilt praktiserende prester og miljøvern, forklarer hun. Demokrati og åpenhet Grung er klar på at kirkens evne til å være inkluderende og åpen må komme fra kirken selv. - Kirken må kontinuerlig arbeide med å være inkluderende, slik at alle som ønsker å være medlemmer kan føle seg akseptert og verdsatt. - I tillegg må man involvere medlemmer slik at de finner det bryet verdt å delta i kirkelige valg. Dessuten bør man i alle valgte organer ha en bevissthet i forhold til kjønnsrepresentasjon og kulturell sammensetning. Etikkdebatt Hun påpeker at en moderne kirke bør utvikle et nytt gudstjenestespråk og fornye andre liturgiske uttrykk. I tillegg etterlyser hun en etisk diskusjon om seksualitet og kjønnsroller. - Seksualitet handler ikke bare om homofile og lesbiske, men også samboere, gifte og enslige. Kirken bør dessuten arbeide mer med kjønnsroller og bevissthet om kjønn, siden den bærer en tung patriarkalsk tradisjon. Viktig steg mot likestilling Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås er tydelig på at dagens statskirkeordning er diskriminerende overfor religiøse minoriteter, og at kirkens bånd til staten må endres. Likestillingsog diskrimineringsombud, Beate Gangås. Foto: Svein Erik Dahl, Samfoto - Erfaringsmessig skaper statskirkeordningen en rekke situasjoner hvor personer med annen tro eller livssyn opplever at deres overbevisning krenkes, sier hun. Ikke tilstrekkelig Ifølge ombudet skiller ikke dagens statskirkeordning i tilstrekkelig grad mellom religion og politikk. - Hensynet til tros- og livssynsfrihet, og utøvelsen av denne, blir best ivaretatt ved at staten er nøytral i forhold til det religiøse mangfoldet som faktisk eksisterer i Norge i dag. - Staten ivaretar best minoritetenes rettigheter ved ikke aktivt å støtte majoritetenes religiøse overbevisning eller gi denne forrang, sier hun. Forskjellig virkelighet Ombudets erfaring er at flertallet trolig opplever at det norske samfunns- og arbeidslivet er sekulært, eller til og med verdinøytralt. Endringene i synet på kvinnelige prester og homofilt samboende i vigslede stillinger er et resultat av interne prosesser i Kirken - Spør man tros- og livssynsminoritetene vil nok de fleste påpeke at de hele tiden erfarer at de lever i et kristent samfunn, for eksempel at arbeidslivet er tilrettelagt med fri på kristne religiøse helligdager, og at kristne religiøse symboler umerkelig aksepteres, mens ikke-kristen religionsutøvelse problematiseres, sier Gangås. Faktisk diskriminering Hun forteller videre at møtet med barnehage og grunnskole kan være en særskilt utfordring for ikke-kristne foreldre, og at ombudet har fått flere henvendelser fra personer som opplever dette som et problem. - Kun én av disse sakene har endt med en uttalelse fra oss. Saken gjaldt bruk av heldekkende badedrakt ved medisinsk rehabilitering i et varmtvannsbasseng ved et sykehus. Ombudet fant at kvinnene måtte få anledning til å benytte heldekkende badedrakter under forutsetning at stoffet ivaretok hensynet til hygiene, sier Gangås. Ombudet har også fått henvendelser om religiøse hodeplagg, fri på religiøse helligdager og adgang til å avlegge utsatt eksamen utenom religiøse helligdager. Kirke i endring Gangås påpeker at det å spå Kirkens fremtid etter et eventuelt skille er vanskelig, men hun er ikke bekymret for at en uavhengig kirke vil gå i en mer konservativ retning. - Kanskje mangfoldet, som eksisterer innenfor kirken allerede i dag, vil bli mer synlig? Hun legger til at hun ikke tror at liberaliseringsprosessene rundt spørsmålene om homofile eller kvinnelige prester, som pågår i Kirken i dag, vil stoppe opp eller bli reversert. Samfunnsendringer - Endringene i synet på kvinnelige prester og homofilt samboende i vigslede stillinger er et resultat av interne prosesser i Kirken, som selvsagt igjen er et resultat av de verdidebatter vi finner igjen i samfunnet generelt. Svensk erfaring Det norske ombudet har vært i kontakt med sin svenske kollega for å undersøke hva som har skjedd med Svenska kyrkan etter at statskirkeordningen der ble avviklet. - Deres vurdering var at den svenske kirke hadde endret seg noe, men ikke i konservativ retning, sier hun.

11 Annonsebilag Temaavis utgitt av Human-Etisk Forbund 11 - Vil ikke merke forskjell Leder i Kirkerådet, Nils-Tore Andersen, avviser at medlemsavgift og kostbare religiøse seremonier kan bli en realitet dersom statskirken avvikles. Av: Bjørn Bergslien Han forklarer at alle nyfødte per dags dato registreres som tilhørige i Kirken, dersom minst én av foreldrene fra før er medlem. - For fremtiden vil det bli slik at hvis barnet ikke er døpt før fylte 18 år, vil vedkommende strykes fra medlemsregisteret selv om foreldrene er medlemmer i Kirken. I prinsippet er det dåpen som gir medlemskap i Kirken. Ingen kontingent Ved å presisere at dåp danner det eneste grunnlaget for medlemskap, avviser Andersen samtidig alle spekulasjoner om medlemskontingent. fra staten. Dersom stat og kirke skiller lag, vil Den norske kirke motta økonomisk støtte på samme måte som andre religions- og livssynssamfunn i Norge - Staten betaler i dag støtte til alle registrerte religiøse og sekulære trossamfunn og livssynsorganisasjoner i Norge, forteller Andersen. Folk flest vil ikke merke noen økonomisk forskjell ved en eventuell opphevelse av den nåværende kirkeordningen Vil sikre kontinuitet Informasjon på Kirkerådets hjemmesider bekrefter at Den norske kirke satser på en videreføring av dagens ordninger, selv om statskirken avvikles. I rapporten Samme kirke - ny ordning, lagt fram av Bakkevigutvalget i mars 2002, tydeliggjøres det at Kirken ønsker å sikre kontinuitet. - Det blir ikke medlemsavgift, forsikrer leder i Kirkerådet, Nils-Tore Andersen. Foto: Kirkens informasjonstjeneste - Folk flest vil ikke merke noen økonomisk forskjell ved en eventuell opphevelse av den nåværende kirkeordningen, beroliger kirkerådslederen. Ett kriterium - Dåp vil være det eneste kriteriet for å bli registrert som medlem i Den norske kirke. Og det er jo en videreføring av situasjonen slik den er i dag, forteller Andersen. - Det vil overhodet ikke bli snakk om å innføre medlemsavgifter for Kirkens medlemmer. Det enkelte medlem, eller potensielle medlem, skal ikke påvirkes av en mulig framtidig endring i statskirkeordningen, forsikrer han. - Dette gjelder også i henhold til andre kirkelige seremonier, som konfirmasjon, bryllup og gravferd. Fortsatt støtte Finansieringen av Kirken vil fortsatt komme - En fristilt norsk kirke vil dermed kunne inngå i denne gruppen av organisasjoner, mens vi organisatorisk skal stå på egne ben. På egne ben Og med finansieringsstøtte fra staten unngår Den norske kirke å måtte pålegge medlemsavgifter og praktisere dyre kirkelige seremonier. - Samtidig vil vi få støtte til kulturverdier, som for eksempel å vedlikeholde gamle kirker og bygninger. Det blir ikke dyrere å benytte seg av Kirken. Foto: Alex Nikada/iStockphoto Didrik Søderlind Farvel til Statskirken? En debattbok om kirke og stat Går vi mot et skille mellom kirke og stat i Norge? Statskirkeordningen debatteres som aldri før. I en slik situasjon er det viktig å belyse statskirkespørsmålet fra så mange sider som mulig. Forhåpentligvis kan denne boka bidra til økt refleksjon både rundt forholdet mellom kirke og stat og livssynsspørsmål i videre forstand. Antologien inneholder artikler, intervjuer og debattinnlegg av samfunnsforskere, journalister og representanter for ulike tros- og livssynssamfunn. Biskop Odd Bondevik skriver om hvorfor han er i mot statlig styring av livssynssamfunn, Dag Nygård, generalsekretær i Norges Frikirkeråd, tar for seg kristne minoriteters kamp for livssynsfrihet og Lars Gule, tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, skriver om samfunnets verdigrunnlag. Teologiprofessor Dag Thorkildsen argumenterer for at en folkelig kirke best kan ivaretas i form av en statskirke. Boka refererer også en samtale mellom biskop Rosemarie Köhn og Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund. ISBN: Status: I salg hos Humanist forlag Utgivelsesår: 2005 TILBUDSPRIS! 99,-

12 12 Temaavis utgitt av Human-Etisk Forbund Annonsebilag Samme rettigheter En nyordning av forholdet mellom kirke og stat er nødvendig for å sikre alle borgere de samme rettighetene, mener prost Trond Bakkevig. Han tror et kompromiss er veien å gå. Av: Bjørn Bergslien - Jeg har valgt å ikke bruke begrepet skille. Jeg foretrekker å omtale de nødvendige endringene som en nyordning, forteller Bakkevig. Nødvendig tilpasning Han påpeker at nye tilpasninger er helt nødvendige i det flerreligiøse samfunn vi har hatt i 150 år, og det flerkulturelle samfunn vi etter hvert er blitt. - Det blir tydeligere og tydeligere at det er nødvendig og mulig å finne et kompromiss som avvikler diskriminering og sikrer en kontinuitet for folkekirkens medlemmer. I denne saken bør regjeringen sikre de gode og samlende kompromisser. - Først og fremst er det nødvendig å fjerne de grunnlovsparagrafene som gir grunnlag for diskriminering. Dernest er det nødvendig med en gjennomgang av ulike støtteordninger. Viktig debatt Stat/kirke-debatten er ikke ny, men har blomstret opp igjen siden Bakkevigutvalget ble nedsatt av Den norske kirke. Debatten er viktig for Kirken, og for resten av samfunnet. Og ifølge Bakkevig er det flere årsaker til dette. - Skolens formålsparagraf bør endres av andre grunner, men det er viktig å beholde en henvisning til den kristne og humanistiske tradisjon som har bidratt til å forme vårt samfunn, sier han. Noen vil beholde makt, mens andre er redd for at kirken skal overtas av krefter som vil støte dem ut - Ubegrunnet frykt, mener prost Trond Bakkevig. Foto: Peter Williams/WCC Stat/kirke-debatten er viktig fordi vi enda tydeligere har blitt et flerkulturelt samfunn Lovendringer Ifølge Bakkevig er det unaturlig at en stat har en såkalt offisiell religion. Han legger til at det ved en nyordning av Kirken blir nødvendig å gjøre lovendringer. - For det første fordi vi enda tydeligere er blitt et flerkulturelt samfunn. Det kommer det til å bli mer av, ikke mindre. For det andre har det nå vært fremlagt to viktige innstillinger. Flere tema Bakkevig understreker at når det gjelder KRL-fag og ulike formålsparagrafer er ikke de nåværende ordninger begrunnet i statskirke-systemet. Ubegrunnet frykt - Det finnes de som frykter et skille, eller nyordning av forholdet, mellom stat og kirke. Andre ønsker ikke endring av helt andre årsaker, forteller Bakkevig. - Noen vil beholde makt, mens andre er redd for at Kirken skal overtas av krefter som vil støte dem ut. Det siste er helt ubegrunnet. Det første kan jeg bare beklage. Kulturarven under lupen Behovet for å bevare den kristne, norske kulturarven blir av mange statskirketilhengere brukt som argument for fortsatt statskirke i Norge. Men kirken er ikke alene om utformingen av kulturarven. - Ikke klart hva som ligger i den kristne kulturarven, mener viserektor Inga Bostad. Foto: Ståle Skogstad, UIO - De fleste betrakter de kristne verdiene som del av den norske kulturarven, og kristne og humanistiske verdier blir sett på som et utfyllende begrepspar, sier Inga Bostad, viserektor ved Universitetet i Oslo og førsteamanuensis ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk. Ulike tolkninger Hun forklarer at det er mange som har påpekt de ulike tolkningene et slikt begrepspar kan gi: - Hvilke motsetninger er det mellom kristne og humanistiske verdier, og hvilke grunnverdier er kristne som ikke også er humane? Bred oppfatning Hun tror ikke det er noen klart definert enighet om hva folk mener når de snakker om den kristne, norske kulturarven. Bostad har diskutert temaet med en rekke tros- og livssynsorganisasjoner. - Det er et vidt begrep som omfatter både tradisjoner, høytider, omgangsformer, identitet, begreper og livsformer og kulturhistoriske elementer fra blant annet litteratur, sang og kunst. I tillegg til dette, favner det også den religiøse livsholdningen og det kristne trosinnholdet eller forestillingsverden mer spesifikt. Utvikling Bostad understreker at kulturarven er dynamisk og bør utsettes for kritikk, forkastelse og fornying. Dette er verdier som vi også finner i andre religioner og livssyn - Det er viktig å være oppmerksom på verdien av kritisk refleksjon, etterprøving, etisk kompetanse og åpenhet. Vi former alle neste generasjons kulturarv. Idéhistorien Bostad legger til at den norske, kristne kulturarven er oppstått i tett forbindelse med den europeiske idéhistorien. - Verdier som ofte blir referert til som kristne er nestekjærlighet og medmenneskelighet, håp, tilgivelse, barmhjertighet, likeverd, åndsfrihet og menneskets ukrenkelighet. Men det blir også nevnt respekt for sannhet og ærlighet, rettferdighet og ansvar for fellesskapet og skaperverket. - Dette er verdier som vi også finner i andre religioner og livssyn. Særlig finner vi en sammenheng i vår europeiske historie mellom filosofiske og religiøse strømninger. Problematisk Den kristne kulturarven er tett knyttet opp mot det som anses som den norske kulturarven, men ifølge Bostad finnes det også negative aspekter ved denne arven. - Her kan jeg nevne forholdet mellom kjønn generelt, og synet på kvinnen spesielt, men også Kirkens forhold til homofile. Går vi noe lenger tilbake i historien finner vi også mindre hyggelige kirkelige tradisjoner som er knyttet til barn født utenfor ekteskap og alenemødre.

13 Annonsebilag Temaavis utgitt av Human-Etisk Forbund 13 Historisk enighet om skille I løpet av de siste 30 årene har tre av tre utvalg konkludert med at stat og kirke bør skille lag. Likevel er det fortsatt statskirke i Norge. - Årsaken til at vi fortsatt har statskirke er politisk, sier Dag Nygård, spesialrådgiver i Nye Norges Kristne Råd. Han satt i det regjeringsoppnevnte Gjønnesutvalget, det siste utvalget som behandlet forholdet mellom kirke og stat. - Politikerne følger ikke alltid anbefalingene fra utvalgene de har satt ned, forteller han. Sivertsen Den første offentlig oppnevnte kommisjonen som gikk inn for et skille var Sivertsenkommisjonen, som ble oppnevnt av Stortinget og regjering Kommisjonens rapport kom i 1975, og åtte av tolv medlemmer gikk inn for å erstatte statskirken med en fri folkekirke. Frykter forandring Høringsrunden som fulgte Sivertsenkommisjonens rapport viste at det var stor motstand i kommunene og menighetsrådene mot å skille kirke og stat. Også den siste høringsrunden om statskirkeordningen, etter Gjønnesutvalget, har vist at mange kommuner og menighetsråd ønsker statskirke. - Det er tydelig at kommunale og lokale kirkelige krefter frykter forandring, selv når disse ikke er dramatiske, sier Nygård. Ulikt syn Ifølge Nygård er det motsetninger mellom hvordan kirkens øverste valgte organer og lokale menighetsråd ser på statskirkespørsmålet. - Mens man i Kirkerådet og på kirkemøtene driver prinsipiell og verdibasert refleksjon om statskirkeordningen, er man mer opptatt av de små og nære ting i menighetene. De menneskerettslige sidene ved ordningen og minoritetenes rettigheter ser ut til å være et mindre viktig tema ute i menighetsrådene, mener han. Bakkevig Kirken har også ved flere anledninger analysert statskirkeordningen. Siste gang var i 1998, da Kirkerådet oppnevnte Bakkevigutvalget. Begrunnelsen for utredningen var at det kunne oppstå konflikter når staten har ansvar for å sikre rettighetene og interessene til borgerne og Den norske kirke som offentlig religion. Gjønnes Nygård forteller at regjering og Storting gikk inn for en offentlig utredning av saken som følge av Bakkevigutvalgets anbefaling om skille av kirke og stat. - Det regjeringsoppnevnte Gjønnesutvalget var et bredere sammensatt utvalg enn Bakkevigutvalget, med eksperter med ulik bakgrunn. Også dette utvalget gikk med stor overvekt inn for å endre dagens statskirkeordning. Det gjenstår å se om politikerne denne gangen lytter til anbefalingene fra utvalget de selv har satt ned. (Kilder: og Kristendommen i lovverket! Fakta I 1537 ble reformasjonen innført, og den nye kirkeloven, kalt kirkeordinansen, vedtatt. Den innebar at Kirken i Norge og Danmark ble nasjonalisert, med Kongen som øverste leder. Den evangelisklutherske tro ble rikets offisielle religion. I Grunnloven av 1814 ble det slått fast at den evangelisk-lutherske religion fortsatt skulle være statens offentlige religion. Jesuitter, munkeordener og jøder var utelukket fra Norge. Kongen måtte bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion. Et enstemmig Storting opphevet i 1842 Konventikkelplakaten fra Nå kunne ikke-ordinerte kirkemedlemmer forkynne offentlig, og lekfolk kunne holde samlinger uten prestens vitende og kontroll. I 1845 ble det gjennom dissenterloven tillatt å melde seg ut av statskirken og å etablere kristne menigheter utenfor statskirken. Ved endringer av loven i 1891 fikk ikke-kristne religioner rett til å organisere seg. Sivilombudsmann Arne Fliflet. Foto: Jo Michael Sivilombudsmann Arne Fliflet påpeker at det første som vil måtte skje ved et skille mellom kirke og stat er at Grunnloven må endres på en rekke punkter. Jødeparagrafen ble opphevet i 1851, og forbudet mot munkeordener i 1897, men jesuitter fikk adgang til riket først i I 1870 fremmet Søren Jaabæk et stortingsforslag om oppheving av statskirkeordningen. - Statskirkeordningen er først og fremst forankret i en rekke grunnlovsbestemmelser. Grunnloven 2 slår fast at den evangelisklutherske religion forbliver statens offentlige religion og i 4 er det slått fast at Kongen, foruten å bekjenne seg til den evangelisklutherske religion, skal haandhæve og beskytte denne. - Det følger av 16 at Kongen, altså regjeringen, er øverste leder av statskirkeforvaltningen, forklarer Fliflet. Flere bestemmelser Også andre grunnlovsbestemmelser er av betydning for statens forhold til religion og kirke. Da regjeringen er statskirkens øverste styre, skal mer enn halvparten av regjeringens medlemmer tilhøre statskirken. Når kirkesakene behandles i statsrådet, kan bare statskirkemedlemmer delta. - Loven om Den norske kirke må endres. Noen vil kanskje mene at den helt må oppheves for at det skal kunne gjennomføres en reell likestilling mellom ulike kirke-, trosog livssynssamfunn, forklarer Fliflet. Kirken i praksis Fliflet sier at de praktiske konsekvensene av et skille av kirke og stat vil avhenge av hvilke endringer som blir gjennomført i Grunnloven og andre lover. - En viktig endring vil i praksis måtte knytte seg til bestemmelsene om hvilke organer som skal ha den avgjørende myndighet i de sakene som angår Kirken. Utnevnelser Det følger av Grunnloven at geistlige embetsmenn, altså biskopene, skal utnevnes av Kongen i statsråd. - Avgjørelsesmyndigheten i de fleste ansettelsessaker er etter hvert blitt lagt til kirkelige organer, men bispeutnevnelsene skjer fortsatt ved beslutninger av Kongen i statsråd. Dette vil måtte endres ved et skille, sier han. Statsforvaltningen Dagens ordning innebærer at Den norske kirke har en spesiell stilling i statsforvaltningen. - Et skille vil måtte føre til at staten må behandle de ulike kirke- og trossamfunn på en ny, likestilt måte, om man kan si det slik. - Et skille vil nok også få følger for virksomheten i skole og for måten noe av undervisningen legges opp. Her har mye skjedd allerede, men de fortrinn som Den norske kirke fortsatt måtte ha i skole og undervisning, vil måtte endres, forklarer Fliflet. Bekjennelsesplikten for embetsmenn, som medførte at kun statskirkemedlemmer kunne inneha ledende offentlige stillinger, ble avviklet i siste halvdel av 1800-tallet. For regjeringsmedlemmer ble den avviklet i I 1908 opprettet Stortinget en kirkekommisjon etter at jussprofessor og kirkepolitiker Absalon Taranger foreslo at kirke og stat skulle skille lag. Etter 1917 fikk også ikke-statskirkemedlemmer undervise i norsk skole. Først etter 1969 fikk lærere utenfor statskirken undervise i kristendomskunnskap. Kilder: og

14 14 Temaavis utgitt av Human-Etisk Forbund Annonsebilag Europeere negative til statskirke En undersøkelse utført for avisen Financial Times i fem europeiske land viser en tydelig motstand mot statsreligion i Europa. Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Oddbjørn Knutsen. Foto: Ingar Refvik Bondhus Undersøkelsen, som ble utført for Finanical Times av Harris Interactive i desember 2006, viser at flertallet av briter, franskmenn, italienere, tyskere og spanjoler er for at stat og kirke holdes atskilt. Stor overvekt I de fem europeiske landene hvor undersøkelsen ble utført, mener majoriteten at stat og kirke burde bli holdt atskilt. 86 % av franskmennene og 84 % av alle spanjoler mener dette, sammen med 77 % av tyskerne. Det er færre briter og italienere som ønsker et skille, men også i disse landene finner man en stor overvekt av statskirkemotstandere, henholdsvis 70 % og 71 %. Overrasket Professor i statsvitenskap ved Institutt for Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Oddbjørn Knutsen, er overrasket over det høye prosenttallet av briter som ønsker å holde stat og kirke atskilt. - Det er statskirke i deler av Storbritannia, men det er likevel et religionsdelt land. Verken Nord-Irland eller Skottland ligger under Church of England, sier han. Skillelinjer Knutsen forklarer at det er to typer land i undersøkelsen, de tradisjonelt katolske og de med delt religion. - Spania, Italia og Frankrike anses som katolske land. Den katolske kirken er over- og unasjonal. Gjennom historien har det vært konflikter mellom den og de sekulære statene. Det ser vi fortsatt i Spania, hvor den katolske kirken uttaler seg negativt om rettighetene staten har gitt homofile. Dette kan de her gjøre uavhengig av hva kirken mener, fordi kirken ikke er en del av staten. - De historiske konfliktene kan være årsak til at kirke og stat sees på som to deler man må holde fra hverandre, sier han og legger til at Storbritannia og Tyskland er religionsdelte land. Nordisk annerledeshet Professoren forteller at to grupperinger er enige i at stat og kirke må holdes atskilt: - Det er de sekulære, som ikke ønsker religiøs innflytelse over staten, og de konservative kristne som ser på statskirke som utvannet religion. - I Europa har man omtrent bare disse to gruppene, mens man i Norden også har den folkereligiøse gruppen. De er ikke veldig religiøse, men ønsker å beholde tradisjonene de mener er en del av den protestantiske, statlige kirkemodellen, forklarer han. Kilde: Europeere ønsker at stat og kirke holdes atskilt. Foto: Duncan Babbage/iStockphoto Norges religionsmangfold Lille Norge er mer mangfoldig enn du kanskje tror. Nærmere personer i Norge er registrerte medlemmer av et annet tro- og livssynssamfunn enn Den Norske kirke. Av: Karin Cartner Sikhisme er en av de største verdensreligionene. Foto: Loic Bernard/iStockphoto Tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og tar for seg alle tro- og livssynssamfunn som mottar statstilskudd utenfor Den norske kirke. Fra 1990 til 2000 økte dette medlemstallet med nesten 30 %. I løpet av de siste tiårene viser tall fra SSB at også innvandrerbefolkningen i Norge har økt dramatisk, fra omkring personer i 1970 til nærmere i Økt innvandring Sammensetningen i innvandrerbefolkningen har endret seg mye de siste årene. Innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn har økt mest, fra omkring personer i 1970 til cirka personer i Tallene fra 2006 viser at den største gruppen med innvandrere kommer fra Pakistan, Sverige, Irak og Danmark. Blant disse gruppene er det antall irakere som har økt mest de siste årene. Islam størst Da er det kanskje ikke så rart at Islam nå er den største minoritetsreligionen i Norge? På slutten av 1990-tallet passerte nemlig Islam medlemstallene til Den katolske kirke og Pinsevennene, og er nå Norges nest største religion med over medlemmer. Livssynssamfunn Islam er den nest største religionen i Norge, men det er medlemmer i livssynssamfunn som har flest representanter. I den overnevnte statistikken over trosog livssynssamfunn representerer denne gruppen over 20 % av alle de registrerte. Human-Etisk Forbund (HEF) har rundt medlemmer. Mange kristne samfunn Over halvparten av personene i statistikken for tros- og livssynssamfunn tilhører imidlertid kristne samfunn. Til sammen har disse godt over medlemmer, der Den romersk-katolske kirken er den største gruppen med nærmere medlemmer. Merkbar økning Andre religioner som har en økning i statistikken fra 2006 er blant annet buddhisme, hinduisme og sikhisme. De utgjorde i henholdsvis nærmere 3 %, 1 % og 0,6 % av det totale antall trosog livssynssamfunn i Norge. Selv om dette ikke er en stor andel, har de alle hatt en merkbar økning de siste årene. Blant annet har antall registrerte buddhister i Norge mer enn tredoblet seg fra 1990 til 2004.

15 Annonsebilag Temaavis utgitt av Human-Etisk Forbund 15 Grunnlovsendring for demokrati Demokratisering av Kirken er et viktig prinsipp for forkjemperne av en uavhengig kirke. Stortingspresident Thorbjørn Jagland tror det vil bli lettere å utvikle demokratiet i Kirken hvis den ikke lenger er en statskirke. Stortingspresident Torbjørn Jagland. Foto: Arbeiderpartiet - Hvis Kirken helt og fullt får ansvaret, må den også ta ansvaret for valg den gjør. Disse valgene vil bli bedømt av folket i menigheten. Man kan ikke skyve staten foran seg. Jeg tror dette vil føre til større deltakelse og også til stor ansvarsbevissthet, sier han. Jagland tror det vil bli lettere å utvikle demokratiet i Kirken hvis den ikke lenger er en statskirke Åpen for alle Ifølge Jagland er tiden inne for å ta ut grunnlovsparagrafen om at statens offisielle religion er den luthersk-evangeliske tro. - Vi må finne en ordning for dagens kirke som folk kan føle seg trygge på og som er åpen for alle. Men også alle andre trosretninger må garanteres en plass i det norske samfunn, understreker han. Religiøst likeverd Jagland påpeker at en grunnlovsendring vil tydeliggjøre at alle religioner skal respekteres og ha samme stilling i samfunnet. - Men gitt vår historie og mange menneskers tilknytning til Den norske kirke er det nødvendig at den får en spesiell oppmerksomhet fra staten, dog ikke som en grunnlovsmessig forrang, sier han. Nødvendig endring Jagland argumenterer tydelig for en grunnlovsendring som vil slå fast trosfrihet som en viktig del av menneskerettene. - Grunnloven er normgivende for samfunnet. Den gir viktige signaler. Det vil være et svært viktig signal at alle religioner har samme plass og skal respekteres, sier han. Normgivende Europa Nylig ble Brussel-deklarasjonen, som blant annet argumenterer for en sekulær EUgrunnlov, underskrevet. Blant signaturene finnes Jaglands. Vi må finne en ordning for dagens kirke som folk kan føle seg trygge på og som er åpen for alle - Sammenblandingen mellom religion og politikk er et av de store problemene mange steder i verden. Derfor bør Europa være normgivende. - Dette er den nye tid. EU er et moderne prosjekt og den mest spennende nydanning vi har sett. Da må verdigrunnlaget også være i samsvar med den nye og moderne holdning til religion, sier han. I strid med Ap-verdiene - Fra mitt ståsted passer ikke Ap-verdiene som frihet, likhet og solidaritet overens med at vi i Norge har statsreligion, sier Eirin Kristin Sund, stortingsrepresentant og nestleder i Humanistiske Sosialdemokrater. Sund understreker at noe av det hun har satt mest pris på som medlem av Arbeiderpartiet, er at man kan være medlem i hvilket som helst trossamfunn og samtidig bli tatt vare på i partiet. Privatsak - Men jeg er opptatt av at partiet ikke kan være med på å ha dette elementet som en del av grunnloven. Partiet legger i sine vedtekter opp til at religion skal være en privatsak, sier hun. Stortingsrepresentanten fra Rogaland mener dette er enda viktigere nå som Norge har blitt en multinasjonal og pluralistisk stat. - Staten skal være alles hjem og speile innbyggerne. Da kan vi ikke ha en foretrukket religion. Stortingsrepresentant og nestleder i Humanistiske Sosialdemokrater, Eirin Kristin Sund. Foto: Arbeiderpartiet God kontakt Ifølge Sund har Ap lange tradisjoner med tett og god kontakt med mer radikale deler av kristne miljøer. - Og mange medlemmer er statskirkemedlemmer. Det har de selvsagt full anledning til, men de har kanskje ikke tenkt over statskirkeordningen i forhold til Ap-vedtektene, påpeker hun. Dette er en oppdatert og revidert utgave av Galtungs klassiske bok om menneskerettighetene. Boken Menneskerettigheter vestlige, universelle eller begge deler? går rett inn i en svært viktig debatt i samtiden. I en tid der vi i stadig større grad utfordres til å tenke globalt, stiller Johan Galtung det vesentlige spørsmål om hvorvidt menneskerettighetene er universelle eller om de utelukkende er et produkt av vestlig historie og tankegods. Menneskerettighetene har sitt utspring i den vestlige juridiske tradisjon og bærer umiskjennelig preg av dette, påviser Galtung. Han peker på noen av problemene ved at denne juridiske tradisjon verken reagerer tilfredsstillende på strukturelle problemer eller er kulturelt universell slik den er ment å være. Galtung foreslår en alternativ tilnærmingsmåte basert på fellesmenneskelige behov og sosiale kulturer og prosesser. Globalt baserte menneskerettigheter må utvikles gjennom dialog som også inkluderer de ikke-vestlige kulturers tankemønstre og tradisjoner, hevder Galtung, og inntar dermed en kontroversiell posisjon i norsk sammenheng. ISBN: Status: I salg hos Humanist forlag Utgivelsesår: 2007 Sideantall: 216 Pris: 268,- Johan Galtung Menneskerettigheter Vestlige, universelle eller begge deler?

16 6Seks fra graven Christian Michelsen ( ) " alle vore religiøse, politiske og sociale forestillinger er skapt i vort eget billede, at intet religiøst, økonomisk eller politisk system har noget krav paa at repræsentere den absolutte sandhet, at de menneskelige idealer skifter med de skiftende tider, og at ingen nation, ingen race og ingen religion har nogensomhelst ret til at paatvinge andre sine meninger og systemer". (fra hans testamente 1924) Henrik Wergeland ( ) "Jeg troer vor Grundlov bedst paa Jord, dog ei at bedst er hvert et Ord, Saaledes troer jeg for Exempel, At Hver bør vælge frit sit Tempel. Man friest være maa i Tro, thi bør forandres 2." (fra Nordmandens Katechisme, tredje part. Politiske troesartikler.) - Jeg tror ikke at det er så sterk statskirkestøtte i Ap som mediebildet tilsier, sier Martin Henriksen. Foto: AUF Edvard Grieg ( ) Og saa al denne Geistlighed, som kverker enhver god Spire hos os! Kun ett burde vi alle gjøre: melde os ut av Statskirken, denne Øgle som foruten sin fullstendige Impotens ikke eier annet enn en giftig Brod til at stikke med. Det er noget i mig som kunne bli Forbryder, hvis jeg ikke valgte at gaa av Veien for Krybet. (Brev til Bjørnson 10/7 1897) Margarete Bonnevie ( ) Overdreven frykt - Det er absurd med statsreligion i et moderne samfunn, og statskirken er et paradoks år til med debatt vil bare bidra til å gjøre paradokset enda større, slår Martin Henriksen fast. Frigjort fra sammenkobling med religionen, vil etikken i langt høyere grad kunne støtte opp under de grunnverdier som best kan hjelpe menneskene til en høyverdig livsholdning (Brosjyre: Hva mener vi? Hva vil vi? HEF, 1956) Bjørnstjerne Bjørnson ( ) Der gives i vore dage ikke spor av undskyldning for at kirken tigger sig føde og styre til; ei heller spor av undskyldning for at staten leker hellig, - som om en stat eiet trosbekjendelse og gikk til alters. Bjørnson skrev dette i 1893 (gjengitt i Arvid G. Hansen: Kampen for religionsfrihet) Arvid G Hansen ( ) Religionsfrihetens ædelsten kan Norge først smykke sig med den dag da fuld religiøs likestilling gjennemføres og alle trosbekjendelser faar de samme rettigheter. Staten skal betragte hver enkelt som en av sine, enten han er pietist, metodist, unitar eller fritænker og aldrig spørre efter trosattest eller inddele folk efter trosetiketten. Enhver skal faa lov at dyrke sin tro i fred. Forfatter av Har vi religionsfrihet i Norge? utgitt av Norges socialdemokratiske ungdomsforbund i Lederen i Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF), er klar på hvorfor en grunnlovsendring er nødvendig i Norge. - En moderne, flerkulturell stat kan ikke påstå å ha fasiten for meningen med livet. Det er jo det en statsreligion gjør, argumenterer sosialdemokraten. Ungdomsrøst Ifølge Henriksen er det ikke så stor forskjell på hva AUF og moderpartiet mener i statskirkedebatten. - Jeg tror ikke at det er så sterk statskirkestøtte i Ap som mediebildet tilsier. Begge leire ønsker en demokratisering av kirken, der medlemmene får mer å si, sier han. - Det er en overdreven frykt hos Ap-medlemmene om at en ikke-statskirke skal være fjernere for folk, men AUF mener det er viktig å få frem at man ikke trenger statsreligion for å bevare en åpen kirke. Dette kan sørges for gjennom annet lovverk. Rettigheter Henriksen sier at statskirkedebatten dreier seg om hva slags stat vi vil ha, og hvilke rettigheter som skal være tilknyttet staten. - Statskirkeordningen er internasjonalt avleggs. Dersom norske myndigheter skulle gi en nyopprettet stat råd i religionsspørsmål, ville vi aldri ha anbefalt statsreligion, påpeker han. - Når norske representanter anbefaler full religionsfrihet internasjonalt, blir det hult når vi her hjemme særbehandler én form for kristendom. Vi krenker retten til trosfrihet. Mot statskirke Ungdomspartilederen sier det er spesielt viktig at Ap lytter til AUF i statskirkedebatten. Han påpeker at ungdomspartiet representerer mange unges syn. Statskirkedebatten dreier seg om hva slags stat vi vil ha, og hvilke rettigheter som skal være tilknyttet staten - En undersøkelse Norstat utførte for NRK i november 2006 viser at 66 % av de under 30 år ønsker å avvikle statskirken, refererer han. Unik mulighet Ifølge Henriksen er den pågående debatten en mulighet både statskirketilhengere og -motstandere må gripe ved å enes om å fjerne religionsaspektet i grunnloven og å lage en lov om en fri folkekirke. - Dette dreier seg ikke bare om Kirken, men også staten. Det tar seg ikke ut å ha en statsreligion når så mange av landes innbyggere ikke definerer seg som personlig kristne og vi har et mangfold av religioner, argumenterer han.

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11. Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG {.,.. '....., Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.06 Høring til NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013 Vår ref.: Dato: 12/1922 04.09.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A er elev på Ulsrud videregående skole i Oslo. På vegne av flere muslimske elever har søkt om å få tildelt et eget rom som kan benyttes

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke - Høring Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen ingvild.aasen@verdal.kommune.no 74048235 Arkivref: 2006/3974 - /D13 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Landsorganisasjonen i Norge

Landsorganisasjonen i Norge ' Landsorganisasjonen i Norge Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep. 0030 OSLO Deres ref. 06)gafiR1-012 012825/06 NTG 694 OslodfMtb2.2006 HØRING - NOU 2006:2 STATEN OG DEN NORSKE

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak/innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak/innstilling: Saksframlegg Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/25137 Forslag til vedtak/innstilling: Saksfremlegg - arkivsak 06/25137 1 Saksutredning: 1. Saken gjelder. Statskirkeordningen

Detaljer

,...Ø6.;;r,..,..._o...

,...Ø6.;;r,..,..._o... Staten og Den norske kirke - Spørsmål til høringsinstansene Navn på høringsinstans: Type høringsinstans 0 Kommune E] Menighetsråd/ kirkelig fellesråd/bispedømmeråd P Tros- Prost/ eller biskop livssynssamfunn

Detaljer

2007:6 Formål for framtida - Formål for barnehagen og opplæringen. Nedenfor

2007:6 Formål for framtida - Formål for barnehagen og opplæringen. Nedenfor Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0032 Oslo NO-0130 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 31. oktober 2007 Deres ref.: 200703160 Vår ref.: 07/7475 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks:

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn. Partenes syn på saken 12/1914 04.09.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn. Partenes syn på saken 12/1914 04.09.2013 Vår ref.: Dato: 12/1914 04.09.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn En gruppe muslimske elever på Hellerud videregående skole har søkt om å få tildelt et eget bønnerom. Søknaden ble først innfridd, men

Detaljer

Innst. 21 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag

Innst. 21 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag Innst. 21 S (20142015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:8 (20112012) og Dokument 12:24 (20112012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag

Detaljer

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter

Detaljer

Særutskrift : NOU 2006 :2 Staten og Den Norske Kirke - høring. Utval ssaksnummer Utval Møtedato 06/83 Kommunestyret

Særutskrift : NOU 2006 :2 Staten og Den Norske Kirke - høring. Utval ssaksnummer Utval Møtedato 06/83 Kommunestyret I? Balsfjord kommune - Vår saksbehandler Vår dato Ordføreren 26. Gunda Johansen, tlf 77722010 10.2006 Deres dato Vår referanse 2006/1139-11550/2006 Arkivkode: 020/C84 Deres referanse Kultur- og kirkedepartementet

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

Høring NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn. Uttalelse fra Bispemøtet i Den norske kirke

Høring NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn. Uttalelse fra Bispemøtet i Den norske kirke Høring NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn Uttalelse fra Bispemøtet i Den norske kirke Bispemøtet takker for det arbeidet som er gjort med NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn, og for invitasjonen til å

Detaljer

"Utfordringer i overgangen fra monoreligiøsttil multireligiøst. Spesialrådgiver Dag Nygård, Norges Kristne Råd

Utfordringer i overgangen fra monoreligiøsttil multireligiøst. Spesialrådgiver Dag Nygård, Norges Kristne Råd "Utfordringer i overgangen fra monoreligiøsttil multireligiøst samfunn i Norge" Spesialrådgiver Dag Nygård, Norges Kristne Råd Prosentvis oversikt over norske statsborgere som ikke er medlemmer av Den

Detaljer

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon] Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1023-29-MBA 14.07.2009 OMGJØRING AV UTTALELSE I SAK OM RENHOLDER I KIRKE

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1023-29-MBA 14.07.2009 OMGJØRING AV UTTALELSE I SAK OM RENHOLDER I KIRKE Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1023-29-MBA 14.07.2009 OMGJØRING AV UTTALELSE I SAK OM RENHOLDER I KIRKE Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 9. juni 2009 på ombudets uttalelse

Detaljer

Anonymisert versjon i sak om avslag av permisjon for å reise på pilgrimstur

Anonymisert versjon i sak om avslag av permisjon for å reise på pilgrimstur Anonymisert versjon i sak om avslag av permisjon for å reise på pilgrimstur Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok den 28. oktober 2008 en klage fra Islamsk Råd Norge, på vegne av A. A søkte om

Detaljer

11.3 Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Vedtatt av synodestyret (sak 340/2005-2008).

11.3 Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Vedtatt av synodestyret (sak 340/2005-2008). Organisasjons- og personalhåndbok / Høringsuttalelser / Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par 11.3 Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Vedtatt av synodestyret

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

UKM 05/10 Tro og kirke i det offentlige rom

UKM 05/10 Tro og kirke i det offentlige rom UKM 05/10 Tro og kirke i det offentlige rom Bakgrunn for saken Relasjonen mellom Den norske kirke og staten skal endres. Kristendommen skal ikke lenger være statens offentlige religion. Når statens forfatning

Detaljer

Høring forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven

Høring forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven Høring forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven Vi viser til høringsbrev av 8.2.2005 med Departementets forslag til tiltak etter uttalelsen om KRL-faget fra FNs menneskerettskomité. De

Detaljer

00 00 Norsk forening for kirkegårdskultur

00 00 Norsk forening for kirkegårdskultur 00 00 Norsk forening for kirkegårdskultur I,'" < ( S.J 1iliY r, -- Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo ;,....1aG(o 6....&... Gb......,»w...... _._......._,å Høring-

Detaljer

Religion på arbeidsplassen. Ronald Craig. Likestillings- og diskrimineringsombudet

Religion på arbeidsplassen. Ronald Craig. Likestillings- og diskrimineringsombudet Religion på arbeidsplassen Ronald Craig Likestillings- og diskrimineringsombudet Spørreforbud i ansettelse Diskrimineringsloven 7 Religiøse eller kulturelle spørsmål Likestillingsloven 4 graviditet, adopsjon

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Humanistskolen AS. Humanistskolen klage på vedtak i sak 2010/1152. Oslo, 19. april 2011. Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 Oslo

Humanistskolen AS. Humanistskolen klage på vedtak i sak 2010/1152. Oslo, 19. april 2011. Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 Oslo Humanistskolen AS Telefon: 400 88 055 E-post: post@humanistskolen.no Nettsted: www.humanistskolen.no Zetlitz' gate 3A 0165 Oslo Org.nr. NO 995 262 487 Oslo, 19. april 2011 Utdanningsdirektoratet Postboks

Detaljer

Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden. Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen

Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden. Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen Regelverk for skolegudstjenester Retningslinjene for gudstjenester i skolen er å finne i sin helhet

Detaljer

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO En begynnelse: Å åpne seg opp for det fremmede Men in dark times (Arendt 1968) Å miste sin plass/ sitt

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Sammendrag: OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn

Sammendrag: OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn Sammendrag: Saken gjaldt en assistent i en barnehage som søkte arbeidsgiver om velferdspermisjon med lønn på Store Bededag. Klager er dansk statsborger, og medlem av den danske folkekirken. Kommunens personalreglement

Detaljer

INTERNASJONAL RAPPORT OM RELIGIONSFRIHET NORGE 2014

INTERNASJONAL RAPPORT OM RELIGIONSFRIHET NORGE 2014 Side 1 Oversettelse fra engelsk INTERNASJONAL RAPPORT OM RELIGIONSFRIHET NORGE 2014 Ledelsessammendrag Grunnloven beskytter folks rett til å velge og praktisere sin religion, og myndighetene har gitt økonomisk

Detaljer

.,:l,:q6( o9...i..o j

.,:l,:q6( o9...i..o j LOMMEDALEN C. MENIGHET BÆRUMS V G LO MEDALEN "` Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 - Dep 0030 OSLO - ;.,:l,:q6( o9...i..o j Kode.4!L../.`.,...,? ::... Bærums Verk, 13. oktober

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

Høringsuttalelse om endringer i RLE-faget

Høringsuttalelse om endringer i RLE-faget Til Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Deres ref.: 14/4955 Vår ref.: 14-2700 Oslo, 17.12.2014 Høringsuttalelse om endringer i RLE-faget Viser til høring om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven.

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/266-4-JLR 16.05.2008

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/266-4-JLR 16.05.2008 Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 08/266-4-JLR 16.05.2008 HØRING - NOU 2008 1 KVINNER OG HOMOFILE I TROSSAMFUNN Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran. Tro, håp og forfølgelse

Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran. Tro, håp og forfølgelse Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran Tro, håp og forfølgelse Sammendrag NOAS har gjennomgått rundt 100 saker hvor utlendingsforvaltningen har avslått søknader om beskyttelse

Detaljer

STL SAMARBEIDSRÅDET FOR TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN. Forståelse, respekt og likebehandling

STL SAMARBEIDSRÅDET FOR TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN. Forståelse, respekt og likebehandling STL SAMARBEIDSRÅDET FOR TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN STL Forståelse, respekt og likebehandling STL SAMARBEIDSRÅDET FOR TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN FORSTÅELSE RESPEKT LIKEBEHANDLING Samarbeidsrådet for tros- og

Detaljer

Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering på grunn av livssyn ved søknad om godkjenning av privatskole

Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering på grunn av livssyn ved søknad om godkjenning av privatskole Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep N-0032 Oslo Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/793-32- MBA 08.10.2013 Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering på grunn av livssyn ved søknad om godkjenning

Detaljer

Arbeidsprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2015

Arbeidsprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2015 Arbeidsprogram Human-Etisk Forbund 2013 2015 Arbeidsprogrammet er en konkretisering og prioritering av oppgaver i tråd med de overordnede prinsippene for Human-Etisk Forbunds virksomhet. Human-Etisk Forbund

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn

Høringsuttalelse til NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn Militært kristent fellesskap Kulturdepartementet 0030 Oslo Oslo, 15. august 2013 Høringsuttalelse til NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn Militært kristent fellesskap (tidligere Kristent befals samfunn)

Detaljer

FNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov

FNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov FNs barnekonvensjon - slektskap til barnehagelov, opplæringslov og samiske barns rettigheter Malin Bruun rådgiver Barnekonvensjonen Vedtatt av FN 20. november 1989 Trådte i kraft 2. september 1990 Barnekonvensjonen

Detaljer

Menighet i Den norske kirke lyste ut stillingsannonse for kirkeverge i strid med arbeidsmiljøloven

Menighet i Den norske kirke lyste ut stillingsannonse for kirkeverge i strid med arbeidsmiljøloven Vår ref.: Deres ref.: Dato: 09/1639-15- 11.10.2012 Menighet i Den norske kirke lyste ut stillingsannonse for kirkeverge i strid med arbeidsmiljøloven Ombudet fant at formuleringen «samlivsform kan bli

Detaljer

VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI

VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI Vedtekter vedtatt 22.08.2015 1 Navn Foreningens navn er Forening for menneskerettigheter og demokrati. 2 Stiftelse Foreningen ble stiftet 10.08.2003,

Detaljer

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47

Detaljer

HØRINGSNOTAT FRA FRELSESARMEEN ANGÅENDE FORSLAG OM ENDRINGER AV EKTESKAPSLOVEN

HØRINGSNOTAT FRA FRELSESARMEEN ANGÅENDE FORSLAG OM ENDRINGER AV EKTESKAPSLOVEN Suppe, såpe og frelse siden 1865 4. september 2009 Det Kongelige Barne- og Likestillingsdepartement v/ Hilde Hol Postboks 8036 Dep 0030 Oslo BARNE-OG LIKESTILLI", q... -,,'e:. _ ; 2' Dra, U-- Sa::; r..c

Detaljer

Kirkelov bok.book Page 9 Tuesday, January 30, 2007 12:18 PM. Innledning

Kirkelov bok.book Page 9 Tuesday, January 30, 2007 12:18 PM. Innledning Kirkelov bok.book Page 9 Tuesday, January 30, 2007 12:18 PM Innledning Når Den norske kirkes rettsgrunnlag igjen er under debatt ved begynnelsen av et nytt århundre, er det mye som tyder på at Den norske

Detaljer

Forpostfektning. Det borgerlige ekteskapet

Forpostfektning. Det borgerlige ekteskapet «Man kan fint hevde at ekteskapet er den beste rammen for samfunnsenheten der utfoldelse av seksualitet, reproduksjon og nære relasjoner finner sted. Men ikke at det dermed er den eneste tenkelige gode

Detaljer

Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Kristenliv Eleven skal kunne:

Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Kristenliv Eleven skal kunne: 2015/16 Årsplan Kristendom, religion livssyn og etikk - KRLE 6.trinn Aktiv bruk av leselos og leseplanen blir et viktig verktøy i alle temaene. Temafordelign: Kristendom -17 veker Livssyn og verdensreligionar

Detaljer

Oppsummering av erfaringsutvekslingsseminar om tilrettelegging overfor religion og livssynspraksis 8.03.11

Oppsummering av erfaringsutvekslingsseminar om tilrettelegging overfor religion og livssynspraksis 8.03.11 Oppsummering av erfaringsutvekslingsseminar om tilrettelegging overfor religion og livssynspraksis 8.03.11 Til sammen deltok 26 deltakere på seminaret. Enhetene som var representert var: MN, Med, HF, SV,

Detaljer

Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke

Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke 1. Overordnede prinsipper for tros- og livssynspolitikken Departementet etterspør i sitt første høringsspørsmål

Detaljer

FORORD OG INNHOLDSFORTEGNELSE

FORORD OG INNHOLDSFORTEGNELSE Ingeborg Tveter Thoresen og Geir Winje, med bidrag fra Jon-Håkon Schultz og Magne Raundalen: RELIGIONER, MANGFOLD OG ETIKK I BARNEHAGEN Cappelen Damm 2012 300 sider ISBN/EAN 9788202406288 FORORD OG INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Regjeringen har oppnevnt et utvalg som har fått i oppdrag å gjennomgå formålet for opplæringen og formålet med barnehagen. Utvalget har

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1901-3-AKH 18.02.2008

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1901-3-AKH 18.02.2008 Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1901-3-AKH 18.02.2008 NY LOV OM DYREVELFERD - ALMINNELIG HØRING Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til

Detaljer

Partienes religions- og livssynspolitikk En humanistisk oversikt over partienes programmer for Stortingsvalget i 2013.

Partienes religions- og livssynspolitikk En humanistisk oversikt over partienes programmer for Stortingsvalget i 2013. Partienes religions- og livssynspolitikk En humanistisk oversikt over partienes programmer for Stortingsvalget i 2013. lph/3 Alle programmer er nå ferdig vedtatte. Alle utdrag som er gjengitt under er

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Humanistisk Ungdoms skoleplattform

Humanistisk Ungdoms skoleplattform 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 Humanistisk Ungdoms skoleplattform Humanistisk Ungdoms (HU)

Detaljer

Det Humanistiske Livssyn

Det Humanistiske Livssyn Ideologiseminar: Det Humanistiske Livssyn Egersund 2004 Andreas Heldal-Lund Min bakgrunn Livssyn Humanismen Human-etikken Etikk Andreas sekulær humanist rasjonalist human-etiker agnostiker kjetter fritenker

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Inge Eidsvåg Lov om barnehager av 17.juni 2005 nr.64

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. Anonymisert versjon Ombudets uttalelse Sak: 08/716 Lovandvendelse: likestillingsloven 3. Konklusjon: Brudd Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. X mener at det

Detaljer

NOU 2007: 6 Formål for framtida. Formål for barnehagen og opplæringen. Høringsuttalelse fra IKO Kirkelig pedagogisk senter

NOU 2007: 6 Formål for framtida. Formål for barnehagen og opplæringen. Høringsuttalelse fra IKO Kirkelig pedagogisk senter Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0031 OSLO Oslo, 30. oktober 2007 NOU 2007: 6 Formål for framtida. Formål for barnehagen og opplæringen. Høringsuttalelse fra IKO Kirkelig pedagogisk senter IKO

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO Oslo, 28. april 2014 Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Vi har fulgt med på og vært sterkt involvert i hendelsene forrige

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert REL111 1 Etikk og fagdidatikk Kandidat-ID: 1105 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL111 27/11-15 Oppgaver Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Detaljer

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Vår ref. Deres ref. Dato: 06/786-30-S 16.10.2008 nonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE Unntatt Offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE Likestillings-

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013 Vår ref.: Dato: 12/847 25.06.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A har nigeriansk bakgrunn. Hun er separert fra sin norske ektemann og har hovedansvar for deres barn, en datter, B på tre år og en sønn,

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Anonymisering uttalelse - trakassering på grunn av funksjonsnedsettelse

Anonymisering uttalelse - trakassering på grunn av funksjonsnedsettelse Anonymisering uttalelse - trakassering på grunn av funksjonsnedsettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 16. juli 2010 fra A. A hevder at naboen C har trakassert ham og hans

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 1. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 1. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 1. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Barnas stemme stilner i stormen

Barnas stemme stilner i stormen Barnas stemme stilner i stormen Larvik 16. januar 2013 Hilde Rakvaag seniorrådgiver Barneombudet Talsperson for barn og unge Mandat - lov og instruks Barneombudets hovedoppgave: fremme barns interesser

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Høringssvar - Reservasjonsordning for fastleger

Høringssvar - Reservasjonsordning for fastleger Helse- og omsorgsdepartementet v/postmottak@hod.dep.no Vår ref.: Deres ref.: Dato: 14/142-2- TK 08.03.2014 Høringssvar - Reservasjonsordning for fastleger 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Innholdsfortegnelse Innledning...3 FOKUSOMRÅDER...3 2. OPPLÆRING OG FAGLIG UTVIKLING...4 3. LØNN...4 4. LIVSFASER...4 5. REKRUTTERING...4

Detaljer

Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn

Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/186-10 27.04.2012 Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til sitt brev av

Detaljer

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Hvem og hva er Barneombudet? Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og religionsfrihet?

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE

KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Kristendom KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag, Bibelen

Detaljer