Høringsuttalelser planprogram kommuneplanens arealdel

Transkript

1 1 Høringsuttalelser planprogram kommuneplanens arealdel Statens vegvesen, region Øst Positivt at planarbeidet har fokus på å dreie reisemiddelfordelingen slik at færre kjører privatbil og flere går/sykler eller kjører kollektiv. 2 Det er viktig at tiltakene i Nedre Glommas søknad om 4-årig avtale med samferdselsdepartementet om belønningsmidler blir hensyntatt i arbeidet med kommuneplanen. Spesielt gjelder dette tilrettelegging for de restriktive tiltakene. 3 Det bør vurderes om droppsoner for bringing og henting ved skolegården bør inngå i planarbeidet. Dette kan være tema i Barnetråkkarbeidet. Droppsoner styrker trafikksikkerheten og har en helsebringende effekt dersom de plasseres meter unna skolen. 1 Opplysningsvesenets fond ved advokat Harris har ingen kommentarer til utkast planprogram. 1 Kystverket Sørøst har ingen merknader til utkast til planprogram 1 Statnett har 5 høyspentlinjer (1 stk 300 kv + 4 stk 420 kv) med klausulert byggeforbudsbelte samt Hasle transformatorstasjon. Magnetstyrken på nye boliger/bedrifter bør ikke overstige 0,4 ut. 2 Minner om at ny kraftforbindelse kalt SydVestlinken er under arbeid. 1 Jernbaneverket mener det er viktig at utbyggingsmønsteret i kommunen bygger oppunder et godt kollektivtransportnetteverk og at det tilrettelegges for gode gang- og sykkelforbindelser til jernbanestasjonen. 1 Østfold fylkeskommune (ØFK) Planprogrammet sammen med utredninger danner et godt grunnlag for arbeidet med kommuneplanens arealdel. Planprogrammet viser tydelig kobling mellom samfunnsdelen og arealdelen og hva planen skal gi svar på. Planprogrammet justeres slik at trafikksikkerhet løftes som tema herunder droppsoner. Planprogrammet drøfter strategier i fht sikkerhetsavstander.

2 2 2 Savner helsehensyn som tema i konsekvensutredningene, f.eks knyttet til støy- og støvplager og trafikksikkerhet. 3 Tekker spesielt frem som positiv at planprogrammet sier felles regionale parkeringsnormer skal formaliseres gjennom vedtakter til arealplanen. 4 Viser til sterke nasjonale føringer for skjerpet jordvern, også nedfelt i fylkesplanen med retningslinjer 5 Anbefaler at følgende temaer innarbeides mer i planprogrammet og legges til grunn for det videre planarbeidet; 100 meters-beltet langs vassdrag skal skjermes for all type utbygging Opprettholdelse og pleie av kulturlandskap Sikring av friluftsområder ved sjø og vassdrag Estetikk i landskapet blant annet i randsonene til byene, i motorveilandskapet, i næringsområder og i kystsonen og vassdragsnære områder. 6 Presiserer at det må komme frem i planprogrammet at det ikke åpnes for kjøpesenterutbygging i avlastningsområdene, men at disse områdene kun kan benyttes til handel med plasskrevende varer som bil/motorkjøretøy, trelast m.m. I Sarpsborg gjelder dette områdene ved Tunejordet og Alvim øst. Ulike faktorer som påvirker helse er en del av sjekklisten Folkehelse i plan bedre drøfter kulturlandskap, 100 metersbeltet, friluftsområder og estetikk i landskapet tydelig kommer frem at videre kjøpesenterutbygging på avlastningsområdene bare omfatter store varer. 7 Savner fokus på fortetting i områdene utenfor sentrum, i mellomlandet by og omkringliggende LNF-områder. I planprogrammet er det fokus på fortetting i sentrumsområdet. Savner oppfølging fra planstrategien 2010 som belyste behov for kartlegging og analyse av ulike fortettingsområder, fortettingsformer og utnyttelsesgrad, samt behov for arealanalyse av mulige transformasjonsområder. 8 Drøftinger rundt eventuelle bydelssentre bør vurderes som tema for fortetting. Det er viktig å sette klar avgrensning av lokalsentrene for å kunne definere hva som skal regnes som vedlikeholdsutbygging. Tas delvis til følge Planprogrammet justeres slik at fortetting blir bredere drøftet. Planprogrammet vil bare løfte frem området Sannesund - Greåker som transformasjonsområde da det blir satsningsområdet i planperioden.. Planprogrammet justeres til å omfatte drøfting av områdesenter og avgrensing på lokalsenter.

3 3 9 ØFK har registrert at planprogrammet drøfter valg av utviklingsretning og at dette skal gjøres på bakgrunn av blant annet analyser og alternativvurderinger. Disse skal følge opp intensjonen i det regionale samarbeidet om å utvikle en storbyregion med godt grunnlag for miljøvennlige transportløsninger med spesiell fokus på kollektivløsninger. ØFK peker på at en mulig utvikling i vestlig retning i aksen Greåker, retning Kalnes bør drøftes i lys av intensjonen om å få en arealeffektiv storbyregion i Nedre Glomma med vekt på utvikling av bybåndet. Området mellom Sandesund og Greåker får spesiell fokus i planarbeidet, området er godt egnet for fortetting og transformasjon og har åpenbare kvaliteter i nærhet til Glomma. 10 Tilpasning til klimaendringer er godt innarbeidet tema i planprogrammet. 11 I arbeidet med kystsoneplanen vil det være viktig at dette gjøres i tråd med nye statlige føringer for strandsonen. Intensjonen i gjeldende kystsoneplan om å hindre nedbygging av kystsonen og sikre tilgjengelighet må videreføres. Er delvis ivaretatt Planprogrammet skal være tydelig på at valg av utbyggingsretning(er) skal baseres på mulighetsrommet innenfor ulike målsetninger, objektive, faglige analyser og innspill fra ulike aktører og befolkning. Fortetting i bybåndet er en viktig premiss for utbyggingsretning. kommer tydelig frem hensyn til nye statlige føringer for strandsonen og sikring av tilgjengelighet. 12 Eldre reguleringsplaner må gjennomgås og evt. oppheves dersom disse ikke er i tråd med dagens strandsoneforvaltning jf statlig planretningslinje. 13 Svært positivt at kommunens kulturminner og kulturmiljøer søkes vektlagt som viktig identitetsbærer, der kulturarven oppfattes som ressurs for kunnskap, opplevelser og verdiskapning. Arbeidet med arealplanen må også utarbeide strategier i fbm gjeldende og fremtidige arealplaner for å minimere tapet av kulturminner. 14 Minner om at PBL legger opp til at kulturmiljøer, kulturminner og kulturlandskap vises i kommuneplanen med hensynssoner og behovet for et grundig arbeid med avgrensning av sonene. Jf kravet om å legge alle registreringsverktøy til grunn nevner ØFK en rekke verktøy og hvilke sosikoder de ulike hensynsonene skal ha samt behovet for å hjemle gode varslingsrutiner til kulturminneforvaltningen. Planprogrammet peker på at oppheving av gamle og uhensiktsmessige reguleringsplaner skal gjennomføres som eget prosjekt. Planprogrammet peker på at det skal sees på behovet for å justere strategiene i gjeldende arealplan ifht å bidra til reduksjon av tapet av kulturminner.

4 4 15 Savner følgende tema for konsekvensutredninger utover de som et opplistet i planprogrammet: Samfunnssikkerhet/beredskap Barn/unge som eget tema bl.a. forhold til lekearealer hvor barnetråkkregistreringene og grønnstrukturutredningen legges til grunn ROS som eget utredningstema, det er mulig dette fanges opp av utredningstemaene klimatilpasning og forurensing Vektlegge helsehensyn i konsekvensutredninger, f.eks trafikksikkerhet. Det bør gjøres en vurdering av behov for oppdateringer ved bruk av eldre temakart - spesielt gjelder dette biologisk mangfold jf naturmangfoldlovens krav til kunnskapsgrunnlaget. De ulike tema i KU bør evt. også vurderes opp mot flere kilder. 16 Positivt at sentrumsutvikling og kobling til sentrumsplanen tas opp som eget tema i konsekvensutredningen. Det er viktig for å nå målene i samfunnsdelen og bygge oppunder fylkesplanens arealstrategi. ØFK mener imidlertid at det ikke kommer godt nok frem at KU også skal gi en samlet vurdering av hvilken retning kommunesamfunnet går ved oppfølging av ny plan. 17 Positivt med bredt medvirkningsopplegg for barn og unge i arbeidet med kommuneplanen. Det bør komme frem av planprogrammet hvem det er gitt spesielt ansvar for å sikre barn og unges interesser i planleggingen. ØFK savner opplegg for tilrettelegging for medvirkning for grupper med spesielle behov (pga språkbarriere o.a.) 18 Savner følgende føringer; Folkehensyn i planleggingen i hht folkehelselov 2012, for eksempel trafikksikkerhet Regionale eller lokale registreringer av verdifulle kulturlandskap, for eksempel har DN sin naturbase en delvis oversikt over nasjonalt og regionalt viktig kulturlandskap Strategi for Østfold fylkeskommunes arbeid med næringsutvikling Regional plan for kultur Intensjonsavtale "Sykkelbyen Nedre Glomma" Tas delvis til følge. kommer frem at KU også omfatter Samfunnssikkerhet/ beredskap - barn/unge - ROS Helsehensyn er ivaretatt gjennom sjekkliste Folkehelse i plan Temakartene oppdateres i den grad det er ressurser. Listen over kilder til KU, er ikke uttømmende. kommer bedre frem krav om å vurdere hvilken retning kommunesamfunnet går ved oppfølging av ny plan. Planprogrammet justeres slik at ansvar og tilrettelegging for de med behov for spesiell oppfølging kommer bedre frem. Listen innarbeides i planprogrammet.

5 5 1 Fylkesmannen i Østfold berømmer Sarpsborg for et stort arbeid med samfunns- og arealplanlegging og gir sin tilslutning til planprogrammet som er et godt grunnlag for et ambisiøst og omfattende arbeid. 2 Fylkesmannen mener at det må søkes etter det rette bomiljøet med en gunstig mix av positive elementer og så se på muligheten for å etablere bolig der frem for å ha fokus på boligsammensetning og attraktive botilbud. Viktig at fokuset er på boligutvikling i sentrum, utkantprosjekter og vedlikeholdsutbygging må nedprioriteres. 3 Fremhever at kompetansekrevende næringer ønsker å være i et levende bymiljø og peker på at videre utbygging i områder som Kalnes, eller lengre ut i "bybåndet" vil være i strid med dette. 4 Peker på at planprogrammet fremhever eksterne samferdselsprosjekter og peker på at de ligger noe frem i tid. I mellom tiden må det jobbes lokalt for å dreie reisemiddelfordelingen internt og mellom byene. 5 Ingen sterke synspunkter på om kystsoneplanen bør være en egen plan eller inngå i arealdelen. Gjeldende kystsoneplan er et greit utgangspunkt for ny regulering/fortetting. Nye områder for fritidsbebyggelse er neppe aktuelt. 6 Gjennomføring av planprogrammets ambisjoner og utredninger vil gi gode redskap for å utløse potensialet for mer effektiv utnyttelse av tettstedsområdet. Det er viktig å satse på utvikling av Sarpsborg sentrum. Nytt Østfoldsykehus må derfor ikke undergrave en god by- og tettstedsutvikling i Sarpsborg ved at bolig- og næringsetableringer flytter etter. 7 Minner om at det er forutsatt nye prosesser om bruk og vern innenfor delområdene i fylkesplanens arealstrategi. 8 Fylkesmannen mener det er behov for å vurdere porteføljen av gamle reguleringsplaner - særlig de med bakgrunn i gammel kommunestruktur. Det regionale perspektivet bør fremheves. Planprogrammet peker på behovet for å se på alle elementer ved positiv og attraktiv boligutvikling. Hovedfokus er på sentrum, planprogrammet vil justeres for å drøfte avgrensning av områdesenter og lokalsenter Planprogrammet peker på viktigheten av de ulike tiltakene som bidrar til økt sykkel, gange og kollektiv. Planprogrammet peker på at oppheving av gamle og uhensiktsmessige reguleringsplaner skal gjennomføres som eget prosjekt.

6 6 9 Anbefaler å bygge på den planstrukturen som er benyttet tidligere jf bruk av temakart. Planer som presenteres på nett må være fullstendige. 10 Alternativ vurderingen som skal gjøres av eksterne konsulenter vil kunne gi et godt grunnlag for vurdering av arealplanen og virkningene av denne på samfunnet. 11 Minner om at det i fylkesplanen er lagt inn betydelig større arealer enn behovet for i 50- årsperspektivet og at det er forutsatt nye prosesser om bruk og vern av delområder 1 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard anmoder om at temaet for mineralske ressurser blir en del av kommuneplanen arbeid og at igangværende og fremtidige områder avsettes på kartet. 1 Fredrikstad kommune er tilfreds med utkast til planprogram fra Sarpsborg kommune. 2 Etterlyser tydeligere strategi på hvordan ATPNG (Areal- og transportplan for Nedre Glomma) og forholdet til "bybåndet" mellom Sarpsborg og Fredrikstad er tenkt videreført i arealdelen. Peker på at det kan være et av alternativene i analysen "Hvordan skal Sarpsborg vokse". 3 Fredrikstad kommune har sin hovedvannkilde fra Vestvannet/Isnesfjorden. Det nye Østfoldsykehuset på Kalnes ligger i nedslagsfeltet for avrenning til Isnesfjorden. Beskyttelsestiltak for vannkilder burde vært nevnt som tema i ROSanalysen. 1 Sarpsborg Skogeierlag og Sarpsborg/Ytre Østfold skogeierområde mener planprogrammet er omfattende og grundig. Sarpsborg kommune har gjennom arealregnskapet Nedre Glomma fått tildelt sin andel av arealpotten som kan brukes. Evt. justering av tettstedsgrensen vil bli løftet som drøftingstema i regionalt planmøte. Planprogrammet justeres til å drøfte nåværende og fremtidige behov for mineralske ressurser Tas delvis til følge Fortetting i bybåndet er lagt inn som en av kriteriene i konsulentoppdraget "Hvordan skal Sarpsborg vokse?" Planprogrammet justeres til og omfatte drøfting av beskyttelsestiltak for vannkilder. 2 Peker på at befolkningsøkningen gir stort press på arealressursene og tydelige målsettinger om å unngå produktive områder, satse på fortetting i sentrale byområder, transformasjon, gode kollektive transportsystem samt gang- og sykkelveier vil bidra til å redusere dette presset vesentlig. Planprogrammet har stort fokus på effektiv arealutnyttelse der fortetting og transformasjon skal være bærende i fremtidig utbyggingsstrategi.

7 7 3 Vurderer at Sarpsborg har store rekreasjonsområder lett tilgjengelig for boområdene og mener det bør være rom for å akseptere noe utbygging i disse områdene og likevel beholde kvalitetene. Planprogrammet drøfter problemstilingen rekreasjonsområder, jordvern og ATP-prinsippet og det vil gjøres en objektiv analyse som grunnlag for å vurdere hvordan Sarpsborg best kan vokse.