gamle Oslo gikk ovenfor dette fjell. Grønland ble dog tidlig en realitet. Antagelig var det ved Akerselvens utløp at det først ble oppgrunnet.

Transkript

1 GRØNLAND OG GRØNLANDSLERET Meget strakte av byens sjøen grunn seg opp hartllgget Enerhaugen under vann. og adkomstveen Øst for Akerselven tl det gamle Oslo gkk ovenfor dette fjell. Grønland ble dog tdlg en realtet. Antagelg var det ved Akerselvens utløp at det først ble oppgrunnet. Efterat sagbrukene oppover langs elven var kommet gang og sagflsen fløt nedover gkk prosessen hur tgere. Det var også sagbrukseerne som tok den nye grunnen mellom elven og Tøyenbekken bruk. Her lagret de sn trelast det ble byens bordtomter. Trelastlagrngen her går nok så langt tlbake som det har vært behov for det. V ser på Mlter Lunds prospekt fra 1745 hvor enormt dsse bordtomtene domnerte bybldet et symbol på byens vel stand. Trelasthandlerne leet tomtene av Staten men 1726 fkk de kjøpt grunnen dog stadg med en grunnavgft tl denne. Endelg 1654 altså en menneskealder efter byflytnngen kunne veen flyttes fra oversden tl nedsden av Enerhaugen. Grønland og Grønlandsleret ble opparbedet og Vaterlands bro tl dags dato byens bovedbro ble bygd. Sannsynlgvs kom det nå snart bebyggelse på Grønland og langs med Lakkegaten. Denne gate er nok eldre enn Grønland men tdlgere hadde den bare bltt benyttet tl trelasttrafkken. Nå ble det byens adkomstve fra nord. Den bet på den td slett kke Lakkegaten. På de eldste karter kalles den Scbadegaten eller også Bergensveen. Det høres kanskje merke lg ut for oss dag men dengang red man tl Bergen over Flefjell. Og trafkken tl storbyen Bergen var vktgere enn tl det llle Trondbjem som det sste halvhundre år bar gtt adkomsten tl byen nordfrå stt navn. Efter 1823 går den dog over Nybroen og Lakkegaten er bltt en sekun dærgate. 89

2 7 v W Jf 0 l S s f;1 sl»7\. 4. ~ t. C X.v <.V.. P- ^. /»w - - v. / / - a Sv^. - > - --W--^St " \ ~~~^^^ r.<. v t cfcr^ / 3~yH. : T «; (U M Os s A Vv I " VA O. A3 Jf e C ef j cl j st a f " j />. S \ \. - - l- /. Acnch- " w S4 / f / - ;.» "x-^.. <. X.? Puuto <r/t/ / < Ä~_ t ) 7". L «- «: V "«« <v«p :. l ;:;. c ""V<. V. A Ca j / v v" ; </ -r hiaa "^-v /tø 1 - l \ 7 f- ] 7 " s / - V. \( j : n ; -«4vJ ~ V"" L a &! 7 ; f«stuasjonskart over Oslo Ladegård A

3 . -.. > 1» v - - -Ille - > ; / v-"v- 7 1\ l Stuasjonskart over Oslo Ladegård _> -^Ur^f^r

4 GRØNLAND OG GRØNLANDSLERET Navnet Lakkegaten fnner v for første gang på et kart fra Det kommer fra drammenstolleren Henrch Lachman som begynnelsen av 1700-årene ede Dælen gård. Tdlg skkert allerede 1600-årene fkk v den berømmelge Smal gangen som gjorde skjel for navnet og som på mddelaldermanér hadde rennesten mdt gaten helt tl den ble borte 1930-årene. Det var kke bare bordtomtene som ble solgt 1726 ja strøket mellom elven og Lakkegaten var kanskje solgt tdlgere. Men langs Lakkegatens østsde og et lte stykke på begge sder av Grønland var det en rekke tomter som også solgtes Samtdg fkk Erch Mogensen på Lnderud en løkke bak gårdene ved Lakkegaten. Under Ladegården var det da fru Hausmann kjøpte den 1729 bare gjen 10 tomter på opp sden av Grønland og 7 på oppsden av Lakkegaten borte ved grensen tl Tøyen. Hadde man passert Lllebroen over Tøyen- eller Munkebekken og kom ut på Leret var det slutt med bebyggelsen. I begynnelsen av årene brukte general Hausmann jordene på den annen sde av veen tl Tøyen (Tøyengaten) tl tørkeplass for stt klesvever. Ennå på kartet fra 1720-årene kanskje senere lgger strøket übebygd. Det lå dog en lten gård med have rett overfor der hvor Borggaten nå går opp ellers var det kke et hus før man kom ut tl Munkeklostergård lke nnenfor Hovndbekken ved Klosterbroen (Grønlandsleret nr. 73) på nonne klosterets gamle tomt. Den gården beboddes 1742 av fru Hausmanns datter oberstnne Helene Margrethe Storm som lke efter overtok Lade gården. Alt var Statens grunn under Oslo Ladegård men efter meget bråk ble generalnne Karen Hausmann eer av den Nå for andrer strøket seg snart. Hun bortfester tomter langs Grønlandsleret det ser v på et kart av Fruen kommer grensetvstgheter med Staten og lar den anlednng lke før sn død generalkvartermester Mchael Sundt mars 1742 oppta et stort utførlg kart over sn een dom. Her fnner v at fra Lllebroen og tl nåværende eendommer nr. 16 og 27 var Grønlandsleret bebygd på begge sder. Sden er sydsden übe bygd helt tl Munkeklosterets gård. Den gården v for nevnte nedenfor Borggaten kalles nå «tomt hvor Lars Manglerud tlforn har boet». Men 92

5 GRØNLAND OG G RONLANDSLERET!r I ? v 1 " " 11 f / frn-f J& 4.. 1W V- - I \f " S.I II m^"w""" KJ _r>: S mm - [u-tm Grønlandsleret

6 GRØNLAND OG GRØNLANDSLERET på nordsden under Enerhaugen har det kommet fern-seks gårder. Den nåværende nr. 28 som speselt nteresserer oss ses å være bygd av Alfred Hansen og bebodd av Hans Pettersens enke. Alfred Hansen hadde også bygd nabogården øst hvor Morten Hansen urtegårdsmann bodde. I vest bodde Mart Syverts. Her lå husene rad og rekke på bymanér. Der hvor brannstasjonen og krken nå lgger fnner v en tre-fre små stuer helt uregelmessgt plasert. Merkelg nok øker kke bebyggelsen her ved Grønlandsleret på aldr så lenge. På et kart fra 1821 fnner v den samme som Man må s dette er rart slk som denne nnfartsveen hadde øket betyd nng. Ne det ble tydelgvs holdt streng justs med at förbudet mot handel ble overholdt. I 1820-årene setter byens ekspansjon gang for alvor. Nye forsteder gror opp alle vegne utenfor bygrensen og de gamle vokser særlg efter at det ble nnført murtvang byens forsteder På Vbe og Irgens kart 1844 har det dog stadg kke kommet flere hus på oversden av gaten. Dermot er det nå på nedsden fullbygd nesten helt fram tl Munkeklostergård. Dsse gårder kan altså dateres tl ca årene. Tlbake tl nr. 28 eller nr. 111 på Grønland som nummeret var gamle dager. Her bodde begynnelsen av 1770-årene Amund Hove men huset var kke hans. Det tlhørte Lars Iversen men gleden varer kke lenge han greer kke rentene på pantelånet så huset blr februar 1776 solgt på tvangsauksjon tl slakter Jørgen Gulbrandsen. Denne lar den straks forskre byens brannkasse og ved å samraenholde opplys nngene fra auksjonen med branntaksten får v et godt begrep om huset. Det var en halvannen etasjes sekslaftet tømmerbygnng bare med bord tak men merkelg nok panelt. Det var stue med ovn samt kjøkken. Vdere et av tre vegger tlbygd lte kammers. Bygnngen er taksert tl 146 rdl. hvortl kommer et par uthus som bare betnger 14 rdl. Slke halvannenetasjes hus hvor halvetasjen mot gaten plede å skyte ut en stokkbredde foran første etasje var den gjengse type her strøket og også svært almnnelge de egentlge forstedene. Jørgen Gulbrandsen bor ennå gården ved folketellngen av 1801 tl tross for at han hadde solgt den to år tdlgere men også dette på tvangsauksjon. Han hadde 94

7 GRØNLAND OG G RONLANDSLERET Grønlandsleret 28. Nyrestaurert nterør. bare vært 24 år da han kjøpte huset. Nå hodde han her med sn annen kone samt en gutt og en pke som han hadde med henne. I 1811 er gården atter tl salgs og nå var den kornmet opp prs. Fra 1798 å ha vært taksert tl 80 rdk betales den nå med 400 rdk og v får huske på at den lå på festet grunn. Det er kke rart at prsen har gått opp og den stger ytterlgere. Ved en ny hranntakst 1813 får v se at den llle halvannenetasjes bygnngen er försvunnet og det neppe ved brann for da hadde det vært nevnt. Det var oppført helt nye hus. Hoved bygnngen var to etasjer med to værelser og kjøkken første og to værelser annen men bare to av rommene har ovner. Den er taksert tl 577 rdl. Merkelg nok har denne nybygnng også bordtak tl gårds plassen. Bare tl gaten er det taksten. Bakenfor lå to resverks uthus. 95

8 GRØNLAND OG G RONLANDSLERET Nå var Jørgen Gulbrandsen forlengst borte. Den nye eer snekker Erch Larsen Enger hadde allerede hatt den lee en td nnen han kjøpte den. Det nevnes også en have som antagelg Enger har anlagt. Neste gang gården selges er 1897 Erch Engers ugfte datter Garo lne hadde bodd der helt tl da. Den nye eer er den kjente meereer Helmer Huseby. I 1901 starter Eml Hansen Sørby en avholdskafé her som 1935 ble erstattet med en skotøyforretnng. Gården ble fjor kjøpt av J. W. Cappelen og petetsfullt restaurert ved arktekt Bernt Heberg. Jomfru Carolne som levde ber hele stt lange lv vlle skkert ha frydet seg hvs hun hadde kunnet se det. Arno Berg. 96