FORSLAG OM UTPRØVING AV DRIFTSSTYRE VED GRUNNSKOLER I STANGE

Transkript

1 FORSLAG OM UTPRØVING AV DRIFTSSTYRE VED GRUNNSKOLER I STANGE Saksbehandler: Aslaug Grimsmo Arkivsak: 05/ /07 Arkiv: B40 &10 Saken skal sluttbehandles av: Kommunestyret Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/07 Kommunestyret /07 Kommunestyret Innstilling fra komité for miljø og oppvekst.: 1. Kommunestyret åpner for forsøk med driftsstyre ved skoler i Stange fra og med skoleåret 2007/08. Forsøkene skal evalueres etter to år. Evalueringen skal ha fokus på om etableringen av driftsstyre har ført til økt medvirkning og engasjement. 2. Eventuelle merkostnader ved forsøk med driftsstyre, følges opp i budsjettbehandlingen for Behandling i Kommunestyret, sak 30/07 Følgende meldte seg inhabile og fratrådte under behandlingen: Gunn R. Fjæstad AP Aasa Gjestvang SP. 37 representanter tilstede. Komiteens leder og saksordfører for saken, Frode Kayser SV, orienterte om komiteens arbeide med saken. Representanten Berge FrP fremmet forslag om å utsette saken til neste kommunestyremøte. Utsettelsesforslaget ble vedtatt med 26 mot 11 stemmer Vedtak: Saken utsettes til neste kommunestyremøte, 13. juni. Saken legges fram for kommunestyret på ny. Stange, den

2 SAKSOPPLYSNINGER Sammendrag: Komite for miljø og oppvekst har på bakgrunn av mandat fra formannskapet i sak 0025/04, behandlet spørsmålet om å endre samarbeidsutvalgets rolle. Styrking av skolehjemsamarbeidet er ett av satsingsområdene i Stange-skolen, og arbeidet med å se på en endring av samarbeidsutvalgets rolle hører inn under dette området. Komiteen hadde spørsmål om samarbeidsutvalget rolle ute på høring våren Høsten 2006 fikk komiteen orientering fra Hamar og Elverum kommune om deres modeller for driftsstyre og de erfaringer de har så langt. I november 2006 reiste komiteen på studietur til Kristiansand for å få ytterligere informasjon og erfaringsutveksling med skolefaglige ansvarlige og medlemmer av driftsstyrer. I forlengelse av dette, satte komiteen ned en arbeidsgruppe med følgende mandat: drøfte og vurdere innføring av driftsstyrer i Stange-skolene, herunder synliggjøre fordeler, ulemper og ulike syn, samt utarbeide en fremdriftsplan og legge fram forslag for komite for miljø og oppvekst. Arbeidsgruppa har bestått av: Ole Bråthen (politiker, leder), Erik Ringnes (politiker), Trond Emilsen (virksomhetsleder), Per O. Stai (vrksomhetsleder), Janne Istad Jacobsen (K.F.U), Kathrin S. Johansen (K.F.U), Sofie Austlie (elev), Ida Nilsen (elev), Mette Strøm Brenna (Utdanningsforbundet), Aslaug Grimsmo ( skolefaglig rådgiver, sekretær). Arbeidsgruppas forslag ble lagt fram for komiteen for så å bli sendt ut som grunnlag for en høring. Komiteen mottok 12 høringsuttalelser. Kort oppsummert er det grunnlag for å si at rektorene og Utdannningsforbundet er skeptiske til innføring av driftsstyrer ved skolene i Stange, mens foreldreutvalgene er mer positive i sine uttalelser. Rådmannen er av den oppfatning at intensjonen med driftsstyrer kan ivaretas innenfor dagens reglement for samarbeidsutvalget, men stiller seg positiv til forsøk med driftstyrer ved noen skoler under forutsetning av korrigeringer i utsendt forslag til reglement for driftsstyrene. Korrigeringer er foretatt i det reglementet som følger saken. Komiteen ønsker at det skal være frivillig for den enkelte skole å være med på et forsøk med driftsstyre. Dersom en eller flere skoler ønsker dette, må det følges opp med en plan for kompetanseheving for partene i driftstyret, og pilotskolene må tilføres en ekstra ressurs til dette. I tillegg må det avsettes midler i forhold til 4-3, godtgjøring for leder og medlemmer. Komiteens vurderinger: Komiteen har drøftet den informasjonen den har skaffet seg, innspill og høringer fra ulike grupper og ønsker på denne bakgrunn å invitere skoler i Stange til forsøk med driftsstyre. Bakgrunnen for komiteens arbeid har vært ønsket om et bedre samarbeid mellom skole og hjem. Det ser ut for å være et behov for å vitalisere samarbeidsutvalgene for å skape et økt foreldre - engasjement. Komiteen ser for seg at dette vil ha en positiv innvirkning på læringsmiljøet og at foreldrene vil få økt ansvar og innflytelse i skolen.

3 For komiteens medlemmer innebærer en endring av samarbeidsutvalgets rolle også et ønske om et fornyet syn på hva skole innebærer og en utvidet forståelse av den rollen skolen spiller for samfunnsutviklingen. Komiteen har vurdert spørsmålet om endring av samarbeidsutvalgets rolle ut fra følgende perspektiv: Demokratiperspektivet- medinnflytelse og medbestemmelse Utviklingsperspektivet- For å oppnå skoleutvikling må flere være med og løfte dette opp, foreldre, politikere, lokalsamfunnet Kvalitetssikringsperspektivet ivareta drøftinger og refleksjoner som støtter opp om kvalitetsutvikling i læringen Lokalperspektivet Innbyggerne kan påvirke oppvekstforholdene i lokalsamfunnet ved å samarbeide med skolen. Lokalt næringsliv kan samarbeide med skolen for å forberede nyrekruttering. Det samfunnspolitiske perspektivet Politikerne trenger hjelp fra skolen til å påvirke samfunnsutviklingen i en slik retning at det blir bra å leve i kommunen. Et godt skole- hjemsamarbeid og foreldre engasjement er viktige suksessfaktorer for en god skole. Gjennom opplæringslovens 11-1 er skolene pålagt å ha et samarbeidsorgan, samarbeidsutvalget, (S.U). Dette organet fungerer ikke godt nok i dag, og det er nødvendig med en strammere struktur og tydeligere involvering av S.U. i skolens drift. Komiteen er av den oppfatning at forsøk med driftsstyrer kan være et positivt bidrag i denne sammenhengen., selv om rådmannen mener at intensjonen med økt foreldre - engasjement og en fastere struktur, kan ivaretas gjennom dagens ordning med S.U. Stange kommune som to - nivåkommune har, gjennom sitt delegeringsreglement, gitt alle skoler stor, lokal handlingsfrihet. Dette betyr at et driftsstyre ikke kan ligge i linjen mellom rådmann og virksomhetsleder, men må være virksomhetsleders organ i styringen av den enkelte skole. Reglementet for driftsstyre må være tydelig i forhold til i hvilke saker driftsstyret har myndighet og i hvilke saker styret ikke har myndighet. Medlemmene i komiteen stiller seg samlet bak et ønske om å utvikle samarbeidsformer som i større grad enn i dag gir elever, lærere, foreldre og politikere mulighet til å ta et felles ansvar for at elever lærer og utvikler seg på skolen. I samme grad som skolens ansatte har fått et økt ansvar for å utdype lokalt hva som ligger i det nasjonale oppdraget for skolen, blir det nødvendig å utvide engasjementet for skolen i bredden ved sterke allianser med foreldre, politikere og lokalsamfunnet. Driftstyret bør knytte til seg ressurspersoner fra lokalmiljøet. Det kan være representanter for velforening, nærmiljøutvalg, menigheten, handelsstanden, idrettslag, musikklag, kor, korps eller lignende. Slike ressurspersoner vil kunne spille en viktig rolle når det gjelder å sikre et bredt engasjement for skolen i lokalsamfunnet og forberede elevene for yrke og samfunnsliv. Disse skal ikke ha stemmerett. Rektor og skolens lærere har kompetanse på læring og metoder som fører til læring og utvikling. Foreldre, politikere og representanter for lokalsamfunnet har kompetanse på å stille spørsmål og komme med ideer.

4 Komiteen har satt opp en del suksesskriterier for å kunne lykkes med driftsstyremodell i Stange kommune: Etablering av driftsstyre skal styrke foreldremedvirkningen i Stange- skolen Ordningen med FAU og elevråd skal fortsette som i dag Den enkelte skole skal selv velge om den vil etablere forsøk med driftsstyre Det enkelte driftsstyre bestemmer om møtene skal være på dagtid eller ettermiddagstid Medlemmene av driftsstyret skal få skolering i arbeidet og rollen sin. Kriteriet på om forsøk med driftsstyre skal videreføres, er om det er sannsynlig at det har ført til bedre læring og utvikling for elevene. På bakgrunn av dette fremmer komiteen forslag om at det åpnes for forsøk med driftsstyrer i Stange- skolen. Tilføyelse fra representanten Berge, FrP: En forutsetning for at ordningen med driftstyrer skal lykkes i form av bedre kvalitet i skolen, bedre lokal ressursbruk og bedre rutiner og økonomisk styring, er at rammebetingelsene også tilpasses. Innføring av stykkpris som finansieringsform vil gi den enkelte skole reelle valgmuligheter mht. tiltak overfor bygningsmassen, prioritering ifht utearealer, vedlikehold, samt tilpasning av lærekreftene og læremidler. Lokale prioriteringer vil bedre ressursbruken. Dersom stykkprisen settes høyere enn variable kostnader, vil skolene også motiveres til å tiltrekke seg flere elever. Ordningen forutsetter fritt skolevalg og at den enkelte skole får frihet til å øke eller redusere sin kapasitet. Vedlegg: Reglement Utrykte vedlegg: Høringsuttalelser

5 REGLEMENT FOR FORSØK MED DRIFTSTYRER VED SKOLENE I STANGE KOMMUNE Vedlegg Mål: Aktive driftstyrer med fokus på læreplanens intensjoner og de kommunale prioriteringer av barn og unges oppvekstvilkår vil medføre: Foreldreengasjementet i skolen blir utnyttet til beste for elevene Skolens handlingsrom blir utnyttet på en effektiv måte Fokus på skolens virksomhet gir større oppmerksomhet på skolens utfordringer Driftsstyremodellen vil styrke det lokale selvstyre Kapittel 1 Skolens styre 1-1 Virkeområde og lovgrunnlag Dette reglementet gjelder for forsøk med driftstyrer ved skolene i Stange, opprettet ved K-styrevedtak av , sak 05/3649 Driftstyrene er opprettet med hjemmel i Kommunelovens 11, pkt. 1 og Opplæringslovens Driftsstyrenes plassering Driftsstyrene behandler saker som gjelder den enkelte skole, men er ikke plassert i linjen mellom rådmann og rektor. Driftsstyret rapporterer til rektor. Rektor rapporterer til rådmann. 1-3 Driftstyrenes sammensetning Driftstyrene har følgende medlemmer med personlige varamedlemmer: 2 foreldrerepresentanter 2 ansatterepresentanter 1 politisk representant 2 elevrepresentanter Valgfritt: En eller flere representanter fra lokalsamfunnet (uten stemmerett). Merknader / kommentarer Driftstyrene erstatter skolenes samarbeidsutvalg Det må være et tydelig samsvar mellom ansvar og myndighet Minst en av foreldrerepresentantene bør sitte i FAU. Minst en av ansatterepresentantene bør representere pedagogisk personale. Den politiske representanten oppnevnes av kommunestyret. Elevrepresentantene velges av elevrådet. De har rett til å møte, uttale seg og komme med framlegg. Elevrepresentanter på barneskolenivå har stemmerett i alle saker som er reist av elevene. Elevrepresentanter på ungdomsskolenivå har stemmerett i alle saker. Representanter for lokalsamfunnet inviteres til å delta etter drøfting i driftstyret. Dette er ressurspersoner som skal ha møte-, uttale- og framleggsrett. 1-4 Rektors rolle

6 Rektor har rett til å møte, uttale seg og komme med framlegg. Rektor er ansvarlig for driftsstyrets sekretærfunksjon. 1-5 Oppnevning av styremedlemmene. Medlemmenes rett og plikt til å fratre. Styremedlemmene oppnevnes for to år av gangen. Når ordningen trer i kraft skal halvparten av medlemmene oppnevnes for ett år slik at det blir en rullerende utskifting av halvparten av styremedlemmene hvert år. Den politiske representanten sitter i kommunestyreperioden og elevrepresentantene oppnevnes for ett år. Dersom en elev- eller ansatterepresentant slutter ved skolen, eller en foreldrerepresentant ikke lenger har barn ved skolen, fratrer disse. Representanten fra lokalsamfunnet blir invitert til å sitte i driftsstyret for ett år. 1-6 Konstituering Driftstyrets funksjonstid følger skoleåret. Rektor innkaller til konstituerende møte i driftstyret innen utgangen av september. Driftstyret velger selv leder og nestleder som skal være foreldrerepresentanter. Rektor er ansvarlig for sekretariatsfunksjonen. Kapittel 2 Saksbehandlingsregler 2-1 Bestemmelsenes anvendelsesområde Disse bestemmelsene får anvendelse for all møtevirksomhet i driftstyrene 2-2 Møter og møtebok Driftstyrene treffer sine vedtak i møte. Det føres møtebok. Møteboka skal minimum inneholde: Opplysninger om tid og sted for møtet Hvem som møtte og hvem som var fraværende Hvilke saker som ble behandlet Hvilke vedtak som ble truffet Evt avstemningsresultat 2-3 Åpne eller lukkede møter Driftsstyrets møter skal være åpne Den politiske representanten og foreldrerepresentantene bør ikke være tilsatt ved skolen. Den politiske representanten bør heller ikke være forelder ved skolen. Representant fra lokalsamfunnet bør ikke være forelder eller tilsatt ved skolen. Møteboka godkjennes og underskrives av driftstyrets leder og sekretær i begynnelsen av neste møte. Utskrift av møtebok oppbevares på skolen. Driftsstyrene sørger for nødvendig informasjon om sine vedtak på skolen Driftsstyret kan selv velge å behandle en

7 Elevene skal fratre når driftsstyret behandler en sak for lukkede dører 2-4 Fastsetting av møter. Saksliste. Innkalling. Møteledelse. Driftsstyret har møter 6 ganger i skoleåret og utover dette etter behov. Det utarbeides møteplan for hvert skoleår. Rektor i samarbeid med driftsstyrets leder setter opp saksliste for det enkelte møte. Møtene ledes av styrets leder eller nestleder. sak for lukkede dører hvor hensynet til personvernet eller andre tungtveiende private eller offentlige interesser tilsier dette. Debatt om dette foregår bak lukkede dører hvis møteleder krever det, eller driftsstyret vedtar det. Driftsstyret skal lukke møtet hvis dette følger av reglene om lovbestemt taushetsplikt, jfr. kommunelovens Innkalling til møtet skal sendes styremedlemmene med minst èn ukes varsel og skal inneholde en oversikt over sakene som skal behandles. For saker som krever vedtak, skal skriftlig saksfremstilling og forslag til vedtak være sendt ut på forhånd. 2-5 Vedtaksførhet Driftsstyre kan bare treffe vedtak hvis minst halvparten av medlemmene er til stede under saksbehandlingen og avgir stemme i vedkommende sak. 2-6 Avstemninger Driftsstyremedlemmene har stemmeplikt i møtet. Vedtak treffes med alminnelig flertall av de stemmer som avgis, hvis ikke annet følger av kommuneloven (jfr ). Ved stemmelikhet i andre saker enn valg, er møteleders stemme avgjørende. Elevene skal fratre ved behandling av saker som er unntatt offentlighet eller føres for lukkede dører. De har dermed heller ikke stemmerett i slike saker. Elevrepresentantene på ungdomsskolenivå har stemmerett i alle andre saker. På barneskolenivå i saker reist av elevene. 2-7 Habilitetsregler Habiliteten til driftsstyrets medlemmer reguleres av forvaltningslovens kap. 11, og kommuneloven 40, nr Taushetsplikt Driftsstyrets medlemmer er underlagt den lovbestemte taushetsplikten som følger av forvaltningslovens 13-13e.

8 Kapittel 3 Arbeidsområder og oppgaver 3-1 Skolenes arbeidsoppgaver Skolenes arbeidsoppgaver er knyttet opp mot Opplæringsloven med forskrifter og til gjeldende læreplanverk. Dessuten har skolene ansvar i forhold til forskrift om miljørettet helsevern, årlige budsjettvedtak og ulike reglement for Stange kommune. 3-2 Delegering Dagens delegeringsreglement. 3-3 Driftsstyrets oppgaver Driftsstyret har ikke myndighet i personal- og elevsaker. Anvisningsmyndighet ligger hos rektor Driftsstyrets myndighet Har ansvar for skolens strategi- og utviklingsarbeid. Skal vedta skolens virksomhetsplan, pedagogiske plattform og årsmelding. Har ansvar for at skolen driver skolebasert vurdering. Skal uttale seg om skolens årsbudsjett og disponering av midler til elevretta formål. Er rektors nærmeste samarbeidspartner når det gjelder driften av skolen. Driftsstyrets leder deltar i intervju ved ansettelse av rektor. Skal behandle HMS- saker og saker som omhandler miljørettet helsevern i egen skole. Avgir uttalelser i saker som forelegges det. Dette gjelder bl.a. saker skolen får til høring. Sørger for at alle i skolesamfunnet får nødvendig informasjon. Drøfter spørsmål angående skolehjemforhold og elevenes læringsmiljø.. Det må være et tydelig samsvar mellom ansvar og myndighet Driftsstyret er skolens skolemiljøutvalg jfr. Opplæringslovens 11-1a og arbeidsmiljøutvalg. Skolens verneombud kan tiltre driftsstyret når slike saker behandles.

9 3-4 Rektors oppgaver i forhold til driftsstyret Rektors ansvar og oppgaver følger av Opplæringsloven, forskrifter og kommunale retningslinjer Rektor har ansvar for den daglige pedagogiske, økonomiskadministrative, personalmessige og elevmessige driften av skolen Rektor har myndighet til å fatte vedtak i enkeltsaker på personal og elevområdet Rektor er arbeidsgivers representant i forhold til skolens personale Medbestemmelse praktiseres i forhold til dette Rektor er delegert innenfor den til enhver tid gjeldende økonomifullmakt, myndighet som sikrer den daglige driften Rektor har det daglige ansvaret for skolens pedagogiske virksomhet. Dette innbefatter planlegging av undervisningen, herunder læreplanarbeid, gjennomføring av undervisningen og vurdering, herunder skolebasert vurdering og kvalitetsvurdering. Rektor forholder seg direkte til rådmannen i konkrete elev- og personalsaker, Dette omfatter også rektors eget personalforhold. Rektor er ansvarlig for driftsstyrets sekretærfunksjon. Kapittel 4 Rapporteringsansvar. Godtgjøring. 4-1 Driftsstyrets rapporteringsansvar Driftsstyret skal behandle de meldinger og rapporter om økonomi og tjenesteproduksjon, herunder skolens årsregnskap som overordnet myndighet bestemmer. Driftsstyret er ansvarlig for skolens årsmelding. Denne skal bl.a. behandle skolens arbeid og resultater mht kvalitetsutvikling og vurdering. Sekretariatfunksjonen innebærer: - forberedelse av saker og å sette opp saksliste i samarbeid med driftsstyrets leder - det praktiske arbeidet ift. Kunngjøring av og innkalling til møter, møtebok/protokoll. - Ansvarlig for at skolen til enhver tid har de nødvendige overordnede styringsdokumenter(lover, forskrifter, budsjett og andre aktuelle vedtak) Driftsstyret rapporterer til rektor som igjen rapporterer til rådmannen i henhold til de oppgaver driftsstyrer er tillagt.

10 4-2 Anke over driftsstyrets vedtak Rektor plikter i driftsstyrets møte å forlange et vedtak brakt inn for rådmannen dersom vedtaket, etter rektors vurdering, strider mot lov, forskrifter eller kommunens overordnede retningslinjer. 4-3 Godtgjøring Leder og medlemmer av driftsstyret får møtehonorar etter regler for folkevalgte i Stange kommune. Elevenes honorar går i sin helhet til elevrådet. 4-4 Ikrafttreden Dette reglementet trer i kraft fra