Et hav av hemmeligheter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et hav av hemmeligheter"

Transkript

1 Et hav av hemmeligheter Jakten på vannloppene s. 3 Bli en superstjerne s. 8 Syng som en hval s. 19 og mye, mye mer! Illustrasjonsfoto: Colourbox ALT OM FORSKNINGSDAGENE I TROMS

2 Å formidle forskning Velkommen til Forskningsdagene! Forskningsdagene i Tromsø braker løs 19.september og åpnes av universitetets nye rektor Anne Husebekk og dermed er det duket for halvannen uke med spennende aktiviteter for store og små. Et hav av hemmeligheter Årets motto er «Et hav av hemligheter». Hemmelighetene er mange og vi trenger stadig nye forskere for å avsløre noe nytt. Tenk bare på hva forskerne har funnet fram til nå da kan du fort tenke deg at det også er mye vi ennå ikke har utforsket. Vi tar det for gitt at vi kan drikke vannet i springen og at vi kan dusje hver morgen. Men kommer du utenfor landets grenser er det vann på flaske som gjelder og tørke kan gjøre det umulig å dusje. Vi kan leve lenge uten mat, men ikke uten vann. Det er ingen hemmelighet, men hvorfor er det slik? Et hav av arrangementer I løpet av dagene vil det være et hav av arrangementer i fylket. I Tromsø slår vi til med blant annet forskernatt på Hålogaland teater med et forskningsteater produsert av Ferske scener. Videre blir det vannaktiviteter på Vitensenteret. Framsenteret skal på turné. Museet har vannkasse og du møter en marinarkeolog som forteller deg om funn under vann. Det blir selvfølgelig også et stort forskningstorg utenfor Nerstranda som tidligere år. I tillegg reiser mange forskere ut for å formidle sitt forskning i fylket. Gratis å delta Det er helt gratis å delta under forskningsdagene. Dette gjelder uansett om du ønsker å møte forskere på torg, scener eller andre steder de vanligvis ikke ferdes i faglig ærend. Jeg vil anbefale å få med deg så mye som mulig og gjerne forsøke noe nytt. Hva med for eksempel Forsker grand prix der du kan stemme på den beste formidleren? Mitt første møte med Forskningsdagene tok sted i Bergen. Jeg og noen andre fysikere tok med oss flytende nitrogen og annet utstyr for å fortelle publikum om hva fysikk dreide seg om. Men vi var ikke de eneste som hadde tatt turen ned. Hele området var stappfult av forskere fra alle mulige felt. Alle og enhver var der for å formidle sin forskning gjennom å snakke, vise, eksperimentere og involvere. Publikum (og forskerne) digget det! Jeg kan en del om fagfeltet mitt, fysikk, men i år skal jeg lære mer om hav og vann. Årets tema er tross alt «et hav av hemmeligheter». Jeg gleder meg til å tusle fra bod til bod og fylle hjernen min med alt som alle disse forskerne holder på med. Forskningsdagene handler om nettopp dette: å formidle forskning. Og det er et fantastisk tiltak! De fleste forskere holder seg for seg selv. De er enten i laboratoriene sine, foran datamaskinene sine eller på konferansene sine sammen med andre av «sine». Derfor er sånne dager som de her gull verdt. De siste årene har jeg ikke selv forsket, men formidlet. Gjennom NRK-programmet Newton har jeg fått være så heldig å få treffe eksperter i alle slags fagfelt. Jeg har lært bort (og lært om) alt fra edderkopper til isbreer! Formidling er imidlertid ingen lett oppgave. Det tror jeg de unge forskerne som deltar i formidlingskonkurransen Forsker grand prix under Forskningsdagene er enig med meg om. I mine øyne burde derimot alle forskere klare å fortelle mannen i gata, store og små hva de driver med og hvordan dette skaper ny kunnskap. Likevel er ikke forskningsformidling en enveiskommunikasjon. Derfor oppfordrer jeg alle til å delta aktivt på forskningstorget og andre arrangementer. For her møter du forskere som bugner over av kunnskap og som du kan spørre om alt du lurer på! Selda Ekiz Fysiker og programleder Dette magasinet er utgitt av Finn dine favorittarrangementer fra midtsida der finner du tid og sted - og velkommen til Forskningsdagene! Else Bottengård Ansvarlig for Forskningsdagene 2013 for Forskningsdagene i Troms. side 2

3 Jakten på vannloppene Skoleklasser over hele landet hjelper forskere med å kartlegge et lite vanndyr. I Forskningskampanjen 2013 inviterer Forskningsrådet skoleklasser over hele landet til å gå ut og lete etter små vannlopper som heter dafnier. Elevene oppfordres til å dra ut i naturen, finne seg en dam og ta prøver av denne dammen. Prosjektet skal hjelpe forskere med å kartlegge bedre hvor disse vannloppene lever, forklarer kommunikasjonsrådgiver i Forskningsrådet, Ingvil Bjørnæs. Vet lite om utbredelsen Planen er at elevene selv skal forsøke å artsbestemme og registrere det de finner i sin utvalgte dam. For et par år siden jaktet vi på meitemark og da deltok 1000 skoleklasser. Dette medførte at vi måtte endre utbredelseskartene for flere arter, sier Bjørnæs. Dafnier finnes overalt. Den ene arten vi har er imidlertid bare registrert tre steder i Norge. Det blir derfor veldig spennende å se hva elevene finner i år, fortsetter hun. Trenger elevene Elevene skal også sende en vannprøve inn til en forsker fra Norsk Instiutt for naturforskning (NINA) for at registreringen deres skal bli bekreftet. Forskeren kan få litt av et arbeid MÅ BRUKE MIKROSKOP: Dafniene er så små at man må bruke mikroskop for å klare å skille dem fra mye annet som er i vannet. Her er en elev i full gang med å vurdere om hun har klart å få med seg noen Dafnier i vannprøven sin. Foto: Ingvil Bjørnæs / Forskningsrådet. dersom like mange skoleklasser er med i årets kampanje. Han synes imidlertid bare det er kjempespennende, sier Bjørnæs. En av årskene til dette kan være at forskeren aldri ville hatt mulighet til å samle inn slikt materiale på egenhånd. Da måtte han selv ha trasket ut til hver eneste dam i landet, sier hun lattermildt. Skal navngi artene Forskningsrådet regner med at skoleklassene vil finne tre forskjellige arter og elevene skal selv være med på å bestemme deres norske navn. Vi har fått forhåndsgodkjent tre navn på hver art. Alle som har vært med på kampanjen kan stemme på hvilket navn som skal være de norske offisielle navnene, forklarer Bjørnæs. Årets forskningskampanje er en del av Forskningsdagene og det vil være aktiviteter og informasjon på forskningstorget i Tromsø. Her blir det mulighet til å se nærmere på disse vannloppene og lære mer om hvordan man kan delta, sier Bjørnæs. Forskningskampanjen Ved å bruke en faglig godkjent metode arbeider elever fra hele Norge som forskere for å produsere ny kunnskap om et aktuelt tema. Flere hundre klasser deltar hvert år. Etter innsamlingen er gjennomført lager forskere en forskningsrapport basert på alle resultatene fra skolene. Kampanjen er et årlig samarbeid mellom Norges forskningsråd og Nettverk for miljølære. Rekordformidling på dypt vann Pernilla Carlsson gleder seg til å formidle sin forskning på rekordtid i årets Forsker grand prix. Rica Ishavshotell, Tromsø 21. september kl Forsker grand prix er en formidlingskonkurranse der stipendiater presenterer sin forskning fra scenekanten på bare fire minutter. Jeg gleder meg til å delta i konkurransen. Det virker både gøy, spennende og utfordrende, sier Pernilla Carlsson, stipendiat ved UNIS og NILU/ Framsenteret. Hun er en av deltakerne fra universitetet som 21.september på Rica Ishavshotell skal kjempe om to plasser til den nasjonale finalen i Oslo 28.september. Det er mye forskning og komplisert data som skal presenteres klinkende klart på fire minutter. Det blir en tøff oppgave, sier stipendiaten smilende. Heldigvis får jeg mye god hjelp og tilbakemeldinger fra både veilederne og de andre deltakerne, legger hun til. Skader sperm og foster Carlssons presentasjon heter «Pesticider i næringskjeden i Arktis» og tar for seg hvordan miljøgifter påvirker oss. Det er i utgangspunktet sunt å spise fisk, men dessverre inneholder fisk ofte miljøgifter. Å spise for mye av slik fisk kan føre til skader på blant annet sperm og foster, forklarer Carlsson. Jeg vil først fokusere på disse konsekvensene for deretter å si noe om hvordan vi kan unngå de verste effektene, fortsetter hun. Stipendiaten bruker mye dykking i DYKKER: Pernilla Carlsson benytter mye dykking i dypt vann i sin forskning. sin forskning og vil vise frem en del undervannsbilder i sin presentasjon. Jeg håper folk liker måten jeg formidler forskningen og oppfordrer alle til å komme for både lære og la seg underholde, sier hun. PS: Publikum er med på å bestemme hvem som skal gå til finalen i Oslo. side 3

4 Rektor åpner festivalen Rektor Anne Husebekk gleder seg til å åpne Forskningsdagene i Tromsø. Norges fiskerihøgskole, UiT, Tromsø 19. september kl Forskningsdagene er et veldig godt tiltak for å spre kunnskap og har stor betydning for forskningformidling. Det er derfor veldig trivelig at jeg som rektor på universitetet får æren av å åpne festivalen, sier rektor Anne Husebekk. Husebekk tok over roret som rektor for Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet etter Jarle Aarbakke 1. august i år. Jeg har vært med på å planlegge aktiviteter og deltatt på forskningsdagene tidligere. Dette er imidlertid første gang jeg har en offisiell rolle, forklarer Husebekk smilende. Fokusere på arktiske strøk Åpningsarrangementet starter med oppgaveløsning for inviterte elever på Fiskerihøgskolen. Deretter skal Husebekk holde åpningstale. REKTOR: Anne Husebekk (t.v.) er rektor på UiT Norges arktiske universitet og gleder seg til å åpne årets forskningsdager i Tromsø. Her sammen med kunnskapsminister Kristin Halvorsen under semesteråpningen tidligere i høst. Foto: Lars Åke Andersen/UiT. Jeg har ikke lyst til å røpe for mye, men vi ble i høst det arktiske universitet. Jeg vil derfor fokusere på nedsmelting av is, klimaendringer og annet som er sentralt i arktiske strøk. Dette spesielt på grunn av årets tema som er hav og vann, sier rektoren. Hun vil også trekke frem hvor viktig det er å formidle forskning uavhengig av felt. Det er veldig viktig at forskningen ikke bare blir mellom forskere. Det er helt sentralt at folk generelt vet og forstår hva universitetet driver med, sier Husebekk. Har erfaring som forsker Rektoren har selv erfaring som forsker og formidler ved å studere interaksjonen mellom mor og foster i mange år. Forskningsdagene er på mange måter en fantastisk arena. Her kan man spørre og grave om det man synes er spennende. Noen finner kanskje ut at de har lyst på en karriere i noen av de feltene forskningen representerer, sier hun engasjert. Husebekk har selv planer om å få med seg flere arrangementer, blant annet Forsker grand prix. Det er utrolig artig at Tromsø har vunnet to ganger på rad. Universitetet har veldig høyt fokus på formidling og har mange dyktige folk som arbeider med dette til daglig. Det blir derfor veldig spennende å se hvor langt vi kommer i år, sier rektoren stolt. Åpningsprogrammet Oppgaveløsning for inviterte elever fra Kongsbakken VGS på Norges fiskerihøgskole Rektor Anne Husebekk åpner Forskningsdagene i Tromsø SALT lager Vitenshow Servering til elevene. En saltvannshistorie Bli med på en historie kystkultursenter. I tillegg vil museet presentere en gjennom tidene med båtbygger som demonstrerer hvordan Vi retter oss spesielt mot elever og vil et båtmuseum, et man bygde fartøy før i tiden. også arrangere lukkede aktiviteter for fartøyvernsenter og et dem, legger hun til. slakteri. Flere steder i Gratangen 24. september kl Nordnorsk kystkultursenter inviterer nemlig til åpen dag på Nordnorsk båtmuseum og Astafjord slakteri i samarbeid med Nordnorsk Fartøyvernsenter. Vi har lyst til å vise frem for alle det vi arbeider med. Det blir en dag fyllt med spennende og variert program, sier Monica Eide i Nordnorsk Det meste av aktiviteten vil foregå på og rundt båtmuseet som stiller ut over 70 nordlandsbåter. Gunnar Bjørklund vil lese fra boken sin Vinger og fortelle krigshistorien rundt skipet Dronning Maud som ligger forlist i sundet, sier Eide. Videre blir det et foredrag om ny teknologi som gjør det mulig å restaurere båter hurtigere og mer nøyaktig, fortsetter hun. Jeg tror det blir veldig artig å få se hvordan man gjorde det før, sier Eide. Småtrinnet på Gratangen skole skal varte opp de besøkende. Det vil bli servert kaffe kokt på bål og sjømat. På slakteriet blir det holdt foredrag om Astafjordprosjektet og gitt en omvisning i produksjonsanlegget som produserer inntil 60 tonn ferskpakket fisk hver dag. Så totalt sett vil denne dagen kombinere gammel og ny historie, samt eldre og hypermoderne teknologi, sier Eide. Meteorologisk institutt vil ta deg med på en reise gjennom vann, vær og vind. Vervarslinga for Nord-Norge ved Meteorologisk Institutt planlegger å ta publikum med storm under årets forskningstorg. I år vil vi vise hvilke konsekvenser hav og is har for været her i nord. Vi vil blant annet informere om polare lavtrykk, sier Amelie Henden på Vervarslinga for Nord-Norge. side 4

5 Vann, vær og vind! SUPERLOKAL SNØBYGE: Størstedelen av Tromsø har sol og pent vær, mens en liten del har kraftig snøbyge. Dette er et relativt vanlig fenomen rundt påsketider. På forskningstorget får du vite hvorfor. Foto: Gunnar Mellem / Vervarslinga for Nord-Norge. Polare lavtrykk er små, plutselige og kraftige lavtrykk som oppstår i vintersesongen i Barentshavet og Norskehavet. Slike lavtrykk oppstår når iskald arktisk luft strømmer ut over den varmere Atlanterhavsstrømmen. Resultatet blir en uventet, kraftig og brå storm. Dette kan være veldig farlig for de som er ute på havet og ikke har hatt mulighet til å forberede seg, forklarer Henden. I vinter startet imidlertid Vervarslinga i Nord-Norge med varsling av de polare lavtrykkene. På torget vil vi fokusere på å forklare hvordan og hvorfor disse lavtrykkene oppstår, sier meteorologen. Skal kopiere golfstrømmen Tromsø er generelt betraktelig varmere enn Bardufoss på vinteren og kaldere om sommeren til tross for en avstand på snaue 14 mil. I utgangspunktet virker det merkelig at to steder med så kort avstand kan ha så forskjellige temperaturer. Årsaken og forklaringen ligger i havet, sier Henden. For å vise havets innvirkning på været i nord har meteorologene planer om å lage et eksperiment på forskningstorget. Vi vil ta med oss et lite vannbasseng. Her har vi tenkt å kopiere golfstrømmen og kombinere fysikk og værkunnskaper for å forklare hva som skjer og hvorfor det skjer, sier meteorologen. Svarer på dine spørsmål Vervarslinga følger også med på utviklingen av isdekket i Arktisk og kommer til å informere om denne utviklingen på torget. Vi lager et kart hver dag over isdekket som stadig blir mindre. Dette kan få store konsekvenser for været her i nord, sier meteorologen. I tillegg vil Vervarslinga for Nord- Norge fokusere på en god del på de værfenomenene som er typiske for vår landsdel. Vi har ganske mye spesielt vær her i nord. Blant annet er det veldig lite lyn og torden sammenlignet med resten av landet. Videre snør det ofte mye rundt påsketider, sier Henden. Vi håper uansett folk kommer innom og spør og graver om det de måtte ønske å vite mer om. Vi elsker å prate om vann, vær og vind, avslutter hun med et smil. side 5

6 Forskning på oppdrettstorsk er på full fart fremover. Nå blir elever invitert til å forsøke seg som forsker for en dag på et oppdrettsanlegg. Avlstasjonen på Kvaløysletta, Tromsø 18. september kl temperatur og lys og hvordan man kan øke motstandskraften til sykdommer. Forsker Nofima inviterer nemlig skoleklasser til å besøke Nasjonal avlsstasjon for torsk under Forskningsdagene. Der får de vite hvor gøy det er å forske på fisk og at torsken er veldig godt egnet som oppdrettsfisk, sier seniorforsker Atle Mortensen. Omvisning og oppgave Planen er å gi elevene et innblikk i en forskers hverdag og hva som kreves for å kunne bli en forsker. Vi vil gi dem en omvisning og la dem møte forskere. Deretter skal de selv fungere som forskere ved å løse en praktisk oppgave, forklarer forskeren. Mortensen forklarer at det å være forsker i korte trekk handler om å fremskaffe ny kunnskap og finne løsninger på eksisterende problemer. Derfor er nysgjerrighet den viktigste egenskapen til en forsker, sier han. Leter etter drømmetorsken Forskerne på stasjonen er nå i ferd med å avle fram en torsk som egner seg for oppdrett. Oppdrett av torsk må naturlig nok være økonomisk lønnsomt. Derfor ønsker man å avle frem en torsk som vokser raskest mulig, forklarer Mortensen. Forskerne får fram drømmetorsken ved å dyrke fram de individene og stammene som har de ønskede egenskapene de ser etter. I tillegg forsker de på hvordan torsken påvirkes av miljøfaktorer som I løpet av de tre siste fiskegenerasjonene har vi blant annet fått torsken til å vokse nesten 30 prosent raskere, sier forskeren. Jevnere kvalitet Forskning og oppdrett av laks har med årene blitt storindustri og nå håper Mortensen at flere får øynene opp for torskeoppdrett. Kvaliteten i fiskedisken er jevnere med oppdrettstorsk enn villtorsk. Ved tradisjonelt fiske dør fisken gjerne lenge før den kommer til foredlingssanleggene og mye kan skje med kvaliteten i løpet av denne tiden, sier forskeren. Ved oppdrett vil man ha betraktelig bedre kontroll på fisken fra den klekker og fram til middagstallerkenen, avslutter han. Fakta om Nofima Nofima er Europas største næringsrettede forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien. Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 410 ansatte. Årlig omsetning er rundt 500 millioner kroner. Nofima har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet på Averøy, i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås. FORSKER PÅ TORSK: Forskerne får frem drømmetorsken ved å dyrke fram de individene og stammene Starter opp universitet for barn Nå starter det opp et universitet med bare adgang for barn. Tromsø bibliotek og byarkiv 28. september kl Under forskningsdagene starter Barneuniversitetet, et eget universitet for kunnskapstørste og vitebegjærlige barn mellom 7 og 12 år. Første forelesning er ved meteorolog Bård Fjukstad og handler om vær og vann. Jeg vil blant annet forklare hvordan regnet holder seg i skyene og hvorfor snø er hvitt før det smelter og blir vann, forklarer Fjukstad. Barneuniversitetet har planer om å arrangerer mange flere forelesninger med ulike tema. Forelesningene er gratis og har kun adgang for barn. Det synes Fjukstad er flott. side 6 Jeg synes dette er en strålende måte å få ungene interessert i fag i en tidlig alder, sier Fjukstad. Det er svært viktig å vise barn praktisering av fag. På den måten forstår man at det man lærer på skolen faktisk kan brukes til noe i framtiden. Det kan ha stor betydning for motivasjonen og dermed prestasjonen til barna, fortsetter han. Fjukstad håper at arrangementet blir en suksess. En av de viktigste faktorene for læring i tidlig alder er nysgjerrighet. Dette er ikke noe som nødvendigvis kommer automatisk. Dette er derfor et flott tilbud for å vekke barnas nysgjerrighet og få de til å stille spørsmål om det som skjer rundt dem, sier meteorologen. Fjukstad har tidligere holdt flere foredrag for barn både i barnehager, skoler og på TV. BARE FOR BARN: Barneuniversitetet starter opp under Forskningsdagene. Planen er å arrangere jevnlige forelesninger i varierte emner der bare barn har adgang. Ill.foto: Colourbox. Jeg prøver alltid å stille opp ved forespørsler om å lære noe bort til barn. Det er en viktig og riktig satsing i fremtiden, sier han. Barneuniversitetet er et samarbeid mellom Tromsø bibliotek og byarkiv og Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet.

7 på torsk Kronikker Les hver dag i Nordlys: Fredag 20. september Hvordan forhindre oljeforurensing fra utenlandsk skipstrafikk i transitt UiT ved Elise Karlsen Lørdag 21. september Havet er det sårbart? Havforskningsinstituttet ved Knut Sunnanå Mandag 23. september Billig fòr gir dårlig laks GenØk ved Marek Cuhra, Anne Ingeborg Myhr og Frøydis Gillund Tirsdag 24. september Lim fra rur kan reparere tenner UiT ved Asbjørn Jokstad Onsdag 25. september Havet er fullt av nye medisiner UiT ved Annette Bayer og Jørn. H. Hansen Torsdag 26. september Fjordfiske er liv laga UiT ved Else Grete Broderstad og Norsk institutt for kulturminneforskning ved Einar Eythorsson Fredag 27. september Satelitter gir tryggere skitur Norut ved Eirik Malnes Lørdag 28. september Da strømmen gikk i fryseboksen Norsk polarinstitutt ved Sebastian Gerland og Haakon Hop som har de ønskede egenskapene de ser etter. I tillegg forsker de på hvordan torsken påvirkes av miljøfaktorer som temperatur og lys. Foto: Nofima. Viser vei i den digitale jungelen Nå får du hjelp til å finne de gode applikasjonene. Universitetsbiblioteket vil ta med seg et hav av digital kunnskap på årets forskningstorg. Vi ønsker å fokusere på den digitale hverdagen. Det er nok mange som ikke vet hva som finnes ute i applikasjonsjungelen, sier universitetsbibliotekar Mariann Løkse. Hun kommer derfor til å ta med seg en godteripose av apper til nettbrett som universitetsbiblioteket anbefaler. Vi vil vise frem noe av det beste og smarteste for enhver smak. Ikke bare for studenter og ansatte ved universitetet, forklarer hun. Det er nemlig et viktig poeng å vise at vi er til for alle. Hos oss er du velkommen så lenge du er over 18 år, fortsetter bibliotekaren. Låner ut nettbrett gratis Browzine, Duolingo og TED Talks er noen av applikasjonene som biblioteket vil informere om. Du trenger ikke å eie et nettbrett for å ha interesse for disse applikasjonene. Vi låner nemlig brettene ut gratis på biblioteket, informerer Løkse. Totalt sett har biblioteket over 20 nettbrett til utlån av typen ipad og Samsung Galaxy. Du får låne dem like lenge som en bok altså fire uker. Det har blitt fryktelig populært. Derfor er det som regel litt ventetid, sier hun. Løkse opplyser om at fleste innkjøpene til biblioteket nå om dagen er av teknologisk og digital art. DE BESTE APPENE: Bibliotekar Mariann Løkse (t.h.) og Marit Bull Enger vil vise deg de beste og smarteste applikasjonene for lesebrett. Hverdagen blir mer og mer digital og vi må følge med. På torget kommer vi derfor til å fokusere på mer enn bare applikasjoner og nettbrett, sier Løkse. Blant annet vil de presentere et nytt nettbasert kurs om forebygging av plagiat og en heldig besøkende vil vinne et flunkende nytt nettbrett. side 7

8 Fra vann til edle dråper Bli en superstjerne Verdens nordligste bryggeri forteller om sin reise gjennom 135 år og hva fremtiden vil bringe med seg. Haltibygget, Storslett, 24. september kl Mack verdens nordligste bryggeri har vært i drift siden Nå har Mack flyttet produksjonen sin til Nordkjosbotn. Derfor synes vi det var på tide å vite mer om denne bedriften, sier May Britt Simonsen i Halti Næringshage. På 135 år har bryggeriet opplevd både oppturer og nedturer. I Haltibygget denne kvelden er det Roger Karlsen, kommersiell direktør hos Mack, som vil fortelle om Macks reise hittil og inn i fremtiden. Han har hatt ansvaret for flyttingen til Nordkjosbotn. I tilegg er han en ekte nordtromsing. Det blir derfor stas å få han til å fortelle litt om bryggeriets historie, sier Simonsen. En tøff bransje Å drive bryggeri er en tøff bransje i Norge. Stadig nye produksjonsmetoder og større konkurranse gjør det utfordrende å holde hodet over vannet. Mack har imidlertid klart det og har over 130 år med nordnorsk stolthet bak seg. Jeg tror suksessen er at de hele tiden har turt å satse og tenke innovativt, sier Simonsen. Hun skryter videre av de flotte lokalene til Mack i Nordkjosbotn. Dette er en ny æra både for dem, landsdelen og regionen, sier Simonsen. Åpent for spørsmål Foredraget vil være åpent og gratis for alle nysgjerrige. Det er stort for oss å få en så betydningsfull aktør til regionen vår. Jeg tror derfor foredraget vil være av interesse for de fleste, sier Simonsen. Når Karlsen er ferdig med sitt innlegg kan publikum stille spørsmål. Vi håper at mange kommer og får svar på det de lurer på om både fortid, nåtid og fremtid til verdens nordligste bryggeri, avslutter Simonsen. POPSTJERNE: På forskningstorget i år kan du spille inn en plate. Det krever absolutt ikke noe talent. Vi vil bruke effekter som autotune slik at alle vil høres ut som superstjerner, sier prodekan Geir Davidsen på Det kunstfaglige fakultet. Illistrasjonsfoto: Colourbox Nå har du muligheten til å spille inn din egen låt og dermed ta et steg mot internasjonal sangkarriere. Det kunstfaglige fakultet satser i år på masseproduksjon av sangstjerner på årets forskningstorg. Vi ønsker å presentere forskjellige sider av musikkproduksjonen. En av måtene vi tenker å gjøre dette på er å la publikum forsøke seg som artister, sier prodekan Geir Davidsen. Vi vil derfor la folk spille inn sin egen hitlåt, fortsetter han. Studiesenteret på Finnsnes inviterer til en skoledag med fokus på havressursene som finnes i regionen. Kunnskapsparken, Finnsnes 24. september kl Vår region representerer Norges framtid. Dette både på grunn av store fiskebestander og og mulighetene som finnes her for norsk sjømatindustri, sier May Wenche Undheim ved Studiesenteret i Finnsnes. Senteret vil under Forskningsdagene markere dette med en temadag med Davidsen lover at det ikke behøves noe talent eller andre forhåndskunnskaper. Vi setter opp et profesjonelt utstyrt studio og bruker digitale effekter som autotune for å rette opp og balansere låten, forklarer prodekanen. Vi får alle til å høres ut som superstjerner uansett om man kan synge eller ikke, legger han til med et smil. Får unikt CD-cover Mens låtene spilles inn vil kunststudenter tegne og produsere spesialcover på løpende bånd. Dermed vil du få din helt egen og unike CD som du kan ta med deg hjem, forklarer Davidsen. Han regner med at hele prosessen vil ta mellom fem og ti minutter. fokus på sjømat og fiskerinæring. Det er påmelding og vi inviterer spesielt elever og rådgivere fra siste året på ungdomsskolen og ut videregående, sier Undheim. På arrangementet vil elevene møte representanter fra næringene selv, fra utdanningsinstitusjonene og andre med interesse for sjømat og fiskerinæringen. Det ligger et ubegrenset potensiale i disse næringene og det vil være et enormt rekrutteringsbehov i fremtiden, sier Undheim. Jeg håper derfor at så mange elever som mulig melder seg på og får sett mulighetene havet gir, fortsetter hun. Så det tar ikke lang tid før du kan skryte av at du har spilt inn en plate, sier han lattermildt. En strøm av lyd og bilde Aktiviteten er en del av det overodnede temaet «En strøm av lyd og bilde». På torget vil vi også presentere andre prosjekter som fakultetet arbeider med, sier Davidsen. Ultra Low Latency Performance Technology er noe av det som vil bli vist frem. Det er snakk om overføring av lyd og bilde med svært lav forsinkelse og svært høy kvalitet. Denne teknologien gjør det mulig at vi kan spille og opptre sammen med artister som befinner seg i for eksempel New York, Stockholm eller Abu Dhabi, forklarer prodekanen. Skoledag med fisk på menyen Bedrifter som bidrar på arrangementet vil blant annet være Wilsgård Fiskeoppdrett AS fra Torsken, Nergård AS fra Senjahopen og Br. Karlsen AS fra Husøy. I tillegg kommer utdanningsinstitusjoner som UiT, Restaurant- og matfag i Sørreisa og Tromsø Maritime skole, opplyser Undheim. Mot slutten av dagen blir det kanskje også en overraskelse til elevene. Vi håper selvfølgelig å få til en form for servering. På den måten får man smakt på noe av godene fra havet man har benyttet store deler av dagen på å prate om, sier hun. side 8

9 Kreftens puslespill Å finne en kur mot kreft er som å legge et puslespill: Du må finne brikkene som passer sammen. Forskere over hele verden arbeider med å finne brikkene som kan bekjempe kreft. På forskningstorget vil Kreftforeningen vise frem de nyeste bitene i puslespillet. Jeg og kollega Richard Engh kommer til å vise frem i 3D hvordan ny medisin angriper kreftceller, sier forsker og professor Ole Morten Seternes. Fremvisningen vil også ta for seg hvordan målene til kreftmedisinen kan forandre seg og føre til at medisinen ikke lenger har noen effekt. At kreftmedisin etter en stund slutter å virke er ikke uvanlig. Utfordringen for kreftforskerne blir dermed å utvikle ny medisin som kreftcellene forsatt responderer på, forklarer Seternes. PUSLESPILL: Professor Ole Morten Seternes forklarer at det er mer riktig å omtale kreft som et puslespill enn en gåte. Du må finne den rette medisinbrikken til den rette kreftbrikken, sier han. Professoren forklarer dette med å sammenligne kampen mot kreft som et puslespill. Du må finne en medisinbrikke som passer med kreftbrikken, sier Seternes. Det er her problemet ligger. Når du endelig har funnet rett brikke så kan kreftssvulsten ha forandret seg slik at den ikke passer likevel, legger han til. Ulike mutasjoner Det har gått nesten 50 år siden man på alvor begynte å forske på kreft. Hittill har forskningen gitt oss god innsikt i hvordan en vanlig celle blir en kreftcelle. Vi vet nå at dette oftest innvolverer mutasjoner i flere ulike gener, forklarer Seternes. De siste års kartlegging av mutasjoner i kreftceller viser også at disse mutasjonene kan være svært ulike fra pasient til pasient. Dette mangfoldet i kreftmutasjoner er med på å forklare hvorfor vi ikke finner noen universal kur mot kreft, forklarer forskeren. Ved å forske og kartlegge kreftmutasjoner har vi derimot klart å utvikle gode medisiner som kan hindre eller bremse utviklingen til visse typer kreft, fortsetter han. Stiller med Pac Man På forskningstorget vil presentasjonen i 3D ta for seg krefttypen kronisk myelogen leukemi. Vi har i de siste årene funnet medisin til alle de tre mest kjente kreftmutasjonene av denne typen kreft. Det er derfor en god måte å vise hvordan man må skifte medisinbrikker når kreftsvulsten muterer, forklarer Seternes. I tillegg kommer Kreftforeningen til å stille med det klassiske spillet Pac Man som publikum kan få prøve. Det er litt for å underholde og litt for å forklare de yngste om kreft og medisiner. I visse tilfeller kan nemlig Pac Man spise opp slemmingene, avslutter han. Kreft og Kreftforeningen Kreft er en fellesbetegnelse på sykdommer som skyldes ukontrollert cellevekst eller celledeling. Godartede svulster stopper som regel å vokse etter en stund, mens ondartede svulster fortsetter å vokse. Ondartede svulster vil etter hvert gjøre alvorlig skade på vev og organer i nærheten og/eller spre seg til andre steder i kroppen. Kreftforeningen er en norsk landsdekkende ideell organisasjon for frivillig kreftarbeid i Norge. Foreningen jobber for å bidra til at flere unngår å få kreft, bidra til at flere overlever kreft, sikre best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende og å være et talerør til det beste for kreftsaken. side 9

10 SMAKEBITER - Forsk Onsdag 18.september TORsdag 19.september FREdag 20.september Lørdag 21.september (påmeldte skoleklasser) Torskeavl - Besøk på avlstasjonen på Kraknes Kvaløysletta Åpning av forskningsdagene m/taler og show Hallen i Fiskerihøgskolen Forskningstorg Strandtorget v/ Nerstranda Forsker grand prix - gratis forestilling Rica Hall, Ishavshotellet Paneldebatt om bioteknologi i lakseoppdrett HALLEN i Fiskerihøgskolen Åpning av FN-utstillingen Drop by drop Universitetsbiblioteket Forskningsfartøy med marinbiologer Skarvenkaia Lørdagsuniversitet: Blindpassasjerer i arktiske farvann Studenthuset driv - 4.etg Forskningsskip på tokt Kulturhuset, Senja, Sørreisa Utstillingsåpning: Bending water Kunnskapsparken, Finnsnes (påmeldte klasser) Åpent hus på ingeniørutdanningen Strandveien Sopptur med foredrag Ånderdalen nasjonalpark Tang og tare en ny næringsvei? Nordavindshagen, Brøstadbotn, Dyrøy Seminar om Barduvassdraget Setertun, Setermoen Møteplass for vekst og utvikling Senja Næringshage, Finnsnes SØR-TROMS Åpning av Forskningsdagene med aktiviteter Harstad Havns lokaler FORSKNINGSTORG: I Tromsø 20. og 21. september er det et stort forskningstorg på Strandtorget med masse spennende aktiviter. 28.september er det forskningstorg på Finnsnes. SOPPTUR MED FOREDRAG: I Ånderdalen nasjonalpark kan du 21. september bli med på sopptur sammen med soppekspert Gunnar Kristiansen fra Narvik. Ill.foto: Colurbox. TORSdag 26.september fredag 27.september lørdag 28.september søndag 29.september Tønsnes havn i år Tønsnes, nye havneområdet Forskernatt gratis teater: NordØstpasjonen Hålogaland teater/ferske scener Lørdagsuniversitet: Miljøgifter Studenthuset driv,4.etg (ordinær billett) Lag din egen putt-puttbåt Nordnorsk Vitensenter NORD-TROMS Drømmen om elva (film) Haltibygget, Nordreisa NORD-TROMS Åpen dag med Djupvik grendelag Oppmøte på Akva Ren a/s i Kåfjord Barneuniversitetet :Vær og vann Tromsø Bibliotek og byarkiv Forskertur: Hør historien til Nikkelverket Hamn i Senja Boklansering m.m.: Hvor går Nord -Norge? Kunnskapsparken på Finnsnes Kvinnekaia: Kystkvinner- og kultur Solvang Bygdehus, Stonglangseide Forskningstorg på Finnsnes Nye kunnskapsparken SØR-TROMS Utforskertur og natursti Laugen, Harstad SØR -TROMS Sår behandles enklest med vann Høgskolen i Harstad (påmelding) Fagdag om sauefjøs og fårikålfestival Nordavindshagen, Brøstadbotn, Dyrøy (påmelding) Båttur med marinbiologer Flytebrygga på Skaland side 10 Regionkontakter: Tromsø: Else Bottengård // // * Nord-Troms: May Britt Simonsen // //

11 ningsdagene 2013 Søndag 22.september mandag 23.september TIRSDAG 24.september Onsdag 25.september Åpen dag med tema «landskap og vannskap» og følgende foredrag: Juss i havet Vin og viten Samisk kulturhus - Ardna på Campus (påmelding) Polar skoledag Norsk Polarinstitutt Nilen - historiens elv ved Terje Tvedt Tromsø Museum-Universitetsmuseet Båtfunn på land Myrfunn fra Tromsø Museums samling v/ Stephen Wickler Menneske og skalldyr i steinalderen Hvordan kan skalldyr gi kunnskap om fortida? v/ Stine Grøvdal Melsæther NORD-TROMS Work-shop med Framsenterforskere Nord-Troms VGS, Nordreisa NORD-TROMS Fra vann til edle dråper hos Mack Haltibygget i Nordreisa NORD-TROMS Utforskertur drikkevann og avløp Røyelen, Nordkjosen avløp Storslett ved Hårek frisør Film om eggsanking på Bjørnøya 1958 m/ kommentar av Håvard Dahl Bratrein Båter på helleristninger v/ Knut Helskog (påmelding) Forskertur på Senja: Naturfenomener for alle Silsand Middag og foredrag på Museum Balsfjord bedårende og forbausende Fjordmuseet på Storsteinnes Foredrag: Et annerledes liv Kunnskapsparken, finnsnes Marine sopper v/ Teppo Rämä Tromsø Museum-Universitetsmuseet SØR-TROMS Fra mærer til slakteri - foredrag og omvisning Visningssenteret Arctic Aqua, Ibestad SØR-TROMS Åpen dag i Gratangen: Båt og oppdrett/slakteri Oppmøte: Nordnorsk kystkultursenter SØR- TROMS Foredrag med Framsenterforskere Grovfjord, Skånland BESØKER FYLKET: Forskningsfartøyet F/F Johan Ruud besøker flere steder i Troms under Forskningsdagene der nysgjerrige ønskes velkommen ombord. Foto: Ingun A. Mæhlum. Kom ombord i F/F Johan Ruud: Senjahopen Åpning av forskningsdagene (09.00) Sørreisa Hansnes Avtalt besøk av skoleklasser Tromsø Skarvenkaia ved Forskningteltet ( ) Tromsø Skarvenkaia ved Forskningsteltet ( ) Hammerfest Skjervøy FORSKER GRAND PRIX: 21. september konkurrerer forskere om være den beste formidleren av sin forskning. Her er fjorårets vinnere fra den lokale finalen. Hele programmet for Troms finner du her: Dette magasinet er utgitt av for Forskningsdagene i Troms. Regionkontakter: Midt-Troms: Linda Mari Ødegård // // * Sør-Troms: Anne Berit Hansen // // side 11

12 Kinas havkonflikter: Blir det krig? Kina har flere pågående havkonflikter. Blir de løst eller blir det krig? Tromsø bibliotek og byarkiv 26. september kl Internasjonalt seminar tar under Forskningsdagene opp havrettslige konflikter med utgangspunkt i stormakten Kina. I det siste har mange asiatiske land virkelig fått øynene opp for ressursene som finnes i Sør-Kinahavet, sier Håkon Fottland. seniorrådgiver ved UiT og medarrangør av seminaret. Utfordringen er at det er stor forskjell i de ulike nasjonenes mulighet til å beskytte det som rettmessig er deres. Kina er en av dem som lett kan overkjøre små land som Brunei og Malaysia, fortsetter han. Historiker Stein Tønnesson, leder for East Asian Peace Program ved Universitetet i Uppsala, vil holde hovedinnledningen til seminaret. Han ser særskilt på konfliktene i Sør-Kinahavet og har forsket på hvordan FNs havrettskonvensjon både har økt konfliktnivået og gjort konflikthåndtering viktigere, sier Fottland. Statsviter og forsker ved Fridtjof Nansens institutt, Njord Wegge, vil kommentere innledningen med bakgrunn i våre nære og hjemlige forhold i Barentshavet og Arktis. Satt på spissen vil seminaret problematisere om det faktisk er noe poeng med internasjonal lov og rett. Altså om forskjellen mellom det å ha rett og det å få rett, forklarer Fottland. En hovedproblemstilling er at det er mange nasjoner som krever sin rett i Sør-Kinahavet og at Kinas krav overlapper med alle. Kina har erfaringsmessig ikke for vane å fire på territorielle krav. Det blir derfor spennede å se hvordan storpolitikk og posisjonering behandler FNs havrettskonvensjon i Sør-Kinahavet, sier Fottland. Kast VELKOMMEN TIL DEBATT: Kan bioteknologisk laks være vill, sunn og sikker? Norges Fiskerihøgskole Onsdag 18. september Kl TESTER UTSTYRET: Instituttleder for IIS, Kristine Lind-Olsen, har tatt på seg redningsdrakten og kaster Kritikere har hevdet at norsk oppdrettslaks er direkte helseskadelig. Næringen svarer at norsk laks er verdens sunneste, og kaller mye av kritikken skremselspropaganda. Hvem har forskningen i ryggen for sine påstander? Verden ber om mer norsk laks. Lakseeventyret fortsetter. Både fagfolk og forskere strides om metoder og framdriften. Er det bærekraftig å sette oppdrettslaks på genmodifisert fôr? Er det en trussel når man bruker bioteknologi for å gjøre laksen steril, eller for at den skal vokse hurtigere? I regi av Forskningsdagerne inviterer GenØk - Senter for biosikkerhet til åpen paneldebatt på Norges Fiskerihøgskole. Forskere, oppdrettsnæringen, produsenter av laksefôr, Forbrukerrådet og miljøvernorganisasjoner deltar. Vi forventer en interessant diskusjon med utgangspunkt i vitenskaplige fakta. Velkommen! Foto: Morten Levin Hansen SKOLELABORATORIET: Skolelaboratoriet ved UiT tilbyr realfaglige aktiviteter til lærere og elever i skolen og er for første gang med på forskningstorget. Hos dem vil du kunne bli bedre kjent med den matematisk kuriøse skapningen hexaflexagonet. side 12

13 deg i havet! Slimete gress, mystiske figurer og store skjermer. Styr skuta som en drøm eller hiv på deg redningsdrakten og kast deg i havet! IIS, Strandveien 8, Tromsø 20 og 21. september kl Hos oss kan du prøve deg som kaptein på egen skute, sier senterleder Kristine Lind-Olsen ved Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS) på Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet. Siden det er snakk om en simulator er det også helt risikofritt, men opplevelsen er virkelighetsnær. Du seiler i faktiske farvann og kan føre skuten og legge den til kai i alt fra stille hav til snøstorm, forklarer Lind-Olsen. Det er faktisk så reelt at du kan bli sjøsyk, sier senterlederen lattermildt. Dersom du skulle gå på grunn kan imidlertid Lind-Olsen tilby et virkelig scenario om du er tøff nok. Vi kommer i år til å la besøkende få prøve redningsdrakter og hive seg i havet fra redningskøyta Gideon, sier senterlederen smilende. Aktiviteten er et samarbeid med Redningsselskapet og tilbys på kaia ved Framsenteret. Det er faktisk utrolig artig. Du blir ikke våt utenom i ansiktet, sier Lind Olsen. I tillegg til skipssimulatoren finnes det en flysimulator hvor besøkende får teste sine flygeferdigheter. Vi har også aktiviteter som illustrerer automatiserte prosesser. Du kan lage lommelykt, forsøke å bryte egen fartsgrense eller bare nyte enkel servering, sier Lind- Olsen. Opplegget til IIS er en del av en større pakke som Fakultet for naturvitenskap og teknologi presenterer under forskningstorget i Tromsø 20. og 21. september. I år har vi veldig mye relevant som kan illustreres med spenstige og tøffe aktiviteter, sier Vibeke Os, koordineringsansvarlig for fakultetet. Blant annet kommer Skolelaboratoriet, Instiutt for Kjemi og Institutt for informatikk med opplegg for både store og små se bildene under. Det vil også bli mulighet til å lære mer om Golfstrømmen. Vi vil presentere en minimodell av strømmen i et vannkar. Her kan publikum prøve å bestemme tidligere tiders havtemperaturer og om vi kan regne med golfstrømmen også i fremtiden, sier Simon Pind Jessen, førstekonsulent ved Instiutt for geologi. seg velvillig ut fra båten. Under Forskningsdagene kan du teste det samme. LAG SLIMETE SJØGRESS: Instiutt for kjemi fortsetter med sine slimete og populære aktiviteter på årets forskningstorg. I år kan du lage ditt eget slimete «lookalike» sjøgress som du kan ta med deg hjem. S STØRSTE TV: Institutt for informatikk tar med seg visningsveggen sin på torget - en gigantisk skjerm på 4x3 meter som man styrer ved hjelp av hendene. På visningsveggen kan du for eksempel finne huset ditt i et 13,3 gigapixel bilde av Tromsø eller kjøre berg-og-dal-bane. side 13

14 Havets «potet» Polar skoledag Matte og norsk byttes ut med miljøgifter og klimaspørsmål når elever inviteres til en polar skoledag. Norsk Polarinstitutt, Tromsø 24. september kl Polaria, Norsk Polarinstiutt og Polarmuseet samarbeider i år om å lage en fullverdig polar skoledag. Vi inviterer 70 skoleelever for en litt annerledes skoledag der temaet er «Havet er mer enn bare vann», sier Elin Vinje Jenssen, kommunikasjonsrådgiver ved Norsk Polarinstiutt. Foredrag og teater Dagen starter med foredrag av forskere fra Polarinstituttet om statusen for den arktiske havisen og miljøgifter som kan skade livet i havet, fugler og mennesker. Vi ønsker å vise frem havets mangfold på både godt og vondt. Havet er et matfat og et yrende økosystem, men havisen smelter og miljøgifter transporteres nordover, sier Jenssen. Deretter vil teatergruppen Sadio Nor presentere stykket sitt «Vår syntetiske hverdag» som nettopp belyser trusselen med miljøgifter i naturen. Elevene får også en omvising og presentasjon i akvariet til Polaria og de får se en en film om Svalbard, sier Jenssen. Både nåtid og fortid Sist vil elevene få en tur ombord på den gamle polarskuten som ligger ved Framsenteret. Vi ønsker ikke bare å undervise elevene i nåtidens situasjon. Det å fortelle om norsk fangsthistorie og livet på ishavet er også en veldig viktig del av vår havshistorie her i nord, sier kommunikasjonsrådgiveren. Det blir spennende å vise hvordan vi jobber her på Framsenteret og å vise aktualiteten og viktigheten av vårt arbeid. Jeg tror ikke alle er klar over hvor truet havet er. Polar skoledag kan være en påminnelse om at vi må ta bedre vare på våre naturressurser, legger hun til. BRUKES TIL MYE Alger kan brukes til utrolig mye. Her holder forsker Céline Rebours et tau med sukkertare som kultiveres gjennom sommeren for bruk til blant annet bioenergi. Foto: Ragnar Våga Pedersen/Bioforsk. Algen er den nye poteten. Den kan brukes i alt fra vaniljesaus til dyrefor. Det ligger et enormt utviklingspotensiale i algedyrking siden de har så utrolig mange bruksområder, sier Marte Meland i Bioforsk Nord. Det er for eksempel ikke så mange som vet at alger brukes i både vaniljesaus og gele, fortsetter hun. Bioforsk Nord vil derfor ta med seg litt forskjellige matvarer som inneholder alger på torget. Det vil selvfølgelig også være mulig å smake på disse varene, sier Meland. Lag ditt eget smykke av skjell, kok fisk under jorda og let etter arkeologiske skatter. Tromsø Museum 22. september kl Åpen dag på Tromsø Museum er fullstappet av ulike spennende arrangementer og tilbud. I år er tema for dagen landskap og vannskap. Det blir en dag med mange forskjellige aktiviteter, sier marinarkeolog Stephen Wickler. Ny næringsvirksomhet Bioforsk Nord Bodø arbeider nettopp med å utvikle plantedyrking basert på marine alger til en ny næringsvirksomhet. Bruksområdene er enorme og det ønsker vi å vise publikum, forklarer Meland. Alger brukes til blant annet dyrefor, vitamintilskudd, medisin og kosmetikk. Algedyrking kan også bidra til å redusere forurensningen fra for eksempel fiskeoppdrett. Algene tar opp næringsstoffer som fosfor og nitrogen som slippes ut i fiskeoppdretten, sier Meland. På denne måten vil makroalgene fungere som biofilter samtidig som de vil produsere biomasse som kan utnyttes i produkter som gir mer verdi, sier hun. Aktivitetene vil foregå både ute og inne og passe for både for store og små. Inne blir det holdt en foredragsrekke med kulturvitere som snakker om betydning av vann og menneskets bruk av hav og kyst gjennom tidene, sier Wickler. Vi vil nemlig vise at natur og kultur har en svært nær kobling, legger han til. På skjellsmykkeversktedet kan ungene lage seg flotte smykker av forskjellige skjell. Ute kan de prøve seg på pil og bue og andre aktiviteter. Vi pleier også å lage en steik som langtidskoker under jorden. Vi har Tar med seg akvarium På forskningstorget vil Bioforsk Nord vise hvordan bruken av alger foregår i praksis. Vi vil stille ut et akvarium med en modell av et oppdrettsanlegg som viser hvordan man sammen med oppdrett av fisk også kan dyrke alger og andre oppdrettsarter som kråkeboller og skjell, sier Meland. I tillegg vil vi ta med oss tørkede alger slik at folk kan se litt nærmere på hva det faktisk er snakk om, legger hun til Meland planlegger også andre aktiviteter rundt alger og deres bruksområder. Dette får imidlertid bli en overraskelse for de som kommer og besøker oss på forskningstorget, avslutter hun med et smil. Åpen dag om fortidens hav planer om å få til noe lignende med fisk i år, røper Wickler. I sandkassen kan man lete etter arkeologiske skatter sammen med arkeologer. Vi har også en utstilling som er satt opp i forbindelse med Forskningsdagene og handler om arkeologi og «vannskap». Her har jeg satt fokus på tre type våte elementer: sjø, myr og ferskvann, opplyser Wickler. Vi kommer også til å finne på flere aktiviteter nå som det nærmer seg. Så alt ligger til rette for en veldig flott og spennende dag, fortsetter han. side 14

15 Vannvittige forestillinger Vitensenteret vil forbløffe deg med et spektakulært show om vannets fortryllende egenskaper. Vi kommer til å ha et forrykende show, sier Mona Holmø i Nord-Norsk Vitensenter Tromsø. Hun lover blant annet den populære tåkeskyen som ekspanderer i rekordfart ved å blande to væsker med forskjellig temperatur. Vi skal også koke vann i romtemperatur og vise sentrifugalkraften på en annerledes måte, opplyser hun. Vi ønsker nemlig å lære bort hvor unikt vannmolekylet er med eksperimenter som skaper både undring og skrekkblandet fryd, legger hun til. Showene blir satt opp flere ganger hver dag under forskningstorget, men ikke på noen bestemte tidspunkt. Det er litt av overraskelsesmomentet. Plutselig er teltet røykelagt og vi er igang, sier Holmø lattermildt. I mellom showene tilbyr imidlertid Vitensenteret mange andre aktiviteter. Det vil være muligheter for rekordstore såpebobler ute og utfordrende oppgaver inne. Vi utfordrer for eksempel folk til å se hvor mange vanndråper de klarer å plassere på en femtiøring. Det vekker nok konkurranseinstinktet hos de fleste og med på kjøpet lærer de om overflatespenning, sier Holmø. Siden det er FNs år for vannsamarbeid vil det i tillegg være en quiz med fine premier fra FN-sambandet. Jeg lover også andre aktiviteter med vann som vil skape både overraskelse og forundring. Den som venter får se, sier hun hemlighetsfullt. HEKSEGRYTE: På forskningstorget vil Vitensenteret skape en skikkelig heksegryte av kunstig tåke ved å blande to væsker med forskjellig temperatur. side 15

16 Se og lær hvordan legemidler må gjennom ulike barrierer i kroppen for å kunne fungere med en ny modell utviklet i Tromsø. Hovedutfordringen med legemidler er at det må gjennom ulike barrierer før den kan få sin virkning. En tablett må for eksempel løses opp i magen og virkestoffene må tas opp kroppsvæsken gjennom tarmmembranen. Forskning på dette har tradisjonelt vært kostbart og komplisert, sier førsteamanuensis Gøril Eide Flaten ved Instiutt for farmasi. Hun har imidlertid funnet opp en enkel modell som gjør denne forskningen både rimeligere og mer effektiv. Modellen er et bittelite traktformet glass med væske og et filter som klarer å etterligne hvordan ulike stoffer tas opp gjennom kroppens ulike barrierer. Dette er banebrytende og nyskapende, sier Flaten. Tabletter og stikkpiller Nå ønsker instituttet å vise frem modellen på forskningstorget. «Dette er banebrytende og nyskapende» Her vil vi gi ut informasjon og spille av filmmsnutter som forklarer hvordan modellen fungerer og hvilke positive konsekvenser dette har for videre forskning, sier førsteamanuensen. I tillegg vil det være aktiviteter knyttet opp mot ulike legemiddelformer som tabletter, stikkpiller og miksturer og kroppens opptaksmetoder for disse. Vi kommer til å presentere ulike pasientsituasjoner og la publikum forsøke seg på hvilken legemiddelform som er best egnet, forklarer Flaten. Blod og urin Opplegget til instiuttet er en del av en større presentasjon fra Det helsevitenskapelige faktultet som fokuserer på kroppsvæsker. Vi kommer blant annet til å ha aktiviteter om både blod og urin, sier Marit Opsahl, formidlingskoordinator ved fakultetet. med seg hjem. En av disse aktivitetene er å produsere etterligninger av kunstig blod som man kan ta Anatomisk avdeling vil også være tilstede å vise frem ekte organer og modeller som har vesentlig betydning for kroppens kroppsvæsker, sier Opsahl. Opptak av legemidler Det fins to hovedmåter for å kunne ta opp stoffer i kroppen; enten passivt eller aktivt. Modellen til Flaten brukes til å imitere passivt opptak som er den måten de fleste eksisterende legemidler baserer seg på. Modellen kan i prinsippet brukes til å forske på alle typer barrierer i kroppen som hud, tarm, munn-, nese-, lunge- og vaginaslimhinner. Modellen er betraktelig enklere og rimeligere enn eksisterende modeller. Kopierer KROPPENS BARRIERER: Gøril Eide Flaten bak en modell som illustrerer hvordan en barriere i kroppen Vann for fred, kvinner og urfolk Tre sentre slår seg sammen for å formidle betydningen av vann. På forskningstorget vil du få møte forskere fra Senter for kvinne- og kjønnsforskning, Senter for fredsstudier og Senter for samiske studier. Sammen vil de på forskjellige måter belyse hvordan vann er årsak til både glede og sorger - og av stor betydning for alle samfunn. Vi vil presentere oss, informere og diskutere rundt våre fagfelt og temaet vann, sier Ingrid Hovda Lien i Senter for kvinne- og kjønnsforskning. Kvinnforsk vil for eksempel snakke om kvinner i den mannsdominerte fiskeribransjen, legger hun til. Flere av temaene går også på tvers av fagområdene til sentrene. For eksempel har det vært en del konflikter over vannrettigheter mellom samer og resten av befolkningen, sier Lien. De kommer derfor til å henge opp noen plakater for å vise noen sammenhenger, samt legge frem et par bøker de har skrevet om forskjellige problematikker. Vi skal imidlertid ikke overøse folk med informasjon. Her er den lette dialogen over en kopp kaffe og litt twist som skal være i sentrum, sier Lien. På torget kommer de også til å ha en avdeling for de yngste gjestene. Vi vil ha en barneavdeling med litt enklere informasjon om sentrene og betydningen av vann for fred, urfolk og kvinner. I tillegg vil vi ha en fiskekonkurranse der alle vinner, GODT SAMARBEID: Det er god stemning og godt samarbeid mellom forskerne fra de tre sentrene: Kvinnforsk, Fredssenteret og Samisk senter. forklarer hun. Sentrene er i dag samlet under HSLfakultetet og ser frem til samarbeidet. Vi har hatt veldig godt samarbeid tidligere og det var derfor helt naturlig at vi gikk sammen om årets tema, avslutter Lien. side 16

17 kroppen Uønsket passasjer Fremmede arter er en av de største truslene mot økosystemer og biologisk mangfold og nå står Svalbard i fare. Studenthuset Driv, Tromsø 21. september kl Professor Inger Greve Alsos ved Tromsø Museum setter fokus på problematikken på Lørdagsuniversitetet med foredraget «Blindpassasjerer i arktiske farvann». Så langt har arktiske økosystemer vært forskånet mot skadelige fremmede arter, sier Alsos. Dette kan imidlertid fort endre seg ved mildere klima kombinert med økt ferdsel, legger hun til. Alsos forklarer at det er ekstremt ressurskrevende og ofte umulig å bli kvitt arter når de først har etablert seg i et økosystem. I dag er det imidlertid ingen kontroll av verken skip, fly eller passasjerer etter fremmede blindpassasjerer, sier professoren. I gjennomsnitt tar hver reisende til Svalbard med seg fire frø uten å være klar over det. Ved en undersøkelse fant Alsos hele 100 fremmede frø på et par sko. Dersom arktisk skal bevares som uberørt villmark i fremtiden må derfor biokontroll innføres nå, sier hun. gjør det vanskeligere for et virkestoff å komme over i blodbanen.. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen / Visualdays. Enorme muligheter for karriere Det blir stadig større etterspørsel etter kompetanse innenfor biovitenskap, økonomi og fiskeri. I havet er det enorme muligheter for å få seg en spennende karriere, sier Sverre Braathen Thyholdt, stipendiat ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi. Dette er et fagfelt i stadig vekst og fornyelse. Her er det gode muligheter for å utvikle seg og få jobber som man trives veldig godt med, sier Thyholdt. Han trekker blant annet frem biovitenskap som noen av de feltene som vil eksplodere i etterspørsel fremover. Det er blant annet veldig mye spennende som skjer når man ser på hva som kommer fra havet. Marine organismer har mange anvendelsesområder i alt fra medisin til kosmetikk, forklarer Thyholdt. Tradisjonell fiskeri har tidligere vært sterkt mannsdominert, men de moderne yrkene innenfor akvakultur og bioteknologi passer fint for både kvinner og menn. Myten om at arbeid i marin sektor kun er for menn er feilaktig. I marin sektor er det karrieremuligheter og utfordringer for alle typer mennesker, sier Thyholdt. Fakultetet vil derfor presentere en rekke studieretninger og karrieremuligheter innenfor biologi, økonomi og fiskeri. Jeg oppfordrer alle som er litt nysgjerrige om å komme innom og ta en prat, fortsetter han. IKKE BARE FOR MENN: Det er bare en myte om at arbeid i marin sektor kun er for menn. Nå er blant annet forskning på medisin og kosmetikk i sterk vekst. Ill.foto: Colourbox. I tillegg til ren informasjon om havets muligheter vil Thyholdt arrangere noen morsomme aktiviteter på torget for å tiltrekke litt oppmerksomhet. Det blir blant annet en fiskekonkurranse med plastender i et plaskebasseng. Jeg lover fine premier, sier han smilende. side 17

18 En rekke forskere drar på roadtrip i Troms for å formidle forskning til både store og små. Troms fylke, 23. til 25. september Se forskningsdagene.no/troms Framsenteret ønsker å skape begeistring under årets festival og arrangerer derfor en forskerturné som skal gå fra nord til sør i Troms, der ei gruppe forskere fra senteret sine institusjoner skal fortelle om sine aktiviteter til «folk flest». Forsking på klima og miljø i nordområdene er et omfattende og viktig tema som angår veldig mange. En av de viktigste oppgavene våre er å formidle forskingsaktiviteten og hvordan samfunnet bruker resultatene, sier formidlingskoordinator ved Framsenteret, Helge M. Markusson. Framsenteret driver tverrfaglig forsking mellom naturvitenskap, teknologi og samfunnsvitenskap, og består av forskere, forvaltere og formidlere fra 20 institusjoner. Vi ønsker å komme oss ut i regionene slik at forskerne skal nå ut til folk og vise at forskingen deres er relevant. I tillegg ønsker vi at forskerne skal stå fram som rollemodeller med tanke på framtidig rekruttering, sier Markusson. Roadtripen starter 23.september og forskerne skal gjennom Storslett, Bardufoss, Finnsnes, Harstad og Grovfjord i Skånland. Spillet om Arktis Forskning møter teater i en spennende kamp om nye landområder når isen smelter. Forskernatt på Hålogaland Teater 27. september kl Mens isen i Arktis forsvinner forbereder flere seg på å ta «det nye landet» i bruk. Tilsynelatende står kampen mellom de som vil verne naturområdene og de som vil skape økonomisk vekst men er det også andre kamper som foregår? Hva er forskernes rolle i spillet om Arktis? Dette er utgangspunktet til forestillingen NordØstpasjonen der forskning møter teater. Stykket er et samarbeid mellom Ferske Scener, Hålogaland Teater og Framsenteret. Forestillingen er gratis og er en del av årets Researchers Night. I omlag 320 byer i over 30 andre land åpner forskere denne kvelden dørene til laboratoriene sine eller går ut på scener og gater og møter folk flest. side 18

19 Syng som en hval! Det er duket for mye latter og merkelig synging under årets «Kvalkaraokebar» på forskningstorget. Havforskningsinstituttet kjører nemlig i år igang et noe uvanlig konsept: Karaoke der lyden er hvaler som «synger». Kort fortalt vil folk få høre lyden av en hval. Deretter skal de prøve å etterligne denne lyden, sier Gunnar Sætra ved Havforskningsinstituttet. Hvalene gir fra seg ganske kraftige signaler. Det blir derfor morsomt å se om noen klarer å synge som dem, fortsetter han lattermildt. I Bergen har de forsøkt opplegget tidligere, men det er første gang nordlendinger kan få prøve seg som hvaler. Menneskestemmen blir nesten en pipestemme sammenlignet med hvalens lyder. Jeg tror derfor du bør ha rimelig god sangkraft for å kunne måle deg, forklarer Sætra. Han har selv ikke forsøkt kvalkaraoken, men gleder seg til å få mulighet under Forskningsdagene. Jeg tror jeg vil gjøre det rimelig godt. Jeg har vokst opp under røft vær og masse vind i Nordreisa og har således en sterk utestemme, sier Sætra spøkefullt. Stort samarbeid Havforskningsinstuttets kvalkaraoke er en del av et større samarbeid på Forskningstorget med Framsenteret og deres medlemmer. Det vil derfor være mye annet interessant som skjer på deres område. Totalt vil seks av våre medlemmer stå sammen og presentere en veldig spennende pakke med forskjellige aktiviteter, sier formidlingskoordinator ved Framsenteret, Helge M. Markusson. Blant annet vil Akvaplan-niva ta med seg levende rognkjeks og svamper i et akvarium. De vil vise en veldig effektiv metode for bekjemping av lakselus. I tillegg vil de forklare hvilke konsekvenser borreaktivitet etter olje i Lofoten vil føre til for svampesamfunnet, forklarer Markusson. Sel, satelitter og strålevern Norsk Polarinstiutt vil ta med seg seldukker og vise hvordan de fester satelitter på ekte sel. I nordlige og arktiske strøk er det mye is og mørke som gjør forskningsarbeidet vanskelig. Ved å feste satelitter på blant annet sel får forskerne mye informasjon som ellers ville vært utilgjengelig eller vanskelig å oppdrive, sier formidlingskoordinatoren. Forskerne får blant annet informasjon om saltinnhold, temperatur og bevegelsesmønstre. Selen blir på den måten en meget viktig assistent for forskeren, fortsetter han. Statens strålevern vil også være tilstede og vise frem hvordan man måler radioaktivitet og legge frem resultater fra et samarbeid med Russland i fjor, mens NINA kommer til å fokusere på forskjellen mellom oppdrettslaks og villaks. Vi ønsker å vise frem bredden av forskningen som gjøres i hav og vann gjennom varierte, spennende og morsomme aktiviteter både for store og små, sier Markusson. Karaoken er et godt eksempel på en av disse aktivitetene. Det kan sikkert bli ganske forferdelig til tider, men det er en veldig artig måte å vise frem forskingen sin på, legger han til med et smil. side 19

20 Biologi er livet Av Audun Rikardsen Professor i arktisk og marin biologi BFE-fakultetet Forskningsdagene gir deg et hav av muligheter til å bli litt bedre kjent med livet bruk dem! Er du nysgjerrig på livet, hvordan vi er blitt til, hvordan kroppen vår fungerer, hvorfor det fins så mange dyrearter, hvorfor pingvinene ikke kan fly eller hvorfor plantene er så viktig for klimaet vårt? Har du lyst på en spennende jobb hvor du kan være i kontakt med naturen og bidra til å bedre bevare den for kommende generasjoner, bidra til bedre helse for mennesker og dyr, eller hjelpe til med mer bærekraftig matproduksjon? Da kan biologi være noe for deg. Biologi er læren om den levende naturen og dens organismer. Det er biologi i alt vi er og omgir oss med! Det har skjedd mye siden Darwin og andre tidlige biologer reiste rundt for å observerte naturen. De observerte planter og dyr direkte i naturen, i laboratoriet eller i fangenskap. Dette gjøres fortsatt, og mange av de første biologenes teorier og teknikker lever fortsatt videre eller er blitt videreutviklet. Datateknologi og muligheter De siste årene har det skjedd enorme framskritt innenfor datateknologien. Dette bidrar til å åpne nye dører til å forstå naturen, hvordan ting henger sammen og avsløre ukjente sider hos HAV AV MULIGHETER: Biologi gir et hav av muligheter til å studere naturen i en spennende jobb. Her har Rikardsen «satellittmerket» en sjørøye sammen med lokale eskimoer helt nordvest i Alaska. Merket faller av en gitt tid og sender data til forskerne. Foto: audunrikardsen.com både dyr, planter og mennesker. Teknologien gir oss altså en helt ny kunnskap som gjør oss bedre i stand til å forstå og ta vare på naturen rundt oss med alle dens organismer. Vi behøver ikke lenger selv fotfølge dyrene eller ta de inn i fangenskap for å studere dem. Nå kan vi for eksempel utstyre dyr i vann og på land med små datamaskiner som gjør det mulig for oss å følge de helt uforstyrret over tid. Disse dyrene kan også bidra til å samle inn viktig data om deres miljø. For eksempel så kan seler, fugl og fisk som vandrer over store områder samle inn unike miljødata relatert til klimaendringer, havstrømmer og produksjon i havet. Med datateknologi kan vi følge dyrene kontinuerlig opp i flere år og dermed avsløre sider ved deres biologi som tidligere var helt umulig. Slik teknologi kommer til å få økt fremtidig betydning innen biologien. Følger fisk i hav og vann Selv har jeg og mine studenter og samarbeidspartnere brukt små elektroniske «datamerker» til å følge fisk i hav og vann og da kartlagt helt nye sider av arter som laks, sjørøye, sjøørret og kveite. Vi har blant annet vist at sjørøye også kan være i sjøen om vinteren, stikk i strid med tidligere kunnskap som hevdet at de utelukkende overvintret i ferskvann. Kveita er heller ikke så «lat» som man trodde og bare ligger og venter på maten den jakter ofte aktivt og beveger seg mye. Vi har også ved hjelp av «satellittmerker» for første gang fulgt laks helt opp til drivisen ved Svalbard og ned til nesten 1000 meters dyp. Noen av laksene var dessverre uheldige og ble spist av hval og da kunne vi følge disse gjennom hele fordøyelsessystemet til hvalen noe som har gitt oss unik informasjon om hvalens spisemønster og fordøyelse! Biologi en variert hverdag Som biolog blir man stadig overrasket og man får mulighet til å oppdage nye og spennende ting i naturen. Dermed kan man bidra til å bedre forstå og bevare våre unike naturressurser. Som biolog får man også ofte mulighet til å reise mye og jobbe sammen med mange spennende folk og folkegrupper. Selv har jeg reist til avsidesliggende steder jeg ellers aldri ville fått oppleve, som for eksempel Alaska, Grønland, Island og Svalbard. Jeg er også naturfotograf på deltid og feltarbeidet mitt og kjennskap til naturen gir meg store fordeler og opplevelser i denne sammenhengen. Biologi er livet for meg og jeg føler meg heldig som har et så spennende arbeid. Jeg oppfordrer derfor alle «biologspirer» til å leve ut drømmen sin og studere selve livet. Forskningsdagene gir deg en god smakebit på hvor spennende biologien kan være så benytt deg av dem aktivt! Bidragsytere Nordnorsk Vitensenter Bioforsk Nord UiT Norges arktiske universitet Framsenteret Vervarslinge for Nord-Norge Nofima Tromsø bibliotek og byarkiv Norsk polarinstitutt Norges forskningsråd Kreftforeningen Havforskningsinstituttet Halti Næringshage Senja Næringshage Kunnskapsparken Nord Nordnorsk Kystkultursenter Lørdagsuniversitetet Tekst og foto: Stefan Amlie Layout og design: Stefan Amlie Trykk: Nr1 Trykk Tromsø Ansvarlig redaktør: Mona Solbakk Forprosjektering: Esben Hoås Rygg & Else Bottengård

Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord.

Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Rolle Foto: Erlend Lorentzen, Norsk Polarinstitutt Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Framsenteret Er

Detaljer

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Nytt flaggskip i Framsenteret fra 2014: Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Anita Evenset, forskningsleder Akvaplan-niva, nestleder MIKON Arktisk Marint Forum 8. april 2014 Framsenterets

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

VANNDAGEN 1. JUNI STORTORGET I TROMSØ BLI MED PÅ LEK MED VANN LÆR OM VANN. Tilsatt mange morsomme aktiviteter for barn.

VANNDAGEN 1. JUNI STORTORGET I TROMSØ BLI MED PÅ LEK MED VANN LÆR OM VANN. Tilsatt mange morsomme aktiviteter for barn. BLI MED PÅ VANNDAGEN Tilsatt mange morsomme aktiviteter for barn 1. JUNI STORTORGET I TROMSØ LEK MED VANN LÆR OM VANN FN-sambandet Et informasjonskontor om FN blir det supert å være barn i Tromsø sentrum!

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Vårprogram 2016 Askim bibliotek

Vårprogram 2016 Askim bibliotek Vårprogram 2016 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til biblioteket Vårens program byr på et mangfold av aktiviteter for alle aldersgrupper. Du får som vanlig lesestunder for

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

En rapport fra. Jerstad, 4480 Kvinesdal, Tlf: 38 35 40 75, E-post: gegela@frisurf.no

En rapport fra. Jerstad, 4480 Kvinesdal, Tlf: 38 35 40 75, E-post: gegela@frisurf.no En rapport fra Jerstad, 4480 Kvinesdal, Tlf: 38 35 40 75, E-post: gegela@frisurf.no Vi er en kommunal to-avdelings barnehage med totalt 53 barn i alderen 0-5 år. Dette barnehageåret arbeider vi med temaet

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Som mer pro gram 2016

Som mer pro gram 2016 Som mer pro gram 2016 sommerprogram 2016 Nyt fargerike sommeropplevelser på Midt-Troms Museum. Hele ni kommuner i regnbuen vår! På de mange museene rundt omkring i Midt-Troms vil du finne muligheter til

Detaljer

Som mer pro gram 2014

Som mer pro gram 2014 Som mer pro gram 2014 sommerprogram 2014 Nyt fargerike sommeropplevelser på Midt-Troms Museum. Hele ni kommuner i regnbuen vår! På de mange museene rundt omkring i Midt-Troms vil du finne muligheter til

Detaljer

Skoletilbud ved Det helsevitenskapelige fakultet

Skoletilbud ved Det helsevitenskapelige fakultet Foto: Lars Åke Andersen Skoletilbud ved Det helsevitenskapelige fakultet Skoleåret 2013/2014 Velkommen! Hva har trening, forelskelse, musikk, sex, spill og matinntak til felles med nikotin, alkohol, narkotika

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Invitasjon til nasjonal Newton-konferanse

Invitasjon til nasjonal Newton-konferanse Invitasjon til nasjonal Newton-konferanse HARSTAD 17. - 18. APRIL 2008 Vi samler på nytt engasjerte realfagsvenner for å inspirere og motivere til ytterligere innsats for å bedre realfagenes stilling i

Detaljer

Realfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager 2015. 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo

Realfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager 2015. 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo Realfag Invitasjon Gyldendals realfagsdager 2015 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo Om foredragene mandag 20. april Boknytt Sigma-forfatterne Forfatterne presenterer nye Sigma R2 og Sigma S2. Vi vil

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

International Space Camp 2012. Av Abeera Akbar

International Space Camp 2012. Av Abeera Akbar International Space Camp 2012 Av Abeera Akbar 1 20. juli satte jeg kursen mot Hunstville, Alabama sammen med Tove Astrid Kvarme og Usman Azeem for å delta på International Space Camp. Min store drøm jeg

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Gruppearbeid om Forskningens verktøy

Gruppearbeid om Forskningens verktøy Gruppearbeid om Forskningens verktøy Oppgave 1: Hva slags type verktøy kan det være interessant å vise frem? 10 min Oppgave 2: Lag en forslag til et arrangement viser forskningens verktøy, 30 min. Få med:

Detaljer

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Du har ideen og ambisjonene vi viser deg veien! Norinnova Technology Transfer AS er et innovasjonsselskap

Detaljer

Program Fadderuken 2013

Program Fadderuken 2013 Program Fadderuken 2013 Vi i NSF student lokallag Oslo er en stor gjeng med engasjerte sykepleierstudenter som jobber for å spre kunnskap om utdanningen vår. Vi arrangerer quizkvelder, masterclass, fagdag

Detaljer

Vi er nå godt i gang med 2. termin, og mye spennende har allerede skjedd her på skolen. Framover kan vi glede oss til følgende aktiviteter:

Vi er nå godt i gang med 2. termin, og mye spennende har allerede skjedd her på skolen. Framover kan vi glede oss til følgende aktiviteter: Nr. 1 2012 Ting som skjer Vi er nå godt i gang med 2. termin, og mye spennende har allerede skjedd her på skolen. Framover kan vi glede oss til følgende aktiviteter: Onsdag 29. februar: Karneval! Torsdag

Detaljer

HISTORIKK. De 18 stifterne bidro med en stiftelseskapital på kr. 425 000, og stiftelsesmøtet fant sted 29. august 2002. VISJON

HISTORIKK. De 18 stifterne bidro med en stiftelseskapital på kr. 425 000, og stiftelsesmøtet fant sted 29. august 2002. VISJON Årsberetning for 2002 HISTORIKK Norges forskningsråd bevilget i 1999 kr. 150 000 til et forprosjekt som skulle utrede mulighetene for å etablere et vitensenter i landsdelen. Forprosjektet, som også skulle

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem.

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem. P jong! kurator. jong! har snakket med gallerist Kristin Hjellegjerde. En inspirerende kvinne med et genuint ønske om å skape et trygt sted for kunstneren å vise frem kunsten sin på. Hun forteller om hvordan

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Midtsommer Dansefestival på Geilo 23-25 juni-2005

Midtsommer Dansefestival på Geilo 23-25 juni-2005 Midtsommer Dansefestival på Geilo 23-25 juni-2005 Torsdagen 23.6 Første kvelden var det Ole Ivars som var det store trekksplasteret på Geilo. Dansefestivalen ble lagt på Park in highland Geilo, og arrangementet

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Barnehagetilbud 2011-2012

Barnehagetilbud 2011-2012 Barnehagetilbud 2011-2012 Med stjerner i øynene! Generell informasjon Nordnorsk vitensenter har lagt om sitt undervisningstilbud etter innflyttinga i de nye lokalene i Tromsø og har et spennende og allsidig

Detaljer

Et arrangement av Hafrsfjordvikingene

Et arrangement av Hafrsfjordvikingene Et arrangement av Hafrsfjordvikingene Sist år (2007) arrangerte Hafrsfjordvikingene en stor og innholdsrik vikingfestival på øya Rott. I årene før dette har flere av oss vært ansvarlige for Hafrsfjordspillenes

Detaljer

FESTIVALPROGRAM 17-19. APRIL 2013

FESTIVALPROGRAM 17-19. APRIL 2013 FESTIVALPROGRAM 17-19. APRIL 2013 Vår visjon er å sette deg i fokus og virkelig finne ditt behov, som igjen gjør at du får den jobben som passer deg best. Det er tidligere laget arbeidssøkerkurs, men for

Detaljer

Skrivekurs for ungdom Tirsdag 19.01, 26.01 og 02.02 kl. 18.00 20.15 NB: Kurset er fulltegnet. Januar og februar

Skrivekurs for ungdom Tirsdag 19.01, 26.01 og 02.02 kl. 18.00 20.15 NB: Kurset er fulltegnet. Januar og februar Januar og februar Skrivekurs for ungdom Tirsdag 19.01, 26.01 og 02.02 kl. 18.00 20.15 NB: Kurset er fulltegnet Skrivekonkurranse for ungdom: vinn en ipad Air 2 Unge mellom 13 og 17 år inviteres til skrivekonkurranse!

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet September 2014 Heisann! Vi er enda en måned inn i barnehageåret allerede, og kommer stadig fremover med tanke på innsetting av rutiner og forberedelser til prosjektet. Prosjektet

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene

Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene (Replacement, Reduction, Refinement) for 2013 Et diplom og kr. 30 000 Priskomitéen - Lasse A. Skoglund, akademia - Heidi Bugge, forvaltning - Torill Malmstrøm, dyrevernorganisasjoner

Detaljer

Vannkonkurransen 2005

Vannkonkurransen 2005 Vannkonkurransen 2005 Vann i lokalt og globalt perspektiv - bidrag fra 4. klasse ved Samfundets skole i Egersund Egersund, desember 2005 1 Hei! Vi er 13 elever ved Samfundets skole i Egersund. Vi heter

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

APRIL PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Bursdagsmåned:

APRIL PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Bursdagsmåned: APRIL PÅ SIRKELEN Vi har fått en liten smak av våren, selv om det fortsatt er ganske vått og "klinete " ute. Vann og leire er gode nyheter for barna. Det fører med seg mye fin vann lek og mange våte og

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Havforskning i skolen Sluttrapport til Svalbard miljøvernfond

Havforskning i skolen Sluttrapport til Svalbard miljøvernfond Havforskning i skolen Sluttrapport til Svalbard miljøvernfond Eike Stübner, Universitetssenteret på Svalbard Kontakt: Eike Stübner, eikes@unis.no Sammendrag: Norge er et land med en enormt lang kystlinje

Detaljer

Bidrag fra Universitetet i Bergen

Bidrag fra Universitetet i Bergen 23. september 2. oktober 2011 Bidrag fra Universitetet i Bergen Forskningsutvalget, 24. september 2011 v/gro Malnes Øvrebø, rådgiver ved Kommunikasjonsavdelingen Forskningsdagene Landsomfattende festival

Detaljer

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Innledning Denne første delen av planen vil gi dere et tilbakeblikk gjennom tekst og bilder på noen av hendelsene den siste perioden. Den siste delen gir vi

Detaljer

Ruben Jensen adm. direktør NESO

Ruben Jensen adm. direktør NESO VELKOMMEN TIL NESOS HØSTMØTE I HARSTAD 31.OKT - 01.NOV 2014 Det er med stor glede jeg ønsker deg velkommen til NESOs 28. høstmøte som denne gang blir i Harstad. Byen er med sine vel 24 000 innbyggere den

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 6. Røyskatt: Forming +middag. +middag 13. motorisk. +middag. musikk + middag.

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 6. Røyskatt: Forming +middag. +middag 13. motorisk. +middag. musikk + middag. Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 23 4. Forming Rev: Språk Even 4 år! (1.6) 24 11. Drama/ Rev: Kantina/ 5. Turdag Dådyr: Forming Ulv: Språk 12. Turdag Ulv: Kantina/ 6. Forming Rev: Språk 13. Drama/

Detaljer

ÅRSBERETNING FFHB VEST-AGDER 2013

ÅRSBERETNING FFHB VEST-AGDER 2013 ÅRSBERETNING FFHB VEST-AGDER 2013 FFHB VEST- AGDER holdt sitt årsmøte torsdag 14. februar 2013, på Peppes Pizza i Kristiansand Følgende saker var på dagsorden: Godkjenning av innkalling Valg av ordstyrer

Detaljer

Den vitenskapelige metoden, "forskerspiren" fra A til Å

Den vitenskapelige metoden, forskerspiren fra A til Å Den vitenskapelige metoden, "forskerspiren" fra A til Å 6. april stilte elevene i klasse 4PÅA opp sine naturvitenskapelige prosjekter i en egen utstilling på skolen. Dette pedagogiske utviklingsarbeidet

Detaljer

Høstprogram 2015 Askim bibliotek

Høstprogram 2015 Askim bibliotek Høstprogram 2015 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til biblioteket Høstens program byr på et mangfold av aktiviteter for alle aldersgrupper. Du får de tradisjonelle lesestundene

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre

Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre Velkommen! Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseet for teknologi, industri, vitenskap og medisin. Museet holder interessante og lærerike utstillinger, aktiviteter

Detaljer

Handlingsplan 2003-2004 Aktiviteter Yrke og utdanningsmesser Forskningstorget 2003 Studentbussen 2003

Handlingsplan 2003-2004 Aktiviteter Yrke og utdanningsmesser Forskningstorget 2003 Studentbussen 2003 Handlingsplan 2003-2004 Styret har godkjent revidert Handlingsplan for perioden 2003 2004. Planen er sendt til medlemsbedriftene. Målsettingen med planen er å øke tilgangen og kvaliteten på nye studenter

Detaljer

OBS-OBS-OBS-OBS- Invitasjon til årsmøte 10. Mars kl 13.00.

OBS-OBS-OBS-OBS- Invitasjon til årsmøte 10. Mars kl 13.00. Side 1 Nr.1.2012 INNHOLD: Side 1: Invitasjon til årsmøte 10 mars. Grasrotandel. Side 2: Lederen, Saksliste. Side 3 : Referat fra julebord m/bilder Side 4.: Minneord. Side 5: Reklame. Invitasjon til årsmøte

Detaljer

Program våren 2015 Askim bibliotek

Program våren 2015 Askim bibliotek Program våren 2015 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til Askim bibliotek! Vi gleder oss over å kunne tilby varierte aktiviteter i vårens program. Det blir alt fra hagedag

Detaljer

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor.

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor. Spørsmål og svar - på noen av de mest spurte spørsmålene i forbindelse med Fylkesmessen Fylkesmessen 2009 A. Hvem kan/bør delta? Dette virker veldig profesjonelt, vi føler oss ikke så proffe? Det finnes

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

GENERALFORSAMLING Stavanger 5. 7. juni. Invitasjon. og program

GENERALFORSAMLING Stavanger 5. 7. juni. Invitasjon. og program 2015 GENERALFORSAMLING 5. 7. juni Invitasjon og program Rørentreprenørene Norge og Rørentreprenørene Norge Rogaland inviterer til Generalforsamling og lokal 100 års markering Velkommen til Clarion Hotel

Detaljer

UiT Norges arktiske universitet med nytt teknologibygg. Nå og i fremtiden Anne Husebekk

UiT Norges arktiske universitet med nytt teknologibygg. Nå og i fremtiden Anne Husebekk UiT Norges arktiske universitet med nytt teknologibygg. Nå og i fremtiden Anne Husebekk Rektor UiT Norges arktiske universitet Tromsø 69ºN Bystatus 1794 Areal 2.558 km 2 Folketall: 72 987 (++) (1. april

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Skoletilbud ved Det helsevitenskapelige fakultet i Tromsø

Skoletilbud ved Det helsevitenskapelige fakultet i Tromsø Foto: Lars Åke Andersen Skoletilbud ved Det helsevitenskapelige fakultet i Tromsø Skoleåret 2014/2015 Velkommen! Hva har trening, forelskelse, musikk, sex, spill og matinntak til felles med nikotin, alkohol,

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label Student ID: Student Name: Elevspørreskjema Fysikk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement

Detaljer

Sol, sommer og seiling!

Sol, sommer og seiling! Sol, sommer og seiling! Velkommen til sommerkurs i seiling! I løpet av noen fine sommerdager ved sjøen skal du få prøve å seile sammen med andre og helt alene. Det blir tid til å leke og bade også, men

Detaljer

F O R N Ø Y D E M E N N E S K E R

F O R N Ø Y D E M E N N E S K E R FORNØYDE MENNESKER SERVIT VET Å LEVERE Vi skal være best på varmmat til alle typer arrangementer. Det er et høyt mål vi setter oss. Samtidig vet vi at vi kan holde ord. Over 20 års erfaring fra cateringbransjen

Detaljer

VELKOMMEN TIL STANGE KULTURSKOLES FESTIVAL OG PASCAL NORGES FEMTE NASJONALE FESTIVAL PÅ STANGE, HELGEN 26. - 27. SEPTEMBER 2015!

VELKOMMEN TIL STANGE KULTURSKOLES FESTIVAL OG PASCAL NORGES FEMTE NASJONALE FESTIVAL PÅ STANGE, HELGEN 26. - 27. SEPTEMBER 2015! VELKOMMEN TIL STANGE KULTURSKOLES FESTIVAL OG PASCAL NORGES FEMTE NASJONALE FESTIVAL PÅ STANGE, HELGEN 26. - 27. SEPTEMBER 2015! - I N V I T A S J O N - Kjære festivaldeltaker med følge! Det nærmer seg

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ FEBRUAR 2011 Hei alle sammen! Det skjer stadige endringer etter at vi har blitt gjestet av Astrid Manger, som er vår veileder, både når det gjelder innredning av rom og det

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Foredrag på seminaret «Marin matproduksjon» Tromsø, 14. august 2015 Audun Iversen Roy Robertsen Otto Andreassen Ringvirkninger på ulike nivåer Nofima har gjennomført

Detaljer

Huskeliste. Velkommen til. Informasjonshefte med huskeliste, oversikt over aktiviteter, etasjeplan og kart.

Huskeliste. Velkommen til. Informasjonshefte med huskeliste, oversikt over aktiviteter, etasjeplan og kart. Huskeliste Velkommen til Informasjonshefte med huskeliste, oversikt over aktiviteter, etasjeplan og kart. FØR AVREISE TIL OCEAN TALENT CAMP: Få informasjon om reisedetaljer fra lærer. Alle gruppene skal

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

I India drikker alle saltvann

I India drikker alle saltvann I India drikker alle saltvann Hva er vann? Først legger man vann i en kopp, så setter man den i fryseren og da blir det til is. Så tar man bitte litt varmt vann oppi og da blir det lunka vann. Sara 5 år

Detaljer

Krypende post for februar

Krypende post for februar Krypende post for februar Lekegrupper: Vi har gjort noen endringer i forhold til lekegruppene da det har blitt forandringer i barnegruppen. Vi har nå 3 lekegrupper istedenfor 4. Det er blå, rød og gul

Detaljer

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR. Når du er ferdig med besøket på Polaria i dag, skal du ha lært litt mer om de pattedyrene som lever i havet på den delen av jorda som kalles for Arktis. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som

Detaljer

Månedsplan for Haukene november 2013

Månedsplan for Haukene november 2013 Månedsplan for Haukene november 2013 Tema: Fellesskap Mål: Styrke barnets/ gruppens sosiale og personlig intelligens. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Uke nr 36 1. Uke nr 37 4. Dans Uke nr 38 11. Filisofiske

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Jursvulst hos tamrotte

Jursvulst hos tamrotte Jursvulst hos tamrotte Forfatter: Aurora Singstad Grefsrud, 2010 Hva er en jursvulst? En jursvulst er en ukontrollert vekst av jursvev. Hunnrotter er veldig ofte rammet av denne type svulst, men hanner

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Påskeprogram 2013 Nesbyen Alpinsenter

Påskeprogram 2013 Nesbyen Alpinsenter Påskeprogram 2013 Nesbyen Alpinsenter HEISENE GÅR 10.00 17.00 FRA LØRDAG 23. MARS OG MED MANDAG 1.APRIL, MEN LANGFREDAG STENGER HEISEN KL 1530 FOR PREPPING TIL NATTEN GRAND PRIX. Lørdag 23.03: Familiens

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MARS, 2015. Hei alle sammen! Dagene og ukene går fort og vi har i løpet av denne måneden merket at våren kommer snikende. Vi har hatt en tilvenning med Oliver som vi ønsker

Detaljer

SPIS, DRIKK OG VÆR GLAD PÅ LATTER www.latter.no

SPIS, DRIKK OG VÆR GLAD PÅ LATTER www.latter.no SPIS, DRIKK OG VÆR GLAD PÅ LATTER www.latter.no Show på Latter På Latter på Aker Brygge kan du oppleve show fra tre ulike scener. Hovedscenen på Latter har blitt gjestet av kjente artister som Dagfinn

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Maling er alltid moro og for de aller minste handler de ulike formingsaktivitetene mye om det å bli kjent med de ulike materialene vi bruker i

Maling er alltid moro og for de aller minste handler de ulike formingsaktivitetene mye om det å bli kjent med de ulike materialene vi bruker i MÅNEDSPLAN OKTOBER Maling er alltid moro og for de aller minste handler de ulike formingsaktivitetene mye om det å bli kjent med de ulike materialene vi bruker i barnehagen. Noen trenger litt tid til å

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Etablering av nytt doktorgradsprogram for akvakultur ved HiBo Ole Torrisen, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, Høgskolen i Bodø Hvem er

Detaljer

Lukten av noe ekte. Synet av noe digitalt

Lukten av noe ekte. Synet av noe digitalt Lukten av noe ekte. Synet av noe digitalt Av Per Magnus Finnanger Sandsmark 23.09.2015 16:32 Fiskerimuseets nye utstilling er vakker, pedagogisk og lærerik, men museet har gått seg litt bort i ønsket om

Detaljer

Åsa Elstad åpnet søndagens samling med foredraget om hverdag og festklær i Troms og Nordland.

Åsa Elstad åpnet søndagens samling med foredraget om hverdag og festklær i Troms og Nordland. Tromsklea seminar Troms Historielag og Troms Fylkeshusflidslag arrangerte i samarbeid seminar om Tromsklea. Nærmere et 20-talls seminardeltagere deltok lørdag og søndag på Bjorelvnes grendehus den første

Detaljer

Er alle norske menn KJØTTHUER?

Er alle norske menn KJØTTHUER? Er alle norske menn KJØTTHUER? Vi starter uken med en biff. Rett og slett fordi du er en mann og menn spiser ting som blør. Du skal ikke ha noe Grete Roede salat til biffen din. Vi lærte tidlig på 80-tallet

Detaljer

Leder. Fra skrivegruppen

Leder. Fra skrivegruppen Leder Etter 7,5 år som direktør ved Fundacion Betanien er det mange bånd som er blitt knyttet. Det er derfor med mange ulike følelser jeg nå slutter. TAKK: Beboere, ansatte, pårørende, samarbeidspartnere

Detaljer

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende Håper alle har hatt en fin påske Mars har vært preget av mye uteaktivitet og påskeforberedelser. Solen har begynt å tittet frem og den har ført med seg en god del snøsmelting i form av fine søledammer

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT VÅREN 2015

PEDAGOGISK RAPPORT VÅREN 2015 PEDAGOGISK RAPPORT VÅREN 2015 Elvland naturbarnehage Innhold Innhold Side Barnegruppe 3 Personell 3 Samarbeidsparter 3 Barnehagens satsingsområder/fokusområder 4 Prosjekter 5 Organisering 6 Utfordringer

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Båsmo barnehage Ett hus, -mange muligheter

Båsmo barnehage Ett hus, -mange muligheter Båsmo barnehage Ett hus, -mange muligheter 3-årsplan 2013-2016 Velkommen til oss. I denne årsplanen vil dere få et innblikk i hva vi som barnehage vil arbeide med gjennom de neste 3 årene. Årsplanen vil

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer