Strategisk handlingsplan for næringslivs- og forvaltningssamarbeid ved UMB
|
|
- Jonatan Kristoffersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Strategisk handlingsplan for næringslivs- og forvaltningssamarbeid ved UMB Hensikt og bakgrunn Det er i UMBs strategiske plan for uttalt at UMB skal være en attraktiv partner for næringsliv, forvaltning og samfunnet. Overordnede mål for området er å: (1) styrke rollen som kunnskaps- og kompetanseleverandør, (2) bidra aktivt til innovasjon og kommersialisering og (3) å øke profesjonaliteten i samarbeid med næringsliv og forvaltning. Gjennom UMBs strategiske handlingsplan for området forskning, Ph.D-utdanning og samarbeid med næringsliv og forvaltning , er det videre definert resultatmål og tiltak som tar utgangspunkt i de tre overordnede målene. De to sentrale overordnede målene for arbeidet knyttet til samarbeid med næringsliv og forvaltning med tilhørende resultatmål er listet i tabell 1. Tabell 1 Utdrag av Strategisk handlingsplan for området forskning, Ph.D-utdanning, samarbeid med næringslivs og forvaltning OVERORDNEDE MÅL 1. Styrke rollen som kunnskapsog kompetanseleverandør til nærings- og samfunnsliv regionalt, nasjonalt og internasjonalt 3. Øke profesjonaliteten i samarbeid med næringsliv og forvaltning RESULTATMÅL Flere prosjekter med og økt finansiering fra næringsliv og forvaltning Utvikle møteplasser mellom UMB og næringsliv og samfunnsliv for kunnskaps- og kompetanseoverføring Prosjekter med finansiering fra regionale forskningsfond og andre regionale virkemidler Økt næringslivssamarbeid Økt bevissthet om og involvering i entreprenørskap hos studenter og ansatte Næringslivssamarbeid ble behandlet i UMBs Forskningsnemd i 2011 (sak 38/2011). En konkretisering av dette møtet var gjennomføring av Fagdag i fornybar energi som ble avholdt 20.okt 2011, en faglig møteplass med bidrag fra IMT, INA, IØR, IKBM, næringslivspartnere og Campus-Ås institutter. Samtidig med Fagdagen gikk Klimacamp av stabelen med Follo Ren som oppdragsgiver, og med 150 deltakere totalt sett ble disse arrangementene en vellykket møteplass for næringsliv, forvaltning, forskere og studenter. Som en ytterligere konkretisering av arbeidet innen næringslivs- og forvaltningssamarbeid ønsker UMB å operasjonalisere resultatmålene for å få bedre uttelling på området næringslivs- og forvaltningssamarbeid. 1
2 2. Overordnede rammebetingelser 2.1 Innovasjon Universitetene er gjennom Universitetsloven gitt i oppgave å bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid ( 1-3). Forskning er et viktig virkemiddel i samfunnsutviklingen, og universitetene blir sett på som en av de viktigste bidragsyterne til innovasjon i samfunnet. Forskningsrådet (2011) legger følgende definisjon til grunn for sitt arbeid med og for innovasjon: Innovasjoner er nye eller vesentlig forbedrede varer, tjenester, prosesser, organisasjonsformer eller markedsføringsmodeller som tas i bruk for å oppnå verdiskaping og/eller samfunnsnytte. UMB legger den samme definisjonen til grunn for sitt arbeid med og for innovasjon. Universitetenes bidrag til innovasjon kan i stor grad sies å være indirekte, - gjennom utdanning av kandidater som bidrar til innovasjon når de kommer ut i arbeidslivet, gjennom bidrag til en kunnskapsallmenning som danner grunnlag for senere innovasjon utenfor universitetet, formidling og selvforståelse i samfunnet, og universiteter som en nøytral møteplass for refleksjon og nyskaping 1. I Forskningsrådets innspill til Forskningsmeldingen 2, er de globale og nasjonale samfunnsog næringslivsutfordringene spesielt adressert ved at de må møtes med mer forskning. Forskningspolitikken har valgt ut tematiske satsingsområder, og det sies videre at de tematiske satsingsområdene i dagens forskningsmelding bedre bør adressere særlig sentrale samfunnsutfordringer og næringsrettet innovasjon. Samspillet mellom næringsliv og universitet og regional utvikling blir sterkt vektlagt i innovasjonsbegrepet i norsk forskningspolitikk. UMB har tradisjonelt vært både nasjonalt og internasjonalt innrettet, men i liten grad hatt et regionalt fokus. Dette er i ferd med å endre seg, gjennom flere år med et strategisk arbeid for i bedre grad å nå ut til regionale innovasjonsaktører og partnere. 2.2 Utfordringer knyttet til miljø Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi, bærekraftig utvikling og bruk og vern av naturressurser. Dette adresses tematisk gjennom tre av fem områder som Forskningsrådet spiller inn til Forskningsmeldingen, hhv; klimaendringer og klimaomstilling, ressursforvaltning og næringsutvikling og fornybar energi, petroleum og miljøteknologi. Et klart råd som gis norske myndigheter er videre å satse offensivt på utvikling av ny energi- og miljøteknologi. Energiutvalget 3, som la frem sin rapport i begynnelsen av mars 2012, understreker behovet for ytterligere styrking av FoU-innsatsen for å møte framtidige energibehov og å få ned klimagassutslippene. Det ligger også føringer for videre satsing på forskning og utvikling innen miljøteknologi (gjennom f. eks miljøteknologiordningen), og her ligger store muligheter i de globale markedene for teknologi og nye energiløsninger. Næringslivet i denne bransjen er til en viss grad innovasjonsdrevet og har sterke ytre påvirkningsfaktorer som bidrar til videre utvikling som utvilsomt bare kan fortsette; økt globalisering, klima- og demografiske endringer. 1 Samspill for innovasjon mellom akademia og industri, Magnus Gulbrandsen, TIK-senteret UIO, presentasjon OFA-konferansen Utnytt forskningens muligheter, Forskningsrådets innspill til Forskningsmeldingen NOU 2012:9. Energiutredningen verdiskapning, forsyningssikkerhet og miljø. 2
3 2.3 Ny satsing på offentlig tjenesteyting Videre er det gjennom Utnytt forskningens muligheter poengtert at det er nødvendig å stimulere til mer forskning og forskningsbasert innovasjon i norsk næringsliv, samt å sørge for at forskningsmiljøene har gode koblinger til resten av innovasjonssystemet. Offentlig tjenesteyting og forvaltning blir sett på som et større satsingsområde som trenger tydeliggjøring også forskningspolitisk. Det er ikke innovasjon i offentlig sektor i seg selv som er målet, men å få til innovative grep slik at de offentlige tjenestene fungerer enda bedre enn det de gjør i dag. Tjenestebasert innovasjon som et litt mer overordnet tema men spesielt tilknyttet offentlig innovasjon, er en av de største trendene innen innovasjon fremover. Satsing på innovasjon i offentlig sektor er videre det nyeste i Forskningsrådets innspill. Innovasjon defineres ofte som enten produktbasert eller tjenestebasert innovasjon. Trender viser oss at tjenestebasert innovasjon er en sektor som kommer til å vokse. Et av seks områder Forskningsrådet mener må gis særlig oppmerksomhet i den nye forskningsmeldingen, er at innsatsen for forskningsbasert innovasjon i offentlig sektor må forsterkes 4. Forskningsrådets melding til departementet på den nye Forskningsmeldingen, illustrerer innovasjon i offentlig sektor som et område i vekst. Innovasjon i offentlig sektor vil i stor grad være tjenestebasert. Ser man innovasjon i offentlig sektor under en bred definisjon, vil tjenestebasert innovasjon være et begrep hvor både privat og offentlig sektor opererer. 2.4 Norsk matproduksjon Landbruks og matsektoren omfatter viktige og store næringer som bidrar til samfunnet gjennom å skape verdier og sysselsetting i hele landet. Norsk jordbruk og matindustri utgjør til sammen den største vareproduserende verdikjeden i fastlands-norge 5. Betydningen av at verdikjedene i landbruks- og matsektoren skaper verdier sammen og er konkurransedyktige er et svært viktig poeng. Det å øke kvinneandelen blant nye entreprenører i landbruket er et definert mål i landbruks og matpolitikken. Et av de viktigste virkemidlene for å øke konkurransekraften og verdiskapningen i verdikjedene er forskning og forskningsbasert innovasjon. Dette gir sterke insentiver for økt kontaktflate og samarbeid mellom næringslivet og kunnskapsinstitusjoner. Gjennom å koble bransjene innen de overordnede trendene som viser et stadig behov for kompetanse og innovasjon med UMBs kompetansesterke fagområder, mener vi å kunne ha potensial for forsterking av vårt samarbeid med næringsliv og forvaltning. 3. UMBs potensial som kompetanseleverandør og muligheter for vekst Med bruk av de metoder og verktøy som allerede eksisterer innenfor samarbeid med næringsliv og forvaltning, har UMB store muligheter for å øke porteføljen innen utvalgte tematiske områder. Gitt de overordnede, eksterne rammebetingelser nevnt i pkt 2, sammenkoblet med UMBs kompetansestyrker, utpeker det seg noen tematiske områder hvor man ved å konsentrere innsatsen kan oppnå bedre uttelling. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet er et viktig resultatmål innen næringslivs og forvaltningsarbeid, og et område hvor UMB både har behov og potensiale for å øke sin 4 ref 5 Stortingsmelding nr. 9 ( ), Landbruks og matpolitikken. 3
4 aktivitet. Størrelsen på bidrags- og oppdragsfinansiert varierer stort mellom instituttene, og for flere institutter er den svært lav. Interne faktorer som er avgjørende for suksess i en slik strategi i tillegg til at fagområdet er kompetansesterkt, er at det er interesse og motivasjon for økt innsats rettet mot samarbeid med næringsliv og forvaltning. Det har gjennom arbeid i UMBs forskningsnemd (FON sak 38/2011) fremkommet fagmiljøer hvor det er slik interesse. At fagområdet har potensial for å hente ut resultater spesielt på kort sikt, men også på lengre sikt er en viktig suksessfaktor. 3.1 UMBs posisjon innen miljø De globale miljøutfordringene er helt sentrale for forskning og utdanning ved UMB. UMBs posisjon som miljøuniversitet gjenspeiles i hele virksomheten, og det er satt som mål at UMB ønsker å være et sentrum for miljørettet innovasjon 6. Det er i miljøhandlingsplanen videre definert som et tiltak å øke omfanget av ekstern finansiering av forskning innen miljøområdet. Konkurransedyktige fagmiljøer med bærekraftig utvikling som kjerne og som kjennetegnes av å samarbeide på tvers av fag, gir UMB en unikhet og et konkurransefortrinn. Samtidig er dette et område med ressurser og potensial for vekst rettet mot næringslivssamarbeid. I tillegg er det signaler om interesse i fagmiljøene for å løfte dette området ytterligere. Å være bransjenær nok er en kritisk suksessfaktor i forhold til f. eks å utvikle miljøteknologi som raskt kan tas i bruk av næring eller samfunn. Større betydning av den biobaserte økonomien - med overordnet målsetting om at velfungerende verdikjeder skal bli komplette kretsløp er et stort satsingsområde, og her har UMB utvilsomt noe å bidra med gjennom innovasjon. 3.2 UMBs posisjon innen mat Sammenlignet med andre universiteter i Norge har UMB sitt tyngdepunkt og forskningsprofil innenfor Mat og matprogrammet med rundt 50 % av den totale satsningen i NFR innenfor temaområdet MAT (kilde NFR). For UMB er mat i bred forstand det desidert største tematiske området finansiert av NFR og SLF (inkl FFL midler som kanaliseres gjennom NFR) per i dag. Den vitenskapelige produksjonen fra matområdet for 2010 utgjør videre ca. 28 % av UMBs totale vitenskapelige produksjon og er et sentralt område for UMBs kunnskapsproduksjon. Matområdeutvalget ved UMB har vurdert status og foreslått tiltak på utdanning, forskning og formidling gjennom strategien Mat for fremtiden. Universitetsstyret (sak 178/2011) mener at UMB bør ha en tydelig og ambisiøs strategi på matområdet innen både utdanning, forskning og formidling (herunder innovasjon). Universitetsstyret sier videre at UMB skal være den sentrale nasjonale aktøren innen matområdet, og bidra til å styrke dette feltet i samarbeid med øvrige forskningsaktører på Campus Ås. SWOT analysen i strategien peker på at UMB ikke er gode nok på å synliggjøre og strategisk markedsføre seg mot bla industri og at det er mangel på internship-ordninger for studenter i næringslivet. Videre ble en strategisk synliggjøring mot næringen ansett som en viktig ekstern mulighet hvor UMB har mer å hente. Å sikre UMBs posisjon som attraktiv samarbeidspartner for næringen innenfor matområdet blir dermed viktig for å oppnå målene i matstrategien. Strategien peker også på viktigheten av behovet for forskningsfinansiering i fremtidens nye matprogram, BIONÆR, hvor næringsutvikling og innovasjon vil være mer sentralt enn noen gang. Innspill og dialogmøter for forskningsprioriteringer nasjonalt har i den senere tid hatt stor fokus på næringens interesser og behov, og det blir derfor viktig for UMBs forskningsmiljøer å ha gode næringsrelasjoner 6 UMBs miljøhandlingsplan for perioden
5 som kan pleies systematisk over tid, selv når finansieringssituasjonen svinger. Matområdet representerer et naturlig valg og bør prioriteres i UMBs næringslivssamarbeid regionalt og nasjonalt. 3.3 UMBs posisjon i forhold til offentlig tjenesteyting tjenestebasert innovasjon UMB har lang tradisjon for å levere kandidater til offentlig sektor. I UMBs kandidatundersøkelse for viser det seg at halvparten av UMBs kandidater er sysselsatt i statlig, fylkeskommunal, kommunal eller offentlig eide foretak. Mer enn halvparten av kandidatene i miljø- og utviklingsstudier, landskapsplanlegging, naturforvaltning og plante- og miljøvitenskap jobber i offentlig sektor. Uansett hvilket institutt en kandidat har studert ved, jobber minst 1 av 3 i offentlig sektor. Innen noen spesifikke områder, f. eks relativt nyetablerte studier innen helse, vil en stor andel av kandidatene gå til offentlig sektor. Folkehelse og samhandlingsreformen vil også bety behov for flere arbeidsplasser og forskning fremover. UMB har innen dette området, men også innen andre tjenestebaserte fagområder helt klart fortrinn i forhold til både utvikling av kandidater som forvaltning (og næringsliv) ønsker og trenger, og utvikling av næringsrelevant forskning og innovasjon. Veterinærtjenester vil også gi et økt fokus på tjenestebasert innovasjon når NVH og VI flyttes til Ås. I en bred definisjon berører tjenestebasert innovasjon mange av våre institutter INA, ILP, IØR, ikke minst NVH og deler av IHA. Å etablere en samlet forståelse om hva som oppfattes innen dette tema kan være første steg på prosessen med å implementere tiltak innen dette området. 4. Verktøyene UMBs arbeid med innovasjon operasjonaliseres i dag med tre hovedpilarer; entreprenørskap, kommersialisering og næringslivs- og forvaltningssamarbeid. Gjennom å se på disse tre områdene som deler av en verdikjede innen innovasjon, og med å samle disse om overordnede tematiske satsinger, mener vi å kunne bidra til at UMB fortsetter å være og å utvikle seg ytterligere som en attraktiv partner for næringsliv, forvaltning og samfunnet ellers. Universitetets innovasjonsbidrag vil med dette tydeliggjøres, forsterkes og få en bedre gjennomslagskraft, ikke minst eksternt. Dette mener vi kan gjennomføres med bruk av allerede eksisterende verktøy og metoder, sammen med fagmiljøene. Ved å få til en kobling med øvrig aktivitet innen de tematiske områdene vil fagområdet kunne forsterkes et fokus på økt finansiering av forskning fra næringslivet kan for eksempel gi bedre uttelling innen publisering. En tematisering vil videre kunne gi større gjennomslagskraft for de initiativ som implementeres, og en økt synlighet også innad på UMB. De virkemidler og verktøy som allerede er tatt i bruk har også gitt resultater: Merkevarebygging i næringslivet gjennom f. eks Gründercamper. Studentene og fagmiljøene får verdifull kontakt med arbeidsliv og erfaring med reelle næringslivsrelaterte problemstillinger. Møteplasser som bidrar til å bygge opp (langsiktige) relasjoner mellom næringsliv og forskere er et annet, for eksempel Fagdag i fornybar energi som ble avholdt i oktober Andre møteplasser og oppsøkende aktivitet mot bedrifter har også ledet til forsknings- og utviklingssamarbeid, f. eks større prosjekter med finansiering gjennom regionale 7 UMBs kandidatundersøkelse Kandidater uteksaminert i perioden
6 forskningsfond innen helse, hvor næringsliv, offentlig sektor og UMB er partnere (prosjektfinansiering gjennom Regionale forskningsfond). Samarbeid med næringslivsaktører innen fornybar energi er under etablering. 5. Arbeidsform og tiltaksplan Næringslivskontoret ønsker å finne noen piloter for å teste ut modellen med tematisk fokus. Instituttene velger i samråd med Forskningsavdelingen ut fagmiljøer (piloter), som de mener har potensial for resultater innen området på kort og lengre sikt. Det er en forutsetning at pilotene består av fagmiljøer med en viss størrelse, og ikke kun enkeltforskere. Sammen med pilotene defineres så områder for tiltak for arbeid med næringsliv og forvaltning. Etter å ha etablert modeller som fungerer i de utvalgte fagmiljøene, er tanken videre at modellene skal kunne brukes på andre fagområder. Med utgangpunkt i UMBs posisjon innen miljø og miljøteknologi, mener vi IMT er et riktig institutt å starte arbeidet på. Her tror vi det er potensial for å oppnå resultatmålene som på overordnet nivå er definert for UMB. Med utgangspunkt i allerede implementerte verktøy for næringslivs- og forvaltningssamarbeid ved IMT (f.eks ByggCamp med Skanska og innføring av Studentbedrift som et emne), og f.eks også sett i lys av behov for flere realfagskandidater, kan ytterligere satsing på området bidra til å nå resultatmål også for andre områder enn innovasjon. For matområdet vil det være riktig å se valg av fagmiljø i lys av arbeidet med implementering av strategien Mat for fremtiden. Gjennom det pågående arbeidet kan man identifisere innen hvilke fagmiljø en satsing er formålstjenlig. Innen tjenestebasert innovasjon er det, som for de to andre områdene, mange relevante institutter. Både INA, IØR, ILP, IHA og NVH har innen noen av sine områder relevante fagmiljøer. I lys av Forskningsavdelingens aktivitet spesielt innen entreprenørskap, tror vi et første samarbeid med ILP kan bære frukter. En fruktbar start kan være å invitere relevante fagområder, også utover ILP, til et inspirasjons- og definisjonsseminar for å etablere kunnskap om hva tjenestebasert innovasjon er og hvor UMB plasserer seg i dette landskapet som er i vekst og opplever økt fokus også i Forskningsrådet. Aktiviteter og tiltak utarbeides i fellesskap med fagmiljøene, og man må se på samarbeidet som en gjensidig prosess med ansvarsfordeling, definerte roller og arbeidsoppgaver. Arbeidet ses som en stegvis prosess: 1) Definere fagmiljøer innen de tematiske områdene sammen med instituttene 2) Forskningsavdelingen etablerer sammen med piloten en aktivitetsplan med tidslinje for å operasjonalisere samarbeid med virksomheter og/eller forvaltning, med både eksisterende og nye partnere. Samtidig med implementering av tematiske områder vil UMBs næringslivs- og forvaltningssamarbeid fortsette innen pågående områder, hvor regional utvikling er en viktig hovedaktivitet. Forskningsavdelingen håper med dette strategiske, tematiske grepet enda bedre å oppfylle UMB s strategi om å være en attraktiv partner for næringsliv, forvaltning og samfunnet forøvrig. Overordnede tiltaksområder med tidsplan er skissert i tabell 2 under. 6
7 Tabell 2 TILTAKSPLAN NÆRINGSLIV- OG FORVALTNINGSSAMARBEID HVA HVORDAN TILTAKSOMRÅDE OVERORDNET (MILJØ, MAT, TJENESTEBASERT INNOVASJON) 1 Identifisere fagmiljø og etablere tiltak for pilot innen mat. 2 Identifisere muligheter og fagmiljøer innen pilot tjenestebasert innovasjon Må skje i nært samarbeid med og i lys av pågående arbeid i matområdegruppen a) Inspirasjonsseminar, behovsavklaring eller dialogmøte b) Definere og etablere pilot (fagmiljø) for etablering av tiltak og aktiviteter HVEM Forskningsavd i samarbeid med Matområdegruppen og kommunikasjonsavd. a) Forskningsavdelingen sammen med institutt (ILP?) b) Forskningsavdelingen og ILT/fagmiljø NÅR Høsten 2012 Sommer 2012 Høst vår 2013 Forslag oppstart: ILP 3 Oppstart pilot innen miljø for økt næringslivssamarbeid 4 Etablere langsiktig samarbeid med større bedrift innen miljø eller mat 5 Utvikle og gjennomføre møteplass for kunnskaps- og kompetanseoverføring (med næringsliv og forvaltning)- Videreføring av Fagdag fra 2011 TVERRGÅENDE Gjennom dialog med IMT velge ut fagmiljø for satsing. Sammen med fagmiljøet/- piloten etablere tiltak og aktiviteter Starte med å gjennomføre analyse av bidrags- og oppdragsaktivitet ved UMB for å identifisere større bedrift hvor UMB bør ha potensiale for økt aktivitet Definere ønsket målgruppe i næringsliv og forvaltning i samarbeid med fagmiljøet (forslag pilot: Miljø) Forskningsavdelingen og Miljø-pilot. Ses i sammenheng med entreprenørskapssatsing (studentbedrift og relasjonsbygging næringsliv) Analyse gjøres av Forskningsavdelingen. Samarbeidsavtale etableres av fagmiljø med støtte fra FA (miljø el mat). Forskningsavdelingen er drivkraft i samarbeid med utvalgt fagmiljø Start vår 2012, i løpet høst 2012 etablere plan for 2013 Høst vår 2013 Oppstart sommer 2012, avholdes okt Etablere et bedre system for håndtering av henvendelser fra næringsliv og forvaltning 7 Proaktivitet og bidrag til å sette føringer for regional utvikling Identifisere fallgruver i hvordan henvendelser håndteres i dag, hvordan dette arbeidet kan forbedres a) Involvering fra fagmiljøer i Follorådet s møter b) Dialog med fylkesregionale etater c) Deltakelse i Næringskonferansen i Follo Forskningsavdelingen i samarbeid med instituttene. Forskningsavdelingen er initiativtaker ovenfor og trekker på relevante fagmiljøer avhengig av fora. Oppstart høst 2012 Kontinuerlig, og på etterspørsel, men også proaktivt. ( ) 7
8 8 Bidra til økning i antall nærings-ph.d-kandidater tilknyttet UMB 9 Proaktivitet Regionale forskningsfond Gjennom informasjon og strategiske valg. Kan ses i sammenheng med tiltak 4. Iverksette tiltak for stimulering til økning i antall og størrelse på prosjekter Forskningsavdelingen er drivkraft og initiativtaker ovenfor fagmiljøer Forskningsavdelingen 3 nye kandidater innen 2013 I forkant av og ved utlysninger ( ) 8
Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap
1302 1901 FON-SAK NR: 59/2010 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 59/2010 Kommersialisering, næringslivssamarbeid
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid
Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling
DetaljerForskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet
Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring
Høgskolen i Sørøst-Norge Samfunnsforankring 2017-2021 A Ringerike Rauland Notodden Kongsberg Drammen Bø Vestfold Porsgrunn B HSN strategi for regional forankring Den norske regjeringens ambisjon om at
DetaljerUTKAST STRATEGI NMBU
UTKAST 14.08.2012 STRATEGI NMBU 2014 2020 1 Kunnskap for livet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen speiler universitetets overordnede
DetaljerStrategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.
Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,
DetaljerFøringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerUtkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll
Utkast til programplan RENERGI.X Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Programplanutvalget Kunnskapsgrunnlaget Samling av energiforskningen CLIMIT 2010- RENERGI 2004-2013 FME 2009- RENERGI.X bygger på en lang
DetaljerNTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet
NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,
DetaljerIMKS STRATEGISKE TILTAK
Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet IMKS STRATEGISKE TILTAK 2013-2015 VEDTATT AV INSTITUTTSTYRET 12.3.2013 ET GRENSESPRENGENDE UNIVERSITET UiO2020: Universitetet i Oslo skal
DetaljerNorsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger
Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering
DetaljerInnovasjonsplattform for UiO
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 71/19 29.08.2019 Dato: 23.08.2019 Arkivsaksnr: 2019/4945 Innspill til høringsuttalelse - stortingsmelding om arbeidsrelevans Henvisning
DetaljerKunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning
Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler
DetaljerPolitisk samarbeid i Innlandet
Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder
DetaljerFoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning
FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon
DetaljerKommunikasjonsplattform
Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no
DetaljerStrategi NMBU
Utkast 21.09.2012 Sluttversjon fra arbeidsgruppen nedsatt av fellestyret 31.1.2012. Strategi 2014 2020 NMBU Visjon: Kunnskap for livet NMBU har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen speiler universitetets
DetaljerFoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg
FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål
DetaljerTrøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen
Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Møte med Trondheimsregionen 15.12. 2017 Direktør for Plan og næring Trude Marian Nøst Samfunnsutviklerrollen Tre dimensjoner ved samfunnsutvikling
DetaljerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående
DetaljerSide 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik
Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-
DetaljerM U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap
Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,
DetaljerStrategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fastsatt av fellestyret 5.3.2013 i sak FS-19/2013. Et nytt universitet med lang historie Regjeringen fremmet 11. januar 2008
DetaljerINNOVASJON OG NYSKAPING
INNOVASJON OG NYSKAPING HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON OG NYSKAPING 2018 2022 // DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE
DetaljerStrategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014
Strategi SAMVIT Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 US møte 25. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 SAMVITs faglige profil utvikling forvaltning mennesker organis
DetaljerCenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,
CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:
DetaljerFoto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU
Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs
DetaljerFakultet for kunstfag
Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk
DetaljerFoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd
FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd Disposisjon Vårt utgangspunkt Prosess for arbeidet Visjon og satsingsområder
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 115/15 26.11.2015 Dato: 13.11.2015 Arkivsaksnr: 2014/1649 Strategi 2016-2022, arbeid med oppfølging Henvisning til bakgrunnsdokumenter
DetaljerENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp
ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene
DetaljerStrategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Strategi 2019 2023 Foto: Tove Rømo Grande, Håkon Sparre, Gisle Bjørneby og Lillian Andersen Strategi 2019 2023 Fakultet for
DetaljerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerS A M A R B E I D S P L A T T F O R M
S A M A R B E I D S P L A T T F O R M mellom Akershus fylkeskommune, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Ås kommune og Follorådet som skal etablere et forpliktende samarbeid om næringsutvikling
DetaljerSamskaping for innovasjon i offentlig sektor
1 Samskaping for innovasjon i offentlig sektor Forskningens rolle for utvikling av offentlige tjenester og forvaltning Ane Marte Rasmussen, avdelingsdirektør Et møte mellom utfordringer og muligheter Økende
DetaljerKunnskapsbasert reiselivsutvikling- Hva er det?
Kunnskapsbasert reiselivsutvikling- Hva er det? Einar Lier Madsen Reiselivskonferansen 2017 Stormen kulturhus, Bodø 19. sept. 2017 Innhold 1. Hvorfor er det viktig? 2. Erfaringer fra forskningsprogrammet
DetaljerREGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING
REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING MØTE MED REFERANSEGRUPPA 03. mai 2013 Formål Fremtidsrettet og bærekraftig næringsutvikling i Buskerud Hva betyr det? Regional plan for verdiskaping og
DetaljerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Visjon for Institutt for eiendom og juss 2018-2023 Forord Institutt for eiendom og juss er et unikt nasjonalt miljø som arbeider
DetaljerStatus energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør
Status energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen Fridtjof Unander Divisjonsdirektør Landskapet har endret seg For ti år siden: små fremskritt til
DetaljerVerdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?
Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,
DetaljerKommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret
Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet 2010-2012 Vedtatt av fondsstyret 10.08.10 1. Sentrale føringer Kommunikasjonsplanen bygger på sentrale føringer og Oslofjordfondets handlingsplan. Oslofjordfondet
DetaljerVelkommen til bords kompetanse og rådgivning
Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Frøydis Vold Ekspedisjonssjef Norsk landbruksrådgivning 27.3.2012 2 Behov for å videreutvikle sektorens kunnskapssystem Produsenter av kunnskap Formidlere av
DetaljerSentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)
Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå
DetaljerFOU, innovasjon og trebruk et utviklingsprosjekt i Kystskogbruket
Oppfølging av Melding om Kystskogbruket FOU, innovasjon og trebruk et utviklingsprosjekt i Kystskogbruket Det grønne skiftet - muligheter for vekst i skog og trenæringa av Kirsti Haagensli En verdiskapende
DetaljerInnspill til Maritim21.
Innspill til Maritim21 1 Maritim21 Nasjonal Strategi Sekretariat Tildelingsbrev Arbeidsgrupper Strategigruppe Havromsoperasjoner Transport og logistikk Muliggjørende teknologier i maritim virksomhet Klima
DetaljerU N I V E R S I T E T E T I B E R G E N
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter
DetaljerGlobale trender og regionale kompetansebehov i næringslivet
FORANKRET I REGIONAL INDUSTRI OG KOMPETANSE Globale trender og regionale kompetansebehov i næringslivet Regional Planstrategi 14.3.2019. Agnes C. Gundersen, Direktør Møreforsking AS Ledende kunnskapsmiljø
DetaljerTILTAK FOR FAGLIG STYRKING
Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Vedtatt av IMKs styre 10. september 2013 TILTAK FOR FAGLIG STYRKING IMKS MÅL OG UTFORDRINGER Utgangspunktet for prosess faglig styrking er
DetaljerForskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum
Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid
DetaljerForskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen
Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena
DetaljerOppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021
Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT
DetaljerRegionplan Agder 2030
Regionplan Agder 2030 Sørlandsrådet Songdalen, 26. september 2018 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Sørlandsrådet som politisk referansegruppe for Regionplan Agder 2030 Regional planmyndighet
DetaljerStrategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU
Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved
DetaljerKommu nikasjo nsplan
Kommu nikasjo nsplan 2013-2015 Innhold 1. Sentrale føringer... 3 2. Kommunikasjonsmål... 3 3. Målgrupper... 3 Søkere til fondet... 3 Virkemiddelaktører... 4 Myndigheter... 4 Presse og offentlighet... 4
DetaljerAvdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan
Avdeling for helse- og sosialfag Strategisk plan 2013-2016 Vedtatt i avdelingsstyret 16.01.2013 INNHOLD Innledning... 3 Høgskolen i Østfolds verdigrunnlag... 3 Studiested Fredrikstads visjon... 3 1 Utdanning...
DetaljerNY MÅLSTRUKTUR FOR UMB
NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål
DetaljerVurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv
Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering
DetaljerHandlingsplan for Fondsregion Nord-Norge
Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene
DetaljerBioøkonomi for Innlandet. Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet.
Bioøkonomi for Innlandet Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet. Vedtak i felles fylkesting (mars -15) Fylkeskommunene i Hedmark og
DetaljerÅrsplan for UHRs forskningsutvalg 2013
Årsplan for UHRs forskningsutvalg 2013 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av UHRs styre 2. februar 2011 Mandat og reglement for UHRs
DetaljerNy organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen
Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for
DetaljerBioøkonomi i Innlandet det grønne skiftet
Bioøkonomi i Innlandet det grønne skiftet Erik Lagethon, Oppland fylkeskommune Nasjonalt og internasjonalt fokus Hva er bioøkonomi for oss? «Bioøkonomi - bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse
Detaljer1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller
DetaljerNærings-ph.d. mars, 2011
Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD
DetaljerForskningsrådet og Forskningsløft. Elise Husum, avd. dir. Regional avdeling Tromsø,
Forskningsrådet og Forskningsløft Elise Husum, avd. dir. Regional avdeling Tromsø, 06.10.15 Forskningsløft - prosjektene i siste periode 2014-17 Utfordret prosjektene på: Virkninger etter programslutt
DetaljerFakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) - Strategisk plan
Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) - Strategisk plan 2018-2022 Visjon MINA skal være en nøkkelaktør i kunnskapsproduksjon og formidling innenfor miljøvitenskap, naturforvaltning og
DetaljerFORSKNINGS INFRASTRUKTUR
FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens
DetaljerStrategi for Puls-programmet Kortversjon
Strategi for Puls-programmet 2003-2005 Kortversjon Sist oppdatert 3. juli 2003 Se også egen lysark-presentasjon Innhold 1. Bakgrunn 2 2. Visjon 3 3. Mål 3 4. Målgrupper 3 5. Relasjoner til andre programmer
DetaljerRegionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013
Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning
DetaljerLange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april
Lange linjer kunnskap gir muligheter Bente Lie NRHS 24. april 2 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å
DetaljerUniversitetskommunen Trondheim 3.0
Universitetskommunen Trondheim 3.0 Avtale mellom Trondheim kommune og NTNU Kunnskap for en bedre verden - innovasjon, omstilling og digitalisering i offentlig sektor Med denne avtalen skal Trondheim kommune
DetaljerHandlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.
Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling
DetaljerP R O T O K O L L fra. møte i Forskningsstyrene. Onsdag 9. mars 2016 kl. 09:00. hos. Norges forskningsråd. Møte nr. 2/2016
P R O T O K O L L fra møte i Forskningsstyrene Onsdag 9. mars 2016 kl. 09:00 hos Norges forskningsråd Møte nr. 2/2016 Møtet ble hevet kl 16:00 Til stede: Lars Iver Wiig, Gaute Lenvik, Kristin Taraldsrud
DetaljerNy melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.
Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23. April 2010 Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009-2013 Regjeringen
DetaljerHøgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no
Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak
DetaljerSøkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena
Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)
Detaljer94/2011 Implementering av TVERRforsk-ordningen ved UMB
US-SAK NR: 94/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER(E): ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: 2011/913 94/2011 Implementering av TVERRforsk-ordningen
DetaljerREGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING
REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING REGIONALT INNSPILLSMØTE - GOL 26. april 2013 Regional planstrategi Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer,
DetaljerInnspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning
Saksnr.: 2017/8169 Løpenr.: 147854/2017 Klassering: A60 Saksbehandler: Therese Kastet Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 14.09.2017 Innspill til revisjon av Langtidsplan
DetaljerHandlingsplan FoUi-strategi
Handlingsplan FoUi-strategi Under er handlingsplan for FoUi-strategien. Den inneholder delmål, hovedaktiviteter og delaktiviteter som skal være med på å bygge opp under hovedmålet: «Innlandet har virksomheter
DetaljerLangtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013
Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken
DetaljerBehov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker
Behov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker Kollegaforum, Lampeland 21.11.18 Harriet Slaaen og Steinar Aasnæss 29.11.2018 1 Status for vekst i Ringeriksregionen*
DetaljerRegjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ
DetaljerBetydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping
1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge
DetaljerFondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA)
Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Strategi for forskningsstyrenes arbeid 2018 2022 Innhold Innledning... 3 Mål og delmål... 5 Delmål: Brukernytte...
DetaljerStrategi 2024 Høringsutkast
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig
DetaljerVerdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)
Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.
DetaljerInnovasjonsstrategi Gjennomføring av morgendagens løsninger
Innovasjonsstrategi 2018-2020 Gjennomføring av morgendagens løsninger Innovasjon i Bærum kommune Innovasjonsstrategien «På vei mot morgendagens løsninger» ble vedtatt i 2014. Systematisk arbeid har så
DetaljerFornying av universitetets strategi Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009
Fornying av universitetets strategi 2011-15 Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009 Universitetet i Bergens egenart og verdier Faglig virksomhet fornyes i takt med samfunnsendringer Fornyelsen
DetaljerFra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle
Omstilling, innovasjon og nyskaping Hvordan kan Høyskolene styrke sitt samspill med næringslivet og off. sektor? Og hvordan kan Forskningsrådet bidra? Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler
DetaljerRektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing
Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for
DetaljerStrategi og eksempler ved UiO
Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende
DetaljerForskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik
Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til
DetaljerUNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN
UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig
DetaljerUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP. www.umb.no 1
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP www.umb.no 1 Mat for ei bærekraftig framtid 17.12.2013 Hans Fredrik Hoen Rektor DET LEVENDE UNIVERSITET UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Vegviser Matsatsinga
DetaljerListerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge
Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner
DetaljerMuligheter i Horisont 2020
Muligheter i Horisont 2020 Inger Nordgard Internasjonal stab, Forskningsrådet Horisont 2020 Samfunnsutfordringene Helse, demografi og velvære Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk
DetaljerDAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR
DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING
Detaljer