Strategisk handlingsplan for næringslivs- og forvaltningssamarbeid ved UMB

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategisk handlingsplan for næringslivs- og forvaltningssamarbeid ved UMB"

Transkript

1 Strategisk handlingsplan for næringslivs- og forvaltningssamarbeid ved UMB Hensikt og bakgrunn Det er i UMBs strategiske plan for uttalt at UMB skal være en attraktiv partner for næringsliv, forvaltning og samfunnet. Overordnede mål for området er å: (1) styrke rollen som kunnskaps- og kompetanseleverandør, (2) bidra aktivt til innovasjon og kommersialisering og (3) å øke profesjonaliteten i samarbeid med næringsliv og forvaltning. Gjennom UMBs strategiske handlingsplan for området forskning, Ph.D-utdanning og samarbeid med næringsliv og forvaltning , er det videre definert resultatmål og tiltak som tar utgangspunkt i de tre overordnede målene. De to sentrale overordnede målene for arbeidet knyttet til samarbeid med næringsliv og forvaltning med tilhørende resultatmål er listet i tabell 1. Tabell 1 Utdrag av Strategisk handlingsplan for området forskning, Ph.D-utdanning, samarbeid med næringslivs og forvaltning OVERORDNEDE MÅL 1. Styrke rollen som kunnskapsog kompetanseleverandør til nærings- og samfunnsliv regionalt, nasjonalt og internasjonalt 3. Øke profesjonaliteten i samarbeid med næringsliv og forvaltning RESULTATMÅL Flere prosjekter med og økt finansiering fra næringsliv og forvaltning Utvikle møteplasser mellom UMB og næringsliv og samfunnsliv for kunnskaps- og kompetanseoverføring Prosjekter med finansiering fra regionale forskningsfond og andre regionale virkemidler Økt næringslivssamarbeid Økt bevissthet om og involvering i entreprenørskap hos studenter og ansatte Næringslivssamarbeid ble behandlet i UMBs Forskningsnemd i 2011 (sak 38/2011). En konkretisering av dette møtet var gjennomføring av Fagdag i fornybar energi som ble avholdt 20.okt 2011, en faglig møteplass med bidrag fra IMT, INA, IØR, IKBM, næringslivspartnere og Campus-Ås institutter. Samtidig med Fagdagen gikk Klimacamp av stabelen med Follo Ren som oppdragsgiver, og med 150 deltakere totalt sett ble disse arrangementene en vellykket møteplass for næringsliv, forvaltning, forskere og studenter. Som en ytterligere konkretisering av arbeidet innen næringslivs- og forvaltningssamarbeid ønsker UMB å operasjonalisere resultatmålene for å få bedre uttelling på området næringslivs- og forvaltningssamarbeid. 1

2 2. Overordnede rammebetingelser 2.1 Innovasjon Universitetene er gjennom Universitetsloven gitt i oppgave å bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid ( 1-3). Forskning er et viktig virkemiddel i samfunnsutviklingen, og universitetene blir sett på som en av de viktigste bidragsyterne til innovasjon i samfunnet. Forskningsrådet (2011) legger følgende definisjon til grunn for sitt arbeid med og for innovasjon: Innovasjoner er nye eller vesentlig forbedrede varer, tjenester, prosesser, organisasjonsformer eller markedsføringsmodeller som tas i bruk for å oppnå verdiskaping og/eller samfunnsnytte. UMB legger den samme definisjonen til grunn for sitt arbeid med og for innovasjon. Universitetenes bidrag til innovasjon kan i stor grad sies å være indirekte, - gjennom utdanning av kandidater som bidrar til innovasjon når de kommer ut i arbeidslivet, gjennom bidrag til en kunnskapsallmenning som danner grunnlag for senere innovasjon utenfor universitetet, formidling og selvforståelse i samfunnet, og universiteter som en nøytral møteplass for refleksjon og nyskaping 1. I Forskningsrådets innspill til Forskningsmeldingen 2, er de globale og nasjonale samfunnsog næringslivsutfordringene spesielt adressert ved at de må møtes med mer forskning. Forskningspolitikken har valgt ut tematiske satsingsområder, og det sies videre at de tematiske satsingsområdene i dagens forskningsmelding bedre bør adressere særlig sentrale samfunnsutfordringer og næringsrettet innovasjon. Samspillet mellom næringsliv og universitet og regional utvikling blir sterkt vektlagt i innovasjonsbegrepet i norsk forskningspolitikk. UMB har tradisjonelt vært både nasjonalt og internasjonalt innrettet, men i liten grad hatt et regionalt fokus. Dette er i ferd med å endre seg, gjennom flere år med et strategisk arbeid for i bedre grad å nå ut til regionale innovasjonsaktører og partnere. 2.2 Utfordringer knyttet til miljø Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi, bærekraftig utvikling og bruk og vern av naturressurser. Dette adresses tematisk gjennom tre av fem områder som Forskningsrådet spiller inn til Forskningsmeldingen, hhv; klimaendringer og klimaomstilling, ressursforvaltning og næringsutvikling og fornybar energi, petroleum og miljøteknologi. Et klart råd som gis norske myndigheter er videre å satse offensivt på utvikling av ny energi- og miljøteknologi. Energiutvalget 3, som la frem sin rapport i begynnelsen av mars 2012, understreker behovet for ytterligere styrking av FoU-innsatsen for å møte framtidige energibehov og å få ned klimagassutslippene. Det ligger også føringer for videre satsing på forskning og utvikling innen miljøteknologi (gjennom f. eks miljøteknologiordningen), og her ligger store muligheter i de globale markedene for teknologi og nye energiløsninger. Næringslivet i denne bransjen er til en viss grad innovasjonsdrevet og har sterke ytre påvirkningsfaktorer som bidrar til videre utvikling som utvilsomt bare kan fortsette; økt globalisering, klima- og demografiske endringer. 1 Samspill for innovasjon mellom akademia og industri, Magnus Gulbrandsen, TIK-senteret UIO, presentasjon OFA-konferansen Utnytt forskningens muligheter, Forskningsrådets innspill til Forskningsmeldingen NOU 2012:9. Energiutredningen verdiskapning, forsyningssikkerhet og miljø. 2

3 2.3 Ny satsing på offentlig tjenesteyting Videre er det gjennom Utnytt forskningens muligheter poengtert at det er nødvendig å stimulere til mer forskning og forskningsbasert innovasjon i norsk næringsliv, samt å sørge for at forskningsmiljøene har gode koblinger til resten av innovasjonssystemet. Offentlig tjenesteyting og forvaltning blir sett på som et større satsingsområde som trenger tydeliggjøring også forskningspolitisk. Det er ikke innovasjon i offentlig sektor i seg selv som er målet, men å få til innovative grep slik at de offentlige tjenestene fungerer enda bedre enn det de gjør i dag. Tjenestebasert innovasjon som et litt mer overordnet tema men spesielt tilknyttet offentlig innovasjon, er en av de største trendene innen innovasjon fremover. Satsing på innovasjon i offentlig sektor er videre det nyeste i Forskningsrådets innspill. Innovasjon defineres ofte som enten produktbasert eller tjenestebasert innovasjon. Trender viser oss at tjenestebasert innovasjon er en sektor som kommer til å vokse. Et av seks områder Forskningsrådet mener må gis særlig oppmerksomhet i den nye forskningsmeldingen, er at innsatsen for forskningsbasert innovasjon i offentlig sektor må forsterkes 4. Forskningsrådets melding til departementet på den nye Forskningsmeldingen, illustrerer innovasjon i offentlig sektor som et område i vekst. Innovasjon i offentlig sektor vil i stor grad være tjenestebasert. Ser man innovasjon i offentlig sektor under en bred definisjon, vil tjenestebasert innovasjon være et begrep hvor både privat og offentlig sektor opererer. 2.4 Norsk matproduksjon Landbruks og matsektoren omfatter viktige og store næringer som bidrar til samfunnet gjennom å skape verdier og sysselsetting i hele landet. Norsk jordbruk og matindustri utgjør til sammen den største vareproduserende verdikjeden i fastlands-norge 5. Betydningen av at verdikjedene i landbruks- og matsektoren skaper verdier sammen og er konkurransedyktige er et svært viktig poeng. Det å øke kvinneandelen blant nye entreprenører i landbruket er et definert mål i landbruks og matpolitikken. Et av de viktigste virkemidlene for å øke konkurransekraften og verdiskapningen i verdikjedene er forskning og forskningsbasert innovasjon. Dette gir sterke insentiver for økt kontaktflate og samarbeid mellom næringslivet og kunnskapsinstitusjoner. Gjennom å koble bransjene innen de overordnede trendene som viser et stadig behov for kompetanse og innovasjon med UMBs kompetansesterke fagområder, mener vi å kunne ha potensial for forsterking av vårt samarbeid med næringsliv og forvaltning. 3. UMBs potensial som kompetanseleverandør og muligheter for vekst Med bruk av de metoder og verktøy som allerede eksisterer innenfor samarbeid med næringsliv og forvaltning, har UMB store muligheter for å øke porteføljen innen utvalgte tematiske områder. Gitt de overordnede, eksterne rammebetingelser nevnt i pkt 2, sammenkoblet med UMBs kompetansestyrker, utpeker det seg noen tematiske områder hvor man ved å konsentrere innsatsen kan oppnå bedre uttelling. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet er et viktig resultatmål innen næringslivs og forvaltningsarbeid, og et område hvor UMB både har behov og potensiale for å øke sin 4 ref 5 Stortingsmelding nr. 9 ( ), Landbruks og matpolitikken. 3

4 aktivitet. Størrelsen på bidrags- og oppdragsfinansiert varierer stort mellom instituttene, og for flere institutter er den svært lav. Interne faktorer som er avgjørende for suksess i en slik strategi i tillegg til at fagområdet er kompetansesterkt, er at det er interesse og motivasjon for økt innsats rettet mot samarbeid med næringsliv og forvaltning. Det har gjennom arbeid i UMBs forskningsnemd (FON sak 38/2011) fremkommet fagmiljøer hvor det er slik interesse. At fagområdet har potensial for å hente ut resultater spesielt på kort sikt, men også på lengre sikt er en viktig suksessfaktor. 3.1 UMBs posisjon innen miljø De globale miljøutfordringene er helt sentrale for forskning og utdanning ved UMB. UMBs posisjon som miljøuniversitet gjenspeiles i hele virksomheten, og det er satt som mål at UMB ønsker å være et sentrum for miljørettet innovasjon 6. Det er i miljøhandlingsplanen videre definert som et tiltak å øke omfanget av ekstern finansiering av forskning innen miljøområdet. Konkurransedyktige fagmiljøer med bærekraftig utvikling som kjerne og som kjennetegnes av å samarbeide på tvers av fag, gir UMB en unikhet og et konkurransefortrinn. Samtidig er dette et område med ressurser og potensial for vekst rettet mot næringslivssamarbeid. I tillegg er det signaler om interesse i fagmiljøene for å løfte dette området ytterligere. Å være bransjenær nok er en kritisk suksessfaktor i forhold til f. eks å utvikle miljøteknologi som raskt kan tas i bruk av næring eller samfunn. Større betydning av den biobaserte økonomien - med overordnet målsetting om at velfungerende verdikjeder skal bli komplette kretsløp er et stort satsingsområde, og her har UMB utvilsomt noe å bidra med gjennom innovasjon. 3.2 UMBs posisjon innen mat Sammenlignet med andre universiteter i Norge har UMB sitt tyngdepunkt og forskningsprofil innenfor Mat og matprogrammet med rundt 50 % av den totale satsningen i NFR innenfor temaområdet MAT (kilde NFR). For UMB er mat i bred forstand det desidert største tematiske området finansiert av NFR og SLF (inkl FFL midler som kanaliseres gjennom NFR) per i dag. Den vitenskapelige produksjonen fra matområdet for 2010 utgjør videre ca. 28 % av UMBs totale vitenskapelige produksjon og er et sentralt område for UMBs kunnskapsproduksjon. Matområdeutvalget ved UMB har vurdert status og foreslått tiltak på utdanning, forskning og formidling gjennom strategien Mat for fremtiden. Universitetsstyret (sak 178/2011) mener at UMB bør ha en tydelig og ambisiøs strategi på matområdet innen både utdanning, forskning og formidling (herunder innovasjon). Universitetsstyret sier videre at UMB skal være den sentrale nasjonale aktøren innen matområdet, og bidra til å styrke dette feltet i samarbeid med øvrige forskningsaktører på Campus Ås. SWOT analysen i strategien peker på at UMB ikke er gode nok på å synliggjøre og strategisk markedsføre seg mot bla industri og at det er mangel på internship-ordninger for studenter i næringslivet. Videre ble en strategisk synliggjøring mot næringen ansett som en viktig ekstern mulighet hvor UMB har mer å hente. Å sikre UMBs posisjon som attraktiv samarbeidspartner for næringen innenfor matområdet blir dermed viktig for å oppnå målene i matstrategien. Strategien peker også på viktigheten av behovet for forskningsfinansiering i fremtidens nye matprogram, BIONÆR, hvor næringsutvikling og innovasjon vil være mer sentralt enn noen gang. Innspill og dialogmøter for forskningsprioriteringer nasjonalt har i den senere tid hatt stor fokus på næringens interesser og behov, og det blir derfor viktig for UMBs forskningsmiljøer å ha gode næringsrelasjoner 6 UMBs miljøhandlingsplan for perioden

5 som kan pleies systematisk over tid, selv når finansieringssituasjonen svinger. Matområdet representerer et naturlig valg og bør prioriteres i UMBs næringslivssamarbeid regionalt og nasjonalt. 3.3 UMBs posisjon i forhold til offentlig tjenesteyting tjenestebasert innovasjon UMB har lang tradisjon for å levere kandidater til offentlig sektor. I UMBs kandidatundersøkelse for viser det seg at halvparten av UMBs kandidater er sysselsatt i statlig, fylkeskommunal, kommunal eller offentlig eide foretak. Mer enn halvparten av kandidatene i miljø- og utviklingsstudier, landskapsplanlegging, naturforvaltning og plante- og miljøvitenskap jobber i offentlig sektor. Uansett hvilket institutt en kandidat har studert ved, jobber minst 1 av 3 i offentlig sektor. Innen noen spesifikke områder, f. eks relativt nyetablerte studier innen helse, vil en stor andel av kandidatene gå til offentlig sektor. Folkehelse og samhandlingsreformen vil også bety behov for flere arbeidsplasser og forskning fremover. UMB har innen dette området, men også innen andre tjenestebaserte fagområder helt klart fortrinn i forhold til både utvikling av kandidater som forvaltning (og næringsliv) ønsker og trenger, og utvikling av næringsrelevant forskning og innovasjon. Veterinærtjenester vil også gi et økt fokus på tjenestebasert innovasjon når NVH og VI flyttes til Ås. I en bred definisjon berører tjenestebasert innovasjon mange av våre institutter INA, ILP, IØR, ikke minst NVH og deler av IHA. Å etablere en samlet forståelse om hva som oppfattes innen dette tema kan være første steg på prosessen med å implementere tiltak innen dette området. 4. Verktøyene UMBs arbeid med innovasjon operasjonaliseres i dag med tre hovedpilarer; entreprenørskap, kommersialisering og næringslivs- og forvaltningssamarbeid. Gjennom å se på disse tre områdene som deler av en verdikjede innen innovasjon, og med å samle disse om overordnede tematiske satsinger, mener vi å kunne bidra til at UMB fortsetter å være og å utvikle seg ytterligere som en attraktiv partner for næringsliv, forvaltning og samfunnet ellers. Universitetets innovasjonsbidrag vil med dette tydeliggjøres, forsterkes og få en bedre gjennomslagskraft, ikke minst eksternt. Dette mener vi kan gjennomføres med bruk av allerede eksisterende verktøy og metoder, sammen med fagmiljøene. Ved å få til en kobling med øvrig aktivitet innen de tematiske områdene vil fagområdet kunne forsterkes et fokus på økt finansiering av forskning fra næringslivet kan for eksempel gi bedre uttelling innen publisering. En tematisering vil videre kunne gi større gjennomslagskraft for de initiativ som implementeres, og en økt synlighet også innad på UMB. De virkemidler og verktøy som allerede er tatt i bruk har også gitt resultater: Merkevarebygging i næringslivet gjennom f. eks Gründercamper. Studentene og fagmiljøene får verdifull kontakt med arbeidsliv og erfaring med reelle næringslivsrelaterte problemstillinger. Møteplasser som bidrar til å bygge opp (langsiktige) relasjoner mellom næringsliv og forskere er et annet, for eksempel Fagdag i fornybar energi som ble avholdt i oktober Andre møteplasser og oppsøkende aktivitet mot bedrifter har også ledet til forsknings- og utviklingssamarbeid, f. eks større prosjekter med finansiering gjennom regionale 7 UMBs kandidatundersøkelse Kandidater uteksaminert i perioden

6 forskningsfond innen helse, hvor næringsliv, offentlig sektor og UMB er partnere (prosjektfinansiering gjennom Regionale forskningsfond). Samarbeid med næringslivsaktører innen fornybar energi er under etablering. 5. Arbeidsform og tiltaksplan Næringslivskontoret ønsker å finne noen piloter for å teste ut modellen med tematisk fokus. Instituttene velger i samråd med Forskningsavdelingen ut fagmiljøer (piloter), som de mener har potensial for resultater innen området på kort og lengre sikt. Det er en forutsetning at pilotene består av fagmiljøer med en viss størrelse, og ikke kun enkeltforskere. Sammen med pilotene defineres så områder for tiltak for arbeid med næringsliv og forvaltning. Etter å ha etablert modeller som fungerer i de utvalgte fagmiljøene, er tanken videre at modellene skal kunne brukes på andre fagområder. Med utgangpunkt i UMBs posisjon innen miljø og miljøteknologi, mener vi IMT er et riktig institutt å starte arbeidet på. Her tror vi det er potensial for å oppnå resultatmålene som på overordnet nivå er definert for UMB. Med utgangspunkt i allerede implementerte verktøy for næringslivs- og forvaltningssamarbeid ved IMT (f.eks ByggCamp med Skanska og innføring av Studentbedrift som et emne), og f.eks også sett i lys av behov for flere realfagskandidater, kan ytterligere satsing på området bidra til å nå resultatmål også for andre områder enn innovasjon. For matområdet vil det være riktig å se valg av fagmiljø i lys av arbeidet med implementering av strategien Mat for fremtiden. Gjennom det pågående arbeidet kan man identifisere innen hvilke fagmiljø en satsing er formålstjenlig. Innen tjenestebasert innovasjon er det, som for de to andre områdene, mange relevante institutter. Både INA, IØR, ILP, IHA og NVH har innen noen av sine områder relevante fagmiljøer. I lys av Forskningsavdelingens aktivitet spesielt innen entreprenørskap, tror vi et første samarbeid med ILP kan bære frukter. En fruktbar start kan være å invitere relevante fagområder, også utover ILP, til et inspirasjons- og definisjonsseminar for å etablere kunnskap om hva tjenestebasert innovasjon er og hvor UMB plasserer seg i dette landskapet som er i vekst og opplever økt fokus også i Forskningsrådet. Aktiviteter og tiltak utarbeides i fellesskap med fagmiljøene, og man må se på samarbeidet som en gjensidig prosess med ansvarsfordeling, definerte roller og arbeidsoppgaver. Arbeidet ses som en stegvis prosess: 1) Definere fagmiljøer innen de tematiske områdene sammen med instituttene 2) Forskningsavdelingen etablerer sammen med piloten en aktivitetsplan med tidslinje for å operasjonalisere samarbeid med virksomheter og/eller forvaltning, med både eksisterende og nye partnere. Samtidig med implementering av tematiske områder vil UMBs næringslivs- og forvaltningssamarbeid fortsette innen pågående områder, hvor regional utvikling er en viktig hovedaktivitet. Forskningsavdelingen håper med dette strategiske, tematiske grepet enda bedre å oppfylle UMB s strategi om å være en attraktiv partner for næringsliv, forvaltning og samfunnet forøvrig. Overordnede tiltaksområder med tidsplan er skissert i tabell 2 under. 6

7 Tabell 2 TILTAKSPLAN NÆRINGSLIV- OG FORVALTNINGSSAMARBEID HVA HVORDAN TILTAKSOMRÅDE OVERORDNET (MILJØ, MAT, TJENESTEBASERT INNOVASJON) 1 Identifisere fagmiljø og etablere tiltak for pilot innen mat. 2 Identifisere muligheter og fagmiljøer innen pilot tjenestebasert innovasjon Må skje i nært samarbeid med og i lys av pågående arbeid i matområdegruppen a) Inspirasjonsseminar, behovsavklaring eller dialogmøte b) Definere og etablere pilot (fagmiljø) for etablering av tiltak og aktiviteter HVEM Forskningsavd i samarbeid med Matområdegruppen og kommunikasjonsavd. a) Forskningsavdelingen sammen med institutt (ILP?) b) Forskningsavdelingen og ILT/fagmiljø NÅR Høsten 2012 Sommer 2012 Høst vår 2013 Forslag oppstart: ILP 3 Oppstart pilot innen miljø for økt næringslivssamarbeid 4 Etablere langsiktig samarbeid med større bedrift innen miljø eller mat 5 Utvikle og gjennomføre møteplass for kunnskaps- og kompetanseoverføring (med næringsliv og forvaltning)- Videreføring av Fagdag fra 2011 TVERRGÅENDE Gjennom dialog med IMT velge ut fagmiljø for satsing. Sammen med fagmiljøet/- piloten etablere tiltak og aktiviteter Starte med å gjennomføre analyse av bidrags- og oppdragsaktivitet ved UMB for å identifisere større bedrift hvor UMB bør ha potensiale for økt aktivitet Definere ønsket målgruppe i næringsliv og forvaltning i samarbeid med fagmiljøet (forslag pilot: Miljø) Forskningsavdelingen og Miljø-pilot. Ses i sammenheng med entreprenørskapssatsing (studentbedrift og relasjonsbygging næringsliv) Analyse gjøres av Forskningsavdelingen. Samarbeidsavtale etableres av fagmiljø med støtte fra FA (miljø el mat). Forskningsavdelingen er drivkraft i samarbeid med utvalgt fagmiljø Start vår 2012, i løpet høst 2012 etablere plan for 2013 Høst vår 2013 Oppstart sommer 2012, avholdes okt Etablere et bedre system for håndtering av henvendelser fra næringsliv og forvaltning 7 Proaktivitet og bidrag til å sette føringer for regional utvikling Identifisere fallgruver i hvordan henvendelser håndteres i dag, hvordan dette arbeidet kan forbedres a) Involvering fra fagmiljøer i Follorådet s møter b) Dialog med fylkesregionale etater c) Deltakelse i Næringskonferansen i Follo Forskningsavdelingen i samarbeid med instituttene. Forskningsavdelingen er initiativtaker ovenfor og trekker på relevante fagmiljøer avhengig av fora. Oppstart høst 2012 Kontinuerlig, og på etterspørsel, men også proaktivt. ( ) 7

8 8 Bidra til økning i antall nærings-ph.d-kandidater tilknyttet UMB 9 Proaktivitet Regionale forskningsfond Gjennom informasjon og strategiske valg. Kan ses i sammenheng med tiltak 4. Iverksette tiltak for stimulering til økning i antall og størrelse på prosjekter Forskningsavdelingen er drivkraft og initiativtaker ovenfor fagmiljøer Forskningsavdelingen 3 nye kandidater innen 2013 I forkant av og ved utlysninger ( ) 8

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap 1302 1901 FON-SAK NR: 59/2010 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 59/2010 Kommersialisering, næringslivssamarbeid

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring Høgskolen i Sørøst-Norge Samfunnsforankring 2017-2021 A Ringerike Rauland Notodden Kongsberg Drammen Bø Vestfold Porsgrunn B HSN strategi for regional forankring Den norske regjeringens ambisjon om at

Detaljer

UTKAST STRATEGI NMBU

UTKAST STRATEGI NMBU UTKAST 14.08.2012 STRATEGI NMBU 2014 2020 1 Kunnskap for livet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen speiler universitetets overordnede

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Utkast til programplan RENERGI.X Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Programplanutvalget Kunnskapsgrunnlaget Samling av energiforskningen CLIMIT 2010- RENERGI 2004-2013 FME 2009- RENERGI.X bygger på en lang

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

IMKS STRATEGISKE TILTAK

IMKS STRATEGISKE TILTAK Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet IMKS STRATEGISKE TILTAK 2013-2015 VEDTATT AV INSTITUTTSTYRET 12.3.2013 ET GRENSESPRENGENDE UNIVERSITET UiO2020: Universitetet i Oslo skal

Detaljer

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 71/19 29.08.2019 Dato: 23.08.2019 Arkivsaksnr: 2019/4945 Innspill til høringsuttalelse - stortingsmelding om arbeidsrelevans Henvisning

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Kommunikasjonsplattform

Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Detaljer

Strategi NMBU

Strategi NMBU Utkast 21.09.2012 Sluttversjon fra arbeidsgruppen nedsatt av fellestyret 31.1.2012. Strategi 2014 2020 NMBU Visjon: Kunnskap for livet NMBU har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen speiler universitetets

Detaljer

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål

Detaljer

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Møte med Trondheimsregionen 15.12. 2017 Direktør for Plan og næring Trude Marian Nøst Samfunnsutviklerrollen Tre dimensjoner ved samfunnsutvikling

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,

Detaljer

Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fastsatt av fellestyret 5.3.2013 i sak FS-19/2013. Et nytt universitet med lang historie Regjeringen fremmet 11. januar 2008

Detaljer

INNOVASJON OG NYSKAPING

INNOVASJON OG NYSKAPING INNOVASJON OG NYSKAPING HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON OG NYSKAPING 2018 2022 // DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE

Detaljer

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 Strategi SAMVIT Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 US møte 25. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 SAMVITs faglige profil utvikling forvaltning mennesker organis

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd

FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd Disposisjon Vårt utgangspunkt Prosess for arbeidet Visjon og satsingsområder

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 115/15 26.11.2015 Dato: 13.11.2015 Arkivsaksnr: 2014/1649 Strategi 2016-2022, arbeid med oppfølging Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene

Detaljer

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Strategi 2019 2023 Foto: Tove Rømo Grande, Håkon Sparre, Gisle Bjørneby og Lillian Andersen Strategi 2019 2023 Fakultet for

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

S A M A R B E I D S P L A T T F O R M

S A M A R B E I D S P L A T T F O R M S A M A R B E I D S P L A T T F O R M mellom Akershus fylkeskommune, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Ås kommune og Follorådet som skal etablere et forpliktende samarbeid om næringsutvikling

Detaljer

Samskaping for innovasjon i offentlig sektor

Samskaping for innovasjon i offentlig sektor 1 Samskaping for innovasjon i offentlig sektor Forskningens rolle for utvikling av offentlige tjenester og forvaltning Ane Marte Rasmussen, avdelingsdirektør Et møte mellom utfordringer og muligheter Økende

Detaljer

Kunnskapsbasert reiselivsutvikling- Hva er det?

Kunnskapsbasert reiselivsutvikling- Hva er det? Kunnskapsbasert reiselivsutvikling- Hva er det? Einar Lier Madsen Reiselivskonferansen 2017 Stormen kulturhus, Bodø 19. sept. 2017 Innhold 1. Hvorfor er det viktig? 2. Erfaringer fra forskningsprogrammet

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING MØTE MED REFERANSEGRUPPA 03. mai 2013 Formål Fremtidsrettet og bærekraftig næringsutvikling i Buskerud Hva betyr det? Regional plan for verdiskaping og

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Visjon for Institutt for eiendom og juss 2018-2023 Forord Institutt for eiendom og juss er et unikt nasjonalt miljø som arbeider

Detaljer

Status energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør

Status energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør Status energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen Fridtjof Unander Divisjonsdirektør Landskapet har endret seg For ti år siden: små fremskritt til

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet 2010-2012 Vedtatt av fondsstyret 10.08.10 1. Sentrale føringer Kommunikasjonsplanen bygger på sentrale føringer og Oslofjordfondets handlingsplan. Oslofjordfondet

Detaljer

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Frøydis Vold Ekspedisjonssjef Norsk landbruksrådgivning 27.3.2012 2 Behov for å videreutvikle sektorens kunnskapssystem Produsenter av kunnskap Formidlere av

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

FOU, innovasjon og trebruk et utviklingsprosjekt i Kystskogbruket

FOU, innovasjon og trebruk et utviklingsprosjekt i Kystskogbruket Oppfølging av Melding om Kystskogbruket FOU, innovasjon og trebruk et utviklingsprosjekt i Kystskogbruket Det grønne skiftet - muligheter for vekst i skog og trenæringa av Kirsti Haagensli En verdiskapende

Detaljer

Innspill til Maritim21.

Innspill til Maritim21. Innspill til Maritim21 1 Maritim21 Nasjonal Strategi Sekretariat Tildelingsbrev Arbeidsgrupper Strategigruppe Havromsoperasjoner Transport og logistikk Muliggjørende teknologier i maritim virksomhet Klima

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Globale trender og regionale kompetansebehov i næringslivet

Globale trender og regionale kompetansebehov i næringslivet FORANKRET I REGIONAL INDUSTRI OG KOMPETANSE Globale trender og regionale kompetansebehov i næringslivet Regional Planstrategi 14.3.2019. Agnes C. Gundersen, Direktør Møreforsking AS Ledende kunnskapsmiljø

Detaljer

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Vedtatt av IMKs styre 10. september 2013 TILTAK FOR FAGLIG STYRKING IMKS MÅL OG UTFORDRINGER Utgangspunktet for prosess faglig styrking er

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

Regionplan Agder 2030

Regionplan Agder 2030 Regionplan Agder 2030 Sørlandsrådet Songdalen, 26. september 2018 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Sørlandsrådet som politisk referansegruppe for Regionplan Agder 2030 Regional planmyndighet

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Kommu nikasjo nsplan

Kommu nikasjo nsplan Kommu nikasjo nsplan 2013-2015 Innhold 1. Sentrale føringer... 3 2. Kommunikasjonsmål... 3 3. Målgrupper... 3 Søkere til fondet... 3 Virkemiddelaktører... 4 Myndigheter... 4 Presse og offentlighet... 4

Detaljer

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan Avdeling for helse- og sosialfag Strategisk plan 2013-2016 Vedtatt i avdelingsstyret 16.01.2013 INNHOLD Innledning... 3 Høgskolen i Østfolds verdigrunnlag... 3 Studiested Fredrikstads visjon... 3 1 Utdanning...

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene

Detaljer

Bioøkonomi for Innlandet. Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet.

Bioøkonomi for Innlandet. Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet. Bioøkonomi for Innlandet Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet. Vedtak i felles fylkesting (mars -15) Fylkeskommunene i Hedmark og

Detaljer

Årsplan for UHRs forskningsutvalg 2013

Årsplan for UHRs forskningsutvalg 2013 Årsplan for UHRs forskningsutvalg 2013 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av UHRs styre 2. februar 2011 Mandat og reglement for UHRs

Detaljer

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for

Detaljer

Bioøkonomi i Innlandet det grønne skiftet

Bioøkonomi i Innlandet det grønne skiftet Bioøkonomi i Innlandet det grønne skiftet Erik Lagethon, Oppland fylkeskommune Nasjonalt og internasjonalt fokus Hva er bioøkonomi for oss? «Bioøkonomi - bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Forskningsrådet og Forskningsløft. Elise Husum, avd. dir. Regional avdeling Tromsø,

Forskningsrådet og Forskningsløft. Elise Husum, avd. dir. Regional avdeling Tromsø, Forskningsrådet og Forskningsløft Elise Husum, avd. dir. Regional avdeling Tromsø, 06.10.15 Forskningsløft - prosjektene i siste periode 2014-17 Utfordret prosjektene på: Virkninger etter programslutt

Detaljer

Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) - Strategisk plan

Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) - Strategisk plan Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) - Strategisk plan 2018-2022 Visjon MINA skal være en nøkkelaktør i kunnskapsproduksjon og formidling innenfor miljøvitenskap, naturforvaltning og

Detaljer

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens

Detaljer

Strategi for Puls-programmet Kortversjon

Strategi for Puls-programmet Kortversjon Strategi for Puls-programmet 2003-2005 Kortversjon Sist oppdatert 3. juli 2003 Se også egen lysark-presentasjon Innhold 1. Bakgrunn 2 2. Visjon 3 3. Mål 3 4. Målgrupper 3 5. Relasjoner til andre programmer

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april Lange linjer kunnskap gir muligheter Bente Lie NRHS 24. april 2 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å

Detaljer

Universitetskommunen Trondheim 3.0

Universitetskommunen Trondheim 3.0 Universitetskommunen Trondheim 3.0 Avtale mellom Trondheim kommune og NTNU Kunnskap for en bedre verden - innovasjon, omstilling og digitalisering i offentlig sektor Med denne avtalen skal Trondheim kommune

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

P R O T O K O L L fra. møte i Forskningsstyrene. Onsdag 9. mars 2016 kl. 09:00. hos. Norges forskningsråd. Møte nr. 2/2016

P R O T O K O L L fra. møte i Forskningsstyrene. Onsdag 9. mars 2016 kl. 09:00. hos. Norges forskningsråd. Møte nr. 2/2016 P R O T O K O L L fra møte i Forskningsstyrene Onsdag 9. mars 2016 kl. 09:00 hos Norges forskningsråd Møte nr. 2/2016 Møtet ble hevet kl 16:00 Til stede: Lars Iver Wiig, Gaute Lenvik, Kristin Taraldsrud

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23. Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23. April 2010 Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009-2013 Regjeringen

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

94/2011 Implementering av TVERRforsk-ordningen ved UMB

94/2011 Implementering av TVERRforsk-ordningen ved UMB US-SAK NR: 94/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER(E): ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: 2011/913 94/2011 Implementering av TVERRforsk-ordningen

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING REGIONALT INNSPILLSMØTE - GOL 26. april 2013 Regional planstrategi Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer,

Detaljer

Innspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Innspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Saksnr.: 2017/8169 Løpenr.: 147854/2017 Klassering: A60 Saksbehandler: Therese Kastet Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 14.09.2017 Innspill til revisjon av Langtidsplan

Detaljer

Handlingsplan FoUi-strategi

Handlingsplan FoUi-strategi Handlingsplan FoUi-strategi Under er handlingsplan for FoUi-strategien. Den inneholder delmål, hovedaktiviteter og delaktiviteter som skal være med på å bygge opp under hovedmålet: «Innlandet har virksomheter

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Behov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker

Behov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker Behov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker Kollegaforum, Lampeland 21.11.18 Harriet Slaaen og Steinar Aasnæss 29.11.2018 1 Status for vekst i Ringeriksregionen*

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping 1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge

Detaljer

Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA)

Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Strategi for forskningsstyrenes arbeid 2018 2022 Innhold Innledning... 3 Mål og delmål... 5 Delmål: Brukernytte...

Detaljer

Strategi 2024 Høringsutkast

Strategi 2024 Høringsutkast Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Innovasjonsstrategi Gjennomføring av morgendagens løsninger

Innovasjonsstrategi Gjennomføring av morgendagens løsninger Innovasjonsstrategi 2018-2020 Gjennomføring av morgendagens løsninger Innovasjon i Bærum kommune Innovasjonsstrategien «På vei mot morgendagens løsninger» ble vedtatt i 2014. Systematisk arbeid har så

Detaljer

Fornying av universitetets strategi Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009

Fornying av universitetets strategi Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009 Fornying av universitetets strategi 2011-15 Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009 Universitetet i Bergens egenart og verdier Faglig virksomhet fornyes i takt med samfunnsendringer Fornyelsen

Detaljer

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle Omstilling, innovasjon og nyskaping Hvordan kan Høyskolene styrke sitt samspill med næringslivet og off. sektor? Og hvordan kan Forskningsrådet bidra? Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP. www.umb.no 1

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP. www.umb.no 1 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP www.umb.no 1 Mat for ei bærekraftig framtid 17.12.2013 Hans Fredrik Hoen Rektor DET LEVENDE UNIVERSITET UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Vegviser Matsatsinga

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Muligheter i Horisont 2020

Muligheter i Horisont 2020 Muligheter i Horisont 2020 Inger Nordgard Internasjonal stab, Forskningsrådet Horisont 2020 Samfunnsutfordringene Helse, demografi og velvære Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer